Ytre Lauvrak ***
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Ytre Lauvrak *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Froland Inventør: TEB, ILF Kartblad: 1512 II, Mykland Dato feltreg.: 08.09.2005, 11.07.2008 H.o.h.: 100-400moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 409 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag 7LOEXGVRPUnGHWHUSUHJHWDYHW³DP¿´DYEUDWWOHQGWV¡UYHQGWYDULHUWRJGHOYLVVY UWULNHGHOODXYVNRJ19IRU/DXYUDN gårdene. Ulike utforminger av eikeskog utgjør hoveddelen av edellauvskogsliene, men her er også tørr, rik lindeskog og friskere almeskog. /LWWIRUPLGWHQDYDP¿HWHUGHWGRPLQHUHQGHHLNHVNRJQHVWHQIUDWRSSHQDYOLDRJQHGWLOLQQPDUNDSn/DXYUDNLQNOXGHUW OnJXUWHLNHVNRJSnVNUnWWVWLOWHVYDEHUJPHGHWKHOWW\QWODJDY¿QNRUQHWVNUHGMRUG2PNULQJGHQQHVWULSDHUHLNHVNRJHQIDW- tigere, og i helt fattige partier ofte med et noe større innslag av furu. Det er også et større parti med eikeskog i topp-partiet SncVHQOLWWOHQJUH9+HUHUP\HRSSVSUXNNHWULNDP¿EROLWWEHUJJUXQQPHGGRPLQDQVDYULNHUHOnJXUWHLNHVNRJGHOYLVHQ grasrik type og delvis en mer urterik type med mye blåveis. Særlig dette toppområdet av Åsen har betydelig naturskogspreg, med mange gamle, knortete, småvokste eiker, og også noen grovere (50-60 cm diam.), delvis hule eiker, de eldste antas å være 400-600 år gamle. Mange av de gamle eikene er drapert med lyse hengelaver, og mange har lungeneversamfunn. Enkelte eikegadd forekommer også, men det er få eikelæger. Også i den store eikelia litt lengre Ø er det en del gamle eiker, også enkelte grovvokste, hule og hist og her noen eikegadd. En del av eika her er svært småvokst, nærmest eikekratt. I bratthengene under eikeskogen i topppartiet av Åsen er det en sone med tørr, rik lindeskog med mange gamle, grove, K¡\YRNVWHWU UNQ\WWHWWLOVPnEHUJNQDXVHURJ¿QNRUQHWVNUHGMRUGVPDWHULDOH+HUHUYHJHWDVMRQHQOLNQHQGHGHQVRPRSS- trer i de rikeste eikepartiene. Enkelte læger av lind og alm forekommer. Nedenfor den bratte lindesonen er det en mer VWHLQHWHIULVNIXNWLJDOPHGRPLQHUWVRQHPHQHOHPHQWHUDYQLWUR¿OUDVPDUNVK¡\VWDXGHYHJHWDVMRQEODPHGVNRJVYLQHURWRJ brennesle. I tillegg til alm er det innslag av spisslønn, hassel, lind, selje og osp. Gammelskogspreget avtar nedover i lia, I den nederste delen mot enga på Kvæven er det preg av blåveisrik hagemark- skog som tidligere kan ha vært mer åpen og/eller har vært hogd en del, og som nå er under tilgroing med ungskog dominert av osp, selje, spisslønn, men også noe eik. Et parti har yngre, plantet granskog. Bærlyngfuruskogen på Kvævknatten helt i V og under Kjefjellet i Ø-SØ virker middels gammel. Nedenfor svabergene un- GHU.MHIMHOOHWHUGHWVWHGYLVUHODWLYWJURYYRNVWJDPPHOIXUXVNRJPHGÀHUHJDGGRJO JHU(QNHOWHJURYHHLQHUEXVNHU LQNO enkelte store søyleeinere) er også svært gamle i liene her. Tilbudsområdet utgjør et av de største, rikeste, mest varierte og mest verdifulle edellauvskogsområdene i indre Agder. Av særlig verdi er større arealer med gammel og delvis rik eikeskog med betydelig naturskogspreg, og med innslag av grove, svært gamle, hule eiketrær. Denne gamle, rike eikeskogen er et utpreget hotspot-habitat både for rødlistearter av jordboende sopp (7 rødlistearter registrert; den rike eik-lindeskogen huser trolig ca 20 rødlistearter av denne gruppen), vedboende sopp, epifyttiske lav, særlig knappenålslav (huser trolig en av Norges største forekomster av blomsterstry) og ELOOHULQVHNWHUJHQHUHOW GHKXOHHLNHQHKXVHUDQWDJHOLJYLVÀHUHWLWDOOVU¡GOLVWHDUWHU 6WRUHYHUGLHUHURJVnNQ\WWHWWLOGHQULNH gamle, storvokste lindeskogen her som er hotspot-habitat for rødlistede arter av jordboende sopper, men trolig også for insekter. Ytre Lauvrak vurdres på denne bakgrunn som et særlig verdifullt verneobjekt, som gis en sterk *** - nasjonal verdi, på grensen til ****. Feltarbeid 'HWVHQWUDOHHGHOODXYVNRJVRPUnGHWKDUY UWJMHQQRPJnWWÀHUHJDQJHUEODLIRUELQGHOVHPHGVWXGLHWDYGHWWHVRPUHIHUDQ- seområde til brannfeltet i Mykland. Furuskogskollene i V er kun stikkprøvemessig registrert. Det er foretatt nokså grundige registreringer av sopp, lav og insekter her i forbindelse med studier av brannområdet (men insektstudiene er foreløpig ikke bearbeidet). Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten er både registrert sommer og høst og i gunstig vær. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt av grunneier og ATPlan, og vi har fått området til vurdering fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Tidligere undersøkelser Lokaliteten er tidligere undersøkt i forbindelse med samordnet miljøkartlegging MiS (ATPlan) og naturtype-kartlegging (v/ 5XQH6ROYDQJ L(WDUHDORPWUHQWWLOVYDUHQGHNMHUQHRPUnGHEOHGDXW¿JXUHUWRJJLWW$YHUGL Beliggenhet Lokaliteten ligger rett NV for Ytre Lauvrak-grenda i Mykland, rett S for det store brannfeltet som brant i 2008. Naturgrunnlag 7RSRJUD¿ 2PUnGHWEHVWnUDYHQDP¿SUHJHWEUDWW6YHQGWOLIUD.MHIMHOOHWcVHQSnRPNULQJPRKRJQHGQHVWHQWLOLQQPDUNDSn Lauvrak på ca. 140 m oh. I V inkluderes et lavere kolle-parti med en sprekkedal som bryter igjennom (Kvævdalen). Geologi 'HULNHHGHOODXYVNRJVOLHQHEHVWnUDYEnQGJQHLVHUVWHGYLVWUROLJPHGHQGHOLQQVODJDYDP¿EROLWWVRPJMHUQHKDUHQGHO oppsprekking. Toppområdet av Klefjellet, og de harde, nakne svabergene nedenfor består av granittisk gneis, likeledes kollepartiene i V (Kvævknatten-Kvævdalen). 9HJHWDVMRQVJHRJUD¿ Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 80% (ca 330daa) sørboreal 20% (ca 80daa) . De sørvendte, varme liene helt opp til 300 m oh vurderes å tilhøre boreonemoral sone, mens toppartiet ovenfor og åspartiet i V (over ca 250 m oh) tilhører sørboreal sone. Klima 0\HDYRPUnGHWKDUHWV UOLJJXQVWLJYDUPWORNDONOLPDSJDEUDWWV¡UYHQGWDP¿'HQWUDQJHNO¡IWHSUHJHWH.Y YGDOHQL V har et humid, kjølig lokalklima. Økologisk variasjon Selvom det meste av området er sørvendt, er den økologiske variasjonen betydelig, med stor variasjonsbredde i rikhet og IXNWLJKHWVIRUKROGRJLQQVODJDYUDVPDUNHURJVSUHNNHGDOHU/RNDOLWHWHQKXVHUGHÀHVWHXWIRUPLQJHUDYHGHOODXYVNRJNMHQW fra indre Agder, og spennvidden i furu (og gran)skogstyper er også betydelig. Vegetasjon og treslagsfordeling 7LOEXGVRPUnGHWHUSUHJHWDY³DP¿HW´DYEUDWWOHQGWV¡UYHQGWYDULHUWRJGHOYLVVY UWULNHGHOODXYVNRJ19IRU/DXYUDNJnUGH- ne. Disse edellauvskogsdominerte liene utgjør over halvparten av området, og er nærmere omtalt under kjerneområde 1. Ulike utforminger av eikeskog utgjør hoveddelen av edellauvskogsliene, men her er også tørr, rik lindeskog og friskere almeskog. Eikeskog: Her opptrer både helt fattig blåbæreikeskog, mosaikker med innslag av svak lågurtmark, samt rikere lågurtei- NHVNRJ'HQVW¡UVWHHLNHVNRJHQRSSWUHUOLWWIRUPLGWHQDYDP¿HWGYVRPWUHQWPLGWYHLVPHOORPcVHQRJ.OHIMHOOHW+HU er det dominerende eikeskog nesten fra toppen av lia og ned til innmarka på Lauvrak. Men det er også et større parti med HLNHVNRJOHQJUH9LV¡UNDQWHQDYWRSSSDUWLHWSncVHQ'HWWHWRSSSDUWLHWKDUP\HRSSVSUXNNHWULNDP¿EROLWWRJKHUHU det dominans av rikere lågurteikeskog, delvis en grasrik type med mye lundrapp eller bergrørkvein, men også en mer urterik type med blåveis, myske, bergmynte, bakkemynte og svarterteknapp. Enkelte partier øverst i skråningen her er noe nitrogenrike med innslag av brennesle. Ellers er det i topp-partiet fattigere einstape-domnerte parteier, og helt fattige smyle-blåbær-røsslyng-partier. Det er også en stripe med med velutviklet lågurteikeskog i den større, bratte eikelia lengre Ø. Her står det tørr utforming DYOnJXUWHLNHVNRJSnVNUnWWVWLOWHVYDEHUJPHGHWKHOWW\QWODJDY¿QNRUQHWVNUHGMRUGVDPWQRHVLJHYDQQVSnYLUNQLQJ'LVVH SDUWLHQHKDULQQVODJDYW\SLVNHOnJXUWVNRJVDUWHUVRP¿QJHUVWDUUVNRJ¿ROOHJHYHURQLNDRJVNRJVYHYHUVDPWVnYLGWEOnYHLV Skogen her har delvis preg av eikebusker og med mye innslag av einer og noe lind og furu. Omkring denne stripa er ei- keskogen fattigere, og i helt fattige partier ofte med et noe større innslag av furu. Hele lia er bratt, stedvis med helt åpne, nakne svaberg. Mye av eikeskogen står på partier som har preg av sterkt oppsprukkede bergheller, nærmest en blokkmark DYLNNHIRUÀ\WWHGHEORNNHU Rik lindeskog: I bratthengene under eikeskogen i topppartiet av Åsen er det en sone med tørr, rik, høyvokst lindeskog knyt- WHWWLOVPnEHUJNQDXVHURJ¿QNRUQHWVNUHGMRUGVPDWHULDOH+HUHUYHJHWDVMRQHQPHUJOLVVHQPHQOLNQHQGHGHQVRPRSSWUHU LGHULNHVWHHLNHSDUWLHQHPHGP\HEOnYHLVP\VNH¿QJHUVWDUUVYDUWHUWHNQDSSRJYnUHUWHNQDSS+HUHURJVnLQQVODJDYHLN spisslønn, selje og osp, samt enkelte store graner og en del oppslag av smågran (truer lindemangfoldet på sikt). Enkelte EOnYHLVULNHDP¿EROLWWU\JJHUQHGPRWLQQPDUNDSn/DXYUDNKDUSUHJDYHLNOLQGHEODQGLQJVNRJ,QQVODJDYOLQGRJHLNIRUH- kommer også i kløft/sprekkedalen Kvævdalen lenger V i tilbudsområdet (kjerneomr. 2). Frisk alm(aske)skog: Nedenfor den bratte lindesonen er det en mer steinete friskfuktig almedominert sone, men elementer DYQLWUR¿OUDVPDUNVK¡\VWDXGHYHJHWDVMRQEODPHGVNRJVYLQHURWRJEUHQQHVOH,WLOOHJJWLODOPHUGHWLQQVODJDYVSLVVO¡QQ hassel, lind, selje og osp. Hagemarkspreget eik-ospeskog: Helt nederst mot engstykket Kvæven er det en mer hagemarkspreget (edel)lauvskog. Denne er i gjengroing og dominert av osp og delvis selje, og med mye innslag av eik og spisslønn. Vegetasjoenen er rik, stedvis med mye blåveis. Trolig har dette opprinnelig vært en lågurteikeskog. Granskog: Et større holt med naturlig granskog forekommer på et lite platå omtrent midt i området. Her er mest blåbær- granskog, men også fragment av lågurtgranskog. En del av de rike (edel)lauvskogsliene nederst er plantet til med gran- skog. Disse ungskogsfeltene har i dag preg av lågurt/småbregne/blåbærgranskog. Furuskog: På V-siden av Kvævknatten (V for Kvævdalen, i vestkanten av tilbudsområdet) er det ei V-vendt li med en del velutviklet blåbærdominert bærlyngfuruskog, enkelte steder på bedre bonitet, noen grove furuer. I SV-kanten er det tyt- WHE UGRPLQHUWE UO\QJXWJDYHPHGÀHNNYLVRYHUJDQJPRWODYIXUXVNRJ6¡UKHOOLQJHQDY.Y