VANNKRAFT BYGGER OMDØMME INNENFRA Fra Industrieventyr Til Klimaløsning Strømbassadørene Strømmer På SIDE 3 SIDE 10

ENERGIFORUM NR. 02 - JUNI 2014 – NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE

NORSK VANNKRAFT BYGGER OMDØMME INNENFRA Fra industrieventyr til klimaløsning Strømbassadørene strømmer på SIDE 3 SIDE 10

Vannkraft - kilden til fornybarsamfunnet Foto: Dam Flævatn, Ål/Hemsedal Foto: Aerosport / E-CO Energi

Leder

Norsk vannkraft har en stolt historie og en lys fremtid – og er så mye mer enn strøm. Den regulerbare vannkraften er selve ryggraden i det norske kraftsystemet, en betydelig inntektskilde for storsamfunnet og en viktig del av klimaløsningen.

Denne rene, fornybare og fleksible energi- kilden som allerede har gjort norsk kraftproduksjon utslippsfri, utfordres nå fra flere politiske hold, blant annet gjennom revisjonsprosesser og innføringen av EUs vanndirektiv.

I kraftnæringen er vi opptatt av å sikre gode og langsiktige løsninger for natur og samfunn. Forvaltningen av våre verdifulle vannressurser må derfor balansere hensynet til både miljø, klima og økonomi slik at vannkraften får beholde sin viktige samfunnsrolle. Det vil være en forutsetning for at Norge skal nå sitt mål om 80-95 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2050.

Den samme avveiningen må gjelde for politiske prosesser der økte pålegg om produksjonsbegrensende miljøtiltak i vassdrag vurderes. Det er avgjørende at regler og rammebetingelser utformes og praktiseres slik at vårt fornybare og fleksible kraftsystem vernes, og kilden til fornybarsamfunnet består.

Oluf Ulseth Adm. direktør

2 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET

Fra industrieventyr til klimaløsning

Innføringen av EUs vanndirektiv i Norge, utfordrer den fornybare vannkraftens viktige rolle i fremtidens lavutslippssamfunn.

AV CHRISTEL NORDHAGEN

– Vannkraften er helt grunnleggende for Industripioneren Sam Eyde sikret seg hele det norske kraftforsyningssystemet. rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark Sånn har det alltid vært og sånn vil det være allerede i slutten av 1890-årene, som la i minst 100 år til. grunnlaget for etablering av selskaper som Elkem og Norsk Hydro. I 1911 ble verdens Ordene fra olje- og energiminister Tord Lien største daværende vannkraftverk satt i drift understreker hvor viktig vannkraften har på Vemork for å gi strøm til kunstgjød- vært for oppbyggingen av landet vårt. Selv selproduksjon på Rjukan. om olje og gass gjorde Norge til et rikt land, var det vannkraften som la grunnlaget for – Historien om Norges industrielle eventyr norsk industri og velferdsutvikling allerede startet for fullt da vi satte vannkraften i på slutten av 1800-tallet. Edison hadde ikke arbeid for litt over 100 år siden. Siden den mer enn funnet opp glødelampen, før lyse gang har denne fornybare ressursen utgjort hoder ved treforedlingsbedriften Laugstol mye av grunnlaget for vår fantastiske reise Bruk i Skien i 1885 fant ut at de kunne selge fra Europas fattigste utkant til et av verdens overskuddskraften sin til vanlige husholdninger. beste land å bo i, og gitt livskraftige samfunn langs hele vår lange kyst, sier konsern- sjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro.

EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 3 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET

«Vannkraft vil spille en viktig rolle fremover, fordi den gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder som vind og sol, både hjemme og i nabolandene våre. Vannkraften er en viktig brikke i det grønne skiftet.» Marius Holm, leder, Zero

Utslippsfri kraftproduksjon Vannet er en ren, fornybar energikilde som aldri vil ta slutt. I år med normal nedbør, produseres det like mye kraft fra vannet som vi forbruker i Norge. Norsk kraftproduksjon er altså utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen.

Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i V tråd med EUs 2020-mål, dekker vannkraften a n m alene allerede om lag 60 prosent av Norges n trø kr s totale energibruk. For å oppnå en tilnærmet aft nn – så e mer e karbonnøytral verden slik FNs klimapanel sier my er avgjørende for å begrense global oppvarming Norsk vannkraft har altså en stolt historie, og vannkraftproduksjonen blir tilbakeført til til to grader, må vi ta vare på eksisterende utsikter for en lys fremtid. Men vannkraftens storsamfunnet, og i dag bidrar kraftselskapene fornybar produksjon. viktige samfunnsrolle utfordres i forbindelse årlig med rundt 50 milliarder kroner til felles- med at det i 2015 skal vedtas helhetlige vann- skapet, gjennom skatter, avgifter og utbytte – Den norske vannkraften har bidratt til at forvaltningsplaner for alle norske vassdrag og til offentlige eiere. Syv av ti kroner på strøm- Norge nesten bare har fornybar og utslippsfri kystsoner - i tråd med EUs vanndirektiv. regningen går tilbake til drift av offentlige strøm. Nå er det viktig at vi bruker den rett, Disse skal sikre bærekraftig bruk av vannet, velferdstjenester. for å kutte klimagassutslipp. Ved å ta i bruk og miljøtiltak skal vurderes dersom den vannkraftverkene vi har, kan vi bidra til økologiske tilstanden ikke tilfredsstiller – Det er det dette handler om. Utnyttelse av energirevolusjonen i Europa og legge til rette direktivets krav. Det er viktig at disse vektes lokale ressurser har skapt vekst og utvikling i for det fornybare samfunnet i Norge, sier mot konsekvenser for andre viktige sam- lokalsamfunn landet over, og ikke minst lagt leder for Natur og Ungdom, Arnstein Vestre funnsinteresser, som produksjonstap, grunnlaget for enorm verdiskaping i stor- redusert forsyningssikkerhet, fornybarandel samfunnet, sier ordfører Torkel Myklebust i Balansekraft til oss selv og Europa og flomdempingseffekt, samt overordnede en av Norges største kraftkommuner, Suldal Det unike med vannkraften, er fleksibiliteten. klimahensyn. Dette er bakgrunnen for at i Rogaland. Han støttes av ordfører Synnøve Norge har halvparten av Europas magasin- Energi Norge i år engasjerer seg stekt i å Solbakken i Kvinnherad i Hordaland som kapasitet, som betyr at vi kan bruke av fremheve vannkraftens mange fordeler. understreker den store betydningen vannet når vi trenger det, og spare det når vannkraftproduksjon har for vekst og etterspørselen er lav. Denne regulerbarheten Verdiskaping i distriktene sysselsetting i kommunen. skiller vannkraften fra fornybarkilder som Vannkraft en også en viktig inntektskilde. sol- og vindkraft, som det er bygget enormt Betydelige økonomiske gevinster fra mye av i Europa de senere årene. 1800 1900 1885: 1890-91: 1906: 1911: 1920-tallet: KRAFT TIL KUNDER KOMMUNAL KRAFT NASJONAL KONTROLL VERDENS STØRSTE STRØM TIL FOLKET Laugstol Bruk i Skien blir Norges Hammerfest bygger Norges Norge innfører “Panikkloven” Vemork kraftverk settes i drift De fleste norske kommuner har første vannkraftverk som første kommunale kraftverk, som sikrer norsk eierskap til på Rjukan som verdens største etablert elforsyning, to av tre leverer strøm til abonnenter slik at folk får både gatelys fallrettigheter daværende vannkraftverk nordmenn har innlagt strøm og for drift av rundt 100 lamper og innlagt strøm bruker suverent mest strøm i verden per innbygger

4 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET

– Vannkraft vil spille en viktig rolle fremover, fordi den gjør det lettere for oss å fase inn NY BOK OG BROSJYRER OM VANNKRAFT nye variable energikilder som vind og sol, både hjemme og i nabolandene våre. Vannkraften er en viktig brikke i det grønne skiftet, sier Energi Norge har med god hjelp fra medlemsbedriftene, utarbeidet brosjyrer som Marius Holm, leder i miljøorganisasjonen Zero. beskriver vannkraftens rolle i Norges 11 vannregioner. Foruten å fremheve vannkraftens mange fordeler, inneholder brosjyrene oversikt over de viktigste vannkraftverkene i de respektive regionene, og viser hvordan kraftnæringen jobber for å sikre Verden står foran store klimautfordringer gode løsninger som forener natur-, nærings- og samfunnshensyn. Innholdet i de som krever utvikling av et fornybarsamfunn, regionale brosjyrene er samlet i boken “Norsk vannkraft – kilden til fornybarsamfunnet”. understreker vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i Norges vassdrags- og Medlemmer og andre interesserte kan bestille brosjyrer og bøker i ønsket opplag energidirektorat (NVE). hos Flisa Trykkeri. Ved interesse, ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Christel Nordhagen i Energi Norge på epost [email protected]. – Produksjon av vannkraft og annen ren energi er avgjørende for å nå klimamålene. Faglige spørsmål om vannplanarbeidet kan rettes til næringspolitisk rådgiver Geir Taugbøl på epost [email protected]. Som flommyndighet ser vi også den store betydningen vannmagasinene har for å redusere ødeleggelser ved flom som vil kunne øke i takt med klimaendringene, sier han.

Bruken av fossil energi må altså erstattes av utslippsfri energi, både innen industri, transport, oppvarming og på sokkelen. Muligheten til å transportere strøm til brukere i store mengder og over store avstander, gjør denne utslippsfrie energi- bæreren spesielt godt egnet til å bidra til omstillingen.

Den norske vannkraften har gitt oss lys, varme og viktige industriarbeidsplasser i over 100 år. Dersom vi forvalter ressursen riktig, vil den fortsatt skape store verdier for det norske samfunnet i nye 100 år. Også lenge etter at oljen og gassen har tatt slutt.

2000 1970/80-tallet: 1987: 1991: 2014: 2020-2050: ØKT MILJØFOKUS STØRSTE DAM KONKURRANSE KRAFTSTORMAKT LAVUTSLIPPSSAMFUNN Kampen mot vannkraftut- Storvassdammen ved Blåsjø- Gjennom energiloven blir Norge Norge er Europas største Vannkraften er en forutsetning bygging i Mardøla og Alta magasinet i Rogaland åpnes det første landet i verden som vannkraftprodusent og på for å nå Norges forpliktelse bidrar til styrket miljøfokus med sine 9,65 millioner m3 åpner for at kunden fritt kan sjetteplass på verdensbasis om en fornybarandel på 67,5 hos utbyggerne. masse og blir verdens største velge strømleverandør, og prosent i 2020, og målet om steinfyllingsdam i 1996 åpner verdens første 80-95 prosent reduksjon i kraftbørs – norsksvenske klimagassutslipp i 2050 Nord Pool

EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 5 VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET

«Både i 2011, 2013 og i år ville Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer stått under vann om det ikke var for reguleringene lenger opp i vassdraget.» Gaute Skjelsvik, GLB

Foto: Arne T. Hamarsland, NVE

Vannkraft som flomdemper Norske vassdrag ble i utgangspunktet regulert for å sikre kraftproduksjon om vinteren. Men reguleringsevnen i de tilknyttede vannmagasinene er også helt avgjørende for å begrense vårflommer i hele landet vårt.

AV CHRISTEL NORDHAGEN

I Norge og andre land med snødekke om – Både i 2011, 2013 og i år ville Strandtorget utsatt til i forhold til flom i Mjøsa. Det vinteren, kan det oppstå flom om våren når kjøpesenter på Lillehammer stått under vann samme gjelder kjøpesentre på Gjøvik og snøen i fjellene smelter i tråd med stigende om det ikke var for reguleringene lenger opp i Hamar sentrum. Uten de mange magasinene temperaturer. Store nedbørsmengder i vassdraget. Da ville vannstanden vært cirka i Mesnavassdraget, kunne ikke utbyggingen samme periode vil øke den totale vann- en meter høyere. I hvert av årene har vann- langs elva i Lillehammer sentrum vært slik vi mengden som må ledes vekk, og standen vært så høy at den ene avkjøringen ser den i dag. Det hadde sannsynligvis ikke vannstanden i vassdragene øker. fra E6 til Lillehammer ble stengt, sier Skjelsvik. vært mulig å drive næring så tett inntil Mjøsa og Lågen, sier han. Dette var tilfellet i Gudbrandsdalslågen og Ordføreren i Lillehammer, Espen Granberg Mjøsa i vår – for tredje gang på fire år, Johnsen, er ikke i tvil om at reguleringen av Forebyggende tiltak forteller administrerende direktør Gaute magasinene langs Mesnavassdraget – et Trysilvassdraget er vernet og derfor ikke Skjelsvik i Glommens og Laagens Brukseier- sidevassdrag som har utløp i Mjøsa – er regulert. Hadde vassdraget vært regulert ville forening. GLB representerer 16 kraftselskaper avgjørende for muligheten til å bygge og bo flommen som la store deler av skibygda og e-verk med kraftproduksjon i langs elven og i Lillehammer sentrum. under vann i mai i år, blitt dempet, sier Glommavassdraget. – Det er ingen tvil om at Strandtorget ligger Skjelsvik i GLB. Ved både Mjøsa og Øyeren ble

6 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET

det tatt grep før og under flomtoppen, som Regulantene har et betydelig ansvar for å følge begrenset omfanget betydelig, påpeker han. med og forebygge flom, sier Morten Johnsrud, Det ble søkt om tillatelse fra NVE til å leder for hydrologisk avdeling hos NVE. forhåndstappe vann fra magasinene utover det som gjelder i manøvreringsreglementet, – Dette gjelder særlig om våren etter at for å gjøre plass til smeltevann og regnvann, magasinene har blitt tappet i løpet av forklarer han. vinteren for å gjøre plass til smeltevannet, forklarer han. – Ved Hunderfossen kraftverk i Gudbrands- dalslågen rant det på det meste 2.030 NVE organiserer informasjonsmøter hver vår kubikkmeter vann per sekund, som omtrent der reguleringsforeningene inviteres til å tilsvarer en 30-års flom. I dagene rundt flom- diskutere tiltak som kan forhindre skader toppen ble rundt 20 prosent av vannmengden ved den ventende flommen. holdt tilbake i reguleringsmagasinene lenger opp i Gudbrandsdalen og Ottadalen, forklarer – De har et ansvar i henhold til reglementet Skjelsvik, og legger til at flommen i Glomma om å ikke forøke naturlig vannføring i også ble dempet med omtrent 20 prosent i vassdraget, så de må sette skadereduksjon områdene fra Rena og sørover. opp i mot kraftproduksjon, avslutter Johnsrud. Gaute Skjelsvik, Glommens og Laagens Brugseierforening Foto: GLB

Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer under flommen i 1995 Foto: GLB

EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 7 ENERGIMIX

Foto: Apeland Enighet i tariffoppgjøret

For første gang på fire år ble Energi Norge og EL & IT Forbundet enige om Energi- overenskomsten for perioden 2014-2016 uten at oppgjøret gikk til mekling. Det er Energi Norge er godt fornøyd med.

Partene er enige om et generelt tillegg på kr 0,75 per time, justering av minstelønns- satsene og 10 prosent økning av øvrige satser.

– Vi er fornøyd med at partene kom til enighet uten mekling. Derimot er vi skuffet over at vi ikke fikk EL & IT Forbundet med oss på et utvalgsarbeid om endringer knyttet til hjemmevakt. Dette er en ordning som er overmoden for revisjon, og som vi kommer til å jobbe med i tiden fremover, sier Ståle Borgersen, direktør for arbeidsgiverpolitikk i Energi Norge.

Oppgjøret går til uravstemning blant EL & IT Forbundets medlemmer med frist 23. juni.

PUBLIKASJONER

NYE PUBLIKASJONER FRA ENERGIAKADEMIET Foto: Aslak Øverås, Energi Norge • Høy- og lavspenningsguidene med tilbudspakken for FSE og NEK EN 50110-1

• NEK 399-1:2014 – Tilknytningspunkt for el- og ekomnett Inviterer til strategisamling

• NEK 439:2013 – Del B – Årets strategisamling for Energi Norges medlemsbedrifter arrangeres på Soria Moria Lavspenningstavler og kanalsystemer i Oslo 23-24. september. Hold av datoen! Les mer På denne viktige møteplassen får toppledere og nøkkelpersoner hos medlems- www.energinorge.no/nettbutikk bedriftene gi innspill til Energi Norges prioriteringer i 2015, og mulighet til å diskutere fornybarnæringens største utfordringer med andre aktører i næringen.

8 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 ENERGIMIX

Nytt styre i Energi Norge Kurs og Etter årets generalforsamling 21. mai, har Energi Norge nytt styre for perioden 2014-2015. konferanser Det nye styret består av: Verdiskapende styrearbeid Leder Tore Olaf Rimmereid / E-CO Energi for energibransjen Nestleder Kari Ekelund Thørud / Hafslund Gardermoen 26.-27. august Styremedlemmer Geir Bergflødt / Austevoll Kraftlag, Kjell Eliassen / Varanger Kraft, Terje Nævdal / Sognekraft, Birger Høyland / Jæren Everk, Steinar Bysveen / Statkraft, Ståle Maskindirektivet for vannkraftutstyr Oslo, 2. september Gjersvold / TrønderEnergi, Marit Torgersen / Eidsiva Energi Varamedlemmer Eimund Nygård / Lyse Energi, Kristin Reitan / Kvikne-Rennebu Kraftlag, Inn i energibransjen Bjarne Slapgard / Gudbrandsdal Energi Oslo, 3. september

Inn i nett Oslo, 4. september

t DLE-konferansen Bergen, 9.-10. september Nye styre- Smartgridkonferansen medlemmer Oslo, 10.-11. september Ståle Gjersvold, Marit Torgersen, Les mer: TrønderEnergi Eidsiva Energi www.energinorge.no/kalender

Rapportlansering og sommerfest

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mottok boken “Norsk vannkraft – kilden til fornybarsamfunnet” da Energi Norge arrangerte sitt årlige klimaseminar om vannkraftens viktige samfunnsrolle 21. mai.

Totalt 230 deltakere overvar lanseringen av boken på Stratos i Oslo. I tillegg presenterte analyseselskapet Vista Analyse en rapport som setter en verdi på norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv, mens Gaute Skjelsvik i Glommen og Laagens Brugseierforening (GLB) viste hvilken viktig rolle vannkraften har for flomdemping. Utover dette, tok forfatter og lyriker Håvard Rem og hans sønn Simen publikum med på en reise gjennom vannkraftens historie.

Arrangementet ble avsluttet med en debatt mellom lederen for Stortingets energi og miljøkomité, Ola Elvestuen, WWFs Nina Jensen og Energi Norges Oluf Ulseth.

Foto: Høyre

“Alle ekteskap har sine oppturer og nedturer”

Høyres parlamentariske nestleder Nikolai Astrup om KrF og Venstres Foto: Christel Nordhagen Utsira-sidesprang

EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 9 TEMA: STRØMBASSADØR

Strømbassadørene strømmer på

Over 800 ansatte har allerede tatt Strømbassadør-testen, de 20 første har vunnet drikkeflasker og Lofotkraft, Østfold Energi og E-CO Energi leder konkurransen om størst andel deltakere.

AV CECILIE LILLEHAGEN WELO

Etter at Strømbassadør-kampanjen ble sjøsatt Vinn energisk komikerbesøk i slutten av april, har en rekke medlems- Kampanjen fortsetter gjennom hele året. Det bedrifter lansert den internt for sine ansatte. energiselskapet (med minst 10 ansatte) hvor Det er utarbeidet et lommehefte, veggplakater, størst andel består Strømbassadør-testen, strømbassadør.no bordplakater og rolluper som selskapene kan får et energisk besøk av komikeren Terje bestille via Energi Norges nettsider. Sporsem i januar 2015. Da EnergiForum gikk i trykken, var det Lofotkraft, Østfold Energi og Energimontør Erik Elden Kay i Hafslund Nett E-CO Energi som toppet listen. Vil du se figurerer på en av plakatene. Han er stolt av å hvem som leder akkurat nå, kan du gå inn bidra til sikker strømforsyning. på strombassador.no/resultater. I tillegg trekker vi hver måned 20 vinnere av en smart – Noe av det beste med jobben er å kunne Strømbassadør-drikkeflaske (se egen undersak). gjøre folk glade. Under vinterstormen i fjor var det en kunde som ble så fornøyd med å Energi Norge har utarbeidet kampanjen i få strømmen tilbake at hun skrev et innlegg samarbeid med medlemsbedrifter gjennom i lokalavisa, hvor hun skrøt uhemmet av Fagforum kommunikasjon. Temaene som er hvordan vi hadde stått på, forteller Kay. valgt er strøm i hverdagen, leveringssikker- het, miljø og klima, konkurranse/prissetting I tillegg er det laget en egen kampanjenett- og verdiskaping. Hvert tema har fått sin side med 10 gode grunner til å være stolt av å plakat og utdypende artikler på nettsiden jobbe i kraftnæringen. Her kan du også se film- strømbassadør.no strømbassadør.no snutter og kvalifisere deg som Strømbassadør. – Kraftnæringen har behov for betydelig tillit – Vi vil gjerne ha med enda flere selskaper fra myndigheter og lokalsamfunn, og mange som ønsker å bygge stolthet blant egne nye medarbeidere når milliardplaner for nett ansatte. Målet vårt er å mobilisere 15 000 og produksjon skal realiseres de kommende strømbassadører som kan spre positive årene. Hensikten med kampanjen er å skape budskap om kraftnæringen blant kunder, stolthet og kunnskap om næringens viktige familie og venner, sier informasjonssjef Aslak samfunnsrolle, både når det gjelder nytten Øverås i Energi Norge. av strøm, verdiskaping og klimaløsninger, sier Øverås. Tre grunner til å være stolt av jobben!

• Strøm gir Norges innbyggere gode liv for omkring én krone per person i timen. • Kraftnæringen drifter 330 000 kilometer med kraftnett – som i lengde går åtte ganger rundt ekvator. • Norsk kraftproduksjon er 99 prosent fornybar og utslippsfri – og dermed renest i verden. Komiker Terje Sporsem er førstepremie i Strømbassadør-konkurransen. Se flere grunner på strømbassadør.no

10 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 TEMA: STRØMBASSADØR

Vinnere av Strømbassadørene strømmer på drikkeflasker i juni

Alle som fullfører Strømbassadør-testen på kampanjesiden strømbassadør.no, er med i trekningen av flotte drikkeflasker. Vant du ikke denne gangen, får du en ny sjanse i august.

Espen Skadal fra Agder Energi, Annikken Briseid, Stein Orrem, Nils Ragnar Runnings- haugen, Martin Lippert Sagbakken, Emma Mosele, Malin Rudrud og Kristine Silju fra Hafslund, Alf Olav Grinde fra Haugaland Kraft, Arnt Marelius Winther, Bjørn Harald Vian og Birger Eidshaug fra Lofotkraft, Solveig Hjelle fra Lyse, Svein Olav Gjerstad fra Orkdal Energi, Bjørnar Hansen fra Skagerak Energi, Karl Albrektsen fra Vesterålskraft, Finn Gram og Marit Hofgaard fra Østfold Energi, Arne Martin Tollefsen og Narve Lybeck fra Øvre Eiker Energi.

Vi gratulerer – flasker er på vei i posten!

Last ned Strømbassadør-appen

Du kan laste ned en snarveiapp til strømbassadør.no både for mobil- telefoner og nettbrett.

Apple: 1. Åpne strømbassadør.no i telefonens/ nettbrettets nettleser 2. Velg delingsknappen nederst/øverst på skjermen (pil opp av boks) 3. Velg “Legg til på Hjem-skjerm”, deretter “Legg til”

Android: 1. Åpne strømbassadør.no i telefonens/ nettbrettets nettleser 2. Trykk på bokmerkeikonet, og velg “Legg til bokmerke”. 3. Trykk og hold på Strømbassadør-ikonet Energimontør Erik Elden Kay fra Hafslund fronter kampanjeplakaten ”Ansvar gir energi” som handler om forsyningssikkerhet. Plakaten er én av i listen over bokmerker fem som kan bestilles på Energi Norges nettsider. Foto: Jarle Nyttingnes 4. Trykk på “Ny snarvei”

EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 11 Mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser Til tross for økende bevissthet rundt klimaendringer og personlige erfaringer med ekstremvær, tyder funnene i en masteravhandling om hvorfor mange energiselskap ikke fyller kravene til risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) på at selskapene har mangelfull metodisk kunnskap om risiko og sikkerhetsarbeid.

AV CECILIE LILLEHAGEN WELO

Beredskapsforskriften stiller krav til at terer at utvalget er for lite til å kunne gene- energiselskaper skal gjennomføre risiko- og ralisere for kraftnæringen som helhet, men sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) knyttet funnene kan likevel anses som relevante og til ekstraordinære forhold. Norges vassdrags- ha betydning for øvrige energiselskaper og og energidirektorat (NVE) har gjennom sine andre bransjer med lovpålagte krav om tilsyn avdekket en rekke avvik på oppfyllelse gjennomføring av ROS-analyser. av forskriftskrav og manglende identifisering av risiko. Med utgangspunkt i data fra gjennomførte intervjuer, mener Fiveland og Wessman at Data fra NVE slår fast at avvik fra paragrafen det kan konkluderes med at energisel- som omhandler ROS-analyse i beredskaps- skapene har mangelfull metodisk kunnskap forskriften, varierte fra i underkant av 50 om gjennomføring av ROS-analyser. prosent til nesten 90 prosent i tidsrommet 2009 til 2012, forteller beredskapsrådgiver Anne – Funnene i undersøkelsen støtter at selska- Gro Fiveland i Sunnhordland Kraftlag (SKL). pene ikke har tilstrekkelig kunnskap i hoved- fasene planlegging, risikovurdering og risiko- Da Fiveland og Birgitte Lundorf Wessman, håndtering, og aktiviteter som inngår i disse. Anne Gro Fiveland, SKL senioringeniør i Direktoratet for samfunns- Videre er det indikasjoner på at selskapene «Det er viktig med konkrete sikkerhet og beredskap (DSB), skulle skrive prioriterer produksjon fremfor sikkerhet og sin masteroppgave i risikostyring og sikker- er delvis bevisste på klimaendringer og konse- mål og en rød tråd i hetsledelse ved Universitetet i Stavanger i kvenser av ekstremværhendelser, sier Fiveland. beredskapsarbeidet» 2013, ønsket de å undersøke hva som er Anne Gro Fiveland, SKL årsaken til at utvalgte energiselskaper ikke Må jobbe systematisk fyller kravene til ROS-analyser. Fiveland er også beredskapsrådgiver for interessefellesskapet IFER som omfatter 15 bygge uønskede hendelser. Vi gjennomfører – De antatte årsakene rettet seg mot metodisk energiselskaper i Hardanger, Sunnhordland også beredskapsøvelser som henger kunnskap i gjennomføringen av ROS-analyser, og Nord-Rogaland. Hun mener beredskaps- sammen med risikobildet, sier Fiveland. bevissthet om klimaendringer, konsekvenser arbeidet har fått økende oppmerksomhet av ekstremværhendelser og forhold knyttet og at det nå jobbes mer systematisk med Hun mener man må jobbe systematisk og til produksjon og økonomiske mål fremfor beredskap i selskapene enn tidligere. helhetlig med kontinuerlig involvering av sikkerhet, sier hun. personell på alle nivåer i organisasjonen for – Hos oss i SKL og IFER har vi en god struktur å få til et godt beredskapsarbeid. Prioriterer produksjon fremfor sikkerhet på beredskapsarbeidet. Selskapene i nett- Det ble gjennomført tolv dybdeintervjuer verket stiller strenge krav til forsyningssikker- - Det er viktig med konkrete mål og en rød med ti respondenter fra syv energiselskaper heten og jobber mer systematisk med tråd i beredskapsarbeidet, avslutter hun. og to informanter fra NVE. Fiveland poeng- ROS-analyser for å avdekke risiko og fore-

12 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 GJESTEN

I hver utgave av EnergiForum, inviteres en gjest til å skrive om dagsaktuelle temaer i kraftnæringen. Denne gangen har turen kommet til Jon A. Lea, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Jon A. Lea, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Kai Myhre Fridtjof Unander. Foto: Norges forskningsråd - Netteiere må være sitt ansvar bevisst

AV JON A. LEA, DIREKTØR FOR DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

De fleste viktige samfunnsfunksjoner og Gjennom vårt mandat med å forvalte eltilsyns- virksomhet er det internkontroll og stadig infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft loven, påser DSB at alle elektriske anlegg i forbedring som er nøkkelordene. for å kunne fungere. Elektronisk kommuni- Norge bygges og vedlikeholdes slik at de ikke kasjon (ekom), helse- og omsorgstjenester, frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. Selv om leveransesikkerheten på kraft i handel, finans, vann og avløp er noen eksempler. Norge er god, skjer det likevel avbrudd. Det Videre er den gjensidige avhengigheten mel- De aller viktigste og mest kritiske og er derfor avgjørende at virksomheter med lom ulike infrastrukturer og sektorer stor. risikoutsatte elektriske anleggene vi har i ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner tar Dette medfører at bortfall av strøm på ett Norge, er forsyningsnettet. DSB har gjennom et selvstendig ansvar for å sikre at de er i område vil ha konsekvenser for en rekke mange år vært bekymret for etterslepet i stand til å opprettholde sin funksjonsevne andre viktige samfunnsområder. vedlikeholdet. Vi ser nå at investeringstakten uansett hva som måtte inntreffe. Redundans intensiveres og at mye er blitt til det bedre. kan for virksomheters egen del oppnås ved Også husholdninger og privatpersoner er Det er av stor betydning at forsyningsnettet hjelp av eksempelvis nødstrøm. Dette er noe avhengig av elektrisk kraft. Dette er særlig er i topp stand. For eksempel vil store deler DSB følger opp gjennom blant annet tilsyn. tilfelle i et land som Norge der temperaturen av vår bilpark om få år være avhengig av strøm- Men til syvende sist er vi alle avhengig av at i store deler av året kan være lav, og hvor nettet i det enkelte hjem for å fylle tanken. partene arbeider sammen for gode, sikre og mange husholdninger har elektrisk kraft som effektive løsninger, slik at vi alle kan sove viktigste – og i noen tilfeller eneste – opp- Både den allmenne sikkerhet og nærings- trygt om natten. varmingskilde. I tillegg øker samfunnets utviklingen i Norge er avhengig av at vi har avhengighet av elektrisk kraft i takt med netteiere som er sitt ansvar bevisst og ikke anvendelse og avhengighet av IKT – både for sitter og venter på pålegg fra myndig- privatpersoner og de fleste virksomheter. hetene før det tas aksjon. I en moderne

EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 13 Stortinget valgte kraft fra land Elektrifisering av sokkelen har lenge vært en het debatt, men tidlig i juni gikk Stortinget enstemmig inn for at kraft fra land skal forsyne hele Utsirahøyden, i tråd med Energi Norges posisjon. Prosjektet er en viktig milepæl for at fornybar kraft tas i bruk for å redusere klimagassutslipp. AV CHRISTEL NORDHAGEN Quality Hotel Expo, Fornebu • 10. - 11. sept. 2014

Stortinget ber regjeringen stille krav om som vil redusere den fossile energibruken i ing i området. Videre har konsulentselskapet etablering av en områdeløsning for kraft fra Norge, og betyr at vi får en mer helhetlig Add Energy på vegne av Energi Norge gjort land, samt kabelforbindelse mellom de ulike energi- og klimapolitikk, sier Sigrid Hjørnegård, tiltakskostberegninger for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard direktør for fornybar energi, klima og miljø i Utsira som viser at det kan være betydelig Grieg og Ivar Aasen, i utbyggingsplanen som Energi Norge. rimeligere å elektrifisere feltene enn både Olje- Smart strøm (AMS) og IKT for fremtidens nett skal legges frem i 2015. direktoratet og Statoil tidligere har anslått. Langsiktig arbeid Tiltaket innebærer at Norge unngår en økning Energi Norge har i flere år jobbet for elektri- – Vi anser at vår innsats i denne diskusjonen på anslagsvis 800.000 tonn årlige CO2-utslipp fisering av sokkelen der dette er fornuftig, har bidratt til å avklare en rekke problemstil- Energi Norge og Det Norske Smartgridsenteret intensiverer sitt Samarbeidspartner: når alle fire feltene på Utsirahøyden er satt i spesielt på Utsirahøyden. Vår rolle har vært å linger og rydde potensielle hindre av veien. drift i 2018. Totalt antas kraftforbruket å være komme med konstruktive forslag til løsninger. Faktum er at Norge har store fornybarressurser samarbeid og vil i fellesskap arrangere Smartgridkonferansen 1,5-2 TWh årlig når feltene er i full produksjon. Det er lagt frem analyser som viser at det vil som kan bidra til å kutte alle klimagassutslipp bli nok strøm og nettkapasitet til både i tråd med klimamålene for 2050 – forutsatt 2014 for å skape én stor arena i Norge for smart strøm (AMS) Dato og sted: – Vi er svært fornøyde med at hele Utsirahøyden oljeinstallasjonene på Utsirahøyden og den at politikerne viser klokskap og handlekraft, og fremtidens intelligente elkraftsystem. 10.-11. september sees i sammenheng. Dette medfører en planlagte nye aluminiumsfabrikken på Karmøy, avslutter Hjørnegård. Quality Hotel Expo, Fornebu anvendelse av den nye, fornybare kraften samt konkrete forslag til kraftlinjeoppgrader- Påmelding: Konferansen fokuserer på: www.energinorge.no/smartgrid2014 � Smartgrid – Teknologimuligheter, nye tjenester og demo-prosjekter Deltakeravgift: � Smart strøm (AMS) – Veien til nettutvikling og forretningsutvikling For medlemmer kr. 6400 + mva � IKT – Utfordringer og løsninger for energibransjen For ikke-medlemmer kr. 9950 + mva Medlemspris gjelder også for medlemmer av Det Norske Smartgridsenteret Velkommen til årets viktigste møteplass *For utstillere gjelder egne priser *Overnatting og middag kommer for smartgrid og smart strøm (AMS). i tillegg og bestilles ved påmelding www.energinorge.no/smartgrid2014 Sponsor/utstiller: Vi kan tilby ulike profileringsmuligheter for utstillere på Smartgridkonferansen. Les mer på våre nettsider

Hovedsponsor:

Troll A plattformen ble bygget ut med kraft fra land i 1996. Foto: Øyvind Hagen, Statoil ASA 14 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 Quality Hotel Expo, Fornebu • 10. - 11. sept. 2014

Smart strøm (AMS) og IKT for fremtidens nett

Energi Norge og Det Norske Smartgridsenteret intensiverer sitt Samarbeidspartner: samarbeid og vil i fellesskap arrangere Smartgridkonferansen

2014 for å skape én stor arena i Norge for smart strøm (AMS) Dato og sted: 10.-11. september og fremtidens intelligente elkraftsystem. Quality Hotel Expo, Fornebu

Påmelding: Konferansen fokuserer på: www.energinorge.no/smartgrid2014 � Smartgrid – Teknologimuligheter, nye tjenester og demo-prosjekter Deltakeravgift: � Smart strøm (AMS) – Veien til nettutvikling og forretningsutvikling For medlemmer kr. 6400 + mva � IKT – Utfordringer og løsninger for energibransjen For ikke-medlemmer kr. 9950 + mva Medlemspris gjelder også for medlemmer av Det Norske Smartgridsenteret Velkommen til årets viktigste møteplass *For utstillere gjelder egne priser *Overnatting og middag kommer for smartgrid og smart strøm (AMS). i tillegg og bestilles ved påmelding www.energinorge.no/smartgrid2014 Sponsor/utstiller: Vi kan tilby ulike profileringsmuligheter for utstillere på Smartgridkonferansen. Les mer på våre nettsider

Hovedsponsor:

EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 15 Retur: Energi Norge Pb. 7184 Majorstuen A 0307 Oslo

Nesten halvparten av befolkningen synes Redaksjonen avsluttet: Juni 2014 Utgiver: Energi Norge DUELLEN Norge gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene. Gjør regjeringen nok? Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Oluf Ulseth

Redaksjonen: Cecilie Lillehagen Welo (red.) Christel Nordhagen

Forsidebilde: Vassbygdvatn Aurland Foto: E-CO Energi Layout og trykk: Flisa Trykkeri

Abonnement: [email protected] Abonnementspris: NOK 1.200,- for 4 utgaver

E-post: [email protected] Telefon: 23 08 89 00

Adresse: Energi Norge postboks 7184 Majorstuen, 0307 Oslo Tine Sundtoft, klima- og miljøminister (H) Heikki Eidsvoll Holmås, stortingsrepresentant (SV) Foto: Bjørn Stuedal Foto: Åsmund Holien Moe Neste utgave: Oktober 2014 Tips? [email protected] Vi har startet den langsiktige omstillingen til Nei, og jeg har ett konkret eksempel. Norske lavutslippssamfunnet og skal gjennomføre kommuner har som arealmyndighet en viktig både konkrete klimatiltak og strukturelle grep rolle i for å sørge for at lokalsamfunn tilpasser som kutter utslipp. Vi styrker satsingen på seg og blir mindre sårbare for klimaendringer. klimateknologi. Ved å øke klimateknologifondet Det handler om å forberede seg for en fremtid med 12,75 mrd. kr. utover det som er avtalt i med blant annet mer ras, mer nedbør og mer klimaforliket, kan det skapes nye, grønne flom. Denne våren har Stortinget behandlet arbeidsplasser og gjøre det mer attraktivt for regjeringens forslag til kommuneproposisjon næringslivet å kutte utslipp. Vi har økt investe- for 2015, og det er her viktige deler av ringene i jernbane og skal sette i gang en jern- kommunenes økonomiske handlingsrom banereform. Kollektivtrafikk rundt storbyene skal bestemmes. Likevel er det ikke mange tegn bygges ut, med opp til 50 prosent statlige til at regjeringen vil hjelpe kommunene til tilskudd. Videre skal vi fase ut oljefyring innen verken til å kutte utslipp eller tilpasse seg 2020 og har varslet at staten skal være tidlig klimaendringene. Derfor har SV foreslått at ute med utfasing i Statsbygg i 2016. Sist, det skal opprettes en finansieringsordning men ikke minst, skal vi nedsette en grønn for kommunalt klimaarbeid som skal støtte skattekommisjon. Det vil gi et viktig kunn- kommuner og fylkeskommuner i å gjennom- skapsgrunnlag for hvordan skatte- og føre prosesser for klimavennlig omstilling. avgiftssystemet kan bidra til grønn omstilling. Det fikk vi dessverre ikke regjeringen med på. Jeg har troen på at økonomiske virkemidler kan bidra til mer effektive løsninger på klimautfordringene vi står overfor.