Innst. 161 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Dokument 8:100 S (2013–2014)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- tantforslag 8:100 S (2013–2014), om tidlig innsats i komiteen om representantforslag fra - grunnskolen gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn. representantene , Hans Fredrik K o m i t e e n viser til St.meld. nr. 16 (2006–2007) Grøvan, og Geir S. Toske- Tidlig innsats for livslang læring og Innst. S. nr. 164 dal om tidlig innsats i grunnskolen gjennom økt (2006–2007) der en samlet komité slo fast at «tidleg lærertetthet på 1.–4. trinn innsats må bli eit gjennomgåande prinsipp i lærings- samanheng, ikkje berre i småbarnsalderen. Systemet må omstille seg frå ei vente-og-sjå-haldning til at Til Stortinget innsats blir sett inn så tidleg som mogleg». Selv om mye er gjort for å styrke arbeidet for tidlig innsats i utdanningen, er det mye som gjenstår før utdannings- Sammendrag systemet klarer å ta tak i hver enkelt elevs behov på et så tidlig tidspunkt som mulig. Fortsatt reproduse- I dokumentet fremmes følgende forslag: rer utdanningssystemet sosiale forskjeller, og fortsatt er det mange elever som ikke får den hjelpen de tren- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ger tidlig i utdanningsløpet for å trives, lære og innføring av en nasjonal bestemmelse for lærertetthet mestre skolen. Stikk i strid med intensjonen i stor- på skolenivå i grunnskolen, som fastsetter en grense tingsmeldingen er det fortsatt slik at andelen elever for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære timer med spesialundervisning øker utover i utdannings- for 1.–4. trinn på 16 elever, og for 5.–10. trinn på 24 løpet. elever.» K o m i t e e n mener det er sterkt behov for å ta nye grep for å sikre tidlig innsats i norsk skole. K o m i t e e n mener vi må snu trenden med at stadig Komiteens merknader mer spesialundervisning settes inn sent i skoleløpet. K o m i t e e n mener at kunnskapshull må fylles i det Komiteen, medlemmene fra Arbei- øyeblikk de oppstår, og at tiltak må settes inn så tidlig derpartiet, Christian Tynning Bjørnø, som mulig i opplæringsløpet. lederen , Sigmund Stein- K o m i t e e n mener kjernen i utdanningen hand- nes, Tone Merete Sønsterud og Marian- ler om forholdet mellom lærer og elev. Det gode ne Aasen, fra Høyre, , møtet mellom læreren og eleven skaper motivasjon, , mestring og lærelyst. Det er avgjørende for tidlig inn- og Kristian Støback Wilhelmsen, fra sats at lærerne har den pedagogiske og faglige kom- Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og petansen som trengs for å møte hver enkelt elev og , fra Kristelig Folkeparti, hennes behov. I tillegg til kompetanse er tid en viktig Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne faktor for tidlig innsats. Læreren må ha tid til å se og Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin hjelpe enkelteleven. Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, K o m i t e e n vil påpeke at Norge har relativt høy T o r g e i r K n a g F y l k e s n e s , viser til Represen- lærertetthet sammenliknet med andre land, noe som 2 Innst. 161 S – 2014–2015 blant annet henger sammen med spredt bosetting og verdi på de laveste klassetrinnene og er viktigst for Norges mange små skoler. I tillegg har Norge få spe- faglig svake elever, elever med utenlandsk opprin- sialskoler, hvilket gjør at flere elever med lære- nelse og elever som har en bakgrunn med lav sosioø- vansker er integrert i ordinær undervisning enn i konomisk status. Disse medlemmer viser til at mange andre land. de samme elevgruppene er overrepresentert i både K o m i t e e n viser til en beregning Utdannings- spesialundervisningen og frafallsstatistikken. D i s s e forbundet har gjort med utgangspunkt i tall fra m e d l e m m e r mener derfor at økt lærertetthet i de Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som viser laveste klassetrinnene er en målrettet og treffsikker at antallet elever på skoler med gjennomsnittlig grup- satsing på tidlig innsats i skolen. pestørrelse over 20 elever har økt fra 14 til 25 pst. fra 2002 til 2013. Samtidig får elevene i den ordinære Komiteens medlem fra Senterpartiet undervisningen en mindre andel av lærernes tid nå mener at selv om tidlig innsats tilsier styrking av res- enn før. I 2001–2002 gikk 79 pst. av lærertimene til sursene inn mot de laveste årstrinnene, så bør en i ordinær undervisning, mot 75 pst. i 2011–2012. I utredningen av en ressursnorm også vurdere behovet samme periode økte spesialundervisningens andel av for styrking av mellomtrinnet og ungdomstrinnet. de totale lærertimene fra 15 til 18 pst. Dette innebæ- D e t t e m e d l e m mener videre at regjeringen i rer at stadig flere elever deler på mindre lærerressur- utredningen bør vurdere å innføre ressursnormen ser. parallelt for alle trinn slik at ressursnormen ikke kun K o m i t e e n er opptatt av at lærerne skal ha til- innebærer en ressursforskyvning fra høyere trinn til strekkelig tid til å tilrettelegge undervisningen for de laveste trinnene på barneskolen, men en reell sik- alle elever. Tidlig innsats krever at lærerne har mulig- ring av lærerressursene i hele grunnopplæringen i het til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. tråd med de faktiske behovene. K o m i t e e n er bekymret for om lærerne i tilstrekke- D e t t e m e d l e m vil understreke at innføring av lig grad har dette handlingsrommet i dag. en ressursnorm må fullfinansieres fra staten slik at K o m i t e e n har merket seg at forskningen spri- skoleeierne ikke tvinges til å kutte i andre deler av ker når det gjelder sammenhengen mellom antall skolenes budsjett for å oppfylle normen. lærere per elev og læringsresultater. Det finnes undersøkelser som viser at små klasser har positiv K o m i t e e n mener læreren spiller en avgjørende effekt, mens annen forskning legger vekt på at andre rolle i barns og unges skolegang. Lærerens person- forhold er av større betydning. lige og faglige forutsetninger, kombinert med nok tid og ressurser, er vesentlige betingelser for at elevene Komiteens flertall, medlemmene fra skal ha en positiv utvikling i starten. K o m i t e e n Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, mener man er avhengig av et visst antall lærere i sko- Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- len for at det skal være god nok tid til oppfølging, p a r t i , viser i den forbindelse til at en ny, omfattende undervisning, samarbeid og faglig oppdatering. undersøkelse om klassestørrelse, publisert av det K o m i t e e n er opptatt av å lytte til lærerne, som amerikanske National Education Policy Center ved sammen med elevene er de som kjenner skolehverda- Universitetet i Colorado i 2014, konkluderte med at gen best. Tidstyvundersøkelsen forskningsstiftelsen klassestørrelse har stor betydning for elevenes FAFO gjorde på vegne av Utdanningsforbundet i læringseffekt. 2009, viste at tre av fire lærere mente de ikke hadde tid til å utføre arbeidsoppgavene sine på en skikkelig Komiteens medlemmer fra Kristelig måte. Lærernes organisasjoner har derfor tatt til orde Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis- for en ressursnorm i grunnskolen, et krav både t i s k V e n s t r e p a r t i viser til FOU-rapporten «Spe- Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Elevorga- sialundervisning – drivere og dilemma» Rapport IRIS nisasjonen støtter. – 2012/017, publisert av KS, og merker seg at en av konklusjonene er at lavere lærertetthet gir mindre til- Komiteens medlemmer fra Kristelig passet opplæring. Rapporten konkluderer også med at Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis- muligheten til mer fleksibel organisering av den ordi- t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at rapporten «Reser- nære undervisningen er en nødvendig forutsetning for vestyrken» av lærere, som TNS Gallup gjennomførte å lykkes med å redusere behovet for spesialundervis- på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2011, viste ning. Disse medlemmer mener økt lærertetthet at store klasser og liten tid til hver enkelt elev er en vil gi økt fleksibilitet i ordinær undervisning. viktig grunn til at lærere slutter i jobben. D i s s e Disse medlemmer har også merket seg at m e d l e m m e r tror derfor at en norm for lærertetthet flere forskningsrapporter og forskningsgjennomgan- som gir lærerne mer tid til hver elev, vil redusere ger, deriblant OECDs Education at a Glance 2014, lærerflukten fra norske klasserom og på sikt gjøre konkluderer med at økt lærertetthet gir størst mer- læreryrket mer attraktivt. Innst. 161 S – 2014–2015 3

K o m i t e e n minner om at skoletilbudet på 1.–4. disse medlemmer at en nasjonal bestemmelse trinn er kommunenes ansvar. Før 2003 fastsatte opp- om lærertetthet kan føre til negative fordelingskonse- læringsloven et såkalt klassedelingstall. For 1. klasse kvenser ved at kommunene og fylkeskommunene krevde loven at det skulle være to pedagoger i hver som skoleeiere vil måtte prioritere lærerressurser fra undervisningstime når det var mer enn 18 elever i skoler med ekstra behov og over på andre skoler for klassen. Da klassedelingstallene ble tatt ut av loven å oppfylle et statlig bestemte normtall. D i s s e og erstattet med kravet om at undervisningsgruppene m e d l e m m e r mener dette vil skape en lite treffsik- skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvar- ker skolepolitikk som i verste fall vil gå ut over de lige (jf. opplæringsloven § 8-2), fattet Stortinget et elevene som trenger ekstra hjelp. plenumsvedtak om at de tidligere klassedelingstal- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Statistisk sent- lene fortsatt skulle ligge til grunn som minstenivå for ralbyrå framskriver en betydelig lærermangel i ressurstildeling. Regjeringen Stoltenberg II stadfestet Norge. Disse medlemmer er i den sammenheng senest i Prop. 129 L (2012–2013) at dette plenums- bekymret for at en lærertetthetsnorm vil gjøre at vedtaket måtte få konsekvenser for forståelsen av kommunene ikke har noe annet valg enn å ansette gjeldende § 8-2 i loven. Dette innebærer at skole- ikke-kvalifiserte i skolen. Læreren er den viktigste eierne har ansvar for at alle skoler, som et minimum, faktoren for elevenes læring, og disse medlem- fortsatt skal tildeles like mange lærertimer som ville m e r viser til at det er godt dokumentert i forskningen ha blitt utløst av de tidligere klassedelingstallene, at det er en klar sammenheng mellom lærernes peda- men ressursene blir bundet til skolenivå og ikke gogiske og faglige kompetanse og elevenes lærings- klasse/gruppenivå. En rekke medieoppslag de senere utbytte. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er år har vist at mange kommuner ikke forholder seg til viktigere å prioritere kompetanseutvikling for lærere klassedelingstallet, spesielt i første klasse, og at det framfor å innføre en nasjonal norm knyttet til klasse- ofte ikke settes inn ekstra pedagogressurs i 1. klasse størrelser. I visshet om at en nasjonal bestemmelse før det er mer enn 28 elever per undervisningstime. om lærertetthet kan medføre vanskeligheter med å K o m i t e e n mener det ikke vil være klokt å gå rekruttere kvalifiserte lærere, ønsker ikke d i s s e tilbake til klassedelingstallet, fordi det ble et for rigid medlemmer å gå inn for forslaget. krav til organisering av undervisningen. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Arbeider- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- V e n s t r e p a r t i viser til at det har vært en økning i p a r t i , mener at alternativene til et krav om lærer- antall ansatte i skolen fra 2005 til 2013, og at den rød- tetthet på klassenivå er å fastsette et krav på enten grønne regjeringen i statsbudsjettet for 2013 satte av skole- eller kommunenivå. midler til 600 nye lærere for å øke lærertettheten på ungdomstrinnet. Reduksjon av unødvendig byråkrati Komiteens medlemmer fra Arbeider- og bruk av andre yrkesgrupper som kan avlaste lærer- p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t fremmer følgende ne, vil frigjøre tid og bidra til en mer målrettet bruk forslag: av lærerressursene.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Komiteens medlemmer fra Arbeider- Stortinget om hvordan en nasjonal bestemmelse for p a r t i e t viser i denne sammenheng til Arbeiderpar- lærertetthet i grunnskolen kan innføres på skole- eller tiets alternative statsbudsjett for 2015, hvor det ble kommunenivå.» foreslått en styrking og øremerking av skolehelsetje- nesten. Disse medlemmer er bekymret for Komiteens medlemmer fra Kristelig utviklingen i kommuneøkonomien og understreker Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viktigheten av å prioritere kommunene for å sikre mener det i første omgang vil være naturlig å knytte kvalitet og et tilstrekkelig antall lærere i skolen. innføringen av en slik bestemmelse til barnetrinnet Disse medlemmer viser i den sammenheng til på grunnskolen, der det er spesielle behov knyttet til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, tidlig innsats. hvor det ble foreslått å styrke kommuneøkonomien med ca. 3 mrd. kroner utover regjeringen og samar- Komiteens medlemmer fra Høyre, beidspartienes opplegg. F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e viser til at forskningen spriker noe hva gjelder sammenhengen Komiteens medlem fra Senterpartiet mellom lærertetthet og læringsresultater, men at det viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2015 langt på vei er påvist at lærertettheten i seg selv ikke med forslag om å øke kommuneøkonomien med 3,7 er avgjørende for læringsutbyttet. Videre mener mrd. kroner utover vedtatt budsjett. 4 Innst. 161 S – 2014–2015

Komiteens medlemmer fra Kristelig grense for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis- timer for 5.–10. trinn på 24 elever. t i s k V e n s t r e p a r t i mener at Stortinget ikke kan D e t t e m e d l e m fremmer med dette forslaget i fraskrive seg ansvaret for å føre en nasjonal skolepo- dokumentet. litikk som sikrer et likeverdig skoletilbud for alle elever, uavhengig av bosted. D i s s e m e d l e m m e r mener at en satsing på tidlig innsats i skolen gjennom Forslag fra mindretall en nasjonal norm for lærertetthet vil bidra til å Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: utjevne ulikheter i skolen og kommunee, og sikre flere elever godt læringsutbytte av ordinær undervis- Forslag 1 ning. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for D i s s e m e d l e m m e r viser til at økt lærer- Stortinget om hvordan en nasjonal bestemmelse for tetthet vil gi mer fleksibilitet i undervisningen, slik at lærertetthet i grunnskolen kan innføres på skole- eller læreren kan benytte seg av ulike undervisningsmo- kommunenivå. deller, og at erfaringer viser at en satsing på økt lærer- tetthet i de laveste klassetrinnene gir positive resulta- Forslag fra Kristelig Folkeparti: ter. Da Dovre kommune innførte en ny modell for tid- Forslag 2 lig innsats, blant annet med økt lærertetthet i 1. til 4. trinn, ble andelen elever med behov for spesialunder- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om visning halvert på ett år, og har siden ligget under 5 innføring av en nasjonal bestemmelse for lærertetthet pst. på skolenivå i grunnskolen, som fastsetter en grense D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at læring for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære timer skjer i møtet mellom lærer og elev. Lærernes kompe- for 1.–4. trinn på 16 elever, og for 5.–10. trinn på 24 tanse er viktig, men selv de beste lærerne sliter med elever. tid til å se og støtte enkelteleven når klasserommet blir for fullt. Dette gjelder ikke bare på de laveste Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: trinnene, men i hele grunnskolen. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Komiteens medlem fra Sosialistisk innføring av en nasjonal bestemmelse for lærertetthet V e n s t r e p a r t i mener derfor det er behov for en på skolenivå i hele grunnskolen, som fastsetter en ressursnorm på skolenivå for lærertetthet på 1.–10. maksimumsgrense på 15 elever for gjennomsnittlig trinn. gruppestørrelse i ordinære timer for 1.–4. trinn, og På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m maksimumsgrense på 20 elever for 5.–10. trinn. følgende forslag: Regjeringen bes komme tilbake med videre bestem- melser og tidsplan for implementering. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en nasjonal bestemmelse for lærertetthet på skolenivå i hele grunnskolen, som fastsetter en maksimumsgrense på 15 elever for gjennomsnittlig Komiteens tilråding gruppestørrelse i ordinære timer for 1.–4. trinn, og K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser maksimumsgrense på 20 elever for 5.–10. trinn. til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre Regjeringen bes komme tilbake med videre bestem- følgende melser og tidsplan for implementering.» vedtak: Komiteens medlem fra Kristelig Fol- k e p a r t i mener det bør være en grense på 16 elever Dokument 8:100 S (2013–2014) – representant- som gjennomsnittlig klassestørrelse i 1.–4. årstrinn. forslag fra stortingsrepresentantene Anders Tyvand, For å hindre at en slik bestemmelse fører til overflyt- Hans Fredrik Grøvan, Rigmor Andersen Eide og ting av lærere fra høyere trinn, med påfølgende økte Geir S. Toskedal om tidlig innsats i grunnskolen gruppestørrelser på mellomtrinnet og i ungdomstrin- gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn – vedlegges 07 Media.– 07.no

net, mener d e t t e m e d l e m at det bør fastsettes en protokollen.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. februar 2015

Trond Giske www.stortinget.no www.stortinget.no leder ordfører