DOCSLIB.ORG

Sølvgruvene I Laksefjord

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sølvgruvene I Laksefjord Fredag 19. oktober 2012 OMSTILLINGSPROSJEKTET I LEBESBY KOMMUNE Sølvgruvene i Laksefjord Størst i egg Dette er sølvet i Laksefjord. I løpet av 25 år har smoltanleggene til Grieg Seafood og Lerøy Aurora sørget for godt over én milliard laksemåltid. Verdens nordligste Kultur- ambassadøren Rednings- kvinnen Turistsjefen FOTO: ØYSTEIN INGILÆ Lebesby kommune har i om lag seks år hatt status som omstillingskommune. Nå går det mot slutten, men det betyr ikke at en av fylkets ledende kraft- og oppdrettskommune skrinlegger omstilling. Tvert imot, gjennom prosjektet LiV – Lebesby i Vekst, har kommunen skapt en platt- form for videre utvikling, der primærmålet er fortsatt næringsutvikling og bolyst. I magasinet syn- liggjøres noe av det som skjer innenfor blant annet næringsutvikling, reiseliv og kultur. Tror på Dyfjord Vi tar utfordringene! Fredag 19. oktober 2012 2 Liv laga i Lebesby! Vi er snart ferdige med alle skal trives best mulig. omstillingsprogrammet som Kulturbyggene våre er fulle har vart i seks år. Vi har i av aktiviteter for både store denne perioden fokusert på og små hele uken. Dugnads- å utvikle prosjekter i lag ånden og den innsatsen som med næringslivet vårt. legges ned i organisasjons- Dette har vært spennende, livet, kulturlivet og idretten men også krevende. Det er har en enorm verdi for oss utfordrende å skulle favne som samfunn. De som både små gründere og ha engasjerer seg i frivillige fokus på store konsern og organisasjoner er limet i næringsaktører med sine samfunnet, vi ville vært prosjekter. fattige uten dem! Vi har fokus på å legge til Lebesby kommune er en rette for næringsaktører i mangfoldig kommune. Vi kommunen. Dette er også har kanskje landets fremste bakgrunnen for at vi nå skal smoltmiljø, det satset tungt i gang med et nytt industri- på oppdrett, vindkraft- område med ny fiskerikai i planene står i kø, vi har Kjøllefjord havn. Dette vil dyktige jordbruksaktører være veldig viktig for med blant annet Nord- Kjøllefjord som fiskeri- Norges største eggprodusent samfunn, noe også både og verdens nordligste Regjeringen og Fylkes- melkebruk Vi har Foldal- kommunen mente da de bruket og fiskeriavisen innvilget oss til sammen 10 «Kyst og Fjord». For millioner kroner i tilskudd å nevne noe. Det er utrolig til prosjektet. Vi håper at å tenke på alt man får til. Vi dette vil være med å bidra er en stor kommune i areal, til økt råstofftilførsel og økt men liten på innbyggere, fiskeriaktivitet. men de få som bor her, er Utviklingsarbeid er drivende dyktige og viktig, og vi skal ta vare på initiativrike. kulturen for utviklings- Vi er glad for å kunne arbeid som både kommunen presentere mange av våre og næringslivet vårt har. fantastiske ildsjeler, Vi må være aktiv og gründere og viktige nærings- pågående for å møte dagens aktører. Mange av disse har NYTT INDUSTRIOMRADE: Kjøllefjord havn – hvor nytt industriområde planlegges ute ved den nye hurtigrutekaia midt på bildet. og fremtidens utfordringer vi hatt et godt samarbeid for kommunal tilrette- med som kommune. Noen legging, tjenesteyting og har vi vært med å bidra med næringsutvikling. tilrettelegging og drahjelp Vi har dyktige reiselivs- for, mens andre ikke har aktører i kommunen vår, hatt behov for kommunens både i Kjøllefjord og rundt i hjelp. Omstillingsprosje bygdene. Aktørene er blitt Vi liker å spre informasjon viktige samarbeidspartnere og ser også viktigheten av I perioden 2007 – 2012 har nye arbeidsplasser, skal befolkningen har kjøpt egne fartøy. Viktige tiltak for med Hurtigruten, med blant det. Derfor har vi til vanlig Lebesby kommune, sammen øke til 1400 innbyggere. Målet for 2012 kommunen har vært: ungdomsfiske, fis- annet krabbelevering ute på vårt informasjonsblad På er 1360 innbyggere. keridager, kommunalt fiskerifond og til- fjorden, lyssetting av Norsktoppen som kommer med 4 andre kystkommuner, rettelegging for fiskeflåten gjennom hav- Finnkirka, scooterturer, ut 4 ganger pr år. Høstens hatt status som omstillings- Viktige satsingsområder har vært: netiltak rundt om i kommunen. Flåte- ulike samiske opplevelser utgave blir erstattet av dette kommune. Fiskeri, oppdrett, • Fiskeri, flåte og rekruttering strukturen og «generasjonsskifte» er vik- og flere testturer både næringsbilaget, men til jul • Oppdrett og smolt tige tema. vinter og sommer. Vi er vil vi igjen være tilbake smolt og reiseliv har vært vik- • Reiseliv og infrastruktur heldige som har seriøse med bladet vårt. tige satsingsområder. Pro- • Industri- og havneutvikling «Smolthovedstad» aktører som er der år etter Det er et privilegium å bo sjektet har fått navnet LiV – • Bolyst, markedsføring og kompetanse Lebesby er «smolthovedstaden» i Finn- år og har bidratt til at i en kommune med så mye mark, og det har vært en jevn vekst i reiseliv er blitt en stabil kultur, idrett, engasjement, Lebesby i Vekst, Resultater: smolt- og oppdrettsnæringen i denne pe- næring. dyktige næringsaktører, Resultater er ikke alltid like lett å måle, rioden, med ca 20 nye arbeidsplasser. Kommunen vår er rik på flotte ildsjeler og leve- Av prosjektleder Toril Svendsen og utviklingen blir påvirket av mange Viktige tiltak fra kommunens side har kultur og ildsjeler. Vi har dyktige bygder – det viser faktorer. Det er gledelig å se at befolk- vært: rullering av kystsoneplanen, tilret- mange lag og foreninger at det er Liv laga i Lebesby! Mål i prosjektet: ningsutviklingen har vært positiv i de se- telegging for nye lokaliteter og landbaser, rundt omkring i vår lang- Da vi startet opp i 2007 hadde vi som mål nere årene, selv om tallene har svingt en avklaring av tomteforhold og regulerings- strakte kommune som gjør Stine Akselsen å bidra til å skape 80 nye arbeidsplasser del og fortsatt vil gjøre det. Tall pr 1. plan i Landersfjord (for utbygging av Gri- en veldig god jobb for at vi Ordfører innen 2015 og ha økt befolkningen til januar det enkelte år viser utviklingen: egs smoltanlegg), samarbeid med skolen, 1500 personer. Etter hvert innså vi at det- 2007 – 1357 2010 – 1342 klassebesøk og fagbrevsamling akvakul- te var vel ambisiøse mål, for en del av 2008 – 1304 2011 – 1336 tur i Laksefjorden. prosjektene og arbeidsplassene har like- 2009 – 1332 2012 – 1356 Det har vært en tung satsing på reiseli- vel ikke vært så lett å få på plass. Vi ser at Viktige tiltak har blant annet vært: po- vet i denne perioden. Gjennom aktivt Utgiver: Lebesby kommune mange prosjekter tar lang tid å realisere. sitiv markedsføring av kommunen utad, samarbeid med næringa, har kommunen Blant annet gjelder dette nye vindkraft- positiv informasjon gjennom bladet «På vært med på å etablere Visit Nordkyn, v/ordfører Stine Akselsen prosjekter og økt sysselsetting i fiskein- Norsktoppen», prosjektet Ungdomssat- lyssetting av Finnkirka og tilrettelegging Koordinering/tilrettelegger: LiV – Lebesby i Vekst dustrien. Målsetningene ble dermed mo- sing Nordkyn, Kom-hjem-treff og Chris- med infrastruktur (skilting, turløyper, tu- v/Toril Svendsen/Hege Johansen derert til: festivalen. ristinformasjoner). Foldalbruket og Finn- Redaksjonelt/foto: Bjørn Hildonen/ Lebesby kommune skal gjennom Vi ser en fin økning i antall fiskere på kirka har vært viktige «fyrtårn» i kommu- Øystein Ingilæ (sakene Lerøy Aurora og Grieg Seafood) prosjektet «Lebesby i Vekst», blad B, med 23 innmeldte i perioden nens reiselivssatsing. Samtidig har det Layout: Terje Barlien i samarbeid med næringslivet, bidra til 2007-2012. I 2007 var det 49 fiskere på vært drevet et godt utviklingsarbeid i næ- Grafisk produksjon/trykk/distribusjon: å skape 40 nye årsverk i perioden 2007- blad B, og nå er tallet 59, så en del har ringslivet, spesielt i samarbeid med Hur- Dagbladet Finnmarken 2015. Gjennom rekrutteringstiltak, også sluttet underveis. Snittalderen er gått tigruten ASA, med spennende overland- tilrettelegging for kompetanseheving og ned 4 år, fra 50 til 46 år, og 8 unge fiskere sturer og opplevelser om bord. Det skjer 3 Fredag 19. oktober 2012 Vi tar utfordringene! Lysegrått felt viser hvor den nye fyllingen er plan- lagt. Illustrasjon: Birger Wallenius Nytt industri- område Havna i Kjøllefjord er blitt et «smykkeskrin» sa en gang en fisker. Det er flotte forhold for kystflåten med flytebryg- ger, moloer, bunkringsanlegg og velferdsstasjon. Men pr i dag har vi ingen ledige arealer for videre utvikling av fiskerirelatert næringsvirksomhet. Dette var utgangspunktet for prosjektet «Nytt industriområde med fiskerikai» som har vært ut- redet gjennom prosjektet LiV – Lebesby i Vekst. Flere alternativer Ulike alternativer har vært utredet for havna i Kjøl- lefjord, og etter flere møter i formannskapet, havne- styret, samt møte med fiskarlag og et åpent folke- møte, er prosjektet landet ved den nye hurtigrute- kaia. Her ligger forholdene best til rette for trafikk- Foto: Bård Rasmussen løsninger, muligheter for utfylling og bruk av eksis- terende fyllinger i området. Området som er om- søkt ligger mellom stormoloen og hurtigrutekaia. Dette vil gi god dybde ved kai og er regulert for næ- ringsformål, mens området ved den indre fyllinga (mellom slippen og småbåthavna) er grunnere og dermed mye billigere å fylle ut. Men samtidig vil ektet dette gå utover flytebrygger, og området må mu- dres dersom større fartøy skal ta seg inn her. også spennende ting hos reiseliv- saktørene i Laksefjorden, og kom- Ny virksomhet munen planlegger hyttefelt både i Målet med prosjektet er å legge til rette for ny fis- Kunes og Lebesby. kerirelatert næringsvirksomhet. Det er planlagt en Landbruksnæringen har, både kaifront på 50 meter i tilknytning til dagens tra- før og under omstillingsperioden, fikkai. Den nye fiskerikaia skal være godt egnet satset på økte melkekvoter, gene- for både små og store kystfartøy å legge til for le- rasjonsskifte og nydyrking, samt veranser samt til bruk som liggekai. Prosjektet er ulike utviklingsprosjekter. kostnadsberegnet til 19,4 millioner eksl. mva. Det Gjennom LiV – Lebesby i er innvilget et tilskudd fra Finnmark Fylkeskom- Vekst, der styret hatt en viktig rol- mune på kr. 2 millioner til fylling, og over stats- le, gjennom utarbeidelse av hand- budsjettet for Kystverket er det innvilget kr. 8 mil- lingsplaner, behandling av saker lioner til fiskerikaia.
Load more

Recommended publications
  • Og Utmark I Finnmark Med En Vurdering Av Kunnskapsstatus
    KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2, postadresse: 7485 Trondheim, tlf.: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, [email protected], www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende­­ UTREDNING UTREDNING og utøvende etat, underlagt Miljøvern departementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt. Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer. Direktoratet for naturforvaltning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Finnmark 2013-8 i jordbrukets kulturlandskap Finnmark Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning Årstall-Nummer DN-utredning Tittel DN-Utredning 2013-8 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark oversikt med en vurdering av kunnskapsstatus 2013 9- 2013: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultulandskap, inn - og
    [Show full text]
  • Fisk Viktigere Enn Olje
    Juni 2013 Uke 26 Nr. 25, 3. årgang www.kystogfjord.no Fisk viktigere enn olje Bort med kvote-salg Ordfører Stine Akselsen i Lebesby Dersom Kystpartiet får innflytelse etter kommune vil bruke millioner på å stortingsvalget, vil det bli slutt på kjøp tilrettelegge for nye fiskeriaktører i og salg av kvoter. – Vi er mot oljevirk- Kjøllefjord. - Fiskerinæringen er det vi somhet utenfor Lofoten, Vesterålen og skal bygge framtiden på, sier hun. Senja, sier partileder Bengt S. Johansen. side 14 - 23 side 12 og 13 Fiskerihavn i Ola Olaisen viser gjerne fram den ube- særklasse bodde øya, der hans foreldre ble født. side 24 og 25 Martin Farstad Ellingsen har meldt seg på samfiske- ordningen. Mer nytt om fiskere og båter på side 34 og 35 Øystein Ingilæ Det blir statens største enkeltsatsing på ei fiskerihavn. Det skal nemlig Våre lesere lever et brukes mer enn en halv milliard for at havna på Andenes skal bli op- hverdagsdrama som pgradert. – Vi er brennsikre på at dette er riktig investert, sier Ole Osland folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord i Kystverket. tror vi har klart å fange opp. Side 8 og 9 side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres- - Det har skapt store forventninger i mange – I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, - Natur og ungdom søker 4 ungdommer som vil Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt kystsamfunn som har en usikkerhet om framtidig og deler av det har is hele året.
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Høringsdokument Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 7 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 8 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 8 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 10 4.3 Beskyttelse av drikkevann ......................................................................................................... 12 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Cross-Scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway Jennifer J
    ARCTIC VOL. 63, NO. 3 (SEPTEMBER 2010) P. 338–354 Cross-scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway JEnnIFER J. WEST1.2 and GRETE K. HOVELSRUD1 (Received 24 July 2009; accepted in revised form 14 January 2010) ABSTRacT. Cross-scale adaptation challenges in the coastal fisheries in Lebesby municipality, Finnmark County, northern Norway are examined on the basis of fieldwork conducted there. Although fishery actors in Lebesby are aware of, experience, and describe a number of connections between climate variability and coastal fishing activities, they do not characterize their livelihoods as being particularly vulnerable to climate change. Nevertheless, they identify a range of social factors that shape the flexibility of coastal fishing activities and livelihoods to deal with changing environmental conditions. We argue that these factors, and actors’ perceptions of their own resilience, constitute important aspects of adaptive capacity and may challenge local responses to climate variability and change. We identified four adaptation arenas: local perceptions of vulnerability and resilience to climate change, Lebesby’s social and economic viability, national fishery management and regulations, and the markets and economy of coastal fishing. The adaptation arenas arise and interact across geographic and temporal scales, creating specific barriers and opportunities for local adaptation. Our findings suggest the need to pay close attention to the cross-scale adaptation challenges facing Arctic communities that depend on natural resources. The concept of adaptation arenas helps to illustrate these challenges and should be applied more widely. Key words: coastal fisheries, northern Norway, Barents Sea, vulnerability, adaptive capacity, climate change, local perceptions, coastal communities, adaptation arenas, scale RÉSUMÉ.
    [Show full text]
  • Orientering Om Utbygging Av Fiber Posanger-Adamselv-Tana.Pdf
    FIBERUTBYGGING FRA LAKSELV TIL TANA VIA ADAMSELV Lebesby kommune ble invitert til et møte med Statnett den 16. desember 2016. På møtet deltok aktører som Statnett, Statkraft, Ishavslink, Nornett, Eltele, Repvåg Kraftlag, Forsvaret, Lebesby og Porsanger kommune. Fra Lebesby kommune deltok Toril Svendsen. Statnett ønsket å drøfte interessen for å arbeide med fiberkabel fram til Adamselv hvor flere av disse aktørene har store og viktige installasjoner. Ulike modeller ble drøftet på møtet, og skissene under viser to av dem: Skisse 1: viser en løsning (rød linje) hvor deler av traséen Skisse 2 er en større utbygging (grønn linje) hvor følger strømledninger og går utenom flere av bygdene i også Børselv, Ifjord, Lebesby, Bekkarfjord, området (skisse Statnett). Vester-Tana er med (skisse Statnett). Deltakerne på møtet er interesserte i prosjektet, men for alle er trasévalg avgjørende for om man kan nyttiggjøre seg av fiberen. Etter møtet hadde vi klar fordeling av arbeidsoppgaver og tidspunkt, men av ulike årsaker er arbeidet forsinket, også fra Lebesby kommunes side. Lebesby kommune innkalte derfor aktørene til et telefonmøte den 10. mars for å gjøre opp status i saken. Etter møtet arbeider Statnett med å avklare hvor stor interessen er for å delta med egenfinasiering, og kommunen har engasjert konsulent Sigve Hansen Gusdal for å hjelpe til med søknad om statlige midler (Nkom-midler) til en slik utbygging. Kostnader med konsulentbruk vil dekkes i et spleiselag, og her kan næringsfondet brukes. Frist for offentliggjøring av prosjektet er 1. april, og søknad må sendes innen 3. mai. Det er kun kommunene som kan søke om Nkom-midler, og da må det også være fibertilknytning helt til sluttbrukerne (boliger, næringsbygg osv).
    [Show full text]
  • Les NHO Arktis Og LO I Troms Og Finnmarks Innspill Og
    Til Troms og Finnmark fylkeskommune NHO Arktis og LO Troms og Finnmark: INNSPILL TIL STIMULERINGSPAKKE SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR I TROMS OG FINNMARK 1. Hva og hvorfor NHO Arktis og LO Troms og Finnmark har i samarbeid utarbeidet en prioritert liste over større investeringsprosjekter i landsdelen innenfor samferdsel og infrastruktur. I arbeidet er det prioritert større “gryteklare” prosjekter som vil ha stor betydning for økt jobb- og verdiskaping, og omstilling av et seriøst nærings- og arbeidsliv i regionen i årene som kommer. 1.1. Hvorfor Analysene av den økonomiske krisen vi nå er på vei inn i indikerer en kraftig økonomisk nedgangsperiode, med prognoser på BNP-fall for norsk fastlandsøkonomi på 3-10%. Fallet vil treffe bredt og kun et fåtall næringer vil unngå å bli hardt rammet. Dette gjelder i særdeleshet også i Nord-Norge. Aktivitetsfallet må møtes med motkonjunkturtiltak blant annet i form av økte offentlige investeringer. NHO i Nord-Norge har allerede sammen med LO levert en prioritert liste over satsinger på større statlige investeringsprosjekter i bygg, samferdsel og infrastruktur. Nå har NHO Arktisk og LO Troms og Finnmark laget en tilsvarende prioritert liste på prosjekter som må realiseres i fylkeskommunal regi. Det er lagt vekt på investeringstiltak som vil kunne stimulere økonomien i sin helhet, gjennom både direkte og indirekte virkninger. Omsetningsimpulser inn i bygg- og anleggsbransjen er et virkemiddel som har vist seg svært virkningsfullt ved tidligere kriser. Analyser viser at mer enn halvparten av investerte beløp i bygg og anlegg omsettes til verdiskaping utenfor selve bransjen. Effektene av slike tiltak er tredelt, og kan deles inn i kortsiktige og langsiktige effekter: Kortsiktige effekter 1.
    [Show full text]
  • Durham E-Theses
    Durham E-Theses The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924 Littlewood, Alan How to cite: Littlewood, Alan (1983) The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/7585/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk THE EARLY HISTORY OF THE ROMAN CATHOLIC SCHOOLS IN NORWAY 1860-1924 by Alan Littlewood, Thesis for the Degree of Master of Education March 1983. The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. •5. JAN ^9B4 I. Alan Littlewood. - ^; ., The Early History of the Roman Catholic Schools in Norway 1860-1924 Thesis for the Degree of Master of Education March 1983.
    [Show full text]
  • Oteren I Finnmark
    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI OTEREN I FINNMARK EN KARTLEGGING AV OTERBESTANDEN I FINNMARK VED BRUK AV SPORTEGNMETODEN Tor Harry Bjørn, mai 2000 Sammendrag Bjørn, T. H. 2000. Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden ved hjelp av sportegn- metoden. Rapport fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Prosjektet, som ble gjennomført i 1999, har hatt som hovedmålsetting å kartlegge utbredelsen av oter i Finnmark fylke og etablere overvåkningspunkter for bestandsutviklingen av oter. Sentralt i registreringsarbeidet var også å kartlegge sportegnforekomst i områder med oppdrettsvirksomhet og i kommende oppdrettsområder. Laksefjorden i Lebesby kommune ble i denne sammenheng grundig registrert da fjorden regnes som relativt upåvirket av oppdrett. Siden oterbestanden er nærmest umulig å estimere direkte, ble sportegnfunn i strandsonen benyttet som indeks for forekomsten av oter i fylket. Registreringsarbeidet har foregått i to feltsesonger, vinter og høst bl.a. for å fange opp endringer i geografisk utbredelse. Registreringspunkter ble valgt ut uten hensyn til oterforekomst og habitat. Det ble funnet sportegn i 95 % (n =150) av undersøkte lokaliteter ved vinterregistreringene, og i 86 % (n=164) av høstlokalitetene. Oterens leveområder finnes i hele fylket, fra de ytterste øyer og halvøyer (eksponerte områder) til midtre og indre øyer og fjordstrøk. Resultatet viser at oterbestanden langs kysten er stor og livskraftig og med en sammenhengende utbredelse. Tettheten av sportegn (sportegnindeks) minker noe fra Båtsfjord, rundt Varangerhalvøya og til Russegrensen, hvor oteren sannsynligvis opptrer mer sporadisk og med lavere tetthet enn ellers i fylket. 78 punkter ble registrert både vinter og høst, og resultatet viser at oteren benytter de samme områdene i like stor grad i begge årstidene, noe som sannsynligvis betyr at oteren er stedfast.
    [Show full text]
  • Strategiutvikling Fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS
    Nordkappregionen Havn IKS drifter havnene i Nordkapp, Lebesby og Porsanger. Dette notatet gir en statusoversikt over de ulike fiskerhavnene og utviklingsprosjekter Strategiutvikling fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS Nordkappregionen Næringshage AS, www.Nordkappnh.no Boks 193, 9751 Honningsvåg Organisasjonsnummer: 989 757 679 Bankkontonr: 4910 14 39673 Innhold 1.0 Bakgrunn ............................................................................................................. 2 2.0 Formål og målsetting ........................................................................................... 3 3.0 Fiskeri - et viktig satsingsområde ......................................................................... 3 3.1 Operasjonalisering av strategiene ..................................................................... 4 4.0 Oversikt fiskerihavner i regionen ......................................................................... 5 5.0 Nordkapp ............................................................................................................. 6 6.0 Porsanger ........................................................................................................... 13 7.0 Lebesby ............................................................................................................. 14 8.0 Oversikt over flytebrygger i regionen................................................................. 18 9.0 Tiltaksoversikt fiskerihavner Nordkappregionen Havn IKS ............................... 18 9.0 Fiskerihavneprosjekter
    [Show full text]
  • V.10. LEBESBY in NORWAY: a Natural Hub for Fishing and Aquaculture and with Roots in Coastal Sami Traditions by Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019
    V.10. LEBESBY IN NORWAY: A natural hub for fishing and aquaculture and with roots in coastal Sami traditions By Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019. Abstract Description and overview of the Why are some municipalities better than others at municipality deploying their resources, attracting people and Lebesby is around Laksefjord in north east Nor- creating jobs? This was the key question studied in way. Stretching from the northernmost continen- this analysis of the attractiveness of 14 rural mu- tal point in Europe at Kinnarodden (71°8′1″) to nicipalities in the Nordic Region. the mountain Rasttigai'sa (1067 m.a.s.l), Lebesby The 14 areas selected41 are all defined as at- is home to a varied natural environment, tough tractive in the sense that their populations and weather conditions and beautiful scenery. Lebesby the number of people in work have increased in re- is one of the geographically largest municipalities cent years. The nature of the boost to employment in Norway, covering 3,462 km2 (Lebesby Municipal- in some sectors has been identified by means of ity, 2013). The population is 1,312, spread across vil- shift-share analyses to determine how much of lages such as Ifjord, Lebesby, Veidnes, Kjøllefjord, the change is attributable to specifically local Dyfjord/Kifjord, Bekkarfjord and Kunes (Statistics factors. Norway, 2019). The largest villages are Kjøllefjord Interviews then probed key stakeholders about and Lebesby (Lebesby Municipality, 2018). motivation, working conditions, job creation and With precarious weather conditions in winter, living conditions. These interviews were with public unreliable infrastructure for people and communi- sector representatives (e.g.
    [Show full text]
  • Long-Term Salmon Catches in Finnmark
    Kolarctic ENPI CBC - Kolarctic salmon project (KO197) - Report X Long-term salmon catches at sea in salmon districts in Finnmark Eero Niemelä1, Esa Hassinen1 and Tiia Kalske2 1Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI), Teno River Research Station Utsjoki, Finland 2Office of the County Governor of Finnmark (FMFI), Vadsø, Norway Contents Abstract ....................................................................................................................................................... 3 1. Introduction ......................................................................................................................................... 4 2. Material and methods .......................................................................................................................... 5 3. Results ................................................................................................................................................. 5 Acknowledgements ....................................................................................................................................17 Cover photo: Alta type bag net in Altafjord in year 2012. Photo: Eero Niemelä This report has been produced with the assistance of the European Union, but the contents can in no way be taken to reflect the views of the European Union. 2 Abstract In Kolarctic salmon project we made an overview of the officially reported salmon catches in four salmon district areas in Finnmark County especially studying catches taken with bag nets,
    [Show full text]
  • A Contemporary Small-Scale Thrust-Fault Near Lebesby, Finnmark
    A contemporary small-scale thrust-fault near Lebesby, Finnmark DAVID ROBERTS Roberts, 0.: A contemporary small-scale thrust-fault near Lebesby, Finnmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 117-120. Oslo 1991. ISSN 0029-196X. A displaced drillhole in phyllites in a road-cut at Skogvika, Laksefjord, Finnmark, shows a reverse-fault offset of 5.8 cm, the thrust vector directed towards ll8°. The thrust-fault parallels the 40" dipping, axial surface slaty cleavage of Caledonian folds. The displacement has occurred at some time during the 3-year period between the summers of 1986 and 1989. It is suggested that this very recent reverse slip, which is about coaxial with the contemporary, regional, horizontal compressive stress in northern Fennoscandia, can be explained as resulting from a release of accumulated strain energy, triggered either by a seismic event or perhaps by the actual blasting of the road-cut. Aseismic creep may also have contributed to the overall finite displacement. David Roberts, Geological Survey of Norway, P. O. Box 3006-Lade, N-7002 Trondheim, Norway. Introduction The road-cut locality featured in this account occurs in the dominantly phyllitic Friarfjord Formation (Føyn 1960, Although it forms part of a relatively stable continent, 1979; Føyn et al. 1983) of the LNC. northern Scandinavia experiences a fair amount of seis­ During a major phase of the protracted Caledonian motectonic activity which tends to be concentrated along oro gen y, the age of which has not yet been determined certain composite fracture zones (Husebye et al. 1978; precisely, the LNC rocks were strongly folded and Bungum 1989; Talbot Slunga 1989; Bungum et al.
    [Show full text]