DOCSLIB.ORG

Dokument Nr. 8:102 (2002-2003) Privat Forslag Fra Stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen, Sigrun Eng Og Knut Storberget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dokument Nr. 8:102 (2002-2003) Privat Forslag Fra Stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen, Sigrun Eng Og Knut Storberget Dokument nr. 8:102 (2002-2003) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen, Sigrun Eng og Knut Storberget Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Aksel- rende vel 60 000 tonn) med skogindustriprodukter sen, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen, Si- bare på Rørosbanen. Konkurransesituasjonen med grun Eng og Knut Storberget om tiltak for å få våre naboland er hard. Deres transportkostnader er større andel av tømmer og trelastprodukter betydelig lavere, og det gis dessuten frakttilskudd. transportert på jernbane Skogindustriprodukter som trelast og plater er egnet for togtransport. EU satser nå på togtransport. Økende biltrafikk Til Stortinget har bidratt til en satsing på tog, særlig med henblikk BAKGRUNN på gods. Andelen eksport/import til EU på tog øker. Vår konkurransedyktighet vil avhenge av at vi kan Godstransporten på tog er i Norge karakterisert følge denne utviklingen. som "skognæringens hovedpulsåre". For innlandsfyl- Østlandsforskning peker i sin rapport nr. 01/2003 kene Hedmark og Oppland er skognæringen et av "Rammebetingelser for transport av tømmer og tre- fundamentene i næringsutviklingen i innlandet. Nær- varer - Rørosbanen og Solørbanen" på at det så å si mere 1/3 av tømmeravvirkningen skjer i Hedmark. ikke lenger transporteres trelast eller skogindustri- Dette har en førstehåndsverdi på over 730 mill. kro- produkter på bane. Årsaken til dette opplyses å være ner. Transportkostnadene for tømmer og flis er be- at NSB og CargoNet har rasjonalisert og lagt om regnet til over 30 mill. kroner pr. år om man tvinges virksomheten. til å flytte all transport fra tog til veg bare i Hedmark. I dag transporteres over 60 pst. av det totale masse- Det bør derfor nå satses ytterligere på tiltak som virke og flisvolum på Røros- og Solørbanen. Disse to øker skognæringens bruk av togtransport; særlig med banene er således fundamentet for skognæringens hensyn til skogindustriprodukter. Regjeringen må se transport på tog. En økning av transportkostnadene på alle sider av transportsituasjonen, bl.a. konkurran- for skognæringen utover i dag, vil kunne gjøre uttak seforholdene, generelle rammevilkår, avgiftsbeleg- av tømmer til ulønnsom næringsvirksomhet. Dette gingen og infrastrukturen. vil kunne få alvorlig konsekvens for bl.a. sagbruksin- Forslagsstillerne anmoder derfor Stortinget om å dustrien, og igjen for sysselsettinga i innlandet. be Regjeringen fremme forslag til tiltak som vil kun- Skulle en i dag flytte den transport av tømmer og ne øke andelen massevirke, flis og skogindustripro- flis som går på tog over på veg, ville det innebære dukter transportert på tog. over 60 000 nye vogntog på våre veger med den tra- fikksikkerhetsmessige og miljømessige problema- FORSLAG tikk dette innebærer. På denne bakgrunn fremmes følgende Myndighetene bør derfor fortsatt sikre slik trans- forslag: port og tog, og dessuten utvide mulighetene for trans- port særlig av skogindustriprodukter. Norske skogin- Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag dustriprodukter transporteres i dag i svært liten grad som bedrer muligheten for skognæringen til økt på tog. Situasjonen er dramatisk endret på få år. For transport av massevirke, flis og skogindustriproduk- fem år siden fraktet man over 2 500 vogntog (tilsva- ter på tog. 10. april 2003.
Load more

Recommended publications
  • An Innovative and Sustainable Norway
    AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY SHORT VERSION OF THE WHITE PAPER, REPORT NO. 7 TO THE STORting (2008–2009) « TODAY WE ARE BUILDING THE WELFARE SOCIETY OF THE FUTURE. BUT BEFORE WE CAN DISTRIBUTE WEALTH, WE NEED TO CREATE IT. » Prime Minister Jens Stoltenberg AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY We face major challenges in a world that is constantly changing. The level of competition in industry has increased due to globalisation, and the threat of climate change and the scarcity of natural resources are increasingly more noticeable. The balance between people requiring care and those who are able to work places the welfare system under pressure. Recently we have been confronted with great challenges due to the turbulence in the financial markets. This White Paper is not about what our policy should be to deal with this turbulence, as the Government has already put forward and will continue to propose measures that are vital for Norwegian industry. During times like these, with challenges and unrest, we need to plan long- term. The Government’s innovation policy shall provide for long-term sustainable wealth creation in Norway. To meet future needs, it is the Government’s view that we need sound and predictable conditions for industry. We must actively provide for knowledge development, creative thinking, restructuring and innovation. Renewal has always been important for economic growth in Norway. We must act now so that Norway shall be among the world’s best countries to live in, not just for us, but for our children and grandchildren too. We must be successful in achieving renewal through development of new technology, new products and new solutions.
    [Show full text]
  • (Nr. 31): 1. Innstilling Fra H
    2007 24. mai – Endringer i bioteknologiloven 397 Møte torsdag den 24. mai 2007 kl. 13.08 har varslet at de ikke vil støtte de foreslåtte endringene. Til slutt har vi Venstre, som støtter noen av endringene. President: Å g o t V a l l e Komiteen har gjort et svært grundig arbeid i denne sa- ken. De som har ønsket å få komme til orde, har fått kom- Dagsorden (nr. 31): me til orde – enten under komiteens åpne høring, i forbin- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om delse med brev til komiteen eller under komiteens eget se- endringer i bioteknologiloven (preimplantasjons- minar med bl.a. Bioteknologinemnda. I tillegg til dette diagnostikk og forskning på overtallige befruktede valgte komiteen sist høst å reise til Washington og til Bos- egg) ton for å sette seg inn i bl.a. det relativt strenge føderale (Innst. O. nr. 62 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 26 (2006- regelverket for bioteknologi som man har i Amerika, men 2007)) også for å se på hva som i dag gjøres innenfor forskningen 2. Referat på dette området. Det har ikke manglet innspill til eller synspunkter på det denne loven nå vil åpne for. Fremskrittspartiet mener Valg av settepresidenter det er all grunn til å ta på alvor også de etiske problemstil- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre lingene som reises på dette fagfeltet. Det ville være galt av settepresidenter for Odelstingets møte i dag og for de oss ikke å fokusere nettopp på de etiske problemstillinge- gjenværende møtene i mai – og anser det som vedtatt.
    [Show full text]
  • 71954452.Pdf (1.720Mb)
    Askeladden og Ministeren Tolkningsrammer og medielogikk i ”Aker-saken” 2009. Skrevet av: Jonas Fabritius Christoffersen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2010 1 Forord Denne oppgaven har på ingen måte skrevet seg selv. Det har vært en spennende og tidkrevende prosess, og det er flere som skal ha en takk for deres bidrag på forskjellige nivåer. Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Martin Eide, for nyttige innspill og tiden han har satt av til å hjelpe meg gjennom dette. Takk også til Dag Tangen, som har gitt flere gode råd. Min far, Petter A. Christoffersen skal ha en stor takk for nyttige innspill, idésparring og timene han har lagt inn til korrekturlesning. Min mor, Karen Fabritius skal takkes for den moralske støtten og inspirasjonen hun har gitt meg. Øystein Nes skal takkes for et knakende godt vinlotteri, og mye vond kaffe. Mine samboere, Marianne Tryggestad og Tore Gloppen skal takkes for oppmuntring, kritikk og forsterkning, og for at de minner meg på at det finnes viktigere ting enn denne oppgaven i livet. Denne listen kunne helt sikkert fortsatt i evigheter, men de vet forhåpentligvis hvem de er. God lesning! Jonas Fabritius Christoffersen Bergen 31.5.10 2 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................ 5 2. Teori ................................................................................................................................... 9 2.1 Kortene
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 77 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 77 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag endommer i strandsonen som kan legges ut som fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Lange- "friluftsmark" i henhold til friluftslovens § 34. land, Inga Marte Thorkildsen, Heidi Sørensen, May 6. Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med Hansen, Siri Hall Arnøy, Sigbjørn Molvik og Audun statsbudsjettet for 2004, å fremme forslag som Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen bedre styrker sikringen av friluftsområder langs kysten. mot nedbygging og bedre allmennhetens tilgang til 7. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med strandsonen langs sjø, innsjøer og vassdrag behandlingen av planlovutvalgets innstilling, fremme forslag for mer entydige og restriktive kri- terier i plan- og bygningsloven, for når det skal Til Stortinget kunne gis dispensasjon og videre hjemler for fyl- kesmannen til å frata kommuner retten til å gi dis- pensasjon. INNLEDNING 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- Følgende forslag fremmes i dokumentet: endring der friluftslovens § 13 (Sjikanøse stengsler eller uheimlete forbudsskilt), 2. ledd endres til å "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- lyde: Skilt, anvisninger, gjerder, stengsler samt endring der friluftslovens formålsparagraf endres objekter utplassert midlertidig eller varig, som kan slik at § 1 skal lyde: Formålet med denne loven er stenge for eller vanskeliggjøre ferdsel som er tillatt å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre all- etter denne lov eller lokale rettsforhold, eller gjøre mennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i skog og utøvelsen av slik ferdsel vanskelig eller ubehage- mark, på fjellet og langs sjø og vassdrag, slik at lig, er å regne som sjikanøse stengsler.
    [Show full text]
  • AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En Studie Av Talkshow Som Arena for Politisk Kommunikasjon
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En studie av talkshow som arena for politisk kommunikasjon Jenny Kanestrøm Trøite Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo - Institutt for medier og kommunikasjon Våren 2012 ii Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan norske politikere bruker talkshowet som arena for politisk kommunikasjon. Fjernsynet har langt på vei brutt ned grensa mellom informasjon og underholdning, noe som har ført til en framvekst av nye hybridsjangre, nye politikertyper og, ikke minst, en ny politisk retorikk. Talkshowet er et resultat av denne utviklinga, og er derfor et spennende utgangspunkt for å undersøke hvordan norske politikere har tilpassa seg den nye mediesituasjonen. I talkshowet må politikerne stadig skifte mellom de ulike krava som stilles til politikk og underholdning. De må opprettholde den autoriteten og makta de er avhengige av å ha som politikere, samtidig er de nødt til å gi av seg selv og vise sin personlighet for å skape samhold med publikum. En vellykka opptreden i talkshow fordrer derfor at politikeren oppnår en suksessfull sammensmelting av den offentlige og private sfære. Ved hjelp av en innholdsanalyse, som er forankra i retorikkteori og retorisk terminologi, studeres ti talkshowopptredener med sikte på å avsløre hvilke virkemidler politikere bruker for å gi et troverdig inntrykk i slike program. Deretter settes oppgaven inn i et større perspektiv, ved å vise hvordan oppgavens funn kan si noe om hvilken retorikk som er mest hensiktsmessig og overbevisende å benytte for politikere som gjester talkshow. Analysen viser at samtlige politikere i utvalget er storforbrukere av personifisering, som har til hensikt å skape samhold og identifikasjon.
    [Show full text]
  • Program Og Opplegg Norge Rundt, Januar 2007
    07.01.2007 16:15:21 Program og opplegg Norge Rundt, januar 2007 Statsråder: Åslaug Haga og Knut Storberget Hedmark Dato Tidspunkt Sted Opplegg Tema Statsråd 09.01.07 09.30-11.30 Elverum Fokus på kriminalitetsforebyggende Satsing på lokale kriminalitets- arbeid i SLT-råd/politiråd forebyggende tiltak 09.01.07 13.00-15.30 Ringsaker Kl. 14.30: Besøk på Kulturskolen i Åslaug Haga Ringsaker med deltakelse fra elever. 09.01.07 16.00-16.45 Hamar Besøke BioINN, plattform for Regjeringens satsing på nye Åslaug Haga bioteknologiaktørene – kvinnelig næringer og kvinnelige etablerer. etablerere. Orientering om BioINN klyngen ved Hilde K Westgaard Kl. 16.20: Smakebiter fra fellesprosjekter blant næringsaktørene og Høgskolen i Hedmark Kl. 16.35: Om Norsk Hoppemelk AS 1 07.01.2007 16:15:21 ved gründer Mette Johnson 09.01.07 12:30-14:00 Elverum ELVIS – Elverum vgs. Knut ”Undervisningstime”/ diskusjon med Storberget elever om kriminalpolitikk 09.01.07 14.30-16.00 Moelv, Samlokalisering av politi og offentlig Knut Ringsaker servicekontor Storberget kommune 09.01.07 16.30-16.50 Hamar Incestsenteret Støttetilbud for ofre for Knut KS kriminialitet Storberget 09.01.07 17.00-18.00 Hamar ”Hamarmodellen”, boligtiltak for Regjeringens boligsatsing rusmisbrukere og andre bostedsløse/ettervern 09.01.07 19.00-21.00 Hamar Rødgrønt folkemøte 10.01.07 08.15-10.00 Lillehammer Åretta ungdomsskole: Kommunalt handlingsrom gir Utviklingsprosjekter i skolen. mulighet til å drive unikt utviklingsarbeide. To ”pilotprosjekter” presenteres: Fysisk aktivitet/Kosthold: Et samarbeide mellom grunnskole/NTG/Idretten. IKT-satsing i skolen. Eget prosjekt med internettportal. 10.01.07 10.30-12.30 Lillehammer Gudbrandsdal politidistrikt Knut Storberget 10.01.07 11.45 Østre Toten Ankomst Fjellvoll bo- og servicesenter Velferd og kommuneøkonomi Åslaug Haga i Kolbu.
    [Show full text]
  • An Account of Equality and Discrimination in Norway
    et samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering og likestilling for samfunnsregnskap et An account of equality and discrimination in Norway contents preface 7 Pay 35 Larger gap between women and men 35 Bigger pay differences in the private sector 36 Pay differences increase with level of education 37 People from immigrant backgrounds earn less 38 education and research 8 Pensions 39 Indicators 10 Women receiving the minimum state pension 39 Upper secondary education 12 Social dumping 40 More boys drop out 12 Eastern Europeans are exposed 40 Vocational subjects divided by gender 13 Working Environment 40 Education level in the population 14 Violence and harassment in working life 41 Women in the majority in higher education 14 Many enquiries concerning pregnancy discrimination 41 Immigrant women undertake education more often 14 Top and bottom marks 41 Universities and higher education colleges 15 More women on male-dominated courses of study 15 The Ombud’s opinion is… 42 Fewer male nursing students 15 Not accessible to all 16 power and inf luence 46 Research and scientific positions 16 Few female professors 16 More female doctorate candidates 17 part 1: elections and politics 48 Education and employment 18 Education is important, but it is not enough 18 Indicators 48 Top and bottom marks 18 The Storting 50 White men over 50 are over-represented 50 The Ombud’s opinion is… 19 The Government 51 Lost diversity 51 The Sameting 51 working life 22 Women in the majority 51 Indicators 24 The county municipal councils 52 Employment 26 Municipal
    [Show full text]
  • 1. Spørretime
    Forhandlinger i Stortinget nr. 52 2006 29. nov. – Muntlig spørretime 763 Møte onsdag 29. november 2006 kl. 10 fått fra Legeforeningen i Nord-Norge, der man skriver at man nå frykter lengre ventetid for pasientene, økte og President: C a r l I . H a g e n kostnadsdrivende lekkasjer av pasienter ut av landsdelen, markert dårligere undervisningstilbud for studenter og Dagsorden (nr. 23): dårligere arbeidsmiljø for de ansatte. 1. Spørretime Spørsmålet mitt er: Ser ikke statsråden nå de store pro- – muntlig spørretime blemene for pasientene i Norge som følge av den pressede økonomien, at dette vil kunne medføre lengre køer og Presidenten: Fra Venstres stortingsgruppe foreligger ventelister og dermed også økt sykefravær og økte utgif- søknad om sykepermisjon for representanten Vera Lys- ter til den posten? Hva vil statsråden gjøre her til beste for klætt fra og med 29. november og inntil videre. norske pasienter? Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Statsråd Sylvia Brustad [10:04:33]: Det er for det 1. Søknaden behandles straks og innvilges. første viktig for meg å si at alle pasienter i hele landet skal 2. Vararepresentanten, Bjørg-Irene Østrem, innkalles for sikres god og likeverdig behandling. Så er det jo slik som å møte i permisjonstiden. representanten Nesvik sier, at det nå er budsjettrunder i alle regionale helseforetak og ved alle landets sjukehus. Presidenten: Bjørg-Irene Østrem er til stede og vil ta Det betyr også at en god del av de forslagene som nå er på sete. bordet, sannsynligvis ikke kommer til å bli vedtatt, så jeg vil i hvert fall vente til jeg ser vedtakene rundt omkring i styrene før jeg konkluderer endelig.
    [Show full text]
  • The Ideational Underpinnings of the Norwegian and Swedish Bans on the Purchase of Sexual Services
    1 Largely the Same Policy, But Largely Different Ideas: The Ideational Underpinnings of the Norwegian and Swedish Bans on the Purchase of Sexual Services Gregg Bucken-Knapp, PhD University of Stirling, Scotland [email protected] Johan Karlsson Schaffer, PhD University of Oslo, Norway [email protected] Paper prepared for the 2nd European Conference on Gender & Politics, Central European University, Budapest, Hungary. January 13-15, 2011 2 Introduction: Sex Purchase Bans In Norway and Sweden As of January 2009, the purchase of sexual services is legally prohibited in Norway (and, for Norwegian citizens, abroad). Thus, after Sweden, which passed a similar bill in 1998, Norway became the second country in the world to criminalise buying, but not selling, sexual services. Why did Norway and Sweden adopt their respective sex purchase bans? Some scholars and commentators have argued that Norway followed in the footsteps of Sweden largely because of the lobbying of a broad feminist movement, which succeeded in construing prostitution as violence against women.1 However, the sex purchase ban has been on the agenda for decades in Norway, gathering a broad, makeshift coalition of feminists, Christian groups and centrist politicians, which rather raises the question why they achieved the necessary parliamentary support only in 2007. Drawing on a broad range of constructivist and ideational literature in both international relations and comparative politics, we examine both cases in detail. For Norway, we argue that the decisive shift came as a response to public outrage in mass media over the sudden arrival of Nigerian prostitutes selling sex in the Karl Johan street in downtown Oslo and other cities in 2003-2004.
    [Show full text]
  • Strukturert 161.Fm
    Innst. S. nr. 161 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om endringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes til energigjenvinning Dokument nr. 8:68 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG ket har blitt tolket av Toll- og avgiftsdirektoratet fører Mange forbrenningsanlegg gjenvinner avfall til det til at avfall som ellers ville blitt gjenvunnet i dag energi. Flere steder er det planer om etablering av til- går til deponi. svarende anlegg. Energien fra anleggene erstatter i de Det fremmes derfor følgende forslag: fleste tilfeller energi fra anlegg som baserer seg på olje som energikilde. Utslippene av klimagasser blir derfor "Stortinget ber Regjeringen om at den i de varslede betydelig redusert. forslag til endringer av sluttbehandlingsavgiften legger I forskrift om avgift på sluttbehandling av avfall § 1 opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs tredje ledd heter det at krav til utslipp, og baserer seg på energigjenvinning av avfall utformes slik at disse innvilges fritak for grunn- "Energianlegg i industrien som benytter avfallsba- avgiften og at tilleggsavgiften trappes ned i takt med serte brensler i produksjonen, anses som gjenvinnings- økende energigjenvinningsgrad." anlegg som ikke omfattes av avgiftsplikten." I § 6 i vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall KOMITEENS MERKNADER heter det: Komiteen, medlemmene fra Arbeider- "Departementet kan frita for eller sette ned avgiften partiet, Ranveig
    [Show full text]
  • Oversikt Over Kvinnelige Komitéledere I Stortinget
    Kvinnelige komitéledere i Stortinget En oversikt over kvinnelige komitéledere med informasjon om tidsrommet de var ledere og hvilken komité de ledet/leder. Fram til vårsesjonen 1985 hadde vervet betegnelsen ”formann”, mens vervet har hatt betegnelsen ”leder” fra høstsesjonen 1985. Navn Fra Til Komité Claudia Olsen (H), Vestfold 13.12.1945 10.01.1950 Helse Rakel Seweriin (A), Oslo 23.01.1950 02.11.1953 Sosial Berte Rognerud (H), Oslo 14.10.1969 10.10.1972 Protokoll Sonja Aase Ludvigsen (Ap), Akershus 24.03.1971 30.09.1973 Sosial Bergfrid Fjose (KrF), Hordaland 18.10.1973 30.09.1977 Administrasjon Kirsten Myklevoll (Ap), Troms 18.10.1977 11.01.1978 Kommunal- og miljøvern Oddrunn Pettersen (Ap), Finnmark 18.01.1978 30.09.1981 Kommunal- og miljøvern Gro Harlem Brundtland (Ap), Oslo 13.10.1980 04.02.1981 Utenriks- og konstitusjon Marit Løvvig (H), Rogaland 21.10.1981 30.09.1985 Forbruker- og administrasjon Gunn Vigdis Olsen-Hagen (Ap) Rogaland 21.10.1981 30.09.1985 Sosial Helen Marie Bøsterud (Ap) Akershus 21.10.1981 30.09.1985 Justis Oddrunn Pettersen (Ap) Finnmark 23.10.1985 28.04.1989 Samferdsel Gunn Vigdis Olsen-Hagen (Ap) Rogaland 23.10.1985 30.09.1989 Sosial Helen Marie Bøsterud (Ap) Akershus 23.10.1985 09.05.1986 Justis Marit Løvvig (H) Rogaland 23.10.1985 15.05.1986 Forbruker- og administrasjon Sissel Rønbeck (Ap) Oslo 23.10.1985 09.05.1986 Kirke- og undervisning Inger Pedersen (Ap) Nordland 23.05.1986 30.09.1989 Justis Solveig Torsvik (Ap) Akershus 08.05.1989 30.09.1989 Samferdsel Gro Harlem Brundtland (Ap) Oslo 23.10.1989 03.11.1990 Utenriks- og konstitusjon Brit Hoel (Ap) Aust-Agder 23.10.1989 30.09.1993 Sosial Ingrid I.
    [Show full text]
  • Tankesmien Agenda Er En Partipolitisk Uavhengig Tankesmie Som Bidrar Til Samfunnsanalyse Og Politikkutvikling for Det Moderne Sentrum-Venstre
    ÅRSRAPPORT 2016 │ 1 2016 AGENDA ÅRSRAPPORT 2 │ ÅRSRAPPORT 2016 ÅRSRAPPORT 2016 │ 3 Tankesmien Agenda er en partipolitisk uavhengig tankesmie som bidrar til samfunnsanalyse og politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre. Enkeltindividets frihet forutsetter et bærekraftig samfunn med like muligheter, tillit og små forskjeller. Tankesmien Agenda skal styrke det offentlige ordskiftet gjennom kunnskapsformidling, utredninger, meningsutveksling og forslag til nye politiske løsninger som fremmer et slikt samfunn. Tankesmien Agenda er en møteplass for fremtidsrettet politisk nytekning i hele landet, hvor samfunnsengasjerte mennesker fra politikk, akademia, organisasjonsliv, næringsliv og media kan bidra med ulike oppfatninger og perspektiver. Tankesmien Agenda er organisert som et ideelt AS, og eies av Trond Mohn og Landsorganisasjonen i Norge (LO). Foto fra arrangement med Raj Chetty i universitetsaulaen 4 │ ÅRSRAPPORT 2016 ANSATTE TANKESMIEN AGENDA MARTE GERHARDSEN KAIA STORVIK SIGRUN G. AASLAND HEIDI BJØRKLUND LEDER NESTLEDER FAGSJEF ADMINISTRASJONSRÅDGIVER THOR STEINHOVDEN SIGRID H. MELHUUS TIRIL R. HALVORSEN OLA M. RYDJE RÅDGIVER RÅDGIVER RÅDGIVER RÅDGIVER SYLO TARAKU EMIL ANDRÉ ERSTAD HANNAH GITMARK HELGA ROGNSTAD RÅDGIVER RÅDGIVER FAGRÅDGIVER RÅDGIVER AGENDA MAGASIN VILDE ØSTENSEN PRAKTIKANT STIAN BROMARK MADELEINE SCHULTZ REDAKTØR REDAKSJONSMEDARBEIDER ÅRSRAPPORT 2016 │ 5 STYRET GEIR LIPPESTAD GERD KRISTIANSEN HANNE REFSHOLT STEINAR KROGSTAD JAN FRIDTHJOF BERNT STYRELEDER STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM Byråd for
    [Show full text]