DOCSLIB.ORG

Tilstandsregistrering Sandland Fiskerikai

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tilstandsregistrering Sandland Fiskerikai TILSTANDSREGISTRERING SANDLAND FISKERIKAI Sandland fiskerihavn 28.10.2014 Loppa kommune – Finnmark Allmenningskaia i Sandland fiskerihavn er i dårlig stand. Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai KYSTVERKET 2014 1. PROSJEKT TILSTANDSREGISTRERING KYSTVERKETS FISKERIKAIER Bakgrunn, hovedmål og planlagt resultat Kystverket har eieransvar for mange fiskerikaier / allmenningskaier utført i mur, betong, stål og tre. For de fleste av disse er det avtalt at kommunene har vedlikeholdsansvar. Noen kaier er skadet og kontroll utføres for å kartlegge tilstand. Noen betongkaier ble kontrollert i 1996/97. Kystverket konkluderte den gang at det var liten hensikt i å reparere skadete betongkaier, men at kaienes tilstand burde overvåkes jevnlig. Hovedmål med registreringen er å se hvilke konstruksjoner som er skadet, som må utbedres eller fjernes for å forhindre skader på brukere eller fartøy. Kystverkets regioner er tiltakshaver for oppfølging av tiltak og beslutter eventuelle tiltak som reparasjon, riving eller stenging av skadede kaier. Denne rapport viser registrert tilstand for en enkelt kai. Metodikk Tilstandsrapportering er en teknisk rapport basert på Norsk standard - NS 3424 ”Tilstandsanalyse for byggverk”. Tilstandsregistreringene utføres som ”Nivå 1” registrering hvor beskrivelse kun er basert på visuell observasjon av tilgjengelige flater uten inngrep i byggverket. Registreringen begrenses av vannstanden på befaringstidspunktet. Indikasjoner på ikke synlige skader beskrives eventuelt som behov for videre under- søkelser. Tilstandsregistreringen omfatter ikke tilstandskontroll eller tilstandsanalyse etter standarden. NS3424 angir at tilstandsgrader skal benyttes for å angi tilstandssvekkelse, hvor: Tilstandsgrad 0 – Ingen symptomer Tilstandsgrad 1 – Svake symptomer Tilstandsgrad 2 – Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3 – Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt). I de fleste tilfelle vil det være ulik tilstandsgrad på ulike deler av konstruksjonene. Det er ulik risiko for brukere av kaien; avhengig av hvilke elementer som er skadet. Vurderingen av tilstand og tidspunkt for neste tilstandskontroll søker å ta hensyn til dette. Referansenivå for teknisk vurdering forholder seg til utførelse på byggetidspunktet. Krav til sikkerhet vurderes mot bruken av kaia på befaringstidspunktet. Kontakter Alle henvendelser om denne fiskerikaien rettes til Tilstandsregistreringen er utført av: Kystverkets regionkontor: Kystverket Troms og Finnmark Kystverket Nordland, Senter for Besøksadresse: Fiskeriveien 3, 9750 Honningsvåg Utbygging Sivilingeniør Helge Moen Postadresse: Postboks 1502, 6025 Ålesund, Sentralbord: 07847 [email protected] Side 1 Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai 2. TILSTANDSREGISTRERING Lokalisering og byggeår Denne registrering gjelder en allmenningskai i Sandland fiskerihavn, Loppa kommune, Finnmark fylke. Posisjon 70˚ 43’ N - 28˚ 18’ Ø. Staten har mellom 1935 og 1993 utdypet havna, bygget molo, forlenget moloen og bygget kai i Sandland fiskerihavn. Allmenningskaia er fra 1967. Kaia ligger innenfor molofyllingen ved nordre molo. Konstruksjonsbeskrivelse Kaia er bygd som hel pelekai i tre med strekkstag av stål (jernbaneskinner) og stål forankring til molofylling. Adkomst fra offentlig vei over molo er kjørbar med bil. Kaia er i bruk til fiskeriformål og som kai for daglige anløp av hurtigbåten fra Loppa til Øksfjord. Tidligere undersøkelser Fiskerihavna er registrert i Kystverkets molodatabase per sept.2004: ” Sandland ligger i Sandlandsbukta på vestsiden av Søndre Bergsfjord, sjøkart nr. 95. Bukten er åpen mot nord, og ligger meget utsatt til for havsjø som kommer inne fjorden fra Lopphavet. Sandland er et fiskevær vest i kommunen, det er ca. 100 innbyggere. Loppa kommune er en typisk fiskerikommune, hvor en vesentlig del av næringsvirksomheten er knyttet til havn og havnevirksomhet. Sandland er tilknyttet Fv 72 med fergeforbindelse til Øksfjord, det er også rutebåtforbindelse til Sandland fra Øksfjord. Allmenningskai: Pelekai bygget i 1968. Kaiflate 224 m² Loppa kommune har i møteprotokoll av 7.juni 1963 garantert for fremtidig vedlikehold av kaien. Ingen synlige skader på moloene etter befaring 2004.” Side 2 Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai Teknisk tilstandsregistrering 28.10.2014 Referansenivå: Teknisk utførelse på byggetidspunktet med eventuelle senere endringer og reparasjoner. Type kai: Trekai Hel trekai med tre underbygning og tredekke. Står forsterking og forankring i molo. Element Tilstand Materiale Skadeomfang, merknader, note: Underbygning / 2 Tre / stål Stolper og krysstag i tre. Et nivå stålstag i nivå med fagverk i tre jernbane- fjære sjø per befaringsdato. Pilarer / søyler skinner Frontdrager 3 Tre Skader Dekke underside 2 Tre Impregnert Dekke overside 3 Tre Impregnering slitt – skader Bakvegg / Landfeste 2 Betong Betong på molo ved landfaste er oppsprukket som i betong / mur følge av ytre påkjenninger fra frost og sjø Fendring og vegg/ 3 Gummidekk Fendringen er sliten bjelke bak fender Kailister og 3 Trelister og Tilstand på eksisterende utstyr: Skadet og mangler fortøyningsfester 2 pullerter mot sør av tre Informasjonstavle om X Mangler Privat stedstavle allmenningskai Adkomst fra off. veg 2 Over molo Liten lastebil Bro mellom kai og 3 Tre Svikt i konstruksjonen, skader i dragere, slitt molo kjørebane og rekkverk skadet Forankringsbroer til 3 2 stk i stål Svekket av rust og ytre belastning, dekke svekket molo fagverk og mangler (se bilder) Kaitrapp / nedre 3 Tre Sterkt svekket av råte, sjøvann og begroing. Løse landing rekkverk og svekket treverk på trapp og landing. Teknisk vurdering av tilstand Trekaia er i dårlig stand – hele konstruksjonen gis teknisk tilstandsgrad 3. Kaia har skader både fra overskylling av molo og fra daglig bruk av hurtigbåt. Kaia her skader av tæring på treverk og stålforsterking som følge av bruk og saltvann. Kaia bør snarlig utbedres eller saneres. Moloen har synlige skader på indre side som følge av overskylling, endret siden rapportert tilstand i 2004. Kaia på Sandland er sliten. Kaia står tilsynelatende støtt og kan holde sin egen konstruksjon oppe i mange år enda. Men materialene i kaia er dårlig og det er usikkert hvilken ytre belastning som tåles. Kaia er både utsatt for støt av 2 – 4 daglige hurtigbåtanløp og fra overskylling av moloen i storm. Det er sår i molofyllingen, også på innsiden som viser at stormbølgene kan ta med seg stor stein som skader både molodekket og kaia på innsiden. Underbygningen på kaia er utført i trykkimpregnerte stolper og bjelker. Disse er preget av å ha stått i sjøen nær 50 år. Treverket er vasstrukket, enkelte steder nedbrudt og sterkt begrodd. Noen elementer er brukket. Kaifront og fendring har skader og sterk slitasje. Bro mellom kai og molo har svikt i kjørebanen og langsgående Side 3 Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai bjelker er knekt. Blokker i moloen er flyttet og betongdekket på molo har sprekkeskader. Skadeutbedring tekniske elementer. For at trekaia skal oppnå antatt referansetilstand fra byggeår bør følgende konstruksjonselementer utbedres: Underbygning / fagverk i tre, pilarer / søyler i tre / frontdrager samt støttebrygger i stål Dekke overside og kaitrapp / landing. Bakvegg mot landfylling / Landfeste i betong og kaibro i tre Kaifront i tre / Fendring med gummidekk og bjelker bak fender Adkomst fra offentlig veg Informasjonstavle om allmenningskai Neste kontroll Kaia er vurdert til tilstandsgrad 3 – Detaljert registrering og vurdering av tiltak anbefales utført i innen tre - fem år, før 2019. Strakstiltak bør utføres på rekkverk ved ytre ende av kaia og på bro. Kaitrapp og nedre landing bør sperres straks. Tilstand sikkerhetselementer jfr. Krav etter forskrift om havnearbeid: Referansenivå: Krav etter forskriften for antatt bruk av kaia på befaringstidspunktet (2014). Sikkerhetselementer Tilstand Materiale Skadeomfang, merknader Kaidekke helt uten 1 Betong Noe fiskeutstyr faste/løse hindringer Rekkverk på åpne sider 3 Mangler mot sør og er skadet på bro av kaien Festepunkt sikkerhetsnett X Fortøyningsfester 1 Tre - stål Pullerter / ringer Kaifrontlist 3 Tre Sliten og mangler mot sør Hjulstopper mot sider Belysning 0 På kai/molo Kaitrapp hvis montert 3 Kaitrapp og nedre landing bør sperres Leider på kai 3 Stål Passasje langs kaikant 3 Bak skur farlige åpninger /luker Skråplan, ramper X Redningsmateriell på kai 0 Avstand fra kaifront 4 m Redningsbøye på stativ For at kaia skal være i samsvar med kravene i forskrift om havnearbeid bør følgende utbedres: Kaidekke bør ryddes for garn og utstyr Rekkverk bør settes opp mot sider av kaien Leider bør settes opp / fornyes Kaifrontlist bør fornyes og hjulstopper / sidelist bør utbedres mot sør Kaitrapp bør utbedres med rekkverk og nedre landing fornyes, anbefales dog sperret Passasje langs kaikant bak kaiskur bør sperres for adkomst fra landsiden og fra sjøsiden Side 4 Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai Vedlagt: Fotodokumentasjon 2014 Side 5 Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai Side 6 Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai Side 7 Tilstandsregistrering Sandland fiskerikai Side 8.
Load more

Recommended publications
  • Varsel Om Oppstart – Fastsettelse Av Snøskuterløyper I Loppa Kommune
    Loppa kommune Driftsavdelingen Vår ref Deres ref Saksbehandler Dato 2021/210-1 Maja Giselsson Mannsverk 14.01.2021 Varsel om oppstart – Fastsettelse av snøskuterløyper i Loppa kommune Loppa kommune varsler herved oppstart av prosess med å fastsette snøskuterløper etter nytt regelverk. Løypenettet vil fastsettes ved lokal forskrift med tilhørende løypekart iht. motorferdselsloven §4a og motorferdselforskriften §4a. Bakgrunn for fastsettelse av lokal forskrift Gjennom endringene av motorferdselloven 19.06.2015 ble alle landets kommuner gitt mulighet til å fastsette snøskuterløyper i lokal forskrift med hjemmel i motorferdselloven §4a. Særreglene for Nord-Troms og Finnmark jf. §5 tredje ledd ble opphevet og kommunene gitt en frist til 19.06.2021 for å konvertere løypene til gjeldende regelverk jf. §4a. I den forbindelse ønsker Loppa kommune å sette i gang arbeidet med å videreføre eksiterende løyper, evt. utrede mulighetene for å finne andre og bedre løsninger gjennom medvirkning med berørte parter. Prosessen Loppa kommune vil involvere berørte rettighetshavere, myndigheter, interessegrupper og brukere i tidlig i prosessen for å fastsette løyper. Grunneiere vil tidlig bli kontaktet med forespørsel om samtykke for videreføring av eksisterende løyper. Videre vil virkningene av løypeforslaget utredes og sendes på høring. Endelig vedtak gjøres av kommunestyret. Forskriftsvedtaket kan påklages av grunneiere, rettighetshavere, berørte organisasjoner og sektormyndigheter, jf. motorferdselforskriften §4a åttende ledd. Postadresse: Epostadresse: Telefon: Besøksadresse: Web adresse: Parkveien 1/3 www.loppa.kommune.no Krav til utredning og hensyn Kommunen forplikter seg å hensynta følgende punkter ved utredning: - Støy - Friluftsliv - Naturmangfold - Bolig- og hytteområder - Landskapsvirkning - Kulturminner og kulturmiljø - Sikkerhet for de som kjører og andre I tillegg gjelder følgende begrensinger ifm.
    [Show full text]
  • Samfunnsmessige Konsekvenser
    Oppdragsgiver Akvaplan-niva / Direktoratet for naturforvaltning Dokumenttype Rapport Dato 2010-10-29 KONSEKVENSUTREDNING NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER KONSEKVENSUTREDNING FOR NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 2 Revisjon 0 A Dato 2010-10-29 2010-10-12 Utarbeidet av WAN/JMI/SGS WAN/JMI Kontrollert av SGS JMI Godkjent av SGS JMI Beskrivelse Oppdragsnr.: 6100599 Oppdragsnavn: Lopphavet - marin verneplan - KU Dokument nr.: 01 Revisjon A Filnavn: S-rapport-001-KU-Lopphavet_revA Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder A 2010-10-12 Div. korrigeringer i ordlyd og grammatikk L:\6100599 LOPPHAVET KU\S-RAPPORT-001-KU-LOPPHAVET_REVA_2010-11-12.DOCX NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 3 FORORD Utredningen er gjennomført av Rambøll som grunnlag for videre vurdering av nasjonal verneplan Lopphavet. Rambøll har vært underleverandører til Akvaplan- niva på utvalgte tema, mens Direktoratet for naturforvaltning er adressat for utredningen. Gjennomføringen bygger på utredningsprogrammet vedtatt 22.07.2010. Rambølls utredere har vært: – Svein Grotli Skogen: Oppdragsleder + rapportredaksjon Reiseliv Energi & industri – Werner Angelsen: Forsvaret Farleier, havner og tekniske installasjoner – Jenny Mikalsen: Samisk kultur og næring Friluftsliv/frivannsliv Følgende personer o.a. har gitt vesentlige opplysninger til enkelte tema: – Terje Haugen, Loppa kommune – Freddy Berg, Loppa øy bygdelag. – Kim Are Walsø, Hasvik kommune – Svein Jensen, Hasvik – Tor Oskar
    [Show full text]
  • (Holtedahl, 1960). This Distinguishes Eocambrian and Carnbro
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 43 A PRELIMINARY GEOLOGICAL SURVEY OF THE LOPPEN DISTRICT, WEST FINNMARK By T. K. BALL1, C. B. GuNN, P.R. HooPER and D. LEWIS (Department of Geology, University College of Swansea) Ab s t ra c t. The area includes the western margin of the Seiland petrograph ic pro­ vince and the meta-sedimentary succession to the west. The principal rock types and structures are described and the origin of the metaigneous rocks is discussed. The meta-sedimentary succession is quartzite, overlain by pelitic schist, overlain by meta-limestones. Three generations of structures are recognised, with trends of N 20°, N 340° and N 90° respectively. The succession is meta­ morphosed to the almandine -- amphibolite facies by regional metamorphism with local contact metamorphism near the gabbro sheets. The western extremity of the Seiland petrographic province consists of thick alternating sheets of hypersthene gabbro and quartz-feldspar-garnet gneiss belonging to the granulite facies, an olivine gabbro, basic dykes, perido­ tite dykes, an ultrabasic complex of peridotite blocks in an anorthosite matrix, and a perthosite. It is suggested that a banded and granulated hypersthene gabbro which contains hands of meta-limestone and syenite represents a portion of the intrusive hypersthene gabbro, granulated by penetrative deformation. I. Introduction The geology of the area and its position on the north-west coast of Norway is illustrated in Plate Il. No previous work on the area has been published, but it has been visited by the Norges Geologisk Undersøkelse, whose broad conclu­ sions are represented on the 1:1,000,000 geological rnap of Norway (HoLTEDAHL, 1960).
    [Show full text]
  • Offentlig Journal
    Offentlig journal Seleksjon: Journaldato: 25.02.2019 - 03.03.2019, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 04.03.2019 Innhold: Signert tjenesteavtela nr. 8, delavtale 1. Sakstittel: Tjenesteavtaler - Samhandlingsreformen DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2014/438-30 4645/2018 25.02.2019 28.11.2018 SEN/FB Tilg.kode Hjemmel: Klassering: Tjenesteavtaler Avs./mottaker: Navn: Saksbeh.(enhet/initialer): Avskr. dato: Avskr.måte: Avskriv lnr.: Mottaker Finnmarkssykehuset Avsender Loppa kommune ORG/MH Innhold: Signert databehandleravtale- Visma SmartSkill AS Sakstittel: Avtaler helse og omsorg DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2017/57-2 4818/2018 25.02.2019 07.11.2018 HS/KP Tilg.kode Hjemmel: Klassering: G09 Avs./mottaker: Navn: Saksbeh.(enhet/initialer): Avskr. dato: Avskr.måte: Avskriv lnr.: Mottaker Visma SmartSkill AS Avsender Loppa kommune OK/LK Innhold: Vedr. søknad om permisjon Sakstittel: Personalmappe ***** ***** ***** DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2013/604-36 281/2019 26.02.2019 21.01.2019 SEN/KB Tilg.kode Hjemmel: Klassering: U Off.l. §13, jf FVL §13 nr. 1 ***** Avs./mottaker: Navn: Saksbeh.(enhet/initialer): Avskr. dato: Avskr.måte: Avskriv lnr.: Mottaker ***** Avsender Loppa kommune SEN/KB Side: 1 av 41 Innhold: VS: Barneverntjenesten i Loppa Kommune Sakstittel: Kontrollutvalget i Loppa 2019 - Innkallinger/protokoller DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato:
    [Show full text]
  • Bergvesenet Rapportarkivet
    Bergvesenet Postboks 3021. 7002 Trondheint Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV464 Trondheim Åpen Kommer fra ..arkiv Ekstem rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrollg fra dato: Falconbridge Sul203- 72- 16 SulfidmalmA/S Tittel Sulphide prospecting in the Reinfiord area. Forfatter Dato Bedrift H A Rosenqvist Des. 1972 Sulfidmalm A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000kartblad 1: 250 000 kartblad Knenangen Troms Finnmark 1735217353 Hamm erfest Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Rapport Reinfjord area: S of Isdalen Olderfiord area: Spitsnes Råstotttype Emneord Malm/metall Ni Cu Fe S Sammendrag A/S SULFIDMALM INTER-OFHCE MEMORANDUM Date : 24th January, 1973 To : Falconbridge Nikkelverk A/S cc: M. Clarke, D. R. Lochhead, H. A. Rosenqvist, R. B. Band, A. Sturt From : J. B. Gammon Subject : 905-16 Reinf'ord area, N. Troms. (Report No. 203-72-16). Please find attached Rosenqvist's report on prospecting in the Reinfjord area, N. Troms. Sulphides are encountered along the pyroxenitic border facies of a layered ultrabasic intrusion. The best assay returned was 0.42% Ni, 0.32% Cu, 1.6% S. Sulphide enriched horizons were also found in a rythmically layered norite intrusion from which the best assay result was 0.31% Ni, 0.30% Cu, 1.8% S. Further follow up work will be carried out during the course of "Operation Phoenix" in 1973. • FOR FALCONRRjDCE flIRKELVERK A/S • A/S SULEIEMALR PROJECT 905-13 SULENILE ROSEECTINO IN THE RE1NYO,(.2RPAREA fl.TRCNS. DECENRRR 1972 by H . A. ROSENUTST INTRODUCTION. The report deals with sulphideprospecting,carriedout in two selectedtarget areas within the Loppa district, N.
    [Show full text]
  • The Nysgjerrigper Method
    The Nysgjerrigper Method A brief introduction to scientific working methods in primary school Teachers' Guide The Nysgjerrigper Method A brief introduction to scientific working methods in primary school Teachers' Guide Original Norwegian version 1999, revised in 003 and 006. Text, English version: Terje Stenstad (page 7–17) and Marianne Løken Translation from the original Norwegian version: Linda Sivesind Editor, English version: Marianne Løken The following individuals have participated in/contributed to the Teachers' Guide (Original Norwegian version): Lindis Alme, Associate Professor Per Morten Kind of the Programme for Teacher Education at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Anders Isnes, director of the Norwegian Centre for Science Education, University of Oslo, and Professor Lisa Lorentzen of the Department of Mathematical Sciences, NTNU. Copyright © Nysgjerrigper/The Research Council of Norway 1999, 2003, 2006 Nysgjerrigper The Research Council of Norway P.O. Box 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telephone: +47 22 03 70 00/22 03 75 55 Telefax: +47 22 03 70 01 E-mail: [email protected] Internet: www.nysgjerrigper.no Graphic design: www.melkeveien.no Printing: Naper Informasjonsindustri A/S 1st print run, English version – 1000 copies ISBN 82-12-02375-3 (print) ISBN 82-12-02376-1 (pdf) Contents Preface . 4 About the Nysgjerrigper Method . 5 Nysgjerrigper's six steps to research . 6 Using the method in teaching . 7 Examples of projects . When you. smash. two. eggs. together,. why. does. only. one. of. them. break?. 1. . Why does. dust. form. dust-balls?. 13 . Why are. there. so. many. rusty. old. vehicles. in. Sandland?. 14 . Why do. we.
    [Show full text]
  • Imray Supplement
    RCC Pilotage Foundation Norway 3rd Edition 2016 ISBN 978 184623 699 0 Supplement No.3: March 2020 This replaces all previous supplements Further updates are available, as they come in, via the Cruising Notes page of the Pilotage Foundation website at https://rccpf.org.uk/Pilotage-Notices Page vi Caution Acknowledgments Whilst the RCC Pilotage Foundation, the author and the Ben Agrell, Michael & Marie-Louise Backhurst, Jonno publishers have used reasonable endeavours to ensure the Barrett, Chris Brown, Ben Brown, accuracy of the contents of this book, it contains selected Tom Cunliffe, Andrew & Janice Fennymore-White, Helmut information and thus is not definitive. It does not contain & Annette Heine, Mike Jaques, Anders Joop-McKay, James all known information on the subject in hand and should Melly, Julian Mustoe, Tor-Arne Nordbø (NRSS), not be relied upon alone for navigational use: it should Norwegian Coastal Radio North, Norwegian Coastal only be used in conjunction with official hydrographical data. This is particularly relevant to the plans, which should Radio South, Michael Parker, John Sadd, Richard Waite, not be used for navigation. The RCC Pilotage Foundation, Simon Wilinson, Nigel & Bindy Wollen, Clive Woodman, the author and the publishers believe that the information James Yarrow. which they have included is a useful aid to prudent navigation, but the safety of a vessel depends, ultimately, I INTRODUCING NORWAY on the judgment of the skipper, who should access all information, published or unpublished. The information provided in this book may be out of date and may be changed or updated without notice. The RCC Pilotage Foundation cannot accept liability for any error, omission or failure to update such information.
    [Show full text]
  • Bruk Av Land Og Vann I Finnmark I Historisk Perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1994:21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget Avgitt til Justis- og politidepartementet desember 1994 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1994 Til Justis- og politidepartementet Samerettsutvalget har i oppdrag å utrede allment spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen av land og vann. Utvalget har arbeidet særskilt med disse spørsmålene i Finnmark. Som en del av oppdraget skal utvalget gi en historisk redegjørelse for hvilke retts- oppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende for den faktiske bruken av land og vann og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk. Utvalget legger med dette frem fire utredninger om bruken av land og vann i Finn- mark og om rettsoppfatninger knyttet til bruken. Utredningene er utarbeidet av fire særskilt oppnevnte sakkyndige, Steinar Pedersen, Hans Prestbakmo, Einar Richter Hanssen og Einar Niemi. Utredningene har vært lagt frem for Samerettsutvalget. Medlemmene har kunnet komme med merknader, men ansvaret for endelig innhold og form ligger hos for- fatteren. Utvalget har for et års tid siden lagt frem NOU 1993:34 om Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. Både de utredningene som nå legges frem og de som der er lagt frem, vil tjene som bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalgets drøftinger og forslag om mulige endringer i dagens rettsstilling. De fremlagte utredningene tar ikke stilling til hvilke rettighets- og forvaltningsordninger som kan tenkes for frem- tiden. Oslo, desember 1994. For Samerettsutvalget Tor Falch Jon Gauslaa Stein Larsen Ingunn Å. Bendiksen Jon Andreas Lange Del I Innledning NOU 1994:21 Kapittel 1 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 4 KAPITTEL 1 Innledning Samerettsutvalgets mandat Samerettsutvalget er i sitt mandat bedt om å utrede allment den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til, disponeringen av og bruken av land og vann, jfr.
    [Show full text]
  • The 'A' Lineation and the Trend of the Caledonides of Northern Norway
    THE 'A' LINEATION AND THE TREND OF THE CALEDONIDES OF NORTHERN NORWAY P. R. HOOPER Department of Geology, University College of Swansea, University of Wales HooPER, P. R.: The 'a' lineation and the trend of the Caledonides of Northern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 48, pp. 261-268. Oslo 1968. Attention is drawn to the consisteuti y !arge augular discordance between the trend of the major (F1) nappe folds of West Finnmark and North Troms and the outcrop of the Caledonian thrust front. It is suggested that the tight early folds in layered rocks of variable competency pro­ duced a regional lineation w hich became a preferred direction of transport for subsequent deformations. In the seeond h alf of the paper an example from Olderfjord, North T roms, is described inwhich the 'a' direction of F2 folds lies paraHel to the axis of the F1 folds. In the more competent contact aureole of the Olderfjord norite the F2 deformation takes the form of shear planes, paraHel to the planes of the F2 folds outside and on which is developed a strong 'a2' lineation. Thus the F1 microfold lineation and the F2 'a' lineation are coincident. REGIONAL TRENDS The conspicous lineation that is developed in the apparent direction of tectonic transport along the marginal thrust zones of the Caledonian orogenie belt, both in Scotland and in Norway, is well known. The early controversy in the literature (Phillips 1937, Anderson 1948, Kvale 1953, Turner 1957, Lindström 1958), to which it gave rise, was concemed primarily with whether this lineation lay paraHel to the 'a' or the 'b' tectonic axis.
    [Show full text]
  • Rapport 20008 Naeringstransporter I Troms Og Finnmark
    STATUS 2020 NÆRINGSTRANSPORTER I TROMS OG FINNMARK 10. DESEMBER 2020 Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark Innholdsfortegnelse 1 HOVEDFUNN ................................................................................................................................................. 6 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ................................................................................................. 6 NÆRINGENE .................................................................................................................................................. 11 OPPSUMMERING ANDRE FORHOLD ..................................................................................................................... 18 2 SJØMATNÆRINGEN (ÅDT(V) 240) ................................................................................................................ 22 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 23 BAKGRUNN – BASERT PÅ OFFENTLIG TILGJENGELIG INFORMASJON ............................................................................ 24 2.2.1 Fangst .................................................................................................................................................... 24 2.2.2 Havbruk ................................................................................................................................................. 28 2.2.3 Verdien i sjømatnæringen ....................................................................................................................
    [Show full text]