DOCSLIB.ORG

Rapport 20008 Naeringstransporter I Troms Og Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rapport 20008 Naeringstransporter I Troms Og Finnmark STATUS 2020 NÆRINGSTRANSPORTER I TROMS OG FINNMARK 10. DESEMBER 2020 Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark Innholdsfortegnelse 1 HOVEDFUNN ................................................................................................................................................. 6 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ................................................................................................. 6 NÆRINGENE .................................................................................................................................................. 11 OPPSUMMERING ANDRE FORHOLD ..................................................................................................................... 18 2 SJØMATNÆRINGEN (ÅDT(V) 240) ................................................................................................................ 22 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 23 BAKGRUNN – BASERT PÅ OFFENTLIG TILGJENGELIG INFORMASJON ............................................................................ 24 2.2.1 Fangst .................................................................................................................................................... 24 2.2.2 Havbruk ................................................................................................................................................. 28 2.2.3 Verdien i sjømatnæringen ..................................................................................................................... 28 FANGSTNÆRINGEN.......................................................................................................................................... 29 2.3.1 Mottak og produsenter ......................................................................................................................... 29 2.3.2 Fangstnæringen – mye båttransport .................................................................................................... 29 2.3.3 Veibelastning og transportruter fangst ................................................................................................. 30 HAVBRUKSNÆRINGEN ...................................................................................................................................... 31 2.4.1 Slakterier ............................................................................................................................................... 31 2.4.2 Veibelastning og transportruter havbruk .............................................................................................. 33 ANDRE AKTØRER INVOLVERT I SJØMATNÆRINGEN ................................................................................................. 34 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...................................................................................................................... 37 VISUALISERING AV SJØMATNÆRINGENS VEITRANSPORTER ....................................................................................... 38 3 DAGLIGVARER (ÅDT(V) 184) ......................................................................................................................... 39 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 39 SENTRALE AKTØRER ......................................................................................................................................... 39 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...................................................................................................................... 40 TRANSPORTMIDDELFORDELING OG VEIBELASTNING ................................................................................................ 40 4 MINERALER OG BERGVERK (ÅDT(V) 145) ..................................................................................................... 42 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 42 SENTRALE MINERALAKTØRER ............................................................................................................................. 43 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...................................................................................................................... 45 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ............................................................................................... 46 5 AVFALLSTRANSPORTER (ÅDT(V) 128) ........................................................................................................... 47 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 47 SENTRALE AKTØRER ......................................................................................................................................... 48 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...................................................................................................................... 49 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ............................................................................................... 49 6 LANDBRUK (ÅDT(V) 126) .............................................................................................................................. 50 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 50 SENTRALE AKTØRER ......................................................................................................................................... 51 6.2.1 Felleskjøpet Agri .................................................................................................................................... 51 6.2.2 TINE Meierier ......................................................................................................................................... 52 SLAKTERIER ................................................................................................................................................... 54 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...................................................................................................................... 54 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ............................................................................................... 55 7 PETROLEUM (ÅDT(V) 118) ............................................................................................................................ 56 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 56 KYSTTANKANLEGGENE ..................................................................................................................................... 57 Transportutvikling AS Side 2 av 96 Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...................................................................................................................... 57 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ............................................................................................... 58 8 BESKRIVELSE AV ANDRE TRANSPORTER ....................................................................................................... 59 POST ............................................................................................................................................................ 59 NÆRINGSTRANSPORT MED FLY .......................................................................................................................... 59 GENERELLE TRANSPORTER ................................................................................................................................ 60 9 HOVEDTREKK VED TRANSPORTINFRASTRUKTUREN I TROMS OG FINNMARK .............................................. 61 VEIER MED MEST TUNGTRANSPORT .................................................................................................................... 62 MODULVOGNTOG .......................................................................................................................................... 63 GRENSEPASSERINGER OG TOLLSTASJONER ............................................................................................................ 65 9.3.1 Tollstatistikken og verdiskapingen i Troms og Finnmark ...................................................................... 68 9.3.2 Passeringer over E6 Alteidet (gammel fylkesgrense Troms og Finnmark) ............................................ 68 TRANSPORTMIDDELFORDELING .......................................................................................................................... 69 FERGESAMBAND ............................................................................................................................................. 69 FISKERIHAVNER .............................................................................................................................................. 72 HAVNER OG KAIANLEGG ................................................................................................................................... 74 NÆRINGSTRANSPORT
Load more

Recommended publications
  • Langtidsvirkninger På Naturmiljøet Av Forsvarets Virksomhet I Troms
    49 Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V. Johnsen Bernt Johansen (Norut IT) Kjell Arild Høgda (Norut IT) Said Hassan Ahmed (Norut IT) Rolv Dahl (NGU) Terje H. Bargel (NGU) Lars Olsen (NGU) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V.
    [Show full text]
  • I Balsfjord Kommune
    Offentlig informasjon UT PÅ TUR I BALSFJORD KOMMUNE Utgiver: Balsfjord og omegn turlag i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd Redaktør: Ishavskysten friluftsråd Layout: Fagtrykk Ide AS Trykk: Rådhustrykk i Tromsø Forsidefoto: Helmer Hemmingsen ved Gjømmerdalsbreen. Foto: Bent Svinnung Øvrige foto: Anna Rosén, Ann Tove Ulriksen, Bent Svinnung, Eivind Hemmingsen, Gunn M. Grønnås, Gerd Løvli, Guri Anne Ryeng-Berglund, Geir Arne Simonsen, Irene Skoglund, Leif-Petter Lieng, Maja Sjöskog Kvalvik, Natalia Nemytova, Svein Olav Pedersen, Tine Marie Valbjørn Hagelin og Tine Stormo. Kontakt: Balsfjord og omegn turlag: [email protected]. Ishavskysten friluftsråd: [email protected] Nettside: Balsfjord og omegn turlag: www.balsfjord.dnt.no. Ishavskysten friluftsråd: www.ishavskysten.no. Facebook: Søk på Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd Turheftet er et samarbeid mellom Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd. Heftet er støttet av Troms Fylkeskommune, Friluftsrådenes landsforbund og Ishavskysten friluftsråd. Utarbeidelsen av heftet hadde ikke vært mulig uten mange timer dugnadsarbeid lagt ned av Balsfjord og omegn turlag. Heftet er trykket i 2018. 2 VELKOMMEN TIL BALSFJORD! Balsfjord kommune er en variert kommune og full av muligheter og fristelser til deg som vil ut og oppleve nordnorsk natur på sitt beste, enten det er til lands el- ler til vanns, høyt eller lavt, bratt eller flatt. Kommunen strekker seg over et område på 1493 kvadratkilometer, og kommunens langstrakte form gjør at de klimatiske forhold varierer mye fra kysten til innlandet. Landska- pet varierer fra flatt, fruktbart jordbruksland til ville fjellområder, hvor de høyeste tindene når drøyt 1500 moh. Foto: Gunn Grønnås Foto: I dette heftet finnes inspirasjon til turer for alle som liker å nyte fjellet - barn, unge og gamle, spreke og nybegynnere.
    [Show full text]
  • Te Tauihu O Ngā Wānanga
    Tracing of old settlements and place names in a Sea Sámi region1 Marit B. Henriksen Sámi University College, Norway [email protected] Introduction The basis for this article is my work with an old land surveying document from Finnmark, in the north of Norway. The document is named Finnmarken Sorenskriveri Landmaalerprotokol, which in English would be The Landsurveying protocol of the County of Finnmark. The main objective for this presentation is to introduce some preliminary results of my work with the protocol and I will present parts of the process, as well as maps, figures and photos showing how the process turns out. About the region Finnmark is the northernmost county of Norway. Finnmark was the last area that became part of the Norwegian territory. The border between the Norwegian and Swedish area was drawn in 1751 and the border between the Norwegian and Russian area was drawn in 1826. Before the closing of the borders, several nation states were interested in this area, that is for taxation purposes. Because of this, the (mainly Sámi) population of the area had to pay taxes to at least three different nation states in periods (Denmark/Norway, Sweden and Russia). Norway was a dependency (satellite state) of Denmark from 1537 to 1814. From 1814, Norway was in union with Sweden, until Norway was declared an independent nation state in 1905. About the Sámi people and the Sámi languages The Sámi area covers parts of four different nation states, Norway, Sweden, Finland and Russia. There are ten different Sámi languages: South Sámi, Ume Sámi, Pite Sámi, Lule Sámi, North Sámi, Inari Sámi, Skolt Sámi, Akkala Sámi, Kildin Sámi and Ter Sámi.
    [Show full text]
  • Fisk Viktigere Enn Olje
    Juni 2013 Uke 26 Nr. 25, 3. årgang www.kystogfjord.no Fisk viktigere enn olje Bort med kvote-salg Ordfører Stine Akselsen i Lebesby Dersom Kystpartiet får innflytelse etter kommune vil bruke millioner på å stortingsvalget, vil det bli slutt på kjøp tilrettelegge for nye fiskeriaktører i og salg av kvoter. – Vi er mot oljevirk- Kjøllefjord. - Fiskerinæringen er det vi somhet utenfor Lofoten, Vesterålen og skal bygge framtiden på, sier hun. Senja, sier partileder Bengt S. Johansen. side 14 - 23 side 12 og 13 Fiskerihavn i Ola Olaisen viser gjerne fram den ube- særklasse bodde øya, der hans foreldre ble født. side 24 og 25 Martin Farstad Ellingsen har meldt seg på samfiske- ordningen. Mer nytt om fiskere og båter på side 34 og 35 Øystein Ingilæ Det blir statens største enkeltsatsing på ei fiskerihavn. Det skal nemlig Våre lesere lever et brukes mer enn en halv milliard for at havna på Andenes skal bli op- hverdagsdrama som pgradert. – Vi er brennsikre på at dette er riktig investert, sier Ole Osland folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord i Kystverket. tror vi har klart å fange opp. Side 8 og 9 side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres- - Det har skapt store forventninger i mange – I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, - Natur og ungdom søker 4 ungdommer som vil Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt kystsamfunn som har en usikkerhet om framtidig og deler av det har is hele året.
    [Show full text]
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
    [Show full text]
  • Troms Kraft Nett AS 132 Kv Bardufoss - Finnfjordbotn
    Bakgrunn for vedtak Troms Kraft Nett AS 132 kV Bardufoss - Finnfjordbotn Målselv, Sørreisa og Lenvik kommuner i Troms fylke Tiltakshaver Troms Kraft Nett AS Referanse 201306840-82 Dato 03.02.2017 Notatnummer KN-notat 2/2017 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Inger Helene Waagaard Riddervold Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 Sammendrag Etter en helhetlig vurdering gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Troms Kraft Nett AS konsesjon i medhold av energiloven til en ny 132 kV-kraftledning mellom Bardufoss og Finnfjordbotn transformatorstasjoner i Målselv, Sørreisa og Lenvik kommuner, Troms fylke. NVE har samtidig gitt Troms Kraft Nett AS ekspropriasjonstillatelse til å gjennomføre tiltakene dersom minnelige avtaler ikke oppnås. Ledningen skal erstatte den ene av de to eksisterende 132 kV ledningene på samme strekning. NVE mener at den nye ledningen er nødvendig for å øke forsyningssikkerheten i området på grunn av dårlig teknisk tilstand på den eldste av eksisterende ledninger, samt behov for mer overføringskapasitet. Dette vil også kunne tilrettelegge for ny vindkraftproduksjon på Kvaløya. Den nye 132 kV-ledningen blir 34 km lang og skal bygges etter trasékombinasjonen 3 (Andselv) – 1 – 2 (Nordli) – 1 – 2 (Djupvåg/Nordmo) – 1.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • ALTA – City of the Northern Lights
    Alta Cruise Port Events: Alta Soul & Blues Festival, May, - Norwegian National Day, 17. May - Midsummer Night, 23 June. Cruising season: All year. Midnight sun: 16 Mai – 26 July. Northern Lights: September - April. Dark season: 24 November – 18 January. Average temperature: May: 5, June: 10,5, July:14, August: 12,5 Useful links: www.visitalta.no, www.altahavn.no, www.finnmark.com Destination Alta | page 58 Alta Destination Alta Canyon - Sautso. Photo: Henriette Bismo Eilertsen Midsummer night. Photo: Paul Nilsen Cavzo Safari. Photo: Stefan Sanne Gargia Fjelstue: Maze and Cavzo Safari: Karasjok. Visit the Sami Theme Park with a guide Duration: 4 hours. Duration: 4-5 hours. who can tell you all the good stories. ATV/Quad – Safari- Experience the fabulous Alta A genuine Sami village. Here you can have a Duration: 10 hours 59 scenery. On this exclusive trip you can se the unique nature experience on the river boats to Finnmarksplateau and experience the beauty and the Alta Dam, or on a shorter trip over to the old Snowmobile Tour: wilderness. church. You will also get the Sami experience Duration: 4 hours. in Maze when the local host tells you about the (January – April) Try to drive you own Hunting for the Aurora Borealis: Sami way of life and their history. Bidos ( sami snowmobile. A professional, experienced Duration: 2 hours. traditional food) is served in the lavvo. guide will take care of your comfort and (January – April) Follow your guide who will safety throughout the entire trip. Good winter help you hunt for the Northern Lights. Enjoy the Northern Delights: equipment to keep you warm and good.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Energy Supply Potentials in the Northern Counties of Finland, Norway and Sweden Towards Sustainable Nordic Electricity and Heating Sectors: a Review
    energies Review Energy Supply Potentials in the Northern Counties of Finland, Norway and Sweden towards Sustainable Nordic Electricity and Heating Sectors: A Review Robert Fischer * ID , Erik Elfgren and Andrea Toffolo Energy Engineering, Luleå University of Technology, SE-97187 Luleå, Sweden; [email protected] (E.E.); [email protected] (A.T.) * Correspondence: robert.fi[email protected]; Tel.: +46-920-49-1454 Received: 28 February 2018; Accepted: 23 March 2018; Published: 26 March 2018 Abstract: The lands in the northernmost corner of Europe present contradictory aspects in their social and economic development. Urban settlements are relatively few and small-sized, but rich natural resources (minerals, forests, rivers) attract energy-intensive industries. Energy demand is increasing as a result of new investments in mining and industries, while reliable energy supply is threatened by the planned phase out of Swedish nuclear power, the growth of intermittent power supplies and the need to reduce fossil fuel consumption, especially in the Finnish and Norwegian energy sectors. Given these challenges, this paper investigates the potentials of so far unexploited energy resources in the northern counties of Finland, Norway and Sweden by comparing and critically analyzing data from statistic databases, governmental reports, official websites, research projects and academic publications. The criteria for the technical and economic definition of potentials are discussed separately for each resource. It is concluded that, despite the factors that reduce the theoretical potentials, significant sustainable techno-economic potentials exist for most of the resources, providing important insights about the possible strategies to contribute to a positive socio-economic development in the considered regions.
    [Show full text]
  • Astafjord Prosjektet – Eksempel På Interkommunal Planlegging I Kystsonen
    Astafjord prosjektet – eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no Innhold Generelt om Astafjordprosjektet Synergi mellom Mareano partnerne og prosjektet Astafjordprosjektet og biologisk mangfold ASTAFJORD PROSJEKTET Fase I: Oppstart våren 2003 - ferdigstilt høsten 2005. I fase I har man fått på plass et omfattende arbeid med standardisering og koordinering av todimensjonale kystsoneplaner for området. Bunnen under er imidlertid kartlagt i tre dimensjoner og viser terrenget under vann. Neste steg i prosessen er å utnytte sette og sy sammen dataene til et system om gir oss reell forståelse og planlegging i henhold til både topografi og bunntyper i områdene (tareskog, leirsletter, korallrev, lier med hardbunn, sandbanker, rullesteinsfjærer etc.). Fase II: Oppstart våren 2006 – ferdigstillelse forventet høsten 2007. Fase II av Astafjordprosjektet fortsetter med å videreutvikle tilgjengelig kartgrunnlag og oppmålinger slik at vi for en reell tredimensjonal kartlegging og soneinndeling på reelt topografisk terreng på havbunnen og som sammen med biologiske/ oceanografiske undersøkelser av området kan gi bedre grunnlag for forvaltning av Astafjordene. Målet er komplette marine grunnkart med klart definert miljøstatus for området i henhold til dagens miljødokumentasjonskrav. ASTAFJORD PROSJEKTET Prosjektansvarlig: Arne Ekman o Epost: [email protected] Ansvarlig for oppmåling og plotting av marine grunnkart: Fiskerikandidat Børge Arvesen, Kleiva Fiskefarm AS i samarbeid med Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og det nasjonale MAREANO -prosjektet o epost: [email protected] Ansvarlig for miljøundersøkelsene og prosjektrapportering: Marinbiolog Tone Rasmussen, SEA ECO AS o epost: [email protected] Prosjekteiere: Kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Ibestad, Gratangen og Skånland.
    [Show full text]
  • Orientering Om Utbygging Av Fiber Posanger-Adamselv-Tana.Pdf
    FIBERUTBYGGING FRA LAKSELV TIL TANA VIA ADAMSELV Lebesby kommune ble invitert til et møte med Statnett den 16. desember 2016. På møtet deltok aktører som Statnett, Statkraft, Ishavslink, Nornett, Eltele, Repvåg Kraftlag, Forsvaret, Lebesby og Porsanger kommune. Fra Lebesby kommune deltok Toril Svendsen. Statnett ønsket å drøfte interessen for å arbeide med fiberkabel fram til Adamselv hvor flere av disse aktørene har store og viktige installasjoner. Ulike modeller ble drøftet på møtet, og skissene under viser to av dem: Skisse 1: viser en løsning (rød linje) hvor deler av traséen Skisse 2 er en større utbygging (grønn linje) hvor følger strømledninger og går utenom flere av bygdene i også Børselv, Ifjord, Lebesby, Bekkarfjord, området (skisse Statnett). Vester-Tana er med (skisse Statnett). Deltakerne på møtet er interesserte i prosjektet, men for alle er trasévalg avgjørende for om man kan nyttiggjøre seg av fiberen. Etter møtet hadde vi klar fordeling av arbeidsoppgaver og tidspunkt, men av ulike årsaker er arbeidet forsinket, også fra Lebesby kommunes side. Lebesby kommune innkalte derfor aktørene til et telefonmøte den 10. mars for å gjøre opp status i saken. Etter møtet arbeider Statnett med å avklare hvor stor interessen er for å delta med egenfinasiering, og kommunen har engasjert konsulent Sigve Hansen Gusdal for å hjelpe til med søknad om statlige midler (Nkom-midler) til en slik utbygging. Kostnader med konsulentbruk vil dekkes i et spleiselag, og her kan næringsfondet brukes. Frist for offentliggjøring av prosjektet er 1. april, og søknad må sendes innen 3. mai. Det er kun kommunene som kan søke om Nkom-midler, og da må det også være fibertilknytning helt til sluttbrukerne (boliger, næringsbygg osv).
    [Show full text]