The Office of the Auditor General's Investigation of the Management and Review of the National Follow-Up of the Sustainable Development Goals

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

The Office of the Auditor General's Investigation of the Management and Review of the National Follow-Up of the Sustainable Development Goals The Office of the Auditor General's investigation of the management and review of the national follow-up of the sustainable development goals Document 3:3 (2020–2021) Front cover: Image of the sustainable development goals: United Nations Association of Norway Image of pin badge: Eivind Senneset, University of Bergen ISBN 978-82-8229-500-0 (PDF) Document 3:3 (2020–2021) Page 1 of 19 To the Storting With this, the Office of the Auditor General submits Document 3:3 (2020–2021) The Office of the Auditor General's investigation of the management and review of the national follow-up of the sustainable development goals. This document is structured as follows: The Office of the Auditor General's conclusions, refinement of conclusions, recommendations, the ministry's follow-up and the Office of the Auditor General's closing remarks Appendix 1: The Office of the Auditor General's letter to the Minister Appendix 2: The Minister's reply Appendix 3: Performance audit report with assessments The Office of the Auditor General uses the following terms for criticism, ranked according to highest severity: 1. Very serious is used to refer to circumstances where the consequences for society or the citizens concerned are very serious, for example risk to life or health. 2. Serious is used to refer to circumstances that could have major consequences for society or the citizens concerned, or where the sum of errors and deficiencies is so great collectively that the situation must be considered serious in itself. 3. Very reprehensible refers to circumstances that have less serious consequences, but which nevertheless concern matters of fundamental or major importance. 4. Reprehensible is used to characterise inadequate management where the consequences will not necessarily be serious. This could concern errors and deficiencies that have financial consequences, the infringement of regulations or matters that have been brought up previously but have still not been rectified. Office of the Auditor General, 17 November 2020 For the Board of Auditors General Per-Kristian Foss Auditor General Document 3:3 (2020–2021) Page 2 of 19 Contents 1 Conclusions ........................................................................................................................................ 6 2 Refinement of conclusions ................................................................................................................ 6 2.1 The national follow-up of the sustainable development goals has not been coordinated effectively enough ................................................................................................................................. 6 2.2 Norway does not have a comprehensive plan for implementation of the 2030 Agenda and the sustainable development goals ............................................................................................... 9 2.3 Inadequate involvement of Statistics Norway in work with the sustainable development goals ........ 10 2.4 Reporting does not provide information of sufficient quality to the Storting on the status and progress of the national follow-up of the sustainable development goals .......................................... 12 3 Recommendations ........................................................................................................................... 12 4 The ministry's follow-up ................................................................................................................... 13 5 Closing remarks ................................................................................................................................ 14 Appendix 1: The Office of the Auditor General's letter to the Minister Appendix 2: The Minister's reply Appendix 3: Report Document 3:3 (2020–2021) Page 3 of 19 Ministry of Local Government and Modernisation The Office of the Auditor General's investigation of the management and review of the national follow- up of the sustainable development goals Norway, together with all other UN member states, has endorsed resolution A/RES/70/01 Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development (the 2030 Agenda). The 2030 Agenda, which contains the 17 sustainable development goals, is the world's joint work plan for ending poverty, combating inequality and stopping climate change before 2030. This agenda thus constitutes the main political track for dealing with the biggest national, regional and global challenges of our age. The resolution was adopted by the United Nations General Assembly in September 2015. The 2030 Agenda includes 17 sustainable development goals and 169 targets that are effective from 1 January 2016. The 2030 Agenda makes it clear that the goals and targets will be of significance to decisions made by all countries over the next 15 years. According to the 2030 Agenda, the goals and targets are universal and will involve all the nations of the world, both industrial and developing countries. They are integrated and indivisible, and balance the three dimensions of sustainable development: economic, social and environmental. The UN has developed an indicator framework for all the targets in order to measure status and progress. Figure 1 is the official graphic representation of the sustainable development goals prepared by the UN. Figure 1 Summary of the 17 sustainable development goals in the 2030 Agenda Source: United Nations Association of Norway. The universal sustainable development goals and their associated targets are cross-sectoral in nature and mutually interlinked. The fact that the sustainable development goals and the targets are integrated means, for example, that targets relating to one goal in some instances also apply to other goals, that targets relating to one goal support the attainment of other targets and that some targets are prerequisites for attainment of other targets. In other cases, two targets may influence one another so that trade-offs have to be made between different considerations and political priorities. The 2030 Agenda makes it clear that the governments of the individual countries are responsible for following up and ensuring implementation at national, regional and global levels. This means that the governments of the individual countries must adapt the sustainable development goals to suit national circumstances by identifying particular challenges, establishing their own national targets in addition to the global ones, and integrating the goals in their national policies, plans and strategies. Efforts to facilitate the management, implementation and review of the 2030 Agenda and the sustainable development goals requires a national, comprehensive approach. It also requires horizontal and vertical coordination for coherent implementation, both in the government sector and between the government sector and other parts of society. To follow up Document 3:3 (2020–2021) Page 4 of 19 the sustainable development goals, offices for national statistics must also play a key role, as data and statistics are crucial for measuring development and reporting status at all levels. Norway has endorsed the 2030 Agenda, and the government has undertaken to report annually to the Storting on the follow-up of the sustainable development goals. The Foreign Affairs and Defence Committee gave its approval to the 2030 Agenda when discussing White Paper 24 (2016–2017) Common Responsibility for a Common Future – The Sustainable Development Goals and Norway's Development Policy — see Recommendation 440 S (2016–2017). Among other things, the committee pointed out that the sustainable development goals are an obligation for all countries. The white paper refers to the fact that performance reporting is an important principle in the 2030 Agenda, and that access to verifiable statistics is a prerequisite for measuring progress on the targets and indicators for the 17 goals in the agenda. In Recommendation 440 S (2016–2017), a majority in the committee indicates that it considers Norway's reporting to the UN on the Norwegian follow-up of the sustainable development goals to be positive, but also requires the government to submit to the Storting a plan relating to how Norway will implement the sustainable development goals, including at the national level. Auditing of the sustainable development goals is a cross-cutting priority in the strategic plan for the global coalition of national audit offices, International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI), for the 2017–2022 period. As audit agencies, national audit offices are considered key stakeholders for following up and reporting on countries' follow-up of the 2030 Agenda at the national level. Hence for audits of the 2030 Agenda and the sustainable development goals, there is differentiation between audits relating to preparedness and audits relating to implementation. This audit relates to national preparedness for implementing, following up and reporting on progress and results for the sustainable development goals. This is a system audit that primarily covers organisational means. The INTOSAI Development Initiative1 (IDI) compiled in 2018 presents a framework for auditing nations' preparedness for implementation of the sustainable development goals, entitled Auditing Preparedness for Implementation of Sustainable Development Goals – A Guidance for Supreme Audit Institutions. When formulating this audit, this framework has been used as a basis with adaptations in line with national circumstances. Objective of the investigation
Recommended publications
  • 21346 St Nr 7 Møte 22-23
    846 24. nov. – Muntlig spørretime 2010 Møte onsdag den 24. november 2010 kl. 10 Jeg snakker om den påvirkningen som gjøres hver dag i det stille. Hvordan ivaretar vi denne type utfordringer i et President: D a g Te r j e A n d e r s e n åpent og demokratisk samfunn? Den situasjonen jeg be- skriver, er ikke unik for Norge. Den oppleves i mange land. D a g s o r d e n (nr. 23): Så hvordan kan vi ha et internasjonalt strategisk konsept 1. Muntlig spørretime som hindrer denne form for fundamentalistisk undergra- 2. Ordinær spørretime ving innenfor egne grenser? Jeg tror nok at det er mer enn 3. Referat den gode samtalen som skal til for å møte denne trusselen fra et ekstremt og fundamentalistisk prestestyre. Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Roga- land fylke, Laila Thorsen, har tatt sete. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:04:12]: Det Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr vil fram- var et stort og omfattende spørsmål og problemkompleks sette et representantforslag. som representanten viser til. Det er en type trusler som han litt uklart skisserer. Det er ikke klart hva truslene be- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:01:16]: På står i, men det er åpenbart aktivitet som representanten vegne av stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, ikke liker, det er verdier han ikke liker, og det er – skal Per Sandberg og meg selv har jeg gleden av å fremme et jeg si – sponsorer han ikke liker. forslag om å forby hijab, niqab, burka og andre religiø- Jeg vil begynne med å si at demokratiet skal møte de se eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for utfordringene fra en posisjon av styrke, fordi man bruker norske dommere.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:3 (2012–2013). Spørsmål Nr. 301-450
    Dokument nr. 15:3 (2012–2013) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 301 – 450 20. november – 11. desember 2012 Innhold Spørsmål Side 301. Fra stortingsrepresentant Monica Carmen Gåsvatn, vedr. nedleggelse av rustilbud i Sarpsborg, besvart av helse- og omsorgsministeren ......................................................................... 13 302. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. oljepenger utenfor handlingsregelens begrensninger, besvart av finansministeren ..... 14 303. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. potensial ved gårdsdrift, besvart av landbruks- og matministeren ....................... 15 304. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kollektiv persontransport, besvart av samferdselsministeren ....................... 16 305. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. pukk på jernbanelinjene i 2013, besvart av samferdselsministeren ............. 18 306. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. et forholdsvis stort og fritt forbruk av illegale rusmidler blant dem som er til rusavvenning på OUS, besvart av helse- og omsorgsministeren ......................................................................... 19 307. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. Nettutviklingsplanen fra Statsnett i 2011, besvart av olje- og energiministeren ............................................................................. 20 308. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. smertebehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren .......................................
    [Show full text]
  • Innst. 18 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. 18 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Medlemmer: mer og varamedlemmer til Nordisk Råd 1. Bendiks H. Arnesen, 2. Gunn Olsen, 3. Tor- stein Rudihagen, 4. Anna Ljunggren, 5. Torfinn Opheim, 6. Sonja Mandt, 7. Martin Kolberg, 8. Tone Til Stortinget Merete Sønsterud, 9. Hans Frode Kielland Asmyhr, 10. Per Arne Olsen, 11. Oskar J. Grimstad, 12. Vigdis Giltun, 13. Torgeir Trældal, 14. Per-Kristian Foss, Bakgrunn 15. Olemic Thommessen, 16. Sonja Irene Sjøli, 17. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars Michael Tetzschner, 18. Alf Egil Holmelid, 19. Per 1962 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Olaf Lundteigen, 20. Dagfinn Høybråten. Sverige lyder: Varamedlemmer: «Rådet består av 87 valgte medlemmer, regje- For 1-8: Gerd Janne Kristoffersen, Tor-Arne ringsrepresentanter og representanter for Færøyenes Strøm, Hilde Magnusson Lydvo, Jorodd Asphjell, og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrel- Lillian Hansen, Gorm Kjernli, Tove-Lise Torve, se. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Arild Stokkan-Grande. Finlands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting For 9-13: Tord Lien, Solveig Horne, Laila Marie og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting Reiertsen, Ingebjørg Godskesen, Peter N. Myhre. og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre vel- For 14-17: Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, ger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Svein Harberg, Øyvind Halleraker. Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene For 18: Geir-Ketil Hansen. skal forskjellige politiske meningsretninger gis re- For 19: Janne Sjelmo Nordås. presentasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsam- For 20: Rigmor Andersen Eide.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2009
    Årsmelding 2009 Over 100 utsendingar og gjestar frå heile fylket deltok på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag i Molde 13. og 14. mars 2009. I dei fremste rekkene ser vi frå høgre: nestleiar i Norges Bondelag, Eli Reistad, landbruks- direktør Anne Berit Løset, stortingsrepr. Leif Helge Kongshaug (V), stortingskandidat Rigmor Andersen Eide (KrF), fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Ola T. Heggem (Sp), (Foto: Arild Erlien). 1 INNHALD: Side Nytt ti-år vil ha fokus på: Mat - Miljø – Arbeid…………………………………. 3 Fylkesleiar Arne Magnus Aasen sine refleksjonar gjennom året……………. 4 1. Årsmøtet 2009 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan …………... 5 2. Arbeidet og saker i fylkesstyret …………………………………………. 8 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: Mat og Miljø frå levande Bygder – og 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2009 (mars)…………………………. 11 2. Uttale til prinsipprogram for Norges Bondelag 2009-2013…………………….. 15 Arbeid til kvar tiande sysselsette 3. Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag 13. og 14. mars 2009………………….... 17 4. Brev til Norges Bondelag om tiltakspakke for mjølkeøkonomien (feb) ………. 17 ÅRSMELDING 5. Forvaltingsplan for rovvilt - region 6. Høyringssvar (feb)…………………….. 17 6. Oppmoding frå Vestlandsbøndene til styret i Norges Bondelag (juni)………... 19 7. Brev til stortingskandidatane - Landbruket på dagsorden (juni)………………19 MØRE OG ROMSDAL 8. Ti krav for å vidareutvikle landbruksnæringa i Møre og Romsdal…………... 20 BONDELAG 9. Brev til landbruksavdelinga om revisjon RMP – Innføring skiftetillegg (feb)... 21 10. Brev til landbruksavdelinga om Regionalt Miljøprogram 2009 – 2012 (juni)…21 11. Brev til bankane: Historisk rentemargin - lokal lojalitet oppbrukt (juli)…….
    [Show full text]
  • Innst. 161 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. 161 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2013–2014) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- tantforslag 8:100 S (2013–2014), om tidlig innsats i komiteen om representantforslag fra stortings- grunnskolen gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn. representantene Anders Tyvand, Hans Fredrik K o m i t e e n viser til St.meld. nr. 16 (2006–2007) Grøvan, Rigmor Andersen Eide og Geir S. Toske- Tidlig innsats for livslang læring og Innst. S. nr. 164 dal om tidlig innsats i grunnskolen gjennom økt (2006–2007) der en samlet komité slo fast at «tidleg lærertetthet på 1.–4. trinn innsats må bli eit gjennomgåande prinsipp i lærings- samanheng, ikkje berre i småbarnsalderen. Systemet må omstille seg frå ei vente-og-sjå-haldning til at Til Stortinget innsats blir sett inn så tidleg som mogleg». Selv om mye er gjort for å styrke arbeidet for tidlig innsats i utdanningen, er det mye som gjenstår før utdannings- Sammendrag systemet klarer å ta tak i hver enkelt elevs behov på et så tidlig tidspunkt som mulig. Fortsatt reproduse- I dokumentet fremmes følgende forslag: rer utdanningssystemet sosiale forskjeller, og fortsatt er det mange elever som ikke får den hjelpen de tren- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ger tidlig i utdanningsløpet for å trives, lære og innføring av en nasjonal bestemmelse for lærertetthet mestre skolen. Stikk i strid med intensjonen i stor- på skolenivå i grunnskolen, som fastsetter en grense tingsmeldingen er det fortsatt slik at andelen elever for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære timer med spesialundervisning øker utover i utdannings- for 1.–4.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2012
    Oslo, 25.06.12 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2009-2013 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Ola Elvestuen har møtt som vararepresentant for Trine Skei Grande i periodene 5. til 9. desember 2011 og 1. til 9. mars 2012. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borghild Tenden i periodene 1. til 6. desember 2011 og 6. til 8. mars 2012. Stortingsgruppa har i perioden 2010-2011 hatt seks ansatte på heltid og en på deltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydeligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø, selvstendig næringsdrivende og bedre omsorg til dem som trenger det mest. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og i spørsmål som er stilt til statsrådene. På miljøområdet har de viktigste sakene for Venstres stortingsgruppe vært klima, togsatsing og biologisk mangfold. Den viktigste seieren på miljøområdet var klimaforliket som Venstre, Høyre og KrF inngikk med regjeringspartiene 7. juni 2012. Med klimaforliket viste Venstre at vi klarte å presse regjeringen til en forpliktende satsing på klimatiltak i bygg, innføre mer offensiv satsning på kollektivtransport på vei og bane og utredning av en egen klimalov. Alle tiltakene (vedtak I-XIII) kan leses i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen.
    [Show full text]
  • Innst. 202 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 202 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:13 S (2010–2011) Innstilling fra næringskomiteen om representant- Denne arbeidsgruppens arbeid resulterte i at Land- forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth bruks- og matdepartementet foretok ytterligere juste- Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Løde- ringer i seterforskriften med rundskriv, den såkalte mel, Trond Helleland, Siri A. Meling, Olemic «Revisjonen 2009». Thommessen og Lars Myraune om bruksrettighe- Forslagsstillerne er av den oppfatning at den løs- tene i statsallmenningene ning regjeringen Stoltenberg II har lagt opp til i rund- skriv M-4/2009, ikke i tilstrekkelig grad imøtekom- mer fjellovas intensjoner om at bruk skal tillates i Til Stortinget tråd med «tida og tilhøva». Forslagsstillerne mener at de allmenningsberettigedes rettsstilling bør drøftes på et bredt grunnlag i Stortinget, og mener rundskri- Sammendrag vet må forstås slik at også regjeringen er enig i dette. Den private eiendomsretten har dype røtter i Følgende forslag fremmes i dokumentet: norsk kultur og i det norske folks bevissthet. Det «Stortinget ber regjeringen fremme en sak for samme er de allmenningsberettigedes rettigheter i Stortinget om de bruksberettigedes rettigheter i statsallmenninger. statsallmenningene, med sikte på å styrke privates Fjellova fra 6. juni 1975 nr 31 omtaler bruksret- rettigheter og å fjerne den rettslige uklarheten på tighetene slik: området.» «Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med Komiteens merknader rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og til- Komiteen, medlemmene fra Arbei- høva.» derpartiet, Else-May Botten, Lillian På de stedene rundt om i landet der statsallmen- Hansen, Arne L.
    [Show full text]
  • Innst. 291 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 291 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:100 S (2011–2012) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Komiteens merknader miteen om representantforslag fra stortingsrepre- sentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Rop- Komiteen, medlemmene fra Arbei- stad, Rigmor Andersen Eide og Dagrun Eriksen derpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, om å gjøre «Barnas transportplan» til en integrert Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Siri del av Nasjonal transportplan Hov Eggen, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspar- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sor- tevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Til Stortinget Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Sammendrag Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- I representantforslaget fremmes følgende for- parti, lederen Knut Arild Hareide, viser til slag: representantforslaget om å gjøre «Barnas transport- plan» til en integrert del av Nasjonal transportplan, «1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen vedlagte uttalelse fra Samferdselsdepartementet v/ ‘Barnas transportplan’ og legge denne inn som en statsråden, datert 27. april 2012 og høring om saken integrert del av Nasjonal transportplan. avholdt 3. mai 2012. 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at ‘Barnas K o m i t e e n er opptatt av å styrke oppmerksom- transportplan’ inneholder konkrete forslag til til- heten mot de myke og mest sårbare trafikantene. tak for å gjøre hverdagen tryggere for barn og K o m i t e e n mener at transportsystemet må ivareta unge som ferdes i trafikken.» hensynet til barn og unge på en god måte, og at dette må være et viktig element i Nasjonal transportplan Forslagsstillerne viser til at i stortingsmeldingen 2014–2023.
    [Show full text]
  • Skatteflukt Og Skatteparadis 1998-2018
    Resultater av Norads informasjonsstøtteordning Tema: skatteflukt og skatteparadis 1998-2018 RORG-sekretariatet - november 2018 Forsideillustrasjon: Collage med forsiden på The Economist (oktober 2018), to forsider i Aftenposten i 2016 (Panamapapirene), bilde av finansminister Sigbjørn «Siggy» Johnsen som har fått supermannkappe av Changemaker som ledd i arbeidet for innføring av land-for-land-rapportering (LLR) i Norge og forsidene fra NOU 2009:19 Skatteparadiser og utvikling, samt et utvalg rapporter fra sivilsamfunnet. Utgitt av RORG-samarbeidet med støtte fra Norad (2018) 2 Innholdsfortegnelse Forord .................................................. .......................................................................................................... s. 4 Sammendrag og resultater ……....................................................................................................................... s. 5 Hvorfor er skatteflukt og skatteparadiser viktige utviklingspolitiske temaer? ………………………………..…………. s. 8 Kap. 1. Informasjonsstøttens bidrag til sivilsamfunnets virksomhet 1998-2018 s. 9 1998-2002: Skatteflukt og skatteparadiser på den utviklingspolitiske dagsorden ……………………………… s. 9 2002-2009: De nye internasjonale nettverkene ………………………………………………………………………………... s. 10 2006-2009: Den rødgrønne regjeringen erklærer krig mot skatteparadiser ………………………………………. s. 13 2008-2018: Kampen om (utvidet) land-for-land rapportering (LLR/ULLR) …………………………………………. s. 17 2014-2017: De internasjonale lekkasjene - Panamapapirene/Paradispapirene ………………………………….
    [Show full text]
  • Innst. 137 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 137 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 29 S (2016–2017), kap. 595 og 3595 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om skap, må alle boliglån i selskapet flyttes til det ny- Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kommu- opprettede norske selskapet. Panterettighetene for nal- og moderniseringsdepartementet, kap. 595 alle lånene må tinglyses. På bakgrunn av dette fore- og kap. 3595 slås det å øke gebyrinntektene i 2016 med 14,3 mill. kroner. Regjeringen vurderer å endre forskrift om gebyr for tinglysing mv. for å sikre bedre samsvar mellom Til Stortinget gebyr og kostnadene for tinglysingsmyndighetene ved slike masseoverdragelser, jf. Prop. 6 L (2016– 2017) Endringer i tinglysingsloven, inkassoloven og Sammendrag tvangsfullbyrdelsesloven mv. (teknologinøytralitet). Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i statsbud- sjettet for 2016 for kapittel 595 Statens kartverk, ar- Komiteens merknader beid med tinglysing og nasjonal geografisk infra- Komiteen, medlemmene fra Arbei- struktur og kapittel 3595 Statens kartverk, arbeid derpartiet, Åsmund Aukrust, Ferhat med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur Güven, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Forslag til endringer Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskritts- nasjonal geografisk infrastruktur partiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, KAN OVERFØ- Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, RES Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola I 2016 er det igangsatt arbeid med en ny digital Elvestuen, fra Sosialistisk Venstre- høyde- og terrengmodell, som i hovedsak består av å parti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra skanne fastlands-Norge med lasermåling fra fly.
    [Show full text]