Fisk Viktigere Enn Olje

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fisk Viktigere Enn Olje Juni 2013 Uke 26 Nr. 25, 3. årgang www.kystogfjord.no Fisk viktigere enn olje Bort med kvote-salg Ordfører Stine Akselsen i Lebesby Dersom Kystpartiet får innflytelse etter kommune vil bruke millioner på å stortingsvalget, vil det bli slutt på kjøp tilrettelegge for nye fiskeriaktører i og salg av kvoter. – Vi er mot oljevirk- Kjøllefjord. - Fiskerinæringen er det vi somhet utenfor Lofoten, Vesterålen og skal bygge framtiden på, sier hun. Senja, sier partileder Bengt S. Johansen. side 14 - 23 side 12 og 13 Fiskerihavn i Ola Olaisen viser gjerne fram den ube- særklasse bodde øya, der hans foreldre ble født. side 24 og 25 Martin Farstad Ellingsen har meldt seg på samfiske- ordningen. Mer nytt om fiskere og båter på side 34 og 35 Øystein Ingilæ Det blir statens største enkeltsatsing på ei fiskerihavn. Det skal nemlig Våre lesere lever et brukes mer enn en halv milliard for at havna på Andenes skal bli op- hverdagsdrama som pgradert. – Vi er brennsikre på at dette er riktig investert, sier Ole Osland folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord i Kystverket. tror vi har klart å fange opp. Side 8 og 9 side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres- - Det har skapt store forventninger i mange – I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, - Natur og ungdom søker 4 ungdommer som vil Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt kystsamfunn som har en usikkerhet om framtidig og deler av det har is hele året. Vi er veldig skeptiske prøve seg som fiskere for ei uke. Arbeidsuka finner med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt drift av fiskebruk og sysselsetningssituasjonen. til at Statoil skal være så aggressive etter å starte sted på Andøya i Vesterålen 12.-18. august. Dere av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske Både ordførere, arbeidere og fiskere har ventet på oljeleting så langt nord. får bli med lokale fiskere ut på havet for å fiske, og spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected] en klarere håndhevelse av leveringsforpliktelsene. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster på land skal dere jobbe på fiskemottak. Dette er en -Men denne saken er ikke tapt, den er kun lagt sånn å sette i gang med dette før de har teknologi unik mulighet til å lære hvordan fiskeriindustrien på is. SV kommer til å kjempe for å få innskjerpet til å stanse et utslipp under isen. fungerer og få et innblikk i Norges nest største meninger leveringsforpliktelsene. eksportnæring. Greenpeace-leder Truls Gulowsen til Teknisk Jonny Ingebrigtsen til Radio Nordkapp Ukeblad. Natur og Ungdom - en fri og uavhengig fiskeriavis - •••• • På kanten av stupet Ansvarlig redaktør kommentar om det å lage en ØYSTEIN INGILÆ avis på det ytterste nes, ja helt på kanten av stupet på ravine- ryggen som presser nasjonen Norge ut i Atlanterhavet. Et steg på Avisdrift ut fra Kjøllefjord er ingen enkel oppgave. Vi har de aller fleste elementene i mot veien oss. Men kanskje også med Regjeringen la for få dager siden fram veilederen KOMMENTAR oss. Vi hadde neppe vært der «Gjennomføring av seisnmikke undersøkelser på norsk vi er uten nettopp de samme kontinentalsokkel». Her tar man for seg ulike sider ved Øystein Ingilæ elementene. samarbeidet eller mangel på sådant mellom Norges to Redaktør i Kyst og Fjord største eksportnæringer. Fellesnevneren for våre lesere Det er mer enn 40 år siden de første olje- og gass- er nemlig at de lever og bor funnene ble gjort på norsk kontinentalsokkel. I så måte Majestetisk og flott. Eller rått på den ytterste nøgene ø. På er en slik veiledning ute i samfunnet på høy tid. Såpass og forblåst. Vi nordlendinger Røst og Skrova. På Grunnfar- mye står på spill for begge næringene at det er flott at er ikke alltid så pinlig nøyaktig nes, Arnøy og Ingøy. Helt på det kommer noen spilleregler fra det offentlige. med superlativene, og har ofte kanten av yttersida av Norge. Den har likevel ingen fasit og er langt på vei utilstrek- store problemer med å kalle en Langt utenfor den allmenne kelig for å kunne unngå konflikter næringene mellom. spade for en spade. Den kan oppfatning av sivilisasjonen. For fiskerne er det ett punkt som må avklares aller først, likegodt være ei sølvskje som Her klorer Kyst og Fjords le- hvor langt unna skal seismikkfartøyet være båter i fiske? en gravemaskin - alt etter vårt Det fins ingen enkle og riktige svar på det. Enkelte fisk- sere seg fast i bergnabbene, eslag er mer vare for de kraftige drønnene seismikksky- daglige humør. med storhavet brytende inn fra tingen gir. Ulike typer bunnforhold kan også gi andre nordvest. For folk som bor i minimale krav med hensyn til avstand. Akkurat i kveld er det Finn- dette landskapet, kan det virke Dersom forholdet mellom fiskere og oljenæringen kjerka som jeg har i ryggen, som om vi har klart å lage ei skal bli bedre bør det skje en holdningsendring fra både majestetisk og storslått. avis som leserne kjenner seg oljehold. Vi kjenner til at de fiskerikyndige som seismik- Etter at flere dager med stiv ku- igjen i. Ei avis som bringer kbåtene er pliktige til å ha med, har blitt betraktet som ling har fått lagt seg i påvente store og små nyheter som opp- maskoter om bord. Slik kan det ikke være. av ny vindretning, er sjøen tar beboerne - ispedd en god Fiskerne har vært tapere i møtet med seismikkfar- såpass rolig at man kan gjøre porsjon kulturstoff på kystens tøyene omtrent uten unntak etter at den seismiske virk- strandhugg på verdens mest egne premisser. Her er ingen somheten startet i farvannene utenfor Norge for et halvt elegante havklippe uten å ri- kjøpesentre, ingen kaffebarer århundre siden. Hva har små fiskebåter å stille opp mot sikere båt eller lemmer. Men eller kulturhus. Vi er først og svære fartøy? bare så vidt. Så det er nok fremst opptatt av om fisket er Seismikkbåtene som undersøker havbunnen i norsk sone, har vært på lignende oppdrag i andre deler av tryggest å fortøye båten litt godt eller dårlig. Vi er opptatt verden. Mange steder kan de gjøre som de vil, dette er utpå før brenningene får male av om vi beholder hurtigbåten, trolig noe av grunnen til problemene på de norske fiske- båtripa mot den forevne berg- bensinstasjonen eller om vi i bankene. kanten som utgjør den natur- det hele tatt vil få bedre mobil- Langt utenfor den allmenne oppfatning av sivilisasjonen klorer Kyst og Fjords lesere seg fast i bergnabbene, med storhavet brytende inn fra nordvest. - Og vi er en del av det samme drama, Det er en god ide å kurse disse før de slipper til i nor- lige kaia her ute. dekning. skriver Kyst og Fjords redaktør Øystein Ingilæ. ske farvann, slik lederen i Fiskarlaget foreslår i dagens avis og laget bidrar gjerne. Fiskerorganisasjonene har Når jeg først ligger her, ved Jeg drister meg til å la Ellen denne e-posten hun sendte tid- «Tusen takk for et kjempeflott av dem som hadde mista troen som ligger 240 kilometer unna. har blitt en viktig nyhetskanal i vi har etablert en egen nord- kunnskap om de forskjellige farvannene og vet selvsagt foten av de to gudegitte klip- Gregersen fra Havøysund som ligere denne måneden. Jeg må blad - det blir bare bedre og på papiravisa . Men det viser Vi har startet en avis uten en små sjøsamiske fjordsamfunn; norsk kystavis godt plantet på hva som er god takt og tone på havet. Der har oljenærin- pene, fikk jeg ånden over meg titulerer seg som feskarkjær- innrømme at jeg blir rørt når bedre. Bladet inneholder stoff seg at bare avisa er god nok.... krone i markedsmidler, men i Altafjorden, i Tanafjorden og det som værmeldingen kaller gen noe å lære. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• til å skrive en kommentar. En ring, bedømme oss gjennom hun skriver: fra hele Nord-Norge, verdens Hold fram som nå - lykke til.» har med trofaste lesere som indre Varangerfjord. Vi er kort utsatte steder. For hele dette navle. Det handler om å bo å anbefaler oss til naboen, klart å og godt blitt lokalavisa for de drama trenger mer enn bare leve her - gubben og æ kran- Ja, det handler nettopp om å bo vokse jevnlig siden oppstarten mest folkefattige distriktene i flyktige spørsmål om «har vi KONTAKT gle om kæm som skal lese det og leve her. Våre lesere lever et for snart to år siden. Vår abon- hele Nord-Norge. det bra i dag?» først. Ikke minst finner man å hverdagsdrama som folk flest nementsliste er nærmest et stu- Kyst og Fjord er derfor like Telefon 78 49 99 00 lese om kvinnene langs kys- ikke kjenner til, men som vi i die i et liv på tross. Vi kan ta Til sjuende og sist er det havet mye en livsstilsavis som fiske- ten, noe som er undervurdert Kyst og Fjord tror vi har klart å Skjånes/Nervei som eksempel, og fisken som binder oss riavis. Kyst og Fjord AS Strandveien 155 i de fleste sammenhenger. For fange opp. Fordi vi lager avisa et sjøsamisk samfunn i Tana- sammen i samme båt. Det er Og stort sett er det like artig å Pb 45, 9790 Kjøllefjord selv i disse likestillingstider er ut fra Kjøllefjord som er en del fjorden. Her er knapt 20-30 de samme elementene som har lage avis som da vi startet opp Øysten Ingilæ Dag Erlandsen Trond Antonsen Tommy Sørensen Elin I.
Recommended publications
  • Orientering Om Utbygging Av Fiber Posanger-Adamselv-Tana.Pdf
    FIBERUTBYGGING FRA LAKSELV TIL TANA VIA ADAMSELV Lebesby kommune ble invitert til et møte med Statnett den 16. desember 2016. På møtet deltok aktører som Statnett, Statkraft, Ishavslink, Nornett, Eltele, Repvåg Kraftlag, Forsvaret, Lebesby og Porsanger kommune. Fra Lebesby kommune deltok Toril Svendsen. Statnett ønsket å drøfte interessen for å arbeide med fiberkabel fram til Adamselv hvor flere av disse aktørene har store og viktige installasjoner. Ulike modeller ble drøftet på møtet, og skissene under viser to av dem: Skisse 1: viser en løsning (rød linje) hvor deler av traséen Skisse 2 er en større utbygging (grønn linje) hvor følger strømledninger og går utenom flere av bygdene i også Børselv, Ifjord, Lebesby, Bekkarfjord, området (skisse Statnett). Vester-Tana er med (skisse Statnett). Deltakerne på møtet er interesserte i prosjektet, men for alle er trasévalg avgjørende for om man kan nyttiggjøre seg av fiberen. Etter møtet hadde vi klar fordeling av arbeidsoppgaver og tidspunkt, men av ulike årsaker er arbeidet forsinket, også fra Lebesby kommunes side. Lebesby kommune innkalte derfor aktørene til et telefonmøte den 10. mars for å gjøre opp status i saken. Etter møtet arbeider Statnett med å avklare hvor stor interessen er for å delta med egenfinasiering, og kommunen har engasjert konsulent Sigve Hansen Gusdal for å hjelpe til med søknad om statlige midler (Nkom-midler) til en slik utbygging. Kostnader med konsulentbruk vil dekkes i et spleiselag, og her kan næringsfondet brukes. Frist for offentliggjøring av prosjektet er 1. april, og søknad må sendes innen 3. mai. Det er kun kommunene som kan søke om Nkom-midler, og da må det også være fibertilknytning helt til sluttbrukerne (boliger, næringsbygg osv).
    [Show full text]
  • Les NHO Arktis Og LO I Troms Og Finnmarks Innspill Og
    Til Troms og Finnmark fylkeskommune NHO Arktis og LO Troms og Finnmark: INNSPILL TIL STIMULERINGSPAKKE SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR I TROMS OG FINNMARK 1. Hva og hvorfor NHO Arktis og LO Troms og Finnmark har i samarbeid utarbeidet en prioritert liste over større investeringsprosjekter i landsdelen innenfor samferdsel og infrastruktur. I arbeidet er det prioritert større “gryteklare” prosjekter som vil ha stor betydning for økt jobb- og verdiskaping, og omstilling av et seriøst nærings- og arbeidsliv i regionen i årene som kommer. 1.1. Hvorfor Analysene av den økonomiske krisen vi nå er på vei inn i indikerer en kraftig økonomisk nedgangsperiode, med prognoser på BNP-fall for norsk fastlandsøkonomi på 3-10%. Fallet vil treffe bredt og kun et fåtall næringer vil unngå å bli hardt rammet. Dette gjelder i særdeleshet også i Nord-Norge. Aktivitetsfallet må møtes med motkonjunkturtiltak blant annet i form av økte offentlige investeringer. NHO i Nord-Norge har allerede sammen med LO levert en prioritert liste over satsinger på større statlige investeringsprosjekter i bygg, samferdsel og infrastruktur. Nå har NHO Arktisk og LO Troms og Finnmark laget en tilsvarende prioritert liste på prosjekter som må realiseres i fylkeskommunal regi. Det er lagt vekt på investeringstiltak som vil kunne stimulere økonomien i sin helhet, gjennom både direkte og indirekte virkninger. Omsetningsimpulser inn i bygg- og anleggsbransjen er et virkemiddel som har vist seg svært virkningsfullt ved tidligere kriser. Analyser viser at mer enn halvparten av investerte beløp i bygg og anlegg omsettes til verdiskaping utenfor selve bransjen. Effektene av slike tiltak er tredelt, og kan deles inn i kortsiktige og langsiktige effekter: Kortsiktige effekter 1.
    [Show full text]
  • V.10. LEBESBY in NORWAY: a Natural Hub for Fishing and Aquaculture and with Roots in Coastal Sami Traditions by Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019
    V.10. LEBESBY IN NORWAY: A natural hub for fishing and aquaculture and with roots in coastal Sami traditions By Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019. Abstract Description and overview of the Why are some municipalities better than others at municipality deploying their resources, attracting people and Lebesby is around Laksefjord in north east Nor- creating jobs? This was the key question studied in way. Stretching from the northernmost continen- this analysis of the attractiveness of 14 rural mu- tal point in Europe at Kinnarodden (71°8′1″) to nicipalities in the Nordic Region. the mountain Rasttigai'sa (1067 m.a.s.l), Lebesby The 14 areas selected41 are all defined as at- is home to a varied natural environment, tough tractive in the sense that their populations and weather conditions and beautiful scenery. Lebesby the number of people in work have increased in re- is one of the geographically largest municipalities cent years. The nature of the boost to employment in Norway, covering 3,462 km2 (Lebesby Municipal- in some sectors has been identified by means of ity, 2013). The population is 1,312, spread across vil- shift-share analyses to determine how much of lages such as Ifjord, Lebesby, Veidnes, Kjøllefjord, the change is attributable to specifically local Dyfjord/Kifjord, Bekkarfjord and Kunes (Statistics factors. Norway, 2019). The largest villages are Kjøllefjord Interviews then probed key stakeholders about and Lebesby (Lebesby Municipality, 2018). motivation, working conditions, job creation and With precarious weather conditions in winter, living conditions. These interviews were with public unreliable infrastructure for people and communi- sector representatives (e.g.
    [Show full text]
  • House Structures and Social Identification in Finnmark, Arctic Norway 2400 BC–AD 300
    Marianne Skandfer Department of Archaeology and Social Anthropology University of Tromsø, Norway Change and Recollection: House Structures and Social Identification in Finnmark, Arctic Norway 2400 BC–AD 300 Introduction My intention in this paper is to discuss how and why societies remember by engaging in actions involving specific sets of material culture. It is now gener- ally believed that Sámi identity emerged in Fennoscandia within a multi-cul- tural setting during the last millennium BC, but the motivations for this, the speed, the socio-cultural processes and effects and the geographical catchment of the formation are still blurred. In this paper, I consider some of the possible socio-cultural processes involved by exploring the role of memory, history and material objects in the Sámi identity formation process. My point of departure is provided by the large, semi-subterranean dwelling structures – the so-called “Gressbakken houses” – known from Finnmark, Arctic Norway. This house type has been dated around 2000 calBC, but it also has a phase of reuse around BC/AD. I suggest that the hunter-gatherer communities in Arctic Norway around BC/AD had a notion of a past which was tied to structures in the landscape act- ing as mnemonic devices. Around BC/AD, remains of “Gressbakken houses”, well visible above the ground, were used actively to relate the present to the past. Identification, Habitus and Collective Memory In daily parlance, identity is often referred to as something almost physically solid, as a kind of “thing”. However, as indicated in the title, identity is a dy- namic process. In the following I highlight identification instead of identity to underline that this is about dynamic, multi-faceted, changing processes deal- ing with relations between “self” and “the other”.
    [Show full text]
  • Og Kommunale Veger I Troms Og Finnmark Fylke (Vegliste Tømmertransport I Troms Og Finnmark)
    Forskrift om tømmertransport på fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke (Vegliste tømmertransport i Troms og Finnmark) Fastsatt av Vegdirektoratet 27. mars 2020 med hjemmel i lov. 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-3 nr. 2 bokstav a. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, kap. 5. Vegliste Tømmertransport Troms og Finnmark fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bk/totalvekt Bk/totalvekt vinter Tillatt vogntoglengde (km) (tonn) (tonn) (m) Fv. 84 Fossbakken x E6 - Elvevoll x fv. 852 89.497 Bk10/50 24.00 Fv. 84 Arm til Salangsverket 0.900 Bk10/50 24.00 Fv. 84 Elvevoll x fv. 852 - Skøelv 33.138 BkT8/50 22.00 Fv. 84 Skøelva-Sørreise 4.856 Bk10/50 24.00 Fv. 86 Andselv vest x E6-Finnfjordbotn x fv. 86 0.228 Bk10/50 24.00 Fv. 86 Andselv vest x E6-Finnfjordbotn x pv. Ferroveien 68.618 Bk10/50 24.00 Fv. 86 Svanelvmo x fv. 7856 - Gryllefjord - Torsken 68.883 Bk10/50 19.50 Fv. 86 x pv. Ferroveien-Finnfjordbotn x fv. 855 1.401 Bk10/60 24.00 Fv. 86 Finnfjordbotn x fv. 855-x Sjøgata (Hesjevika) 3.550 Bk10/60 24.00 Fv. 86 x Sjøgata (Hesjevika)-Svanelvmo x fv. 7856 20.833 Bk10/50 24.00 Fv. 86 Gryllefjord fk m/Oppstillingsplass 0.044 Bk10/50 19.50 Fv. 87 Elverum x E6 - Øvergård x E6 149.677 Bk10/50 24.00 NB! Veggruppe B over Brandmo og Rundhaug bru Fv.
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark Fylke
    Statens vegvesen - Vegliste for normaltransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner som er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Ny utforming av veglisten etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har stort sett samme nummer som de tidligere riksvegnumrene.
    [Show full text]
  • Lebesby Kommune I Samarbeid Med Design Og Arkitektur Norge (DOGA) Og Nordic Edge
    Invitasjon til åpen innovasjonskonkurranse: Lebesby – Norges første digitale tilflyttingskommune! 1 Innbydelse til innovasjonskonkurranse Innovasjonskonkurransen arrangeres av Lebesby kommune i samarbeid med Design og Arkitektur Norge (DOGA) og Nordic Edge. Gjennom prosjektet ønsker vi å utforske digital stedsattraktivitet. Lebesby har som ambisjon å bli Norges første digitale tilflyttingskommune. Vi ønsker å finne nye verktøy/plattformer for dialog og samhandling uavhengig av fysiske avstander, både med innbyggere innad i kommunen og potensielle digitale innbyggere utenfor kommunen. Innovasjonskonkurransen er en del av Gnist-programmet, et virkemiddel for distriktskommuner som vil utforske nye metoder og samarbeidsmodeller for å fremme utviklingen av fremtidens attraktive, bærekraftige og tilpasningsdyktige lokalsamfunn. Gnist-programmet tar utgangspunkt i konkrete utfordringer knyttet til steds- og næringsutvikling, og tilbyr utvalgte kommuner hjelp og kompetanse for å legge til rette for en prosess som bidrar til utviklingen av innovative konsepter og løsninger med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov, og som i tillegg har overføringsverdi til andre kommuner nasjonalt og internasjonalt. Innovasjonskonkurransen skal fremme oppnåelse av prinsippene og målbildene i Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Gnist-programmet er et samarbeid mellom DOGA, Nordic Edge, Distriktssenteret, Innovasjon Norge, Siva, Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), KS, Loft4 og Urban Space Lab. Norconsult er engasjert til å drive følgeforskning og metodeutvikling for å bidra til kompetansebygging og skalering. Følgeforskningen finansieres av DOGA, Distriktssenteret samt fylkeskommunene Innlandet, Rogaland og Troms og Finnmark. 1.1 Kontaktopplysninger Hege Johansen, prosjektleder, Lebesby kommune E-post: [email protected] Tel: 97990908 Besøksadresse: Strandveien 152, 9790 Kjøllefjord 1.2 Om Lebesby kommune Lebesby kommune ligger på «Norsktoppen», lengst nord i landet midt på Finnmarkskysten.
    [Show full text]
  • 014 Fagrapport Friluftsliv I Verneplan IV Vassdrag I Troms Og Finnmark
    014 Fagrapportfriluftsliv i VerneplanIV vassdragi Tromsog Finnmark Verdivurderingav friluftslivsinteressene i vassdragforeslått i verneplanIV i Troms og Finnmark Øystein Aas NINA NORSK INSTITUrIT FOR NATURFORSKNING Fagrapport friluftsliv i Verneplan IV vassdrag i Troms og Finnmark - Verdivurdering av friluftslivsinteressene i vassdrag foreslått i verneplan IV i Troms og Finnmark Øystein Aas NORSK 1NSTITU1T FOR NATURFORSKNING Aas, Ø. NINA's publikasjoner Fagrapport friluftsliv Verneplan IV vassdrag i Troms og Finnmark NINA oppdragsmelding 14:1-121 ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-0031-7 Klassifisering av publikasjonen: Norsk: Friluftsliv Verneplan for vassdrag Engelsk: Outdoor recreation - National River Protection Plan Rettighetshaver: NINA Norsk institutt for naturforskning Redaks jon: Jon Teigland/Øystein Aas Opplag: 20 Kontaktadresse: NINA-Lillehammer Fåberggt. 106 N-2600 Lillehammer Tlf. 062-60611 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Referat Abstract Aas, Ø. 1989. Fagrapport friluftsliv og reiseliv i Aas, Ø. 1989. Outdoor Recreation and tourism Verneplan IV vassdrag, Troms og Finnmark. interests in River Protection Plan IV, Troms and Finnmark counties, Norway. NINA oppdragsmelding 15 NINA oppdragsmelding 15 Utredningen inneholder beskrivelse og verdivurdering av friIuftsliv- og reiselivs- The report contains a description and interessene knyttet til 13 av 16 vassdrag i Troms og evaluation of outdoor recreation and tourism Finnmark som er foreslått for Verneplan IV for interest in 13 of the 16 rivers nominated to vassdrag. Vassdragene er hver for seg plassert i en the Norwegian River Protection Plan IV, in av fire verdikategorier, hhv. the two northern counties Troms and **** meget stor verdi Finnmark.
    [Show full text]
  • Konsekvenser for Reindrift Ved Utbygging Av 420 Kv-Kraftlinje M.M
    Konsekvenser for reindrift ved utbygging av 420 kV-kraftlinje m.m. på strekningen Skaidi- Lakselv-Adamselv Oppdragsgiver: Statnett Desember 2020 KU reindrift, 420 kV-ledning Skaidi-Lakselv-Adamselv w ww.naturrestaurering.no Innhold SAMMENDRAG ....................................................................................................... 6 1. INNLEDNING .............................................................................................. 11 2. METODE OG DATAGRUNNLAG ..................................................................... 13 2.1. Informasjonsinnhenting .................................................................................. 13 2.2. Avgrensning av influensområdet ...................................................................... 15 2.3. 0-alternativet (referansealternativet) ................................................................ 16 2.4. Statusbeskrivelse ........................................................................................... 16 2.5. Vurdering av verdi .......................................................................................... 16 2.6. Vurdering av omfang ...................................................................................... 17 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ................................................. 17 3. TILTAKSBESKRIVELSE ................................................................................ 19 3.1. Alternativer ..................................................................................................
    [Show full text]
  • Fiske I Finnmark for Tilreisende Finnmarkin Kalastus Matkailijoille
    19 Gamvik Mehamn a v a l v l e Berlevåg e n t a u m 6,22 v Fiske i Finnmark for tilreisende F l Nordkapp a Risfjo rdelva e h Sto relva d e r 7, 8 M o 888 j GAMVIK Finnmarkin kalastus matkailijoille Kjøllefjord f . d r d n Båtsfjord a 44 s a BERLEVÅG lv s S a e Honnings- v d Fishing in Finnmark for visitors g Kongsfj.elva r våg å jo 50 v f e 9 d Vardø Ingøy s 6 891 n NORDKAPP k Lille Langfj.elva a Havøysund O S Guollebivdu Finnmárkkus gallededdjiide Tømme rvik vassd. elva Kåfjord ste r Sommerheimelva Gednje Ve BÅTSFJORD LEBESBY VARDØ 20 Hamn eelva Kiberg Ko 890 magelva MÅSØY Kalak Strandelv Repvåg 43 Snefjo rd- Julelva Snø- a Langfjo rdelva Salgssteder – fiskekort for innlandsfiske elva lv a Leirpollen re v 18 Skallelva Myyntipisteet – sisävesikalastusluvat fjord e l 36 ng se 94 rsa e VADSØ Permit vendor locations – fishing permit for inland fishing 889 Po n Ifjord 98 Rustefjelbma NESSEBY e id Smal- Vuovdinsajit – Sáivaguolásteami koarta ill e L V fjo rdelva 69 Tana V. Jakobselv 41, 42 ▼ Desinfeksjonsstasjoner / Desinfiointiasemat / Desinfection stations / Desinfekšuvdnastašuvnnat Russ- Golggutjohka Bergebyelva 40 HAMMERFEST elva Luo vttejohka 98 Kun sommeråpent / Auki vain kesäisin / Only open during the summer / Rabas dušše geasset Hammerfest 17 VADSØ ▼ a Tana 21 10 k Kunes 35h Varangerbotn br u o TANA j e49 37 SØR-VARANGER Grense k Skipagurra Nr Kommune Lokalitet Sted Telefon 16 Russe- Sto relva s Ja kobselv Kvalsund L á a a v a l v nes k M Breivikbotn Skaidi l ▼ 1 Alta G-Sport Hammari Sentrum 78 43 61 33 Sørvær 94 s e Børselv jo r
    [Show full text]
  • Sølvgruvene I Laksefjord
    Fredag 19. oktober 2012 OMSTILLINGSPROSJEKTET I LEBESBY KOMMUNE Sølvgruvene i Laksefjord Størst i egg Dette er sølvet i Laksefjord. I løpet av 25 år har smoltanleggene til Grieg Seafood og Lerøy Aurora sørget for godt over én milliard laksemåltid. Verdens nordligste Kultur- ambassadøren Rednings- kvinnen Turistsjefen FOTO: ØYSTEIN INGILÆ Lebesby kommune har i om lag seks år hatt status som omstillingskommune. Nå går det mot slutten, men det betyr ikke at en av fylkets ledende kraft- og oppdrettskommune skrinlegger omstilling. Tvert imot, gjennom prosjektet LiV – Lebesby i Vekst, har kommunen skapt en platt- form for videre utvikling, der primærmålet er fortsatt næringsutvikling og bolyst. I magasinet syn- liggjøres noe av det som skjer innenfor blant annet næringsutvikling, reiseliv og kultur. Tror på Dyfjord Vi tar utfordringene! Fredag 19. oktober 2012 2 Liv laga i Lebesby! Vi er snart ferdige med alle skal trives best mulig. omstillingsprogrammet som Kulturbyggene våre er fulle har vart i seks år. Vi har i av aktiviteter for både store denne perioden fokusert på og små hele uken. Dugnads- å utvikle prosjekter i lag ånden og den innsatsen som med næringslivet vårt. legges ned i organisasjons- Dette har vært spennende, livet, kulturlivet og idretten men også krevende. Det er har en enorm verdi for oss utfordrende å skulle favne som samfunn. De som både små gründere og ha engasjerer seg i frivillige fokus på store konsern og organisasjoner er limet i næringsaktører med sine samfunnet, vi ville vært prosjekter. fattige uten dem! Vi har fokus på å legge til Lebesby kommune er en rette for næringsaktører i mangfoldig kommune.
    [Show full text]