Oppdragsgiver Akvaplan-niva / Direktoratet for naturforvaltning

Dokumenttype Rapport

Dato 2010-10-29

KONSEKVENSUTREDNING NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET

SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER

KONSEKVENSUTREDNING FOR NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 2

Revisjon 0 A Dato 2010-10-29 2010-10-12 Utarbeidet av WAN/JMI/SGS WAN/JMI Kontrollert av SGS JMI Godkjent av SGS JMI Beskrivelse

Oppdragsnr.: 6100599 Oppdragsnavn: Lopphavet - marin verneplan - KU Dokument nr.: 01 Revisjon A Filnavn: S-rapport-001-KU-Lopphavet_revA

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder A 2010-10-12 Div. korrigeringer i ordlyd og grammatikk

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 3

FORORD

Utredningen er gjennomført av Rambøll som grunnlag for videre vurdering av nasjonal verneplan Lopphavet. Rambøll har vært underleverandører til Akvaplan- niva på utvalgte tema, mens Direktoratet for naturforvaltning er adressat for utredningen.

Gjennomføringen bygger på utredningsprogrammet vedtatt 22.07.2010.

Rambølls utredere har vært:

– Svein Grotli Skogen: Oppdragsleder + rapportredaksjon Reiseliv Energi & industri – Werner Angelsen: Forsvaret Farleier, havner og tekniske installasjoner – Jenny Mikalsen: Samisk kultur og næring Friluftsliv/frivannsliv

Følgende personer o.a. har gitt vesentlige opplysninger til enkelte tema:

– Terje Haugen, Loppa kommune – Freddy Berg, Loppa øy bygdelag. – Kim Are Walsø, Hasvik kommune – Svein Jensen, Hasvik – Tor Oskar Andreassen, Sørøya. – Mona Saab, Hasvik – Ørnulf Jacobsen, Hasvik – Hans Roald Johnsen, Bergsfjord – Berit Land, Bergsfjord – Oddvar Berg, Loppa – Evald Karlsen, Alta – Tor Mikkola, Alta – Tom Erik Næss, Hammerfest – Jon Håvard Haukland, Alta – Ørjan Jenssen, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen – Charles Hansen, Kystverket – Tor Harry Bjørn, Hammerfest – Marianne R. Bø, Forsvarets operative hovedkvarter – Cato Johansen, Forsvarsbygg

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 4

INNHOLD

1. SAMMENDRAG ...... 7 2. INTRODUKSJON ...... 10 2.1 Verneforslaget ...... 10 2.2 Generelt om plangrensningen ...... 10 3. FORSVARET ...... 12 3.1 Fra utredningsprogrammet ...... 12 3.2 Metode ...... 12 3.3 Influensområde ...... 13 3.4 Registreringer/innsamlede data ...... 13 3.4.1 Sjøforsvaret ...... 13 3.4.2 Skyte- og øvingsfelt (SØF) ...... 13 3.4.3 Aktivitet/arealbruk ...... 14 3.4.4 Utenfor skyte- og øvingsfelt ...... 15 3.4.5 Tekniske installasjoner ...... 15 3.4.6 Naturmiljø inkludert korallrev ...... 16 3.5 Konsekvenser ...... 16 3.5.1 Verdivurdering ...... 16 3.5.2 0-alternativet for Forsvaret ...... 16 3.5.3 Konsekvenser av vernealternativet for Forsvaret ...... 16 3.5.4 Konsekvenser av Forsvarets aktivitet på et eventuelt verneområde ...... 17 3.6 Avbøtende tiltak ...... 17 4. SAMISK KULTUR OG NÆRING ...... 18 4.1 Fra utredningsprogrammet ...... 18 4.2 Metode ...... 18 4.3 Influensområde ...... 18 4.4 Situasjon ...... 19 4.4.1 Historikk ...... 19 4.4.2 Forholdet samisk/norsk i dag ...... 19 4.5 Verdivurdering ...... 23 4.6 Omfang/effekt av et vern ...... 24 4.6.1 0-alternativet ...... 24 4.6.2 Effekt/omfang av vernealternativ ...... 24 4.7 Konsekvenser ...... 24 4.8 Avbøtende tiltak ...... 24 5. FRILUFTSLIV/FRIVANNSLIV ...... 26 5.1 Fra utredningsprogrammet ...... 26 5.2 Metode ...... 26 5.3 Influensområde ...... 26 5.4 Registreringer/innsamlede data ...... 27 5.4.1 Naturbruk og/eller friluftsliv ...... 27 5.4.2 Fritidsfiske ...... 29 5.4.3 Skjellsanking ...... 31 5.4.4 Annen bruk ...... 31 5.5 Verdivurdering ...... 32 5.6 Konsekvenser ...... 33 5.6.1 0-alternativet ...... 33 5.6.2 Vern som foreslått ...... 33 5.7 Avbøtende tiltak ...... 33 6. REISELIV ...... 35 6.1 Fra utredningsprogrammet ...... 35 6.2 Metode ...... 35 6.3 Influensområde ...... 35 6.4 Situasjon ...... 35

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 5

6.4.1 Hasvik ...... 36 6.4.2 Loppa ...... 36 6.4.3 Hammerfest ...... 36 6.4.4 Regionalt ...... 36 6.5 Konsekvenser ...... 36 6.6 Avbøtende tiltak ...... 37 7. FARLEIER, HAVNER OG TEKNISKE INSTALLASJONER ...... 38 7.1 Fra utredningsprogrammet ...... 38 7.2 Metode ...... 38 7.3 Influensområde ...... 38 7.4 Registreringer/innsamlede data ...... 39 7.4.1 Farleder ...... 39 7.4.2 Navigasjon, fyr og merking ...... 40 7.4.3 Automatisk identifikasjonssystem (AIS) ...... 43 7.4.4 Havner ...... 43 7.4.5 Offentlig transport på sjøen ...... 45 7.4.6 Brygger og kaianlegg ...... 45 7.4.7 Ankringsplasser ...... 47 7.4.8 Oversikt over mulige nødhavner ...... 47 7.4.9 Behovet for mudring og dumping ...... 49 7.4.10 Andre tekniske installasjoner ...... 49 7.5 Konsekvenser ...... 50 7.6 Avbøtende tiltak ...... 50 7.6.1 Kystverket ...... 51 7.6.2 Hasvik lufthavn ...... 51 7.6.3 Oljevern ...... 51 7.6.4 Endring av vernegrensen ...... 51 8. ENERGI & INDUSTRI ...... 52 8.1 Fra utredningsprogrammet ...... 52 8.2 Metode ...... 52 8.3 Influensområde ...... 52 8.4 Situasjon ...... 52 8.4.1 Folketallsutviklingen ...... 52 8.4.2 Sysselsetting og alminnelig næringsvirksomhet ...... 54 8.4.3 Industrivirksomhet ...... 61 8.4.4 Olje-/gassvirksomhet ...... 61 8.5 Konsekvenser ...... 61 8.5.1 Fiskeindustrien ...... 62 8.5.2 Olje-og gassvirksomhet ...... 62 8.5.3 Annen næring ...... 62 8.5.4 Konsekvenser oppsummert ...... 62 8.6 Avbøtende tiltak ...... 63

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 6

FIGURER

Figur 1: Skyte- og øvingsfelt Kvænangen overlapper sørvestlige del av verneområdet ...... 14 Figur 2: MTB-en KNM Storm skyter skarpt. (www.mil.no) ...... 15 Figur 3: Fregatten KNM Fridtjof Nansen. (www.mil.no) ...... 15 Figur 4: STN-områder i Vest-Finnmark (Kilde: temastatistikk Samer, Statistisk sentralbyrå) ...... 21 Figur 5: Oversikt sommerbeite rundt Lopphavet (Reindriftsforvaltningens hjemmesider, reindriftskart) ...... 22 Figur 6: Øksfjord med utsikt mor Sørøya og Stjernøya (Foto: Jenny Mikalsen) ...... 28 Figur 7: Sørvær og storhavet (Foto: Jenny Mikalsen) ...... 29 Figur 8: Utsikt mot Bergsfjord og Silda (Foto: Jenny Mikalsen) ...... 30 Figur 9: Hasvik tettsted (Foto: Jenny Mikalsen) ...... 31 Figur 10: Oversikt over farleder i tilknytning til verneområdet. Rød strek er hovedled, blå er biled ...... 40 Figur 11. Eksempel på utforming av fyrlykt...... 41 Figur 12: Fyr og lykter ved Sørøya ...... 42 Figur 13: Fyr og lykter i Loppa ...... 42 Figur 14. Bergsfjord, Sandland, Øksfjord, Breivik, Breivikbotn, Hasvik, Sørvær og Kårhamn er definert som fiskerihavner ...... 44 Figur 15: Nødhavner innenfor verneområdet: Kipperfjordbotn og Øyfjorden i Hasvik kommune, Loppa og Nord Tverrfjorden i Loppa kommune ...... 48 Figur 16: Sjøkabler i verneområdet (eksisterende og planlagte) ...... 49 Figur 17: Befolkningsutvikling Alta og Hammerfest 1950–2030 basert på middels nasjonal vekst (Kilde: SSB, Statistikkbanken) ...... 53 Figur 18: Befolkningsutvikling Loppa og Hasvik 1950–2030 (Kilde: SSB, Statistikkbanken) 53 Figur 19: Relativ befolkningsutvikling for de aktuelle kommunene vurdert mot situasjonen i Finnmark og Norge (Kilde: SSB, Statistikkbanken) ...... 54 Figur 20: Hasvik kommune (Kilde: www.gislink.no) ...... 55 Figur 21: Loppa kommune (Kilde: www.gislink.no) ...... 56 Figur 22: Hurtigruta på vei inn til Øksfjord (Foto: Jenny Mikalsen) ...... 57 Figur 23: Øksfjord med utsikt mot Stjernøya og Sørøya (Foto: Jenny Mikalsen) ...... 58 Figur 24: Hammerfest kommune (Kilde: www.gislink.no) ...... 59 Figur 25: Alta kommune (Kilde www.gislink.no) ...... 60

TABELLER

Tabell 1: Oversikt over farleder i tilknytning til verneområdet ...... 40 Tabell 2: Oversikt over 23 eksisterende fyr og lykter innenfor verneområdet ...... 43 Tabell 3: Oversikt over offentlig transport med Hurtigruten, hurtigbåt og ferger ...... 45 Tabell 4: Oversikt over brygger og flytebrygger innenfor verneområdet ...... 46 Tabell 5: Egnethet for nødhavner ut fra konfliktvurdering ...... 48

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 7

1. SAMMENDRAG

Utredningen tar for seg alle tema og problemstillinger nevnt under kategorien ”samfunn” i utredningsprogrammet for Nasjonal marin verneplan Lopphavet.

Ettersom den ytre avgrensningen av området har kommet opp som en gjennomgående problemstilling er dette ved siden av henvisning i hvert kapittel, diskutert separat i kapittel 2.2. Konklusjonen er her at det bør vurderes å trekke yttergrensen litt ut fra land. Dette foreslås for å redusere konfliktpotensialet mot andre hensyn – i praksis vil en langt på vei eliminere disse – uten at det reduserer muligheten for å innfri målsetninger i særlig grad.

Forsvaret Det er overlapp mellom verneområdet og ett av sjøforsvarets skyte- og øvingsfelt – SØF Kvænangen. Aktiviteten i området vil etter alt å dømme være i en viss konflikt med verneformålet, men graden av problem er ikke klarlagt. Det viktigste som antas å gjelde naturmiljøet, er diskutert i Akvaplan-nivas naturmiljøutredning.

Vernealternativet vil ha vesentlig betydning for Forsvaret dersom det gir restriksjoner av flere typer beskrevet i ”restriksjonstabellen”, ved at nye tekniske inngrep, anlegg og installasjoner, samt at undervannssprengning ikke tillates.

Dersom forståelsen av ”undervannssprengning” omfatter all bruk av våpen, vil vernalternativet ha et klart negativt omfang for Forsvaret, selv om verneområdet bare dekker en begrenset del av SØF Kvænangen. Forsvarets trafikk med fartøy vil for øvrig kunne fortsette som før.

Samisk kultur og næring I lokal sammenheng er det vanskelig, å skille det samiske fra det standard-norske, og heller ikke mulig å gi noen ”verdi” etter vanlig KU-metodikk på hele samfunnet . Ser en situasjonen i et regionalt perspektiv er det samtidig ganske klart at området rundt Lopphavet utgjør en vesentlig del av det sjøsamiske kultur- og næringsområdet, og slik sett er vesentlig i utredning av vern.

I tilknytning til den virksomhet som foregår i dag er det liten byggevirksomhet. Den næringsutvikling som planlegges vil i hovedsak skje i eksisterende anlegg. Selv om eksisterende anlegg brukes i dag, kan det i et lengre perspektiv komme fram ønsker om nye anlegg tilknyttet sjø. Det vil for eksempel kunne gjelde oppføring av brygge/kaianlegg.

For utøvere av lokale næringer vil et økt byråkrati i byggesaker kunne gjøre at nye tiltak forsinkes eller ikke tillates oppført. Restriksjoner på dette, selv om dispensasjon kan gis, vil ha negative konsekvenser for lokal kultur og næring. Restriksjoner vil sannsynligvis ikke være avgjørende for nærings eksistens, men vil kunne være en belastning for allerede marginal næringsutøvelse.

Friluftsliv/frivannsliv Området har storverdi for friluftslivet, men liten, til dels helt minimal, trafikk.

Friluftsområdene kan i utgangspunktet antas å få større verdi med vern fordi noen områder og naturressursene knyttet til disse, vil få bedre beskyttelse og dermed økt vekstgrunnlag for eksempel for fisk.

Samtidig ligger det en mulig negativ effekt i et strengere regime for byggeaktivitet i området, ettersom store deler av bruken har utgangspunkt i fast bebyggelse eller

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 8

feriehus. Ettersom tilknytningen til området endres slik det er beskrevet i kap. 5.4.1, sammen med befolkningsvekst og økt generell etterspørsel etter fritidshus i tettstedene Alta og Hammerfest, vil det som et resultat av friluftsbruken kunne oppstå et større utbyggingstrykk som krever dispensasjoner fra vernebestemmelsene.

Reiseliv Nasjonal vernestatus vil i hovedsak være en positiv drivkraft i dette området, selv om fisketuristene nok vil bry seg lite om denne typen status. Det er ikke grunn til å tro at aktiviteten vil bli påvirket i særlig grad. I det regionale perspektivet er det grunn til å tro at vernet vil være mer entydig positivt, men effekten vil ikke være særlig sterk.

Den negative faktoren i regnestykket vil være eventuelle restriksjoner på byggeaktivitet i strandsonen. Nå finnes det riktignok ingen kontroversielle prosjekter i dag, men det er høyst sannsynlig at det fra tid til annen vil komme opp prosjekter som krever inngrep i strandsonen og delvis ut i sjøen.

Farleier, havner og tekniske installasjoner De aktuelle anleggene ligger stort sett inne på land. Det er ikke planer for noen av disse som står i strid med verneforslaget. Dette inkluderer forslag fra kommune- planens arealdel. Heller ikke den planlagte fiberkabelen til Hasvik synes å være problematisk i forhold til restriksjonstabellen.

Forholdene langs de aktuelle farledene gjør at det ikke er aktuelt med mudring annet enn inne i de havneområdene som er definert utenfor planområdet. Dette er dermed ingen aktuell problemstilling i området.

Ved eventuelle oljevernaksjoner vil det kunne kreves visse inngrep i strandsonen, men ikke av et omfang eller en art som skal stå strid med verneformålet. Dersom oljevernaksjoner skulle bli nødvendige finnes det for øvrig meget omfattende dokumentasjon av strandsonen.

Alle eksisterende anlegg knyttet til havner og farleder anses å ha stor samfunnsmessig betydning. Det vil derfor være meget problematisk om vernet hindrer muligheten for etablering og vedlikehold av anleggene.

Samtidig er det faktiske konfliktpotensialet ganske begrenset, ettersom det utfra restriksjonstabellen og områdeavgrensningen legges til grunn at drift og vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger kan gjennomføres tilnærmet som i dag.

Energi & industri Folketallet i verneområdet kommunene er inne i en sterk negativ utvikling, uten særlige lyspunkter på noen front. Den private næringsaktiviteten er allerede på et minimum. Det står om kommunenes overlevelse dersom de får negative impulser av betydning for næringsutviklingen. Så lenge bosetning i disse områdene er en prioritert målsetning, må en med andre ord sørge for at konsekvensen for næringsaktiviteten på land ikke påvirkes negativt.

Den generelle virksomheten i området er minimal og det samlede konfliktnivået lavt. For fiskeindustrien kan en se for seg en viss positiv konsekvens. Tradisjonelle næringer har ellers krav til bare små inngrep begrenset til en smal sone utfra strandlinjen.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 9

For nye, så langt ukjente næringer (bergverksdrift, vindkraftanlegg o.a.), kan det være snakk om større inngrep, men også disse vil være begrenset til et smalt belte mot land. Konsekvensen av et vern for den lokale fiskeindustrien skal ikke ha noen negative elementer, så sant de ikke møter særlige hindre ved utbygging av anleggene på land. Den mest åpenbare konsekvensen er en positiv effekt av ukjent omfang ved at fangstbegrensninger for større fiskefartøyer forventes å øke tilgangen på fisk for den lokale flåten.

Det er ingen planer om olje-/gassvirksomhet i eller tett opp mot verneområdet i dag, og heller ingen sannsynlige utbyggingsstrategier som taler for slike anlegg på land. Skulle det likevel dukke opp planer vil disse være så store at det overordnede bildet av området vil endres i vesentlig grad. Så lenge vernevedtaket for Lopphavet ikke setter en eksplisitt stopper for oljeutvinning og/eller ilandføring i området, må konsekvensen anses som for uklar til å være relevant for denne utredningen.

For øvrig gjelder de generelle kommentarene knyttet til avgrensning av verneområdet.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 10

2. INTRODUKSJON

2.1 Verneforslaget Utredningen forholder seg til verneavgrensningen slik den er gitt av Direktoratet for naturforvaltning i utredningsprogrammet vedtatt 22. juli 2010, og den restriksjonstabellen som fulgte programmet. Vi har ikke sett utkast til vernebestemmelser, og har dermed ikke kunnet gjøre noen vurderinger på detaljnivå..

2.2 Generelt om plangrensningen Avgrensningen av planområdet er en vesentlig problemstilling som både har en overordnet og en helt detaljert/lokal side.

Det overordende gjelder muligheten til å innfri den primære vernemotivasjonen og å sikre de motstridende interessene på en konsistent måte. En vellykket avgrensning vil gi en reell sikring av de prioriterte interessene, sikre motivasjonen for å følge opp planen og begrense den byråkratiske oppfølgingen av planen til et minimum.

Når problemstillingen tas opp her som en generell introduksjon til utredningen av de samfunnsmessige konsekvenser, skyldes dette at den valgte løsningen skaper potensielle konflikter for nesten alle disse temaene uten at nytten for verneforslaget synes å være særlig stor. Dette forholdet endres bare marginalt ved at grensen er trukket utenom de fleste etablerte havneområdene. Problemet med detaljert avgrensningen av disse havneområdene forteller i praksis hvor problematisk det er å trekke velfungerende grenser utfra det prinsippet som er praktisert så langt.

Utgangspunktet er at vernet skal sikre verdier på sjøbunnen og i de frie vann- massene, men uten å skape vesentlige komplikasjoner for aktivitet på land. Kommentarene bygger for øvrig på en helt detaljert gjennomgang av den eksisterende linjen, delvis på egenhånd og delvis sammen med Ørjan Jenssen fra Fylkesmannen i Finnmark.

Aktuelle argumenter for å vurdere en flytting utfra den benyttede kystkonturen:

1. Så lenge strandsonen er sikret med et relativt strengt generelt forvaltnings- regime og vernemotivet i utgangspunktet ligger ute i sjøen skal det ikke være nødvendig med et ekstra strengt forvaltningsopplegg i et område der aktiviteten er helt minimal. Verken det faktiske sikringsbehovet eller den lokale forståelsen av vernet tilsier noen maksimering av verneområdet mot land.

2. Avgrensningen slik den er gjort nå gir ikke noe rom for utbyggingstiltak som går ut i sjøen uten dispensasjon fra vernereglene. Det samme gjelderdersom tiltak begrenses til bygninger som strekker seg ut i sjøen eller utfyllinger som er direkte forlengelse av aktiviteten på land. Dette vil kunne være til vesentlig ulempe for aktører med utbyggingsplaner på land, om ikke annet i form av forsinket saksbehandling og usikkerhet omkring utfallet.

3. På de stedene der det er særlig behov for sikring av strandsonen helt inn til, og gjerne også innover land, kan dette gjøres gjennom en primært naturfaglig vurdering. I tillegg vil det være naturlig med direkte grense mot

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 11

vedtatte verneområder på land, her et utvalg naturreservat i tillegg til Seiland nasjonalpark.

4. Forholdet til private eiendommer som ikke er tatt opp som et eget tema i utredningene. Vi har forstått det slik at disse eiendommene i utgangspunktet skal holdes utenfor verneområdet, som dermed skulle begrenses til Statens grunn, nå forvaltet av Finnmarkseiendommen (FeFo). Samtidig skjer vernet i den delen av Finnmark der det er relativt store andeler privat grunn i strandsonen. Dermed har det i praksis vært umulig å følge opp denne intensjonen i uttegningen av plangrensen. Enklere blir det ikke av at svært mange av grensene er omstridt. Også her vil en justering av grensen løse problemet, så sant den trekkes utenfor grensen for den alminnelige avgrensningen av privat eiendom mot sjø1.

Det er her ikke tatt stilling til hvor langt utfra land det er hensiktsmessig å trekke grensen, men det nevnte begrepet marbakken2 som i utgangspunktet setter grensen ved en gitt dybde fra land kan være et greit utgangspunkt for diskusjonen.

Rambølls konklusjon er at et mer hensiktsmessig prinsipp for den ytre avgrensningen av verneområdet ville tatt ut det aller meste av konfliktpotensialet i de temaene som utredes under kategorien ”samfunn”, og at det vil senke kravet til detaljering av vernebestemmelsene. Sett i et lokalt perspektiv anser vi dette som en vesentlig forbedring ved verneforslaget, selv om den positive effekten på hvert av temaene er begrenset. Vi har riktignok ikke fått bekreftelser fra lokale parter på at behovet for en endring er prekær, men vi tror likevel at problemstillingen vil vekke lokal interesse dersom det gjøres til et markert poeng i høringsrunden.

1 Tema for omfattende juridisk diskusjon som vi ikke går inn på her. Det refereres ofte til ”marbakken” forstått som linjen er bunnen begynner å falle sterkt. Der det ikke er noen slik overgang går grensen etter mange definisjoner på to meters dyp (tometerskoten) ved fjære sjø (middels lav vannstand). 2 Se fotnote over

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 12

3. FORSVARET

Dette kapittel gir en beskrivelse av Forsvarets aktiviteter og bruk av området. Videre gis en vurdering av konsekvenser med eller uten vern av Lopphavet.

3.1 Fra utredningsprogrammet Følgende forutsettes dekket:

1. Utredningen skal beskrive Forsvarets drift og anlegg i dag. 2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for Forsvarets interesser. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for Forsvaret, jf vedlegg. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses 3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

Fra oppstartsmeldingen (august 2009) fremgår:

”Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt som overlapper eller tangerer sør-vestlige del av det foreslåtte verneområdet utenfor Loppa (feltnavn ”Kvænangen”). Feltet disponeres av Sjøforsvaret. En vurdering av eventuelle konflikter mellom Forsvarets virksomhet og verneinteresser må avklares nærmere i den videre planprosessen.”

3.2 Metode Datainnsamling har vær gjort gjennom samtaler med ansatte i Forsvarsbygg og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), innhenting av utredninger, planer og fagrapporter til samme eller tilgrensende område, bruk av hjemmesiden til forsvaret og med spørsmål og svar på e-post.

FOH har iverksatt intern høringsrunde for å komme frem til synspunkter til foreslått vern. Disse har fremkommet ved e-post korrespondanse.

I Forsvaret er det Forsvarsbygg som er forvaltningsmyndighet på vegne av Forsvaret. Når det gjelder de operative behov så skal Forsvarsbygg koordinere disse med for eksempel FOH før en uttalelse gis. I Forsvaret skal skriv journalføres for å beholde historikk og saksgang. Denne typen skriftlig brevkorrespondanse har det ikke vært tid til å gjennomføre i denne utredingen. Ved behov for ytterligere opplysninger må derfor henvendelser til Forsvaret skje skriftlig.

På bakgrunn av dette har Forsvaret i liten grad gitt utfyllende opplysninger om arealbruk, interesseområder, brukshyppighet og antatte konsekvenser av Forsvarets drift.

Det er samtidig uklart hvor mye mer presis informasjon som vil komme ut av en slik gjennomgang. Det er vårt inntrykk at en god del detaljer ikke vil kunne gjøres offentlige for en utredning som dette. Det er også grunn til å tro at vi hadde fått indikasjoner dersom det stod vesentlige interesser på spill.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 13

3.3 Influensområde Influensområde er her vurdert som sørvestre del av Lopphavet i Loppa kommune på grensen til Troms fylke. Influensområdet går inn i Skjervøy og Kvænangen kommune. Hasvik, Hammerfest og Alta kommune er i liten grad berørt.

3.4 Registreringer/innsamlede data

3.4.1 Sjøforsvaret Sjøforsvaret består av Kysteskadren, Kystvakten og skolene. Kysteskadren er Sjøforsvarets operative styrke på sjø og land, mens Kystvakten i fredstid er statens primære myndighetsutøver på havet og Forsvarets viktigste virkemiddel for episodehåndtering i havområdene. Kysteskadren er i følge www.mil.no organisert i seks ”våpen”:

– Fregattvåpenet – Minevåpenet – Undervannsbåtvåpenet – MTB-våpenet – Marinens jegervåpen – Marinens logistikkvåpen

3.4.2 Skyte- og øvingsfelt (SØF) Norges Offentlige Utredninger har utgitt en rapport som omhandler Forsvarets skyte- og øvingsfelt, NOU 2004:27. Forsvaret har tilgang til flere skyte- og øvingsfelt på sjøen.

Et skyte- og øvingsfelt overlapper sørvestlige del av det foreslåtte verneområdet utenfor Loppa (feltnavn ”Kvænangen”). SØF Kvænangen er det nordligste felt i landet og er foreslått videreført. (NOU 2004:27). Figur 1 viser hvordan verneområdet og skyte- og øvingsfeltet overlapper hverandre. Feltet disponeres av Sjøforsvaret. SØF Kvænangen ligger hovedsakelig i Troms fylke (Skjervøy og Kvænangen kommune) og er avgrenset av punktene N 70°10’00’’ Ø 20°50’00’’ / N 70°10’00’’ Ø 21°10’00’’ / N 70°25’00’’ Ø 20°50’00’’ / N 70°25’00’’ Ø 21°10’00’’.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 14

Figur 1: Skyte- og øvingsfelt Kvænangen overlapper sørvestlige del av verneområdet

3.4.3 Aktivitet/arealbruk SØF Kvænangen er å regne som et generelt sjøfelt og kan benyttes for kysteskadrens aktuelle behov for våpen fra sjø mot sjømål. Forsvaret har opplyst at det medfører bruk av:

– Maskinkanon (ammunisjonen er normalt granater) – Missiler (selvdrevet, eksplosivt prosjektil utstyrt med et styringssystem) – Artilleri – Torpedo (består av sprengladning, motor, drivstoff/trykklufttank og propell - detoneres like under overflaten) – Sprengning under vann – Mineleggings- og ryddeøvelser, synkemineslipp

Generelt vil øvelser som gjennomføres på sjøen bestå av manøvrering med ulike fartøyer, også undervannsbåt. Øvelsene kan bestå av taktiske øvelser og trening, enkeltskipsøvelser, eskorteringsøvelser, ubåtpatruljeøvelser og samøvelser mellom ubåter, overflatefartøyer og fly. Øvelsene og treningene avholdes slik at det blir minst mulig konflikt med fiskeri og annen sivil aktivitet (NOU 2004:27).

Skarpskyting og øvelser pågår i begrenset tid, slik at flerbruk av områdene er mulig. På grunn av variasjoner i fartøysdisponering og operative forhold er det ikke mulig å få fastsatt et bestemt bruksmønster for enkeltfelt. Skarpskyting blir kunngjort etter faste prosedyrer som så langt det er mulig tar hensyn til andre interessenter i området (Troms fylkeskommune, 1999).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 15

Figur 2: MTB-en KNM Storm skyter skarpt. (www.mil.no)

SØF Kvænangen har ikke blitt benyttet i særlig grad av Forsvaret de siste årene, men det har vært mye brukt av MTB-våpenet. Sjøforsvaret har nå vært gjennom en lang periode med innfasing av nytt materiell som trenger feltet. MTB-våpenet og Fregattvåpenet har nye fartøy og det er tatt i bruk nye våpensystemer.

Figur 3: Fregatten KNM Fridtjof Nansen. (www.mil.no)

3.4.4 Utenfor skyte- og øvingsfelt Forsvaret har aktivitet utenfor klarerte skyte- og øvingsfelt. I hovedsak vil dette være Forsvarets skipstrafikk. Forsvaret kan også gjennomføre skyteøvelser utenom klarerte skytefelt på åpent hav på visse betingelser. Skytefelt kan opprettes spesielt for enkeltøvelser.

3.4.5 Tekniske installasjoner Det er ikke kjente opplysninger om Forsvarets tekniske installasjoner, sjøkabler mv. i verneområdet. Det er lite trolig at slikt finnes.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 16

3.4.6 Naturmiljø inkludert korallrev Undersjøisk naturmiljø og biologisk mangfold omhandles i Akvaplan-nivas behandling av dette temaet.

3.5 Konsekvenser

3.5.1 Verdivurdering Det er en mindre del av foreslått verneområde hvor Forsvaret har sine aktiviteter. Samtidig er den delen der verneområdet overlapper skyte- og øvingsfelt Kvænangen, av stor verdi for Forsvaret, selv om de har tilgang på flere skyte- og øvingsfelt i Troms fylke med til dels har samme funksjon. Det forhold at Kvænangen er det nordligste feltet i landet kan man anta er av stor interesse for Forsvaret, da øvingsaktiviteten i Nord-Norge er forventet å øke. Forsvaret er m.a.o. klare på at SØF Kvænangen er av stor verdi for for deres aktivitet.

Verdien lar seg ikke fastslå på noen skala (jfr. SVVs håndbok 140)

3.5.2 0-alternativet for Forsvaret 0-alternativet bruksmessig er at Forsvaret kan opprettholde bruk av SØF Kvænangen i samsvar med dagens bruk, men med noe større volum utfra Sjøforsvarets forventning om en økende tilstedeværelse i Nord-Norge med tilhørende økt øvingsaktivitet.

Dersom dagens situasjon videreføres uten noe nytt vern (0-alternativet) foreligger det ingen planer for vesentlig endret bruk av Lopphavet fra Forsvarets side. Gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de respektive kommuner viser at det settes av til allment flerbruk med nåværende og framtidig ferdsel, fiske, friluftsliv og naturområder i tillegg til oppdrettsanlegg. Planene er i stor grad en videreføring av dagens bruk. Innenfor verneområdet er det ikke avsatt arealformål, båndlegging eller hensynssoner for Forsvaret i kommuneplanens arealdel.

Skyte- og øvingsfeltet kan være opprettet før dagens plan- og miljølovgivning ble tatt i bruk og kan sannsynligvis videreføres uten nye tillatelser. Det vil i så fall være naturlig at områdene markeres i kommuneplanens arealdel. Endret bruk av skytefeltet kan bli gjenstand for konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

3.5.3 Konsekvenser av vernealternativet for Forsvaret Vernealternativet vil ha vesentlig betydning for Forsvaret dersom det gir restriksjoner av flere typer beskrevet i ”restriksjonstabellen”, ved at nye tekniske inngrep, anlegg og installasjoner, samt at undervannssprengning ikke tillates.

Dersom forståelsen av ”undervannssprengning” omfatter all bruk av våpen, vil vernalternativet ha et klart negativt omfang for Forsvaret, selv om verneområdet bare dekker en begrenset del av SØF Kvænangen. Forsvarets trafikk med fartøy vil for øvrig kunne fortsette som før.

Vi har ikke informasjon som gjør det mulig å kalibrere viktigheten av en slik innskrenkning, men har det klare inntrykk at Forsvaret vil forsøke å hindre restriksjoner i det overlappende området.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 17

3.5.4 Konsekvenser av Forsvarets aktivitet på et eventuelt verneområde De klart viktigste problemstillingene gjelder konsekvensen for naturmiljøet. Spørsmålet håndteres i utredningen av dette temaet (separat rapport fra Akvaplan- niva)

3.6 Avbøtende tiltak Uønskede konsekvenser for Forsvaret kan avbøtes ved:

At skyte- og øvingsfeltet avgrenses ved å ta bort det overlappende området, primært med en buffer mot verneområdet. Noe av funksjonen kan vurderes erstattet med utvidelse i en annen retning (uten at en slik utvidelse antas å være problemfri).

Kvænangen opprettholdes i sin nåværende form, og at planlagt verneområde tilpasses. Det er likevel grunn til å tro at ringvirkningene av undervannsprengning skjer utenfor skytefeltets avgrensning selv om verneområdet tilpasses skytefeltet.

Antagelig kan det la seg gjøre å opprettholde feltet med større begrensninger på bruk, våpentyper mv. Dette på bakgrunn av at noen våpentyper avfyres og detoneres over sjøen eller rett under vannoverflaten. Mindre våpentyper kan benyttes med prosjektiler uten sprengladning.

Kilder

– www.mil.no – Troms fylkeskommune: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms, (1999) – Norges Offentlige Utredninger: Forsvarets skyte- og øvingsfelt, NOU 2004:27

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 18

4. SAMISK KULTUR OG NÆRING

Samisk kultur og næring gir en beskrivelse av kultur og næring i regionen og en kort beskrivelse av hvorfor samisk kan være vanskelig å skille fra norsk i dag. Videre gis en vurdering av konsekvenser med eller uten vern av Lopphavet.

4.1 Fra utredningsprogrammet Følgende forutsettes dekket:

1. Utredningen skal beskrive dagens næringsmessige bruk av området av den sjøsamiske befolkningen, samt betydningen denne bruken har for samisk kultur. Det må redegjøres for konsekvensene for samiske interesser ved de ulike alternativene. Skjellskarping for agn er en gammel sjøsamisk tradisjon som bør utredes særskilt.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for samiske interesser. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk ab andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

Samisk kultur og næring bør også sees i sammenheng med rapportene om kulturminner og kulturmiljø, fiskerinæringen og reiseliv

4.2 Metode Datainnsamling har vær gjort på bakgrunn av eksisterende informasjon og opplysninger fra informanter. Det er gjort bruk av bruk hjemmesider til kommuner, offentlige myndigheter og næringsaktører. Det er også gjort intervju med offentlig ansatte og næringsaktører og avholdt et møte om fiskeri i Breivikbotn.

Materialet er bearbeidet for å gi en best mulig oversikt og beskrivelse av dagens situasjon for samisk kultur og næring i og omkring Lopphavet.

For temaet har det ikke vært mulig, innefor gitte rammer, å gi en fullstendig oversikt over samisk kultur og næring. Vi anser likevel framstillingen som belysende for temaet i dag.

Statens vegvesen sin håndbok 140 er brukt som utgangspunkt, men er forenklet for å kunne brukes i denne type utredning.

4.3 Influensområde Influensområde er her vurdert som Lopphavet med tilhørende landareal i kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta. For Hammerfest og Alta er det tatt hensyn til at mindre områder av kommunen er berørt.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 19

4.4 Situasjon

4.4.1 Historikk Historikken er et utdrag fra delrapporten ”Kulturminner og Kulturmiljø”, utarbeidet av NinaNiku. For mer informasjon om temaet viser vi til den.

”Det arkeologiske materialet i Finnmark viser gjennom hele jernalderen få tegn på fast tilstedeværelse av andre etniske grupper enn samiske. Først på 1200-tallet, i middelalderen (1000 e.Kr.–1550 e.Kr.), får en de første sporene som tyder på en fast norrøn eller norsk bosetting i disse områdene. Dette dreide seg i første rekke om fiskevær som ble anlagt langs ytterkysten. Flere av de tidligste fiskeværene hadde også enkle kirker og kirkegårder. Fiskeværene var preget av stor mobilitet i befolkningen i takt med fluktuasjonene i fiskeriene. De fleste av fiskeværsbosetningene fra middelalderen framstår i dag som forhøyninger i terrenget. Disse forhøyningene består av bygningsrester og organisk materiale som fiskeavfall etc. I tillegg kan en finne ulike former for tufter som for eksempel spor etter hus, gammer og naust” (NinaNiku 2010).

4.4.2 Forholdet samisk/norsk i dag Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, så nøyaktig antall samer kan ikke gis (SSB). Det finnes ikke en entydig avgrensning av samiske bosettingsområder, noen kommuner er dominert av samisk befolkning, men i mange kommuner er befolkningen mer sammensatt, med ulik grad av innslag av norsk, samisk og kvensk/finsk bosetting, samt innflyttere og innvandrere (SSB).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 20

Samisk og norsk bygdebosetting har vært kjennetegnet av at folk flest har hatt rett til å utnytte naturressurser. Selv om ressursene i prinsippet har hatt status som allmenningsressurser, har forvaltningen av dem endret seg over tid (Norut 08). Bjørklund (1999) viser blant annet hvordan fjord- og beiteressurser som historisk har vært forvaltet av fjordbygder og siidaer, nå har status som en nasjonal allmenning forvaltet av staten og med i prinsippet tilgang for alle. Fra 1.juli 2006 ble dette endret, og forvaltningen av all statlig eiendom i Finnmark ble overført til Finnmarkseiendommen (Norut 08).

Høsting av naturen har tradisjonelt utgjort en viktig del av den samiske levemåten og har vært et betydningsfullt bidrag til husholdene. Det som skiller samisk jordbruk fra norsk jordbruk har vært at den samiske næringstilpasningen har vært preget av allsidighet og en ekstensiv ressurshøsting som gjør det mulig å motstå svingninger i ressurstilgang og avsettingsmuligheter. Jordbruk kombinert med utmarkshøsting har vært en tradisjonell samisk ressursforvaltning, både som tilleggsslått, biinntekt og matauk (Norut 08).

Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av kongen i Statsråd i mars 2008, med grunnlag i Finnmarksloven. Finnmarkskommisjonen skal kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende rett, som er begrenset til grunn Finnmarkseiendommen overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Kommisjonen inndeler Finnmark i nærmere avgrensede utredningsområder, og er i gang med arbeidet i felt 1 Stjernøya/Seiland, felt 2 nesseby og felt 3 Sørøya.

Samemanntallet er opprettet for bruk ved sametingsvalget. Personer som er 18 år har rett til å registrere seg. Kriterier som må oppfylles er om personen oppfatter seg som same og om forholdet til samisk som hjemmespråk for seg eller sine nærmeste forfedre/formødre. I 2008 var det 13 890 personer innskrevet i samemanntallet i Norge.

Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), tidligere Samisk utviklingsfond, synliggjør også samiske områder. Hele STN-området ligger nord for Saltfjellet. Den geografiske inndelingen gjør at statistikken inkluderer personer innenfor området som ikke anser seg som samer, mens samer utenfor STN-området ikke er med. Den største delen av STN-området er utkantstrøk med spredt bosetting (SSB).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 21

Figur 4: STN-områder i Vest-Finnmark (Kilde: temastatistikk Samer, Statistisk sentralbyrå)

Jordbruk, utmarksbruk og fiske Høsting av naturen har tradisjonelt utgjort en viktig del av den samiske levemåten og har vært et betydningsfullt bidrag til husholdene. Utmarksnæringenes økonomiske betydning blant den samiske befolkningen er derimot kraftig redusert som en følge av at en stadig større del av inntekten kommer fra lønnsarbeid i offentlig og privat sektor (Norut 08).

Det som skiller samisk jordbruk fra norsk jordbruk har vært at den samiske næringstilpasningen har vært preget av allsidighet og en ekstensiv ressurshøsting som gjør det mulig å motstå svingninger i ressurstilgang og avsettingsmuligheter. Jordbruk kombinert med utmarkshøsting har vært en tradisjonell samisk ressursforvaltning, både som tilleggsslått, biinntekt og matauk. Det har vært liten tradisjon for akkumulering av kapital og reinvestering av overskuddet for å gjøre bruket større. Samisk rettsoppfatning skiller seg også fra norsk, ved at det er yngste barnet som overtar gårdsbruket (Norut 08).

I Finnmark er relativt liten del av arealet dyrkbart og antallet gårdsbruk har gått ned, mens det er økning i jordbruksareal i drift per enhet. I 2006 var det 400 driftsenheter i Finnmark.

Det er vanskelig å peke på fiskerier i Finnmark som kan hevdes å være særskilt ”samiske”. Den generelle antakelsen er at den sjøsamiske befolkningen har konsentrert seg om fisk i fjorder og nære kyststrøk. Likevel deltar mange samer i aktivt fiske med aktive redskaper utenfor 4 nautiske mil (nm) fra grunnlinjen. Det er fjord- og kystflåten som er redusert mest de seneste årene (Norut 08).

Leder i ”Fjordfiskernes forening” beskriver den tradisjonelle sjøsamiske bruken som kombinasjonsnæring med småskala drift. Det er i stor grad jordbruk, fiske, jakt og høsting til eget bruk der alle arter, eller deler av dyret, utnyttes. De påpeker at vern

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 22

som legger begrensning på fiskeri med redskaper som ”tar alt” er positivt. (pers.med. Mikkola 2010).

Reindrift Reindriften omtales samlet, da næringen er organisert, og utøves på tvers av kommunegrenser. Reindrift er en næring som er forbeholdt den samiske befolkning i Norge, med noe unntak i Sør-Norge. Selv om bare en liten del av den samiske befolkning er reindriftsutøvere, regnes reindrift som viktig for kultur og identitet.

Reinen har gjennom tusener av år tilpasset seg et liv i det sirkumpolare nord, gjennom konstant forflytting over store områder. Forflytningen har vært mellom årstidsbeitene, men også innad i beiteområdene. Reinen skifter beite etter snø- og nedbørsforhold, beitekvalitet og beitesammensetning, insektmengde og rovdyr. Denne tilpasningen til naturgrunnlaget gjør reindriftsnæringen avhengig av store og varierte areal (Norut 2008).

Generelt har reinen i Finnmark vinterbeite i indre strøk der det kontinentale klimaet gir lite snø, lite fare for ising av beitene og et godt grunnlag for tørre, lavdominerte beiter. Om våren flytter reinen mot kysten og øyene der beitene er frodige og innsektplagen mindre, men der snømengdene og bratte fjell gjør det vanskelig å oppholde seg på vinteren (Norut 2008).

Figur 5: Oversikt sommerbeite rundt Lopphavet (Reindriftsforvaltningens hjemmesider, reindriftskart)

Reindrifts-Norge er inndelt i 80 reinbeitedistrikt, som hver består av mellom 1 og 9 siidaer (Reindriftsforvaltningen 2008). En siida er et arbeidsfellesskap bestående av en eller flere reineiere, der arbeidet deles mellom medlemmene av siidaen. Generelt vil beitelandet innen et reinbeitedistrikt være fordelt mellom siidaene (Norut 08).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 23

Hele Finnmark er i bruk som reinbeite, med unntak av øyene Rolvsøy, Ingøy, Hjelmsøy, Måsøy og Tamsøy. Reindriftsområder omkring Lopphavet er Sørøya, Seiland, Stjernøya, Bergsfjord, Frakfjord, Silda og Joakkanjárga (Øksfjord).

Fra slutten av april til midten av oktober er Sørøya/Sállan, reinbeitedistrikt 19, sommerbeite for rundt 4000 rein. På høsten samles reinene til slakting og flytting fra øya. Det er etablert anlegg for slakteri ved Laukholet (Norut 2008).

Seiland, reinbeitedistrikt 24A og 24B,er delt inn i to reinbeitedistrikter, Oarje- Sievju/Seiland vest og Nuorta-Sievju/Seiland øst, der det er Oarje-Sievju/Seiland Øst som vender mot foreslått verneområdei Sørøysundet.

I Loppa kommune ligger reinbeitedistriktene 28, Cuokcavuotna (Bergsfjord), og 29 Seakkesnjárga ja Silda (Frakfjord og Silda). I tillegg er reinbeitedistrikt 25 Stierdna (Stjernøya), både i Loppa, Alta, og Hasvik kommune. Reinbeitedistriktet 27, Joahkonjárga, ligger i Alta og Loppa kommune. Alle områdene brukes vekselsvis til vår- og sommerbeite, mens bare de sørvestlige områdene brukes til høstbeite.

Pramming av rein er den aktiviteten innenfor reindrifta som foregår på sjøen. Prammesesongen høsten 2010 varer for eksempel fra slutten av september til midten av oktober. Om lag 10.000 rein skal over fra øyene i Finnmark og Nord- Troms til fastlandet. Reinen fraktes fra Stjernøya og Silda til Jøkelfjord, og fra Stjernøya til Kvenvik. Båten går i skytteltrafikk døgnet rundt til den er ferdig med flokkene fra dette området. Deretter starter prammingen fra Hasfjord på Sørøya til Valenjárga og så videre sørover kysten.

Skjellskraping for agn Skjellskraping for agn var en fiskemetode som tidligere ble benyttet for å skaffe agn til steinbitline. Skjellskrapingen ble utført med plog/rive med 5 tenner på 30–40 cm lengde, som ble trukket etter båt. Bak plogen var det montert en sekk som samlet opp skjellene. Skjellskarping ble utført i lys sandfjære, på grunna. Skjellene ble oppbevart i sekker i sjøen til de ble brukt på steinbitlina. Metoden var arbeidsom og skjellene måtte også renses for å kunne bruke innmaten til agn.

Skjellskraping ble gjort blant annet i Sandøybotn, Karkholmen og Øyfjorden på Sørøya. Arbeidet ble gjort på våren, og kunne gi opptil et tonn skjell hvis man gjorde mange skrapinger. Tidligere brukte mange denne metoden fordi det skaffet godt og billig agn. Denne metoden er lite brukt i dag, og sist informanten brukte det var for 3–4 år siden. Hvis et område ble mye brukt til skjellskraping, ble skjellene borte. Metoden førte også til at mye skjell ble knust under arbeidet. I områdene hvor dette ble brukt oppgir informantene at det var både samisk og norsk befolkning (Karlsen, Mikkola 2010).

4.5 Verdivurdering I lokal sammenheng er det vanskelig, å skille det samiske fra det standard-norske, og heller ikke mulig å gi noen ”verdi” etter vanlig KU-metodikk . Ser en situasjonen i et regionalt perspektiv er det samtidig ganske klart at området rundt Lopphavet utgjør en vesentlig del av det sjøsamiske kultur og næringsområdet, og slik sett er vesentlig i utredning av vern.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 24

4.6 Omfang/effekt av et vern

4.6.1 0-alternativet Det foreligger ingen planer for vesentlig endret bruk av Lopphavet. Gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de respektive kommuner viser at det settes av til allment flerbruk med nåværende og framtidig ferdsel, fiske, friluftsliv og naturområder i tillegg til oppdrettsanlegg. Planene er i stor grad en videreføring av dagens bruk.

For tradisjonell samisk kombinasjonsnæring og drift i mindre skala, kan 0-alternativet slå dårligere ut enn vernealternativet, fordi vernealternativet til en viss grad begrenser fiske med aktive redskaper som ”tømmer” havet mer enn passive fiskeredskaper gjør. Fiskeri og akvakultur i havet behandles i egne delrapporter.

Man kan også se for seg at Lopphavet og områdene rundt får økt besøk, dette omhandles under ”reiseliv”.

4.6.2 Effekt/omfang av vernealternativ Vernealternativet vil i stor grad ha samme effekt for området som dagens bruk. For næringsutøvelse med mindre båter vil det kunne være positivt om aktive redskaper begrenses. Det vil kunne føre til at oppvekstområder for fisk sikres og fiskegrunnlaget dermed økes. Se temarapport Fiskerinæringen. Vernealternativet vil kunne gi restriksjoner på oppføring av bygninger eller kaier nedenfor middels flovannstand. Restriksjoner og forbud vil også gjelde mudring og deponering av masse.

4.7 Konsekvenser Konsekvenser skal være en sammenstilling og avveiing av områdets verdi, virkninger av planforslaget for kultur og næring og hvilke alternativer som finnes.

I tilknytning til den virksomhet som foregår i dag er det liten byggevirksomhet. Vi forutsetter at restriksjonen ikke vil gjelde tiltak over flomålet. Den næringsutvikling som planlegges vil i hovedsak skje i eksisterende anlegg. Selv om eksisterende anlegg brukes i dag, kan det i et lengre perspektiv komme fram ønsker om nye anlegg tilknyttet sjø. Det vil for eksempel kunne gjelde oppføring av brygge/kaianlegg.For utøvere av lokale næringer vil et økt byråkrati i byggesaker kunne gjøre at nye tiltak forsinkes eller ikke tillates oppført. Restriksjoner på dette, selv om dispensasjon kan gis, vil ha negative konsekvenser for lokal kultur og næring. Restriksjoner vil sannsynligvis ikke være avgjørende for nærings eksistens, men vil kunne være en belastning for allerede marginal næringsutøvelse.

4.8 Avbøtende tiltak Vernebestemmelser som gir særlig streng vurdering av byggetiltak i strandsonen eller uvanlig komplisert og uforutsigbar saksbehandling for tiltakshaver, er ikke forenlig med det lokale behovet. Problemstillingen er utdypet i kap. 2.2.

Kilder:

– NORUT (2008), Rapport 14, Utbygging og drift av goliat oljefelt, konsekvensutredning samiske forhold

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 25

– Statistisk sentralbyrå, samiske forhold og befolkningstall – NinaNiku , utkast til rapport for Lopphavet (forslag 2010) – Reindriftsforvaltningen i Alta, Digitale reindriftskart. – Kommuneplanens arealdel Loppa kommune (2001) – Kommuneplanens areal- og kystsoneplan Hasvik kommune (2000) – Kommuneplanens arealdel Hammerfest kommune (2003) – Kommuneplanens arealdel Alta kommune (2003, forslag 2010) – Hjemmesider Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta kommuner. – Loppa kommune, Strategi og handlingsplan for 2010 – Hasvik kommune, Hasvik i utvikling, sluttrapport 2008 – Hasvik kommune, Hasvik i utvikling, Strategisk plan 2002-2008

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 26

5. FRILUFTSLIV/FRIVANNSLIV

Delrapport friluftsliv/frivannsliv gir en beskrivelse av dagens bruk av områdene, og en vurdering av konsekvenser for temaet med eller uten vern av Lopphavet.

5.1 Fra utredningsprogrammet Følgende forutsettes dekket:

1. Utredningen skal beskrive dagens friluftsliv/frivannsliv i utredningsområdet. Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil ha for friluftslivet og -aktiviteter i området. Dykkeaktiviteten i området skal belyses. Det samme skal dagens omfang av jakt og fritidsfiske.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for friluftslivet/frivannslivet i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for friluftslivet/frivannslivet, jf vedlegg. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innefor utredningsområdet, skal dette belyses.

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forsal til føringer i forvaltningsplan.

Friluftsliv bør også sees i sammenheng med rapporten om reiseliv.

5.2 Metode Datainnsamling har vær gjort på bakgrunn av eksisterende informasjon og opplysninger fra informanter. Det er gjort bruk av bruk hjemmesider til kommuner, offentlige myndigheter og næringsaktører. Det er gjort intervju med offentlig ansatte og næringsaktører, samt avholdt et møte om fiskeri i Breivikbotn.

Materialet er bearbeidet for å gi en best mulig oversikt og beskrivelse av dagens situasjon for friluftsliv/frivannsliv i og omkring Lopphavet.

For temaet har det ikke vært mulig, innefor gitte rammer, å gi en fullstendig oversikt over friluftsliv/frivannsliv . Vi anser likevel framstillingen som belysende for temaet i dag.

Statens vegvesen sin håndbok 140 og Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 18-2001 er brukt som utgangspunkt, men er forenklet for å kunne brukes i denne type utredning.

5.3 Influensområde Influensområde er her vurdert som Lopphavet med tilgrensende landareal på Sørøya, Seiland, Stjernøya og i Loppa. Hammerfest og Alta som tettsteder ligger ikke inne i det direkte påvirkede influensområdet, men er av betydning ettersom en stor del av friluftsbrukerne bor i disse sentrene.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 27

5.4 Registreringer/innsamlede data

5.4.1 Naturbruk og/eller friluftsliv I Finnmark og store deler av Nord-Norge er friluftsliv en del av den naturbruk som utøves. Der man tidligere utnyttet utmarka intenst som en del av livsoppholdet, blir utmarka brukt mer i rekreasjonsøyemed i tillegg til matauk. Det vil si at fjorder og fjell brukes med det formål å høste naturressurser, samtidig som man har opplevelse og rekreasjon i naturen.

På spørsmål til lokale personer svarer samtlige at utmarka og sjøen brukes jevnlig i sommerhalvåret. Sjøen er i stor grad brukt til fiske og som transportåre for å komme til fritidshus, jaktområder og områder for turgåing generelt. Selv om bruken ikke er stor i nasjonal sammenheng, er denne bruken viktig for tilreisende og særlig for lokalbefolkningen. En informant antar at bruken av Lopphavet til friluftsliv er økende (Bjørn 2010).

Friluftsloven fremhever at: Formålet med loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Karakteristisk for friluftsutøverne er at opplevelsen står sentralt. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver, de fysiske omgivelsene aktivitetene foregår innenfor, og andre utøvere i området, både i eget følge og andre. Det er derfor den totale friluftsopplevelsen som skal ligge til grunn for vurdering av konsekvenser. I følge DNs veileder er motorferdsel ikke definert som friluftsliv, men aktiviteter som foregår i tilknytning til motoriserte aktiviteter, bør inkluderes (DN 2001).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 28

Figur 6: Øksfjord med utsikt mor Sørøya og Stjernøya (Foto: Jenny Mikalsen)

Ved gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de fire kommunene er arealene på land som brukes til friluftsliv hovedsakelig avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. I sjø er disse arealene avsatt til allmenn flerbruk, akvakultur eller uspesifisert sjøområde. I høringsforslag 2010 for Alta kommune, avsettes arealet i Stjernsund og Rognsund til hensynssone, båndlegging etter lov om naturvern. Dettemed bakgrunn i marin verneplan. Planene legger ikke opp til begrensning i friluftsliv på sjøen, med unntak for arealer som eventuelt settes av til akvakultur.

Marint verneområde Lopphavet ligger inntil eller overlapper med sjødelen av følgende eksisterende verneområder etter naturvernloven: Seiland nasjonalpark, Loppa naturreservat, Andotten naturreservat, Storgalten naturreservat, Sørsandfjorden naturreservat, Nordsandfjorden naturreservat, Saksfjorden naturreservat og Lille Kamøya naturreservat. Det pågår per i dag ikke andre verneprosesser etter naturvernloven innenfor planavgrensningen.

Generelt kan vi si at Lopphavet er brukt til friluftsliv, men at bruk sintensitetn blir lav fordi den utøves av forholdsvis få i et geografisk stort område.. I deler av området er ferdselen helt minimal. Med de lange avstandene og den spredte bebyggelsen er det mange steder med dårlig samsvar mellom opplevelsespotensial og bruk.

Hvis den generelle trenden med å søke mot mer ”uberørte områder” fortsetter, kan bruken øke. En annen faktor er folks binding til stedene på ytterkysten. Det er færre og færre som faktisk bor eller selv har bodd på stedene, mens antallet med indirekte tilknytning vokser. Særlig i Alta og Hammerfest er det mange med sterke bånd til det aktuelle området, og disse representerer etter det vi kan forstå en stor del av friluftsbruken. Hvordan denne bruken vil utvikle seg over tid er noe uklart, men en utvikling i retning av mer aktiv fritid og flere med tilgang til båter av den størrelsen som kreves for å komme seg sikkert rundt i området, tilsier at bruken vil øke.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 29

Hammerfest kommune satsing på tilrettelegging av friluftsbruken i området Akkarfjord–Kjøttvikvarden–Tarhalsen (grensende mot den nordligste delen av verneområdet) viser at bykommunene nå tar aktive grep for å øke attraktiviteten til de områdene som grenser mot verneområdet. Foreløpig har tilretteleggingen vært rettet mot ferdselen på land, men det er gode muligheter også for tiltak rettet mot økt bruk av sjøen og strandsonen.

Det finnes i dag kart tilrettelagt spesielt for friluftsbruken som dekker både Sørøya og Seiland.

Figur 7: Sørvær og storhavet (Foto: Jenny Mikalsen)

5.4.2 Fritidsfiske Fritidsfiske foregår langs kysten ved Lopphavet, særlig i nærheten av bebodde bygder eller fritidsboliger. I Loppa kommune ser man båter utpå i sommerhalvåretsom fisker til matauk, sportsfiske og rekreasjon. I tillegg til fiskebåter kommer det noen få seilbåter forbi som tidvis ankrer opp. Det drives med rekreasjonsfiske og sportsfiske. Øytun folkehøyskole i Alta bruker for eksempel å arrangere turer til Loppa øy. (Pers.med. Berg 2010) I Bergsfjord er det 130 innbyggere og der brukes havet av nærmest alle innbyggere til matauk og rekreasjonsturer. Våren, sommeren og høsten er den tiden da havet brukes mest. Mesteparten av fisket foregår fra åpne småbåter i sommerhalvåret. Fisket foregår på yttersida av holmene, i sundene i begge endene av Marøya, rundt Silda, i Langfjorden og langs kysten mot Ullsfjord. Turister fisker også fra land. Barna bader om sommeren, og surfing kan forkomme (Pers.med. Johnsen 2010) Tilgangen til de ulike delene av Loppa påvirkes for øvrig sterkt av det hurtigbåt- og bilfergetilbudet som finnes i området.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 30

Figur 8: Utsikt mot Bergsfjord og Silda (Foto: Jenny Mikalsen)

Friluftsbruken i Hasvik er knyttet til høsting, jakt og rekreasjon, der motorbåt brukes som transportmiddel mellom boligen, fritidshus og utmark. I 2002 var det registrert 55 fritidsbåter i kommunen, i tillegg til at fritidsbåter utenfra også besøker kommunen. Det arbeides med bedre tilrettelegging med gjestehavn, båtopptrekk, vanntilførsel og avfallshåndtering (Hasvik kommune 2010). På Sørvær er det aktivt fritidsfiske, om lag 15–20 båter benytter havet jevnlig til matauk og rekreasjon i løpet av sommerhalvåret. (Pers. med. Andreassen).

Hammerfest har forholdsvis stor fritidsflåte, med robuste båter beregnet for langturer og mye vær. Disse bruker både eksisterende havner og ankringsplasser til oppankring. Mange fra Hammerfest har som nevnt fritidshus på Sørøya med vegløse eiendommer som gjør at fritidshus og båt ofte er avhengig av hverandre (pers.med. Næss 2010). Her må også nevnes hurtigbåtforbindelsen ”Bygderuta i Sørøysundet” som knytter nordre del av Sørøya til Hammerfest by. Denne begrenser kravet til stor båt, og er sammen med vegforbindelsene over til yttersida av øya, vesentlig infrastruktur for fritidsbruken (og friluftslivet) i denne delen av influensområdet.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 31

Figur 9: Hasvik tettsted (Foto: Jenny Mikalsen)

I Alta bruker folk fjorder og sund til fiske, rekreasjon, til strandhogg og helgeturer. Samme forhold med vegløse steder med båt som eneste adkomst gjelder Seilbåt er en økende båtbruk ut fra Alta, med tilhørende bruk av lokale ankringsplasser. Uansett fremkomstmiddel er for øvrig friluftslivet er i stor grad rettet mot tradisjonell høsting av bær, fisk og jakt. (pers.med. Haukland 2010)

5.4.3 Skjellsanking Det gis noe ulik beskrivelse av hvorvidt det sankes skjell i Lopphavet. Én informant mener det sankes blåskjell og O-skjell i moderate mengder. Han mener fare for gift gjør at denne aktiviteten ikke blir så stor. Det er lite tradisjon på å bruke skjell i Finnmark. (pers.med. Haugen)

Fra Bergsfjord sier en informant at det samles bortimot ingen skjell fra fjæra, men at det dykkes etter O-skjell. (Pers.med. Johnsen 2010)

5.4.4 Annen bruk Generelt kan vi si at områdene omkring Loppa er mye brukt også som rekreasjonsområde. Rekreasjonsfiske (i tillegg til yrkesfiske og turistnæring) både fra båt og land så og si hele året. Hvilke områder som brukes er avhengig av været, hva slags båt man disponerer osv.

Padling I Hammerfest er det et mindre padlermiljø på 8-10 stykker som bruker fjorder og sund til padling. Padling med kajakk er økende og man vil antageligvis se flere padlere i framtiden. Kajakk lånes ut av flere bedrifter i Hammerfest, slik at for eksempel ansatte på Melkøya er aktive. Padling foregår med utgangspunkt i veg hvor man kan sette ut kajakken, ved Forsøl, Vargsund, rundt Seiland og rundt Sørøya (Pers.med Bjørn 2010).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 32

I Alta sies det at noen padler, men på grunn av lang avstand mellom hus og båtutsett er det ikke mange. Utsett for båt fra bil kan være Toften i Altafjorden eller ytterst i Øksfjord Pers.med. Haukland).

Det er en håndfull personer som padler om sommeren, men hvor ofte det skjer er vanskelig å tallfeste. I Loppa anslår at antallet padlere er mindre enn 10 personer i løpet av en sommersesong. Et anslag kan være at mellom 30 til 50 personer padlere et sted på Lopphavet i løpet av en sommer.

Bading er lite aktuelt da det er storhavstemperaturer og ikke avstengte bukter som gir høyere temperatur. Stjernsund er mer vindeksponert enn Rognsund, lite le å finne. (Næss 2010)

Jakt Seljakt foregår på øyer og holmer, og noe inni fjordene. Jakten utøves av maksimum ti personer i tilknytning til Lopphavet. Sjøen er ellers mye i bruk i forbindelse med rypejakta om høsten, da det ofte er vegløse steder som kun nås med båt som er utgangspunkt for jakta (Pers.med Bjørn 2010).

Dykking Det er noe aktivitet på dykking og omkring 10 personer driver sporten i Hammerfest (Pers.med. Næss 2010).

I Nuvsfjord har det vært leid ut båter til for ca.20 dykkere per år (Pers.med Berge 2010). Antall dykkere som bruker Lopphavet kan anslås til mellom 30 og 50 personer per år.

Sportsfiske, se reiseliv. Sportsfiskerne benytter båt med godt teknisk utstyr i grupper på 4–6 personer, og fisker med egen fiskestang. De bruker lokale fiskeplasser og har utstyr for å fiske stor fisk. De har tilgang til å fiske torsk innenfor fjordlinja, også når det er helgedagsfredning for næringsfiskere (Pers.med. Andreassen 2010).

5.5 Verdivurdering Med sportsfiske fra båt/havfiske som voksende aktivitet, er det klart at områdene utenfor Hasvik er ekstraordinært attraktive. Det er først og fremst avstanden til større byer som hindrer en større bruk, samtidig som den kostbare og kronglete reisen øker eksklusiviteten, og dermed også verdien for dem som bruker området i dag. I nasjonal sammenheng er området likevel lite brukt, og sånn sett av begrenset verdi.

I regional sammenheng gjelder de samme argumentene som for den nasjonale verdien, men området har også en verdi i forhold til attraktiviteten til de voksende tettstedene Hammerfest og Alta – da som ”helgerekreasjonsområde”. Med den relativt sterke sentraliseringen innenfor regionen er det grunn til å tro at denne endring er av betydning.

Lokalt har området åpenbart stor verdi, da flertallet av befolkningen har brukt og bruker Lopphavet og det direkte tilgrensende landarealet i en eller annen sammenheng. For mange er bruken av havet symbolet på et rikt liv i dette området og det sterkeste argumentet for å bli boende

Det bør også nevnes at friluftsbruken er det sterkeste båndet tilbake til det tradisjonelle høstingsbaserte livet i området, og slik sett en tung tradisjonsbærer med verdi utover friluftslivet i seg selv.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 33

5.6 Konsekvenser

5.6.1 0-alternativet 0-alternativet innebærer å utrede hvilke muligheter og eventuelt begrensninger som gjelder innenfor foreslåtte planområde/influensområde, i forhold til eksisterende bruk av utredningsområdet.

Det foreligger ingen planer for endret bruk av Lopphavet. Gjennomgang av kommuneplanens arealdel for de respektive kommuner viser arealkategoriene nåværende og framtidig ferdsel, fiske, friluftsliv, naturområder og uspesifisert sjøareal, i tillegg til oppdrettsanlegg. Av disse arealkategoriene vil det være oppdrett som kan begrense eller forringe noen områder for friluftsliv.

Det har de senere år vært en økning i friluftsbruken av områder som tidligere ble sett på som utilgjengelige. Det gjelder blant annet turer i fjell og padling i havet. Hvis denne utviklingen fortsetter kan det bli økt bruk av Lopphavet og områdene rundt. Ved 0-alternativet kan man se for seg at en friluftsbruk som i dag, men muligens med noe større hyppighet.

5.6.2 Vern som foreslått Konsekvenser skal være en sammenstilling og avveining av områdets verdi, virkninger av planforslaget for friluftsliv og alternativ til vern.

Friluftsområdene kan i utgangspunktet antas å få større verdi fordi noen områder og naturressursene knyttet til disse, vil få bedre beskyttelse og dermed økt vekstgrunnlag for eksempel for fisk.

Samtidig ligger det en mulig negativ effekt i et strengere regime for byggeaktivitet i området, ettersom store deler av bruken har utgangspunkt i fast bebyggelse eller feriehus. Ettersom tilknytningen til området endres slik det er beskrevet i kap. 5.4.1, sammen med befolkningsvekst og økt generell etterspørsel etter fritidshus i tettstedene Alta og Hammerfest, vil det som et resultat av friluftsbruken, kunne oppstå et større utbyggingstrykk som krever en del dispensasjoner fra vernebestemmelsene.

Konsekvens for friluftsliv/frivannsliv Nettoeffekten av et vern kan ikke forventes å bli særlig stor ettersom:

1. Aktiviteten i området er svært begrenset, og verneavgrensningen og bestemmelsene forventes å gi bare minimale føringer for selve friluftsutøvelsen. 2. Vernet støtter opp under ressurser som er vesentlige for friluftsbruken, noe som forventes å gi en mild positiv virkning. 3. Den mulige negative effekten knyttet til begrensninger på aktiv tilrettelegging for anlegg til fritidsbruk, kan håndteres med en gjennomtenkt dispensasjonsstrategi.

5.7 Avbøtende tiltak Det er i hovedsak dispensasjonspraksisen i forhold til eventuelle utbyggingstiltak som kan være et vesentlig avbøtende tiltak, så sant en ikke fjerner problemet ved å flytte vernegrensen et stykke utfra land, slik det er utdypet i kap. 2.2.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 34

Kilder

– Direktoratet for naturforvaltning: Friluftsliv i konsekvensutredninger. Håndbok 18-2001 – Statens vegvesen, Konsekvensanalyser, Håndbok 140 (2006) – NORUT (2008), Rapport 14, Utbygging og drift av goliat oljefelt, konsekvensutredning samiske forhold – Hammerfest og Hasvik kommuner, turkart Sørøya (2004) – Kommuneplanens arealdel Loppa, Hasvik. Hammerfest og Alta kommuner – Hjemmesider: Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta kommuner.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 35

6. REISELIV

6.1 Fra utredningsprogrammet Følgende forutsettes dekket:

1. Utredningen skal beskrive dagens reiselivsvirksomhet.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for reiselivsvirksomheten i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for reiselivsvirksomheten, jf vedlegg. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

6.2 Metode Kvalitative vurderinger utfra innhenting av statistikk fra åpne kilder, bruk av hjemmesider til kommuner, offentlige myndigheter og næringsaktører. Det er også gjort intervju med offentlig ansatte og næringsaktører. Analysen er i tillegg basert på forfatterens løpende oppfølging av området i forhold til alminnelig næringsaktivitet og miljøutfordringer siden 1992.

6.3 Influensområde Primært verneområdet med det direkte tilgrensende området på land. Det gjøres i tillegg en vurdering av verneforslaget i lys av områdets funksjon i det regionale reiselivsproduktet.

6.4 Situasjon Over hele verneområdet er det innslag av ekstreme natur- og opplevelseskvaliteter når det gjelder landskapsopplevelser, dyreliv og kulturinnslag som del av naturlandskapet. Området rommer også store muligheter som aktivitetsarena for fiske, jakt, dykking, vandring, skikjøring, båtsport osv.

De fleste må reise langt for å komme hit, og de interne kommunikasjonene er til dels dårlige. Samtidig må det nevnes at en del steder innenfor området har tilgang med offentlig kommunikasjon som er uvanlig god tatt i betraktning det lokale befolkningsgrunnlaget. Det er dermed muligheter for å nå områder med offentlig kommunikasjon, gjerne på dagstur, som ellers krever omfattende organisering og private løsninger.

Eksisterende turistvirksomheter finner du på en rekke steder, ofte med en tradisjonell funksjon å betjene tilreisende yrkesfiskere i sesongene. Ettersom dette behovet er sterkt redusert i og med bedre plass i båtene, inkludert de små sjarkene, er det nå et renere turistprodukt. Bare i kommunesentrene Hasvik og Øksfjord har

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 36

det vært grunnlag for kombinasjonen av næringstrafikk og turister, men selv her med marginal lønnsomhet og krav til entusiastiske drivere.

6.4.1 Hasvik Det som finnes av suksesshistorier i området er knyttet til søndre del av Sørøya som base for havfiske. Fiskeforholdene er av internasjonal klasse, og lokale aktører har klart å omsette til interessant virksomhet, sentrert rundt den årlige havfiskefestivalen som arrangeres midt på sommeren. Sesongen er for øvrig strukket betydelig i begge ender og varer i dag fra april og inn i oktober.

Selv om turisme utgjør bare 10.-parten av fiskeindustrien i sysselsetting, er den totale effekten inkludert ringvirkningene ganske betydelige. I rene tall har havfisketurismen økt fra 1000 gjestedøgn i år 2000 til 20 000 gjestedøgn i 2010 (pers. med. Saab 2010). Hasvik i utvikling sin satsing på reiseliv og ”Sørøya storfiskens rike” er det viktigste grepet for oppgangen i reiseliv på øya. Næringen anslås i dag å representere 12–15 årsverk (pers.med. Walsøe 2010).

6.4.2 Loppa Turisme antas å sysselsette 8–10 personer. Også i Loppa har det vært stor økning i fisketurisme/sportsfiske fra 3400 gjestedøgn i 2008 til 10 000 gjestedøgn i 2010. Besøkende kommer fra England, Latvia, Polen, Tsjekkia og Tyskland. Det er etablert turistanlegg i Sør-Tverrfjord, Nuvsvåg, Øksfjord-Tverrfjord og i Øksfjord (pers.med . Haugen 2010). Eier av Artic Nuvsvåg sier de driver med vanlig fisketurisme og har besøk fra hele Europa. De har sesong i perioden fra april til ut september. Hver gruppe fisker fra båt der hver har egen fiskestang (pers.med berge 2010).

6.4.3 Hammerfest I Hammerfest har reiselivsnæringen så langt ikke fått fotfeste utenfor byen, selv om det er gjort en del forsøk. Potensialet er til stede men volumet når det gjelder sysselsetting ligger an til å bli beskjedent. Reiselivsbedriftene sentralt i Hammerfest har så langt ikke klart å gjøre opplevelsene i området til en del av sitt turistprodukt, som mest er rettet mot statusen som ”verdens nordligste by” og som ellers har hatt nok med å betjene næringsaktiviteten i byen.

6.4.4 Regionalt Dersom Finnmark lykkes med å profilere seg mer mot opplevelser enn mot ”Nordkapp” som ganske enslig reisemål, er det åpenbart at kysten av Vest-Finnmark kan bli en sterk attraksjon. Samtidig er det liten tvil om at konkurransen fra lignende steder i Troms og Nordland vil være betydelig. Spørsmålet her er om en nasjonal vernestatus for Lopphavet fil kunne påvirke dette bildet i noen retning

6.5 Konsekvenser Nasjonal vernestatus vil i hovedsak være en positiv drivkraft i dette området, selv om fisketuristene trolig vil bry seg lite om denne typen status. Det er ingen grunn til å tro at aktiviteten vil bli påvirket i særlig grad. I det regionale perspektivet er det grunn til å tro at vernet vil være mer entydig positivt, men effekten vil ikke være særlig sterk.

Den negative faktoren i regnestykket vil være eventuelle restriksjoner på byggeaktivitet i strandsonen. Nå finnes det riktignok ingen kontroversielle prosjekter

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 37

i dag, men det er høyst sannsynlig at det fra tid til annen vil komme opp prosjekter som krever inngrep i strandsonen og delvis ut i sjøen.

Oppsummert finnes det ingen indikasjoner på vesentlige effekter for turistaktiviteten og reiselivsnæringen av et nasjonalt vern av Lopphavet. Man må være klar over at det for virksomhet i dette formatet vil stå og falle på dyktige enkeltpersoner innenfor næringen. Sett i lys av det lave folketallet og den negative befolkningsutviklingen i området tilser dette at hver enkelt vellykket etablering vil være en stor sak lokalt. Den praktiske konsekvensen kan bli at krav til dispensasjon fra vernebestemmelsene, også for mindre utbyggingstiltak, kan bli en utfordring av betydning for reiselivet.

6.6 Avbøtende tiltak Også for dette temaet vil det være en markant forenkling om en trekker vernegrensen så langt fra land at en unngår konflikt med ”normale” utbyggings-/ utfyllingsprosjekter. Problemstillingen er utdypet i kap. 2.2.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 38

7. FARLEIER, HAVNER OG TEKNISKE INSTALLASJONER

Dette kapittel gir en beskrivelse av farleier, havner og tekniske installasjoner i området. Videre gis en vurdering av konsekvenser med eller uten vern av Lopphavet.

7.1 Fra utredningsprogrammet Følgende forutsettes dekket:

1. Utredningen skal gi en oversikt over dagens farleier og havneanlegg i utredningsområdet. De fleste havner skal være trukket ut av området. Det skal gis en oversikt over mulige nødhavner og ankerplasser i området, og konsekvensene av dagens bruk, samt planlagt bruk av ankerplassene og nødhavnene må utredes. Behovet for mudring og dumping skal utredes sammen med drift, vedlikehold og fornyelse av Kystverkets anlegg. Konsekvensene av mudring og dumping i dagens omfang for det undersjøiske naturmiljøet, skal belyses. Dette gjelder mudring aktuelle steder i området og dumping av masser innenfor planområdet. Behovet for vedlikeholdsmudring pga områdets beliggenhet ved storhavet må belyses, i tillegg til framtidige nødvendige tiltak mht. framkommelighet, miljø og sikkerhet. Virkningen for oljevernarbeid og forurensningshindrende tiltak skal utredes.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for Farleier, havner og tekniske installasjoner. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for Farleier, havner og tekniske installasjoner, jf vedlegg. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

7.2 Metode Datainnsamling har vær gjort gjennom samtaler med ansatte i Kystverket, kraftselskap og Telenor. Videre er utredninger, planer og fagrapporter til samme eller tilgrensende område innhentet. I datainnsamlingen er det brukt aktuelle internettsider og e-postkorrespondanse med kontaktpersoner/informanter.

Kystverket har mye informasjon offentlig tilgjengelig på sine internettsider og gjennom kartportalen ”Kystinfo”. Gransking av kartverk har vært viktig kilde i dette arbeidet.

7.3 Influensområde Influensområde er her vurdert som Lopphavet med Sørøysundet, Rognsundet, Stjernsundet samt farledene til Alta, Hammerfest/Honningsvåg og Tromsø.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 39

7.4 Registreringer/innsamlede data

7.4.1 Farleder En farled er en kategorisert sjøgående trafikkrute som er merket med innretninger for navigasjonsjonsveiledning eller er avgrenset av topografi. Stamleden i Troms og Finnmark begynner ved Rolla (Harstad) i Troms og ender i Kirkenes i Finnmark. Stamleden beskrives i tre delleder; Rolla–Tromsø, Tromsø–Honningsvåg og Honningsvåg–Kirkenes.

Delleden som går fra Tromsø til Honningsvåg går igjennom verneområdet, innaskjærs og i le på store deler av strekningen, bl.a. gjennom Sørøysundet. Åpent hav er det på store deler av det havstykket som tradisjonelt er benevnt som Lopphavet; strekningen fra Skjervøy til Hasvik. Her kan det til tider være veldig værhardt og mye sjø. Strømmene i Sørøysundet er fra 2–5 knop. Flere steder på strekningen er det farlige bølgeområder (Kystverket, 2006).

Stamledens betydning er sentral og av stor betydning for Troms og Finnmark. Sjøtransporten dominerer særlig på de lange strekningene. Over 90 % av de importerte varer til Troms og Finnmark kommer med båt. For både fylkesintern transport og eksporten utgjør sjøtransport en betydelig del. Når det gjelder internasjonal eksport er fisk, metaller og mineraler som dominerer. Persontransporten på sjø internt i fylket domineres av hurtigbåtruter og noen ferjer (Kystverket, 2006).

Kystverket påpeker betydningen av hovedfarledene til/fra Finnmark over Lopphavet for den nasjonale skipsfarten. Hovedfarleden ”innaskjærs” fra sør (Troms) og fjordsystemene (Sørøysundet, Vargsundet og Revsbotn) og videre nordover i Finnmark (Nordkapp), Øst-Finnmark og videre til Russland. Både Alta havn og Hammerfest havn er i Nasjonal Transportplan er utpekt som stamnetthavner (Kystverket, 2010)

Hovedleden omfatter farleden fra stamled til viktige havner som ikke er nasjonale havner samt farleder for regional gjennomfart. Hovedleden har stor betydning for skipstrafikken langs kysten både til gjennomfart og lokaltrafikk. Dagens hovedfarled har ”forholdsvis” stor skipstrafikk med bl.a. større fartøy (Hurtigruten på nord og sør hver dag, ferger og hurtigbåtruter, cruisebåter m.m.) og trafikken til/fra Melkøya ved Hammerfest. Det er gjennomgående skipstrafikk til Hammerfest og Alta.

Biledene binder sammen mindre geografiske regioner langs kysten. De forbinder to anløpsteder sammen med hverandre eller stamled og hovedled med anløpsteder. Biledene benyttes spesielt av fergetrafikk i riks- og fylkesveinettet, hurtiggående rutetrafikk, trafikk til og fra industristeder og andre utskipings- eller importsteder, trafikk ut og inn av fiskerihavner, samt annen lokaltrafikk(Kystverket, 2006).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 40

Tabell 1: Oversikt over farleder i tilknytning til verneområdet

Farlednavn Delstrekning Farled type Stjernsund Sildmylingen – Gavlodden (til/fra Alta) Hovedled Øksfjorden Øksfjorden – Øksfjordklubben (til/fra Øksfjord) Hovedled Loppa - Sørøysundet Brynnilen – Hjelmen (til/fra Hammerfest) Hovedled Loppa Loppa – Hovedled Biled Bergsfjorden Syd om Silda Biled Sør - Tverrfjord Sildespolen – Sør-Tverrfj. Biled Langfjord Klubbholmen –Sør-Tverrfj. Biled Klubbholmen - Bergsfjord Klubbholmen – Bergsfjord Biled Breivikfjorden Breivikfjorden Biled Sørvær Breivikfjord - Sørvær Biled Nuvsfjord Gammalværnes - Hamsanes Biled Sandland Sandland – Bergsfjord Biled Hasvik - Øksfjordklubben Sørøysundet Biled Rognsundet Rognsundet Biled Kårhamn Sørøysund – Kårhamn Biled Øksfjorden - Tverrfjord Øksfjorden – Tverrfjorden Biled

Figur 10: Oversikt over farleder i tilknytning til verneområdet. Rød strek er hovedled, blå er biled

7.4.2 Navigasjon, fyr og merking Kystverket administrerer et system av innretninger for navigasjonsveiledning i Norge. Dette systemet består av innretninger drevet av Kystverket, innretninger

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 41

drevet av kommunale havner og private innretninger drevet av andre. Innretninger for navigasjonsveiledning gir visuelle og elektroniske signaler som er lagt til rette for å være til hjelp i navigasjonsprosessen. Hovedformålet med innretningene for navigasjonsveiledning er å merke farledene, hindringer i nærheten av disse farledene og hindringer i farvann for sjøtrafikk. Det er imidlertid ikke hensikten å identifisere enhver hindring for sjøtrafikken som finnes. Farvann i Norge er merket i samsvar med et internasjonalt merkesystem. Innretningene for navigasjonsveiledning benyttes sammen med sjøkart.

Fyr og fyrlykter Det er bortimot 2000 fyrlykter langs norskekysten. De aller fleste er satt opp for å gi sektorlys. Det benyttes tre farger for å skille sektorene fra hverandre, hvit, rød og grønn. I tilegg til at en fyrlykt gir lys for å navigere etter, er den et dagmerke med sin hvite farge med rødt tak.

Lanterner Lanternene markerer grunner, tørrfall, holmer og skjær, utstikkende nes mv. De fleste lanterner er rundtlysende hvite, røde eller grønne. Noen få har sektorlys.

Merker Bunnfaste merker kan deles inn i tre hovedkategorier: Varder, båker og jernstenger. Vardene som er bygd opp på holmer og skjær, er ment som holdepunkt for den sjøfarende. Båker Figur 11. Eksempel på utforming av har den samme funksjonen som varder, men de er ofte fyrlykt. større og kan derfor sees på enda lenger avstand. Båkene er vanligvis bygd i tre. Videre finnes det bunnfaste merker uten lys, ulike varianter av jernstenger finnes det mest av. Det benyttes også et standardisert bøyesystem med bøyer og bøyestaker for markering av farleder. (www.kystverket.no).

Det er 45 fyr og lykter i tilknytning til verneområdet. En del av disse er plassert på land og holmer eller i havneområder utenfor verneformål. Til sammen 23 fyr og lykter er plassert innenfor verneområdet, dvs. ute i sjøen på stativ, peler og staker. De aktuelle fyr og lykter fremgår av Tabell 2. Det er ikke kartlagt omfang av merker (varder, båker, jernstenger, bøyer) i dette arbeidet.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 42

Figur 12: Fyr og lykter ved Sørøya

Figur 13: Fyr og lykter i Loppa

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 43

Tabell 2: Oversikt over 23 eksisterende fyr og lykter innenfor verneområdet

Fyrnavn Sted Beliggenhet Beskrivelse Loppa (Privat) Lopphavet Mevær Lanterne på jernstang På holmens n pynt. s Mareholmen Lopphavet Lite jernhus Bergsfjorden Bergsfjord Lopphavet På Klubbholmen Lite jernhus Sildsporden Lopphavet Bergsfjord Lanterne på beholderskap Pannarodden Lopphavet Bergsfjord Lite plasthus på betongfundament Sandland nordre Lopphavet Bergsfjord Lanterne på trestolpe molo Sandland søre Lopphavet Bergsfjord Lanterne på jernstang molo Gammalværneset Lopphavet Ulsfjord Lite plasthus på betongsøyle Fjellfinneset, Nedre Lopphavet Ulsfjord Agalanterne på beholderskap Nuvsvåg Lopphavet Nuvsfjord ø side Lite jernhus Tverrfjord, Nedre Øksfjord Øksfjord Lanterne og dagmerke på stolpe Tverrfjord, Øvre Øksfjord Øksfjord Lanterne og dagmerke på stolpe Bardineset Øksfjord Øksfjord Lanterne på beholderskap Skognes Øksfjord Øksfjord Lanterne på beholderskap Sørøy vest- Skarvskjæret I botn av Sandøyfjord Lite jernhus på stativ og nordside Sørøy vest- Dønnesfjord Dønnesfjord Lanterne på beholderskap og nordside Sørøy vest- Breivik På Panseren Lite jernhus på stativ og nordside Sørøy vest- Breivikbotn molo Breivikbotn Lanterne på jernstang og nordside Svartskjær Sørøysundet Hasfjord Lite jernhus på stativ Munken Sørøysundet Hasfjord Lanterne på jernstang Karken Sørøysundet Øyas s pynt Lite jernhus Vatnholmen Sørøysundet Holmens s pynt Lite jernhus på innkledd stativ Kårhavn Sørøysundet Innløpets v side Lite jernhus

7.4.3 Automatisk identifikasjonssystem (AIS) Alle passasjerskip, alle lasteskip over 300 bruttotonn og alle fiskefartøy over 45 meter er i dag pålagt å ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS ombord. Systemet fungerer som et antikollisjonsverktøy for skip og benyttes i den sivile maritime trafikkovervåkingen. AIS-systemet ombord i skip sender automatisk ut informasjon om blant annet skipets posisjon, fart, kurs, last, type og størrelse, og mottar tilsvarende meldinger fra omkringliggende fartøy. Kystverkets landbaserte AIS-stasjoner lokalisert langs kysten mottar også denne informasjonen. AIS-signaler som sendes fra skip til de landbaserte stasjonene har en begrenset rekkevidde. Det vil bli innført et satellittbasert AIS-system som vil forbedre oversikten over maritim aktivitet i nordområdene, og fungere som et supplement til dagens landbaserte AIS nettverk (www.kystverket.no)

7.4.4 Havner Offentlige havner, ofte betegnet trafikkhavner, kjennetegnes ved at kommunen har et godkjent havnedistrikt og stiller en infrastruktur til rådighet. Havnene er i

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 44

varierende grad rettet inn mot å betjene ulike vareslag, godshåndteringsmåter og næringer.

Fiskerihavnene varierer både i størrelse og med hensyn til hvilke fasiliteter de kan tilby, og det er ikke en entydig definisjon av fiskerihavn-begrepet. Felles for alle fiskerihavnene er imidlertid at de på forskjellige måter er tilrettelagt for virksomhet innen fiskerinæringen. Dette omfatter: - mottak av fisk, - foredling, produksjon og handelsmessig virksomhet i fiskerinæringen, - videretransport av fisk og fiskeprodukter, - ulike former for service overfor fartøyer og mannskap, og havner som primært skal dekke behovet for trygge liggeplasser for fiskefartøyer når disse ikke er i aktivt fiske.( St.meld. nr. 46 (1996-97)). Staten har investert i fiskerihavntiltak i mange av fiskerihavnene (Kystverket, 2006).

Det er definert 7 fiskerihavner i tilknytning til verneområdet. Det er Bergsfjord, Sandland og Øksfjord i Øksfjord kommune, Breivik, Breivikbotn, Hasvik og Sørvær i Hasvik kommune og Kårhamn i Hammerfest kommune.

Loppa, Alta og Hammerfest kommune har etablert kommunalt foretak for sin havnevirksomhet. I Hasvik kommune er havnevirksomheten en del av kommunen for øvrig. Hasvik kommune eier og drifter flere brygger i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. Loppa Havn KF eier og drifter flere brygger i Øksfjord, Kreken, Nuvsvåg, Bergsfjord, Loppa øy, Langfjordhamn og Sør-Tverrfjord. Det er offentlig eierskap av fergekaiene i Hasvik, Øksfjord, Tverrfjord, Sør-Tverrfjord, og Bergsfjord.

Figur 14. Bergsfjord, Sandland, Øksfjord, Breivik, Breivikbotn, Hasvik, Sørvær og Kårhamn er definert som fiskerihavner

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 45

7.4.5 Offentlig transport på sjøen

Tabell 3: Oversikt over offentlig transport med Hurtigruten, hurtigbåt og ferger

Rute Strekning Transportselskap Antall avganger

Hurtigruten Skjervøy–Øksfjord– Hurtigruten Daglig begge retninger Hammerfest med anløp Øksfjord Hurtigbåtruter

Hammerfest– Øksfjord–Hasvik–(…)– Veolia Transport 5 dager i uken en gang Hasvik–Øksfjord Hammerfest t/R Rognsund Øksfjord–Hasvik–(…)– Veolia Transport trafikkeres 8 ganger i Hammerfest uken t/R Loppastedene Øksfjord–Skavnakk– Veolia Transport 5 dager i uken en gang Loppa–Sandland–Sør- t/R Tverrfjord– Langfjordhamn– Bergsfjord–Nuvsvåg– Øksfjord– Hammerfest Fergeruter

Hasvik–Øksfjord Fjord1 ca. 2 ganger daglig t/R Øksfjord–Tverrfjord Veolia Transport og ca. 4 ganger daglig t/R Fjord1 Sør-Tverrfjord–Bergsfjord–Øksfjord Veolia Transport ca. 1 gang daglig t/R

7.4.6 Brygger og kaianlegg Det er kartlagt 82 brygger og 10 flytebrygger innenfor verneområdet. Størstedelen av bryggene befinner seg på fastlandet i områdene ved Sandlandsfjorden, Langfjorden, Bergsfjord, Nuvsfjord og Øksfjorden. Tabell 3 viser en oversikt over brygger, flytebrygger og kaianlegg.

Følgende havne- og kaiområder er tatt ut fra verneområdet: Loppa, Mevær(Loppa), Sandland, Sør-Tverrfjord, Bergsfjord, Nuvsvåg, Øksfjord havn, Kårhamn, Hasvik, Breivikbotn, Breivik og Sørvær. Disse områdene er ikke kartlagt med tanke på brygger og kaianlegg.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 46

Tabell 4: Oversikt over brygger og flytebrygger innenfor verneområdet

Sted Kommune Brygger/ Flytebrygger Merknad Kaier

Sandlandsfjorden, Langfjorden og Bergsfjord

Sør-Tverrfjord Loppa 2 brygger 1 flytebrygge I verneområdet. Langfjordhamn: Loppa 2 brygger Vindholmen ved Bergsfjord Loppa 4 brygger Gangbru til holmen Leirvik ved Bergsfjord Loppa 2 brygger Juvika ved Bergsfjord Loppa 2 brygger grenser inntil verneområdet Sum 12 brygger 2 flytebrygger Nuvsfjord

Elvebukt ved Nuvsfjord Loppa 2 brygger grenser inntil verneomr Fra Myrnes til Sørbotn og Loppa 11 brygger 2 flytebrygger i eller grenser inntil Rastein i Nuvsfjord verneomr. Lillebukt i Nuvsfjord Loppa 1 brygge Sum 14 brygger 2 flytebrygger Øksfjorden

Sennabukt/Sirines ved Loppa 2 brygger inntil/ inne i Tverrfjorden verneoråde Tverrfjorden Loppa 10 brygger inntil/ inne i verneoråde Kolsokkerbukta: Loppa 1 brygge Store skognesbukt Loppa 1 brygge v/Øksfjordbotn: Øksfjordbotn Loppa 9 brygger Kreken: Loppa 3 brygger Øksfjorden v/Storvika Loppa 6 brygger Øksfjorden v/ Ytre Hamna Loppa 1 brygge Øksfjorden v/ Fruvika Loppa 1 brygge Øksfjorden v/ Seljevoll, Loppa 1 brygge Øksfjorden v/ Danielsbukt Loppa 1 brygge Sum 36 brygger Ved Kårhamn

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 47

Sted Kommune Brygger/ Flytebrygger Merknad Kaier

Klemetbukta ved Kårhamn Hammerfest 1 brygge Tverrfjorden i Jøfjorden Hammerfest 1 brygge Sum 2 brygger

Sørøya

Hamnefjorden Hammerfest 5 brygger 6 flytebrygger

Husfjord Hammerfest 1 brygge Hasfjord Sverresborg Hasvik Bryggeanl. Skibotn ved Hasvik Hasvik 2 brygger Sørvær Hasvik 1 brygge ved fabrikken Børrfjord Hasvik 3 brygger Sandøybotn Hammerfest 4 brygger Skarvfjorden Hammerfest 1 byggeanl. Sum 18 brygger 6 flytebrygger

Sum hele området 82 brygger 10 flytebrygger

7.4.7 Ankringsplasser Innefor planområdet er det flere ankringsplasser for større og mindre fartøy jfr. sjøkartene og kommuneplanenes arealplaner for disse 4 kommunene.

I utgangspunktet er det fri ankring, men bruk av ankringsplassene har lang tradisjon. Rett til bruk av ankringsplasser fremgår av sjøkart. Så vidt vi kjenner til er det ikke foretatt noen undersøkelse av sjøbunnen mht. naturmiljø og kulturminner. Ankringens innvirkning sjøbunnen på den enkelte plass er ikke kjent.

Fire ankringsplasser er markert på kommuneplanens arealdel for Loppa kommune, alle i Øksfjord; en i Vengelvika, en i Tverrfjorden og to Øksfjord tettsted. Innenfor verneområdet er det kun Loppa kommune som har ankringsplasser fastlagt i kommuneplanens arealdel. Ankringsplassene i Hammerfest ligger nord for verneområdet.

Ankerplassene er av betydning både som venteområder for skip som skal losses/lastes, mannskapsbyte, foreta nødvendig utbedringer/drift- og vedlikeholdsoppdrag og sikkerhetsmessig ut fra faktorer som uvær/ekstremvær. Kystverket ønsker at framtidig bruk av disse ikke begrenses av en verneplan (Kystverket, 2010).

7.4.8 Oversikt over mulige nødhavner Nødhavner er sted hvor skip i nød kan gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand, for å ivareta sjøsikkerhet, og for å sikre liv, helse og miljø. Kystverket er gitt ansvaret å forhindre eller begrense omfanget av akutt forurensning og andre negative konsekvenser som følge av uønskede hendelser hvor fartøy er involvert. Kystverket kan gripe inn ovenfor fartøyer som truer sjøsikkerheten eller representerer en miljørisiko. Et mulig tiltak å lede et skip til nødhavn for å unngå eller begrense skader som følge av eventuell akutt forurensing.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 48

Kystverkets beslutning om bruk av nødhavn eller strandsetting blir tatt i samråd med lokale, regionale og sentrale myndigheter dersom tiden tillater det. For å være best mulig forberedt på situasjoner der det oppstår behov for å ta et skip inn til nødhavn, er det viktig at egnede nødhavner er lokalisert og vurdert på forhånd. I Finnmark fylke foreligger det et forslag til i alt 60 nødhavnlokaliteter. Disse ble sendt på høring mars-april 2010. Endelig vedtak skal gjøres av Kystverkets beredskapsavdeling, og kan forventes i løpet av året (kystverket.no).

Innenfor verneområdet er det foreslått fire nødhavner; Kipperfjordbotn og Øyfjorden i Hasvik kommune, Loppa og Nord Tverrfjorden i Loppa kommune. Foreslåtte nødhavner er utredet med tanke på egnethet for nødhavnen ut fra konfliktvurdering i nødhavnen og under innseiling.

Tabell 5: Egnethet for nødhavner ut fra konfliktvurdering

Nord Kipperfjordbotn Øyfjorden Loppa Tverrfjorden

Uten forurensningsfare Godt egnet Godt egnet Godt egnet Godt egnet

Med forurensningsfare Godt egnet Godt egnet Godt egnet Godt egnet

Med brann- og Egnet Egnet Uegnet Egnet eksplosjonsfare

Figur 15: Nødhavner innenfor verneområdet: Kipperfjordbotn og Øyfjorden i Hasvik kommune, Loppa og Nord Tverrfjorden i Loppa kommune

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 49

7.4.9 Behovet for mudring og dumping Kystverket antar at behovet for vedlikeholdsmudring kan være en realitet pga. antallet farleier, og områdets beliggenhet ved storhavet og framtidig uvær/ekstremvær (Kystverket, 2010).

Kystverket (2006) peker på at store deler av stamleden langs Troms- og Finnmarkskysten ligger innaskjærs og har god bredde og dybde. Delstrekningen mellom Tromsø og Honningsvåg har ingen store utfordringer i dybde eller bredde, bortsett fra i Tromsø havn. Det er pekt på en del områder i Troms som ikke tilfredsstiller nasjonal standard for sjøveis ferdsel i forhold til de fartøystyper og størrelser som ønsker å trafikkere farvannet. Det synes derfor mest aktuelt med mudring innenfor havneområdene. Disse områdene er tatt ut fra verneområdet.

7.4.10 Andre tekniske installasjoner Kystverket viser til at det innenfor planområdet vil være et større antall rørledninger og kabler, både i form av behovet til innbyggerne i øysamfunnene, fjordbygdene og gjennomgående kabler/rør i forbindelse med næring og industriutvikling.

Flere steder er det ulike anlegg som skjærer inn i eller tangerer verneområdet. En betydelig mengde naust står helt på grensen til verneområdet. Enkelte står delvis i verneområdet.

Det samme forholdet gjelder veier og strømkabler i luftstrekk. Ved Urdholmneset/Jøfjorden, Kuholmen/Sørvær, Dønnesfjordbotn, Børfjorden og Straumsundet ved Sandøybotn er det luftstrekk som skjærer inn i verneområdet.

Hammerfest

Sørøya

Seiland

Stjernøya

Øksfjord Eksisterende sjøkabel Eksisterende teleledning Mulig trase for fiberkabel

Oversiktskart ledningsnett Marin verneplan Lopphavet

km 0 5 10 15 20 § 6100599 / LKH / 26.10.2010

Figur 16: Sjøkabler i verneområdet (eksisterende og planlagte)

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 50

7.5 Konsekvenser 0-alternativet De aktuelle anleggene ligger stort sett inne på land. Det er ikke planer for noen av disse som står i strid med verneforslaget. Dette inkluderer forslag fra kommuneplanens arealdel. Heller ikke den planlagte fiberkabelen til Hasvik (se Figur 16) synes å være problematisk i forhold til restriksjonstabellen.

Forholdene langs de aktuelle farledene gjør at det ikke er aktuelt med mudring annet enn inne i de havneområdene som er definert utenfor planområdet. Dette er dermed ingen aktuell problemstilling i området. Se kap. 7.4.9 for en nærmere beskrivelse.

Ved eventuelle oljevernaksjoner vil det kunne kreves visse inngrep i strandsonen, men ikke av et omfang eller en art som skal stå strid med verneformålet. Dersom oljevernaksjoner skulle bli nødvendige finnes det for øvrig meget omfattende dokumentasjon av strandsonen, gjennomført av ENI i forbindelse med beredskapen for Goliatutbyggingen. Denne informasjonen (foto og beskrivelse av strandlokaliteter) inngår i den ”beredskapsportalen” som vil bli benyttes av de ansvarlige for aksjonen. Med den normale beredskapsbemanningen skal det derfor være mulig å gjennomføre faglige vurderinger av konfliktnivået ved inngrep på land og i strandsonen, også i aksjoner med betydelig tidspress.

Innføring av vernestatus Alle eksisterende anlegg knyttet til havner og farleder anses å ha stor samfunnsmessig betydning. Det vil derfor være meget problematisk om vernet hindrer muligheten for etablering og vedlikehold av anleggene.

Samtidig er det faktiske konfliktpotensialet ganske begrenset, ettersom det utfra restriksjonstabellen og områdeavgrensningen legges til grunn at drift og vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger kan gjennomføres tilnærmet som i dag.

Utfordringene vil da først og fremst knyttet hittil ukjente tiltak i sonen aller nærmest land og til traséene for kabelføring. I tillegg kommer et mulig generelt forbud mot undervannssprengning som kan være en vesentlig ulempe – også dette primært tett inn mot land.

De lokale forholdene tilsier at et forbud mot mudring skal være ganske uproblematisk så lenge de havnene der det er mudret i dag holdes utenfor verneområdet.

Virkningen for oljevernarbeid og forurensningshindrende tiltak er i prinsippet en utfordring, men det forventes i praksis få inngrep i sjøen, slik at den reelle konflikten er liten, særlig dersom en benytter den kunnskapen om strandlinjen som er enkelt tilgjengelig for de beredskapsansvarlige i en eventuell oljevernaksjon..

7.6 Avbøtende tiltak Grundig kartlegging av de ressursene som er viktigst i forhold til verneformålet vil være til stor nytte for å drifte og utvikle at samfunnsviktige installasjoner som kraftforsyning, navigasjonsanlegg etc. Mye tilsier at dette vil gi en fleksibilitet som gjør verneplanen helt uproblematisk for de ansvarlige for havner og farleder.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 51

7.6.1 Kystverket På generelt grunnlag ber Kystverket om at vernebestemmelsene/forvaltningsplanen åpner for at framtidige nødvendige tiltak mht. framkommelighet, miljø og sikkerhet (herunder etablering av nødvendige navigasjonsinstallasjoner, havneanlegg eller farledsutbedringer) kan bli tillatt etter søknad.

7.6.2 Hasvik lufthavn Prosjekt for sikkerhetsområder og lysanlegg på Hasvik lufthavn er gjennomført. Vernegrensen må avklares mot kartdata for allerede gjennomførte tiltak.

7.6.3 Oljevern Sikre prosedyrer som utnytter det kunnskapsgrunnlaget som ligger inne når det gjelder beskyttelse av særlig verdifulle lokaliteter i strandsonen.

7.6.4 Endring av vernegrensen Ved å flytte vernegrensen et stykke utfra land, slik det er diskutert i kap. 2.2, vil en i all hovedsak fjerne konfliktpotensialet unntatt det som gjelder kabler i sjøen.

Kilder

– www.kystverket.no – Kystinfo, www.kart.kystverket.no – www.loppa.kommune.no – www.hasvik.kommune.no – www.alta.kommune.no – www.hammerfest.kommune.no – www.altahavn.no – www.hammerfesthavn.no – Stamnettsutredning, Kystverket Troms og Finnmark, Oktober 2006 – Hasvik kommune. Kommunedelplan havn 2003-06 – Uttalelse – Nasjonal marin verneplan - melding om oppstart av planarbeid Lopphavet, Kystverkets brev av 10.01.2010 – Fyrliste Troms og Finnmark, Kystverket – www.veolia-transport.no – www.fjord1.no

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 52

8. ENERGI & INDUSTRI

8.1 Fra utredningsprogrammet Følgende forutsettes dekket:

1. Utredningen skal beskrive dagens bruk av området for industri, energiproduksjon og – distribusjon. Viktige temaer blir utslipp av faste stoffer og væsker fra industri, kabler og rørledninger. Det er funnet drivverdige petroleumsforekomster nord for utrednings- området, hvorav ett er i drift og et annet under utbygging. Det kan også finnes forekomster nærmere land og innenfor foreslått verneområde. Det må redegjøres for hvordan ulike alternativer for utvinning kan påvirke området, blant annet ilandføring som medfører legging av kabler og rørledninger i området.

2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og vernealternativet for industri, energiproduksjon og – distribusjon i utredningsområdet. Når det gjelder vernealternativet, skal utredningen ta utgangspunkt i de aktiviteter som måtte være relevante for industri, energiproduksjon og -distribusjon, jf vedlegg. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punktet over. Dette kan skje gjennom utforming av grenser, bruk av andre vernekategorier, verneregler eller forslag til føringer i en forvaltningsplan.

8.2 Metode Kvalitative vurderinger utfra innhenting av statistikk fra åpne kilder, bruk av hjemmesider til kommuner, offentlige myndigheter og næringsaktører. Det er også gjort intervju med offentlig ansatte og næringsaktører og avholdt et møte om fiskeri i Breivikbotn (der det også kom inn en del informasjon ang. andre tema). Analysen er i tillegg basert på forfatterens løpende oppfølging av området i forhold til alminnelig næringsaktivitet og miljøutfordringer siden 1992.

8.3 Influensområde Verneområdet med det nærmest tilgrensende området på land.

8.4 Situasjon

8.4.1 Folketallsutviklingen De følgende er en gjennomgang av folketallsutviklingen i de aktuelle kommunene, både bakover til 1950, og med prognoser fra SSB frem til 2030.

Dataene viser veldig klart at området er delt mellom to mellomstore og ekspansive kommuner og to små kommuner som har betydelige problemer når det gjelder bosetningen. Med folketall ned mot 600 i hver av de to kommunene i 2030 og

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 53

relativt store areal, betyr det at de står i fare for å bli avviklet som steder for fast, spredt bosetning. Denne dystre utviklingen gjelder for øvrig også de delene av Alta og Hammerfest som ligger inn og opp mot verneområdet.

25000

20000

Alta 1950‐2010 15000

Alta fremskrivning 10000 2012‐2030 Hammerfest 1950‐ 5000 2010 Hammerfest 0 fremskrivning 2010‐ 2030

Figur 17: Befolkningsutvikling Alta og Hammerfest 1950–2030 basert på middels nasjonal vekst (Kilde: SSB, Statistikkbanken)

3000

2500 Loppa 1950‐2010 2000

Loppa 1500 fremskrivning 2010‐ 2030 1000 Hasvik 1950‐2010

500 Hasvik fremskrivning 2010‐ 0 2030

Figur 18: Befolkningsutvikling Loppa og Hasvik 1950–2030 (Kilde: SSB, Statistikkbanken)

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 54

120,0

110,0

100,0 Hele landet Finnmark 90,0 Hammerfest Alta 80,0 Loppa Hasvik 70,0

60,0

50,0 2010 2015 2020 2025 2030

Figur 19: Relativ befolkningsutvikling for de aktuelle kommunene vurdert mot situasjonen i Finnmark og Norge (Kilde: SSB, Statistikkbanken)

8.4.2 Sysselsetting og alminnelig næringsvirksomhet Hasvik kommune Hasvik kommune omfatter vestdelen av Sørøya, den nordlige delen av Stjernøya, ca 90 småøyer og 150 båer og skjær. Hasvik kommune har per 1. januar 2010, 934 innbyggere. Folketallet har gått ned de siste 15 år (SSB). Fra administrasjonen i Hasvik kommune (pers.med.Walsøe)orienteres det om at det har vært innflytting, særlig fra Island siste år, som gjør at folketallet ligger på 960 i oktober 2010. Nittini prosent av befolkningen bor på vestsiden av øya i tettstedene Hasvik, Sørvær og Breivikbotn. Hasvik er ikke med i STN og vel 30 personer er medlemmer i samemanntallet. Fra tettstedet Hasvik er det fergeforbindelse til Øksfjord i Loppa kommune og hurtigbåtforbindelse til Alta og Hammerfest. I Hasvik ligger også Hasvik lufthavn som er en regional lufthavn med forbindelser til resten av landet (hjemmeside Hasvik kommune). I Hasvik arbeider 42 % innen offentlig forvaltning, mens 58 % arbeider innen privat sektor/offentlige foretak. Servicenæringen er størst med 64 %, mens primærnæringen ligger på 17 % av arbeidstokken (SSB).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 55

Figur 20: Hasvik kommune (Kilde: www.gislink.no)

I havområdene rundt Sørøya er det rike fiskefelt. Næringslivet er basert på fiske med mindre kystfartøy og fiskeforedling. I 2002 ble Hasvik rammet av konkurs i fiskerinæringen og alle tre fiskeribedrifter med 110 ansatte mistet arbeidet. Konkursen førte også til negative effekter som nedgang i kjøp av varer og tjenester. Hasvik definerte seg deretter som nyskapings- og utviklingskommune, opprettet kommunalt foretak og satset på utvikling basert på lokal kompetanse og ressurser (pers.med. Saab 2010). Gjennom utviklingsarbeidet klarte de å skaffe 85 arbeidsplasser (sluttrapport HUT 2008).

Hasvik har en hjemmeflåte på nærmere 50 registrerte fartøyer i 2010, fordelt på Hasvik/Hasfjord, Breivikbotn, Sørvær/Breivik. Fiskeribedriftene er avhengige av råstoffleveranser fra fremmedflåten. Det er tre mottak for fisk på Sørøya; i Hasvik, i Breivikbotn og på Sørvær. De sysselsetter nærmere 70 personer innen fiskeindustrien. Det har vært økning i leveranser av fiske fra Sørøya og fra 1.januar til 31. juli gikk det 960 vogntog fra øya. Fiskeribedriftene kjøper opp mer fisk, og flere større båter leverer til Sørøya (Hasvik kommune hjemmesider/Walsø 2010).

Høsting av hjertemusling er en potensiell næring ved Stjernøya og i Sørøysundet. Høsting foregår 1–2 favner (ca. 2–4 m) nedenfor fjære sjø, med rive. På Stjerneøya forsøker man å få i gang småskala næring ved høsting av hjertemusling, der man kan høste omkring 5 tonn i året (pers.med. Mikkola 2010).

I forslag til kommuneplanens arealdel 2000–2010 (behandlet i planutvalget 20.11.2000) er jordbruk, fiskeri og reindrift omhandlet. Arealdelen setter av de fleste fjordene til flerbruk der akvakultur også er tillatt. Når det gjelder akvakultur har Hasvik har flere konsesjoner, men de har ikke vært aktive på flere år. Kommunen vil ta vare på sammenhengende verdifulle jordbruksarealer, og viktige områder for jordbruk beskrives. I 2006 var det én driftsenhet i Hasvik, der har tendensen vært som i resten av fylket med nedgang i driftsenheter. Utmarksområdene er brukt til matauk og rekreasjon gjennom jakt, innlandsfiske,

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 56

eggsanking og høsting av bær.Det forventes liten boligbygging i Hasvik, og det legges opp til hyttebygging langs kystlinjen, i samarbeid med anvisning fra reindriftsnæringen.

Loppa kommune Loppa kommune ligger ytterst i havgapet mot vest i Finnmark og grenser til Troms fylke. Loppa hadde 1087 innbyggere per 1.januar 2010 og har hatt nedgang i folketallet siste 15 år.(SSB). Befolkningen er spredt på 10–11 steder, der Øksfjord er kommunesenteret der omtrent halvparten av befolkningen bor (pers.med Haugen 2010). Det går ferge fra Øksfjord til Hasvik, Bergsfjord, Nuvsvåg og Tverrfjord. Det går hurtigbåtforbindelse til flere av øyene og halvøyene. Hurtigruta anløper også Øksfjord.

Figur 21: Loppa kommune (Kilde: www.gislink.no)

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 57

Figur 22: Hurtigruta på vei inn til Øksfjord (Foto: Jenny Mikalsen)

Hele kommunen er med i samisk utviklingsforns virkeområde. Medlemmer i samemanntallet er vel 40. Det gis årlig tilskudd på 3–500.000, fordelt på 4–6 søkere, i 2009 hovedsakelig fisketurisme. Kommunen er definert som omstillingskommune (pers.med Haugen 2010).

I Loppa kommune arbeider 46 % innen offentlig forvaltning, mens 54 % inne privat sektor og offentlig foretak. Hele 71 % jobber innen servicenæringen, mens primærnæringen utgjør 17 % (SSB). I kommuneplanens arealdel for Loppa (2002) er det avsatt areal til oppdrettsanlegg i Nore og Søre Bergsfjorden, Langfjorden, Sør-Tverrfjord og på østsida av Frakfjord. Kommunen skal i følge ”Strategi og handlingsplan 2010” bygge ut Vassdalen industriområde i betydelig grad. Det planlegges flaskevannsfabrikk i Nuvsvåg, der markedsundersøkelser pågår. Det kan bli behov for å regulere kai der. Jordbruksdriften har gått tilbake og i 2009 ble det ikke gitt driftsstøtte innen jordbruket i Loppa kommune

Satsingsområder i kommunen er havbruk, fiskeri og reiseliv. Fiske og fiskeindustri er en viktig næring i Loppa kommune, og drift av fiskemottaket i Bergsfjord er sentralt. Fiske drives av 80–100 personer som yrke (blad B), med 65 båter registrert i kommunen (Fiskeridirektoratet hjemseider). Oppdrettsanlegg utgjør i vestre Loppa ca 30 årsverk fordelt på to selskaper med flere lokaliteter (pers.med. Haugen 2010).

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 58

Figur 23: Øksfjord med utsikt mot Stjernøya og Sørøya (Foto: Jenny Mikalsen)

Hammerfest kommune Hammerfest kommune er fordelt på Kvaløya og de nordre delene av Seiland og Sørøya. Hammerfest har per 1.januar 2010, 9724 innbyggere og har hatt befolkningsøkning siste 10 år (SSB). Kommunen er ikke med i STN og har vel 290 personer registrert i samemanntallet. Hammerfest har enerett til varemerket ”Verdens nordligste by”. Byen har utfordringer med etterspørsel etter utbyggingsområder, samtidig som beliggenheten setter naturlige begrensninger på utbygging (Hammerfest kommune hjemmesider). Kommunen består også av øyer, fjorder og sund som er svært spredt bebygde. Det er i disse områdene, på yttersida av Sørøya og sør for Kårhamn i Sørøysundet at verneforslaget vil gjelde.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 59

Figur 24: Hammerfest kommune (Kilde: www.gislink.no)

Næringsavdelingen i kommunen jobber innenfor, fiskeri og havbruk, petroleumsvirksomhet, reiseliv og handels-, service- og kulturnæring (kommunens hjemmesider). I Hammerfest jobber kun 4 % innen primærnæringene, 21 % inne sekundærnæringen, mens 75 % jobber innen servicenæringen. Under 40 % jobber innen offentlig forvaltning, resten innfor privat sektor og offentlige foretak (SSB).

Innenfor verneområdet er det fast bosetning bare i Kårhamn på Seiland og i Sandøybotn og Gamvik på yttersiden av Sørøya (Pers.med Bjørn 2010).Av disse er Kårhamn er det desidert mest velfungerende stedet med omkring 70 fastboende, fiskeindustri og skole.

I Hammerfest som i resten av fylket har antall driftsenheter innen jordbruket gått ned, der tallet på enheter var 6 i 2006 .På Sørøya innenfor Hammerfest kommune har det vært drevet jordbruk langt bakover i tid. For eksempel på Slettnes, inntil stedet ble fraflyttet i 1960, da staten betalte fraflytingsbidrag (Norut 2008). Der er det kun fritidsboliger i dag og ingen jordbruksaktivitet eller beiting.

På yttersida av Sørøya er det to bruk i drift. Nord for Straumen drives gården Gammelheim og i Sandøyfjorden drives det jordbruk med storfe og sau(pers.med.Bjørn 2010).. Sandøybotn har mindre enn ti fastboende, i tillegg til en rekke fraflyttede hus og nyere hytter som brukes til fritidsbolig. Det er stor aktivitet fra tilreisende og aktivitet rundt fritidsboligene i sommerhalvåret. Utmarka brukes til bærplukking, innlandsfiske, jakt og eggsanking (Norut 2008). Sjøen brukes til fritidsfiske og transportåre

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 60

Alta kommune Alta kommune ligger sørvest i Finnmark fylke og grenser til hele ni nabokommuner mot kyst og innland. Alta har hatt befolkningsvekst over en rekke år og hadde per 1. Januar 2010, 18.680 innbyggere (SSB). Deler av Alta kommune er innenfor STN og Alta har vel 930 personer som er innskrevet i samemanntallet. Alta fikk bystatus i år 2000, der øvrige sentra er Bossekop og Elvebakken. Kommunen legger opp til vekst i Alta-samfunnet noe som gir utfordringer i forhold til jordbruk. Det planlegges nye utbyggingsområder og 4000 nye boliger, hovedsaklig i sentrum (Alta kommune hjemmsider 2010).

Figur 25: Alta kommune (Kilde www.gislink.no)

Alta er Finnmarks største jordbrukskommune, der frodige daler legger grunnlag for jordbruk. Fra 1989 til 2006 ble antallet driftsenheter i Alta nesten halvert til 116, mens gjennomsnittlige driftsstørrelse økte med mer en det dobbelte per bruk (Norut 2008).

Folk bruker fjorder og sund til fiske, rekreasjon, til strandhogg og helgeturer. Landskapet beskrives som alpint kystlandskap med høye spisse fjell. Det fraktes sauer med båt til Låkkarfjord for beite. Fritidsbåter med eller uten seil er en økende, og de bruker lokale ankringsplasser (Hoff 2010)

Når det gjelder kystsonen sier man i kommuneplanens arealdel at det er forholdet fiskeri/havbruk som er mest konfliktfylt. Altafjorden vurderes å ikke ha kapasitet til flere oppdrettslokaliteter, og har derfor ikke lagt inn nye forslag i planen. I kommuneplanens arealdel, høringsforslag 2010, avsettes arealet i Stjernsund og Rognsund til hensynssone, båndlegging etter lov om naturvern. Dettemed bakgrunn i marin verneplan.

Det er kun de ytterste delene av Stjernsundet og Rognsundet som berøres av forslag til vern.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 61

8.4.3 Industrivirksomhet Industrien i verneområdet er i praksis fiskeforedling og aktivitet knyttet direkte til dette. Denne aktiviteten er spredt på flere steder i Loppa, Hasvik og Hammerfests del av verneområdet (Kårhamn). Virksomheten på land er svært vesentlig som grunnlag for den lokale fiskeflåten, og er naturligvis i seg selv en viktig faktor for sikring av sysselsettingen. Samtidig er det en ustabil virksomhet som er vanskelig å bygge stabile steder rundt.

Likevel er det klart at denne typen virksomhet er vesentlig på de stedene de er representert, og kanskje den eneste etablerte virksomheten i området som har så åpenbart naturgitte fortrinn at det kan sikre bosetningen over tid.

Bergverk og/eller mineralressurser er de ressursene som en enklest kan tenke seg å gi grunnlag for ny næring i av området. Den eneste aktiviteten i dag er uttaket av Nefelin-syenitt fra Sibelcos (tidligere North Cape Minerals) anlegg i Lillebukt i Alta. Også dette anlegget ligger utenfor området. Vernegrensen i nærheten av anlegget er trukket på den måten at den ikke inkluderer resipienten for utslipp av slam.

Det er registrert andre bergressurser i området, men det finnes ingen planer om aktivitet i dag. Nærmest realisering var en antakelig da steinressurser fra Hasvik ble vurdert i forbindelse med legging av rørledninger til Snøhvitfeltet. Denne ressursen og andre områder kan komme i betraktning ved senere anledninger. Et slikt tiltak vil i det minste kreve nye kai- og moloanlegg som blir liggende innenfor verneområdet med den avgrensningen som ligger i verneforslaget.

8.4.4 Olje-/gassvirksomhet Det er i dag gjennomført utbygging på Snøhvitfeltet med landanlegg i Hammerfest, der et nytt byggetrinn er under planlegging. I tillegg er Goliatfeltet vedtatt med produksjon fra en flytende plattform til havs og støttefunksjoner på land.

Så langt har nær alle ringvirkningene kommet i Hammerfest og ingen ting tyder på noen forandring i forbindelse med Goliatutbyggingen. Heller ikke andre olje- /gassutbygginger kan forventes å gi særlige ringvirkninger innenfor eller opp mot verneområdet, så sant det ikke kommer et større anlegg for ilandføring. Før Goliatvedtaket ble det da også gjort en del forberedelser for mulig ilandføring i Hasvik, men dette viste seg i praksis å være en uaktuell løsning. Lite tyder i dag på at ilandføring innenfor verneområdet er noen aktuell problemstilling.

Mer aktuelt kan det være med føring av rørledninger, men heller ikke her finnes det noe prosjekt som gir grunnlag for konkrete vurderinger.

8.5 Konsekvenser Folketallet i verneområdet kommunene er som nevnt inne i en sterk negativ utvikling, uten særlige lyspunkter på noen front. Den private næringsaktiviteten er allerede på et minimum. Det følger av dette at det står om kommunenes overlevelse dersom de får negative impulser av betydning for næringsutviklingen.

Så lenge bosetning i disse områdene er en prioritert målsetning, må en med andre ord sørge for at konsekvensen for næringsaktiviteten på land ikke påvirkes negativt.

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 62

8.5.1 Fiskeindustrien Konsekvensen av et vern for den lokale fiskeindustrien skal ikke ha noen negative elementer, så sant de ikke møter særlige hindre ved utbygging av anleggene på land. Den mest åpenbare konsekvensen er en positiv effekt av ukjent omfang ved at fangstbegrensninger for større fiskefartøyer forventes å øke tilgangen på fisk for den lokale flåten.

At dette skal gi den lokale fiskeindustrien avgjørende bedre forhold virker ikke sannsynlig, men det kan være utøvere som skaper nye muligheter på grunnlag av vern.

Den samlede effekten kan utfra dette antas å bli svakt positiv, men med en markant fallhøyde dersom det kommer en begrensning på utvikling av anleggene. Dette inkluderer både direkte avvisning av utbyggingsplaner, men også byråkratiske vedtaksprosesser med uklart utfall.

8.5.2 Olje-og gassvirksomhet Det er ingen planer om olje- og gassvirksomhet i eller tett opp mot verneområdet i dag, og heller ingen sannsynlige utbyggingsstrategier som taler for slike anlegg på land.

Skulle det likevel dukke opp planer vil disse være så store at det overordnede bildet av området vil endres i vesentlig grad. Så lenge vernevedtaket for Lopphavet ikke setter en eksplisitt stopper for oljeutvinning og/eller ilandføring i området, må konsekvensen anses som for uklar til å være relevant for denne utredningen.

8.5.3 Annen næring Den mest sannsynlige utviklingen vil ligge innenfor bergverk, men det kan ikke forskutteres noen konsekvenser i forhold til verneområdet. Disse må dermed avklares for hver enkelt virksomhet opp mot begrensningene i det aktuelle verne- vedtaket. Ettersom det normalt vil være snakk om landbaserte uttak med utskiping fra et ikke altfor stort og komplisert havneanlegg, vil det uansett være et begrenset konfliktpotensial i forhold til den sentrale vernemotivasjonen. Et mulig unntak vil være ønsker om utslipp av overskuddsmasser, slam, kjemikalier etc.

En relativt liberal praksis for inngrep i strandsonen vil sannsynligvis være nødvendig for denne typen etableringer. Flytting av vernegrensen et stykke ut i sjøen kan redusere konfliktmuligheten til ned mot null.

Vindkraftanlegg vil kunne stå overfor et tilsvarende behov for kaier til ilandføring av turbiner. Inngrepet i sjøen er som for en annen kai til næringsformål eller en utfylling for ilandføring via en lekter (det siste er mest sannsynlig). Ettersom aktiviteten stort sett kan avgrensene til sommerhalvåret, vil muligens kravet til skjerming med molo være mindre enn for en kai til permanent bruk.

Også for annen næringsvirksomhet på land, reiseliv unntatt, kan en anta at inngrep i strandsonen er den eneste konfliktflaten mot planen.

8.5.4 Konsekvenser oppsummert Den generelle virksomheten i området er minimal og det samlede konfliktnivået lavt. For fiskeindustrien kan en se for seg en viss positiv konsekvens. Tradisjonelle

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 63

næringer har ellers krav til bare små inngrep begrenset til en smal sone utfra strandlinjen.

For nye, så langt ukjente næringer (bergverksdrift, vindkraftanlegg o.a.), kan det være snakk om større inngrep, men også disse vil være begrenset til et smalt belte mot land. Olje- og gassvirksomhet av særlig omfang er ikke sannsynlig i dag. Eventuelle planer vil snu opp ned på så mange planforutsetninger i området at det ikke kan forskutteres i denne konsekvensutredningen.

8.6 Avbøtende tiltak Innsnevring av verneområdet med en viss buffer mot land er et tiltak som vil redusere konfliktnivået til tett ned mot null. Problemstillingen er utdypet i kap. 2.2.

Skulle det komme nye utbyggingsplaner av olje- og gassanlegg må utredningene ha veldig direkte kobling til vernemotivasjonen. Ved særlig store planer vil det være naturlig å gjøre en mer overordnet vurdering av vernet.

Kilder:

– Loppa kommune, Strategi og handlingsplan for 2010 – Hasvik kommune, Hasvik i utvikling, sluttrapport 2008 – Hasvik kommune, Hasvik i utvikling, Strategisk plan 2002-2008 – Kommuneplanens arealdel Loppa kommune (2001) – Kommuneplanens areal- og kystsoneplan Hasvik kommune (2000) – Kommuneplanens arealdel Hammerfest kommune (2003) – Kommuneplanens arealdel Alta kommune (2003, forslag 2010) – NORUT (2008), rapport 14, Utbygging og drift av Goliat oljefelt, konsekvensutredning av samiske forhold

L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX