Sølvgruvene I Laksefjord
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Og Utmark I Finnmark Med En Vurdering Av Kunnskapsstatus
KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2, postadresse: 7485 Trondheim, tlf.: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, [email protected], www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende UTREDNING UTREDNING og utøvende etat, underlagt Miljøvern departementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt. Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer. Direktoratet for naturforvaltning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Finnmark 2013-8 i jordbrukets kulturlandskap Finnmark Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning Årstall-Nummer DN-utredning Tittel DN-Utredning 2013-8 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark oversikt med en vurdering av kunnskapsstatus 2013 9- 2013: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultulandskap, inn - og -
Fisk Viktigere Enn Olje
Juni 2013 Uke 26 Nr. 25, 3. årgang www.kystogfjord.no Fisk viktigere enn olje Bort med kvote-salg Ordfører Stine Akselsen i Lebesby Dersom Kystpartiet får innflytelse etter kommune vil bruke millioner på å stortingsvalget, vil det bli slutt på kjøp tilrettelegge for nye fiskeriaktører i og salg av kvoter. – Vi er mot oljevirk- Kjøllefjord. - Fiskerinæringen er det vi somhet utenfor Lofoten, Vesterålen og skal bygge framtiden på, sier hun. Senja, sier partileder Bengt S. Johansen. side 14 - 23 side 12 og 13 Fiskerihavn i Ola Olaisen viser gjerne fram den ube- særklasse bodde øya, der hans foreldre ble født. side 24 og 25 Martin Farstad Ellingsen har meldt seg på samfiske- ordningen. Mer nytt om fiskere og båter på side 34 og 35 Øystein Ingilæ Det blir statens største enkeltsatsing på ei fiskerihavn. Det skal nemlig Våre lesere lever et brukes mer enn en halv milliard for at havna på Andenes skal bli op- hverdagsdrama som pgradert. – Vi er brennsikre på at dette er riktig investert, sier Ole Osland folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord i Kystverket. tror vi har klart å fange opp. Side 8 og 9 side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres- - Det har skapt store forventninger i mange – I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, - Natur og ungdom søker 4 ungdommer som vil Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt kystsamfunn som har en usikkerhet om framtidig og deler av det har is hele året. -
Sammen for Vannet Tiltaksprogram
Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Høringsdokument Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 7 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 8 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 8 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 10 4.3 Beskyttelse av drikkevann ......................................................................................................... 12 4.4 Forurensning............................................................................................................................... -
Cross-Scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway Jennifer J
ARCTIC VOL. 63, NO. 3 (SEPTEMBER 2010) P. 338–354 Cross-scale Adaptation Challenges in the Coastal Fisheries: Findings from Lebesby, Northern Norway JEnnIFER J. WEST1.2 and GRETE K. HOVELSRUD1 (Received 24 July 2009; accepted in revised form 14 January 2010) ABSTRacT. Cross-scale adaptation challenges in the coastal fisheries in Lebesby municipality, Finnmark County, northern Norway are examined on the basis of fieldwork conducted there. Although fishery actors in Lebesby are aware of, experience, and describe a number of connections between climate variability and coastal fishing activities, they do not characterize their livelihoods as being particularly vulnerable to climate change. Nevertheless, they identify a range of social factors that shape the flexibility of coastal fishing activities and livelihoods to deal with changing environmental conditions. We argue that these factors, and actors’ perceptions of their own resilience, constitute important aspects of adaptive capacity and may challenge local responses to climate variability and change. We identified four adaptation arenas: local perceptions of vulnerability and resilience to climate change, Lebesby’s social and economic viability, national fishery management and regulations, and the markets and economy of coastal fishing. The adaptation arenas arise and interact across geographic and temporal scales, creating specific barriers and opportunities for local adaptation. Our findings suggest the need to pay close attention to the cross-scale adaptation challenges facing Arctic communities that depend on natural resources. The concept of adaptation arenas helps to illustrate these challenges and should be applied more widely. Key words: coastal fisheries, northern Norway, Barents Sea, vulnerability, adaptive capacity, climate change, local perceptions, coastal communities, adaptation arenas, scale RÉSUMÉ. -
Orientering Om Utbygging Av Fiber Posanger-Adamselv-Tana.Pdf
FIBERUTBYGGING FRA LAKSELV TIL TANA VIA ADAMSELV Lebesby kommune ble invitert til et møte med Statnett den 16. desember 2016. På møtet deltok aktører som Statnett, Statkraft, Ishavslink, Nornett, Eltele, Repvåg Kraftlag, Forsvaret, Lebesby og Porsanger kommune. Fra Lebesby kommune deltok Toril Svendsen. Statnett ønsket å drøfte interessen for å arbeide med fiberkabel fram til Adamselv hvor flere av disse aktørene har store og viktige installasjoner. Ulike modeller ble drøftet på møtet, og skissene under viser to av dem: Skisse 1: viser en løsning (rød linje) hvor deler av traséen Skisse 2 er en større utbygging (grønn linje) hvor følger strømledninger og går utenom flere av bygdene i også Børselv, Ifjord, Lebesby, Bekkarfjord, området (skisse Statnett). Vester-Tana er med (skisse Statnett). Deltakerne på møtet er interesserte i prosjektet, men for alle er trasévalg avgjørende for om man kan nyttiggjøre seg av fiberen. Etter møtet hadde vi klar fordeling av arbeidsoppgaver og tidspunkt, men av ulike årsaker er arbeidet forsinket, også fra Lebesby kommunes side. Lebesby kommune innkalte derfor aktørene til et telefonmøte den 10. mars for å gjøre opp status i saken. Etter møtet arbeider Statnett med å avklare hvor stor interessen er for å delta med egenfinasiering, og kommunen har engasjert konsulent Sigve Hansen Gusdal for å hjelpe til med søknad om statlige midler (Nkom-midler) til en slik utbygging. Kostnader med konsulentbruk vil dekkes i et spleiselag, og her kan næringsfondet brukes. Frist for offentliggjøring av prosjektet er 1. april, og søknad må sendes innen 3. mai. Det er kun kommunene som kan søke om Nkom-midler, og da må det også være fibertilknytning helt til sluttbrukerne (boliger, næringsbygg osv). -
Les NHO Arktis Og LO I Troms Og Finnmarks Innspill Og
Til Troms og Finnmark fylkeskommune NHO Arktis og LO Troms og Finnmark: INNSPILL TIL STIMULERINGSPAKKE SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR I TROMS OG FINNMARK 1. Hva og hvorfor NHO Arktis og LO Troms og Finnmark har i samarbeid utarbeidet en prioritert liste over større investeringsprosjekter i landsdelen innenfor samferdsel og infrastruktur. I arbeidet er det prioritert større “gryteklare” prosjekter som vil ha stor betydning for økt jobb- og verdiskaping, og omstilling av et seriøst nærings- og arbeidsliv i regionen i årene som kommer. 1.1. Hvorfor Analysene av den økonomiske krisen vi nå er på vei inn i indikerer en kraftig økonomisk nedgangsperiode, med prognoser på BNP-fall for norsk fastlandsøkonomi på 3-10%. Fallet vil treffe bredt og kun et fåtall næringer vil unngå å bli hardt rammet. Dette gjelder i særdeleshet også i Nord-Norge. Aktivitetsfallet må møtes med motkonjunkturtiltak blant annet i form av økte offentlige investeringer. NHO i Nord-Norge har allerede sammen med LO levert en prioritert liste over satsinger på større statlige investeringsprosjekter i bygg, samferdsel og infrastruktur. Nå har NHO Arktisk og LO Troms og Finnmark laget en tilsvarende prioritert liste på prosjekter som må realiseres i fylkeskommunal regi. Det er lagt vekt på investeringstiltak som vil kunne stimulere økonomien i sin helhet, gjennom både direkte og indirekte virkninger. Omsetningsimpulser inn i bygg- og anleggsbransjen er et virkemiddel som har vist seg svært virkningsfullt ved tidligere kriser. Analyser viser at mer enn halvparten av investerte beløp i bygg og anlegg omsettes til verdiskaping utenfor selve bransjen. Effektene av slike tiltak er tredelt, og kan deles inn i kortsiktige og langsiktige effekter: Kortsiktige effekter 1. -
Durham E-Theses
Durham E-Theses The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924 Littlewood, Alan How to cite: Littlewood, Alan (1983) The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/7585/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk THE EARLY HISTORY OF THE ROMAN CATHOLIC SCHOOLS IN NORWAY 1860-1924 by Alan Littlewood, Thesis for the Degree of Master of Education March 1983. The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. •5. JAN ^9B4 I. Alan Littlewood. - ^; ., The Early History of the Roman Catholic Schools in Norway 1860-1924 Thesis for the Degree of Master of Education March 1983. -
Oteren I Finnmark
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI OTEREN I FINNMARK EN KARTLEGGING AV OTERBESTANDEN I FINNMARK VED BRUK AV SPORTEGNMETODEN Tor Harry Bjørn, mai 2000 Sammendrag Bjørn, T. H. 2000. Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden ved hjelp av sportegn- metoden. Rapport fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Prosjektet, som ble gjennomført i 1999, har hatt som hovedmålsetting å kartlegge utbredelsen av oter i Finnmark fylke og etablere overvåkningspunkter for bestandsutviklingen av oter. Sentralt i registreringsarbeidet var også å kartlegge sportegnforekomst i områder med oppdrettsvirksomhet og i kommende oppdrettsområder. Laksefjorden i Lebesby kommune ble i denne sammenheng grundig registrert da fjorden regnes som relativt upåvirket av oppdrett. Siden oterbestanden er nærmest umulig å estimere direkte, ble sportegnfunn i strandsonen benyttet som indeks for forekomsten av oter i fylket. Registreringsarbeidet har foregått i to feltsesonger, vinter og høst bl.a. for å fange opp endringer i geografisk utbredelse. Registreringspunkter ble valgt ut uten hensyn til oterforekomst og habitat. Det ble funnet sportegn i 95 % (n =150) av undersøkte lokaliteter ved vinterregistreringene, og i 86 % (n=164) av høstlokalitetene. Oterens leveområder finnes i hele fylket, fra de ytterste øyer og halvøyer (eksponerte områder) til midtre og indre øyer og fjordstrøk. Resultatet viser at oterbestanden langs kysten er stor og livskraftig og med en sammenhengende utbredelse. Tettheten av sportegn (sportegnindeks) minker noe fra Båtsfjord, rundt Varangerhalvøya og til Russegrensen, hvor oteren sannsynligvis opptrer mer sporadisk og med lavere tetthet enn ellers i fylket. 78 punkter ble registrert både vinter og høst, og resultatet viser at oteren benytter de samme områdene i like stor grad i begge årstidene, noe som sannsynligvis betyr at oteren er stedfast. -
Strategiutvikling Fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS
Nordkappregionen Havn IKS drifter havnene i Nordkapp, Lebesby og Porsanger. Dette notatet gir en statusoversikt over de ulike fiskerhavnene og utviklingsprosjekter Strategiutvikling fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS Nordkappregionen Næringshage AS, www.Nordkappnh.no Boks 193, 9751 Honningsvåg Organisasjonsnummer: 989 757 679 Bankkontonr: 4910 14 39673 Innhold 1.0 Bakgrunn ............................................................................................................. 2 2.0 Formål og målsetting ........................................................................................... 3 3.0 Fiskeri - et viktig satsingsområde ......................................................................... 3 3.1 Operasjonalisering av strategiene ..................................................................... 4 4.0 Oversikt fiskerihavner i regionen ......................................................................... 5 5.0 Nordkapp ............................................................................................................. 6 6.0 Porsanger ........................................................................................................... 13 7.0 Lebesby ............................................................................................................. 14 8.0 Oversikt over flytebrygger i regionen................................................................. 18 9.0 Tiltaksoversikt fiskerihavner Nordkappregionen Havn IKS ............................... 18 9.0 Fiskerihavneprosjekter -
V.10. LEBESBY in NORWAY: a Natural Hub for Fishing and Aquaculture and with Roots in Coastal Sami Traditions by Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019
V.10. LEBESBY IN NORWAY: A natural hub for fishing and aquaculture and with roots in coastal Sami traditions By Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019. Abstract Description and overview of the Why are some municipalities better than others at municipality deploying their resources, attracting people and Lebesby is around Laksefjord in north east Nor- creating jobs? This was the key question studied in way. Stretching from the northernmost continen- this analysis of the attractiveness of 14 rural mu- tal point in Europe at Kinnarodden (71°8′1″) to nicipalities in the Nordic Region. the mountain Rasttigai'sa (1067 m.a.s.l), Lebesby The 14 areas selected41 are all defined as at- is home to a varied natural environment, tough tractive in the sense that their populations and weather conditions and beautiful scenery. Lebesby the number of people in work have increased in re- is one of the geographically largest municipalities cent years. The nature of the boost to employment in Norway, covering 3,462 km2 (Lebesby Municipal- in some sectors has been identified by means of ity, 2013). The population is 1,312, spread across vil- shift-share analyses to determine how much of lages such as Ifjord, Lebesby, Veidnes, Kjøllefjord, the change is attributable to specifically local Dyfjord/Kifjord, Bekkarfjord and Kunes (Statistics factors. Norway, 2019). The largest villages are Kjøllefjord Interviews then probed key stakeholders about and Lebesby (Lebesby Municipality, 2018). motivation, working conditions, job creation and With precarious weather conditions in winter, living conditions. These interviews were with public unreliable infrastructure for people and communi- sector representatives (e.g. -
Long-Term Salmon Catches in Finnmark
Kolarctic ENPI CBC - Kolarctic salmon project (KO197) - Report X Long-term salmon catches at sea in salmon districts in Finnmark Eero Niemelä1, Esa Hassinen1 and Tiia Kalske2 1Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI), Teno River Research Station Utsjoki, Finland 2Office of the County Governor of Finnmark (FMFI), Vadsø, Norway Contents Abstract ....................................................................................................................................................... 3 1. Introduction ......................................................................................................................................... 4 2. Material and methods .......................................................................................................................... 5 3. Results ................................................................................................................................................. 5 Acknowledgements ....................................................................................................................................17 Cover photo: Alta type bag net in Altafjord in year 2012. Photo: Eero Niemelä This report has been produced with the assistance of the European Union, but the contents can in no way be taken to reflect the views of the European Union. 2 Abstract In Kolarctic salmon project we made an overview of the officially reported salmon catches in four salmon district areas in Finnmark County especially studying catches taken with bag nets, -
A Contemporary Small-Scale Thrust-Fault Near Lebesby, Finnmark
A contemporary small-scale thrust-fault near Lebesby, Finnmark DAVID ROBERTS Roberts, 0.: A contemporary small-scale thrust-fault near Lebesby, Finnmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 117-120. Oslo 1991. ISSN 0029-196X. A displaced drillhole in phyllites in a road-cut at Skogvika, Laksefjord, Finnmark, shows a reverse-fault offset of 5.8 cm, the thrust vector directed towards ll8°. The thrust-fault parallels the 40" dipping, axial surface slaty cleavage of Caledonian folds. The displacement has occurred at some time during the 3-year period between the summers of 1986 and 1989. It is suggested that this very recent reverse slip, which is about coaxial with the contemporary, regional, horizontal compressive stress in northern Fennoscandia, can be explained as resulting from a release of accumulated strain energy, triggered either by a seismic event or perhaps by the actual blasting of the road-cut. Aseismic creep may also have contributed to the overall finite displacement. David Roberts, Geological Survey of Norway, P. O. Box 3006-Lade, N-7002 Trondheim, Norway. Introduction The road-cut locality featured in this account occurs in the dominantly phyllitic Friarfjord Formation (Føyn 1960, Although it forms part of a relatively stable continent, 1979; Føyn et al. 1983) of the LNC. northern Scandinavia experiences a fair amount of seis During a major phase of the protracted Caledonian motectonic activity which tends to be concentrated along oro gen y, the age of which has not yet been determined certain composite fracture zones (Husebye et al. 1978; precisely, the LNC rocks were strongly folded and Bungum 1989; Talbot Slunga 1989; Bungum et al.