Årsrapport 2012 4 En Vital Kraftveteran Jubilerer

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport 2012 4 En Vital Kraftveteran Jubilerer VARANGER KRAFT Varanger Kraft er Øst-Finnmarks eget kraftselskap. Selskapet ble Kraften distribueres til våre 16 150 kunder gjennom 3300 kilo- dannet som “Varangerhalvøens Kraftlag” i 1938. Selskapet er eid meter med kraftlinjer. I tillegg har 3100 kunder blitt knyttet til av de sju kommunene i forsyningsområdet: Sør-Varanger, Vadsø, fibernettet Varanger Bynett. De har dermed tilgang til høyhastig- 128 ANSAtte I VARANGER KRAFT OMSAtte I 2012FOR 428 MILLIONER KRONER. Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana og Nesseby. hets bredbånd. Det gir de beste mulighetene til utveksling av store datamengder som dagens tv og internett krever. Konsernet er et helintegrert kraftselskap. Det betyr at vi både Nyborgveien 70, 9815 Vadsø produserer, distribuerer og selger kraft. Vi produserer miljøvennlig Varanger Kraft planlegger utbyggingen av første trinn av INNtekteNE KOM BLANT ANNET FRA PRODUKSJON AV 481GWH I FIRE KRAftveRK, SALG AV KRAfteN T 78 96 26 00, F 78 96 26 01 og fornybar kraft ved våre vannkraftverk. Det er elvekraftverkene Raggovidda vindkraftverk i Berlevåg kommune. Konsesjonen er på på Skogfoss og Melkefoss i Sør-Varanger og fallverkene i Gandvik i inntil 200 MW. Første byggetrinn er på 45 MW og skal igangsettes E [email protected] Nesseby og Kongsfjord i Berlevåg. i 2013. OG TRANSPORT AV DENNE GJENNOM 3300 KM KRAFTNETT TIL VÅRE 16150 KUNDER I VÅRT www.varanger-kraft.no FORSYNINGSOMRÅDE I ØST-FINNMARK. VI ER GLADE FOR AT HELE 3100 AV KUNDENE OGSÅ FÅR TV OG Foto: Varanger Kraft, Knut Åserud, Lene Stavå, Arvid Sveen, Ingerid Jordal/VAKE og Tony Hall. De fleste bildene er tatt av ansatte i Varanger Kraft i forbindelse med arbeidet. Det har dessverre ikke vært mulig å ta rede på fotografen bak alle bildene. INteRNETT GJENNOM VÅRE FIBERKABLER. Layout: www.arcgiraff.no Forsidebilde: Kabelstrekking for hånd i Havnegata i Vadsø. Bildet er fra Varanger Krafts arkiv og kan være tatt på 1940-tallet. ÅRSREGNSKAP 2012 Hvor er vi? Varanger Kraft har sitt forsyningsområde Antall ansatte i sju kommuner i Øst-Finnmark. Konsernet 130 har avdelinger i seks av våre sju eierkommuner. Hovedkontoret ligger i 120 Vadsø. VARANG B VADS BÅ H S V K ARD INNHOLD E E 110 OG T RL SS S EV F E F Ø Ø JORD NG OSS ÅG E 100 ( RBO K IR 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 T ke N N E S) Kraftproduksjon GWh VARANGER KRAFTNETT 500 400 VARANGER KRAFTMARkeD 300 6 Administrerende direktør har ordet VARANGER KRAFTENTREPRENØR 200 100 7 Varanger Kraft-konsernet VARANGER KRAFTUTVIKLING 0 9 Høydepunkter 1988-2011 PASVIK KRAFT 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 15 Dette skjedde i 2012 VARANGER KRAFTVIND Totalkapital 1,2 MNOK 17 Varanger Kraft - 75 år i samfunnets tjeneste 1,0 MNOK 23 Fra tjenesteleverandør til kommunal pengemaskin 0,8 MNOK EGENKAPITAL 0,6 MNOK 27 Kampen om Sydvaranger 0,4 MNOK 33 Det gamle kraftlaget blir konsern 0,2 MNOK LÅNEKAPITAL BERLEVÅG 0 37 Inn i framtiden - lys og vind BÅTSFJORD 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 43 Årsberetning 2012 VARDØ Utbytte 48 Organisasjonskart VADSØ 50 MNOK 49 Økonomiske nøkkeltall 40 MNOK 30 MNOK TANA 20 MNOK NESSEBY 10 MNOK 0 SØR-VARANGER 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sykefravær % 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 VARANGER KRAFT ÅRSRAPPORT 2012 4 EN VITAL KRAFTVETERAN JUBILERER For 75 år siden, nærmere bestemt 6. mars 1938, ble Varangerhalvøens Kraftselskap stiftet i Vadsø. Dette var forløperen til det regionale kraftkonsernet Varanger Kraft slik vi kjenner det i dag. Selskapet har helt siden starten vært en sentral aktør i samfunns- og næringsutviklingen i Øst-Finnmark. Ved feiringen av konsernets 50-års jubileum i 1988 ble det utgitt et av 1990-tallet. Etter en lang og til dels konfliktfylt prosess kjøpte eget jubileumsskrift. Utgivelsen som var på 112 sider under tittelen Varanger Kraft Sydvaranger i 1999. Kjøpet muliggjorde 100 prosent «Med lys over landet» sammenfattet de viktigste hendelsene i eierskap til vannkraftanleggene i Pasvikdalen, samtidig som videre- selskapets his torie frem til dette tidspunkt. I skriftet fremheves salg av resterende verdier i gruveselskapet ga en betydelig finansiell utviklingen fra diesel baserte motorkraftverk til utnyttelse av vannkraft gevinst for konsernet og dets eiere. i elektrifi seringen av østfylket, utfordringer knyttet til gjenoppbygging Opprettelsen av Finnmarkseiendommen var den direkte foranledning av produksjons- og linjeanlegg i kjølvannet av andre verdenskrig, til at selskapet Finnmark Kraft ble etablert i 2009. Sammen med etablering og utvikling av det internasjonale samarbeidet i Pasvik- Finnmarkseiendommen og de øvrige seks kraftselskapene i fylket var vassdraget mellom Sovjetunionen, Finland og Norge, samt samarbeidet Varanger Kraft med på eiersiden i det nye selskapet for utvikling av ny med gruveselskapet AS Sydvaranger i utviklingen av nødvendig vann- fornybar energi med lokalt eierskap. Finnmark Kraft drifter i dag vind- kraftproduksjon i regionen. kraftverket på Havøygavlen, i tillegg til at selskapet har mottatt konse- Utviklingen fra 1988 og frem til i dag kjennetegnes også av viktige sjoner på bygging og drift av ytterligere to vindkraftverk i Båtsfjord og strategiske valg som har bidratt til ytterligere verdiutvikling i Varanger Kvalsund kommune. Kraft. Blant slike valg er det naturlig å nevne overgangen til aksjeselskap Varanger Kraft mottok i 2010 konsesjon på bygging og drift av et vind- i 1994, kjøpet av AS Sydvaranger i 1999, deltagelse i etableringen av kraftverk på inntil 200 MW installert effekt på Rákkocearru i Berlevåg Finnmark Kraft i 2009 og forberedelser til vindkraftutbygging i Berlevåg kommune. Etter etablering av det norsk-svenske sertifikatmarkedet fra kommune som pågår i disse dager. januar 2012 har konsernets vindkraftplaner skutt fart, og i skrivende Overgang fra kraftlagsmodell til aksjeselskap i 1994 innebar at Varanger stund forberedes investeringsbeslutning for trinn 1 i dette prosjektet. Krafts eierkommuner kunne ta direkte del i selskapets verdiskaping, og Varanger Kraft har helt siden starten utviklet seg i takt med behovet allerede i 1995 betalte selskapet det første utbyttet til sine eiere. Frem for elektrisk kraft og annen relatert infrastruktur i Øst-Finnmark, til i dag har Varanger Kraft betalt ut mer enn 500 millioner kroner til og konsernet er fortsatt i fremste linje med nye initiativ for å sikre kommunene i form av utbytter eller tilbakebetaling av ansvarlige lån. fremtidig vekst. Det er derfor en livskraftig jubilant som i år feires av Varanger Kraft har gjennom dette bidratt sterkt til finansiering av ansatte, eiere og forretningsforbindelser. kommunal tjenesteproduksjon i regionen. Likeverdig eierskap til vannkraftverkene på Skogfoss og Melkefoss, gjorde det naturlig at Varanger Kraft vurderte overtagelse av AS Sydvaranger når gruveselskapet avviklet sin virksomhet på slutten 5 VARANGER KRAFT ÅRSRAPPORT 2012 VARANGER KRAFT ÅRSRAPPORT 2012 6 VARANGER KRAFT-KONSERNET Varanger Kraft er et helintegrert kraftkonsern. Konsernet har en historie som strekker seg helt tilbake til 1938, og feirer 75-årsjubileum i år. Konsernet har seks datterselskaper, som i tillegg til kjernevirksomheten produksjon, distribusjon og omsetning av fornybar energi, også bygger ut fiber, utfører entreprenørtjenester og planlegger et vindkraftverk. PASVIK KRAFT VARANGER KRAFTVIND VARANGER KRAFTUTVIKLING VARANGER KRAFTENTREPRENØR VARANGER KRAFTNETT VARANGER KRAFTMARkeD Pasvik Kraft eier og driver vannkraft- Varanger KraftVind ble etablert i 2012. Varanger KraftUtvikling bygger ut og driver Varanger KraftEntreprenør driver montør- Varanger KraftNett distribuerer den elektriske Varanger KraftMarked er omsetnings- produksjonen i konsernet. Den produseres Formålet er å utvikle vindkraftprosjektet på fibernettverket Varanger Bynett. Selskapet virksomheten og er den største arbeids- kraften frem til både private og nærings- selskapet i Varanger Kraft-konsernet. I i fire kraftstasjoner. Elvekraftverkene Rákkocearru-platået i Berlevåg kommune. har 3100 kunder i fibernettet, som er utbygd giveren i konsernet. Oppgavene spenner kunder i hele konsesjonsområdet. Gjennom samarbeid med Fjordkraft-alliansen tilbyr Skogfoss og Melkefoss i Pasvikelva står Konsesjon for Raggovidda vindkraftverk på i alle eierkommunene. I områdene med fiber fra vedlikehold, reparasjon og kontroll til 3400 km med linjer og kabler, får 16 000 Varanger KraftMarked konkurransedyktige for størstedelen av produksjonen. Sammen 200 MW ble gitt av NVE i 2010. Kraftverket er det potensielt 7000 kunder. Kundene kan modernisering og nybygg i kraftnettet. kunder kraft. Varanger KraftNett har et robust kraftavtaler, og har en stor markedsandel i med kraftverkene i Kongsfjord i Berlevåg skal bygges i to trinn, der første trinn gir 45 selv velge leverandører av tv, internett og Selskapet gjør oppdrag for eksterne, men kraftnett med tilstrekkelig kapasitet, og har forsynings området. Selskapet opererer i et kommune og Gandvik i Nesseby kommune, MW installert effekt. Utbyggingen starter i telefon. Varanger KraftUtvikling sørger for får mange arbeidsoppgaver fra Varanger i tillegg flere medarbeidere i konsernets krevende marked preget av store volum, stor produserer de gjennomsnittlig 423 GWh i 2013. tilknytningen
Recommended publications
  • Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855
    POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost.
    [Show full text]
  • Statens Vegvesen Finnmark Vegkontor Reguleringsplan Ev6, Kirkenes
    Statens vegvesen Finnmark vegkontor Reguleringsplan Ev6, Kirkenes sentrum Asplan Viak Trondheim AS MA /22.12.02 rev.13.12.2002 Ref: P-201316 / ma INNHOLDSLISTE §2. Oppheving av tilgrensende reguleringsplaner.................................. 16 §3. Fellesbestemmelser .......................................................................... 16 §4. Offentlige trafikkområder ................................................................ 17 1 FORORD ...........................................................................................................1 §5. Friområder........................................................................................ 17 §6. Fellesområder................................................................................... 17 2 SAMMENDRAG...............................................................................................1 §7. Generelle bestemmelser ................................................................... 17 3 PROSJEKTETS BETYDNING.......................................................................2 3.1 EKSISTERENDE FORHOLD.................................................................................................. 2 VEDLEGG Generelt................................................................................................................................................... 2 Estetiske / stedsmessig beskrivelse av planstrekning .............................................................................. 2 Tiltakssoner............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Tacora Resources Inc. Completes Acquisition of Sydvaranger
    Tacora Resources Inc. 102 NE 3rd Street Suite 120 Grand Rapids, MN 55744 Tel: +1 218-999-7018 NEWS RELEASE ______________________________________________________________ FOR IMMEDIATE RELEASE Tacora Resources Inc. Completes Acquisition of Sydvaranger GRAND RAPIDS, MN, January 14, 2021 – Tacora Resources Inc. (“Tacora” or the “Company”) today announced that it has completed the acquisition of Sydvaranger Mining AS and its subsidiaries (“Sydvaranger”), an iron ore mine and processing plant located in Sør-Varanger, Norway. The acquisition of Sydvaranger provides Tacora with a 4 million tonne per year shovel-ready expansion opportunity and geographical diversification in a tier 1 jurisdiction. Sydvaranger operated from 1910 to 1997, and then from 2009 to 2015 producing high grade iron ore concentrate, with an iron content of 68%, for pelletizing operations. The Tschudi Group, a Norwegian shipping and logistics company, has been involved with the Sydvaranger Mine since 2006. In 2016, the Tschudi Group re-acquired the Sydvaranger assets and has since focused its activities on completing a feasibility study and preparing for restarting the operations. Sydvaranger’s high quality, low impurity, magnetite iron ore concentrate has significant environmental and cost benefits for steel producers and pelletizing operations, including increased blast furnace productivity, reduced slag volumes, lower CO2 emissions per tonne of steel produced and reduced energy requirements for pelletizing, amongst others. Thierry Martel, the President and CEO of Tacora
    [Show full text]
  • The Tschudi Group Divests Sydvaranger to Tacora Resources Inc
    NEWS RELEASE ______________________________________________________________ FOR IMMEDIATE RELEASE The Tschudi Group Divests Sydvaranger to Tacora Resources Inc. OSLO, NORWAY, January 14, 2021 The Tschudi Group today announced that it has completed the sale of Sydvaranger Mining AS and its subsidiaries -Varanger, Norway, to Tacora Resources Inc -based iron ore mining and mineral processing company focused on high-grad iron ore commodities. Tacora recommenced operations after five years closure in June 2019 at the Scully Mine, a 6 million tonne per year iron ore concentrate producer, after its acquisition of the mine in 2017. Sydvaranger operated from 1910 to 1997, and then from 2009 to 2015 producing high grade iron ore concentrate, with an iron content of 68%, for pelletizing operations. The Tschudi Group, a Norwegian shipping and logistics company, has been involved with the Sydvaranger Mine since 2006. In 2016, the Tschudi Group re-acquired the Sydvaranger assets and has since focused its activities on completing a feasibility study and preparing ore concentrate has significant environmental and cost benefits for steel producers and pelletizing operations, including increased blast furnace productivity, reduced slag volumes, lower CO2 emissions per tonne of steel produced and reduced energy requirements for pelletizing, amongst others. The recent Definitive Feasibility Study confirmed a potential for a 4 million tonne pear year iron ore concentrate production. welcome Tacora as the new owners of Sydvaranger. Since 2016, the Tschudi Group has sought to provide Sydvaranger with the financial and operational capabilities to enable a restart of the mining operations. By introducing Orion Mine Finance as a financial partner in 2018 and by now combining Sydvaranger with the operationally experienced Tacora team, we believe Sydvaranger is in an excellent position to succeed with a restart.
    [Show full text]
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
    [Show full text]
  • SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
    SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Joint Barents Transport Plan Proposals for Development of Transport Corridors for Further Studies
    Joint Barents Transport Plan Proposals for development of transport corridors for further studies September 2013 Front page photos: Kjetil Iversen, Rune N. Larsen and Sindre Skrede/NRK Table of Contents Table Summary 7 1 Introduction 12 1.1 Background 12 1.2 Objectives and members of the Expert Group 13 1.3 Mandate and tasks 14 1.4 Scope 14 1.5 Methodology 2 Transport objectives 15 2.1 National objectives 15 2.2 Expert Group’s objective 16 3 Key studies, work and projects of strategic importance 17 3.1 Multilateral agreements and forums for cooperation 17 3.2 Multilateral projects 18 3.4 National plans and studies 21 4 Barents Region – demography, climate and main industries 23 4.1 Area and population 23 4.2 Climate and environment 24 4.3 Overview of resources and key industries 25 4.4 Ores and minerals 25 4.5 Metal industry 27 4.6 Seafood industry 28 4.7 Forest industry 30 4.8 Petroleum industry 32 4.9 Tourism industry 35 4.10 Overall transport flows 37 4.11 Transport hubs 38 5 Main border-crossing corridors in the Barents Region 40 5.1 Corridor: “The Bothnian Corridor”: Oulu – Haparanda/Tornio - Umeå 44 5.2 Corridor: Luleå – Narvik 49 5.3 Corridor: Vorkuta – Syktyvkar – Kotlas – Arkhangelsk - Vartius – Oulu 54 5.4 Corridor: “The Northern Maritime Corridor”: Arkhangelsk – Murmansk – The European Cont. 57 5.5 Corridor: “The Motorway of the Baltic Sea”: Luleå/Kemi/Oulu – The European Continent 65 5.6 Corridor: Petrozavodsk – Murmansk – Kirkenes 68 5.7 Corridor: Kemi – Salla – Kandalaksha 72 5.8 Corridor: Kemi – Rovaniemi – Kirkenes 76
    [Show full text]
  • Annual Report and Sustainability Report
    ANNUAL REPORT AND LKAB SUSTAINABILITY REPORT ANNUAL REPORT AND SUSTAINABILITY REPORT AND SUSTAINABILITY ANNUAL REPORT CONTENTS Events in brief 2 The LKAB Manifesto 3 Overview of the past year 4 President’s report 6 Group strategies 9 LKAB 2009 11 Economic trends, market 13 Steel demands iron ore 16 International trade 17 The iron ore mines 18 Prospecting, ore reserves 19 From iron ore to pellets 20 Production 2009 21 Research and development 22 Human resources 23 Investments 24 The industrial minerals business 25 Subsidiaries 26 2009 SUSTAINABILITY REPORT 27 Stakeholders and sustainability issues 28 Value creation 29 Control of sustainability activities 30 Urban transformation 31 Environment 34 Co-workers 44 Involvement in local communities 49 About LKAB’s Sustainability Report for 2009 106 GRI index 106 Auditors’ statement of assurance 108 CORPORATE GOVERNANCE REPORT 50 Board of Directors and Group Management 55 FINANCE 58 Group overview 58 Contents, financial statements 59 Report of the Directors 60 Financial reports and notes 68 LKAB, BOX 952, SE-971 28 LULEÅ, SWEDEN Proposed disposition of unappropriated earnings 104 www.lkab.com Auditors’ Report 105 Glossary 109 Addresses 110 Annual General Meeting 20092009 and financial information 111 ANNUAL REPORT AND LKAB SUSTAINABILITY REPORT ANNUAL REPORT AND SUSTAINABILITY REPORT AND SUSTAINABILITY ANNUAL REPORT CONTENTS Events in brief 2 The LKAB Manifesto 3 Overview of the past year 4 President’s report 6 Group strategies 9 LKAB 2009 11 Economic trends, market 13 Steel demands iron ore 16
    [Show full text]
  • Julkaisun Nimi
    Ramboll Finland Oy Kaivostoiminnan liikenteelliset tarpeet pohjoisessa -esiselvitys Loppuraportti (Kommenttiversio) Liikennevirasto Helsinki 2012 2 Kannen kuvat: LKAB ja Northlan Resources Inc. 3 Tiivistelmä, johtopäätökset ja jatkotoimenpiteet KAIVOSTOIMINTA NYT JA TULEVAISUUDESSA Suomessa toimi syksyllä 2012 noin 50 kaivosta tai louhosta, joista 12 oli metallimal- mikaivoksia. Kaivokset sijoittuvat pääsääntöisesti Pohjois- ja Itä-Suomeen. Teolli- suusmineraaleja louhittiin vuonna 2011 noin 30 kaivoksessa tai louhoksessa. Sekä metalli- että teollisuusmineraaleja tuottavien kaivosten tuotteet päätyvät pääsään- töisesti kotimaiseen jatkojalostukseen. Suomen malmivarannoista on kiinnostunut yli 30 toimivaa kaivosyhtiötä. Pohjoiseen ja itäiseen Suomeen on suunnitteilla useita uusia kaivoksia ja nykyisten kaivosten tuotannon laajennuksia. Jos suunnitelmat to- teutuvat, nykyiset kaivoskuljetusmäärät tulevat moninkertaistumaan. Kaivosalan tulevaisuutta leimaa epävarmuus Euroopan ja muun maailman talouden kehityksestä. Kaivostoiminnan ennustettavuus on vähentynyt ja toimintaan liittyvät riskit ovat viime vuosina kasvaneet. Kaivosteollisuuden pitkän aikavälin odotukset ovat kuitenkin edelleen hyvin positiiviset. Väestönkasvu, kehittyvien talouksien ky- synnän kasvu ja kaupungistuminen lisäävät erilaisten metallien ja mineraalien kysyn- tää. Kysyntään vaikuttavat vahvasti etenkin Kiinan ja kehittyvien maiden talouksien kasvu, mutta myös taloustilanne Euroopassa. Euroopan unionin raaka-ainepolitiikan mukaan tavoitteena on vahvistaa EU:n sisällä
    [Show full text]
  • Evaluation of Five Hydrological Models Across Europe
    Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 12, 10289–10330, 2015 www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/12/10289/2015/ doi:10.5194/hessd-12-10289-2015 HESSD © Author(s) 2015. CC Attribution 3.0 License. 12, 10289–10330, 2015 This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth System Evaluation of five Sciences (HESS). Please refer to the corresponding final paper in HESS if available. hydrological models across Europe Evaluation of five hydrological models W. Greuell et al. across Europe and their suitability for making projections under climate change Title Page Abstract Introduction 1 2 2 3 4 W. Greuell , J. C. M. Andersson , C. Donnelly , L. Feyen , D. Gerten , Conclusions References F. Ludwig1, G. Pisacane5, P. Roudier3, and S. Schaphoff4 Tables Figures 1Earth System Sciences (ESS) group, Wageningen University and Research centre, Droevendaalsesteeg 3, 6708 PB Wageningen, the Netherlands J I 2SMHI – Swedish Meteorological and Hydrological Institute, Hydrological Research, 601 76 Norrköping, Sweden J I 3 Climate and Risk management unit, Institute for Environment and Sustainability (IES), Back Close Joint Research Centre (JRC), European Commission (EC), Via Enrico Fermi, 2749, 21027 Ispra VA, Italy Full Screen / Esc 4Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Research Domain I: Earth System Analysis, Telegrafenberg A62, 14473 Potsdam, Germany Printer-friendly Version 5Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development (ENEA), Lungotevere Thaon di Revel, 76 – 00196 Rome, Italy Interactive Discussion 10289 Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Received: 21 August 2015 – Accepted: 11 September 2015 – Published: 9 October 2015 Correspondence to: W.
    [Show full text]
  • The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
    The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established
    [Show full text]