Regional Prioritering Av Vassdrag Med Kraftanlegg
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Regional prioritering av vassdrag med kraftanlegg 23.01.2015 Med oppdateringer 30.04.2015 1 Kontaktinformasjon Følgende har koordinert utarbeidelsen av denne rapporten: Stig Skjævesland, Prosjektleder for vannområdene Mandal-Audna, Lygna og Sira-Kvina Tlf. 38 28 90 56 E-post: [email protected] Tanja Espeland Øverland Prosjektleder for vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva, Tovdal og Otra, Tlf. 37 18 52 63 E-post: [email protected] Frode Kroglund Seniorrådgiver Miljøvern, Fylkesmannen I Aust-Agder Tlf. 37 01 75 47 E-post: [email protected] Kontaktperson I Vannregion Agder: Kristin Uleberg Prosjektleder Vannregion Agder Vest-Agder Fylkeskommune Tlf. 38 07 47 71 E-post: [email protected] 2 Forord Det gjennomføres nå en prosess som skal føre til etablering av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder for perioden 2016-2021. Sentralt i det tilhørende tiltaksprogram er forslagene til prioritering av tiltak i regulerte vassdrag. I forslag til Regionalt tiltaksprogram for Agder er det foreslått en prioritering som i betydelig grad avviker fra ”nasjonal føring” som bygger på NVE-rapport 49:2013. I høringsuttalelsene i 1. runde av høringen av Regional plan er dette kommentert av flere. NVE sier i sin høringsuttalelse at manglende begrunnelse gjør det vanskelig for NVE å komme med høringsinnspill som støtter eller ikke støtter de foreslåtte endringene til prioritering. De foreslår derfor at man i mellomperioden videreutvikler begrunnelsene og prioriteringene. De anbefaler da at vi tar i bruk metodikken fra rapport 49:2013 dersom andre vassdrag som ikke inngår i rapporten foreslås prioritert. På møte i vannregionutvalget (VRU) 28.11.2014 kom det ønske om at det skulle gjøres en gjennomgang av den lokale prioriteringen for å forsøke å bringe den opp til samme systematikk som i den nasjonale gjennomgangen. Det er nå gjort – og presenteres i denne rapporten. Gjennomgangen er koordinert av prosjektlederne Tanja Espeland Øverland og Stig Skjævesland. Fylkesmannen i Aust-Agder ved Frode Kroglund har i særlig grad bidratt med det faglige grunnlaget for rapporten. I 2. høringsrunde av Regional plan kom det opp noen kommentarer også til rapporten Regional prioritering av vassdrag med kraftanlegg. I versjon 30.04.2015 er derfor noen faktafeil og upresise formuleringer rettet opp. Men ikke noe av dette berører konklusjonene i versjonen fra 23.01.2015. 3 Innholdsfortegnelse Forord ……………………………………………………………………………………………………………………………………………..… 3 1 Sammendrag og konklusjoner…………………………………………………..…………………………………………………. 5 2 De prioriterte vassdragene ………………………………………………………………………………………………………….. 8 2.1 Vassdrag med høyeste prioritet ………………………………………………………………………………………….. 8 2.2 Vassdrag med lavere prioritet …………………………………………………………………………………………… 11 3 Bakgrunn for prioriteringene i Agder …………………………………………………………………………………………. 12 3.1 Innledning ………………………………………………………………………………………………………………………… 12 3.2 Problembeskrivelse ………………………………………………………………………………………………………..… 13 3.3 Kraftverk og skader ………………………………………………………………………………………………………….. 14 3.4 Hvor mye vann må slippes? ……………………………………………………………………………………………... 15 3.5 Hvordan velge ut fra kost-nytte? ………………………………………………………………………………….….. 16 3.6 Kraftverk og tiltak …………………………………………………………………………………………………………..… 16 3.7 Prioritering av vassdrag med kraftverk innenfor vannregion Agder ……………………………….…. 18 3.8 Vurderingsmetodikk ………………………………………………………………………………………………………....24 4 Organisering av arbeidet …………………………………………………………………..…………………………………….. 26 5 Referanser ……………………………………………………………………………………………………………………………….. 27 Vedlegg: 1. Liste over ervervskonsesjoner 2. Støttekriterier for skjønnsmessig vurdering 3. Faktaark for de vurderte vassdragene. 4 1 Sammendrag og konklusjoner Oppgaven var å gjennomgå de nasjonale og regionale forslagene til tiltak som medfører endret disponering av vann og derfor krever revisjonsbehandling. Etter anbefaling fra NVE ble det valgt å bruke metodikken som ble utviklet i arbeidet med direktoratenes rapport 49:2013. Sentralt i metodikken er verdisettingen av fisk/fiske og øvrig naturmangfold. Anadrom fisk (laks og sjøørret) vurderes under fisk/fiske og den truede arten ål under øvrig naturmangfold. Mange vassdrag i Agder har et stort potensial på begge disse temaområdene, og kvalifiserer derfor til høy prioritering. Fordi krafttap har store samfunnsmessige kostnader har vi lagt til grunn at mulighetene for å løse miljøproblemene gjennom biotop- og fiskevandringstiltak må utnyttes fullt ut. Kraftverkene fører i stor grad til at fisken ikke klarer å passere, eller de fører til stor dødelighet ved passeringen. For å få etablert laksestammer opp mot vassdragets potensial er det derfor avgjørende at fisken sikres både opp- og nedvandringsmuligheter. Hovedutfordringene er: Oppvandringen av fisk hemmes når vannføringen er for lav, Oppvandrende fisk finner ikke minstevannføringsstrekningen, Produksjonen av fisk blir redusert når vannføringen er lav og vanndekt areal er redusert, Nedvandrende fisk må hindres fra å benytte turbinløpet – og ledes til en trygg fluktrute, Hvis også ålen skal sikres kreves et noe annerledes regime der tiltaksperioden er lengre, men nødvendig vannmengde lavere. I flere land, blant annet Sverige, er det i senere år utviklet og tatt i bruk ny teknikk for å lede fisken forbi kraftverkene. Denne kunnskapen har til nå i mindre grad blitt utnyttet i Norge. Men med utviklingen av ”miljødesignkonseptet,” som er tilrettelagt i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag (referanse), bør dette kunne endre seg. Heretter bør det bli hovedregelen at fastsettelse av manøvreringsreglementer bygger på gjennomført miljødesignprosjekt. Den gjennomgang som oppsummeres i denne rapporten bygger i stor grad på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene i 2013, men også på noen nye vurderinger i desember 2014. De nye vurderingene har fokus på at forbedringsmuligheter gjennom biotoptiltak må utnyttes og at hensikten med slipp av vann må være målrettet og dynamisk. I de anadrome vassdragene har dette ført til at antatt krafttap gjennomgående er vurdert lavere enn i rapport 49:2013 (der minstevannføringsvilkår er basert på Q95-percentil for lavvannføring), men med høyere engangskostnader . For de vassdrag som har fått høyeste prioritet (1.1) kan status og begrunnelse sammenfattes slik: Otravassdraget (Brokke, Hekni, Byglandsfjord): Leveområde for den relike laksearten Byglandsbleke. Viktigste tiltak er å hindre fisken fra å gå i tunnelløpet ved Hekni og Brokke kraftstasjoner og å hindre luftovermetning nedstrøms Brokke. Krafttapet er vurdert å være lavere enn i rapport 49:2013. Hovatn i Otravassdraget: Sidevassdrag ovenfor Byglandsfjorden som også er viktig for Byglandsbleka. Ingen endringer i forhold til rapport 49:2013. Åna-Sira (Sira-Kvina-utbyggingen): Det er drøftet om vassdragets prioritet burde reduseres til 1.2 på grunn av høye kostnader i forhold til nytte når det gjelder tiltak for laks og sjøørret. Argumentet er at vassdraget ikke kalket og det bør foreligge en kalkingsplan før man iverksetter tiltak for laks og sjøørret. Men dette er også et viktig ålevassdrag. Ål i øvre deler av dette vassdraget er gitt høy prioritet, men forutsetter tiltak også i nedre del. Tiltak for å ivareta ål er billigere enn å gjøre tiltak for laks og sjøørret. Den er mer forsuringstolerant og vannføringstiltakene blir relativt små for å sikre ålens oppgang i elva. Konklusjonen ble prioritet 1.1. 5 Kvina (Sira-Kvina-utbyggingen): Fra Homstølmagasinet overføres vannet til Tonstad kraftverk i Sirdal. Dagens minstevannføringstiltak vurderes som utilstrekkelig. Men regional gjennomgang estimerer krafttapet lavere enn nasjonalt vurdert. Basert på behovene for anadrom fisk og landskap-/friluftslivverdier løftes prioriteringen da til 1.1. Sirdal (Sira-Kvina-utbyggingen): Sira har i dag ingen minstevannføringsvilkår. Historisk var det et godt ålevassdrag. Potensialet for ål anses som stort hvis det gjøres noe med vandringshinderet i Åna-Sira. Siden høyfjells- og turistområder er avgjørende viktig for kommunen vurderes minstevannføring som svært viktig for landskapsverdien. Ved en helhetlig ”pakkeløsning” for slipp av vann i Sira og sidevassdragene vurderes det som mulig å oppnå de ønskede forbedringene innenfor et krafttap på 5-20 GWh/år. Prioriteringen løftes til 1.1. Arendalsvassdraget (Rygene/Eivindstad): Samlet anadrom strekning er 28,5 km. Det er minstevannføringsvilkår og gjennomførte oppvandringstiltak ved begge kraftverkene, men mye gjenstår før potensialet for laks, sjøørret og ål blir utnyttet. Først og fremst må det gjøres nedvandringstiltak. Krafttap ved de tiltak som bør gjøres antas som moderat. Mandalsvassdraget (Bjelland): Mandalsvassdraget er nasjonalt laksevassdrag, men den øverste delen av anadrom sone er dårlig utnyttet på grunn av kraftverkene Laudal og Bjelland. Laudal har nå fått nytt manøvreringsreglement. For å utnytte det nye potensialet må forholdene ved Bjelland forbedres. Det er igangsatt et miljødesignprosjekt for strekningen. Det ventes å avklare hvor stort behovet for vannslipp forbi Bjelland er, men i dynamisk kombinasjon med vannføringen fra Kosåna anslås krafttapet foreløpig ikke å bli høyere enn 5-10 GWh/år. Vegårvassdraget (Fosstveit): Vassdraget har lang anadrom sone (39,4 km) og et stort potensial for laks, sjøørret og ål. Vassdraget er kalket, men fisken hemmes fortsatt mye av mangelfulle vandringsveier forbi Fosstveit kraftverk og Hammerdammen (Nes Verk). Supplerende vannslipp/krafttap antas å være nødvendig – men lavt. I tabell 1 (neste side) er en oversikt over