DOCSLIB.ORG

Fiskebiologiske Undersøkelser I Juvatn-Magasinet Og Sandvatn I Mandalsvassdraget Høsten 2008

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fiskebiologiske Undersøkelser I Juvatn-Magasinet Og Sandvatn I Mandalsvassdraget Høsten 2008 NINA Minirapport 259 Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 Trygve Hesthagen og Svein Haugland NINA Minirapport 259 NINA Minirapport 259. Trondheim, juni 2009 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder: Trygve Hesthagen OPPDRAGSGIVER(E) Agder Energi Produksjon KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Svein Haugland NØKKELORD - Mandalsvassdraget, Åseral kommune, Vest-Agder - aure, bekkerøye - vassdragsregulering - etterundersøkelse KEY WORDS brown trout, brook trout, stockings, natural recruitment, hydro power production NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Mini- rapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons- database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer 7485 Trondheim Gaustadalléen 21 Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2 NINA Minirapport 259 Sammendrag Hesthagen, T. & Haugland, S. 2009. Fiskebiologiske undersøkelser i Juvatn-magasinet og Sand- vatn i Mandalsvassdraget høsten 2008. NINA Minirapport 259. Rapporten omhandler bestandsforholdene hos fisk i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvas- sdraget. I tillegg blir det foretatt en vurdering av ulike kompensasjonstiltak. Fiskebestandene i de to lokalitetene er tidligere undersøkt i henholdsvis i 2004 og 2006. Det ble benyttet samme antall bunngarn (Nordiske oversiktsgarn) og flytegarn (SNSF-serie) i 2004/06 og 2008. Juvatn-magasinet er regulert 24 m, og fungerer som inntaksmagasin til Logna kraftstasjon. Sandvatn er lokalisert ned- strøms Juvatn, og er dermed påvirket av reguleringen ved redusert vanngjennomstrømning. I Ju- vatn-magasinet forsvant den stedegne aurebestanden på 1970-tallet. Det samme var trolig tilfelle for aurebestanden i Sandvatn. I Juvatn-magasinet ble det fram til og med 2004 satt ut 8.000 énsom- rig bekkerøyer pr. år. Seinere har det ikke vært tiltatt å sette ut bekkerøye i norske vassdrag. I de siste åra (2005-08) har utsettingene i Juvatn bare omfattet énsomrig aurer, med samme antall som for bekkerøye. Disse utsettingene tilsvarer 30,9 individ pr. hektar. I Sandvatn ble det satt ut bekke- røye fram til og med 2002, med 1.000 individ pr. år. Seinere har det bare vært satt ut énsomrig aure, med 500 individ i 2004 og 2005, 1.000 individ i 2006 og 2.000 individ i 2007 og 2008. Det sis- te utsettingsantallet tilsvarer 32,8 individ pr. hektar. I begge lokalitetene har den utsatte fisken vært fettfinneklippet. Sandvatn har siden 2002 vært benyttet som stamfisklokalitet for produksjon av set- tefisk til regulerte innsjøer i Mandalsvassdraget. Settefisken blir produsert på Finså klekkeri. I Juvatn er vannkvaliteten fortsatt relativt dårlig, med pH i 2004 og 2008 på henholdsvis 5,27 og 5,06 (innløpet). Konsentrasjonen av giftig (labilt) aluminium var begge åra 40 µg/L. Austeheibekke- ne har mye dårligere vannkvalitet enn innløpet. Bekken lengst nord hadde i 2004 og 2008 i pH på henholdsvis 4,74 og 4,70, mens innholdet av labilt aluminium var 97 og 143 µg/L. ANCmod viser også at bekken i nord har dårligere vannkvalitet enn den sørligste, med verdier på henholdsvis - 11,8 og -5.4 µekv/L (2008). Prøvene fra høsten 2004 viste enda lavere verdier for ANCmod. Innløpet hadde i 2008 en ANCmod på 2,6 µekv/L. For Sandvatn har kalkingen av innløpet på 1990-tallet gitt en relativt god vannkvalitet. pH ble på til 6,09 og 5,90 i henholdsvis 2006 og 2008. Innholdet av labilt aluminium var lavt, med 7 og 20 µg/L i de to åra. ANCmod var også høy, med 67 og 88 µekv/L. På utløpet av Sandvatn vannkvaliteten betydelig dårligere, med pH 4,97 og 47 µg/L i labilt alumini- um (2008). ANCmod var bare 1,7 µekv/L. Alle forsøkslokalitetene har lavt innhold av kalsium (0,13- 0,33 mg/L). Unntaket er innløpet av Sandvatn som altså er kalket. Det ble elfisket i to tilløpsbekker til Juvatn i både 2004 og 2008; i Austeheibekken sør og nord. I 2004 ble det ikke tatt fisk i noen av de to bekkene. I 2008 ble det fanget én utsatt aure i hver av de to lokalitetene, som målte henholdsvis 178 og 180 mm. Manglende naturlig rekruttering er forventet, fordi vannkvaliteten enno er for dårlig. Dersom en skal oppnå naturlig rekruttering i disse bekkene, må det installeres kalkbrønner, helst i kombinasjon med utlegging av kalkstein og terrengkalking. I første omgang bør eventuelt dette gjøres i den sørligste bekken med best vannkvalitet. På innløpet av Juvatn kan en ikke forvente naturlig rekruttering pga mangelen på egnet gytesubstrat. I Juvatn ble det i 2004 kun fanget bekkerøye; med 80 individ på bunngarn og 2 individ på flytegarn. Bunngarnfangsten tilsvarte 5,9 fisk pr. 100 m2 garnareal (Cpue). Alderen varierte mellom 0-3 år, men med kun fem individ aldersgruppene 2+ og 3+. I 2008 ble det fanget én bekkerøye, som ble aldersbestemt til 5+ (utsatt i 2003). Det er ingen tegn til at bekkerøya har reprodusert i noen av til- løpsbekkene til Juvatn. I 2008 ble det fanget 152 aurer på bunngarn og 4 på flytegarn. I bunngarn- fangsten var 143 settefisk (merket). Det gir Cpue på 10,6 individ, eller nesten det dobbelte sam- menliknet med bekkerøye. Aldersanalysen viste at fisk fra alle de fire utsettingsårgangene (2005- 08) var representert. Det var en dominans av 2- og tre-åringer, som til sammen utgjorde 46 % av fangsten. Utsettingene av aure siden 2005 har følgelig vært meget vellykkede. De ni umerkede in- dividene har trolig vandret ned fra høyereliggende områder. Utsettingene på 8.000 énsomrig aurer pr. år bør fortsette inn til videre. 3 NINA Minirapport 259 I Sandvatn er innløpet eneste rekrutteringsområde av betydning for auren. I 2008 var tettheten av yngel noe høyere enn i 2006, og den var nærmest lik for vill og utsatt fisk (31-33 individ pr. 100 m2). Blant ettårige individ var tettheten derimot lavere for utsatt enn for naturlig produsert fisk, med hen- holdsvis 3 og 10 individ pr. 100 m2. Rekrutteringsområdet på innløpet av Sandvatn er bare rundt 150 m2. Innsjøen har derfor et lite gyte-/oppvekstareal i forhold til innsjøarealet på 61 ha. Bestanden er derfor rekrutteringsbegrenset. Prøvefiske med bunngarn høsten 2006 viste at Sandvatn hadde en svært tynn aurebestand, med Cpue på 3,2 individ (n=20). I 2008 ga prøvefiske dobbelt så høyt utbytte, med Cpue på 6,5 individ (n=41). I 2006 ble det fanget fire aurer på flytegarn, mot ingen i 2008. En dominerende andel av auren i Sandvatn er utsatt; med en andel av fangsten i 2006 og 2008 på henholdsvis 58 og 83 %. Dette skyldes i hovedsak økte utsettinger i seinere år. Sandvatn benyttes altså som stamfisklokali- tet, men gytebestanden er relativt liten. For å sikre en stabil og god tilgang på stamfisk i kommende år, bør det etableres en anleggsbasert bestand av stammen. De årlige utsettingene i Sandvatn bør opprettholdes på samme nivå som i 2007-08, dvs 2.000 énsomrige individ. Vanntilførselen til innlø- pet av Sandvatn skyldes lekkasje fra dammen på utløpet av Juvatn. Dette, kombinert med utlegging av kalkgrus, er avgjørende for at innsjøen skal kunne opprettholde en stedegen aurebestand. 4 NINA Minirapport 259 Forord Undersøkelsene av fiskebestandene i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2008 er gjennomført på oppdrag for Agder Energi Produksjon (AEP). Hensikten med prosjektet var å vurdere bestandsstatus for fisk og gi tilrådninger om kompensasjonstiltak. Feltarbeidet ble utført av Trygve Hesthagen og Leidulf Fløystad (NINA), sammen med Svein Haugland (AEP). Leidulf Fløystad har aldersbestemt fisken, mens Randi Saksgård (NINA) har analysert mageprøvene og dyreplanktonet. NINA takker AEP for oppdraget. Trondheim Juni 2009 Trygve Hesthagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, email: [email protected]. 5 NINA Minirapport 259 Sammendrag .................................................................................. 3 Forord ............................................................................................. 5 1 Innledning .................................................................................. 7 2 Områdebeskrivelse................................................................... 8 2.1 Beliggenhet og reguleringer…………………………………8 2.2 Dyreplankton …………………………………………………9 2.3 Utsettinger…………………..……………………………….. 9 3 Metoder .................................................................................... 11 3.1 Garnfiske ............................................................................ 11 3.2 Fiske med elektrisk fiskeapparat ........................................ 11 3.3 Prøvetaking av fisk ............................................................. 11 3.4 Vannprøver ......................................................................... 11 4 Resultater ................................................................................ 15 4.1 Vannkvalitet ........................................................................ 15 4.2 Elfiske i tilløpsbekker .........................................................
Load more

Recommended publications
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Vassdragene, Stadfest
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 016 VEST-VASSDRAGET 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 09.06.1903 ** Skiens Brugseierforening 1708 Skiensvassdraget - Reg. av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 20.06.1904 ** Skiens Brugseierforening 1710 Skiensvassdraget - Møsvatn (fornyelse) 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 27.01.1906 Norsk Hydro Produksjon AS 1829 Erverv og bruksrett på eiendom for utb. av Svelgfossen. 016.F SKIENSVASSDRAGET 18.07.1906 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 1716 Skiensvassdraget - Regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 16.11.1906 Norske Skogindustrier ASA (Klosterfossen A/S) 812 Erverv av Klosterfossen i Skien 016.Z SKIENSVASSDRAGET 10.01.1908 Rjukanfoss A/S 1671 Erverv av vannrettigheter i Rjukanfoss. 016.H SKIENSVASSDRAGET 29.08.1908 ** Rjukanfoss A/S 1672 Utvidet regulering av Møsvatn. 016.J0 SKIENSVASSDRAGET 08.09.1908 ** Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 2230 Manøvreringsreglement for regulering av Tinnsjø 016.G0 SKIENSVASSDRAGET 20.08.1909 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1659 Erverv av eiendom i Hitterdal (Svelgfossen). 016.F SKIENSVASSDRAGET 23.12.1909 Norsk Hydro a.s (A/S Svælgfos) 1009 Erverv av deler av Lienfoss i Hiterdal ( Svelgfoss i Tinnelva) 016.F SKIENSVASSDRAGET 20.01.1911 ** Skiens Brugseierforening 1721 Skiensvassdraget - Oppdemming av Hjellevatnet. 016. 19.09.1913 Norsk Hydro, Skiens Brukseierforening, Union Co 893 Regulering av Mårelv 016.Z SKIENSVASSDRAGET 24.09.1915 Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof A/S 1628 Planendring for Mårelvens regulering.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Skjønn Laudal Kraftverk
    SKJØNN LAUDAL KRAFTVERK. FISKERIBIOLOGISKE FORHOLD I MANDALSELVA OG MANNFLAVATN. SVEIN JAKOB SALTVEIT 0 FORORD I forbindelse med skjØnn Laudal Kraftverk har Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske etter oppdrag fra Mandals Herredsrett utfØrt en fiskeribiologisk undersØkelse av Mandalselva og Mannflåvatn. Innsamlingen av materialet er utfØrt i tiden 19.-22. juni, 18.-21. juli og 1.-4. oktober 1979. Finn Smedstad og Elise FØrde har deltatt på feltarbeidet. Bearbeidelse og alders- bestemmelse av fisk er utfØrt av Finn Smedstad og Jan-Olav Styrvold. Dr.philos. J.E.Brittain og dr.philos. A.Lille- hammer har artsbestemt henholdsvis dØgnfluer og vårfluer fra Mannflåvatn. Jeg har i forbindelse med gjennomfØrelsen av undersØkelsen hatt god kontakt med en rekke personer langs vassdraget. En del av disse har bidratt med verdifulle opplysninger og materiale, og jeg vil spesielt få takke Aslaug Agedal, Trygve Sannes, Gunnulf Manflå, Sigurd Haraldstad og Olav Kleveland. ForØvrig rettes det en takk til alle som har vært engasjert og konsultert i forbindelse med denne undersØkelsen. Oslo, 20. desember 1979. Svein Jakob Saltveit. INNHOLD SAMMENDRAG ........................................ .. .. 4 INNLEDNING ............................................ 6 OMRÅDE- OG STASJONSBESKRIVELSE 7 MATERIALE OG METODER ..... 13 RESULTATER .... ...... ............................ 16 Bunndyr i Mannflåvatn .. 16 PrØvefisket i Mannflåvatn .................. 17 Alderåsammensetning og vekst 17 Kondisjon, kjØttfarge og kjØnnsmodning ..... 21 Ørretens ernæring
    [Show full text]
  • Smeland Kraftverk
    SMELAND KRAFTVERK. FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LOGNA OG MONN, VEST-AGDER. SVEIN JAKOB SALTVEIT 4 FORORD. I forbindelse med Vest-Agder Elektrisitetsverks planer om by4ging av Smeland kraftverk i Åseral, Vest-Agder, ble Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske enga- sjert til å foreta undersØkelser av fiskefaunaen i elvene Logna og Monn. Feltarbeidet er utfØrt 18. - 20.juni, 27-30.juli og 1-3.oktober. Finn LØvhØiden, Finn Smedstad og Herborg Smedstad har vært med på gjennomfØrelsen av dette. Sortering og bearbeidelse er utfØrt av Finn Smedstad, Jan-Olav Styrvold og Else Merete Bang. Jeg vil få rette en takk til alle som har vært engasjert og konsultert i forbindelse med denne undersØkelsen. Oslo, 10.juni 1980. Svein Jakob Saltveit INNHOLD SAMMENDRAG ........................................ 4 INNLEDNING ........................................ 5 OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE .................. 6 MATERIAL OG METODE .... 12 RESULTATER ........................................ 15 Bunnfaunaen i Lognavatn ................ 15 Bunnfauna i Logna og Monn .............. 15 Garnfisket i Logna og Monn 17 Elektrofisket .......................... 19 Alderssammensetning og vekst ........... 21 Kondisjon, kjØttfarge og kjØnnsmodning . 23 Ørretens ernæring ...................... 26 Parasitter ............................. 26 OPPLYSNINGER OM FISKET 27 KOMMENTARER ....................................... 29 Logna og Monn .......................... 29 Lognavatn .............................. 32 LITTERATUR .......................................
    [Show full text]
  • Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Undersøkelser Av Krepsdyr Og Fisk I Juvatn- Magasinet Og Sandvatn I Mandalsvassdraget Høsten 2013
    Undersøkelser av krepsdyr og fisk i Juvatn- magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2013 Trygve Hesthagen Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Undersøkelser
    [Show full text]
  • Heiplanen (PDF)
    Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen 1 Snøspurv Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei “Heiplanen” Vedtatt av Aust-Agder fylkesting 24.04.2012 Vest-Agder fylkesting 24.04.2012 Telemark fylkesting 24.04.2012 Hordaland fylkesting 12.06.2012 Rogaland fylkesting 12.06.2012 Miljøverndepartementet: Endring av plan 14.06.2013 Planen og karta er også tilgjengelige i større format på: www.villreinen.no www.vaf.no www.rogfk.no www.telemark.no www.austagderfk.no www.hordaland.no Foto framside: Jon Erling Skåtan Øvrige foto, tegninger og layout: NaturInform Rune Roalkvam, 4230 Sand 2 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 1. Bakgrunn og mål for planarbeidet 6 1.1. Internasjonalt ansvar 6 1.2. Nasjonale mål og føringer 6 1.2.1. Villrein og samfunn 6 1.2.2. Nasjonale villreinområder 7 1.2.3. Eksisterende planer 7 1.3. Oppdraget 9 1.4. Mål for Heiplanen 9 2. Planbeskrivelse 10 2.1. Regional plan 10 2.2.. Geografisk område 10 2.3. Definisjoner og forklaringer 11 2.4. Planens virkning 12 2.5. Organisering 12 2.6. Kunnskapsgrunnlaget 13 2.6.1. Utrednings- og forskningsprosjekt 13 2.7. Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer 13 2.8. Arealsonering 14 2.9. Plankartet 14 2.10. Retningslinjer for alle hensynssonene 16 2.10.1. Hensynssone Nasjonalt villreinområde 16 2.10.2. Hensynssone Villrein 19 2.10.3. Hensynssone Trekkområder 20 2.10.4. Hensynssone Bygdeutvikling 22 2.11. Oppfølging i kommuneplanens arealdel 22 3. Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven 23 3.1. Naturmangfoldloven 23 3.2.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Ferskvann I Møre Og Romsdal
    Biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal En kunnskapsstatus John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul Areal- og miljøvernavdelinga Rapport 2 – 2004 Biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal En kunnskapsstatus. av John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul Areal- og miljøvernavdelinga Rapport 2 - 2004 Forside øverst: Næringsfattig lavlandsinnsjø omgitt av furuskog og fattige myrer. Fra Vestnes. Foto: J. B. Jordal. Venstre: Rennende vann har vi mye av i fylket, men ikke alltid så rolig som her. Fra Haram. Foto: J. B. Jordal. Høyre: Bildet viser elvemusling i en elv med en del grønske. Muslingenes største problemer er forurensning som gir begroing, videre kanalisering, virksomhet som gir unormal massetransport og nedslamming, og regulering som gir endret vannføring i vassdragene. Elvemusling står både på den norske rødlista og på Bernkonvensjonens lister, og vil kreve aktive forvaltningstiltak i framtida. Foto: J. B. Jordal. 2 FORORD Møre og Romsdal fylke legger med dette fram rapporten om biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal. Rapporten inneholder en sammenstilling av eksisterende data pr. mai 2004. Arbeidet er utført av Ressurssenteret i Tingvoll ved John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul. Førstnevnte har vært prosjektleder. Deler av datamengden er lagt inn i en database for evt. videre innlegging i den sentrale Vanninfo-basen. Sentralt i databasen er at mest mulig av informasjonen skal knyttes til det enkelte vannobjekt (tjern, innsjø, dam, elve- og bekkestrekning synlig på kart i målestokk 1:50 000). Når dette ikke har vært mulig, er opplysningene i størst mulig grad forsynt med kartkoordinater (x og y i EUREF89). Databasen skal brukes i framtidig forvaltning av ferskvannsobjekter i fylket.
    [Show full text]