Regional Prioritering Av Vassdrag Med Kraftanlegg

Regional prioritering av vassdrag med kraftanlegg

23.01.2015

Med oppdateringer 30.04.2015

Kontaktinformasjon

Følgende har koordinert utarbeidelsen av denne rapporten:

Stig Skjævesland, Prosjektleder for vannområdene Mandal-Audna, Lygna og Sira-Kvina Tlf. 38 28 90 56 E-post: [email protected]

Tanja Espeland Øverland Prosjektleder for vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva, Tovdal og Otra, Tlf. 37 18 52 63 E-post: [email protected]

Frode Kroglund Seniorrådgiver Miljøvern, Fylkesmannen I Aust-Agder Tlf. 37 01 75 47 E-post: [email protected]

Kontaktperson I Vannregion Agder:

Kristin Uleberg Prosjektleder Vannregion Agder Vest-Agder Fylkeskommune Tlf. 38 07 47 71 E-post: [email protected]

Forord

Det gjennomføres nå en prosess som skal føre til etablering av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder for perioden 2016-2021. Sentralt i det tilhørende tiltaksprogram er forslagene til prioritering av tiltak i regulerte vassdrag.

I forslag til Regionalt tiltaksprogram for Agder er det foreslått en prioritering som i betydelig grad avviker fra ”nasjonal føring” som bygger på NVE-rapport 49:2013. I høringsuttalelsene i 1. runde av høringen av Regional plan er dette kommentert av flere.

NVE sier i sin høringsuttalelse at manglende begrunnelse gjør det vanskelig for NVE å komme med høringsinnspill som støtter eller ikke støtter de foreslåtte endringene til prioritering. De foreslår derfor at man i mellomperioden videreutvikler begrunnelsene og prioriteringene. De anbefaler da at vi tar i bruk metodikken fra rapport 49:2013 dersom andre vassdrag som ikke inngår i rapporten foreslås prioritert.

På møte i vannregionutvalget (VRU) 28.11.2014 kom det ønske om at det skulle gjøres en gjennomgang av den lokale prioriteringen for å forsøke å bringe den opp til samme systematikk som i den nasjonale gjennomgangen. Det er nå gjort – og presenteres i denne rapporten.

Gjennomgangen er koordinert av prosjektlederne Tanja Espeland Øverland og Stig Skjævesland. Fylkesmannen i Aust-Agder ved Frode Kroglund har i særlig grad bidratt med det faglige grunnlaget for rapporten.

I 2. høringsrunde av Regional plan kom det opp noen kommentarer også til rapporten Regional prioritering av vassdrag med kraftanlegg. I versjon 30.04.2015 er derfor noen faktafeil og upresise formuleringer rettet opp. Men ikke noe av dette berører konklusjonene i versjonen fra 23.01.2015.

Innholdsfortegnelse

Forord ……………………………………………………………………………………………………………………………………………..… 3

1 Sammendrag og konklusjoner…………………………………………………..…………………………………………………. 5

2 De prioriterte vassdragene ………………………………………………………………………………………………………….. 8

2.1 Vassdrag med høyeste prioritet ………………………………………………………………………………………….. 8

2.2 Vassdrag med lavere prioritet …………………………………………………………………………………………… 11

3 Bakgrunn for prioriteringene i Agder …………………………………………………………………………………………. 12

3.1 Innledning ………………………………………………………………………………………………………………………… 12

3.2 Problembeskrivelse ………………………………………………………………………………………………………..… 13

3.3 Kraftverk og skader ………………………………………………………………………………………………………….. 14

3.4 Hvor mye vann må slippes? ……………………………………………………………………………………………... 15

3.5 Hvordan velge ut fra kost-nytte? ………………………………………………………………………………….….. 16

3.6 Kraftverk og tiltak …………………………………………………………………………………………………………..… 16

3.7 Prioritering av vassdrag med kraftverk innenfor vannregion Agder ……………………………….…. 18

3.8 Vurderingsmetodikk ………………………………………………………………………………………………………....24

4 Organisering av arbeidet …………………………………………………………………..…………………………………….. 26

5 Referanser ……………………………………………………………………………………………………………………………….. 27

Vedlegg:

1. Liste over ervervskonsesjoner 2. Støttekriterier for skjønnsmessig vurdering 3. Faktaark for de vurderte vassdragene.

1 Sammendrag og konklusjoner

Oppgaven var å gjennomgå de nasjonale og regionale forslagene til tiltak som medfører endret disponering av vann og derfor krever revisjonsbehandling. Etter anbefaling fra NVE ble det valgt å bruke metodikken som ble utviklet i arbeidet med direktoratenes rapport 49:2013.

Sentralt i metodikken er verdisettingen av fisk/fiske og øvrig naturmangfold. Anadrom fisk (laks og sjøørret) vurderes under fisk/fiske og den truede arten ål under øvrig naturmangfold. Mange vassdrag i Agder har et stort potensial på begge disse temaområdene, og kvalifiserer derfor til høy prioritering.

Fordi krafttap har store samfunnsmessige kostnader har vi lagt til grunn at mulighetene for å løse miljøproblemene gjennom biotop- og fiskevandringstiltak må utnyttes fullt ut. Kraftverkene fører i stor grad til at fisken ikke klarer å passere, eller de fører til stor dødelighet ved passeringen. For å få etablert laksestammer opp mot vassdragets potensial er det derfor avgjørende at fisken sikres både opp- og nedvandringsmuligheter. Hovedutfordringene er:

 Oppvandringen av fisk hemmes når vannføringen er for lav,  Oppvandrende fisk finner ikke minstevannføringsstrekningen,  Produksjonen av fisk blir redusert når vannføringen er lav og vanndekt areal er redusert,  Nedvandrende fisk må hindres fra å benytte turbinløpet – og ledes til en trygg fluktrute,

Hvis også ålen skal sikres kreves et noe annerledes regime der tiltaksperioden er lengre, men nødvendig vannmengde lavere.

I flere land, blant annet Sverige, er det i senere år utviklet og tatt i bruk ny teknikk for å lede fisken forbi kraftverkene. Denne kunnskapen har til nå i mindre grad blitt utnyttet i Norge. Men med utviklingen av ”miljødesignkonseptet,” som er tilrettelagt i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag (referanse), bør dette kunne endre seg. Heretter bør det bli hovedregelen at fastsettelse av manøvreringsreglementer bygger på gjennomført miljødesignprosjekt.

Den gjennomgang som oppsummeres i denne rapporten bygger i stor grad på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene i 2013, men også på noen nye vurderinger i desember 2014. De nye vurderingene har fokus på at forbedringsmuligheter gjennom biotoptiltak må utnyttes og at hensikten med slipp av vann må være målrettet og dynamisk. I de anadrome vassdragene har dette ført til at antatt krafttap gjennomgående er vurdert lavere enn i rapport 49:2013 (der minstevannføringsvilkår er basert på Q95-percentil for lavvannføring), men med høyere engangskostnader .

For de vassdrag som har fått høyeste prioritet (1.1) kan status og begrunnelse sammenfattes slik:

Otravassdraget (Brokke, Hekni, Byglandsfjord): Leveområde for den relike laksearten Byglandsbleke. Viktigste tiltak er å hindre fisken fra å gå i tunnelløpet ved Hekni og Brokke kraftstasjoner og å hindre luftovermetning nedstrøms Brokke. Krafttapet er vurdert å være lavere enn i rapport 49:2013.

Hovatn i Otravassdraget: Sidevassdrag ovenfor Byglandsfjorden som også er viktig for Byglandsbleka. Ingen endringer i forhold til rapport 49:2013.

Åna-Sira (Sira-Kvina-utbyggingen): Det er drøftet om vassdragets prioritet burde reduseres til 1.2 på grunn av høye kostnader i forhold til nytte når det gjelder tiltak for laks og sjøørret. Argumentet er at vassdraget ikke kalket og det bør foreligge en kalkingsplan før man iverksetter tiltak for laks og sjøørret. Men dette er også et viktig ålevassdrag. Ål i øvre deler av dette vassdraget er gitt høy prioritet, men forutsetter tiltak også i nedre del. Tiltak for å ivareta ål er billigere enn å gjøre tiltak for laks og sjøørret. Den er mer forsuringstolerant og vannføringstiltakene blir relativt små for å sikre ålens oppgang i elva. Konklusjonen ble prioritet 1.1.

Kvina (Sira-Kvina-utbyggingen): Fra Homstølmagasinet overføres vannet til Tonstad kraftverk i Sirdal. Dagens minstevannføringstiltak vurderes som utilstrekkelig. Men regional gjennomgang estimerer krafttapet lavere enn nasjonalt vurdert. Basert på behovene for anadrom fisk og landskap-/friluftslivverdier løftes prioriteringen da til 1.1.

Sirdal (Sira-Kvina-utbyggingen): Sira har i dag ingen minstevannføringsvilkår. Historisk var det et godt ålevassdrag. Potensialet for ål anses som stort hvis det gjøres noe med vandringshinderet i Åna-Sira. Siden høyfjells- og turistområder er avgjørende viktig for kommunen vurderes minstevannføring som svært viktig for landskapsverdien. Ved en helhetlig ”pakkeløsning” for slipp av vann i Sira og sidevassdragene vurderes det som mulig å oppnå de ønskede forbedringene innenfor et krafttap på 5-20 GWh/år. Prioriteringen løftes til 1.1.

Arendalsvassdraget (Rygene/Eivindstad): Samlet anadrom strekning er 28,5 km. Det er minstevannføringsvilkår og gjennomførte oppvandringstiltak ved begge kraftverkene, men mye gjenstår før potensialet for laks, sjøørret og ål blir utnyttet. Først og fremst må det gjøres nedvandringstiltak. Krafttap ved de tiltak som bør gjøres antas som moderat.

Mandalsvassdraget (Bjelland): Mandalsvassdraget er nasjonalt laksevassdrag, men den øverste delen av anadrom sone er dårlig utnyttet på grunn av kraftverkene Laudal og Bjelland. Laudal har nå fått nytt manøvreringsreglement. For å utnytte det nye potensialet må forholdene ved Bjelland forbedres. Det er igangsatt et miljødesignprosjekt for strekningen. Det ventes å avklare hvor stort behovet for vannslipp forbi Bjelland er, men i dynamisk kombinasjon med vannføringen fra Kosåna anslås krafttapet foreløpig ikke å bli høyere enn 5-10 GWh/år.

Vegårvassdraget (Fosstveit): Vassdraget har lang anadrom sone (39,4 km) og et stort potensial for laks, sjøørret og ål. Vassdraget er kalket, men fisken hemmes fortsatt mye av mangelfulle vandringsveier forbi Fosstveit kraftverk og Hammerdammen (Nes Verk). Supplerende vannslipp/krafttap antas å være nødvendig – men lavt.

I tabell 1 (neste side) er en oversikt over de vassdrag i Agder som er vurdert i nasjonal og/eller regional gjennomgang. I tillegg til disse 8 vassdragsavsnittene er det vassdrag som allerede er kommet langt i konsesjonsprosess. De har naturlig høy prioritet, og nødvendige opp- og nedvandringstiltak gjenstår. Men er ikke tatt inn i prioriteringstabellen fordi de ventes å være ferdig avklart og/eller de er i en prosess som er uavhengig av det regionale planprogrammet for 2016-2021. Disse vassdragene, også vist i tabell 2, er:

- Mandalsvassdraget, Skjerka (Åseralprosjektene, NVEs innstilling til NVE ventes i mars 2015). - Finsåvassdraget, Sirdal. Revisjonsprosess har startet. - Mandalsvassdraget, Laudal. Nytt manøvreringsreglement i 2013 med prøveperiode på 5 år. - Tovdalsvassdraget, Boen. Ny konsesjon med moderne standardvilkår ble gitt i 2014. - Kvina, Trælandsfoss. Har nylig fått ny konsesjon med minstevannføring. Anke på denne er nå til behandling i OED. Hvis konsesjonen blir stående kan de nødvendige tiltak for opp- og nedvandring gjøres med grunnlag i de nye vilkårene.

Prod. Verdi/påvirkning Aktuelle tiltak Anslått krafttap Ann. Kat.

KT-gr

Andre

GWh/år

Vassdrag

friluftsliv

PRIORITET

% av prod. av %

Magasinrestr.

Samlet VPS-gr Samlet

VP - Fisk/fiske-VP

VP - Landskap/ Landskap/ -VP

Prod. Kraftverk Kraftverk Prod.

(andre) mill.kr. (andre)

Driftsvannføring

Engangs-kostnad Engangs-kostnad

Flerårsmagasiner omr. Flomutsatte

Minstevannføring VP - Naturmangfold -VP

Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj. 1699 5 1 5 3 X X X (-) 1 (2) < 5 (20-50) < 0,5 (< 5) N J 1.1 20-30 Hovatn i Otravassdraget 69 5 5 1 1 X 2 < 5 5-10 N J 1.1 Åna-Sira (Sira-Kvinautbyggingen) 666 5 4 5 1 X X X (-) 3 50-75 5-10 N N 1.1 20-50 Kvina (Sira-Kvinautbyggingen) 1204 5 5 (4) 3 5 X X X (-) 2 (4) 5-20 (> 100) < 5 N (J) N 1.1 (1.2) Sirdal (Sira-Kvina, Tonstadoverføringen) 5241 5 (4) 1 4 (1) 5 (4) X X X (-) 2 (4) 5-20 (> 100) < 5 N N 1.1 (1.2) Arendalsvassdraget, Rygene/Eivindstad 316 5 5 3 2 X X 1 < 5 < 5 N N 1.1 20-60 Mandalsvassdraget, Bjelland 347 5 5 2 2 X X 2 5-20 < 5 N 1.1 10-30 Vegårvassdraget (Fosstveit og Hammerdammen) 8 5 5 3 1 X X 1 < 5 < 5 N N 1.1 0,5-1 + ? Otravassdraget, øvre del 810 3 1 3 3 X 1 < 5 < 5 J J 1.2 Fedaelva 35 3 3 3 1 X X 1 < 5 < 5 N N 1.2 Arendalsvassdraget, Bøylefoss 419 5 5 1 1 X X 1 < 5 < 5 N N 1.2 ?? Finndøla 325 3 3 1 3 X X 1 < 5 < 5 N N 1.2 Nesvatn 212 4 4 1 3 X X X (-) 3 5-20 5-10 N N 1.2 Mandalsvassdraget, øvre del 265 3 (2) 3 (1) 1 (3) 3 (1) X (-) X (-) 1 (-) < 5 (-) < 5 (-) N (-) N (-) 1.2 (2.1) Gjerstadelva 5,9 4 2 4 1 X X 1 < 5 < 5 N N 1.2 1-3 Åmdalsvassdraget 167 1 1 1 1 2.1 Haukelandsvassdraget 15 1 1 1 1 2.1 Napevatn 134 2 3 1 1 2.1 Nelaug 82 1 1 1 1 2.1 Trylandselva/Audna 30 2 (1) 2 (1) 3 (1) 1 X (-) 1 (-) < 5 (-) < 5 (-) N (-) N (-) 2.1 (2.2) 3-6 Nisser og Vråvatn 191 1 2 1 1 2.2 Fyresvatn 235 1 2 1 1 2.2

Tabell 1. Prioritering av vassdrag i Agder. Grå felter betyr at det regionalt er gjort endringer i forhold til "Nasjonal gjennomgang." Tall i parantes viser verdi før denne endringen.

Prod. Verdi/påvirkning Aktuelle tiltak Anslått krafttap Ann. Kat.

KT-gr

Andre

GWh/år

friluftsliv

Vassdrag/ Vassdrag/

PRIORITET

% av prod. av %

Magasinrestr.

Samlet VPS-gr Samlet

VP - Fisk/fiske-VP

VP - Landskap/ Landskap/ -VP

Prod. Kraftverk Kraftverk Prod.

(andre) mill.kr. (andre)

rrevisjonsobjekt Driftsvannføring

Engangs-kostnad Engangs-kostnad

Flerårsmagasiner omr. Flomutsatte

Minstevannføring VP - Naturmangfold -VP Mandalsvassdraget, Skjerka 940 4 3 1 4 X X 3 5-20 5-10 N J 1.1 Mandalsvassdraget, Laudal 185 5 5 2 2 X X 4 5-20 > 10 N 1.1 10-30 Tovdalsvassdraget, Boen 6 5 5 4 1 X X 1 < 5 < 5 N 1.1 5-10 Kvina, nedre del/Trælandsfoss 31 5 5 3 2 X X 1 < 5 < 5 N 1.1 10-30 Finsåvassdraget 188 2 (1) 3 (1) 1 1 X (-) X (-) 2 (-) < 5 (-) 5-10 (-) N (-) 2.1 Uldalselv i Tovdalsvassdraget 152 2 3 1 1 2.1

Tabell 2. Prioriterte vassdrag i Agder som er i prosess med revisjon/konsesjonsbehandling. Grå felter betyr at det er en endring/tillegg i forhold til "Nasjonal gjennomgang." Tall i parantes viser verdi før denne endringen.

2. De prioriterte vassdragene

2.1 Vassdrag med høyeste prioritet

Den regionale gjennomgangen har ført til at 8 vassdragsavsnitt har blitt foreslått med prioritet 1.1, det vil si høyeste prioritet. I det følgende er en kortfattet beskrivelse av disse:

Otravassdraget (Brokke, Hekni, Byglandsfjord): Dette omfatter midtre deler av Otravassdraget, og er leveområde for den relikte laksearten Byglandsbleke. Den var på det nærmeste forsvunnet som følge av kraftutbygging og forsuring, men ved hjelp av diverse tiltak har den i senere år igjen fått noe naturlig rekruttering . For å få etablert blekestammen igjen i hele sitt tidligere omfang og leveområde må det gjøres tiltak som forbedrer fiskens opp- og nedvandring, gyteområder, reduserer faren for stranding og faren for for surt vann.

Det er skissert et opplegg med kalking av sideelver, tiltak for å lede fisken forbi inn- og utløpene til kraftverkene (Brokke og Hekni) og mer miljøtilpasset vannføring. Viktig er også tiltak for å hindre luftovermetning nedstrøms Brokke. Engangstiltakene er vurdert å være i størrelsesorden 20-30 mill. kroner, men med mye lavere krafttap enn ved Q95 minstevannføring.

Hovatn i Otravassdraget: Vannet fra Hovatn er sammen med vann fra tilstøtende nedbørfelt øst for Otra ført til Hovatn kraftverk. Det er ikke minstevannføringsvilkår for de aktuelle sideelver. Spesielt Hovassåni er antatt å være viktig for Byglandsbleka, og bør få vilkår med minstevannføring. Vurdering og prioritering i rapport 49:2013 er lagt til grunn.

Åna-Sira (Sira-Kvina-utbyggingen: Fra Dam Lundevatn tas vannet i tunnel til Åna-Sira kraftverk. Den anadrome strekningen er på 2,5 km. Det er ikke minstevannføring på strekningen, men på grunn av en lekkasje i dammen går det alltid ca. 1 m3/s vann i elveløpet ned til tunnelutløpet. Herifra og ut i Ånafjorden går alt vann fra Sira og det meste fra Kvina – i gjennomsnitt 180 m3/s. Vassdraget er anadromt opp til Helvetesfossen, like nedenfor dammen. Der er det fundamenter etter en eldre laksetrapp, men den er ikke i bruk. Tiltak for å bringe laks opp til Lundevatnet vil inkludere kalking av store vannmengder og et betydelig krafttap.

Det er drøftet om vassdragets prioritet burde reduseres til 1.2 på grunn av høye kostnader i forhold til nytte når det gjelder tiltak for laks og sjøørret. Argumentet er at vassdraget ikke er kalket og det bør foreligge en kalkingsplan før man iverksetter tiltak for laks og sjøørret. Men dette er også et viktig ålevassdrag. Ål i øvre deler av dette vassdraget er gitt høy prioritet, men forutsetter tiltak også i nedre del. Tiltak for å ivareta ål er billigere enn å gjøre tiltak for laks og sjøørret. Den er mer forsuringstolerant og vannføringstiltakene blir relativt små for å sikre ålens oppgang i elva. I henhold til vurderingsmetodikken er det konkludert med at 1.1 er riktig prioritering.

Kvina (Sira-Kvina-utbyggingen): Fra Homstølmagasinet i Kvinesdal overføres vannet til Tonstad kraftverk i Sirdal. Selv om det videre nedover dalen kommer en del restvannføring vurderes dagens minstevannføring som utilstrekkelig for å utnytte potensialet for laks.

Den skisserte tiltakspakken bygger på gjennomført miljødesignprosjekt inkl. flere fagrapporter, blant annet NINA Rapport 847 (2012). Den beskriver habitattiltak for laks og ål og en minstevannføring på 5 m3/s i

anadrom sone ved vannslipp fra Homstølmagasinet. Dette er tilpasset vassdragets behov under forutsetning av at både Rafoss kraftverk med tilhørende fiskevandringstunnel og overføring av Knaben/Solliåna til Homstølvatn blir realisert. De fiskevandrings- og habitattiltak som er skissert tilsier at nødvendig vannslipp blir mye lavere enn ved Q95 minstevannføring, og gir et krafttap (KT-gruppe 2) som gjennom vurderingsmetodikken fører til prioritet 1.1.

Det er et vesentlig argument for tiltakene at det allerede tas betydelige kostnader i vassdraget ved årlig 3 mill. kroner til kalking og den planlagte fiskevandringstunnellen ved Rafoss.

Det siste viktige elementet for Kvina-vassdraget er tiltak for opp- og nedvandring forbi Trælandsfoss kraftverk, se nedenfor.

Sirdal (Sira-Kvina-overføringen): Vassdraget har tre kraftstasjoner, Duge, Tjørhom og Tonstad. Tonstad kraftverk, som er et av landets største, benytter vann fra både Kvina, sidevassdragene øst for dalen og øvre del av dalen. Store reguleringer påvirker vannføringsregimet. Sira har i dag ingen minstevannføringsvilkår. Potensialet for ål anses som stort hvis det gjøres noe med vandringshinderet i Åna-Sira.

Området er regionalt svært viktig for friluftsliv, som har stor betydning for turisme, som er en av hovednæringene i kommunen. I dette bildet er verdien både av landskapsverdi og av å styrke de lokale fiskebestandene stor. Minstevannføring i Sira vurderes derfor som viktig.

Gjennom lokal miljødesignprosess er det skissert en disponering av vann som samlet skal gi moderat tap av kraftproduksjon, det vil si langt lavere enn det som tilsvarer Q95:

 Prioritere slipp av vann der hvor dette gir størst utbytte for miljø og landskap – og minst krafttap,  Designe smarte, kunnskapsbaserte regimer for slipp av vann i mengde og tid,  Vinne tilbake deler av krafttapet ved å produsere ny kraft (eksempelvis Sira – Lindeland og Lilandså),  Vurdere bruk av Ytre Skredåvatn som vannpool (Må utredes ut fra kraftbehov/kostnader). Det må i utrednings-/revisjonsprosessen også utredes om det - uten for store virkninger for kraftsystemet - er mulig å etablere et nytt regime for samkjøring av magasinene Gravatn/Valevatn og Svartevatn, der man prioriter fylling av Gravatn/Valevatn under snøsmeltinga og tapping på høsten.

Konklusjon er at vassdragets prioritet løftes til 1.1.

Arendalsvassdraget (Rygene/Eivindstad): I nedre del av Nidelva er det to elvekraftverk, Rygene og Eivindstad. Anadrom sone i Nidelva er 28,5 km. Rygene fikk nye vilkår i 1984 inkl. minstevannføring på 5 m3/s i sommerhalvåret og 1 m3/s i vinterhalvåret. Det er bygget laksetrapp for oppvandring, men det er ikke krav til alternative utvandringsveier annet enn turbinløpet. Ved Eivindstad er det ikke noen pålegg.

Det er etablert en samarbeidsgruppe for reetablering av laks i Nidelva. Gjennom samarbeidet i gruppa som består av kraftverkseier, grunneierorganisasjoner og offentlige etater har man klart å oppnå noen resultater.

Ved Rygene er det gjort målinger som viser at ca 45 % av smolten går ut gjennom ei isluke, mens resten av smolten går gjennom turbinen. Når det gjelder vinterstøinger så vet vi ikke hvor stor andel som går gjennom turbinen. Med dagens gitteråpning vil fisk under 80 cm kunne gå gjennom gitteret og inn i turbinen. Noe vinterstøinger blir sluppet ut over isluka når de blir observert om vinteren, og noen blir sluppet ut om våren sammen med smolten når isluka åpnes for mer vann. Det antas at opp mot 50 % av oppvandrende voksen fisk går i turbinen på Rygene.

Ved Eivindstad er det etablert en laksetrapp som fungerer dårlig (Mellom 5 og 40 fisk går opp i trappa årlig). Laksetrappa ender i et kar der fisken blir hentet, og fraktet manuelt over dammen. Det er ingen nedvandringsmuligheter annet enn gjennom turbinen, verken for smolt eller vinterstøinger. 9

Det prioriteres høyt å få etablert godt fungerende to-veis vandring forbi begge kraftverkene. Kostnadene for dette er anslått til 20-60 mill. kroner og vil ha stor verdiskapingseffekt gjennom økt produksjon av laks. Ved kunnskapsbasert optimalisering av vannslippet bør netto krafttap ved tiltakene bli lave (Krafttapsgruppe 1).

De foreslåtte tiltak vil også være viktige for ål – og Arendalsvassdraget er et viktig ålevassdrag.I

Mandalsvassdraget, Bjelland: Mandalselva er nasjonalt laksevassdrag, men den øverste delen av anadrom sone har fortsatt lite laks. Årsakene til dette er kraftverkene Laudal og Bjelland. Laudal fikk i 2013 nytt manøvreringsreglement der hovedinnretningen er å gi laks akseptable betingelser for opp- og utvandring. De nye vilkårene er i første omgang gitt som et prøvereglement på 5 år før endelige betingelser settes. Det er nå igangsatt et miljødesignprosjekt, som gjelder hele anadrom sone, for å finne optimale løsninger mht. både kraft og laks.

Bjelland kraftverk utnytter et fall på 87 meter fra Tungefoss til Monan og reduserer dermed vannføringen til et minimum på en 9 km lang strekning, der de nederste 4 km er i anadrom sone. Strekningen var historisk viktig gyteområde. Den anadrome sonen tilføres vann fra sidevassdraget Kosåna. Regulanten slipper etter frivillig avtale i dag inntil 2 m3/s vann i de periodene Kosåna har mindre vann enn dette.

Miljødesignprosjektet skal finne fram til en tiltakspakke som tar sikte på å optimalisere forholdet kraft/laks. Aktuelle tiltak er blant annet å forbedre vandringsforholdene og innføre vannslipp.

Vegårvassdraget (Fosstveit): Vassdraget (Storelva) har en anadrom sone på 39,4 km og et stort potensiale for laks, sjøørret og ål. Vassdraget er kalket, men fisken hemmes fortsatt mye av mangelfulle vandringsveier forbi Fosstveit kraftverk og Hammerdammen (Nes Verk).

Tiltakene vil hovedsakelig være å hindre oppvandrende fisk fra å velge tunnelløpet og å etablere trygg nedvandringsrute. Om opplegget også må støttes av noe vannslipp trenger mer utredning, men i så fall dreier det seg om så små mengder at det plasserer prosjektet i krafttapsgruppe 1.

Det må også gjøres oppvandringstiltak forbi Hammerdammen, men tiltakene her vil ikke påvirke kraftproduksjonen.

Pågående prosjekter: Det er også noen vassdrag med høy prioritet som har kommet så langt i konsesjons-, revisjons- eller realiseringsprosesser at de må antas å ligge foran - eller være uavhengig av - forvaltningsplanen for 2016-2021. Disse, som er vist i tabell 2 (side 6) er:

Mandalsvassdraget, Skjerka: Hele området er nå under revisjon i forbindelse med konsesjonssøknad for

Mandalsvassdraget, Laudal: Det ble i 2013 gitt 5-års prøvereglement med betydelig økt vannføring. Som del av optimalisering og evaluering av tiltak er det igangsatt et miljødesignprosjekt.

Tovdalsvassdraget, Boen: Vassdraget fikk ny konsesjon med standard miljøvilkår i 2014, men det gjenstår å beslutte/gjennomføre tiltak for sikrere opp- og utvandring for fisk forbi kraftverket.

Kvina, nedre del/Trælandsfoss: Har nylig fått ny konsesjon med minstevannføring. Anke på denne er nå til behandling i OED. Hvis konsesjonen blir stående kan de nødvendige tiltak for opp- og utvandring gjøres med grunnlag i de nye vilkårene.

Finsåvassdraget: Vassdraget er åpnet for revisjon. Prosessen ventes å starte i løpet av 2015. Det er derfor plassert i tabell 2 (side 6). Vilkår om minstevannføring kan være aktuelt både i Finså og Hemså.

2.2 Vassdrag med lavere prioritet

Prioritering er gjort basert på metodikken utviklet i den nasjonale gjennomgangen og presentert i rapport 49:2013. Den er basert på en klassifiseringssystematikk, samt faglig skjønn. For flere vassdrag har det vært krevende å beslutte endelig prioritering. Nedenfor er gitt en kort omtale av noen av de vassdragene som har fått lavere prioritering enn 1.1.

Nesvatn: Vassdraget er Nesvatn og den 16 km lange strekningen videre ned til Jørundland kraftverk. Det er pålegg om minstevannsføing på 0,9 m3/s ved et målepunkt ndstrøms kraftverket, men ikke fra Nesvatn dam. Også restvannmengden er redusert ved 3 bekkeinntak. I nedbørfattige perioder når kraftverket ikke blir kjørt, har regulanten sluppet på vann gjennom omløpsluke fra Nesvatn-dammen for å oppfylle kravet til minstevannføring ved målepunktet nedstrøms kraftverket. Regulanten har søkt om å få kjøre alt vannet som blir samlet opp i dammen gjennom kraftverket, bortsett frå minstevannføring i perioden mai-oktober på 0,1 m3/s. De hevder at det vil kunne øke kraftproduksjonen med 2 GWh pr. år. Miljøbehovet er å få tilført tilstrekkeleg med vann til at en unngår stranding av fisk i nedbørfattige perioder. Dette kan oppnås med en miljøtilpasset vannføring på strekninga mellom dammen og kraftverket. Lokal oppfatning er at nødvendig vannmengde på årsbasis er så lav at det vil plassere prosjektet i krafttapsgruppe 1. For Nesvatn er ønsket å unngå kraftig nedtapping og lav vannstand i barmarksesongen.

Mandalselva, Øvre del: Basert på vurderingene i NINA minirapport 457 (2013) og lokale vurderinger er verdi/påvirkning endret slik at vassdragets prioritet er løftet fra 2.1 til 1.2.

Arendalsvassdraget, Bøylefoss: Her er det opp- og nedvandringsforholdene for ål som er viktigst. Historisk var det et stort ålevassdrag. Det går ikke vann i fossen i dag. For å sikre oppvandring må det nok noe vannføring i elva. Om dette kan sikres uten en revisjon av konsesjonen er uklart. Prioritet 1.2.

Gjerstadelva: Sjøørret og ål viktige arter. Stort potensiale, men vassdraget er ikke kalket og lokal organisering er mangelfull. Mye må derfor avklares før minstevannføring kan prioriteres. Prioritet 1.2.

Nelaug: De berørte kommuner har et sterkt ønske om å få bleka tilbake til Nelaug. Prioritet 2.1 beholdes.

Trylandselva/Audna: Vassdraget viktighet for ål er regionalt presisert. Prioritet 2.1.

3 Bakgrunn for prioriteringene i Agder

3.1 Innledning

Kraftverk i Agder påvirker anadrom og katadrom fisk samt innlandsfisk. I det følgende er fokus lagt på laks, sjøørret og ål. Dette er de kommersielt mest viktige artene. I noen elver har man også vandrende forekomster av innlandsørret, sik og abbor. I forhold til naturmangfoldloven skal også disse hensyntas, men i den oppgaven som ligger til grunn for denne rapporten er fokus lagt på de tre primært viktige artene. Bleka i Otra må gis særskilt beskyttelse. Dette er en unik form for laks som ikke kan gjenskapes hvis den går tapt.

Kunnskapen om problemene er høy og man har innenfor regionen god kunnskap om aktuelle tiltaksformer. Det kan her henvises til forsøk og utredninger gjennomført i Storelva i Holt, Nidelva i Arendal, Tovdalselva, Mandalselva, Kvina og Åna-Sira.

Det er i prioriteringene skilt mellom elver som er kalket og elver som er ukalket. Elvene som er ukalket har i dag en vannkvalitet som ikke tillater etablering av en bærekraftig laksebestand. Her må det derfor kjøres minst to prosesser; kalking og tiltak ved kraftverk. Elvene som er kalket har i dag en god vannkvalitet, og vannkjemi er ikke årsaken til dårlig økologisk status. Det bør likevel gjøres optimaliseringstiltak i flere av elvene og da særlig i sidebekkene. Dette vil være tiltak som styrker bestandene, men er ikke den primært viktigste utfordringen i dag.

Ål står i en særstilling. Denne arten synes også å være forsuringspåvirket samtidig som den er svært sårbar når den skal nedvandre forbi elvekraftverk på grunn av sin lengde. Agder er etter det vi vet eneste region i Nord Europa hvor forekomst av ål i elvene har økt de siste 20 årene. Økt omfang av tiltak her kan bidra til å danne grunnlaget for en europeisk reetablering av ål.

Produksjonspotensialet for laks, sjøørret og ål varierer mellom vassdragene. Mens potensialet er godt kjent for laks, er det tilsvarende dårlig kjent for ål i de fleste vassdragene. Det er ikke laget estimater for sjøørret. Det foreligger meget god kunnskap på effekter av og problemer knyttet til det å passere kraftverk. Historisk har oppvandrende anadrom fisk hatt tilbud om laksetrapper forbi de fleste kraftverkene, mens nedvandrende fisk kun har hatt tilbud om bruk av turbinløpet.

Det foreligger betydelig nasjonal og internasjonal kompetanse på metoder for å sikre to-veis vandring forbi kraftverk. Internasjonalt foreligger det mye erfaringsmateriale på kostnader ved tiltak. Basert på denne kunnskapen kan vi generelt konkludere med at kostnadene med tiltak vil være lave i forhold til samfunnets gevinst i økte mengder høstbar fisk. Mens tiltakene vil være en engangskostnad, vil gevinsten i økt høsting være en årlig gevinst. Tiltakene vil normalt ikke medføre økt vannforbruk utover en beskjeden økning i noen få uker. Mengde vann som da behøves vil være i størrelsesorden 2 til 5 % av turbinvannføringen, hvor variasjonen avhenger av egenskaper ved det enkelte kraftverket samt hvordan tiltaket utformes. Ved mange kraftverk vil det mer være snakk om å endre hvor vann slippes enn nødvendigvis mer vann. Tiltakene vil ikke påvirke kraftforsyningen, flomsikring eller beredskap. Vi vil på nytt fremheve at dette er kostnadseffektive tiltak hvor samfunnsgevinsten klart overstiger kostnadene. Mer informasjon om og beskrivelse av aktuelle tiltak kan leses i veiledere utgitt av for eksempel Havs och Vattenmyndighetene i Sverige (Calles et al. 2013a). Det finnes tilsvarende veiledere fra de fleste land i Europa og kunnskapen om tiltak er høy internasjonalt.

Prioriteringer kan gjøres ut fra mange formål. Her er vassdrag hvor tiltakene vil gi en rask miljøeffekt satt i prioritet 1.1. Tiltakene er godt kjent og miljøgevinsten høy. Vassdrag hvor det må kalkes før miljømålene kan oppnås er som hovedregel gitt en lavere prioritet. Her bør tiltakshavere og sektormyndigheter drøfte og avklare hva som kan være en mulig tidsplan.

De fleste kraftverkene i Agder har konsesjonsfritak eller konsesjoner som ikke automatisk åpner for revisjon i inneværende planperiode. Vi mener at alle kraftverk i vassdrag med 1.1-prioritet snarest mulig må innkalles til revisjon etter §28 eller §66 i vannressursloven. Parallelt med denne prosessen bør det foregå en dialog mellom tiltakshavere og sektormyndigheter for å planlegge tiltakstyper, omfang og tidsplaner.

Det er innenfor regionen også mange små kraftverk lokalisert i sidebekker til de store elvene. Kraftverkene her har stor negativ påvirkning på overlevelse til ål. Ofte vil det ved disse kraftverkene være mulig å oppnå en meget høy miljøgevinst med små endringer i inntaksområdet. For å vurdere mulighet for tiltak ved det enkelte kraftverket må kraftverket befares. Dette er ikke gjort i denne omgangen. Det er heller ikke avklart om tiltak kan igangsettes innenfor nåværende driftstillatelse. Her har man behov for støtte fra sentrale myndigheter og få etablert dialog mellom de ulike gruppene. Vi er kjent med at enkelte tiltak kan ha betydelige kostnader og at manglende motivasjon hos kraftverkene er et hinder for å komme videre i prosessen.

Målene er at to-veis vandring skal sikres forbi kraftverkene. Tiltakene skal fungere i forhold til både anadrom og katadrom fisk. Produksjonspotensialet oppstrøms kraftverkene skal sikres med habitatfremmede tiltak. Driftsprotokoller som medfører dødelighet bør ikke tillates (jfr fiskedød i Otra og Mandal 2014). Ved noen kraftverk er det lengre minstevannføringsstrekninger mellom vanninntak og utløp fra turbinene (Rygene, Laudal, Bjelland, Trælandsfoss). Disse strekningene vil ha redusert produksjon som skyldes redusert vannføring. Vannføringen her må holdes på et nivå hvor de samme strekningene fungerer som transportårer for opp- og nedvandrende fisk. I dag fremstår disse områdene som vandringsbarrierer for fisk ved at de enten mangler vann eller at vannføringen ikke er tilpasset de økologiske behovene. Vannføringen må tilpasses slik at produksjonen maksimeres uten at dette har unødvendig negativ effekt på kraftproduksjon (miljøtilpasset vannføring).

3.2 Problemene og mulighetene

Vann reguleres ut fra flere formål; fra flomsikring til drikkevann, ut fra vannbehov til industri og settefiskproduksjon og til energiproduksjon. Reguleringer har således mange og klare samfunnsnyttige formål. Samtidig kan de ha like klare negative konsekvenser på ulike miljøkvaliteter/elementer. Fysiske installasjoner knyttet til reguleringen kan hemme fiskens passering. Fraføring av vann kan påvirke habitat nedstrøms tiltaket.

Historisk ble nytteverdien av kraftproduksjon ansett som betydelig viktigere enn miljøpåvirkninger som innvirket på fiskeforekomstene og -fangsten. Industrikapital var i denne perioden viktigere enn miljøverdiene som gikk tapt. For å dempe effektene på fangst (høsting), ble det likevel bygd oppvandringstiltak (laksetrapper) ved flere kraftverk. Motivasjonen var da å opprettholde et fiske ovenfor kraftverkene ut fra et høstingsperspektiv. Bevaring av bestandene var ikke et tema. Det ble derfor heller ikke igangsatt nedvandringstiltak ved de samme kraftverkene. Avkom fra fisken som gytte ovenfor kraftverkene hadde ved de fleste kraftverkene vanninntaket til turbinen som eneste utvandringsmulighet. Avhengig av det enkelte kraftverket og fiskens lengde kan man forvente en betydelig dødelighet hos fisk som passerer en turbin. Mens dette ble viet stor oppmerksomhet i Europa og Nord Amerika utover 1970-tallet, ble det i Norge vurdert som vanskelig å etablere fungerende tiltak.

I dag vektlegges naturmangfold og forvaltningen skal være mer helhetlig. Nytten knyttet til vannbruk skal veies opp mot kostnadene knyttet til tapte naturverdier og redusert mulighet for utøvelse av fiske og andre fritidsaktiviteter. Laksebestandene representerer også betydelige verdier og er næringsgrunnlag for fiskerettshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Selv om det ikke er utført verdianalyser på laksefangst i Agder, er det anslått at verdien av dette næringsgrunnlaget er på om lag 1 mrd kr pr år i Norge, med et potensial for 2 mrd kr pr år (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/lover_regler/kgl_res/2013/kvalitetsnorm-for-ville-bestander-av- atl.html?id=735945). Når man i Agder fanger i størrelsesorden 15 % av all laks fanget i elv i Norge kan vi anta at verdipotensialet for laks fanget i Agder er i størrelsesorden >100 mill/år. Når vi samtidig vet at smoltproduksjonspotensialet ikke er fullt utnyttet i elvene (som følge av ikke-håndterte påvirkninger) og at infrastruktur for verdiskaping ikke er på plass, kan vi anta at verdiskapingspotensialet kan være betydelig høyere, muligens i størrelsesorden >200 mill/år. Villaksen er også en viktig kulturbærer for fritidsfiske og sjølaksefiske. Kraftverk som påvirker laks vil samtidig påvirke sjøørret og ål. Tap her bidrar til å redusere verdiskapningen ytterligere. Selv om kraftverkene ikke er årsaken til at innsiget av ål til Europa er redusert til 1 13

% av 1970-nivået, vil tiltak ved kraftverkene kunne være nødvendig for å gjenoppbygge bestanden. Ål vandrer naturlig forbi vandringsbarrierer som er et fullstendig hinder for anadrom fisk. Ål påvirkes således ved flere kraftverk enn laksen. I «høyfjellsvassdragene» vil effektene i større grad kun knyttes til innlandsfisk.

Produksjon av laks, sjøørret og ål begrenses av mange lokale, men også regionale trusler i Agder. Mens forsuring har regional karakter, vil kraftverk, fremmede fiskearter med mer kun påvirke bestandene innenfor det enkelte vassdraget. Nær samtlige elver i Agder er i dag kalket for å håndtere den bestandsutryddende påvirkningen. I dag fremstår de fleste bestandene som moderat sterke og gytebestandsmålet er nær nådd eller oppnådd i de fleste elvene. I forarbeidet til «krafttaket for laks i sør» ble det påpekt at nær samtlige vassdrag i Agder hadde ett eller flere elvekraftverk innenfor den anadrome delen av vannstrengen. Elvekraftverk påvirker vandringsmulighetene (både opp- og nedvandring) og veivalget forbi det fysiske inngrepet. Foruten å fungere som et vandringshinder vil elvekraftverk kunne ha nedsatt fiskeproduksjon i området mellom vanninntaket til turbinen og utløpet fra turbinen. I vassdrag hvor en betydelig del av elva har redusert vannføring vil produksjonen avta tilsvarede.

3.3 Kraftverk og skader

Kraftverk påvirker fisken på flere måter. Effektene kan knyttes til oppvandring av gytefisk , produksjon og overlevelse fra egg til smoltifisering og nedvandring av smolt. For ål er effektene i motsatt rekkefølge. Ål innvandrer som yngel for så å nedvandre, og deretter å utvandre fra vassdraget som blankål.

Vi kan gruppere i tre hovedproblemstillinger:

 Effekter på oppvandring som skyldes at laks, sjøørret og ål o innvandrer turbinutløp o ikke finner/innvandrer minstevannføringsløpet (elveavsnitt mellom turbininntak og – utløp) o ikke finner oppvandringstiltakene (vandringstrapper/fiskeheiser mm).  Effekter på produksjon som skyldes o tap av gyte og oppvekstareal i minstevannføringsløpet o tap av gyte og oppvekstareal som skyldes at vassdraget er fraført vann o tap av gyte og oppvekstareal som skyldes at vassdraget i perioder tørrlegges o endringer i temperatur mm.  Effekter på nedvandring som skyldes at laks og sjøørret og ål ikke har trygge nedvandringstilbud.

Oppvandring Det er vist at oppvandrende fisk blir tiltrukket av vannføringen fra turbinutløpet ved enkelte kraftverk. Man kan anta at tilsvarende skjer også i kraftverk hvor dette ikke er undersøkt. Det er rimelig å anta at andelen av fisken som trekker inn i turbinutløpet i forhold til andelen som vandrer videre opp elva (minstevannføringsløpet) kan variere med mengdefordeling av vann i de to løpene samt hvor minstevannføringsløpet er lokalisert i forhold til turbinutløpet.

Produksjon Effekter på produksjon og metoder for å identifisere flaskehalser og avbøtende tiltak er systematisert i ”Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag.” (CEDREN 2013). Metoden som anbefales i denne håndboken legges til grunn for tiltaksanlyser innenfor de enkelte vassdragene. Dette er ikke gjort i vår gjennomgang da dette naturlig utføres innenfor utredninger som må gjennomføres i forkant av eventuelle tiltak.

Nedvandring Avkom fra laks og sjøørret samt utgytt fisk av disse artene skal utvandre til havet for å vokse seg stor. Kunnskap om smolt og smoltnedvandring er samlet i rapporten ”Smolt – en kunnskapsoppsummering” (Ugedal et al. 2014). Selve nedvandringsperioden varer ca 4 uker for smolt, men størsteandelen av fisken vil ha utvandret i

løpet av ca 2 uker om våren. Foruten vandringen til anadrom fisk om våren skal det fra de samme vassdragene utvandre utgytt fisk samt katadrom fisk i perioden fra vår til sein høst (Kroglund et al. 2014).

Alle artene vil følge den dominerende vannstrømmen under nedvandring. Denne vil normalt gå inn mot turbininntaket. All internasjonal erfaring viser at det vil oppstå dødelighet når fisk benytter turbinløpet som nedvandringsrute. Tap av fisk som følge av turbinslag kan modelleres. Selve modellen kan lastes ned fra http://www.elforsk.se/. Modellen tar ikke hensyn til tap som skyldes vannmiljøet etter turbinen (turbulenser mm.) eller forsinket dødelighet nedstrøms kraftverket som skyldes «skader» på fiskens naturlige atferd inklusivt anti-predator atferd (fluktresponser mm.). Fisk som har utvandret turbinløpet vil også ha redusert sannsynlighet for å overleve etter utvandring til saltvann. Her er tapet relatert til fysiologiske skader, hvor disse kan leges dersom det er lang tid mellom påvirkning og utvandring til hav. For forsuring vil en slik restituering ta mange uker. Dette betyr at individet er økologisk død, selv om det lever i nuet. Turbinslagrelatert dødelighet vil variere med driftsvannføring (% av Q-maks), turbintype (størrelse, rotasjonshastighet) og fiskens lengde. Ettersom dette er stedsspesifikke egenskaper vil faktisk dødelighet variere betydelig mellom kraftverk. Generelt kan det likevel antydes et direkte tap på smolt i størrelsesorden 10 til 35 %, mens tap knyttet til vinterstøing og ål vil være i området 75 til 100 %. På toppen av dette kommer indirekte og forsinket dødelighet. Disse vil også være stedsspesifikke og vil variere med utforming av avløpstunnel, forekomst av fiskepredatorer mm. Dersom man ved dagens kraftverk antar 20 % direkte dødelighet + 10 % indirekte eller forsinket dødelighet vil fravær av dette tapet kunne bety ca 40 % økning i tilbakevandring av laks (tab 3). Denne økningen i antall smolt som utvandrer eller voksne som tilbakevandrer forutsetter kun dagens tilstand med hensyn til andre påvirkningsfaktorer. Håndteres også disse vil økningen øke tilsvarende mye. Da er heller ikke i regnestykket tatt hensyn til at rognbidrag fra flergangsgytere har opphørt som følge av at disse vil ha lav overlevelse forbi et kraftverk. Nyere kunnskap viser at repeterte gytere er viktige for å opprettholde en stabil bestand. Repeterte gytere bidrar til å dempe produksjonssvingninger forårsaket av påvirkninger som påvirket enkelte årsklasser men ikke andre (vær/klima mm.). Erfaringer fra de senere år tyder på at en betydelig høy andel av gytefisken utvandrer etter gyting og at mange av disse tilbakevandrer igjen etter et nytt sjøopphold.

I de fleste elvene i Agder er gytebestandsmålet i dag oppnådd som resultat av kalkingen (Anon. 2014). I årsrapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning antas det at det er en sammenheng mellom antall smolt som når havet og antall voksen laks som tilbakevandrer. Dette baserer seg på at dødeligheten i havet ikke er tetthetsavhengig i motsetning til dødeligheten fram til smoltifisering. Når dagens smolttap reduseres vil dette ha en direkte effekt på mengde laks som tilbakevandrer til vassdragene. Mer laks betyr ikke automatisk økt verdiskapning, men mer laks kan være et nødvendig element i det å skape verdier.

Tabell 3. Betydningen av økt smoltdødelighet for fangst av voksen laks. Fangsttidspunkt: Dagens Fremtidens fangst Økt fangst fangst/tilstand (differanse) Fangstmengde pr. år: 6 tonn 8,6 tonn 2,6 tonn Andel av normalfangst: 70 %. Tap skyldes 100 % 43 % økning i smoltdrap forhold til dagens fangst

3.4 Hvor mye vann må slippes?

Kostnader knyttet til tiltak avhenger av hva et kraftverk påvirker. Oppvandrende fisk hemmes ved at den bruker lang tid på å passere utløpstunnelen. Dette kan medføre at den ikke når gyteplassene, eller at den ankommer seint. Utløpstunnelen må sperres av et fysisk gitter eller atferdsgitter. Denne problemstillingen er relevant ved alle kraftverk, men ikke alle utløp hemmer like mye. Før tiltakene, inkl. minstevannføringsregimet, besluttes er det derfor nødvendig med god lokalkunnskap om vassdraget.

Oppvandrende fisk finner ikke minstevannføringsstrekningen, særlig ikke når denne er tørr. Minstevannføringsstrekningen er ikke en utfordring i Storelva og Evenstad. Minstevannføringen er lav ved Rygene og fraværende ved Trælandsfoss.

Minstevannføringsstrekningen er en transportetappe for vandrende fisk. I samme område vil produksjon være redusert når vannføring er lav og vanndekt areal er redusert. Det kreves lite vann for å oppnå transport av fisk. Det vil medgå mer vann hvis også produksjon skal opp på et høyt nivå. Her kan mye oppnås med god styring av vannføringen.

Nedvandrende fisk skal hindres fra å benytte turbinløpet, og ledes til en trygg fluktrute. Dette er kortvarige tiltak som ikke krever mye vann. Skal ålen sikres øker varigheten av tiltaksperioden.

3.5 Hvordan velge ut fra kost-nytte ?

Legges vekt på kun vandring og transport kan mye oppnås med fysiske tiltak og lavt vannforbruk. Noe tapt produksjon aksepteres. Legges vekt på produksjon i minstevannføringsstrekningen vil vannbehovet øke. Dette gjelder særlig Rygene og Laudal kraftverk. Ved andre kraftverk er det enten ingen minstevannføringsstrekningen eller denne er svært kort eller den består av glattskurt berg (Trælandsfoss).

Selv om kraftverkene i vår skisse samlet vil investere 150 mill. kroner i tiltak representerer ikke dette større verdier enn verdiskapningen fra noen få års fiske. Dessuten er denne innfallsvinkelen gunstig for regulantene fordi krafttapskostnadene blir mye lavere enn med sjablongmessig krafttap i henhold til ”alminnelig lavvannføring” eller Q95-percentilen. Samfunnsmessig er det dårlig økonomi å ikke gjøre tiltak for å styrke fiskebestandene. De tekniske løsningene er godt kjent.

3.6 Kraftverk, miljømål og tiltak

Kraftverk har en klar samfunnsnytte. Samtidig påvirker de fiskens vandring og produksjon. Når dette kan avbøtes med kostnadseffektive tiltak kan påvirkningene reduseres til nivåer som medfører at kraftverkene kun har neglisjerbar påvirkning av fiskebestandene. Dette innebærer samtidig at verdiskaping knyttet til fisk også bidrar til samfunnsnytten. Miljømålene kan oppnås ved bruk av mange ulike tiltak. Her forutsetter vi at man benytter best tilgjengelig teknologi, hvor det samtidig tas hensyn til kost-nytte analyser. Kost-nytte analysene vi har benyttet følger i hovedsak metodene angitt i rapport 49:2013. Her er kostnad i hovedsak kun knyttet til Q95 og tap av kraftproduksjon. Mange av kraftverkene i Agder har mindre behov knyttet til økt minstevannføring, men heller behov for tiltak knyttet til tekniske installasjoner og hvor/når vann slippes - samt habitatforsterkende tiltak. Det fokuseres i det følgende på mål knyttet til fiskens to-veis vandring og til mål knyttet til produksjon.

Det har lenge vært et stort fokus internasjonalt på tiltak knyttet til å sikre fisken en trygg to-veis passering av kraftverk (Calles and Greenberg 2009, Calles et al. 2013b, Gough et al. 2012). Det er utarbeidet en rekke håndbøker på tiltak (Anon. 1995, Larinier and Travade 2002, NOAA 2012, Therrien and Bourgeois 2000, Turnpenny and O’Keeffe 2005). Den mest omfattende samlingen av kunnskapen knyttet til nedvandring er å finne i (DWA 2005), mens den siste rapporten fra Havs och Vattenmyndighetene gir en god og enkel beskrivelse på enkle tiltak til bruk i vassdrag som er meget lik våre (HaV et al. 2013).

Det er gitt egne nasjonale føringer for utpeking av SMVF, fastsetting av miljømål og bruk av unntak, ref. ”Veileder 01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak” (Vannportalen 2014). Flere av vassdragene kunne oppnå en god økologisk tilstand såfremt tiltakene gjennomføres. De eneste områdene som må ha andre mål vil være minstevannføringsstrekninger. Her vil målene måtte to-deles; fisken må kunne vandre opp- og ned minstevannføringsløpet uten hinder. Dersom dette ikke er på plass vil produksjon oppstrøms disse områdene svekkes betydelig. Samtidig vil ikke produksjonsmål kunne oppnås innenfor minstevannføringsstrekningen uten vesentlig påvirkning av

kraftproduksjonen. Miljømålene er derfor basert på fiskens mulighet for vandring, hvor det settes egne mål for minstevannføringsstrekninger.

Oppvandring Tiltak for oppvandrende fisk innbefatter som oftest bruk av naturlige fiskeveier eller fisketrapper. Her finnes det en omfattende litteratur (Anon. 1995, 2007a, b).

Det har vært mindre fokus på at den oppvandrende fisken også må passere selve vannutløpet fra turbinen. Ettersom oppvandrende fisk helst følger den dominerende vannføringen og når denne normalt vil være fra utslippsløpet fra turbin, vil fisk kunne svømme inn turbinutløpet. I beste fall vil dette kun medføre at oppvandringen forsinkes, i verste fall at fisken vil dø. Oppvandrende fisk må derfor også styres vekk fra turbinløpet og over mot et alternativt oppvandringsløp. Dette kan være minstevannføringsløpet, oppvandringstrapper eller naturlige fiskeløp, men også oppvandringsheiser. For å hindre fisken fra å innvandre selve turbinutløpet kan denne sperres av et gitter, men det kan også bruks ulike former atferdsbarrierer. Et gitter kan ha negativ effekt på kraftproduksjon ved at det yter vannmotstand og dermed øker falltapet. Hvis gitteret er plassert inni utløpstunellen må fisken også lokkes ut av utløpstunnelen for å finne veien videre opp elva. Dette kan medføre behov for stans ved kraftverket samt bruk av lokkeflom i minstevannføringsløpet. I Nidelva ble det i 2014 etablert en elektrisk sperre ved Helle. Sperra skal hindre fisk fra å innvandre tunnelutløpet. Det foreligger ikke pr. nå erfaringsdata på hvor effektiv denne sperra har vært. Denne problemstillingen er relevant for svært mange elvekraftverk i vannregion Agder og må utredes ytterligere.

Foruten oppvandring av anadrom fisk skal miljøtiltakene sikre oppvandring av ål. Vi er ikke kjent med litteratur som angir om åleunger søker inn i turbinavløp. Vi er kjent med at det finnes mange enkle oppvandringsløsninger for å hjelpe ål opp forbi kraftverk internasjonalt. Disse består av ulike former for «renner».

Miljømålet er at fisk skal kunne passere kraftverkene raskt og uten vesentlig tidsforsinkelse. Kraftverkene skal således hverken forsinke oppvandring eller være årsak til økt dødelighet.

Nedvandring Tradisjonelt har det i Norge blitt ansett som vanskelig å lede nedvandrende fisk vekk fra turbininntaket ettersom nedvandrende fisk også følger den dominerende vannstrømmen og ettersom denne normalt vil gå mot turbininntaket. Det er i rapport (NVE 2012) gitt eksempler på relevante tiltak i forhold til ulike målsetninger. Metoder som ofte anvendes internasjonalt er her i liten grad omtalt. Den mest omfattende samlingen av kunnskapen knyttet til nedvandring er å finne i (DWA 2005), mens den siste rapporten fra Havs och Vatten- myndighetene gir en god og enkel beskrivelse på enkle tiltak til bruk i vassdrag som er meget lik våre (HaV et al. 2013). Tiltakene som beskrives her er ofte basert på bruk av tekniske installasjoner som hemmer fiskens innvandring inn turbinløpet (varegrind/ledesystemer), som tilbyr fisken en attraktiv og trygg fluktåpning (plassering av fluktåpningen) og deretter en trygg vandring tilbake til elva . Tilsvarende tiltak er utprøvd i Storelva i Holt, i Nidelva, Tovdalselva og i Kvina. Disse tiltakene forutsetter bruk av 2 til 5 % av turbinvannføingen de få ukene smolten og den utgytte fisken vandrer. Dersom tiltaket ellers er riktig utformet skal da >90 % av smolten og all utgytt fisk kunne overleve forbi kraftverket. Lignende tiltak er utprøvd i Mandalselva, men her forutsetter tiltaket bruk av betydelig større vannslipp forbi vanninntaket til kraftverket. Konklusjonen fra alle disse studiene er uansett at tiltak er mulig og at tiltak kan være svært kostnadseffektive i forhold til nytteverdien. Velfungerende tiltak etablert for ål vil også fungere i forhold til anadrom fisk (Calles et al. 2013a, Kroglund et al. 2014). Kunnskap om smolt og smoltvandring er samlet i nyere tid (Ugedal et al. 2014). Dette er kunnskap som må inkluderes for å angi når det er behov for tiltaket. Metoder for å angi tidsperiode for smoltutvandring er angitt i (CEDREN 2013).

Miljømålet er at >90 % av all nedvandrende fisk skal passere kraftverkene raskt og uten vesentlig tidsforsinkelse for deretter å kunne nå havet innenfor den perioden fisken er fysiologisk preadaptert til saltvann.

Minstevannføringsløpet Vannføringen kan være redusert i elveavsnittet mellom turbininntaket og –utløpet. Denne strekningen kan være fra null meter til noen km. I dette området vil vannføringen være bestemt av et eventuelt

minstevannspålegg. Samtidig vil vannføringen øke under flommer når vannføringen i elva overstiger slukekapasiteten til turbinen. Minstevannføringsløpet vil normalt ha redusert vanndekt areal og oppvandrende fisk kan ha vanskeligheter med å finne dette løpet når de må passere turbinutløpet. Ofte benyttes det en periodisert minstevannføring, hvor denne settes lavt i vinterhalvåret (oktober til mai) og høyt i sommerhalvåret (mai til oktober). Denne periodiseringen tar ikke hensyn til at oppvandring i mange elver i Agder ikke avsluttes før ut i november.

Ved fastsetting av vannbehov i minstevannføringsløpet kan man vurdere dette ut fra vannbehov knyttet til at minstevannføringsløpet fungerer som en transportetappe og/eller at minstevannføringsløpet også skal ha egenskaper som sikrer produksjon. Ettersom sistnevnte vil medføre større behov for vann fokuseres det her primært på vannbehov for å sikre trygg fiskevandring.

Miljømålet er at nedvandrende fisk skal kunne finne og passere minstevannføringsløpet raskt og uten vesentlig tidsforsinkelse.

Miljømålet er at vanndekt areal helst ikke skal avta etter gyting.

Minstevannføringsløpet kan resultere i tap av nedvandrende fisk hvis området har mange predatorer. Aktuelle predatorer her vil være fra måker og skarv til sjøørret og gjedde. Tiltak her er ikke avklart, men vannføringer som sikrer rask vandring hos nedvandrende fisk er ønskelig.

Andre forhold Samtlige lakseførende elver i Agder er påvirket av forsuring. Kalking ble igangsatt i de fleste elvene utover 1990-tallet. I dag er nær samtlige regulerte elver kalket. Gjerstadvassdraget og Åna-Sira vassdraget er unntaket. Samlet koster kalkingsaktiviteten ca 27 mill/år. Det forventes at kalkingsbehovet vil være tilstede i mange 10-år framover. Det offentlige går således inn med store årlige utgifter for å sikre forekomstene av anadrom fisk. Nyere gjennomgang av data tyder også på at kalkingen har bidratt til å øke overlevelse til ål (Larsen et al. 2014). Tiltak ved kraftverk som bidrar til å øke produksjon av og overlevelse til anadrom fisk samt ål vil øke verdien av de igangsatte tiltakene.

Mens hele vannregionen var påvirket av forsuring var hovedutfordringen i Otra industriforurensninger. I juni 1995 ble det etablert en avløpsledning som førte forurenset vann fra industrien i Vennesla direkte til dypt vann i Kristiansandsfjorden. Otraledningen ble etablert i samme tidsrom som kalkingen ble igangsatt og vassdraget har således hatt samme utvikling i etablering av laks som de kalka elvene.

Før tiltakene ble igangsatt var laks utryddet i de fleste elvene (unntak: Storelva i Holt). Som et resultat fra denne nasjonale innsatsen fanges i dag i størrelsesorden 15 % av all elvefanget laks i en elv i Agder. Det offentlige har således tatt et ansvar i forhold til forurensinger. Selv om ikke alle forurensningskilder er fjernet, er de viktigste håndtert. I dag fremstår kraftverk som hovedutfordringen regionalt, selv om noen vassdrag har lokale utfordringer. Når det samtidig foreligger kunnskap om hvordan effektene fra kraftverk kan minimaliseres, er det mulig å gjennomføre tiltak som både tar hensyn til samfunnets interesser knyttet til vannforbruk og økologi. Dagens vannforvaltning tilsier at miljøet ikke nødvendigvis skal tape i forhold til kraftinteresser. I mange vassdrag vil god økologisk status kunne oppnås i et regulert vassdrag til tross for kraftverkene. Men det forutsetter at alle parter er innstilt på samarbeid om vinn-vinn tiltak.

3.7 Prioritering av vassdrag med kraftverk innenfor vannregion Agder

I vannregion Agder ble 20 vassdrag vurdert i den nasjonale gjennomgangen. I den gjennomgangen ble 4 kraftverk plassert i tiltaksgruppe 1.1, 6 i gruppe 1.2 mens , 7 i gruppe 2.1 og 3 i gruppe 2.2. I Agder er det > 300 vannforekomster som er påvirket av ca. 70 kraftverk. Noen av disse er å finne i hovedelva, andre i sidebekker. Kraftverkenes påvirkning på fisk vil være knyttet til hvor de er lokalisert. Et kraftverk vil kunne påvirke fisk både oppstrøms og nedstrøms kraftverket. Et kraftverk kan således påvirke forekomst av fisk mange kilometer vekk fra selve kraftverket.

I det nasjonale prosjektet er det gjennomført en gjennomgang av alle vassdrag med vannkraftkonsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022. I dette arbeidet ble OEDs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår (OED 2012) lagt til grunn. Gjennomgangen dekket ikke konsesjonsfrie vannkraftanlegg som ikke er reviderbare. Disse vil likevel ofte inngå i de vurderinger som gjøres ved konkrete revisjonssaker i samme vassdrag. Bestemmelsene i vannressursloven § 66 gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å innkalle konsesjonsfrie anlegg til konsesjonsbehandling, dersom dette anses nødvendig av miljømessige hensyn. § 28 i samme lov gir mulighet for å kunne oppheve eller endre konsesjonsvilkår i særlige tilfeller.

Det er i den nasjonale gjennomgangen påpekt at resultatene fra revisjonsprosjektet ikke vil begrense handlingsrommet for vannregionmyndighetene og lokale aktører i arbeidet med forvaltningsplanene. Det er i tillegg gitt en oversikt over ikke-prioriterte vassdrag der det som hovedregel vil bli innført standardvilkår. Standardvilkårene vil gi mulighet for å kunne pålegge miljøtiltak som ikke har konsekvenser for kraftproduksjonen. Innenfor vannregion Agder er det flere kraftverk hvor enkle tiltak vil gi stor miljøgevinst. Disse er derfor vurdert i den regionale gjennomgangen.

I vedlegg 1 er oversikt over ervervskonsesjoner (etter Industrikonsesjonsloven) i Agder.

I den nasjonale gjennomgangen står det» Standardvilkår vil kunne benyttes som metode for å innføre f.eks. miljøtilpasset inntaksarrangement, fisketrapp(er), omløpsventil m.fl. Dette gjelder spesielt for vassdrag der slike tiltak bør gjennomføres i kombinasjon med slipp av minstevannføring m.v. for at miljøforbedringer skal kunne oppnås. De fleste slike tiltak kan som tidligere nevnt pålegges gjennom standardvilkår. At et vassdrag blir prioritert gir et signal om at det er aktuelt å pålegge minstevannføring og/eller magasinrestriksjoner i revisjonssaken innenfor de rammer som følger av vassdragsreguleringsloven. At et vassdrag faller utenfor prioriteringslisten utelukker ikke pålegg om produksjonsreduserende tiltak ved revisjon. Som hovedregel vil manglende prioritering likevel innebære at regulanten kun vil bli pålagt standardvilkår med hjemmel i vassdragsreguleringsloven.

I vannregion Agder er mange kraftverk som ikke ble inkludert i den nasjonale gjennomgangen, men som er evaluert lokalt. For mange av disse kan en ved relativt enkle tiltak i og omkring vanninntak/-avløp øke verdien av anadrom og katadrom fisk betydelig. Alle evalueringene er utført ut fra de samme metodene som ble benyttet i den nasjonale gjennomgangen. I tillegg er det antydet investeringskostnader knyttet til tiltakene. I det nasjonale prosjektet har en vurdert hvordan viktige miljøverdier kan ivaretas gjennom å legge til rette for kostnadseffektive tiltak. Det er i rapporten anbefalt en evalueringsmetode. Miljømål skal fastsettes konkret for den enkelte vannforekomst og forankres i en kost-nytte vurdering. I Klima- og Miljø- (KLM) og Olje og Energidepartementets (OED) brev til vannregionene, datert 24. januar 2014, konstateres det at vurdering av magasinrestriksjoner og minstevannføring kun er aktuelt for vassdragsavsnitt som er nevnt under rapportens kategori 1.1. I denne utredningen er alle prioriteringer knyttet til kraftverk som er reviderbare etter Vannressursloven innen 2022.inkludert, mens kraftverk som har ervervskonsesjon er utelatt. Ettersom dette er den vanligste konsesjonstypen i flere viktige kraftverk i Agder innebærer dette at den opprinnelige prioriteringen ikke inkluderer mange av de kraftverkene hvor tiltak har det beste kost-nytte-forholdet. Når disse ikke inkluderes mister man muligheten for en betydelig miljøgevinst. De samme kraftverkene som gir betydelige samfunnsverdier bidrar samtidig med betydelig skader på miljøet. I henhold til Miljødirektoratet skal fokus settes primært på fisk og primært på anadrom fiske. Ettersom ål er en rødlistet art tas denne også med i vurderingene under ”øvrig naturmangfold.”.

Flere av de aktuelle kraftverkene mangler konsesjon. Vannressurslovens §§ 28 og 66 kan benyttes som hjemmelsgrunnlag for tiltak som er nødvendige for å nå forvaltningsplanens miljømål. Inntil det er igangsatt frivillige tiltak anbefaler vi derfor at disse kraftverkene innkalles til konsesjonsbehandling ut fra en kost-nytte vurdering. Hvis tilfredsstillende tiltak igangsettes forut for revisjonsprosessen igangsettes kan revisjonen tilbakekalles da behovet har bortfalt. Med tanke på miljømål for neste planperiode vil vi framheve at vi har gode erfaringer med å etablere en dialog om de utfordringer som lokalmiljøet opplever som følge av vår aktivitet. Samtidig må ikke den gode dialogen fungere som en tidstyv som trenerer prosessene. Inntil det er avholdt positive dialogmøter hvor man har enighet mellom regulanter og sektomyndigheter om mål og igangsettelse av avbøtende tiltak må kraftverket innkalles til revisjon. Denne kan stanses hvis behovet forsvinner.

Det angis videre i de nasjonale føringene at i vannforekomster med bekkeinntak og enkelte korte strekninger like nedenfor reguleringsmagasin, må det settes mindre strenge miljømål (Vannforskriftens§ 10). Denne vurderingen støttes, samtidig 19

som at det er behov for tiltak i enkelte bekkeinntak knyttet opp mot luftovermetning i nedenforliggende elvestrenger. Luftsluking i bekkeinntak i Otra er skyld i omfattende luftovermetning fra Brokke og ned mot Åraksfjorden. Denne kan være til hinder for etablering av robust blekebestand.

I det følgende holdes fokus først og fremst på reguleringer og på reguleringer som har stor påvirkning av anadrom fisk samt ål. Hvilke miljøegenskaper/kvaliteter som påvirkes vil avhenge av blant annet kraftverkets lokalisering, reguleringsomfang samt hvilke miljøverdier som forekommer og påvirkes i vannforekomsten. Det er lagt vekt på kost-nytte vurderinger, hvor vi vil påpeke at tiltak bør forankres i best tilgjengelig teknologi. Selv om det her finnes generelle prinsipper, er det først når det utarbeides konkrete planer ved det enkelte kraftverket man kan definere hva som vil være «best». Vi vil på nytt henvise til den omfattende internasjonal litteratur på vandringstiltak forbi kraftverk (Tyskland, Frankrike, England Sverige mm). Aktuelle tiltak vil ikke påvirke flomregulering (tiltak gjennomføres på elvekraftverk uten reguleringskapasitet), vil ikke påvirke beredskaps- eller strømforsyning (tiltak behovs kun i deler av året hvor strømforbruket er redusert) og i liten grad påvirke strømproduksjon. For de fleste tiltakene gjelder at det kun vil være behov for å ”drifte” dem i størrelsesorden 40 til 60 dager i løpet av året for å gi smolt, vinterstøring samt ål vandringsmuligheter forbi kraftverkene. I en stor del av denne perioden vil pålagt minstevannføring dekke vannbehovet. I andre perioder vil overskruddsvann (vannføring som overstiger produksjosnkapasitet) kunne dekke vannbehovet. I praksis vil det mer være snakk om å endre hvor vann benyttes enn det å redusere vannmengden til kraftproduksjon.

I kapittel 3.6 er det omtalt hvordan kraftverk påvirker vandrende fisk. To forhold er særs viktige: Fisken må kunne vandre tilstrekkelig fritt forbi kraftverkene og kraftverkene må ikke hemme produksjon. I kvalitetsnormer for laks (FOR-2013-09-20- 1109) legges gytebestandsmål og høstingspotensial samt genetisk integritet til grunn for statusvurderinger. Når man i rapport NVE/MILDIR legger antall kilo fanget laks til grunn for verdiskaping avviker dette fra forskriftenes normer. Vi velger å legge vekt på gytebestandsmålet og høstbart overskudd. Dette er enheter som legges til grunn for forvaltning av laksebestandene i dag.

Kostnader knyttet til endring i vannforbruk vil være marginale og i de fleste tilfeller i størrelsesorden <0,5 % av totalproduksjon. Det vil påløpe kostnader knyttet til det enkelte tiltaket. Erfaringstall fra utlandet antyder kostnader i størrelsesorden 45-170.000 pr. m3 slukekapasitet. Spredningen i kostnad skyldes at det er stor ulikhet avhengig av om kraftverket må stanse produksjon, hvor lenge det er behov for produksjonsstans, om tiltaket kan etableres i et tørrlagt område samt tiltakets fysiske størrelse. Dersom tiltakene planlegges inn ved nyetableringer vil kostnadene avta betydelig. Ved kraftverk som har slukekapasitet < 50 m3/s vil kostnadene være i området 2 til 8 mill. kroner. Ved store kraftverk med slukekapasitet i området 150 m3/s vil kostnadene til tiltak være i området 6 til 25 mill. kroner. Denne kostnaden vil være en engangsinvestering som må veies opp mot samfunnets årlige kostnader på kalk på flere millioner pr elv. Basert på disse veiledende føringene og lokal kunnskap har vi gjort anslag på engamgskostnadene i det enkelte vassdrag.

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum Laks smolt 0 0 0 0-15 0-15 0 0 0 0 0 0 0 15-30 Vinterstøing laks 3-5 3-5 0 0-15 0-15 0 0 0 0 0 0 3-5 15 Sjøørret 3-5 3-5 0 0-15 10-15 3-5 10-15 Ål 0-15 7 7 7-15 7-15 Sum dager 3-5 3-5 0 0-15 0-15 7 7 7-15 7-15 3-5 40-60

Tabell 4. Antall dager pr måned man kan anta det må slippes vann ved kraftverk for å sikre trygg passage for smolt utgytt fisk og ål. Den faktiske perioden vann må slippes vil variere fra år til år avhengig av blant annet vannets temperatur og vannføring.

Fastsettelse av miljømål

Kraftverkene som her er vurdert vil både være et vandrinsghinder, og kunne forårsake elvestrenger med redusert vannføring (minstevannføringsstrenger). Minstevannføringsstrekningen kan ha lengder som varierer fra 0 meter til noen kilometer. Disse strekningene vil ha en egenproduksjon av fisk, men viktigere er at fisk må kunne finne og passere disse strekningene under vandring. For å sikre produksjon i minstevannføringsstrekningene kan noe mer vannføring være ønskelig, men ikke alltid nødvendig. For å sikre at fisk under vandring kan passere dette området trygt må området ha en miljøtilpasset vannføring. Miljøtilpasningen skal da sikre at fisken finner og passerer disse strekningene uten økt dødelighet og uten vesentlige tidsforsinkelser.

De fleste elvekraftverkene fremstår i dag som vandringshindre. Med fungerende tiltak vil kraftverkene ha ingen til neglisjerbar effekt på fiskens vandring og habitat. De fleste vannforekomstene vil dermed kunne klassifiseres ut fra GØT når tiltak er gjennomført. Her defineres GØT som at >90 % av fisken kan passere kraftverket uten forhøy dødelighet og uten tidsforsinkelser. I minstevannføringsstrekningene mellom vanninntak og turbinutløp vil miljøtilstanden være påvirket av kraftverket. Her settes GØP til at fisken skal kunne vandre uten tidsforsinkelser og at produksjon skal være så høy som mulig gitt realistiske tiltak.

Laksen er kraftig påvirket i samtlige elver med kraftverk. Sjøørreten er kraftig rammet i de fleste elvene. Hele blekas utbredelsesområder er påvirket. Ål påvirkes i samtlige vassdrag. Lygna er eneste vassdrag som ikke er påvirket av kraftverk. Anadrom fisk i Audna er mindre påvirket ved at alle kraftverkene er lokalisert i sidebekker, men ål påvirkes. I resten av elvene er det minst ett kraftverk plassert i vandringsruta til anadrom og katadrom fisk. Kraftverk plassert i hovedvandringsruta til fiske vil påvirke all fisk som benytter oppstrøms vannforekomster. Avbøtende tiltak her vil sikre at fisk kan nå gyte- og oppvekstområder, samt at fisken kan utvandre til oppvekstområdene i havet.

Kraftverkene kan grovt inndeles i de som påvirker anadrom fisk (laks og sjøørret), katadrom fisk (ål), bleke (reliktlaks), innlandsfisk (abbor og ørret), samt noen vil påvirke arter som sik, sørv og gjedde. Av disse artene ansees anadrom og katdrom fisk som mest sårbar og er derfor satt til prioritet 1.

Elv Sted Beskytte Plassering Art Pri Gjerstadelva Sønderled Elve kv Opp&ned Hovedelv Anadrom + katadrom 1.2 Stifoss Opp&ned Sideløp Katadrom Verket Opp&ned Sideløp Katadrom Storelva Fosstveit Elve kv Ned Hovedelv Anadrom + katadrom 1.1 Hammerdammen Opp Hovedelv Anadrom + katadrom 1.1 Nidelva Rygene Elve kv Opp&ned Hovedelv Anadrom + katadrom 1.1 Evenstad Elve kv Opp&ned Hovedelv Anadrom + katadrom 1.1 Bøylefoss Elve kv Nat stopp Hovedelv Katadrom 1.1 anandrom Flatenfoss 2 og 3 Opp&ned Hovedelv Katadrom Heldøla Opp&ned Sideløp Katadrom Gurebo kraftverk Elve kv Opp&ned Sideløp Anadrom + katadrom Tovdalsleva Boen Elve kv Opp&ned Hovedelv Anadrom + katadrom. Ny 1.1 konsesjon fra 2014 Håvard T Lien mikrokraftverk ? Sideløp ? Mone kraf ? Sideløp ? Hanefoss ? Katadrom Otra Brokke Opp Sideløp Bleke 1.1 Hekni Opp Sideløp Bleke 1.1 Hovann Opp Sideløp Bleke Lindåna Tapt for fisk Iveland Hovedelv Tapt for fisk Nomeland Hovedelv Tapt for fisk Steinsfoss Hovedelv Tapt for fisk Hunsfoss Hovedelv Tapt for fisk Hunsfoss øst Hovedelv Tapt for fisk Vigelandsfossen Nat stopp Hovedelv Tapt for fisk anandrom Mandalselva Laudal Hovedelv Nye vilkår fra 2013 1.1 Bjelland Nat stopp Hovedelv Hindre innvandring av 1.1 anandrom oppvandrende laks

Audna Tredal Opp&ned Sideløp Ål 1.1 Grislefoss Opp&ned Sideløp Ål 1.1 Tryland Opp&ned Sideløp Ål 1.1 Lygna Ingen kraftverk Kvina Kvinesdal Opp&ned Sideløp Ål Trælandsfoss Opp&ned Hovedelv Anadrom + katadrom 1.1 Stokkelandsåna Opp&ned Ål?

Åna-Sira Kort prod. Anadrom + katadrom strekning

Fennefoss må ta hensyn til ål

Endring av vannføringsmønster

Mens et elvekraftverk ikke påvirker vannføringen og vannføringsvariasjonen vil eventuelle reguleringer oppstrøms endre vannføringsmønstret over året. Det kan forventes at dette har en effekt på fisk, men effekten kan slå to veier. Smolt utvandrer med økende temperatur om våre. Dette vil samtidig kunne være en periode med økende vannføring, hvor økt vannføring betyr raskere vandring, økt beskyttelse i forhold til predatorer mm. Dersom reguleringene innebærer at smolten utvandrer med lite vann kan effektene bli det motsatte. Likeledes vil demping av flommer medføre at bunnsubstratet over tid vil endre karakter. Flommens rensende effekt reduseres. Det kan bli økende mengde silt i gytegrusen som på overflata kan seg egnet ut men hvor fisken vil sky området på grunn av redusert vanngjennomstrømming.

Vi ser ikke på dempingen av vannføring som så betydningsfull at det i seg selv kvalifiserer til reduksjon i miljømål. Inntil det påvises negative effekter på utvandringsmønsteret og overlevelse til smolt i det enkelte vassdraget angis det ikke tiltak i forhold til dette. Miljømålet er definert som at fisken skal kunne vandre fritt. Det er heller ikke behov for å inkludere silting i miljømålene ettersom målet er at produksjon skal opprettholdes. Tiltak her kan være graving i elva.

3.8 Vurderingsmetodikk

Kriterier for vurdering av vassdragets verdi for fisk og fiske er:

 Viktige fiskebestander.  Produksjonsforhold.  Lengde/størrelse på leveområdet (anadrom strekning, gyte- og oppvekstområder).  Livsformer (genetiske varianter eller bestander; f.eks. rent elvelevende sjørøye, langtvandrende innlandsfisk, storvokste bestander).  Utøvelse av, eller potensial for, fritids-/næringsfiske.

Vassdrag med anadrome bestander (laks, sjørøye og/eller sjøørret) og vassdrag med storørret er vurdert å ha størst verdi.

Kriterier for verdivurdering av øvrig naturmangfold:

 Verdifulle naturtyper og arter (vanntilknyttede).  Leveområdets beskaffenhet og tilgjengelighet for aktuell art.  Truethetskategori for aktuell naturtype/art.  Regional betydning av naturtypen/arten.

I revisjonsprosjektet er det i hovedsak fokusert på tiltak som kan medføre tap i kraftproduksjonen, og/eller som kan påvirke kraftverksdriften:

 Minstevannføring.  Miljøtilpasset driftsvannføring.  Magasinrestriksjoner.

Det har ikke blitt fokusert på tiltak for å hjelpe to-veis vandring forbi elvekraftverk. Her vil det normalt kunne oppnås god konnektivitet med minimale endringer i vannforbruket. Tiltakene vil normalt ikke påvirke strømforsyning (tiltaksbehovet er kun innenfor tidsperioden april til november), flomsituasjonen (tiltakene berører ikke kraftverk med reguleringsmagasiner)

Viktige naturtyper i vassdrag kan f.eks. være bekkekløfter, deltaområder, viktige bekkedrag, fosseenger og flommarker. Viktige arter omfatter ål, elvemusling, edelkreps, relikt laks, og villrein.

Kriterier for verdivurdering av landskap og friluftsliv (inkl. reiseliv):

 Nasjonalparker og landskapsvernområder.  Betydningsfulle og særpregede landskapselementer, f.eks. fosser, bekkekløfter, større innsjøer.  Viktige og mye brukte friluftsområder, statlig sikrede friluftsområder.

Det er i enkelte tilfeller også vurdert andre aktuelle tiltak som ikke vil påvirke kraftproduksjonen eller kraftverksdriften, f.eks. endringer i inntaksarrangement, omløpsventil i kraftverk, laksetrapp m.v. Dette er tiltak som kan pålegges med hjemmel i moderne standardvilkår. De fleste kraftverkene som i dag har negativ effekt på anadrom fisk og ål har ervervskonsesjoner - og standard vilkår er ikke innført.

Datakvalitet: 1 – faglig skjønn, 2 – nasjonalt datasett, 3 – stedegne undersøkelser.

4 Organisering av arbeidet

På bakgrunn av at det i VRU ble bestemt at det burde gjennomføres et arbeid for å kvalitetssikre og begrunne de regionalt foreslåtte prioriterte vassdragene er det blitt holdt to møter i mellomhøringsperioden. Møtene ble holdt på Fylkeshuset i Kristiansand den 9. og 18. desember.

Hensikten var å sette i gang en prosess med å engasjere aktuelle fagpersoner og lokalkjente personer til å gjøre en gjennomgang av de vassdrag som i betydelig grad avviker fra ”nasjonal føring.”

Innkalling ble sendt til alle aktuelle kraftkommuner, Fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark og NVE.

Hensikten med møtet 9. desember var å gi en innføring i metodikk benyttet i rapport 49:2013, drøfte hvilke vassdrag som skal utredes og revurderes m.h.t. prioritering samt drøfte arbeidsmåte fram til ”prioriteringsmøtet.” Nødvendige avklaringer i dette møtet: - Hvilke vassdrag skal vurderes? - Vassdragets avgrensing - Beskrive og vurdere miljøverdiene (naturtyper, prioriterte arter, ansvarsarter, truede arter …) - Beskrive ”beskyttede områder” og viktige friluftslivsområder - Beskrive viktige og særpregede landskapselementer - Beskrive andre relevante miljø- og samfunnsnytteforhold - Vurdere mulighet for miljøforbedringer og foreslå aktuelle tiltak - Vurdere foreslåtte miljømål - Vurdere produksjonsbegrensninger/anslå krafttap - Lage en samlet vurdering og prioritering

Tilstede på møtet: Frode Kroglund (FMAA), Atle Torvik Kristiansen (FMVA), Eivind Hellerslien (FMVA), Martin Due Tønnesen (Froland kommune), Edgar Vegge (Kvinesdal kommune), Øyvind Jorstad (Marnardal kommune), Tanja Øverland (Prosj.leder), Stig Skjævesland (prosj.leder).

I perioden 10-17.desember var målet at man for hvert vassdrag skulle gjennomgå underlaget og den skjønnsmessige vurderingen gjort i rapport 49:2013 og implementere ny/lokal kunnskap som skal gi grunnlag for en samlet vurdering og prioritering basert på faglig skjønn.

Møtet den 18. desember var et prioriteringsmøte. Det ble gitt en oppsummering av arbeidet i det enkelte vassdrag og videre drøftet en samlet prioritering.

Tilstede på møtet: Atle Torvik Kristiansen (FMVA),Birgit Solberg (FMVA), Martin Due Tønnesen (Froland kommune), Olav Vehus (Åmli kommune), Inge Eftevand (Iveland kommune), Jon Ødeskaug (Valle kommune), Frode Lindland (Gjerstad Kommune), Øyvind Raen (Birkenes kommune), Øyvind Jorstad (Marnardal kommune), Edgar Vegge (Kvinesdal kommune), Sven Sandvik(Sirdal kommune), Stig Skjævesland(Prosj.leder), Tanja Øverland(Prosj.tleder).

Målet for perioden 19. desember – 5. januar var å gjøre eventuelt etterarbeid, lage rapport for prioriteringsgjennomgangen og lage forslag til oppdatering av aktuelle kapitler i Regional Plan og Regionalt tiltaksprogram. 6. januar var frist for å levere oppdatering av Regional plan og Regionalt tiltaksprogram til vannregionmyndigheten.

5 Referanser

Anon. 1995. Fish Passage Technologies: Protection at Hydropower Facilities. OTA-ENV-641 (Washington, DC: U.S. Government Printing Office, September 1995). 1-173.

Anon. 2007a. Fish Passage and Screening Design. Technical Supplement 14N. anon. 2007b. Practitioners Guide to Fish Passage. FISHERIES AND OCEANS CANADA http://oceans.ncr.dfo-mpo.gc.ca/habitat/home_e.asp.

Anon. 2014. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestandene.

Calles, O., Degerman, E., Wickström, H., Christiansson, J., S., G., and Näslund, I. 2013a. Anordningar för upp- och nedströmspassage av fisk vid vattenanläggningar. Underlag till vägledning om lämpliga försiktighetsmått och bästa möjliga teknik för vattenkraft. Havs- och vattenmyndighetens rapport 2013:14: 1-114.

Calles, O., and Greenberg, L. 2009. Connectivity is a two-way street - the need for a holistic approach to fish passage problems in regulated rivers. River Research And Applications 25(10): 1268-1286.

Calles, O., Rivinoja, P., and Greenberg, L. 2013b. A Historical Perspective on Downstream Passage at Hydroelectric Plants in Swedish Rivers. Ecohydraulics: An Integrated Approach, First Edition. Edited by Ian Maddock, Atle Harby, Paul Kemp and PaulWood. JohnWiley & Sons, Ltd. Published 2013 by JohnWiley & Sons, Ltd

CEDREN. 2013. Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Redaktører: Torbjørn Forseth og Atle Harby. Forseth, T. & Harby, A. (red.). 2013. Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. - NINA Temahefte 52. 1-90 s.

DWA. 2005. Fish Protection Technologies and Downstream Fishways. Dimensioning, Design, Effectiveness Inspection. German Association for Water, Wastewater and Waste (DWA), Hennef. Gough, P., Philipsen, P., Schollema, P.P., and Wanningen, H. 2012. From Sea to Source. International guidance for the restoration of fish migration highways. Regional Water Authority Hunze en Aa’s, Postbus 195, 9640 AD Veendam, The Netherlands.

HaV, Calles, O., Degermann, E., Wickström, H., Christiansson, J., Gustafsson, S., and Näslund, I. 2013. Anordningar för upp- och nedströmspassage av fisk vid vattenanläggningar. Havs- och vattenmyndighetens rapport 14: 96p.

Kroglund, F., Haraldstad, T., Güttrup, J., and Hegeland, P.V. 2014. Evaluering av tiltak for nedvandrende blankål ved elvekraftverk. Resultater fra forsøk ved Fosstveit kraftverk, 2010- 2013. NIVA-rapport 6722.

Larinier, M., and Travade, F. 2002. Chapter 13. Downstream migration: Problems and facilities. Bulletin Francais De La Peche Et De La Pisciculture(364): 181-207.

Larsen, B.M., Hesthagen, T., Thorstad, E., B., and Diserud, O.H. 2014. Increased abundance of European eel (Anguilla anguilla) in acidified Norwegian rivers after liming. Ecology of Freshwater Fish 2014 doi: 10.1111/eff.12170. NOAA. 2012. Diadromous Fish Passage: A Primer on Technology, Planning, and Design for the Atlantic and Gulf Coasts.

Miljødirektoratet og NVE, Rapport NVE 49:2013. Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 - Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Finnes på http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M49/M49.pdf

NVE. 2012. Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Målsettinger og suksesskriterier.

Therrien, J., and Bourgeois, G. 2000. Fish Passage at Small Hydro Sites. Fish Passage at Small Hydro Sites. Report by Genivar Consulting Group for CANMET Energy Technology Centre, Ottawa, : 1-114.

Turnpenny, A.W.H., and O’Keeffe, N. 2005. Screening for Intake and Outfalls: a best practice guide. Environment Agency, Rio House, Waterside Drive, Aztec West, Almondsbury, Bristol, BS32 4UD, Science Report SC030231: 1-154.

Ugedal, O., Kroglund, F., Barlaup, B., and Lamberg, A. 2014. Smolt – en kunnskapsoppsummering. Miljødirektoratet, M-136: 128sider.

Forseth, T, Robertsen, G., Gabrielsen, S. E., Sundt, H., Skår, B. og Ugedal, O. NINA Rapport 847 (2012): Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene.

Vannområdet Gjerstad-Vegår: Lokal tiltaksanalyse, 31.01.2014. Finnes på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3645854

Vannområdet Lygna: Tiltaksanalyse, 23.12.2013. Finnes på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3645848

Vannområdet Mandal-Audna: Tiltaksanalyse, 23.12.2013. Finnes på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3645845

Vannområdet Nidelva: Lokal tiltaksanalyse, 31.01.2014. Finnes på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3645852

Vannområdet Otra: Lokal tiltaksanalyse, versjon 23.04.2014. Finnes på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3645810

Vannområdet Sira-Kvina: Tiltaksanalyse, versjon 06.02.2014. Finnes på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3645893

Vannområdet Tovdal: Lokal tiltaksanalyse, 31.01.2014. Finnes på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3645851

Vannportalen. 2014. Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak. Veileder 1.

Faktaark

for vassdrag vurdert i rapporten

Vannregion Agder - Regional prioritering av vassdrag med kraftanlegg

Anmerkning:

For de vassdrag der det ikke er gjort endringer eller satt inn tilleggsinformasjon er faktaark hentet fra Rapport NVE 49:2013. Dette er markert nederst til høyre i disse arkene.

021.xx Otra, Flere kraftverk. RevID: Konsesjoner: Brokke og Hekni. Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: xxxx Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak xxxx. Xxx GWh/år. Reguleringer: Brokke: magasin og bekkeinntak. Hekni: elvekraftverk. Restriksjoner: Ikke kjent.

Blekestrekning: Lang.

Påvirkninger: Oppvandring: Ikke undersøkt, men sannsynlig. Nedvandring: Ikke undersøkt, sannsynlig v/Hekni. Minstevannføringsløp: Oppstr. Brokke og v/Hekni.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Blekeløpet. Nedvandring: Ingen. Minstevannføringsløp:?

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring, kraftproduksjon og luftovermetning.

Miljømål: To-veis vandring må etableres forbi Syrtveitdammen og Hekni Kraftverk. Luftovermetning nedstrøms Brokke må forhindres. Forsuringsepisoder må forhindres.

Vurdering av verdier og påvirkning Bleke er en nasjonalt viktig form for ferskvannslaks. Det antas at standardvilkår/revisjon vil være nødvendig for å oppnå miljøforbedringene.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er ukalket. Regulant kan forårsake forsuringsepisoder når godt vann holdes tilbake ovenfor Brokke og surt sidevann fra bekkene er dominerende vannbidragsyter i Otra. Luftovermetning kan både forårsake dødelighet og forandre vandringsatferd.

Effekt av påvirkning: Betydningen av luftovermetning må avklares. Det må avklares om forsuringsepisoder er til hinder for etablering av robust Blekebestand. Effekt av Brokke og Hekni på vandring må avklares.

Aktuelle tiltak: Endre bekkeinntak Kalking knyttet til reguleringene. Etablere tiltak i tunnel inn og –utløp.

Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 20 til 30 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: ikke beregnet, men bleka er nasjonalt viktig.

Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf.

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til bleke overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltak vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon.

021.Z Hovatn i Otravassdraget

RevID: 204. Konsesjoner: KDB-nr. 2, 624. Konsesjonær: Otteraaens Brugseierforening/Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: 2017-2022. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Hovatn (69 GWh/år). Reguleringer: Hovatn er regulert med 17 m, og utnyttes i Hovatn kraftverk. Det er overført vann fra to delfelter til drifts- tunnelen til Hovatn kraftverk. Restriksjoner: Ingen.

Påvirket strekning: 5-10 km elv og 5-10 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Byglandsbleka har sitt leveområde på den strekningen som er berørt av Hovatn kraftverk. Bleka har opprinnelig sitt leveområ- de fra Hallandsfjorden i nord til Kilefjorden i sør, men lever nå i hovedsak i Byglandsfjorden. Vannføringsendringer mellom Austad og Åraksfjorden kan ha en viss påvirkning på bestanden. I nordenden av Byglandsfjorden ligger det et svært viktig deltaområde med A-verdi (Osefeti), og endret vannføring fra Hovatn kan påvirke dette. Hovatn ligger innenfor Setesdal-Vesthei villreinområde (leve- og yngleområde). Økologisk tilstand er registrert som moderat i Otra, hovedsakelig pga. sur nedbør og ørekyt, og som dårlig i Hovatn og Hovassåni hovedsakelig pga. sur nedbør, men også pga. reguleringen. Otra har betydning for stedsidentitet i hoveddalføret, og verdien for landskap er derfor satt til middels. Bruken av området i friluftslivssammenheng antas å være begrenset.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP5 SS S 2 Otra (Byglandsfjord –utløp Hovasselv) Øvrig naturmangfold VP1 M M 1 Landskap/friluftsliv VP1 M M 1 Samlet VPS5 Ett tema i VP5 eller flere i VP4

Aktuelle tiltak:  Minstevannføring fra utløpselva i Hovatnet av hensyn til byglandsbleka.

Antatt krafttap m.v.:  Anslått krafttap ved Q95 minstevannføring: KT2 (< 5 GWh/år, 5-10 % av samlet produksjon).  Flerårsmagasiner: Nei.  Flomutsatte områder: Ja (Mosby nær Kristiansand).

Merknad: Hekni elvekraftverk lenger opp i Otra har kun ervervskonsesjon, og er ikke vurdert her.

KATEGORI 1.1 – HØY PRIORITET Faktaark fra rapport NVE 49:2013

019.xx Sira , Åna-Sira RevID: 219 Konsesjoner: KV 450. Konsesjonær: Borregård. Revisjonsadgang: xxxx Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak xxxx, 666 GWh/år. Reguleringer: Magasinkraftverk. Restriksjoner: Ingen. Anadrom strekning: ca. 13 km. Gytebestandsmål: Ikke angitt Påvirkninger: Oppvandring: Turbinutløp. Nedvandring: turbin eneste utvandringsmulighet. Minstevannføringsløp: 1,7 km; lav vannføring. Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Ingen/trapp. Nedvandring: Ikke smolt oppstrøms dam. Al. Minstevannføringsløp: Ingen. Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon. Viktige arter: Laks, sjøørret og ål. Miljømål: To-veis vandring etableres forbi utløp Åna-Sira kraftstasjon. Oppvandring av ål inn i Lundevann. Tiltak for nedvandring av ål forbi turbininntaket i Lundevann. Vurdering av verdier og påvirkning Produksjonspotensialet og høstingsverdien av laks sjøørret og ål er meget stor. Produksjonsstrekningen er kort. Mye fangst kan være på ikke- stedegen fisk. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon. Andre vesentlige faktorer Vassdraget er ukalket. Tiltak ved kraftverket vil ikke ha noen vesentlig effekt før elva er kalka. Vannføring i nedre anadrom strekning vil i perioder være betydelig høyere enn historisk vannføring på grunn av overføringer fra Kvina samt Rogaland. Effekt av påvirkning: Nær all ål dør under nedvandring samt ingen produksjon av anadrom fisk oppstrøms dam. Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen Gytehabitat Tema VP/VPS Verdi Påvirkning. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske 3 Øvrig naturmangfold Ål ss Landskap/friluftsliv Kalking Nei Andre vesentlige Gytesubstrat Deler av strekningene utfordringer Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4 Aktuelle tiltak: Etablere trygg nedvandringsrute for ål Etablere tiltak i tunnelutløp Høy minstevannføring ut 15. november + lokkeflommer Miljøtilpasset vannføring Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT3 (50-75 GWh/år) eller <5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 20 til 50 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: >0,5 mill./år. Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål vil være lav i forhold til kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon.

025. Z Kvina (Sira-Kvina utbyggingen) RevID: 220. Konsesjoner: KDB-nr. 92, 918, 2056 Konsesjonær: Sira-Kvina kraftselskap. Revisjonsadgang: 2013-2022. Revisjon åpnet. Tekniske fakta: Kraftverk: Roskrepp(136GWh/år), Kvinen(“59 GWh/år) og Solhom(809 GWh/år). Reguleringer: Rosskreppfjorden(39m), Øyarvatn(17m), Nesjen(38m) og Homstølvatnet(26,6m). Kvina er fraført vann ved overføringer fra Homstølsvatnet og Knaben. Restriksjoner: Minstevannføring 3,7 m3/s. fra Rafoss vannmerke om sommeren og 1,3 m3/s. om vinteren. Påvirket område: 50-100 km elv og ˂ 2km innsjø. Påvirkninger: Oppvandrng: Reguleringen. Nedvandring: Trælandsfoss kraftverk (se eget faktaark). Gjennomførte tiltak: Kalking.

Vesentlige påvirkngnsfaktorer: Vannkraftregulering og forsuring.

Miljømål: Gjennomstrømning og forbedring gyteplasser for å sikre smoltproduksjon. Sikre to- veis vandringsmulighet for anadrom fisk og ål.

Vurdering av verdier og påvirkning: Bestander av laks og sjøørret i nedre del av Kvina, med redusert bestandstilstand. Planer om å bygge et Rafoss kraftverk, og i den forbindelse å bygge en laksetrapp som vil gi økt lenge anadrom strekning. Tiltaksovervåking viser at antallet ål er tredoblet de siste årene p.g.a. kalking. Det er ikke registrert ål ovenfor Rafoss, men hvis Rafoss kraftverk blir bygd så vil ålen komme videre opp i vassdraget og finne store og godt egnede leveområder.

Andre vesentlige faktorer: Området ligger i Setesdals- og Sirdalsheiene – merkede stier - vinter og sommer langs flere av reguleringsmagasinene. Rosekreppfjorden ligger i Setesdal-Vesthei i Ryfylkeheiane landskapsvernområde(nest største landskapsvernområdet i landet). Hytteområder ved Knaben.

Effekt av påvirkning: smoltproduksjon-laks er redusert fra 36000 til 16000 og potensialet for laksefangster er redusert fra 5- 8,5 tonn til 1,4-2,6 tonn Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval Sentral regulering Fisk/Fiske VP3 M S Øvrig naturmangfold VP1 M L Landskap/friluftsliv VP3 M S VPS3 Flere tema i VP3

Aktuelle tiltak: Øke minstevannføring fra Homstølmagasinet kombinert med lokkeflommer og habitattiltak av hensyn til anadrom fisk og ål.

Anslått krafttap: NINA har beregnet at det må slippes 15,6 mill m3/år vann fra Homstøl for å oppnå de ønskelige miljøforbedringene. i denne beregningen er fremtidig overføring av Knaben/Solliåna til Homstølvann inkludert, noe som vil gi mindre naturlig tilsig til Kvina. I dagens situasjon vil det derfor trengs noe mindre vannslipp for å oppnå de nevnte miljøforbedringene. Nyttbart tap i Tonstad kraftverk er på 3 552,8 mill m3/år. Dette tilsvarer en midlere årsproduksjon på 3730 GWh/år. Vannslippet som er nevnt ovenfor skulle tilsi et krafttap i KT-gruppe 2.

Flerårsmagasiner: Rosekreppfjorden. Flomutsatte områder: Nei Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Reguleringen har stor negativ effekt på gytemuligheter og vandringsmuligheter for Laks og sjøørret i elva, samt elva er et viktig åle vassdrag. Estimert krafttap: KT-gruppe 2.

026. Z Sirdal(Sira Kvina, Tonstadoverføringen) RevID: 217 og 219. (ulik regional prioritering enn nasjonal). Konsesjoner: KDB-nr. 752, 918, 2056. Konsesjonær: Sira-Kvina kraftselskap. Revisjonsadgang: 2013-2022. Revisjon fremmet. Tekniske fakta: Kraftverk: Duge, Tjørhom og Tonstad. Samlet produksjon er 5241 GWh/år Reguleringer: Svartvassneset(119m), Ousdalsvatnet(15,6m), Tjørhomvatnet(5,6m), Gravatn(35m) og Sirdalsvatnet(2m),. Restriksjoner: Ingen. Påvirket område: 105-155 km elv og 40- 100 km2 innsjø. Gjennomførte tiltak: Problemstillingene ved inngrepet er godt kjent og utredet i rapporter. Anadrom strekning: Ingen.

Påvirkninger: Potensialet for anadrom fisk og ål betinger tiltak knyttet til Åna-Sira kraftstasjon nederst i vassdraget(se eget faktaark)

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Vannkraftregulering og forsuring.

Viktige arter: Ørret og ål. Miljømål: Vannføring i Sira som gir vandringsmulighet, oppvekstområder og habitater for ørret og ål, samt sikre to-veis vandring. Redusere negative virkninger på landskapet. Øke opplevelse/egnethet for friluftsliv.

Vurdering av verdier og påvirkning: I Sira oppstrøms Sirdalsvatnet er det selvreproduserende innlandsfiskebestander av regional/lokal verdi. Naturlig anadrom strekning opp til Helvetesfossen. Dersom vannkvalitet i fremtiden bedres og laksetrappen fra Langhølen til Lundevatnet gjenoppbygges er det anslått potensial for flere tonn fiske årlig i Sira. Videre har Sira stort potensial som åle vassdrag og det har tidligere vært mye ål i vassdragene.

Andre vesentlige faktorer: De fleste reguleringene ligger i leveområde for Europas sørligste villreinstamme. Området er også regionalt svært viktig for friluftslivet, særlig for befolkingen i og rundt Stavanger. Det er flere turisthytter og merkede DNT- stier i området og er innfallsport til Norges nest største landskapsvernområde.

Effekt av påvirkning: Tapt laksebestand og sårbar sjøørret – og åle bestander.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval Sentral regulering Fisk/Fiske VP1 M M Øvrig naturmangfold VP4 S S Landskap/friluftsliv VP5 SS SS VPS3 Minst ett tema i VP5 eller flere tema i VP4

Aktuelle tiltak: Designe en helhetlig pakkeløsning for slipp av vann i Sira og sidevassdragene.

Utrede mulighet for nytt regime for samkjøring av magasinene Gravatn/Valevatn og Svartevatn. Tiltak for å sikre oppvandring og utvandring av ål. Anslått krafttap: 5-20 GWh/år(KT2). Se mer utfyllende beskrivelse i rapport. Anslått engangsinvestering: Anslått tapt verdiskaping fisk: Må utredes. Flerårsmagasiner: Ja (Svartevatn) Flomutsatte områder: Nei. Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Siravassdraget er ett av de sterkest utbygde store vassdragene i Norge. Konsesjonen for utbygging av Sira ble gitt helt uten krav om minstevannføring. Mer vannføring i Sira har stor regional verdi for naturmiljø og turisme.

019. A Arendalsvassdraget, Rygene. RevID: xxxx. Konsesjoner: KDB-nr. 148.+ vilkår end. i 1984. Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: Ervervskons – rev.adg. 2022. Har naturforvaltningsvilkår, evt. minstevf. Må vurderes v/omgjøring etter §28 Tekniske fakta:Vannverk: Vanninntak 170m3/s.316 GWh/år. Reguleringer: Elvekraftverk. Ingen regulering ved kraftverket. Reg.mag. ˃20 km oppstrøms. Restriksjoner: Minstevannføring. 5m3/s fra 1.mai til 31.sep. Ellers 1m3/s. Anadrom strekning: 28,5 km. Gytebestandsmål (kg. Hunner):2014.

Påvirkninger: Oppvandring: Tunnel samt laksetrapp. Nedvandring: Turbin eneste utvandringsløp. Minstevannføringsløp: 2,15 km; lav vannføring. Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Laksetrapp. Gitter i turbinavløpet. Utprøving av elektrisk sperre. Nedvandring: Utprøving av tiltak for smolt. Minstevannføringsløp: Terskelfjerning og gytegrus. Problemstillingene ved inngrepet er godt kjent og utredet i rapporter. Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon.

Miljømål: To-veis vandring forbi Rygene dam. Minstevannføringsløpet skal fungere som transportstrekning for fisk. Produksjon av smolt skal være så god som praktisk mulig i MVFL. Reguleringseffekter skal inne påvirke oppstrøms produksjon i vesentlig grad.

Vurdering av verdier og påvirkning Produksjonspotensialet og høstingsverdien - laks sjøørret og ål: meget stor og kan gi årlig høy verdiskaping dersom nødvendige tiltak ved Rygene kraftverk utføres. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Kalket siden 2006. Kraftverket svekker verdien av denne årlige innsatsen. Betydningen av gjedda vil avta hvis produksjonen av anadrom fisk blir mer robust. 50 år med fraværende gyting og endring i vannføring/flomdemping kan ha påvirket kvalitet på gyteområdene som følge av silting. Effekt av påvirkning: >25 av smolten, all vinterstøing samt tilnærmet all ål dør. Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen. Laksetrappa samt slusa kan påvirke vandring. Gytehabitat.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP5 SS 3 Øvrig naturmangfold Ål Landskap/friluftsliviv Kalking Ja Høy Stor God Hele anadrom strekning Andre vesentlige Gjedde Deler av strekningene utfordringer gytesubstrat Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4

Aktuelle tiltak: Etablere trygg nedvandringsrute. Fullføre tiltak i tunnelutløp. Høy minstevannføring ut 15. november + lokkeflommer. Optimalisering av oppvandrinsgtrapp. Miljøtilpasset vannføring. Tiltak i forhold til luftovermetning. Anslått krafttap mv.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 10 til 30 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: >10-15 mill./år. Anslaget avhengig av samtidig tiltak ved Eivindstad kraftverk. Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei. Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon.

019. A Arendalsvassdraget, Eivindstad kraftverk. RevID: Konsesjoner: 1398, KDB-nr 148 Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: Ervervskonsesjon – rev.adg. 2022. Har naturforvaltningsvilkår, evt. minstevf. Må vurderes v/omgjøring etter § 28 Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak: xxxx.. 316 GWh/år. Reguleringer: Elvekraftverk. Ingen regulering ved kraftverket. Reg.mag ˃6km oppstrøms. Restriksjoner: Ingen.

Anadrom strekning: 28,5 km. Gytebestandsmål (kg. Hunner):2014.

Påvirkninger: Oppvandring: Ingen tiltak. Fisk kan innv. turbinløp. Nedvandring: Ingen tiltak. Minstevannføringsløp: 0 m.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Forsøkstrapp. Transp. Av fisk oppstrøms. Nedvandring: Ingen. Minstevannføringsløp: Ikke aktuelt. Problemstillingene ved inngrepet er godt kjent og utredet i rapporter.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon.

Miljømål: To-veis vandring etableres forbi Evenstad dam. Det er ingen minstevannsføringsstrekning her.

Vurdering av verdier og påvirkning Produksjonspotensialet for laks sjøørret og ål er stort. Dette gir en årlig verdiskaping. Manglende tiltak ved Rygene kraftverk og Evenstad kraftverk svekker mulighetene for verdiskaping knyttet til fisk. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er kalket siden 2006. Kraftverket svekker verdien av denne årlige innsatsen. Betydningen av gjedda vil avta hvis produksjonen avta anadrom fisk blir mer robust. 50 år med fraværende gyting og endring i vannføring/flomdemping kan ha påvirket kvalitet på gyteområdene som følge av silting.

Effekt av påvirkning: >25 av smolten, all vinterstøing samt tilnærmet all ål dør. Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen. Gytehabitat. Tema VP/VPS Verdi Påvirkning. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP5 SS 3 Øvrig naturmangfold Ål Landskap/friluftsliviv Kalking Ja Høy Stor God Hele anadrom strekning Andre vesentlige Gjedde Deler av strekningene utfordringer gytesubstrat Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4

Aktuelle tiltak: Etablere trygg nedvandringsrute. Etablere tiltak i tunnelutløp. Habitatfremmende tiltak. Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 10 til 30 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: >10-15 mill./år. Anslaget avhengig av samtidig tiltak ved Rygene Kraftverk. Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon.

022.A Mandalselva, Bjelland RevID: xxxx. Konsesjoner: KDB-nr xxxx Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: xxxx Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak xxxx. xxxGWh/år. Reguleringer: Magasinkraftverk. Restriksjoner: Ingen.

Anadrom strekning: 28,5 km. (9km er nesten helt tørrlagt, 4km i anadrom sone) Gytebestandsmål(kg. hunner): 5155(3866-7733).

Påvirkninger: Oppvandring: Tunnel. Nedvandring: Irrelevant. Minstevannføringsløp: (Oppstrøms). 2 terskler i anadrom sone.(5 totalt) Ingen krav om vannslipp, kun frivillig avtale.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Ingen. Nedvandring: Irrelevant. Minstevannføringsløp: Ingen.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon

Miljømål: Fisk må kunne passere Bjelland utløp. Minstevannføringsløpet oppstrøms Bjelland må fungere som transportstrekning, deriblant fram til Kosåna.

Vurdering av verdier og påvirkning Nasjonalt laksevassdrag. Produksjonspotensialet og høstingsverdien-laks sjøørret og ål: meget stor. Tørrlagt strekning i et viktig oppvekstområde(4.km). Tiltak v/Bjelland kan gi en årlig høy verdiskaping. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Kalket siden 1995. Kraftverket svekker verdien av denne årlige innsatsen 50 år med fraværende gyting og endring i vannføring/flomdemping kan ha påvirket kvalitet på gyteområdene som følge av silting.

Effekt av påvirkning: Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen + Gytehabitat.

Aktuelle tiltak: Terskler i anadrom sone fjernes/modifiseres. Etablere tiltak i tunnelutløp Høy minstevannføring ut 15. november + lokkeflommer + Vannslipp tilpasset ål Optimalisering av oppvandrinsgtrapp Miljøtilpasset vannføring. Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <5 % av samlet produksjon). Anslått krafttap knyttet til produsksjon i minstevannføringsløpet: 1-10 GWh( 1-3% av samlet prod). Anslått engangsinvestering: 10 til 30 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: 15-30 mill./år.

Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf. Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon. Nasjonal lakseelv samt laksefjord

018.xxx, Vegårvassdraget Fosstveit kraftverk, RevID: xxxx. Konsesjoner: Vannkraftnr. 1398. Konsesjonær: Fosstveit kraft AS. Revisjonsadgang: Vedtatt konsesjonsfritt i 2006. Innkalling til konsesjonsbehandling etter § 66 Tekniske fakta: Kraftverk: Vanninntak16 m3/s. 8 GWh/år. Reguleringer: Elvekraftverk. Ingen regulering ved kraftverket. Ubetydelig reg. ˃ 10 km oppstrøms. Restriksjoner: Delvis frivillig i MVFL. 0,5 m3/s fra 15. april til 1. nov. Ellers 0,35 m3/s. Anadrom strekning: 39,4 km. Gytebestandsmål (kg. Hunner):565. Påvirkninger: Oppvandring: Noe. Nedvandring: Turbin normalt eneste utvand. Løp. Minstevannføringsløp: 0,15 km; lav vannføring.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Laksetrapp. Nedvandring: Tiltaksmetode utredet. Minstevannføringsløp: Endring i utløp/hull i terskel. Problemstillingene ved inngrepet er godt kjent og utredet i rapporter.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring, kraftproduksjon, vandringshindere, gjedde og Al. I brakkvann.

Miljømål: Sikre To-veis vandring forbi Fosstveit. Minstevannføringsløpet bør fungere som transportstrekning for fisk. Ikke ønskelig med gyting i området p.g.a. lav minstevannføring og begrenset produksjonsareal. Stort potensial for Laks, sjøørret og ål.

Vurdering av verdier og påvirkning: Produksjonspotensialet - laks, sjøørret og ål: stort og grunnlag for en årlig høy verdiskaping og tiltak ved Fosstveit er viktig. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Kalket siden 1996 - kraftverket svekker verdien av denne årlige utgiften. Betydningen av gjedda vil avta hvis produksjon blir mer robust. Skader på gytehabitat kan restitueres.

Effekt av påvirkning: >25 av smolten, all vinterstøing samt tilnærmet all ål dør. Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen. Gytehabitat.

Aktuelle tiltak: Oppvandrende fisk må hindres fra å innvandre tunnelutløpet. Laksetrappene bør kvalitetsvurderes. Data foreligger. Det må igangsettes tiltak som sikrer trygg nedvandring av alle vesentlige arter. Effektkjøring tillattes ikke. Det antas at standardvilkår/revisjon vil være nødvendig for å oppnå miljøforbedringene. Anslått krafttap mv.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 0,5 til 1 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: 2-4 mill./år. Anslaget avhengig av samtidig tiltak ved Hammerdammen. Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei.

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon.

018.xxx,Vegårvassdraget,Hammerdammen RevID: xxxx. Konsesjoner: KDB-nr. 4614 Konsesjonær: xxxx Revisjonsadgang: Vedtatt konsesjonsfritt i 2006. Innkalling til konsesjonsbehandling etter § 66 Tekniske fakta: Vandringshinder etablert som 1000-års monument for Aust-Agder fylke. Reguleringer: Ingen. Restriksjoner: Ingen.

Anadrom strekning: 39,4 km. Gytebestandsmål (kg. Hunner):565.

Påvirkninger: Oppvandring: Stor. Nedvandring: Ingen. Minstevannføringsløp: 0 m.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Lakseheis som ikke virker. Nedvandring: Tilfredsstillende. Minstevannføringsløp: Irrelevant. Problemstillingene ved inngrepet er godt kjent og utredet i rapporter.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring, Fosstveit Kraftverk og Hammerdammen

Viktige arter: Laks, sjøørret og ål.

Miljømål: Oppvandrende anadrom fisk må ha vandringsmulighet over Hammerdammen.

Vurdering av verdier og påvirkning: Produksjonspotensialet for laks, sjøørret og ål er stort. Dette gir grunnlag for en årlig høy verdiskaping. Tiltak ved Fosstveit øker mulighetene for verdiskaping knyttet til fisk. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er kalket siden 1996. Hammerdammen svekker verdien av denne årlige utgiften. Betydningen av gjedda nedstrøms Hammerdammen vil avta hvis produksjon blir mer robust.

Effekt av påvirkning: Veldig vanskelig for laks å forsere dammen.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP5 SS 3 Øvrig naturmangfold Ål Landskap/friluftsliviv Kalking Ja Høy Stor God Hele anadrom strekning Andre vesentlige utfordringer Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4

Aktuelle tiltak: Oppvandringstiltak for laks må etableres Dagens heis er ikke tilfredsstillende Det antas at standardvilkår/revisjon vil være nødvendig for å oppnå miljøforbedringene og for å fastsette ansvarsforhold (Nes Jernverk/Fylkeskommunen mm). Anslått krafttap mv.: Ikke relevant. Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ikke påvirke kraftproduksjon.

021.Z Otravassdraget, øvre del

RevID: 202. Konsesjoner: KDB-nr. 214, 302, 303. Konsesjonær: Otteraaens Brugseierforening. Revisjonsadgang: 2022. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Holen I+II og Holen III, og pumpestasjonene Skarje og Breive. Total produksjon er 810 GWh/år. Reguleringer: Breivatn (2,5 m), Skyvatn (12 m), Hartevatn (1,6 m), Store Førresvatn (7 m), Ormsavatn (11,5 m), Skarjesvatn (4 m), Urarvatn (34 m), Vatnedalsvatn (140 m) og Reinevatn (10 m). Det er mange overføringer i systemet. Restriksjoner: Det skal slippes minstevannføring fra Breivatn/ Sessvatn på 0,3 m3/s om sommeren (til 15.10). I tillegg slippes det minstevannføring fra Lislevatn, Børtenmannsbekken og Hartevatn, og det er krav om minstevannføringer ved to vannmerker. Breivatn/Sessvatn skal ikke senkes lavere enn kote 896 før 1. sept.

Påvirket område: 25-50 km elv og 20-50 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Det er ørret og ørekyte i alle innsjøene, bortsett fra i Store Urarvatn, der det er ørret og utsatt bekkerøye. Bestandene er for tette for næringsgrunnlaget, og det er anbefalt høyere beskatning. Reguleringene har stedvis redusert tilgang til gyteområder, og dermed vært fordelaktig for fisk. Alle reguleringsmagasinene ligger innenfor Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiene landskapsvernområde, og i dette områ-det er det i tillegg leve- og yngleområder, samt trekkleier for villrein. Det er en bekkekløft med B-verdi i Skargjeråni på en strekning ovenfor utløpet i Bossvatnet. Økologisk tilstand er registrert som moderat til dårlig i de fleste magasin-ene pga. reguleringen, sur nedbør og en del steder ørekyt. Tilstanden i de fleste elveavsnitt er moderat pga. regule-ringen. De største magasinene ligger i Setesdal Vesthei landskapsvernområde. Nordligste del av området er svært viktig for friluftsliv (Hovden/Setesdal/Bykle). Det er bl.a. hyttefelt ved Hovden. Reguleringene i innsjøene i dette området er imidlertid begrensede. Det går DNT-ruter i dette området.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP1 L S 1 Øvrig naturmangfold VP3 S M 1 Setesdal-Vesthei, Ryfylkeheiene Landskap/friluftsliv VP3 S M 1 Nordlige del av området Samlet VPS3 Flere tema i VP3

Aktuelle tiltak:  Magasinrestriksjoner kan være aktuelt av hensyn til landskap og friluftsliv.

Anslått krafttap m.v.:  Krafttap ikke anslått, men antatt lite: KT1 (< 5 GWh/år, < 5 % av samlet produksjon).  Flerårsmagasiner: Ja. Ev. magasinrestriksjoner må vurderes ift. disponering.  Flomutsatte områder: Ja (Mosby).

KATEGORI 1.2 – LAVERE PRIORITET

Faktaark fra rapport NVE 49:2013

025.Z Fedaelva

RevID: 215. Konsesjoner: KDB-nr. 499, 500, 1868. Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: 1996-2000. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Høylandsfoss (35 GWh/år). Reguleringer: Kumlevollvatn (1,5 m) og Krokvatn (4,5 m).

Restriksjoner: Minstevannføring på 0,93 m3/s hele året fra Kumlevollvatn og minste driftsvannføring på 1,1 m3/s nedenfor kraftstasjonen.

Påvirket område: < 5 elv og < 2 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Nedre del av Feda har en kort anadrom strekning, og Høy- landsfoss er vandringshinder. Feda var tidligere en god lakseelv, men nå er bestanden av laks tapt (1), mens bestanden av sjøørret er sårbar (3). Vassdragsregulering er vurdert som medvirkende faktor. Anadrom strekning er 6,8 km. Fiskebestand av ørret er sterkt redusert i Kumlevollvatn. Fedavassdraget er markert som viktig bekkedrag (B) fra inntaket i Høylandsbotn til utløpet i Fedafjorden. Det lever ål (CR) i vassdraget, og inntaket kan medføre konsekvenser for ål på utvandring. I tillegg er oppvandringsmulighetene forbi Høylandsfoss kraftstasjon redusert. Kumlevollvatnet er en lavereliggende innsjø, og har derfor et potensial som oppvekstområde for ål. Økologisk tilstand er registrert som moderat i de fleste vassdragsavsnitt og sur nedbør er viktig årsak men også reguleringen. Influensområdet ligger nært flere tettsteder, og er lett tilgjengelig for friluftsliv. Elva renner ut gjennom tettstedet Feda og det er et statlig sikra friluftsområde ved utløpet av elva. Fossefallet ved Feda og elvestrekningen mellom Høy- landsbotn og Høylandsfoss kraftstasjon har periodevis sterkt redusert vannføring. Den øvrige delen av elvestrekningen har gode bademuligheter i loner og høler. Badeplassene i Kumlevollvatn har regional betydning.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP3 M S 1 Anadrom strekning Øvrig naturmangfold VP3 S M 2 Høylandsbotn-Høylandsfoss krv. Landskap/friluftsliv VP1 M M 1 Borsæ Samlet VPS3 Flere tema i VP3

Aktuelle tiltak:  Minstevannføring på elvestrekningen mellom Høylandsbotn og Høylandsfoss kraftstasjon.  Minste driftsvannføring og myke overganger, økt vannføring fra Høylandsfoss kraftverk.

Anslått krafttap m.v.:  Krafttap ikke anslått, men antatt lite: KT1 (< 5 GWh/år, < 5 % av samlet produksjon).  Flerårsmagasiner: Nei.  Flomutsatte områder: Nei.

Merknad: For å realisere restaureringspotensialet forutsetter tiltakene trolig også at vassdraget prioriteres for kalking.

KATEGORI 1.2 – LAVERE PRIORITET Faktaark fra rapport NVE 49:2013

019. A Arendalsvassdraget, Bøylefoss kraftverk RevID: Konsesjoner: KDB-nr.1848 Konsesjonær: Arendal Fossekompani. Revisjonsadgang: Erverskonsejon – rev.adg. 2024. Evt. for vurd. Av vilkår for minstevf.- Innkalling etter § 66 Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak xxxx.419 GWh/år. Reguleringer: Magasinkraftverk. Restriksjoner: Ikke kjent.

Anadrom strekning: 0 km (naturlig vandringsstopp anadrom fisk). Historisk viktig område for ål oppstrøms.

Påvirkninger: Oppvandring: Ål hemmes. Nedvandring: Ål hemmes. Minstevannføringsløp: 2,0 km; vannføring?? (mangler data på minstevf.)

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Ingen. Nedvandring: Ingen. Minstevannføringsløp: Ingen.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon.

Viktige arter: Ål.

Miljømål: To-veis vandring etableres forbi Bøylefoss. Vannslippsprotokoll fra kraftverket må settes slik at gyteområdene for laks nedstrøms kraftverket ikke reduseres.

Vurdering av verdier og påvirkning Produksjon av ål oppstrøms er ukjent. Store oppvekstområder. Produksjon antatt stor historisk.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er kalket siden 2006. Kalking synes å ha økt tetthet av ål.

Effekt av påvirkning: Nær all ål dør.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP5 SS 3 Øvrig naturmangfold Ål Landskap/friluftsliviv Kalking Ja Høy Stor God Hele anadrom strekning Andre vesentlige utfordringer Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4

Aktuelle tiltak: Etablere trygg opp- og nedvandringsrute for ål. Hensyn ta anadrom fisk nedstrøms. Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon).

Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf.

Tiltaksplassering. 1.2 Begrunnelse. Verdier knyttet til ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon. Det må gjennomføres vandringstiltak for ål ved Rygene og Evenstad kraftverk før tiltak igangsettes ved Bøylefoss. Derfor setets prioritering til 1.2. Ettersom regulant skal gjøre tiltak ved kraftverket i nær fremtid bør regulant planlegge inn tiltak nå for å redusere investeringskostnadene.

019.DZ Finndøla

RevID: 225. Konsesjoner: KDB-nr. 780, 781, 782, 631. Konsesjonær: Arendals Vasdrags Brugseierforening. Revisjonsadgang: 2011-2020. Revisjonskrav midlertidig avvist.

Tekniske fakta: Kraftverk: Haukrei (44 GWh/år) og Finndøla (281 GWh/år) utnytter fallene mellom Fisstøylvatn (Hovatn) og Votnevatn og mellom Gausvatn og Fyresvatn. Reguleringer: Fisstøylvatn (21 m), Øysævatn (24 m), Votne- vatni (23 m) og Gausvatn (39 m). Øysævatn, Øyuvsvatn, Ulvsvatn og flere mindre vassdrag er overført til Votnevatni, som er overført videre til Gausvatn. Restriksjoner: Det skal slippes minstevannføring til Finndøla fra Votnevatni på 1,5 m3/s målt ved Finndøla vannmerke, fra vårflommens kulminasjon til 30.9. Minstevannføring på 0,4 m3/ s hele året fra Fisstøylvatn (Torsdalsdammen). Det er ikke pålagt magasinrestriksjoner.

Påvirket område: 25-50 km elv og 10-20 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Storørreten i Fyresvatn har viktig gyteområde i Nedre Dalåni og det foregår en del fiske i Fyresvatn. For øvrig er det ørret i de fleste vann og elver innen berørt vassdrag, og det foregår noe sportsfiske. Vassdragsområdet inngår i kalvings- og leveområdene til villreinen i Setesdal Austhei, men det er ikke funnet innfor-masjon om eventuell påvirkning av trekkrutene. Nedre Dalånis delta i Fyresvatn er registrert som viktig naturområde (B). Fugldalen naturreservat vest for Øysævatn er vernet pga. barskog, og påvirkes i liten grad av reguleringen. Øko-logisk tilstand i de fleste magasinene er dårlig, men moderat i Fisstøylvatn, pga. reguleringen. Sur nedbør påvirker fortsatt vannkvaliteten i området, men de fleste uregulerte vatn er til sammenligning registrert med god økologisk tilstand. Området består av et kollete landskap som når opp i over 1200 moh. Reguleringssoner på > 10 m vil kunne påvirke landskapsbildet når vannstanden i magasinene er lav. Området er viktig for friluftsliv med flere turisthytter som Torsdalsbu og Hovstøyl, og flere DNT-merkede stier. Det går skogsbilveg til alle magasinene og det er en del hytter bl.a. ved Øysævatn og Ulvsvatn.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP3 S M 2 Finndølas utløp i Fyresvatn Øvrig naturmangfold VP1 L S 1 Landskap/friluftsliv VP3 S M 1 Fisstøylvatn og Øysævatn Samlet VPS3 Flere tema i VP3

Aktuelle tiltak:  Økning av minstevannføring fra Votnavatni av hensyn til reproduksjonen av storørreten i Nedre Dalåni.  Magasinrestriksjoner i Fisstøylvatn og Øysævatn for å sikre tilstrekkelig vannstand av hensyn til landskap og friluftsliv.

Anslått krafttap m.v.:  Anslått krafttap ved Q95 minstevannføring: KT1 (< 5 GWh/år, < 5 % av samlet produksjon).  Flerårsmagasiner: Nei.  Flomutsatte områder: Nei.

KATEGORI 1.2 – LAVERE PRIORITET Faktaark fra rapport NVE 49:2013

019. CZ Nesvatn RevID: 226. (ulik regional prioritering enn nasjonal). ?? Konsesjoner: KDB-nr.784, 785, 786. Konsesjonær: Arendals Vassdrags Brugseierforening Revisjonsadgang: 2012-2022. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Vannverk Jørundland samlet produksjon 212 GWh/år. Utnytter fallet mellom Nesvatn dam og Jørunland kraftverk. Reguleringer: Nesvatn(16,75m), Rukkeåna og tre mindre bekker er tatt inn i tunnelen. Restriksjoner: Krav om minstevannføring på 0,9 m3/s ved målepunkt nedstrøms Jørundland kraftverk. Påvirket område: 10-25 km elv og 10-20 km2 innsjø. Påvirkninger: Tørrlagte gyteplasser Gjennomførte tiltak: -

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Vannkraftregulering og forsuring.

Viktige arter: Ørret

Miljømål: Tilført tilstrekkelig vann for å unngå stranding av fisk i nedbørfattige perioder i elvestrekningen (16km) ned til Jørundland kraftverk. I Nesvatn - unngå kraftig nedtapping og lav vannstand i barmarksesong.

Vurdering av verdier og påvirkning: Nesvatn brukes noe til fiske etter ørret. Gjevden nedstrøms Nesvatn anses som et verdifullt fiskevann, og fisken vil kunne få bedre gyteforhold i innløpselva Espeliåi, ved slipp av miljøtilpassa vannføring fra Nesvatn.

Andre vesentlige faktorer: Området rundt Nesvatn inngår i villreinområdet i Setesdal, Austheiområdet, men magasinet påvirker i liten grad trekkrutene. Området ligger også i utkanten av Setesdal Austhei, og er viktig for friluftslivet med flere turisthytter.

Effekt av påvirkning: Periodevis mye død ørret i elva som følge av stranding. Reguleringssone på ˃10m preger landskapsbildet når magasinet er nedtappet. . Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval Sentral regulering Fisk/Fiske VP4 S S 2 Øvrig naturmangfold VP1 L S 2 Landskap/friluftsliv VP3 M S 1 VPS4 Minst ett tema i VP3

Aktuelle tiltak: Minstevannføring i Espeliåi av hensyn til ørreten i Gjevden. Magasinrestriksjoner for å sikre tilstrekkelig vannstand av hensyn til landskap og friluftsliv Anslått krafttap: Anslått krafttap: Anslått engangsinvestering: må utredes Anslått tapt verdiskaping fisk: må utredes Flerårsmagasiner: Nei Flomutsatte områder: Nei, ikke på strekningen som er uten pålegg om minstevannføring.

Tiltaksplassering. 1.2 Begrunnelse. Å innføre en miljøtilpasset minstevannføring som reduserer dagens problem med stranding av fisk antas å kreve liten netto økning av vannslipp.

022. Z Mandalsvassdraget øvre del RevID: 209. (ulik regional prioritering enn nasjonal). Konsesjoner: KDB-nr. 711, 682, 864, 865. Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: 1999-2014. Revisjon åpnet. Tekniske fakta: Vannverk Logna og Smeland, samlet produksjon 265 GWh/år. Reguleringer: Vassdraget består av fire deler som reguleringsmessig i stor grad er uavhengige av hverandre: 1. Juvatn-magasinet (24m). 2. Logna fra Juvassdammen til Lognavatn inkl. Sandvatn. 3. Svartevatn og Lognavatn (0,7m). 4 Logna fra Lognavatn kraftsdam til Smeland kraftstasjon. 5. Logna fra Smeland kraftstasjon til Øre. Restriksjoner: Minstevannføring slippes hele året fra inntaksdam i Logna og fra overføringssted i Monn. Påvirket område: 10-25 km elv og 10-20 km2 innsjø. Påvirkninger: Tørrlagte gyteplasser Gjennomførte tiltak: Frivillig (men for lite) vannslipp fra Juvatn.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Vannkraftregulering og forsuring.

Miljømål: Gjennomstrømning og gyteplasser.

Vurdering av verdier og påvirkning: Lokalt viktig ørretbestand. I alle delene er det potensiale for miljøforbedringer ved magasinrestriksjoner, minstevf. og/eller manøvreringsrestriksjoner. Det er del 2 som antas å ha best kost/nytte-forhold og derfor bør prioriteres høyest. Det er derfor den delen som i hovedsak er vurdert.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er preget av gjengroing. Logna hadde før reguleringen en stor bestand av Aure av svært god kvalitet. Grunnet lite vann gir gyteområdene i dag dårlig produksjon. To områder er definert som “lokalt viktig naturtype”.

Effekt av påvirkning: Redusert ørretbestand som følge av dårlige gyteforhold. Reguleringen påvirker landskapsverdien i betydelig grad.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval Sentral regulering Fisk/Fiske VP3 M S Øvrig naturmangfold VP1 M L Landskap/friluftsliv VP3 M S VPS3 Flere tema i VP3

Aktuelle tiltak: Vannslipp fra Juvatn. Vannslipp fra Lognavatn (Lavere prioritert). Kjørerestriksjoner – Smeland Anslått krafttap: Anslått krafttap: KT1 (1,6 GWh) eller 1,8 % av samlet produksjon i Logna kraftverk). Anslått engangsinvestering: må utredes Anslått tapt verdiskaping fisk: må utredes. Flerårsmagasiner:Nei. Flomutsatte områder: Ja (øyslebø)

Tiltaksplassering. 1.2 Begrunnelse. Reguleringen har stor negativ effekt på gytemuligheter og ørretproduksjon i Sandvatn og elva nedenfor, samt påvirker landskapsverdien i betydelig grad.

018.3Z Gjerstadvassdraget, Søndeled, Stifoss & Verket. RevID: Konsesjoner: KDB-nr. 1723.vannkraftverknr. 1680, 1681, 1682. Konsesjonær: xxxxx Revisjonsadgang: Tillatelse etter vassdr.loven av 1887 og tillegget av 1907. Tekniske fakta: Merknad i NVE-databasen: Oppføring av dam ved Kjenbakfossen i Auslandselven. Luker o.l. må lages slik at vanntilførselen til nedenforliggende sag samt ålefiske er den samme som før. Kraftverk: vanninntak xxx m3/s. 5,9 GVh/år. Reguleringer: Elvekraftverk ved Søndeled. Ingen regulering ved kraftverket. Stifoss og Verket er i sidevassdrag. Restriksjoner: Ingen minstevannføring.

Anadrom strekning: ca 3,8 km. Gytebestandsmål: (kg hunner): Ikke fastlagt

Påvirkninger: Oppvandring: umulig. Nedvandring: Turbin eneste utv.løp. Minstevf.løp: 0,37km; ingen vannføring. Gjennomførte tiltak: Ingen.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og Kraftproduksjon.

Miljømål: To veis vandring.

Vurdering av verdier og påvirkning: Produksjonspotensial laks og sjøørret: moderat. Potensialet - ål : stort. Tap av ål og sjøørret gir et årlig stort lokalt tap i verdiskaping. Tiltak vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget ikke kalket. Kalking uaktuelt så lenge det ikke er tiltak ved kraftverket.

Effekt av påvirkning: >25 av smolten, all vinterstøing samt tilnærmet all ål dør. Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen. Laksetrappa vil påvirke vandring. Gytehabitat.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP2 xx 3 Øvrig naturmangfold Ål Landskap/friluftsliviv Kalking Nei Samlet

Aktuelle tiltak: Etablere trygg nedvandringsrute. Sikre trygg oppvandring. Optimalisering av oppvandrinsgtrapp. Miljøtilpasset vannføring. Omløpsventil for å sikre vann til mvf. Anslått krafttap mv.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 1 til 3 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: 0,5-1 mill./år. Usikkert så lenge produksjonsforhold ikke er avklart.

Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei

Tiltaksplassering. 1.2 Begrunnelse. Inntil vassdraget kalkes vil tiltak ved kraftverket ha liten betydning utover å sikre oppvandring av sjøørret og ål. Kommunen samt lokale org. må engasjere seg.

019.Z Åmdalsvassdraget

RevID: 212. Konsesjoner: KDB-nr. 775, 776, 777, 778, 779. Konsesjonær: Arendals Vasdrags Brugseierforening. Revisjonsadgang: 2001-2022. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Gausbu (33,4 GWh/år), Åmdal (101,9 GWh/år) og Skree (32 GWh/år) utnytter fallene mellom Borsæ, Hylebuhy- len, Bjorhylen og Skreevatn. Reguleringer: Urevatn (13,2 m), Borsæ (13 m), Hylebuhylen (4 m), Bjorhylen (2 m) og Skrevatn (4 m). Restriksjoner: Det er pålagt slipp av minstevannføring på 1,5 m3/s fra Borsæ i perioden 1. mai-30. sept., og 0,5 m3/s resten av året, og fra Bjorhylen 0,85 m3/s i perioden 15. mai-30. sept. Det er ikke pålagt magasinrestriksjoner.

Påvirket område: 10-25 km elv og 10-20 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Det er ørret i Borsæ og det fiskes noe. Økologisk tilstand i vassdraget er registrert som moderat hovedsakelig pga. reguleringen. Området inngår i villreinområdet i Setesdal Austhei, men magasinene påvirker i liten grad trekkrutene. Borsæ ligger i et platåaktig landskap på 750 moh. ved foten av fjell som når opp til over 1500 moh. Området ligger i utkanten av Setesdal Austhei, og brukes noe til friluftsliv. Fv45 gir god tilgang til området. Det er alpinsenter og en del hytter i området, men få hytter ligger ved Borsæ. Reguleringssoner på > 10 m vil kunne påvirke landskapsbildet når Borsæ er nedtappet, men det er funnet lite informasjon om betydningen av dette for friluftslivet i området.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP1 L M 2 Øvrig naturmangfold VP1 M L 2 Landskap/friluftsliv VP1 M M 1 Borsæ Samlet VPS1 Ett tema i VP2 eller alle i VP1

Aktuelle tiltak: Ikke vurdert.

Anslått krafttap m.v.: Ikke vurdert.

KATEGORI 2.1 – IKKE PRIORITET Faktaark fra rapport NVE 49:2013

026.BA1 Haukelandsvassdraget

RevID: 221. Konsesjoner: KDB-nr. 1060, 1108, 1235, 1268. Konsesjonær: Dalane Energi IKS. Revisjonsadgang: 2004-2015. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Haukland (14,6 GWh/år). Reguleringer: Stølsvatn (17,5 m), Gilevatn (5,5 m) og Skår- semvatn (1,5 m). Inntaket ligger i Stemmevatn, som ikke er regulert. Restriksjoner: Ingen.

Påvirket Område: < 5 km elv og < 2 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Det er sannsynligvis fisk i de regulerte innsjøene, og innsjøene er lett tilgjengelige. Reguleringshøydene i magasinene kan således påvirke gyteforholdene. Det er ikke registrert rødlistede arter eller vannrelaterte naturtyper i området. Økologisk tilstand er registrert som dårlig i magasiner og elveavsnitt pga. reguleringen og sur nedbør. Fjellområdet ligger nært tettstedet Moi. Området har vegtilknytning og er lett tilgjengelig for friluftsliv. Det går også noen stier i området. Reguleringshøyde på > 10 m i Stølsvatnet antas å påvirke landskapsopplevelsen noe.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP1 L L 1 Øvrig naturmangfold VP1 L L 1 Landskap/friluftsliv VP1 M M 1 Samlet VPS1 Ett tema i VP2 eller alle i VP1

Aktuelle tiltak: Ikke vurdert.

Anslått krafttap m.v.: Ikke vurdert .

KATEGORI 2.1 – IKKE PRIORITET

Faktaark fra rapport 49:2013

019.F2Z Napevatn

RevID: 224. Konsesjoner: KDB-nr. 783. Konsesjonær: Arendals Vasdrags Brugseierforening. Revisjonsadgang: 2017. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Fjone (135,1 GWh/år) og Nape (under bygging) utnytter fall mellom Sandvatn, Napevatn og Nisser. Rol- leivstadvatn pumpe forbruker 0,9 GWh ved pumping opp til Sandvatn. Reguleringer: Napevatn (25 m), Rolleivsvatn (2,5 m) og Ly- tingsvatn (4 m). Rolleivstadvatn er overført til Napevatn. Gry- tåi, Trælåi og Lindefjellåi er tatt inn på inntakstunellen til Fjone krv. Horgevikå er overført til Lindfjellåi. Restriksjoner: Ingen.

Påvirket område: 25-50 km elv og 10-20 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Det antas at Frostdølas betydning som gyteelv for storørreten i Nisser har gått ned pga. manglende minstevannføring i elva, men det er usikkert hvilken betydning dette har hatt for storørretstammen totalt. Fiske av storørret ved Frostdølas utløp i Nisser er betydelig redusert. Det er foretatt prøvefiske i Rolleivsvatn som viser ørret med liten bestand og lite naturlig rekruttering. For øvrig er det funnet lite informasjon om fiske i de andre magasinene. Det er registrert en rødlistet flueart, ceraclea excisa, bl.a. i Sandvatn. Deltaområdet ved Frostdølas utløp i Nisser er registrert som viktig naturområde (B), som er viktig næringsområde bl.a. for storlom (NT) og lakseand, og hekkeområde for fossekall. Storsteinfjell naturreservat sør for Rolleivsvatn og Lytingsdalen naturreservat vest for Lytingsvatn har skogvern som formål, og antas å berøres av den beskjedne reguleringen kun i begrenset grad. Området inngår i Norsk villreinområde men er ikke registrert som leveområde for villrein. Økologisk tilstand i berørte vatn og elver er registrert som moderat, dårlig for Napevatn, pga. vassdragsreguleringen og i noen grad sur nedbør. Det går skogsbilveger opp til alle magasiner, og området brukes noe til friluftsliv. Magasinene ligger stort sett mellom 500 og 700 moh. i et storkupert landskap som når opp i litt over 1000 moh.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP3 S M 2 Frostdøla Øvrig naturmangfold VP1 M L 1 Landskap/friluftsliv VP1 M M 1 Napevatn Samlet VPS2 Ett tema i VP3 eller flere i VP2

Aktuelle tiltak: Ikke vurdert.

Anslått krafttap m.v.: Ikke vurdert.

KATEGORI 2.1 – IKKE PRIORITET

Faktaark fra rapport NVE 49:2013 49

019.CZ Nelaug RevID: 227. Konsesjoner: KDB-nr 566. Revisjonsadgang: Arendals Vassdrags Brugseierforening. Tekniske fakta: Kraftverk: Reguleringen utnyttes bl.a. i kraftverkene Flatenfoss 2(36 GWh/år og Flatenfoss 3(46 GWh/år), ca 35 km nedstrøms Nelaug. Reguleringer: Nelaug(3m) Restriksjoner: Det er pålagt slipp av minstevannføring på 40 m3/s hvis det er mulig. I perioden 15.6-31.8 er laveste regulerte vannstand på 2 m under HVR. Påvirket område: 5-10 km elv og 5-10km2 innsjø.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Vannkraftregulering og forsuring

Viktige arter: Ørret, abbor og Sik – antatt at reguleringen påvirker i liten grad. Det er ikke registrert rødlistearter i tilknytning til Nelaug, bortsett fra enkelte måkefugler.

Miljømål: Tilrettelegge for re innføring av bleke

Vurdering av verdier og påvirkning: Frem til forsuringsperioden på 70- tallet fantes det bleke i innsjøen Nelaug, på strekningen Flatefoss-Nelaug-Høgefoss. Den er nå utdødd som følge av forsuring. Noe mer usikkert i hvilken grad reguleringen er årsak til at den er utdødd. Bleke er en sjelden og truet art og i Aust-Agder er det kun Byglandsfjord (Byglandsbleken) som i dag har bleke. Det er stort lokalt og faglig interesse for å reinføre Bleka til dette vassdraget.

Andre vesentlige faktorer:

Effekt av påvirkning: Usikkert

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval Sentral regulering Fisk/Fiske VP1 L L 1 Øvrig naturmangfold VP1 L L 1 Landskap/friluftsliv VP1 L L 1 VPS1 Ett tema i VP2 eller alle i VP1

Aktuelle tiltak: Reinføre Bleke.

Anslått Krafttap: Ikke aktuelt

Flerårsmagasiner: ??? Flomutsatte områder:???. Vinterkraft: ???

Tiltaksplassering. 2.1 Begrunnelse. Bleka er viktig, men usikkert om reguleringen er årsak til at arten er dødd ut.

023.A Audnavassdraget, Flere kraftverk RevID: Konsesjoner: KDB-nr xxxx Konsesjonær: xxxx Revisjonsadgang: xxxx Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak xxxx. xxxGWh/år. Reguleringer: Elvekraftverk. Restriksjoner: Må undersøkes.

Anadrom strekning: Irrelevant.

Påvirkninger: Oppvandring: Tunnel. Nedvandring: turbin eneste utvandringsmulighet. Minstevannføringsløp: Flere strekninger.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Ingen. Nedvandring: Ingen. Minstevannføringsløp: Ingen. Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon.

Miljømål: Kraftverkene er i sidevassdrag til Audna. Det er ingen tiltak for ål.

Vurdering av verdier og påvirkning Produksjonspotensialet og høstingsverdien av laks sjøørret og ål er meget stor. Dette gir en årlig høy verdiskaping. Fravær av tiltak kraftverk svekker mulighetene for verdiskaping. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er kalket siden 1985. Kraftverket svekker verdien av denne årlige innsatsen.

Effekt av påvirkning: 75 % tap av ål under nedvandring.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske 3 Øvrig naturmangfold Ål SS Landskap/friluftsliv Kalking Ja Høy Stor God Hele anadrom strekning Andre vesentlige Gjedde Deler av strekningene utfordringer gytesubstrat Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4

Aktuelle tiltak: Etablere trygg nedvandringsrute.

Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 3 til 6 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: ikke avklart Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf.

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Tiltak for ål. Tiltak kan enkelt tilpasses det enkelte vassdraget. Ingen faglig god grunn til å utsette tiltaket.

019.Z Nisser og Vråvatn

RevID: 214 Konsesjoner: KDB-nr. 566. Konsesjonær: Arendals Vasdrags Brugseierforening. Revisjonsadgang: 2022. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Reguleringen utnyttes bl.a. i kraftverkene Nisserdam (11,4 GWh/år), Tjønnefoss (39,9 GWh/år) og Høgefoss (139,2 GWh/år). Reguleringer: Vråvatn (1,48 m) og Nisser (3 m). Restriksjoner: Det er pålagt slipp av minstevannføring med 2 m3/s fra Nisserdammen, 6 m3/s ved Høgefoss og 40 m3/s ved Nelaug. I perioden 15.6-31.8 er laveste regulerte vannstand 0,98 m under HRV i Vråvatn og 2 m under HRV i Nisser. Kråknespollen nord i Nisser har fast reguleringshøyde på 0,37 m.

Påvirket område: < 5 km elv og 50-100 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Det er storørret, røye, sik og abbor i Nisser og Vråvatn og det foregår et aktivt sportsfiske. Næringsfiske etter sik og ørret har tidligere vært ganske vanlig. Ørreten gyter i tilløpsbekker til midtre og nordlige del av Nisser, og i selve Nis-ser. Selv om reguleringen av Nisser og enkelte av tilløpsbekkene har medført redusert reproduksjon, er det lite som tyder på at reproduksjonen av ørret er dårlig. Det synes heller ikke være problem med rekrutteringen av de andre fiskeslagene. Det er registrert en del rødlistede vanntilknyttete dyrearter i Nisser, bl.a. storlom (NT) og småsalamander (NT). Øko-logisk tilstand er registrert som moderat i Vråvatn og Nisservatn, men påvirkningen fra reguleringen antas å være begrenset. Fv41 og Fv38 går langs øst- og nordsiden av Nisser og Vråvatn og det er flere reiselivsbedrifter og en del bebyggelse langs vatna. Området er viktig turistområde og det drives mye friluftsliv. Nisser og Vråvatn ligger på ca. 260 moh. i et storkupert landskap som når opp i litt over 1000 moh. I nordre del av Nisser er det sandbankøyer med sund, kanaler og tradisjonelle gårdsbruk, registrert som viktig helhetlig kulturland-skap. Det er ikke funnet informasjon om at reguleringen påvirker kulturlandskapet negativt.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP2 SS L 2 Nisser, Vråvatn Øvrig naturmangfold VP1 M L 1 Landskap/friluftsliv VP1 S L 2 Nordlige deler av Nisser Samlet VPS1 Ett tema i VP2 eller alle i VP1

Aktuelle tiltak: Ikke vurdert.

Anslått krafttap m.v.: Ikke vurdert.

Merknad: Reguleringen av Kjørullvatn og Sandarhylen, hvor Høgefoss kraftverk har sitt inntak, har konsesjon etter vassdragsloven av 1887 (KDB-nr. 1835), og er ikke vurdert her.

KATEGORI 2.2 – IKKE PRIORITET

Faktaark fra rapport NVE 49:2013

019.Z Fyresvatn

RevID: 223. Konsesjoner: KDB-nr. 566. Konsesjonær: Arendals Vasdrags Brugseierforening. Revisjonsadgang: 2022. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Dynjanfoss (173 GWh/år). Reguleringen utnyttes bl.a. også i Berlifoss (62 GWh/år) mellom Fyresvatn og Nidelva. Reguleringer: Fyresvatn (4,5 m) og Dynjanfossmagasinet (Drangsvatn eller Hønevatn) med fast vannstand. Restriksjoner: Det er pålagt slipp av minstevannføring på 0,5 m3/s fra Rudsdammen (Fyresvatn) og 4 m3/s ved Dynjan- foss. I perioden 15.06-31.08 er laveste regulerte vannstand på 2,5 m under HRV i Fyresvatn.

Påvirket område: 5-10 km elv og 20-50 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Det er bestander av storørret, røye og sik i Fyresvatn, og det foregår både fritidsfiske og næringsfiske. Nedre Dalåni er viktig gyteelv for storørreten i Fyresvatn. I undersøkte kilder er det ikke registrert negative virkninger på storørreten av reguleringen i Fyresvatn. Nedre Dalånis innløp helt nord i Fyresvatn danner delta som er registrert som viktig naturområde (B). Økologisk tilstand er registrert som moderat i Fyresvatn og i Fyresdalsåna nedstrøms vatnet, med middels påvirkning fra både reguleringen og sur nedbør. Området brukes mye til friluftsliv, og på vestsiden av vannet går det en DNT-merket sti opp til Hengeltjørnloftet turisthytte. Fv355 går langs østsiden av Fyresvatn og det er flere overnattingssteder og en del bebyggelse langs vatnet. Fyresvatn ligger i et dalføre på ca. 280 moh, der omkringliggende fjell når opp i over 900 moh.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP2 SS L 2 Fyresvatn Øvrig naturmangfold VP1 L L 1 Landskap/friluftsliv VP1 S L 1 Samlet VPS1 Ett tema i VP2 eller alle i VP1

Aktuelle tiltak: Ikke vurdert.

Anslått krafttap m.v.: Ikke vurdert.

Merknad: Berlifoss kraftverk er konsesjonsfritt elvekraftverk, og er ikke vurdert her.

KATEGORI 2.2 – IKKE PRIORITET

Faktaark fra rapport NVE 49:2013

022.Z Mandalsvassdraget, Skjerka

RevID: 210 Konsesjoner: KDB-nr. 859, 860, 861, 1250. Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: 1986-2005. Revisjon åpnet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Håverstad og Skjerka har samlet produksjon på 940 GWh/år. Reguleringer: Steigilvatn (8 m), Langevatnet (16 m), Storevatn (6 m), Kvernevatn (25,8 m) Nåvatn (37,5 m), Nedre Skjerkevatn (14 m), Øvre Skjerkavatn 13,85 m), Ørevatn (3,1 m), Hagedalsvann (13,75 m), Sandvatn (12 m), Svartevatn (10,9 m), Åstølvatn (7,1 m). Restriksjoner: Ingen.

Påvirket område: 25-50 km elv og 5-10 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Fiskebestandene i magasinene og på elvestrekningene vurderes å være av liten verdi. I Skjerkevatn og Nåvatn opp-rettholdes fiskebestanden ved utsetting. I Ørevatnet reproduserer ørreten selv og utsettingen har opphørt. Regule-ringsgraden i vassdraget er betydelig, og dette kan påvirke bestander av anadrom fisk lenger ned i vassdraget. Det er registrert to naturtyper; en stor elveør av viktig verdi (B) sør i Ørevatn og et deltaområde av svært viktig verdi (A) nord i Ørevatn. Naturtypene har eksistert sammen med reguleringen siden 1950-tallet, og det er lite som tyder på at de er negativt påvirket. To av reguleringsmagasinene ligger innenfor grensene til Setesdal-Vesthei villreinområde. Det lever ål (CR) i Mandalsvassdraget. Økologisk tilstand er registrert som dårlig i magasiner og vassdragsavsnitt, hovedsakelig pga. sur nedbør, men også pga. reguleringen og fravær av minstevannføring. Landskapet i området er preget av de store innsjøene og meandrerende elveparti. Reguleringssoner på > 10 m vil kunne påvirke landskap og opplevelsesverdier ved lave vannstander i magasinene. Området er lite tilrettelagt for friluftsliv. Setesdal Vesthei landskapsvernområde har sin østlige grense ved Nåvatn.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP3 M S 2 Øvrig naturmangfold VP1 M M 2 Ørevatn Landskap/friluftsliv VP4 S S 2 Samlet VPS4 Minst ett tema i VP4

Aktuelle tiltak:  Minstevannføring i flere elver av hensyn til landskap og friluftsliv.  Magasinrestriksjoner i Ørevatn, Langevatn m.fl.

Antatt krafttap m.v.:  Anslått krafttap ved Q95 minstevannføring: KT3 (5-20 GWh/år, 5-10 % av samlet produksjon).  Flerårsmagasiner: Nei.  Flomutsatte områder: Ja (Øyslebø).

KATEGORI 1.1 – HØY PRIORITET Faktaark fra rapport 49:2013

022.xx Mandalssvassdraget, Laudal kraftverk RevID: xxxx. Konsesjoner: KDB-nr. 199 Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: Nytt reglement for Laudal inntatt i konsesjonen for Skjerka, men med muligheter for endringer Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak xxxx. 185 GWh. Oppgradert kraftverk vil kunne gi 23,5 GWh Reguleringer: Elvekraftverk. Ingen regulering ved kraftverket. Reg. mag. >xx km oppstrøms. Restriksjoner: Begrenset vannf.krav i opprinnelig konsesjon. Relativt høyt vannf.krav i nåværende prøveperiode.

Anadrom strekning: 28,5 km. Gytebestandsmål(kg. hunner): 5155(3866-7733).

Påvirkninger: Oppvandring: Ingen tiltak. Oppvandring hemmes av turbinløp Nedvandring: Økt vannslipp utenom turbininntaket.. Minstevannføringsløp: 6,7 km.10-11 terskler er betydelige vandringshindere og ødeleggende for gyteplasser.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Tiltak må evalueres/endres. Nedvandring: Forsøksregulering. Minstevannføringsløp: Terskler. Problemstillingene ved inngrepet er godt kjent og utredet i rapporter.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon.

Miljømål: To-veis vandring må etableres forbi Laudal kraftverk(inntak oo Utløp). Det må sikres god produksjon i minstevannføringsløpet. Øke lakseproduksjon opp mot historisk nivå.

Vurdering av verdier og påvirkning Produksjonspotensialet for laks sjøørret og ål er stort. Dette gir en årlig meget høy verdiskaping. Manglende tiltak svekker mulighetene for verdiskaping knyttet til fisk. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er kalket siden 1995. Kraftverket svekker verdien av denne årlige innsatsen. Produksjonsstrekning (> 30 km) nedstrøms Laudal mindre påvirket.

Effekt av påvirkning: Stor påvirkning på nedvandrende fisk Oppvandrende fisk hemmes ved turbinutløp Gytehabitat

Aktuelle tiltak: Oppvandrende fisk må hindres fra å innvandre tunnelutløpet. Minstevannføringsløpet må fungere som naturlig oppvandringstiltak Det må igangsettes tiltak som sikrer trygg nedvandring av alle vesentlige arter. Tiltak må igangsettes i forhold til plutselig fravær av fisk = fiskedød Beholde vannføringskrav som i nåværende prøveperiode

Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap knyttet til smoltutvandring: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått krafttap knyttet til produksjon i minstevannføringsløpet: ca. 12% Anslått engangsinvestering: 10 til 30 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: 15-30 mill./år. Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf.

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon. Nasjonal lakseelv samt laksefjord

020. A12 Boenfossen. RevID: Konsesjoner: KDB 6640. Vannkraftnr: 1697. Konsesjonær: Boen Foss AS. Revisjonsadgang: Ny kons. sept. 2014. Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak 30 m3/s. 24,5 GWh/år. Reguleringer: Elvekraftverk. Ingen regulering ved kraftverket. Begrenset reg.mag. oppstrøms. Restriksjoner: Minstevannføring påklaget.

Anadrom strekning: 52 km. Gytebestandsmål(kg. hunner): 3721.

Påvirkninger: Oppvandring: Boenfossen/turbinløp. Nedvandring: Turbiner i perioder. Minstevannføringsløp:0km.

Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Tiltak i Boenfossen. Nedvandring: Utprøving av tiltak. Minstevannføringsløp: Irrelevant.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon.

Miljømål: To-veis vandring sikres forbi Boenfossen.

Vurdering av verdier og påvirkning Produksjonspotensialet for laks sjøørret og ål er stort. Dette gir en høy årlig verdiskaping. Det antas her at vilkårene i ny konsesjon 2014 gir de virkemidlene som trengs.

Andre vesentlige faktorer: Vassdraget er kalket siden 1996. Uten tiltak vil kraftverket svekke verdien av denne årlige utgiften. Hanefossreguleringene og andre KV omkring her ikke vurdert.

Effekt av påvirkning: >25 av smolten, all vinterstøing og tilnærmet all ål dør. Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen. Laksetrappa samt slusa kan påvirke vandring.

Aktuelle tiltak: Oppvandrende fisk må hindres fra å innvandre tunnelutløpet. Laksetrappa bør vurderes for optimalisering. Det må igangsettes tiltak som sikrer trygg nedvandring av alle vesentlige arter. Rutiner for hvordan kraftverket kan stanses og samtidig unngå tørrlegging nedstrøms Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 5 til 10 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: 20-30 mill./år. Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf.

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Uten tiltak vil kraftverket ha fått prioritet 1.1. Den nye konsesjonen vurderes som å ha de virkemidlene som trengs for å gjennomføre gode tiltak. Prioriteringen opprettholdes, men ingen prosess i forhold til revisjon startes.

025.xx Kvina, Trælandsfoss RevID: xxxx Konsesjoner: KDB-nr. 4896. KV 450 Konsesjonær: Borregård Revisjonsadgang: xxxx Tekniske fakta: Vannverk: Vanninntak xxxx, 31. GWh/år. Reguleringer: Elvekraftverk. Ingen regulering ved kraftverket Restriksjoner: Ingen

Anadrom strekning: ca. 13 km. + Litleåna. Gytebestandsmål(kg. hunner): 1875(1406-2813).

Påvirkninger: Oppvandring: Turbinutløp. Nedvandring: turbin eneste utvandringsmulighet. Minstevannføringsløp: 0,9 km; ingen vannføring. Gjennomførte tiltak: Oppvandring: Ingen. Nedvandring: Utprøving av tiltak for smolt. Minstevannføringsløp: Ingen. Problemstillingene ved inngrepet er godt kjent og utredet i rapporter.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Forsuring og kraftproduksjon.

Miljømål: To-veis vandring etableres forbi Trælandsfoss. Minstevannføringsløpet skal fungere som transportstrekning for fisk.

Vurdering av verdier og påvirkning Produksjonspotensialet og høstingsverdien av laks sjøørret og ål er meget stor. Dette gir en årlig høy verdiskaping. Fravær av tiltak ved Trælandsfoss kraftverk svekker mulighetene for verdiskaping. Tiltakene vil være en engangsinvestering og vil i liten grad påvirke kraftproduksjon.

Andre vesentlige faktorer Vassdraget er kalket siden 2000. Kraftverket svekker verdien av denne årlige innsatsen 50 år med fraværende gyting og endring i vannføring/flomdemping og bort regulering av vann kan ha påvirket kvalitet på gyteområdene som følge av silting.

Effekt av påvirkning: >25 % av smolten, all vinterstøing samt nær all ål dør Oppvandrende fisk vandrer inn tunnelen Gytehabitat.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkning. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP5 SS 3 Øvrig naturmangfold Ål Landskap/friluftsliv Kalking Ja Høy Stor God Hele anadrom strekning Andre vesentlige Gjedde Deler av strekningene utfordringer gytesubstrat Samlet VPS5 Minst ett tema i VP5 eller flere i VP4 Aktuelle tiltak: Etablere trygg nedvandringsrute Etablere tiltak i tunnelutløp Høy minstevannføring ut 15. november + lokkeflommer Miljøtilpasset vannføring Anslått krafttap m.v.: Anslått krafttap: KT1 (<5 GWh/år) eller <0,5 % av samlet produksjon). Anslått engangsinvestering: 10 til 30 mill. Anslått tapt verdiskaping fisk: >10-15 mill./år Flerårsmagasiner: Nei. Flomutsatte områder: Nei. Vinterkraft: Nei, Noen kortvarige støt for å få ut vinterstøing. Stranding av rogn når gyting skjer på høy Vannføring i mvf.

Tiltaksplassering. 1.1 Begrunnelse. Verdier knyttet til laks og ål overstiger klart kostnadene med tiltaket. Tiltaket vil ha ubetydelig innvirkning på kraftproduksjon.

026.Z Finsåvassdraget

RevID: 216 Konsesjoner: KDB-nr.917, 1075, 1135 Konsesjonær: Agder Energi vannkraft AS Revisjonsadgang: 2011-2014. Revisjon åpnet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Kuli(20 GWh/år), Osen (16 GWh/år) og Finså (153 GWh/år) Reguleringer: Nespervatn (29m), Lindvatn(20m), Bjørnestadvatn(15m), Furevatn(15m) og Kulivatn(35m) Restriksjoner: Fra Bjørnmestadbekken – egen tillatelse til bruk av et magasin for å slippe minstevannføring i hovedelva. Påvirket område: 10-25 km elv og 5-10km2 innsjø.

Vesentlige påvirkningsfaktorer: Vannkraftregulering og forsuring.

Miljømål: Gjennomstrømning og gyteplasser.

Vurdering av verdier og påvirkning: Det lever innlandsørret i flere av innsjøene, men forsuring påvirket bestandene sterkt tidligere. Ørret er i ferd med å etablere selvreproduserende bestander i området. Regulering av magasinene har påvirket fisk og fiske.

Andre vesentlige faktorer: Det er ikke registrert rødlistede arter eller viktige vannrelaterte naturtyper. Økologisk tilstand er registrert som dårlig i magasinene hovedsakelig pga. reguleringen, men også pga. sur nedbør.

Effekt av påvirkning: Flere av magasinene ligger i høyfjellsområder. Magasinene ligger mindre enn 10 km fra tettstedet Tonstad. Reguleringssoner på ˃ 10 m vil kunne påvirke landskap og opplevelsesverdier ved lave vannstander i magasinene. Vassdraget er preget av gjengroing.

. Tema VP/VPS Verdi Påvirkning Datakval Sentral regulering Fisk/Fiske VP3 M S 1 Øvrig naturmangfold VP1 L L 1 Landskap/friluftsliv VP1 M M 1 VPS2 Ett tema i VP3 eller flere i VP 2

Aktuelle tiltak: Bedre disponering av restvannføring Minstevannføring i Finså og Hemså.

Anslått krafttap: 50 l/s vannslipp i Finså og Hemså i vannslipp gir KT2

Flerårsmagasiner: Nei Flomutsatte områder: ja (Hompland og Fintland).

Tiltaksplassering. 2.1 Begrunnelse.

020.BZ Uldalselv i Tovdalsvassdraget

RevID: 201. Konsesjoner: KDB-nr. 948, 949. Konsesjonær: Agder Energi Vannkraft AS. Revisjonsadgang: 2007-2019. Revisjonskrav ikke fremmet.

Tekniske fakta: Kraftverk: Hanefoss (126 GWh/år) og Vassfossen (26 GWh/år). Reguleringer: Eptevatn/Homstølvatn (21,4 m), Hanefoss- magasinet (8 m), Ljosevatn (2,5 m), Høvringsvatnet (8 m) og Vikstølsvatn (14 m). Restriksjoner: Minstevannføring fra fire av innsjøene (alle bortsett fra Hanefossmagasinet).

Påvirket område: < 5 km elv og 10-20 km2 innsjø.

Vurdering av verdier og påvirkning: Tovdalsvassdraget inngår i et nasjonalt kalkingsprosjekt, og nedre del av vassdraget er vernet. Det er laks og sjøør-ret i vassdraget. Tilstanden er sårbar (3) for begge arter. Forsuring har medført at fiskebestandene både i innsjøene og elvene har vært sterkt redusert. Fiskebestandene er under reetablering pga. kalking og redusert sur nedbør, og det kan i den sammenheng være sammenhenger mellom reguleringene og muligheten for å få tilbake selvreproduse-rende bestander. Det er ikke registrert spesielle biologisk mangfoldverdier i vassdraget, bortsett fra en lokalitet av kroksjø/ meandrerende elveparti med A-verdi. Det lever ål (CR) i vassdraget, og det kan være konflikt mellom kraftverkene og utvandring av ål. Økologisk tilstand er registrert som moderat i mye av vassdraget, i magasinene hovedsakelig pga. reguleringen, men ellers er sur nedbør en viktigere årsak. Høvringsmagasinet og Førevatn ligger nær Evje og Hornnes og det er en god del hytter langs disse innsjøene. Regu-leringssoner på > 10 m vil kunne påvirke landskap og opplevelsesverdier ved lave vannstander i magasinene.

Tema VP/VPS Verdi Påvirkn. Datakval. Sentral strekning Fisk/fiske VP3 S M 3 Nedstrøms Hanefossmagasinet Øvrig naturmangfold VP1 M L 2 Landskap/friluftsliv VP1 M M 1 Førevatn og Høvringsvatnet Samlet VPS2 Ett tema i VP3 eller flere i VP2

Aktuelle tiltak:  Minstevannføring kan være aktuelt fra Hanefossmagasinet, men det dreier seg om en svært kort elvestrekning, da restfeltet nedenfor er stort og elva munner ut i en innsjø.  Miljøtilbasert driftsvannføring; myke overganger av hensyn til fisk nedstrøms Hanefossen.  Magasinrestriksjoner i Førevatn og Høvringsvatn av hensyn til landskap og friluftsliv.

Anslått krafttap m.v.:  Krafttap ikke anslått.  Flerårsmagasiner: Nei.  Flomutsatte områder: Ja (Birkeland).

KATEGORI 2.1 – IKKE PRIORITET Faktaark fra rapport 49:2013