Troms Og Finnmark Fylke
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille -
Fisk Viktigere Enn Olje
Juni 2013 Uke 26 Nr. 25, 3. årgang www.kystogfjord.no Fisk viktigere enn olje Bort med kvote-salg Ordfører Stine Akselsen i Lebesby Dersom Kystpartiet får innflytelse etter kommune vil bruke millioner på å stortingsvalget, vil det bli slutt på kjøp tilrettelegge for nye fiskeriaktører i og salg av kvoter. – Vi er mot oljevirk- Kjøllefjord. - Fiskerinæringen er det vi somhet utenfor Lofoten, Vesterålen og skal bygge framtiden på, sier hun. Senja, sier partileder Bengt S. Johansen. side 14 - 23 side 12 og 13 Fiskerihavn i Ola Olaisen viser gjerne fram den ube- særklasse bodde øya, der hans foreldre ble født. side 24 og 25 Martin Farstad Ellingsen har meldt seg på samfiske- ordningen. Mer nytt om fiskere og båter på side 34 og 35 Øystein Ingilæ Det blir statens største enkeltsatsing på ei fiskerihavn. Det skal nemlig Våre lesere lever et brukes mer enn en halv milliard for at havna på Andenes skal bli op- hverdagsdrama som pgradert. – Vi er brennsikre på at dette er riktig investert, sier Ole Osland folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord i Kystverket. tror vi har klart å fange opp. Side 8 og 9 side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres- - Det har skapt store forventninger i mange – I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, - Natur og ungdom søker 4 ungdommer som vil Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt kystsamfunn som har en usikkerhet om framtidig og deler av det har is hele året. -
Orientering Om Utbygging Av Fiber Posanger-Adamselv-Tana.Pdf
FIBERUTBYGGING FRA LAKSELV TIL TANA VIA ADAMSELV Lebesby kommune ble invitert til et møte med Statnett den 16. desember 2016. På møtet deltok aktører som Statnett, Statkraft, Ishavslink, Nornett, Eltele, Repvåg Kraftlag, Forsvaret, Lebesby og Porsanger kommune. Fra Lebesby kommune deltok Toril Svendsen. Statnett ønsket å drøfte interessen for å arbeide med fiberkabel fram til Adamselv hvor flere av disse aktørene har store og viktige installasjoner. Ulike modeller ble drøftet på møtet, og skissene under viser to av dem: Skisse 1: viser en løsning (rød linje) hvor deler av traséen Skisse 2 er en større utbygging (grønn linje) hvor følger strømledninger og går utenom flere av bygdene i også Børselv, Ifjord, Lebesby, Bekkarfjord, området (skisse Statnett). Vester-Tana er med (skisse Statnett). Deltakerne på møtet er interesserte i prosjektet, men for alle er trasévalg avgjørende for om man kan nyttiggjøre seg av fiberen. Etter møtet hadde vi klar fordeling av arbeidsoppgaver og tidspunkt, men av ulike årsaker er arbeidet forsinket, også fra Lebesby kommunes side. Lebesby kommune innkalte derfor aktørene til et telefonmøte den 10. mars for å gjøre opp status i saken. Etter møtet arbeider Statnett med å avklare hvor stor interessen er for å delta med egenfinasiering, og kommunen har engasjert konsulent Sigve Hansen Gusdal for å hjelpe til med søknad om statlige midler (Nkom-midler) til en slik utbygging. Kostnader med konsulentbruk vil dekkes i et spleiselag, og her kan næringsfondet brukes. Frist for offentliggjøring av prosjektet er 1. april, og søknad må sendes innen 3. mai. Det er kun kommunene som kan søke om Nkom-midler, og da må det også være fibertilknytning helt til sluttbrukerne (boliger, næringsbygg osv). -
Les NHO Arktis Og LO I Troms Og Finnmarks Innspill Og
Til Troms og Finnmark fylkeskommune NHO Arktis og LO Troms og Finnmark: INNSPILL TIL STIMULERINGSPAKKE SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR I TROMS OG FINNMARK 1. Hva og hvorfor NHO Arktis og LO Troms og Finnmark har i samarbeid utarbeidet en prioritert liste over større investeringsprosjekter i landsdelen innenfor samferdsel og infrastruktur. I arbeidet er det prioritert større “gryteklare” prosjekter som vil ha stor betydning for økt jobb- og verdiskaping, og omstilling av et seriøst nærings- og arbeidsliv i regionen i årene som kommer. 1.1. Hvorfor Analysene av den økonomiske krisen vi nå er på vei inn i indikerer en kraftig økonomisk nedgangsperiode, med prognoser på BNP-fall for norsk fastlandsøkonomi på 3-10%. Fallet vil treffe bredt og kun et fåtall næringer vil unngå å bli hardt rammet. Dette gjelder i særdeleshet også i Nord-Norge. Aktivitetsfallet må møtes med motkonjunkturtiltak blant annet i form av økte offentlige investeringer. NHO i Nord-Norge har allerede sammen med LO levert en prioritert liste over satsinger på større statlige investeringsprosjekter i bygg, samferdsel og infrastruktur. Nå har NHO Arktisk og LO Troms og Finnmark laget en tilsvarende prioritert liste på prosjekter som må realiseres i fylkeskommunal regi. Det er lagt vekt på investeringstiltak som vil kunne stimulere økonomien i sin helhet, gjennom både direkte og indirekte virkninger. Omsetningsimpulser inn i bygg- og anleggsbransjen er et virkemiddel som har vist seg svært virkningsfullt ved tidligere kriser. Analyser viser at mer enn halvparten av investerte beløp i bygg og anlegg omsettes til verdiskaping utenfor selve bransjen. Effektene av slike tiltak er tredelt, og kan deles inn i kortsiktige og langsiktige effekter: Kortsiktige effekter 1. -
Ballesvika R86 - Tolskaret - 225M
ENGLISH Ballesvika R86 - Tolskaret - 225m. above sea level From the parking-site at the graveyard you follow the road across the bridge (approx. 200m) and find the starting point of the path. The trail is clearly marked with spots of blue paint, and takes you through a varied and typical arctic landscape of marshland, sparse birch-forest and heather to a gently sloping ridge that leads to Tolvatnet. Turn left at the top of the ridge, cross the brook and continue to the highest point in the pass (Tolskaret ), where the registration box marks the end of the trail. Write your name and the date in the visitors' book, treat yourself to the panoramic view of the Arctic Sea and return by the same trail to the starting point. (A refreshing dip in pristine, arctic seawater is free!!) A relatively easy walk. Time: 2-3 hours T/R Please note that mobile phone reception can be weak or missing in parts of the trail. DEUTSCH R86 - Tolskaret, 225m ü. d. M Parkplatz am R86 gegenüber dem Erdweg zum Friedhof. An der Brücke etwa 200m südlich des Parkplatzes fängt der Pfad an. Der Stieg ist meistens trocken und gut begehbar, und ist mit blauer Farbe deutlich markiert. Einige nasse Strecken über Ballesvikmyran sind mit Holzstegen versehen. Der Pfad führt an Ballesvikvatnet vorbei, läuft durch lockeren Birkenwald, über einen alten Erdrutsch und folgt dann einem Bergrücken bis Tolvatnet, wo er links über einen Bach biegt und am höchsten Punkt im Pass endet. Der Endpunkt bietet einen interessanten Rundblick auf arktische Natur pur, komplett mit Eismeerküste! Zeitaufwand: 2-3 Stunden, hin u. -
Trekk Ved Bosetningsmønsteret Ved Tidevannstrømmer I Steinalderen
Ruth Karin Steen Trekk ved bosetningsmønsteret ved tidevannstrømmer i steinalderen. - En geografisk lokaliseringsanalyse av arkeologiske lokaliteter fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, i Nordland og Troms. Universitetet i Oslo Mastergradsavhandling i arkeologi Institutt for arkeologi, konservering og historie Vår 2008 i Forsiden: Øverst: Utsikt over Sandtorgstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Sandtorg mot Fjelldal. Nederst: Utsikt over Steinslandstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Fastlandet. Begge bilder er tatt av undertegnede. Forord. Dette mastergradsprosjektet har tatt sin tid, men nå har det endelig sett dagens lys. I den anledning er det en rekke mennesker jeg ønsker å takke for uvurderlig hjelp underveis. I løpet av prosessen var den første utfordringen å gjennomføre et feltarbeid med prøvestikking langs Tjeldsundet. I den forbindelse vil jeg takke Jakob Møller for hjelp med standlinjeprogrammet, Keth Lind og Stine Barlindhaug, samt ansatte ved Harstad, Skånland og Tjeldsund kommuner for hjelp med å få tak i Øk- kart, og Ole Jakob Furset ved Trondarnes Museum for lån av utstyr. En spesielt stor takk går til Eline Holdø som gikk med på å reise ut i felt med meg, noe som var en forutsetning for at jeg kunne gjennomføre registreringsprosjektet. Ellers vil jeg gi en stor takk til mamma og pappa for tålmodighet, sjåførhjelp og lån av bil, og selvfølgelig til Martinius Hauglid og Anne- Karine Sandmo ved henholdsvis Nordland og Troms Fylkeskommuner som lot meg få lov. Ellers vil jeg takke broren min for kyndig datahjelp, Hein Bjerck og Charlotte Damm for litteraturtips, og sist men ikke minst mine to veiledere ved Universitet i Oslo, Sheila Coulson og Ingrid Fuglestvedt, for tålmodighet og råd underveis i skriveprosessen. -
Vegliste April 2021
Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Det er åpnet for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan kjøre på deler av vegnettet som er tillatt for 24 m tømmervogntog. Hvilke veger dette gjelder, står i kolonnen «Tillatt for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», hvor «Ja» betyr at vegen også er tillatt å kjøre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillatt aksellast og totalvekt i kolonnen «Bk/totalvekt» gjelder også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle samme sporingskrav som tømmervogntogene. Modulvogntog type 1 og 2 som ikke oppfyller dette kravet, og modulvogntog type 3, kan kun kjøre på vegene som står i vegliste for modulvogntog. Reglene om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr. 1,2 3 og 7. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter. -
Here Be Heathens: the Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature
Lokaverkefni til MA-gráðu í Norrænni trú Félagsvísindasvið Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Lyonel D. Perabo Norrænn trú Félags- og mannvísindadeild May 2016 Here be Heathens The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Lyonel D. Perabo Supervisor Terry Gunnell Faculty Representative Terry Gunnell Faculty of Social and Human Sciences School of Social Sciences University of Iceland Reykjavík, May 2016 Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Faculty of Social and Human Sciences School of Social Sciences University of Iceland Sæmundargata 2 101, Reykjavík Iceland Telephone: 525 4000 Bibliographic information: Lyonel D. Perabo, 2016, Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno- Scandinavia in Pre-Modern Literature, Master’s thesis, Faculty of Social and Human Sciences, University of Iceland, pp. 222. Printing: Háskólaprent ehf. Tromsø, Norway: May 2016 "1 Abstract The present thesis involves a study of the various ways in which the Northernmost regions of Fenno-Scandinavia and their inhabitants were depicted as being associated with the supernatural in pre-Modern literature. Its findings are based on an exhaustive study of the numerous texts engaging with this subject, ranging from the Roman era to the publication of the Historia de Gentibus Septentrionalibus of Olaus Magnus in 1555. The thesis presents and analyses the most common supernatural motifs associated with this Far- Northern area, which include animal transformation, sorcery and pagan worship, as well as speculating about their origins, and analyzes the ways in which such ideas and images evolved, both over time and depending on the nature of the written sources in which they appear. -
Margin Forkastninger Og Bruddsett Mellom Tjeldsundet Og Bjarkøy, Sør-Troms
Det naturvitenskapelige og teknologiske fakultet Institutt for geovitenskap Geometriske og kinematiske studier av post-kaledonske rift- margin forkastninger og bruddsett mellom Tjeldsundet og Bjarkøy, Sør-Troms. Therese Mortensen Johnsen GEO-3900 Masteroppgave i geologi Mai 2018 Sammendrag Dette studiet har fokus på analyse og korrelasjon av post-kaledonske riftstrukturer i nordre Nordland og Sør-Troms, hvor målet er å sammenligne antatte paleozoiske og mesozoiske sprø forkastninger på land med lignende strukturer på havbunnen og i fjorder og sund. Ved bruk av høyoppløselige digitale verktøy fra land (kartverket, norgeibilder, norgei3d) og på havbunnen (mareano), tar denne masteroppgaven utgangspunkt i en regional analyse av sprø tektoniske lineamenter i Tjeldsundet, Vågsfjorden, på Hinnøya og øyene i området. Lineamentsanalysen viser at de antatte sprø forkastningene har dominerende strøkretninger NNØ-SSV, NØ-SV og ØNØ-VSV. Dette er også antatt å være hovedretningen på kaledonsk deformasjon. Feltundersøkelser viser at kaledonsk deformasjon har styrt den sprø forkastningstektonikken som er påvist i studieområdet. Dette støttes av regionale trender i gravimetriske og magnetiske datasett. Feltundersøkelsene viser til to regionale lineamenter; Fiskefjord- og Ramsundlineamentet. Fiskefjordlineamentet, vest for Tjeldsundet, faller mot SØ og er syntetisk til forkastningene i Tjeldsundet, som separerer ut horstområdene i vest (Lofoten og Vesterålen). Ramsundlineamentet, på østsiden av Tjeldsundet, er antitetisk til forkastningene i Tjeldsundet. Geometriske og kinematiske (kataklasitter, forkastningsmel og glidestriper) data dokumentert på lokalitetene langs de studerte lineamentene er det påvist sprø forkastningsaktivitet. De ulike lineamentene forgreines og danner et komplekst system av rombiske mønstre med ulik skala. Dette er antatt å være sprø forkastningssystemer. Disse systemene viser at studieområdet er preget av et horst-graben landskap som underbygges av dominerende landskapstrekk både på land og i fjordene. -
V.10. LEBESBY in NORWAY: a Natural Hub for Fishing and Aquaculture and with Roots in Coastal Sami Traditions by Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019
V.10. LEBESBY IN NORWAY: A natural hub for fishing and aquaculture and with roots in coastal Sami traditions By Mari Wøien & Karen Refsgaard, 2018/2019. Abstract Description and overview of the Why are some municipalities better than others at municipality deploying their resources, attracting people and Lebesby is around Laksefjord in north east Nor- creating jobs? This was the key question studied in way. Stretching from the northernmost continen- this analysis of the attractiveness of 14 rural mu- tal point in Europe at Kinnarodden (71°8′1″) to nicipalities in the Nordic Region. the mountain Rasttigai'sa (1067 m.a.s.l), Lebesby The 14 areas selected41 are all defined as at- is home to a varied natural environment, tough tractive in the sense that their populations and weather conditions and beautiful scenery. Lebesby the number of people in work have increased in re- is one of the geographically largest municipalities cent years. The nature of the boost to employment in Norway, covering 3,462 km2 (Lebesby Municipal- in some sectors has been identified by means of ity, 2013). The population is 1,312, spread across vil- shift-share analyses to determine how much of lages such as Ifjord, Lebesby, Veidnes, Kjøllefjord, the change is attributable to specifically local Dyfjord/Kifjord, Bekkarfjord and Kunes (Statistics factors. Norway, 2019). The largest villages are Kjøllefjord Interviews then probed key stakeholders about and Lebesby (Lebesby Municipality, 2018). motivation, working conditions, job creation and With precarious weather conditions in winter, living conditions. These interviews were with public unreliable infrastructure for people and communi- sector representatives (e.g. -
House Structures and Social Identification in Finnmark, Arctic Norway 2400 BC–AD 300
Marianne Skandfer Department of Archaeology and Social Anthropology University of Tromsø, Norway Change and Recollection: House Structures and Social Identification in Finnmark, Arctic Norway 2400 BC–AD 300 Introduction My intention in this paper is to discuss how and why societies remember by engaging in actions involving specific sets of material culture. It is now gener- ally believed that Sámi identity emerged in Fennoscandia within a multi-cul- tural setting during the last millennium BC, but the motivations for this, the speed, the socio-cultural processes and effects and the geographical catchment of the formation are still blurred. In this paper, I consider some of the possible socio-cultural processes involved by exploring the role of memory, history and material objects in the Sámi identity formation process. My point of departure is provided by the large, semi-subterranean dwelling structures – the so-called “Gressbakken houses” – known from Finnmark, Arctic Norway. This house type has been dated around 2000 calBC, but it also has a phase of reuse around BC/AD. I suggest that the hunter-gatherer communities in Arctic Norway around BC/AD had a notion of a past which was tied to structures in the landscape act- ing as mnemonic devices. Around BC/AD, remains of “Gressbakken houses”, well visible above the ground, were used actively to relate the present to the past. Identification, Habitus and Collective Memory In daily parlance, identity is often referred to as something almost physically solid, as a kind of “thing”. However, as indicated in the title, identity is a dy- namic process. In the following I highlight identification instead of identity to underline that this is about dynamic, multi-faceted, changing processes deal- ing with relations between “self” and “the other”. -
Folketellingen 1. Desember 1950 : Frste Hefte
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.