DOCSLIB.ORG

Strukturert 135.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 135.Fm Innst. S. nr. 135 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:40 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag – Ulik avgift for boliger og fritidshus og hytter. fra stortingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd – Differensiert pris til ulike tider av døgnet ved inn- Roger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge føring av toveiskommunikasjon. Ryan om innføring av to-prissystem på strøm gjen- – Eventuelt andre modeller. nom differensiert elavgift Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- Til Stortinget alistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for Følgende forslag fremmes i dokumentet: differensierte avgifter på strøm og legge frem eventu- elle forslag om dette i forbindelse med Revidert nasjo- "Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en nalbudsjett for 2003." modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for husholdningene. En slik modell må inneholde inci- Komiteens medlemmer fra Høyre, tament for strømsparing ved premiering av lavt for- Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og bruk, og økt byrde ved høyere forbruk." Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen KOMITEENS MERKNADER Bror Yngve Rahm, viser til Dokument nr. 8:40 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Inger S. tiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klung- Enger, Odd Roger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og land og Synnøve Konglevoll, fra Sosialis- Inge Ryan om innføring av et to-prissystem på strøm tisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland gjennom differensiert elavgift. og Ingvild Vaggen Malvik, og fra Senter- Disse medlemmer viser til brev (vedlagt) fra partiet, Inger S. Enger, mener det er behov for statsråd Einar Steensnæs, datert 4. februar 2003, hvor å utrede ulike modeller for to-prissystem på strøm eller det fremkommer at dette spørsmålet har vært tatt opp differensiert elavgift. Et differensiert system kan bidra og vurdert ved en rekke anledninger de senere årene, til å dempe forbruket blant de med høyest forbruk og blant annet av regjeringen Jagland i 1996 og av davæ- vil være et mer rettferdig system. Disse medlem- rende statsråd Marit Arnstad, i samarbeid med davæ- m e r mener at flere ulike modeller bør vurderes og at rende finansminister Gudmund Restad, i regjeringen ny teknologi, som toveiskommunikasjon også gjør flere Bondevik I i 1999. Konklusjonen fra dette arbeidet har modeller mulig. Disse medlemmer mener derfor vist at de ordninger som hittil har vært utredet har liten Regjeringen må utrede ulike modeller for et to-prissys- treffsikkerhet i forhold til inntektsfordeling og i forhold tem på strøm eller differensiert elavgift, og foreslå en til å dempe forbruket av elektrisitet. modell i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Følgende Disse medlemmer er enig med statsråd Steens- modeller må vurderes: næs i at de utredninger som tidligere er foretatt gir et godt bilde av konsekvensene av å innføre et progressivt – Differensiert avgift med en lavere avgift for lavt avgiftssystem på elektrisk strøm. forbruk og høyere avgift for høyere forbruk. Disse medlemmer kan ikke se at det har dukket – Et fritak i elavgift, eller bunnfradrag for et fast opp vesentlige nye momenter som endrer de konklusjo- antall kilowattimer. ner som hittil har vært trukket om dette spørsmålet. 2 Innst. S. nr. 135 – 2002-2003 Disse medlemmer viser til at et progressivt makt til å tilbakeføre ekstrainntektene i form av økt avgiftssystem vil medføre store administrative kostna- moms, ved å redusere/fjerne elavgift og moms i seks der knyttet til avgrensing av hvem som skal omfattes, måneder. og kriterier for når den progressive avgiften skal gjelde. I tillegg vil disse medlemmer vise til Dokument I tillegg vil kontrollkostnadene være høye fordi det må nr. 8:51 (2002-2003) om elavgift og momsfritak som påregnes stor aktivitet fra forbrukerne for å unngå det ble nektet behandling av Stortingets flertall. progressive leddet, for eksempel gjennom å splitte opp Disse medlemmer vil likevel ikke motsette seg strømforbruket på flere målere. Når det gjelder forde- en ytterligere utredning av et to-prissystem, dersom det lingsvirkninger, viser disse medlemmer til at en her legges vekt på å få frem løsninger på de svakheter progressiv elavgift vil kunne gi utilsiktede fordelings- som er nevnt ovenfor. virkninger. Eksempelvis er elforbruket gjennomsnittlig høyere i familier med flere barn, i husholdninger bosatt UTTALELSE FRA FINANSKOMITEEN i hus med stort oppvarmingsbehov, for eksempel i våningshus, og forbruket er også høyere i spredtbygde Utkast til innstilling har vært forelagt finanskomiteen strøk enn i byene. Forslaget vil derfor kunne ramme som i brev 20. februar 2003 uttaler følgende: småbarnsfamilier og befolkningen i distriktene i form "Vedrørende Dokument nr. 8:40 (2002-2003) forslag av økte elavgifter. fra stortingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Roger Generelt viser disse medlemmer til at det er Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om inn- vanskelig å beregne fordelingsvirkningene av en avgift, føring av to-prissystem på strøm gjennom differensiert både på forhånd og å kartlegge dem i ettertid. Dette el-avgift. Det vises til brev av 19. februar 2003 vedlagt utkast skyldes at en avgift på et gode påvirker alle konsumen- til innstilling til ovenfor nevnte dokument. ter. Fordelingsvirkningene må derfor vurderes opp mot Finanskomiteen behandlet saken i møte 20. februar kostnadene ved å innføre differensieringen. Disse 2003. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra medlemmer viser til at differensierte priser generelt Kystpartiet viser til sine respektive fraksjoners merk- er en lite treffsikker måte å oppnå en ønsket inntekts- nader i utkastet. Komiteens medlem fra Kystpartiet hadde følgende fordeling i samfunnet på. merknad: Disse medlemmer viser til brev fra olje- og energiministeren, datert 4. februar 2003, hvor han sig- Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Doku- naliserer at han vil gjennomgå saken om et to-prissys- ment nr. 8:40 (2002-2003) om innføring av et to- tem for strøm til husholdninger på ny, og på egnet måte prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift og til det komiteflertallet i Energi- og miljøkomiteen orientere Stortinget som disse vurderingene. uttaler om dette forslag. Disse medlemmer foreslår derfor at Dokument Dette medlem gir sin støtte til det komiteflertallet nr. 8:40 (2002-2003) vedlegges protokollen. uttaler i utkastet til innstilling. Dette medlem støtter også det forslag, som komiteflertallet i Energi- og miljøkomiteen fremmer i utkastet til innstilling, om å Komiteens medlemmer fra Fremskritts- be Regjeringen utrede og fremme forslag om ulike partiet, Øyvind Korsberg og Øyvind modeller for differensierte avgifter på strøm, og at Vaksdal, viser til at Olje- og energidepartementet dette legges frem i forbindelse med Revidert nasjo- har vurdert to-prissystem på strøm ved flere anlednin- nalbudsjett for 2003." ger. Utredninger har vist at differensiert avgift har liten treffsikkerhet på inntektsfordelingen, og har stor usik- KOMITEENS TILRÅDING kerhet vedrørende kraftforbruket. Det er mange prak- tiske vanskeligheter med en slik differensiering, noe Komiteen viser til dokumentet og det som står som også kom frem i komitéhøringen. foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt Disse medlemmer vil hevde at innføringen av to-prissystem med differensiert avgift er administrativt vedtak: komplisert, og gir incentiver til kreative tiltak for å unngå det progressive leddet. Dette kan eksempelvis I være å installere flere strømmålere, dele opp husstan- Dokument nr. 8:40 (2002-2003) - forslag fra stor- den etc. Ordningen tar ikke hensyn til kraftbehovet i tingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Roger Enok- husholdningene, og kan derfor slå uheldig ut mht. store sen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om innføring familier. Mange har i dag ikke alternativer til elektrisk av to-prissystem på strøm gjennom differensiert elav- oppvarming, og heller ikke muligheter for å installere gift - vedlegges protokollen. dette. Disse medlemmer vil arbeide for å redusere/ II fjerne elavgiften generelt, og viser til Fremskrittsparti- Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for ets alternative statsbudsjett hvor avgiften ble mer enn differensierte avgifter på strøm og legge frem eventu- halvert. Som strakstiltak foreslo Fremskrittspartiet i elle forslag om dette i forbindelse med Revidert nasjo- nysalderingen av statsbudsjettet å gi Regjeringen full- nalbudsjett for 2003. Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. februar 2003 Bror Yngve Rahm Sylvia Brustad Øyvind Vaksdal leder ordfører sekretær Innst. S. nr. 135 – 2002-2003 3 Vedlegg Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 4. februar 2003 Dokument nr. 8:40 om innføring av toprissystem på På bakgrunn av Energi- og miljøkomiteens støtte til strøm gjennom differensiert el-avgift forslaget om å flytte det administrative ansvaret for el- Innledning avgiften fra kraftleverandør til nettselskap, ba Finans- Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse departementet i 2002 Toll- og avgiftsdirektoratet om å av Dokument nr. 8:40 (2002-2003) forslag fra stor- vurdere de administrative, økonomiske og kontroll- tingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Roger Enok- messige konsekvensene av en omlegging av innkrevin- sen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om innføring gen av el-avgiften. Toll- og avgiftsdirektoratet etablerte av toprissystem
Load more

Recommended publications
  • An Innovative and Sustainable Norway
    AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY SHORT VERSION OF THE WHITE PAPER, REPORT NO. 7 TO THE STORting (2008–2009) « TODAY WE ARE BUILDING THE WELFARE SOCIETY OF THE FUTURE. BUT BEFORE WE CAN DISTRIBUTE WEALTH, WE NEED TO CREATE IT. » Prime Minister Jens Stoltenberg AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY We face major challenges in a world that is constantly changing. The level of competition in industry has increased due to globalisation, and the threat of climate change and the scarcity of natural resources are increasingly more noticeable. The balance between people requiring care and those who are able to work places the welfare system under pressure. Recently we have been confronted with great challenges due to the turbulence in the financial markets. This White Paper is not about what our policy should be to deal with this turbulence, as the Government has already put forward and will continue to propose measures that are vital for Norwegian industry. During times like these, with challenges and unrest, we need to plan long- term. The Government’s innovation policy shall provide for long-term sustainable wealth creation in Norway. To meet future needs, it is the Government’s view that we need sound and predictable conditions for industry. We must actively provide for knowledge development, creative thinking, restructuring and innovation. Renewal has always been important for economic growth in Norway. We must act now so that Norway shall be among the world’s best countries to live in, not just for us, but for our children and grandchildren too. We must be successful in achieving renewal through development of new technology, new products and new solutions.
    [Show full text]
  • (Nr. 31): 1. Innstilling Fra H
    2007 24. mai – Endringer i bioteknologiloven 397 Møte torsdag den 24. mai 2007 kl. 13.08 har varslet at de ikke vil støtte de foreslåtte endringene. Til slutt har vi Venstre, som støtter noen av endringene. President: Å g o t V a l l e Komiteen har gjort et svært grundig arbeid i denne sa- ken. De som har ønsket å få komme til orde, har fått kom- Dagsorden (nr. 31): me til orde – enten under komiteens åpne høring, i forbin- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om delse med brev til komiteen eller under komiteens eget se- endringer i bioteknologiloven (preimplantasjons- minar med bl.a. Bioteknologinemnda. I tillegg til dette diagnostikk og forskning på overtallige befruktede valgte komiteen sist høst å reise til Washington og til Bos- egg) ton for å sette seg inn i bl.a. det relativt strenge føderale (Innst. O. nr. 62 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 26 (2006- regelverket for bioteknologi som man har i Amerika, men 2007)) også for å se på hva som i dag gjøres innenfor forskningen 2. Referat på dette området. Det har ikke manglet innspill til eller synspunkter på det denne loven nå vil åpne for. Fremskrittspartiet mener Valg av settepresidenter det er all grunn til å ta på alvor også de etiske problemstil- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre lingene som reises på dette fagfeltet. Det ville være galt av settepresidenter for Odelstingets møte i dag og for de oss ikke å fokusere nettopp på de etiske problemstillinge- gjenværende møtene i mai – og anser det som vedtatt.
    [Show full text]
  • 71954452.Pdf (1.720Mb)
    Askeladden og Ministeren Tolkningsrammer og medielogikk i ”Aker-saken” 2009. Skrevet av: Jonas Fabritius Christoffersen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2010 1 Forord Denne oppgaven har på ingen måte skrevet seg selv. Det har vært en spennende og tidkrevende prosess, og det er flere som skal ha en takk for deres bidrag på forskjellige nivåer. Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Martin Eide, for nyttige innspill og tiden han har satt av til å hjelpe meg gjennom dette. Takk også til Dag Tangen, som har gitt flere gode råd. Min far, Petter A. Christoffersen skal ha en stor takk for nyttige innspill, idésparring og timene han har lagt inn til korrekturlesning. Min mor, Karen Fabritius skal takkes for den moralske støtten og inspirasjonen hun har gitt meg. Øystein Nes skal takkes for et knakende godt vinlotteri, og mye vond kaffe. Mine samboere, Marianne Tryggestad og Tore Gloppen skal takkes for oppmuntring, kritikk og forsterkning, og for at de minner meg på at det finnes viktigere ting enn denne oppgaven i livet. Denne listen kunne helt sikkert fortsatt i evigheter, men de vet forhåpentligvis hvem de er. God lesning! Jonas Fabritius Christoffersen Bergen 31.5.10 2 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................ 5 2. Teori ................................................................................................................................... 9 2.1 Kortene
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 77 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 77 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag endommer i strandsonen som kan legges ut som fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Lange- "friluftsmark" i henhold til friluftslovens § 34. land, Inga Marte Thorkildsen, Heidi Sørensen, May 6. Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med Hansen, Siri Hall Arnøy, Sigbjørn Molvik og Audun statsbudsjettet for 2004, å fremme forslag som Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen bedre styrker sikringen av friluftsområder langs kysten. mot nedbygging og bedre allmennhetens tilgang til 7. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med strandsonen langs sjø, innsjøer og vassdrag behandlingen av planlovutvalgets innstilling, fremme forslag for mer entydige og restriktive kri- terier i plan- og bygningsloven, for når det skal Til Stortinget kunne gis dispensasjon og videre hjemler for fyl- kesmannen til å frata kommuner retten til å gi dis- pensasjon. INNLEDNING 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- Følgende forslag fremmes i dokumentet: endring der friluftslovens § 13 (Sjikanøse stengsler eller uheimlete forbudsskilt), 2. ledd endres til å "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- lyde: Skilt, anvisninger, gjerder, stengsler samt endring der friluftslovens formålsparagraf endres objekter utplassert midlertidig eller varig, som kan slik at § 1 skal lyde: Formålet med denne loven er stenge for eller vanskeliggjøre ferdsel som er tillatt å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre all- etter denne lov eller lokale rettsforhold, eller gjøre mennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i skog og utøvelsen av slik ferdsel vanskelig eller ubehage- mark, på fjellet og langs sjø og vassdrag, slik at lig, er å regne som sjikanøse stengsler.
    [Show full text]
  • Strukturert 176 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 176 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland Dokument nr. 8:100 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG sikre at energi levert fra alternative energikilder som Det er gitt fritak for merverdiavgift ved omsetning av fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdi- elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finn- avgiftsloven blir likebehandlet med elektrisk kraft i mark, Nordland og Troms. Fritaket i merverdiavgifts- Finnmark, Troms og Nordland." loven er hjemlet i § 16 første ledd nr. 9, og ble vedtatt samtidig med innkrevingen av merverdiavgiften i 1970. Fritaket ble først og fremst begrunnet i de klima- KOMITEENS MERKNADER tiske forholdene i Nord-Norge. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Alternative energiformer som for eksempel fjern- partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald varme er ikke innrømmet tilsvarende fritak ved omset- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- ning i de tre nordligste fylkene. Konsekvensen av dette gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, er en konkurransevridning til fordel for elektrisk kraft Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi som energikilde. Forslagsstillerne vil peke på behovet Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- for likebehandling både ut fra prinsipielle betraktninger skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, så vel som ut fra det faktum at konkurransevridningen lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, gjør at fjernvarmeutbygginger som ville ha vært lønn- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein somme ved avgiftsmessig likebehandling, fortrenges til Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og fordel for elektrisk kraft - på tross av klare Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- miljømålsettinger om økt bruk av fjernvarme.
    [Show full text]
  • AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En Studie Av Talkshow Som Arena for Politisk Kommunikasjon
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En studie av talkshow som arena for politisk kommunikasjon Jenny Kanestrøm Trøite Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo - Institutt for medier og kommunikasjon Våren 2012 ii Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan norske politikere bruker talkshowet som arena for politisk kommunikasjon. Fjernsynet har langt på vei brutt ned grensa mellom informasjon og underholdning, noe som har ført til en framvekst av nye hybridsjangre, nye politikertyper og, ikke minst, en ny politisk retorikk. Talkshowet er et resultat av denne utviklinga, og er derfor et spennende utgangspunkt for å undersøke hvordan norske politikere har tilpassa seg den nye mediesituasjonen. I talkshowet må politikerne stadig skifte mellom de ulike krava som stilles til politikk og underholdning. De må opprettholde den autoriteten og makta de er avhengige av å ha som politikere, samtidig er de nødt til å gi av seg selv og vise sin personlighet for å skape samhold med publikum. En vellykka opptreden i talkshow fordrer derfor at politikeren oppnår en suksessfull sammensmelting av den offentlige og private sfære. Ved hjelp av en innholdsanalyse, som er forankra i retorikkteori og retorisk terminologi, studeres ti talkshowopptredener med sikte på å avsløre hvilke virkemidler politikere bruker for å gi et troverdig inntrykk i slike program. Deretter settes oppgaven inn i et større perspektiv, ved å vise hvordan oppgavens funn kan si noe om hvilken retorikk som er mest hensiktsmessig og overbevisende å benytte for politikere som gjester talkshow. Analysen viser at samtlige politikere i utvalget er storforbrukere av personifisering, som har til hensikt å skape samhold og identifikasjon.
    [Show full text]
  • Strukturert 31.Fm
    Innst. S. nr. 31 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:4 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- "Norges Banks operative gjennomføring av penge- tingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit politikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt lav og stabil inflasjon. Det operative målet for penge- politikken skal være en årsvekst i konsumprisene som mandat i pengepolitikken presiseres slik at over tid er nær 2,5 %" inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- Det er måten Norges Bank velger å forstå mandatet selsetting på, som trenger en presisering. I St.meld. nr. 29 (2000- 2001) og i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) står det presi- sert at "nær 2,5 %" skal forstås slik at konsumprisvek- Til Stortinget sten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. På denne bakgrunn framsettes følgende forslag: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv er inne i Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at en vanskelig situasjon på grunn av den økonomiske inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting." situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig pro- blematisk for den eksportrettede industrien. Nesten KOMITEENS MERKNADER daglig kommer det meldinger om nedleggelser og hel eller delvis utflagging av bedrifter. På sikt kan virknin- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- gene på norsk næringsliv bli svært alvorlig.
    [Show full text]
  • Trygt Enkelt
    Sannsynligvis Veritas-godkjent kurs i arbeidspsykologiske Norges beste tester 28.–30. august CRM-system Påmelding: 815 48 333 – www.vegasmb.no www.cut-e.com/no/services/training.php Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: PER LARS TONSTAD 2. JUNI 2006 NR. 21 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK KREVER TILTAK Nokas-dommer MOT FALSKE Helge Bjørnestad: MERKEVARER VIL SJEFE MOT KRIMINALITET SIDE 34 SIDE 20 FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Fra krise til vekst Mo i Rana, Sulitjelma, Kongsberg, Sydvaranger, Porsgrund, Askim, Odda og Raufoss er blitt utsatt for nedleggelser eller nedbemanning. Krise og kraftig omstilling har skapt ny vekst og framgang. SIDE 39–44 INTERNASJONALE LEDERSKIKKELSER: Kvinnelige UDI-ledere presset ut Politikerne har presset ut to kvinnelige ledere i UDI uten å ha arbeids- «Koseonkel» rettslig grunnlag for å be om at de trekker seg. Dette mener jurister, Jim Goodnight, samfunnsvitere og tidlige ledere i staten som vi har snakket med. LEDERVERKTØY: SAS Institute Paula Tolonen og Manuela Ramin-Osmundsen har latt seg ofre på Og så ringer SIDE 22 politikkens alter for å skape ro rundt UDI. Side 14 KRISE!journalistenSIDE 24 … PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd.
    [Show full text]
  • Program Og Opplegg Norge Rundt, Januar 2007
    07.01.2007 16:15:21 Program og opplegg Norge Rundt, januar 2007 Statsråder: Åslaug Haga og Knut Storberget Hedmark Dato Tidspunkt Sted Opplegg Tema Statsråd 09.01.07 09.30-11.30 Elverum Fokus på kriminalitetsforebyggende Satsing på lokale kriminalitets- arbeid i SLT-råd/politiråd forebyggende tiltak 09.01.07 13.00-15.30 Ringsaker Kl. 14.30: Besøk på Kulturskolen i Åslaug Haga Ringsaker med deltakelse fra elever. 09.01.07 16.00-16.45 Hamar Besøke BioINN, plattform for Regjeringens satsing på nye Åslaug Haga bioteknologiaktørene – kvinnelig næringer og kvinnelige etablerer. etablerere. Orientering om BioINN klyngen ved Hilde K Westgaard Kl. 16.20: Smakebiter fra fellesprosjekter blant næringsaktørene og Høgskolen i Hedmark Kl. 16.35: Om Norsk Hoppemelk AS 1 07.01.2007 16:15:21 ved gründer Mette Johnson 09.01.07 12:30-14:00 Elverum ELVIS – Elverum vgs. Knut ”Undervisningstime”/ diskusjon med Storberget elever om kriminalpolitikk 09.01.07 14.30-16.00 Moelv, Samlokalisering av politi og offentlig Knut Ringsaker servicekontor Storberget kommune 09.01.07 16.30-16.50 Hamar Incestsenteret Støttetilbud for ofre for Knut KS kriminialitet Storberget 09.01.07 17.00-18.00 Hamar ”Hamarmodellen”, boligtiltak for Regjeringens boligsatsing rusmisbrukere og andre bostedsløse/ettervern 09.01.07 19.00-21.00 Hamar Rødgrønt folkemøte 10.01.07 08.15-10.00 Lillehammer Åretta ungdomsskole: Kommunalt handlingsrom gir Utviklingsprosjekter i skolen. mulighet til å drive unikt utviklingsarbeide. To ”pilotprosjekter” presenteres: Fysisk aktivitet/Kosthold: Et samarbeide mellom grunnskole/NTG/Idretten. IKT-satsing i skolen. Eget prosjekt med internettportal. 10.01.07 10.30-12.30 Lillehammer Gudbrandsdal politidistrikt Knut Storberget 10.01.07 11.45 Østre Toten Ankomst Fjellvoll bo- og servicesenter Velferd og kommuneøkonomi Åslaug Haga i Kolbu.
    [Show full text]
  • Åpne Hefte Som
    l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.
    [Show full text]
  • 2002 2050 Møte Onsdag Den 20. Mars Kl. 10 President: Inge
    2050 20. mars – Muntlig spørretime 2002 Møte onsdag den 20. mars kl. 10 Valg av settepresidenter President: Inge Lø nning Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 66): som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. 1. Spørretime – muntlig spørretime Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk – ordinær spørretime (nr. 14) Nørve og Anne Berit Andersen. 2. Referat Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve og Anne Berit Presidenten: Representantene Vidar Bjørnstad, Julie Andersen er foreslått som settepresidenter. – Andre for- Christiansen og Morten Høglund, som har vært permit- slag foreligger ikke, og Elisabeth Røbekk Nørve og Anne tert, har igjen tatt sete. Berit Andersen anses enstemmig valgt som settepresiden- Representanten Øystein Hedstrøm vil fremsette et pri- ter for dagens møte. vat forslag. Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av Ulf Erik Sak nr. 1 Knudsen, Lodve Solholm og meg selv vil jeg fremme et Spørretime forslag om å avskaffe ordningen med boplikt for helårs- – muntlig spørretime boliger. – ordinær spørretime Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal vil fremsette et privat forslag. Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil på vegne av represen- fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- tantene Øyvind Korsberg, Kenneth Svendsen, Øystein medlemmer vil møte til muntlig spørretime: Hedstrøm og meg selv sette fram forslag om endringer i – utenriksminister Jan Petersen hjemfallsordningen slik at kraftverk i privat eie og kraft- – statsråd Lars Sponheim verk i offentlig eie likestilles med hensyn til konsesjons- – statsråd Kristin Clemet tid, og at verkene blir solgt til høystbydende etter at kon- De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi sesjonstiden er utløpt.
    [Show full text]
  • An Account of Equality and Discrimination in Norway
    et samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering og likestilling for samfunnsregnskap et An account of equality and discrimination in Norway contents preface 7 Pay 35 Larger gap between women and men 35 Bigger pay differences in the private sector 36 Pay differences increase with level of education 37 People from immigrant backgrounds earn less 38 education and research 8 Pensions 39 Indicators 10 Women receiving the minimum state pension 39 Upper secondary education 12 Social dumping 40 More boys drop out 12 Eastern Europeans are exposed 40 Vocational subjects divided by gender 13 Working Environment 40 Education level in the population 14 Violence and harassment in working life 41 Women in the majority in higher education 14 Many enquiries concerning pregnancy discrimination 41 Immigrant women undertake education more often 14 Top and bottom marks 41 Universities and higher education colleges 15 More women on male-dominated courses of study 15 The Ombud’s opinion is… 42 Fewer male nursing students 15 Not accessible to all 16 power and inf luence 46 Research and scientific positions 16 Few female professors 16 More female doctorate candidates 17 part 1: elections and politics 48 Education and employment 18 Education is important, but it is not enough 18 Indicators 48 Top and bottom marks 18 The Storting 50 White men over 50 are over-represented 50 The Ombud’s opinion is… 19 The Government 51 Lost diversity 51 The Sameting 51 working life 22 Women in the majority 51 Indicators 24 The county municipal councils 52 Employment 26 Municipal
    [Show full text]