Kartlegging Av Naturtypar I Fræna Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kartlegging Av Naturtypar I Fræna Kommune Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune Rapport J. B. Jordal nr. 5-2005 Utførande konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarleg: ISBN-nummer: Biolog John Bjarne Jordal John Bjarne Jordal 6610 Øksendal epost: [email protected] 82-92647-06-6 Oppdragsgjevar: Kontaktperson hos oppdragsgjevar: År: Fræna kommune Kjell Lode før mai 2004, deretter 6440 Elnesvågen, tlf. 71 26 81 00 May Britt Bjerke 2005 Referanse: Jordal, J. B. 2005: Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 5-2005. 140 s. Referat: Det er utført kartlegging av prioriterte naturtypar og raudlisteartar i Fræna kommune etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Slik kartlegging skal utførast i alle kommunar for å betra det lokale kunnskapsgrunnlaget. Det er avgrensa og skildra 145 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand/kyst, kulturlandskap, myr, ferskvatn/våtmark, skog, berg/rasmark og fjell. Fleirtalet av desse er nye basert på feltarbeid, rundt 31 var i den tidlegare Naturbasen til fylket, og ein del fleire fanst i litteraturen. Det er gjort 157 funn av 43 nasjonale raudlisteartar av lav, mosar, ferskvassblautdyr, planter og sopp. Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database. Fræna kommune har 11 verneområde, 2 i myr, 2 i ferskvatn og 7 på havstrand. Dei er oppretta for å ta vare på plante- og/eller fuglelivet. I tillegg er Stavikvassdraget omfatta av Verneplan IV. Fræna sitt særpreg er særleg innanfor naturtypane havstrand med fleire store og viktige lokalitetar, ferskvatn/våtmark med rike kulturlandskapssjøar og viktige bekkedrag, skog med edellauvskog, gammal lauv- og furuskog, berg og rasmark med artsrike nordvendte kystberg og kalkrike fjellområde med rik, basekrevande flora. Av 57 prioriterte naturtypar nasjonalt er 37 funne i Fræna, noko som viser ei heilt uvanleg stor spennvidde. Emneord: Biologisk mangfald Prioriterte naturtypar Planter Kulturlandskap Sopp Myr Mose Skog Lav Havstrand Virvellause dyr Fjell Fugl Ferskvatn Framsidebilete: Øvst t.v.: Ved Kryssvatnet står den nordlegaste barlinden i Noreg, berre nokre meter frå kommunegrensa til Molde. Innfelt: nærbilete av barlindgrein. Øvst t.h.: Slåtteeng på Skutholmen ved Vikan. Dette er fiskarbonden sitt tradisjonelle landskap. Innfelt: slimjordtunge, ein av dei svært sjeldne beitemarkssoppane som veks her. Midten t.v.: Nordsida av Talstadhesten er vidt kjent blant botanikarar for ein utruleg rik flora av til dels kalkkrevande artar. Innfelt fagbotanikaren Leif Malme ved sommarhuset sitt i Malmefjorden. Han har skrive ei omfattande avhandling om Talstadhesten, og er truleg den som har gjort mest for den botaniske utforskinga av kommunen. Midten t.h.: Utsikt frå Talstadhesten mot Farstad med Langvatnet, Frelsvatnet og Hostadvatnet. I Hustadvassdraget finst fylkets største bestand av den freda elvemuslingen (innfelt). Nedst t.v.: Frå Hustadmyrane mot Aslaksteinen. Strandflata mellom Stavika, Bud og Hustad har eit av dei største myrområda i låglandet i heile Noreg. Fjellrekkja med Aslaksteinen har mykje edellauvskog (med alm og hassel) og ein rik flora av varmekrevande planter. Dessutan har desse fjella ei rekkje oseaniske (fuktkrevande og frostvare) artar av mosar, lav og planter. Nedst t.h.: Marianøkleblom er velkjent frå hagar, men i vill tilstand er det berre to veksestader i fylket: sanddynene på Farstad og Skotten. Sanddyner er sjeldne så langt nord. Mange spesialiserte sanddyneplanter er sørlege og varmekrevande, og fleire av dei har nordgrensa si i Fræna. Alle foto: John Bjarne Jordal ©. 2 FØREORD Forvaltning av natur har tidlegare i særleg grad vore eit statleg ansvar, men kommunane vil no gradvis få ein større del av dette ansvaret. Etter at Noreg slutta seg til Konvensjonen om biologisk mangfald i 1993 har Stortinget bestemt at alle norske kommunar skal gjennomføra ei kartlegging av viktige naturtypar for å styrka vedtaksgrunnlaget i det lokale planarbeidet, jf. St. meld. nr. 58 (1996-97) og St. meld. nr. 42 (2000-2001). Dette arbeidet går no mot slutten både i Møre og Romsdal og resten av landet. Fræna kommune har motteke statleg tilskot til dette arbeidet og også løyvd eigne midlar. Denne rapporten er laga på oppdrag av Fræna kommune av underteikna. Arbeidet er finansiert av Fræna kommune og Møre og Romsdal fylke. Rapporten er basert dels på samanstilling av kjent kunnskap og dels på innsamling av ny kunnskap gjennom feltarbeid og kontakt med folk. Materialet er systematisert etter ein fast metodikk som gjeld for heile landet. Det er meininga at rapporten skal kunne brukast som eit kunnskapsgrunnlag i både offentleg og privat planlegging. Forfattaren ønskjer å takka alle som har bidratt med opplysningar, både lokalt og elles. Jordalsgrenda 11.01.2005 John Bjarne Jordal prosjektansvarleg 3 INNHALD SAMANDRAG................................................................................................................................................................ 8 INNLEIING .................................................................................................................................................................. 13 BAKGRUNN............................................................................................................................................................... 13 KVA ER BIOLOGISK MANGFALD?........................................................................................................................... 13 VERDIEN AV BIOLOGISK MANGFALD .................................................................................................................... 13 TRUGSMÅL MOT DET BIOLOGISKE MANGFALDET............................................................................................... 13 FORVALTNING AV BIOLOGISK MANGFALD I KOMMUNANE ............................................................................... 14 FORMÅLET MED RAPPORTEN ................................................................................................................................. 15 NOKRE ORD OG UTTRYKK ...................................................................................................................................... 15 METODAR OG MATERIALE................................................................................................................................... 17 INNSAMLING AV INFORMASJON............................................................................................................................. 17 AVGRENSING, VERDSETTING OG PRIORITERING ................................................................................................. 18 PRESENTASJON ........................................................................................................................................................ 20 NATURGRUNNLAG................................................................................................................................................... 21 LANDSKAP M.M........................................................................................................................................................ 21 KLIMA ....................................................................................................................................................................... 21 GEOLOGI ................................................................................................................................................................... 21 LAUSMASSAR ........................................................................................................................................................... 22 NATUR- OG BIOGEOGRAFISK PLASSERING ........................................................................................................... 22 NATURTYPAR ............................................................................................................................................................ 24 HAVSTRAND/KYST................................................................................................................................................... 24 KULTURLANDSKAP ................................................................................................................................................. 25 MYR........................................................................................................................................................................... 25 FERSKVATN .............................................................................................................................................................. 26 SKOG ......................................................................................................................................................................... 26 RASMARK, BERG OG KANTKRATT ......................................................................................................................... 27 FJELL ......................................................................................................................................................................... 28 LOKALITETAR .......................................................................................................................................................... 29 1 LANGØYVÅGEN NATURRESERVAT (STRANDENGER, UNDERVASSENGER).................................................... 29 2 YTRE HOEMSVÅGEN (STRANDENGER)............................................................................................................... 29 3 INDRE-HOEMSVÅGEN (STRANDENGER,
Recommended publications
  • ADMISSION DOCUMENT Nortel AS Admission to Trading of Ordinary
    ADMISSION DOCUMENT Nortel AS A private limited liability company incorporated under the laws of Norway, registered no. 922 425 442. Admission to trading of ordinary shares on Merkur Market This admission document (the Admission Document) has been prepared by Nortel AS (the Company or Nortel and, together with its consolidated subsidiaries, each being a Group Company, the Group) solely for use in connection with the admission to trading (the Admission) of the Company’s 14,416,492 shares, each with a par value of NOK 0.01 (the Shares) on Merkur Market. The Company’s Shares have been admitted for trading on Merkur Market and it is expected that the Shares will start trading on 18 November 2020 under the ticker symbol “NTEL-ME”. The Shares are, and will continue to be, registered with the Norwegian Central Securities Depository (VPS) in book-entry form. All of the issued Shares rank pari passu with one another and each Share carries one vote. Merkur Market is a multilateral trading facility operated by Oslo Børs ASA. Merkur Market is subject to the rules in the Securities Trading Act and the Securities Trading Regulations that apply to such marketplaces. These rules apply to companies admitted to trading on Merkur Market, as do the marketplace’s own rules, which are less comprehensive than the rules and regulations that apply to companies listed on Oslo Børs and Oslo Axess. Merkur Market is not a regulated market. Investors should take this into account when making investment decisions THIS ADMISSION DOCUMENT SERVES AS AN ADMISSION DOCUMENT ONLY, AS REQUIRED BY THE MERKUR MARKET ADMISSION RULES.
    [Show full text]
  • Spm Og Svar Pakke 8.Xlsx
    Spørsmål og svar nr. 2 - 18.12.2015 Rutepakke 8 Nr dato Spørsmål Svar 1 02.12.2015 Vi ønsker i utgangspunktet å gi tilbud på begge rutepakkene Frist for innlevering utsettes til 26.02.2015 kl som er ute i Møre og Romsdal nå. Samtidig er det et svært 12:00. omfattende arbeid for en ny operatør å sette seg inn i to nye ruteområder, og vi ser at det med tiden vi har til rådighet her, særlig med tanke på at det er jul i anbudsfasen, blir meget vanskelig å gi konkurransedyktige tilbud på to ruteområder. Vi anmoder derfor oppdragsgiver til å utsette innleveringsfristen med to uker, til 26.02.2015. 2 03.12.2015 Kan vi få tilgjengelig ansattopplysninger og prisskjema ? Del 5.1 Prisskjema legges ut på mercell. Ansattopplysninger sendes ut på forespørsel så snart vi har disse oppdatert fra dagens operatører. 3 04.12.2015 Del 4.3 Hvis mulig er det ønskelig at det sendes ut pattern i Excel Pattern‐print legges ut i Excel‐format. format. 4 04.12.2015 Del 4.4 Av rutetabellene for Fræna ser vi at det er store Viser til Del 1 Kontraktsvilkår, punkt 14 Endring endringer som vi er usikker på om kan opprettholdes i hele av oppdraget. kontraktsperioden. 5 04.12.2015 Kjøretidene fra Molde til Elnesvågen skolesenter er satt til 25 Det er satt opp en stiv rutetabell, der tiden ikke min. dette blir slik vi ser det, for liten tid og i rushtiden betydelig er justert for rushtrafikk. Det er noe for lite. Det ser heller ikke ut til å være tid til å hente busspakker.
    [Show full text]
  • Norges Fiskerier 1958 Fishery Statistics of Norway OGES OISIEE SAISIKK II 17
    oges oisiee saisikk ekke I og II Norway's Official Statistics, series XI and XII ekke I yk 1959 Nr. 339 Lennsstatistikk 1957 Wage statistics - 340 Norges handel 1957 Del II Foreign trade of Norway Part II - 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics - 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway - 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease - 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education - 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics - 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer noragiens - 347 Skogstatistikk 1953-1956 Forestry statistics - 348 Kredittmarkedstatistikk 1957 Credit market statistics - 349 Norges industri 1957 Industrial production statistics - 350 Varehandelsstatistikk 1957 Distribution statistics - 351 Samferdselsstatistikk 1959 II Transport and communication statistics II - 352 Alkoholstatistikk 1958 Alcohol statistics - 353 Syketrygden 1958 Health insurance ekke II yk 19 Nr. 1 Økonomisk utsyn over året 1959 Economic survey - 2 Lønnsstatistikk 1958 Wage statistics - 3 Norges kommunale finanser 1955-56 og 1956-57 Municipal finances - 4 Elektrisitetsstatistikk 1957 Electricity statistics - 5 Skogavvirking 1955-56 til 1957-58 Roundwood cut - 6 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 I Tabeller Census of forestry I Tables 7 Telegrafverket 1958-59 Telegraphes et taephones de l'Etat 8 Forsikringsselskaper 1958 Sociele's d'assurances 9 Norges bergverksdrift 1958 Norway's mining industry - 10 Norges postverk 1959 Statistique postale -
    [Show full text]
  • Guide to South Dakota Norwegian-American Collections
    GUIDE TO COLLECTIONS RELATING TO SOUTH DAKOTA NORWEGIAN-AMERICANS Compiled by Harry F. Thompson, Ph.D. Director of Research Collections and Publications The Center for Western Studies With the assistance of Arthur R. Huseboe, Ph.D. and Paul B. Olson Additional assistance by Carol Riswold, D. Joy Harris, and Laura Plowman Originally published in 1991 by The Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls, SD 57197 and updated in 2007. Original publication was made possible by a grant from the South Dakota Committee on the Humanities and by a gift from Harold L. Torness of Sisseton, South Dakota. TABLE OF CONTENTS Introduction 1 Albright College 2 Augustana College, The Center for Western Studies 3 Augustana College, Mikkelsen Library 4 Augustana College (IL), Swenson Swedish Immigration Research Center 5 Black Hills State University 6 Brookings Public Library 7 Canton Public Library 8 Centerville Public Library 9 Codington County Historical Society 10 Cornell University Libraries 11 Dakota State University 12 Dakota Wesleyan University 13 Dewey County Library 14 Elk Point Community Library 15 Grant County Public Library 16 Phoebe Apperson Hearst Library 17 J. Roland Hove 18 Luther College 19 Minnehaha County Historical Society 20 Minnehaha County Rural Public Library 21 Minnesota Historical Society, Research Center 2 22 Mitchell Area Genealogical Society 23 Mobridge Public Library 24 National Archives--Central Plains Region 25 North Dakota State University, North Dakota Institute for Regional Studies 26 Norwegian American Historical Association 27 James B. Olson 28 Rapid City Public Library 29 Rapid City Sons of Norway Borgund Lodge I-532 30 Regional Center for Mission--Region III, ELCA 31 St.
    [Show full text]
  • Menighetsbladet Nr. 1/2017
    MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET for E I D E B R E M S N E S K O R N S T A D K V E R N E S Nr.. 11 APRIL 2017 64. årgang Han er oppstanden, halleluja! Lov Ham og pris Ham, halleluja! Jesus, vår Frelser, lenkene brøt. Han har beseiret mørke og død. Lov Ham og pris Ham, vår Frelser og venn, han som gir synderen livet igjen. Halleluja! Vi skyldfrie er! Halleluja! Vår Jesus er her! (1. strofe og refreng av salme 204 i Norsk Salmebok. (Av Bernhard Kyamanywa/ Tanzaniansk melodi) Ny serie om bedehusene på Averøy og Eide Vi håper våre lesere kan hjelpe oss med å skaffe litt eller mer eller mye informasjon, Kårvåg bedehus omtrent som dette, eller andre histori- er/dokumentasjon på bedehusene på Averøy eller Eide. Tommy redaktør Bedehusene i kapell i 1934) Averøy Kjønnøy, Sandøya Sveggen, Futsetra, Solhøgda, Kirkevågen Bedehusene i Ekkilsøy kristelige Eide forsamlingshus, Vevang, Lyngstad, Bruvoll, Klippen Bolli,Visnes, Strand, Rokset, Meek, Stene, Øyen, Nås, Nås Lillemork, Kårvåg gamle bedehus, Eide Bådalen, Henda, Langøy (som ble Vet du om flere? Bedehuset slik det ser ut i dag. (Fotos besørget av Dagny Vågen) Bedehuset på Kårvåg ble bygget i 1925. enn det er i dag. Bedehustomta ble gitt i gave fra Vållå Det kan en se på (Kummervold). Bedehuset på Kårvåg er et bilder vi har funnet av de bedehusene her omkring som har til denne saken. vært og er mye i bruk. I alle år har det vært I dag er det på- møter, stevner, søndagsskole, basarer, bar- bygd med nytt inn- neforening, juletrefest og mange andre gangsparti og toa- arrangementer.
    [Show full text]
  • Fra Fjellhytte Til Boligfjell. Landskapsendringer Og Forvaltningsutfordringer1
    Fra fjellhytte til boligfjell. Landskapsendringer og forvaltningsutfordringer1 Terje Skjeggedal Høgskolen i Nord-Trøndelag En hytte tradisjon i endring Vi har på 90-tallet sett en økende etterspørsel etter hytter og fritidshus, etter noen forholdsvis rolige år på 80-tallet. Hyttetradisjonen i Norge står åpenbart like sterkt i dag som noen gang tidligere. Men om tradisjonen er sterk, er den også etter min oppfatning under betydelig endring, såvel materielt, som kulturelt og sosialt. I foredraget vil jeg prøve å belyse endringene i hyttetradisjonen som en del av større samfunnsendringer, og dessuten peke på noen viktige landskapsmessige konsekvenser av endringene og skissere noen utfordringer dette gir for forvaltning og planlegging. Det er i 1999 vel 343 000 registerte hytter i landet. De største hyttefylkene er Oppland og Buskerud, som begge har rundt 37 000 hytter (SSB 1999). En betydelig andel av dagens hyttebygging er store hytter med høy teknisk standard i velregulerte områder, med bilveg helt fram til trappa. Mange hytter har boligstandard i så vel teknisk som komfortmessig forstand. Det foregår også en betydelig oppgradering av "gamle" hytter og hyttefelt. Alt dette er kjent. Denne formen for en type urbanisering av landsbygda, med inngrep i såkalt urørt natur eller vesentlig endring av bruks- og bebyggelsesmønster i tidligere seterlandskap, skog- og beiteområder, er en følge av en rekke faktorer, som mer fritid, økte inntekter, endrede teknologiske muligheter, økende fleksibilitet i arbeidslivet, økende levealder med god helse og dermed økende muligheter for friluftsliv, og hytter som investeringsobjekt og status- symbol. Vi mener det også ligger tyngre prosesser, med langt mer dramatiske konsekvenser og utfordringer for offentlig politikk og planlegging, i kjølevannet av de mer umiddelbare endringene vi nå kan observere.
    [Show full text]
  • Averøy Eide Fræna
    Strand/Beach/ Overnatting & Servering Strand Accommodation & Restaurants Tømmestasjon/ Übernachtung & Kulinarisches Kristiansund Waste emptying station/ Goma- Entsorgungsstationen Attraksjoner & Gjøre Kirklandet landet Båtskyss/Boat transport/ Attractions & Do Attraktionen & Aktivitäten Øksenvågen Boot transport Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon DNT hytter Toll-plaza Bomstasjon/Toll road/ Sveggen Mautstrassen DNT cabins 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Ramnfjorden 21 37 2 Nordlandet 8 SELECTED SIGHTS IN Hestskjær Bremsnes www.visitnorthwest.no 20 2 19 6439 Langøyneset Ekkilsøya 16 Vadsteins- 4 km vika Midtfjordsleia AVERØY 18 Bruhagen Frei 36 Freikollen Kvitholmen 38 Atlanterhavsvegen EIDE 2 1 Kårvåg 1 8 213 28 17 64 285 Vevang Lauvøy- 3 1529 29 Ristuva 13 fjorden Nedre 23 Folland Vebenstad 10 663 FreiFRÆNA Farstad 25 4 5 Freifjord- 4 Kvernes tunnelen Hustadvika 4 307 Sjurvarden Averøya 4 KVERNES STAVKIRKE/ 8 635 Mek- 64 STAVE CHURCH Hustad Lyngstad Kvernes stavkirke er en av Norges yngste 35 knøken Vikan Melen Visnes stavkirker, fra ca. 1300. Kirken har bl.a. en malt Kornstad rankedekor i skipet og bibelske motiv i koret. FV 235 Kornstadfjorden Steinsgrenda Mekgrenda 22 Kvernesfjorden Altertavlen er fra 1475. Ågrenda Kvernes stave church, dating from approx. Ersholmen 1300 AD., is one of the youngest of the Norwegian Silnes 181 stave churches. 1 3 Fræna Gjemnes Eide Stokknoken Bud Raudtua Silset 3 6 8 664 64 Knutset 5 GAMLE KVERNES BYGDEMUSEUM/ Bjørnsund OLD KVERNES RURAL MUSEUM 34 Sevika 794 Skalten 40 Eide Nabo med Kvernes stavkirke. Friluftsmuseum. Harøysundet 27 Sjøavdeling med naust, rorbu, båter og fiskeredskap. 891 Sommeråpent. 415 Sandnestindan Øre Nextdoor to Kvernes Church. Open-air museum. Harøyfjorden 1 333 Talstadhesten 7 Harstad- Maritime section with boathouses, fishermen’s cabins, Indreleia 3 Skeis- boats and fishing equipment.
    [Show full text]
  • Gamle Hus Da Og Nå
    GAMLE HUS DA OG NÅ Nerland i Hustad Foto KMK 2000 Status for SEFRAK-registrerte bygninger Fræna kommune Møre og Romsdal fylke 2000 Forord Kulturminnekompaniet foretok år 2000 på oppdrag fra Riksantikvaren en kontrollregistrering av ca 3000 bygninger i kommunene Gjerstad, Nord Aurdal, Fræna og Kautokeino. Undersøkelsen bygger på en landsomfattende registrering av hus bygd før 1900 kalt SEFRAK- registreringen. De innsamlete dataene danner grunnlaget for databasen Nasjonalt bygningsregister som ble åpnet i 2000. Undersøkelsen ble gjort som et ledd i Riksantikvarens overvåkingsprogram av SEFRAK-registrerte hus i et representativt antall kommuner. Ved hjelp av periodiske kontrollregistreringer er målet å få informasjon om desimeringstakt og endringer på bygg eldre enn 1900. Kontrollregistreringen knytter seg til nasjonalt resultatmål 1: ”Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 % årlig”. Tidligere var det gjort spredte undersøkelser i presskommuner i Osloregionen – Nittedal, Lier og Ullensaker. Disse viste et gjennomsnittlig årlig tap på 1 % for hus eldre enn 1900. Satt på spissen vil dette si at om 80 år ville alle hus eldre enn 1900 være borte. I 2000 besto utvalget for kontrollregistrering av utkantkommuner i fylkene Aust-Agder, Oppland, Møre og Romsdal og Finnmark. Rapporten er skrevet av Kulturminnekompaniet. Rapportformen bygger på Nittedalrapporten, men er omarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren, ved Gro Wester i 2000,
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • Antall Arter I Molde
    2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning.....................................................................................................................5 Antall arter i Molde.......................................................................................................6 Truete arter i Molde......................................................................................................8 Signalarter (indikatorarter) på verdifulle naturmiljø i Molde.....................................12 Arter med nord- og vestgrense i Molde......................................................................20 Kystarter av karplanter, moser, lav og sopp................................................................22 Karplanter...................................................................................................................25 Moser..........................................................................................................................37 Alger...........................................................................................................................45 Lav..............................................................................................................................49 Sopp............................................................................................................................52 Pattedyr.......................................................................................................................67 Fugler..........................................................................................................................69
    [Show full text]
  • Høringsutkast Pr 23.04.21 Masterplan Reiseliv 2021-2025 Hustadvika
    HØRINGSUTKAST PR «Hustadvika skal være et attraktivt reisemål ved å tilby naturbaserte opplevelser og aktiviteter 23.04.21 med høy kvalitet, basert på vakker natur, lokal kultur og mattradisjoner». MASTERPLAN REISELIV 2021-2025 HUSTADVIKA KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG PROSESS ........................................................................................................ 3 1.1. FORMÅL.................................................................................................................................................. 3 1.2 BAKGRUNN............................................................................................................................................ 4 2. OM HUSTADVIKA KOMMUNE .................................................................................................... 4 2.1 NATURRESSURSER............................................................................................................................ 5 2.2 MATRESSURSER ................................................................................................................................. 5 2.3 KULTURRESSURSER ......................................................................................................................... 6 2.4 ATTRAKSJONER .................................................................................................................................. 6 3. VERDISKAPING OG ANSATTE I REISELIVSNÆRINGEN I HUSTADVIKA KOMMUNE ......... 8 4. AKTØRER PÅ REISEMÅLET .....................................................................................................
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis IDR950 Sport Management Molde as an unexploited territory for adventure tourism – The case of Molde Adventure Center in creating a better image for the town Márk Medovarszky Number of pages including this page: 112 Molde, 14.05.2018 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered 3. as cheating, and may result in annulment of the examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]