Innst. 211 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Dokument 8:46 S (2013–2014)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- lingen av en god skole. Det vil være et stort behov for komiteen om representantforslag fra - kvalifiserte lærere i årene som kommer. Det kreves representantene Iselin Nybø, Abid Q. Raja og en bred satsing for å møte dette behovet. K o m i t e e n om et særskilt kompetanseløft mener det både må satses på å få flere studenter til å for å redusere andelen ikke-kvalifiserte tilsatte i velge lærerutdanningene, samtidig som det må satses grunnskolen på å gi nødvendig kompetanse til dem som allerede er ansatt i skolen. K o m i t e e n viser til tall fra Statistisk sentralbyra Til Stortinget (SSB) som slår fast at ca. 3,3 prosent av lærerårsver- kene eller ca. 9 400 tilsatte i norsk grunnskole man- gler undervisningskompetanse. Samme undersøkelse Sammendrag viser at i overkant av halvparten av disse har videre- I dokumentet fremmes følgende forslag: gående utdanning eller lavere. De resterende har uni- versitets-/høgskoleutdanning uten godkjent pedago- «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om gisk utdanning. Det er grunn til å anta at variasjonene et særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen i bakgrunn og kompetanse er stor innenfor denne som mangler undervisningskompetanse for trinnene gruppen. Behov og muligheter for kompetansehe- de underviser på.» ving vil variere, noe som stiller store krav til utfor- mingen av videreutdanningstilbud. K o m i t e e n mener det er et behov for bedre Komiteens merknader kunnskap om hvilken formell bakgrunn undervis- Komiteen, medlemmene fra Arbei- ningspersonale uten godkjent utdanning har. K o m i - derpartiet, Christian Tynning Bjørnø, t e e n merker seg at statsråden i sitt svarbrev 29. april lederen , Martin Henriksen, 2014 viser til at departementet har satt i gang et Tone Merete Sønsterud og Marianne arbeid med å få et bedre kunnskapsgrunnlag om Aasen, fra Høyre, , lærernes kompetanse og grad av faglig fordypning i , Kent Gud- grunnskolen. En slik kartlegging er nødvendig for å mundsen og , fra Frem- vite hvilke innsatsfaktorer som må iverksettes for at skrittspartiet, Sivert Bjørnstad og lærerne skal ha den kompetansen som kreves. Etter- , fra Kristelig Folkeparti, og videreutdanningstilbud må tilpasses funnene i en , fra Senterpartiet, Anne slik kartlegging. Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin K o m i t e e n viser til at lærerutdanningene ble Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, endret i 2010 og at det ble innført nye kompetanse- T o r g e i r K n a g F y l k e s n e s , viser til represen- krav for undervisning i skolefag i 2012. K o m i t e e n tantforslaget. mener ansatte i undervisningsstillinger må sikres K o m i t e e n understreker at lærere med høy fag- gode og fleksible muligheter til å tilegne seg formell lig og pedagogisk kompetanse er avgjørende i utvik- kompetanse i tråd med disse kravene. Dette stiller 2 Innst. 211 S – 2013–2014 store krav særlig til skoleeiere, både når det gjelder p a r t i støtter intensjonen i representantforslaget og ansettelse og strategi for kompetanseheving. ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet K o m i t e e n merker seg at det har vært en økning måte om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i i antallet lærere som tar videreutdanning de siste åre- grunnskolen som mangler undervisningskompetanse ne. K o m i t e e n er tilfreds med at det nye finansie- for trinnene de underviser på. ringssystemet for videreutdanning av lærere og styr- kingen i avsatte midler til dette ser ut til å ha positiv Komiteens medlemmer fra Høyre og effekt. F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i Prop. 84 L K o m i t e e n merker seg at over halvparten av (2011–2012), jf. Innst. 321 L (2011–2012), ble satt lærerne som mangler formell undervisningskompe- høyere krav til å undervise i ulike fag på ulike trinn tanse har annen universitets- og høgskoleutdanning. enn det hadde vært tidligere. Disse medlemmer K o m i t e e n mener det derfor er naturlig å se på mener det var uheldig at man ikke gjennomførte et hvilke muligheter andre yrkesgrupper og fagpersoner større kompetanseløft i denne perioden, slik at man har til å få undervisningskompetanse i skolen. Tilbud hadde sluppet å få enda flere tilsatte uten den riktige om PPU-utdanninger og tilrettelegging bør spesielt kompetansen som en konsekvens av høyere krav. vurderes. K o m i t e e n ser at det er kapasitetsmessige Komiteens flertall, medlemmene fra utfordringer knyttet til å sikre alle lærere tilfredsstil- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, lende faglig fordypning på kort sikt, men mener like- Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- vel det er nødvendig at man fra Stortingets side tyde- p a r t i , viser for øvrig til Gnist-kampanjen som skal lig stadfester dette målet. øke attraktiviteten og få flere studenter til å velge lærerutdanningene. Dette er et viktig virkemiddel for Komiteens flertall, medlemmene fra å få flere kompetente lærere i fremtiden. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer for- Komiteens medlemmer fra Høyre og slaget i dokumentet om å be regjeringen legge fram F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at Gnist-kampanjen en sak om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i er en kampanje initiert av Kunnskapsdepartementet i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse 2009 med mål om å øke status og sørge for bedret for trinnene de underviser på. rekruttering til læreryrket. D i sse medlemmer F l e r t a l l e t mener det bør vurderes å gi ansatte mener kampanjen har og hadde gode intensjoner, i skolen uten formell undervisningskompetanse en men at foreløpige rapporter kan tyde på at kampanjen rett og plikt til etter- og videreutdanning. har hatt en begrenset effekt. Det er derfor gledelig at F l e r t a l l e t mener det må legges til rette for Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen intensiverer gode muligheter for kompetanseheving for ansatte i arbeidet med å rekruttere flere lærere på flere plan, SFO og annet pedagogisk støttepersonale uten for- slik at man ikke er låst til ett enkelt prosjekt. mell fagutdanning. Det bør være et mål at alle ansatte som jobber i skolen har en formell fagkompetanse, i form av fagbrev eller høyere utdanning. Komiteens tilråding Tilrådingens romertall I fremmes av Arbeider- Komiteens medlemmer fra Arbeider- partiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstre- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk parti. V e n s t r e p a r t i mener det bør stilles de samme høye kravene til undervisningen som gis barna i norske skoler, som allerede stilles til helsepersonell og andre K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser i velferdsyrker. Disse medlemmer viser til at til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre regjeringen Stoltenberg II tok flere grep for å heve følgende kompetansen til dem som underviser i skolen. Innfø- ring av nytt finansieringssystem for videreutdanning vedtak: av lærere, endring av lærerutdanningen med mer spe- sialisering og innføring av kompetansekrav for I undervisningsstillinger er noen eksempler. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen Komiteens medlemmer fra Høyre, som mangler undervisningskompetanse for trinnene Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- de underviser på. Innst. 211 S – 2013–2014 3

II Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om et særskilt Dokument 8:46 S (2013–2014) – representant- kompetanseløft for å redusere andelen ikke-kvalifi- forslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, serte tilsatte i grunnskolen – vedlegges protokollen.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 27. mai 2014

Trond Giske Christian Tynning Bjørnø leder ordfører www.stortinget.no 07 Media – 07.no