DOCSLIB.ORG

Samfunnsmessige Konsekvenser

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samfunnsmessige Konsekvenser Oppdragsgiver Akvaplan-niva / Direktoratet for naturforvaltning Dokumenttype Rapport Dato 2010-10-29 KONSEKVENSUTREDNING NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER KONSEKVENSUTREDNING FOR NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 2 Revisjon 0 A Dato 2010-10-29 2010-10-12 Utarbeidet av WAN/JMI/SGS WAN/JMI Kontrollert av SGS JMI Godkjent av SGS JMI Beskrivelse Oppdragsnr.: 6100599 Oppdragsnavn: Lopphavet - marin verneplan - KU Dokument nr.: 01 Revisjon A Filnavn: S-rapport-001-KU-Lopphavet_revA Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder A 2010-10-12 Div. korrigeringer i ordlyd og grammatikk L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 3 FORORD Utredningen er gjennomført av Rambøll som grunnlag for videre vurdering av nasjonal verneplan Lopphavet. Rambøll har vært underleverandører til Akvaplan- niva på utvalgte tema, mens Direktoratet for naturforvaltning er adressat for utredningen. Gjennomføringen bygger på utredningsprogrammet vedtatt 22.07.2010. Rambølls utredere har vært: – Svein Grotli Skogen: Oppdragsleder + rapportredaksjon Reiseliv Energi & industri – Werner Angelsen: Forsvaret Farleier, havner og tekniske installasjoner – Jenny Mikalsen: Samisk kultur og næring Friluftsliv/frivannsliv Følgende personer o.a. har gitt vesentlige opplysninger til enkelte tema: – Terje Haugen, Loppa kommune – Freddy Berg, Loppa øy bygdelag. – Kim Are Walsø, Hasvik kommune – Svein Jensen, Hasvik – Tor Oskar Andreassen, Sørøya. – Mona Saab, Hasvik – Ørnulf Jacobsen, Hasvik – Hans Roald Johnsen, Bergsfjord – Berit Land, Bergsfjord – Oddvar Berg, Loppa – Evald Karlsen, Alta – Tor Mikkola, Alta – Tom Erik Næss, Hammerfest – Jon Håvard Haukland, Alta – Ørjan Jenssen, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen – Charles Hansen, Kystverket – Tor Harry Bjørn, Hammerfest – Marianne R. Bø, Forsvarets operative hovedkvarter – Cato Johansen, Forsvarsbygg L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 4 INNHOLD 1. SAMMENDRAG ........................................................................... 7 2. INTRODUKSJON .......................................................................10 2.1 Verneforslaget ........................................................................... 10 2.2 Generelt om plangrensningen ....................................................... 10 3. FORSVARET ..............................................................................12 3.1 Fra utredningsprogrammet .......................................................... 12 3.2 Metode ..................................................................................... 12 3.3 Influensområde .......................................................................... 13 3.4 Registreringer/innsamlede data .................................................... 13 3.4.1 Sjøforsvaret ............................................................................................ 13 3.4.2 Skyte- og øvingsfelt (SØF) ........................................................................ 13 3.4.3 Aktivitet/arealbruk ................................................................................... 14 3.4.4 Utenfor skyte- og øvingsfelt ...................................................................... 15 3.4.5 Tekniske installasjoner ............................................................................. 15 3.4.6 Naturmiljø inkludert korallrev .................................................................... 16 3.5 Konsekvenser ............................................................................ 16 3.5.1 Verdivurdering ........................................................................................ 16 3.5.2 0-alternativet for Forsvaret ....................................................................... 16 3.5.3 Konsekvenser av vernealternativet for Forsvaret ......................................... 16 3.5.4 Konsekvenser av Forsvarets aktivitet på et eventuelt verneområde ................ 17 3.6 Avbøtende tiltak ......................................................................... 17 4. SAMISK KULTUR OG NÆRING ...................................................18 4.1 Fra utredningsprogrammet .......................................................... 18 4.2 Metode ..................................................................................... 18 4.3 Influensområde .......................................................................... 18 4.4 Situasjon .................................................................................. 19 4.4.1 Historikk ................................................................................................. 19 4.4.2 Forholdet samisk/norsk i dag .................................................................... 19 4.5 Verdivurdering ........................................................................... 23 4.6 Omfang/effekt av et vern ............................................................ 24 4.6.1 0-alternativet .......................................................................................... 24 4.6.2 Effekt/omfang av vernealternativ ............................................................... 24 4.7 Konsekvenser ............................................................................ 24 4.8 Avbøtende tiltak ......................................................................... 24 5. FRILUFTSLIV/FRIVANNSLIV ....................................................26 5.1 Fra utredningsprogrammet .......................................................... 26 5.2 Metode ..................................................................................... 26 5.3 Influensområde .......................................................................... 26 5.4 Registreringer/innsamlede data .................................................... 27 5.4.1 Naturbruk og/eller friluftsliv ...................................................................... 27 5.4.2 Fritidsfiske .............................................................................................. 29 5.4.3 Skjellsanking ........................................................................................... 31 5.4.4 Annen bruk ............................................................................................. 31 5.5 Verdivurdering ........................................................................... 32 5.6 Konsekvenser ............................................................................ 33 5.6.1 0-alternativet .......................................................................................... 33 5.6.2 Vern som foreslått ................................................................................... 33 5.7 Avbøtende tiltak ......................................................................... 33 6. REISELIV ..................................................................................35 6.1 Fra utredningsprogrammet .......................................................... 35 6.2 Metode ..................................................................................... 35 6.3 Influensområde .......................................................................... 35 6.4 Situasjon .................................................................................. 35 L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 5 6.4.1 Hasvik .................................................................................................... 36 6.4.2 Loppa ..................................................................................................... 36 6.4.3 Hammerfest ............................................................................................ 36 6.4.4 Regionalt ................................................................................................ 36 6.5 Konsekvenser ............................................................................ 36 6.6 Avbøtende tiltak ......................................................................... 37 7. FARLEIER, HAVNER OG TEKNISKE INSTALLASJONER ...............38 7.1 Fra utredningsprogrammet .......................................................... 38 7.2 Metode ..................................................................................... 38 7.3 Influensområde .......................................................................... 38 7.4 Registreringer/innsamlede data .................................................... 39 7.4.1 Farleder .................................................................................................. 39 7.4.2 Navigasjon, fyr og merking ....................................................................... 40 7.4.3 Automatisk identifikasjonssystem (AIS) ...................................................... 43 7.4.4 Havner ................................................................................................... 43 7.4.5 Offentlig transport på sjøen ...................................................................... 45 7.4.6 Brygger og kaianlegg ............................................................................... 45 7.4.7 Ankringsplasser ....................................................................................... 47 7.4.8 Oversikt over mulige nødhavner ...............................................................
Load more

Recommended publications
  • Varsel Om Oppstart – Fastsettelse Av Snøskuterløyper I Loppa Kommune
    Loppa kommune Driftsavdelingen Vår ref Deres ref Saksbehandler Dato 2021/210-1 Maja Giselsson Mannsverk 14.01.2021 Varsel om oppstart – Fastsettelse av snøskuterløyper i Loppa kommune Loppa kommune varsler herved oppstart av prosess med å fastsette snøskuterløper etter nytt regelverk. Løypenettet vil fastsettes ved lokal forskrift med tilhørende løypekart iht. motorferdselsloven §4a og motorferdselforskriften §4a. Bakgrunn for fastsettelse av lokal forskrift Gjennom endringene av motorferdselloven 19.06.2015 ble alle landets kommuner gitt mulighet til å fastsette snøskuterløyper i lokal forskrift med hjemmel i motorferdselloven §4a. Særreglene for Nord-Troms og Finnmark jf. §5 tredje ledd ble opphevet og kommunene gitt en frist til 19.06.2021 for å konvertere løypene til gjeldende regelverk jf. §4a. I den forbindelse ønsker Loppa kommune å sette i gang arbeidet med å videreføre eksiterende løyper, evt. utrede mulighetene for å finne andre og bedre løsninger gjennom medvirkning med berørte parter. Prosessen Loppa kommune vil involvere berørte rettighetshavere, myndigheter, interessegrupper og brukere i tidlig i prosessen for å fastsette løyper. Grunneiere vil tidlig bli kontaktet med forespørsel om samtykke for videreføring av eksisterende løyper. Videre vil virkningene av løypeforslaget utredes og sendes på høring. Endelig vedtak gjøres av kommunestyret. Forskriftsvedtaket kan påklages av grunneiere, rettighetshavere, berørte organisasjoner og sektormyndigheter, jf. motorferdselforskriften §4a åttende ledd. Postadresse: Epostadresse: Telefon: Besøksadresse: Web adresse: Parkveien 1/3 www.loppa.kommune.no Krav til utredning og hensyn Kommunen forplikter seg å hensynta følgende punkter ved utredning: - Støy - Friluftsliv - Naturmangfold - Bolig- og hytteområder - Landskapsvirkning - Kulturminner og kulturmiljø - Sikkerhet for de som kjører og andre I tillegg gjelder følgende begrensinger ifm.
    [Show full text]
  • (Holtedahl, 1960). This Distinguishes Eocambrian and Carnbro
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 43 A PRELIMINARY GEOLOGICAL SURVEY OF THE LOPPEN DISTRICT, WEST FINNMARK By T. K. BALL1, C. B. GuNN, P.R. HooPER and D. LEWIS (Department of Geology, University College of Swansea) Ab s t ra c t. The area includes the western margin of the Seiland petrograph ic pro­ vince and the meta-sedimentary succession to the west. The principal rock types and structures are described and the origin of the metaigneous rocks is discussed. The meta-sedimentary succession is quartzite, overlain by pelitic schist, overlain by meta-limestones. Three generations of structures are recognised, with trends of N 20°, N 340° and N 90° respectively. The succession is meta­ morphosed to the almandine -- amphibolite facies by regional metamorphism with local contact metamorphism near the gabbro sheets. The western extremity of the Seiland petrographic province consists of thick alternating sheets of hypersthene gabbro and quartz-feldspar-garnet gneiss belonging to the granulite facies, an olivine gabbro, basic dykes, perido­ tite dykes, an ultrabasic complex of peridotite blocks in an anorthosite matrix, and a perthosite. It is suggested that a banded and granulated hypersthene gabbro which contains hands of meta-limestone and syenite represents a portion of the intrusive hypersthene gabbro, granulated by penetrative deformation. I. Introduction The geology of the area and its position on the north-west coast of Norway is illustrated in Plate Il. No previous work on the area has been published, but it has been visited by the Norges Geologisk Undersøkelse, whose broad conclu­ sions are represented on the 1:1,000,000 geological rnap of Norway (HoLTEDAHL, 1960).
    [Show full text]
  • Offentlig Journal
    Offentlig journal Seleksjon: Journaldato: 25.02.2019 - 03.03.2019, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 04.03.2019 Innhold: Signert tjenesteavtela nr. 8, delavtale 1. Sakstittel: Tjenesteavtaler - Samhandlingsreformen DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2014/438-30 4645/2018 25.02.2019 28.11.2018 SEN/FB Tilg.kode Hjemmel: Klassering: Tjenesteavtaler Avs./mottaker: Navn: Saksbeh.(enhet/initialer): Avskr. dato: Avskr.måte: Avskriv lnr.: Mottaker Finnmarkssykehuset Avsender Loppa kommune ORG/MH Innhold: Signert databehandleravtale- Visma SmartSkill AS Sakstittel: Avtaler helse og omsorg DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2017/57-2 4818/2018 25.02.2019 07.11.2018 HS/KP Tilg.kode Hjemmel: Klassering: G09 Avs./mottaker: Navn: Saksbeh.(enhet/initialer): Avskr. dato: Avskr.måte: Avskriv lnr.: Mottaker Visma SmartSkill AS Avsender Loppa kommune OK/LK Innhold: Vedr. søknad om permisjon Sakstittel: Personalmappe ***** ***** ***** DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2013/604-36 281/2019 26.02.2019 21.01.2019 SEN/KB Tilg.kode Hjemmel: Klassering: U Off.l. §13, jf FVL §13 nr. 1 ***** Avs./mottaker: Navn: Saksbeh.(enhet/initialer): Avskr. dato: Avskr.måte: Avskriv lnr.: Mottaker ***** Avsender Loppa kommune SEN/KB Side: 1 av 41 Innhold: VS: Barneverntjenesten i Loppa Kommune Sakstittel: Kontrollutvalget i Loppa 2019 - Innkallinger/protokoller DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato:
    [Show full text]
  • Widespread and Accelerating Glacier Retreat on the Lyngen Peninsula, Northern Norway, Since Their ‘Little Ice Age’ Maximum
    Journal of Glaciology (2018), 64(243) 100–118 doi: 10.1017/jog.2018.3 © The Author(s) 2018. This is an Open Access article, distributed under the terms of the Creative Commons Attribution licence (http://creativecommons. org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. Widespread and accelerating glacier retreat on the Lyngen Peninsula, northern Norway, since their ‘Little Ice Age’ maximum CHRIS R. STOKES,1 LISS M. ANDREASSEN,2 MATTHEW R. CHAMPION,1 GEOFFREY D. CORNER3 1Department of Geography, Durham University, Durham, DH1 3LE, UK 2Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), PO Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 3Department of Geosciences, UiT – The Arctic University of Norway, PO Box 6050 Langnes, N-9037 Tromsø, Norway Correspondence: Chris R. Stokes <[email protected]> ABSTRACT. The recession of mountain glaciers worldwide is increasing global sea level and, in many regions, human activities will have to adapt to changes in surface hydrology. Thus, it is important to provide up-to-date analyses of glacier change and the factors modulating their response to climate warming. Here we report changes in the extent of >120 glaciers on the Lyngen Peninsula, northern Norway, where glacier runoff is utilised for hydropower and where glacial lake outburst floods have occurred. Glaciers covered at least 114 km2 in 1953 and we compare this inventory with those from 1988, 2001 and a new one from 2014, and previously-dated Little Ice Age (LIA) limits. Results show a − steady reduction in area (∼0.3% a 1) between their LIA maximum (∼1915) and 1988, consistent with increasing summer air temperatures, but recession paused between 1988 and 2001, coinciding with increased winter precipitation.
    [Show full text]
  • Klage På Konsesjon Til Bergsfjord Kraftverk
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 18/419- 8. juni 2021 Ymber AS - klage på konsesjon til Bergsfjord kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har 04.12.2017 gitt Ymber AS (Ymber) tillatelse til økt slukeevne i Bergsfjord kraftverk med endret reguleringsregime for Bergsfjordvatnet. Vedtaket er påklaget av Loppa kommune, Bergsfjord utviklingslag og Bergsfjord Jeger og Fisk. NVE har vurdert klagene uten å finne grunnlag for å gjøre om på eget vedtak, og har sendt saken til departementet i brev av 28.02.2018. 1. Bakgrunn Bergsfjord kraftverk ble satt i drift i 1959, da eid av A/L Bergsfjord Kraftlag. Loppa kommune og huseierne i distriktet var andelseiere. Kraftverket leverte elektrisk kraft til bygdene Bergsfjord, Sandland og Sør-Tverrfjord. Nord-Troms Kraftlag AS overtok kraftverket i 1971. Kraftverket eies nå av Ymber Produksjon AS, et datterselskapet av Ymber AS. Bergsfjordvatnet er regulert med 7 meter mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 97 og laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 90. Opprinnelig slukeevne var tidligere 0,55 m3/s. Årlig energiproduksjon har historisk vært om lag 2,5 GWh. NVE anser Bergsfjord kraftverk som et lovlig bestående anlegg som fra tidligere ikke har tillatelse etter vassdragslovgivningen. Det foreligger følgelig ikke noe manøvreringsreglement for regulering av Bergsfjordvatnet eller krav til slipp av minstevannføring. Tilløpsrøret til kraftverket og dammen ble fornyet i perioden 2001-2003. I forbindelse med gjennomføring av pålegg fra NVE knyttet til dammens betongkulvert, ble kraftstasjonens Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8148 Dep Akersgata 59 22 24 90 90 Energi- og Steinar Pettersen 0033 Oslo Org.nr.
    [Show full text]
  • Bergvesenet Rapportarkivet
    Bergvesenet Postboks 3021. 7002 Trondheint Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV464 Trondheim Åpen Kommer fra ..arkiv Ekstem rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrollg fra dato: Falconbridge Sul203- 72- 16 SulfidmalmA/S Tittel Sulphide prospecting in the Reinfiord area. Forfatter Dato Bedrift H A Rosenqvist Des. 1972 Sulfidmalm A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000kartblad 1: 250 000 kartblad Knenangen Troms Finnmark 1735217353 Hamm erfest Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Rapport Reinfjord area: S of Isdalen Olderfiord area: Spitsnes Råstotttype Emneord Malm/metall Ni Cu Fe S Sammendrag A/S SULFIDMALM INTER-OFHCE MEMORANDUM Date : 24th January, 1973 To : Falconbridge Nikkelverk A/S cc: M. Clarke, D. R. Lochhead, H. A. Rosenqvist, R. B. Band, A. Sturt From : J. B. Gammon Subject : 905-16 Reinf'ord area, N. Troms. (Report No. 203-72-16). Please find attached Rosenqvist's report on prospecting in the Reinfjord area, N. Troms. Sulphides are encountered along the pyroxenitic border facies of a layered ultrabasic intrusion. The best assay returned was 0.42% Ni, 0.32% Cu, 1.6% S. Sulphide enriched horizons were also found in a rythmically layered norite intrusion from which the best assay result was 0.31% Ni, 0.30% Cu, 1.8% S. Further follow up work will be carried out during the course of "Operation Phoenix" in 1973. • FOR FALCONRRjDCE flIRKELVERK A/S • A/S SULEIEMALR PROJECT 905-13 SULENILE ROSEECTINO IN THE RE1NYO,(.2RPAREA fl.TRCNS. DECENRRR 1972 by H . A. ROSENUTST INTRODUCTION. The report deals with sulphideprospecting,carriedout in two selectedtarget areas within the Loppa district, N.
    [Show full text]
  • Quantifying Climate and Glacier Mass Balance in North Norway During the Younger Dryas ⁎ Brice R
    Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology 246 (2007) 307–330 www.elsevier.com/locate/palaeo Quantifying climate and glacier mass balance in north Norway during the Younger Dryas ⁎ Brice R. Rea a, , David J.A. Evans b a Geography and Environment, School of Geosciences, University of Aberdeen, Aberdeen AB24 3UF, UK b Department of Geography, University of Durham, South Road, Durham DH1 3LE, UK Received 28 March 2006; received in revised form 6 October 2006; accepted 16 October 2006 Abstract Øksfjordjøkelen is located at ∼70° N on the Troms–Finnmark border in North Norway. During the Younger Dryas, it was decoupled from and sat just beyond the margin of the Scandinavian Ice Sheet. At this time the major fjords in Troms and Finnmark were ice-free with outlet glaciers from the icefield filling a number of smaller side valleys. Only one outlet from the icefield, Sörfjorddalen, is temporally well-constrained by 14C dating and association with the Main Shoreline (associated with a period of minimal crustal rebound dated to the Younger Dryas). Sörfjorddalen is reconstructed using a valley centre-line iterative model and assuming a no-slip basal boundary condition. This assumption of cold-based ice is supported by the geomorphological evidence of angular bouldery fronto-lateral moraines formed during the Younger Dryas. The equilibrium line altitude for the Sörfjorddalen is calculated using both the Balance Ratio and Accumulation Area Ratio methods, and this is used to constrain the snout positions (generally to mapped moraines) of the other outlets. This approach assumes similarity of mass balance gradients and geometries of the outlet glaciers which is supported by present-day symmetry of the icefield.
    [Show full text]
  • The Nysgjerrigper Method
    The Nysgjerrigper Method A brief introduction to scientific working methods in primary school Teachers' Guide The Nysgjerrigper Method A brief introduction to scientific working methods in primary school Teachers' Guide Original Norwegian version 1999, revised in 003 and 006. Text, English version: Terje Stenstad (page 7–17) and Marianne Løken Translation from the original Norwegian version: Linda Sivesind Editor, English version: Marianne Løken The following individuals have participated in/contributed to the Teachers' Guide (Original Norwegian version): Lindis Alme, Associate Professor Per Morten Kind of the Programme for Teacher Education at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Anders Isnes, director of the Norwegian Centre for Science Education, University of Oslo, and Professor Lisa Lorentzen of the Department of Mathematical Sciences, NTNU. Copyright © Nysgjerrigper/The Research Council of Norway 1999, 2003, 2006 Nysgjerrigper The Research Council of Norway P.O. Box 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telephone: +47 22 03 70 00/22 03 75 55 Telefax: +47 22 03 70 01 E-mail: [email protected] Internet: www.nysgjerrigper.no Graphic design: www.melkeveien.no Printing: Naper Informasjonsindustri A/S 1st print run, English version – 1000 copies ISBN 82-12-02375-3 (print) ISBN 82-12-02376-1 (pdf) Contents Preface . 4 About the Nysgjerrigper Method . 5 Nysgjerrigper's six steps to research . 6 Using the method in teaching . 7 Examples of projects . When you. smash. two. eggs. together,. why. does. only. one. of. them. break?. 1. . Why does. dust. form. dust-balls?. 13 . Why are. there. so. many. rusty. old. vehicles. in. Sandland?. 14 . Why do. we.
    [Show full text]
  • Imray Supplement
    RCC Pilotage Foundation Norway 3rd Edition 2016 ISBN 978 184623 699 0 Supplement No.3: March 2020 This replaces all previous supplements Further updates are available, as they come in, via the Cruising Notes page of the Pilotage Foundation website at https://rccpf.org.uk/Pilotage-Notices Page vi Caution Acknowledgments Whilst the RCC Pilotage Foundation, the author and the Ben Agrell, Michael & Marie-Louise Backhurst, Jonno publishers have used reasonable endeavours to ensure the Barrett, Chris Brown, Ben Brown, accuracy of the contents of this book, it contains selected Tom Cunliffe, Andrew & Janice Fennymore-White, Helmut information and thus is not definitive. It does not contain & Annette Heine, Mike Jaques, Anders Joop-McKay, James all known information on the subject in hand and should Melly, Julian Mustoe, Tor-Arne Nordbø (NRSS), not be relied upon alone for navigational use: it should Norwegian Coastal Radio North, Norwegian Coastal only be used in conjunction with official hydrographical data. This is particularly relevant to the plans, which should Radio South, Michael Parker, John Sadd, Richard Waite, not be used for navigation. The RCC Pilotage Foundation, Simon Wilinson, Nigel & Bindy Wollen, Clive Woodman, the author and the publishers believe that the information James Yarrow. which they have included is a useful aid to prudent navigation, but the safety of a vessel depends, ultimately, I INTRODUCING NORWAY on the judgment of the skipper, who should access all information, published or unpublished. The information provided in this book may be out of date and may be changed or updated without notice. The RCC Pilotage Foundation cannot accept liability for any error, omission or failure to update such information.
    [Show full text]
  • Tilstandsregistrering Sandland Fiskerikai
    TILSTANDSREGISTRERING SANDLAND FISKERIKAI Sandland fiskerihavn 28.10.2014 Loppa kommune – Finnmark Allmenningskaia i Sandland fiskerihavn er i dårlig stand. Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai KYSTVERKET 2014 1. PROSJEKT TILSTANDSREGISTRERING KYSTVERKETS FISKERIKAIER Bakgrunn, hovedmål og planlagt resultat Kystverket har eieransvar for mange fiskerikaier / allmenningskaier utført i mur, betong, stål og tre. For de fleste av disse er det avtalt at kommunene har vedlikeholdsansvar. Noen kaier er skadet og kontroll utføres for å kartlegge tilstand. Noen betongkaier ble kontrollert i 1996/97. Kystverket konkluderte den gang at det var liten hensikt i å reparere skadete betongkaier, men at kaienes tilstand burde overvåkes jevnlig. Hovedmål med registreringen er å se hvilke konstruksjoner som er skadet, som må utbedres eller fjernes for å forhindre skader på brukere eller fartøy. Kystverkets regioner er tiltakshaver for oppfølging av tiltak og beslutter eventuelle tiltak som reparasjon, riving eller stenging av skadede kaier. Denne rapport viser registrert tilstand for en enkelt kai. Metodikk Tilstandsrapportering er en teknisk rapport basert på Norsk standard - NS 3424 ”Tilstandsanalyse for byggverk”. Tilstandsregistreringene utføres som ”Nivå 1” registrering hvor beskrivelse kun er basert på visuell observasjon av tilgjengelige flater uten inngrep i byggverket. Registreringen begrenses av vannstanden på befaringstidspunktet. Indikasjoner på ikke synlige skader beskrives eventuelt som behov for videre under- søkelser. Tilstandsregistreringen omfatter ikke tilstandskontroll eller tilstandsanalyse etter standarden. NS3424 angir at tilstandsgrader skal benyttes for å angi tilstandssvekkelse, hvor: Tilstandsgrad 0 – Ingen symptomer Tilstandsgrad 1 – Svake symptomer Tilstandsgrad 2 – Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3 – Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt). I de fleste tilfelle vil det være ulik tilstandsgrad på ulike deler av konstruksjonene.
    [Show full text]
  • Bruk Av Land Og Vann I Finnmark I Historisk Perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1994:21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget Avgitt til Justis- og politidepartementet desember 1994 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1994 Til Justis- og politidepartementet Samerettsutvalget har i oppdrag å utrede allment spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen av land og vann. Utvalget har arbeidet særskilt med disse spørsmålene i Finnmark. Som en del av oppdraget skal utvalget gi en historisk redegjørelse for hvilke retts- oppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende for den faktiske bruken av land og vann og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk. Utvalget legger med dette frem fire utredninger om bruken av land og vann i Finn- mark og om rettsoppfatninger knyttet til bruken. Utredningene er utarbeidet av fire særskilt oppnevnte sakkyndige, Steinar Pedersen, Hans Prestbakmo, Einar Richter Hanssen og Einar Niemi. Utredningene har vært lagt frem for Samerettsutvalget. Medlemmene har kunnet komme med merknader, men ansvaret for endelig innhold og form ligger hos for- fatteren. Utvalget har for et års tid siden lagt frem NOU 1993:34 om Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. Både de utredningene som nå legges frem og de som der er lagt frem, vil tjene som bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalgets drøftinger og forslag om mulige endringer i dagens rettsstilling. De fremlagte utredningene tar ikke stilling til hvilke rettighets- og forvaltningsordninger som kan tenkes for frem- tiden. Oslo, desember 1994. For Samerettsutvalget Tor Falch Jon Gauslaa Stein Larsen Ingunn Å. Bendiksen Jon Andreas Lange Del I Innledning NOU 1994:21 Kapittel 1 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 4 KAPITTEL 1 Innledning Samerettsutvalgets mandat Samerettsutvalget er i sitt mandat bedt om å utrede allment den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til, disponeringen av og bruken av land og vann, jfr.
    [Show full text]
  • Fern Rhizomes As Fodder in Norway Torbjørn Alm
    Alm Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine (2016) 12:37 DOI 10.1186/s13002-016-0112-0 RESEARCH Open Access Fern rhizomes as fodder in Norway Torbjørn Alm Abstract Background: Although ferns are often known under collective names in Norway, e.g. blom, a substantial number of vernacular names for individual fern species are known, in particular for useful or poisonous taxa. In the past, the rhizomes (Norwegian: moldfôr) of selected species were collected for fodder. Only scattered records of such use are available from southern Norway, and the tradition’s core area is found in the two North Norwegian counties of Nordland and Troms, in accordance with the longer winters encountered in the north, frequently leading to fodder shortage in early spring. The tradition extends northeastwards into Finnmark, but is less well documented there. Although numerous sources mention the use of fern rhizomes for fodder, the fern species hiding behind the tradition are incompletely known. This paper aims at reviewing available data in terms of identifyng the species used for fodder, the history and geographical distribution of such use, and other relevant traditions, e.g. the timing and mode of collection, and the way the rhizomes were used. Methods: The study is based on data extracted from a variety of archival and literature sources; the latter retrived from my database of more than 7500 publications providing information on plant names and plant uses in Norway. Results: More than 200 individual records mention the use of fern rhizomes for fodder in Norway. Only a fraction of these, typically made by botanist recording data on plant uses, provides information on the identity of the species used.
    [Show full text]