Oteren I Finnmark
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI OTEREN I FINNMARK EN KARTLEGGING AV OTERBESTANDEN I FINNMARK VED BRUK AV SPORTEGNMETODEN Tor Harry Bjørn, mai 2000 Sammendrag Bjørn, T. H. 2000. Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden ved hjelp av sportegn- metoden. Rapport fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Prosjektet, som ble gjennomført i 1999, har hatt som hovedmålsetting å kartlegge utbredelsen av oter i Finnmark fylke og etablere overvåkningspunkter for bestandsutviklingen av oter. Sentralt i registreringsarbeidet var også å kartlegge sportegnforekomst i områder med oppdrettsvirksomhet og i kommende oppdrettsområder. Laksefjorden i Lebesby kommune ble i denne sammenheng grundig registrert da fjorden regnes som relativt upåvirket av oppdrett. Siden oterbestanden er nærmest umulig å estimere direkte, ble sportegnfunn i strandsonen benyttet som indeks for forekomsten av oter i fylket. Registreringsarbeidet har foregått i to feltsesonger, vinter og høst bl.a. for å fange opp endringer i geografisk utbredelse. Registreringspunkter ble valgt ut uten hensyn til oterforekomst og habitat. Det ble funnet sportegn i 95 % (n =150) av undersøkte lokaliteter ved vinterregistreringene, og i 86 % (n=164) av høstlokalitetene. Oterens leveområder finnes i hele fylket, fra de ytterste øyer og halvøyer (eksponerte områder) til midtre og indre øyer og fjordstrøk. Resultatet viser at oterbestanden langs kysten er stor og livskraftig og med en sammenhengende utbredelse. Tettheten av sportegn (sportegnindeks) minker noe fra Båtsfjord, rundt Varangerhalvøya og til Russegrensen, hvor oteren sannsynligvis opptrer mer sporadisk og med lavere tetthet enn ellers i fylket. 78 punkter ble registrert både vinter og høst, og resultatet viser at oteren benytter de samme områdene i like stor grad i begge årstidene, noe som sannsynligvis betyr at oteren er stedfast. Sammenligninger med en undersøkelse fra 1991/92 viser en betydelig økning i frekvensen av sportegn, noe som betyr at oterbestanden i Finnmark har økt. Sportegn etter oter ble funnet ved alle oppdrettsanlegg og oteren har fast tilhold i nærheten av de fleste anleggene. I denne undersøkelsen er det imidlertid ikke noen vesentlig forskjell i sportegnmengde mellom oppdrettsanlegg og andre lokaliteter. Resultatene av feltarbeidet viser at det i størstedelen av fylket kan være vanskelig å finne områder uten oter, da oteren sannsynlig oppholder seg i ”alle” lokaliteter som også egner seg for oppdrett av fisk. Slik bestandssituasjon er i dag, kan det være vanskelig å finne områder uten oter som samtidig egner seg for oppdrett av fisk. I lokaliteter hvor det er gitt nye konsesjoner for oppdrett, ble det registrert sportegn etter oter. I Laksefjorden som hittil har vært uten matfiskoppdrett, var otertettheten høy. Ferskvann og skjul er trolig viktige faktorer for oterens habitatkrav i den marine strandsone. Beskrivelsen av landskap og strandsoner i undersøkte lokaliteter viser at det gjennomgående er gode oterhabitat langs hele kysten. Verken skjul eller ferskvannstilgang virker her som noen begrensende faktor for oteren. Tettheten av dyr er lik på øyene og på fastland, men det er indikasjoner på mindre tettheter innerst i de store fjordene, noe som kan skyldes at disse områder ofte mangler skjulmuligheter og domineres av sand/leirebunn. Med bakgrunn i årets undersøkelse er det etablert en rekke referanseområder for å kunne overvåke bestandsutviklingen for oter i fylket. I rapporten er det også tatt med et kapittel om oterbiologi og forvaltningen av oter, samt et kapittel om oppdrettsnæringa i fylket. 2 3 Forord Etter et initiativ fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Hammerfest kommune ble det i januar 1999 igangsatt planlegging av en registrering av oter i fylket. Bakgrunnen var manglende kunnskap om oteren i fylket, og videre å få et grunnlag for en regionalt tilpasset bestandsforvaltning av oter. Etableringer av registreringspunkter ville også gi grunnlag for en overvåking av bestandsutviklingen. Prosjektet utviklet seg til et samarbeid mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling i Finnmark, v. viltforvalter Eirik Johan Karlsen, Finnmark fiskeoppdretterlag, v. leder Knut Altmann, Fiskeridirektoratet Region Finnmark, v. oppdrettskonsulent Sigurd Richardsen og Hammerfest kommune v. miljøvernrettleder Svein Grotli Skogen. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av overnevnte samt prosjektleder. Referansegruppa har hatt 4 møter. Tor Harry Bjørn har vært engasjert som prosjektleder. Fylkesmannens miljøvernavdeling har hatt det faglige og økonomiske ansvaret for prosjektet, mens Hammerfest kommune har hatt arbeidsgiveransvaret for prosjektleder. Berørte kystkommuner ble invitert til å delta med opplysninger og feltarbeid. I løpet av prosjektperioden har følende deltatt eller vært til hjelp: Den indre kystvakt ved ”Ice Lady” stilte opp på et vinter og et høsttokt. Takk til mannskap og besetning ombord for trivelige dager i felt langs Finnmarkskysten. Reinpolitiets oppsynsbåt ”Polarjo”, v. politibetjent Bernt Thommasen skal ha takk for god hjelp og fine dager rundt i Vest- Finnmark på flere tokt. Fjelltjenesteavdelingene i Alta, Lakselv, Tana, Kirkenes og Vadsø har deltatt i registreringsarbeidet. Stolt Seafarm, Hammerfest, har ved flere anledninger lånt ut båt. I tillegg har flere enkeltpersoner bidratt med hjelp under registreringsarbeidet. Disse er: Knut Altmann, sporsnøregistreringer i Alta, Birger Pedersen, sporsnøregistreringer i Kvalsund, Jon H. Haukland, sporsnøregistreringer i Alta, Frode Lorentsen, feltarbeid på tokt, Per Roar Hansen, registreringer på Seiland, Geir Helge Systad, feltarbeid på tokt og ved flyregistreringer, Odd Birkeland, sporsnøregistreringer i Lebesby. Jan Ove Bustnes har deltatt i flyregistreringer og statistiske analyser. En takk til alle disse. Også takk til alle andre som har bidratt, ikke minst lokalbefolkningen rundt i fylket som har stilt opp med opplysninger og historier om oteren. Rapporten omfatter flere temaer som er organisert i egne kapitler. Data fra en upublisert oterregistrering gjennomført i 1991-92 ved miljøvernavdelingen er tatt med i denne rapporten. Prosjektet er finansiert med 160 000 kr fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og 100 000 kr fra Finnmark fiskeoppdretterlag. Fiskeridirektoratet, Region Finnmark og Hammerfest kommune har bidratt med kontorplass i prosjektperioden. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil takke prosjektleder Tor Harry Bjørn for et vel gjennomført prosjekt. Vi håper resultatene vil være med på å gi så vel forvaltere som oppdrettere større kunnskap om oteren i Finnmark. Vadsø, mai 2000 Bente Christiansen Eirik Johan Karlsen fylkesmiljøvernsjef seksjonsleder naturforvaltning 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag.............................................................................................................................2 Forord......................................................................................................................................4 Innholdsfortegnelse..................................................................................................................5 1. Innledning .............................................................................................................................6 1.1 Bakgrunn ...........................................................................................................................6 1.2 Prosjektets målsetting .......................................................................................................6 1.3 Om registrering av oter ved hjelp av sportegn...................................................................7 1.4 Områdebeskrivelse ............................................................................................................7 2. Trekk ved oterens biologi....................................................................................................8 2.1 Vernestatus........................................................................................................................9 2.2 Bestandsutviklingen ........................................................................................................10 2.3 Oterforvaltningen ............................................................................................................10 2.4 Tidligere sportegnregistreringer i Finnmark.....................................................................11 3. Oppdrettsnæringa...............................................................................................................12 3.1 Oppdrettskonsesjoner i Finnmark ..................................................................................12 4. Materiell og metode ...........................................................................................................13 4.1 Registrering av otersportegn............................................................................................13 4.1.1 Registreringspunkter ................................................................................................14 4.1.2 Registreringer i Laksefjorden....................................................................................14 4. 1.3 Avføring ..................................................................................................................14 4.1.4 Hi/hule/soveplass .....................................................................................................15 4.1.5 Stier og terrengslitasje...............................................................................................15