Innst. 161 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 161 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2013–2014) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- tantforslag 8:100 S (2013–2014), om tidlig innsats i komiteen om representantforslag fra stortings- grunnskolen gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn. representantene Anders Tyvand, Hans Fredrik K o m i t e e n viser til St.meld. nr. 16 (2006–2007) Grøvan, Rigmor Andersen Eide og Geir S. Toske- Tidlig innsats for livslang læring og Innst. S. nr. 164 dal om tidlig innsats i grunnskolen gjennom økt (2006–2007) der en samlet komité slo fast at «tidleg lærertetthet på 1.–4. trinn innsats må bli eit gjennomgåande prinsipp i lærings- samanheng, ikkje berre i småbarnsalderen. Systemet må omstille seg frå ei vente-og-sjå-haldning til at Til Stortinget innsats blir sett inn så tidleg som mogleg». Selv om mye er gjort for å styrke arbeidet for tidlig innsats i utdanningen, er det mye som gjenstår før utdannings- Sammendrag systemet klarer å ta tak i hver enkelt elevs behov på et så tidlig tidspunkt som mulig. Fortsatt reproduse- I dokumentet fremmes følgende forslag: rer utdanningssystemet sosiale forskjeller, og fortsatt er det mange elever som ikke får den hjelpen de tren- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ger tidlig i utdanningsløpet for å trives, lære og innføring av en nasjonal bestemmelse for lærertetthet mestre skolen. Stikk i strid med intensjonen i stor- på skolenivå i grunnskolen, som fastsetter en grense tingsmeldingen er det fortsatt slik at andelen elever for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinære timer med spesialundervisning øker utover i utdannings- for 1.–4. trinn på 16 elever, og for 5.–10. trinn på 24 løpet. elever.» K o m i t e e n mener det er sterkt behov for å ta nye grep for å sikre tidlig innsats i norsk skole. K o m i t e e n mener vi må snu trenden med at stadig Komiteens merknader mer spesialundervisning settes inn sent i skoleløpet. K o m i t e e n mener at kunnskapshull må fylles i det Komiteen, medlemmene fra Arbei- øyeblikk de oppstår, og at tiltak må settes inn så tidlig derpartiet, Christian Tynning Bjørnø, som mulig i opplæringsløpet. lederen Trond Giske, Sigmund Stein- K o m i t e e n mener kjernen i utdanningen hand- nes, Tone Merete Sønsterud og Marian- ler om forholdet mellom lærer og elev. Det gode ne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, møtet mellom læreren og eleven skaper motivasjon, Norunn Tveiten Benestad, Kristin Vinje mestring og lærelyst. Det er avgjørende for tidlig inn- og Kristian Støback Wilhelmsen, fra sats at lærerne har den pedagogiske og faglige kom- Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og petansen som trengs for å møte hver enkelt elev og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, hennes behov. I tillegg til kompetanse er tid en viktig Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne faktor for tidlig innsats. Læreren må ha tid til å se og Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin hjelpe enkelteleven. Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, K o m i t e e n vil påpeke at Norge har relativt høy T o r g e i r K n a g F y l k e s n e s , viser til Represen- lærertetthet sammenliknet med andre land, noe som 2 Innst. 161 S – 2014–2015 blant annet henger sammen med spredt bosetting og verdi på de laveste klassetrinnene og er viktigst for Norges mange små skoler. I tillegg har Norge få spe- faglig svake elever, elever med utenlandsk opprin- sialskoler, hvilket gjør at flere elever med lære- nelse og elever som har en bakgrunn med lav sosioø- vansker er integrert i ordinær undervisning enn i konomisk status. Disse medlemmer viser til at mange andre land. de samme elevgruppene er overrepresentert i både K o m i t e e n viser til en beregning Utdannings- spesialundervisningen og frafallsstatistikken. D i s s e forbundet har gjort med utgangspunkt i tall fra m e d l e m m e r mener derfor at økt lærertetthet i de Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som viser laveste klassetrinnene er en målrettet og treffsikker at antallet elever på skoler med gjennomsnittlig grup- satsing på tidlig innsats i skolen. pestørrelse over 20 elever har økt fra 14 til 25 pst. fra 2002 til 2013. Samtidig får elevene i den ordinære Komiteens medlem fra Senterpartiet undervisningen en mindre andel av lærernes tid nå mener at selv om tidlig innsats tilsier styrking av res- enn før. I 2001–2002 gikk 79 pst. av lærertimene til sursene inn mot de laveste årstrinnene, så bør en i ordinær undervisning, mot 75 pst. i 2011–2012. I utredningen av en ressursnorm også vurdere behovet samme periode økte spesialundervisningens andel av for styrking av mellomtrinnet og ungdomstrinnet. de totale lærertimene fra 15 til 18 pst. Dette innebæ- D e t t e m e d l e m mener videre at regjeringen i rer at stadig flere elever deler på mindre lærerressur- utredningen bør vurdere å innføre ressursnormen ser. parallelt for alle trinn slik at ressursnormen ikke kun K o m i t e e n er opptatt av at lærerne skal ha til- innebærer en ressursforskyvning fra høyere trinn til strekkelig tid til å tilrettelegge undervisningen for de laveste trinnene på barneskolen, men en reell sik- alle elever. Tidlig innsats krever at lærerne har mulig- ring av lærerressursene i hele grunnopplæringen i het til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. tråd med de faktiske behovene. K o m i t e e n er bekymret for om lærerne i tilstrekke- D e t t e m e d l e m vil understreke at innføring av lig grad har dette handlingsrommet i dag. en ressursnorm må fullfinansieres fra staten slik at K o m i t e e n har merket seg at forskningen spri- skoleeierne ikke tvinges til å kutte i andre deler av ker når det gjelder sammenhengen mellom antall skolenes budsjett for å oppfylle normen. lærere per elev og læringsresultater. Det finnes undersøkelser som viser at små klasser har positiv K o m i t e e n mener læreren spiller en avgjørende effekt, mens annen forskning legger vekt på at andre rolle i barns og unges skolegang. Lærerens person- forhold er av større betydning. lige og faglige forutsetninger, kombinert med nok tid og ressurser, er vesentlige betingelser for at elevene Komiteens flertall, medlemmene fra skal ha en positiv utvikling i starten. K o m i t e e n Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, mener man er avhengig av et visst antall lærere i sko- Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- len for at det skal være god nok tid til oppfølging, p a r t i , viser i den forbindelse til at en ny, omfattende undervisning, samarbeid og faglig oppdatering. undersøkelse om klassestørrelse, publisert av det K o m i t e e n er opptatt av å lytte til lærerne, som amerikanske National Education Policy Center ved sammen med elevene er de som kjenner skolehverda- Universitetet i Colorado i 2014, konkluderte med at gen best. Tidstyvundersøkelsen forskningsstiftelsen klassestørrelse har stor betydning for elevenes FAFO gjorde på vegne av Utdanningsforbundet i læringseffekt. 2009, viste at tre av fire lærere mente de ikke hadde tid til å utføre arbeidsoppgavene sine på en skikkelig Komiteens medlemmer fra Kristelig måte. Lærernes organisasjoner har derfor tatt til orde Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis- for en ressursnorm i grunnskolen, et krav både t i s k V e n s t r e p a r t i viser til FOU-rapporten «Spe- Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Elevorga- sialundervisning – drivere og dilemma» Rapport IRIS nisasjonen støtter. – 2012/017, publisert av KS, og merker seg at en av konklusjonene er at lavere lærertetthet gir mindre til- Komiteens medlemmer fra Kristelig passet opplæring. Rapporten konkluderer også med at Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis- muligheten til mer fleksibel organisering av den ordi- t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at rapporten «Reser- nære undervisningen er en nødvendig forutsetning for vestyrken» av lærere, som TNS Gallup gjennomførte å lykkes med å redusere behovet for spesialundervis- på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2011, viste ning. Disse medlemmer mener økt lærertetthet at store klasser og liten tid til hver enkelt elev er en vil gi økt fleksibilitet i ordinær undervisning. viktig grunn til at lærere slutter i jobben. D i s s e Disse medlemmer har også merket seg at m e d l e m m e r tror derfor at en norm for lærertetthet flere forskningsrapporter og forskningsgjennomgan- som gir lærerne mer tid til hver elev, vil redusere ger, deriblant OECDs Education at a Glance 2014, lærerflukten fra norske klasserom og på sikt gjøre konkluderer med at økt lærertetthet gir størst mer- læreryrket mer attraktivt. Innst. 161 S – 2014–2015 3 K o m i t e e n minner om at skoletilbudet på 1.–4. disse medlemmer at en nasjonal bestemmelse trinn er kommunenes ansvar. Før 2003 fastsatte opp- om lærertetthet kan føre til negative fordelingskonse- læringsloven et såkalt klassedelingstall. For 1. klasse kvenser ved at kommunene og fylkeskommunene krevde loven at det skulle være to pedagoger i hver som skoleeiere vil måtte prioritere lærerressurser fra undervisningstime når det var mer enn 18 elever i skoler med ekstra behov og over på andre skoler for klassen. Da klassedelingstallene ble tatt ut av loven å oppfylle et statlig bestemte normtall. D i s s e og erstattet med kravet om at undervisningsgruppene m e d l e m m e r mener dette vil skape en lite treffsik- skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvar- ker skolepolitikk som i verste fall vil gå ut over de lige (jf.