DOCSLIB.ORG

Investor Presentation Our Vision: a Leading Norwegian Renewable Energy Group Agder Energi in Brief

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Investor Presentation Our Vision: a Leading Norwegian Renewable Energy Group Agder Energi in Brief August 31, 2020 Investor Presentation Our vision: A leading Norwegian renewable energy group Agder Energi in brief Vertically integrated utility company Fourth largest supplier of hydro power – mean production of 8.1 TWh Fourth largest network company – 205 000 customers Leading market share in retail power sales – appox. 14 TWh in end user sales Underlying operating revenues approximately NOK 13 bn Government owned – 54.5 % by Agder municipalities and 45.5 % by Statkraft Headquarter in Kristiansand, Norway, 1 020 employees Key credit strengths Strong market position Low cost profile and flexible producer of hydro power Monopoly position through operation of distribution grids in the Agder Counties Strong cash flow High share of price hedging next 3-5 years, robust hedge the following 10 years due to long term power sales contracts Stable and considerable cash flow from monopoly business Investment flexibility Optionality in existing project portfolio Strong and stable ownership structure 25 coordinated municipalities and Statkraft (A-), which is 100 % owned by the Norwegian state (AAA) Group structure CEO Steffen Syvertsen HR & FINANCE & RISK COMMUNICATION MANAGEMENT Kristin A. Dale Pernille Kring Gulowsen TECHNOLOGY *) Ingvill Heskestad Mykland ENERGY PRODUCTION MANAGEMENT DISTRIBUTION CUSTOMER & TRADING Jan Tønnessen Anders Gaudestad Jan Erik Eldor Atle Knudsen INNOVATION *) Agder Energi Nett AS has its own Board of Directors in accordance with the requirements for legal and functional separation. Svein Are Folgerø A strong focus on the value chain PRODUCTION EMT *) DISTRIBUTION CUSTOMER INNOVATION Actively manages our Responsible for one of Encourages intelligent Develops and maintains own and other the most profitable, use of electricity based good customer enterprises’ portfolios of Promotes innovation and efficient and modern on renewable energy relationships with electricity contracts, the development of our portfolios of renewable sources through stable, business and domestic helping to add value in value chain. Develops energy production efficient energy customers in Norway the Nordic and the company through plants distribution and the Nordic region European markets new profitable business models and strategic activities Revitalizing the value chain *) Energy Management & Trading Hydro power with high flexibility River system Mean production Reservoir capacity 9 000 8 900 8 800 8 700 (TWh/year) (TWh) Otra 3.6 2.7 7 300 Mandal 1.7 0.5 Arendal 1.3 0.7 Sira-Kvina 0.8 0.7 ProductionGWh Ulla-Førre 0.3 0.5 Other 0.4 0.1 Total 8.1 5.3 2015 2016 2017 2018 2019 Sole network owner in Agder • Agder Energi Nett owns and operates the regulated transmission and distribution networks in Agder • Stable and considerable cash flow • Smart metering (AMS) in full operation • Network capital NOK 5 275 mill Innovation Agder Energi Venture Invests in energy-related businesses from start-up through to maturity, and adds value by proactively contributing to their development. One of its important roles is developing industrial options for the Group. The NorFlex project Electricity customers should be able to pay lower network tariff in return for being flexible about when they use their electricity. The NorFlex project is helping to make this a reality. Enfo Enfo is developing new business models and advanced energy management and smart grid solutions for the Nordic and European energy markets. NODES NODES is an independent exchange for trading distributed flexibility in the energy market. Strategic goals toward 2020 Results and value creation best in industry 20% improved profitability in existing business Develop business models and positions related to digitalization and new energy markets Management is in process of reviewing the strategy Focus areas Optimizing existing business activities Positioning to offer scalable hydro power capacity Market operations posisitioning for future energy markets with flexibility and effect Posistioning for future network business Energy solutions to private consumers Investments 4% Planned investments cirka NOK 1 040 mill per year on average in the 2020-2024 period. 40% Relatively high expected investment activity in the 56% network business area to facilitate customer initiated projects Investment flexibility within the hydro power Hydro Network Other project portfolio Largest projects Cost (ca, NOK mill) Completion Hydro power Åseral Nord 870 2020 Hydro power Fennefoss 350 2023 Dividend policy Indicative dividend ratio 70% based on the Group’s net income to majority according to underlying IFRS previous year Significant nonrecurring sales gains or losses may be considered to be excluded from the dividend calculation. No dividend floor The dividend policy applies for the years 2018-2020 Financial update Highlights H1 2020 Profit from operations NOK 873 mill (NOK 1 140 mill) in underlying EBITDA Investments NOK 593 mill (NOK 630 mill), of which NOK 85 mill (NOK 47 mill) of investments within network paid by customers Hydro power station Fennefoss adopted, production increase 59 GWh Agder Energi instrumental in establishment of Morrow Batteries Financial flexibility increased Lifting backstop facilities from NOK 2,5 mrd to NOK 4,0 mrd Reservoir levels NO2 top high last 20 yrs 100% 80% 60% % of normal 40% 20% 0% 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 2020 2019 10 yrs average High snow levels, mild winter, korona caused activity shutdown Hard competition to produce to avoid reservoir overflow Record low power prices NO2 70 60 50 40 Øre/KWh 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Forward price 2020 Spot price 2020 Spot price 2019 Prices down 80% from last year. Average EUR 8,5/MVh H1-20 vs EUR 42,5/MWh H1-19 Low transmission capacity in Southern Norway this summer 33 % av maks. kap. 43 % av av 43 % maks. kap. maks. Revenues and EBITDA per segment Revenues (NOK mill) EBITDA (NOK mill) 18 000 3 500 2 520 16 000 3 000 2 194 14 000 2 500 2 440 2 679 12 000 2 000 10 000 1 500 8 000 1 000 1 588 6 000 4 000 500 2 000 0 2016 2017 2018 2019 H1-20 0 -500 2016 2017 2018 2019 H1-20 Hydro Network LOS Ent Nordic Ent CWE Other Hydro Network LOS Ent Nordic Ent CWE Other Cash flow providing financial strength Cash Flow (NOK mill) FFO*/Net Debt 2 500 25% 2 049 22,4 % 22,9 % 2 000 1 779 1 500 1 358 20% 1 189 18,4 % 15,7 % 1 000 502 500 15% 0 10% -500 -1 000 5% -1 500 -2 000 0% 2016 2017 2018 2019 H1-20 2016 2017 2018 2019 Operational CF Net investments Dividends FFO*/Net Debt *Unadjusted, adjustments are made in rating. Interest bearing debt on 4 quarters rolling basis Robust funding structure and diverse maturity profile Funding sources Maturity profile (NOK mill) 1 800 6% 1 600 9% 1 400 5% 1 200 1 000 7% 49% 800 600 400 25% 200 - 2020 2022 2024 2026 2028 2029+ Bonds Bank loans EUR Green Bonds Bonds Bank loans EUR Green Bonds CP Schuldschein EUR Bank loans NOK CP Schuldschein EUR Bank loans NOK Unutilized credit facilities NOK 4 000 mill to support short term funding and refinancing risk, overdraft facility NOK 1 000 mill for operational liquidity and Nasdaq cash requirement Scope affirm issuer rating BBB+, outlook changed to negative The outlook change reflects the risk of further pressure on leverage and free operating cash flow generation in the event that low power prices persist. Vertically integrated business model with monopolistic power distribution, strong position of hydro power generation in the The Agder Energi merit system and leading retail sales business Administration and the Board of Directors are Profitable and environmentally-friendly hydro power committed to evaluate and production (ESG-factor) with substantial hedging agreements implement appropriate and sizeable reservoir capacity measures to uphold the long term objective of Long-term, committed majority owners that are jointly BBB+ issuer rating organized and have the capacity and willingness for potential parent support.
Load more

Recommended publications
  • Kartlegging Av Margborerangrep Etter Skogbrannen I Mykland I 2008
    Forord Forord Denne masteroppgaven er skrevet på INA (Institutt for naturforvaltning) på UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), og omhandler forekomsten av margborer etter en skogbrann. Arbeidet med masteroppgaven har vært en interessant og lærerik prosess, og markerer slutten for mitt toårige masterstudie i skogfag. Bakgrunn for valg av oppgaven er at jeg ønsket å kombinere en oppgave med både natur- og skogforvaltning siden jeg har en bachelorgrad i naturforvaltning og snart mastergrad i skogforvaltning. Da Per Holm Nygaard var gjesteforeleser i faget Skogøkologi fortalte han at Skog og landskap hadde aktuelle masteroppgaver med skogbrann som tema, noe jeg syntes hørtes interessant ut. Jeg hadde også et ønske om å skrive om noe det ikke var forsket så mye på fra før, og det ble mulig ved å velge en slik oppgave. Jeg ønsker først og fremst å rette en stor takk til mine veiledere Per Holm Nygaard og Paal Krokene på Skog og landskap for hjelp til feltarbeid, hjelp til å finne aktuell litteratur, veiledning og rådføring samt korrekturlesing. Videre vil jeg takke forsker Bo Långström ved Sveriges Landbruksuniversitet for hjelp med å finne aktuell litteratur. Takk også til min venn og stipendiat Roar Økseter for hjelp og veiledning i bruken av GIS. En takk rettes også til min venn og klassekamerat Øyvind Hatleli for hjelp til engelsk oversetting og veiledning i bruken av EndNote. Skog og landskap ønsker jeg å takke for utlån av aktuell litteratur og økonomisk hjelp til feltarbeidet og trykking av oppgaven. Til slutt ønsker jeg å takke min kjære samboer Trude Iren Saure for hjelp til feltarbeid, korrekturlesing og generell støtte.
    [Show full text]
  • A THESIS Entitled DISPERSION of NICKEL AND
    A THESIS entitled DISPERSION OF NICKEL AND MOLYBDENUM FROM MINERALISATION IN GLACIATED TERRAIN; S. NORWAY Submitted for the degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY in the FACULTY OF SCIENCE IN THE UNIVERSITY OF LONDON by RAYMOND BRIAN BAND Royal School of Mines, Imperial College. August, 1969 ABSTRACT A reconnaissance survey conducted over an area of southern Norway containing Ni-Cu and No-Cu mineralis- ation revealed that the metal content of stream sediment samples collected at a density of 1 per 5 sq. miles adequately outlines known areas of mafic bedrock and zones of weak Mo mineralisation. Studies of bedrock geochemistry indicate the Iveland-Evje amphibolite complex to be a composite body resulting from several phases of basic igneous activity. Subeconomic Ni-Cu mineralisation at MgClland is shown to be genetically associated with the youngest, noritic phase. The distribution of Ni and. Cu in soils and peat bogs at N/11prid is described and particular attention paid to the mode of occurrence of anomalous Ni in soils. Soil Ni anomalies are of complex origin and result from both glacial and saline dispersion. The stream sediment Ni anomaly at MfAland is of restricted length and is due principally to the erosion of anomalous soils. Spurious Ni anomalies, occuring in association with high Mn values and resulting from secondary enhancement, complicate the interpretation of stream sediment data. The effect of climatic fluctuations on the Ni content of stream sediments is studied and is shown to be nonsignificant. The distribution of Mo and Cu in bedrock, soil, peat bogs and drainage sediments in the vicinity of Mo-Cu mineralisation at Flottorp is described.
    [Show full text]
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.
    [Show full text]
  • I Aust-Agder Forprosjekt Til Historieverk for Aust-Agder Idrettskrets 2019
    UNIK IDRETTSHISTORIE I AUST-AGDER FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 Av Hanne Line Hvalby Oslo, november 2014 INNHOLD BAKGRUNN .....................................................................................................................................4 Om Aust-Agder Idrettskrets ...........................................................................................................4 Mål med historieverket ......................................................................................................................4 Utdyping av mål ............................................................................................................................ 5 Målgrupper ...................................................................................................................................... 5 TIDLIGERE LITTERATUR ....................................................................................................... 5 SKISSE TIL INNHOLD...............................................................................................................6 Innledningen ...................................................................................................................................6 ”Førhistorisk tid” ...........................................................................................................................6 Aust-Agder som foregangsfylke: Pionertiden fra 1850-tallet til 1919 ....................... 8 Politisering av idretten: Konflikt, krig og sammenslåing 1919-1945
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • Vegliste 2018
    Vegliste 2019 NORMALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Oktober 2019 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Veglistene utgis i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er en del endringer av vegnummer – spesielt på fylkesveger, men også noe på riksveg. Du finner oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf.
    [Show full text]
  • Rainfall Floods and Weather Patterns
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Rainfall Floods and Weather Patterns Lars Andreas Roald 4 2007 14 2008 OPPDRAGSRAPPORT A Rainfall Floods and Weather Patterns Lars Andreas Roald Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2008 Consultancy Report A no. 14 - 2008 Rainfall Floods and Weather Patterns Commissioned by: EBL Author: Lars Andreas Roald Printed by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Opplag: 50 Cover photo: Hallvard Berg, NVE ISSN: 1503-0318 Abstract: The link between intensive rainfall, floods and weather is examined. The study is a contribution to the EBL-project: MKU 1: Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Key words: Daily rainfall, floods, weather indices, storm trajectories, climate change Norwegian Water Resouces and Energy Directorate Middelthunsgate 29 Box 5091 Majorstua 0301 OSLO Phone: 22 95 95 95 Telefax: 22 95 90 00 Internet: www.nve.no November 2008 Content Preface………………………………………………………………………..4 Summary……………………………………………………………………..5 1 Introduction……………………………………………………………..6 2 Time series data………………………………………………………..7 2.1 Rainfall data…………………………………………………………...7 2.2 Flood data......................................................................................7 3 Rainfall and flood regions………………..…………………………13 4 Circulation indices…………………………………………………...14 4.1 General………………………………………………………………..14 4.2 North Atlantic Oscillation Index (NAO)………………………….15 4.3 Grosswetterlagen (GRW)…………………………………………..15
    [Show full text]
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.
    [Show full text]
  • (Froland), Lisleøygardsvatn Og Store Stangevatn (Evje Og Hornnes), Fiskeundersøkelser Høsten 2000
    Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000 Rapport nr. 1-2001 Arendal 2001 Rapport nummer: 1-2001 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Dato: 27.04.2001 MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON 37 01 73 00 TELEFAX 37 01 75 33 Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvann og Store Stangevenn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000 Prosjekt: Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Myklandsvatn og Mjålandsvatn i Froland kommune, to vann som er sterkt påvirket av fullkalkede vann oppstrøms. Også Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn, to fullkalkede vann i Evje og Hornnes kommune er prøvefisket. Abbor dominerte i Myklandsvatn og Mjålandsvatn, det var også aure og noe bekkerøye til stede. Abboren i Myklandsvatn var småvokst, nesten ingen indvider var over 20 cm. I Mjålandsvatn var det derimot større abbor, den største var hele 42 cm, en kjempe etter Sørlandske forhold. I dette vannet gikk endel av de eldre abborene over til å spise fisk, noe som gir kraftig vekst. Auren var som forventet i vann der denne finnes sammen med abbor. Gyte- og oppvekstforhold i vassdraget mellom vannene var meget gode. I Lisleøygardsvatn og Stangevatn var det aure. Stangevatn hadde også bekkerøye. Auren i Lisleøygardsvatn viste bedre vekst enn i Stangevatn, sannsynligvis grunnet manglende konkurranse fra bekkeøye. Kvaliteten på fisken var normalt god. Gyteforholdene er dårlige, og det er foreslått å legge ut gytegrus i bekken mellom vannene. Hvis ikke dette virker etter hensikten må det fortsatt settes ut aure. Gyting i innsjøene er en usikkerhetsfaktor. Bunndyr ble undersøkt i tre bekker, Baetis rhodani som er en indikator på god vannkvalitet, ble funnet i Kvernåna mellom Myklandsvatn og Mjålandsvatn.
    [Show full text]
  • Prøvefiske I Tre Innsjøer Innenfor Brannlokaliteter I Mykland, Aust-Agder
    RAPPORT L.NR. 6479-2013 Prøvefiske i tre innsjøer innenfor brannlokaliteter i Mykland, Aust-Agder. Grunnlagsdata før antatte effekter etter skogbrannen i 2008 Garnfangst med tryte fra Øyvatn. Foto Rolf Høgberget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Prøvefiske i tre innsjøer innenfor brannlokaliteter i Mykland, Aust- 6479-2013 24.01.2013 Agder. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris Grunnlagsdata før antatte effekter etter skogbrannen i 2008. 28479 16 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Rolf Høgberget Kalking og forsuring Fri Einar Kleiven Geografisk område Trykket Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Norsk institutt for vannforskning Sammendrag I 2008 raste en skogbrann over store deler av Mykland i Aust-Agder. Hele nedbørfelter til innsjøer i området ble avsvidd. For å kunne si noe om fiskepopulasjonene i området før branneffekter påvirket lokalitetene, ble det raskt gjennomført et prøvefiske i Hundsvatn, Øyvatn og Rasvassvatn, alle innenfor brannfeltet. Det er aure (Salmo trutta) og tryte (Perca fluviatilis) i lokalitetene, men det ble bare fanget nok tryte for bearbeidelse i Hundsvatn og Øyvatn.
    [Show full text]
  • Ytre Lauvrak ***
    Ytre Lauvrak *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Froland Inventør: TEB, ILF Kartblad: 1512 II, Mykland Dato feltreg.: 08.09.2005, 11.07.2008 H.o.h.: 100-400moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 409 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag 7LOEXGVRPUnGHWHUSUHJHWDYHW³DP¿´DYEUDWWOHQGWV¡UYHQGWYDULHUWRJGHOYLVVY UWULNHGHOODXYVNRJ19IRU/DXYUDN gårdene. Ulike utforminger av eikeskog utgjør hoveddelen av edellauvskogsliene, men her er også tørr, rik lindeskog og friskere almeskog. /LWWIRUPLGWHQDYDP¿HWHUGHWGRPLQHUHQGHHLNHVNRJQHVWHQIUDWRSSHQDYOLDRJQHGWLOLQQPDUNDSn/DXYUDNLQNOXGHUW OnJXUWHLNHVNRJSnVNUnWWVWLOWHVYDEHUJPHGHWKHOWW\QWODJDY¿QNRUQHWVNUHGMRUG2PNULQJGHQQHVWULSDHUHLNHVNRJHQIDW- tigere, og i helt fattige partier ofte med et noe større innslag av furu. Det er også et større parti med eikeskog i topp-partiet SncVHQOLWWOHQJUH9+HUHUP\HRSSVSUXNNHWULNDP¿EROLWWEHUJJUXQQPHGGRPLQDQVDYULNHUHOnJXUWHLNHVNRJGHOYLVHQ grasrik type og delvis en mer urterik type med mye blåveis. Særlig dette toppområdet av Åsen har betydelig naturskogspreg, med mange gamle, knortete, småvokste eiker, og også noen grovere (50-60 cm diam.), delvis hule eiker, de eldste antas å være 400-600 år gamle. Mange av de gamle eikene er drapert med lyse hengelaver, og mange har lungeneversamfunn. Enkelte eikegadd forekommer også, men det er få eikelæger. Også i den store eikelia litt lengre Ø er det en del gamle eiker, også enkelte grovvokste, hule og hist og her noen eikegadd. En del av eika her er svært småvokst, nærmest eikekratt. I bratthengene under eikeskogen i topppartiet av Åsen er det en sone med tørr, rik lindeskog med mange gamle, grove, K¡\YRNVWHWU UNQ\WWHWWLOVPnEHUJNQDXVHURJ¿QNRUQHWVNUHGMRUGVPDWHULDOH+HUHUYHJHWDVMRQHQOLNQHQGHGHQVRPRSS- trer i de rikeste eikepartiene. Enkelte læger av lind og alm forekommer. Nedenfor den bratte lindesonen er det en mer VWHLQHWHIULVNIXNWLJDOPHGRPLQHUWVRQHPHQHOHPHQWHUDYQLWUR¿OUDVPDUNVK¡\VWDXGHYHJHWDVMRQEODPHGVNRJVYLQHURWRJ brennesle. I tillegg til alm er det innslag av spisslønn, hassel, lind, selje og osp.
    [Show full text]