Bruk Av Land Og Vann I Finnmark I Historisk Perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1994:21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget Avgitt til Justis- og politidepartementet desember 1994 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1994 Til Justis- og politidepartementet Samerettsutvalget har i oppdrag å utrede allment spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen av land og vann. Utvalget har arbeidet særskilt med disse spørsmålene i Finnmark. Som en del av oppdraget skal utvalget gi en historisk redegjørelse for hvilke rettsoppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende for den faktiske bruken av land og vann og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk. Utvalget legger med dette frem fire utredninger om bruken av land og vann i Finn- mark og om rettsoppfatninger knyttet til bruken. Utredningene er utarbeidet av fire særskilt oppnevnte sakkyndige, Steinar Pedersen, Hans Prestbakmo, Einar Richter Hanssen og Einar Niemi. Utredningene har vært lagt frem for Samerettsutvalget. Medlemmene har kunnet komme med merknader, men ansvaret for endelig innhold og form ligger hos for- fatteren. Utvalget har for et års tid siden lagt frem NOU 1993:34 om Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. Både de utredningene som nå legges frem og de som der er lagt frem, vil tjene som bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalgets drøftinger og forslag om mulige endringer i dagens rettsstilling. De fremlagte utredningene tar ikke stilling til hvilke rettighets- og forvaltningsordninger som kan tenkes for frem- tiden. Oslo, desember 1994. For Samerettsutvalget Tor Falch Jon Gauslaa Stein Larsen Ingunn Å. Bendiksen Jon Andreas Lange Del I Innledning NOU 1994:21 Kapittel 1 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 4 KAPITTEL 1 Innledning Samerettsutvalgets mandat Samerettsutvalget er i sitt mandat bedt om å utrede allment den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til, disponeringen av og bruken av land og vann, jfr. NOU 1984:18 Om samens rettsstilling, kap. 2.2.2 pkt. 1, s. 43. Utvalget er herunder anmodet om å fremstille rettsutviklingen og rettstilstanden i dag og gi en begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som er ønskelige. Den historiske delen av oppdraget er deretter utformet på følgende måte: «Utvalget bør gi en historisk redegjørelse for hvilke rettsoppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende når det gjelder retten til og bruken av land og vann i områder med samisk befolkning i den utstrekning det er nødvendig for å klarlegge gjeldende rett og legge fram forslag til nye løs- ninger. På samme måte bør det gis en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i disse områdene og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk.» I tillegg til den historiske redegjørelsen for rettsoppfatninger, rettsregler og bruk er utvalget bedt om å «klarlegge de gjeldende rettsoppfatninger og gjeldende rettsregler og generelle rettsforhold ellers og beskrive den faktiske bruken av land og vann i dag...». Dette nevnes også senere i mandatet, der det dessuten trekkes en linje mellom dagens og tidligere tiders rettsoppfatninger: «En sentral oppgave for utvalget blir å utrede og ta stilling til oppfatningene om den samiske befolknings eller vedkommende lokalbefolknings rett til land og vann i de samiske bosetningsområder. Disse oppfatningene kan fø- res tilbake til de eldste samiske rettsforestillinger om en slags kollektiv rett og er beskrevet blant annet i Tønnesens avhandling.» 1 Ifølge mandatet skulle utredningene om bruk og rettsoppfatninger begrenses til det som er nødvendig, dels for klargjøring av gjeldende rett og dels for forslag til retts- politiske løsninger. Men det dreier seg likevel om en omfattende og krevende oppgave, hvor det har vært påkrevd med grundige undersøkelser av det tilgjengelige kildemateriale. Utvalget har således både av faglige og tidsmessige hensyn funnet det nødvendig å trekke inn utenforstående sakkyndige for å utføre denne delen av oppdraget. De sakkyndiges oppdrag Samerettsutvalget anmodet i brev 4. november 1982 til Justisdepartementet om å få oppnevnt sakkyndige til utredningen om den faktiske bruken av land og vann i Finn- mark og om rettsoppfatninger knyttet til denne bruken, dels for å få spørsmålene vurdert i historisk perspektiv og dels ut fra dagens forhold. (1) Som sakkyndig for den historiske delen ble forsker ved Nordisk Samisk Institutt, Steinar Pedersen, oppnevnt i januar 1983. Pedersens oppdrag er omtalt på følgende måte i NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling s. 48: 1. Det siktes her til Sverre Tønnesens juridiske doktoravhandling «Retten til jorden i Finnmark», 1972, 2. utg. 1979. NOU 1994:21 Kapittel 1 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 5 «Han fikk i oppgave å gi en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i Finnmark fylke og for de rettsoppfatninger som har gjort seg gjeldende hos ulike grupper av lokalbefolkningen, såvel i innlandet som ved kysten. Redegjørelsen skal i første rekke være formidling av tidligere utført forskning. Den kan også bygge på annet forholdsvis lett tilgjengelig materiale og på avgrensete arkivundersøkelser. Enkeltheter fra den historiske utviklingen skal bare tas med i det omfang som er nødvendig for å gi en sammenfattende framstilling til bruk for utvalget. Redegjørelsen skal skri- ves i sammenheng med utredningen fra Ressursutvalget for Finnmarksvid- da (Gjærevoll-utvalget) i NOU 1978:18A og 18B og særlig ta for seg de områder av Finnmark som ikke eller i mindre grad er behandlet der.» (2) Sivilagronom Hans Prestbakmo ble ved samme anledning oppnevnt som sakkyndig for redegjørelsen om dagens forhold. Om hans oppdrag heter det i NOU 1984:18 s. 48: «Han fikk i oppgave å gi en redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i Finnmark fylke og for de rettsoppfatninger som i dag gjør seg gjeldende hos ulike grupper av lokalbefolkningen, såvel i innlandet som ved kysten. Når det gjelder det geografiske området av Finnmark som ble dek- ket gjennom Ressursutvalgets framstilling [i NOU 1978:18 A og B], dvs. Finnmarksvidda, vil det være tilstrekkelig med et sammendrag av denne framstilling så langt den rekker. Men redegjørelsen må også for denne del ajourføres. Og redegjørelsen bør utbygges forsåvidt gjelder framstillingen av de ulike brukskonflikter. Videre må utredningen om Finnmarksvidda også suppleres for spørsmålet om rettsoppfatninger.» De to sakkyndige ble ved oppnevnelsen bedt om å samarbeide med sikte på en gjen- sidig avgrensning mellom de to utredningene. Pedersens fremstilling «Bruken av land og vann i Finnmark inntil første verdenskrig» omfatter derfor tidsrommet fra om lag Kristi fødsel frem til ca. 1915, mens Prestbakmos «Bruken av utmarksres- sursene i Finnmark i dette århundret» er avgrenset bakover til slutten av første verdenskrig. Utredningene ble i utkasts form gjennomgått i møter med Samerettsutvalgets medlemmer Torgeir Austenå og Gudmund Sandvik før de ble lagt frem for et samlet utvalg i september 1984. Som følge av utvalgets behandling sa forfatterne seg vil- lige til å foreta visse endringer av manuskriptene i samsvar med de fremkomne synspunkter. Mer endelige versjoner av Prestbakmos og Pedersens utredninger forelå i mars 1985 og juni 1986. (3) Under behandlingen av utredningene fremholdt flere av Samerettsutvalgets medlemmer at det i utvalgets regi burde gjøres ytterligere utredninger om bruken av land og vann i Finnmark, særlig med sikte på å få utført en historiefaglig fremstilling av bruken av ressursene i Finnmark fra 1. verdenskrig frem til våre dager. Utvalget anmodet således i brev 13. april 1987 Justisdepartementet om å oppnevne historiker ved Nordkapp museum i Honningsvåg, cand. philol. Einar Richter Hanssen, som ny historisk sakkyndig, noe departementet etterkom i juni samme år. Richter Hanssens oppdrag ble noe endret i 1989, og har bestått i å: «- Gi en kortfattet historisk fremstilling av alle bruker- og befolkningsgrup- pers bruk av naturressursene fra den første verdenskrig og frem til våre dager. - Gjøre rede for rettsoppfatninger i forbindelse med bruken, i den grad det er mulig.» NOU 1994:21 Kapittel 1 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 6 Richter Hanssens fremstilling forelå ved årsskiftet 1989/90 under tittelen «Bruken av naturressursene i Finnmark fra 1918 til ca. 1970». Den ble gjennomgått av utvalget i februar 1990, og som følge av de fremkomne merknader har Richter Hanssen foretatt enkelte justeringer i og tilføyelser til utredningen. (4) Ingen av de ovennevnte utredningene omfatter østsamene (skoltesamene), som i Norge stort sett har holdt til i Sør-Varanger. De sakkyndige var ikke bedt om å vurdere dem særskilt. Utvalget har imidlertid funnet det ønskelig med en utred- ning om østsamiske forhold og anmodet i brev 28. februar 1991 Justisdepartementet om å oppnevne professor Einar Niemi, Tromsø, som historisk sakkyndig for det østsamiske område i Finnmark. Departmentet tok anmodningen til følge i mai 1991. Niemis oppdrag har, etter at det ble nærmere presisert i 1993, vært følgende: «Gi en historisk redegjørelse for – den faktiske bruken av land og vann i det som kan kalles det østsamiske området i Norge, – mulige uoverenstemmelser mellom den juridiske retten (lovgivning og forvaltningstiltak) og den faktiske bruken, og – de rettsoppfatninger vedrørende disse spørsmålene som har gjort seg gjeldende hos ulike grupper av lokalbefolkningen». Førsteutkastet

Load more