NINA Minirapport 259

Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008

Trygve Hesthagen og Svein Haugland

NINA Minirapport 259

NINA Minirapport 259.

Trondheim, juni 2009

RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning

TILGJENGELIGHET Upublisert

PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf)

ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder: Trygve Hesthagen

OPPDRAGSGIVER(E) Energi Produksjon

KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Svein Haugland

NØKKELORD - Mandalsvassdraget, Åseral kommune, Vest-Agder - aure, bekkerøye - vassdragsregulering - etterundersøkelse

KEY WORDS brown trout, brook trout, stockings, natural recruitment, hydro power production

NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Mini- rapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons- database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter.

KONTAKTOPPLYSNINGER

NINA hovedkontor NINA NINA Tromsø NINA Lillehammer 7485 Trondheim Gaustadalléen 21 Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no

2 NINA Minirapport 259

Sammendrag

Hesthagen, T. & Haugland, S. 2009. Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sand- vatn i Mandalsvassdraget høsten 2008. NINA Minirapport 259.

Rapporten omhandler bestandsforholdene hos fisk i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvas- sdraget. I tillegg blir det foretatt en vurdering av ulike kompensasjonstiltak. Fiskebestandene i de to lokalitetene er tidligere undersøkt i henholdsvis i 2004 og 2006. Det ble benyttet samme antall bunngarn (Nordiske oversiktsgarn) og flytegarn (SNSF-serie) i 2004/06 og 2008. Juvatn-magasinet er regulert 24 m, og fungerer som inntaksmagasin til Logna kraftstasjon. Sandvatn er lokalisert ned- strøms Juvatn, og er dermed påvirket av reguleringen ved redusert vanngjennomstrømning. I Ju- vatn-magasinet forsvant den stedegne aurebestanden på 1970-tallet. Det samme var trolig tilfelle for aurebestanden i Sandvatn. I Juvatn-magasinet ble det fram til og med 2004 satt ut 8.000 énsom- rig bekkerøyer pr. år. Seinere har det ikke vært tiltatt å sette ut bekkerøye i norske vassdrag. I de siste åra (2005-08) har utsettingene i Juvatn bare omfattet énsomrig aurer, med samme antall som for bekkerøye. Disse utsettingene tilsvarer 30,9 individ pr. hektar. I Sandvatn ble det satt ut bekke- røye fram til og med 2002, med 1.000 individ pr. år. Seinere har det bare vært satt ut énsomrig aure, med 500 individ i 2004 og 2005, 1.000 individ i 2006 og 2.000 individ i 2007 og 2008. Det sis- te utsettingsantallet tilsvarer 32,8 individ pr. hektar. I begge lokalitetene har den utsatte fisken vært fettfinneklippet. Sandvatn har siden 2002 vært benyttet som stamfisklokalitet for produksjon av set- tefisk til regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget. Settefisken blir produsert på Finså klekkeri.

I Juvatn er vannkvaliteten fortsatt relativt dårlig, med pH i 2004 og 2008 på henholdsvis 5,27 og 5,06 (innløpet). Konsentrasjonen av giftig (labilt) aluminium var begge åra 40 µg/L. Austeheibekke- ne har mye dårligere vannkvalitet enn innløpet. Bekken lengst nord hadde i 2004 og 2008 i pH på henholdsvis 4,74 og 4,70, mens innholdet av labilt aluminium var 97 og 143 µg/L. ANCmod viser også at bekken i nord har dårligere vannkvalitet enn den sørligste, med verdier på henholdsvis - 11,8 og -5.4 µekv/L (2008). Prøvene fra høsten 2004 viste enda lavere verdier for ANCmod. Innløpet hadde i 2008 en ANCmod på 2,6 µekv/L. For Sandvatn har kalkingen av innløpet på 1990-tallet gitt en relativt god vannkvalitet. pH ble på til 6,09 og 5,90 i henholdsvis 2006 og 2008. Innholdet av labilt aluminium var lavt, med 7 og 20 µg/L i de to åra. ANCmod var også høy, med 67 og 88 µekv/L. På utløpet av Sandvatn vannkvaliteten betydelig dårligere, med pH 4,97 og 47 µg/L i labilt alumini- um (2008). ANCmod var bare 1,7 µekv/L. Alle forsøkslokalitetene har lavt innhold av kalsium (0,13- 0,33 mg/L). Unntaket er innløpet av Sandvatn som altså er kalket.

Det ble elfisket i to tilløpsbekker til Juvatn i både 2004 og 2008; i Austeheibekken sør og nord. I 2004 ble det ikke tatt fisk i noen av de to bekkene. I 2008 ble det fanget én utsatt aure i hver av de to lokalitetene, som målte henholdsvis 178 og 180 mm. Manglende naturlig rekruttering er forventet, fordi vannkvaliteten enno er for dårlig. Dersom en skal oppnå naturlig rekruttering i disse bekkene, må det installeres kalkbrønner, helst i kombinasjon med utlegging av kalkstein og terrengkalking. I første omgang bør eventuelt dette gjøres i den sørligste bekken med best vannkvalitet. På innløpet av Juvatn kan en ikke forvente naturlig rekruttering pga mangelen på egnet gytesubstrat.

I Juvatn ble det i 2004 kun fanget bekkerøye; med 80 individ på bunngarn og 2 individ på flytegarn. Bunngarnfangsten tilsvarte 5,9 fisk pr. 100 m2 garnareal (Cpue). Alderen varierte mellom 0-3 år, men med kun fem individ aldersgruppene 2+ og 3+. I 2008 ble det fanget én bekkerøye, som ble aldersbestemt til 5+ (utsatt i 2003). Det er ingen tegn til at bekkerøya har reprodusert i noen av til- løpsbekkene til Juvatn. I 2008 ble det fanget 152 aurer på bunngarn og 4 på flytegarn. I bunngarn- fangsten var 143 settefisk (merket). Det gir Cpue på 10,6 individ, eller nesten det dobbelte sam- menliknet med bekkerøye. Aldersanalysen viste at fisk fra alle de fire utsettingsårgangene (2005- 08) var representert. Det var en dominans av 2- og tre-åringer, som til sammen utgjorde 46 % av fangsten. Utsettingene av aure siden 2005 har følgelig vært meget vellykkede. De ni umerkede in- dividene har trolig vandret ned fra høyereliggende områder. Utsettingene på 8.000 énsomrig aurer pr. år bør fortsette inn til videre.

3 NINA Minirapport 259

I Sandvatn er innløpet eneste rekrutteringsområde av betydning for auren. I 2008 var tettheten av yngel noe høyere enn i 2006, og den var nærmest lik for vill og utsatt fisk (31-33 individ pr. 100 m2). Blant ettårige individ var tettheten derimot lavere for utsatt enn for naturlig produsert fisk, med hen- holdsvis 3 og 10 individ pr. 100 m2. Rekrutteringsområdet på innløpet av Sandvatn er bare rundt 150 m2. Innsjøen har derfor et lite gyte-/oppvekstareal i forhold til innsjøarealet på 61 ha. Bestanden er derfor rekrutteringsbegrenset.

Prøvefiske med bunngarn høsten 2006 viste at Sandvatn hadde en svært tynn aurebestand, med Cpue på 3,2 individ (n=20). I 2008 ga prøvefiske dobbelt så høyt utbytte, med Cpue på 6,5 individ (n=41). I 2006 ble det fanget fire aurer på flytegarn, mot ingen i 2008. En dominerende andel av auren i Sandvatn er utsatt; med en andel av fangsten i 2006 og 2008 på henholdsvis 58 og 83 %. Dette skyldes i hovedsak økte utsettinger i seinere år. Sandvatn benyttes altså som stamfisklokali- tet, men gytebestanden er relativt liten. For å sikre en stabil og god tilgang på stamfisk i kommende år, bør det etableres en anleggsbasert bestand av stammen. De årlige utsettingene i Sandvatn bør opprettholdes på samme nivå som i 2007-08, dvs 2.000 énsomrige individ. Vanntilførselen til innlø- pet av Sandvatn skyldes lekkasje fra dammen på utløpet av Juvatn. Dette, kombinert med utlegging av kalkgrus, er avgjørende for at innsjøen skal kunne opprettholde en stedegen aurebestand.

4 NINA Minirapport 259

Forord

Undersøkelsene av fiskebestandene i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 er gjennomført på oppdrag for Agder Energi Produksjon (AEP). Hensikten med prosjektet var å vurdere bestandsstatus for fisk og gi tilrådninger om kompensasjonstiltak. Feltarbeidet ble utført av Trygve Hesthagen og Leidulf Fløystad (NINA), sammen med Svein Haugland (AEP). Leidulf Fløystad har aldersbestemt fisken, mens Randi Saksgård (NINA) har analysert mageprøvene og dyreplanktonet. NINA takker AEP for oppdraget.

Trondheim Juni 2009

Trygve Hesthagen

Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, email: [email protected].

5 NINA Minirapport 259

Sammendrag ...... 3 Forord ...... 5 1 Innledning ...... 7 2 Områdebeskrivelse...... 8 2.1 Beliggenhet og reguleringer…………………………………8 2.2 Dyreplankton …………………………………………………9 2.3 Utsettinger…………………..……………………………….. 9

3 Metoder ...... 11 3.1 Garnfiske ...... 11 3.2 Fiske med elektrisk fiskeapparat ...... 11 3.3 Prøvetaking av fisk ...... 11 3.4 Vannprøver ...... 11 4 Resultater ...... 15 4.1 Vannkvalitet ...... 15 4.2 Elfiske i tilløpsbekker ...... 15 4.3 Fangstutbytte ved prøvefiske ...... 16 4.4 Aldersfordeling og bestandsstruktur ...... 17 4.5 Vekst ...... 19 4.6 Andel stedegen og utsatt aure ...... 20 4.7 Kjønnsmodning ...... 21 4.8 Ernæring ...... 22

5 Diskusjon ...... 23 6 Litteratur ...... 26

6 NINA Minirapport 259

1 Innledning

En innsjøregulering har vanligvis en klar negativ effekt på aurebestander ved at både nærings- grunnlaget og rekrutteringen blir svekket. En slik regulering fører vanligvis til at utløpselva blir tørr- lagt, og utgår dermed som gyteområde. Rekrutteringen i tilløpsbekker kan også bli skadet pga vannstandsendringer, enten ved at de blir oversvømt eller at nedtappingen hindrer gytefiskens opp- vandring. Tap av gytemuligheter kan kompenseres ved utsettinger, men de må tilpasses nærings- produksjonen. Det er derfor viktig at den naturlige rekrutteringen blir kartlagt før eventuelle utset- tingspålegg fastlegges.

I forsuringsområder blir fiskebestander ytterligere skadet, fordi det påvirker både næringsgrunnlag og rekruttering. På Sørlandet har forsuringen utryddet et stort antall fiskebestander (Sevaldrud & Muniz 1980, Hesthagen m.fl. 1999, Hesthagen & Østborg 2008). Dette omfattet også auren i mange regulerte innsjøer (Gunnerød m.fl. 1981). På 1980-tallet ble det gitt pålegg om utsettinger av bekke- røye i mange av disse lokalitetene (Møkkelgjerd & Gunnerød 1985). Dette skyldtes at denne arten er mindre følsom for surt vatn enn vanlig aure (Dunson & Martin 1973, Grande m.fl. 1978). Direkto- ratet for naturforvaltning har nå bestemt at ikke lenger skal være tillatt å sette ut bekkerøye, med virkning fra 2005. Dette skyldes at den er en fremmed art, og det kan ha uheldige effekter på sted- egne fiskebestander. Utsettingspåleggene i regulerte vatn omfatter altså nå bare vanlig aure. I de siste åra har imidlertid vannkvaliteten bedret seg i betydelig grad i mange forsuringsrammede om- råder av Sør-Norge (Skjelkvåle m.fl. 2001a, 2001b, 2005). Det er likevel usikkert om dette har resul- tert i god overlevelse og naturlig rekruttering hos aure.

Denne rapporten omhandler resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene i Juvatn-magasinet og Sandvatn høsten 2008. Dette er en del av et større fiskebiologisk prosjekt i regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget, der ni innsjøer hittil er undersøkt (Hesthagen 2003, 2005, Hesthagen & Haug- land 2006, 2007, Hesthagen m. fl. 2008). Disse undersøkelsene har vist at høyereliggende innsjøer som Nåvann-magasinet, Hagedalsvatn, Store Kvernevatn og Juvatn-magasinet fortsatt mangler stedegne aurebestander. I to magasiner ble det påvist begynnende naturlig rekruttering hos aure; i Langevatn-magasinet og Lognavatn (Hesthagen 2003, Hesthagen & Haugland 2007). Ørevatn har nå en relativt god bestand av stedegen aure. Denne innsjøen er ikke spesielt hardt regulert, og vannkvaliteten er god fordi den påvirkes av kalking.

I Juvatn gikk den stedegne aurebestanden tapt på 1970-tallet. Fra midten av 1980-tallet og fram til 2004 ble det hvert år satt ut 8.000 énsomrige bekkerøyer. Høsten 2004 hadde magasinet en tynn bestand av bekkerøye. Ett år seinere ble det satt i gang utsettinger av énsomrig aure, med samme antall pr. år som for bekkerøye. I Sandvatn ble det foretatt en undersøkelse høsten 2006, og det ble konstatert en meget tynn aurebestand (Hesthagen & Haugland 2007). Det er usikkert om den sted- egne aurebestanden i innsjøen gikk tapt. Terje Kvås ved Sørlandets Fiskestammeoppdrett opplyser at det i en 10 års periode fra 1970-tallet og utover ble satt ut fisk i Kvina- og Mandalsvassdraget fra innsjøer mellom Lyngdal og Kvinesdal. Det ble også satt i gang utsetting av bekkerøye i Sandvatn på 1980-tallet, og de fortsatte fram til og med 2002. På begynnelsen av 1990-tallet og i 2007 ble det lagt ut kalkgrus i innløpselva til Sandvatn, og dette har gitt god vannkvalitet. På slutten av 1990- tallet begynte auren for alvor å reetablere seg der (Bill Abusland pers. medd.). I 2003 ble det satt i gang utsettinger av énsomrig aure i Sandvatn, og antallet har vært økende i seinere år. Siden 2002 har innsjøen vært benyttet som stamfisklokalitet for produksjon av settefisk til regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget.

Hensikten med denne undersøkelsen er å teste tilslaget av utsatt aure Juvatn-magasinet, og om det foregår gyting i tilløpsbekkene. I Sandvatn var fokuset på om økte utsettinger i seinere år har gitt en større bestand av voksen fisk, og omfanget av den naturlige rekrutteringen på innløpet.

7 NINA Minirapport 259

2 Områdebeskrivelse

2.1 Beliggenhet og reguleringer Juvatn-magasinet og Sandvatn ligger i Åseral kommune i nordøstlige deler av Mandalsvassdraget (figur 1). Nedbørfeltet er på 224 km2, og begge innsjøene er lokalisert i bjørkeregionen, på hen- holdsvis 513 og 462 m o.h. Juvatn-magasinet ble etablert i 1961, da Logna kraftverk stod ferdig. Reguleringen omfattet oppdemning av Grunnevatn, Mevatn og Juvatn (figur 2). Disse tre innsjøene var opprinnelig lokalisert på henholdsvis 491, 489,8 og 489,7 m o.h. Reguleringshøyden er på 24,0 m, og for Juvatn innebærer det en oppdemning på 23,3 m og senking på 0,7 m. Ved HRV dekker Juvatn-magasinet et areal på 812 hektar. Reguleringen av Juvatn gjorde at 435 hektar ble satt un- der vatn; 85 hektar dyrka mark og 350 hektar skog. Sandvatn er lokalisert nedstrøms Juvatn- magasinet, og påvirkes derfor av reguleringen ved redusert vannføring. Innsjøen har et areal på 60,8 hektar

Figur 1. Skisse av Mandalsvassdraget med lokalisering av de undersøkte magasinene.

8 NINA Minirapport 259

Figur 2. Kart som viser hvilke innsjøer som inngår i Juvatn-magasinet

2.2 Dyreplankton Dyreplanktonsamfunnet i både Sandvatn og Juvatn bærer preg av å være klart forsuringspåvirket. I begge innsjøene dominerte Cyclops sp. (figur 3). I Juvatn-magasinet var B. longispina subdominant art. Det var også nær tilfelle i Sandvatn, men her forekom E. gracilis i samme meng- der. H. saliens og gelekreps (H. gibberum) var relativt vanlige arter i begge innsjøene. Derimot var D. brachyurum og G. testudinaria sjelde arter.

Pelagisk plankton Sandvatn 350 Juvatn 300

250

200

150

100 Antall Antall dyr pr prøve

50

0

E. gracilis E.

H. saliens H.

Cyclops sp. Cyclops

H. gibberum H.

B. longispina B.

G. testudinaria G. D. brachyurum D.

Figur 3. Antall individ pr. prøve av ulike dyreplanktonarter i de frie vannmassene av Sandvatn og Juvatn-magasinet høsten 2008. Prøvene ble tatt fra 15-0 m dyp, med plankonhåv med maskevidde 90 µm og 30 cm i diameter.

2.3 Utsettinger Utsettingene av bekkerøye i Mandalsvasssdraget startet tidlig på 1980-tallet (Møkkelgjerd & Gunne- rød 1985). I 1985 gav DVF et årlig utsettingspålegg for Juvatn-magasinet på 8.000 énsomrig bekke- røyer. Vi går derfor ut fra at utsettingene ble satt i gang dette året, men de kan kun dokumenteres fra 1993. I perioden 1993-97 ble bekkerøya produsert hos Terje Kvås i Lyngdal. I perioden 1998- 2004 ble den produsert ved Finså klekkeri, med rogn fra Syrtveit i . I 2004 bestemte Direk- toratet for naturforvaltning at det ikke lenger skulle være tillatt å sette ut bekkerøye i norske vass-

9 NINA Minirapport 259 drag, gjeldende fra 2005. Forbudet kom fordi forvaltningen var redd for at videre spredning av en fremmed art kunne få negative konsekvenser for stedegne fiskearter og andre ferskvannsorganiser. Bekkerøya ble innført fra Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet (Hesthagen & Sandlund 2007). Siden 2005 er det hvert år satt ut 8.000 énsomrige aureunger i Juvatn-magasinet.

Sandvatn fikk i 1985 et utsettingspålegg på 1.000 énsomrig bekkerøyer pr. år. Disse utsettingene ble opprettholdt fram til og med 2002. Seinere har det bare vært satt ut énsomrig aure; 600 stk i 2003, 500 stk i 2004 og 2005, 1.000 stk. i 2006 og 2.000 stk. i 2007 og 2008. Fisken er fettfinne- klippet og blir satt ut både på innløpet og i sjølve vatnet.

Den utsatte auren i Juvatn og Sandvatn er avkom av fisk fra Sandvatn. Det har vært fanget stamfisk med ruse og elektrisk fiskeapparat i innløpselva siden 2002. Gytemodne individ av utsatt fisk (fett- finneklippet) blir ekskludert som stamfisk. Gytefisken ble transportert til Finså klekkeri for stryking, og ble deretter avlivet. Settefisken er også produsert ved Finså, og i 2006, 2007 og 2008 var pro- duksjonen av énsomrig settefisk henholdsvis rundt 18.000, 35.000 og 34.750 individ. I de tre åra var gjennomsnittlig lengde±SD settefisken henholdsvis 64±3, 67±4 og 65±3 med mer. Lengdefordeling- en er vist i figur 4.

20 2006, n=104 15

10

Prosent 5

0

15 2007, n=275

10

Prosent 5

0

20 2008, n=141 15

10

Prosent 5

0 56 58 60 62 64 66 68 70 72 74 76 78 80 Fiskelengde (mm)

Figur 4. Lengdefordeling av settefisk produsert på Finså klekkeri i 2006-08.n=antall fisk lengdemålt.

10 NINA Minirapport 259

3 Metoder

3.1 Garnfiske Det ble prøvefisket med oversiktsgarn både for bunngarn (Nordisk type) og flytegarn (SNSF type). Hvert oversiktsgarn er 30 m langt og 1,5 m dypt, og dekker et areal på 45 m2. Hvert garn har 12 segmenter med disse maskeviddene: 5.0, 6.3, 8.0, 10.0, 12.5, 15.5, 19.5, 24.0, 29.0, 35.0, 43.0 og 55.0 mm (Appelberg m.fl. 1995). Det innebærer at hver maskevidde er representert med et areal på 2,5 m x 1,5 m på hvert garn (3,75 m2). I Juvatn-magasinet og Sandvatn ble det fisket med hen- holdsvis 30 og 14 bunngarn fordelt på 10 og 5 stasjoner på 4 ulike dyp: 0-3, 3-6, 6-12 og 12-20 m (tabell 1, figur 5a,b). Det ble satt én serie flytegarn på 0-6 m dyp i hver innsjø. En slik serie består av ei lenke på 54 m x 6 m (324 m2), med åtte maskevidder: 10, 12,5, 16, 21, 25, 29, 35 og 43 med mer (Rosseland m.fl. 1979, Hesthagen & Jonsson 2002). Utbyttet blir uttrykt som antall individ fanget pr. 100 m2 garnareal pr. natt, eller ca 12 timers fiske (Cpue).

3.2. Fiske med elektrisk fiskeapparat Det ble fisket med et bærbart elektrisk fiskeapparat av typen Paulsen i innløpet til Sandvatn og i søre og nordre Austheiebekk, som er tilløpsbekker til Juvatn-magasinet. I innløpet til Sandvatn ble det foretatt et kvantitativt elfiske over to omganger, mens Austheiebekkene ble avfisket én gang. All fisk ble lengdemålt til nærmeste mm, og ut fra lengdefordelingen ble det skilt mellom énsomrige og ettårige individ. På innløpet av Sandvatn ble det skilt mellom vill og utsatt fisk (fettfinneklippet). Tettheten av yngel ble beregnet ved Zippins metode (Zippin 1958). Pga av få fangster av både yng- el og ettårig fisk, ble tetthetene beregnet på basis av gjennomsnittlig fangstsannsynlighet (p) for 2006 og 2008.

3.3 Prøvetaking av fisk Av all garnfanget fisk ble det registrert lengde (nærmeste mm), vekt (nærmeste gram), kjønn og modningsgrad. For aure ble det tatt både skjell og øresteiner (otolitt) til aldersanalyse. Aurens leng- devekst ble tilbakeberegnet vha skjell, som ble montert på celluloid-strimler. Bekkerøye ble alders- bestemt vha øresteiner. Tilbakeberegnet vekst hos aure ved en viss alder (La), ble gjort vha følgen- de formel (Ricker 1975):

La= (Lf –Lo) * Sx/Sr + Lo der Lf er lengden ved fangst, Lo er fiskelengden når de første skjellene dannes, Sx er avstanden fra sentrum i skjellet til årring x, Sr er skjellradius ved fangst. Vi valgte å benytte en fast verdi for Lo på 35 mm.

Ved prøvetakingen ble det registrert om fisken manglet fettfinne og dermed var utsatt. Det ble også notert om fisken hadde andre ytre tegn på oppdrett, som slitte eller deformerte rygg-, hale- eller brystfinner. Fiskens opphav ble også evaluert på grunnlag av skjellene i forbindelse med aldersana- lysen. Villfisk har ofte et klarere skille mellom vinter- og sommersoner enn anleggsproduserte indi- vid.

3.4 Vannprøver Det ble tatt vannprøver fra innløpet og i to tilløpsbekker til Juvatn, og fra innløpet og utløpet til Sandvatn. Prøvene ble analysert mht full ionebalanse for beregning av syre-nøytraliserende kapasi- tet (ANC), som er summen av base kationer (BC=Ca + Mg + Na + K) minus summen av sterke sy- rers anioner (SAA=SO4 + NO3+ Cl). Det er foreslått å modifisere ANC hvor organiske syrer som permanent opptrer som anioner i pH-området for naturlig vatn (pH> 4,5), inngår sammen med de uorganiske sterksyreanionene (Lydersen m.fl. 2004a, b). Denne parameteren, ANCmod, beregnes på basis av to konstanter og innholdet av TOC (total organisk karbon):

ANCmod= [BC] – ([SAA] + [⅓ *10,2 *TOC])

Ulike aluminiumfraksjoner ble også analysert, inkludert den uorganiske og giftige fraksjonen, labilt eller uorganisk aluminium. Prøvene ble analysert på Trondheim kommune sitt vannkjemiske labora- torium.

11 NINA Minirapport 259

Figur 5a. Lokalisering av prøvefiskelokalitetene i Sandvatn. Stasjon 6 angir flytegarnstasjonen.

12 NINA Minirapport 259

Figur 5b. Lokalisering av prøvefiskelokalitetene i Juvatn-magasinet. Stasjon 11 angir flytegarnsta- sjonen.

13 NINA Minirapport 259

Tabell 1. Fangstinnsats med bunngarn i Sandvatn (2006 og 2008) og i Juvatn-magasinet (2004 og 2008).- angir at det ikke er satt garn på det aktuelle dypet.

Vatn Stasjon 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m Sandvatn 1 1 1 1 1 2 1 1 1 - 3 1 1 1 - 4 1 1 - - 5 1 1 - - Totalt 5 5 3 1 Juvatn 1 1 1 - - 2 1 1 - - 3 1 1 1 - 4 1 1 1 1 5 1 1 1 1 6 1 1 1 - 7 1 1 1 - 8 1 1 1 - 9 1 1 1 - 10 1 1 1 - Totalt 10 10 8 2

14 NINA Minirapport 259

4 Resultater

4.1 Vannkvalitet Juvatn og Sandvatn ligger i et svært forsuringsutsatt område, og de har fortsatt dårlig vannkvalitet. På innløpet av Juvatn-magasinet var pH i 2004 og 2008 henholdsvis 5,27 og 5,06 (tabell 2). Kon- sentrasjonen av den giftige fraksjonen av aluminium, den labilt eller uorganiske, var begge åra 40 µg/L. ANCmod på innløpet høsten 2008 var 2,6 µekv/L. Austeheibekkene har derimot mye dårligere vannkvalitet. Den var dårligst i bekken lengst nord, med pH i 2004 og 2008 på henholdsvis 4,74 og 4,70, og med henholdsvis 97 og 143 µg/L i labilt aluminium. ANCmod viser også at den nordligste bekken har dårligst vannkvalitet, med -11,8 µekv/l mot -5.4 µekv/L i sørligste bekken (2008). Høsten 2004 var ANCmod enda lavere.

Innløpet til Sandvatn har hatt relativt god vannkvalitet i seinere år pga kalkingen. I 2006 ble pH målt til 6,09, mot 5,90 i 2008. Innholdet av labilt aluminium har vært lavt, med henholdsvis 7 og 20 µg/L. ANCmod var også høyt, med henholdsvis 66,8 og 87,9 µekv/L. Utløpet av Sandvatn har derimot en betydelig dårligere vannkvalitet, spesielt i 2008, med 4,97 i pH og 47 µg/L i labilt aluminium. ANCmod var også lav, med 1,7 µekv/L (2008). Innholdet av kalsium var lavt i alle forsøkslokaliteter (0,13-0,33 mg/L). Unntaket var innløpet av Sandvatn, som altså er kalket. Et høyere innhold i 2008 (2,29 mg/L) enn i 2006 (1,22 mg/L) skyldes utlegging av mer kalkgrus i 2007 (Bill Abusland pers. medd.).

Tabell 2. Noen vannkjemiske data for Juvatn og Sandvatn i 2004, 2006 og 2008. ANCmod er ANC modifisert etter innholdet av TOC.

Lokalitet År pH Kalsium Labilt Al TOC ANC ANCmod mg/L µg/L Mg/L µekv/L µekv/L

Juvatn: Innløp 2004 5,27 0,36 40 5,6 10,8 -8,3 2008 5,06 0,26 40 5,6 21,6 2,6 Austeheibekken sør 2004 4,87 0,15 67 5,2 -2,3 -20,0 2008 4,95 0,13 72 5,2 12,3 -5,4 Austeheibekken nord 2004 4,74 0,26 97 8,5 3,5 -25,3 2008 4,70 0,21 143 8,5 17,1 -11,8 Sandvatn: Innløp 2006 6,09 1,22 7 1,9 73,2 66,8 2008 5,90 2,29 20 11,5 127,0 87,9 Sandvatn: Utløp 2006 5,67 0,95 13 1,9 50,4 43,9 2008 4,97 0,33 47 5,9 21,7 1,7

4.2 Elfiske i tilløpsbekker På innløpet til Sandvatn ble det elfisket et areal på 81 m2. Dette omfattet de nederste 15 m (15 x 3 m), samt ei strekning på 12 m noe lenger oppe (12 x 3 m). En mellomliggende strekning på 14 m ble ikke fisket pga mye krypsiv, som gjorde elfisket lite effektivt. Fisken kan vandre ytterligere 55 meter oppover bekken fra øverste elfiskestrekningen. Det er nå lagt ut kalkstein på nederste deler av denne strekningen. Øverste strekningen mot Juvatn vurderes som uegnet for gyting. Totalt har innløpet et oppvekstområde på rundt 150 m2. Stasjonen som ble elfisket hadde følgende substrat- fordeling: 2-16 cm (50%), 16-32 cm (40%) og > 32 cm (10 %), med 5-15 cm som dominerende dyp. Elvebunnen på deler av den undersøkte strekningen var til dels betydelig dekt med mose. Det ble fanget årsyngel (0+) av både naturlig produsert og utsatt fisk, med en klart lavere størrelse hos indi- vid i første gruppe (jfr. tabell 3, figur 6). Det er presentert tettheter for 0+ og 1+ fisk for begge kate- gorier. Forekomsten av eldre individ var ubetydelig. I 2006 var tettheten av vill og utsatt yngel nær den samme, med henholdsvis 20 og 22 individ pr. 100 m2. Blant ettåringer var tettheten av utsatt fisk relativt høy, med 25 individ pr. 100 m2. Derimot var tettheten låg for ettårig villfisk, med 7,3 indi- vid pr. 100 m2. I 2008 var tettheten av yngel noe høyere enn i 2006, og nærmest lik for vill og utsatt fisk, med 31-33 individ pr. 100 m2. I 2008 var derimot tettheten av ettåriger lavere for utsatt enn for naturlig produsert fisk, med henholdsvis 3 og 10 individ pr. 100 m2.

15 NINA Minirapport 259

På området med utlagt kalkstein ovenfor elfiskestasjonen ble det i 2008 foretatt et kvalitativt elfiske. Fangsten av villfisk besto av tre yngel, tre ettåringer og tre eldre individ (155, 160 og 185 mm). I tillegg ble det tatt 13 utsatt fisk, 11 yngel og to ettåringer.

For Juvatn ble ei strekning på 50 m av Austeheibekken sør (areal= 250 m2) elfisket. Det ble fanget kun én utsatt aure på 178 mm (fettfinneklippet). Stasjonen startet ved øvre deler av HRV. Her utvi- der elva seg slik at det var mulig å elfiske under de rådende forholdene med relativt høy vassføring. Elfiskestasjonen hadde gode substratforhold for fisk, med 5-30 cm som dominerende steinstørrelse. Dypet var 5-25 cm. I Austeheibekken nord ble det elfisket et areal på 90 x 4=360 m2, fra HRV og oppover. Fangsten besto av én merket aure på 180 mm. Substratet på stasjonen var gunstig (5-30 cm), mens dypet varierte mellom 10-30 cm.

Tabell 3. Fangstutbytte og tetthet av vill og utsatt aure på innløpet av Sandvatn i 2006 og 2008, fordelt på 0+ og 1+ fisk, med gjennomsnittlig lengde ± standard avvik (L±SD). År Alder Stamme Fangst 1.og 2. Tetthet pr. L ±SD (mm) omgang 100 m2 2006 0+ Vill 8-4 20,0 47±4 0+ Utsatt 12-4 22,0 71±4 1+ Vill 3-2 7,3 97±8 1+ Utsatt 15-2 25,0 118±10 2008 0+ Vill 14-8 30,6 52±5 0+ Utsatt 16-8 33,3 83±7 1+ Vill 2-5 10,3 92±11 1+ Utsatt 2-0 2,9 125±8

40 Sandvatn 35 Villfisk 30 Utsatt 25 20

15 Prosent 10 5 0 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Fiskelengde, cm

Figur 6. Lengdefordeling av vill og utsatt aure på innløpet av Sandvatn høsten 2008.

4.3 Fangstutbytte ved prøvefiske I 2004 ble det i Juvatn tatt 80 bekkerøyer på 30 bunngarn og 2 individ på flytegarn (tabell 4). Det ble ikke tatt aure under prøvefisket. I 2008 var utbyttet med samme innsats 152 aurer på bunngarn og 5 aurer på flytegarn. Det ble tatt én bekkerøye på bunngarn, som var fem år (utsatt i 2003). I Sandvatn var fangstutbyttet på bunngarn i 2006 og 2008 henholdsvis 20 og 41 individ. I 2006 ble det fanget 4 individ på flytegarn.

Tabell 4. Utbyttet ved prøvefiske med bunngarn og flytegarn i Juvatn-magasinet og i Sandvatn i perioden 2004 til 2008. Aure Bekkerøye Lokalitet År Bunngarn Flytegarn Bunngarn Flytegarn Juvatn 2004 0 0 80 2 2008 152 5 1 0 Sandvatn 2006 20 4 0 0 2008 41 0 0 0

16 NINA Minirapport 259

Fangsten av bekkerøye i Juvatn-magasinet i 2004 tilsvarte Cpue på 5,9 individ (figur 7). Det ble tatt flest individ på 0-3 m dyp (n=37), tilsvarende Cpue=8,2, mot bare 14 individ på 3-6 m dyp. Bekke- røya utnyttet også i betydelig grad de dypere områdene av Juvatn, idet Cpue var høyest på12-20 m dyp (Cpue=10). Det var også relativt høyt på 6-12 m dyp, med Cpue på 5,6. Fangstutbyttet av aure i 2008 var nesten dobbelt så høyt som for bekkerøye fire år tidligere, med Cpue=11,3 (n=152). De største fangstene ble tatt på 6-12 m dyp, med Cpue på 13,6, mot 12,7 på 0-3 m dyp og 9,3 på 3-6 m dyp. Sammenliknet med bekkerøye var fangstene av aure på 12-20 m dyp lave (Cpue=4,4). Av fangsten på bunngarn kunne 143 individ på basis av fettfinneklippingen identifiseres som utsatt, som tilsvarer Cpue på 10,6. Følgelig var ni individ ikke merket (Cpue=0,6).

Sandvatn hadde i 2006 en svært tynn aurebestand, med Cpue på 3,2 fisk (figur 7). Fram til 2008 har det skjedd en klar bestandsøkning, idet fangstutbyttet nå var doblet så høyt (Cpue=6,5). I 2006 var utbyttet omtrent det samme på 0-3 og 3-6 m dyp, med Cpue på henholdsvis 4,4 og 3,6 individ. I 2008 var det klart høyest på 0-3 m dyp (Cpue=11,6). Utbyttet avtok med økende dyp; med Cpue på 5,8 og 1,5 på henholdsvis 3-6 og 6-12 m dyp. I Sandvatn ble det ikke tatt fisk på 12-20 m dyp.

Juvatn: Bekkerøye 2004 Juvatn: Aure 2008 14 14 12 12

10 10 garnareal 2 8 8 6 6 4 4 2 2

Fangst pr 100 m 100 pr Fangst 0 0

Sandvatn: Aure 2006 Sandvatn: Aure 2008 14 14 12 12

10 10 garnareal 2 8 8 6 6 4 4 2 2

Fangst pr 100 m 100 pr Fangst 0 0 0-3 3-6 6-12 12-20 m 0-3 3-6 6-12 12-20 m

Figur 7. Fangstutbyttet av bekkerøye og aure på ulike dyp av Juvatn-magasinet i 2004 og 2008, og i Sandvatn i 2006 og 2008.

4.4 Aldersfordeling og bestandsstruktur

Hos bekkerøya fanget i Juvatn-magasinet i 2004 var det en klar dominans av ettåringer, som ut- gjorde 89 % av fangsten (figur 8). Det ble fanget et fåtall énsomrige individ (n=4), samt tre individ på to år og to individ på tre år. To individ lot seg ikke aldersbestemme vha otolitter, men lengden tilsier at de mest sannsynlig var toåringer.

Auren som ble fanget i Juvatn-magasinet i 2008 omfattet fisk fra alle fire utsettinger etter 2005, dvs aldersgruppene 0+ til 3+. Det var en klar dominans av ettåringer, som utgjorde 42 % av fangsten. Men også eldre individ var godt representert, med 30 toåringer (19 %) og 44 treåringer (28 %). Blant de ni aurene som ikke var merket, var det tre individ i hver av aldersgruppene 1+, 2+ og 3+.

17 NINA Minirapport 259

Figur 8. Aldersfordeling hos aure i Sandvatn i 2006 og 2008, og hos bekkerøye og aure i Juvatn- magasinet i henholdsvis 2004 og 2008.n=antall fisk.

Aldersfordelingen hos auren i Sandvatn i 2006 viste svak rekruttering, idet bare 8 % var ettåringer. Aldersgruppene 2+ og 3+ dominerte ved å utgjøre henholdsvis 25 og 33 % av individene i fangsten. Følgelig var innslaget av eldre individ lite. I 2008 var det en større andel yngre individ, idet 0+/1+ utgjorde 32 % av fangsten. Innslaget av to- og treåringer var også bra, idet de til sammen utgjorde 59 %. Som i 2006 var det få eldre individ i bestanden, dvs ≥ 4+.

Lengdefordelingene hos bekkerøya og auren i Juvatn i henholdsvis 2004 og 2008 viser de ulike aldersgruppene (figur 9). Hos bekkerøya dominerte altså ettåringene, og de varierte i lengde mel- lom 19-25 cm. Hos auren var det fisk i lengdegrupper mellom 7 og 31 cm.

18 NINA Minirapport 259

Bekkerøye 50

40

30

Antall 20

10

0

Aure 50 40 30

20 Anatll 10 0 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Lengde, cm

Figur 9. Lengdefordeling hos bekkerøye og aure i Juvatn-magasinet i henholdsvis 2004 og 2008.

4.5 Vekst

Hos auren i Sandvatn ble det ikke skilt mellom stedegen og utsatt fisk (merket) pga få individ i hver aldersgruppe. Veksten er relativt bra fram til 3-årsalderen, med en gjennomsnittlig vekt på rundt 300 gram (tabell 5). Men blant eldre individ skjer det en klar vekststagnasjon. Det er noe overraskende at veksten i 2006 var så vidt dårlig, tatt i betraktning den lave tettheten.

Tabell 5. Gjennomsnittlig lengde (L) og vekt (V) ± standard avvik (SD) hos auren i Sandvatn i 2006 og 2008, og hos bekkerøya og aure i Juvatn i henholdsvis 2004 og 2008. Sandvatn: Aure 2006 Sandvatn: Aure 2008 Alder L±SD V±SD N L±SD V±SD n 0+ 118±3 17±1 3 1+ 132±13 28±6 2 181±19 67±23 10 2+ 195±9 94±15 6 213±37 119±51 11 3+ 228±28 156±52 8 285±37 299±104 13 4+ 302±50 336±155 3 284±32 288±78 3 5+ 226±9 231±24 4 330±0 403±0 1 9+ 259±0 223±0 1

Juvatn: Bekkerøye 2004 Juvatn: Aure 2008 0+ 90±7 7±2 4 94±8 9±2 17 1+ 227±15 144±30 71 155±13 41±10 66 2+ 307±24 453±66 3 209±27 107±41 30 3+ 299±40 415±144 2 259±34 195±69 44

Bekkerøya i Juvatn vokste godt fram til de var to år, med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hen- holdsvis 307 mm og 453 g (tabell 5). Tre-åringene hadde imidlertid lavere lengde/vekt enn ett år yngre individ. Men sammenlikningen av størrelsen i de to aldersgruppene er usikker, med bare fem

19 NINA Minirapport 259 individ totalt. Auren fra Juvatn i 2008 hadde betydelig lavere tilvekst enn bekkerøya. En må likevel karakterisere veksten som tilfredsstillende, idet treåringene var nærmere 200 gram.

Tilbakereknet lengdevekst viser at den utsatte fisken i både Juvatn og Sandvatn vokser bedre enn de ville (stedegne) individene (figur 10). I Juvatn var oppnådd lengde etter tre år henholdsvis 210 og 157 mm for de to gruppene, en forskjell på 53 mm. For ett år eldre individ var tilsvarende lengder henholdsvis 264 og 183 mm, en forskjell på hele 81 mm. Hos auren i Sandvatn var det enda større forskjell i lengdeveksten hos utsatt og stedegen fisk. Blant toåringer var lengden hos de to gruppe- ne henholdsvis 129 og 222 mm, en forskjell på 93 mm. Den var noe mindre hos treåringene, med 68 mm (301 vs 233 mm). Hos utsatt fisk avtok tilveksten sterkt fram til fireårsalderen, og de var nå bare 34 mm lenger enn stedegne individ.

Figur 10. Tilbakebereknet lengde hos utsatt og vill (stedegen) aure i Juvatn og Sandvatn.

4.6 Andel stedegen og utsatt aure

Hos aurebestanden i Sandvatn har det vært en klar økning i andelen utsatt fisk i seinere år (tabell 6). Da undersøkelsen i 2006 ble foretatt, hadde det vært satt ut fisk i løpet av de siste fire åra (pkt 2.3). Følgelig var det bare individ i aldersgruppene fra 0+ til 3+ som kunne være merket. Andelen settefisk i 2006 var 58 %. I 2008 kunne det være innslag av settefisk blant individ på opp til fem år. Andelen settefisk hadde nå økt til 83 %, og i aldersgruppene 0+ til 2+ var den på hele 96 %.

20 NINA Minirapport 259

I Juvatn var det en klar dominans av utsatt aure, med hele 94,3% (n=148). De resterende 9 indivi- dene som ikke var merket, var imidlertid ikke naturlig produsert i tilløpsbekker til Juvatn. De hadde mest sannsynlig vandret ned fra høyereliggende områder.

Tabell 6. Antall stedegne og utsatte aurer i ulike aldersgrupper i Sandvatn i 2006 og 2008. 2006 2008 Alder Stedegen Utsatt Stedegen Utsatt 0+ 0 0 0 3 1 1 1 0 10 2 0 6 1 10 3 1 7 3 10 4 3 0 2 1 5 4 0 1 0 9 1 0 0 0 Totalt 10 14 7 34

4.7 Kjønnsmodning Hos bekkerøya ble en dominerende andel av hannene kjønnsmodne alt som ettåringer, med 75 % (tabell 7). Det ble ikke fanget eldre hanner. Hos hunnene var det bare et fåtall som ble kjønnsmod- ne som ettåringer (2,6%). De fem eldre bekkerøyene, dvs to- og treåringer, var alle kjønnsmodne hunner.

Blant auren fanget i Juvatn-magasinet høsten 2008 ble hannene også kjønnsmodne som ettåring- er. Andelen var imidlertid relativt låg med bare 17 %. Andelen kjønnsmodne hanner økte med økende alder, til 42 % blant toåringer og 81 % blant treåringer. Hunnene ble kjønnsmoden som toåringer (30 %), mens andelen hos treåringer var 70 %. For auren i Sandvatn blir materialet fra 2006 og 2008 slått sammen. Her blir også hannene kjønnsmodne som ettåringer (25%), mens an- delen blant eldre individ (2+ til 5+) var 79 %. Noen få hunner i Sandvatn blir kjønnsmodne etter to år (14 %). Andelen kjønnsmodne individ øker med økende alder.

Tabell 7. Antall umodne og modne individ ved ulik alder blant hanner og hunner hos og bekkerøye (B) og aure (A) i Juvatn (Ju) og hos aure Sandvatn (Sa). Sted Art Alder Hanner Hunner Umoden Moden Umoden Moden Ju B 0+ 3 0 1 0 Ju B 1+ 8 24 38 1 Ju B 2+ 0 0 0 3 Ju B 3+ 0 0 0 2 Ju B Tot 11 24 39 6

Ju A 0+ 10 0 7 0 Ju A 1+ 34 7 21 0 Ju A 2+ 11 8 7 3 Ju A 3+ 4 17 6 14 Ju A Tot 59 32 41 17

Sa A 0+ 1 0 2 0 Sa A 1+ 6 2 4 0 Sa A 2+ 3 7 6 1 Sa A 3+ 2 11 5 3 Sa A 4+ 1 2 0 3 Sa A 5+ 0 3 1 1 Sa A 9+ 0 0 1 Sa A Totalt 13 25 18 9

21 NINA Minirapport 259

4.8 Ernæring Dietten hos auren i Juvatn høsten 2008 bestod av like mengder overflateinsekter, diverse bunndyr og B. longimanus (figur 11). Disse tre gruppene utgjorde hver rundt 27 volum-% [V-%] av næring- en. D. branchyurum og ulike larver av vannymfer utgjorde mindre deler av dietten, med henholdsvis 11,7 og 5,5 i V-%. Diverse andre dyreplanktonarter var lite representert i dietten (1,6%). Auren i Sandvatn hadde spist mest D. branchyurum (33,1 V-%) og vannymfer-larver (26 V-%). Diverse bunndyr og B. longimanus utgjorde også en del av dietten, med V-% på henholdsvis 19,5 og 13,2. Andre dyreplanktonarter hadde relativt liten betydning som næring (7,8 i V-%). Auren i Sandvatn hadde nesten ikke spist overflateinsekter (V-% = 0,4).

100 90 80 Overflateinsekter 70 Vannymfer l. 60 Div. bunndyr 50 B. longimanus 40 30 D. brachyurum

20 Div. plankton Prosent (tørrvekt) Prosent 10 0 Sandvatn Juvatn

Figur 11. Næringsvalget hos aure (n=24) i Sandvatn og Juvatn (n=31) høsten 2008, basert på vo- lum-%.

22 NINA Minirapport 259

5 Diskusjon

Det foreligger svært begrenset med vannkjemiske data fra den mest kritiske forsuringsperioden for de undersøkte innsjøene. Målinger i Juvatn-magasinet i 1972 viste en pH på 4,7 (Gunnerød m.fl 1981). I innløpselva ble pH i 2004 og 2008 målt til henholdsvis 5,27 og 5,06. Sjøl om resultatene ut fra tid på året og sted ikke er direkte sammenliknbare, har nok pH økt i seinere år. Men resultatene, med lavere pH i 2008 enn i 2004, tyder på at de vannkjemiske forholdene fortsatt er ustabile. Inn- holdet av labilt Al var 40 µg/L, som viser at forsuringen fortsatt er betydelig. Søre og nordre Auste- heibekken har fortsatt dårlig vannkvalitet, med 4,70-4,95 i pH og 67-143 µg/L i labilt Al (2004 og 2008). ANCmod var også lav i begge lokalitetene, med henholdsvis -5,4 og -11,8 µekv/L (2008). Inn- løpet til Sandvatn har derimot relativt god vannkvalitet pga kalkingen i seinere år. I 2006 ble pH målt til 6,09, mot 5,90 i 2008. Innholdet av labilt aluminium i de to åra var henholdsvis 20 og 7 µg/L. På utløpet av Sandvatn er vannkvaliteten mye dårligere, med pH 4,97 og 47 µg/L i labilt aluminium (2008).

I 2004 hadde Juvatn-magasinet en relativt tynn bestand av bekkerøye, med et utbytte (Cpue) på 5,9 individ. Fisken ble heller ikke særlig gammel. De eldste individene var to- og tre år gamle, og de utgjorde bare rundt 6 % av fangsten. En lav levealder kan ha sammenheng med tidlig kjønnsmod- ning. Blant ettårige hanner var hele 75 % kjønnsmodne. Hunnene ble også kjønnsmodne som ett- åringer, men bare ett fåtall. Derimot synes de fleste eldre hunnene å være kjønnsmodne (få individ i materialet). Mengden og bestandsstrukturen hos bekkerøya kan også ha sammenheng med en sterk trang til utvandring. I et reguleringsmagasin er ikke dette særlig aktuelt gjennom sommeren og høsten fordi dammen på utløpet stenger utvandringen. Derimot er det ukjent i hvor stor grad bekke- røya vandrer ut gjennom tappelukene på lav vannstand om vinteren og våren/forsommeren. Juvatn- magasinet utnyttet bekkerøya i stor grad dypere bunnære områder. Dette, sammen med en sterk trang til utvandring, kan ha gitt et betydelig tap gjennom tappeluken ved lav vannstand. Det er ikke noe som tyder på at bekkerøya i Juvatn-magasinet har reprodusert. Det ble i alle fall ikke registrert yngel i noen av tilløpsbekkene verken i 2004 eller 2008. Utbyttet på garn i 2008 tydet heller ikke på dette, med en fangst på et femårig individ (utsatt i 2003). Bekkerøya kompenserer for øvrig for lav levealder med god tilvekst, idet gjennomsnittlig vekt hos ett- og toåringer var henholdsvis 144 og 453 gram.

Utsettingene av aure i Juvatn-magasinet må vurderes som meget vellykkede. Dette er første doku- mentasjon på at utsatt aure har gitt gode gjenfangster i et reguleringsmagasin på Sørlandet der det gjennom mange år kun har vært satt ut bekkerøye. Fangstutbyttet av utsatt aure var i 2008 dobbelt så høyt som for bekkerøye i 2004. Auren synes også å oppnå en normal levealder, idet fisk i de to eldste aldersgruppene (2+ og 3+) utgjorde 27 prosent av fangsten. Veksten var også tilfredsstillen- de, idet treåringene veide rundt 300 gram. Det forventes at veksten hos aure vil avta noe etter hvert som bestanden øker. Samtidig vil trolig vannkvaliteten bli bedre i åra framover, noe som vil gi økt næringsproduksjon. Det anbefales at de årlige utsettingene av 8.000 énsomrige aurer blir videre- ført. Imidlertid bør det om noen år foretas en revisjon.

Hele 94 % av auren som ble fanget i Juvatn-magasinet høsten 2008 kunne var utsatt. Da auren ikke reproduserer i noen av tilløpsbekkene, må de individene som ikke var merket (n=9) ha vandret ned fra høyereliggende områder. Det kan ha vært fra Håvestøylvatnet som er lokalisert rundt 9 km ovenfor Juvatn-magasinet. Et prøvefiske med én Jensen garnserie i 2005 et utbytte på ni aurer i denne lokaliteten (Enge 2006). Det ble stilt spørsmål ved om dette kan ha vært avkom av fisk som overlevde forsuringen i vassdraget. Dette er ikke sikkert, for på 1980-tallet ble det satt aure i Sen- dingfetbekken. Dette var siste stedet at det ble observert fisk i dette området. Omtrent samtidig, rundt 1985, ble det også satt ut fisk oppstrøms Håvestøylvatnet. Det kan derfor ikke utelukkes at det har vandret ned fisk fra høyereliggende områder og etablert seg i denne innsjøen.

Det er enda ikke påvist naturlig rekruttering hos aure i tilløpsbekker til Juvatn. I 2008 ble det fanget én merket aure i hver av de to Austeheibekkene på østsiden av magasinet. De målte henholdsvis 178 og 180 mm, og var mest sannsynlig ett år gamle. Vannkvaliteten i begge bekkene er da også for dårlig til at en kan forvente vellykket gyting. Dette krever at det blir installert kalkbrønn og even-

23 NINA Minirapport 259 tuelt lagt ut kalkstein. Det anbefales å satse på den sørligste bekken, fordi vannkvalitet her er bedre enn i bekken lengre nord. Austeheibekkene har relativt høg vassføring, slik at en avsyring krever stor kapasitet på en kalkbrønn. Beliggenheten tilsier også at det kan være vanskelig å drifte en kalkbrønn. Det ville derfor være en fordel om området i tillegg blir terrengkalket. Innløpet (Logni) har bedre vannkvalitet enn de to nevnte bekkene, men den naturlige rekrutteringen begrenses trolig av egnet gytesubstrat.

Sandvatn hadde i 2006 en meget tynn aurebestanden med svak rekruttering, idet ettåringene bare utgjorde 8 % av fangsten. Fisk i aldersgruppene 2+ og 3+ dominerte, og utgjorde til sammen nær- mere 60 % av fangsten. I 2008 var innslaget av ungfisk betydelig større, idet yngel (0+) og ettåring- er utgjorde 32 % av fangsten. Ett større innslag av fisk i yngre aldersgrupper i seinere år, har trolig sammenheng med de økte utsettingene. I 2005, dvs året før det første prøvefiske ble foretatt i 2006, ble det bare satt ut 500 énsomrige aureunger. Året før siste prøvefiske i 2008 var antallet økt til 2.000 individ. Disse utsettingene har gjort at andelen utsatt fisk har økt fra 58 % i 2006 til 83 % i 2008. Sandvatn har en liten bestand av eldre aure, spesielt i 2008 da individ på fire år og eldre bare utgjorde 10 % av fangsten. Dette kan ha sammenheng med uttaket av gytefisk er relativt stort i for- bindelse med stamfiske.

Gyte – og rekrutteringsarealet for auren i Sandvatn er trolig begrenset til innløpet. I 2007 ble det tilført gytesubstrat i form av kalkstein i øvre deler av innløpet. Dette betyr likevel lite for å øke den naturlige rekrutteringen. Hvorvidt auren i en innsjø er rekrutteringsbegrenset, kan vurderes ut fra oppvekstratioen (OR). Det beskriver forholdet mellom tilgjengelig gyte- og oppvekstareal (OG) i til- 2 løpsbekker og på innløp/utløp målt i m og innsjøens overflateareal (A) målt i hektar: OR = OG/A. Med en verdi på 100 utgjør gyte- og oppvekstområdene én prosent av innsjøens overflateareal. 2 Sandvatn har et oppvekst- og innsjøareal på henholdsvis 150 m og 61 hektar. Følgelig blir OR lik 2,46. Forholdet mellom OR og Cpue hos auren i Sandvatn er sammenliknet med 12 andre innsjøer i Sør-Norge (figur 12). I Sandvatn var fangstutbyttet (Cpue) i 2006 og 2008 henholdsvis 3,2 og 6,5 individ, og av dette utgjorde den stedegne fisken bare henholdsvis 30 og 15 %. Forholdet mellom Cpue og OR hos denne aurebestanden er derfor blant de laveste som hittil er registrert. Dette tyder på at bestanden er klart rekrutteringsbegrenset.

Utlegging av kalkstein på innløpet av Sandvatn på begynnelsen av 1990-tallet resulterte i en til- fredsstillende vannkvalitet mht naturlig rekruttering hos auren. Vannføringen har også vært relativt stabil fordi det et vanntap gjennom luken i dammen på utløpet av Juvannsmagasinet. Både kalking- en og vanntilførselen er helt avgjørende for å opprettholde den naturlige rekrutteringen hos aure på innløpet. Det kan også foregå noe gyting på utløpet, i alle fall er det i seinere år observert fisk her på rundt 20-25 cm.

24 NINA Minirapport 259

25

20

15

10

Antall aure Antall aure 100m2 pr. 5

0 0 10 20 30 40 50 60 70 Oppvekstratio

Figur 12. Sammenhengen mellom oppvekstratio (forholdet mellom egnet oppvekstareal på bekk i m2 og innsjøens overflateareal i hektar) og fangstutbyttet hos aure uttrykt som Cpue (an- tall fanget pr. 100 m2 garnareal) for 12 innsjøer i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark (jfr. Hesthagen m.fl. 2006), og for Sandvatn i 2006 og 2008 (i rødt).

25 NINA Minirapport 259

6 Litteratur

Appelberg, M., Berger, H.M., Hesthagen, T., Kleiven, E., Kurkilahti, M., Raitaniemi, J. & Rask, M. 1995. Development and intercalibration of methods in Nordic freshwater fish monitoring. - Water Air Soil Pollut. 85:401-406.

Enge, E. 2006. Fiskeundersøkelser i Logn august 2005. Vannkjemi, restbestander og aktuelle tiltak. Stensilert rapport. 4158 Bru.

Dunson, W.A. & Martin, R.R. 1973. Survival of brook trout in a bog-derived acidity gradient. - Ecology 54: 1370-1376.

Grande, M., Muniz, I.P. & Andersen, S. 1978. Relative tolerance of some salmonids to acid waters. - Verhandlungen Internationaler Vereinigung für Theoretische und Angewandte Limnologie 23:2076- 2084.

Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Klemetsen, C.E., Hvidsten, N.A. & Garnås, E. 1981. Fiskebiolo- giske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet 1972-1978. - DVF- Reguleringsundersøkel- sene, Rapport 4-1981.

Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. 1999. Assessment of damage to fish populations in Norwegian lakes due to acidification. Ambio 28:12-17.

Hesthagen, T, & Jonsson, B. 2002. Life history characteristics of brown trout in lakes at different stages of acidification. - J. Fish Biology 60: 415-426.

Hesthagen, T. 2003. Reetablering av aure i reguleringsmagasin på Sørlandet. Fiskebiologiske un- dersøkelser i Store Kvernevatn og Langevatn-magasinet i Mandalsvassdraget høsten 2003. – NINA Minirapport 42:1-23.

Hesthagen, T. 2005. Reetablering av aure i reguleringsmagasiner på Sørlandet. Fiskebiologiske undersøkelser i Ørevatn, Brelandsvatn og Juvatn i Mandalsvassdraget høsten 2004. – NINA Mini- rapport 101:1-25.

Hesthagen, T. & Haugland, S. 2006. Fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatn-magasinet og Hage- dalsvatn i Mandalsvassdraget høsten 2005. – NINA Minirapport 160:1-16.

Hesthagen, T. & Haugland, S. 2007. Fiskebiologiske undersøkelser i Sandvatn og Lognavatn i Mandalsvassdraget høsten 2006. – NINA Minirapport 189:1-21.

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2007. Non-native freshwater fishes in : history, consequences and perspectives. - J. Fish Biology 71 (Supplement D): 173-183.

Hesthagen,T. & Østborg, G. 2008. Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169:1-114.

Hesthagen, T., Fiske, P. & Skjelkvåle, B.L. 2008. Critical limits for acid neutralizing capacity of brown trout (Salmo trutta) in Norwegian lakes differing in organic carbon concentrations. - Aqua- tic Ecology 42:307-316. DOI 10.1007/s10452-9191-x.

Lydersen E., Larssen T. & Fjeld E. 2004a. The influence of total organic carbon (TOC) on the rela- tionship between acid neutralizing capacity (ANC) and fish status in Norwegian lakes. - Sci Total Environ 326: 63-69.

26 NINA Minirapport 259

Lydersen E., Larssen T. & Fjeld E. 2004b. Betydningen av humus for forholdet mellom syrenøytral- iseringskapasitet (ANC) og fiskestatus i norske innsjøer. - pH-status 10 (nr.1-2004):4-5.

Møkkelgjerd, P.I. & Gunnerød, T.B. 1985. Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlan- det. Rapport fra kontrollfiske i 1984. - DVF-Reguleringsundersøkelsene, Rapport 10-1985.

Ricker, W.E. 1975. Computation and interpretation of biological statistics of fish populations. – Bull. Fish. Res. Board Can., Report 191. 382 s.

Rosseland, B.O., Balstad, P., Mohn, E., Muniz, I.P., Sevaldrud, I.H. & Svalastog, D. 1979. Bestand- sundersøkelser. DATAFISK-SNSF-77. Presentasjon av utvalgskriterier, innsamlingsmetodikk og anvendelse av programmet ved SNSF-prosjektets prøvefiske i perioden 1976-79. SNSF-prosjektet , TN 45/79. 63 s.

Sevaldrud, I.H. & Muniz, I.P. 1980. Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultateter fra intervjuun- dersøkelsene 1974-1979. – SNSF prosjektet, Intern Rapport 77/80.

Skjelkvåle, B,L, Mannio, J., Wilander, A. m. fl. 2001a. Recovery from acidification of lakes in Finland, Norway and Sweden. - Hydrology and Earth System Sci 5: 273-281.

Skjelkvåle, B,L,, Stoddard, J.L., & Andersen, T. 2001b. Trends in surface water acidification in Europe and North America (1989-1998). - Water Air and Soil Pollut. 130: 787-792.

Skjelkvåle, B.L., Stoddard, J.L, Jeffries, D.S m.fl. 2005. Regional scale evidence for improvement in surface water chemistry 1990-2001. - Environ Pollut 137 (1): 165-176.

Zippin, C. 1958. The removal method of population estimation. – J. Wildlife Mange. 22:82-90.

27