Innledning og valg av problemstilling Med denne oppgaven ønsker jeg å fordype meg i treningsmetodikk. Jeg vil belyse hvordan man kan trene mest mulig optimalt og komme med konkrete eksempler underveis. Så vil jeg ta tak i denne metodikken og vise hvordan man kan benytte seg av den med et spesifikt tema. Oppgaven består av en teoridel, der jeg har gjort et omfattende litteraturstudie. Denne litteraturen blir diskutert i oppgavens neste del. Jeg vil ha en rød tråd i oppgaven gjennom en hva, hvordan og hvorfor form. Dette er hjelpemidler for å holde oppgaven mest mulig praktisk rettet. Oppgaven bygger på min egen masteroppgave fra idrettshøgskolen i 2007. Endringer er blitt gjort gjennom egen praktisk erfaring og relevans for nye problemstillinger. Problemstillingene blir som følger: 1. Hva bør ligge til grunn for optimal ferdighetstrening i fotball? 2. Hvordan kan vi benytte denne metodikken spesifikt i treningsarbeidet innenfor et tema? Problemstillingene vil bli besvart underveis uten noen spesiell form for konklusjon, til det er problemstillingene altfor omfattende. Jeg føler også at det bør klargjøres at det er forskjell på innlæring og utvikling. En spiller som er i startgropa i sin spillerkarriere vil kanskje ha problemer med å tilegne seg ulike ferdigheter i en setting med motspillere og andre signifikante omgivelser. Likevel går det an å tilrettelegge tilpassede spillsituasjoner hvor man kan få mange repetisjoner på ulike ferdigheter. (Ronglan, 2003). I denne oppgaven vil jeg i siste delen, den praktisk metodiske delen, vise eksempler på både innlæring og utvikling innenfor et spesifikt tema. Temaet jeg vil gå i dydben på er inn læring og utvikling av indreløper rollen i 4-3-3. 1 Sammendrag Hensikten med oppgaven er å optimalisere praksisen med tanke på treningsmetodikkg i fotball, og hvordan dette kan se ut innenfor et spesifikt tema. Oppgaven bygger på min egen masteroppgave der jeg benyttet meg av en metodetriangulering; Litteraturstudie, kvalitativt intervju og feltstudiet. Her gjengis bare litteratustudie. Oppgavens røde tråd er i form av hva, hvordan og hvorfor. Dette gjenspeiles i alle deler av oppgaven. Første del er systematisering av forskning og faglitteratur knyttet opp mot fotballspillet og ferdighetsutvikling spesielt. Andre delen av oppgaven har jeg kalt; praksisfeltet. Jeg tar til sikte på å være mest mulig praktisk rettet, derfor gir jeg diskusjonsdelen i oppgaven det utradisjonelle navnet, praksisfeltet. Den delen inneholder også en praktisk-metodisk del. Hvorfor delen av oppgaven ser på sentrale forhold inn mot spillet som utgangspunkt, den tar til sikte på å beskrive hvorfor kampen er utgangspunktet for læring i fotball. Denne delen viser at trening i fotball har innslag av både en kognitiv og økologisk læringsteori. Med kampen som utgangspunkt på treningsfeltet så står spillerne bedre rustet når de kommer i kamp. Ved å ta utgangspunkt i individets naturlige omgivelser og oppgaver fra kamp, så vil spilleren kjenne igjen situasjonen. Hva delen beskriver hva som bør være prioriterings områder på treningsfeltet. Jeg tar til ordet for at rolle ferdigheter bør sitte i høysetet. Hver ferdighet i fotball er spesifikk for den enkelte rolle. Kampen fortoner seg annerledes for en side back enn en spiss. Dette bør være utgangspunktet. Spillerne lærer spesielt, ikke generelt. Derfor bør vi ta utgangspunkt i den enkelte rolle, og operasjonalisere denne. Tradisjonelle arbeidskravsanalyser egner seg ikke for lagballspill. Derfor kan vi ved hjelp av kampanalyse se på hvilke ferdigheter som er sentrale for de enkelte rollene, og ikke minst hva slags spillsituasjoner som ofte går igjen. Hvordan delen av oppgaven viser konsekvensene for trening. Dette er den mest praktiske delen av oppgaven. Her ser jeg på sentrale forhold rundt tilretteleggingen av trening. Spesifisitet innebærer at vi som trenere legger til rette for ferdighetsutvikling gjennom induktive, funksjonelle og spillsentrerte aktiviteter. 2 2.0 Metode 2.1 Generelt om kvalitativ og kvantitativ metode Skillet mellom de som mener det går an å skaffe objektiv kunnskap og de som mener at dette ikke er mulig, gir også to ulike metodiske tilnærminger i form av kvalitative og kvantitative metoder. Bruken av begrepene kvalitativ og kvantitativ metode referer i første rekke til egenskapene ved de dataene som samles inn og analyseres. Det er ofte brukt fire typer ”verktøy” for å fremskaffe data: metode, begreper, teorier og teoretiske perspektiver. (Wadel, 1991). Kvalitativ og kvantitativ metode er preget av grunnleggende motsetninger. De vektlegger ulike teoretiske perspektiver, teorier og metoder, samt retter seg mot å utvikle ulike begrepsapparater. Kvantitative metoder er ment å gi harde data som gir tallmessige resultat. (Sisjord, 2003). Fokuset for kvantitativ forskning har altså vært på utbredelse, antall og mengde. Disse resultatene kan forklare årsakssammenhenger. (Salling Larsen og Vejleskov, 2002). Enkelte mener data som uttrykkes i form av rene tall eller andre mengdetermer er kvantitative, mens de som ikke uttrykkes på denne måten er de kvalitative. (Grønmo, 1996). Andre hevder at den kvalitative og den kvantitative dimensjonen står i et komplementært forhold til hverandre og bør dermed brukes sammen. (Kalleberg, 1982). Grønmo (1996) viser til at noen går lengre og hevder at en metodetriangulering med begge de to metodene gir det beste resultatet. Mens kvalitativt orientert forskning er stilt på innhold, beskaffenhet og betydning. (Wadel, 1991). Her er det mer myke data som skal tjene til å oppnå forståelse av andre mennesker og kulturer. (Sisjord, 2003., Salling Larsen og Vejleskov, 2002). Kvalitativ forskning skal gi forstående kunnskap, den åpner for å forstå problemområdet. (Salling Larsen og Vejleskov, 2002). Utprøving av fenomenet gjennom observasjoner, er i virkeligheten målet. Den kvalitative tilnærmingen har sitt utgangspunkt i det fenomenet som den vil skaffe seg et begrep om. Det grunnleggende er de observasjonene man gjør og har gjort om fenomenet. Målet er å samle og ordne disse observasjonene til noe begripelig, nemlig å skape et begrep om fenomenet. Starten for undersøkelsen er møtet med fenomenet, mens verifisering av kvalitetene er målet. Her begynner man med visse observasjoner av et fenomen som fører til at man slutter seg til særskilte kvaliteter som videre gir oss et begrep om fenomenet. Et skille mellom de to er at kvalitative analyser har klare begrensninger når det gjelder å vurdere hvorvidt de hypotesene og teoriene som utvikles, er holdbare i mer omfattende sammenhenger i motsetning til den kvantitative dataanalysen som ofte brukes i forbindelse med testing av nettopp hypoteser og teorier. Valget mellom de to formene kan være preget av en strategisk karakter, i den forstand at drøftingen 3 av metodespørsmålet i størst mulig grad bør knyttes til konkrete problemstillinger. Litteraturstudiet i denne oppgaven, er i høyeste grad kvalitativt. Da jeg som leser av stoffet, sitter med min subjektive oppfatning av fenomenet. Og kan gjøre mine egne tolkninger ned i min egen teoridel. 2.2Litteraturstudie For å få oversikt på deler av det som er skrevet på feltet om fotball, så gjennomførte jeg et litteraturstudie. Dette ble delt i flere faser. Først på lista sto innhenting av relevant litteratur. Så gjorde jeg en gjennomgang av litteraturen, før jeg systematiserte den. Tilslutt brukte jeg denne litteraturen til å komme med egne betraktninger rundt temaet. Det ikke er noen bestemt anvisning på hvordan en systematisk litteraturanalyse skal gjennomføres. (Goodman, 1993).Validiteten av litteratur analysen er knyttet til hvorvidt en systematisk tilnærming er brukt eller ikke (ibid). Dette kan deles opp i to grupper; søk i ulike databaser og manuelle søk. Litteratursøk kan gjøres gjennom en bok man allerede har og bruker de referansene som forfatterne bruker. Her ble tidligere hovedfagsoppgaver brukt flittig, spesielt oppgaver som berører temaer som er relevant for oppgaven min. Slik fant jeg mye relevant stoff.Manuelle søk er å gå i hyllene på biblioteker, men den mest effektive måten å søke på er å søke i litteratur baser. (Salling Larsen og Vejleskov, 2002). Her har forskjellige biblioteker tilgang på ulike databaser. Jeg benyttet meg også av referanselister av kjent litteratur, tips fra veileder og andre fagpersoner, for å finne primærkildene som er brukt tidligere. Ved søk i databaser så må man først avgrense sitt emne, formulere og definere ord og begreper så presist som mulig. De fleste databaser er engelsk språklig, og det kan således by på vanskeligheter med en del av terminologien. Databasen som ble brukt var Bibsys. Bibsys dekker nasjonal og internasjonal litteratur. Søkeordene som ble brukt var ”fotball”(856 treff), ”lagspill”(17 treff), ”lagballspill”(4treff), ”football”(171 treff), ”spillerutvikling”(4 treff), ”ferdighetsutvikling”(4 treff), ”læring”(699 treff), ”soccer”(154 treff), ”decision making”(51 treff), ”training”(795 treff) og ”practice”(330 treff). Målet var å innhente relevant litteratur for spillets egenart, de ulike dimensjonene og praksis. Emneordene ble brukt under tittel, nøkkelord og abstract i databasene. Over halvparten av treffene ble ekskludert, disse omhandlet skader, ledelse, anlegg osv. Videre så gjorde jeg en ”skum” lesing av de treffene som ble igjen, slik kom jeg frem til litteratur som jeg følte var valid for oppgaven min. Ca 30% av all litteratur jeg fant og anså som relevant, kom fra database søk. Resten hentet jeg fra en gjennomgang av referanselister av tidligere kjent litteratur eller tips fra