DOCSLIB.ORG

Ytre Lauvrak ***

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ytre Lauvrak *** Ytre Lauvrak *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Froland Inventør: TEB, ILF Kartblad: 1512 II, Mykland Dato feltreg.: 08.09.2005, 11.07.2008 H.o.h.: 100-400moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 409 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag 7LOEXGVRPUnGHWHUSUHJHWDYHW³DP¿´DYEUDWWOHQGWV¡UYHQGWYDULHUWRJGHOYLVVY UWULNHGHOODXYVNRJ19IRU/DXYUDN gårdene. Ulike utforminger av eikeskog utgjør hoveddelen av edellauvskogsliene, men her er også tørr, rik lindeskog og friskere almeskog. /LWWIRUPLGWHQDYDP¿HWHUGHWGRPLQHUHQGHHLNHVNRJQHVWHQIUDWRSSHQDYOLDRJQHGWLOLQQPDUNDSn/DXYUDNLQNOXGHUW OnJXUWHLNHVNRJSnVNUnWWVWLOWHVYDEHUJPHGHWKHOWW\QWODJDY¿QNRUQHWVNUHGMRUG2PNULQJGHQQHVWULSDHUHLNHVNRJHQIDW- tigere, og i helt fattige partier ofte med et noe større innslag av furu. Det er også et større parti med eikeskog i topp-partiet SncVHQOLWWOHQJUH9+HUHUP\HRSSVSUXNNHWULNDP¿EROLWWEHUJJUXQQPHGGRPLQDQVDYULNHUHOnJXUWHLNHVNRJGHOYLVHQ grasrik type og delvis en mer urterik type med mye blåveis. Særlig dette toppområdet av Åsen har betydelig naturskogspreg, med mange gamle, knortete, småvokste eiker, og også noen grovere (50-60 cm diam.), delvis hule eiker, de eldste antas å være 400-600 år gamle. Mange av de gamle eikene er drapert med lyse hengelaver, og mange har lungeneversamfunn. Enkelte eikegadd forekommer også, men det er få eikelæger. Også i den store eikelia litt lengre Ø er det en del gamle eiker, også enkelte grovvokste, hule og hist og her noen eikegadd. En del av eika her er svært småvokst, nærmest eikekratt. I bratthengene under eikeskogen i topppartiet av Åsen er det en sone med tørr, rik lindeskog med mange gamle, grove, K¡\YRNVWHWU UNQ\WWHWWLOVPnEHUJNQDXVHURJ¿QNRUQHWVNUHGMRUGVPDWHULDOH+HUHUYHJHWDVMRQHQOLNQHQGHGHQVRPRSS- trer i de rikeste eikepartiene. Enkelte læger av lind og alm forekommer. Nedenfor den bratte lindesonen er det en mer VWHLQHWHIULVNIXNWLJDOPHGRPLQHUWVRQHPHQHOHPHQWHUDYQLWUR¿OUDVPDUNVK¡\VWDXGHYHJHWDVMRQEODPHGVNRJVYLQHURWRJ brennesle. I tillegg til alm er det innslag av spisslønn, hassel, lind, selje og osp. Gammelskogspreget avtar nedover i lia, I den nederste delen mot enga på Kvæven er det preg av blåveisrik hagemark- skog som tidligere kan ha vært mer åpen og/eller har vært hogd en del, og som nå er under tilgroing med ungskog dominert av osp, selje, spisslønn, men også noe eik. Et parti har yngre, plantet granskog. Bærlyngfuruskogen på Kvævknatten helt i V og under Kjefjellet i Ø-SØ virker middels gammel. Nedenfor svabergene un- GHU.MHIMHOOHWHUGHWVWHGYLVUHODWLYWJURYYRNVWJDPPHOIXUXVNRJPHGÀHUHJDGGRJO JHU(QNHOWHJURYHHLQHUEXVNHU LQNO enkelte store søyleeinere) er også svært gamle i liene her. Tilbudsområdet utgjør et av de største, rikeste, mest varierte og mest verdifulle edellauvskogsområdene i indre Agder. Av særlig verdi er større arealer med gammel og delvis rik eikeskog med betydelig naturskogspreg, og med innslag av grove, svært gamle, hule eiketrær. Denne gamle, rike eikeskogen er et utpreget hotspot-habitat både for rødlistearter av jordboende sopp (7 rødlistearter registrert; den rike eik-lindeskogen huser trolig ca 20 rødlistearter av denne gruppen), vedboende sopp, epifyttiske lav, særlig knappenålslav (huser trolig en av Norges største forekomster av blomsterstry) og ELOOHULQVHNWHUJHQHUHOW GHKXOHHLNHQHKXVHUDQWDJHOLJYLVÀHUHWLWDOOVU¡GOLVWHDUWHU 6WRUHYHUGLHUHURJVnNQ\WWHWWLOGHQULNH gamle, storvokste lindeskogen her som er hotspot-habitat for rødlistede arter av jordboende sopper, men trolig også for insekter. Ytre Lauvrak vurdres på denne bakgrunn som et særlig verdifullt verneobjekt, som gis en sterk *** - nasjonal verdi, på grensen til ****. Feltarbeid 'HWVHQWUDOHHGHOODXYVNRJVRPUnGHWKDUY UWJMHQQRPJnWWÀHUHJDQJHUEODLIRUELQGHOVHPHGVWXGLHWDYGHWWHVRPUHIHUDQ- seområde til brannfeltet i Mykland. Furuskogskollene i V er kun stikkprøvemessig registrert. Det er foretatt nokså grundige registreringer av sopp, lav og insekter her i forbindelse med studier av brannområdet (men insektstudiene er foreløpig ikke bearbeidet). Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten er både registrert sommer og høst og i gunstig vær. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt av grunneier og ATPlan, og vi har fått området til vurdering fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Tidligere undersøkelser Lokaliteten er tidligere undersøkt i forbindelse med samordnet miljøkartlegging MiS (ATPlan) og naturtype-kartlegging (v/ 5XQH6ROYDQJ L(WDUHDORPWUHQWWLOVYDUHQGHNMHUQHRPUnGHEOHGDXW¿JXUHUWRJJLWW$YHUGL Beliggenhet Lokaliteten ligger rett NV for Ytre Lauvrak-grenda i Mykland, rett S for det store brannfeltet som brant i 2008. Naturgrunnlag 7RSRJUD¿ 2PUnGHWEHVWnUDYHQDP¿SUHJHWEUDWW6YHQGWOLIUD.MHIMHOOHWcVHQSnRPNULQJPRKRJQHGQHVWHQWLOLQQPDUNDSn Lauvrak på ca. 140 m oh. I V inkluderes et lavere kolle-parti med en sprekkedal som bryter igjennom (Kvævdalen). Geologi 'HULNHHGHOODXYVNRJVOLHQHEHVWnUDYEnQGJQHLVHUVWHGYLVWUROLJPHGHQGHOLQQVODJDYDP¿EROLWWVRPJMHUQHKDUHQGHO oppsprekking. Toppområdet av Klefjellet, og de harde, nakne svabergene nedenfor består av granittisk gneis, likeledes kollepartiene i V (Kvævknatten-Kvævdalen). 9HJHWDVMRQVJHRJUD¿ Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 80% (ca 330daa) sørboreal 20% (ca 80daa) . De sørvendte, varme liene helt opp til 300 m oh vurderes å tilhøre boreonemoral sone, mens toppartiet ovenfor og åspartiet i V (over ca 250 m oh) tilhører sørboreal sone. Klima 0\HDYRPUnGHWKDUHWV UOLJJXQVWLJYDUPWORNDONOLPDSJDEUDWWV¡UYHQGWDP¿'HQWUDQJHNO¡IWHSUHJHWH.Y YGDOHQL V har et humid, kjølig lokalklima. Økologisk variasjon Selvom det meste av området er sørvendt, er den økologiske variasjonen betydelig, med stor variasjonsbredde i rikhet og IXNWLJKHWVIRUKROGRJLQQVODJDYUDVPDUNHURJVSUHNNHGDOHU/RNDOLWHWHQKXVHUGHÀHVWHXWIRUPLQJHUDYHGHOODXYVNRJNMHQW fra indre Agder, og spennvidden i furu (og gran)skogstyper er også betydelig. Vegetasjon og treslagsfordeling 7LOEXGVRPUnGHWHUSUHJHWDY³DP¿HW´DYEUDWWOHQGWV¡UYHQGWYDULHUWRJGHOYLVVY UWULNHGHOODXYVNRJ19IRU/DXYUDNJnUGH- ne. Disse edellauvskogsdominerte liene utgjør over halvparten av området, og er nærmere omtalt under kjerneområde 1. Ulike utforminger av eikeskog utgjør hoveddelen av edellauvskogsliene, men her er også tørr, rik lindeskog og friskere almeskog. Eikeskog: Her opptrer både helt fattig blåbæreikeskog, mosaikker med innslag av svak lågurtmark, samt rikere lågurtei- NHVNRJ'HQVW¡UVWHHLNHVNRJHQRSSWUHUOLWWIRUPLGWHQDYDP¿HWGYVRPWUHQWPLGWYHLVPHOORPcVHQRJ.OHIMHOOHW+HU er det dominerende eikeskog nesten fra toppen av lia og ned til innmarka på Lauvrak. Men det er også et større parti med HLNHVNRJOHQJUH9LV¡UNDQWHQDYWRSSSDUWLHWSncVHQ'HWWHWRSSSDUWLHWKDUP\HRSSVSUXNNHWULNDP¿EROLWWRJKHUHU det dominans av rikere lågurteikeskog, delvis en grasrik type med mye lundrapp eller bergrørkvein, men også en mer urterik type med blåveis, myske, bergmynte, bakkemynte og svarterteknapp. Enkelte partier øverst i skråningen her er noe nitrogenrike med innslag av brennesle. Ellers er det i topp-partiet fattigere einstape-domnerte parteier, og helt fattige smyle-blåbær-røsslyng-partier. Det er også en stripe med med velutviklet lågurteikeskog i den større, bratte eikelia lengre Ø. Her står det tørr utforming DYOnJXUWHLNHVNRJSnVNUnWWVWLOWHVYDEHUJPHGHWKHOWW\QWODJDY¿QNRUQHWVNUHGMRUGVDPWQRHVLJHYDQQVSnYLUNQLQJ'LVVH SDUWLHQHKDULQQVODJDYW\SLVNHOnJXUWVNRJVDUWHUVRP¿QJHUVWDUUVNRJ¿ROOHJHYHURQLNDRJVNRJVYHYHUVDPWVnYLGWEOnYHLV Skogen her har delvis preg av eikebusker og med mye innslag av einer og noe lind og furu. Omkring denne stripa er ei- keskogen fattigere, og i helt fattige partier ofte med et noe større innslag av furu. Hele lia er bratt, stedvis med helt åpne, nakne svaberg. Mye av eikeskogen står på partier som har preg av sterkt oppsprukkede bergheller, nærmest en blokkmark DYLNNHIRUÀ\WWHGHEORNNHU Rik lindeskog: I bratthengene under eikeskogen i topppartiet av Åsen er det en sone med tørr, rik, høyvokst lindeskog knyt- WHWWLOVPnEHUJNQDXVHURJ¿QNRUQHWVNUHGMRUGVPDWHULDOH+HUHUYHJHWDVMRQHQPHUJOLVVHQPHQOLNQHQGHGHQVRPRSSWUHU LGHULNHVWHHLNHSDUWLHQHPHGP\HEOnYHLVP\VNH¿QJHUVWDUUVYDUWHUWHNQDSSRJYnUHUWHNQDSS+HUHURJVnLQQVODJDYHLN spisslønn, selje og osp, samt enkelte store graner og en del oppslag av smågran (truer lindemangfoldet på sikt). Enkelte EOnYHLVULNHDP¿EROLWWU\JJHUQHGPRWLQQPDUNDSn/DXYUDNKDUSUHJDYHLNOLQGHEODQGLQJVNRJ,QQVODJDYOLQGRJHLNIRUH- kommer også i kløft/sprekkedalen Kvævdalen lenger V i tilbudsområdet (kjerneomr. 2). Frisk alm(aske)skog: Nedenfor den bratte lindesonen er det en mer steinete friskfuktig almedominert sone, men elementer DYQLWUR¿OUDVPDUNVK¡\VWDXGHYHJHWDVMRQEODPHGVNRJVYLQHURWRJEUHQQHVOH,WLOOHJJWLODOPHUGHWLQQVODJDYVSLVVO¡QQ hassel, lind, selje og osp. Hagemarkspreget eik-ospeskog: Helt nederst mot engstykket Kvæven er det en mer hagemarkspreget (edel)lauvskog. Denne er i gjengroing og dominert av osp og delvis selje, og med mye innslag av eik og spisslønn. Vegetasjoenen er rik, stedvis med mye blåveis. Trolig har dette opprinnelig vært en lågurteikeskog. Granskog: Et større holt med naturlig granskog forekommer på et lite platå omtrent midt i området. Her er mest blåbær- granskog, men også fragment av lågurtgranskog. En del av de rike (edel)lauvskogsliene nederst er plantet til med gran- skog. Disse ungskogsfeltene har i dag preg av lågurt/småbregne/blåbærgranskog. Furuskog: På V-siden av Kvævknatten (V for Kvævdalen, i vestkanten av tilbudsområdet) er det ei V-vendt li med en del velutviklet blåbærdominert bærlyngfuruskog, enkelte steder på bedre bonitet, noen grove furuer. I SV-kanten er det tyt- WHE UGRPLQHUWE UO\QJXWJDYHPHGÀHNNYLVRYHUJDQJPRWODYIXUXVNRJ6¡UKHOOLQJHQDY.Y
Load more

Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Margborerangrep Etter Skogbrannen I Mykland I 2008
    Forord Forord Denne masteroppgaven er skrevet på INA (Institutt for naturforvaltning) på UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), og omhandler forekomsten av margborer etter en skogbrann. Arbeidet med masteroppgaven har vært en interessant og lærerik prosess, og markerer slutten for mitt toårige masterstudie i skogfag. Bakgrunn for valg av oppgaven er at jeg ønsket å kombinere en oppgave med både natur- og skogforvaltning siden jeg har en bachelorgrad i naturforvaltning og snart mastergrad i skogforvaltning. Da Per Holm Nygaard var gjesteforeleser i faget Skogøkologi fortalte han at Skog og landskap hadde aktuelle masteroppgaver med skogbrann som tema, noe jeg syntes hørtes interessant ut. Jeg hadde også et ønske om å skrive om noe det ikke var forsket så mye på fra før, og det ble mulig ved å velge en slik oppgave. Jeg ønsker først og fremst å rette en stor takk til mine veiledere Per Holm Nygaard og Paal Krokene på Skog og landskap for hjelp til feltarbeid, hjelp til å finne aktuell litteratur, veiledning og rådføring samt korrekturlesing. Videre vil jeg takke forsker Bo Långström ved Sveriges Landbruksuniversitet for hjelp med å finne aktuell litteratur. Takk også til min venn og stipendiat Roar Økseter for hjelp og veiledning i bruken av GIS. En takk rettes også til min venn og klassekamerat Øyvind Hatleli for hjelp til engelsk oversetting og veiledning i bruken av EndNote. Skog og landskap ønsker jeg å takke for utlån av aktuell litteratur og økonomisk hjelp til feltarbeidet og trykking av oppgaven. Til slutt ønsker jeg å takke min kjære samboer Trude Iren Saure for hjelp til feltarbeid, korrekturlesing og generell støtte.
    [Show full text]
  • A THESIS Entitled DISPERSION of NICKEL AND
    A THESIS entitled DISPERSION OF NICKEL AND MOLYBDENUM FROM MINERALISATION IN GLACIATED TERRAIN; S. NORWAY Submitted for the degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY in the FACULTY OF SCIENCE IN THE UNIVERSITY OF LONDON by RAYMOND BRIAN BAND Royal School of Mines, Imperial College. August, 1969 ABSTRACT A reconnaissance survey conducted over an area of southern Norway containing Ni-Cu and No-Cu mineralis- ation revealed that the metal content of stream sediment samples collected at a density of 1 per 5 sq. miles adequately outlines known areas of mafic bedrock and zones of weak Mo mineralisation. Studies of bedrock geochemistry indicate the Iveland-Evje amphibolite complex to be a composite body resulting from several phases of basic igneous activity. Subeconomic Ni-Cu mineralisation at MgClland is shown to be genetically associated with the youngest, noritic phase. The distribution of Ni and. Cu in soils and peat bogs at N/11prid is described and particular attention paid to the mode of occurrence of anomalous Ni in soils. Soil Ni anomalies are of complex origin and result from both glacial and saline dispersion. The stream sediment Ni anomaly at MfAland is of restricted length and is due principally to the erosion of anomalous soils. Spurious Ni anomalies, occuring in association with high Mn values and resulting from secondary enhancement, complicate the interpretation of stream sediment data. The effect of climatic fluctuations on the Ni content of stream sediments is studied and is shown to be nonsignificant. The distribution of Mo and Cu in bedrock, soil, peat bogs and drainage sediments in the vicinity of Mo-Cu mineralisation at Flottorp is described.
    [Show full text]
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.
    [Show full text]
  • I Aust-Agder Forprosjekt Til Historieverk for Aust-Agder Idrettskrets 2019
    UNIK IDRETTSHISTORIE I AUST-AGDER FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 Av Hanne Line Hvalby Oslo, november 2014 INNHOLD BAKGRUNN .....................................................................................................................................4 Om Aust-Agder Idrettskrets ...........................................................................................................4 Mål med historieverket ......................................................................................................................4 Utdyping av mål ............................................................................................................................ 5 Målgrupper ...................................................................................................................................... 5 TIDLIGERE LITTERATUR ....................................................................................................... 5 SKISSE TIL INNHOLD...............................................................................................................6 Innledningen ...................................................................................................................................6 ”Førhistorisk tid” ...........................................................................................................................6 Aust-Agder som foregangsfylke: Pionertiden fra 1850-tallet til 1919 ....................... 8 Politisering av idretten: Konflikt, krig og sammenslåing 1919-1945
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Vegliste 2018
    Vegliste 2019 NORMALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Oktober 2019 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Veglistene utgis i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er en del endringer av vegnummer – spesielt på fylkesveger, men også noe på riksveg. Du finner oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf.
    [Show full text]
  • Rainfall Floods and Weather Patterns
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Rainfall Floods and Weather Patterns Lars Andreas Roald 4 2007 14 2008 OPPDRAGSRAPPORT A Rainfall Floods and Weather Patterns Lars Andreas Roald Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2008 Consultancy Report A no. 14 - 2008 Rainfall Floods and Weather Patterns Commissioned by: EBL Author: Lars Andreas Roald Printed by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Opplag: 50 Cover photo: Hallvard Berg, NVE ISSN: 1503-0318 Abstract: The link between intensive rainfall, floods and weather is examined. The study is a contribution to the EBL-project: MKU 1: Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Key words: Daily rainfall, floods, weather indices, storm trajectories, climate change Norwegian Water Resouces and Energy Directorate Middelthunsgate 29 Box 5091 Majorstua 0301 OSLO Phone: 22 95 95 95 Telefax: 22 95 90 00 Internet: www.nve.no November 2008 Content Preface………………………………………………………………………..4 Summary……………………………………………………………………..5 1 Introduction……………………………………………………………..6 2 Time series data………………………………………………………..7 2.1 Rainfall data…………………………………………………………...7 2.2 Flood data......................................................................................7 3 Rainfall and flood regions………………..…………………………13 4 Circulation indices…………………………………………………...14 4.1 General………………………………………………………………..14 4.2 North Atlantic Oscillation Index (NAO)………………………….15 4.3 Grosswetterlagen (GRW)…………………………………………..15
    [Show full text]
  • Investor Presentation Our Vision: a Leading Norwegian Renewable Energy Group Agder Energi in Brief
    August 31, 2020 Investor Presentation Our vision: A leading Norwegian renewable energy group Agder Energi in brief Vertically integrated utility company Fourth largest supplier of hydro power – mean production of 8.1 TWh Fourth largest network company – 205 000 customers Leading market share in retail power sales – appox. 14 TWh in end user sales Underlying operating revenues approximately NOK 13 bn Government owned – 54.5 % by Agder municipalities and 45.5 % by Statkraft Headquarter in Kristiansand, Norway, 1 020 employees Key credit strengths Strong market position Low cost profile and flexible producer of hydro power Monopoly position through operation of distribution grids in the Agder Counties Strong cash flow High share of price hedging next 3-5 years, robust hedge the following 10 years due to long term power sales contracts Stable and considerable cash flow from monopoly business Investment flexibility Optionality in existing project portfolio Strong and stable ownership structure 25 coordinated municipalities and Statkraft (A-), which is 100 % owned by the Norwegian state (AAA) Group structure CEO Steffen Syvertsen HR & FINANCE & RISK COMMUNICATION MANAGEMENT Kristin A. Dale Pernille Kring Gulowsen TECHNOLOGY *) Ingvill Heskestad Mykland ENERGY PRODUCTION MANAGEMENT DISTRIBUTION CUSTOMER & TRADING Jan Tønnessen Anders Gaudestad Jan Erik Eldor Atle Knudsen INNOVATION *) Agder Energi Nett AS has its own Board of Directors in accordance with the requirements for legal and functional separation. Svein Are Folgerø A strong focus on the value chain PRODUCTION EMT *) DISTRIBUTION CUSTOMER INNOVATION Actively manages our Responsible for one of Encourages intelligent Develops and maintains own and other the most profitable, use of electricity based good customer enterprises’ portfolios of Promotes innovation and efficient and modern on renewable energy relationships with electricity contracts, the development of our portfolios of renewable sources through stable, business and domestic helping to add value in value chain.
    [Show full text]
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.
    [Show full text]