Bibel Og Bekjennelse Utgitt Av Den Lutherske Bekjennelseskirke

Om gode gjerninger Bryllupet i Wittenberg Katharina von Bora Vann til vin side 3 side 5 side 6 side 8

Nr. 2 2017 - 37. ÅRGANG BIBEL OG BEKJENNELSE UTGITT AV DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE

Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være (Ef 5, 25-27). DEPOSITPHOTOS © BIBEL OG BEKJENNELSE Redaksjonelt utgis av Den Lutherske Bekjennelseskirke. ISSN 0806-5365 Bladet kommer ut med fire nr. pr. år. Frivillig abonnementsavgift kr 150,– pr. år. Redaksjon: Tor Jakob Welde (ansv. red.), Egil Edvardsen, Birgit Johannessen og Kjell Petter Bakken. Redaksjonens adresse: Solåsveien 20, 4330 Ålgård. Tilbake til Bibelen! E-post: [email protected] Internett: www.luthersk-kirke.no Også dette nummeret av Bibel og Bekjennelse, likt det forrige, bærer preg Bankgiro: 3361 16 43948. Ekspedisjon: Omega trykk, 4016 Stavanger. av at vi i år feirer 500-årsjubileet for reformasjonen. En hendelse, i juni 1525, som skulle få stor betydning for kirke-, samfunns- og familieliv, var DEN LUTHERSKE Martin Luthers giftermål med den tidligere nonnen Katharina von Bora. BEKJENNELSES- I lang tid hadde ekteskap og familieliv vært nokså nedvurdert av kirken, KIRKE (LBK) men nå kom det igjen til heder og verdighet. Ved å studere Bibelen hadde • Den Lutherske Bekjennelseskirke er en Luther ikke bare funnet tilbake til evangeliet om frelse av bare nåde, ved evangelisk-luthersk kirke som tror at Gud troen alene, men også gjenoppdaget hva som er Guds vilje og mening når har gitt hele verden det glade budskap om den forsoning som har skjedd i Kristus. Vi det gjelder ekteskapet. For eksempel så han at det var ubibelsk å forby tror at Jesus Kristus er sann Gud, at han er prester å gifte seg. Bibelen er normen, rettesnoren og lyset vårt både for blitt menneske for vår skyld, levd et liv uten synd, lidt og dødt i vårt sted og oppstått fra tro, lære og liv. de døde. Vi tar imot denne forsoning gjennom troen, får tilgivelse for alle våre synder Fem århundrer senere kan vi lese i avisen om et nytt og spesielt fenomen: og har løfte om evig liv sammen med Gud. Sologami eller selv-ekteskap, et «ekteskap» der en person gifter seg med Hensikten med vår kirkes eksistens er å seg selv. Gjennom en seremoni uttrykker personen en overgivelse og kjær- føre videre dette glade budskap, og samles omkring forkynnelsen, dåpen og nattverden lighet til seg selv, avgir løfter osv. Flere bøker er utkommet om fenome- for å vokse i den tro vi har fått av Gud. net, som foregår i flere verdensdeler. Bedrifter tilbyr pakkeløsninger med • Vår kirkes tro har en eneste grunnvoll, bryllupsklær, ring og annet utstyr som til et hvilket som helst bryllup. nemlig det Ord som Gud har gitt oss i Det Selv om dette nok aldri kommer til å bli særlig vanlig, illustrerer det den gamle og nye testamentes hellige skrifter. Det er Gud selv som har inspirert de men- store forvirringen som rår om ekteskapet i vår tid. neskelige forfatterne av Bibelens 66 bøker, og derfor må disse skrifter ikke betraktes Vi kan også lese om at det nå presses på for at prestekandidater som lever som menneskelige produkt, men som Guds i samboerskap skal kunne bli ordinert til tjeneste i Den norske kirke. eget ord. Bibelens ord er den eneste normen Hittil har det vært et krav at kirkelig ansatte ikke må inngå samlivsfor- for sann kristen lære. Vi tror at Bibelen må leses ut fra dens egenart og karakter. Poesi hold utenom et ordnet ekteskap. Men blant de fem som nå er aktuelle til må leses som poesi, historie som historie, å overta stillingen som Oslos biskop, mener fire at samboerskap må være og så videre. greit også for prester. • Vi bekjenner oss til de lutherske bekjennelsesskriftene som er samlet i Konkordie- Samme trossamfunn lar fra og med i år likekjønnede få gifte seg foran boken fra 1580, ettersom vi har funnet at de alteret i kirken. I den nye, alternative ekteskapsliturgien er bibelversene overensstemmer helt med vår kirkes eneste grunnvoll, Bibelen. om ekteskap byttet ut med andre bibelord. For når Skriften taler om ekteskap, er den jo tydelig på at ekteskapet er noe mellom mann og • Vår tro er ikke ny, men har funnes i alle tider, der mennesker har tatt imot Guds ord kvinne. Det er både ironisk og tragisk at en kirke som kaller seg luthersk, og rettet seg etter det. Fordi vi vet at vi er ved inngangen til året for reformasjonens 500-års-jubileum kunne gjøre store syndere for Gud, behøver vi Guds ords et vedtak så direkte i strid med reformasjonens grunnleggende prinsipp rene og klare undervisning der tilgivelse og oppreisning gis oss i forkynnelsen av Jesu – at Skriften alene skal være autoritet for kirken. I motsetning til Luther, forsoningsverk. tror mange at de vet bedre enn Bibelen. Hvorfor feire reformasjonen hvis • LBK deler tro og kirkefellesskap med KELK, vi ikke vil bøye oss for Guds hellige ord, men isteden lar mennesketanker Den konfesjonelle evangelisk-lutherske kon- få avgjøre hva som er rett? Det er jo anti-luthersk. feransen, som består av 20 medlemskirker rundt omkring i verden, blant annet Evan- Alle sammen er vi syndere, i skrikende behov av Guds nåde. Og han for- gelisch-Lutherische Freikirche i Tyskland, Evangelical Lutheran Synod og Wisconsin kynner oss tilgivelsen for Jesu skyld og sier: Gå og synd ikke mer fra nå Evangelical Lutheran Synod i USA. I alt er av. Men dersom vi ikke vil kalle for synd det som Bibelen kaller for synd, vi omkring en halv million kristne i dette kan vi heller ikke tale sant om nåden og frelsen. internasjonale fellesskap. Det er vårt håp at flere skal komme med i vårt fellesskap der Må Gud la sitt ords lys skinne for oss. Uten det famler vi alle i mørket. Vi Frelseren Jesus og syndenes tilgivelse alltid står i sentrum. må alltid tilbake til Bibelen! Tor Jakob Welde

2 DEPOSITPHOTOS ©

Mens vi venter på vårt salige håp Martin Luther om gode gjerninger Fra en preken over Titus 2,13 «… mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.»

Under pavedømmet lærte vi ikke gjør i sitt kall er til glede for Gud. hans kropp, eller hans kone, barn, hva en god gjerning egentlig er Derfor er alt han gjør i sitt yrke tjener, storfe og eiendeler osv. Slike for noe. Før evangeliet kom, ble vi en god og verdifull gjerning. Det gjerninger er ikke så flotte å se på, fortalt at gode gjerninger var slike ser ikke ut som noen stor og fin men de er likevel gode og dyrebare som vi selv fant på og valgte, for gjerning når han rir ut til åkeren, gjerninger. Når styresmaktene straf- eksempel å dra på pilegrimsreise kjører til mølla osv. Men siden han fer de onde og beskytter de gode, til Santiago eller et annet sted, gi har Guds befaling om å gjøre dette, og når borgere viser lydighet mot penger til munkene i klostrene slik er slike gjerninger, hvor små de enn regjeringen og gjør dette i troen og at de kunne lese mange messer, kan synes, ikke noe annet enn gode i håpet om det evige liv, så utfører eller tenne lys, faste på bare brød gjerninger og en tjeneste for Herren. de gode gjerninger, selv om de ikke og vann, be rosenkransen et visst På samme måte gjør også en hus- ser så skinnende og glitrende ut for antall ganger, osv. Men nå som hjelp gode gjerninger når hun i tro fornuften. evangeliet er kommet, forkynner vi utfører sitt kall, adlyder sin husfrue, Spør du fornuften, er gjerningene slik: Gode gjerninger er ikke slike feier golvet, vasker og koker på kjøk- til en tjener, en hushjelp, en herre, som vi velger på egenhånd, men de kenet, osv. Selv om disse gjerningene en husfrue, en borgermester og en som Gud har befalt, de som vårt ikke er så glamorøse som karteu- dommer, små og lave gjerninger kall krever av oss. serens, han som skjuler seg bak sammenlignet med det karteuseren En tjener gjør gode gjerninger når en maske og får folk til å måpe av gjør i klosteret, overholder bønne- han frykter Gud, tror på Kristus, beundring, så er tjenestepikens gjer- tidene, faster, ber og unngår å spise og adlyder herren sin. Først er han ninger mye bedre og dyrebarere for kjøtt. Men spør du Guds Ord, er rettferdiggjort ved troen på Kris- Gud enn det karteuseren gjør, som alle karteusernes og alle munkers tus, dernest går han i troen sin og kler seg i skjorter av hår, overholder gjerninger smeltet sammen til en fører et liv til ære og glede for Gud, bønnetidene sine, står opp midt på stor masse ikke like gode som arbei- oppfører seg fint, tjener sin neste, natten og messer i fem timer, lar det til en eneste fattig tjenestepike rengjør stallen, mater hestene, etc. være å spise kjøtt, osv. Munken gjør som ved dåpen er blitt ført inn i Ved å utføre slike oppgaver gjør han dette uten noen som helst befaling Guds rike, som tror på Kristus og i bedre gjerninger enn noen karteuser- og ønske fra Gud. Hvordan kan det troen venter på det salige håpet. munk.1 For siden han er døpt, tror da være til glede for Gud? Disse to artiklene ville Paulus på Kristus, og er trygg i håpet om På samme måte når en bymann holde levende blant kristne: kunn- det evige liv, bare fortsetter han og eller en bonde hjelper sin nabo, skapen om Jesus Kristus, vår Frel- adlyder sin herre og vet at det han advarer ham mot en fare som truer ser, som har kalt oss ved dåpen og

1 Karteuserne er den aller strengeste ordenen innenfor den romersk-katolske kirke. Man møtes til felles samlinger i klosteret for tidebønner og andre liturgiske feiringer, men tilbringer resten av tiden i ensomhet med botsøvelser, arbeid, studier og bønn.

3 evangeliet til å være arvinger til det jeg en predikant, det er mitt embete; består i. Den tenker slik: «Denne evige liv og vente på det salige håpet Hvis jeg nå tror på Kristus og venter tjenestepiken melker kua, denne og vår herre Jesu Kristi gjenkomst i på det salige håpet og så går og be- bonden pløyer åkeren, de utfører herlighet, - og kunnskapen om at alt skjeftiger meg med forkynnelsen og helt vanlige, lave gjerninger, som vi gjør i vårt kristne kall på hver vår utfører det jeg er kalt til, uansett om også hedningene utfører; hvordan plass, i troen, er alt sammen en god dette har lav anseelse blant mennes- kan de da være gode gjerninger? og verdifull gjerning; av den grunn ker, så vil jeg ikke bytte embetet mitt Men legg merke til denne mannen skal vi være ivrige etter å gjøre gode mot alle gjerningene munkene og som blir munk og denne kvinnen gjerninger. nonnene gjør i klosteret. som blir nonne, og som ser så sure Nå, siden vi har hørt hvilket salig På samme måte er også den hus- og alvorlige ut, kler seg i en kappe av håp vi skal lengte etter, skal vi også truen en levende helgen som tror på ubehagelig, grovt tøy: Dette er helt lære oss at de gjerningene vi gjør ved Kristus, venter på det salige håpet og usedvanlige gjerninger, de utføres troen i hvert vårt kall etter Guds be- vår Herre Jesu gjenkomst, og som i ikke av hopen av vanlige folk, så faling og ønske, er gode gjerninger. denne troen går og utfører det som derfor må de være gode.» Slik tenker Selv om slike gjerninger ikke glitrer hører til en hustrus kall. fornuften. Slik leder fornuften oss slik fornuften ser det, er de uansett Akkurat som fornuften ikke bort fra den sanne kunnskapen både dyrebare for Gud, selv om karteu- skjønner noe som helst av det salige om det salige håpet og de gode gjer- seren og munken ikke klarer å se og håpet om evig liv, forstår den heller ningene. forstå disse tingene. For eksempel er ikke hva virkelig gode gjerninger (St. Louis Edition, IX:952ff.)

Nyttige internett-sider

Den Lutherske LUTHERSKA BEKÄNNELSE- KYRKAN Bekjennelseskirke Vi vill sprida glädjebudska- pet om syndernas förlåtelse genom Jesus Kristus, som gäller alla människor. Vi är en kyrka som tror, lär och bekänner att Bibeln är Guds ord och därmed helt pålitlig och ofelbar.

www.luthersk-kirke.no http://www.bekannelse.se

S:t Johannes församling Biblicum är en institu- vill sprida evangeliet till så tion för bibelforskning och många som möjligt. Därför bibelundervisning, och det kan du här följa direktsända säregna med denna insti- och inspelade gudstjänster, tution är, att den bygger på bibelstudier och föredrag. Bibeln som Guds inspirerade alltigenom tillförlitliga ord.

http://sanktjohannes.info http://www.biblicum.se

Andakter • prekener • foredrag • m.m.

4 Bryllupet i Wittenberg Av Rebecca DeGarmeaux

13. juni 1525 var definitivt en dag dagen med å gå i en stilig prosesjon Einbeck-øl og frankisk vin. Blant for historiebøkene. Martin Luther fra «Svarteklosteret», deres hjem, de mange middagsgjestene var Mar- og Katharina von Bora ble gift i fram til Wittenbergs bykirke, Ma- tins foreldre, Hans og Margarethe Svarteklosteret i Wittenberg, Tysk- riakirken, der de høytidelig gjentok Luther, hans venner Philipp Melan- land. Som skikken var på den tiden, ekteskapsløftene sine og ble velsignet chthon, Georg Spalatin og Nikolaus giftet de seg på en tirsdag. Pastor foran folkemengden som hadde von Amsdorf, og Leonhard Koppe, Johannes Bugenhagen sto for selve samlet seg. En ny prosesjon tok dem kjøpmannen fra Torgau som hadde vielsen, i en liten og privat seremoni. gjennom byen tilbake til Svarte- hjulpet Katharina og de andre non- Bare noen svært få utvalgte gjester klosteret, der det ble holdt en stor nene å flykte fra klosteret, med sin var til stede som vitner: Kunstneren «bryllupsfrokost». kone Audi. Lucas Cranach (som representant Etter festfrokosten beveget bru- for bystyret) og hans kone Barbara, deparet og de inviterte gjestene seg … teologen Justus Jonas, og juristen til byens torg for en tradisjonell Rebecca DeGarmeaux er direktør for Johann Apel fra byens universitet. bryllupsdans. Senere på dagen trakk Ottesen Museum (Evangelical Lutheran Luther håpet at han ved å la være de seg igjen tilbake til Svartekloste- Synod’s historiske museum), i Mankato, å offentliggjøre vielsen på forhånd ret for et bedre måltid, med vilt på Minnesota, USA. Hun skriver også kunne klare å redusere flommen av menyen. Bystyret hadde for anled- jevnlig for Facebook-siden Katie Luther, stygge rykter til et minimum. Men ningen donert tønner og fat med der dette stykket er hentet fra. dessverre førte hemmelighetskrem- meriet hans bare til ekstra mye vill spekulasjon om Martin og Kathari- Luthers Hochzeit nas forhold. (At en munk plutselig (Luthers bryllup) er Wittenbergs by- var gift med en ung rømt nonne, festival som finner ble av svært mange ansett som helt sted i juni hvert skandaløst. Philipp Melanchthon, år. Byens innbyg- Luthers nære medarbeider, var gere og mange derfor urolig for at dette giftermålet tilreisende kler seg kom til å bli ødeleggende for hele ut i 1500-talls kos- reformasjonsbevegelsen.) En offent- tymer og gjenska- lig seremoni og feiring skulle finne per den berømte bryllupsfeiringen sted to uker senere. fra året 1525 med Tirsdag 27. juni var Wittenberg prosesjoner, dans, vitne til en festlig bryllupsfeiring, og god mat og som fulgte mange av datidens skik- drikke. ker. Denne gang var langt flere «Byrådsmedlemmer» fra gamle Wittenberg (Wikimedia commons). gjester invitert. De nygifte startet

5 Katharina von Bora – reformasjonens førstedame Av Gunilla Hedkvist

Nervøsiteten og spenningen, resten av turen til Torgau og videre for å vise i handling at han sto for blandet med fast besluttsomhet, til Wittenberg ble betydelig mer det han lærte: Ekteskapet er Guds var til å ta og føle på i Katharinas komfortabel. vilje også for prester. lille klosterrom. I all hemmelighet For Katharina, født i januar 1499, Snart ble det klart at i Katharina hadde elleve unge nonner listet seg i en liten bygd tretti kilometer sør von Bora, eller Käthe som han kalte inn døren. Flukten var planlagt i for Leipzig, må det ha vært en mer- henne, hadde Luther fått akkurat detalj. Vinduet ble åpnet og jen- kelig reise. Frihet! Helt siden hun den hjelpen han behøvde. Katharina tene presset seg ut, den ene etter var fem år, i forbindelse med morens viste seg nemlig å være en driftig den andre, ned i klosterhagen, død og farens gjengifte, hadde klos- kvinne med sans for økonomi, til der de var skjult av mørket denne terskolen og klosteret vært hennes forskjell fra sin mann. Han skal en påskeaftenen året 1523. De listet hjem og hennes verden. Seksten år gang ha sagt: «Hva bryr jeg meg vel seg videre og hjalp hverandre over gammel hadde hun avgitt nonneløf- om penger? Det er Käthe som beta- muren som omringet Nimbschen- tet, og nå var hun tjuefire. ler regningene!» Hun tok ansvar for klosteret. Resten av flukten var Luther tok ansvar for de ni non- at pengene skulle strekke til og at blitt ordnet av deres hemmelige nene som ikke kunne vende tilbake den voksende familien i det såkalte kontaktperson der ute. Dette var til hjemmene sine, og en etter en Svarteklosteret fikk det de trengte. samme mann som gjennom skrif- fikk de seg arbeid og ble gift. Da Martin og Katharina Luther fikk tene sine hadde lært dem om en Katharina ble sviktet av kavaleren seks barn i løpet av åtte år. Under annen vei til frelse enn klosterliv, hun var blitt glad i, forsøkte Luther barnas oppvekst hadde Katharina og slik fått dem til å tenke på å å få henne gift med en av vennene ansvaret for en stor del av skoleun- flykte. sine. Selv viste han ingen interesse dervisningen deres. De ble rammet Klosterets leverandør av øl og sild, for den livlige og ambisiøse unge av sorg da to av jentene døde, lille Leonard Koppe, hjalp gjerne sin kvinnen. Da Katharina fikk vite om Elisabeth bare åtte måneder gammel, venn Martin Luther. Lokkene på de Luthers planer, bare lo hun det vekk og Magdalena, Martins favorittdat- godt rengjorte tønnene som nylig og svarte budbæreren: «Da gifter jeg ter, tidlig i tenårene. hadde avlevert sin last ved klos- meg heller med deg eller med Dr. Stor gjestfrihet og omsorg for for- terkjøkkenet, ble åpnet og lukket. Luther!» eldreløse barn førte til at stadig flere Ferden hjemover mot Torgau gikk Og så skjedde det umulige. Klok- beboere fikk plass i husholdningen langsommere enn vanlig, de tilsyne- ken fem om ettermiddagen den 13. deres, blant dem flere som var i slekt latende tomme tønnene sto stødi- juni 1525 giftet den verdensberømte med Martin. Ved middagsbordet satt gere og skramlet mindre. Da de var tidligere munken seg med en seksten dessuten en del studenter på kortere kommet på trygg avstand fra kloster år yngre rømt nonne, ikke av kjær- eller lengre besøk. og bebyggelse, hjalp Koppe flykt- lighet, men av høyaktelse, for å gi Katharinas våkne øyne hadde ningenonnene ut av sine tønner, og sine foreldre håp om barnebarn og overblikket over alt som foregikk i

6 Katharina Luther. Skulptur ved Lutherhaus i Wittenberg. Familien Luthers hjem, det såkalte Svarteklosteret i Wittenberg. Bygningen huser i dag museet Lutherhaus. det store tidligere augustinerkloste- kvinne. Luther protesterte: «Du som sørget for at familielivet ble ret. Hun var sjef for tjenestefolket, vet da vel at Gud ikke kan dø. Gud en avkobling som hjalp Luther å få og hadde hun levd i vår tid ville lever i evighet.» «Men slik som du nye krefter, slik at han igjen kunne hun blitt kalt for kvinnelig bedrifts- har oppført deg de siste dagene, gå løs på alle problemene som sto leder. Hun red ut på hest og så til var jeg sikker på at han var død,» i kø. Ikke merkelig at han sa: «Der eiendommene, åkrene og avlingene. svarte Katharina mannen sin. Luther det fins sannhet og tro, barn og Hun kjøpte husdyr, alte dem opp forsto da at han egentlig ikke hadde kjærlighetens frukter, og ekteskapet og solgte dem, dyrket korn og bryg- noen grunn til å være så bedrøvet, ses på som hellig og guddommelig, get øl til husholdningens bruk. Hun og arbeidslysten og kreftene vendte der er det virkelig et velsignet sted å snakket latin flytende og diskuterte tilbake til ham. være. For foreningen og fellesskapet gjerne teologi og høyere lærdom Ekteskapet mellom Martin og mellom mann og hustru er en stor med teologer og andre lærde som Katharina ble svært lykkelig. I inn- ting.» besøkte Martin Luther, og hun bydelsen til bryllupet hadde Luther Katharina Luther overlevde sin hadde heller ingen problem med å skrevet til en venn: «Jeg elsker ikke mann med seks år. En dag hun omgås hertuger og kurfyrster. min hustru, men jeg akter henne skulle reise fra Wittenberg, i før- Katharina var også en støtte for høyt.» Noen år senere sang han julstiden 1552, skadet hun seg stygt mannen sin under åndelige kriser. imidlertid en vakrere sang: «Jeg da hun falt ut av vognen. De siste En gang hadde Luther i flere dager elsker min Käthe, jeg elsker henne ordene hun uttalte på dødsleiet den vært svært nedtrykt og ute av stand mer enn meg selv.» En annen gang 20. desember samme året, sier noe til å arbeide. Da kledde Katharina sa han: «Käthe, du er en keiserinne.» om både hennes robuste natur og seg i sørgedrakt. «Gud er død,» Og han kalte henne for «Witten- dype kjærlighet til Frelseren: «Jeg svarte hun da Luther ville vite hvor- bergs morgenstjerne», fordi hun holder fast ved Kristus som en torn i for hun var kledd som en sørgende alltid sto så tidlig opp. Det var hun en pels.»

7 DEPOSITPHOTOS ©

Vann til vin Preken av Tor Jakob Welde Joh 2,1-11

Jesus er veldig glad i bryllup. Dette Da var tiden kommet for Jesus til å Gud, og som var Gud. Alt er blitt til er lett å se når vi leser i Bibelen. gjøre sitt første tegn og åpenbare sin ved ham” (Joh 1,1-3). Alt som lever Når han underviser om himmel herlighet. Og hvordan gjør han det? her på jorden, inkludert vintrærne riket, gjør han flere ganger en sam- Ved å lage vin! I et bryllup. som vindruene vokser på, er skapt av menligning med en bryllupsfest Var det nå egentlig så veldig ham. Det var også han som innstif- som gjester innbys til. Når Jesus viktig, det at de var gått tomme for tet ekteskapet, da han førte mannen vil undervise om sin gjenkomst, vin i dette bryllupet? Ja, å gå tom for og kvinnen sammen, de to første forteller han en lignelse om ti bru- mat eller drikke ved en så høytide- menneskene. Apostelen Johannes depiker som venter på at brudgom- lig og viktig anledning, måtte være skriver i sitt første brev: ”Det som men skal komme, for å bli med svært pinlig for et brudepar og deres var fra begynnelsen, det vi har hørt, ham inn til bryllupet. Og når det familier. Jesus ønsket ikke at det nye det vi har sett med egne øyne, det vi blir spørsmål om hvorfor Jesu disi- ekteparet skulle få en mislykket start, så og som hendene våre tok på, det pler ikke faster, men bare ”spiser at bryllupsfesten deres skulle bli et forkynner vi: livets ord.” og drikker” (i motsetning til døpe- dårlig minne. Så han var villig til å Jesus, Menneskesønnen som er ren Johannes´ disipler), svarer han: gripe inn for å redde situasjonen. gitt all makt i himmel og på jord, ”Kan vel bryllupsgjestene sørge så Vi forstår av dette at Gud gjerne vil og som er herre over naturlovene, lenge brudgommen er hos dem?” hjelpe oss i alle mulige slags vanske- kunne jo ha valgt å gjøre sitt første Også i Johannes´ åpenbaring leser ligheter og nød vi kan havne i. tegn for eksempel på tempelplassen vi at den himmelske festen kalles Jesus sa til tjenerne ved bryllupet i Jerusalem, et viktig sted, kanskje for “Lammets bryllup”. Så det er at de skulle fylle seks store kar med under påskefeiringen. Men han ingen tvil om at Jesus og bryllup vann, helt til randen. Karene som valgte altså å åpenbare sin herlighet hører sammen. sto der hadde plass til to eller tre i en liten landsby oppe i fjellene. I et Prekenteksten vår forteller om anker, leser vi. Det betyr at det var bryllup. På denne måten viste Jesus ”det første tegnet Jesus gjorde”, da plass til om lag 540 liter vann. Noen ekteskapet stor ære. Det var en måte ”han åpenbarte sin herlighet”. Dette minutt senere, da de bar det til kjø- å opphøye ekteskapet. skjedde tre dager etter at Gud hadde kemesteren for at han skulle smake Nå i vår tid er det vanlig at folk erklært fra himmelen at Jesus var på det, var vannet forvandlet til den ikke har særlig høye tanker om ek- hans elskede Sønn. Det var gått to beste vin! 540 liter! En overflod. teskapet. Mange synes ikke dette er dager siden døperen Johannes hadde Hvordan var det mulig? Dette stred noen god ordning, men noe gam- vitnet om at Jesus var Guds lam som jo mot all kunnskap om hvordan meldags, utgått på dato. En del sier: bærer bort verdens synd. Og det vin blir laget. Det var bare mulig ”Fordi så mange ekteskap ender i var en dag siden Jesus hadde lovet fordi denne spesielle bryllupsgjesten triste og vonde skilsmisser, vil vi ikke disiplene sine at de skulle få ”se him- var Gud, som kan gjøre alt. Han gifte oss.” melen åpnet og Guds engler gå opp er Ordet, som var blitt menneske, Men vi må holde fram at det jo og gå ned over Menneskesønnen”. Ordet som ”var i begynnelsen hos ikke er ekteskapet i seg selv, som

8 institusjon, det er noe feil med, selv sempel når et par bor sammen, deler over nåde. Slik som i bryllupet i om mange opplever skilsmisser. seng og hus, før ekteskapet. I vår tid Kana. De manglet noe viktig, de var Dette er som med vin og alle andre trenger kristne å bli minnet om at vi gått tomme for vin, men Jesus kom gode gaver fra Gud; de kan brukes skal respektere og ære Guds plan for til unnsetning og reddet situasjonen. feil. I Bibelens Salme 104 lovprises ekteskap og familie, og at samboer- Han sørget for det de manglet. Ca. Gud for planter og vekster, for korn skap er synd mot det sjette budet. Vi 540 liter vann ble forvandlet til den og brød, og for vinen, ”vinen som må ikke forakte eller være likegyldige beste vin! gir mennesket glede”. Vin er altså til den gode ordningen som Gud har Som nevnt, er giftermål og bryl- en god gave fra Gud, selv om vi alle gitt oss. Jesus viste i Bergprekenen lupsfest i Bibelen ofte et bilde på er klare over at vin og alkohol kan frelsen og Guds rike. Og slik får brukes feil. Gode gaver kan misbru- Jesu første tegn i bryllupet i Kana kes. Tenk så mye galt og trist som Vinen i bryllupet i Kana en dypere mening, noe som peker har skjedd på grunn av at folk har på det store frelsesverket Messias drukket for mye alkohol, eller kjørt leder tankene til natt- var kommet for å utføre for oss bil i påvirket tilstand. Men det er verdsmåltidet som Jesus alle. Han skulle erstatte den gamle jo likevel ikke vinen i seg selv det er pakten med en ny. ”Loven ble gitt noe galt med. Slik også med ekte- har innstiftet, der vi i, ved Moses, nåden og sannheten kom skapet, selv om det i mange tilfeller med og under brød og ved Jesus Kristus.” Han er oppfyl- havarerer. Både vinen og ekteskapet lelsen av loven, han er vår rettferdig- er Guds gode gaver som det er viktig vin får motta hans eget het, som har levd og dødd og opp- at vi bruker rett. legeme og blod. Han stått fra de døde, for oss. Han har Ekteskapet er innstiftet av Gud, stiftet en ny pakt, med sitt blod som ikke en ordning vi mennesker selv forsikrer hver enkelt natt- ble utgytt for oss på korset. Hans har funnet på og som det står oss verdsgjest om at syndene blod renser oss fra all urettferdighet, fritt å eksperimentere med eller bytte synd og skyld. Han har vunnet full ut med noe annet. Jesus sa: “Har våre virkelig er sonet og tilgivelse for oss. dere ikke lest at Skaperen fra begyn- tilgitt. Han gir oss en for- Og han inviterer alle syndere til å nelsen av skapte dem som mann og komme og ta imot nåden og frelsen, kvinne og sa: ‘ Derfor skal mannen smak på den store gleden til å drikke og spise ved det store forlate far og mor og holde fast ved vi har i vente, den salige, gjestebudet. ”Hør nå på meg, så sin kvinne, og de to skal være én skal dere få spise det som godt er, og kropp.’ Så er de ikke lenger to; de evige bryllupsfesten hos fryde dere over fete retter... Kom, er én kropp. Og det som Gud har Gud. kjøp korn uten penger, vin og melk sammenføyd, skal mennesker ikke uten betaling!” (Jes 55,1-2) skille” (Matt 19,4ff). Gud har ment Vinen i bryllupet i Kana leder at ekteskapet skal være et offentlig, at budet ikke bare handler om ytre tankene til nattverdsmåltidet som livslangt og forpliktende forhold gjerninger, men også tanker og fan- Jesus har innstiftet, der vi i, med og mellom mann og kvinne, der de tasier: “Den som ser på en kvinne under brød og vin får motta hans to skal vise omsorg for hverandre, for å begjære henne, har allerede eget legeme og blod. Han forsikrer tjene, hjelpe og støtte hverandre i begått ekteskapsbrudd med henne i hver enkelt nattverdsgjest om at syn- gode og onde dager. Det er også sitt hjerte” (Matt 5,24). Pornografi, dene våre virkelig er sonet og tilgitt. innenfor ekteskapets ramme det er som det for tiden fins så mye av, Han gir oss en forsmak på den store meningen at barn skal bli født og ikke minst på internett, er jo aktuelt gleden vi har i vente, den salige, få den tryggheten, stabiliteten og å nevne i denne forbindelse. evige bryllupsfesten hos Gud. omsorgen som behøves. Vi må alle dessverre bekjenne at vi Han trøster oss også med evange- For Gud er ekteskapet så viktig at har syndet mye mot det sjette budet, liet i dåpen, at han i dåpens bad har ett av de ti hellige budene han har med tanker, ord og gjerninger. Vi renset oss for all synd og skyld og gitt oss, handler spesielt om dette: har ikke vist ekteskapet den respekt kledd oss i Jesu fullkomne rettferdig- Du skal ikke bryte ekteskapet. Og og ære som Gud krever. Men der hets drakt. Han ser på oss, og se! - vi forfatteren av Hebreerbrevet skriver: synden er stor, kommer Jesus til oss står foran ham rene, hellige og fine, “La ekteskapet holdes i ære av alle, og gjør at nåden blir enda større! uten den minste flekk eller lyte, som og la ektesengen bevares ren. For Han gir oss en overflod av nåde. Alt bruden i Høysangen: ”Alt hos deg er Gud vil dømme dem som driver hor det vi selv mangler av rettferdighet, vakkert, min elskede, du er uten feil” eller bryter ekteskapet” (Hebr 13,4). hellighet og kjærlighet, det får vi av (Høys 4,7). Ekteskapet holdes ikke i ære for ek- Jesus! Han gir oss av sin fylde, nåde Paulus, Herrens utvalgte apostel,

9 skriver: ”Dere menn, elsk konene best å leve ugift, av ulike grunner. er innstiftet og elsket av Gud og ble deres, slik Kristus elsket kirken og Men det ekteskapelige livet bør ikke æret av Kristus i bryllupet i Kana; ga seg selv for den, for å gjøre den foraktes, slik det skjedde i middelal- for dem vil Gud “gjøre vann om til hellig og rense den med badet i deren: Martin Luther tok et oppgjør vin”, ved sitt hellige Ord, skriver vann, i kraft av et ord. Slik ville han med nedvurderingen av ekteskapet; Luther i sin Huspostille (2. søndag selv føre kirken fram for seg i her- det ble av kirkens folk ofte sett ned etter Kristi åpenbaringsdag). lighet, uten den minste flekk eller på som noe verdslig og kjøttslig. De Vi har grunn til å takke og prise rynke. Hellig og uten feil skulle den mente at dersom man virkelig skulle skaperen vår for den flotte gaven være” (Ef 5, 25-27). lære å tro og stole på Gud, burde han har gitt oss, ekteskapet, at mann Apostelen sammenligner her man bli munk eller nonne, gå i klos- og kvinne kan leve sammen i et forholdet mellom Kristus og kirken ter og leve et liv i bønn, i sølibat, livslangt, nært vennskapsforhold; med forholdet mellom ektefeller. seksuell avholdenhet. Men Luther ”ikke lenger to, men ett”. Selv om Han underviser også om at mannen avviste etter hvert dette. Som gift det etter syndefallet dessverre aldri i kjærlighet og ydmykhet skal ta på mann og far til en barneflokk, med fungerer så godt som det burde, så seg en lederrolle, ofre seg for kvin- alle bekymringene det førte med seg er ekteskapet uansett en overmåte nen i sitt liv, tjene henne. Mens på grunn av sykdom, økonomiske god ordning for både mann og kvinnen på sin side skal tjene som utfordringer osv., lærte han seg at kvinne. Gud vil at det skal holdes i en hjelper for mannen sin. De skal familielivet faktisk som få andre ære av alle. La oss be om at Gud vil utfylle og komplementere hverandre, ting tvinger de troende til å kaste fortsette å velsigne nye generasjoner to likeverdige partnere som er hver- seg selv på Herren og stole på Ham. gjennom ekteskapet, og at han må andres viktigste supportgruppe, som På denne måten “driver og hjelper holde tilbake alle krefter som vil ønsker å gi hverandre bare alt godt, ekteskapet oss framover i Ånden og ødelegge hans gode plan. og som setter den andres ønsker og troen”, skriver han. Mange vanske- Ære være Faderen og Sønnen og behov over sine egne. ligheter, kors og tårer må forventes. Den Hellige Ånd, som var, er og skal Å bli gift er ikke livets eneste Men for troende, som er villige til å være, en sann Gud fra evighet og til mening, dette kan også være greit å kjempe seg gjennom alt dette, som evighet. Amen. nevne iblant. Og for noen passer det tenker på at ekteskapet og familien

10 LUTHERS LILLE KATEKISME

II. Troen

Hvordan et familieoverhode på en enkel måte skal undervise husfolket sitt.

DEN FØRSTE ARTIKKEL DEN ANDRE ARTIKKEL DEN TREDJE ARTIKKEL Jeg tror på Gud Fader, den all- Jeg tror på Jesus Kristus, Guds Jeg tror på Den Hellige Ånd, en mektige, himmelens og jordens enbårne Sønn, vår Herre, som hellig, alminnelig kirke, de hel- skaper. ble unnfanget ved Den Hellige liges samfunn, syndenes forla- Ånd, født av jomfru Maria, pint telse, legemets oppstandelse og Hva betyr det? under Pontius Pilatus, korsfestet, det evige liv. Jeg tror at Gud har skapt meg og død og begravet, fór ned til hel- alle skapninger, at han har gitt meg vetet, sto opp fra de døde tredje Hva betyr det? kropp og sjel, øyne, ører og alle dag, fór opp til himmelen, sitter Jeg tror at jeg ikke av egen for- ved Guds, den allmektige Faders lemmer, fornuft og alle sanser og nuft eller kraft kan tro på Jesus fremdeles bevarer alt dette. Jeg tror høyre hånd, skal derfra komme Kristus, min Herre, eller komme også at han har gitt meg klær og igjen for å dømme levende og til ham, men Den Hellige Ånd sko, mat og drikke, hus og hjem, døde. ektefelle og barn, åker, husdyr og har kalt meg ved evangeliet, alle gode ting. Han sørger rike- Hva betyr det? opplyst meg ved sine gaver, hellig og daglig for alt jeg trenger til Jeg tror at Jesus Kristus, er sann liggjort og bevart meg i den rette kropp og liv, beskytter meg mot Gud, født av Faderen fra evighet, tro, likesom han kaller, samler, all fare, vokter og bevarer meg mot og sant menneske, født av jomfru opplyser og helliggjør hele den alt ondt. Alt dette gjør han bare av Maria. Jeg tror at han er min kristne kirke på jorden og holder faderlig og guddommelig godhet Herre som har gjenløst meg, for- den fast hos Jesus Kristus i den og barmhjertighet, uten min fortapte og fordømte menneske, kjøpt rette, ene tro. I denne kristne tjeneste og verdighet. For alt dette meg og fridd meg fra alle synder, kirke gir han hver dag meg og skylder jeg å takke og prise ham, fra dødens og djevelens makt, ikke alle troende full tilgivelse for all tjene og lyde ham. Det er både med gull eller sølv, men med sitt synd, og på den ytterste dag skal visst og sant. hellige og dyrebare blod og sin han vekke opp meg og alle døde skyldfrie lidelse og død. Dette har og gi meg og alle som tror på han gjort for at jeg skal være hans Kristus, et evig liv. Det er både egen og leve under ham i hans rike visst og sant. og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og salighet, likesom han er stått opp fra de døde, lever og regjerer i evighet. Det er både visst og sant.

11 SPØRSMÅL OG SVAR

Var Martin Luther en jødehater? Hvordan kan vi svare dem som sier at Martin Luther var antisemittisk på grunn av hans for- dømmelse av jødene? En venn av meg mener at vi lutheranere ikke burde følge en slik mann.

Det er egentlig to spørsmål her, det ene om Her er et eksempel: «Noen kristnes raseri hvorfor vi “følger Luther” og det andre om (dersom de kan kalles kristne) er fordøm- hvorvidt Luther var antisemittisk. Begge melsesverdig. De mener de gjør Gud en spørsmålene er verdt å stille og besvare. tjeneste når de hatefullt forfølger jøder, tenker alt ondt om dem og fornærmer Hvordan ser lutheranere på Luther? dem. ... Mens ifølge denne salmen (Sal Kanskje uinformerte folk virkelig tror at 14,7) og ifølge Paulus (Rom 9,1), bør lutheranere forguder eller tror på Luther man synes inderlig synd på dem og stadig som en slags avgud? Vi kan forsikre om at be for dem. Man bør søke å nå ut til dem vi ikke gjør det. Det vi derimot gjør, er å ved på alle måter å vise vennlighet, tål- feire, verne om og være takknemlige for modighet, og omsorg.»1 viktige sannheter og begrep som Gud gjen- • Istedenfor «antisemittisme» er det mer nom Martin Luther førte tilbake til sin rette presist og bedre å kalle Luthers hold- plass i kirken. «Av nåde alene», «ved troen ning for anti-judaisme, anti-jødedom. alene», og «Skriften alene» er sannheter re- Motstanden hans var ikke rasistisk eller formatoren kjempet for. Så framhev disse etnisk, men teologisk. Han skrev imot sannhetene for vennen din. Det er dette folk som kraftig og kontinuerlig avviste ekte lutherdom handler om. sannheten om frelsen bare ved tro på Lutheranere har aldri trodd eller lært at Jesus Messias, verdens frelser. Luther alt Luther sa eller skrev var rett. Luther sa og skrev også harde ord mot den romerske skrev en del ting som det ville vært bedre om paven og hans teologiske tilhenger, av ak- han hadde latt være å si og skrive. Dette bør kurat samme grunn. ikke overraske oss når vi tenker på hvor mye • Som alle andre, var Luther et barn av sin han faktisk skrev. La oss være snare og ivrige tid. Det er vanskelig for folk i dag å sette når det gjelder å framheve og verne om de seg inn i den historiske sammenhengen guddommelige sannhetene som med Luther han levde i, men det er likevel urettferdig fikk komme fram i lyset igjen, og like snare til å dømme ham ut fra vår tids forventnin- å erkjenne at Martin Luther var et ufullkom- ger og krav til høflighet og respekt. Luth- ment menneske. ers språkbruk kan høres grusom ut, men motstanderne hans brukte ofte lignende Var Luther en antisemitt? ord, og samtidens litterære stil inklu- Anklagene mot Luther om antisemittisme derte grov latterliggjøring, utskjelling og kommer vanligvis med henvisning til hans bevisste overdrivelser. skrift Om jødene og deres løgner (1543), Til slutt må vi konkludere med at det der reformatoren brukte harde ord og ga nevnte skriftet ikke representerer Luther tvilsomme råd om hvordan man burde på sitt beste. Vi kan ikke godkjenne eller behandle jøder på den tiden. Selv om vi unnskylde det han skrev der. I et historisk aldri har støttet hva og hvordan han skrev perspektiv bør det ikke overraske oss at han der, tror vi likevel at en rettferdig, historisk- noen ganger delte uakseptable holdninger sensitiv vurdering av mannen og budskapet som var vanlige på den tiden. Men det som hans vil vise at reformatoren ikke var anti- er svært bemerkelsesverdig, er hvor ofte han semittisk. Utmerkede bøker er skrevet om hevet seg over sin tid og ble talsmann for dette temaet, men her må vi begrense oss til evige og vidunderlige sannheter, framfor alt følgende korte punkter: det fulle og frie evangeliet om tilgivelsen. • Luther omtalte også jødene på sympa- Fra Forward in Christ. tiske måter og kritiserte Europas kristne for deres dårlige behandling av jøder. 1 What Luther Says: An Anthology, Vol. 2, side 683.

Av David Edvardsen

16. februar 1497 ble Philipp familienavn Schwarzert til det greske gresk. Reuchlin foreslo da Melancht- Schwarzert født i den lille byen navnet Melanchthon (som betyr hon. Det syntes kurfyrsten var et bra Bretten sørvest i Tyskland. Han var det samme: svart jord). Han ga ham forslag. Reuchlin klarte også etter sønn av Georg, en våpensmed, og dessuten en bibel, som Melanchthon hvert å overtale den noe nølende Barbara, som brukte mye av sin tid fra da av tok med seg over alt og Melanchthon til å ta imot invitasjo- på å hjelpe fattige og nødlidende. leste i hver eneste dag. nen fra Sachsen. Det var et gudfryktig og nøysomt Fra 1509 til 1512 studerte Me Melanchthon kom til Wittenberg ektepar, men ikke spesielt fattig av lanchthon ved universitetet i Heidel- i august 1518. I sin innsettelsestale den grunn. I huset hersket still- berg. Så gikk turen videre til univer- talte om det han mente var den store het, perfekt for sånne som liker å sitetet i Tübingen, hvor han studerte oppgaven på den tiden, nemlig å lese, noe Philipp gjorde. Man fant fra 1512 til 1518. I Tübingen var forbedre skolevesenet. Han snak- dessuten fort ut at han hadde en han innom ganske mye forskjellig: ket om velsignelsene dette ville føre usedvanlig god oppfatningsevne og Språk, filosofi, jus, matematikk, til for samfunnet og kirken. Ved et hukommelse. Bestefaren sørget for medisin, astronomi og skolastisk grundig studium i de antikke språ- å sende ham på skolen, hvor han teologi. Han ga også ut mange kene og den antikke litteraturen ganske fort lærte seg latin. bøker i denne tiden, deriblant en ville man bli i stand til å lese Det Etter at faren døde av forgiftning verdenshistorie, en lærebok i gresk nye testamentet på grunnspråket og da Philipp var ti år gammel, fortsatte og nye utgaver av antikke klassikere. dermed igjen å fremme evangeliets han sin skolegang i Pforzheim. Der 17 år gammel ble han doktor i de rene gull, som ved menneskelige tra- bodde han hos bestemoren sin, Eli- frie kunster og professor i historie disjoner var blitt så kraftig forvrengt. sabeth. En lærer som het Simler, un- og talekunst. Samtidig begynte Talen ble tatt veldig godt imot av derviste ham i gresk språk, poesi og han på skolastisk teologi. Den studentene og professorene i Witten- filosofi. Etter to år var han allerede var han riktignok ikke fornøyd berg, ikke minst av Martin Luther langt foran alle sine medelever. Til med. Den var så forskjellig fra den (1483-1546). Det tok ikke lang tid dette bidro i stor grad bestemorens kristendommen Melanchthon fant i før han ble god venn med den noe bror, Johann Reuchlin (1455-1522). Skriften, som var den boken han var yngre Melanchthon. Slik ble Melan- Han var veldig opptatt av å lære mest glad i. chthon stadig mer involvert i refor- tyskere gresk språk og litteratur. Han Tidlig i 1518 hadde Reuchlin fått masjonen. Han ble til stor hjelp for gledet seg stort over Philipps frem- i oppdrag av kurfyrsten i Sachsen Luther og de andre reformatorene skritt på skolen og ga ham greske å finne to nye lærere til det nokså med sine store kunnskaper i Bibe- studiebøker som premie. Det var nye universitetet i Wittenberg. Det lens grunnspråk. Han hjalp Luther Reuchlin som endret Philipps tyske trengte en lærer i hebraisk og en i med å forbedre oversettelsen av Det

13 nye testamente til tysk før den ble geliske dogmatikken: «Teologiske stått en indre kamp, og sa til ham: utgitt i 1522. Deretter og fram til hovedbegreper» (Loci communes «Det finnes ingen fordømmelse for 1534 hjalp han ham også med over- rerum theologicarum). Det var en dem som er i Kristus Jesus.» «Ja», settelsen av Det gamle testamente. kort sammenfatning av kjernen i svarte den syke, «Kristus er blitt vår I 1519 ble han etter Luthers den kristne troen og var i stor grad visdom fra Gud, vår rettferdighet, ønske tatt opp ved det teologiske en frukt av Melanchthons foreles- vår helliggjørelse og forløsning.» fakultetet. Melanchthon begynte ninger over Romerbrevet. Luther var Han gjentok ofte: «Herre, forbarm så å undervise i Matteusevangeliet, veldig begeistret for denne boken. deg over meg.» Romerbrevet og noen gammeltesta- Melanchthon forfattet tre av De leste Jesu avskjedstale til disip mentlige bøker. Bibelsk eksegese ble skriftene som hører til de lutherske lene for ham og flere andre skriftste- stadig mer hans yndlingsfag. bekjennelsesskriftene våre. I 1530 der som han likte spesielt godt, som Melanchthon giftet seg 26. no- skrev han Den augsburgske bekjen- for eksempel: «La ikke hjertet bli vember 1520 med Katarina, som nelse. Året etter, i 1531, kom Apo- grepet av angst. Tro på Gud og tro var datter av den daværende borger- logien ut, som er et forsvar av Den på meg! I min Fars hus er det mange mesteren i Wittenberg, Hieronymus augsburgske bekjennelse. Og i 1537 rom» (Joh 14,1-2). «Mine sauer Krapp. De ble velsignet med fire utga han skriftet «Om pavens makt hører min stemme; jeg kjenner dem, barn. og overhøyhet». og de følger meg. Jeg gir dem evig Tiden mellom april 1521 og mars 19. april 1560 ble Melanchthons liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og 1522 ble ekstra hektisk for Melanch dødsdag. Alle universitetsprofes- ingen skal rive dem ut av min hånd» thon. Da satt nemlig Luther, som sorene kom til ham i huset hans, (Joh 10,27-28). Så leste diakon var blitt bannlyst av paven, i skjul mens mange studenter stod utenfor Fröschel en velsignelse over ham på Wartburg. Som følge av det tok for å få med seg hvordan det gikk og sa: «Herre, i dine hender overgir Melanchthon i denne tiden på seg med den kjære professoren deres. Et jeg min ånd. Du har løst meg ut, nesten alle Luthers oppgaver og fore- øyeblikk ble Melanchthon så svak at du trofaste og sanne Gud.» Til det lesninger i Wittenberg. Det kom i han ble borte, men så kom han til sa Melanchthon «Ja!». Så sovnet tillegg til alle hans egne oppgaver og bevissthet igjen. Da sa han: «Jeg var han stille inn, 63 år gammel. Han forelesninger. i døden, men Gud har nådig rykket ble begravet ved siden av Luther i I desember 1521 ga Melanchthon meg ut igjen.» En av dem som var slottskirken i Wittenberg. ut det som ble den aller første evan- der, mente Melanchthon hadde be-

Biblicum – tidsskrift for bibelsk tro og forskning Biblicum – tidskrift för biblisk tro och forskning

Biblicum er et svensk teologisk tidsskrift som virkelig løfter fram Bibelen. Tidsskriftet viser hvor uholdbar den moderne og overflatiske bibelkritikken er. Det inneholder også utblikk over det som skjer i kristenheten og svarer på lesernes spørsmål om Bibelens rette tolkning.

• Varför finns ondska? • Spikar, krona, kors • Världens äldsta alfabet Bestilles her: • Luther och toleransen • Folkväckelsen dröjer http://forlag.biblicum.se Nr 2 2017 Årg. 81

14 De siste tider – del 4

Jesus kommer igjen Av Egil Edvardsen

«World War III» («Den tredje verdenskrig») er tittelen beskytter oss. Han hersker over alle ting og gjør slik at på et kapittel i Hal Lindseys berømte bok fra 1970, The alt blir til det beste for oss. Late, Great Planet Earth (norsk utgave: Når tiden slutter, Rom 8,28: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som 1 Nomi forlag 1973). I dette kapitlet profeterer Lind- elsker Gud.» sey detaljert om den tredje verdenskrig slik han mener at den er profetert i Bibelen. Det fins til og med flere Bibelen profeterer om én stor hendelse – kart som viser hvordan krigen utvikler seg. Først skal Kristi gjenkomst Russland angripe Midtøsten og Egypt. Deretter skal det romerske fellesskapet overraskende angripe Russland. • Jesus Kristus skal komme igjen synlig, med stor makt Deretter skal Kina med en armé på 200 millioner solda- og herlighet på den siste dag. Da skal han dømme le- ter angripe det romerske fellesskapet. Til slutt skal det bli vende og døde. Dette vil Gud at vi skal vite om fram- et stort slag i dalen ved Harmageddon («Megiddos fjell», tiden. Det er ikke viktig for oss å kjenne til hvordan se Åp 16,16) i Palestina som skal ende med bruk av verdenspolitikken vil utvikle seg i framtiden. Det er atomvåpen. Er det slike ting Bibelen profeterer om når heller ikke viktig for oss å vite hva livet vårt vil bringe det gjelder framtiden? av gleder og sorger. Det som er viktig for oss å vite, er at Jesus kommer igjen. Hva Bibelen ikke profeterer om? Apg 1,11: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til • Bibelen profeterer ikke om nåværende politiske hen- himmelen, han skal komme igjen på samme måte som delser og nasjoner. Vi kan ikke lese i Bibelen om fram- dere har sett ham fare opp til himmelen.» tiden for Norge, EU eller andre land. Det er utgitt mye litteratur der forfatterne har ment å kunne se hva Den apostoliske trosbekjennelsen: «… fòr opp til som vil skje i verdenspolitikken ved hjelp av Bibelen. himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre Men hittil har ingen av disse skriftene vist seg å ha hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og rett. døde…». Den nikenske trosbekjennelsen: «… skal komme igjen • Gud åpenbarer heller ikke for hver enkelt av oss hva i herlighet for å dømme levende og døde…». framtiden vil bringe i livet. Vi kan ikke lese i Bibelen hvordan livet vårt vil bli, om familie, utdannelse, • Bibelen bruker tre spesielle uttrykk for å beskrive Jesu jobb, helse, levetid etc. Gud vet at det ikke er godt for gjenkomst: oss å vite alt om framtiden vår. Alt vi trenger å vite, er 1. komme (gresk: parousia) at vi har en kjærlig Gud og nådig Far som leder oss og 2. åpenbaring (gresk: apokalypsis) 3. tilsynekomst (gresk: epiphaneia) • Komme brukes 16 ganger i Det nye testamentet om 1 Hal Lindsey (f. 1929) er en amerikansk evangelist og kristen forfatter. Han har skrevet flere bøker om endetiden som er blitt veldig populære i Jesu andre komme. Det greske ordet parousia ble USA. Han er kristen sionist og dispensasjonalist. (Wikipedia) brukt i den greske verden for å beskrive en konge eller

15 herskers komme til sine undersåtter. Når det brukes Dagen om Kristi gjenkomst, tales det om at Kristus skal komme tilbake som verdens hersker. • Bibelen bruker gjennomgående ordet dag i mange Matt 24,3: Disiplene spurte Jesus: «Si oss: Når skal forskjellige uttrykk for å beskrive Jesu gjenkomst. Her dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens følger noen eksempler i Det nye testamentet: ende?» «Herrens dag kommer, den store og strålende» 1 Kor 15,23: «Men hver i sin tur: Kristus er (Apg 2,20) førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som «Kristi dag» (Fil 1,10; 2,16) hører Kristus til.» «Jesu Kristi dag» (Fil 1,6) «Vår Herre Jesu Kristi dag» (1 Kor 1,8) • Åpenbaring brukes fem ganger i Det nye testamentet «Herrens dag» (1 Kor 3,13; 5,5) om Jesu andre komme. Her er det tale om en «åpen- «Vår Herre Jesu dag» (2 Kor 1,14) baring» eller «avdekking», som når et teppe trekkes til «Dommens dag» (Matt 10,15; 11,22.24; 12,36; side så vi kan se hva som hadde vært skjult bak eller 1 Joh 4,17) under teppet. Kristus er alltid med alle sine troende på «Frihetens dag» (Ef 4,30) jorden, men han er usynlig. Når han kommer tilbake, «Den store dag» (Jud 6; 2 Tim 4,8) skal teppet trekkes til side slik at vi kan se ham synlig. «Den siste dag» (Joh 6,40; 11,24; 12,48) 1 Kor 1,7: «Derfor mangler dere ikke noen nådegave «Den dagen» (Matt 7,22) mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal «Dagen» (Hebr 10,25) åpenbare seg.» • Bruken av ordet dag bygger på Det gamle testamen- 2 Tess 1,7: «Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg tets profeter som regelmessig skrev om «Herrens fra himmelen sammen med sine mektige engler.» dag». For profetene var «Herrens dag» den dag da Gud skulle komme som Frelser og Dommer, og det • Tilsynekomst brukes seks ganger i Det nye testamentet kunne være hvilken som helst dag eller tid. om Kristi komme. Det greske ordet epiphaneia betyr «å lyse opp» eller «manifestere seg». I åpenbaringstiden • Profeten Esekiel profeterte for eksempel at Egypt i kirkeåret (som kalles Epiphany på engelsk) fokuserer skulle bli ødelagt av babylonerne, og kalte den tiden vi på hvordan Jesus viste seg selv eller manifesterte dette skulle skje for «Herrens dag»: seg i sin offentlige virksomhet mens han befant seg Herrens dag er nær, på jorden. Når han kommer tilbake, skal han vise seg Esek 30,3-4: «Dagen er nær, en skytung dag. Tiden er inne for folkeslagene. Sverd offentlig igjen. Han skal manifestere seg. kommer over Egypt. Rier av angst griper Kusj når egyp- 2 Tim 4,1: «Så sant som han kommer og oppretter sitt terne blir drept, når rikdommen blir tatt fra dem og rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han grunnmurene jevnet med jorden.» som skal dømme levende og døde.» 1 Tim 6,14: «Ta vare på oppdraget og hold det rent, • Men profetene forutsa også en dag da det skulle falle så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus en universell dom, og de brukte lignende uttrykk Kristus kommer.» som i Det nye testamentets beskrivelse av Kristi andre komme. • Ut fra disse tre uttrykkene ser vi hva Jesu gjenkomst Joel 2,31: «Solen forvandles til mørke og månen til betyr, nemlig at han skal «komme», «bli åpenbart» og blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende.» «stå fram, manifestere seg». • Denne regelmessige henvisningen til «dagen» i Det nye • Hver gang det tales om Jesu gjenkomst i Bibelen, står testamentet viser at det er tale om én stor kommende ett av disse ordene i entall. Det er aldri tale om flere begivenhet. De forutsigende profetiene i Det nye testa- gjenkomster, men bare én. Bibelen fokuserer på én mentet har ett fokus, nemlig Jesu gjenkomst. Og dette stor hendelse, Jesu gjenkomst. beskrives helt tydelig som en engangshendelse. (forts.)

16 ROMERBREVET – KAPITTEL 7

En kristens erfaringer under loven – Rom 7,14-23 Av Egil Edvardsen

Det er ganske stor uenighet blant at han dermed er fullkomment be- men kjærlighet til Gud og vår neste. kommentatorene angående Rom fridd fra det gamle. Men fordi jeg er kjødelig, kan jeg 7,14-23. Noen mener at når Paulus • Han er død fra synden (kap 6), ikke få dette til. Mennesker kan sier i vers 14: «Jeg er et avmektig og likevel må han kjempe mot gjøre lovgjerninger, men de kan ikke kjødelig menneske, solgt (egentlig: ) den. holde loven. For loven krever mer som slave til synden» , så kan han • Han er død fra loven (kap 7), enn gjerninger. Den krever at hele ikke mene seg selv som kristen. De og likevel anfekter loven ham. mennesket overgir seg til Gud i sitt mener at Paulus fortsatt taler om • Han er frigjort fra døden hjerte. Den krever at mennesket har sitt liv før omvendelsen slik han (kap 8), og likevel lengter han et hjerte som ikke er kjødelig. gjorde i vers 7-13. etter forløsningen. På grunn av den gamle kjødelige Men her taler ikke Paulus om seg naturen som henger fast ved ham, selv før omvendelsen, selv om han Vers 14-25 er delt i tre deler, vers må Paulus innrømme at han ikke ganske visst var et «kjødelig» men- 14-17, vers 18-20 og vers 21-25, klarer å holde loven. Ja, den gamle neske før omvendelsen. Men som som alle begynner ganske likt: «Vi Adam er så seig at Paulus sier at han vi har sagt, taler Paulus her i nåtid, vet…» (vers 14); «for jeg vet…» er «solgt som slave til synden» (v 14). og han taler om sitt liv som kristen, (vers 18); «jeg finner altså…» (vers Syndens herredømme over en nærmere bestemt om en kristens 21). Innholdsmessig er de tre kristen er blitt brutt ved Kristi død, doble natur. Luther sammenfatter delene ganske like, men det skjer en død som også en kristen har del Paulus’ undervisning om en kris- en gradvis stigning. i gjennom dåpen. Synden er ikke tens doble natur når han beskriver Legg merke til kontrasten som herren i en kristens liv, men til sta- en kristen som simul iustus et pec- Paulus innleder dette avsnittet med, dighet dukker den likevel opp og cator – «på samme tid rettferdig og kontrasten mellom loven og det ødelegger. Derfor innrømmer Paulus synder». Med det mener han at en gamle mennesket. «Vi vet at loven i vers 15: «For jeg forstår ikke hva kristen alltid består av både det nye er av Ånden» (vers 14). Egentlig står jeg selv gjør.» Han opplever en mot- mennesket og den gamle syndige det: «Vi vet at loven er åndelig (gr. setning mellom det han egentlig vil, naturen, den gamle Adam. Både pneumatikos).» Loven er av Guds og det han likevel gjør. «Det jeg vil, det nye og det gamle mennesket er Ånd. «Men jeg er kjødelig (gr. sarki- gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det aktiv i en kristen så lenge han lever. nos)», altså totalt forskjellig fra Guds gjør jeg,» sier han. Han vil det gode, Paulus underviser om det samme i lov. men gjør likevel det onde. Gal 5,16-17. Loven krever ikke bare ytre gjer- I vers 16-17 trekker han konklu- Paulus lærer at en kristen er et ninger, men et rent hjerte og et rett sjonen av disse erfaringene: «Men nytt menneske. Men det betyr ikke sinnelag som består i en fullkom- gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven

17 rett i at den er god. Så er det ikke ikke noe godt. Viljen har jeg, men å bli fornyet (Ef 3,16; Rom 12,2; 2 lenger jeg som gjør det, men synden å fullføre det gode makter jeg ikke. Kor 4,16). Mennesket trenger å få som bor i meg.» Loven er alltid god Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, et nytt sinn. Ordet «omvendelse» (Rom 7,12; 1 Tim 1,8). Dette vet og det onde som jeg ikke vil, det på gresk (metanoia) betyr ordrett en kristen. Han er helt enig med gjør jeg» (vers 18-19). «sinnsforandring» (Apg 3,19). loven. Det nye mennesket betrakter Etter sitt nye menneske er en kris- Denne kampen som pågår i en ikke loven som en belastning. Det ten fullkomment hellig og rettferdig. kristen, kampen mellom «mitt indre har ikke lyst til å bryte loven. Det En kristen er like rettferdig for Gud menneske» og «lemmene», eller ønsker bare å holde den og leve etter som Guds egen Sønn fordi en kris- kampen mellom «loven i mitt sinn» den. Men når en kristen likevel ikke ten er ikledd Sønnens rettferdighet. og «syndens lov som virker i lem- holder loven og gjør det han egentlig En kristen står for Gud som ren og mene», fører til at en kristen bare må ikke vil gjøre, gir han dermed loven rettferdig, himmelen verdig. klage sin nød: «Jeg ulykkelige men- rett. Og når han gir loven rett, be- I vers 21-25 fortsetter Paulus å neske! Hvem skal fri meg fra denne kjenner han samtidig at den er god. sukke over motsetningen mellom dødens kropp?» (vers 24). Hos en kristen gir det nye men- viljen og handlingen i ham selv. En kristens rop om å bli fri fra nesket sin tilslutning til loven. Når Men her virker det som om han ser synden og døden, er ikke et rop ut også en kristen likevel synder, skyl- en «lov» i dette: «Jeg finner altså at i håpløsheten. Vår gjenløser lever. des dette synden som bor i ham. denne loven gjelder: Jeg vil gjøre Derfor består ikke en kristens liv Den bor der riktignok som en frem- det gode, men kan ikke annet enn å først og fremst i klagesang, men i med og fiendtlig makt, og den skal gjøre det onde» (vers 21). takkesang: «Gud være takk ved Jesus snart kastes ut. Men så lenge livet Med ordet «lov» i vers 21 og 23 Kristus, vår Herre!» (vers 25). Klage- varer, bor den der. Dette skyldes den menes «lovmessighet» eller «møn- sangen kommer når vi ser hva vi er kristnes doble natur: ster». Det er altså ingen tilfeldighet i kjødet. Takkesangen kommer når at han gjør det onde som han ikke vi ser hva vi er i Kristus. Det er bare • En kristen er frigjort fra synden vil. Selv om han vil gjøre det gode, ved ham vi blir forløst fra denne på grunn av sitt samfunn med gjør han likevel det onde, og det er dødens kropp som henger så fast ved Kristus. en lovmessighet eller mønster i dette oss. • En kristen er solgt under synden som han ikke kan bryte. I vers 25b oppsummerer Paulus på grunn av sin avstamning fra Han sier videre: «Mitt indre men- hva han har sagt i vers 14-25: «Slik Adam. neske sier med glede ja til Guds er jeg altså: Jeg tjener Guds lov med I vers 18-20 gjentar Paulus de lov, men jeg merker en annen lov i mitt sinn, men syndens lov med samme tankene med litt andre ord. lemmene. Den kjemper mot loven i mitt kjød.» Dette avsnittet forteller Legg merke til hvordan Paulus i mitt sinn og tar meg til fange under oss at det ikke er mulig å oppnå en disse versene skjelner mellom sitt syndens lov som virker i lemmene» fullkommen helliggjørelse i dette ytre «jeg», som det ikke bor noe (vers 22-23). livet. Kampen mellom ånden og godt i, og sitt indre «jeg» som sam- Hos en ikke-kristen er det «indre kjødet vil pågå i en kristen livet ut. stemmer med Guds vilje, men som mennesket» helt i syndens makt Men seieren er sikker. Ved Jesus ikke får det til på grunn av mot- (jfr Ef 2,3). Det er i hjertet synden Kristus, vår Herre, skal vi seire over standen fra kjødet: «For jeg vet at i har sitt egentlige sete (Matt 15,19). synden og kjødet. meg, det vil si i mitt kjød, bor det Derfor trenger det indre mennesket (forts.)

18 Kirkemøte 2017 arrangeres på Stemnestaden, Grinde – 28-30 juli tema: Vår lutherske arv Fredag 28 juli 12.00 Lunsj 13.00 Foredrag v/Seth Erlandsson: Vår lutherske arv – Skriften alene 15.00 Kaffemåltid 16.00 Korøvelse 17.00 Foredrag v/David Edvardsen: Vår lutherske arv – Troen alene Parallelt: Barneundervisning 18.30 Kveldsmat 19.30 Kveldsgudstjeneste v/Egil Edvardsen

Lørdag 29 juli 08.30 Frokost 09.30 Morgenandakt v/David Edvardsen 10.00 Kirkemøte 12.00 Middag 14.00 Korøvelse 15.00 Foredrag v/Øyvind Edvardsen: Vår lutherske arv – Nåden alene Parallelt: Barneundervisning 16.00 Kaffemåltid 17.00 Foredrag v/Seth Erlandsson: Den lutherske reformasjonen – et historisk overblikk 18.30 Kveldsmat 19.30 Kveldssamling. Kveldsandakt v/Øyvind Edvardsen 20.30 Kveldskos med grilling og leker.

Søndag 30 juli 09.00 Frokost 10.00 Høymesse v/Tor Jakob Welde. 12.00 Middag Påmelding til Birger Kvilhaugsvik innen 30. juni. E-post: [email protected] – Tlf: 990 469 81

Døgnpris (inkl. alle måltider og losji): Leie av sengetøy: kr. 100,- Voksne: kr 625,- Ferdig oppredd seng: kr. 150, – Ungdom 12-15 år: kr. 460,- Priser for enkeltmåltider: Barn 4–11 år: kr. 335,- Barn under 4 år: Gratis Frokost: 95,- Lunsj: 140,- Familier: Makspris kr. 2045,- pr døgn. Kvelds: 95,- Middag m dessert og kaffe: 175,- (Dette er priser med medbrakt sengetøy) Kaffemåltid: 45,- Brus: 30,-

19 Porto betalt B ved innleveringen P. P. Norge/Norvège

RETURADRESSE: Bibel og Bekjennelse, Solåsveien 20, N-4330 Ålgård DEPOSITPHOTOS © Gjenfunnet sønn En ung mann hadde sittet i fengsel en tid. Før han drevis av håndklær, laken og lommetørklær var skulle løslates, skrev han et brev til sin far. Han bundet rundt stammen og alle greinene, fra nederst visste at han hadde ført skam over familien. Men til øverst! Sønnen ble så glad, for han forsto at han om det var slik at han likevel fikk lov å komme var så varmt velkommen. Da han noen minutt hjem igjen, kunne faren gi ham et tegn? Kunne han senere gikk av toget på stasjonen, sto far, mor, henge et hvitt håndkle på en av greinene på det søsken og andre slektninger der og tok imot ham. store gamle treet utenfor huset på gården hjemme, Tårene rant mens alle omfavnet ham og ønsket så ville sønnen se det når han kom forbi med toget, velkommen hjem. dersom han var velkommen hjem. Vi mennesker er som bortkomne, fortapte sønner En uke senere satt han på toget, og etter en lang og døtre; vi har gått bort fra vår himmelske Far og reise nærmet de seg familiens gård. Nå var han så syndet mot ham med gjerninger, tanker og ord. nervøs at han ikke våget å se ut togvinduet. Han sa Men Gud lengter etter å få oss hjem igjen, og i til passasjeren ved siden av: «Unnskyld, kan du være Kristus Jesus tilgir han oss all vår synd. Det blir stor så snill å kikke ut vinduet og legge merke til det glede i himmelen for hver eneste synder som vender store treet vi straks kjører forbi, om det henger et om og tror evangeliet om Guds nåde for Jesu skyld. hvitt håndkle der?» Jo, det kunne han godt. «Hei, se!» ropte den andre plutselig, «du må åpne øynene!» Og se - hele det store treet var hvitt! Hun- (Jf. Jesu tre lignelser i Lukasevangeliets kapittel 15.)