Årsrapport 2012 4 En Vital Kraftveteran Jubilerer
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855
POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost. -
Statens Vegvesen Finnmark Vegkontor Reguleringsplan Ev6, Kirkenes
Statens vegvesen Finnmark vegkontor Reguleringsplan Ev6, Kirkenes sentrum Asplan Viak Trondheim AS MA /22.12.02 rev.13.12.2002 Ref: P-201316 / ma INNHOLDSLISTE §2. Oppheving av tilgrensende reguleringsplaner.................................. 16 §3. Fellesbestemmelser .......................................................................... 16 §4. Offentlige trafikkområder ................................................................ 17 1 FORORD ...........................................................................................................1 §5. Friområder........................................................................................ 17 §6. Fellesområder................................................................................... 17 2 SAMMENDRAG...............................................................................................1 §7. Generelle bestemmelser ................................................................... 17 3 PROSJEKTETS BETYDNING.......................................................................2 3.1 EKSISTERENDE FORHOLD.................................................................................................. 2 VEDLEGG Generelt................................................................................................................................................... 2 Estetiske / stedsmessig beskrivelse av planstrekning .............................................................................. 2 Tiltakssoner............................................................................................................................................ -
Tacora Resources Inc. Completes Acquisition of Sydvaranger
Tacora Resources Inc. 102 NE 3rd Street Suite 120 Grand Rapids, MN 55744 Tel: +1 218-999-7018 NEWS RELEASE ______________________________________________________________ FOR IMMEDIATE RELEASE Tacora Resources Inc. Completes Acquisition of Sydvaranger GRAND RAPIDS, MN, January 14, 2021 – Tacora Resources Inc. (“Tacora” or the “Company”) today announced that it has completed the acquisition of Sydvaranger Mining AS and its subsidiaries (“Sydvaranger”), an iron ore mine and processing plant located in Sør-Varanger, Norway. The acquisition of Sydvaranger provides Tacora with a 4 million tonne per year shovel-ready expansion opportunity and geographical diversification in a tier 1 jurisdiction. Sydvaranger operated from 1910 to 1997, and then from 2009 to 2015 producing high grade iron ore concentrate, with an iron content of 68%, for pelletizing operations. The Tschudi Group, a Norwegian shipping and logistics company, has been involved with the Sydvaranger Mine since 2006. In 2016, the Tschudi Group re-acquired the Sydvaranger assets and has since focused its activities on completing a feasibility study and preparing for restarting the operations. Sydvaranger’s high quality, low impurity, magnetite iron ore concentrate has significant environmental and cost benefits for steel producers and pelletizing operations, including increased blast furnace productivity, reduced slag volumes, lower CO2 emissions per tonne of steel produced and reduced energy requirements for pelletizing, amongst others. Thierry Martel, the President and CEO of Tacora -
The Tschudi Group Divests Sydvaranger to Tacora Resources Inc
NEWS RELEASE ______________________________________________________________ FOR IMMEDIATE RELEASE The Tschudi Group Divests Sydvaranger to Tacora Resources Inc. OSLO, NORWAY, January 14, 2021 The Tschudi Group today announced that it has completed the sale of Sydvaranger Mining AS and its subsidiaries -Varanger, Norway, to Tacora Resources Inc -based iron ore mining and mineral processing company focused on high-grad iron ore commodities. Tacora recommenced operations after five years closure in June 2019 at the Scully Mine, a 6 million tonne per year iron ore concentrate producer, after its acquisition of the mine in 2017. Sydvaranger operated from 1910 to 1997, and then from 2009 to 2015 producing high grade iron ore concentrate, with an iron content of 68%, for pelletizing operations. The Tschudi Group, a Norwegian shipping and logistics company, has been involved with the Sydvaranger Mine since 2006. In 2016, the Tschudi Group re-acquired the Sydvaranger assets and has since focused its activities on completing a feasibility study and preparing ore concentrate has significant environmental and cost benefits for steel producers and pelletizing operations, including increased blast furnace productivity, reduced slag volumes, lower CO2 emissions per tonne of steel produced and reduced energy requirements for pelletizing, amongst others. The recent Definitive Feasibility Study confirmed a potential for a 4 million tonne pear year iron ore concentrate production. welcome Tacora as the new owners of Sydvaranger. Since 2016, the Tschudi Group has sought to provide Sydvaranger with the financial and operational capabilities to enable a restart of the mining operations. By introducing Orion Mine Finance as a financial partner in 2018 and by now combining Sydvaranger with the operationally experienced Tacora team, we believe Sydvaranger is in an excellent position to succeed with a restart. -
SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord. -
SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015. -
Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier. -
Joint Barents Transport Plan Proposals for Development of Transport Corridors for Further Studies
Joint Barents Transport Plan Proposals for development of transport corridors for further studies September 2013 Front page photos: Kjetil Iversen, Rune N. Larsen and Sindre Skrede/NRK Table of Contents Table Summary 7 1 Introduction 12 1.1 Background 12 1.2 Objectives and members of the Expert Group 13 1.3 Mandate and tasks 14 1.4 Scope 14 1.5 Methodology 2 Transport objectives 15 2.1 National objectives 15 2.2 Expert Group’s objective 16 3 Key studies, work and projects of strategic importance 17 3.1 Multilateral agreements and forums for cooperation 17 3.2 Multilateral projects 18 3.4 National plans and studies 21 4 Barents Region – demography, climate and main industries 23 4.1 Area and population 23 4.2 Climate and environment 24 4.3 Overview of resources and key industries 25 4.4 Ores and minerals 25 4.5 Metal industry 27 4.6 Seafood industry 28 4.7 Forest industry 30 4.8 Petroleum industry 32 4.9 Tourism industry 35 4.10 Overall transport flows 37 4.11 Transport hubs 38 5 Main border-crossing corridors in the Barents Region 40 5.1 Corridor: “The Bothnian Corridor”: Oulu – Haparanda/Tornio - Umeå 44 5.2 Corridor: Luleå – Narvik 49 5.3 Corridor: Vorkuta – Syktyvkar – Kotlas – Arkhangelsk - Vartius – Oulu 54 5.4 Corridor: “The Northern Maritime Corridor”: Arkhangelsk – Murmansk – The European Cont. 57 5.5 Corridor: “The Motorway of the Baltic Sea”: Luleå/Kemi/Oulu – The European Continent 65 5.6 Corridor: Petrozavodsk – Murmansk – Kirkenes 68 5.7 Corridor: Kemi – Salla – Kandalaksha 72 5.8 Corridor: Kemi – Rovaniemi – Kirkenes 76 -
Annual Report and Sustainability Report
ANNUAL REPORT AND LKAB SUSTAINABILITY REPORT ANNUAL REPORT AND SUSTAINABILITY REPORT AND SUSTAINABILITY ANNUAL REPORT CONTENTS Events in brief 2 The LKAB Manifesto 3 Overview of the past year 4 President’s report 6 Group strategies 9 LKAB 2009 11 Economic trends, market 13 Steel demands iron ore 16 International trade 17 The iron ore mines 18 Prospecting, ore reserves 19 From iron ore to pellets 20 Production 2009 21 Research and development 22 Human resources 23 Investments 24 The industrial minerals business 25 Subsidiaries 26 2009 SUSTAINABILITY REPORT 27 Stakeholders and sustainability issues 28 Value creation 29 Control of sustainability activities 30 Urban transformation 31 Environment 34 Co-workers 44 Involvement in local communities 49 About LKAB’s Sustainability Report for 2009 106 GRI index 106 Auditors’ statement of assurance 108 CORPORATE GOVERNANCE REPORT 50 Board of Directors and Group Management 55 FINANCE 58 Group overview 58 Contents, financial statements 59 Report of the Directors 60 Financial reports and notes 68 LKAB, BOX 952, SE-971 28 LULEÅ, SWEDEN Proposed disposition of unappropriated earnings 104 www.lkab.com Auditors’ Report 105 Glossary 109 Addresses 110 Annual General Meeting 20092009 and financial information 111 ANNUAL REPORT AND LKAB SUSTAINABILITY REPORT ANNUAL REPORT AND SUSTAINABILITY REPORT AND SUSTAINABILITY ANNUAL REPORT CONTENTS Events in brief 2 The LKAB Manifesto 3 Overview of the past year 4 President’s report 6 Group strategies 9 LKAB 2009 11 Economic trends, market 13 Steel demands iron ore 16 -
Julkaisun Nimi
Ramboll Finland Oy Kaivostoiminnan liikenteelliset tarpeet pohjoisessa -esiselvitys Loppuraportti (Kommenttiversio) Liikennevirasto Helsinki 2012 2 Kannen kuvat: LKAB ja Northlan Resources Inc. 3 Tiivistelmä, johtopäätökset ja jatkotoimenpiteet KAIVOSTOIMINTA NYT JA TULEVAISUUDESSA Suomessa toimi syksyllä 2012 noin 50 kaivosta tai louhosta, joista 12 oli metallimal- mikaivoksia. Kaivokset sijoittuvat pääsääntöisesti Pohjois- ja Itä-Suomeen. Teolli- suusmineraaleja louhittiin vuonna 2011 noin 30 kaivoksessa tai louhoksessa. Sekä metalli- että teollisuusmineraaleja tuottavien kaivosten tuotteet päätyvät pääsään- töisesti kotimaiseen jatkojalostukseen. Suomen malmivarannoista on kiinnostunut yli 30 toimivaa kaivosyhtiötä. Pohjoiseen ja itäiseen Suomeen on suunnitteilla useita uusia kaivoksia ja nykyisten kaivosten tuotannon laajennuksia. Jos suunnitelmat to- teutuvat, nykyiset kaivoskuljetusmäärät tulevat moninkertaistumaan. Kaivosalan tulevaisuutta leimaa epävarmuus Euroopan ja muun maailman talouden kehityksestä. Kaivostoiminnan ennustettavuus on vähentynyt ja toimintaan liittyvät riskit ovat viime vuosina kasvaneet. Kaivosteollisuuden pitkän aikavälin odotukset ovat kuitenkin edelleen hyvin positiiviset. Väestönkasvu, kehittyvien talouksien ky- synnän kasvu ja kaupungistuminen lisäävät erilaisten metallien ja mineraalien kysyn- tää. Kysyntään vaikuttavat vahvasti etenkin Kiinan ja kehittyvien maiden talouksien kasvu, mutta myös taloustilanne Euroopassa. Euroopan unionin raaka-ainepolitiikan mukaan tavoitteena on vahvistaa EU:n sisällä -
Evaluation of Five Hydrological Models Across Europe
Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 12, 10289–10330, 2015 www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/12/10289/2015/ doi:10.5194/hessd-12-10289-2015 HESSD © Author(s) 2015. CC Attribution 3.0 License. 12, 10289–10330, 2015 This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth System Evaluation of five Sciences (HESS). Please refer to the corresponding final paper in HESS if available. hydrological models across Europe Evaluation of five hydrological models W. Greuell et al. across Europe and their suitability for making projections under climate change Title Page Abstract Introduction 1 2 2 3 4 W. Greuell , J. C. M. Andersson , C. Donnelly , L. Feyen , D. Gerten , Conclusions References F. Ludwig1, G. Pisacane5, P. Roudier3, and S. Schaphoff4 Tables Figures 1Earth System Sciences (ESS) group, Wageningen University and Research centre, Droevendaalsesteeg 3, 6708 PB Wageningen, the Netherlands J I 2SMHI – Swedish Meteorological and Hydrological Institute, Hydrological Research, 601 76 Norrköping, Sweden J I 3 Climate and Risk management unit, Institute for Environment and Sustainability (IES), Back Close Joint Research Centre (JRC), European Commission (EC), Via Enrico Fermi, 2749, 21027 Ispra VA, Italy Full Screen / Esc 4Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Research Domain I: Earth System Analysis, Telegrafenberg A62, 14473 Potsdam, Germany Printer-friendly Version 5Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development (ENEA), Lungotevere Thaon di Revel, 76 – 00196 Rome, Italy Interactive Discussion 10289 Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Received: 21 August 2015 – Accepted: 11 September 2015 – Published: 9 October 2015 Correspondence to: W. -
The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established