Trygt Enkelt

Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS FOTO: RUNE FOTO: PETTER NESS/ADRESSEAVISEN

tema: 8. APRIL 2005 NR. 13 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: ISTOCKPHOTO.COM Kommunikasjons- rådgiver: - BRUK HMS FORSKERNES I MARKEDS- TA GREP Sintef- FØRINGEN PÅ STRESSET RYDDEDAME sjef SIDE 6-8 Unni M. HMS SIDE 14-15 SIDE 16-17 Steinsmo

Kristian FOTO: DAG HÅKONHELLEVIK DAG FOTO: Hjort

Kjetil KJELLFOTO: INGE SØREIDE/SCANPIX Sletten Slik er Mia Helene Svendsen Kristine Melby Gode råd til unge gründere SIDE 18-19 fotball- CELINA MIDELFART: I hønse- JUNGE/SCANPIX FOTO: HEIKO hjerne- debatt Tom Nordlie i SIDE 11 Start er en av de mest proﬁ lerte trenerne trenerne i fotballens eliteserie. I samarbeid med VGs fotballkommentator Truls - De små tøver Dæhli og professor og fotballekspert med etikken Arild Hervik har Ukeavisen Ledelse SIDE 21 vurdert lederegenskapene ... og VIF- til samtlige trenere i MER ENN JOBBEN direktør fotballens eliteserie. Det er et mangfoldig LEDERVERKTØY Hvordan kan jentene Siem er type- og ledergalleri. konkrete også bli «helt sjef»? bonde Side 22-24 SIDE 39 SIDE 36-37 HMS-råd 9 SIDE 30-31

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

LØRDAG 2. APRIL 20054Pave Johannes Paul II døde, 84 år gammel. Den katolske kirkes overhode gjennom 26 år karak- teriseres somm den kirkelede- ren som har satt det sterkeste preg på samtiden. Han regnes

SISTE UKE ATTILAKISBENEDEK FOTO: /EPA/SCANPIX blant annet som en av entre- prenørene bak jernteppets fall KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE og dagens Europa. (Vårt Land) Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no MERKEDAG

TALL Få kvinner til topps FOTO: SCANPIX NAVN LEDELSE4Kvinner kommer sjelden helt til topps i lederstil- 4KAI BOGEN, gründer av 4,3 % Det er prosent- linger i staten. Derimot har bombrikkeselskapet Q-free, var andelen Norge står for av kvinnene raskere kommet til sjef for selskapet i 20 år og gikk verdens samlede kapital- mellomledernivå de siste årene. av i april i fjor. Ett år etter at han eksport. På grunn av olje- – Det er lettere for menn å gikk av, er verdien av aksjene fondet er Norge i ferd med se menns kvalifi kasjoner, sier hans i selskapet økt til 350 milli- å bli en av verdens største avdelingsdirektør Michel Midré oner kroner. (Dagens Næringsliv) kapitaleksportører. Verdens i Statskonsult. (Aftenposten) Ellen største kapitaleksportør er Arnstad 4JENS P. HEYERDAHL, Marie Bente Japan. (Aftenposten) Rift om ingeniører Simonsen Engesland tidligere konsernsjef i Orkla, og SAMFUNN4Nye undersøkel- hans støttespillere har ikke gitt ser fra Nito og Tekna viser at Redaktørene Marie Simonsen i Dagbladet, Bente Engesland i KK og Ellen opp kampen om å få til endringer 1,2 milliarder Intet halvparten av sivilingeniørene Arnstad i Henne ber nå sjefredaktør Hans Erik Matre i Aftenposten i Orklas styre. Ifølge Aftenpos- mindre – kan Reitan-fami- og øvrige ingeniører fi kk jobb i klargjøre avisens syn i «hønsehjernespørsmålet». I en debatt denne ten har kretsen rundt Heyerdahl uken refererte Aftenpostens kommentator Kathrine Aspaas til at enkelte lien ta i utbytte etter rekord- fjor før de var ferdigutdannet. i pressen hadde forsøkt å gi kosmetikkdronningen Celina Midelfart et blant annet et håp om å få gjort året 2004. For første gang (Dagens Næringsliv) «hønsehjernestempel». endringer i bedriftsforsamlingen. FOTO: RUNE PETTER NESS/SCANPX PETTER FOTO: RUNE er Rema 1000 Odd Orklas generalforsamling møtes landets største Reitan Mest utdannet torsdag neste uke. dagligvarekjede. SAMFUNN4Norge er det landet Jakt på nettsvindel Ica og Rimi har i Europa hvor fl est innbyggere ▲ OPPTUR ETIKK4Skattemyndighetene 4LAILA DÅVØY, familieminis- gradvis mistet i aldersgruppen 25–34 år gjen- vil jakte på privatpersoner og ter, truer med at selskaper som markedsande- nomfører høyere utdanning. ▲ Frisører er de lykke- fi rmaer som unndrar skatter ikke får 40 prosent kvinner i sty- ler. (Dagens Det viser en fersk OECD-rap- ligste på jobben, viser en og avgifter etter salg av varer ret kan bli tvangsoppløst. (VG) Næringsliv) port. På de neste plassene føl- britisk undersøkelse. på internett. Ifølge kontorsjef ger Finland, Sverige og Belgia. Johnny Nordbø i Skattedirek- 4JAN PETTER SISSENER, Nederst ligger Tsjekkia, Slovakia ▲ Nå er Rema 1000 den toratet vil de ta i bruk et data- nordisk meglersjef i Alfred Berg, 533 Antallet norske jobb- og Tyrkia. (Dagsavisen) største dagligvarekjeden. system som ligner det Kripos slutter etter bare søkere som har lagt inn bruker i pedofi li-saker. (Aften- tre år i stillingen. cv-en sin i den europeiske Hard Tine-kritikk ▲ Halvparten av ingeniør- posten) Ifølge Dagens databasen som er søkbar for ETIKK4Tines selgere hadde for studentene får jobb før de Frisører lykkeligst Næringsliv har den arbeidsgivere i hele Europa. dårlig opplæring i konkurran- ferdig med utdannelsen. profi lerte megler-

Til sammenligning strøm- seloven og inngikk for mange ARBEIDSLIV4Ifølge en ny sjefen i lang tid

met 33 000 nye EU-borgere muntlige avtaler. Det er konklu- britisk undersøkelse er frisører vært i en bitter kon- FOTO: ANNE FOTO: ELISABETH NÆSS/SCANPIX til Norge for å jobbe i fjor. sjonen i Vertias-rapporten om ▲ de lykkeligste på jobb. Frisø- fl ikt med eierne, (Dagens Næringsliv) Tines Ica-affære. (Nationen) rene topper listen fra City & storbanken ABN NEDTUR Guilds Happiness Index foran Amro. Det toppet seg da Sissener EU-juks med laks kirkeansatte, kokker, hud- og ble nektet å være med på sel- 17 000 Det er krone- NÆRINGSLIV4De mest lønn- ▼ Mange storbedrifter skjønnhetspleiere og rørleggere. skapets smøretur til St. Moritz. beløpet pendlere kan få i somme norske oppdretts- ligger langt unna kravet om Nederst på listen fi nner vi eien- skattesmell i året etter en bedriftene ble utelatt da EU før 40 prosent kvinner i styret. domsmeglere, statlige tjenes- 4LARS SPONHEIM, land- endring i skattereglene jul gjennomførte en dumping- temenn og arkitekter. (Dagens bruksminister, har i sin kamp for i statsbudsjettet. Det er undersøkelse. Dermed kan et ▼ Toppsjefer i staten kom- Næringsliv) treindustrien beskrevet mur- og fradragsretten for kost som eventuelt vedtak om straffe- mer fra en snever krets. betongbransjen som noe «mil- er fjernet. Regjeringen fi kk toll bli fattet på feil grunnlag. Melder seg ut jøsvineri». Dermed er ministeren vedtatt forslaget med støtte (Aftenposten) ▼ Pendlere kan få en skat- ARBEIDSLIV4Forskerforbundet anklaget for mobbing og han er fra Frp. (Nationen) tesmell på 17 000 kroner. og Presteforeningen melder seg også innklaget til Esa. (Dagens Utsatt kvinnekrav? ut av hovedorganisasjonen Næringsliv) LEDELSE4Oslo Børs mener Akademikerne fordi de er mis- 64 Antallet storbedrifter Regjeringein bør utsette loven fornøyde med lønnspolitikken. 4ANDREW MILLER, topp- VG har sjekket for andelen om kvinnekvotering i styrene. A. Meyer vil sette en stopper Akademikerne mister dermed sjef i videokonferanseselskapet kvinner i styret. Mange – Det er bedre å gi selskapene for kulturen i staten der man er 12 prosent av medlemsmassen. Tandberg, er blant de best betalte storbedrifter er langt unna litt bedre tid til å tilpasse seg nødt til å «gå gradene» for å få (Dagens Næringsliv) sjefene på Oslo Børs. I fjor økte kravet om 40 prosent kvin- enn å innføre en tvangsordning, toppjobb. (Aftenposten) lønnen med 40 prosent, og han ner i styrene. VG har sjekket sier informasjonsdirektør Per Trendy mannevikar fi kk utbetalt rundt 10 millioner tilstanden i større bedrifter Eikrem. (Aftenposten) Flere sykedager ARBEIDSLIV4For første gang kroner. (Dagens Næringsliv) som har gjort endringer i ARBEIDSLIV4Arbeidstakere er tilbyr vikarbyråene like mange styret i 2005. To av tre har Snever sjefskrets lenger borte fra jobben når de kvinnelige som mannlige 4NILS ØVERAAS, sjef for ikke en eneste kvinne, og LEDELSE4Toppsjefene i sta- først er syke. Økt deltakelse i vikarer. – Jeg vil si det er trendy it-selskapet Accenture, er it- ingen har nådd kravet om ten rekrutteres fra en snever, arbeidslivet og gode økono- å være mannlig vikar. Det gir en næringens best betalte. I fjor fi kk 40 prosent. intern krets. 70–75 prosent av miske tider er forklaringen, frihet og fl eksibilitet mange vil han nesten 20 millioner kroner topp jobbene besettes av folk ifølge helseøkonom Sturla Gjes- ha, sier Kristian Fæste i Servi- når verdien av opsjoner og partner- de som ansetter kjenner fra før. dal ved Universitetet i Bergen. cebedriftenes Landsforening. inntekt regnes med. Selskapet han 20 Antallet studenter Moderniseringsminister Morten (Klassekampen) (Aftenposten) leder, fi kk et underskudd på én ved Handelshøyskolen million kroner. (Finansavisen) BI som er avslørt for juks ved eksamen de tre siste semestrene. De er tatt for BUNNLINJEN å ha kopiert tekst fra andre dokumenter inn i eksa- «Torbjørn Jagland bør roe seg ned, han lager bare vanskeligheter for Arbeiderpartiet.» mensbesvarelsene. Nå blir FINN LIED, tidligere Ap-statsråd, om EU-spørsmålet. (Klassekampen 7. april 2005) juksemakerne avslørt av nye dataverktøy. (VG) Dinamo Foto:Link • TerjeBorud Den søte smaken av suksess med netthandel

Innhold: - Fagkunnskap, mot og tro på egne produkter - Nettsider med valgmuligheter for kunden - God kundeservice og raske og pålitelige leveranser - Kundevennlige betalings- og returløsninger

Fra det lille stedet Hervik, har Rogaland Konservefabrikk vokst fra å være liten lokal saftprodusent til å bli nasjonal leverandør. Hervik har drevet direktesalg siden femtitallet og så tidlig muligheten til å utvide markedet g jennom netthandel. I dag skjer over 60% av Herviks direktesalg via nettet! Herviks kunder får varene raskt og enkelt levert av Posten – på døren eller på postkontoret. Betaling kan skje kontant eller med kort. Underveis kan kunden selv følge med på hvor pakken beﬁ nner seg.

Undersøkelser viser at bedrifter som satser aktivt Gi kundene valg, så øker sjansen for at de velger deg på netthandel vokser mest. Stadig ﬂ ere handlende La kundene selv bestemme hvor og hvordan de ønsker oppdager at netthandel er raskt og enkelt. Men de stiller å få varene levert – g jerne på døren. Gi dem topp ofte spørsmål omkring pålitelighet, service, ﬂ eksibilitet, service g jennom sporing og varsling som lar dem hente leveranse og betaling. forsendelsen tidligere.

Posten kan hjelpe deg på alle de kritiske punktene for Mindre retur - bedre kontroll en vellykket netthandelsløsning. Posten er først ute Med Posten får du tilgang til betalings- og returløsninger med å tilby integrerte logistikkløsninger hvor fysisk som g jør det enklere for kundene dine og mer lønnsomt transport, informasjonsutveksling og betalingsløsninger og oversiktlig for deg. kombineres. Smartere og mer lønnsom netthandel Senk barrieren for handel i nettbutikken Hervik er et bevis på at alt er mulig, bare ideen og Posten har løsninger som, integrert med nettsiden din, produktet er bra nok. Vil du at vi skal hjelpe deg med gir kundene mulighet til å velge hvordan de vil ha varen å drive netthandel smartere og mer lønnsomt? Ring tilsendt og få oversikt over pris og leveringstid for ﬂ ere 810 00 710, eller sjekk posten.no/netthandel alternativer mens de bestiller. 4 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Senterparty Senterpartiet er større enn Kristelig Folke- parti på VGs partibarometer, en måling i Klassekampen viser ﬂ ertall mot EU- medlem skap igjen, og Aftenposten kan fortelle at det etter jakten i vinter bare er LEDERPLASS ett norsk ulvepar igjen. Hvis bare folk begynner å kjøpe Tine- ost igjen, må alt sies å klaffe for Sp-leder VED REDAKTØR MAGNE LERØ Åslaug Haga. Dagens Næringsliv på lederplass [email protected]

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected]

ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Det offentlige får de lederne man søker etter, men moderniseringsminister Morten Meyer liker ikke statistikken. Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected]

POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected] REDAKSJONSSJEF: Ronny Ruud 22 31 02 20 Meyerske lederdrømmer [email protected] DESK: ekrutteringen av departementsråder, lønn og fl ere frynsegoder for å få de beste nærmeste, ekspedisjonssjefene, vektleg- Jørn Støylen 22 31 02 06, ekspedisjonssjefer og etatsjefer skjer lederne, og mener man må være mer presis ges gjerne de samme kriterier i tillegg til [email protected] Rinnenfor en liten krets. Om lag 70 overfor rekrutteringsbyråene på hva slags spesifi kk fagkunnskap. SEKRETÆR: prosent av dem som ansettes er på forhånd kvalifi kasjoner man er ute etter. I dag er det En leder kun med erfaring fra nærings- Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] kjente av dem som foretar ansettelsen. ett rekrutteringsbyrå som foretar 40 pro- livet har ingen spesielle kompetanse til å JOURNALISTER: Snever rekruttering kan hindre nytenk- sent av ansettelsene. Meyer vil trekke inn være toppleder i forvaltningen. Man må Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 ning, skriver Statskonsult i en rapport. fl ere rekrutteringsbyråer når det skal anset- kjenne og trives i kulturen der en skal [email protected] Dette er egentlig gammelt nytt. Høsten tes ledere i staten. Utmerket, men vi tviler jobbe. Et departement og en bedrift er som Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] 2003 kunne forsker ved Institutt for Sam- på om statistikken blir så mye annerledes. natt og dag. Det er mange nok gode ledere Marit Rasten 22 31 02 44 funnsforskning, Agot Elise Storvik, fortelle Meyer sier han vil ha fl ere kvinner som med erfaring fra offentlig sektor til å fylle [email protected] det samme: Åtte av ti toppledere i staten toppledere. Det er i alle fall et argument opp de relativ få topplederstillingene vi har Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] blir rekruttert internt. for intern rekruttering. For i staten. Man får altså det man søker etter. Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 – Vi har hatt en tradi- det begynner etter hvert å bli Men Meyer liker ikke statistikken. [email protected] sjon for at ansiennitet og «Meyer og andre mange dyktige kvinnelige Meyer og andre med ham må slutte med FASTE FRILANSERE: faglig dyktighet har vært med ham må slutte mellomledere i staten. Vi tror å tro at ledere i næringslivet er spesielt godt Frode Haukenes [email protected] avgjørende. Det er viktig at ikke fl ere hodejegere vil klare kvalifi serte til å være ledere i forvaltnin- Einar Ravndal [email protected] ledererfaring og generelle med å tro at leder å få særlig mange av de sårt gen. Det fi nnes like mange gode og dårlige KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: lederegenskaper i større grad i næringslivet tiltrengte kvinnelige ledere i ledere i næringslivet som i det offentlige. Marianne Reinskou Granerud vektlegges. Vi må gå langt næringslivet til å melde over- Når Meyer sier han vil ha slutt på at folk 22 31 02 17 [email protected] bredere ut og få større tilfang har spesielt gode gang til forvaltningen. bare «går gradene», er det nærmest en ANNONSER: av kandidater, sier moderni- kvalifi kasjoner Det ligger i kortene at en fortegnelse av virkeligheten. Det er jo for å Hilde Leitring 22 31 02 12 seringsminister Morten A. moderniseringsminister fi nne de beste lederne at man trekker inn salgssjef [email protected] Meyer til Aftenposten. Dette til å være leder i må operere med ønskelister. rekrutteringsbyråer. De jobber ut fra kva- Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] er heller ikke nytt. Det har forvaltningen.» Det er alltid noe som kan bli lifi kasjoner, ikke ansiennitet. Det er årevis Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 vært god latin å mene dette bedre og mer moderne. Men siden ansiennitet var utslagsgivende ved [email protected] fra «politisk moderniserings- når det gjelder ledere i staten, lederansettelser i staten. OPPLAG: hold» i årevis. har vi liten tro på at Meyer får sine ønsker Georg Kenning hevdet i sin tid at gode Lise Tangen 22 31 02 81 salgssjef [email protected] Departementsrådene er imidlertid ikke oppfylt. Sant og si forstår vi ikke at dette er ledere kunne lede hva som helst. Meyer enige. De mener erfaring fra forvaltningen så mye å bråke med. høres nesten ut som en Kenningdisip- er viktig når de skal ansette sine nærmeste Det er departementsrådene som styrer pel når han snakker varmt om sine brede PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk medarbeidere. Søkere som utelukkende ansettelsene nedover i systemet. Hvis rekrutteringsvisjoner. Ingen tror lenger på Presse forbund. Organet, har erfaring fra privat sektor, vurderes som politikerne ønsker å eksperimentere med Kenning. Hovedregelen er at en leder må som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, lite aktuelle. De som har erfaring både ansettelser på toppnivå i forvaltningen, ha god kjennskap til den bransjen en skal behandler klager mot pressen i presseetiske fra offentlig og privat sektor, anses som kan man forsøke å rekruttere ledere fra være leder i. Som toppleder i staten, bør spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og meget godt kvalifi serte. Men har man først næringslivet, for eksempel til stillingen man ha erfaring fra forvaltningen, i tillegg nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 lederjobb i privat sektor, er det vanskelig som departementsråd. Når det praktisk talt til at man må ha gode kunnskaper om det Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 å få dem tilbake som ledere i staten fordi ikke skjer, er det fordi det er avgjørende for fagområdet en skal han ansvar for. Med sin E-post: [email protected] lønnsnivået er lavere, peker Statskonsult på. en statsråd å ha en departementsråd som er hang til kenningtenkning, opptrer Morten ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og Også dette er gammelt nytt. ekspert på forvaltningen og er en god leder. Meyer temmelig umoderne. utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Meyer sier han er villig til å vurdere økt Når departementsråden skal ansette sine UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 5 Fundamentalistisk gasskraftmotstand Politisk Vi venter i spenning Rene gasskraftverk er miljøvennlig og framtidsrettet industrialisme. Om det ikke er motstand mot den Det kan nok være vanskelig og Slike kraftverk kan bidra til å redusere drivhuseffekten, som er bevissthet prinsipielle tanken om 40 prosent uvant å se ut over sin egen vennekrets verdens viktigste miljøproblem. Derfor ville miljøet vært den ene En ny politisk bevissthet er kvinneandel i styrerommene i NHO, er når man søker kandidater til styrene. store taperen dersom motstanderne mot rene gasskraftverk hadde på gang i LO og Ap. Det er to motstanden mot lovpålagt kvotering Næringslivet har imidlertid hatt god vunnet fram i SV. Den andre store taperen ville vært SV: Verken år siden Jens brukte ordene klar og uttalt. Årsaken er ikke vanskelig tid på seg. Nå venter vi spent på hva velgerne eller samarbeidspartnerne Ap og Sp har noen forståelse privatisering og effektivisering. å få øye på: Den tvinger gutteklubben de har lært – og på de omkring 750 for en slik fundamentalistisk gasskraftmotstand. Stein Ørnhøi, Grei til å søke ut over sine egne rekker, kvinnelige styrerepresentantene som Dagsavisen på lederplass tidl. partileder for SV, noe som kan virke som en trussel mot mangler i norske bedrifter. godt innarbeidete nettverk og uformelle Dagbladet på lederplass til Aftenposten avtaler om at får jeg det, så får du det. ANDRES MENING Strupetak i likestillingens navn arne- og familieminister Laila Dåvøy en bedrift. Hvordan har Dåvøy tenkt seg nelse for tvangskvoteringsloven. Men lige organisasjoner 40 prosent kvinner i svinger pisken over aksjonærene det i praksis? Skal politiet komme og landets kvinner kan da ikke sies å ha en styrene, kunne en også ha vedtatt. Men Bi landets største bedrifter. Kvin- stenge dørene? Skal hun pålegge banken legitim rett til å være med å bestemme man velger altså landets største bedrifter. neandelen i styrene har bare økt med å sperre bedriftens konti? over hvordan den private eiendomsretten Det er kun et par av de børsnoterte noen få prosent de siste årene selv etter Det har nok ikke Dåvøy tenkt på, fordi skal forvaltes i kraft av sitt kjønn? selskapene som har en kvinnelig toppsjef. at politikerne har truet med tvangskvote- det er ikke meningen at det skal skje. Når Dåvøy hevder at selskaper kan opp- I de fl este er det få kvinner i ledergrup- ring i lovs form. Dåvøy forutsetter at loven Hun kan snakke og mene, vel vitende om løses fordi de ikke har mange nok kvin- pen. Men i styret skal det plutselig hentes trer i kraft i år og hevder med fullt alvor at at det ikke er hun som får saken i fanget. ner i styret, henviser hun til at dette også inn kvinner som ingen kjenner eller som bedrifter som ikke har 40 prosent kvin- Det blir næringsministeren. Børge kan skje dersom man ikke fører regnskap, ikke har noe forhold til bedriften. Dåvøy ner i styret vil bli oppløst om et par år. Brende har holdt en lav profi l i denne reviderer regnskapene eller har et styre mener man kan fi nne dem i databaser på Det vil selvsagt ikke skje. Det er poli- saken. Det skal ikke forundre oss om han for virksomheten. Mener hun at mangel internett der kvinner som har lyst på et tisk selvmord å gjøre folk arbeidsledige leter etter måter regjeringen kan gjøre på kvinner i styret er like alvorlig som å styreverv har registrert seg. fordi det ikke er nok kvinner i styret. retrett på. Dette er en særdeles dårlig drive et aksjeselskap som ikke fører regn- Den bebudede loven vil bidra til at man I realiteten er dette tomme trusler som sak for Høyre. Slik Dåvøy opptrer, er den skap, eller som man ikke vet hvem som i næringslivet og i deler av befolkningen hun håper gjør inntrykk. Dåvøy forutset- en dårlig sak for regjeringen også. Det har ansvaret for? Alle forstår umiddelbart vil riste enda mer oppgitt på hodet over ter at næringslivet vil være lovlydige. Det strider mot sunt folkevett å hevde at man at samfunnet må kreve et minimum av det politikerne fi nner på. Når politikerne skal hun ikke være for sikker på. Vi ser vil legge ned bedrifter som ikke har nok orden og ansvar for et selskap for å ivareta vedtar lover som ikke vinner gjenklang i ikke bort fra at noen bedrifter ønsker å kvinner i styret. interessen til kunder og leverandører. folket, bidrar man til å svekke respekten sette denne saken på spissen for å illus- Når Stortinget i sin tid, under protes- Hvis man først skal kvinnekvotere det for samfunnets lover. trere urimeligheten i politisk styring på ter fra deler av næringslivet, bestemte at meste i samfunnet, var det andre steder «Det er så mye rart disse politikerne syltynt grunnlag. ansatte skulle være representert i styret, man burde begynt. Man kunne bestemt vedtar. Det er ikke meningen at vi skal Dette er ikke den eneste loven som var dette begrunnet med at styret både at det skal velges 50 prosent kvinner bry oss om alt sammen», slik lyder den regulerer den private eiendomsretten skal ivareta eiernes og de ansattes interes- til Stortinget, og at regjeringen og alle folkelige varianten av den manglende i Norge. Det kan bli mye advokatmat ser. Det handlet om medinnfl ytelse. offentlige utvalg skal ha femti prosent respekt for samfunnets lover som politi- dersom en minister begynner å avvikle Laila Dåvøy bruker samme begrun- kvinner. En lov som pålegger alle frivil- kere selv er skyld i.

�� 6 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Hun må gi forskningsgiganten bedre bunnlinje ANALYSE: Unni M. Steinsmo Konsernsjef Unni M. Steinsmo i Sintef har en fortid i Kvinnefronten. Men STERKE SIDER MULIGHETER + ■ Har vært i Sintef-systemet ? ■ Endring og ledelse rødfargen på tallene for Sintefs i en «mannsalder» og nedbemanning årsresultat vil hun ikke kunne leve ■ Har opplevd samtlige gir varig gevinst med. Steinsmo må ta grep for å lyk- omstillinger i konsernet ■ Utenlandssatsingen oppfyller ■ Har vist at hun kan de målene som er satt kes med den nye runden omstillinger levere resultater ■ De strategiske eierskap som styret i Sintef ansatte henne til ■ Har tillit i alle kretser av innenlands gir ønsket å gjøre i oktober i fjor. forskningskonsernet avkastning ■ Økt basisfi nansiering For å komme på plussiden varsles det at alliansebyg- SVAKHETER blir tatt opp politisk gingen mellom akademia og næringslivet nasjonalt ■ Ikke første gang det og gjennom etableringer i inn- og utland, skal styr- - omstilles i Sintef TRUSLER kes. Oslo skal få en større plass enn til nå. Etable- ■ ■ ringer i utlandet skjer for å kunne tilby avanserte Ikke første gang det suk- Tøffere konkurranse med kes etter offentlige midler ! konsulenttjenester der de er etterspurt. Samarbeid utenlandske institusjoner innenfor EUs forskningsprogrammer skal fortsette. ■ Kan være uheldig å kjenne ■ Ingen selvfølge med Og kostnader skal fortsatt kuttes. Er det tilstrekkelig et selskap for godt fortsatt norsk deltakelse til at Sintef skal kunne komme på plussiden? ■ Ingen garantier for at det i EUs rammeprogram Sintef tar for godt seg omstilles i riktige sektorer ■ Økt offentlig fi nansiering Sintef tar fra før godt for seg av EUs sjette ramme- kan føre til sterke føringer program for forskning og utvikling, som går nå. Sin- ■ Reagerer for sent på tef er inne med 33 prosjekter til en verdi av 100 millioner kroner. Sintefs alliansepartnerne Universitetet endringer i markedet i Oslo og NTNU i Trondheim fi kk henholdsvis 22 og 15 prosjekter. Dette er de tre forskningsinstitusjonene her i landet med de fl este EU-prosjektene. 2004 – utført for NHO av forsker Knut Vareide ved i Europa, som de i Tyskland, er mer som direktorat Sintef står for om lag 40 prosent av tilbakeføringen Telemarksforskning – gikk Trondheimsregionen å regne i forhold til føringer. De får større grunn- av forskningsmidler fra EU. Unni Steinsmo har selv av med seieren. bevilgninger, men skal samtidig gi myndighetene uttalt at EU er den viktigste fremtidige forsknings- Regiondirektør Merethe Storødegård i NHO Trøn- råd. Den utviklingen må vi ikke få i Norge. Jeg tror arenaen for konsernet hun leder. delags kommentar til resultatene fra Telemarksforsk- at man totalt sett kan si at Sintef får den internasjo- – Sintef er like stort som alle de øvrige forsknings- ning i fjor, var at de for en stor del skyltes et stadig nale fi nansieringen selskapet burde ha. Og uansett institusjonene her i landet til sammen. Det er ikke bedre samspill mellom kompetanseinstitusjonene: er det summen av personer og prosjekter som gir merkelig at Sintef og samarbeidspartnerne er så Sintef, NTNU, høyskolene og bedriftene. bunnlinjen, sier Ensby. store i EU-programmene – Sintef er viktig for regionen, men dette fors- som de er. Det er 63 forsk- kningskonsernet er også viktig nasjonalt. At det Sikre lik konkurranse ningsinstitusjoner som kompetansemiljøet som konsernet og NTNU repre- I fjor fi kk Sintefs bunnlinje røde tall i alle divisjoner varierer fra 15 ansatte til Av Bjørn R. senterer også konkurrerer globalt, er spennende, utenom ledelse. Sintef er et aktivt NHO-medlem Sintefs 1700. Norge har Jensen sier hun. og NHO Trøndelag la for et par dager siden bak seg en unik institusjonssek- [email protected] sin årskonferanse. Her stod «Campus Gløshaugen» tor i så måte, sier spesi- Statlig grunnfi nansiering – området der Sintef er lokalisert i Trondheim – på alrådgiver Simen Ensby i Punktet om den statlige grunnfi nansieringen er programmet. Norges Forskningsråd. derimot ikke helt enkel. Sintef har lenge etterlyst en Regjeringen har nettopp lagt frem en forsknings- økning av denne fi nansieringen. Nå utgjør den bare melding som bærer bud om offentlig satsing på Inn på nye områder noen få prosent av konsernets inntekter, som på den forskning. Statsråd Clemet var forhindret fra å gi Den revitaliserte Lisboa- En klynge annen side har økt betydelig gjennom årene. Også sitt bidrag til årskonferansen, men konklusjonene prosessen før påske førte konsernsjef Steinsmo har påpekt nødvendigheten av til Storødegård er krystallklar: Sentrale myndighe- med seg at EUs syvende med røde at grunnfi nansieringen øker. De forskningsinstitu- ter må nå gjøre ord til handling og sørge for økt rammeprogram blir doblet sjoner Sintef konkurrerer med internasjonalt, har til forskningsinnsats. til 68 milliarder euro. Om dels betydelig større støtte fra sine stater. For eksem- – Sintef tilbyr en omfattende forskningskompe- Sintef allerede tar godt for tall pel har fi nske VTT 30 prosent og nederlandske TNO tanse som det er svært viktig å kunne ta vare på i seg, kan økningen føre Side 8 33 prosent statlig grunnfi nansiering. Sammen med nasjonal sammenheng. Det er budskapet fra oss. med seg fl ere muligheter Sintef er dette de tre med minst statlig tilskudd. Det ideelle på nasjonens vegne vil være at Sintef får for Steinsmo til å bedre Men de departementene den større fi nansieringen konkurrere på like vilkår med tilsvarende institu- bunnlinjen i årene frem- kommer fra, legger betydelige føringer på hvordan sjoner internasjonalt. Forøvrig har vi god tro på at over. disse midlene skal benyttes. Den norske stat legger ledelsen i Sintef vil greie den utfordringen de nå står – Det er interessant at kontoret for regionalpo- lite føringer på de midlene Sintef tilføres. overfor i forbindelse med omstillingene i konsernet, litikk i EU ser forskning som en forutsetning for sier regiondirektør Merethe Storødegård. utvikling av regionene i Europa. Sintef har et betyde- Ny forskningsmelding lig potensial her. Et område hvor Norge har ligget Med den nye forskningsmeldingen som ble lagt Ledelse og omstilling litt etter, er på materialteknologi. Området for nye frem av statsråd Kristin Clemet (H) før påske, er I de ytterligere bestrebelsene på å gjøre rødt til sort, materialer, spesielt nano-teknologien, er et interes- signalet at statens grunnfi nansiering bør økes. Om er Sintef inne i en omstillingstid. Det er ikke før- sant område. Her bør vi vel forvente oss at Sintef dette signalet får politiske konsekvenser i form av ste gangen. De tre siste konsernsjefene hadde alle viser vei. Materialteknologi er jo også konsernsjef faktiske, økte rammer for Sintef, så har konsernet omstillinger på programmet. Ingen av de tre er for Steinsmos spesialområde som forsker, sier Ensby. i hvert fall oppnådd noe med sine gjentatte ønsker. øvrig lenger i Sintef. Den siste gikk til Statoil i fjor Men røde eller sorte tall avhenger knapt av grunn- høst. Styret i Sintef valgte da å hente en fra selskapets Nasjonal kompetanse fi nansieringen alene. Sintef som institusjon har en mer enn 50 år lang his- – Det er første gang en regjering sier at insti- torie i Trondheim. Gjennom årene har Sintefs virk- tuttsektoren er verdifull. Finansieringen består av LEDERUTFORDRINGEN somhet gitt ringvirkninger ut over hele Midt-Norge. en del som Sintef kan gjøre hva de vil med, og en del I en analyse av næringsutviklingen i regionene for med noen føringer. Men tilsvarende institusjoner fortsetter side 8 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 7 Hun må gi forskningsgiganten bedre bunnlinje FOTO: RUNE PETTER NESS/ADRESSEAVISEN PETTER FOTO: RUNE LEDERUTFORDRINGEN ■ Unni M. Steinsmo gikk på røde tall for Sintef i fjor. Hvilke grep må tas for å sikre overskudd for ett av Europas største, uavhengige forskningskonsern? NHO-DIREKTØREN: – Vi har stor tro på at ledelsen i Sintef greier den utfordringen de står overfor. Merethe Storødegaard Direktør NHO Trøndelag SPESIALRÅDGIVEREN: – Det er summen av personer og prosjekter som gir bunnlinjen også for Sintef. Simen Ensby Spesialrådgiver, Norges Forskningsråd FAGFORENINGSLEDEREN: – Unni Steinsmo har dokumen- terte lederegenskaper og har levert resultater. Ingunn Holmen Geving Leder av fagorganisasjonen Tekna Privat Sintef STYRELEDEREN: – Unni Steinsmo har en fremtredende posisjon i Forsker- Norge.» Jan Erik Korssjøen Konsernsjef Kongsberg Gruppen ASA, styreleder i Sintef

Unni Merete Steinsmo (51)

■ STILLING: Konsernsjef i Sintef. ■ UTDANNING: Dr. ing. i materialteknologi fra NTH 1987. ■ KARRIÈRE: Forsker ved institutt for materialteknologi, Sintef fra 1981, deretter forsknings- direktør samme sted 1997–03, konserndirektør for divisjonen Materialer og Kjemi 2003–04 og konsernsjef i Sintef fra oktober 2004. Professor II ved NTNU.

Unni M. Steinsmo (51) har en lederutfordring i å få forskningskonsernet Sintef på pluss- siden i løpet av dette året. 8 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: THOR NIELSEN/SCANPIX Sintef NBL AS. Dette er strategiske eier- En klynge skap i konsernets verdikjede. MILLIARDVERDIER: I 2004 hadde Sintef en omsetning på 1,7 milliarder med kroner. Av dette kom om lag 90 prosent fra oppdragsforskning og i under kant av syv prosent som basisbevilgninger fra Norges Forskningsråd. Regnet av den røde tall totale omsetningen, kom 42 prosent av oppdragsforskningen fra industri og I BANE RUNDT NTH: Sintef – Stiftel- næringsliv, 20 prosent fra Norges Forsk- sen for industriell og teknisk forskning ningsrådes bevilgninger, 14 prosent fra – ble etablert i 1950. Institusjonen var en internasjonale oppdrag, 13 prosent fra av fl ere som kom til utover på annen halv- offentlig forvaltning og fem prosent del av forrige århundre rundt de etablerte fra andre. Konsernet har om lag 1700 forskningsmiljøene på Norges tekniske ansatte, med 350 i Oslo og de resterende høyskole, NTH, nåværende Norges i Trondheim. Av denne totalen er 1200 teknisk- naturvitenskaplige universitet, forskere. NTNU. Målsettingen med opprettelsen av Sintef var, og er, å skulle fremme MÅL OG MIDLER: Sintef har som teknologisk og annen industrielt orientert målsetting å bli et av Europas mest forskning ved høyskolen, samt at institu- anerkjente forskningskonsern ved å sjonen skulle dekke behov for forskning bygge på konsernets kjernekompetanse. og utvikling i privat og offentlig sektor. På den økonomiske siden er realiteten at Sintef for 2004 gikk med et underskudd INN I EN OLJEALDER: Det var først på 18 millioner kroner mot et overskudd med Norges inntreden i oljealderen på på 50 millioner året før. Morselskapet, 1970-tallet at institusjonen begynte sin Stiftelsen Sintef, gikk med et underskudd vekst og utvikling som en av de tunge på nesten 28 millioner før skatt. Hoved- forskningsinstitusjonene som kunne årsak var økte kostnader – blant annet bidra med teknologi i forhold til petrokje- med IKT-satsingen og nanolaboratoriet misektoren. Det er på dette tidspunktet i Oslo – samt fallende fi nansinntekter. Havlaboratoriet og Flerfaselaboratoriet Underskuddet ble dekket opp av stiftel- blir etablert. Det førstnevnte er i dag sens fond. Stiftelsen og konsernet har en Marintek og sistnevnte utgjør en del av egenkapital på over 50 prosent. institusjonens egen Sintef Petroleums- forskning AS. NY KONSERNSJEF: Unni M. Steinsmo kom fra Sintefs materialdivisjon og inn TID FOR FRISTILLING: Fristillingen i sjefsstolen i konsernet i oktober i fjor. av instituttene til private stiftelser på Det første hun gjorde, var å endre ledel- midten av 1980-tallet gjorde at Sintef ble sesstrukturen, og mange sjefer måtte gå. organisert som et konsern som også kom En nedbemanning på om lag 40 årsverk, til å omfatte et knippe institusjoner som hovedsaklig fra IKT-sektoren, er gjen- Norges Skipstekniske Forskningsinstitutt, nomført. Kostnader er kuttet med om lag Elektrisitetsforsyningens Forskningsin- Marintek – det gamle Havlaboratoriet – er et av Sintefs selskaper. Her testes blant annet 50 millioner på årsbasis. Sintef lever av kajakker for Olympiatoppen. stitutt og Institutt for Kontinentalsok- oppdragsforskning. Derfor har Steinsmo kelundersøkelser ble gjort til aksjeselskap KUNNSKAPSKLYNGE: Sintef innehol- sernets kommersielle interesser. Sintef på programmet å utvide mulighetene for og med Sintef som største eier. I 1993 der i dag divisjonene Helse, IKT, Materia- har også aksjemajoriteten i laboratoriebe- dette i inn- og utland. Utenlandssatsin- fusjonerte Senter for industriforskning ler og Kjemi og Teknologi og Samfunn. driften Molab AS, RTIM AS, som ivaretar gen bidro med 15 prosent av totalomset- med Sintef og i 1999 ble Sintef Fiskeri og I tillegg inngår aksjeselskapene Energi- spesialkompetanse for Raufoss ASA, ningen i fjor. Neste år skal den være over Havbruk opprettet. forskning AS, Fiskeri og Havbruk AS, bedriftsutviklingsfi rmaet Sintef MRB AS 20. Bidraget fra petroleumsforskningen Marintek og Sinvest AS, som ivaretar kon- og Norges branntekniske laboratorium utenlands er nå på om lag 46 prosent.

LEDERUTFORDRINGEN Også det at det foregår en eller annen form for en leder som kjenner Sintef og som kan motivere bemanningsendring eller andre kostnadskutt på og inspirere de høyt kompetente medarbeiderne i egne rekker til å foreta de videre omstillinger. Det ett eller annet av instituttene, er blitt normalt. Om konsernet og som har en faglig tyngde innad. Det har i de foregående prosessene vært mye støy med også innholdet i den nye forskningsmeldingen blir ville ha vært galt av oss å satse på en leder med mer sammenslåtte divisjoner og ledere som har gått en realitet, vil økt statlig fi nansiering også bidra i generell ledererfaring i forhold til de oppgavene en mer eller mindre frivillig. Unni Steinsmo har vært riktig retning, mener man i Tekna. konsernsjef for Sintef har både innad og utad, sier så lenge ved Sintef at hun har opplevd de fl este av – Det vi ofte har etterlyst hos ledelsen, er at styreleder i Sintef, Jan Erik Korssjøen i Kongsberg de prosessene som har vært forut for den hun nå de må være tidligere ute med omstillingene. Det Gruppen ASA. selv står i spissen for. Spørsmålet blir om det er kjempes for hardt for å holde på døende marke- en leder for den nødvendige omstillingsprosessen der. Vi håper Unni Steinsmo vil være langt mer i Kjempet for denne jobben Sintef har skaffet seg – og ikke en for fremtiden. forkant når det er slike problemer på gang, uten at I en engere krets skal hun senere ha sagt at job- det nødvendigvis betyr at man skal nedbemanne. ben som konsernsjef i Sintef var en jobb hun både Det meste gjennomført Sintef greide ikke å levere i fjor, med røde tall som hadde lyst på, og som hun hadde kjempet for å At Unni Steinsmo er en interimsleder, tror ikke – Unni var et resultat. Det var også svært ambisiøse planer for få. Det ble lagt merke til. Nå har hun jobben. Nå leder av den største fagorganisasjonen i Sintef, fjoråret. Med de store kostnadskuttene i havn nå, har hun lederutfordring i å føre konsernet videre Ingunn Holmen Geving i Tekna Privat Sintef, klart valg. og spennende satsinger utenlands som skal bidra ut i verden og gjøre det både mer internasjonalt på. Tekna ønsket seg en konsernsjef hentet fra positivt, så håper vi at resultatet skal bli godt i år. og mer kommersielt. Det er i hvert fall hva styret selskapet da Morten Loktu overraskende meldte Jan Erik Vi ønsker henne lykke til med det videre arbeidet, venter seg. overgang til Statoil igjen i fjor høst. Hvem tok de Korssjøen sier Ingunn H. Geving. – Hun har vært gjennom noen turbulente ikke stilling til. Det var i utgangspunktet fl ere Styreleder måneder med kostnadskutt og nedbemanninger. sterke, interne kandidater som man også i fremti- Inspirere og motivere Disse går nå etter hvert mot sin slutt og jeg håper den skulle samarbeide med. Men valget av Unni I utgangspunktet var alle divisjonsdirektørene i vi kommer inn i en roligere periode hvor hun Steinsmo ble godt mottatt. Sintef mulige kandidater til å overta konsernsjef- kan konsentrere seg mer om den daglige driften – Unni Steinsmo har dokumentert solide stolen. Også eksterne kandidater hadde en sjanse. av Sintef, og at vi kan se utover i markedet og de lederegenskaper som forskningsleder, og hun har Det var på det tidspunkt også tre kvinnelige ledere utfordringene som ligger der. Sintef har et godt levert resultater. Vi er svært fornøyd med at hun i konsernet å velge blant. Styrets valg falt til slutt utgangspunkt med sine kompetanseprodukter ble ansatt som konsernsjef. Vi har ingen tro på på lederen for Sintefs materialdivisjon, Unni på petroleumssiden, men Norge er godt ansett at hun er ansatt for å drive omstilling i en over- Steinsmo. Styret hadde allerede arbeidet lenge for samfunnsoppbygging. Også på dette områ- gangsperiode. I og med at omstillingsprosessene med strategivalgene for Sintef og hadde ønske- det har Sintef produkter å tilby. I tillegg har vi i var i gang da hun tiltrådte og for det meste er gjen- listen klar. Unni Steinsmo en leder som har en fremtredende nomført nå, regner vi med at hun blir i mange år – Unni var et klart valg. Hun har levert gode posisjon i Forsker-Norge og som har respekt både fremover, sier Geving. resultater og har en fremtredende posisjon i For- innad og utad, sier Jan Erik Korssjøen. Det normale i Sintef er å sitte lenge i sjefsstolen. sker-Norge. Det var dessuten viktig for oss å få ��

��

miljø i trondh.ukeavis.indd 1 21-01-05 09:01:40 10 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Den misunnelsesverdige frisøren SAMFUNN En britisk måling viser at frisører er prosent. Mest stusselig sto det til lykkeligere på jobb enn andre yrkes- blant statsansatte, eiendomsmeklere grupper. 40 prosent sier de har det og arkitekter. Bare to prosent av de «veldig bra» i det daglige arbeidet. sistnevnte var «very happy» på jobb. & ARBEIDSLIV Det plasserer dem et godt stykke Men tar vi med de som var «bare foran andre fornøyde yrkesutøvere, happy», viste undersøkelsen av 77 som kirkeansatte og kokker, forteller prosent av de spurte i alle yrkene Dagens Næringsliv. For yrkene på mente at de hadde det noenlunde VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT de neste to plassene hadde en «lyk- bra på jobb. E-post til redaksjonen: [email protected] keprosent» på mer beskjedne 23-24

FOTO: AP/SCANPIX

En nåværende og to tidligere amerikanske presidenter kneler foran avdøde pave Johannes Paul II. Maktspillet om hvem som skal bli den neste paven, starter offi sielt 18. april. Tema i uken Utnevner pave Johannes Paul IIs etterfølger Pavens Forhandlingene å tjene som pavens rådgivere og Johannes Paul IIs kritikk mot tisk og kommuniserende evne, om hvem som assistenter, som velger ny pave. markedsliberalismen var radikal ikke minst på engelsk, og at det etterfølger Valget ■ skal bli ny pave starter bak luk- Pave Johannes Paul II har selv og at han hadde et konsekvent er behov for en som forstår og Pave Johannes Paul II, kede dører i Det sixtinske kapell utnevnt 169 av de 183 kardina- og prinsipielt menneskesyn. kommuniserer også i den som ledet den katolske kirken i Vatikanet mandag 18. april. lene. Siden kun kardinaler under Dette prinsipielle synet på livets moderne og anti-kristne Vesten. i 26 år, døde lørdag 2. april. Den nye paven skal utnevnes ved 80 år kan ta del i valget, er det hellighet innebar at han var Hun er for øvrig overbevist om Forhandlingene om hvem hjelp av daglige avstemminger, per i dag 117 kardinaler som er kompromissløs i synet på abort, at kardinalene ikke vil velge en blir den neste paven starter og det kreves totredjedels fl ertall stemmeberettigede. dødshjelp og aggresjonskrig. ambisiøs kardinal til pave, dette mandag 18. april. pluss én stemme for at en ny Kardinalene kan velge en Pavens innsats for fred er blitt fordi han da vil mangle den pave kan utpekes. hvilken som helst døpt mann til fremhevet også av FNs general- kristne dyd som heter ydmykhet. Etter hver avstemmingsrunde pave, såfremt han er eller kan sekretær Kofi Annan, som har Den katolske, sveitsiske teo- kirken fordi de føler seg frem- brennes stemmesedlene, og for bli bispeviet. I praksis er det omtalt pave Johannes Paul II logen Hans Küng, som har vært medgjort, og kaller Vatikanet hver avstemming som ender uten imidlertid bare kardinalene som som en utrettelig talsmann for i unåde i Vatikanet på grunn et maktapparat med totalitære det nødvendige fl ertallet for en er aktuelle. fred. I Vårt Land minner redak- av sin kritiske holdning til pave trekk, og mener at den nye paven kandidat, slippes det ut svart røyk tør Jon Magne Lund om at paven Johannes Paul IIs linje, kritise- må lede kirken inn på nye, mer fra Det sixtinske kapell. Når fl er- bidro avgjørende til den østeuro- rer i en kronikk i Aftenposten reformvennlige veier. tallet er klart, blir røyken hvit. Perspektiver peiske kommunismens under- Vatikanets konservatisme. Han Hvilken vei den katolske I tiden fram mot valget skal – Dessverre ble pave Johannes gang, og at han sammen med mener at mens paven utad støt- kirken nå velger, vites først etter kardinalene være samlet. I denne Paul II aldri helt forstått av den Mikhail Gorbatsjov og Helmut tet menneskerettighetene, nektet at den hvite røyk har steget mot perioden får de ikke snakke med vestlige verden, sier katolikk og Kohl regnes som en av entrepre- han innad biskoper, teologer og himmelen. noen utenforstående. De får professor i statsvitenskap Janne nørene bak dagens Europa. spesielt kvinner å få del i dem. heller ikke se TV, lese aviser eller Haaland Matlary i et intervju i I tillegg til å være en åndelig Küng mener også at paven selv AV ANITA MYKLEMYR snakke i telefonen. Aftenposten. Matlary, som har leder, var paven en stor kom- delvis gjorde seg ansvarlig i [email protected] vært medlem i det pavelige råd munikator, som ifølge Matlary lidelse gjennom sin holdning til Kilder: Aftenposten, Vårt Land, Det er Justitia et Pax i Roma, Rådet for brukte mediene bevisst for å nå fødselskontroll og den eksplosive www.katolsk.no, NRK Aktørene kardina- rettferdighet og fred, minner i sine mål. Professoren mener den befolkningsøkningen. Küng lene, som er alle blitt utnevnt til intervjuet blant annet om at pave neste paven trenger stor analy- skriver at millioner har forlatt ��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 11

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX Midtpunkt i

Navn i uken «hønsehjerne- Celina Midelfart (32) Administrerende direktør i Midelfart AS ■ Vil ikke forholde seg til debatt» hønsehjernestempel. osmetikkdronningen deg til det? spurte Aspaas. Celina Midelfart er ikke ute – Gjør de det? svarte Midel- Kav medienes søkelys lenge fart, som skal ha blitt tydelig av gangen. overrasket over spørsmålet.. Derfor forestilte nok Polytek- Etter en tenkepause svarte hun: beste skussmål. På det samme det skal være 40 prosent kvinner fortelle om sin glede over å se nisk Forening seg på forhånd – Nei, slik oppfatter ikke jeg debattmøtet uttalte han at i styrene. på Celina Midelfart. Og overfor at det ville bli en viss interesse det. Derfor må jeg ikke forholde «Celina har vist en handlekraft VG valgte han å utdype dette rundt deres debattmøte om meg til det. som imponerer». «Salgbar» i mediene med følgende sitat: «Hun er en privat eierskap i bedrifter på Midelfart legger heller ikke Denne uken har hun igjen vært vanvittig skjønn, liten fi gur». Parkteatret i Oslo tidligere denne Enten–eller skjul på at hun, som mange krystallklar på at hun er imot å Mindre graverende enn «hønse- uken, der den styrtrike fi nans- Etter dette har VG, sikkert ikke andre toppledere, ser nytten av å bruke tvang for å oppnå større hjerne», kanskje. kjendisen Trygve Hegnar skulle uten skadefryd over å kunne ha en mentor, og trengte råd og kvinneandel i styrerommene. Men alle usaklige Celina- dybdeintervjue den styrtrike tyne Aftenposten litt, fått et vink da hun svært ung tok over Midelfarts utseende, kombi- karakteristikkers store mor står fi nanskjendisen Celina Midel- oppbud av kvinnelige ledere til å familiebedriften. nert med penger og en glamorøs Adresseavisens nettutgave for. fart. Men at debattmøtet skulle rase mot hønsehjernestemplet. Omtrent på samme tid som livsstil, gjør henne «salgbar», Da det før jul ble kjent at forhol- avføde det som i all ettertid vil Men Marie Simonsen har da Bjarne Håkon Hansen (Ap) og følgelig til et yndet objekt for det mellom henne og Ole Robert bli husket som «hønsehjerne- sikkert et poeng, der hun forsøkte å begå politisk hara- mediene. Reitan var slutt, presenterte de debatten», kunne vel ingen overfor VG, med Midelfart som kiri i beste sendetid på tv ved å Hennes forhold til rike, mek- begivenheten med tittelen «Mil- forutsett. Selv om møtelederen, eksempel, peker på at kvinner erklære at han ikke er feminist, tige og minst like kjente menn, liardsprekken». Aftenposten-kommentator på denne måten presses inn i en fortalte Midelfart at hun ikke er demper heller ikke interessen. De som kjenner Celina Katrine Aspaas, kanskje burde «enten-eller»-rolle. «Enten skal veldig opphengt i likestillings- At hennes tilstedeværelse Midelfart vet å fortelle at hun vet ant at dette kunne skje. du være superfl ink businessper- saken. Denne uken har hun frembringer karakteristikker, er hva hun vil, kan ta beslutninger Den debatt-utløsende replikk- son, eller så skal du være bimbo. gjentatt at hun ikke har noe sans heller ikke nytt. og har solide kunnskaper om det vekslingen var som følger: Du kan ikke ta deg godt ut og for kjønnskvotering. Hun er Under Aksjedagen på BI hun holder på med. – Det er ikke sjelden pressen samtidig være kjempefl ink.» blant de kvinnene i næringslivet Sandvika i mars i fjor der prøver å gi deg et hønsehjerne- Hennes mentor, Trygve som vender tommelen ned for Midelfart holdt et innlegg kunne AV BJØRN-EGIL MIKALSEN stempel. Hvordan forholder du Hegnar, gir henne i hvert fall de regjeringen som vil lovfeste at Gambak-sjef Jan Eilert Fleischer [email protected]

Det er mange ting som bidrar til en bedre arbeidsdag. Vi leverer de fleste!

Vi gjør arbeidsdagen din komplett, fra du kommer om morgenen til dine siste oppgaver om ettermiddagen. Vi kan imøtekomme alle dine store og små behov, fra belysing på møterommet til den komplette kontor- løsningen. Er det noe du mangler for å tilrettelegge for en fullkommen arbeidsdag skal du undersøke vårt brede sortiment!

www.kinnarps.no 12 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Arbeid og INNLEGG «Ingen småbarns- foreldre taper FOTO: KNUTFOTO: ERIK KNUDSEN(/SCANPIX omsorg pensjons opptjening på å velge arbeid i pensjons- framfor å være reformen hjemme.» INNLEGG Av statssekretær Helge Eide (KrF), Arbeids- og sosial- departementet og politisk rådgiver Kaj-Martin Georgsen (H), Finansdepartementet

dministrerende direk- tør Vibeke Hammer AMadsen i Handels- og Servicenæringens hoved- organisasjon kommenterer pensjons reformen i Uke avisen Ledelse 1. april 2005. Vi Faksimile fra Ukeavisen Ledelse forstår det slik at Hammer nr. 12 2004, side 14. Madsen i hovedsak slutter seg til regjeringens forslag til ulønnet omsorgsfravær. Det Pensjonsreform, ikke minst innebærer at minstenivået på på grunn av forslagets fokus pensjonsopptjeningen ved Kjell Inge Røkke var den mest betydningsfulle personen Tysklands regjeringssjef Gerhard Schröder (t.v.) ville møte. på arbeids linjen. Det setter vi ulønnet omsorgsarbeid blir Nå er Røkke også i ferd med å bli den viktigste for fi nnmarkingene. selvsagt stor pris på. Vi ønsker økt tilsvarende det som ville imidlertid å knytte noen merk- følge av en inntektsøkning på nader til hennes synspunkter 30 000 kroner. på forslaget om å forbedre Ingen småbarnsforeldre pensjonsopptjeningen for taper pensjonsopptjening Fiskekongens makt ulønnet omsorgsarbeid. på å velge arbeid framfor å Høy arbeidsdeltakelse er være hjemme. Når man har den sikreste garanti for god, omsorgsansvar for et barn ysklands regjeringssjef og tilbake fra markedet, dersom de offentlig velferd. Derfor er under sju år, vil en stipulert Finnmarks fylkesordfører Politisk analyse kommer i regjering, men det er stimulansen til å stå i arbeid inntekt på 265 000 kroner Thar én ting felles. Når de foreløpig uklart hvordan det skal en bærende idé i regjeringens uansett være laveste grunnlag besøker Oslo, vil de heller møte «Det kan bli som skje. Denne helgens landsmøte forslag til pensjonsreform. for pensjonsopptjening, selv Røkke enn Bondevik. i Arbeiderpartiet kan kanskje Det følger av forslaget om at om man skulle arbeide heltid De fl este husker episoden for i gamle dager. gi noen svar, selv om striden alle år med arbeidsinntekt i stillinger med lavere årslønn halvannet år siden: Den tyske Nessekongen bestemte mellom politikere fra nord og skal gi pensjonsopptjening. enn dette nivået. forbundskansleren Gerhard vest om en regionalisering av Det er et rimelig prinsipp at Pensjonsopptjening alene Schröder var mer opptatt av å det meste.» fi skekvoter ser ut til å bli kom- arbeid lønnes med pensjons- er neppe avgjørende for om møte Kjell Inge Røkke på hans promisset bort. rettigheter. foreldre velger å være hjemme kontor på Aker Brygge enn å Tanken om å gi regionene Hovedutfordringen er at med sine barn. I valget mel- møte Kjell Magne Bondevik, mer reell kontroll med eget forholdet mellom yrkesaktive lom ulønnet omsorgsarbeid da han kom til Oslo. Det vakte næringsliv og eget ressurs- og pensjonister forrykkes og inntektsgivende arbeid, er Aslak oppsikt, men var ganske logisk. Bonde grunnlag vil imidlertid leve betydelig. Det vil vi merke de inntekter man får gjen- Røkke eier to verft i Nord-Tysk- [email protected] videre uavhengig av Aps lands- allerede om ganske få år. Da nom arbeid i dag av større land og dermed kontrollerer han Les mer om politikk: møte. Regionaliserings-ideen folketrygden ble innført var betydning enn framtidig fl ere enn to tusen arbeidsplas- www.politiskanalyse.no har økende tilslutning i det det fi re yrkesaktive bak hver pensjon. Men regjeringen ser i et land der den stigende politiske miljø. Så spørs det om pensjonist, og i dag er det 2,5. ønsker å kompensere arbeidsledigheten er, og har politikerne får gjennomslag for Dette forholdstallet vil falle pensjons messig for tapet ved vært, en politisk mare. ten i sine anlegg. Denne makten å regionalisere fi sken. Motkref- i de kommende årene, og i ulønnet omsorgsarbeid, for på Neste vinter eller vår kan det er Røkke seg bevisst. Da han tene er sterke. Det organiserte 2050 vil det være kun 1,6. denne måten å støtte opp om bli Finnmarks fylkesordfører denne uken besøkte Finnmark fi skeri-Norge har i mange tiår Framskrivningene er blant den samfunnsmessig viktige Helga Pedersen som velger for å inspisere sine nyervervel- bygget opp et sinnrikt system annet basert på dagens fød- oppgaven enkelt mennesker å besøke Røkke før statsmi- ser, snakket han varmt om sine med nasjonale kompromisser selshyppighet i Norge, som gjør gjennom ulønnet nisteren på lobbytur til Oslo. samfunnsforpliktelser og om de om ressursfordelingen, og en i europeisk sammenheng omsorgsarbeid for barn og Aker-gruppen er i ferd med å bli lange tidshorisonter innenfor reell regionalisering vil gjøre er høy. Dersom fødselshyp- pleie trengende. Dette for- fylkets desidert viktigste kom- primærnæringene. det nødvendig med en rekke nye pigheten faller, vil forhol- slaget må sees i sammenheng mersielle aktør i og med at den Det slo godt an, og bekreftet maktkamper og kompromisser. det mellom yrkesaktive og med regjeringens famili- overtar fi skeindustri og trålere fl ertallssynet i Finnmark om at pensjonister kunne bli enda epolitikk for øvrig, som blant fra West Fish og Nordic Sea Røkke er en god mann for fylket. Nessekonge? lavere. Derfor er det viktig annet rommer kontantstøtte Holding i Finnmark. De ser ut til å være lykkelige over Uansett: Om Finnmark får mer at vi beholder og bygger ut og målet om full barnehage- å få overlate så mye makt til én rådighet over fi skeripolitikken i ordninger som bidrar til at dekning. Regjeringen er Stor eierkonsentrasjon mann. Også det er lett å forstå. sin region, kan det være bra for barnefamiliene kan kombi- opptatt av å legge til rette for Kjell Inge Røkke kommer til å Alle som tidligere har forsøkt Kjell Inge Røkke. Hans regne- nere forsørging og omsorg på at den enkelte og familiene kontrollere ni prosent av våre seg som små og store væreiere stykker om hva som er lønnsomt en god måte. har frihet og mulighet til å samlede torskeressurser. Det har sviktet fylket. De har bygget og nødvendig for å ta vare på Regjeringens forslag velge den tilpasning som pas- høres kanskje ikke så mye ut, nye og dyre fi skerforedlings- kystsamfunnene i Finnmark vil om å forbedre reglene for ser best for dem. Det går et men dersom man ser på eier- bedrifter for så å gå konkurs og nok ha større gjennomslag hos pensjonsopptjening ved skarpt skille i norsk politikk konsentrasjonen fra Finnmark, forlate fylket. Finnmarks politikere enn hos ulønnet omsorgsarbeid, må mellom de som respekterer blir den stor. Der er det ikke rikspolitikerne. sees som et bidrag i denne foreldrenes valg, også når torskekvotene i seg selv som Rammevilkårene Det kan bli som i gamle dager. sammenheng. For de som det gjelder offentlige støtte- er mest interessant, men hvor Røkke er kanskje både fl inkere Nessekongen bestemte det meste. har hatt tidligere inntekt, ordninger for omsorg, og de mange arbeidsplasser de kan gi. og mer langsiktig. Dessuten kan Selv om politikerne etter hvert innebærer forslaget at det som vil straffe økonomisk Aker Seafoods, med Røkke som det vise seg at han har fl aks med fi kk mer og mer formell makt, gis pensjonsopptjening de foreldrene som de mener hovedeier, kommer til å kon- de politiske rammevilkårene. tok de alltid tilbørlig hensyn til for inntekt opp til 350 000 foretar et feil valg. Regjerin- trollere hjørnesteinsbedrifter i Politikk er jo fortsatt viktig for mannen som kontrollerte de kroner. Selv om en ikke har gen står for den førstnevnte minst tre store kystsamfunn. fi skerinæringen, selv om mar- fl este arbeidsplassene. Forskjel- hatt arbeidsinntekt tidligere, politikken, venstresiden for For fi nnmarkingene vil det kedet har overtatt en god del av len er at det i gamle dager var vil en få godskrevet pensjon den sistnevnte. være avgjørende at Røkke fi nner styringen. mange nessekonger. Nå er det tilsvarende en inntekt på det lønnsomt å opprettholde drif- De rød-grønne vil ta makt bare en – Kjell Inge Røkke. om lag 265 000 kroner ved UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 13 UKEFORUM

Vibeke H. Hans Henrik Gerd-Liv Lars Inger-Johanne UTVALGTE SKRIBENTER OM SAMFUNN, ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Madsen Ramm Valla Haukaas Stokke ■ Arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke mener en god endringsprosess kjennetegnes av et ærlig budskap, en klar visjon og en human gjennomføring. Karen H. Terje Torger Arild Siri Midelfart Mikalsen Reve Hervik Bjerke «Nyskaping i offentlig sektor» FOTO: OLEG PRIKHODKO/ISTOCKPHOTO.COM or å imøtekomme befolkningens krav til en velfungerende offentlig sektor må nyskaping Fkomme høyere opp på dagsordenen. Det må skapes en resultat- og endringskultur med fokus på brukernes behov, slik at endring og utvikling blir en del av hverdagen. En god endringsprosess kjennetegnes av et ærlig budskap, en klar visjon og en human gjennomføring. Offentlig sektor har de siste årene gjennom- ført mange større omstillinger, og vil også i årene som kommer stå overfor store utfordringer. En av disse utfordringene er å bidra til at så mange som mulig av de 700 000 personene i yrkesaktiv alder som i dag står utenfor arbeidslivet og som mottar ytelser fra det offentlige, på nytt kan komme i arbeid. Det er ingen liten oppgave.

Målet må være klart «Det (er) et Å stille krav til forbedringer og prestasjoner paradoks er egentlig det samme som god personalpoli- tikk. Ved å arbeide kontinuerlig med utvikling at det i det dempes behovet for raske og store omveltnin- offentlige ofte ger, og dermed blir endringene også mindre dramatiske. Alternativet til å drive kontinuerlig er lettere å få utviklingsarbeid er omstillinger i form av skip- penger til IKT- pertak. Slike skippertak kan ofte virke voldsomme, både for ansatte og brukere av offentlige investeringer, tjenester. En vellykket omstilling krever at målet for enn til å Rask og human gjennomføring av omstillinger gir fornøyde ansatte. omstillingen må være klart for alle. Behovet for styrke den endring må være begrunnet, og eier, ledelse og I privat sektor er det ofte lettere å sette merke- prosesser være utmattende og demotiverende. ansatte må ha samme forståelse av hva man skal menneskelige lapp på truslene og utvikle kriseforståelse blant Rask gjennomføring på en human måte er et oppnå. kapitalen.» medarbeiderne. Ved å bidra til at også medar- suksesskriterium for en god omstilling. Retningen på endringen må altså være tydelig beiderne i det offentlig tydeligere ser problemer kommunisert. For at budskapet skal bli troverdig og utfordringer, vil det bli lettere å gjennomføre Bedre tjenester må ledelsen være ærlig, selv om det er ubehagelig. omstillingstiltak. Offentlig sektor blir ofte sett på som en trygg Åpenhet og ærlighet i store omstillingspro- arbeidsgiver hvor man kan jobbe samme sted sesser kan være en utfordring. Motstridende og Klare roller og ansvar hele livet. Da er det et paradoks at det i det politiske interesser, avveiing av ulike hensyn, og For å kunne gjennomføre vellykkede omstil- offentlige ofte er lettere å få penger til IKT- ønske om å tekkes alle kan gjøre at budskapet til linger er det viktig at det offentlige har et samlet investeringer, enn til å styrke den menneskelige slutt blir utydelig, og dermed lite motiverende. grep om sin rolle som arbeidsgiver. Mange kapitalen. Kompetanseutvikling bør ikke være De ﬂ este av oss liker å jobbe mot klare mål, og å besluttende nivåer, et omfattende regelverk og salderingsposten i et stramt budsjett. få klare tilbakemeldinger på det vi gjør. høyt fokus på formaliteter kan føre til at omstil- Både brukerne og oppdragsgiverne stiller lingene blir krevende å gjennomføre. store krav til tjenestene som det offentlige skal Endringsdyktige ledere Man risikerer å bruke mye tid og ressurser produsere. Modernisering og omstilling i offent- En vellykket omstilling krever at ledelsen har et på å forhandle om organisasjonskart, fremfor å lig sektor dreier seg om å gi brukerne bedre tje- eierskap til prosessen som skal gjennomføres. forbedre arbeidsprosesser, klargjøre prioriterin- nester, som samtidig er mer effektivt produsert. Dette krever ledere som er opptatt av å lede men- ger, og gi brukerne bedre tjenester. nesker, og som er trygge i lederrollen. Endrings- Interne prosesser tar fokus og tid vekk fra dyktige ledere stiller seg bak beslutningen når brukerne. Men også i forhold til de ansatte kan Inger-Johanne Stokke er arbeidsdirektør. den er tatt, motiverer medarbeidere, og tør å omstendelige beslutnings- og gjennomførings- E-post: [email protected] møte ansattes bekymringer og frustrasjoner på en konstruktiv måte. I en omstillingsprosess er det særlig viktig ).. . . ) STORBY med tydelige ledere som har et reelt ansvar, Warszawa 2750 og evne og interesse for å lede mennesker. I Budapest 2950 praksis er imidlertid mange ledere rekruttert på ADVENTURE Sofia 3550 Bratislava 3550 bakgrunn av sin faglige kompetanse, heller enn SKI Riga 3750 på grunn av sine lederferdigheter. Mange ledere JAKT Kijev 3850 SYKKEL Zagreb 3950 Velkommen til ﬂ ykter fra ubehaget gjennom å innta en teknisk KAJAKK eller regelorientert innfallsvinkel når de skal Bucharest 4050 RIDNING Moskva 5150 TroNett-konferansen håndtere personalmessige konsekvenser av en ICEFLYING Prisen inkl. fly+3n hotell omstilling. TEMAREISER FIRMATURER i Trondheim En annen utfordring er at arbeidsgiverrollen Slottsferie Julebord 25.- 27. i det offentlige kan være utydelig, blant annet Elvecruise august Incentive om ledelse, innovasjon, utvikling SPA-reiser med mange besluttende nivåer. Dette kan med- Eventreiser og globalt ansvar. virke til at ansvaret for endringer skyves oppover Rundreiser Messereiser Se program og meld deg på via Kulturreiser i systemet, og at endringene dermed fremstår Studiereiser www.tronett.no som umotiverte eller uforståelige for de ansatte. www.eavi.no Tlf. 23390770 Fax. 23390771 [email protected] 14 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE –Bruk HMS i markedsføringen!

– Er du fl ink på HMS, må du ler. Og ikke minst må det «over- kurrenten, må dette legges frem for vite at miljøfordelen er der. Senere settes» til et språk som publikum kundene på forståelig måte. kan miljøhensynet bidra til å etter- Fakta bruke det i markedsførings- forstår. Det kan gjerne være fl ere En annen kvalitet ved vaskemas- rasjonalisere mitt valg, og bidra til å ■ Mange virksomheter som er arbeidet ditt. Hvis bedriften din budskap på fl ere «språk», tilpasset kinen kan være ekstra lang levetid. gjøre meg til en lojal kunde. gode på HMS kan i større grad ulike målgrupper. Levetiden har en kroneverdi, som har en god side, kan du ikke bruke dette i sin daglige mar- – Ikke alle forstår uten en selger svært gjerne Finner ikke produkter kedsføring. basere deg på at omgivelsene videre innholdet i begre- fremhever, men den har – Tror du på alle produsenter som tema: ■ Men da må budskapet per som «økologisk», også en miljøverdi. skryter av miljøfordelene ved nettopp fi nner det ut av seg selv. være konkret, og ikke ullent og «bærekraftig» eller «miljø- – Et av de største mil- sine varer? generelt. AV DAG HÅKON HELLEVIK vennlig». Skal meldingen jøproblemene i verden er – Nei, jeg er skeptisk i likhet ■ Både bedrifter som selger mil- [email protected] komme godt nok ut, må HMS det store antallet bruk-og- med mange andre. Men lar jeg jøvennlige produkter og bedrifter fagfolk på HMS samar- kast-produkter. En produ- meg overbevise, er det av forståelig som er gode på internt HMS- Det sier rådgiver Christoffer beide med fagfolk på markedsfø- sert vare koster ressurser i form av faktaorientert informasjon og ikke arbeid, kan utnytte dette for å Knudsen i kommunikasjonsby- ring. HMS-funksjonene har lett både materialer og energi. Produk- av generelle slagord. bedre sitt salg og sitt omdømme. rået Gazette. Han mener at mange for å bli små øyer i organisasjonene ter med lengre levetid representerer Mange offentlige virksomheter bedrifter som er gode på internt uten slikt samarbeid. Det kan være derfor en ressursbesparelse som er pålagt av sine eiere å ta HMS- HMS-arbeid eller på ytre miljøar- fordi ledelsen ikke har forstått hvor mange forbrukere kan tenkes å hensyn når de velger leverandører. del økologiske produkter, som de beid, går glipp av fordeler fordi de verdifulle disse avdelingene er, eller vurdere når de gjør et innkjøp, sier Men innkjøperne, som da vil være løfter frem gjennom fl ere kanaler, ikke klarer å formidle dette utad. fordi avdelingene ikke er fl inke nok Christoffer Knudsen. svært motiverte kunder, har ofte fra annonser til kundeblader. De – Jeg tror det svikter på to felter. til å selge seg selv internt i bedrif- – Kjøper folk varer med en eventuell problemer med å fi nne produkter informerer ikke generelt og ullent For det første er det mange som tene. miljøgevinst som viktigste kriterium? som passer til kravene. om miljø, men om spesifi kke pro- ikke skjønner verdien av HMS i sin – Det tror jeg ikke er vanlig. Pro- – Jeg vet at mange innkjøpere dukter og egenskaper. Noen som markedsføring, og for det andre er En miljøvennlig vaskemaskin duktet må være konkurransedyk- opplever det som et problem at de ikke har vært like fl inke er de som det mange som ikke får det til. I Hvis en vaskemaskin koster 1000 tig på pris og kvalitet, men dersom ikke vet hvor de skal gå for å få pro- selger miljøvennlig transport, som begge tilfellene er problemet gjerne kroner mer enn konkurrentens, noen av kvalitetene er miljørelaterte dukter med de riktige kvalitetene. eksempelvis NSB. En tog- eller trik- at det ikke er god nok kontakt mel- holder det ikke å markedsføre den vil det kunne telle for kunder som Det går direkte ut over leverandører kepassasjer bruker bare en brøkdel lom HMS-avdelingene og markeds- ved å slå fast at den er dyrere fordi står i en valgsituasjon. Selv går jeg som har disse egenskapene, men av den energien som andre reisende avdelingene, mener Knudsen. den er «miljøvennlig», forklarer ikke i dagligvarehandelen og leter som ikke sier det til noen, påpeker forbruker, men jeg ser ikke at dette For det holder ikke å komme med Knudsen. Budskapet må inneholde etter varer med Svanemerket, for Knudsen. brukes aktivt i markedsføringen. generelle utsagn om at «arbeidsmil- mer enn en appell til forbrukerens eksempel, men står jeg med to – Coop-kjeden og Skandia-hotel- Det er naturlig at et transportsel- jøet er viktig hos oss» eller av «våre idealisme. likeverdige produkter i handa vil lene er i følge Knudsen to norske skap markedsfører seg på pris, fre- produkter er miljøvennlige». Bud- – Miljøkvaliteten må spesifi seres. jeg ofte legge den mest miljøvenn- selskaper som markedsfører sine kvens og punktlighet, men de kan skapet må være presist og konkret, Hvis en av kvalitetene er at maski- lige ned i kurven. Men det forut- miljøfortrinn på en god måte. også markedsføre miljøgevinsten og det må formidles via fl ere kana- nen bruker mindre strøm enn kon- setter jo at jeg i valgsituasjonen får – Coop har profi lert seg på en som en tilleggsverdi.

Hvorfor er Medarbeiderskap viktig?

Innbydelse til gratis seminar om utviklingsprogrammet Medarbeiderskap

Alt dette vet du og det visste vi også da vi for ti å • Det lønner seg med utholdenhet og kontinuitet siden gjennomførte den første Medarbeiderskaps- i organisasjonsarbeidet opplæringen. Nå har flere enn 20 000 medarbeidere • Det lønner seg med dyktige medarbeidere gått gjennom vårt program. Til sammen med våre • Det lønner seg med profesjonalitet kunder har vi utviklet og forbedret og for noen har vi skreddersydd. Et godt eksempel er samarbeidet med KS innen sosial- og helsesektoren der et 30- talls kommuner allerede er i gang.

Dato-tid-hvor: 23 mai 2005, 09:30 – 11:30 sentralt i Oslo 24 mai 2005, 09:30 – 11:30 Stavangerområde Velkommen

Påmelding: senest 13 mai 2004 til Per E. Haugen RessursUtvikling as [email protected] telefon 22 08 08 44 eller +46 46 130 250 PA Konsult Bertil Rasmusson AB

Vil du vite mer om Medarbeiderskap, besøk vår hjemmeside www.medarbeiderskap.no

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 15

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK –Bruk HMS i markedsføringen! Den enkelte forbruker har ikke «Mange offentlige Fakta det samme forhold til leverandørens styrke innenfor helse, miljø og sik- ■ Mange virksomheter som er virksomheter er kerhet internt i bedriften, som de gode på HMS kan i større grad har på sluttproduktets innvirkning pålagt av sine eiere bruke dette i sin daglige mar- på det ytre miljøet. Men interne kedsføring. å ta HMS-hensyn HMS-kvaliteter kan likevel brukes ■ Men da må budskapet til å styrke et selskaps allmenne når de velger være konkret, og ikke ullent og omdømme, mener Knudsen. generelt. leverandører. Men – Da gjelder det samme kravet til ■ Både bedrifter som selger mil- konkret informasjonen. Hvis det er innkjøperne har jøvennlige produkter og bedrifter målt høy tilfredshet blant medarbei- som er gode på internt HMS- ofte problemer med derne, lavt sykefravær i en kontor- arbeid, kan utnytte dette for å bedrift eller lav skadefrekvens i en å fi nne produkter bedre sitt salg og sitt omdømme. tungindustribedrift, da må bedriften som passer til rapportere dette utad. Alle rapporte- rer om penger, hva de har tjent i for- kravene.» hold til hvilke målsettinger. Du kan være like konkret på målsettinger og måloppnåelse på HMS. Og ikke skill miljørapporten og økonomirapporten fysisk. Da signaliserer du manglende sammenheng mellom bedriftens miljø- og HMS-arbeid og det arbeidet som bedriften «egentlig» driver med. Eksempelvis er oljeselskapene i Norge fl inke til å stille strenge HMS-krav til sine leverandører, så i denne bransjen fi nnes det trolig mange virksomheter som kunne profi lert seg mot offent- ligheten på gode HMS-prestasjoner, sier Christoffer Knudsen.

20 BI-studenter tatt i juks 20 studenter ved Handelshøysko- len BI er de siste tre semestrene avslørt for å ha kopiert tekst fra andre dokumenter og utgitt dem som sine egne i eksamensbesvarel- sen. I tillegg er 14 eksamensbesva- Hvis bedriften din er god på HMS, må du gjøre ditt beste for å tjene penger på det også, mener Christoffer Knudsen. relser til vurdering om hvorvidt de kommer inn under bestemmelsen om plagiat, skriver VG. Stadig fl ere studenter har hjem- meeksamen, og da blir anled- � � � ningen til å rappe litt tekst også � � � � � større. De fl este av BI-jukserne er � � � � avslørt ved hjelp av et amerikansk � � � � Internett-basert søkerverktøy, Safe � � � Assignment, spesialutviklet for å avsløre plagiering ved universiteter �� og høyskoler. �� Studenter som tas i fusk, risikerer ulike grader av straff, avhen- �� gig av hvor graverende fusket er. �� Mildeste straff er annullering av karakterkurset. I verste fall ender �� det med utestengelse i ett eller to �� semestre. �� Storeksportør �� av kapital �� Norge seiler opp som en av verdens største kapitaleksportører. �� I 2003 stod Norge for 4,3 prosent �� av den samlede kapitaleksporten i verden. Det melder Aftenposten, som viser til tall fra Det internasjo- �� nale pengefondet (IMF). �� Forklaringen er oljefondet, som �� nå har plassert over 1000 milliarder kroner i utenlandske aksjer og �� andre verdipapirer. Det landet som �� eksporterer aller mest kapital er Japan. 16 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Ta grep om stresset før det tar grep om deg Med enkle grep kan ledere fore- FOTO: MARIT RASTEN bygge stress hos seg selv og Fakta sine medarbei- ■ I Sverige satser forsikrings- tema: selskapet Trygg Hansa nå på dere, og på den en ny type skadeforebygging måten hindre «Nå er vi omtrent – stressforebygging. Samtidig utbrenthet og der hvor man var lanserer forsikringsselskapet HMS en rehabiliteringsforsikring, depresjon. på femtitallet, der folk som har gått på en hvor man ennå ikke smell, får aktiv hjelp til å AV MARIT RASTEN komme seg raskt tilbake igjen. [email protected] visste at røyking var farlig.» – Man har sett at det lønner seg å og forskningsmaterialet er allerede handle raskt. Hvis en medarbeider gammelt når det blir publisert. ikke er tilbake innen tre måneder, Larsen forteller at forskerne sta- øker sjansen betydelig for at vedkom- dig blir overrasket over hva kartleg- mende ikke vil komme tilbake. gingene viser. Og det som er tilfelle Dette forteller Lena Larsen, som er at privatsituasjonen teller mer har utdannelse som stresskonsulent enn vi noensinne har våget å si høyt. hos Huma Nova og siden som helse- Hele menneskets livssituasjon har coach gjennom Trygg Hansa. innfl ytelse, mens det jo bare er job- Det svenske forsikringsselska- ben man kan sykmelde seg fra. pet har et datterselskap, Docco, som driver aktiv skadeforebygging Empatien reduseres gjennom stressforebygging i bedrif- Dette faktum får stor betydning ter og organisasjoner. Både topple- for lederen som arbeidsgiver og for delse, øvrige ledere og alle ansatte lederens egen helse. Derfor gjelder får økt kunnskap og bevissthet om det å vite hva som skaper stress i hvilke faktorer som skaper stress og arbeidssituasjonen, og hva stress hva som kan motvirke at stress får Lena Larsen er helsecoach og forteller at hun svært ofte sier «det du gjør er godt nok». kan føre til. utvikle seg. Ved siden av helsecoach- – Et av de viktigste utslagene er ene tilbyr selskapet et stresskart- rede opplever tøffe belastninger, er villig til å gi sine ansatte en fel- Hun kan fortelle at i Sverige at empatien reduseres ved stress. leggingsverktøy på nettet der den ikke skal møte stressforebygging les opplæring i hva som er stress og har man fått egne stressmottak Da er det hjernens innstilling på enkelte medarbeider kan få klarlagt som enda et krav de må forholde hva som skal til for den enkelte og for folk med utmattelsesdepresjon, kamp og fl ukt som gjelder. Og lede- sitt eget stressnivå både på jobb og seg til. Tvert i mot. organisasjonen for å kunne hindre som svenskene kaller det vi gjerne ren må fremfor alt jobbe med sitt privat – og dermed få hjelp og moti- – Det forebyggende arbeidet må at stress fører til sykdom. har betegnet som utbrenthet. Ved eget stress. Det må minimaliseres vasjon til å se faresignalene i tide være en praktisk bit som er lett å Karolinska Institutet har de et først – fordi det er veldig smittsomt, gjennom en handlingsplan. følge opp, understreker hun. – Det Egne stressmottak forskningsmottak. Det stresskart- understreker Larsen. – Fordi vi skal Lena Larsen kommer fra Göte- skal være enkelt, men virknings- Lena Larsen mener å ha belegg for leggingsprogrammet som Larsen være i stand til å reagere kjapt i en borg, men arbeider nå også en del fullt. Tre formiddager, kartlegging å sammenlikne oppfatningen av bruker bygger på deres forskning. faresituasjon, oppfatter vi de lyd- i Norge. Hun er en av initiativta- og oppfølging. Og det er mulig å stress i dag med samfunnets tidli- Og de som gjennomgår kartleggin- løse signalene som sendes ut. Hvis kerne til Forum for sunne organi- se resultater etter bare noen uker. gere oppfatning av røyking. gen, kan krysse av om de stiller sine disse mer eller mindre konstant får sasjoner. Både ledere og ansatte blir bevisst – Nå er vi omtrent der hvor man resultater til rådighet for forskerne. advare oss, kan det gå galt. på signalene og slutter å bortfor- var på femtitallet, hvor man ennå Det har ført til at forskerne blir – Men er ikke det noe alle vet? Ikke et nytt krav klare, forteller Larsen. ikke visste at røyking var farlig. Så uvanlig kjapt oppdatert, og kan jus- – Jo kanskje, men kunnskapen Som tidligere fl y- og hanggliding- Hun jobber overfor virksom- oppdaget man det, og samfunnet tere verktøyet etter hva de oppdager. stikker ikke like dypt, og det skal instruktør er Larsen opptatt av heter som har en klar målsetning har trådt massivt inn for å få endret Til vanlig får forskere gjerne fl ere mye til for å skape endring om ikke balanse og at ledere som i dag alle- om å få ned sykefraværet og som folks røykevaner. års etterslep på sine undersøkelser, kunnskapen følges opp, under-

For første gang i Norge THE ICF EUROPEAN COACHING CONFERENCE 2005 19. - 21. mai i Tønsberg

Viktig lederverktøy for framtiden - 19. mai er dagen hvor ledere og profesjonelle coacher Esa Saarinen Merril Anderson Tim Gallwey filosof forsker forfatter og coach fra hele verden møtes. Mangeårig coach for Executive coaching Pionér innen coaching - 70 forelesere fra 12 land. Mer enn 300 påmeldte allerede. toppledelsen i Nokia. som strategisk og hjernen bak Anvendt filosofi i initiativ; resultatet “The Inner Game”. business sammenheng. synes på bunnlinjen. Meld deg på nå: www.icf-ecc.org UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 17

FOTO: MARIT RASTEN FOTO: MAARTJE VAN CASPEL MAARTJEFOTO: VAN

Stein Knardahl ved Stami, nummer to fra venstre, ﬂankert av ledere i Forum for sunne organisasjoner. Fra venstre: Johan H. Løvlie, Chris Ottesen, Chris- tian H Rafn og Bjørnar Tretterud. Forum for sunne organisasjoner

Opptatt av å få frem en sunn organisasjon? Et nytt forum er dannet.

Cirka 60 deltakere fra en rekke forskjellige bedrifter og virksomheter har meldt sin interesse for å være med i «Forum for sunne organisasjoner» som ble dannet på Lysaker i mars. Initiativtakerne bak dette ikke- kommersielle forumet er bedrifts- rådgiverne Chris Ottesen og Christian H. Rafn.

Diskutere dilemmaer Forumet ønsker å komplettere arbeidet med reduksjon av syke- fravær – og først og fremst være et sted der man kan utveksle erfaringer om hvordan man best jobber forebyggende med medarbeideres helse, for på den måten å øke kapasitet og kvalitet på menneskelig ytelse. Men ikke minst kunne diskutere hvordan man best skal forholde seg til de dilemmaene som reiser seg. Og de er mange: Er en persons fysiske og mentale helse et tema som i det hele tatt kan tas opp i virksomhetssam- menheng? Kommer det for nær den private sfære? Det hevdes at en tredjedel av alle årsaker til sykefravær har sin rot i den private arenaen – er det mulig å reservere seg for å kun å berøre arbeidsforhold om man ønsker å jobbe aktivt med forebyggende helse?

Nye strukturer Sunne individer kan også brytes Med en stresskartlegging er det mulig å få en ned av uhensiktsmessige struk- personlig handlingsplan for å redusere den turer. Og strukturer er i stadig stressbelastningen som kan føre til sykdom. endring. Hvordan berøres man av det? BOHICA – «Bend over, here it comes again» – beskriver til- streker Lena Larsen. For når en cellene skal holde seg friske? Hva friske mennesker – og noen som være vanskelig å få ny jobb. standen når lanseringen av stadig avdeling eller et helt firma gjør en trenger de? er på vei mot sykdom – men vi vet Og det er her kunnskap kan nye organisasjonsstrukturer blir et stresskartlegging, jobbes det som – Folk trenger å forstå at de er sin hvem som har tilstrekkelig kunn- komme inn. I stedet for å kjenne mareritt. regel i grupper etterpå. Da gjelder egen regissør. Du må vite hva du har skap og kan henvise til disse. Men grepet stramme til, og reagere med – Vi vet mye om hvilke frus- det å utvikle ressursene til å takle for krefter å hanskes med. En kart- det er viktig å understreke at etter depresjon eller overaktivitet, er det trasjoner de skaper, men vi vet belastningene, finne ressursene legging kan hjelpe deg med det. en utmattelsesdepresjon må man stor hjelp i å forstå og tenke på at de for lite om hva det koster i tapt man har så man kan takle press, – Men hvis kartleggingen avslører først ha hvile. Senere kan man gå reaksjonene en opplever i egen kropp arbeidsinnsats og engasjement kjenne mening, kontroll og sosialt at en eller flere personer i en avdeling løs på måten å være på, hvordan skyldes at stresshormonene har lig- hos medarbeiderne, sier Chris samvær, være i balanse mellom ligger på eller over grensen for å bli man tar inn sine omgivelser, tolker get for lenge ute i blodbanene, og at Ottesen. – Strukturer er viktige, arbeid og hvile. Ved at den enkelte utbrent, eller få en utmattelsesdepre- dem. Men vi går ikke inn i psykolo- det er for lite serotonin. Og det har altfor viktige til at de skal uformes får testresultatene sine selv, er dette sjon, hva gjør lederen da? giske eller praktiske problemer på man selv et ansvar for å rette opp, uavhengig av hensynet til mental noe den enkelte oppdager og blir – Det har vi på forhånd klarert hjemmebane. fordi man har ansvar for egen helse og fysisk helse, sier Ottesen. bevisst. og gjort det klart at vi trenger en I Sverige truer den svenske regje- – både som leder og medarbeider. Forumet vil finne sin arbeids- ekspert, slik at vi kan henvise de ringen med å innføre en lov som På bakgrunn av stresskartleg- form gjennom å invitere kom- Være sin egen regissør som er syke. Lederen må også få gjør at bedrifter med høyt sykefra- gingen får man en personlig, men petente foredragsholdere på Samtidig vet man at det etter en klar beskjed om hva som er hans vær må betale mer av sykepengene. også en allmenn, handlingsplan, området, men sørge for at impuls- utmattelsesreaksjon kan påvises eller hennes ansvar. Lena Larsen mener resultatet av for å redusere den stressbelastnin- utveksling deltakerne i mellom får forandringer i hjernen. Derfor gjør – Men finnes det nok ekspertise på dette er blitt at mange går på jobb gen som kan føre til sykdom. tilstrekkelig rom. kunnskap det lettere å unngå å dette feltet, mange leger innrømmer at mens de er syke for ikke å få fravær. – Det holder ikke bare med et På det første møtet var forsk- gjøre dette til noe ullent og «psy- de ikke kan nok om dette? Dessverre ender det oftere og oftere dataprogram, understreker Lena ningsjef, professor dr. med Stein kologisk», og heller takle det gan- – Det er her rehabiliteringscoach- med langtidsfravær. Og med lang- Larsen, men det kan være et nyttig Knardahl fra Statens Arbeidsmiljø- ske så konkret: Hva gjør vi for at ene kommer inn. Vi jobber med tidsfravær på rullebladet, kan det første steg til bevisstgjøring. institutt foredragsholder. 18 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Selvbetjent personlighetstest INNOVASJON Nå kommer den første selv betjente utviklingsråd og hjelp til personlig jobb- og personlighetstesten i og yrkesmessig utvikling, basert Norge på besvarelsen av en personlig- som hetstest og en test som måler & NÆRINGSLIV bruker test- motivasjon og verdier. metodikk. Testen lanseres av nettstedet Systemet Karrierelink. no i samarbeid med gir alle som cut-e norge as. NYHETER – OVERSIKT – NYTTE tar testen – Fordelen med denne tjenes- E-post til redaksjonen: [email protected] gode ten er at man får nyttige innspill Gode råd til unge gründere på Venture Café FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK – Vis at du har tro på bedriften din og på produktet ditt. Forbered deg på kritiske spørsmål, og sørg for å ha klare svar på dem. Og legg særlig vekt på å dokumentere at produktet fyller et behov, og at det kan selges for en pris som markedet aksepterer.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

Det var noen av de rådene de fi re deltakerne i ungdomsbedriften Sokk Med Lomme fi kk, da de ble invitert til «Venture Cafe» i regi av NHOs Oslo og Akershus-avdeling forleden. Hensikten med arrange- mentet var å gi de oslobedriftene som senere i april skal delta i NM for ungdomsbedrifter, en sjanse til å trene på å presentere seg selv foran en kritisk jury. Sokk Med Lomme selger – ikke overraskende – sokker med lommer. Fire grunnkurselever fra San- daker videregående skole har fått den ideen å feste en lomme på ni ganger seks centimeter på innsiden av en vanlig sokk. Lommen har plass til et kredittkort, en liten sed- delbunt eller kanskje en nøkkel, og prinsippet er at strikken som stram- mer like over ankelen også vil sørge for at innholdet i lommen holdes på plass. Ideen vant prisen for beste innovative produkt da Ungt Entre- prenørskap nylig avholdt fylkesfi nalen for Oslo.

Kjærlighetstest – Da gikk vi under hele konkurransen med kjærlighet på pinne nedi lommen – med selve «kjærligheten» stikkende opp av sokken. Og den holdt seg der den skulle hele tiden – nesten, forsikrer Kristian Hiorth. Han og de tre kollegene benyttet anledningen på NHOs café-øvelse til å presentere ideen og bedriften sin for de øvrige vinnerbedriftene fra hovedstaden, og en for gruppe fagfolk fra næringslivet som er invitert nettopp for å gi de håpe- fulle gründerne verdifulle tilbakemeldinger. Hver bedrift ble tildelt ﬁ re knappe minutter til å beskrive hvem de var, hva de gjorde og hva de skulle selge. – Ideen er å lage et produkt som er til praktisk hjelp i hverdagen, sier Mia Helene Svendsen, sokkeﬁ rma- Deltakerne i ungdomsbedriften Sokk Med Lomme. Øverst fra venstre: Kjetil Sletten, Kristian Hiorth, Mia Helene Svendsen og Kristine Melby. ets daglige leder. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 19

�� Selvbetjent personlighetstest Støtte til gode idéer �� på hva som er ens styrker halv time. Først besvares et SV vil at folk som vil utforske en god idé, bør kunne på �� og utviklings områder, noe spørreskjema for å kart- 100 000 kroner av staten for å gjøre dette. Det bør årlig �� som er nyttig dersom man legge yrkesrelaterte kompe- settes av 100 – 200 millioner kroner til dette, mener �� ønsker å videre utvikle seg, tanser, deretter besvares et partiet. �� sier psyko log Rudi Myrvang, spørreskjema for interesser – Vi forbereder dette for høsten. Dette er et forslag vi vil �� daglig leder i cut-e norge as, og motivasjon. Alle som ha med når vi inntar regjeringskontorene, sier SV nærings- �� i en pressemelding. tar testen vil da motta en politiske talsmann, Inge Ryan, til Dagens Næringsliv. �� Testene er utarbeidet slik gratis kort rapport. En mer De 100 000 kronene som hver nysgjerrigper skal kunne �� at alle vil greie å gjennom- detaljert rapport koster få, skal fordeles med en halvpart for å undersøke ideen og �� føre hele testen i løpet av en 1250 kroner. en halvpart for å iverksette den. �� NØKKELTALL Oljepanikk ed rakettfart har oljeprisen skutt opp Gode råd til unge gründere på Venture Café til nye høyder siden bunnen onsdag FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK M30. mars. Knappe fi re dager var alt som var nødvendig for å sende oljeprisen opp hele Fakta «Dere må demonstrere at dere snakker om 12 prosent på det meste, til det høyeste nivået ■ Ungt Entreprenørskap noe dere vet, og ikke bare om noe dere tror. siden 1800-tallet hvis man ser bort ifra infl asjons- arrangerer i april fi nalen i NM Dere må ha alle tall i hodet og på bordet, justering av prisen. Mange av verdens børser for ungdomsbedrifter, det vil falt på grunn av frykt for at høye olje priser skal dere må vite hva materialer og arbeid og dempe den økonomiske veksten. Oslo Børs, der- si bedrifter startet av elever i produksjon koster, og ha videregående skole. imot, er tjent med høyere oljepris og har derfor ■ NHO arrangerte nylig dokumentasjon på steget. Venture Café, en «trenings- alle kalkylene.» Årsaken til dag» hvor fi re av de fem den voldsomme oslobedriftene som skal delta oppgangen i i NM, fi kk tilbakemeldinger oljeprisen var at megler huset Gold- på sine presentasjoner. ALEJANDROERNESTO/SCANPIX man Sachs sendte ut et notis til sine kunder hvor de – Hvis du drar på jogge- hevdet at det er tur kan du legge ned hus- mulig at oljeprisen nøkkelen. Hvis du går i kan stige til 105 lette sommerklær som dollar fatet. Vi kan Ser man bort fra infl asjons- justering, har ikke oljeprisen ikke har lommer, kan du ikke gjengi hele vært høyere på over 100 år. ta med penger eller kort notatet i denne uten å bruke en veske. Det spalten, men vi kan nevne at innholdet var kan også ligge en ekstra forholdsvis nyansert og det ble nevnt en rekke sikkerhet i å ha bank- forutsetninger som måtte oppfylles for å kunne kortet sitt på et sted hvor nå en så høy pris. Spekulantene valgte imidlertid ingen tyver regner med å Steinar Korsmo (t.h.) og Karl Glad var hentet inn for å gi gode råd til sokkegründerne fra Sandaker å fokusere på tallet 105 dollar og brukte ny heten kunne fi nne det. Videregående. som påskudd for å sende oljeprisen opp til nye De fi re Sokk Med toppnivåer. Dagen før oppgangen begynte, Lomme-gründerne har produsert 120 og arbeid og produksjon koster, og ha tisk kredittkortet på plass? Dere må øve kontrollerte spekulanter 74 millioner fat olje i par av sokkene sine. De har kjøpt et sett dokumentasjon på alle kalkylene. Dere på presentasjonene, og dere må øve på det amerikanske markedet alene. Meglerhus av med egnede plagg, satt på lommene selv, må demonstrere at dere snakker om noe å besvare kritiske spørsmål. Vi får våre typen Goldman Sachs kan også eie spekulative og har solgt drøyt halve produksjonen dere vet, og ikke bare om noe dere tror, kandidater til å terpe om og om igjen posisjoner i oljemarkedet og aksjemarkedet, til en utsalgspris av 55 kroner. Dessuten understreket Glad. på det de skal si og gjøre i tilsvarende hvilket innebærer at både meglerhuset og deres har de fått en ordre fra Honda i Norge, situasjoner, påpeker Korsmo. kunder sannsynligvis tjente gode penger på den som vil ha 2000 par med fi rmalogo. Gjenglemte sokker – Du skal kunne leksa di og kunne kraftige oppgangen. Jobben de nærmeste ukene blir å fi nne Ett viktig innslag i presentasjonen måtte snakke uten å være nølende, og du skal Det hele dreide seg altså om et enkelt notat, en egnet produsent. De har undersøkt både Karl Glad og de øvrige tilstedevæ- samtidig se avslappet ut. Du skal ha et og ikke om endrede fundamentale forhold. muligheten for å produsere i Kina, men rende klare seg uten. Nemlig selve sok- selvsikkert kroppsspråk og ikke røpe Det var ingen sprengte rørledninger, ingen det er en utfordring å fi nne en leveran- kene. De lå igjen på skolen. deg med stive eller nervøse håndbeve- olje streiker, ingen kraftig økning i etterspørsel, dør som kan oppfylle kravene til både – Når dere er en av mange i en serie gelser, presiserer han. men et enkelt lite papirark fra et av verdens pris, leveringstid og etisk standard. av presentasjoner, er det viktig å opptre største meglerhus som sendte oljeprisen opp. slik at dere blir husket. Det understreker Hvem du snakker til Dette er dermed et fi nt eksempel på hvor viktig Vekt på salg Steinar Korsmo, administrerende direk- Men folk gjør tabber. Og den vanligste tab- menneskelig psykologi er i fi nansmarkedene. – Men dere har fått ett stort salg, og det tør i stiftelsen Seed Forum og sokkepro- ben gründere gjør i sine presentasjoner er Oljeprisen roet seg ned tidligere denne uken er det viktigste dere må få frem under dusentenes andre rådgiver for dagen. at de glemmer hvem de snakker til. da den amerikanske sentralbanksjefen i en tale konkurransen, påpeker Karl Glad. Den – Da er produktet viktig å ta med. – Som gründer på jakt etter penger indikerte at han ikke tror de høye prisene vil tidligere administrerende direktøren i Lag en diger rosa sokk, putt noe mor- har du to viktige salgsoppgaver. Du vedvare. Opec gjentok at de kan komme til å NHO var en av de to mentorene som somt i lommen, gjør noe med den som skal «selge» bedriften til de som skal øke produksjonen av olje, og i tillegg kom Merril ungdomsbedriften fra Sandaker ble til- skiller dere ut. Sokken er enkel å forstå, kjøpe aksjer, til de investorene du tren- Lynch – et annet stort meglerhus – på banen og delt under cafébesøket. men dere må få alle til å begripe at dere ger for å komme videre med prosjektet sendte ut en analyse med motsatt konklusjon – At produktet er i salg, og at det fi n- som lager den er veldig spesielle. ditt. Men du skal også selge produktet av Goldman Sachs’. Merril Lynch hevder på sin nes en etterspørsel til den prisen dere – Derfor er det viktig å øve på å pre- til de kundene du trenger for å skape side at en nedkjøling i den kinesiske økonomien har satt, bør være av svært stor betyd- sentere seg, legger han til. Seed Forum en lønnsom bedrift. Mange gründere vil redusere etterspørselen etter olje og dermed ning for en jury. Hadde dette vært en jobber nettopp med å dra lovende er teknologer som er veldig opptatt av dempe prispresset. Onsdag ble det også offent- «voksen» bedrift som hadde holdt en gründerbedrifter frem i lyset og la dem produktet sitt, men som går i den fella at liggjort lagertall for råolje som viste at lagrene av tilsvarende presentasjon for en forsam- presentere seg for interesserte investorer. de snakker om produktet når de burde råolje forsetter å øke. ling av investorer, ville dokumentasjon Da teller det å være sikker på seg selv, snakket om bedriften. En investor vil Når to av verdens største meglerhus trekker på at det faktisk fi nnes en etterspørsel signalisere en tro på egne ferdigheter og vite at forretningsplanen er realistisk, tau om oljeprisen sammen med et utall vært helt avgjørende. eget produkt, og å være stødig når man at markedet er godt dokumentert og at spekula tive aktører, ligger det i kortene at det Det er ganske mye lettere å legge en blir konfrontert med motforestillinger. produktprisen er konkurransedyktig. kan bli meget skarpe svingninger de plan for hvordan man skal lykkes, enn Mange investorer ser vel så mye på men- Så vil han også vite litt om produktet nærmeste ukene. å klare det i praksis, slo han fast. neskene bak en håpefull bedrift, som på selvsagt, men han er ikke interessert – Derfor må dere være over bevisende produktet som bedriften selger. i alle detaljer om hvordan alt fungerer. Steinar V. gjennom å dokumentere kunnskap om – Er kvaliteten på sokkene så god at Akkurat det er det mange gründere som Nordnes hva dere gjør. Dere må ha alle tall i hodet nøkkelen ikke skjærer gjennom lom- glemmer når de står foran en forsam- www.nordnes.no og på bordet, dere må vite hva materialer men og blir borte? Holder strikken fak- ling, påpeker Steinar Korsmo. 20 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Tine må få nye rutiner ETIKK & Tine har for svake ske Veritas har laget gå av. Rapporten ble etiske retningslinjer, om Tine/ICA-saken. laget på oppdrag fra konsernets selgere Tine ble beskyldt Tine, og ble presen- har for dårlig opplæ- for å ha forsøkt å tert av konstituert SAMFUNNSANSVAR ring i konkurranse- presse konkurrenten konsernsjef Hanne loven og de inngikk Synnøve Finden ut av Refsholt tirsdag. Den for mange muntlige butikkene, og dette andre «hovedperso- avtaler. Det er blant førte blant annet til at nen», ICA-kjeden, NYHETER – OVERSIKT – NYTTE konklusjonene i en Tines konsernsjef Jan hadde nektet å bidra E-post til redaksjonen: [email protected] rapport som Det Nor- Ove Holmen måtte til granskingen. Avskjed med rød-grønn populisme

FOTO: KJELL INGE SØREIDE/SCANPIX Sist helg stemte et Da kull og koks og ved varmet et SAKEN fl ertall i SV for å Tema i uken fl ertall av hjemmene og Gerhard- åpne for bygging av CO2-rensede sen fortsatt var statsminister. Men gasskraftverk. Det markerer en SV og gass med økende velstand og stadig milepæl i partiets over tretti år ■ På landsmøtet i SV forrige fl ere materielle goder, meldte det gamle miljøpolitiske historie. Som helg ble det vedtatt å åpne for seg utpå 1960-tallet et behov hos det grønne alibiet i en planlagt bygging av gasskraftverk. Står deler av den intellektuelle eliten rød-grønn regjering Stoltenberg, den rød-grønne miljøpopulis- av etterkrigsungdom i sentrale har Kristin Halvorsen fått med men for fall? strøk å slå et slag for økologiske seg sitt partis fremste tillitsvalgte verdier. De nye, «grønne» verdier på å lette litt på den omfattende ble en del av den omfattende miljøprofi len partiet har hatt i de interesse for natur- og miljøvern radikaliseringen av det ellers så mange og lange årene i opposi- er ikke nødvendigvis en blåkopi politisk konservative Norge i 1970 sjon. av forrige generasjons. Heller og 80-årene. Denne rød-grønne For fra høsten av kan det bli ikke kraftutbyggingskamerater populismen fi kk respons i både andre tider for SV. Om fl ere som Ap og Høyre, og etter hvert SV, Sp og Venstre. prinsipper også står for fall i den Fremskrittspartiet, kan stole på at Oppblomstringen skjedde sam- hva som helst som de kan få igjen- lange listen av miljøstandpunkt, tidig med at Norge søkte medlem- Kristin Halvorsen fått med seg sitt partis fremste tillitsvalgte på å lette litt gjenstår å se. Med vedtaket om nom i Stortinget med sitt fl ertall, skap i EF, forløperen til EU. Faren på den omfattende miljøprofi len partiet har hatt i de mange og lange årene i gasskraftverk har i hvert fall SV kan selges inn i opinionen. Den for at mobiliseringen mot EF også opposisjon. tatt konsekvensen av at energi- samfunnsutviklingen må også kunne fungere som basis for en markedet for lengst er privatisert SV ta hensyn til, selv om også mobilisering av konkurrerende, For det forhandlingene omkring en even- og grenseoverskridende og at dette partiets elite tilhører forrige politiske parti med «grønne» PERSPEKTIVER første, tuell regjeringsdannelse til høsten energi blir produsert og solgt slik generasjon. Men selv i et akade- verdier, tok Ap, Sp og Venstre så kunne kanskje denne pro- glir lettere. Så fort kan ting endre det gir best lønnsomhet, dog med mikerparti som SV, kan det være opp miljøpolitikk i sine program- blematikken ha duppet frem og seg i politikken: Bondeviks første en deponeringsklausul som snart noen som har tanker og følelser mer, for så langsomt å redusere tilbake i den politiske andedam- regjering valgte å gå på gasskraft- kan bli oppfylt: Konsesjonssøkna- omkring kraftproduksjon i Norge ambisjonene igjen. SV, som hadde men innenlands, hadde det ikke saken for bare fem år siden. der om å bygge gasskraftverk med som har avveket noe i fra den rene utgått fra Sosialistisk Folkeparti vært for at Norge ble innhentet av For det andre, så har nærings- CO2-håndteringsteknologi fi nnes linje. og en fraksjon av Norges Kom- den store Verden: Forskere hadde livet i mange år vært interesserte i allerede. For det var en gang de ansatte munistiske Parti – ingen av dem kommet til at CO2–utslipp fra fos- å benytte naturgass til produksjon i Norges vassdrags- og elektrisi- typiske miljøvernere – var ute silt brensel førte til en global opp- av elektrisk strøm til eget bruk Det aksjons- tetsvesen (NVE) for det meste var etter stemmer og gikk lengst i å varming som ville kunne endre og til salg. Det er et økonomisk AKTØRENE rettede natur- ingeniører. Det var en gang kraft- tilfredsstille sine potensielle vel- klimaet globalt. Norge bruker like spørsmål. NVE har fi re gasskraft- og miljøvernmarkedet tok av på linjenes vidstrakte og fi nmaskede gere med den rød-grønne populis- my fossilt brensel som vannkraft, verk med CO2-deponering under 1970 og 80-tallet. Norges Natur- nett over landet var et symbol men. SV holdt på denne profi len men CO2-utslipp fra forbrenning behandling, i Grenland, på Mong- vernforbund, Natur og Ungdom på en demokratisk fordelingspo- gjennom tretti år. På den annen av gass gjør lite fra eller til, også stad, Tjeldbergodden og i Ham- og Bellona er fortsatt aktører på litikk. Det var før selskap som side var SV også utelukkende i for å oppfylle Kyoto-avtalen fra merfest. Selskapet Naturkraft har dette markedet, men med årene Naturkraft var oppfunnet. Før opposisjon i alle disse årene. Det 1997. SVs gassvedtak har ikke allerede konsesjon på kraftverk på har en ny generasjon vokst opp og energimarkedet var deregulert og kan det bli en endring på, nå. som konsekvens at det nå blir byg- i overkant av 3 TWh uten CO2- er på vei til stemmeurnene. Deres kilowatt var identisk med kroner. get gasskraftverk i Norge, men at rensing på Kårstø. Anbudsfristen

hvitvaskes i disse økonomiene sjonsproblemet sitter i USA og bringer tankene hen på dommere Innlegg hvert år. Estimatet er på 25–40 Storbritannia. Det er ikke Norsk. i de mange idrettsturneringer milliarder britiske pund for Stor- Leserens antagelse blir at det er hvor en blåser i fl øyten når de ser Korrupsjon «Det at vi ikke får britannias vedkommende. mye bedre i Norge. Ellers ville nok at reglene brytes, så har en i de lese om korrupsjon USA er verdens største øko- Borgen fokusert på det. Da kunne norske media oversatt dette med i Norge betyr ikke at nomi. City var det største fi nans- han ikke sittet i Norge og kritisert «varslere» som på ingen måte har på norsk senter senter i verden utenfor USA. de samme assosiasjoner. I noen den ikke finnes.» USA. Det er helt uunngåelig at USA’s lovgivning når det gjel- tilfeller har media og påpekt at INNLEGG der vil være større beløp som hvit- der korrupsjon er langt skarpere disse menneskene blir sett på Av Ole A. Fjell vaskes her enn for eksempel i lille enn den norske. For ikke å snakke som angivere. Og angivere vet vi korrupsjonenes følgesvenn.» Norge med 4 millioner mennes- om rettsvesenets oppfølgning. Det hva er. De kostet mange hederlige siste nummer av Ukeavisen Under undertitlene «Får god ker. Gjennom sin artikkel deltar har vel blant annet prissamarbeids nordmenn livet under krigen. Ledelse skriver J. Borgen under Hjelp», «Dobbeltmoral» og «Bak- J. Borgen nettopp i det hvitvas- saker innen det maritime miljøet Hele holdningen til kor- Itittelen «Hvitvaskingshykleri» mennene» hamrer han løs på i kingshykleri som han angivelig vist. Norsk presse har også dekket rupsjonsproblemet både blant en artikkel som oppsummeres i første rekke USA og Storbritan- vil til livs. Han slutter seg til den noen «Whistelblower» saker. I lovgivere, media, selskaper og folk følgende: «Kriminalitetsbekjem- nia som de land som fordømmer store skare av mennesker som står USA blir «whistleblowers» feiret fl est er et helt annet i USA enn i pelsen må rettes mot bakmen- andre for korrupsjon, men som lar med hevet pekefi nger og peker av media og folk fl est nærmest Norge. Mange korrupsjonsskan- nene i vesten. Storbritannia og en korrupt bank og fi nansnæring på naboen for å få ham til å slutte som helter. I Norge er det ensbety- daler som avsløres i utlandet ville USA er kanskje de viktigste hvitvaske de pengene som følger med korrupsjonen i sitt land. Ved dende med et karrieremessig selv- aldri kunne kommet på pressens paradisene for penger med av korrupsjon. Det er dette Borgen at «Ukeavisen Ledelse» tar inn mord å komme i denne gruppen. forsider i Norge. Det at vi ikke får tvilsomt opphav.» Artikkelens kaller hvitvaskingshykleri. Borgen denne type innlegg er en med på Mens «whistleblower» – fl øyteblå- lese om korrupsjon i Norge betyr første setning er: «Hvitvasking er peker på de enorme beløp som å skape det inntrykk at korrup- ser- eller den som blåser i fl øyten, ikke at den ikke fi nnes. Det betyr UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 21

Ole Chr. Ny arena for skattefusk Åpen og ydmyk biskop Kvarme Auksjonssteder og rubrikkannonser på nettet er blitt en ny arena for Da Ole Christian dem og inviterte dem som har vært uenig svart omsetting. Kvarme søndag ble inn. med ham nå rekker Derfor trapper skattemyndighetene nå opp jakten på privatperso- innsatt som biskop i Etter den nye ut hånden tilbake. ner og ﬁrmaer som unndrar skatter og avgifter etter salg av varer og Oslo, prekte han om biskopens preken, – Samtidig forplikter tjenester på Internett, skriver Aftenposten. fred og forsoning. kommenterte stats- det å rekke ut sine Utstyrt med et avansert dataverktøy vil myndighetene stoppe den Homoﬁle og minister Kjell Magne hender og invitere til stadig økende moms- og skattesvindelen. lesbiske sto på utsi- Bondevik at Kvarme mangfold, og jeg er Fylkesskattekontoret i Nordland har allerede avdekket store unn- den av kirken med hadde rukket ut en overbevist om at han dragelser og har indikasjoner på at man har oppfattet enkelte områder lysegrønne bannere, hånd og at han regner følger opp sine ord i innen Internettøkonomien som «friområder». da kom Kvarme ut til med at de mange praksis, sier Bondevik.

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Småbedriftene «tøver» med etikken

Mens de store bedriftene slutter vil bli tatt hensyn til. Men jeg inn- hengig, mener Tom Bolstad. – Som enkeltmennesker er vi alle seg til avtaler om sosialt ansvar, rømmer at det har vært lite fokus på – Små bedrifter er gjerne svært produkter av det samfunnet vi lever dette problemet i norsk næringsliv, avhengige av enkeltpersoners inn- i. Om tre år skal det for eksempel Avskjed med rød-grønn populisme «tøver» de små og de mellom- og det er kanskje symptomatisk at sats. Ofte er dette eieren, og da er være OL i Kina. Jeg har ikke hørt at store. Det er konklusjonen i en dette er en dansk debatt som noen bedriften også avhengig av eierens noen som skal dit er bekymret over dansk undersøkelse, gjengitt i plukker opp og tar med til Norge. holdninger. Har vedkommende lur- at kinesiske myndigheter henretter her er akkurat utløpt og verket Berlingske Tidende. Mange vil likevel hevde at nor- vete holdninger vil dette lett prege mange tusen mennesker i året. Jeg kan stå ferdig om et par år. Her ske små og mellomstore bedrifter en liten bedrift. Det vil ikke like lett har heller ikke hørt noen spørre om har også vært arbeidet med et har lite fokus på etikk generelt, og prege en større bedrift, for der dan- forholdene for de kinesiske arbei- gasskraftverk knyttet til Norske AV DAG HÅKON HELLEVIK ikke bare svikter når det gjelder nes det formelle systemer som vil derne som bygger de olympiske Skog i Skogn. Selv med disse [email protected] samfunnsansvar i utlandet. Skatte- kunne korrigere enkeltpersonenes anleggene. Da vil mange tenke at anleggene i drift vil norsk – Kanskje ikke så rart. Små bedrif- myndighetene har funnet mye dår- handlinger. hvis det er sånn, hvorfor skal jeg strømforsynig bare øke med ter er veldig avhengige av enkelt- lig samfunnsmoral i flere bransjer bry meg da? Jeg vil ikke frata den noen prosent. Med stadig større personer, og hvis disse har lettvinte preget av små aktører, fra restau- Blandede signaler enkelte bedriftseier ansvaret for behov for elektrisk kraft, som holdninger vil det lett prege hele ranter til drosjeeiere og tannleger. For småbedriftseiere er forskjellige egne handlinger, men vi må se i til nå løses ved kjøp i utlandet, bedriften. I store virksomheter er Også byggebransjen er belastet, og som mennesker flest, og i alle leire øynene at dersom storsamfunnet vil likevel gasskraft kunne bli et det lettere å etablere systemer som i følge Byggenæringens Landsfor- finnes det både skurker og helter. ikke er konsekvent i sine holdnin- viktig supplement. tar seg av både etikk og andre pro- bund er problemet størst blant de Dessuten sender samfunnet ut ger, så kan vi ikke forvente at enkelt- For det tredje er vannkraft sesser, repliserer administrerende små håndverksbedriftene. svært blandede signaler på en del menneskene er det heller, sier Tom forurensningsfri, men legger direktør Tom Bolstad i Bedriftsfor- – Dette er trolig nokså personav- viktige felter, mener Bolstad. Bolstad. beslag på store arealer. Tiden bundet. for store vannkrafutbygginger Den danske undersøkelsen stam- er slutt. Mikro, mini og små mer fra tenketanken Copenhagen vannkraftverk blir bygget. Gass Centre, og viser blant annet at bare er omstridt så lenge rensetek- et fåtall av de mange hundre danske nologien er usikker. Tilbake SMB-ene som opererer i land som står vindkraft og tidevanns- og Kina eller India, stiller etiske krav bølgekraft som alternativer for til sine leverandører. Dermed har de masseproduksjon av elektrisk ikke kontroll på om leverandørene kraft. En konsesjon for tide- overholder elementære menneske- vannsanlegg i Rystraumen ved rettigheter, driver barnearbeid eller Tromsø er gitt, og et pilotpro- utnytter gjeldsslaver. Da stiller de sjekt på et bølgekraftverk er heller ikke krav på områder som tenkt plassert utenfor Karmøy. miljø, lønn og arbeidsforhold. På vindkraftområdet er det – De små virksomhetene spiller derimot fullt kjør. Det er gitt en stadig viktigere rolle i globalise- konsesjoner som kan gi en ringen i næringslivet. Derfor blir produksjon på om lag 3 TWh i det viktigere at også de er opptatt 2010 – som også er Stortingets av menneskerettigheter sier forsker målsetting – mens søknadene ved senteret, Allan Lerberg Jørgen- står i kø. Også vindkraft er foru- sen til avisen. rensningsfrie, men vindmølle- Men bare en tidel av de danske parker langs er omdiskuterte. SMB-ene som er engasjert i Kina eller India stiller krav som går på AV BJØRN R. JENSEN menneskerettigheter og ansettel- [email protected] sesvilkår. Det er litt bedre på andre felter – en av fem stiller krav som går på arbeidsmiljø og en av tre krav at den aksepteres i langt større som går på leverandørens hensyn Norge i 100 grad og skjules både av retts- til det ytre miljø. vesen og media. Har man en Allan Lerberg Jørgensen peker Gå ikke glipp av PILs kompetanse- og arbeidslivsdager helt krystallklar korrupsjonssak imidlertid også på de store bedrif- på Hotel Bristol 1.–2. juni 2005 innen norsk finansnæring og tenes ansvar: henvender seg til Transparency – Hvis de store selv stiller krav International i Norge vil man om sosialt ansvar, men ikke sør- Det igangsettes en ny utdanningsreform. Det legges For mer informasjon bli avvist. De steller mest med ger for at dette kravet forplanter også opp til store endringer i arbeidsmiljølovgivningen. se www.pilskolen.no korrupsjon utenfor Norges seg videre i kjeden hos deres egne grenser får en høre. danske underleverandører, har jo Praktisk arbeidsmiljø går fra vern til virke. eller ring 23 08 78 66 Og her er de i godt selskap. kravene liten reell effekt. Regjeringen er jo fanebærer i Vi vil gå inn i problematikken og gjøre deg oppdatert kampen mot korrupsjon. Uten- Lite erfaring gjennom aktuelle foredrag og engasjerende sesjoner. for landets grenser. Hvor den Tom Bolstad tror noe av forklarin- ingen myndighet har. I mellom- gen ligger i at mindre bedrifter star- tiden lever vi videre i Nordens ter sine utenlandsengasjement med mest korrupte land og refser lite erfaring, og at de ikke føler at de uhemmet USA og Storbritannia har noen markedsmakt. for dobbeltmoral og hvitvas- – Handler du med en fabrikk i kingshykleri. Livet er skjønt. Jeg Kina for første gang, så tenker du • • • • Meld deg på nå! er jammen glad vi ikke har slike kanskje ikke så langt. Dessuten tilstander her. tenker du kanskje at slike krav ikke 22 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

LIV & LEDELSE KNUTFOTO: SNARE/SCANPIX ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected]

Fotballens Strateg Lyn: HANS KNUTSEN (50) I Espen Olafsens fravær består Lyns trenerteam nå av Hans Knutsen og spillerutvikler Kaz Sokolowski. ■ – Knutsen er en utpreget strateg. Han vet enormt mye om motstanderne og er dyktig til å legge opp taktikken, mens Sokolowski er den som jobber tettere med spil- mangfoldige lerne, sier Dæhli.

ledergalleri ERIKFOTO: BERGLUND/SCANPIX Ukeavisen Ledelse vurderer trenernes lederegenskaper Faglig kompetanse, psy- en ledelsesfi losofi , en klar visjon og Fakta en god porsjon stahet: kologisk innsikt, og evne – Treneren må være sta, og kan ■ Denne helgen er det nok fort oppfattes som autoritær. avspark i fotballens eliteserie. til å takle et ekstremt Men det er det tradisjon for i fotbal- ■ I samarbeid med VGs len. Likevel er de fl este norske tre- mediepress. Det er bare fotballkommentator Truls Ekstremt profesjonell nere fl inke til å følge opp enkeltspil- Dæhli og Lillestrøm: UWE RÖSLER (36) noen av kvalitetene en lere. De som har jobbet i andre land, Spilt for fl ere Bundesligalag, Manchester City, Southampton professor og peker på at det er mindre avstand og Lillestrøm. Har tysk topptrenerutdannelse. fotballtrener i det øver- fotballekspert mellom spillere og trener her enn ■ – Han er en ekstremt profesjonell fyr. Vokste opp i det Arild Hervik i andre land. Det er mer autoritært gamle DDR-sportsregimet, og vet alt om hva det er å ha ste sjiktet må ha. har Ukeavi- ute, sier Moen. press på seg for å overleve. Meget ambisiøs, profesjonell sen Ledelse – En trener i eliteserien må være Truls Dæhli Han peker også på at topptre- og seriøs fyr. Ser Lillestrøm som sin mulighet til å bygge vurdert leder- fotballfaglig kyndig, ha psykologisk nerne må ha stor fysisk og psykisk seg opp som trener, slik sett er jobben veldig viktig for egenskapene innsikt og kunne behandle mennes- utholdenhet. ham. Han stiller meget strenge krav til hardt arbeid, sier til trenerne i ker. I tillegg er det – Trenerne er under et voldsomt Dæhli. eliteserien. viktig med et godt press. Derfor må de også ha veldig ■ De 14 forhold oppover til sterke mentale ressurser. Fordi de trenerne har ledelsen i klubben, blir målt hele tiden. De blir utsatt Arild Hervik svært forskjel- til supporterne og for et medietrykk uten like, som leg- lig bakgrunn; helt fra nærmest mediene. Den som ger et ytterligere press på treneren, ubeskrevne blad som Ola klarer å kombinere sier Moen. Haldorsen i Bodø/Glimt, til

dette, ligger godt Og i likhet med ledere for andre GORM FOTO: KALLESTAD/SCANPIX Arne Scheie fotballprofessor Egil Olsen i an, sier fotballek- virksomheter, må treneren kunne legger vekt på Fredrikstad og internasjonale spert Arne Scheie samarbeide med forventningsfulle psykologisk tungvektere som Bo Johans- innsikt. i NRK. investorer. son i Molde og Roy Hodgson Leder i Trener- i Viking. foreningen, Teddy Moen, mener Spillermaterialet viktigst en fotballtrener på toppnivå i dag Professor Arild Hervik ved Høg- må være en leder med mange kva- skolen i Molde mener kvaliteten i liteter. spillerstallen har vel så mye å si som – Det er en veldig sammensatt Bjørn-Egil trenerens evne til å få ut potensialet jobb. For det første må en elite- Mikalsen i laget, [email protected] serietrener ha stor erfaring og – Men faglitteraturen er entydig Rosenborgprodukt kompetanse innenfor lederskap på at treneren betyr noe når resulta- Rosenborg: PER JOAR HANSEN (39) og management. Treneren er en er avgjørende at treneren er god på ter skal skapes. I tillegg vil selvføl- Spilt for Rosenborg og Strindheim. Har trent GIF Sundsvall, arbeidsleder for spillerne, og mange kommunikasjon med omverde- gelig tilfeldigheter spille inn, sier Byåsen, Strindheim og Varden. Var assistenttrener, og ﬁ kk andre i organisasjonen, og er der- nen: Hervik, som blant annet underviser jobben da Ola Bye Rise ﬁ kk sparken etter forrige sesong. med arbeidsleder for 20–30 men- – Kunnskap om hvordan man i fotballøkonomi. ■ – Han er en fotballfaglig sterk fyr. Det er det ingen tvil nesker. For det andre er det viktig å skal opptre i mediene og forholde Litt spøkefullt sagt mener han at om. Han er et produkt av den rosenborgske fotballkultu- kunne fotballfaget. Her er det viktig seg til mediene blir viktigere og man ut fra lagenes lønnsbudsjett ren. Han har prøvd seg, og gjort det bra i Sverige. Han med erfaring, som du skaffer deg viktigere, sier Moen. kan si noe om hvor laget vil havne er en uredd fyr, som har tatt røffe valg i laguttakene. Det som spiller, trener og gjennom på tabellen. er ingen som lenger har klippekort til førsteelleveren. utdanning, sier Moen. En klar visjon – Lønnsnivå avspeiler kvaliteten Han er ingen gitt autoritet i norsk fotball, og må bruke For å lykkes, mener han det også Eliteserietrenerne må ha klare mål, på spillerne, sier Hervik. tid på å bygge opp den, sier Dæhli. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 23

FOTO: KJELL INGE SØREIDE/SCANPIX FOTO: ERIK BERLUND/SCANPIX LES MER om fotball!

Pondus Intervju med Start: TOM NORDLIE (43) Har trent Odd Grenland, Sandefjord, Vålerenga Kjetil Siem, ■ – Nordlie er en karismatisk ledertype som fremstår med adm. dir. i pondus. I dobbel forstand. Han har vist som trener at han klarer å trekke mye ut av lagene sine. Han har også en evne til Vålerenga, å skape en type entusiasme og glød med pondusen sin som på side 36-37 skaper resultater, sier Hervik. – Han er en meget kunnskapsrik fotballmann, og en retoriker av guds nåde. Han har mange sterke sider. Dessuten er han ikke fullt så mye klovn som han var. Han har også andre sider. Enormt ambisiøs Han kalles Tøffe-Tom, men er egentlig en snill, menneskelig Vålerenga: KJETIL REKDAL (36) fyr. Jeg tror han er ﬂ ink med spillere, sier Dæhli. Spilt for landslaget, Molde, Vålerenga, Borussia Mönchengladbach, Lierse, Rennes Hertha Berlin. Trent Vålerenga siden 2001. Ingen trenererfaring fra tidligere. ■ – Han har alltid vært en lederskikkelse, også som spiller. Han vil ha ansvar, og tar ansvar. Fotball for ham er viktig, og han er enormt ambisiøs. Han er en litt olm type, men dette er kanskje litt overdrevet. År for år velger han mer hvilke ﬁ ghter han tar, og blir litt rundere i kantene. – Rekdal ser ut til å ha gitt laget sitt en type vinnerinstinkt, som også var hans styrke på banen. Han har også en veldig autoritet innad. Man kan kanskje ikke si at han er karismatisk, men han har en type profesjonalitet og autoritet, som gjør at han evner å skape noe. Han er ikke den som kommer tett på, og som gir spilleren den store selvtillit ved å bruke tett kommunikasjon, men har et prestasjonssystem, sier Hervik.

FOTO: ROGER NEUMANN/SCANPIX

Naturlig autoritet Ham-Kam: STÅLE SOLBAKKEN (37) Har spilt for landslaget, Ham-Kam, Lillestrøm, Wimbledon, Aalborg og FC København. Har trent aldersbestemte landslag, og vært trenerassistent på landslaget. ■ – Det ble sagt om han før han ble trener at han kom til å bli trener fordi han har tatt lederoppgaver som spiller, og har naturlige lederegenskaper. Han bryr seg og går inn i situasjoner. Dette har han bekreftet til fulle etter at han tok jobben på Hamar – alt man trodde om ham som lederemne har vist seg å være riktig. God spillerkarrière, kunnskapsrik og naturlig autoritet.

FOTO: ROLF JARLE ØDEGAARD/SCANPIX

Farbror-ﬁ gur Molde: BO JOHANSSON (62) Trent Danmarks landslag, IFK Göteborg.

■ – Han har et lass av internasjonal RYGG LUNDE/SCANPIX ERIK FOTO: BJØRN rutine, og mye autoritet. Han er Entusiast en type som er godt likt. Jeg tror FOTO: ARNFINN MAUREN/ Aalesund: IVAR MORTEN NORMARK (42) SCANPIX også han er mye mer bevisst på å ta Har spilt for Mjølner, Stade Français, Brann, Bodø Glimt. Har tidli- hensyn til hvordan klubben Molde gere trent Gevir og Alta. er i utgangspunktet i forhold til ■ – Han er en veldig entusiastisk fyr, som er utrolig opptatt det tidligere svensker har gjort. Jeg av å skape tilhørighet, samhold, trygghet og trivsel. Dette kjenner igjen den typiske svenske spiller han ofte på når han skal snakke om ting som er viktig. farbror-fi guren. En trygg og rutinert Han er veldig opptatt av folkene og stedet der han er. Han har fyr, sier Dæhli. Arbeidsjern en evne til å skape begeistring og entusiasme både i og rundt – Han starter på scratch fordi han klubben, sier Dæhli. verken kjenner laget eller ligaen i det Bodø/Glimt: OLA HALDORSEN (39) Mangeårig kaptein på Bodø/Glimt. La opp i 1998. hele tatt. Men han har en voldsom Assistenttrener i 1998 og 1999 FLERE TRENER-VURDERINGER PÅ SIDE 24: erfaring, og er den eneste i norsk ■ – Helt fersk. Som type er han traust og meget tippeliga som vise til resultater på hardtarbeidende. Stiller harde krav, og går foran Jobber 60-timersuke klubb- og landslag, sier Hervik. selv med et godt eksempel, sier Dæhli. 24 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Bedriftsledere strever med å fi nne kvalifi sert arbeidskraft En av tre norske bedriftsledere sier at de har problemer konkurransen om å rekruttere den beste arbeidskraften prosent), Hedmark (40 prosent), Hordaland (39 pro- med å rekruttere kvalifi sert arbeidskraft, viser en under- øker, sier administrerende direktør og partner Andreas sent) og Oslo (35 prosent) som sliter mest med å fi nne søkelse fra kunnskapshuset Deloitte. Herstad i Deloitte Consulting. kvalifi sert arbeidskraft, mens færrest har problemer i 32 prosent av bedriftene i Norge har problemer med Undersøkelsen viser at utfordringene med å fi nne Rogaland (23 prosent) og Oppland (24 prosent). å fi nne kvalifi sert arbeidskraft. Samtidig oppgir hele kvalifi sert arbeidskraft er omtrent den samme uavhen- Blant bedrifter som mangler kvalifi sert arbeidskraft, 95 prosent av bedriftslederne at tilgang på kvalifi sert gig av bedriftens størrelse. mener nesten 9 av 10 bedriftsledere at dette fører til at arbeidskraft er viktig for å oppnå vekst i bedriften, hvor Det er innenfor bygg- og anleggsbransjen at proble- bedriftens lønnsomhet svekkes og så mange som 6 av så mange som 71 prosent mener det er «svært viktig». mene med å fi nne kvalifi sert arbeidskraft er størst (44 10 sier de må takke nei til nye kunder eller nye oppdrag – Tilgang på kvalifi sert arbeidskraft er en kritisk suk- prosent), mens industrien og varehandelen ligger lavest på grunn av mangel på kvalifi sert arbeidskraft. sessfaktor for de aller fl este bedrifter. Samtidig ser vi at med 29 prosent. På landsbasis er det Vest-Agder (47

■ I samarbeid med VGs fotballkommentator Truls Dæhli og professor og fotballekspert Arild Hervik har Ukeavisen Ledelse vurdert lederegenskapene til de 14 trenerne i eliteserien. Vurderingene starter på side 22. FORRIGE SIDE: BERGLUND/SCANPIX FOTO: ERIK Arne Scheie: – Fag og psykologi

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX No nonsense-fyr Brann: MONS IVAR MJELDE (37) Har spilt for landslaget, Brann, Bryne, Lillestrøm, Sogndal og Austria Wien. Var hjelpetrener i Brann før han overtok foran 2003-sesongen. ■ – Som leder kommuniserer han klart og tydelig, og er en no nonsense- fyr. Jeg synes han er imponerende fordi han har markert seg som en trener i Brann som ingen diskuterer. Han Uredd har tatt jobben uten at det er dissens. Odd-Grenland: ARNE Noe som er en sjeldenhet i Bergen. SANDSTØ (38) Har blitt trener fordi han hadde en bra Spilt for Brann, Lillestrøm Odd spillerkarrière, noe autoritet henter Grenland, Tennis Borussia Berlin og han derfra. Resten har han måttet Hertha Berlin. bygge opp. Jeg tror de hadde tro på Ingen trenererfaring før han tok typen, sier Dæhli. over Odd Grenland før 2000- sesongen. Tok Cup-gull i sin første sesong som trener. ■ – Han har gjort en veldig bra jobb i Odd i lengre tid, det er det ingen tvil om. Jeg synes også det vitner om klarsyn når de nå henter Gaute Larsen inn til trenerteamet for å komme med nye impulser. Sandstø er uredd i forhold til å si fra. Han har god selvtillit, som smitter over på laget. Han har en egen stil, og liker å sparke litt. KALLESTAD/SCANPIX FOTO: GORM Internasjonal Viking: ROY HODGSON (57) Enorm internasjonal trenererfaring. Har blant annet trent Inter Milan, Udinese, Blackburn, Jobber 60 timer i uken Sveits, FC København og Malmö. Har syv sven-

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIXTOR FOTO: ske seriegull. Tredjeplass i serie A. Trenerne i eliteserien job- lig 87 timer i uka. ■ – Han har autoritet helt automatisk fordi ber lange uker med ubekvem – Det forteller litt om kravene i han har en fryktelig lang merittliste å vise jobben, sier Moen. arbeidstid. til, sier Hervik, som også mener Hodgson I tillegg til lange arbeidsdager er typisk karismatisk leder. er trenerne stadig på reisefot, – Når han gjør en jobb, er det 110 – Det er en mye større arbeids- enten det er bortekamp eller tre- prosent. Han er en no nonsense-fyr med belastning enn det er i en vanlig ningsleir. veldig autoritær stil. Gjør du som du blir jobb. Det er mer uforutsigbart, og – Jeg jobber 14- og 15-timers- bedt om, tror jeg du får god behandling. man tenker jobb hele tiden. Man dager uken igjennom. I tillegg Han gir mye tilbake til de som stiller opp, må også være tilgjengelig 24 kommer kamphelgene med mye men jeg tror han kan være rimelig vrien timer i døgnet. Mye foregår også reising, sier Start-trener Tom overfor dem som ikke yter, sier Dæhli. i helger og på ugunstige tidspunkt Nordlie. i forhold til familien, sier Brann- Odd Grenland-trener Arne trener Mons Ivar Mjelde. Sandstø mener han jobber rundt Pedagog En ringerunde blant hovedtre- 50 timer i uken. Fredrikstad: EGIL OLSEN (62) nerne i eliteserien viser at mange – Du må være tilgjengelig hele Trent landslaget, Wimbledon og Vålerenga. jobber 60 timer i uken. Enkelte tiden, og blant annet svare på pres- ■ – Drillo er spennende, fordi hans erfaring først og fremst er fra landslaget. Han

jobber mer. sehenvendelser. Når du har borte- RICHARDSEN/SCANPIXTOR FOTO: kamper eller er på treningsleir, har ikke noe record på at han har fått det Kommunikator til på et klubblag, sier Hervik. Lader batteriene representerer du jo klubben hele Tromsø: OTTO ULSETH – Halvparten av tippeligatrenerne tiden, sier Sandstø. – Som landslagssjef var han en fremra- Har trent lokale klubber i Trondheim, er nye. Det skyldes nok til dels at Otto Ulseth har regnet på det gende leder, og ikke minst en fremragende og vært fotballkommentator i Adres- en del trenere ser at det er fl ere tidligere og kommet frem til at pedagog. Nå er det klubblag. Der har det seavisen. Var assistenttrener i Tromsø da Per Høgmo sluttet. ting i livet, og trenger å lade opp han også i gjennomsnitt jobber vært litt mer brokete. Han har en naturlig ■ – Han har tatt en jobb han ikke batteriene igjen. For dette er en rundt 60 timer hver uke. autoritet gjennom kunnskap og er i tillegg ville ha, men ble overtalt da Høgmo jobb der du må tåle å jobbe mye, Ham-Kam-trener Ståle Solbak- veldig fl ink til å lede mennesker. Spørsmå- sluttet. Ulseth er en grundig fyr. Han sier leder i Trenerforeningen, ken tror også han jobber rundt 60 let er om han har ork nok til å gjøre dette har et klart bilde av hvordan han vil Teddy Moen. timer i uken. med et klubblag. Han er på en måte ingen ha det, og vet også hvordan det skal Ifølge Moen viser en undersø- – Du må like det du driver med utpreget smalltalker. Det kan være at den formidles. Han er fl ink verbalt, og er kelse at trenerne i engelske Pre- om du skal være trener, sier Sol- daglige kontakten ikke er hans greie, sier en god kommunikator, sier Dæhli. mier League jobber gjennomsnitt- bakken. Dæhli. BILLIGST PÅ BALI? SJEKK MOT INTERNETT OG VÅRE KONKURRENTER BALI BALI BALI Alt inkludert

Hotel Opal Legian * Club Bali Mirage * Grand Mirage * Lite enkelt og bra hotell med kun  rom Ligger på den flotte Nusa Duastranda  min Ved den flotte Nusa Duastranda Meget bra Ligger nær stranden på vestkysten av Bali  fra flyplassen og  km fra sentrum Alt inkl: deluxestandard   velutstyrte rom med min fra flyplassen Gangavstand til Kuta frokost lunsj middag div drikke vannsport balkong Svømmebasseng mange aktiviteter shopping uteliv og restauranter og underholdning Bonus:  netter kr  og utmerkede restauranter! Pr pers/natt inkl frokost fra  Pr pers/natt alt inkl fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  BALI BALI BALI Alt inkludert

Melia Benoa * Westin Resort * Kuta Paradiso Hotel * Direkte på den flotte Nusa Dua stranden kun Ligger på den vakre Nusa Dua stranda med På stranden ikke langt unna Kuta Beach  km  km fra flyplass og sentrum   flotte rom gangavstand til restauranter handlesenter og fra flyplassen og  km fra sentrum  rom masse aktiviteter Alt inkl: buffetmåltider div underholdning  km fra flyplassen og  km vakkert utformet svømmebasseng spennende drikke vannsport og underholdning fra Kuta sentrum  luksuriøse rom restauranter barer og treningssenter Pr pers/natt alt inkl fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  BALI LOMBOK LOMBOK

Melia Bali Villas & Spa * Intan Lombok Village * Sheraton Sengiggi * Rett på Nusa Duastranden på den sørlige Direkte på stranda   min fra flyplassen og Ved stranden i et nydelig landskap nordvest halvøya Idyllisk plassert i frodig tropisk hage  min fra havna Hotellet har  bra rom på Senggigi  min fra flyplassen og  km fra  min til flyplassen til Denpasar City tar det restauranter barer shopping og Lomboks sentrum Har  flotte rom førsteklasses  min  Har  flotte rom og alle fasiliteter største svømmebasseng restauranter aktiviteter og utflukter Pr pers/natt inkl frokost fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  Pr pers/natt inkl frokost fra  GRUPPETUR SINGAPORELOMBOKBALI FELLESREISER BALI OG LOMBOK Denne  dagers turen innledes i den spennende verdensbyen Singapore Bali med alt inkludert til Melia Benoa  dager et av østens ledende shopping og business sentra med en av de største og : Avreise juli fra kr  : Avreise nov fra kr  mest trafikkerte havnebyer i verden Vi arrangerer heldags utflukter på Bali med frokost til Melia Bali Villas & Spa  dager den eksotiske ferieøya Lombok hvor vi opplever lokalbefolkningens hver : Avreise juli fra kr  : Avreise nov fra kr  dag i hektiske landsbyer og på de lokale markedene Turen avsluttes på Bali og Lombok med frokost til Grand Mirage og Sheraton  dager vakre Bali med besøk i Monkey Forest templer og blomstermarked : Avreise juli fra kr  : Avreise okt fra kr  : Avreise juli fra kr  : Avreise okt fra kr  Bangkok og Bali med frokost til Montien Riverside og Westin  dager : Avreise nov fra kr  : Avreise des fra kr  : Avreise juli fra kr  : Avreise okt fra kr 

Be om katalog: Gruppeturer og fellesreiser: Thailand  Vietnam  Bangkok og Bali  Bali og Lombok  Bali med alt inkludert  Bali  Singapore Lombok og Bali  India  Burma  Afrikas Høydepunkter  Sør Afrika  Mauritius  Sør Amerika og Cruise i Stillehavet

Sentralbord     • Gruppeavd     • wwwwreiserno 26 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Ikke utsett salgsavslutningen! Gang på gang opplever jeg Neste gang er våre argumenter litt mer slitte, og selv om gjentagelsesvirk- selgere som sier: «Tenk nå nøye ningen har en viss betydning, så får de over det. Du trenger ikke ta sjelden samme virkning som ved første Slik avslutter du salget gangs presentasjon. beslutningen med det samme». En av mine gamle kolleger, den gang 1. START SALGET SÅ SNART DU STÅR OVERFOR KUNDEN! Og gang på gang vil disse selgerne jeg solgte forsikringer, ba meg tenke Glem alle komplekser om ønske om å opptre som en fornem goodwill-ambassadør i oppleve at denne innstillingen på en «timer» i salgsarbeidet – du vet stedet for selger. Gå direkte til sakens kjerne og si f.eks.: «Det produktet som du etter de små alarmklokkene som ringer når min mening bør ha, er denne modellen, da den vil dekke det behov som du har beskrevet er til skade for begge parter! egget er ferdig. Han sa at ingen kun- for meg». Du skal våge å være kundens rådgiver – og vise at du har til hensikt å få en der kan unngå å være litt nysgjerrig når avgjørelse. Det har kunden skjønt for lengst. Å stikke hodet i sanden og late som at det AV STEINAR W. NESS de får presentert noe interessant ved slett ikke er det saken dreier seg om, virker bare patetisk. [email protected] et produkt eller tjeneste. Men interes- 2. FORTSETT SALGSARBEIDET I HVER ENESTE SETNING – ROLIG OG ELEGANT! sen avtar ofte etter en viss tid, og når Ta ordren for gitt. Få kunden til å beskrive fordelene med produktet slik han eller hun ser Tror du at et godt tilbud kommer til å se klokken har ringt, har selgeren redu- det. Glem «våre erfaringer er... » eller «vi mener at... » Spør heller hva kunden ser som de bedre ut hvis man bare får tid til å tenke sert sin sjanse til å få en beslutning. største fordelene. nøye over det – ja, så tar du grundig feil. Tidsrommet kan være langt eller kort Jo mer man tenker, desto mer kritiske avhengig produktets art og kompleksi- 3. GÅ RASKT OVER TIL REALITETSFORHANDLINGENE! blir vi i vår vurdering. Ser du en film eller tet – og selgerens dyktighet – men før Får du kjøpesignaler på rekke og rad, så gå over til å samtale om leveringstid, størrelse, teaterstykke som du er meget begeistret eller senere kommer tidspunktet der farge, utvalg eller andre detaljer. Sier kunden at han/hun ikke har bestemt seg ennå, må for, så prøv å se det igjen. Da vil du ofte kjøperen skal «tenke over det». Og det du bare unnskylde for at du var så overbevist om kundens behov at du kanskje fikk farten oppdage en rekke detaljer og kanskje er forsvinnende få som kommer tilbake litt mye opp. Snakk om noe annet et par minutter, repeter noe av det dere var enige om feil ved forestillingen som du fullsten- etter at de «har tenkt». – og gå videre i avslutningen. Gjør du dette elegant kan du faktisk gjenta denne prosedyren dig overså første gang. Intet her i verden Tro ikke at det er annerledes om du opptil flere ganger – og kunden er like positiv. Faktisk blir de fleste kunder litt sjarmert av er perfekt, men i den rette atmosfære og selger kostbare anlegg, systemer eller at du har stolthet og tro på ditt produkt. stemning så vektlegger vi dette mindre i tjenester. Forskjellen ligger kun i for- 4. LA KUNDEN STARTE MED DELBESLUTNINGER! vår glede over alt det positive. arbeidet. Så snart du kommer fram til Alle mennesker synes det er vanskelig å ta en beslutning. Derfor bør vi forenkle Ved annen gangs presentasjon så de reelle forhandlingene skal du frem- beslutningsprosessen ved at kunden tar beslutning om noe mindre vesentlig, som farge, kjenner vi til alle fordelene, og samtalen kalle beslutningen enten det er snakk ønsket leveringstid og sted, betalingsform og lignende. blir ofte preget av «travkjøring» rundt om salg til noen hundrelapper eller mindre detaljer ved produktet som kan- flere millioner kroner. 5. BEGYNN Å SKRIVE BESTILLINGEN! skje kunne vært ørlite grann bedre. Derfor bør du være mer offensiv i Ha alltid ordreboken fremme før du starter presentasjonen. Du kan begynne å skrive lenge Derfor er det alltid en fordel å få ditt avslutningsarbeid, dersom du etter før du tror tiden er inne. Start med navn og adresse, bruk skjema som en huskeliste, noter kundene til å ta en beslutning mens en analyse av kundens behov og øko- ned det dere er enige om underveis. Det viktigste er at du begynner å skrive og dermed de er i den rette stemning, og den ska- nomi mener at du har det rette produk- setter i gang prosessen mot avslutning av salget. Til kunden kan du gjerne forklare at dette per vi lettest første gang vi presenterer tet for ham, henne eller bedriften de gjør du nettopp for å få med detaljene. produktet. representerer.

Nå kan du selv bli inspirert av noen Headline Sponsor:

av verdens mest fremsynte ledere International Media Partner: LEADERS IN The international leadership Summit, Leaders in Scandinavia 2005 SCANDINAVIA Den 3. og 4. oktober Media Partners:

Rudolph Giuliani - The Honourable Madeleine Albright - Lester Thurow - Dame Anita Roddick -The Honourable William J. Clinton (via satellit) - Jack Welch (via satellit) - Scott Bedbury - Dan Pink - Robert Kaplan - Michael Porter

Som svar på mange visjonære lederes ønske om å arbeide konkret med morgendagens muligheter, har leaders in Scandinavia 2005 samlet noen av vår tids mest anerkjente ledere og tenkere . Den 3. og 4. oktober i København har du en enestående mulighet til å lære av de beste, stille spørsmål, samt relatere dine problemstillinger til deres erfaringer. Testemoniels : Bruk talernes innsikt som guide til hvordan din virksomhet på beste måte kan utnytte den økende globaliseringen positivt til å skape vekst på både topp og bunnlinjen. I løpet av to intensive dager i stimulerende omgivelser med andre ledere får du en unik mulighet til å være sammen- og utveksle erfaringer – med ti av verdens fremste ledere og tenkere. ledere har hele tiden behov for å lære og utvide deres horisont. Når du Hvorfor delta ? deltar i et arrangement som er så • Får ta del i erfaringer fra en rekke av verdens mest anerkjente ledere Gi deg adgang til de nyeste intensivt og samtidig visjonært oppnår du begg deler • Hør de nyeste tanker om hvordan verden vil se ut om 5,10 og 20 år teorier og erfaringer Ahmed F EtNawawi, Procter & Gamble (leaders in Dubai 2004) • Lær hvordan du tilpasser din virsomhets strategi til fremtiden. • Lær hvordan utnytte globaliseringen positivt til å skape vekst og inntjening om ledelse ! “

• Få et klarere bilde av hvordan din virksomhet passer inn i den globale struktur Verdensklassetalere fra start til • Lær å utvikle, implementere og kommunisere strategier tilpasset en ny global virkelighet slutt. Når du får muligheten til å Vi gleder oss til å ønske høre talere som er så gode tilfører det • Nettverk med andre ledere med de samme utfordringer og problemstillinger konferansen enorm verdi Martin Cutbill, Hitatchi Capital (leaders” in London 2004) deg velkommen ! • To dager, hvor du lytter til, lærer av og er sammen med ti av verdens mest dynamiske Ledere som med hver deres innfallsvinkel gir deg kunnskap, inspirasjon og motivasjon Opplev noen av verdens skarpeste hjerner og mest markante personligheter på den viktigste“ begivenheten om ledelse som noensinne er avholdt i Scandinavia. Meld deg på NÅ ! eller les mer om denne unike begivenheten på konferansens egne webside : www.leadersinscandinavia.com ”

28 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Får ny jobb før de blir ledige Det er minimalt behov for større, er at mange av dem som skal avtale med tillitsvalgte, som gjelder omstilles har vært lenge ansatt ved for alle og beskriver hvordan proses- slaktere i Oslo. Når Gilde nå Rommen kjøtt, og er i 50-årene. Og sen skal forløpe. Blant annet har vi skal avvikle Rommen kjøtt, arbeidsmarkedet er i utgangspunk- en egen utrykningsenhet som kal- har de i samarbeid med tet ikke enkelt for denne gruppen. les Team Personal, som foretar kartlegging, og gir veiledning under- Aetat jobbet for å skaffe de Mye fordommer veis i prosessen. Slik kan vi ansatte ny jobb før de går Vanskeligst har det likevel tema: hjelpe medarbeiderne til å ut i ledighet. Mange lykkes, vært å skaffe jobbe til den se lysere på fremtiden. For store andelen fremmed- det er vondt for alle å miste men det er en stor utfordring språklige arbeidere ved jobben, sier Sundquist. å skaffe fagarbeidere med bedriften. HMS innvandrerbakgrunn ny jobb. – Det er fortsatt mye Realitetsorientering fordommer der ute. Navnet og Aetat Oslo Nord gikk på et tidlig hudfargen ser dessverre fortsatt tidspunkt inn for å bistå i nedleggel- AV BJØRN-EGIL MIKALSEN ut til å skape hindringer, selv om sesprosessen. De har et nytt team [email protected] dette er meget dyktige folk, sier Roy som jobber direkte mot markedet Hansen. og arbeidsgiverne. Mange av de 63 ansatte har allerede Han er nå driftsansvarlig for jobb- – Rommen Kjøtt har hatt et fått ny jobb. Den store utfordringen senteret, som er opprettet for å skaffe svært godt opplegg. Og vi tenkte at nå er å skaffe jobb til de resterende medarbeiderne, seg selv inkludert, dette var en glimrende anledning til 20 før dørene stenges for godt 1. juli ny jobb. Han var tidligere linjeleder å være preventive. Slik at vi kan hin- år, som et ledd i Gildes rasjonali- i skjæreavdelingen. dre at de som mister jobbene sine sering. Flere av disse får hjelp til omsko- i det hele tatt kommer til oss, som – Dette er fagfolk av ypperste lering og språkkurs. De tar også arbeidsledige, sier markedskonsu- rang, men det er begrenset hvor aktivt kontakt med andre arbeids- lent Torkel Sondresen i Aetat. mange slaktere og kjøttskjærere givere og tilbyr dem gratis arbeids- Aetat har derfor hatt samtaler som trengs i Oslo. Faget deres er kraft slik at de selv kan oppleve hvor med hver enkelt, og gitt dem råd i ferd med å forsvinne, sier kom- dyktige folkene er. og tips om arbeidssøkerprosessen. munikasjonsdirektør i Gilde Norsk – Vi vil være en ryddig og rede- – Og rett og slett gitt dem en rea- Kjøtt Nina Sundqvist. lig arbeidsgiver, selv for de vi ikke litetsorientering, sier Sondresen. Det som gjør utfordringen enda lenger har jobb til. Vi har inngått en

For deg som ikke tenker A4 www.alfaromeo.no For deg som ikke tenker i A4 og A3 formater, men som er åpen for italiensk design og eleganse. Sporty kjøre- Jonny Horn har jobbet med mat i 16 år. Når jobben på Gilde-eide Rommen kjøtt glede, avansert teknikk. Sikkerhet du kan stole på. forsvinner, starter han egen bedrift hvor han skal demonstrere matvarer. Beauty is not enough.

Nyhet! Alfa 156 og Sportwagon: Ny design, nye motorer, nytt interiør. Nye kjappe, kraftige motorer. 120 til 165 hestekrefter. �� Pris fra kr 291.800,-* �� Alfa 147: Prisbelønnet bil. Unik design. 5 dører. 120 hestekrefter. �� Pris fra kr 277.900,-* �� * Pris lev. Oslo. Frakt og årsavgift kommer i tillegg. ■ Drivstofforbruk blandet kjøring (l/mil): �� 147: 0,82, 156: 0,82 - 0,86, Sportwagon: 0,83 - 0,89. ■�� C02-utslipp (g/km): 147: 194, 156: 195 - 205, Sportwagon: 198 - 212. ■�� FORHANDLERE: ■�� ASKER-BÆRUM ..Motor Forum AS...... tlf: 66 77 59 20 OSLO...... Motor Forum AS Østre Aker..tlf: 23 05 36 00 �� BERGEN ...... Bilhuset Kråkenes AS ...... tlf: 55 52 60 00 SKIEN ...... Motor Forum AS ...... tlf: 35 50 53 60 HAUGESUND ...... Bilhallen AS...... tlf: 52 70 60 50 STAVANGER ..Motor Forum AS ...... tlf: 51 82 78 70 ��2�� LILLESTRØM...... Motor Forum AS...... tlf: 63 89 56 00 TROMSØ ...... Trondsen Auto AS ...... tlf: 77 75 76 00 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 29

FOTO: BJØRN-EGIL MIKALSEN Ønsker Magne Lerø å undergrave demokratiet?

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX INNLEGG Av barne- og familieminister INNLEGG Laila Dåvøy «Dette er som et agne Lerø ønsker å vulgari- sere debatten om kjønns- ekko fra en gammel Mrepresentasjon i styrene tid.» i allmennaksje selskapene. Alle som driver med ASA vet at man Laila Dåvøy må oppfylle en rekke krav for Barne- og familieminister å få styret godkjent. Hvorfor setter han ikke spørsmålstegn ved dette? Jo, fordi Magne Lerø Så hvorfor ikke heller snu fokus, fnyser av like stilling. Dette er slutte med å stritte i mot og som et ekko fra en gammel bruke energien til å spørre disse tid. Vi kjenner godt til hvordan vel kvalifi serte kvinnene? maktspråket tar i bruk latterlig- Vi har sagt at allmennaksje- gjøring og vulgarisering hver selskapene nå har to år til på seg gang et nytt skritt for å oppnå for å nå målet om 40 prosent. demokrati og likestilling blir Totalt blir det fi re år. Det er fak- brukt. La det være klart: Jeg tisk ganske god tid om man bare ønsker ikke å legge ned en har viljen. Eller ligger problemet Laila Dåvøy reagerer på lederen i Ukeavisen Ledelse. eneste arbeidsplass i Norge. i holdninger som ikke ønsker Tvert imot. Jeg ønsker å gjøre å dele på makten og derfor går næringslivet. De avgjør hva som gens signal burde nå være kjent de mer lønnsomme! Og det blir imot likestilling? Menn har stor skal til for å lykkes på sitt felt og av alle. Likestilling er et demokra- de ved hjelp av et mangfold i innfl ytelse og er portvoktere i hvem som får adgang. Regjerin- tisk prinsipp, og det skal vi nå. styrene. I juni 2003 fremmet regjeringen en Odelstingsproposisjon med nye regler om 40 prosent Trusler skader likestillingen av begge kjønn i bedriftenes styrer. Denne er vedtatt i Stor- INNLEGG er ikke mindre tilhenger av like- Det er en stor mangel på tinget. Vi har også krav til at de Av redaktør Magne Lerø, stilling enn det Laila Dåvøy er. kvinnelige næringslivsledere. heleide statlige aksjeselskapene Ukeavisen Ledelse Jeg er medlem i – og har vært Etter hvert som vi får fl ere kvin- skulle nå 40 prosent, og det leder for – landsstyret i Norges ner med ledererfaring i nærings- har de klart. Vi snakker altså a ideen om å tvinge bedrif- KFUK–KFUM, hvor det i snart livet, vil vi også få fl ere kvinner om store selskap som har klart tene til 40 prosent kvin- hundre år har vært lovfestet at i styrene i de store bedriftene. over 45 prosent andel av begge Dner i styrene ble lansert, det skal være like mange kvin- Dette tar tid. Man skaper bare kjønn i sine styrer. Det burde gjorde Dåvøys regjeringskollaga ner som menn i styret. Det går problemer ved å vedta lover som heller ikke være vanskelig for Kristin Clemet det klart at hun utmerket og er helt naturlig, for setter til side aksjonærdemokra- allmennaksjeselskapene, for det var i mot. En lang rekke menn det er omtrent like mange aktive tiet og servere tomme trusler om er i dag nok kvalifi serte kvinner og kvinner har tatt avstand fra kvinner som menn i organisa- tvangsavvikling. i vårt samfunn som kan spørres. denne loven. Denne gruppen sjonen.

Starter �� egen bedrift �� Jonny Horn skal starte egen bedrift med hjelp fra �� nåværende arbeidsgiver. Frem til nå har Horn jobbet som serviceleder, og linjeleder på pak- king, og skjæring på Gilde-eide Rommen kjøtt. Men nå som jobben �� blir borte, får han etableringsstøtte fra Gilde til å starte egen bedrift. �� – Jeg skal drive med demonstra- sjon av varer som leverandører og �� grossister leverer ut til dagligvare- handlene. Slik får jeg også brukt �� kontaktnettet mitt, sier Horn, som �� tidligere også har jobbet som dag- ligvaresjef i butikk. �� Som en del av omstillingsprosessen fi kk Horn muligheten til å hospitere fi re uker i et fi rma som �� driver med varedemonstrasjoner �� av matvarer, og det var etter dette han bestemte seg for å satse på dette som selvstendig næringsdrivende. 30 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Guillou mot de grådigste og rikeste Jan Guillou seg titalls millioner, eller hundretalls den slags avsløringer i Sverige de Denne er ikke blant de mest spen- Tyvenes marked om anledningen byr seg, til seg selv siste fem årene. Guillou har skre- nende og dyptpløyende han har Piratforlaget, 2005. og sine. Fire måneder etter at boken vet denne boken som en protest levert. Vi aner tidlig hvem som står kom på markedet i Sverige var det og advarsel mot en utvikling der bak de mistenkelige tyveriene av ■ Jan Guillou har begått en ny solgt 290 000 eksemplarer. Vi snak- næringslivsledere får ture fram med gods fra de rikes hus. Både hoved- roman, den 18 i rekken. «Tyvenes ker altså om en aldri så liten litterær det Guillou mener er en samfunns- personer og handlingsmønstre er marked» er et oppgjør med sven- folkebevegelse i protest mot grådige nedbrytende virksomhet. for forutsigbare. Litt romantikk har ske næringslivsledere som trikser til næringslivslederes samfunnsmessige Jan Guillou kan skrive romaner han også fått plass til. Men det er herjinger. Det har ikke manglet på som engasjerer og provoserer. ikke så veldig overraskende at den N Y E B Ø K E R Sett konkrete mål og sats på konkrete tiltak – Skal du oppnå forbedringer Fakta innenfor HMS i bedriften, må du sette deg mål. Og da må du vite ■ Roger Beggerud arbei- forskjellen på et mål du kan der som senior oppnå i virkelighetens verden HMS-konsulent ved System og og en ledestjerne du kan se Sikkerhet AS i etter på himmelen, sier HMS- Stavanger. Han har en master konsulent Roger Beggerud. i samfunnssikkerhet og arbeider med en master i endrings- ledelse ved Universitetet i AV DAG HÅKON HELLEVIK Stavanger. Yrkeserfaringen hans [email protected] spenner fra å være kontormed- arbeider til å være HMS-sjef. – Bedriften kan gjerne ha en over- ■ Han har ordnet HMS-politikk, hvor man ser nylig utgitt for seg en ideell tilstand som sjefen en håndbok i kan snakke om i sine festtaler. Det HMS beregnet kan gjerne være en nullvisjon på fel- på ledere og ter som eksempelvis sykefravær og verneombud: arbeidsskader. Men mange bedrif- HMS i teori ter vil aldri kunne komme ned til og praksis. null. Derfor må de i det daglige styre etter konkrete mål som har rot i virkeligheten, og som tross gå i en trapp. Hvert trinn er et del- alt kan bringe bedriften et stykke mål, og hver avsats er et periodevis videre i retning av den overordnede mål for hele arbeidet. Nullvisjonen politikken. kan henge som ledestjerne i taket, selv om trappa kanskje ikke går helt Måle sykefraværet opp dit. Et forhold som er enkelt å måle, Dessuten bør man snu hele syke- er sykefraværet. Alle arbeidsgivere fraværsbegrepet og heller ha et mål ønsker seg mindre fravær, aller om høyere tilstedeværelsesprosent, helst et fravær på null. mener han. – Men å slå fast at «vi tema: – Da blir målet å oppnå skal ha lavere fravær» er noe positivt fremfor å ikke å sette seg noe mål. unngå noe negativt, og du Det akseptable fraværet må slipper å skape et inntrykk tallfestes, og bedriften må HMS av at det ikke er lov å være defi nere hvor lang tid den syk i denne bedriften. gir seg selv på å komme dit. Skal du redusere fraværet med et antall Nåsituasjonen prosent, må alle vite hva utgangs- – Det kan være lettere å sette kon- punktet er, og består bedriften av krete mål i industrien enn i typiske avdelinger med ulike forutsetnin- kontorbedrifter, påpeker Beggerud. ger må alle vite hvem som omfattes Men også i relativt «ufarlige» kon- – Svært få kontorbedrifter setter seg konkrete HMS-mål, sier Roger Beggerud. av hvilke mål. Et mål det er mulig tormiljøer vil mange arbeidsgivere å forholde seg til, vil være at «vi kunne tjene økonomi og effektivitet Særlig lysforholdene er et forsømt Det kan også være forskjell på som kan gi stor effekt. I det hele tatt skal redusere sykefraværet for hele ved å defi nere målsettinger. område på mange arbeidsplasser, det lyset som faller på våre arbeids- er arbeidslivets forhold til belysning bedriften med ti prosent fra 2004 – Jeg opplever knapt at tradisjo- mener Beggerud. Det klassiske pro- redskaper og det som er ellers i preget av en kombinasjon av sløvhet til 2005». Så må du selvsagt defi - nelle kontorbedrifter klarer å sette blemet etter at pc-en ble oppfunnet, rommet. Kontrolløren som måler og uvitenhet, mener Beggerud. nere de tiltakene du må iverksette gode og tydelige HMS-mål, men er dataskjermer som plasseres foran lyset skal ikke bare legge måleren et for å komme dit, og evaluere dem ut det betyr ikke at det er umulig. Det vinduer med sterkt baklys, eller slik tilfeldig sted på en pult. Det er det Sett dagsorden fra hvor nær målet du til slutt kom, første lederen må gjøre, er å måle at lampene i rommet kommer som lyset vi har på tastaturet, eller det Også det psykososiale arbeidsmil- understreker Beggerud. nåsituasjonen. Du kan måle både store refl ekser i bildet. vi har på et dokument vi leser, som jøet hører inn under HMS-arbei- – Og borte er nullvisjonen? støy, luftkvalitet og innetemperatur – Er ikke dette så elementært at skal måles. Dessuten trengs fl ere det. En leder skal selvsagt være på – Nei, for klarer du dette målet, for eksempel. Du kan også måle eksemplet nærmest blir søkt? målinger, for lysforholdene på en utkikk etter alvorlige forhold som vil den naturlige ambisjonen være trivsel gjennom spørreundersøkel- – Når jeg reiser rundt i norske arbeidsplass vil variere både gjen- mobbing og trakassering, og rea- å komme enda et stykke videre på ser, du kan defi nere standarder for bedrifter fi nner jeg slike proble- nom døgnet og gjennom året. gere hvis slikt forekommer. Men veien neste år. Målsettingen kan ryddighet og renhold i lokalene, og mer mange steder. Vi mennesker – Tiltakene behøver ikke være det er ikke alltid lett å oppdage. være todelt, for eksempel at fravæ- du kan måle lysforholdene. Alt dette er skapt for et liv ute med et dagslys dyre og vanskelige. Noen steder bør Derfor bør lederen sette problemet ret skal halveres i løpet av fem år, og er forhold som har betydning for som er mange ganger sterkere enn lysarmaturene kanskje byttes eller på dagsorden og annonsere en null- at det skal skje gradvis år for år. Jeg de ansattes helse, trivsel og effek- det vi har selv i et godt opplyst inne- fl yttes, andre steder kan du komme toleranse selv om det ikke fi nnes pleier å sammenligne arbeidet med tivitet, og som det er fullt mulig å rom. Det er en sterk helse belastning langt med å vaske dem. Det er et indikasjoner på at mobbing er et å forbedre HMS-resultatene med å forbedre. å jobbe i for lite lys. tiltalk som ingen tenker på, men problem. Det kan virke forebyg- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 31 Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker

om lag førti år gamle kvinnelige dominerende at en får inntrykk av at Skattelovsamlingen 2004–2005 politiinspektøren for elsker seg i en det er viktigere for sosialisten Guillou Ole Gjems-Onstad (red.) og avgiftslover og alle relevante pensjonist på Guillous egen alder. å polemisere mot kapitalismens Gyldendal akademisk forskrifter, dekker boken også Som en kulturstudie av rikdommens representanter enn å gi et sann ferdig selskapsrett, pensjonslover og korrum perende effekt, har boken sin bilde av hvordan forholdene er i ■ Dette er Norges mest kom- tollregler. Skattelovsamlingen har berettigelse. Det er særlig tankevek- deler av svensk næringslivselite. plette, oppdaterte og oversiktlige også en oversikt over stortingsved- kende å se hvilke holdninger barna til verktøy for alle som jobber med tak og internasjonale avtaler som grådige næringslivsledere utvikler. Til AV MAGNE LERØ årsregnskap og skattespørsmål berører temaet skatt, og inneholder tider er den satiriske formen såpass [email protected] – et uunnværlig hjelpemiddel! et omfangsrikt saks register og Foruten å dekke alle skatte- ﬁ ngermarkører.

LEDERVERKTØY Sett konkrete mål og sats på konkrete tiltak råd om HMS ■ Lag gjerne en overordnet HMS-visjon som du kan bruke i festtaler, men ikke tro at dette er tilstrekkelig til at du kan FOTO: LISEFOTO: ÅSERUD/SCANPIX forbedre situasjonen i bedriften. ■ Bruk kvalifi sert bistand for å komme i gang. Bedriftshelsetjenesten kan hjelpe deg, og det samme kan et konsulentfi rma med HMS-kompetanse. ■ Defi ner hvilke HMS-problemstillinger som kan være viktige for din bedrift. Bruk blant annet medarbeider- samtalene til å fi nne ut hvor skoen trykker. Gjør målin- ger for å fi nne ut hva status er i dag på disse områdene. ■ Hvis nåsituasjonen på noen av områdene ikke er god nok, setter du deg helt konkrete mål for forbedringer. ■ Defi ner tiltak for å oppnå mindre delmål og helhetlige overordnede mål innen konkrete tids- «Jeg opplever knapt at frister. Sørg for at alle kjenner målene, og ikke la tradisjonelle kontor bedrifter ulike aktører i bedriften trekke i ulike retninger. klarer å sette gode og ■ Mål resultatene når fristene er ute. På noen tydelige HMS-mål, men det felter kan det være naturlig å sette nye mål hvis betyr ikke at det er umulig.» de første er oppnådd. Uansett må du evaluere tiltakene, og du må fi nne årsakene dersom noen av dem ikke har virket etter hensikten. ■ Signaliser en tydelig nulltoleranse overfor mobbing, trakassering og maktspill. Selv om du ikke har indikasjoner på at slikt foregår i bedriften, så skal lederen snakke høyt om at slikt ikke vil bli tolerert. ■ Lag en tjenestevei for varslere som ønsker å

– Svært få kontorbedrifter setter seg konkrete HMS-mål, sier Roger Beggerud. melde om uønskede forhold på arbeidsplassen, og sørg for at varslerne ikke får problemer etter at gende, og bidra til at folk som ser underordnede uten å bruke dette sjon derimot, kan være et viktig de har kommet med sine meldinger. Svakheter ved problemene tør si i fra. mot noen i etterkant. HMS-tiltak. En utrygg situasjon – Utpregede «ettkjønnsmiljøer» Andre forhold som kan påvirke det vil virke mindre stressende dersom medarbeidere, rutiner eller produkter er en potensiell kan være særlig utsatt. Mye kan fan- psykososiale arbeidsmiljøet negativt arbeidstakerne vet at de blir holdt sikkerhetsbombe, og bedriften har alt å tape dersom ges opp ved å la en mann observere er uklare linjer i organisasjonen. orientert om forhold som påvirker litt av miljøet på en helseinstitusjon – For at arbeidstakerne skal opp- deres jobbsikkerhet. God informa- de som oppdager slikt ikke tør gi beskjed videre. for eksempel, eller la en kvinne gå leve en arbeidsplass som trygg, må sjon om det som skjer på og rundt litt rundt på en industriarbeids- alle vite hvem som har ansvar for arbeidsplassen er et gode under ■ Sett deg inn i internkontrollforskriften. plass. Ellers bør både ledere og kol- hva, og de må kunne de formelle enhver omstendighet, for eksempel Bedriften har ikke bare en plikt til å følge et lov- leger tenke over at dersom de kjen- kommunikasjonsveiene. Ingen skal vil informasjon om hva som skjer ner til trakassering, og snur ryggen behøve å være redd for at en uønsket i andre avdelinger i et stort selskap verk, den har også en selvstendig plikt til selv til, så er de faktisk medskyldige. episode skal føre til at de blir tillagt et bidra til å skape en positiv samhø- aktivt å kontrollere at reglene blir fulgt. Dette Og lederen selv må være åpen for ansvar de ikke visste at de hadde. righet. Jeg trives mye bedre på en at hans eller hennes lederstil kan – De ﬂ este forbinder vel «en trygg arbeidsplass hvor sjefen holder meg er et kontrollarbeid som skal gjøres i samarbeid oppleves som belastende for noen arbeidsplass» med en sikkerhet mot orientert, enn i en bedrift som hol- med arbeidstakerne og deres representanter. selv om det ikke er meningen. Som oppsigelser? der ting tilbake slik at jeg må for- leder må du være i stand til å ta imot – Oppsigelser kan ingen HMS- holde meg til rykter, understreker ubehagelige tilbakemeldinger fra tiltak gardere deg mot. Informa- Roger Beggerud. 32 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Juristene Kari Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er �� gratis. Kari Aase Cathrine Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Løne Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen aase.cathrine. E-post: [email protected] @schjodt.no [email protected] OM ARBEIDSRETT

er det forøvrig at reglene også gjelder ARBEIDSRETT Rett til ferie ved virksomhetens valg og behandling Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege av selvstendig næringsdrivende og tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 etter jobbskifte innleide arbeidstakere. Forbudet mot [email protected] SPØRSMÅL: Jeg har akkurat sagt usaklig forskjellsbehandling gjelder KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 opp min stilling, og har tre måneders både direkte og indirekte forskjellsbe- www.bd.no [email protected] oppsigelsestid regnet fra slutten handling på grunn av kjønn, religion, av måneden. Min nye arbeidsgiver livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk ønsker imidlertid at jeg skal begynne opprinnelse, politisk syn, medlemskap så raskt som mulig, samtidig som jeg i arbeidstakerorganisasjon, seksuell føler stort behov for litt pause før jeg orientering, funksjonshemming eller begynner i den nye jobben. Jeg kunne alder, jf arbeidsmiljøloven § 54B. derfor tenke meg å starte 1. juni, for å Kravet til likebehandling uavhengig �� få en god start før jeg må ta ferie i juli av disse forholdene gjelder under når min datters barnehage er stengt. alle stadier av et ansettelsesforhold, Min gamle arbeidsgiver har tilbudt herunder ved utlysing av stilling,

�� meg to måneders oppsigelsestid ansettelse, omplassering, forfrem- pluss at jeg kan ta ut ferien min den melse, opplæring og annen kompe- siste måneden. Kan jeg gjøre dette og tanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår �� samtidig få ferie hos min nye arbeids- og ved oppsigelse/opphør av arbeids- �� giver i juli? forholdet, jf arbeidsmiljøloven § 54A. Bestemmelsen i § 54A oppstiller ingen SVAR: Arbeidstakere som tiltrer nytt plikt til å utlyse stillinger, men forplik- arbeidsforhold senest 30. september i ter arbeidsgiver til ikke å forskjellsbe- �� ferieåret, har i utgangspunktet rett til handle også ved utlysing av stillinger. �� full feriefritid, ferieloven § 5 (3). Denne Enhver utlysningstekst – intern eller retten gjelder imidlertid kun i den ekstern – omfattes av likebehand- utstrekning arbeidstakeren kan godt- lingsforpliktelsene. Vi må imidlertid �� gjøre at han ikke har avviklet ferien minne om at likebehandlingsreglene hos en annen arbeidsgiver tidligere vil være enda mer aktuelle ved utvel- i ferieåret. Du har derfor ikke rett til gelsen av hvem du skal ansette. først å ta ut for eksempel fi re ukers En arbeidsgiver har således ikke ferie i mai måned hos én arbeidsgiver rett til å legge vekt på for eksempel en �� og deretter fi re ukers ferie hos den nye søkers alder eller livssyn ved håndte- �� arbeidsgiver i juli. Når du ikke ønsker ringen av ansatte eller arbeidssøkere, �� å arbeide i mai måned, men er avhen- med mindre man er i en spesiell situa- gig av å ha fri i juli, vil vi derfor anbe- sjon som gjør at et av lovens unntak fale at du ber om å få slutte formelt kan anvendes. Disse unntakene er per 30. april. svært strenge, men blir for omfat- Vi vil også anbefale at ferien hos tende til å kunne gjennomgå tilstrek- �� din nye arbeidsgiver avtales så raskt kelig her. Dersom du i prosessen som mulig, da du ikke nødvendigvis ønsker å legge vekt på et av de oven- �� har krav på å ta ut fi re ukers ferie i for nevnte forholdene, vil vi anbefale juli. Ferieloven gir deg rett til tre ukers at du tar kontakt med en rådgiver eller ferie i perioden 1. juni til 30. septem- advokat. ber, men det nærmere tidspunkt for disse ukene pluss restferien må �� avtales med arbeidsgiver. Hva må slutt- �� attesten inneholde? Krav til SPØRSMÅL: Hva må en sluttattest

�� inneholde? Holder det med start- og �� likebehandling �� sluttdato, eller må man også inkludere SPØRSMÅL: Vi skal ansette to nye sluttårsak? (Vi har liten lyst til å gå �� medarbeidere i løpet av våren og utover minimumskravene da denne starter prosessen rett over påske. I personen holder tilbake blant annet � �� den forbindelse har min personalmed- en laptop som er vår.) �� arbeider gjort meg oppmerksom på � �� at det ﬁ nnes spesielle krav til likebe- SVAR: Arbeidsmiljøloven § 68 for- �� handling blant ﬂ ere søkere, og at disse plikter arbeidsgiver til å gi arbeids- � �� også gjelder utlysing av stillingene. taker en kort skriftlig sluttattest med Jeg har derfor tre spørsmål: Kan dere opplysninger om arbeidstakerens

�� fortelle hva dette kravet til likebehand- navn, fødselsdato, hva arbeidsoppga- �� ling egentlig innebærer? Innebærer vene har bestått i og tidspunktet for denne regelen at vi er forpliktet til å arbeidsforholdets start og slutt. Du er utlyse alle ledige stillinger? Gjelder således ikke forpliktet til å oppgi noe disse kravene til likebehandling både mer om årsaken til at arbeidstakeren ved ekstern utlysing i aviser eller også slutter. Arbeidstakere som blir avskje- ved intern utlysing? diget, har forøvrig også rett til attest, men arbeidsgiver kan uten nærmere �� SVAR: Arbeidsmiljøloven ﬁ kk med angivelse av grunnen anføre på attes- virkning fra mai 2004 et nytt kapittel ten at arbeidstakeren er avskjediget. �� XA som forbyr usaklig forskjellsbehandling av arbeidstakere. Litt spesielt

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 33 Går løs på hønsehjerne-stempel Tre av landets mest kjente kvinnelige dan hun forholdt seg til at pressen prøver være bimbo, sier Simonsen, til VG. redaktører går til frontalangrep mot å gi henne et «hønsehjerne-stempel». – Det er både stygt og sleivete å hønse hjerne stempelet på kosmetikk- Midelfart ønsket ikke å gå inn på bringe inn slike påstander. Slike uttalel- dronningen Celina Midelfart. kommen taren fra møtelederen. ser kan skremme bort en del unge kvin- – Det er et slag under beltestedet og Dagbladets politiske redaktør Marie ner fra å ta utfordringer og posisjoner i et gufs fra fortiden, sier Ellen Arnstad, Simonsen og sjefredaktør i KK Bente næringslivet, sier Engesland til VG. sjefredaktør i Henne og forlagsdirektør i Engesland tar også Midelfart i forsvar: De tre redaktørene bedyrer at Midel- Aller-gruppen, skriver VG. – Det som er trist med Aspaas’ fart aldri har blitt omtalt som «hønse- Det var under et debattmøte tirsdag at ut talelse er at kvinner blir presset inn i en hjerne» i deres redaksjon, og utfordrer Aftenspostens Kathrine Aspaas i egen- «enten-eller»-rolle. Enten skal du være Aftenpostens sjefredaktør Hans Erik Ellen Marie Bente skap av møteleder spurte Midelfart hvor- superfl ink businessperson eller så skal du Matre om å klargjøre avisens syn. Arnstad Simonsen Engesland FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN/ESPEN BRAATA/ERLEND AAS/SCANPIX Håndbok for bedre styrearbeid den vestlige verden i sterkere rapporten fra sitt utvalg til den verktøy som dette, kan være med «Jeg har sett Derfor bok . . . grad satt styret på agendaen i britiske regjeringen om forslag å gi styrearbeidet både en god behovet for enkle sine Business Schools. Det er et til retningslinjer for hvordan form og et bredere og fyldigere Arild I. Søland: stort antall stipendiater i Europa styrer burde fungere. I Danmark innhold. Dette vil kunne styrke hjelpemidler som er som skriver en eller annen har Nørby-utvalget kommet frem bedrifter generelt og gi et lite Praktisk doktorgrad knyttet til styret og med en rapport og i Norge er nå bidrag til utviklingen av grunn- enkle å bruke i en arbeidsbok for styrets arbeid. Styreforskningen endelige retningslinjer for godt laget for velferdssamfunnet i hektisk hverdag.» i Europa er samtidig i ferd med styrearbeid utarbeidet. fremtiden. styremedlemmer å fi nne sin egen retning, mer «Praktisk arbeidsbok for ■ Under denne vignetten løsrevet fra den amerikanske Enkle hjelpemidler styremedlemmer» er et styre- orskjellige bedrifter driver får forfattere muligheten til styreforskningen som så langt Generelt sett er det et stort behov oppfølgingssystem i form av en forskjellig form for styrear- å fortelle om bakgrunnen stort sett har vært svært avgren- for at bedrifter av alle kategorier ringperm for operativ bruk i Fbeid. Både eiere, styreledere, for boken, formidle et viktig set i temaer og vært relatert til de og størrelser, gir styrearbeidet en styrearbeidet. I arbeidsboken har styremedlemmer og daglige anliggende eller formulere største selskapene. I USA er det bedre form og et bedre innhold. en fastlagt innholdsfortegnelse ledere har alle forskjellige bokens hovedbudskap. langt vanligere enn i Norge å ha Etter å ha gjennomført en rekke i fem punkter som muliggjør holdninger til styrer og hvordan større styrer og styreleder er ofte styreseminarer gjennom mange sortering av papirer og struktu- styrearbeid skal og bør drives. samme person som konsernsjef. år, har jeg sett behovet for enkle rert oppfølging. Videre er det satt Dette gjør at det først og fremst annet styre. Dette er som regel i Det gjelder også de aller største hjelpemidler som er enkle å inn en sjekkliste i 32 punkter bør foregå en avklaring med mindre og mellomstore bedrifter selskapene i USA. I USA er det bruke i en hektisk hverdag. for godt styrearbeid. Videre hensyn til hva eierne vil med og i familiebedrifter. Det er et blitt vanlig at styremedlemmer Styrearbeidet skal ikke være noe er tre styrehefter inkludert i virksomheten og hva eierne vil stort antall kombinasjoner og blir saksøkt, noe som har gjort «ork» som bare sluker tid. Styre- arbeids boken, nemlig «Veiviser med styret. Ideelt, sier man, mange interesser med i bildet. at styremedlemmer har blitt arbeidet skal være en metode for for styremedlemmer», «Styrets er det eierne som skal stå for Eierne har bidratt med ansvars- tilbakeholdne med å engasjere å påse en sunn og god utvikling regnskapsoppfølging» og «Stra- visjonen, styret for strategien og kapitalen, men også styremed- seg i utvikling av strategier og av bedriften. Jeg ser det også tegi – en praktisk tilnærming». daglig ledelse for iverksettelse lemmene kan nå bli personlig planer. Dermed har også admi- slik at styrearbeidet kan være én Ved at hvert styremedlem har og gjennomføring av strategien. ansvarlig for sine og styrets nistrasjonen fått mer spillerom viktig suksessfaktor for utvikling sin egen styreperm, kan dette Eierne bør i hvert fall gi føringer utøvelse av styrefunksjonen og både hva gjelder utvikling av av bedriften. Dette er tilfellet bidra til at styrearbeidet får en på hva de ønsker. Det praktiske beslutninger som fattes. Derfor beslutningsgrunnlag og faktiske på fl ere måter. Dersom en skal rød tråd. Permen skal være en forholdet mellom eiere, styrer har både eiere, styrer og ledere beslutninger. I styreforskningen kunne foreta endringer i en hjelp for styremedlemmer til å og ledelse er ikke alltid enkelt. sterke interesser å ivareta. i USA har debatten konsentrert middels stor bedrift, i takt med ivareta sine plikter og gir styre- Som en ytterlighet kan en tenke Også i de større bedriftene seg om antall styremedlem- krav fra marked og omgivelser, arbeidet en helhetlig form og seg at eierne tenker som så at vi er det stadig kommet frem at mer, antall eksterne i styrer og holder det ikke med tilfeldige et helhetlig innhold som gjør at har satt én million kroner inn i styrene ikke har vært tilstrekke- om styreleder og administre- tilpasninger. Det må legges styret vil fungere. aksjekapital og vi krever 12 pro- lig våkne. Styreformannen har rende direktør er en og samme langsiktige føringer tuftet på sent avkastning på pengene våre. ofte kommet frem først når en person, og hvordan disse forhold fundamenter i markedsutviklin- Da har i hvert fall styret et klart krise har oppstått. Styrene er er relatert til virksomhetenes gen. Et ikke-fungerende styre i mandat, og da får også styret ofte helt uforberedte på hvordan lønnsomhet. Det er stadig fl ere en slik sammenheng, vil gjøre vide oppgaver. En annen ytterlig- de skal fungere i en krisetid og som mener at det er uheldig oppgaven temmelig enorm for het er at eier er sterkt involvert i hvordan de skal takle media etc. at styreleder og adm.dir. er en en daglig leder. Dette vil likevel drift, både strategiutvikling og og samme person. Dette er kunne gå en periode, avhengig Arild I. Søland er siviløkonom/ gjennomføring. Da legges en På dagsorden en av grunnene til at begrepet av hvor dyktig lederen er og hvor MBA og daglig del premisser for øvrige aktører Generelt sett er det bare i den corporate governance vinner godt ledernivået under daglig leder i Institutt som styremedlemmer og daglig senere tid at styrearbeidet er blitt frem. Corporate governance leder fungerer. I det lange løp for Bedriftsut- ledelse. Noen ganger er eier også satt på dagsorden. Samtidig som omhandler nettopp relasjonene trenger man et aktivt styre. vikling. E-post: styreleder og daglig leder samti- styrefunksjonen blir mer aktua- mellom eiere, styrer og ledere. Jeg skrev boken «Praktisk [email protected] dig. I andre tilfeller er eier daglig lisert i den virkelige verden, Det er nå mer enn to år siden arbeidsbok for styremedlem- leder, men vedkommende har et har også universiteter over hele Derek Higgs i England overga mer» fordi jeg tror et enkelt ��

�� 34 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Slik får du makt Se på makt som en nødvendig, Ledelse og vanskelige positiv kraft. Slutt å være naiv, personalsaker og lær deg hvordan du kan få KURS OG innflytelse. Her er ti tips. MENTOR inviterer til kurs i ledelse og vanskelige personalsaker ved Holberg Terasse kurs og I sin nye bok «Makt og innflytelse» konferansesenter i Oslo, 6. og 7. juni 2005. beskriver Anita Bemer hvordan vi kan få mer innflytelse på arbeidsplassen, hva man skal passe seg KONFERANSER Hovedinnhold: for og hva som kjennetegner � Oppfølging av medarbeidere som er dårlig fungerende, og maktspillet. Hun mener at vi i som ikke tilfredsstiller kvalitets- eller tjenestekrav, langt større grad må se på søken KURS eller som motarbeider vedtatte mål. etter makt og innflytelse som et � Gjennomgang av lederens styringsrett � ønske om å oppnå noe, bli noe Oppfølging, opplæring, advarsler, oppsigelser og avskjed. � AKAN, sykefraværsoppfølging, attføring. eller realisere drømmer og mål. I et intervju med Dagbladet sier Bemer Kurset gir deltakerne kompetanse til å behandle at kvinner ofte er mer beskjedne problemsaker på en korrekt og profesjonell måte, både og mer redde for å stikke seg fram i henhold til regel- og avtaleverket og mellommenneskelige enn menn. I tillegg er de ofte naive. hensyn. Kurset krever aktive deltakere med oppgaveløsning I boken beskrives 10 taktikker og erfaringsutveksling som viktige elementer. som kan gi deg mer innflytelse i Berit Stokstad Hans Gjermund Gauslaa Pris kr 4800,-, inkl. materiell og lunsj begge dager. kursleder/ rådgiver kursleder/ juridisk rådgiver arbeidslivet: Kurset tilbys også bedriftsinternt for den enkelte 1. SETT DEG INN I MOT- virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon og pristilbud. PARTENS STED Hva er ved- Påmelding til: kommende opptatt av? La dette Nyttige kurs for bestemme hvordan du går frem. lønns- og personalmedarbeidere 2. SKAP EN VINN-VINN- www.mentor-as.no Tlf.: 90 93 38 60 · Faks: 69 32 74 15 SITUASJON Det er lettere å nå Postboks 14 · 1621 Gressvik målene du har satt deg hvis du kla- Dag 1 - Arbeidsmiljøloven - Forslag til ny lov rer å skape en situasjon der begge Dag 2 - Ferieloven � Målstyring Personal og Lederutvikling � parter føler seg som vinnere. Dag 3 - Sykepenger i arbeidsforhold 3. SKAP EIERSKAP Involver dem du skal jobbe med. Det let- Velg 1, 2 eller 3 dager ter gjennomføringen. 4. BRUK FORNUFT Bruk fakta Les mer/påmelding: www.infotjenester.no og rasjonelle argumenter for å understøtte argumentene dine. 5. APPELLER TIL FØLELSER Følelser betyr ofte mer for folks handling og motivasjon enn fornuft. Gi ros, vis respekt. BY HOTELL DATO 6. STATUER ET GODT Stavanger Park Inn Stavanger 11-.13.04. �� EKSEMPEL Vis ved handling at Trondheim Radisson SAS Royal Garden Hotel 18.-20.04. det er samsvar mellom hva du Oslo Rica Helsfyr Hotel 09.-11.05. �� forventer av andre og hva du gjør Pris 1 dag : Abonnenter kr 2800,- / kr 3400,- andre selv. Du får respekt hvis du gjør Pris 2 dager : Abonnenter kr 4950,- / kr 6050,- andre en innsats, også ved lite popu- Pris 3 dager : Abonnenter kr 7100,- / kr 8900,- andre �� lære oppgaver. Inkludert i prisen er lunsj, kursmateriell og kursbevis. �� NNGÅ EN ALLIANSE 7. I Når Kursdagen varer fra kl 09.00 - 16.00 �� to eller flere ønsker å oppnå noe, �� kan sjansene for å få til noe øke. 8. INNGÅ EN BYTTEHANDEL �� Trenger du andres hjelp, kan du Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- �� tilby deg å gjøre vedkommende leverandører innen personal, lønn og regnskap �� en tjeneste en annen gang. 9. HOLD UT TIL DET SISTE Info Tjenester AS Telefon 69 97 17 00 www.infotjenester.no �� Den mest utholdende vinner som �� regel en kamp. Hvis du holder ut �� til motparten er lei av saken, kan du til slutt få viljen din. 10. VÆR TYDELIG Vær tyde- �� lig, vennlig og entusiastisk. Vis at dette er noe du tror på. Det du Vil du annonsere her? �� sier utgjør bare 7 prosent av det tilhørerne sitter igjen med. Det Ring Solveig på telefon 22 31 02 13 visuelle inntrykket utgjør 55 prosent, og stemmen 38 prosent. �� Kilder: Dagbladet / «Makt og innflytelse», Cappelen Forlag

Soria Moria arb. miljødagene liten 2005.indd 1 25-01-05 11:58:25 Senter for bærekraft Selskaper Vinklubber Representasjoner I unike omgivelser med vår velfylte vinkjeller vegg i vegg er rammen satt for en hyggelig matopplevelse i «Vinrommet». Kontakt oss på tlf. 23 22 25 35 for mer informasjon. Voksenkollveien 60, 0790 OSLO Tlf. 23 22 24 00 • Faks 23 22 24 01 • E-mail: [email protected] ��

�� 36 NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

4OLE CHR. KVARME, Oslos nye biskop, fi kk favnen 4KJELL INGE RØKKE, industrieier, er trolig i ferd full av blomster fra kirkegjengere, og klem fra homo- med å gjennomføre en fullstendig oppløsning av Kvær- aktivister, da han ble innsatt i Oslo Domkirke søndag. ner. Aksjepostene i Aker og Philadelphia-verftet deles I sin tale la biskopen vekt på kjærlighet, mangfold, ut i utbytte. Dagens Kværner-sjef, Leif Chr. Salomonsen, Helge tilgivelse og forsoning. (Aftenposten) slutter og tar med seg problemvirksomhetene for den Lund symbolske summen ett pund. Da sitter Røkke selv igjen 4HELGE LUND, konsernsjef i Statoil, fi kk over fem som sjef for det som er igjen av Kværner. (Aftenposten) millioner kroner i lønn fra Statoil og Aker Kværner i 2005, til tross for at han var i selvpålagt karantene i 4INGE RYAN, SVs næringspolitiske talsmann, foreslår seks måneder da han gikk fra toppjobben i Aker Kvær- at det opprettes en egen Statens Næringsbank. Han ner til Statoil. For to og en halv måneds jobb i Aker mener bankene svikter bedriftene. I tillegg lanserer han Kværner fi kk han 3,3 millioner Inge en ordning hvor gründere får 100 000 kroner for å teste LEDERE I FARTEN kroner. (Dagens Næringsliv) Ryan ut en god forretningsidé. (Dagens Næringsliv) FOTO: KJETILFOTO: ALSVIK/SCANPIX CORNELIUSFOTO: POPPE/SCANPIX Vålerengas sjefsbonde

ålerengas forhold til «bønder» og journalister – Har unge fotballspillere som drømmer om proffspill har vært anstrengt. Men det er en dramapeda- Kjetil Person Siem (44) slike holdninger? Vgog, journalist og bonde som har fått elitefot- – De er unge, og min erfaring er at det fi nnes ballen i Vålerenga over på plussiden. Stilling: Administrerende direktør i større jyplinger i andre næringer. En del jappete «Har du traktor og ljå, holder du med ...» Våle- Vålerenga Invest Fotball ASA. gründere har vært langt vanskeligere å håndtere rengas 12. mann, supporterne i Klanen, er en svær, enn fotballspillerne. mektig vegg av buldrende kamprop og sang. Og alle Oppvokst: På gård i Gjersetbygda i Møre – Hvordan var du selv som fotballspiller? som ikke holder med Vålerenga er «bønder». og Romsdal. – Rå, kommer det fra midtstopperen med én Paradoksalt nok er det nettopp her Kjetil Siem, Familie: Gift, fi re barn i alderen fem til kretslagskamp og karrière fra fjerdedivisjon. Men bondegutten fra Møre og Romsdal som åpent han har ingen gule kort. innrømmer at han eier en traktor der hjemme på femten. – Gøran Sørloth sier at han aldri har spilt mot Lørenskog, har funnet laget sitt. Og i 2002 ble han Utdanning: Dramapedagog en verre fyr. Det tar jeg som et kompliment, gliser direktør for elitefotballen i klubben. Karrièreglimt: Hoppet av teaterkarrièren Siem, og sper på med historien om da han og en kompis vant to to-mot-to-kamper mot de daværende Høyt under taket for å bli sportsjournalist i Aftenposten. proffene Lars Bohinen og Mini. På direktørkontoret sitter Var siden journalist i sporten i TV2. Var LEDERSPEILET Siem, hovedtrener Kjetil gründer og direktør av internettselskapet Sekundlang berømmelse Rekdal og markedsdirek- Han forsøkte å stikke av fra sin egen konfi rmasjon tør Rune Hansen. Siem «Sportsprofi lene». for å dra på Molde-kamp, men påstår at han ikke er «Du må jobbe med mistillit og skepsis er blå-rød fra de knallblå Fritid: Liker å reise, jakte og gå på særlig interessert i fotball utover det som nå skjer joggeskoene med røde fjelltopper. Drev tidligere ekstremsport i Vålerenga. helt til du klarer å bevise at du ikke striper og olabuksa med – Fluktforsøket skyldtes ikke først og fremst kam- «VIF» på baklommene som dykking og paragliding. pen, men at jeg skulle dra med noen som var over har noen skjulte agendaer.» til fotballdrakt og jakke. Målet for sesongen: Topp fi re på tabellen, 18. Jeg byttet klær og klatret ut av vinduet, men da Seriestarten er nær, og jeg så ansiktet til fatteren skjønte jeg at det ikke var forventningene er høye samt å levere driftsoverskudd i selskapet. det lureste jeg har planlagt. etter cupmesterskap og Utbryteren spilte for øvrig amatørteater, og Anita sølv i serien i fjor. Sånt utdannet seg til dramapedagog, men fi lmkarrieren Myklemyr er sjelden kost for et egenkapital satte elitelisensen i fare, og selskapet ble kort. Han stod på rollelisten i «Blackout», og var [email protected] Vålerenga som i 2003- Vålerenga Fotball ASA gikk konkurs. på forvisning med Tommy Körberg, men da han tok sesongen var seks skjeb- – Det var John Fredriksen og Tor Olav Trøim med venner på premieren, var fi lmet kuttet. nesvangre minutter fra nedrykk, og enda nærmere som ga meg sjansen til å være med på å prøve å snu – Borte var unge Siem, 5-6 minutter var blitt til økonomisk ruin dette, uten deres tillit hadde det ikke vært mulig. Da 15 sekunder. Det var en traurig affære. – Livlig. En rotekopp, sier Rekdal om Kjetil Siem. det gamle selskapet ble lagt ned, tok John med seg – Hvorfor forlot du teaterverdenen? – Du bruker ikke ordet rotekopp, din suppegjøk, omtrent all gjeld, og vi fi kk en ny eierstruktur med – Da vi satt i en buss og ventet i 20 minutter på ei parerer omtalte. Gutta ler. De har det høyt under åtte personer, inkludert Trøim og Fredriksen. De nye, som skulle se på et tre, fant jeg ut at jeg var på vei inn taket her i Valhall. Én gang antydet sågar trenerne sammen med Fredriksen, har vært avgjørende for at i et miljø som ikke passet meg. Teater på landsbygda Lars Bohinen og Geir Bakke at de siklet på trenerjob- vi står i den posisjonen vi gjør i dag, sier Siem. var ikke så høyttravende, sier Siem, som fl yktet til ber i Lillestrøm. Siem ble så rasende at han i friske – Gikk konkursen utover nattesøvnen? sportsjournalistikken. ordelag sparket dem begge. Da spøken ble avslørt, – Ikke direkte, men det har vært perioder hvor fi kk de jobbene sine tilbake. jeg har sovnet av ren utmattelse. Tøff disiplin – Nei, hvis vi skal snakke seriøst. Han er ufatte- – Vurderte du å trekke deg? Pedagogikken har han imidlertid tatt med seg inn lig kreativ, klarsynt og har god erfaring med sterkt – Nei, du må rykke når det er som verst. Det er i direktørjobben. arbeidspress. Og han har sitt særpreg. Det har alle i motgang behovet for en leder er størst, sier Siem, – De beste pedagogene er de beste lederne. Å lede her, sier Rekdal. som gjerne oppsøker fjelltopper, også på fritiden. bedrifter med ansatte er i prinsippet det samme – Kjetil og Kjetil har vært helt nødvendige for – Jeg er seig i oppoverbakke, sier han som nå skal som å være lærer. De ansatte skal bli bedre, og lede- Vålerenga. De kom inn på et tidspunkt da klubben lede en eliteklubb i medgang. Han håper de har lært rens jobb er å tilrettelegge, sier Siem, som fastslår nesten lå med brukket rygg, og er en vesentlig årsak nok til å takle det. at pedagogikk avhenger av tre faktorer: Kunnskap til at vi er der vi er nå. De begynte på bunnen, ryddet – Vi kan ikke sove selv om det har gått bra en om faget, disiplin og omsorg. i alle skuffer og skap, og fi kk inn nye holdninger og stund. – Uten disiplin, går det ikke. Kommer man for ny disiplin i Vål’enga, supplerer Hansen. sent til trening og kamper, eller på kontoret, er man – Hvilke holdninger? Et råskinn til slutt ferdig. Spiller-reglene er strengest: Dess- – Det var litt sånn at spillere kom og gikk som Han vokste opp sammen med fi re brødre på gård, og verre, eller heldigvis, er det ikke akseptert at en spil- de ville, og kanskje hadde de ikke vinnervilje nok som 15-åring stiftet han Langfjorden fotballklubb. ler er borte på grunn av «litt» sykt barn. Vi spiller heller. Vi har fått en ny treningskultur, og det var – Likte du gårdsarbeid? på et så høyt nivå at kvaliteten blir forringet hvis helt nødvendig. – Ja, jeg hadde den beste oppveksten et barn de ikke stiller. kan ha. Jeg jobbet en gang i en Oslo-barnehage der – Klarer spillerne å yte godt hvis det skjer alvorlige Seig i motbakke en unge tegnet en fi sk som en brun fi rkant. Han ting på hjemmebane? Vålerenga Invest Fotball ASA omsatte i fjor for 60 hadde bare sett frityrstekt torsk. Vi vokste opp med – Det gjelder ikke hvis det er snakk alvorlig syk- millioner kroner, og nådde et driftsresultat på 10 å fi ske fi sken selv, og visste at pålegget kom fra sau- dom eller fødsler, da trer omsorgsbiten inn. Vi er millioner. I år er budsjettert omsetning 70 milli- ene vi fôret hver dag. Vi skjønte sammenhenger i ikke idioter, heller. Men gjelder det snørrete unger, oner kroner. Mot slutten av 2003 kjempet imidler- naturen, og vi skjønte at innsats og resultat henger må spillerne fi nne andre løsninger, sier Siem, som tid Vålerenga for sitt liv som eliteklubb. Mangel på sammen. mener at kulturen skal være tøff. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 37 Celina Midelfart Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere og Trygve Hegnar Hegnar viktig mentor for Midelfart Celina Midelfart og Trygve veldig verdifullt, sier hun ifølge Hegnar ble tirsdag «dybde- Dagbladet. Sa opp etter smøreturnekt intervjuet» på scenen på et VG vinkler sin sak på et Nordisk sjefsmekler i meklerhuset Alfred Berg, Jan arrangement i regi av poly- spørsmål fra møtelederen om Petter Sissener, har sagt opp sin stilling etter at han teknisk forening. Midelfart hvorvidt Celina Midelfart føler ble nektet å delta på en smøretur Alfred Berg arran- FOTO: ERLENDFOTO: AAS/SCANPIX var blant annet svært opptatt at mediene stemp let henne gerte for sine største kunder. av den rollen Trygve Hegnar i som en «hønsehjerne», noe Avgangen skjedde etter lengre tids uenighet mel- mange år hadde spilt som en hun svarte at hun ikke hadde Jan P. Sissener lom Sissener og ledelsen i meklerhusets engelske nær rådgiver for henne. registrert. eierbank, ABN Amro, skriver Dagens Næringsliv. – Han er kompromissløs, – Derfor er det heller ikke noe Uenigheten skal gå på at banktoppene vil degradere Sissener fra stillingen ærlig og poengtert, og det er jeg forholder meg til, sa hun. som nordisk meklersjef og redusere hans lønn – 8–9 millioner kroner – kraftig. FOTO: DAN PETTER DAN FOTO: NEEGAARD/SCANPIX FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

Kjetil Siem forsøkte å stikke av fra sin egen konﬁ rmasjon for å dra på fotballkamp.

– Dette er en brutal idrett som appellerer til det sert klubb med et vanskelig forhold til pressen. Det har kvalitetstid sammen. Og når det er sagt: Hver- maskuline i folk. Du skal være litt barka for å tåle var gode grunner til mange hendelser, men jeg var dagen til en 15-åring med fi re treninger i uka pluss den slossingen som til enhver tid foregår på banen. ikke opptatt av den delen av historien. Det viktige var kamp, pluss skole, pluss konfi rmasjon, pluss venner. Men det er viktig å balansere hvor mye av denne å samle kreftene. Vi måtte jobbe mot et felles mål. pluss jobb er et like stort kjør som min hverdag. brutaliteten og vinnerinstinktet du skal ta med inn I tillegg måtte vi gjøre noe med forholdet til media. i administrasjonen, og jeg mener det er veldig sunt – Hvordan håndterte du skepsisen? Smak av undergang at vi har 50 prosent jenter på kontoret. Det oppveier – Du må jobbe med mistillit og skepsis helt til du – Hvilken hendelse har hatt størst innfl ytelse på deg for det maskuline miljøet rundt laget. klarer å bevise at du ikke har noen skjulte agendaer. som leder? Som leder mener Siem at han er diplomatisk med Du må være ærlig, og inngi tillit. Jeg har aldri løyet, – De siste seks minuttene av Sandefjord-kampen klar strategisk retning. En kreativ gründersjel, som og aldri lurt noen. Når folk etter hvert får tillit til i 2003. Det var helt jævlig. Da det var seks minutter kompenserer for manglende revisorblod ved å få deg, skapes det også lojalitet. igjen av kampen stod det 3–3, og vi lå an til nedrykk. andre til å ta seg av arkiver, logistikk og struktur. «De beste Det var avgjørende for Vålerenga at de i fjor kjøpte Hadde det skjedd, hadde det hele vært over. Dessuten er han opptatt av rettferdighet. For ti pedagogene en keeper og en spiss, Arni Gautur Arason og Stef- Fra kantina så han ned på kampen på kunstgres- år siden startet han Røde Kors-prosjektet Soccer fen Iversen, som de egentlig ikke hadde råd til. De set i Valhall. Han ryddet stoler. Så ut på fl ere tusen Against Crime, som gir fattige barn i Sør-Afrika en er de beste hadde internasjonal rutine, og løftet også andre på Vålerenga-fans. Tenkte på hvor mye laget betydde mulighet til å få et bedre liv gjennom idrett. lederne» laget. Siem snakker seg varm. Om profesjonalitet. for så mange. – Rasisme er et forsømt og misforstått tema i Norge. Om merkevare. Om å rendyrke produkt og profi l. Så snur det. I det 83. minutt dundrer Rekdal et Fotballen er en ekstrem god arena for integrering, – Hva har du forsaket for å ha en jobb som denne? frispark i tverrliggeren fra 25 meter. Returen settes men det hjelper ikke med akademisk naivitet. Hos oss – Jeg synes ikke jeg har forsaket noe. Jeg har fi re inn av David Hansen. Det er 4–3. I nittiende minutt stilles det like strenge krav til dem som skal og vil bli barn i alderen fem til femten. Vi står opp samtidig fi nter Krogstad ut to Sandefjord-spillere, og setter integrert som til oss som vil og må integrere. og lager matpakker, og vi treffes om kveldene. Vi ballen via en forsvarer og inn i mål. Det ender 5–3. har også innredet ett soverom med seks senger. Der Det glimter i øynene til direktøren: Endeløs skepsis legger vi oss innimellom til samme tid om kveldene, – Det er det mest hysterisk, sinnsyke jeg har vært med – Hvordan ble du møtt da du kom til Vålerenga? og der prater vi mye. Alle snakker om tid, men det på. Jeg grein som en unge i en halvtime etterpå. Å smake – Med åpne armer og endeløs skepsis. Jeg kom viktige er at tiden fylles med kvalitet. Privat og på på en seier, slik vi gjorde det i fjor, kommer ikke i nær- fra pressen, og dette har alltid vært en pressefoku- jobben. Store problemer oppstår først når man ikke heten av den følelsen av å ha smakt på undergangen. ��

��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 13 – FREDAG 8. APRIL 2005 39 MER ENN JOBBEN Irmelin Drakes døtre har fått henne til å tenke over det ansvaret Av IRMELIN DRAKE vi har for å presentere hele spekteret av valgmuligheter til både Irmelin Drake er forsker, rådgiver og skribent innen ledelse og kvinneperspektiver. jenter og gutter og fortelle dem om mulige konsekvenser. E-post: [email protected]

Helt sjef? Femåringen min har sitt å stri med. Særlig har temaet «sjefi ng» vært vanskelig i det siste. Enten klager hun over at venninnene sjefer «Selv om sjefslivet over henne. Eller så er i praksis ikke er det de som klager over like rosenrødt som at hun sjefer over dem. det ble fremstilt i denne tv-serien, Etter å ha frittet henne ut om hvordan fi kk det frem et denne sjefi ngen foregår, har jeg funnet ut at det først og fremst handler viktig poeng, om å bestemme, og mer konkret nemlig at det også bestemme hvem som skal være hva når de leker, og at noen presser gjen- er mange fordeler nom sine forslag selv om den/de andre med å være sjef.» ikke vil. For eksempel at venninnen «Tone» bestemmer at min fem-åring skal være mus, når hun selv heller vil være hund. Og at hvis hun nekter å være mus i stedet for hund, så blir det ingen lek i det hele tatt, da gidder ikke «Tone» å leke med henne. Overtalel- sens kunst er muligens en uoppdaget hemmelighet blant de små jentene. Dermed kan leken ende opp med en ganske så mutt mus som egentlig ville vært hund, en fem-åring som har fått det dårlige stemplet som «en som sjefer», og mange dager med manglende lyst til å leke sammen igjen. URDAHL/SCANPIX OLAV FOTO:

Med tanke på ASGEIR be hovet for at jenter også skal få lyst til å bli sjefer når I boken «Why men earn more – the startling truth behind the de blir store, synes jeg småjentenes negative holdninger til det å sjefe er litt VALG pay gap – and what women can do about it» hevder forfatteren bekymringsfull. Som en motsetning kan man tenke seg tv-serien om Asgeir, Warren Farrell at vi gjør jenter/kvinner en bjørnetjeneste ved å feilaktig frem- sjefen over alle sjefer, som elsket å være sjef og som ble elsket for at han var stille kjønnsforskjellene med hensyn til lønn som et spørsmål om diskrimine- det. Han benyttet sin sjefstatus til å gjøre de utroligste ting, som å trylle frem ring. I stedet, hevder han, må det presiseres at lønnsforskjeller er et spørsmål stabler av vafl er, ta med seg vennen sin Vaske på steder han ellers aldri ville om valg. Det er jenter som velger å utdanne seg og jobbe i bransjer og på fag- vært, og alltid med et stort glis. Selv om sjefslivet i praksis ikke er like rosen- områder som er dårligere betalt, sammenlignet med menn. Det er de som vel- rødt som det ble fremstilt i denne tv-serien, fi kk den frem et viktig poeng, ger ikke å bli sjefer, men i stedet reduserer arbeidstiden, har større fl eksibilitet nemlig at det også er mange fordeler med å være sjef. og unngår yrker som sluker dem opp med hud og hår. Dette kan i sannhet være svært fornuftige valg, ser en det hele i et livskvalitetsperspektiv. Men når Nettopp fordi det ikke skjer av seg selv, prøver jeg inni- det gjelder lønnsinntekter, har det sine konsekvenser. Disse konsekvensene er PENGER? mellom å sørge for at de to jentene mine får øynene det mange jenter som ikke er oppmerksom på. Det er derfor uansvarlig å ikke opp for fordelene ved å bli sjef, være selvstendig næringsdrivende, velge en gjøre jenter oppmerksom på alle mulighetene de har og hvilke konsekvenser jobb hvor de kan både tjene (nok) penger og drive på med det de synes er vik- valgene har, også med tanke på en fremtidig lønnsinntekt. Hevder Farrell. tig og morsomt, og så videre. Jeg har hatt mer eller mindre oppsiktsvekkende samtaler med min syv-årige datter etter å ha observert henne i rollespill som Man kan være enig eller uenig i hvorvidt norske dyrlege (hennes karrièreambisjon nummer én over fl ere år) og registrert at HELT SJEF jenter og gutter i realiteten har like muligheter til å penger overhodet ikke er noe tema i leken, at hun aller helst vil utføre arbeidet gjøre de valg de selv ønsker, men én ting er jeg helt enig med Farrell i: vi har gratis, og synes det er en uting når jeg minner henne på at hun må huske å et viktig ansvar i forhold til å presentere hele spekteret av valgmuligheter til ta betalt for de tjenester hun utfører. Hun vil bli dyrlege for å hjelpe dyrene. både jenter og gutter og fortelle dem om mulige konsekvenser. Også gutter Punktum. Når jeg sier at det er jo fi nt, og dessuten tjener jo dyrleger ganske må bli oppmerksomme på hvilke konsekvenser det har om de først og fremst bra, pluss at det er ganske lett å drive for seg selv som dyrlege, om hun skulle prioriterer høye lønnsinntekter og mestring i jobblivet, på bekostning av ønske det, ser hun på meg med mer eller mindre «forakt» i blikket. Det hjel- fl eksibilitet, redusert arbeidsinnsats og frihet til å prioritere andre sider ved per litt å minne henne på at det vil koste noe å drive som dyrlege, og at hun i livet (slik kvinner gjør mye mer av). Til syvende og sist har de fl este av oss et det minste må ha penger til å dekke utgiftene. At hun i tillegg må sørge for å felles behov: vi ønsker både å drive med noe vi synes er viktig og morsomt, og ta betalt nok til å skaffe penger til seg selv og sin familie, er ikke like lett å få klare å forsørge oss selv og familien vår. Da kan en virkelig snakke om å være gehør for. «helt sjef». Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Familie-og likestillingsminister Laila Dåvøy vil legge ned bedrifter som har for få ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 kvinner i styret. Finnes det ikke regler for Telefaks 23 33 91 51 avvikling av ministre også? E-post [email protected]

UKENS ORDSTYRER: – Det er mye lettere å gjennomføre dette hvis folk husker hva de er for og hva de er i mot, sa ordstyrer Tom Kristian Axelsen under voteringen over nytt program på SVs landsmøte. Axelsen trengs videre. Når SV kommer i regjering, blir behovet for å ha noen som kan holde orden på hva de

FOTO: MIGUELFOTO: VIDAL/REUTERS/SCANPIX er for og i mot enda større. Sp vil ha minst like store problemer. Når man både har deltatt i en borgerlig regjering, en sentrumsregjering og en arbeiderpartiregjering, er det lett å gå i surr når det gjelder hva man mener i de ulike regjeringene. UKENS KYR: – Han snille Lars Sponheim vil at alle kyr skal liggje på gode madrassar innan nokre år, og at vi skal installere varslingsanlegg for det eine med det andre. Slikt er ikke alltid like lett når ein har en driftsbygning fra 1890- – Å, nei, jeg visste det var noe jeg hadde glemt! Innkallingen til arbeidsmiljøutvalget ble liggende tallet, sukkar Hans Fredrik Dahl til Klassekampen. Nå er medieprofessor igjen på kjøkkenbenken sammen med regning fra fargeanalysen og negledesigneren. Dahl blir grepet av det vanlige bondesytet. For alt hva vi vet, kan det også være spesielle støtteordninger for den slags i landbruket.

Irriterte Vil debattere redaktører Politikk slo Redak- hønsehjerner FOTO: OLAV URDAHL/SCANPIX OLAV FOTO: tørforening i Spania ftenpostens kommentator, Ohar vært Kathrine Aspaas, sier til VG samlet for å feire – Ap har ingen ting å tape på at Aat vi trenger en «hønse hjerne- foreningens 75-års Stoltenberg tar seg en ukes ferie debatt» i Norge. Etter hennes jubileum. I den i Spania og vasser litt sammen mening ﬁ nnes det krefter som tyr anledning hadde med nordmennene, sier pro- til «hønesehjernetanker» når unge Christine Koht fessor Frank Aarebrot til Vårt kvinner uttaler seg. På et debatt- samlet inn et mate- Land. Det er vi for så vidt enig møte som Aspaas ledet, spurte riale for å komme i, men det har jo vært en slags hun Celina Midelfart om hvordan på sporet av den «gentlemen’s agreement» at hun forholdt seg til å bli stemplet norske redaktøren. Spania er Carl I. Hagens ter- som «hønsehjerne». Det hadde Han og hun skiller ritorium. Dette bør de ordne ikke Celina inntrykk av at pressen seg ut fra Jan Johan- på kammerset. Vi foreslår at gjorde, så det så hun ingen grunn – Nå må vi diskutere hønse- hjerner i dette landet. sen på ﬂ ere områ- Stoltenberg i Hagen får beholde Spania for til å svare på. Hvem som er «hønse- Hagen-land? der. I alle fall på et seg selv, men at han som en hjerne» i Aspaas’ hjerne, er ikke redaksjonsmøtet i avisen og det lett område. 36 prosent motytelse lover å ikke kom- godt å si. Hun mener spørsmålet til beduggede journalister snakker om av de kvinnelige mentere norsk politikk via Celina Middelfart var på sin plass og på Tosterupkjelleren? Vi antar den redaktørene sier mobiltelefon mens han sitter begrunner det med at hun vet hvor- store «hønse hjerne debatten» skal de er irritert på alt. i sol steiken i Spania. dan atmosfæren i redaksjonene er. føres i Aftenpostens spalter. Slikt blir det mye Er det Aftenposten redaksjon hun dristig journalistikk tenker på eller blander hun sammen FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX ut av. De kvinnelige redaktørene skiller seg ellers ut fra ligheter med å begrense kjøpelys- melder seg opp til eksamen. Kjell de mannlige ved Selvpålagte ten, han på denne måten selv sørge Inge Røkke har stor kjøpelyst at de i langt større for at de ikke får kjøpt det de har og er nå betalingsdyktig. Så grad mener de har lyst på. Smart, effektivt og prak- det første registeret er ikke draget, og de er mer restriksjoner tisk, og i pakt med tidens ideal om aktuelt. Eksamensregisteret, fornøyd med å være et skal nå bli mulig å angi seg selvbestemmelse. Det kan være det avdeling «maritime kunn- kvinne enn men- selv som en dårlig betaler i også blir oppnevnt et register der skapsprøver», skal vi ikke se nene er over å være Ddet nye «inkassoregisteret». de som vet med seg selv at de ikke bort fra at Røkke i ettertid ser Kandidat til maritimt ikke-lest-nok-til- mann. Mennesker som vet de har vanske- har lest nok, blir stoppet dersom de poenget med. eksamen-register.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Våre måleverktøy er utviklet gjennom 20 års praktisk samarbeid med anerkjente norske virksomheter.

> Arbeidsglede > Lederskap > Selvinnsikt > Bedriftsdemokrati Det å møte utfordringer i jobben, bli Godt lederskap handler om å ta styringen Samtaleverktøy basert på de klassiske Internett-basert valg av representanter lagt merke til og føle at man er en viktig på en god måte og skape et miljø der folk er ﬁ re temperamenter. til styre, verneombud, AMU osv. Systemet medspiller i bedriften, er selve grunnlaget seg selv på sitt beste hver dag. De ﬂ este er gjør valgstyrets arbeid svært enkelt, med for arbeidsglede. enig i dette, samtidig som man må erkjenne Verktøyet systematiserer den selvinnsikt man løpende oversikt over valgdeltakelse og at det er lettere å snakke om god ledelse enn allerede har og åpner for å snakke sammen omgående rapportering når valget er Måleverktøyet viser hva som er bra og å være en god leder. om viktige temaer som angår samarbeid og avsluttet. hva som eventuelt bør justeres for at relasjoner. medarbeiderne skal glede seg til å Verktøyet gir lederen både tilbakemelding Systemet imøtekommer anbefalingene fra gå på jobben. på det som er bra og konkrete forslag til Verktøyet egner seg for teamutvikling, Bedriftsdemokratinemnda. forbedringer. lederutvikling, utviklingssamtaler osv.

TeamWork OU AS: Universitetgt. 14, 0164 Oslo. tlf.: 2236 5610 fax: 2236 5611 E-post: [email protected] web: www.teamwork.no

annonse_D.indd 1 4/6/2005 11:50:30 AM