Nils Henrik Asheim Organ of Stavanger Concert Hall Edvard Grieg–Ballade Geirr Tveitt–Hundrad Hardingtonar
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
EDVARD GRIEG–BALLADE GEIRR TVEITT–HUNDRAD HARDINGTONAR NILS HENRIK ASHEIM ORGAN OF STAVANGER CONCERT HALL GRIEG & TVEITT i dette med mine spillende fingre. for en samling som både inneholder som primært er hans egen TI L ORGELET Transkripsjon og innspilling blir folketoner, egne komposisjoner og komposisjon, sa Tveitt en gang i et personlige statements fra oversetter hybrider, Geirr Tveitts personlige radioprogram: «...hinsides menneskelig Å dele musikk og utøver. versjon av folkekunsten. oppfatning og evne, dypt nede fra Før i tida transkriberte man De hardangerske folketonene underbevisstheten, symbolisert ved orkestermusikk til orgel eller piano Et orgel, men i en konsertsal er ofte korte og upretensiøse. På én de underjordiskes musikk, kommer de for at den skulle nå ut til de tusen Denne plata er den første fra orgelet i linje eller to kommenterer de konkrete virkelige toner, sannhetens toner...» hjem. Nå er situasjonen en annen: Stavanger konserthus. Jeg har ønsket hendelser i dagliglivet med ironi og Vi har tilgang på alle verk i form av å finne musikk som kler instrumentets brodd. Hver for seg bygger Tveitts Stedet og det private innspillinger. Hvorfor tiltrekkes vi egenart. Dette orgelet har en mørk, Hardingtonar på ganske enkelt Flere av Hardingtonane er knyttet likevel av å skape nye versjoner? varm klang. Akustikken i Fartein Valen- materiale, men til sammen danner de til hjemsted og berører det private Kanskje det er fordi vi ikke liker salen gjør den levende og organisk. en kompleks og sammensatt helhet, et området og familien. Vélkomne med tanken på at det skal finnes en endelig At vi er i en konsertsal og ikke en fasettert selvportrett. Æra ble sunget på gården Tveitt og utgave av et verk. Kanskje mener vi det kirke, påvirker ideene om repertoar. Det ingen andre steder. Guds Godhet og er en illusjon at vi skal kunne oppleve geografiske landskapet spiller også inn. Overflod og de underjordiske Guds Storhet er en salme som familien musikken slik den opprinnelig var ment. Til et orgel skapt for vår region har jeg Hardingtonane gjorde stor suksess sang hjemme på julekvelden, forteller Kanskje tror vi at for å finne verket, må valgt to komponister fra vår region, fra hos orkestre og publikum helt fra komponistens datter Gyri Tveitt. vi stadig lete. Vestlandet. den første suiten ble uroppført Huldrahaugjen var en haug på Å transkribere fra et medium til på 1950-tallet. Samlingen vokste stølen til Tveitts mor. Her skulle man et annet er deling av musikk. Deling Geirr Tveitt og Hardingtonane etterhvert til fem suiter med 15 toner i kunne høre huldrene synge når man gir flere kanaler, flere mottakere, Naturen var en viktig inspirasjon for hver. Materialet til suite nr. 3 gikk tapt la øret ned til gresset. Stavkyrkjestev flere mulige betydninger. Det reiser Geirr Tveitt. Hundrad Hardingtonar da Tveitts hjem brant ned i 1970, så vi handler om stavkirken i Vikøy som spørsmål om musikkens kjerne. Hva bygger på folkemusikk fra hans eget står igjen med 60 stykker. Hundrad ble revet rundt 1830. Geirr Tveitts blir med videre i en transkripsjon, hva landskap. Tveitt oppsøkte vanlige folk er altså ikke et eksakt antall, men en tippoldefar tok vare på en runestokk, en blir liggende igjen på veien? rundt Hardangerfjorden, og noterte det indikasjon på overflod, en mengde gulvhelle og en dørlås derfra, og gjorde Gjennom transkripsjon deler jeg de sang i form av mer enn tusen toner som ikke har ende. Jeg har hentet 18 det til en del av inventaret på gården. det jeg får overlevert fra komponisten. og fragmenter. Han arrangerte dem for Hardingtonar fra alle fire suitene, for å Men jeg deler også min egen lytting, orkester og kalte dem Hardingtonar. representere mangfoldet i verket. Orkesterbilde og naturbilde min versjon, min motivasjon for å ta Ordet var hans eget, et varemerke Om den siste suiten, Trolltonar, Geirr Tveitt er kjent for sin strålende orkestrering. Med Hardingtonane er en Tveitt-komposisjon, skrevet jente finnes også, Fjedlmannsjento, utenlandsturneer. Han laget også en skapte han klangbilder som er unike slik som fela spiller, tostemt med som «sto pao sji, datt å skrapa up orkestrering av den, et fargerikt og i norsk orkestermusikk. Mange melodistreng og løs streng sammen. rævoe si.» visjonært arbeid. Han mente at verket av stykkene finnes også for piano De underliggende akkordene bygger på sprengte klaverets rammer. (Femti Folkatonar frao Hardanger, klangen i hardingfelas understrenger. Sang, atskillelse og taushet Grieg selv opptrådte også mye som opus 150), men det er først og Vi har også et tilfelle av orgel i Innimellom skjemtetekstene finnes pianist, men sin egen Ballade spilte han fremst orkesterversjonene (Hundrad orgel: Guds Godhet og Guds Storhet, også vakre sanger på vers. Dan aldri offentlig. Dette til tross for at han Hardingtonar, opus 151) som denne en salme som stammer fra tiden før fagraste Viso pao Joræ: «Å hadde eg vurderte den som noe av det beste han CD-en er bygd på. Et mål har vært å orglene var vanlige i norske kirker. Kan kunja so vilde eg kvéa den fagraste hadde skapt. Han forsøkte derimot å få gjendikte de orkestrale fargene på orgel. vi høre orgelet komme inn i musikken, viso pao joræ té deg – men stakkars flere internasjonale pianister til å spille Et stort naturbilde som Å legge seg over salmesangen og gi den songjen min strekku inkje té». Siste den, noe som delvis lyktes, men mindre høyre du Songjen i Fossaduren er motstand, nesten knuse den? Farvel – «No syng eg aleina pao enn han hadde håpet. takknemlig å gjenskape ved hjelp av viso me kvad, farvel ja farvel i siste Balladen har beholdt ryktet som orgelets bassbulder. So stilt dei ror på Fart, latter og fall solarglad» – er en kvinne som tar farvel et problematisk stykke for pianisten Glittrefjord, hvor strykerne danner en Galskap, hjemmebrygg og med sin døende mann. og for publikum. Den er på ingen måte finmasket vev av flageoletter og subtile maskulint overmot er et annet I den veldige naturen stilner noen blitt en del av standardrepertoaret. strengeeffekter, er mer utfordrende. gjennomgangstema. I Friarføter kan ganger ordene, som hos de to som går Man snakker om formmessige Dan långje, långje Vettranåttæ vi liksom høre helten i lystig gange. I seg vill, men ikke får svar verken av problemer, om «too much G minor». er den eneste Hardingtonen i vår Storskrytarstev danser hovedpersonen fossen eller av isbreen – Folgafodne Men ligger ikke det i konseptets natur? samling som kun finnes for piano. Den blant bryllupsgjestene, før han ramler fortél ingjenting. Og med dette slutter En melankolsk vise med mange, mange skildrer den mørke og stjerneklare ned under bordet og tar meg seg duk vår syklus. vers. En tilstand, en livsbetingelse. vinterhimmelen. og glass i et brak. I Graot og Laott aot ain Baot synker båten til bunns mens Tveitt og Grieg-balladen Komponisten og pianoet Et instrument i et annet naboene ler godt. Geirr Tveitt var svært opptatt av Pianoet er komponistenes I noen av folketonene imiterer Hardingøl øker og øker i styrke, Edvard Grieg. Han skrev blant annet en arbeidsverktøy, som tollekniven for en sangerne instrumenter. Flyteljod er som en norsk variant av Ravels Bolero, analyse av alle hans verk (som forsvant treskjærer. På piano kan man uttrykke vokal «fløyting» uten tekst. Langeleiklåt mens man hører ølet gjære og boble, i brannen). Som pianist framførte han sine ideer i øyeblikket. Rett fra hodet imiterer strengespillet til dansen og pianisten (organisten) til slutt gjerne hans musikk, ikke minst Ballade, og ned i tangentene, på stølen. Trollstemt Hardingfela slenger armen ned i tangentene. En dristig op. 24 som han tok med seg på mange blyanten i munnviken, en form for å ivareta en flyktighet, et lys- og av unge Kirstine Colban, som 24 terapi. Blir pianoet også en kanal for skyggespill, alltid ha muligheten åpen år gammel tegnet det første kartet komponistens temperamentsutbrudd? for at det trekker over en sky, at det over Lofoten. Det hun skriver, kan Er det derfor mye pianomusikk er full skinner en solstråle igjennom. gjerne representere de to motpolene av hamring? Mange tekniske valg må gjøres og i balladen. Hun har hørt «mangen ein Balladen bygger seg etterhvert skrives inn i orgelnotene. Klarhet eller vakker song, om fagre land ut i ver'a ». opp til rent fysisk raseri. Det er steder tåkelegging? Framheve melodien, eller Men konkluderer med at «her nore kan hvor man møter veggen, hvor det ikke la den så vidt skimtes? Harmonikken vere bra, om de førakt' oss der søre». er noen annen mulighet enn avbrudd, som er gjemt i pianofigurene, skal den brå stopp ved kanten av stupet. males ut? Basstonen som er antydet, Musikk får oss til å tenke over hva Balladen er et slikt stykke der sunn skal den fastholdes? som er verdt noe. balanse aldri er et ideal. Den svinger på uberegnelig vis mellom ytterkantene. Nord og sør / Nils Henrik Asheim Balladen pendler mellom det enkle Oversettelsen til orgel og det stormfulle. På den ene siden Å flytte Griegs Ballade over til orgel folkemelodien med sin gjentatte tralling handler blant annet om å gjengi på ganske få toner, og på den andre reisen i et sinn. Der hvor pianisten siden ideen om et episk klaververk i Takk til Gyri Tveitt som har bidratt med kan projisere sinnsbevegelse inn i den store europeiske tradisjonen etter informasjon til denne teksten. ørsmå nyanser i hver lille musikalske Beethoven, Schumann, Brahms, Liszt. frase, må orgelet løse dette i større Variasjonsformen innebærer at man bølger. Orgelet må for all del aldri stadig kan forsøke på ny. Etter å ha stivne. Illusjonen om bevegelighet må reist langt ut kan man koble seg tilbake opprettholdes, i et instrument som i sin til utgangspunktet og røttene igjen.