DOCSLIB.ORG

Ultima Oslo Contemporary Music Festival Årsmelding 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ultima Oslo Contemporary Music Festival Årsmelding 2019 ultima oslo contemporary årsmelding 2019 music festival 1 1. Innledning 3 Innhold 2. Organisasjon 4 Organisasjon 4 Formål 4 Rådet 4 Styret 4 Valgkomité 4 Programkomité 4 3. Innhold og fakta 2019 5 Arrangementer 5 Kammer- og orkesterkonserter 5 Opera, musikkteater og dans 10 Elektronisk musikk, impro og annet 14 Utstillinger og installasjoner 17 Ultima Context 2019 20 Barn og unge 24 Statistikk 25 Publikumstall 25 Kjønnsfordeling 25 4. Samarbeidspartnere 26 Ultima takker 26 Ultimas medlemmer 27 5. Kommunikasjon 27 Internett og sosiale medier 27 Nettside 27 Sosiale medier 27 Publikasjoner 27 Dokumentasjon 27 Lyd- og filmopptak 27 Presse og kringkasting 28 Medieomtale og anmeldelser 28 Internasjonal presse 28 Annonser 29 Publikumsutvikling 29 Publikumsundersøkelse 29 6. Økonomi og regnskap 30 7. Administrasjon og arbeidsmiljø 31 Ansatte 31 Faste medarbeidere 31 Festivalmedarbeidere 31 Frivillige/studenter 31 Likestilling 31 8. Signaturer 32 9. Regnskap og revisjonsberetning 33 Appendix 42 Innhold 1 Da Ultimafestivalen så dagens lys på begyn- 1. Innledning nelsen av 1990-tallet, var den på mange måter et nytt fenomen i musikklivet. Ikke bare fordi den satte samtidsmusikken på festivalkartet i et omfang som aldri tidligere, men også fordi den gjennom sine medlemmer representerte et dugnadsløft som var helt nytt. Som nyvalgt styreleder i denne høyst levende festivalorganisasjonen er det umulig ikke å tenke tilbake på mine fire år som president i landsforeningen nyMusikk på 1980-tallet – en periode da samtidsmusikkens kamper fortsatt ble kjempet med iver og glød og på mange ulike arenaer. Det var «oss» mot «de andre» – vanligvis ensbetydende med det etablerte musikklivet og institusjonene, som i altfor liten grad satte ny musikk på konsertprogrammet. Ultimafestivalen representerte et brudd med denne tradisjonen. At 13 institusjoner og organi- sasjoner samlet seg i 1991 og at Ultimas med- lemmer, nå 17 i tallet, gjennom snart 30 år har medvirket i en stiftelse med formål å arrangere en internasjonal samtidsmusikkfestival på høyt kunstnerisk nivå, er rett og slett et unikt fenomen. I løpet av disse årene har Ultimafestivalen blitt en tradisjon i seg selv, og slik sett inviterte årets tema «Traditions under pressure» også til selv- refleksjon. Er Ultima selv klar for å bli utfordret som en etablert institusjon i norsk musikkliv? Svaret er ja. Ultima ønsker å utfordres, og vi ønsker også å se kritisk på oss selv. Utfor- drende musikk speiler utfordrende tider; i livet og i kunsten gjennomgår konvensjoner og tradisjoner radikale forandringer i møte med populistisk politikk, klimakrise, krig og migra- sjon. Tradisjonene er under press, og på godt og vondt er vi selv en del av dem. Det er spennende å lede Ultima-styret, og jeg er glad for å ha overtatt stafettpinnen etter Odd Gullberg fra årsskiftet 2018–19. Ultima har alltid vært en levende og vital festival, et åpent vindu der det beste norske får møte det beste internasjonale, men vi kan ikke hvile på historie og tradisjoner. I samarbeid med festivaldirektøren har derfor styret i 2019 påbegynt en strategiprosess som vil pågå i noen tid og i første omgang bl.a. innebærer en organisatorisk gjennomgang. I 2020 ser vi fram til spennende diskusjoner om hva Ultima Yngve Slettholm skal være og hvordan vi skal oppnå de ambisi- Styreleder i Ultima øse målene vi stiller oss. 1. Innledning 3 VALGKOMITÉ 2. Organisasjon Henrik Celius, Janne Stang Dahl, Alex Taylor og Lene Grenager (varamedlem) ble i styre- møte 20.08.18 oppnevnt til medlemmer av ORGANISASJON valgkomiteen for en periode på fire år. Stiftelsen Ultima Oslo Contemporary Music Festival er lokalisert i Oslo. H.K.H. Kronprins PROGRAMKOMITÉ Haakon er festivalens høye beskytter. Christos Carras, Julia Gerlach, Cliff Moustache og Anne-Cécilie Sibué. FORMÅL Ultimas formål er å arrangere en årlig, inter- nasjonal festival for samtidsmusikk og relaterte kunstarter i Oslo på et høyt kunstnerisk nivå. RÅDET Rådet består av én representant fra hver av stiftelsens medlemsorganisasjoner. Rådsmøte ble avholdt 9. mai. Rådets medlemmer er: × BIT20 Ensemble × Black Box Teater × Den Norske Opera & Ballett × Det Norske Kammerorkester × Det Norske Solistkor × Henie Onstad Kunstsenter × Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo × Kringkastingsorkestret, NRK × Kunsthøgskolen i Oslo × NICEM × Norges musikkhøgskole × Norsk Komponistforening × Notam, Norsk senter for teknologi i musikk og kunst × nyMusikk × Oslo Domkor × Oslo-Filharmonien × Oslo Sinfonietta og Cikada STYRET Ultimas styre hadde i 2019 følgende sammensetning: × Yngve Slettholm, styreleder × Hilde Barstad, nestleder × Svanhild Sørensen, styremedlem × Bente Leiknes Thorsen, styremedlem × Lars Mørch Finborud, styremedlem × Torgny Amdam, 1. varamedlem × Hedda Høgåsen-Hallesby, 2. varamedlem Hilde Barstad fratrådte styret 24. februar 2020 etter at hun ble utnevnt til statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. 2. Organisasjon 4 Song Circus: Graatarslagjet 3. Innhold og fakta 2019 Kulturkirken Jakob, 14.9. Therese Birkelund Ulvo: Absence (2019, WP) ARRANGEMENTER Nils Henrik Asheim: Tuning Voices (2019) Festivalperioden var fra 12.– 21. september og Song Circus: Liv Runesdatter, Stine Janvin omfattet i alt 93 arrangementer, herav 68 Motland, Ingeborg Dalheim, Signe Irene unike. Ultima ble arrangert på 25 ulike arenaer. Stangborli Time Britt Pernille Frøholm – Hardingfele KAMMER- OG ORKESTERKONSERTER Temakonsert med nye bestillingsverk fra kom- ponistene Therese Birkelund Ulvo og Nils Åpningskonsert – Lasse Thoresen: Henrik Asheim basert på en gammel feleslått. Lyden av Arktis (2019) Fremført av vokalensemblet Song Circus. Oslo Konserthus, 12.9. Christian Kluxen – dirigent Rolf Wallin & Kjetil Skøien: Arktisk Filharmoni Large Bird Mask (WP) Den Norske Opera & Ballett, 14.9. Multimedia-orkesterverk inspirert av Thoresens reiser til Svalbard og Finnmark. Verket inne- Cikada holdt bl.a. lokale salmer og joik, fuglesang og Christian Eggen – dirigent lyden av isbreer. Konserten inkluderte også Kjetil Skøien – regissør visuelle elementer i form av video og foto fra Arktis av fotokunstneren Trym Ivar Bergsmo. Cikadas 30-årsjubiluem ble markert med et Produsert i samarbeid med Arktisk Filharmoni. bestillingsverk av Rolf Wallin, inspirert av I samarbeid med Norsk Komponistforening og fuglesang fra truede fuglearter. Forestillingen Oslo europeisk miljøhovedstad 2019. Ultimas inneholdt også projiserte bilder og video som høye beskytter, H.K.H. Kronprins Haakon, fortalte historien om fuglene. kultur- og likestillingsminister Trine Skei Produsert av Cikada i samarbeid med Grande og Oslos ordfører Marianne Borgen Den Norske Opera & Ballett. var tilstede på konserten. Støttet av Kulturrådet. KORK Olivier Messiaen: Sentralen, 13.9. Catalogue d’Oiseaux (1956–58) 15.9. Thomas Adés: Three Studies from Couperin (2006) Olivier Messiaens omfattende fuglesanginspi- Lars Petter Hagen: To Zeitblom, Concerto for rerte pianosyklus fremført på tre konserter av Hardanger fiddle and Orchestra (2011) den franske pianisten Pierre-Laurent Aimard. Isang Yun: Symphony No. 3 (1985) Mathilde Grooss Viddal: Langeberglåtten og Den Norske Opera & Ballett, kl. 06.30: Sumarmorgon (2019, WP) Catalogue d’Oiseaux, del 1 Soloppgangkonsert, den første av dagens tre, Geoffrey Paterson – dirigent ble lagt til Opera-ballettens prøvesal med Gjermund Larsen – Hardingfele panora mautsikt over fjorden. Etter konserten Knut Aastad Bråten & Ole Aastad Bråten holdt Aimard en introduksjon til verket. – langeleik Ekebergparken, kl. 14 Fire verk der moderne teknikker tøyde ulike Utendørs ettermiddagskonsert: musikktradisjoner, fremført av KORK og Catalogue d’Oiseaux, del 2 gjestesolister. Den andre delen ble fremført utendørs i Havne- I samarbeid med KORK. hagen i Ekebergparken. Del 2 ble etterfulgt av 3. Innhold og fakta 2019 5 en samtale mellom pianisten og Rob Young om Det Norske Kammerorkester Messiaens livslange besettelse med fuglesang. Sentralen, 17.9. Sentralen, kl. 21 Georg Philipp Telemann: Don Quixote Suite Kveldskonsert: Catalogue d’Oiseaux, del 3 (1761) På kvelden ble verket avsluttet i Sentralens Henry Purcell: Bess of Bedlam (17th cent.) Marmorsal der publikum kunne ligge eller sitte John Coprario: Tom of Bedlam (17th cent.) på madrasser og stoler plassert rundt pianoet. John Eccles: Restless in Thought, Disturb’d In Mind (17th cent.) I samarbeid med Den Norske Opera & Ballett, Olav Anton Thommessen: Fra Nijinskijs Ekebergparken og Oslo europeisk miljøhoved- dagbok (2019, WP) stad 2019. Støttet av Institut français de Norvège. Peter Maxwell Davies: Eight Songs for a Mad King (1969) Det Norske Solistkor Terje Tønnesen – kunstnerisk leder Kulturkirken Jakob, 15.9. Nils Harald Sødal – tenor Silje Aker Johnsen – sopran Eivind Buene: Schubert singt II (2019) Gunnar Eriksson: ROMANSKA BÅGAR fra En konsert med repertoar som strakk seg fra A Human Credo (2013/ 2019, WP of new barokken til i dag og omhandlet en form for version) galskap/sinnslidelser. Henrik Hellstenius: Politeness And Cooperation Produsert av Det Norske Kammerorkester. (2019, WP) Martina Batic – dirigent Jon Øivind Ness: Søppelsolen (2019, WP) Det Norske Solistkor Kulturkirken Jakob, 17.9. Solistkoret og den slovenske dirigenten Ensemble Ernst Martina Batic med ny vokalmusikk. Bård Bratlie – solist Produsert av Det Norske Solistkor. Nytt verk med Tor Ulvens Søppelsolen (1989) som utgangspunkt, skrevet for Ensemble Ernst Architek Percussion + POING og vokalist Bård Bratlie. Kulturkirken Jakob, 16.9. Konsert 1: Architek Percussion European Fantasias John Cage: Quartet
Load more

Recommended publications
  • Asheim—Høgsongen Tchaikovsky—Serenade
    ASHEIM—HØGSONGEN TCHAIKOVSKY—SERENADE ENSEMBLE ALLEGRIA PETRONELLA BARKER LYDEN Til å være en bibeltekst er teksten skrevet i en INNRAMMING AV slående direkte jeg-form. Både han og hun har AV EN ordet, vekselvis, men det er kvinnen som leder, EN HÅND og det er herfra vi har plukket tekstutdragene IDYLL til dette verket. Ulike avsnitt, ulike stadier av lengsel og tiltrekning. Strykeorkesteret er en kropp, den mest sen- Tiltrekningen innebærer alltid en bevegelse — Da han i en rask bevegelse på få uker gjorde Buen, armen, suelle klangkropp som er. Armbevegelsene raske skritt, forsiktige steg, nølende, ilende, ferdig sin Serenade for strykere, skrev Tsjaj- armen som holder buen tegner lyden, kjæler den fram. Lyden blir til både hastighet og urørlighet, du kan velge å kovskij i et brev: «Jeg komponerte den utfra buen som armen danner, gjennom kontakt, jeg hadde nær sagt hud- handle eller å vente, men tiltrekningen er like en indre impuls; det er noe som kommer ut i den bevegelsen, i sirkelen. kontakt. Buehårene er en forlengelse av hu- sterk. Det er her musikken er interessant for av å ha frihet til å tenke, og det er ikke uten den. I friksjonspunktet der lyden skapes, skjer teksten, og teksten er interessant for musik- verdi.» Ferieoppholdet hadde gjort ham uvel det med alle grader av varhet, mykhet, streif, ken: Å finne graden av bevegelse, strekke ut ti- og rastløs – men han fant lykken igjen gjen- kjensle, men også med muligheten for hen- den slik at teksten nærmer seg det å leve den, nom å skrive dette stykket. synsløshet, brutalitet.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • 2015 Programme Bergen International Festival
    BERGEN 27 MAY — 10 JUNE 2015 2015 PROGRAMME BERGEN INTERNATIONAL MORE INFO: WWW.FIB.NO FESTIVAL PREFACE BERGEN INTERNATIONAL 003 FESTIVAL 2015 Love Enigmas Love is a perpetually fascinating theme in the Together with our collaborators we aim to world of art. The most enigmatic of our emotions, create a many-splendoured festival – in the it brings us joy when we experience it set to music, truest sense of the word – impacting the lives of AN OPEN INVITATION recounted in literature or staged in the theatre, in our audiences in unique and unmissable ways, dance and in film. We enjoy it because art presents both in venues in the city centre, the composers’ TO VISIT OUR 24-HOUR us with mirror images of ourselves and of the most homes and elsewhere in the region. important driving forces in our lives. OPEN BANK The Bergen International Festival is an event Like a whirling maelstrom love can embrace in which artists from all over the world want ON 5-6 JUNE 2015 us and suck us in and down into the undertow to participate, and they are attracted to the with unforeseeable consequences. Love unites playfulness, creativity and tantalizing energy high and low, selfishness and selflessness, self- of the festival. The Bergen International Festival Experience Bergen International Festival at affirmation and self-denial, and carries us with is synonymous with a high level of energy and our branch at Torgallmenningen 2. There will equal portions of blindness and ruthlessness a zest for life and art. Like an explorer, it is be activities and mini-concerts for children into the embrace of the waterfall, where its unafraid, yet approachable at the same time.
    [Show full text]
  • Norway – Music and Musical Life
    Norway2BOOK.book Page 273 Thursday, August 21, 2008 11:35 PM Chapter 18 Norway – Music and Musical Life Chapter 18 Norway – Music and Musical Life By Arvid Vollsnes Through all the centuries of documented Norwegian music it has been obvi- ous that there were strong connections to European cultural life. But from the 14th to the 19th century Norway was considered by other Europeans to be remote and belonging to the backwaters of Europe. Some daring travel- ers came in the Romantic era, and one of them wrote: The fantastic pillars and arches of fairy folk-lore may still be descried in the deep secluded glens of Thelemarken, undefaced with stucco, not propped by unsightly modern buttress. The harp of popular minstrelsy – though it hangs mouldering and mildewed with infrequency of use, its strings unbraced for want of cunning hands that can tune and strike them as the Scalds of Eld – may still now and then be heard sending forth its simple music. Sometimes this assumes the shape of a soothing lullaby to the sleep- ing babe, or an artless ballad of love-lorn swains, or an arch satire on rustic doings and foibles. Sometimes it swells into a symphony descriptive of the descent of Odin; or, in somewhat less Pindaric, and more Dibdin strain, it recounts the deeds of the rollicking, death-despising Vikings; while, anon, its numbers rise and fall with mysterious cadence as it strives to give a local habitation and a name to the dimly seen forms and antic pranks of the hol- low-backed Huldra crew.” (From The Oxonian in Thelemarken, or Notes of Travel in South-Western Norway in the Summers of 1856 and 1857, written by Frederick Metcalfe, Lincoln College, Oxford.) This was a typical Romantic way of describing a foreign culture.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Anonymitetsrett Og Kildevern
    Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres.
    [Show full text]
  • 1111111111111111111 • Lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 Øø 11101111 111101Iøø • 1111110
    II 11110111 1111111 111111111• 111Ull 1111111016111111 øøøøø • 1111111111111111111 ø ø#0111 ij øøøø 1~111 ø• • •øIIIIOWOIO 5 111111• 11101 • lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 øø 11101111 111101Iøø • 1111110 ••• I •• •101 øøø Ofi • øø ÅRSMELDING 01~10 I 10 NORSK KULTURRÅD INNLEIING ET KULTURELT KORTBANENETT - AV JON BING INNKJØPSORDNINGENE - AV OLE JACOB BULL LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 ARKITEKTUR 20 KULTURBYGG 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIUM OG NY TEKNOLOGI 26 KULTUR GIR HELSE 28 MOSAIKK 30 ANDRE FORMÅL 33 UTGREIING 34 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGÅVER 36 FRÅSEGNER 38 KONFERANSAR 39 PRISAR 40 KONTAKT MED ANDRE ORGAN 41 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 42 RÅD, UTVAL OG ADMINISTRASJON 43 DISPONERING AV FONDET 46 LISTE OVER INNKJØP OG LØYVINGAR 47 PUBLIKASJONER 65 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kul- turvernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet forvaltar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål, og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei nær 3 000 søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv meiner det er behov for innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget. Rådet består ho- vudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som leier rådet. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, musikk, biletkunst og kunsthandverk, scene- kunst, barne- og ungdomskultur, kulturvern, arkitektur og kulturbygg.
    [Show full text]
  • Nils Henrik Asheim Organ of Stavanger Concert Hall Edvard Grieg–Ballade Geirr Tveitt–Hundrad Hardingtonar
    EDVARD GRIEG–BALLADE GEIRR TVEITT–HUNDRAD HARDINGTONAR NILS HENRIK ASHEIM ORGAN OF STAVANGER CONCERT HALL GRIEG & TVEITT i dette med mine spillende fingre. for en samling som både inneholder som primært er hans egen TI L ORGELET Transkripsjon og innspilling blir folketoner, egne komposisjoner og komposisjon, sa Tveitt en gang i et personlige statements fra oversetter hybrider, Geirr Tveitts personlige radioprogram: «...hinsides menneskelig Å dele musikk og utøver. versjon av folkekunsten. oppfatning og evne, dypt nede fra Før i tida transkriberte man De hardangerske folketonene underbevisstheten, symbolisert ved orkestermusikk til orgel eller piano Et orgel, men i en konsertsal er ofte korte og upretensiøse. På én de underjordiskes musikk, kommer de for at den skulle nå ut til de tusen Denne plata er den første fra orgelet i linje eller to kommenterer de konkrete virkelige toner, sannhetens toner...» hjem. Nå er situasjonen en annen: Stavanger konserthus. Jeg har ønsket hendelser i dagliglivet med ironi og Vi har tilgang på alle verk i form av å finne musikk som kler instrumentets brodd. Hver for seg bygger Tveitts Stedet og det private innspillinger. Hvorfor tiltrekkes vi egenart. Dette orgelet har en mørk, Hardingtonar på ganske enkelt Flere av Hardingtonane er knyttet likevel av å skape nye versjoner? varm klang. Akustikken i Fartein Valen- materiale, men til sammen danner de til hjemsted og berører det private Kanskje det er fordi vi ikke liker salen gjør den levende og organisk. en kompleks og sammensatt helhet, et området og familien. Vélkomne med tanken på at det skal finnes en endelig At vi er i en konsertsal og ikke en fasettert selvportrett.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Norsk Kl Urråd
    --- - - „ NORSK KL URRÅD .-\1 N1 , 2001 , , , , , , , • •• .1. • •• . • . ... •• • • 1. I•1 4•1 ID 49 lel .1. 1•1 • el åb 1. l• • el IM • •• • fil • • 1. • • • I• 1. • 401 . • ... 11. 1. ab 1•1 . •• . 1. :, . •• .• • da • • 0 0 INNLEIIN Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kultur- vernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogeleg. Kulturrådet for- valtar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet, dels på grunnlag av dei mange tusen søknadene som kjem inn kvart år, og dels på område der rådet sjølv fmn at det trengst ein særskilt innsats. Kulturrådet priori- terer større eingongstiltak og forsøksprosjekt som fell utanfor ordinære støtteordningar. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget for fire år om gongen. Rådet er i hovudsak sett saman av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. Det er oppnemnt nytt Kulturråd for perioden 2001-2004 med universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein som leiar. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, biletkunst og kunsthandverk, musikk, scenekunst, kulturvern, kulturbygg og barne- og ungdomskultur. Rådet opprettar i tillegg eigne tidsavgrensa satsingsområde. Noverande satsingar er Rom for kunst (2000-2002) og Mens vi venter på operaen (2001-2003). Mosaikk —programmet for kunst og det fleirkulturelle samfunnet —blei avslutta i 2001 og er no innarbeidd i fagområda til rådet. Kulturrådet har i tillegg delegert forvaltningsansvar for ein del faste kulturtiltak.
    [Show full text]
  • Venstresosialismens Bølgeganger
    Per Maurseth VENSTRESOSIALISMENS BØLGEGANGER Det er en kjent sak at politiske partier og bevegelser svinger. Politikken svinger, og oppslutningen svinger. I sterk forenkling kan de politiske svingene beskrives i en venstre-høyre-skaia, og like forenklet kan svingende oppslutning beskrives ved enkle mål for totaloppslutning fra velgere og i medlemstall. Sammenhengene mellom slike svingninger - i politikk og i oppslutning - er ikke klare og entydige. De fortolkes også forskjellig og gir opphav til indre konflikter i parti og bevegelse. Dette er både velkjent og viktig. De synligste svingningene er de korte, de fra valg til valg eller fra lands­ møte til landsmøte. De ultrakorte svingningene, slik de trer frem i de måned­ lige meningsmålinger og blir løpende kommentert i media som virkninger av utspill, stemmegivning eller avsløringer, skal jeg her se bort fra. Jeg vil heller knytte de korte svingninger til en drøfting av de lange, de som spiller seg ut gjennom tiår og generasjoner. Også de kan, sterkt forenklet, beskrives henholdsvis langs en politisk venstre-høyre-skaia eller ved enkle mål for totaloppslutning. Forståelsen av de korte svingningene til høyre eller venstre vil bli viktig påvirket av om de kruser en langtidssvingning til høyre eller venstre. På samme måte er fremgang eller tilbakeslag ved et valg av ulik vekt om de skjer under en langtidstrend av fremgang eller tilbakegang. Det gjør forskjell for forståelsen av Venstres tilbakekomst på Stortinget om linjen til Sponheim trekkes fra Dørum eller fra Johan Sverdrup. Når vi snakker om arbeiderbevegelse eller venstrebevegelse kan det være klokt å legge et hundreårsperspektiv til grunn. Likevel er det SV denne artikkelen skal handle om, SV i oppslutning og i politikk, SV som del av arbeiderbevegelsen i Norge.
    [Show full text]