DOCSLIB.ORG

Biologisk Mangfold I Ferskvann I Møre Og Romsdal

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biologisk Mangfold I Ferskvann I Møre Og Romsdal Biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal En kunnskapsstatus John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul Areal- og miljøvernavdelinga Rapport 2 – 2004 Biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal En kunnskapsstatus. av John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul Areal- og miljøvernavdelinga Rapport 2 - 2004 Forside øverst: Næringsfattig lavlandsinnsjø omgitt av furuskog og fattige myrer. Fra Vestnes. Foto: J. B. Jordal. Venstre: Rennende vann har vi mye av i fylket, men ikke alltid så rolig som her. Fra Haram. Foto: J. B. Jordal. Høyre: Bildet viser elvemusling i en elv med en del grønske. Muslingenes største problemer er forurensning som gir begroing, videre kanalisering, virksomhet som gir unormal massetransport og nedslamming, og regulering som gir endret vannføring i vassdragene. Elvemusling står både på den norske rødlista og på Bernkonvensjonens lister, og vil kreve aktive forvaltningstiltak i framtida. Foto: J. B. Jordal. 2 FORORD Møre og Romsdal fylke legger med dette fram rapporten om biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal. Rapporten inneholder en sammenstilling av eksisterende data pr. mai 2004. Arbeidet er utført av Ressurssenteret i Tingvoll ved John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul. Førstnevnte har vært prosjektleder. Deler av datamengden er lagt inn i en database for evt. videre innlegging i den sentrale Vanninfo-basen. Sentralt i databasen er at mest mulig av informasjonen skal knyttes til det enkelte vannobjekt (tjern, innsjø, dam, elve- og bekkestrekning synlig på kart i målestokk 1:50 000). Når dette ikke har vært mulig, er opplysningene i størst mulig grad forsynt med kartkoordinater (x og y i EUREF89). Databasen skal brukes i framtidig forvaltning av ferskvannsobjekter i fylket. Dataene er tilrettelagt for kobling mot kart og for innlegging i den nasjonale vanninfo-basen. Den foreliggende samling av data vil utgjøre et viktig prioriteringgrunnlag i den videre kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal. Vi takker Ressurssenteret i Tingvoll for det store arbeidet som er nedlagt! Molde, 3.12.2004. Per Fredrik Brun Direktør Areal- og miljøvernavdeling Trond Haukebø Seksjonssjef 3 Møre og Romsdal fylke Ressurssenteret i Tingvoll Rapport nr.: 2004:02 Tilgjengelighet: åpen Tittel: Dato: Biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal. En 03.12.2004 kunnskapsbase Prosjektansvarlege: Sidetal: Arbeidet er utført av Ressurssenteret i Tingvoll ved John Bjarne 69 Jordal og Kristin Bang Gjul. Førstnevnte har vært prosjektleder. Møre og Romsdal fylke legger med dette fram rapporten om biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal. Rapporten inneholder en sammenstilling av eksisterende data pr. mai 2004. Prosjektet har gått ut på å sammenstille i en Access-database mest mulig biologiske data som vedrører ferskvann i Møre og Romsdal, bl.a. med sikte på innlegging i den nasjonale Vanninfo-basen. Det er samtidig et poeng å unngå dobbeltarbeid i forhold til datasett som legges inn nasjonalt. Følgende er prioritert i Møre og Romsdal: • Innsamling av funndata for artsgrupper som ikke ligger i Vanninfo-basen, bl.a. planter, moser, kransalger, sopp, amfibier, samt fisk fra litteraturkilder • Innsamling av funndata for alle typer rødlistearter (unntatt fugl som bearbeides i et eget prosjekt) • Supplering av litteraturdatabasen for Møre og Romsdal • Lage flest mulig koblinger mellom litteraturkilder og vann-ID’er (hvilke kilder beskriver hvilke vannforekomster?) • Vurdering av kunnskapsstatus og suppleringsbehov for artsgrupper av ferskvannsorganismer, truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) og prioriterte naturtyper (DN 1999a). Emneord: ISBN: 82-7430-130-7 biologisk mangfold ISSN: 0801-9363 ferskvann flora virveldyr virvelløse dyr naturtyper vegetasjonstyper 4 INNHOLD Sammendrag............................................................................................................................... 6 Innledning................................................................................................................................... 7 Bakgrunn ................................................................................................................................ 7 Formål .................................................................................................................................... 7 Materiale og metoder.................................................................................................................. 8 Litteraturdatabase................................................................................................................... 8 Litteraturgjennomgang...........................................................................................................8 Vanninfo-basen ...................................................................................................................... 9 Fylkets og egne databaser/arkiv ............................................................................................. 9 Museums-data ...................................................................................................................... 10 Egne data .............................................................................................................................. 10 Kontaktpersoner................................................................................................................... 10 Databaseoppbygging ............................................................................................................ 11 Innlegging av vann-ID.......................................................................................................... 12 Resultater.................................................................................................................................. 14 Generelt om vannobjektene i fylket ..................................................................................... 14 Artsdata generelt................................................................................................................... 15 Artsdata flora........................................................................................................................ 16 Artsdata virvelløse dyr ......................................................................................................... 22 Artsdata virveldyr................................................................................................................. 25 Truete vegetasjonstyper........................................................................................................ 27 Prioriterte naturtyper............................................................................................................ 29 Diskusjon.................................................................................................................................. 30 Status for innlegging av vann-ID ......................................................................................... 30 Status for litteraturdatabasen................................................................................................ 30 Status og behov for videre undersøkelser – flora ................................................................. 30 Status og behov for videre undersøkelser - virvelløse dyr................................................... 30 Status og behov for videre undersøkelser - virveldyr........................................................... 31 Status og behov for videre undersøkelser – truete vegetasjonstyper.................................... 32 Status og behov for videre undersøkelser – prioriterte naturtyper....................................... 32 Rødlistearter ......................................................................................................................... 32 Faktaark-oppbygging............................................................................................................ 33 Litteratur................................................................................................................................... 34 Generell litteratur ................................................................................................................. 34 Litteratur med stedfestet informasjon................................................................................... 34 5 SAMMENDRAG Prosjektet har gått ut på å sammenstille i en Access-database mest mulig biologiske data som vedrører ferskvann i Møre og Romsdal, bl.a. med sikte på innlegging i den nasjonale Vanninfo- basen. Det er samtidig et poeng å unngå dobbeltarbeid i forhold til datasett som legges inn nasjonalt. Følgende er prioritert i Møre og Romsdal: • Innsamling av funndata for artsgrupper som ikke ligger i Vanninfo-basen, bl.a. planter, moser, kransalger, sopp, amfibier, samt fisk fra litteraturkilder • Innsamling av funndata for alle typer rødlistearter (unntatt fugl som bearbeides i et eget prosjekt) • Supplering av litteraturdatabasen for Møre og Romsdal • Lage flest mulig koblinger mellom litteraturkilder og vann-ID’er (hvilke kilder beskriver hvilke vannforekomster?) • Vurdering av kunnskapsstatus og suppleringsbehov for artsgrupper av ferskvannsorganismer, truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) og prioriterte naturtyper (DN 1999a). Det er lagt inn 9568 artfunn i databasen fra diverse kilder (se metodikk-kapitlet). Litteraturdatabasen og egne publiserte og upubliserte rapporter har vært viktige kilder. Av innlagte artsfunn er 8284 til nå forsynt med vann-ID. Av de øvrige er 848 forsynt
Load more

Recommended publications
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N
    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • (Microsoft Powerpoint
    Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet generelt og om Risesætra spesielt. Sæterdrift slik ein kjenner det med kinning og ysting mv. på sætra, har det truleg ikkje vore på Hareidlandet. Sæterdrift på Hareidlandet Fra gammalt av har det vore slik at skulle ein få nok fôr til å kome seg gjennom vinteren med heile buskapen, måtte ein skaffe høy der ein kunne. Utløer eller sommarfjøsar i utmarka / på fjellet var vanleg. Der hesja ein og lagra høyet til ein kunne få det til gards på vinterføre. Då hadde ein også rom til det heime på låven. Sauer og geiter vart sett i utmarka på beite så tidleg på våren som råd var og seinare sendt til fjells. Etter kvart kom også kyrne ut. Fjellbeite var vanleg også for desse. Då måtte ein til fjells for å mjølke to gongar for dag. Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Litt frå bygdebøkene: Ulstein kommune Flø - sommarfjøsar ved Brørevatnet Ulstein – Dei fleste bruka hadde sommarfjøs på fjellet. På nordsida av Lisjevatnet vart det kring 1920 sett opp ei barakke, som dei kjøpte frå E. verket. (Brunesætra) På Ulstein måtte dei gjete buskapet når den var i fjellet, då dei lett kunne gå seg utfor fjellet. Det var vanleg med to gjetarar. 10 bruk slo seg i lag og veksla om dette. Osnes hadde buskapen i Årdalen, mellom Skeidshornet og Breifjellet. Sæterdrift på Hareidlandet Gardane rundt Ulsteinvik har truleg hatt sommarbeite fremst i Holsekerdalen Saunes – Nord- aust for Notten og Nattasætra Strandabøen – Nattasætra (nedlagt bruk) Botnen og Garshol hadde sel på Fjelle i Honnhola, der dei hadde kjøpt eit bruk.
    [Show full text]
  • Hareidlandet Ei Øykommune Utanom Det Vanlege
    HAREIDLANDET EI ØYKOMMUNE UTANOM DET VANLEGE INTENSJONSAVTALE MELLOM ULSTEIN OG HAREID 7. JULI 2016 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID INNHALD Innhald .................................................................................................................................................................... 1 Kap.1 - Innleiing ...................................................................................................................................................... 2 Kap.2 - Visjon og mål .............................................................................................................................................. 2 Kap.3 - Samfunnsutvikling ...................................................................................................................................... 3 Kap. 4 - Gode og likeverdige tenester ..................................................................................................................... 4 Kap.5 - Fordeling av oppgåver ................................................................................................................................ 5 Kap.6 - Eit levande lokaldemokrati ......................................................................................................................... 6 Kap.7 - Kommunesenter ......................................................................................................................................... 6 Kap.8 - Kommunenavn og kommunevåpen...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtyper I Ulstein Kommune I 2008
    AREAL- OG MILJØVERNAVDELINGA Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008 Rapport 2009:03 Utførende konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarlig: ISBN 978-82-7430-196-6 (nett) Dag Holtan Dag Holtan ISBN 978-82-7430-168-9 (papir E-post: [email protected] utgave) ISSN 0801-9363 Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: År: Møre og Romsdal fylke Kjell Lyse 2009 Referanse: Holtan, D. 2009: Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2009: 3. 137 sider med kart. Referat: Det er gjennomført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune på Sunnmørskysten. Av i alt 48 avgrensede naturtypelokaliteter er 4 vurdert som svært viktige for det biologiske mangfoldet (A), 22 som viktige (B) og 22 som lokalt viktige (C). Disse er fordelte på 15 ulike naturtyper. De største naturverdiene er knyttet til hovednaturtypene havstrand, kystlynghei, fuktige nordberg og skog. Av rødlistearter ble det i 2008 funnet enkelte sopper. For øyeblikket er det kjent 11 rødlistede karplanter, 11 sopper og 4 lavarter i kommunen. I tillegg kommer en del viltarter som ikke er med i denne rapporten. Emneord: Ulstein Naturtyper Rødlistearter Verdisetting Fagansvarlig: For administrasjonen: ___________________________________ ___________________________________ Ulf Lucasen (seksjonssjef) Jon Ivar Eikeland (direktør areal- og miljøvernavdelinga) Forsidebilde Østersjørør vokser på Osnessanden, og er listet som sterkt truet (EN) i rødlista. Dette er eneste kjente lokalitet nord for Rogaland, og forekomsten er akutt truet av ferdsel. Foto: Dag Holtan ©. 2 Forord Dag Holtan har utført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Oppdraget omfatter kartlegging og avgrensning av naturtyper med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både egne feltundersøkelser og innsamling og systematisering av eksisterende informasjon.
    [Show full text]
  • Fra Fjellhytte Til Boligfjell. Landskapsendringer Og Forvaltningsutfordringer1
    Fra fjellhytte til boligfjell. Landskapsendringer og forvaltningsutfordringer1 Terje Skjeggedal Høgskolen i Nord-Trøndelag En hytte tradisjon i endring Vi har på 90-tallet sett en økende etterspørsel etter hytter og fritidshus, etter noen forholdsvis rolige år på 80-tallet. Hyttetradisjonen i Norge står åpenbart like sterkt i dag som noen gang tidligere. Men om tradisjonen er sterk, er den også etter min oppfatning under betydelig endring, såvel materielt, som kulturelt og sosialt. I foredraget vil jeg prøve å belyse endringene i hyttetradisjonen som en del av større samfunnsendringer, og dessuten peke på noen viktige landskapsmessige konsekvenser av endringene og skissere noen utfordringer dette gir for forvaltning og planlegging. Det er i 1999 vel 343 000 registerte hytter i landet. De største hyttefylkene er Oppland og Buskerud, som begge har rundt 37 000 hytter (SSB 1999). En betydelig andel av dagens hyttebygging er store hytter med høy teknisk standard i velregulerte områder, med bilveg helt fram til trappa. Mange hytter har boligstandard i så vel teknisk som komfortmessig forstand. Det foregår også en betydelig oppgradering av "gamle" hytter og hyttefelt. Alt dette er kjent. Denne formen for en type urbanisering av landsbygda, med inngrep i såkalt urørt natur eller vesentlig endring av bruks- og bebyggelsesmønster i tidligere seterlandskap, skog- og beiteområder, er en følge av en rekke faktorer, som mer fritid, økte inntekter, endrede teknologiske muligheter, økende fleksibilitet i arbeidslivet, økende levealder med god helse og dermed økende muligheter for friluftsliv, og hytter som investeringsobjekt og status- symbol. Vi mener det også ligger tyngre prosesser, med langt mer dramatiske konsekvenser og utfordringer for offentlig politikk og planlegging, i kjølevannet av de mer umiddelbare endringene vi nå kan observere.
    [Show full text]
  • Peder Eriksen Rønningen (1852–1939)
    Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Notes: FamilySearch ID: LDY7-B6R Until the railroad station was built in 1921, there was no town of Oppdal – only the parish that spanned the Sundal valley to just west of Lonset, and the Driva valley for 5 or 6 miles north and south. Rønning / Rønningen is a habitational name from any of over 100 farmsteads mostly in eastern Norway and Trøndelag, from Old Norse Ryðningr, from ruð meaning ‘clearing’. Source: Dictionary of American Family Names ©2013, Oxford University Press 1852 July 28 – Birth Birthplace: Rønningen farm, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Peder Eriksen Rønning Father: Erik Pedersen Rønningen (April 1, 1828– 19??) farmer and owner c 1912 357h Mother: Gjertrud Eriksdatter Sneve (Feb 4, 1822–Dec 18, 1899) Siblings: (all born in Oppdal) Marith Eriksdatter Ronning (b: Jan 12, 1849– d: ?) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Erik Eriksen Rønningen (b: Sept 27, 1855–d: ?) Marit Eriksdatter Rønningen (b: April 14, 1859; immigrated to USA c1880; d: May 23, 1950, Otter Tail, Minnesota, USA) Mari Eriksdatter Rønningen (b: August 24, 1862–d: ?) Guro Eriksdatter Rønningen (b: Jan 18, 1867–d: ?) Half Siblings (Mother: Marith Olsdatter Rødvei; all born in Oppdal) Rannei Eriksdatter Røningen (b: Feb 25, 1848–d: ?) Ingeborg Eriksdatter Rønningen (b: August 25, 1853–d:?) 1852 August 15 – Baptism at Oppdal Kirke Place: Oppdal Kirke (known as Marit pa Vang), Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Citation: Oppdal historielag: Døpte i Oppdal Index: http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=oppddobt&gardpostnr=7534&personpostnr=7534#nedre Døpte i Oppdal Si N År Ky Fødd Døypt Føre Fars Slekt Kj Ekte/ Far Fars Slekt Yrke/ Sivil Mor Fars Slekt Sivil d r.
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Juvatn-Magasinet Og Sandvatn I Mandalsvassdraget Høsten 2008
    NINA Minirapport 259 Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 259 NINA Minirapport 259. Trondheim, juni 2009 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder: Trygve Hesthagen OPPDRAGSGIVER(E) Agder Energi Produksjon KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Svein Haugland NØKKELORD - Mandalsvassdraget, Åseral kommune, Vest-Agder - aure, bekkerøye - vassdragsregulering - etterundersøkelse KEY WORDS brown trout, brook trout, stockings, natural recruitment, hydro power production NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Mini- rapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons- database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer 7485 Trondheim Gaustadalléen 21 Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2 NINA Minirapport 259 Sammendrag Hesthagen, T. & Haugland, S. 2009. Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sand- vatn i Mandalsvassdraget høsten 2008. NINA Minirapport 259. Rapporten omhandler bestandsforholdene hos fisk i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvas- sdraget. I tillegg blir det foretatt en vurdering av ulike kompensasjonstiltak. Fiskebestandene i de to lokalitetene er tidligere undersøkt i henholdsvis i 2004 og 2006.
    [Show full text]
  • Dear Editor/Reviewer Thank You for the Decision and the Final Comments To
    Dear editor/reviewer Thank you for the decision and the final comments to correct. We have revised the manuscript according to the comments and changed a few minor errors. The associated change to the manuscript is described below each point and a marked-up version of the document follows. 1) change “done” to “made” in Line#12. This is corrected. 2) avoid the terms "climate" or "climatological". (The length of your records is well below the classical "threshold" (30 years) defined by the World Meteorological Organization. It is better to use "18-year reference period" than "18-year climatological period".) This has been changed everywhere in the manuscript. 3) clarify the choice to present a (simple) time series instead of vertical wind profiles. (I don't understand why the authors did not produce a figure showing an example of wind profiles, which, in my opinion, can potentially represent the real "added-value" of the presented dataset.) We have decided to include an example of vertical wind profiles in a new figure and added text in line 296-302 and 324-327 to explain. 1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract.
    [Show full text]
  • Vassdragene, Stadfest
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 016 VEST-VASSDRAGET 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 09.06.1903 ** Skiens Brugseierforening 1708 Skiensvassdraget - Reg. av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 20.06.1904 ** Skiens Brugseierforening 1710 Skiensvassdraget - Møsvatn (fornyelse) 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 27.01.1906 Norsk Hydro Produksjon AS 1829 Erverv og bruksrett på eiendom for utb. av Svelgfossen. 016.F SKIENSVASSDRAGET 18.07.1906 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 1716 Skiensvassdraget - Regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 16.11.1906 Norske Skogindustrier ASA (Klosterfossen A/S) 812 Erverv av Klosterfossen i Skien 016.Z SKIENSVASSDRAGET 10.01.1908 Rjukanfoss A/S 1671 Erverv av vannrettigheter i Rjukanfoss. 016.H SKIENSVASSDRAGET 29.08.1908 ** Rjukanfoss A/S 1672 Utvidet regulering av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 08.09.1908 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 2230 Manøvreringsreglement for regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 20.08.1909 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1659 Erverv av eiendom i Hitterdal (Svelgfossen). 016.F SKIENSVASSDRAGET 23.12.1909 Norsk Hydro a.s (A/S Svælgfos) 1009 Erverv av deler av Lienfoss i Hiterdal ( Svelgfoss i Tinnelva) 016.F SKIENSVASSDRAGET 20.01.1911 ** Skiens Brugseierforening 1721 Skiensvassdraget - Oppdemming av Hjellevatnet. 016. 19.09.1913 Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 893 Regulering av Mårelv 016.Z SKIENSVASSDRAGET 24.09.1915 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1628 Planendring for Mårelvens regulering.
    [Show full text]