STATUS 2020 NÆRINGSTRANSPORTER I OG

10. DESEMBER 2020

Status 2020 - Næringstransporter i

Innholdsfortegnelse

1 HOVEDFUNN ...... 6

VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ...... 6 NÆRINGENE ...... 11 OPPSUMMERING ANDRE FORHOLD ...... 18 2 SJØMATNÆRINGEN (ÅDT(V) 240) ...... 22

INNLEDNING ...... 23 BAKGRUNN – BASERT PÅ OFFENTLIG TILGJENGELIG INFORMASJON ...... 24 2.2.1 Fangst ...... 24 2.2.2 Havbruk ...... 28 2.2.3 Verdien i sjømatnæringen ...... 28 FANGSTNÆRINGEN...... 29 2.3.1 Mottak og produsenter ...... 29 2.3.2 Fangstnæringen – mye båttransport ...... 29 2.3.3 Veibelastning og transportruter fangst ...... 30 HAVBRUKSNÆRINGEN ...... 31 2.4.1 Slakterier ...... 31 2.4.2 Veibelastning og transportruter havbruk ...... 33 ANDRE AKTØRER INVOLVERT I SJØMATNÆRINGEN ...... 34 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...... 37 VISUALISERING AV SJØMATNÆRINGENS VEITRANSPORTER ...... 38 3 DAGLIGVARER (ÅDT(V) 184) ...... 39

INNLEDNING ...... 39 SENTRALE AKTØRER ...... 39 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...... 40 TRANSPORTMIDDELFORDELING OG VEIBELASTNING ...... 40 4 MINERALER OG BERGVERK (ÅDT(V) 145) ...... 42

INNLEDNING ...... 42 SENTRALE MINERALAKTØRER ...... 43 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...... 45 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ...... 46 5 AVFALLSTRANSPORTER (ÅDT(V) 128) ...... 47

INNLEDNING ...... 47 SENTRALE AKTØRER ...... 48 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...... 49 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ...... 49 6 LANDBRUK (ÅDT(V) 126) ...... 50

INNLEDNING ...... 50 SENTRALE AKTØRER ...... 51 6.2.1 Felleskjøpet Agri ...... 51 6.2.2 TINE Meierier ...... 52 SLAKTERIER ...... 54 ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...... 54 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ...... 55 7 PETROLEUM (ÅDT(V) 118) ...... 56

INNLEDNING ...... 56 KYSTTANKANLEGGENE ...... 57

Transportutvikling AS Side 2 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

ENDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK ...... 57 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ...... 58 8 BESKRIVELSE AV ANDRE TRANSPORTER ...... 59

POST ...... 59 NÆRINGSTRANSPORT MED FLY ...... 59 GENERELLE TRANSPORTER ...... 60 9 HOVEDTREKK VED TRANSPORTINFRASTRUKTUREN I TROMS OG FINNMARK ...... 61

VEIER MED MEST TUNGTRANSPORT ...... 62 MODULVOGNTOG ...... 63 GRENSEPASSERINGER OG TOLLSTASJONER ...... 65 9.3.1 Tollstatistikken og verdiskapingen i Troms og Finnmark ...... 68 9.3.2 Passeringer over E6 Alteidet (gammel fylkesgrense Troms og Finnmark) ...... 68 TRANSPORTMIDDELFORDELING ...... 69 FERGESAMBAND ...... 69 FISKERIHAVNER ...... 72 HAVNER OG KAIANLEGG ...... 74 NÆRINGSTRANSPORT PÅ SJØ ...... 75 KNUTEPUNKT FOR GODSTRANSPORT ...... 78 10 FLASKEHALSER OG FORBEDRINGSMULIGHETER ...... 81 11 MANDAT OG PROSJEKTMÅL ...... 85 12 METODE...... 86 13 VEDLEGG ...... 87

MODULVOGNTOG, EUROPA-/RIKSVEIER I FYLKET, 2020 (OKTOBER) ...... 88 MODULVOGNTOG, FYLKES- OG KOMMUNALE VEIER I FYLKET, 2020 (OKTOBER) ...... 89 KART, HAVBRUKSNÆRINGENS VEITRANSPORTER ...... 90 KART, SJØMATNÆRINGENS VEITRANSPORTER ...... 91 KART, ALLE VURDERTE NÆRINGER – VEITRANSPORT ...... 92 KART, ALLE NÆRINGER EX. SJØMAT – VEITRANSPORT ...... 93 DE 50 STØRSTE FANGSTMOTTAKENE I 2019 ...... 94 BEGREPER OG ORDFORKLARINGER ...... 95 TOTAL TRANSPORT FYLKESVEIER 2017/2019, ÅDT(V >=5 ...... 96

Figurliste FIGUR 1-1: TOTAL TUNGTRAFIKK PÅ VEI 2019, UTVALGTE NÆRINGER ...... 6 FIGUR 1-2: TOTAL VEITRAFIKK 2019, BRANSJEFORDELING UTVALGTE NÆRINGER ...... 7 FIGUR 1-3: ANDEL BÅTTRANSPORT 2017 OG 2019, UTVALGTE NÆRINGER ...... 8 FIGUR 1-4: SJØMATNÆRINGENS VEITRANSPORTER I 2019 ...... 11 FIGUR 1-5: OMSETNINGSVERDI (MILL.) FANGST OG HAVBRUK, TROMS OG FINNMARK 2014-2019 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET) ...... 12 FIGUR 1-6: LOKALISERING AV DAGLIGVARELAGRE I NORD-NORGE ...... 13 FIGUR 1-7: LOKALISERING AV MINERALAKTØRER I TROMS OG FINNMARK, 2020 ...... 14 FIGUR 1-8: LOKALISERING AV AVFALLSAKTØRER I TROMS OG FINNMARK, 2020 ...... 15 FIGUR 1-9: STØRRE LANDBRUKSAKTØRER I TROMS OG FINNMARK, 2020 ...... 16 FIGUR 1-10: TANKANLEGG I TROMS OG FINNMARK, 2020 ...... 17 FIGUR 1-11: "GRENSEKRYSSINGER" INN/UT AV TROMS OG FINNMARK ...... 18 FIGUR 1-12: PASSERINGER E6 ALTEIDET (2019) ...... 19 FIGUR 1-13: MODULVOGNTOGSTREKNINGER I TROMS OG FINNMARK 2020 (DATAKILDE: STATENS VEGVESEN) ...... 20 FIGUR 1-14: HAVNER I TROMS OG FINNMARK 2020 ...... 21 FIGUR 2-1: SJØMATNÆRINGENS VEITRANSPORTER I 2019 ...... 23 FIGUR 2-2: IDENTIFISERTE UTGÅENDE TRANSPORTER (T) 2014, 2016, 2017 OG 2019 (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) ...... 24 FIGUR 2-3: LANDET FISK I NORD-NORGE, RUND VEKT (2014-2019) KILDE: FISKERIDIREKTORATET ...... 25 FIGUR 2-4: LANDING AV FANGST I NORD-NORGE, TONN 2019 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET/TRANSPORTUTVIKLING AS) ...... 25

Transportutvikling AS Side 3 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

FIGUR 2-5: ENDRINGER I LANDET FANGST I FYLKET, TONN I 2019 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET) ...... 27 FIGUR 2-6: ANVENDELSE 2019, LEVERT FANGST I TROMS OG FINNMARK (KILDE: FISKERIDIREKTORATET, RÅFISKLAGET M.FL.) ...... 27 FIGUR 2-7: OMSETNINGSVERDI (MILL.) FANGST OG HAVBRUK, TROMS OG FINNMARK 2014-2019 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET) ...... 28 FIGUR 2-8: ANDEL BÅTTRANSPORT 2017 OG 2019 (FANGST PR KOMMUNE) ...... 29 FIGUR 2-9: LOKALISERING AV SLAKTERIER I TROMS OG FINNMARK ...... 31 FIGUR 2-10: UTTRANSPORT AV LAKS I TROMS OG FINNMARK, TONN PÅ VEI 2014-2019 ...... 33 FIGUR 2-11: UTSNITT FRA BÅTSFJORD HAVN (KILDE: KYSTVERKET) ...... 35 FIGUR 2-12: VEKST I HAVBRUK 1994-2019, OG MULIG UTVIKLING FREM TIL 2040 ...... 37 FIGUR 3-1: LOKALISERING AV DAGLIGVARELAGRE I NORD-NORGE ...... 40 FIGUR 4-1: LOKALISERING AV MINERALAKTØRER I TROMS OG FINNMARK, 2020 ...... 43 FIGUR 5-1: LOKALISERING SENTRALE AVFALLSAKTØRER I TROMS OG FINNMARK ...... 47 FIGUR 6-1: STØRRE LANDBRUKSAKTØRER I TROMS OG FINNMARK ...... 50 FIGUR 6-2: DISTRIBUSJONSOMRÅDER TINE DISTRIBUSJON NORD ( KILDE: TINE DISTRIBUSJON NORD) ...... 52 FIGUR 7-1: TANKANLEGG I TROMS OG FINNMARK ...... 56 FIGUR 8-1: LUFTHAVNER I TROMS OG FINNMARK PR. 2020 ...... 59 FIGUR 8-2: GODSTRANSPORT OVER LUFTHAVNER I TROMS OG FINNMARK, 2017 OG 2019 (KILDE: AVINOR) ...... 60 FIGUR 9-1: TOTALT TRANSPORT PÅ VEI, UTVALGTE NÆRINGER 2019 ...... 61 FIGUR 9-2: VEISTREKNINGER MED STOR TRAFIKKBELASTNING I 2019 (ÅDT(V)) ...... 62 FIGUR 9-3: MODULVOGNTOGSTREKNINGER I TROMS OG FINNMARK 2020 (KILDE: STATENS VEGVESEN) ...... 64 FIGUR 9-4: MODULVOGNTOG ...... 65 FIGUR 9-5: UTVIKLING 2014-2019, GRENSEPASSERINGER I TROMS OG FINNMARK (KJØRETØY EX. BUSS >12M) ...... 66 FIGUR 9-6: GRENSEPASSERINGER I 2017 OG 2019 MED KJØRETØY > 12 METER EX BUSSER (KILDE: TOLLVESENET) ...... 67 FIGUR 9-7: ANDEL «GRENSEKRYSSINGER" INN/UT AV TROMS OG FINNMARK...... 67 FIGUR 9-8: PASSERINGER E6 ALTEIDET (2019) ...... 68 FIGUR 9-9: ANDEL BÅTTRANSPORT 2017 OG 2019 (NÆRINGER) ...... 69 FIGUR 9-10: TRAFIKK FERGESAMBAND I 2017-2019, KJØRETØY>14 M (KILDE: SVV/FYLKESKOMMUNENE/REDERIENE) ...... 71 FIGUR 9-11: FISKERIHAVNER I DE 15 STØRSTE FISKERIKOMMUNER I 2019 ...... 72 FIGUR 9-12: HAVNER I TROMS OG FINNMARK 2020 ...... 74 FIGUR 9-13: TONN OVER KAI, HAVNER I TROMS OG FINNMARK 2017 OG 2019 (KILDE: HAVNENE, SSB, DIVERSE) ...... 75 FIGUR 9-14: KYSTRUTENS (HURTIGRUTENS) OG NOR LINES ANLØPSSTRUKTUR I TROMS OG FINNMARK 2020 ...... 76 FIGUR 9-15: SJØ- OG LANDTERMINALER I FYLKET ...... 78 FIGUR 10-1: ANTALL SKREDPUNKTER PR KOMMUNE I TROMS OG FINNMARK, FYLKESVEIER...... 81

Tabelliste TABELL 1-1: NOEN VEIER MED MYE TUNGTRAFIKK ______9 TABELL 1-2: NOEN FYLKESVEIER MED MYE TUNGTRAFIKK ______10 TABELL 1-3: SJØMATNÆRINGENS 12 MEST TRAFIKKERTE VEIER I 2019 ______12 TABELL 2-1: LANDINGER I KOMMUNER I TROMS OG FINNMARK, RUND VEKT 2014-2019 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET) ______26 TABELL 2-2: SOLGT LAKS OG ØRRET, 1000 TONN RUND VEKT, 2014-2019 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET, 2020) ______28 TABELL 2-3: VIKTIGE VEIER FOR FANGSTBEDRIFTER I TROMS OG FINNMARK 2019, ÅDT(V) ______30 TABELL 2-4: HAVBRUKSSLAKTERIER I TROMS OG FINNMARK I 2020 ______32 TABELL 2-5: VEIER MED STØRST TRAFIKK, HAVBRUK 2017 OG 2019, ÅDT(V) (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) ______34 TABELL 2-6: AKTØRER BIPRODUKTER/ENSILASJE ______35 TABELL 2-7: AKTØRER EMBALLASJE ______36 TABELL 2-8: AKTØRER FISKEFÔR ______36 TABELL 4-1: STORE MINERALAKTØRER I TROMS OG FINNMARK ______44 TABELL 5-1: SENTRALE AKTØRER INNENFOR AVFALLSNÆRINGEN I TROMS OG FINNMARK ______48 TABELL 6-1: AKTØRER LANDBRUK ______51 TABELL 7-1: STØRRE TANKANLEGG I TROMS OG FINNMARK ______57 TABELL 9-1: OFFENTLIGE VEIER (KM) I TROMS OG FINNMARK (KILDE: SSB/FYLKET, 2020) ______61 TABELL 9-2: VEISTREKNINGER MED STOR TRAFIKKBELASTNING I 2017 ______62 TABELL 9-3: FV-STREKNINGER MED STOR TRAFIKKBELASTNING I 2017 (ÅDT(V)≥CA. 10) ______63 TABELL 9-4: FERGESAMBAND I TROMS OG FINNMARK (KILDE: FYLKESKOMMUNEN/REDERIENE) ______70 TABELL 9-5: STATLIGE FISKERIHAVNKOMPLEKS I TROMS OG FINNMARK, OKTOBER 2020 (KILDE: KYSTVERKET) ______73 TABELL 9-6: REGIONALT FORDELT HAVNEAKTIVITET OG STØRSTE HAVN I HVER REGION I 2019 ______74 TABELL 9-7: LOKALBÅTRUTER I TROMS OG FINNMARK (KILDE: FYLKESKOMMUNENE, OFFENTLIG INFORMASJON) ______77

Transportutvikling AS Side 4 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

TABELL 10-1: STREKNINGER MED HØY SKREDFAKTOR KILDE: SVV) ______82 TABELL 10-2: FASTE KOLONNER I FYLKET ______82

Bildeliste BILDE 1-1: "SJØMATBILER" KLARE FOR TRANSPORT (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING, 2020) ______7 BILDE 2-1: GIRTEKA/THERMOTRANSIT TRANSPORTERER STORE MENGDER FISK UT FRA NORD-NORGE ______22 BILDE 2-2: SKJERVØYBRUA, ENVEISKJØRT BRU MED 10.000 SJØMATVOGNTOG I ÅRET ______33 BILDE 4-1: SKIFERKAIA I (KILDE: ALTA HAVN) ______42 BILDE 6-1: BERGNESET KAI, HVOR BL.A. FELLESKJØPET ER LOKALISERT (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, AUGUST 2020) ______51 BILDE 6-2: TINE (KILDE: TINE) ______53 BILDE 6-3: NORTURA MÅLSELV (KILDE: NORTURA) ______54 BILDE 7-1: MELKØYA (KILDE; NORSK PETROLEUM.NO) ______58 BILDE 9-1: «KVÆNANGEN» VED KAI PÅ SKJERVØY (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, AUGUST 2020) ______77 BILDE 9-2: KIVILOMPOLO (E45), MEST TRAFIKK INN OG UT AV FINNMARK (TRANSPORTUTVIKLING AS, AUGUST 2019) ______80

Transportutvikling AS Side 5 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

1 Hovedfunn I arbeidet med «Status 2020-Næringstransporter i Troms og Finnmark» er veitransportarbeidet for utvalgte næringer i Troms og Finnmark kvantitativt og kvalitativt vurdert. De utvalgte næringene er sjømat (fangst og havbruk), dagligvarer, mineraler, avfall, landbruk og petroleum. Alt transportarbeid på vei er derfor ikke registrert.

Innhentet informasjon er i hovedsak basert på intervjuer med markedsaktørene. Denne primærinformasjonen er kvalitetssikret mot tilgjengelig sekundærinformasjon. Transportvolumene er basert på 2019 tall.

Vi ønsker å rette en stor takk til bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner og som har ytt oss velvillig bistand.

Veibelastning og transportmiddelfordeling Kartet nedenfor viser veitrafikken for tunge næringskjøretøy, for de utvalgte næringene i 2019. Tykke streker viser mer trafikk enn tynne streker. Veier med grønn farge er fylkeskommunale veier, mens veier med rød farge er statlige. Kartet finnes som særtrykk med bedre oppløsning.

Figur 1-1: Total tungtrafikk på vei 2019, utvalgte næringer

Transportutvikling AS Side 6 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Tungtransport på vei, fordelt på næringer I fylket foregikk det meste av veitransporten (målt som ÅDT(V)) innenfor næringene dagligvarer (19%), mineraler (15%) og havbruksslakterier (15%). Mineralnæringen har en stor andel båttransport, samtidig som næringen er en av de største veitransportbrukerne.

2019 2017 2019 2017 Næringskategori 30 % (ÅDT(V) (ÅDT(V) (Andel) (Andel) 25 % Sjømat 240 261 25 % 27 % 20 % Dagligvaregrossist 184 169 19 % 17 % 15 % Mineral inkl tungindustri 145 166 15 % 17 % 10 % Havbruksslakterier 141 138 15 % 14 % 5 % Avfall 128 132 13 % 13 % 0 % Landbruk 126 131 13 % 13 % Petroleum 118 118 12 % 12 % Fangst 92 112 10 % 11 % Annet 17 20 2 % 2 % 2017 2019 Totalsum (fylket) 950 984 100 % 100 % Figur 1-2: Total veitrafikk 2019, bransjefordeling utvalgte næringer

• Summerer man de forskjellige aktiviteter innenfor sjømatnæringen (herunder fôr, ensilasje mv) står denne næringen for 25% av veitransporten. Sjømatnæringen samlet er vist med søylene til venstre i figuren. • Ser man bort fra sjømatnæringen, er det dagligvarer som dominerer. Dette skyldes primært at to regionale lagre er lokalisert til Tromsø. • Noen av næringene, f.eks mineraler, har relativt korte transporter. Dette innebærer reelt sett et lavere transportarbeid enn for næringer hvor lange transporter dominererer. Sjømatnæringen er eksportrettet og har gjerne lange transporter både nasjonalt og utenfor landet. Dette gir et høyere transportarbeid enn det figurene isolert sett viser. • Den samlede veitransporten for de utvalgte næringene er noe redusert fra 2017 til 2019, men det er bransjevise forskjeller. Veitransportarbeidet for mineraler, avfall, landbruk og fangst på vei i 2019 er lavere enn i 2017. Havbruk og dagligvarer har økt veitransportarbeidet, mens petroleumsdistribusjon er uendret.

Bilde 1-1: "Sjømatbiler" klare for transport (Foto: Transportutvikling, 2020)

Transportutvikling AS Side 7 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Transportmiddelfordeling sjø-vei • Ca. 26% av transportarbeidet for de utvalgte næringene i Troms og Finnmark i 2019 gikk med bil, eller bil i kombinasjon med andre transportmidler som tog og fly. • I hovedsak gikk det resterende med båt, ca. 74 %. Den høye andelen av båttransport skyldes primært transport av bulk knyttet til mineralnæringen, petroleumsdistribusjon og transporten av LNG fra Melkøya.

Figuren under viser andelen båttransport i de utvalgte næringene og summen av alle næringene, for 2017 og 2019. Kolonnene «Hele sjømatnæringen» er summen av fangstmottak og havbruksslakterier. I tillegg har vi inkludert innsatsmidler som f.eks. fôr.

100 % 94 % 93 % 90 % 79 % 80 % 75 % 73 % 74 % 70 % 62 % 60 % 56 %

48 % 50 % 47 %

40 %

30 %

20 % 16 % 14 % 13 % 13 % 10 % 9 % 10 % 0 % 0 % 0 %

2017 2019

Figur 1-3: Andel båttransport 2017 og 2019, utvalgte næringer

Tabellene på de neste sidene viser samlet veibelastning for alle de utvalgte næringene, målt som årsdøgntrafikk med tunge kjøretøy/vogntog, ÅDT(V).

Transportutvikling AS Side 8 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Veier med mest transport Et utvalg av de veiene i fylket hvor det i dette prosjektet er registrert størst trafikk, er vist i tabellen (veistrekninger med ÅDT(V) fra ca. 20.

• For enkelte av veistrekningene er det benyttet ÅDT intervaller (f.eks. 200-215). Dette betyr at det er forskjellig trafikkbelastning på delstrekninger på den angitte veiforbindelsen. • Størst tungtrafikk finner vi langs E6 sør for og E8 mellom Nordkjosbotn og Ramfjorden. • Trafikken langs E8 har økt, men det har vært en liten nedgang over grensen til (Kilpisjärvi). • Over Alteidet (gammel fylkesgrense) har trafikken vært stabil. Der er det registrert en ÅDT(V) på ca. 28 enheter. I 2017 ble det registrert ca. 29 for de samme næringene. • Det har vært en økning i trafikken over E45 Kivilompolo.

ÅDT(V) ÅDT(V) Noen veier med mest transport 2019 2017 E6 Nordkjosbotn-Buktamo 200-215 220-239 E6 Buktamo- 195-200 210-220 E8 Nordkjosbotn-Ramfjorden 190-197 182-192 E6 Grense 172 170 E6 -XFV825 170 170-171 E8 Ramfjorden-Tromsdalen 168 162 E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua 137 143 E6/E8 Nordkjosbotn-Oteren-Skibotn 115-122 117-123 E10 Rødskjær-Kåringen (Lødingen) 119 127 FV855 Buktamo-Sandbakken 99 110 RV83 Tjeldsundbrua- 99 99 E6 Langslett-Skibotn 76-84 83-90 FV855 Sandbakken-Finnfjordbotn 73 86 E8 Skibotn-Grense Finland 70 72 E45 -Kivilompolo 55 47 FV86 -Gisundbrua 46 48 FV866 Langslett-Skjervøybrua 46 42 E6 Sørkjosen-Langslett 39 49 E6 Alta-Skaidi 38 43 RV94 Skaidi-Repparfjord 37 50 RV94 Rypefjord- 33-37 30-33 FV866 Skjervøybrua-Skjervøy 33 29 E6 Alteidet 28 29 R94 Rypefjord- 25 24 R92 -Gievdneguoika 24 24 E6 Karasjok-Gairasmoen 23 27 E6 Gairasmoen-Lakselv 23 27 E6 Lakselv-Olderfjord 21 26 E6 Hesseng-Nedre Neiden 18 20 Tabell 1-1: Noen veier med mye tungtrafikk

Transportutvikling AS Side 9 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Fylkesveier med mest transport Et utvalg av de fylkesveiene i fylket hvor det i dette prosjektet er registrert størst trafikk, er vist i tabellen til høyre. Tabellen viser veistrekninger med ÅDT(V) fra ca. 10.

• For fylkesveiene er trafikk-belastningen størst på flere strekninger på veiene fra E6 inn til og på Senja, rundt Alta og fra Skjervøy til E6. • Trafikken har økt fra Skjervøy til E6 (havbruk), Simanes (havbruk) og rundt Alta (mineraler). • Flere veier hvor fangstnæringen dominerer har redusert trafikken.

Vedlegg 13.9 viser en oversikt over utvalgte fylkesveier med ÅDT(V) større eller lik 5.

ÅDT(V) ÅDT(V) Fylkesveier med mest transport 2019 2017 FV855 Buktamo-Sandbakken 99 110 FV855 Sandbakken -Finnfjordbotn 73 86 FV86 Finnsnes-XFV861 Gisundbrua 46 48 FV866 Langslett-Skjervøybrua 46 42 FV7990 Alta (vest) 42 33 FV866 Skjervøybrua-Skjervøy 33 29 FV91 Fagernes-Breivikeidet 27 25 FV858 Tømmerelv-Storsteinnes 25 25 FV 86 Slettemoen-Svanelvmo 24 21 FV861 Kjosen-Gisundbrua 22 27 FV864 Tromsøtunnelen-Skjelnan (Oldervik) 21 16 FV 8008 (Peska)-XE45 21 13 FV862 Håpet-Kvaløysletta 20 20 FV86 Svanelvmo-Straumsbotn- 20 17 FV91 Lyngseidet-Svendsby 18 15 FV890 bru-Leirpollskogen XFV282 17 24 FV7868 Roaldsletta- 16 20 FV7996 XE6-Simanes 15 10 FV890 Xleipollskogen-Geatnjajavri 15 22 FV7893 Andselv- 14 24 FV8690 Skjervøybrua-Storstein 13 13 FV7940 Lauksundskaret-Lauksletta (øst) 12 12 FV863 Kvaløysletta-XFV7770 Finnvik 11 10 FV83 Sama/ Harstad-Revsnes 11 12 FV888 Ifjord-Hopseidet 11 11 FV98 Børselv-Lakselv 10 10 FV891 Geatnjajavri-Båtsfjord 11 16 FV98 Ifjord-Børselv 10 9 Tabell 1-2: Noen fylkesveier med mye tungtrafikk

Transportutvikling AS Side 10 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Næringene

Sjømatnæringen: økning i havbruksnæringens veitransportarbeid, -reduksjon for fangst

Samlet omsetning (fangst og havbruk) var ca. 24,1 mrd. i 2019, mot ca. 22,5 mrd. i 2017

Kartet nedenfor viser veitrafikken for tunge næringskjøretøy, for sjømatnæringen i 2019. Tykke streker viser mer trafikk enn tynne streker. Veier med grønn farge er fylkeskommunale veier, mens veier med rød farge er statlige. Kartet finnes som særtrykk med bedre oppløsning.

Figur 1-4: Sjømatnæringens veitransporter i 2019

• Sjømatnæringen står for 25% av de registrerte veitransportene. Fangst har en lavere andel veitransport enn havbruk. • Sjømatnæringen i Troms og Finnmark hadde utgående transporter på ca. 777.000 tonn i 2019 mot ca. 800.000 tonn i 2017. Dette er en reduksjon på ca. 3,5 %.

Det samlede veitransportarbeidet knyttet til sjømatbedriftene (både fangst og havbruk) som benytter infrastrukturen i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på 240 (261 i 2017). Dette inkluderer også innsatsmidler, fôr, biprodukter og interntransporter. Dette er en reduksjon på over 8% fra 2017. • ÅDT (V) for havbruksnæringen (ex. fôr) var 141 (138 I 2017) • ADT (V) for fangstnæringen var 92 (112 I 2017) • Andre deler av sjømatnæringen hadde en ÅDT (V) på ca. 7 (i hovedsak fôr)

Transportutvikling AS Side 11 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Verdiøkningen fra 2014 til 2017, for sjømatnæringen samlet, var ca. 7,4 mrd. (+53%) og fra 2016 til 2017 var verdiendringen på ca. -417 millioner (-2%). Samlet omsetning (fangst og havbruk) var ca. 24,1 mrd. i 2019, mot ca. 22,5 mrd. i 2017. Dette gir en verdiøkning på ca. 7,3% fra 2017 til 2019.

16 000

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

- Verdi fangst Verdi havbruk

2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 1-5: Omsetningsverdi (mill.) fangst og havbruk, Troms og Finnmark 2014-2019 (Kilde: Fiskeridirektoratet)

De 12 mest trafikkerte Veistrekning 2019 2017 veiene, basert på ÅDT(V), E10 Kåringen - Gullesfjordbotn 67 76 for hele sjømatnæringen er gjengitt i tabellen. E6 XFV825 Gratangen-Grense Nordland 64 63 E10 Rødskjær-XRV85 Kåringen 63 69 E6 Buktamo-Brandvoll (FV881) 58 55 E10 Tjeldsundbrua-Bjerkvik 55 56

E6 Skibotn-Djupvik 49 50 E6 Langslett-Djupvik 48 47 E6 Buktamo-Bergneset 46 57 E8 Skibotn-Nordkjosbotn 44 47

Tabell 1-3: Sjømatnæringens FV86 Finnfjordbotn-Finnsnes 43 45 12 mest trafikkerte veier i FV866 Langslett-Skjervøybrua 40 36 2019 E45 Gievdneguoika-Kivilompolo 28 25

Det alt vesentligste av fiskeproduktene eksporteres ut av regionen. De største transportene ut av fylket går over fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark fylke og Nordland. Togforbindelsen via Narvik er viktigste grenseovergangen mot utlandet. Deretter kommer E45 Kivilompolo og E8 Kilpisjärvi.

Transportutvikling AS Side 12 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Dagligvarer: fortsatt økning i dagligvaretransporten på vei Kartet viser lokalisering av de tre dagligvarelagrene som betjener Troms og Finnmark, og lagrenes distribusjonsområde.

MEHAMN KJØLLEFJORD BERLEVÅG

BÅTSFJORD

VARDØ RAMFJORD ØKSFJORD VADSØ

SKJERVØY

ALTA TROMSØ

KIRKENES

FINNSNES

BARDUFOSS HARSTAD

SVOLVÆR

BODØ

FAUSKE

ØRNES NARVIK

MO TRANSPORTUTVIKLING AS, NESNA OKTOBER 2020 SANDNESSJØEN FigurMOSJØEN 1-6: Lokalisering av dagligvarelagre i Nord-Norge

B RØNNØYSUND

• Dagligvaretransporten står for mye transportarbeid i Troms og Finnmark fylke, spesielt i

RØRVIK Tromsøområdet. Dette skyldes bl.a. at to lagerfunksjoner for Nord-Norge er lokalisert til Tromsøområdet. • Ca. 19 % av de registrerte transportene er knyttet til dagligvarer. • Det samlede veitransportarbeidet knyttet til dagligvarer i Troms og Finnmark fylke anslås til en ÅDT(V) på rundt 184 (169 i 2017). • Transportarbeidet består av inntransportene til Coops lager i Tromsø og ASKOs lager i Ramfjord, samt deres distribusjon til Troms og Finnmark og deler av nordre Nordland. • I tillegg kommer transportene fra REMAs lager i Narvik inn til dagligvarebutikker i fylket. Lageret på Narvikterminalen flyttes til Bjerkvik vinteren 2021/22. • En stor del av inntransporten til Troms og Finnmark skjer med tog til Narvik/Fauske og derfra med bil til lagre i Tromsø eller detaljister forskjellige steder i Troms og Finnmark. Ca.83 % av togtransporten inn til landsdelen kommer over Narvik, resten via Fauske. • Det er mindre bruk av tog til Narvik/Fauske i 2019 enn i 2017. I tillegg kommer en stor del av dagligvarene til grossist i Tromsø via Sverige/Finland over Kilpisjärvi. Transporten med modulvogntog øker over Kilpisjärvi.

De viktigste transportrutene etter ÅDT(V) for dagligvarenæringen er strekningene: • E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø (Ramfjord) • E8 mellom Ramfjord og Tromsø (Håpet) • E6 strekningen mellom Nordkjosbotn og Buktamo

Transportutvikling AS Side 13 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• E6 grense Nordland • E8/E6 Skibotn-Nordkjosbotn-grense Finland • E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua • E45 Kivilompolo-Kautokeino-Gievdneguoika • E6 Finnmark/Troms ned til Olderdalen • E6 Tromsø-Alta (Alteidet)

Viktigste grenseoverganger mot utlandet er Kilpisjärvi, Bjørnfjell (E10 og tog) og Kivilompolo.

Mineraler: reduksjon fra 2017 Kartet viser lokalisering av større mineralaktører i Troms og Finnmark.

MEHAMN

BERLEVÅG KJØLLEFJORD NUSSIR ASA HONNINGSVÅG REPPARFJORD

HALSVIK AGGREGATES BÅTSFJORD REPPARFJORD VARDØ

SIBELCO NORDC HAMMERFEST STJERNØYA

FEIRING NORD. AVD. TROMSØ ELKEM TANA VADSØ KVALSBERGET HALSVIK

T.P. MASKIN ØKSFJORD E6 E6 BUKTAMO LAKSELV

MÅLSELV MASKIN OG TRANSPORT SKJERVØY ALTA SANDBAKKEN BURFJORD

T.P. MASKIN HANSNES SYDVARANGER E6 BOTNHÅHÅGEN BJØRNEVATN STORSLETT GRAPHITE E6 ALTASKIFER SWEROCK PESKA M.FL. SKALAND TROMSØ OLDERDALEN TYTTEBÆRVIKA FINNMARK SAND LYNGSEIDET 95 SWEROCK RAIPAS E8 SKALAND

STORSTEINNES HJELLNES MASSEUTTAK E8 ULLSFJORD FINNSNES MOEN E6

BRØSTADBOTN SØRREISA BERGNESET PUKK & GRUS E45 BERGNESET

SJØVEGAN SETERMOEN VEIDEKKE INDUSTRI BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, ANSLIMOEN HAMNVIK HARSTAD TENNEVOLL E45 OKTOBER 2020 ÅRSTEIN EVENSKJÆR SWEROCK BJARKØY E10 NOTER E10

MINERALAKTØRER I TROMS OG FINNMARK E6

KOMMUNESENTER

www.transportutvikling.no

Figur 1-7: Lokalisering av mineralaktører i Troms og Finnmark, 2020

• Mineralnæringen er i stor grad prosjekt-/anleggsstyrt. Dette kan gi store variasjoner i veitransportarbeidet. Transportene fra mineralnæringen økte fra 2014 til 2016, men ble redusert fra 2016 til 2017 og fra 2017 til 2019. • Mineral/bergverksnæringen, inkludert Finnfjord AS, står for ca. 15 % av registrerte veitransporter for utvalgte næringer. • Det samlede veitransportarbeidet knyttet til transport av mineraler, pukk og grus i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på rundt 145 (166 i 2017). • Som følge av store volum, genereres det også et betydelig lokalt veitransportarbeid i fylkene. Veitransportstrekningene er vanligvis korte. Dette innebærer at mange regionale/lokale veier i nærheten av store pukk-/grusforekomster har stor transportbelastning. I forbindelse med veg- og utbyggingsprosjekter åpner Statens vegvesen tidvis for lokale brudd/masseuttak for å dekke deler av behov. Dette reduserer transportarbeidet.

Transportutvikling AS Side 14 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Næringen er i stor grad prosjektavhengig, og derfor varierer både omsetning og produksjon fra år til år. Det var færre slike prosjekter i 2019, sammenlignet med 2017. • Det meste av veitransportarbeidet vedrører transporter av pukk, grus og sand. 79 % av næringens transporter skjer med båt.

De tre mest belastede veistrekningene/områdene etter ÅDT(V) for mineralnæringen i 2019 er: • Strekninger rundt Alta, bla. FV7990 • E6 Nordkjosbotn-Bergneset • En kort stekning på FV855 mellom Buktamo og Sandbakken

Avfall: mer lokal avfallsgjenvinning og mindre veitransport Kartet viser lokalisering av større avfallsaktører i Troms og Finnmark.

SAR HAMMERFEST YPEFJORD R MEHAMN ARCTIC WASTE MANAGEMENT TROMSØ BERLEVÅG FINNMARK RESSURSSELSKAP KJØLLEFJORD GRØTNES HONNINGSVÅG REMIKS HAVØYSUND TROMSØ

BÅTSFJORD PERPETUM MILJØ ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP VARDØ TROMSØ GASSANJARGA

HRS METALLCO MASTERNES GJENVINNING HAMMERFEST TROMSØ GASSANJARGA

PERPETUUM MOBILE AS TANA BRU TROMSØ VADSØ HALSVIK FINNMARK MILJØTJENESTE AVFALLSSERVICE GAIRASMOEN SØRKJOSEN

HRS MILJØ ØKSFJORD E6 E6 KIRKENES STANGNES LAKSELV

HRS METALLCO MASTERNES GJENVINNING STANGNES SKJERVØY ALTA VENGSLETTA BURFJORD PERPETUUM MILJØ HANSNES HARSTAD VADSØ MILJØ OG GJENVINNING E6 VADSØ STORSLETT E6 PERPETUUM MILJØ VEST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP KIRKENES TROMSØ STENGELSMOEN OLDERDALEN LYNGSEIDET FINNMARK GJENVINNING ALTA E8 SENJA AVFALL SKALAND 95 FINNSNES GRYLLEFJORD STORSTEINNES E8 SENJA AVFALL MILJØ AS FINNSNES HATTENG ERGNESET MOEN B VANGSVIK E6 SØRREISA PERPETUUM CICULI AS BRØSTADBOTN STORMOEN E45 PERPETUUM MILJØ SJØVEGAN SETERMOEN SALANGSVERKET

BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, KOMMUNE HARSTAD HAMNVIK TENNVOLL OKTOBER 2020 SETERMOEN E45 ÅRSTEIN EVENSKJÆR E10 NOTER E10

AVFALLSANLEGG I TROMS OG FINNMARK E6 SP MASKIN RØDSKJÆR KOMMUNESENTER ØSTBØ RØDSKJÆR

Figur 1-8: Lokalisering av avfallsaktører i Troms og Finnmark, 2020

• I løpet av de siste årene har lovgivningen rundt avfallsnæringen ført til økt sortering og gjenvinning av avfall, samt noe eksport av avfall ut av fylket. Det gjenvinnes mer i fylket enn tidligere, bl.a. Kvitebjørn i Tromsø. Forbrenningsanleggene i Tromsø og Bodø har ført til mindre transportarbeid på vei ut av landsdelen. Flere avfallsselskap har tatt i bruk eller planlegger å ta i bruk modulvogntog. • Avfallsnæringen står for 13% av registrerte veitransporter for de utvalgte næringene. • Det samlede veitransportarbeidet knyttet til avfallsnæringen i Troms og Finnmark fylke anslås til en ÅDT(V) på rundt 128 (132 i 2017). Ikke alle de private selskapene er med i anslaget.

Transportutvikling AS Side 15 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

De tre mest trafikkerte transportrutene etter ÅDT(V) for avfallsnæringen er strekningene • E8 Fagernes-Ramfjordbotn/Minken • E6 Stormoen-Bergneset • E6 Nordkjosbotn-Bergneset

Av grenseovergangene går det mest transport over E45 Kivilompolo.

Landbruk: litt reduksjon innen landbrukstransport på vei

Kartet viser lokalisering av større landbruksaktører i Troms og Finnmark.

MEHAMN

BERLEVÅG KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

BÅTSFJORD

VARDØ TINE ALTA FELLESKJØPET HAMMERFEST SMALFJORD FELLESKJØPET TANA BRU ALTA VADSØ HALSVIK FELLESKJØPET SØRKJOSEN TINE ØKSFJORD E6 E6 KIRKENES LAKSELV TANA FINNMARK REIN TANA SKJERVØY ALTA BURFJORD HANSNES E6

NORTURA STORSLETT ANDSLIMOEN E6

TROMSØ OLDERDALEN NORTURA KARASJOK FELLESKJØPET LYNGSEIDET 95 SJØVEGAN E8 SKALAND

GRYLLEFJORD TINE STORSTEINNES E8 MT-SLAKT FINNSNES HATTENG HARSTAD MOEN KAUTOKINO VANGSVIK E6 NORTURA SØRREISA BRØSTADBOTN HARSTAD FISKÅ MØLLE E45 BERGNESET SJØVEGAN SETERMOEN FELLESKJØPET BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, HAMNVIK BERGNESET HARSTAD TENNVOLL E45 NOVEMBER 2020 ÅRSTEIN EVENSKJÆR TINE E10 STORSTEINNES NOTER E10

STORE LANDBRUKSAKTØRER I TROMS OG FINNMARK E6

KOMMUNESENTER

Figur 1-9: Større landbruksaktører i Troms og Finnmark, 2020

• Det er varierende størrelse og fyllingsgrad på bilene som benyttes innen landbruk og transportarbeidet er spredt. Rundt meierier, dyreslakterier og lagerfunksjoner er transportarbeidet høyt. Deler av næringen er sesongbetont. • Landbruksnæringen står for over 13% av registrerte veitransporter for utvalgte næringer. • Det samlede veitransportarbeidet knyttet til landbruk i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på rundt 126 (131 i 2017). Ikke alle lokale transporter er med i dette anslaget.

De viktigste transportrutene/områdene for landbruksnæringen er • RV83 mellom Harstad og Tjeldsundbrua • Flere E10 strekninger mellom Tjeldsundbrua og Bjerkvik/E6, og Tjeldsundbrua og Kåringen • Flere E6 strekninger, men mest på strekningen Bergneset XFV858 inn til Storsteinnes

Nord i fylket er det en del landbrukstransport: • Rundt Alta og E6 til Skaidi • På RV92/E45 Karasjok-Kautokeino-Kivilompolo, og • På FV98 Smalfjord-Tana bru

Transportutvikling AS Side 16 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Petroleumsdistribusjon: stabilt

Kartet viser lokalisering av tankanlegg i Troms og Finnmark.

MEHAMN

BERLEVÅG KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

BÅTSFJORD

VARDØ BUNKEROIL BUNKEROIL HAMMERFEST BÅTSFJORD HAMMERFEST

TANA BRU

VADSØ HALSVIK CIRCLE K ALTA

ØKSFJORD E6 E6 KIRKENES LAKSELV

ST1 SKJERVØY ALTA TROMSØ BURFJORD CIRCLE K HANSNES PRESTØYA BUNKEROIL E6 TROMSØ ST1 STORSLETT KIRKENES E6

TROMSØ OLDERDALEN

LYNGSEIDET 95 CIRCLE K HARSTAD E8 SKALAND

GRYLLEFJORD STORSTEINNES E8 FINNSNES HATTENG MOEN VANGSVIK E6 SØRREISA BRØSTADBOTN E45 ST1 SJØVEGAN SETERMOEN BERGNESET BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, HAMNVIK HARSTAD TENNVOLL E45 OKTOBER 2020 ÅRSTEIN EVENSKJÆR E10 NOTER E10

TANKANLEGG I TROMS OG FINNMARK E6

KOMMUNESENTER

Figur 1-10: Tankanlegg i Troms og Finnmark, 2020

• Innen petroleum har utviklingen gått mot store sentraldepoter, der flere oljeselskap tar ut drivstoff fra samme depot/tankanlegg. Det største transportarbeidet på vei genereres som følge av distribusjon av petroleumsprodukter til konsumenter og næringsliv, ikke av basevirksomhet i en normal driftsfase. Polarbase AS er eneste operative offshorebase. Inntransport til tankanleggene skjer med båt. • Næringen står for ca. 12% av det registrerte veitransportarbeidet. • Det samlede veitransportarbeidet knyttet til distribusjon av petroleumsprodukter i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på rundt 118 (118 i 2017).

De tyngst trafikkerte veiene i Troms og Finnmark knyttet til bildistribusjon av petroleumsprodukter ligger i nærheten av de store tankanleggene (Tromsø, Harstad, Bergneset, Alta og Kirkenes) og bysentra.

De tre mest trafikkerte veistrekningene/områdene etter ÅDT(V) for petroleumsnæringen er: • RV83 Tjeldsundbrua-Harstad • E6 Bergneset-Buktamo/Andselv • E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua

Av fylkesveiene har FV855 (mot Senja/Sørreisa) og FV53 (Tromsø) stor belastning.

Transportutvikling AS Side 17 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Oppsummering andre forhold Eksportrettet næringsliv med markeder i sør Store deler av næringslivet i Troms og Finnmark er eksportrettet og markedene er i sør. Dette fører til at nord-sør transporter dominerer transportbildet. Dette gjelder bl.a. sjømatnæringen. • Dette fører til stor trafikk på deler av E6, E8, E45 og E10. E10 trafikken berører både Troms og Finnmark, og Nordland fylke.

Grenseovergangene mot utlandet • Grenseovergangene Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (E45) har størst trafikk. • Det er de eneste døgnåpne grensestasjonene i Nord-Norge. • I 2019 har det vært en større økning over Kivilompolo enn over Kilpisjärvi. Dette skyldes i stor grad økning i eksporten fra havbruksnæringen i Vest-Finnmark. • I Finnmark er Karigasniemi, Utsjok og Neiden viktige grensestasjoner. • Nattestengning av E10 Bjørnfjell er påpekt som en flaskehals, spesielt for bedrifter sør i Troms.

Figuren viser fordelingen av «grensekryssinger» inn/ut av Troms og Finnmark, herunder grensen mot Nordland fylke.

60% 50% 40% 30% 20% 10% 0%

2017 2019

Figur 1-11: "Grensekryssinger" inn/ut av Troms og Finnmark

• I rapporten fra 2018 ble det påpekt at registreringsprosedyrene for utgående transporter over grensene undervurderer verdiskapningen i Nord-Norge, da transporter som går ut fra Troms og Finnmark kan registreres på andre opprinnelsesfylker. • Tollregion Nord-Norge har tatt et initiativ for å sikre en bedre rapportering og forbedre prosedyrene. • Dette har bedret deklareringen og det arbeides med ytterligere forbedringer.

Trafikk over Alteidet (E6, gammel fylkesgrense Troms og Finnmark) • Over Alteidet, langs E6, er det registrert en ÅDT(V) på ca. 27 for de utvalgte bransjene.

Transportutvikling AS Side 18 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• I 2019 sto sjømatnæringen (havbruk, fangst, fôr og ensilasje) for 29% av transporten over Alteidet. Dette er en liten reduksjon fra 2017. • Deretter følger dagligvarer, landbruk og petroleum. • Med de utbedringer som er foretatt, og foretas, på E6 og Kvænangsfjellet kan man forvente økt trafikk på denne strekningen fremover.

Figuren viser fordelingen pr bransje, slik denne ble registrert for utvalgte næringer i 2019.

45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 %

2017 2019

Figur 1-12: Passeringer E6 Alteidet (2019)

Jernbane – mest over Narvik • Narvik er den dominerende jernbaneforbindelsen i nord, spesielt for bedrifter i Troms. Kiruna er en viktig forbindelse for Finnmark. • Alle togtransportene i 2019 ble routet via Alnabru. • Av det totale transportarbeidet i Troms og Finnmark var tog involvert i 3% av transportene. Trekker man ut sjøtransporten utgjør togandelen 11%. • Næringslivet i Troms og Finnmark benyttet følgende regionale jernbaneforbindelser i 2019: o Narvik: 81,5% o Fauske: 12.5% o Kiruna: 6% • Jernbanens regularitet og kapasitet i Narvik er bemerket av flere. Det samme gjelder kapasitetsutfordringer på Nordlandsbanen. Toget kunne vært benyttet i større grad ved bedre regularitet og flere avganger. • Fra 2017 til 2019 har bruk av Trondheim økt, på bekostning av Narvik og Fauske.

Transportutvikling AS Side 19 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Modulvogntog • Bruken av modulvogntog øker, spesielt over E8 Kilpisjärvi. • Det er et ønske om ytterligere å øke bruken av modulvogntog. • Bruken begrenses av at bare deler av veinettet er åpnet for modulvogntog og at det er vinterbegrensninger på enkelte veier. • Statens Vegvesen har etablert tellinger for modulvogntog.

Figuren viser et kart over tillatte modulvogntogstrekninger i Troms og Finnmark pr. november 2020.

MEHAMN

BERLEVÅG HONNINGSVÅG

HAVØYSUND BÅTSFJORD MODULVOGNTOGSTREKNINGER, OKTOBER 2020 890 888 891 E69 VARDØ TROMS OG FINNMARK FYLKE GEATNJAJÁVRI 889 890

HAMMERFEST E75

94 VADSØ 98 TANA BRU

E75 E6 E6 KIRKENES E6

LAKSELV ROAVVEGIEDDI 882 92 UTSJOK E105 E6 NEIDEN STORSKOG SKJERVØY E6 ALTA

866 E6

STORSLETT TROMSØ KARASJOK E45 862 LDERDALEN KARIGASNIEMI 91 O LYNGSEIDET 92 HUSØYA E6 SENJAHOPEN

GIEVDNEGUOIKKA E8 E8 ORSKEN T 86 861 BERGNESET E6 E8 ANDENES STORSTEINNES FINNSNES 855 NORDKJOSBOTN KAUTOKEINO

HELLIGSKOGEN 82 86 E45

851

KIVILOMPOLO HARSTAD 83 84 E6 NOTER

SORTLAND 85 83 82 RIKS- OG EUROPAVEGER BJERKVIK STOKMARKNES E10 E10 E10 BJØRNFJELL FYLKESVEGER LØDINGEN E6 NARVIK I TILLEGG TIL DE FYLKESVEIENE SOM ER MARKERT PÅ KARTET, SVOLVÆR BOGNES 827 ER DET FLERE KORTERE FV- OG KV-STREKNINGER I FYLKET E10 HVOR MODULVOGNTOG ER TILLATT. KJØPSVIK TRANSPORTUTVIKLING AS, OKTOBER 2020 Å

Figur 1-13: ModulvogntogstrekningerE6 i Troms og Finnmark 2020 (Datakilde: Statens Vegvesen)

Fergetrafikken • Nærmere 90 % av transportarbeidet med tunge kjøretøy på ferge skjedde over de seks største sambandene. Dette gjelder for hele perioden 2014-2019. • Fra 2017 til 2019 har det vært en samlet reduksjon i fergetrafikken med store kjøretøy på 11.2% (Ex. Ullsfjorden og Lyngenfjorden). Mye av dette skyldes byggingen av Bjarkøyforbindelsen. • Fra 2017 til 2019 hadde sambandet Refsnes-Flesnes størst nominell vekst.

Havnene • Det er få kommentarer knyttet til havnene. Enkelte nevner imidlertid at kommunale havneavgifter gjør sjøtransporten unødvendig dyr, spesielt på korte avstander. • Det pågår et viktig arbeid mht. overføring av fiskerihavnene fra staten til regionene. Det er pr. oktober 2020 ikke enighet om vilkårene for overføring. • Den samledene aktiviteten over havnene har økt fra 2017 til 2019. Mye av dette skyldes økt utskipning fra Melkøya, men også utskipning av mineraler.

Transportutvikling AS Side 20 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Havnene er vist i kartet i figur 1-14. Havner med større godsvolum enn 400.000 tonn er uthevet i figuren.

GAMVIK

ERLEVÅG KJØLLEFJORD B (HONNINGSVÅG)

TANA BÅTSFJORD

VARDØ

HAMMERFEST HAMMERFEST (VARANGERBOTN) VADSØ ALTA KVALSUND

SIBELCO STJERNØYA/ALTA E6 E6 LAKSELV () KIRKENES TROMSØ SKJERVØY ALTA KARLSØY KVÆNANGEN E6

NORDREISA E6 TROMSØ KÅFJORD 95 HARSTAD E8

BALSFJORD E8 SENJA

E6 TRANSPORTUTVIKLING AS SØRREISA DYRØY OKTOBER 2020 E45

SALANGEN NOTER

KVÆFJORD HARSTAD GRATANGEN E45 HAVNER > 400.000T GODS I 2019

TJELDSUND E10 ANDRE HAVNER E10 HAVNER/KOMMUNER UTEN REGISTRERT E6 HAVNEAKTIVITET

Figur 1-14: Havner i Troms og Finnmark 2020 www.transportutvikling.no

Transportutvikling AS Side 21 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

2 Sjømatnæringen (ÅDT(V) 240)

• Verdiøkningen fra 2014 til 2017, for sjømatnæringen samlet, var ca. 7,4 mrd. (+53%) og fra 2016 til 2017 var verdiendringen på ca. -417 millioner (-2%). Samlet omsetning (fangst og havbruk) var ca. 24,1 mrd. i 2019, mot ca. 22,5 mrd. i 2017. Dette gir en verdiøkning på ca. 7,3% fra 2017 til 2019. • Det samlede veitransportarbeidet knyttet til sjømatbedriftene (både fangst og havbruk) som benytter infrastrukturen i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på 240. Dette inkluderer også innsatsmidler, fôr, biprodukter og interntransporter. Dette er en reduksjon på over 8% fra 2017. • Sjømatnæringen i Troms og Finnmark hadde utgående transporter på ca. 777.000 tonn i 2019 mot ca. 800.000 tonn i 2017. Dette er en reduksjon på ca. 3,5 %. • Sjømatnæringen står for 25% av de registrerte veitransportene. Fangst har en lavere andel veitransport enn havbruk.

De syv mest trafikkerte transportrutene, basert på ÅDT(V), for hele sjømatnæringen er • E10 strekninger mellom Tjeldsundbrua og Gullesfjord • E6 Nordkjosbotn-grense Nordland • E6/E8 Langslett-Nordkjosbotn • FV86/FV855 Buktamo-Gisundbrua • FV866 Langslet-Skjervøybrua • E45 Gievdnednegukha-Kivilompolo (grense Finland) • E8 Skibotn-Kilpisjärvi (grense Finland)

Det alt vesentligste av fiskeproduktene eksporteres ut av regionen. De største transportene ut av fylket går over fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark og Nordland. Togforbindelsen via Narvik er viktigste grenseovergangen mot utlandet. Deretter kommer E45 Kivilompolo og E8 Kilpisjärvi.

Kartet på neste side viser veitrafikken for tunge næringskjøretøy, for sjømatnæringen i 2019. Tykke streker viser mer trafikk enn tynne streker. Veier med grønn farge er fylkeskommunale veier, mens veier med rød farge er statlige.

Kartet finnes som særtrykk med bedre oppløsning.

Bilde 2-1: Girteka/ThermoTransit transporterer store mengder fisk ut fra Nord-Norge

Transportutvikling AS Side 22 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Figur 2-1: Sjømatnæringens veitransporter i 2019

Innledning Kapitlet om sjømatnæringen er mer omfattende enn kapitlene om de øvrige næringer, - både på grunn av at transportarbeidet er størst, verdiskapningen er høy, næringen forventes å vokse og næringen har høy prioritet i nord.

• Pr 2020 er det 11 aktive lakseslakterier i Troms og Finnmark, og mer enn 100 operative aktører som tar imot og videresender fangst. Mange av fangstaktørene er små. • Havbruksnæringen/slakteriene i Troms og Finnmark hadde ca. 291.000 tonn uttransportert vekt1 i 2019, mens tradisjonell fangst hadde utgående transporter/interntransporter på ca. 486.000 tonn2. • Samlet, for havbruk og fangst, var uttransporten på over 777.000 tonn i 2019. Fra 2017 til 2019 ble uttransportene fra sjømatnæringen redusert med rundt 23.000 tonn. Fra 2017 til 2019 har det vært en nedgang innen fangst og en økning innen havbruk.

Figur 2-2 viser uttransportvolumene i 2014, 2016, 2017 og 2019, -fordelt på fylke og kategoriene havbruk og fangst.

1 Uttransportert vekt omfatter både bil- og båttransport, samt hovedprodukt og biprodukt. 2 Inkluderer alle arter

Transportutvikling AS Side 23 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

600 000 FANGST

500 000

400 000 HAVBRUK 300 000

200 000

100 000

- H-2014 H-2016 H-2017 H-2019 F-2014 F-2016 F-2017 F-2019

H-2014 H-2016 H-2017 H-2019 F-2014 F-2016 F-2017 F-2019 Finnmark 91 000 65 000 67 705 85 474 208 000 234 000 221 602 189 441 Troms 141 000 154 049 197 391 205 502 321 000 295 474 313 463 296 598

Figur 2-2: Identifiserte utgående transporter (t) 2014, 2016, 2017 og 2019 (Kilde: Transportutvikling AS)

Havbruksnæringen står for en mindre andel av det totale volum. Men prisforskjellen mellom laks og de øvrige tradisjonelle fiskeslag, - og da i laksens favør, fører til at omsetningen/verdien i havbruksnæringen blir høyere enn i fangstnæringen.

Bakgrunn – basert på offentlig tilgjengelig informasjon Fiskeridirektoratet m.fl. gir løpende ut statistikker som viser produksjon, landinger og verdi i sjømatnæringen. • Disse statistikkene sier lite om transportvolum og transportveier, men gir informasjon om produksjon, landinger og verdianslag for sjømatnæringens produksjon. • I dette kapitlet gjengir vi en del offentlige data knyttet til fangstlandinger, havbruksproduksjon og verdianslag for fangst-/og havbruksnæringens produksjon.

2.2.1 Fangst • Ifølge Fiskeridirektoratet ble det i Nord-Norge i 2019 landet i overkant av 884.000 tonn villfanget fisk, målt som rund vekt. • Landingene i Nord-Norge i 2019 var ca. 129.000 tonn lavere enn i 2017. Nedgangen skyldes i hovedsak reduksjon i torsk og torskeartet fisk.

Figur 2-3 viser landet fisk fra 2014 til 2019 i Nord-Norge, fordelt på fylkene Troms og Finnmark, og Nordland

• 63% av de totale landingene i Nord-Norge (2019) skjedde i Troms og Finnmark. Det ble landet ca. 553.000 tonn rund fisk. Dette er 11% lavere enn i 2017. Nedgangen er også i Troms og Finnmark relatert til torskefisk. • I Nord-Norge utgjorde torskefisk ca. 65% av landingene i 2019. 73% av torskefisken i Nord-Norge ble landet i Troms og Finnmark (422.051 tonn).

Transportutvikling AS Side 24 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

700 000

600 000

500 000

400 000

300 000

200 000 Troms og Finnmark Nordland 100 000

- 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 2-3: Landet fisk i Nord-Norge, rund vekt (2014-2019) Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 2-4 viser de kommunene i fylket som hadde samlede landinger over 1.000 tonn i 2019.

250 000 Fangstsammensetning 2019 Kommuner i Troms og Finnmark med større landinger enn 1.000 tonn i 2019

200 000

150 000

100 000

50 000

-

Torsk og torskeartet Pelagisk Annet

Figur 2-4: Landing av fangst i Nord-Norge, tonn 2019 (Kilde: Fiskeridirektoratet/Transportutvikling AS) Vi ser at Tromsø har vesentlig større landinger enn nest største kommune (Båtsfjord). Forskjellen mellom Tromsø og Båtsfjord er imidlertid lavere enn tidligere år. • I 2014 var landingene i Tromsø 4,6 ganger større enn Båtsfjord, mens forholdet i 2019 var 2,8. Endringen skyldes både økning i Båtsfjord og nedgang i Tromsø.

Transportutvikling AS Side 25 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Den blå delen av søylene i de enkelte kommuner viser andelen av torskeartet fisk. Den oransje delen viser pelagisk og den grå viser øvrige arter. Vi ser at torskeartet fisk er den dominerende fiskesortgruppen i Troms og Finnmark. Berg og Tromsø har store pelagiske landinger. • Det er stor variasjon i utviklingen i de enkelte kommuner når det gjelder landet fangst. • Tromsø er den største landingskommunen med over 42% av totalen i Troms og Finnmark i 2019. • De 5 største fangstkommunene i 2019 er Tromsø, Båtsfjord, Berg, Nordkapp og Måsøy. Ca. 75% av landingene skjedde i disse 5 kommunene.

Utviklingen de siste 5 årene er vist i tabell 2-1. Kommunene er rangert etter størrelsen på landingene i 2019. • Vi ser at det er en samlet reduksjon i Troms og Finnmark på 66.846 tonn (11%) fra 2014 til 2019, målt som rund vekt. Fra 2017 til 2019 har det vært en reduksjon på 63.489 tonn (14%).

I tabellen har vi markert økning i landinger med grønn farge og reduksjon med rød farge.

2014-2019 2017-2019 2018-2019 Landingskommune 2019 (t) 2018 (t) 2016 (t) 2017 (t) 2015 (t) 2014 (t) Tonn % Tonn % Tonn % TROMSØ 231 526 257 596 258 824 245 583 245 752 265 661 - 34 135 -13 % - 14 057 -6 % - 26 070 -10 % BÅTSFJORD 81 422 92 118 92 022 94 821 85 786 57 435 23 987 42 % - 13 399 -14 % - 10 696 -12 % BERG 37 937 51 573 45 051 54 364 55 816 70 671 - 32 734 -46 % - 16 427 -30 % - 13 636 -26 % NORDKAPP 33 089 42 032 19 956 22 664 25 515 20 997 12 092 58 % 10 425 46 % - 8 943 -21 % MÅSØY 31 064 36 812 32 411 32 854 32 146 39 494 - 8 430 -21 % - 1 790 -5 % - 5 748 -16 % HAMMERFEST 25 754 34 566 38 135 36 280 30 721 42 045 - 16 291 -39 % - 10 526 -29 % - 8 812 -25 % SØR-VARANGER 22 292 22 886 18 091 20 148 14 724 15 969 6 323 40 % 2 144 11 % - 594 -3 % BERLEVÅG 15 448 16 435 13 881 18 593 17 384 18 541 - 3 093 -17 % - 3 145 -17 % - 987 -6 % LENVIK 12 679 14 917 13 590 16 460 18 384 16 505 - 3 826 -23 % - 3 781 -23 % - 2 238 -15 % KARLSØY 12 178 16 727 17 749 13 204 18 311 17 465 - 5 287 -30 % - 1 026 -8 % - 4 549 -27 % HASVIK 11 398 14 754 25 042 20 510 20 934 16 167 - 4 769 -29 % - 9 112 -44 % - 3 356 -23 % 11 012 9 854 12 934 9 787 10 255 10 765 247 2 % 1 225 13 % 1 158 12 % VARDØ 7 154 6 156 6 985 6 766 8 022 7 189 - 35 0 % 388 6 % 998 16 % SKJERVØY 6 080 6 873 4 787 8 364 6 858 4 065 2 015 50 % - 2 284 -27 % - 793 -12 % 5 936 9 139 3 752 6 952 3 681 4 217 1 719 41 % - 1 016 -15 % - 3 203 -35 % TORSKEN 2 308 3 005 7 599 5 432 6 100 6 577 - 4 269 -65 % - 3 124 -58 % - 697 -23 % LOPPA 1 158 1 967 351 1 908 7 1 151 16443 % - 750 -39 % - 809 -41 % VADSØ 726 366 530 469 835 1 006 - 280 -28 % 257 55 % 360 98 % NESSEBY 612 436 273 605 617 502 110 22 % 7 1 % 176 40 % HARSTAD 586 770 3 186 2 583 2 460 2 555 - 1 969 -77 % - 1 997 -77 % - 184 -24 % KVÆNANGEN 544 324 387 256 431 247 297 120 % 288 113 % 220 68 % PORSANGER 514 724 604 572 293 394 120 30 % - 58 -10 % - 210 -29 % LYNGEN 476 287 396 380 396 505 - 29 -6 % 96 25 % 189 66 % KÅFJORD 224 159 141 145 206 136 88 65 % 79 54 % 65 41 % ALTA 205 187 168 50 47 30 175 583 % 155 310 % 18 10 % 177 192 206 221 260 307 - 130 -42 % - 44 -20 % - 15 -8 % KVÆFJORD 128 116 182 82 197 39 89 228 % 46 56 % 12 10 % TANA 120 119 556 47 17 102 18 18 % 73 155 % 1 1 % Andre - - 1 - 3 12 Tabell 2-1: Landinger i kommuner i Troms og Finnmark, rund vekt 2014-2019 (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Vekst I perioden 2017-2019 hadde fire kommuner vekst i sine landinger. Nordkapp hadde den største økningen. Deretter kom Båtsfjord, Gamvik og Vardø.

Nedgang I perioden 2017-2019 hadde Tromsø den største nedgangen i landet rund fangst. Dette skyldes reduksjon i torsk og torskeartet fisk med ca. 34.000 tonn. Det er også en relativt stor nedgang i Berg, - både som følge av reduserte landinger av torskeartet fisk og pelagisk. Det har også vært nedgang fra 2017 til 2019 i kommuner som Hasvik, Hammerfest m.fl.

Transportutvikling AS Side 26 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

I figuren under har vi vist endringene i landet rundt fisk fra 2017 til 2019, for de 17 kommunene i Troms og Finnmark som hadde mer enn 1.000 tonn landet fisk i 2019.

15 000 Endring i landet fangst 2017-2019 Kommuner i Troms og Finnmark med større landinger enn 1.000 tonn i 2019 10 000

5 000

-

-5 000

-10 000

-15 000

Figur 2-5: Endringer i landet fangst i fylket, tonn i 2019 (Kilde: Fiskeridirektoratet)

• I 2019 utgjorde frosne produkter ca. 53% (229.000 tonn) av levert3 fisk til mottakene, både hvitfisk og pelagisk. I 2017 var andelen 48% (224.000 tonn). • Ferske produkter, har holdt seg stabilt, med ca. 25% (ca. 110.000 tonn). Tonn 2019 (levert) Anvendelsen påvirker også transportmiddel- ANNET 5 % fordelingen. Båt er det dominerende transportmidlet for fangstnæringen. I hovedsak FERSK er dette frosne produkter, men også saltfisk, 25 % tørrfisk og biprodukter som ensilasje og avskjær. FROSNE 53 % Frosne produkter leveres ofte til mottak med

SALTET større fabrikkskip. 17 %

Figur 2-6: Anvendelse 2019, levert fangst i Troms og Finnmark (Kilde: Fiskeridirektoratet, Råfisklaget m.fl.)

3 Illustrasjonen viser «levert vekt» til mottakene. Levert vekt er lavere enn rund vekt.

Transportutvikling AS Side 27 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

2.2.2 Havbruk • Troms og Finnmark hadde 22% av Norges produksjon i 2019. • I Nord-Norge ble det i 2019 produsert ca. 604.000 tonn laks (rund vekt) fra oppdrettsnæringen i landsdelen. Stort sett alt er ferske produkter. Tabell 2-2 viser utviklingen av produsert mengde (rund fisk) de siste 6 årene i de nordnorske fylkene, samt landet som helhet og summen av Troms og Finnmark fylke.

Endring 2014-2019 Endring 2017-2019 Fylke/region 2019 2018 2017 2016 2015 2014 Tonn % Tonn % Finnmark 121 113 96 93 90 98 23 24 % 25 27 % Troms 177 188 187 169 168 150 27 18 % -10 -5 % Nordland 307 255 260 255 267 239 67 28 % 46 18 % Nord-Norge 604 557 543 517 526 486 118 24 % 62 11 % Norge 1 376 1 327 1 240 1 307 1 123 994 382 38 % 136 11 % Troms og Finnmark 298 302 282 262 259 247 51 20 % 15 5 %

Troms og Finnmarks andel av: Nord-Norge 49 % 54 % 52 % 51 % 49 % 51 % Norge 22 % 23 % 23 % 20 % 23 % 25 % Tabell 2-2: Solgt laks og ørret, 1000 tonn rund vekt, 2014-2019 (Kilde: Fiskeridirektoratet, 2020)

• I 2019 sto Troms og Finnmark for 49 % av produksjonen i Nord-Norge, mot 52 % i 2017. Fra 2017 til 2019 økte produksjonen samlet i Troms og Finnmark med 5 %, fra ca. 282.000n tonn til 298.000 tonn. I Nord-Norge som helhet var det en økning på 11 % i samme periode. Det samme som landet som helhet.

2.2.3 Verdien i sjømatnæringen Tar vi utgangspunkt i Fiskeridirektoratets statistikk for 2019, var:

• omsetningsverdien for rund fisk landet i Troms og Finnmark ca. 9.1 mrd. Dette er 10 % mer enn i 2017. • omsetningsverdien i havbruksnæringen var nærmere 15 mrd. i 2019. Dette er ca. 6 % mer enn i 2017.

Utviklingen i 16 000 omsetningsverdi 14 000 fra 2014 til 2019,

12 000 for fangst og havbruk, er vist i 10 000 figuren.

8 000

6 000

4 000

2 000

- Verdi fangst Verdi havbruk

2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 2-7: Omsetningsverdi (mill.) fangst og havbruk, Troms og Finnmark 2014-2019 (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Transportutvikling AS Side 28 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Verdiene fra sjømatnæringen i Troms og Finnmark har økt betydelig de siste årene

• Samlet omsetning (fangst og havbruk) var ca. 24,1 mrd. i 2019, mot ca. 22,5 mrd. i 2017. Dette er en verdiøkning på 7,3% fra 2017 til 2019. • Fra 2014 til 2019 har samlet verdi økt med over 10 mrd. (+73%). 2/3 av denne verdiøkningen kom fra havbruksnæringen.

Troms og Finnmark har økt sine landinger av «Skall- og bløtdyr» betydelig de siste årene. I 2017 ble det landet 15.917 tonn i fylket (rund vekt), mens det i 2019 ble landet 142.401 tonn. Ifølge Fiskeridirektoratet var verdien i 2019 over 1,5 milliarder kroner. Størstedelen av veksten skyldes økte landinger av dypvannsreker. Rekelandinger økte med over 13.000 tonn, mens krabbelandinger økte med 749 tonn. Landinger av krabbe utgjorde 14% av vekten, men 37% av verdien.

Fangstnæringen

2.3.1 Mottak og produsenter

Stort sett alt av fangst i Troms og Finnmark er registeret gjennom denne undersøkelsen. De 50 største mottakene er gjengitt alfabetisk (etter kommunenavn og rangert etter størrelse i hver kommune) i vedlegg 13.7. De øvrige er små, og har mindre transport enn ett vogntog i uken. De største bedriftene har uttransporter på rundt 80.000 tonn. De største enkeltaktørene (fryse- lager) benytter båt ved uttransporten.

Transportvolumene i denne rapporten er basert på tall fra ca. 50 aktive mottak/produsenter som tar inn fisk for bearbeiding og videresending. Dette utvalget tilsvarer rundt 98% av totalvolumet av landet fangst i 2019.

2.3.2 Fangstnæringen – mye båttransport Fangstnæringen benytter båt i stort omfang ved utgående transporter. Figur 2-8 viser viktige fangstkommuner, og bruken av båt for de aktører som er lokalisert i kommunen. Tallene inkluderer også kombinasjonen mellom bil og båt. Figuren viser uttransporter, dvs. transporter ut fra hver enkelt kommune av ferdige produkter.

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

Andel båt 2017 Andel båt 2019

Figur 2-8: Andel båttransport 2017 og 2019 (fangst pr kommune)

Transportutvikling AS Side 29 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Samlet har andelen båttransport økt fra 54% i 2017 til over 60% i 2019. Dette skyldes både at antall tonn med båt har økt noe, og at samlet mengde (alle transportmidler) er lavere i 2019 enn i 2017. • Sør-Varanger, Hammerfest, Tromsø, Båtsfjord og Måsøy har høyest sjøtransportandel. Deretter kommer kommuner som Berg, Nordkapp og Skjervøy.

2.3.3 Veibelastning og transportruter fangst De veiene i fylket som har størst samlet transportbelastning (ÅDT>10) for fangstnæringen i 2019 (2017), er gjengitt i tabell 2-3. Fylkesveiene er markert med grønn farge.

• De tyngste transportbelastningene finner vi på fylkesveiene tilknyttet Senja, på Senja og ut til E6 (Buktamo). Utenom Senjaregionen er det mye transport på E8 fra Nordkjosbotn til Tromsdalen og langs E6. • Det er også mye transport mellom Tana bru og Geatnjajavri (FV890), der trafikken fordeler seg mot Båtsfjord og Berlevåg. • Det er også mye trafikk langs E10. Mye av denne trafikken skyldes fangstnæringen i Lofoten og Vesterålen.

Det alt vesentligste av Veistrekning 2017 2019 fiskeproduktene ekspor- FV855/86 Buktamo-Finnfjordbotn-Finnsnes 27 23 teres ut av fylket. De E10 Rødskjær-XRV85 Kåringen (Tjeldsundet) 21 20 fleste passeringene ut av E10 Tjeldsundbrua-Bjerkvik 19 19 fylket skjedde i 2019, som i 2017, over FV86 Finnsnes-Gisundbrua (Senja) 24 20 fylkesgrensen til E8 Nordkjosbotn-XFV91 Fagernes 22 19 Nordland. Her fordeler FV8561 Kjosen-Gisundbrua 23 19 trafikken seg over E10 E8 Solstrand (Tromsø) 19 18 Bjørnfjell, tog fra Narvik og noe går videre langs E6 Buktamo-Nordkjosbotn 20 17 E6. Grense Nordland-Troms 19 15 E6/E8 Nordkjosbotn-Skibotn 14 12 Det går litt mer fangst- FV890 Tana bru-Geatnjajavri 18 12 transport ut av regionen E6/E75 Tana bru-Roavvegiedde/E76 13 11 over Kilpisjärvi (E8) enn over Kivilompolo (E45). I E6 Karasjok-Lakselv 13 10 2017 var det litt mer E8 Skibotn-Grense Finland 10 9 over Kivilompolo.

Tabell 2-3: Viktige veier for fangstbedrifter i Troms og Finnmark 2019, ÅDT(V)

Der det finnes alternativer, kan transportveiene variere fra år til år og fra transport til transport.

• Det har vært en reduksjon i landet fangst fra 2017 til 2019 (-11%). Dette har ført til en reduksjon i transportarbeidet på de fleste veiene fra 2017 til 2019, samtidig som båttrafikken har økt noe. • De anslåtte ÅDT(V) tall er et gjennomsnitt over året. Trafikkbelastningen er reelt sett større i deler av året pga. sesongvariasjoner. Vintersesongen er viktig for mange av bedriftene.

Transportutvikling AS Side 30 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• For fangstnæringen har bruken av tog vært stort sett stabil fra 2017 til 2019. Det meste av togtransporten skjer over Narvikterminalen, og noe over Kiruna og Fauske. Det går imidlertid lite fra denne næringen med tog, kun 3% i 2019.

I kartet i vedlegg 13.3 har vi visualisert veitransportstrømmene for sjømatnæringen i Troms og Finnmark i 2019, - både fangst og havbruk.

Havbruksnæringen

2.4.1 Slakterier I Troms og Finnmark er det pr. oktober 2020 11 lakseslakterier. Antallet slakterier har vært relativt stabilt i Troms og Finnmark. I 2016 var det 11 slakterier og i 2014 var det 12.

Figur 2-9 viser lokaliseringen av slakteriene i Troms og Finnmark pr oktober 2020. Tabellen og figuren inkluderer også Salmars nye slakteri på Senja, som forventes å være operativt sommeren 2021. I 2021 vil det ventelig være 12 slakterier i fylket.

CERMAQ RYPEFJORD

GRIEG SEAFOOD SIMANES

MARINE HARVEST JØKELFJORD

ARNØY LAKS SLAKTERI ARNØYA

LERØY AURORA KIRKENES PROCESSING KJERVØY S JAKOBSNES

WILSGÅRD FISKEOPPDRETT TORSKEN

INNOVANOR/SALMAR KULBBEN NÆRINGSPARK (2021)

FLAKSTADVÅG LAKS FLAKSTADVÅG

SALAKS ROTVIKA

E.KRISTOFFERSEN & S. SLAKTERI STRAUMSJØEN BRATTBERG

NORDLAKS, STOKMARKNES BREIVOLL MARINE P. TRANSPORTUTVIKLING AS, OKTOBER 2020 BREIVOLL

ELLINGSEN SEAFOOD, NOTER SKROVA

LAKSESLAKTERI I TROMS OG FINNMARK

CERMAQ, STEIGEN NÆRLIGGENDE SLAKTERIER I NORDLAND

Figur 2-9: Lokalisering av slakterier i Troms og Finnmark

SALTEN N950, SØR-ARNØY Figur 2-9 viser også nærliggende slakterierwww.transportutvikling.no i nordre Nordland. Disse slakterienes aktivitet påvirker transportarbeidet i Troms og Finnmark fylke, spesielt langs E10 mellom Lofoten/Vesterålen og Narvik/Bjørnfjell. Det har skjedd en endring i nordre Nordland ved at 4 slakterier ble nedlagt i 2018 (Gunnar Klo, Lofoten Sjøprodukter, Cermaq Alsvåg og Cermaq Skutvik), og ett nytt ble etablert i Steigen (Cermaq Steigen på Storskjæret).

• Samlet slaktet de 11 slakteriene i Troms og Finnmark 283.209 tonn i 2019 (rund vekt). Tallene inkluderer fisk, ensilasje, avskjær mv. Ca. 46.000 tonn av uttransporten gikk på båt, - i hovedsak ensilasje.

Transportutvikling AS Side 31 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Veitransporten fra havbruksnæringen i Troms og Finnmark totalt, har økt fra 2017 til 2019. Det er imidlertid lokale variasjoner med betydelig økning noen steder (Skjervøy og Senja). Rundt de store slakteriene er veitransportarbeidet høyt.

o Lerøy Aurora/Skjervøy var det største4 slakteriet i Troms og Finnmark i 2019. o Deretter kommer Cermaq/Hammerfest, Wilsgård/Torsken, Grieg Seafood/Alta og Arnøy Laks Slakteri/Skjervøy.

I Troms og Finnmark er det pr. oktober 2020 11 lakseslakterier, jfr. tabell 2-4.

Fylke Kommune Sted Bedrift Bransje Eierskap Grieg Seafood Finnmark AS avd Finnmark Alta Simanes Havbruk Grieg Seafood Lakseslakteri Cermaq AS avd Slakteri Finnmark Hammerfest Rypefjord Havbruk Cermaq Norway AS Rypefjord Finnmark Sør-Varanger Jakobsnes Kirkenes Processing AS Havbruk Lerøy Aurora AS (50%), Salmar Nord AS (50%)

Lokale eiere, Kleiva Fiskefarm AS og Troms Gratangen Foldvik Astafjord Slakteri AS Havbruk Gratangslaks eier 90% Lokale eiere, majoritet Northern Lights Troms Ibestad Breivoll Breivoll Marine produkter AS Havbruk Salmon AS (52%) Troms Kvenangen Jøkelfjord MOWI, avd. Jøkelfjord Havbruk Avdeling i Marine Harvest konsernet Lokalt eierskap via Salaks Holding AS (Odd Troms Sjøvegan Salaks AS Havbruk Geir Bekkeli) Lokale eiere, via Arnøy laks AS som eier Troms Skjervøy Lauksletta, Arnøya Arnøy Laks Slakteri AS Havbruk 100% av slakteriet

Troms Skjervøy Skjervøy Lerøy Aurora Havbruk Avdelig i Lerøykonsernet

Lokale eiere, majoritet via Brødrene Karlsen Troms Senja Flakstadvåg Flakstadvåg laks AS Havbruk AS Troms Senja Torsken Wilsgård Fiskeoppdrett AS Havbruk Lokal majoritet via familien Wilsgård Troms Senja Klubben næringspark Innovanor (oppstart 2021) Salmar

Tabell 2-4: Havbruksslakterier i Troms og Finnmark i 2020

Transport av hovedproduktet laks • Stort sett all utgående laks går med bil, eller i kombinasjonen bil/tog. • Sett under ett har det vært god vekst i slakteriaktiviteten i Troms og Finnmark fra 2014 til 2019. Uttransporten på vei (hovedproduktet laks) har økt fra 190.410 tonn i 2014 til 235.991 tonn i 2019. • Fra 2017 til 2019 økte uttransporten med bil med ca. 13.500 tonn (+6%). I 2019 utgjorde uttransporten med bil av hovedproduktet, laks til kunde, 235.991 tonn. Ca. 2.000 tonn ble sendt med båt, slik at totale uttransporter av ferdigprodukt utgjorde 237.991 tonn.

Figur 2-10 viser utviklingen av uttransportert ferdigprodukt i 2014, 2016, 2017 og 2019. I perioden 2014-2019 har det vært en vekst på 24% i uttransportert hovedprodukt på vei.

4 Lerøy Aurora var Nord-Norges største slakteri i 2019, tett fulgt av Nordlaks på Stokmarknes.

Transportutvikling AS Side 32 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

250 000 235 991 (+6%) 222 498 (+6%) 210 250 (+10%) 200 000 190 410 (-)

150 000

100 000

50 000

- 2014(t) 2016(t) 2017(t) 2019(t)

Figur 2-10: Uttransport av laks i Troms og Finnmark,Finnmark tonn påTroms vei 2014-2019

Havbruksnæringen er en storforbruker av biltransport, men økning i veitransportarbeidet gjelder ikke for alle veier i fylket. Det har vært stor økning langs E6 og E45, og enkelte fylkesveier som tilknyttes disse hovedveiene. Vi nevner følgende:

• FV7996 XE6-Simanes • FV866 Skjervøybrua-Skjervøy • FV855 Buktamo-Finnfjordbotn • FV86 Straumsbotn-Torsken

Bilde 2-2: Skjervøybrua, enveiskjørt bru med 10.000 sjømatvogntog i året

2.4.2 Veibelastning og transportruter havbruk Det er generelt for hele næringen i Nord-Norge, at stort sett all uttransport av ferdigprodukter skjer med bil, -hele veien til kunden eller via jernbane-/flyterminaler.

Noen av veistrekningene i Troms og Finnmark som har størst samlet havbrukstransport i 2019 og 2017, er gjengitt i tabell 2-5. Tallene inkluderer også transport fra bedrifter som ikke er lokalisert i Troms og Finnmark, men som benytter veiinfrastrukturen i regionen, f.eks. transport langs E10 mellom Lofoten/Vesterålen og Narvik/Bjørnfjell og innsatsfaktorer fra f.eks.

Transportutvikling AS Side 33 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

fôrprodusenter i Nordland. Tallene inkluderer fisk, innsatsmidler, fôr og ensilasje. Veistrekninger med større ÅDT(V) større enn ca. 10 er gjengitt i tabellen.

• Grenseovergangen til Veistrekning 2019 2017 Nordland (E6) hadde de E6 XFV825 Gratangen-Grense Nordland 48 44 største havbruksrelaterte transportene i 2019. Mye E10 Kåringen-Gullefjordbotn 46 54 av denne transporten går E10 Rødskjær-Kåringen (Lødingen) 42 48 til jernbanen i Narvik eller E6 Skibotn-Djupvik (Kåfjord) 43 41 grensekryssingen over E6 Buktamo-Brandvoll 42 36 Bjørnfjell (E10). • E10 mellom Lofoten/ E6 Langslett-Djupvik 42 42 Vesterålen og FV866 Langslett-Skjervøybrua 38 34 grensestasjonen på E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua 35 36 Bjørnfjell, berører flere E6/E8 Skibotn-Nordkjosbotn 31 33 delstrekninger i Troms og Finnmark fylke (Kvæfjord, E6 Buktamo-Bergneset (Balsfjord) 28 36 Harstad og Skånland/ FV866 Skjervøybrua-Skjervøy 26 22 ). FV855 Buktamo-Finnfjordbotn 20 17 • Det meste av E45 Gievdneguoika-Kivilompolo 19 13 havbrukstrafikken på E10 i Troms og Finnmark FV86 Straumsbotn-Torsken 16 13 stammer fra bedrifter i E8 Skibotn-Grense Finland 16 17 Lofoten og Vesterålen, FV7996 XE6-Simanes (Alta) 14 9 spesielt Nordlaks på FV8690 Skjervøybrua-Storstein (ferge Arnøya) 12 12 Stokmarknes. E6 Alta-Skaidi 11 10 RV85 Skaidi-Rypefjord 11 9

Tabell 2-5: Veier med størst trafikk, havbruk 2017 og 2019, ÅDT(V) (Kilde: Transportutvikling AS)

• På fylkesveiene er det størst havbrukstransport på FV866 i Skjervøy og FV86/855 i Senjaregionen. Fra 2019 har det vært stor vekst på FV7996 mellom Simanes og E6 (Grieg Seafood). • For de bedriftene som er lokalisert i Troms og Finnmark benyttes i hovedsak to grenseoverganger. Dette er Kilpisjärvi og Kivilompolo. I 2019 gikk det for første gang på flere år mer havbrukstransport over Kivilompolo enn over Kilpisjärvi. Fra 2017 til 2019 har det vært en betydelig økning over Kivilompolo (+46%). • For de transportene som går over fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark og Nordland går det meste med tog fra Narvik.

Andre aktører involvert i sjømatnæringen Sjømatnæringen genererer betydelige transporter, i tillegg til uttransport av hovedprodukt. Vi benytter dette kapitlet til å gi litt informasjon om slike aktører/transporter. Alle er ikke med, men vi mener likevel kapitlet kan bidra til å gi bedre forståelse for «sjømatbransjen» ved de eksempler som benyttes. • De største transportvolumene er fôr, ensilasje, paller, emballasje og salt.

Transportutvikling AS Side 34 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Uttransporter Vesentlige biprodukter ut fra næringen er ensilasje og avskjær. I de intervjuer/vurderinger som ble foretatt av Transportutvikling AS i 2020 ble det registrert over 105.000 tonn ensilasje og avskjær som utgående biprodukt i Troms og Finnmark i 2019. Dette er omtrent det samme som i 2017. Den teoretiske mengden av slike biprodukter er imidlertid høyere. Store deler av fisken som kommer inn til fangstmottakene leveres sløyd, hodekappet osv. Til fryselagre kan fisken komme ferdig prosessert og emballert.

• For de registrerte 105.000 tonnene ble ca. 74% transportert ut med båt.

Sentrale aktører som betjener biproduktmarkedet i Troms og Finnmark er bl.a. (alfabetisk etter kommunenavn):

Fylke Kommune Sted Bedrift Eierskap Hordaland Austevoll Bekkjarvik Hordafor Pelagia eier 50% Finnmark Båtsfjord Båtsfjord Embla Askur Finnmark/Trøndelag Båtsfjord/Bjugn Båtsfjord/Bjugn Scanbio Ingredients Scanbio Marine Group Finnmark Kvalsund Kvalsund Askur Islandske eiere Troms Kåfjord Djupvik Hordafor (Akva-ren) Hordafor ovetok Akva-ren høsten 2016 Nordland Lurøy Lovund Aquarius AS Hordafor eier 66%. For øvrig lokale eiere Tabell 2-6: Aktører biprodukter/ensilasje

Askur AS i Kvalsund og datterselskapet Embla AS i Båtsfjord produserer tørkede biprodukter, som b.la. hoder for eksport til Nigeria. Scanbio og Hordafor er store konsern med aktivitet flere steder i landet. Hordafor eier Akva-Ren i Kåfjord. Noe ensilasje går også til Finland.

Figur 2-11: Utsnitt fra Båtsfjord havn (Kilde: Kystverket)

Transportutvikling AS Side 35 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Inntransporter Råstoff til slakterier og mottak kommer vanligvis sjøveien, selv om det foregår en god del interntransport med bil som belaster veinettet (bl.a. annet store konsern som Nergård, Lerøy og Storbukt). • Laks til slakteriene kommer i stor grad sjøveien med brønnbåter, ofte over lange avstander. • Fisk til mottakene kommer normalt også sjøveien med fiskefartøy. • Sjømatnæringen benytter store mengder paller og emballasje. Det meste av pallene kommer inn til slakteri eller mottak med bil. En del av pallene produseres lokalt og regionalt, men mye kommer fra Finland, Baltikum og noe fra Russland.

Emballasje leveres/produseres i stor grad lokalt og regionalt. • Det aller meste av emballasjen transporteres med bil. Transport av emballasje gir stort transportarbeid da emballasje i f.eks. form av isoporkasser, gir mye volum.

Lokale/regionale leverandører av emballasje er bl.a.:

Kommune Sted Bedrift Eierskap Alta Alta Bewisynbra Norway AS avd Alta Bekken Invest m.fl. Båtsfjord Båtsfjord Nordic Emballasje AS Hallgrim AS (65%) Hammerfest Rypefjord Bewisynbra Norway AS avd Hammerfest Bekken Invest m.fl. Tana Tana Styro Nor AS Jackon AS og TIP Holding Balsfjord Nordkjosbotn Bewisynbra Norway AS avd Nordkjosbotn Bekken Invest m.fl. Harstad Rødskjær Brørene Sunde AS Sundefamilien, Ålesund Tabell 2-7: Aktører emballasje

I tillegg har flere lakseslakterier egen produksjon av emballasje, bl.a. Lerøy Aurora og Astafjord Slakteri. Det nye slakteriet på Senja (Innovanor) planlegger egen kasseproduksjon via BEWISynbra. For de slakteriene som har egen produksjon av emballasje, ville veitransportarbeidet vært vesentlig høyere ved bruk av eksterne leverandører.

Fôr går til oppdrettslokalitetene, og ikke til slakteriene som står for uttransporten av oppdrettsfisk. De store fôrleverandørene til oppdrettsnæringen i Troms og Finnmark er (alfabetisk etter kommunenavn):

Kommune Sted Bedrift Eierskap Balsfjord Bergneset Cargill (EWOS) Cargill Hadsel Børøya Skretting Nutreco, Nederland Loppa Øksfjord Europharma AS, avd. Øksfjord Europharma AS Øksnes Myre Biomar Biomar Group TabellMeløy 2-8: AktørerHalsa fiskefôr Cargill (EWOS) Cargill

• EWOS er nå integrert i Cargill Animal Nutrition som en virksomhet ved navn Cargill Aqua Nutrition. Denne virksomheten representerer EWOS-merket. • I 2019 ble det ifølge Fiskeridirektoratet produsert 297.880 tonn laks i Troms og Finnmark. Med en fôrfaktor på 1.2, tilsvarer dette ca. 360.000 tonn i forbruk av fôr. Som følge av tidsavgrensninger/lagerhold vil faktisk transport avvike noe fra dette tallet. • Til anleggene i Troms og Finnmark gikk i overkant av 15.000 tonn fôr med bil. Resten ble transportert med båt.

Transportutvikling AS Side 36 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Salt går til fiskebruk langs hele kysten av Troms og Finnmark. Stort sett alt kommer inn med mindre bulkbåter fra G C Rieber Salt AS, Harstad og Nord-Norsk Saltimport, Vannøy.

• Det meste av saltet går til fiskebrukene, mens noe går til veiformål.

Det benyttes store mengder is ved transport av ferske fiskeprodukter. Dette representerer i liten grad veitransportarbeid, da de fleste har egen produksjon av is.

Endringer og utviklingstrekk

Vekst i havbruksnæringen Verdien av sjømatnæringens produkter har vært økende, både som følge av økt volum, og spesielt som følge av økt salgspris. Det er forventet en betydelig volumvekst fremover, og det snakkes ofte om at man innen midten av dette århundret skal produsere 5 ganger mer havbruksprodukter enn for noen få år tilbake.

I figuren har vi illustrert faktisk havbruksproduksjon (tonn) i Troms og Finnmark fra 1994 og frem til og med 2019. I Troms og Finnmark produseres det i dag 19 ganger mer enn i 1994 og dobbelt så mye som for 10 år tilbake.

I figuren har vi også lagt inn historikken fra 1994 til 2019, samt to fremtidskurver;

• En lineær framskriving basert på historikken • En årlig vekst fra 2019 på 3%, - noe som tilsvarer dagens offentlige reguleringer («trafikklyssystemet»)

I tillegg vises årlige endringer i tonn, som søyler nederst figuren. Disse viser at det de fleste årene har vært vekst i produksjonen.

650 000 2040: 550.000 T. (+90%) 550 000

HISTORIKK MULIG FREMTID

450 000

350 000 2019: 297.880 T.

250 000

150 000

50 000

OKTOBER 2020 -50 000 1994 1999 2004 2009 2014 2019 2024 2029 2034 2039 Årlig vekst i fylket (tonn) Produksjon i fylket (tonn) Vekst (3% fra 2019) Lineær (Produksjon i fylket (tonn))

Figur 2-12: Vekst i havbruk 1994-2019, og mulig utvikling frem til 2040

Transportutvikling AS Side 37 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Både en lineær framskriving basert på historikk, og endringer som følge av dagens reguleringer, fører til at en i 2040 ender på ca. 550.00 tonn. Dvs. 90% mer enn i dag. • Selv om den historiske veksten har vært høy, kan man ikke konkludere med at fremtiden blir som fortiden. • Man kan imidlertid med noe større sannsynlighet anta at det blir vekst, og at veksten kommer til å bli høyere i Nord-Norge enn i resten av landet.

Færre og større havbruksslakterier • Fra 2017 til midt i 2019 er antallet lakseslakterier i Nord-Norge redusert fra 30 til 19. Det produseres mer laks og enhetene er blitt større. Reduksjonen har vært størst i Nordland og i mindre grad i Troms og Finnmark. Reduksjonen i antall slakterier skyldes i liten grad konkurser, men kommersielle valg. De fleste som avvikler er små. • Det er ikke urimelig å anta at en slik utvikling kan fortsette på havbrukssiden, på samme måte som vi har sett innenfor meierier og dyreslakterier. • Det kommer imidlertid også nyetableringer med store slakterier. Sommeren 2021 planlegger Salmar å åpne sitt nye slakteri og foredlingsanlegg på Klubben Næringspark på Senja. Det legges opp til første prøveslakting 1. mai 2021. Anlegget har fått navnet InnovaNor. Det planlegges for en kapasitet på mer enn 150.000 tonn og 150 ansatte i oppstarten. Denne etableringen kan føre til en omfordeling av deler av transportarbeidet, og større veibelastning på FV86/FV855 mellom Senja og E6 (Buktamo).

Endringer i fangstnæringens aktører Det er mange fangstaktører i Troms og Finnmark. Næringen er dynamisk, nye kommer til, noen avvikles og eierskap forandres. Vi nevner noen eksempler fra det siste året:

• Lyderfisk (Lebesby) har overtatt Skjånesbruket (Gamvik). Bruket på Veidnes planlegges å bli et rent krabbemottak, mens Skjånesbruket og Dyfjord blir spesialisert på fisk. • Br.Karlsen (Lenvik) sammen med Gunnar Klo og Coast AS har kjøpt Polar Seafoods to anlegg i Berlevåg og Kjøllefjord. Nergård var selger, og det nordligste Nergårds-anlegget er nå på Sørøya. • Nergård kjøpte nabobedriften Aksel Hansen (Senjahopen) i slutten av 2018. • Løksfjordbruket på Rebbenes er ikke i drift etter at det ble overtatt av utenlandske eiere • Ålesundfisk overtar aksjene i Finnmarks Fisk. Hjeltnes er ute av eiersiden. • Myre Fiskemottak har overtatt North Capelin i Honningsvåg (2020). • Insula overtok Båtfjordbruket i slutten av 2017. Insula eier flere fiskeribedrifter i fylket, bl.a. Tobø fisk.

Visualisering av sjømatnæringens veitransporter Kartene finnes i vedlegg 13.3 for havbruksnæringen og i vedlegg 13.4 for sjømatnæringen totalt.

Transportutvikling AS Side 38 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

3 Dagligvarer (ÅDT(V) 184)

• Det samlede veitransportarbeidet knyttet til dagligvarer i Troms og Finnmark fylke anslås til en ÅDT(V) på rundt 184. Det er ca. 9% økning fra 2017. • Ca. 19 % av de registrerte transportene er knyttet til dagligvarer. Dagligvare- transporten står for mye transportarbeid i Troms og Finnmark fylke, spesielt i Tromsøområdet. Dette skyldes bl.a. at to lagerfunksjoner for Nord-Norge er lokalisert til Tromsøområdet. • Transportarbeidet består av inntransportene til Coops lager i Tromsø og ASKOs lager i Ramfjord, samt deres distribusjon til Troms og Finnmark og deler av nordre Nordland. I tillegg kommer transportene fra REMAs lager i Narvik inn til dagligvarebutikker i fylket. • En stor del av inntransporten til Troms og Finnmark skjer med tog til Narvik/Fauske og derfra med bil til lagre i Tromsø eller detaljister forskjellige steder i Troms og Finnmark. Det er mindre bruk av tog til Narvik/Fauske i 2019 enn i 2017. • I tillegg kommer en stor del av dagligvarene til grossist i Tromsø via Sverige/Finland over Kilpisjärvi. Transporten med modulvogntog øker over Kilpisjärvi.

De viktigste transportrutene etter ÅDT(V) for dagligvarenæringen er strekningene: • E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø (Ramfjord) • E8 mellom Ramfjord og Tromsø (Håpet) • E6 strekningen mellom Nordkjosbotn og Buktamo • E6 grense Nordland • E8/E6 Skibotn-Nordkjosbotn-grense Finland • E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua • E45 Kivilompolo-Kautokeino-Gievdneguoika • E6 Finnmark/Troms ned til Olderdalen • E6 Tromsø-Alta (Alteidet)

Viktigste grenseoverganger mot utlandet er Kilpisjärvi, Bjørnfjell (E10 og tog) og Kivilompolo.

Innledning «Matmarkedet i Norge er på ca. 300 mrd. kroner. Av dette står tradisjonelle dagligvarebutikker for ca. 60 prosent» (Kilde: NorgesGruppen). Basert på fylkets andel av befolkningen i Norge kan man anta at «matmarkedet» i Troms og Finnmark utgjør ca. 13,5 milliarder, og at «tradisjonelle» dagligvarebutikkers andel utgjør 8,1 milliarder.

Dagligvarer bidrar til vesentlige deler av transportarbeidet på vei i fylket, og det er dominert av få aktører.

Sentrale aktører Dagligvaremarkedet i Norge kontrolleres av tre hovedaktører. De tre aktørene er:

• Coop, med lager i Tromsø (Håpet) • ASKO/NorgesGruppen, med lager i Tromsø kommune (Ramfjord) • REMA, med lager i Narvik

Transportutvikling AS Side 39 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

REMA har startet byggingen av nytt lager i Bjerkvik, med beliggenhet langs E10 litt vest for Bjerkvik. Planlagt flytting fra Narvik til Bjerkvik er vinteren 2021/2022.

REMA distribuerer til hele Troms og Finnmark fylke, Lofoten og Vesterålen, samt sørover til Saltfjellet med utgangspunkt i Narvik. ASKO og Coop distribuerer til hele Troms og Finnmark fylke, Lofoten og Vesterålen, samt sørover til Narvik området med utgangspunkt i Tromsø og Ramfjord.

MEHAMN Figur 3-1 viser lokaliseringen av KJØLLEFJORD BERLEVÅG

BÅTSFJORD de tre dagligvarelagrene i Nord-

VARDØ Norge. RAMFJORD ØKSFJORD VADSØ SKJERVØY

ALTA TROMSØ Distribusjonsområdet er indikert. KIRKENES

FINNSNES

BARDUFOSS HARSTAD

SVOLVÆR

BODØ

FAUSKE ØRNES NARVIK

MO TRANSPORTUTVIKLING AS, Figur 3-1: Lokalisering av NESNA OKTOBER 2020 SANDNESSJØEN dagligvarelagre i Nord-Norge MOSJØEN

B RØNNØYSUND

RØRVIK Endringer og utviklingstrekk • Bruk av båt er ubetydelig. • Coop øker bruken av modulvogntog. • «Dagligvaretrafikken» over Kilpisjärvi er økende. • REMA flytter sitt lager fra Narvik til Bjerkvik i løpet av vinteren 2021/2022.

ASKO har bygd en stor del av sine inntransporter til Ramfjord rundt tog til Narvik og Fauske (Nordlandsbanen) og videre med bil. En stor del av varene som kom via Narvik i 2017 er flyttet til Trondheim i 2019. Fra Trondheim og nordover benyttes bil. ASKO opplyser at de har gjort endringer i sin logistikk grunnet stadige forsinkelser i ankomsttid Narvik, det er ustabilt, manglende/dårlig informasjon, plutselige ruteendringer. Ønske om å benytte Nordlandsbanen i større grad hindres i at kapasiteten er for lav.

Transportmiddelfordeling og veibelastning For Troms og Finnmark fylke er den faktiske veibelastningen fra dagligvaresektoren i stor grad en konsekvens av lagerstrukturene, siden både Coop og ASKO har lager i Tromsø kommune.

Togtransport Inntransportene til lager i Troms og Finnmark fylke foregikk i hovedsak via:

• Tog til Narvik, Fauske eller Trondheim og videre med bil • Bil gjennom Sverige/Finland og over Kilpisjärvi

Transportutvikling AS Side 40 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Ca. 42 % av varevolumet som kommer inn til de tre grossistlagrene som betjener fylket, kommer via regionale jernbaneterminaler, for så å fraktes videre med vogntog. I 2017 var togandelen høyere. Årsaken til nedgangen skyldes bl.a. at en større andel av togvolumet gikk over Trondheim i 2019.

• Ca.83 % av togtransporten inn til landsdelen kommer over Narvik, resten via Fauske.

Biltransport og grensekryssing Biltransportene knyttet til dagligvaregrossistene er betydelige, - både inntransportene til lager i Narvik/Tromsø og distribusjonen fra lager til detaljist.

En stor del av biltransportene inn til grossist i Tromsø går fra lager i sør, gjennom Sverige/Finland og inn i fylket via Skibotn/Kilpisjärvi. • Coop benyttet modulvogntog for ca. 15 % av sine inntransporter til lager i 2019. Bruken av modulvogntog vil øke i 2020. Denne transporten går over Kilpisjärvi. • ASKO har bygd en stor del av sine inntransporter til Ramfjord rundt tog til Narvik og Fauske (Nordlandsbanen) og videre med bil. I 2019 er en stor del av transportene via Narvik flyttet til Trondheim, og så videre med bil.

I distribusjonsfunksjonen fra de enkelte lagrene i Tromsø, Ramfjord og Narvik benyttes bil for stort sett alle transporter i Troms og Finnmark fylke. • Det er et betydelig antall biler som går ut fra grossistenes terminaler for levering av dagligvarer til butikker i både Troms og Finnmark og nordlige deler av Nordland. • Transporter fra REMAs lager i Narvik som skal distribueres til butikker i Troms følger E6. Transportene til Finnmark går ut fra Nordland over Bjørnfjell. Svenske og finske veier benyttes også, før en kjører inn i Finnmark via grenseoverganger fra Finland.

Veivalg fra lagrene i Troms og til Finnmark styres av om leveransene skal til Vest-Finnmark eller Øst-Finnmark, samt vær- og føreforhold. For transporter fra Troms til Vest-Finnmark benyttes normalt E6, mens transporter til Øst-Finnmark ofte går over Skibotn og via Finland.

Distribusjonen styres av folketall og lokalisering av butikker.

Båttransport Bruk av båt er ubetydelig.

Veitransportarbeidet Dagligvaretransportene i Troms og Finnmark står for ca. 19% av registrerte veitransporter for de utvalgte næringene i denne rapporten.

• Veitransportarbeidet knyttet til dagligvarer i Troms og Finnmark har en ÅDT(V) på rundt 184 i 2019. Dette er 9% høyere enn i 2017.

De mest trafikkerte strekningene for dagligvarenæringen er:

• E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø (Ramfjord) • E8 mellom Ramfjord og Tromsø (Håpet) • E6 strekningen mellom Nordkjosbotn og Buktamo • E6 grense Nordland

Viktigste grenseoverganger mot utlandet er Kilpisjärvi, Bjørnfjell (E10 og tog) og Kivilompolo.

Transportutvikling AS Side 41 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

4 Mineraler og bergverk (ÅDT(V) 145)

• Det samlede veitransportarbeidet knyttet til transport av mineraler, pukk og grus i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på rundt 145. Dette er en nedgang på ca. 12% fra 2017. Det meste av veitransporten vedrører transport av pukk, grus og sand. • Mineral/bergverksnæringen, inkludert Finnfjord AS, står for ca. 15 % av registrerte veitransporter for utvalgte næringer. • 80% av næringens transporter skjer med båt. • Som følge av store volum, genereres det også et betydelig lokalt veitransportarbeid i fylkene. Veitransportstrekningene er vanligvis korte. Dette innebærer at mange regionale/lokale veier i nærheten av store pukk-/grusforekomster har stor transportbelastning. • I forbindelse med veg- og utbyggingsprosjekter åpner Statens vegvesen tidvis for lokale brudd/masseuttak for å dekke deler av behovet. Dette reduserer transportarbeidet. • Næringen er i stor grad prosjektavhengig, og derfor varierer både omsetning og produksjon fra år til år. Det var færre slike prosjekter i 2019, sammenlignet med 2017.

De tre mest belastede veistrekningene/områdene etter ÅDT(V) for næringen i 2019 er: • Strekninger rundt Alta, bla. FV7990 • E6 Nordkjosbotn-Bergneset • En kort stekning på FV855 mellom Buktamo og Sandbakken

Innledning • Fylket har store transportvolum knyttet til mineraler, og potensielle forekomster som ikke er kommersialisert. • Som en indikasjon på veitransportarbeidet knyttet til mineraler, har vi innhentet tall fra sentrale aktører innen næringen. Transportene varierer fra transport av store utgående bulkvolum i båt til inntransporter av diesel og sprengstoff med bil.

Bilde 4-1: Skiferkaia i Alta (Kilde: Alta havn)

Transportutvikling AS Side 42 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kartet nedenfor viser lokaliseringen av sentrale minerealaktører i Troms og Finnmark i 2020.

MEHAMN

BERLEVÅG KJØLLEFJORD NUSSIR ASA HONNINGSVÅG REPPARFJORD

HALSVIK AGGREGATES BÅTSFJORD REPPARFJORD VARDØ

SIBELCO NORDC HAMMERFEST STJERNØYA

FEIRING NORD. TANA BRU AVD. TROMSØ ELKEM TANA VADSØ KVALSBERGET HALSVIK AUSTERTANA

T.P. MASKIN ØKSFJORD E6 E6 KIRKENES BUKTAMO LAKSELV

MÅLSELV MASKIN OG TRANSPORT SKJERVØY ALTA SANDBAKKEN BURFJORD

T.P. MASKIN HANSNES SYDVARANGER E6 BOTNHÅHÅGEN BJØRNEVATN STORSLETT SKALAND GRAPHITE E6 ALTASKIFER SWEROCK PESKA M.FL. SKALAND TROMSØ OLDERDALEN TYTTEBÆRVIKA FINNMARK SAND LYNGSEIDET 95 SWEROCK RAIPAS E8 ULLSFJORD SKALAND

STORSTEINNES HJELLNES MASSEUTTAK E8 HATTENG ULLSFJORD FINNSNES MOEN E6

BRØSTADBOTN SØRREISA BERGNESET PUKK & GRUS E45 BERGNESET

SJØVEGAN SETERMOEN VEIDEKKE INDUSTRI BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, ANSLIMOEN HAMNVIK HARSTAD TENNEVOLL E45 OKTOBER 2020 ÅRSTEIN EVENSKJÆR SWEROCK BJARKØY E10 NOTER E10

MINERALAKTØRER I TROMS OG FINNMARK E6

KOMMUNESENTER

www.transportutvikling.no

Figur 4-1: Lokalisering av mineralaktører i Troms og Finnmark, 2020

Sentrale mineralaktører Tabell 4-1 viser en liste over noen av de største mineralaktørene. Anleggene er i drift, men Sydvaranger AS hadde svært lav produksjon i 2017 og ingen produksjon i 2019.

• Den 1. februar 2018 fusjonerte de finske mineralselskapene Lemmenkaînen og YIT. Nytt navn på selskapet er YIT Lemmenkaînen. Lemmenkaînens avdelinger i Nord-Norge var da avdelinger i det fusjonerte selskapet. Våren 2020 kjøpte Swerock, som er et datterselskap av PEAB, YITs avdelinger i bl.a. Troms og Finnmark, - og navnet YIT ble endret til Swerock. • I tillegg er det flere mindre brudd og masseuttak som er periodisk i drift. Disse produserer som regel for et begrenset lokalmarked eller for levering til anlegg under bygging.

Transportutvikling AS Side 43 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kommune Sted Bedrift Eierskap Alta Stjernøya Sibelco Nordic AS avd Stjernøy SCR Sibelco, Belgia Veidekke Industri AS (50%), Alta Alta Raipas Finnmark Sand AS Lastebilsentral Eiendom AS (50%) Alta Peska m.fl. Altaskifer AS Alta skiferbrudd eier 100% Kvalsund Repparfjord Halsvik Aggregates Group de Cloedt (100%) Sør-Varanger Bjørnevatn Sydvaranger AS Tschudisystemet Tana Austertana Elkem AS, Tana Bluestar Elkem International Co Ltd Sarl, Kina Balsfjord Bergneset Bergneset Pukk & Grus AS Br. Karlsen Anleggsdrift AS Senja Skaland Skaland Graphite AS Mineral Commodities Ltd Harstad Bjarkøy Swerock Norge AS Avd. Bjarkøy Peab-konsernet Karlsøy Kvalsberget Feiring Nord AS Feiring Bruk AS Senja Botnhågen T.P.Maskin AS TPI AS Senja Finnfjordbotn Finnfjord AS Fam. Wintervoll Lyngen Tyttebærvika Swerock Norge AS Avd. Tyttebærvika Peab-konsernet Målselv Anslimoen Veidekke Industri AS Veidekke Industri AS Målselv Sandbakken Målselv Maskin og Transport AS AF-Gruppen (70%) og Fam. Eriksen (30%) Målselv Buktamo T.P.Maskin AS TPI AS Tromsø Hjellnes Hjellnes masseuttak, Ullsfjord Odd Berg Gruppen Tromsø Forneset Swerock Norge AS Avd. Ullsfjord Peab-konsernet Tabell 4-1: Store mineralaktører i Troms og Finnmark

Skaland Graphite AS • Skaland Graphite produserer grafitt. • Bedriften produserte i 2019 ca. 10.000 tonn og er stabil fra år til år. 95 % av volumene ut fra Skaland Graphite transporteres med båt fra eget kaianlegg. • Inntransporten utføres med bil. Gass kommer fra Sverige, diesel fra Bergneset, paller fra Sørreisa og sprengstoff fra Ballangen.

Sydvaranger AS (Sydvaranger Gruve) i Kirkenes • Frem til høsten 2015 var Sydvaranger AS eid av det Australsk registrerte selskapet Northern Iron. Sydvaranger Gruve AS gikk konkurs høsten 2015, og ble i 2016 overtatt av selskap kontrollert av tidligere eier Felix Tschudi. • I 2017 ble det produsert 42.000 tonn jernmalmkonsentrat og 15.000 tonn pukk. Dette ble skipet ut. Utover denne utskipningen har det ikke vært drift i 2017. • Det var ikke drift i 2019. Fullskala drift er forventet gjenopptatt i 2021.

Sibelco Nordic avd. Stjernøy • Sibelco på Lillebukt, Stjernøya er en avdeling av Sibelco Nordic AS. Selskapet produserer Nefelinsyenitt, som skipes ut med bulkfartøy fra Stjernøya i Alta kommune til Europa. • Produksjonen økte fra ca. 250.000 tonn Nefelin syenitt i 2017 til over 300.000 tonn i 2019. • Sibelco har egen hurtiggående kombinert passasjer og godsbåt, MS «Nefelin», som ble satt i drift i november 2014. Fartøyet fører personer og gods mellom fastlandet og Lillebukt, Stjernøya. I tillegg anløper MS «Vargøy» og tidvis Nor Lines `fartøy anlegget.

Kvartsittbruddet i Tana • Elkem Tana, i Austertana, er et av verdens største kvartsittbrudd. Fra 2014 har driften vært stabil. Det brytes ut ca. 850.000 til 900.000 tonn kvartsitt til bruk i ferrosilisiumindustrien. De fleste kundene befinner seg i Norge, men også på Island. Produksjonen skipes ut med bulkfartøy, til bl.a. store bedrifter lokalisert i Nord-Norge (LKAB i Narvik, Finnfjord Smelteverk, Salten Verk og Elkem Rana).

Transportutvikling AS Side 44 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Biltransport benyttes til inntransport av sprengstoff, deler, drivstoff mv. • Det er ikke planer om å øke produksjonsvolum fra dagens nivå, men det foreligger planer om å utvide området for kvartsittutvinning og sikre fremtidig drift de neste 50 årene.

Altaskifer AS • Forekomstene ligger 15-20 km fra Altafjorden, og det vesentligste av skiferen skipes ut fra Skiferkaia i . • Det er flere operative brudd, som er fordelt på 3 driftsområder med veitilknytning til kai; Peska-Langvann er hovedbruddet. • I 2019 ble over 50.000 tonn transportert ut fra Altskifter. Dette er en betydelig økning fra 2017. Det benyttes både bil, -og båt fra Alta havn. • Båt ble benyttet for ca. halvparten av transportene.

Nussir ASA • Nussir har forsøkt å starte opp en kobbergruve i Repparfjorden i Hammerfest i 15 år, hvor noen av landets største forekomster av kobber befinner seg. • Selskapet fikk konsesjon i 2019 og det er inngått avtale med tyske Aurubis om salg av fremtidig kobberkonsentrat i 10 år. • Selskapets ledelse forventer at produksjonen kommer i drift «om ikke så lenge». Naturvernforbundet og samiske interesser ønsker å stoppe prosjektet.

Finnfjord AS (Finnfjord smelteverk) Finnfjord AS anses å komme inn under kategorien tungindustri, - eller kraftforedlende industri. • Finnfjord AS ligger i Finnfjordbotn i Lenvik kommune. Familien Wintervoll, ved selskapet Winco AS, eier smelteverket. • Smelteverket er en av Europas største produsenter av ferrosilisium og produserer årlig ca. 110 000 tonn. I tillegg produseres det ca. 15 000 tonn silika. • Mer enn 90 % av volumene ut fra Finnfjord transporteres med båt. Innsatsfaktorer (kull, koks, kvarts, jernpellets, treflis og elektromasse) kommer med båt.

Utsalgssteder, betongstasjoner og asfaltverk • Det er noen større utsalgssteder av pukk, grus og sand i fylket bl.a. i Tromsø (Swerock, Berg Betong AS m.fl.), Harstad (Br. Rekstad m.fl.), Alta (Finnmark sand AS) m.fl. • Det er også flere store asfaltverk som f.eks. Swerocks anlegg i Tromsø, Kasfjorden (Harstad) og Alta og Veidekke på Bardufoss og Alta. I tillegg er det flere mobile asfaltverk. • Det er flere store betongstasjoner i fylket. I Tromsø har bl.a. Ferdig Betong AS og Berg Betong AS sine anlegg. I Harstad er Hålogaland Grus og Betong AS lokalisert. På Bardufoss finner vi Storegga Betong AS med avdelinger i Målselv, Finnsnes og Balsfjord. I Tromsø, på Skattøra, har Norcem en stor sementsilo som dekker det lokale behovet. Ølen Betong AS har avdelinger i Vadsø, Hammerfest og Kirkenes. I tillegg er det flere andre.

Endringer og utviklingstrekk • Flere store vegutbygginger er ferdigstilt eller har vært i en sluttfase de siste årene. Dette påvirker direkte produksjonen hos enkelte av mineralleverandørene, og en del havner (bl.a. Kåfjord, Harstad m.fl.) • Næringen påpeker også konkurranse fra entreprenører som får tillatelse til å etablere lokale masseuttak

Transportutvikling AS Side 45 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Produksjonen i Sydvaranger Gruve har vært liten etter konkursen i 2015, og i 2017 har det nesten ikke vært produksjon. I 2019 var det ingen produksjon. Man planlegger å komme i gang i løpet av 2021. • Det pågår en omstrukturering i mineralnæringen. Flere brudd/masseuttak er kjøpt opp og det blir færre eiere. Flere er eid av utenlandske eiere. YIT ble i 2020 overtatt av Swerock og Skaland Graphite ble solgt fra LNS til australske eiere.

Veibelastning og transportmiddelfordeling Mineralnæringen består av brudd og masseuttak av varierende størrelse som er lokalisert både langs kysten og inne i landet. De største uttakene finner vi langs kysten, og disse benytter i stor grad båt som transportmiddel.

I 2019 ble det samlet registrert nærmere 3,7 millioner tonn inn- og utgående transporter (bil og båt), herunder industribedriften Finnfjord AS. Dette er ca. 0,2 millioner tonn mer enn i 2017.

Båttransport • Over 80% av transportene gikk med båt i 2019 (70% i 2017).

Togtransport • Det er ikke registrert togtransporter knyttet til mineralnæringen i Troms og Finnmark.

Biltransport og grensekryssing • Elkem Tana tok inn noen biler med innsatsmidler over Utsjok og Finnfjord AS hadde noen biler med Ferrosilisium over Kilpisjärvi. • Alta Skifter transporterte noe under 20.000 tonn over Kivilompolo

Veitransportarbeidet • Ca. 640.000 tonn ble transportert med tunge kjøretøy, - gjerne 25-30 tonn pr last. Dette er ca. 190.000 tonn mindre enn i 2017, og en konsekvens av mindre billeveranser til regionale prosjekter. • Mineral/bergverksnæringen i fylket, inkludert Finnfjord AS, står for ca. 15% av registrerte veitransporter for de utvalgte næringene i denne rapporten. • Veitransportarbeidet knyttet til transport av mineraler, pukk og grus i Troms og Finnmark har en ÅDT(V) på rundt 145 i 2019. Dette er 12% mindre enn i 2017, og prosjektrelatert. • Hovedtyngden av veitransportarbeidet vedrører transporter av pukk, grus og sand. • Veitransportstrekningene er vanligvis korte, noe som innebærer at mange regionale/lokale veier i nærheten av store pukk-/grusforekomster har stor transportbelastning.

De mest trafikkerte veistrekningene/områdene etter ÅDT(V) for mineralnæringen i 2019 er: • Strekninger rundt Alta, bla. FV7990 • E6 Nordkjosbotn-Bergneset • En kort stekning på FV855 mellom Buktamo og Sandbakken • E6 Nordkjosbotn-Bergneset

Transportutvikling AS Side 46 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

5 Avfallstransporter (ÅDT(V) 128)

• Det samlede veitransportarbeidet knyttet til avfallsnæringen i Troms og Finnmark fylke anslås til en ÅDT(V) på rundt 128. Ikke alle de private selskapene er med i anslaget. • Avfallsnæringen står for over 13% av registrerte veitransporter. • Flere avfallsselskap har tatt i bruk eller planlegger å ta i bruk modulvogntog. • Forbrenningsanleggene i Tromsø, Alta og Bodø har ført til mindre transportarbeid på vei ut av landsdelen.

De tre viktigste transportrutene etter ÅDT(V) for avfallsnæringen er strekningene • E8 Fagernes-Ramfjordbotn/Minken • E6 Tømmerelv-Stormoen (Balsfjord) • E6 Bergneset- XFV858 Tømmerelv

Av grenseovergangene går det mest transport over E10 Bjørnfjell.

Innledning Avfall har gjennom de siste årene i stadig økende grad blitt en råvare for nye produkter. I fremveksten av den nye sirkulærøkonomien er avfalls- og gjenvinningsbransjen viktig for økt ressurseffektivitet. Figur 5-1 viser lokaliseringen av avfallsaktørene i Troms og Finnmark. I tillegg har disse aktørene flere mindre lager/oppsamlingsplasser.

SAR HAMMERFEST YPEFJORD R MEHAMN ARCTIC WASTE MANAGEMENT TROMSØ BERLEVÅG FINNMARK RESSURSSELSKAP KJØLLEFJORD GRØTNES HONNINGSVÅG REMIKS HAVØYSUND TROMSØ

BÅTSFJORD PERPETUM MILJØ ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP VARDØ TROMSØ GASSANJARGA

HRS METALLCO MASTERNES GJENVINNING HAMMERFEST TROMSØ GASSANJARGA

PERPETUUM MOBILE AS TANA BRU TROMSØ VADSØ HALSVIK FINNMARK MILJØTJENESTE AVFALLSSERVICE GAIRASMOEN SØRKJOSEN

HRS MILJØ ØKSFJORD E6 E6 KIRKENES STANGNES LAKSELV

HRS METALLCO MASTERNES GJENVINNING STANGNES SKJERVØY ALTA VENGSLETTA BURFJORD PERPETUUM MILJØ HANSNES HARSTAD VADSØ MILJØ OG GJENVINNING E6 VADSØ STORSLETT E6 PERPETUUM MILJØ VEST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP KIRKENES TROMSØ STENGELSMOEN OLDERDALEN LYNGSEIDET FINNMARK GJENVINNING ALTA E8 SENJA AVFALL SKALAND 95 FINNSNES GRYLLEFJORD STORSTEINNES E8 SENJA AVFALL MILJØ AS FINNSNES HATTENG ERGNESET MOEN B VANGSVIK E6 SØRREISA PERPETUUM CICULI AS BRØSTADBOTN STORMOEN E45 PERPETUUM MILJØ SJØVEGAN SETERMOEN SALANGSVERKET

BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, BARDU KOMMUNE HARSTAD HAMNVIK TENNVOLL OKTOBER 2020 SETERMOEN E45 ÅRSTEIN EVENSKJÆR E10 NOTER E10

AVFALLSANLEGG I TROMS OG FINNMARK E6 SP MASKIN RØDSKJÆR KOMMUNESENTER ØSTBØ RØDSKJÆR

Figur 5-1: Lokalisering sentrale avfallsaktører i Troms og Finnmark

Transportutvikling AS Side 47 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Avfall genererer betydelige transportmengder, -både inn til avfallsselskapene fra husholdninger og næringsliv, og ut fra avfallsselskapene til forskjellige former for gjenvinning. Økt gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning er viktige føringer for bransjen. I 2009 ble det innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall for å redusere klimagassutslippene. I hovedsak kan kun avfall med lavt organisk innhold deponeres. Dette har bidratt til å oppfylle miljømål, men også ført til økt veitransport.

Sentrale aktører I Troms og Finnmark er det både offentlige (kommunale/interkommunale) og private avfallsselskap. Tabell 5-1 viser en oversikt over de største aktørene (alfabetisk etter kommunenavn).

Kommune Sted Bedrift Eierskap Alta Stengelsmoen Vest Finnmark Avfallselskap IKS Kommunene: Alta, Kautokaino, Hasvik og Loppa Wergeland Halsvik AS (50%) og Franzefoss Alta Amtmannsveien 20 Finnmark Gjenvinnning AS Gjenvinning AS (50%) Balsfjord Bergneset Senja Avfall Miljø AS, Avd. Balsfjord Senja Avfall IKS Balsfjord Stormoen Perpetuum Circuli AS Perpetuum AS

Bardu Setermoen Bardu kommune - renovasjon Bardu kommune

Hammerfest Rypefjord SAR SAR-Gruppen AS Harstad Mercurveien 69 Perpetuum Miljø AS avd. Harstad Perpetuum Miljø AS Harstad Stangnes HRS Miljø AS avd. Harstad Hålogaland Ressursselskap IKS Harstad Stangnes HRS Metallco AS , avd. Harstad Hålogaland Ressursselskap IKS Harstad Rødskjær SP Maskin AS Steinar Hugo Pedersen Harstad Rødskjær Østbø AS avd. Harstad Saltens Bilruter AS (81,49%), Søndre Helgeland Kvalsund Grøtnes Finnmark Ressursselskap AS Kommunene: Hammerfest Lenvik Finnfjordbotn Senja Afall IKS Kommunene Balsfjord, Berg, Dyrøy, Lenvik, Nordreisa Sørkjosen Avfallservice IKS Kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Porsanger Gairasmoen Finnmark Miljøtjeneste AS Kommunene: Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Salangen Salangsverket Perpetuum Miljø AS Perpetuum AS (64%) HRS Miljø AS (34%) Sør-Varanger Kirkenes Perpetuum Miljø AS Avd. Kirkenes Perpetuum Miljø AS Kommunene: Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Nesseby, Tana Gassanjarga Øst Finnmark Avfallsselskap AS Tana og Sør-Varanger

Tana Gassanjarga Masternes Gjenvinning AS Øst Finnmark Avfallsselskap AS

Tromsø Tromsø Remiks IKS Kommunene Tromsø og Karlsøy

Tromsø Tromsø Perpetuum Miljø AS Perpetuum AS (66%) og HRS Miljø AS (34%) Tromsø Tromsø HRS Metallco AS, Avd. Tromsø Hålogaland Ressursselskap IKS Tromsø Tromsø Perpetuum Mobile AS Perpetuum AS (64%) HRS Miljø AS (34%) Tromsø Tromsø Arcic Waste Management AS Remiks Næring AS (39%), Reno-Vest Bedrift Vadsø Vadsø Masternes Gjenvinning AS Øst Finnmark Avfallsselskap AS

Vadsø Vadsøya Vadsø Miljø & Gjenvinning AS Roger Wille

Tabell 5-1: Sentrale aktører innenfor avfallsnæringen i Troms og Finnmark

• I de registreringer som er foretatt i prosjektet er det identifisert nærmere 600.000 tonn avfall som transporteres inn til avfallsselskapene/ behandlingsanleggene. Målt i tonn er dette ca. 7% mindre enn i 2017. Tallet omfatter både avfall fra husholdninger og næringsavfall. Volumene er større, da ikke alle private selskap er med i tallmaterialet.

Transportutvikling AS Side 48 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• På Skattøra i Tromsø er fjernvarmeanlegget Kvitebjørn Varme AS etablert. Anlegget er dimensjonert for å levere opp til 120 GWh. Anlegget tar imot store mengder avfall fra Remiks, Senja Avfall, Avfallsservice m.fl. Fra Remiks til fjernvarmeanlegget benyttes transportbånd. Store menger avfall som tidligere ble transportert til Sverige, blir nå gjenvunnet til energi i Tromsø.

• En generell utfordring blant avfallsselskapene er kapasitetsutnyttelsen på kjøretøyene. Dette gjelder både fyllingsgrad på lastede kjøretøy og retningsbalanseproblematikk i form av manglende returtransporter. Dette er en logistikkutfordring bransjen arbeider med.

Endringer og utviklingstrekk • Avfallsmarkedet har utviklet seg til å bli et mer kommersielt marked med flere aktører utover de kommunale avfallsselskapene. • I Troms og Finnmark øker lokal gjenvinning, bl.a. via fjernvarmeanlegg (f.eks. Kvitebjørn), lagring, tradisjonelt deponi, kompostering og miljøbehandling. Dette har bidratt til å redusere veitransportarbeidet. • Geminor, med hovedkontor på Avaldsnes (Karmøy) er blitt en sentral aktør innenfor transport og handel med avfall i fylket.

Veibelastning og transportmiddelfordeling Avfallsnæringen står for ca. 13% av de registrerte veitransportene i 2019. Veitransportarbeidet er spredt over hele fylket, men naturlig nok størst rundt avfallsanleggene og de største byene.

Båttransport • I 2019 ble det samlet registrert ca. 63.000 tonn inn- og utgående transporter med båt. Metall, oljerester og noe brennbart avfall går gjerne med båt. • I 2017 gikk ca. 100.000 tonn av avfallstransportene i Troms og Finnmark med båt.

Togtransport Tog ble ikke benyttet i 2019.

Biltransport og grensekryssing • I 2019 ble ca. 450.000 tonn avfall transportert inn og ut av avfallsanleggene med bil. Det er marginalt mindre enn i 2017. • De største grensekryssende transportene skjedde over Kivilompolo (ÅDT 11). Dette er det samme som i 2017.

Veitransportarbeidet Avfallsnæringen i Troms og Finnmark står for 13 % av registrerte veitransporter for de utvalgte næringene i denne rapporten. • Veitransportarbeidet knyttet til transport av avfall i Troms og Finnmark har en ÅDT(V) på rundt 128 i 2019. I 2017 var ÅDT(V) ca. 132.

De mest trafikkerte veistrekningene/områdene etter ÅDT(V) for avfallsnæringen er: • E8 Fagernes-Ramfjordbotn/Minken • E6 Tømmerelv-Stormoen (Balsfjord) • E6 Bergneset- XFV858 Tømmerelv

Av fylkesveiene nevner vi Fv862 (Tromsø) og FV855 (Senja).

Transportutvikling AS Side 49 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

6 Landbruk (ÅDT(V) 126)

• Det samlede veitransportarbeidet knyttet til landbruk i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på rundt 126. Ikke alle lokale transporter er med i dette anslaget. Veitransportarbeidet i 2019 er lavere enn i 2017. • Landbruksnæringen står for over 13% av registrerte veitransporter for utvalgte næringer. • Det er varierende størrelse og fyllingsgrad på bilene som benyttes innen landbruk og transportarbeidet er spredt. Rundt meierier, dyreslakterier og lagerfunksjoner er transportarbeidet høyt.

De viktigste transportrutene/områdene for landbruksnæringen er • RV83 mellom Harstad og Tjeldsundbrua • Flere E10 strekninger mellom Tjeldsundbrua, - og Bjerkvik/E6 Kåringen • Flere E6 strekninger, men mest på strekningen Bergneset XFV858 inn til Storsteinnes

Nord i fylket er det en del landbrukstransport: • Rundt Alta og E6 til Skaidi • På RV92/E45 Karasjok-Kautokeino-Kivilompolo • På FV98 Smalfjord-Tana bru

Deler av næringen er sesongbetont.

Innledning I Troms og Finnmark var det 1.155 jordbruksbedrifter i 2018 (SSB). Disse bedriftene mottar innsatsfaktorer og leverer råvarer til et fåtall landbrukskonsern som f.eks. Tine, Nortura og Felleskjøpet. Kartet nedenfor viser en oversikt over større landbruksaktører i fylket.

MEHAMN

BERLEVÅG KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

BÅTSFJORD

VARDØ TINE ALTA FELLESKJØPET HAMMERFEST SMALFJORD FELLESKJØPET TANA BRU ALTA VADSØ HALSVIK FELLESKJØPET SØRKJOSEN TINE ØKSFJORD E6 E6 KIRKENES LAKSELV TANA FINNMARK REIN TANA SKJERVØY ALTA BURFJORD HANSNES E6

NORTURA STORSLETT ANDSLIMOEN E6

TROMSØ OLDERDALEN NORTURA KARASJOK FELLESKJØPET LYNGSEIDET 95 SJØVEGAN E8 SKALAND

GRYLLEFJORD TINE STORSTEINNES E8 MT-SLAKT FINNSNES HATTENG HARSTAD MOEN KAUTOKINO VANGSVIK E6 NORTURA SØRREISA BRØSTADBOTN HARSTAD FISKÅ MØLLE E45 BERGNESET SJØVEGAN SETERMOEN FELLESKJØPET BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, HAMNVIK BERGNESET HARSTAD TENNVOLL E45 NOVEMBER 2020 ÅRSTEIN EVENSKJÆR TINE E10 STORSTEINNES NOTER E10

STORE LANDBRUKSAKTØRER I TROMS OG FINNMARK E6

KOMMUNESENTER

Figur 6-1: Større landbruksaktører i Troms og Finnmark

Transportutvikling AS Side 50 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Sentrale aktører De mest sentrale «logistikkaktørene» innenfor landbruk i Troms og Finnmark er:

Kommune Sted Bedrift Eierskap Alta Alta Tine meieriet Alta Samvirke eid av rundt 10.500 melkebønder Alta Alta Felleskjøpet Agri Samvirke eid av 44.000 bønder Balsfjord Bergneset Felleskjøpet Agri Samvirke eid av 44.000 bønder Balsfjord Bergneset Fiskå Mølle Brødrene Nordbø AS (100%) Balsfjord Storsteinnes Tine meieriet Storsteinnes Samvirke eid av rundt 10.500 melkebønder Harstad Harstad Felleskjøpet Agri Samvirke eid av 44.000 bønder Harstad Harstad Nortura Harstad Samvirke eid av over 17.700 bønder, egg- og Harstad Harstad Tine meieriet Harstad Samvirke eid av rundt 10.500 melkebønder Karasjok Karasjok Nortura Karasjok Samvirke eid av over 17.700 bønder, egg- og Karasjok Kautokeino MT Slakt Rein Holding AS Samvirke eid av over 17.700 bønder, egg- og Målselv Andslimoen Nortura Målselv kjøttprodusenter Nordreisa Sørkjosen Felleskjøpet Agri Samvirke eid av 44.000 bønder Tana Tana bru Tine meieriet Tana Samvirke eid av rundt 10.500 melkebønder Tana Smalfjord Felleskjøpet Agri Samvirke eid av 44.000 bønder Tabell 6-1: Aktører landbruk

6.2.1 Felleskjøpet Agri Felleskjøpet leverer i hovedsak kraftfôr og gjødsel, samt noen landbruksartikler.

Felleskjøpet har båttransport til Harstad, Finnsnes, Bergneset, Sørkjosen, Alta og Smalfjord.

Bergneset På Bergneset i Balsfjord kommune har Felleskjøpet både sentrallager, produksjonssted for kraftfôr og ny butikk ble etablert i 2019. • Fra Bergneset distribueres det direkte til bonde i områdene Lofoten og Vesterålen i vest og sørover til Hamarøy og Steigen i Nordland og hele Troms og Finnmark fylke. Til distribusjon ut fra lager/terminal benyttes bil. • Til Vest-Finnmark benyttes vanligvis E6, mens en tur fra Bergneset til Øst-Finnmark går over Skibotn, Kivilompolo, via Karasjok over Karigasniemi og inn i Norge igjen via Neiden.

Bilde 6-1: Bergneset kai, hvor bl.a. Felleskjøpet er lokalisert (Foto: Transportutvikling AS, august 2020)

Transportutvikling AS Side 51 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

6.2.2 TINE Meierier TINE har produksjon ved meieriene i Harstad, Storsteinnes, Alta og Tana.

• TINE Distribusjon nord har 5 distribusjonsterminaler, - i Tana, Alta, Tromsø, Harstad og Bodø. Sentrallageret ligger i Harstad. I tillegg er distribusjonen bygd opp med 4 omlastingsterminaler. Disse er på Storslett, Andslimoen, Svolvær og Leknes. Her omlastes samlast av flere ruter over på mindre biler. • TINE meldte i februar 2020 om at de vurderer å legge ned tre meierier. TINE Alta og TINE Tana er to av disse. Det kan bety at ett eller flere av meieriene legges ned, men det kan også bety at TINE kommer fram til at de vil investere i anleggene. • Ifølge TINEs plan skal meierienes framtid utredes etter sommeren 2020. Det er en prosess som planlegges å ta tre måneder. • Årsaken er blant annet at melkeforbruket blant nordmenn har falt kraftig i mange år. I tillegg er det økende konkurranse fra andre aktører. Anleggene som nå utredes produserer blant annet konsummelk. • Det nevnes også at bortfall av eksportstøtten til Jarlsberg-ost har gjort at TINE har besluttet å flytte produksjonen til utenlandsmarkedet til Irland.

TINEs distribusjonsområder i Troms og Finnmark, er vist i figuren.

Figur 6-2: Distribusjonsområder TINE Distribusjon Nord ( Kilde: TINE Distribusjon Nord)

Ved TINE meieriet Harstad produseres konsummelk, fløte og rømme, samt eple- og appelsinjuice. • Meieriet mottok ca. 27,6 millioner liter melk i 2019. Dette er en nedgang. I 2014 mottok meieriet ca 34 mill liter. Melka hentes fra Hamarøy i sør, LoVe og Sør-Troms. Det hentes også litt melk i Midt-Troms.

TINE meieriet Storsteinnes ligger i Balsfjord kommune. • Meieriet mottok ca. 29 millioner liter kumelk og ca. 7 millioner liter geitemelk i 2019. Dette er en økning på ca. 2 millioner liter kumelk og 0,4 millioner liter geitemelk sammenlignet med 2017. Meieriet driver produksjon av flere typer brunost og hvitost fra ku og geit.

Storsteinnes driver reguleringsproduksjon. Når det produseres/drikkes mindre melk, går melka til Storsteinnes for produksjon av ost. Meieriet på Storsteinnes er eneste meieri i Troms og Finnmark fylke som har en økning i mottatt melkemengde i 2019.

Transportutvikling AS Side 52 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Bilde 6-2: TINE Storsteinnes (Kilde: TINE)

All geitemelk fra Troms og Finnmark går til Storsteinnes meieri. Geitemelk fra Nordland (Beiarn, Lofoten/Vesterålen) leveres også hit.

TINE meieriet Tana mottok ca. 13 millioner liter melk i 2019. • Dette er en nedgang på i overkant av 1 millioner liter fra 2017. Melken inn til TINE i Tana hentes fra gårdsbruk i store deler av Finnmark. Av melken som hentes inn til meieriet distribueres det melk til butikker lokalt i Øst-Finnmark. Det resterende videreforedles til smør og kesam. Smør og kesam transporteres til Oslo via Finland og Sverige.

Det kommer ferdigprodukter inn til Tana fra TINEs sentrallager i Harstad. Transportene gikk over Bjørnfjell, gjennom Finland og videre via grenseovergangen i Kivilompolo i 2017. Disse transportene gikk i 2019 og går i 2020 via Skibotn-Kilpis-Kivilompolo.

TINE meieriet Alta produserte ca. 4.0 millioner liter melk i 2019. • Dette er en nedgang på ca. 0,5 millioner liter fra 2017. Ved Tine meieriet Alta produseres søtmelk og fløte. • Meieriet henter melk fra sør for Tana; områdene Karasjok, Kautokeino og Alta. Alta meieri mottar ferdigprodukter fra sentrallageret i Harstad flere dager pr. uke. Denne transporten går normalt over Kvænangsfjellet når fjellet er åpent, alternativt må en kjøre en lengre distanse via Finland. Melka distribueres, sammen med ferdigprodukter levert fra Harstad, til «nærområdet»; Karasjok, Kautokeino, Alta, Hammerfest, Havøysund/Honningsvåg og Nord-Troms til og med Skibotn via E6.

TINE har sentrallager i Harstad. • Herfra går det mange biler med varer i uka via fergesambandet Lødingen-Bognes til TINEs terminal i Bodø. Det går også mange turer i uka fra Harstad til TINEs terminal i Tromsø, Alta og Tana. Mellomtransporter mellom TINEs sentrallager i Harstad og TINE- anlegg/terminaler i Troms og Finnmark fylke og Nordland fylke utgjør en vesentlig transportmengde. Frekvensen har økt fra 2019 til 2020 for noen av terminalene. • Transportene mellom Harstad og Tana gikk over Bjørnfjell i 2017. Disse transportene går nå via Skibotn-Kilpis-Kivilompolo.

Transportutvikling AS Side 53 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Slakterier Det ligger to slakterier i Troms og Finnmark fylke, Nortura Karasjok i Karasjok og Nortura Målselv på Bardufoss.

Slakteriene genererer betydelige mengder inn- og uttransporter. Inntransportene av levende dyr til slakteriene utgjør mye av transportarbeidet. Transportene påvirkes i stor grad av høysesongen i perioden september-januar.

• Nortura Harstad er distribusjonssted for nordlige Nordland, Troms og Finnmark og Svalbard. Kjøttprodukter leveres til Harstad for videre distribusjon.

Nortura Målselv på Bardufoss i Troms slakter og foredler.

Levende dyr hentes inn fra hele Troms, nordre Nordland, samt litt fra Altaområdet. I tillegg kommer det inn helslakt fra Nortura Bjerka og Nortura Karasjok.

Bilde 6-3: Nortura Målselv (Kilde: Nortura)

Uttransportene fra Nortura Målselv inneholder i hovedsak ferdige produkter, blant annet røkte kjøttpølser for hele landet, kjøttdeig og karbonadedeig. I tillegg til hovedproduktene gir slakting uttransporter i form av avfall, ull, skinn og husdyrgjødsel.

• Ved Nortura Karasjok slaktes det husdyr (gris, småfe og storfe) og rein. Det hentes husdyr fra hele fylket, men mye hentes fra distriktene rundt Tana og Alta. Alt av husdyrslakt går til Nortura Målselv for videreforedling. Transportene går over Kivilompolo. • Nortura Harstad får inn produkter fra Målselv, Trondheim og sør i Norge for videre distribusjon. Disse inntransportene utgjør flere biler pr. uke. Fra sør i Norge kommer semier inn via Narvik med tog. Ut fra Harstad går varene til dagligvaregrossister, storhusholdninger og kjøttprodusenter. • Horns slakteri på Leknes i Nordland har aktivitet i Sør-Troms. De henter dyr inn til slakteriet fra Harstad-området og opp til Storsteinnes. Uttransportene går i stor grad sørover, men de leverer også noe kjøtt til Kuraas i Narvik.

Endringer og utviklingstrekk

• Gårder utvikles, enkelte steder, i en retning der små enheter legges ned til fordel for færre, men større enheter. • Meieriet på Storsteinnes har økende melkemengde, og bygges nå ut for 180 millioner. Utbyggingen omfatter ny hvitostlinje, nytt hvitostlager og renovering av gammelt ysteri. • Felleskjøpet vurderer å utvide lagerkapasiteten i Alta og Smalfjord.

Transportutvikling AS Side 54 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Veibelastning og transportmiddelfordeling Transportene innen landbruk varierer både mht til type lastbærer og fyllingsgrad. Det dreier seg om alt fra transporter av levende dyr i tilpassede biler, henting og transport av melk i bulk, til transport av ferdigprodukter.

Deler av transportene i landbrukssektoren er sesongpreget. Dette gjelder i hovedsak for slakteriene. TINEs transporter går jevnt over hele året. Felleskjøpet har noen færre transporter i juli og august.

Togtransport Med unntak av noe inn-/uttransport av kjøttprodukter mellom Sør-Norge og Norturas anlegg i Målselv og Harstad, brukes tog i liten grad. TINE Harstad har noen inngående transporter fra Sør-Norge/Trøndelag.

Båttransport Med unntak av Felleskjøpet og Fiskå Mølle brukes båt i liten grad. Felleskjøpet benytter båt ved inntransport til fylkene, først og fremst til Bergneset men også noe til Harstad, Salangen, Sørkjosen, Alta og Smalfjord i Tana. Til transportene ut fra lager/terminal, benyttes bil.

Biltransport og grensekryssing Biltransport er viktigste transportmiddel for innhenting og distribusjon av råstoff og ferdigvarer i landbruksnæringen.

• Det foregår en del mellomtransporter i næringen, dvs transporter mellom f.eks. TINEs sentrallager i Harstad og TINEs anlegg/terminaler i Troms og Finnmark. Dette ser vi innenfor både TINE og Nortura. • Om E6 benyttes avhenger av om Vest-Finnmark eller Øst-Finnmark er bestemmelsessted. • Av utenlandsforbindelsene i landsdelen benyttes Kilpisjärvi mer enn øvrige grensepasseringer.

Veitransportarbeidet Landbrukstransportene i Troms og Finnmark står for over 13% av registrerte veitransporter for de utvalgte næringene i denne rapporten. • Veitransportarbeidet knyttet til landbruk i Troms og Finnmark har en ÅDT(V) på rundt 126 i 2019. Dette er noe lavere enn i 2017 (ca. 130).

Transportene er spredt, men med en naturlig konsentrasjon rundt meierier, slakterier og lagerfunksjoner.

De viktigste transportrutene/områdene etter ÅDT(V) for landbruksnæringen er: • RV83 mellom Harstad og Tjeldsundbrua • Flere E10 strekninger mellom Tjeldsundbrua og Bjerkvik/E6, og Tjeldsundbrua og Kåringen • Flere E6 strekninger, men mest på strekningen Bergneset XFV858 inn til Storsteinnes

Det er en del landsbrukstransporter: • Rundt Alta og E6 til Skaidi • På RV92/E45 Karasjok-Kautokeino-Kivilompolo • På FV98 Smalfjord-Tana bru

Transportutvikling AS Side 55 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

7 Petroleum (ÅDT(V) 118)

• Det samlede veitransportarbeidet knyttet til distribusjon av petroleumsprodukter i Troms og Finnmark fylke har en ÅDT(V) på rundt 118, - det samme som i 2017. • Næringen står for ca. 12% av det registrerte veitransportarbeidet. • Det største transportarbeidet på vei genereres som følge av distribusjon av petroleumsprodukter til konsumenter og næringsliv, ikke av basevirksomhet i en normal driftsfase. Polarbase AS er eneste operative offshorebase. • Inntransport til tankanleggene skjer med båt. • De tyngst trafikkerte veiene i Troms og Finnmark knyttet til bildistribusjon av petroleumsprodukter ligger i nærheten av de store tankanleggene (Tromsø, Harstad, Bergneset, Alta og Kirkenes) og bysentra.

De tre mest trafikkerte veistrekningene/områdene etter ÅDT(V) for næringen er: • RV83 Tjeldsundbrua-Harstad • E6 Bergneset-Buktamo/Andselv • E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua

Av fylkesveiene har FV855 (mot Senja/Sørreisa) og FV53 (Tromsø) stor belastning.

Innledning Off-shore petroleumsvirksomhet skaper lite transportarbeid på vei i fylket. Det meste av transportarbeidet skjer ved bildistribusjon fra kysttankanlegg. Kartet i figur 7-1 viser sentrale petroleumsaktører i Troms og Finnmark.

MEHAMN

BERLEVÅG KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

BÅTSFJORD

VARDØ BUNKEROIL BUNKEROIL HAMMERFEST BÅTSFJORD HAMMERFEST

TANA BRU

VADSØ HALSVIK CIRCLE K ALTA

ØKSFJORD E6 E6 KIRKENES LAKSELV

ST1 SKJERVØY ALTA TROMSØ BURFJORD CIRCLE K HANSNES PRESTØYA BUNKEROIL E6 TROMSØ ST1 STORSLETT KIRKENES E6

TROMSØ OLDERDALEN

LYNGSEIDET 95 CIRCLE K HARSTAD E8 SKALAND

GRYLLEFJORD STORSTEINNES E8 FINNSNES HATTENG MOEN VANGSVIK E6 SØRREISA BRØSTADBOTN E45 ST1 SJØVEGAN SETERMOEN BERGNESET BORKENES TRANSPORTUTVIKLING AS, HAMNVIK HARSTAD TENNVOLL E45 OKTOBER 2020 ÅRSTEIN EVENSKJÆR E10 NOTER E10

TANKANLEGG I TROMS OG FINNMARK E6

KOMMUNESENTER

Figur 7-1: Tankanlegg i Troms og Finnmark

Transportutvikling AS Side 56 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kysttankanleggene Kysttankanleggene har en viktig funksjon i forhold til mottak og distribusjon av petroleumsprodukter. De regionale tankanleggene forsynes av mindre tankskip. Deretter skjer det en videredistribusjon til privatmarkedet (f.eks. bensinstasjoner) eller næringsmarkedet (industriell virksomhet, mindre tankanlegg, skipsfart osv.). I hovedsak skjer slik distribusjon med bil. Tabell 7-1 viser en oversikt over større depoter/tankanlegg, samt BNG i Hammerfest.

Kommune Sted Bedrift Eierskap Alta Alta Circle K, Alta Circle K Balsfjord Bergneset Bergneset tankanlegg Forsvaret Båtsfjord Teinskjæret Bunker Oil AS avd Båtsfjord Bunker oil Hammerfest Fuglenes Bunker Oil AS avd Hammerfest Bunker oil Hammerfest Rypefjord Polarbase Norsea Property AS (97,8%) Hammerfest Melkøya Barents NaturGass AS Broadview Energy Solutions B.v. Harstad Harstad Gangsåstank Circle K Honningsvåg, Nordkapp, Vardø, Alta, Vardø, Alta, Berlevåg, Mindre kystanlegg (Minol) Minol Berlevåg, Tana Kirkenes, Tana og Vadsø og Vadsø. Sør Varanger Prestøya Circle K, Kirkenes Circle K Sør Varanger Jakobsnes St1 Norge AS avd Depot Kirkenes St1 Norge Tromsø Tromsdalen St1 Norge AS avd Depot Skjelnan St1 Norge Tromsø Tromsø Bunker Oil AS Tromsø Tankanlegg Bunker oil Tromsø Tromsø Bunker Oil, Ramfjord (fra 2021) Bunker oil Tabell 7-1: Større tankanlegg i Troms og Finnmark

• Bunker Oil har hovedanlegg i Tromsø og anlegg i Hammerfest og Båtsfjord. • Circle K har driftsansvaret for tankanlegget på Gangsås i Harstad (Gangsåstank). Gangsåstank er et av hoveddepotene for raffinerte oljeprodukter i Norge, og fra dette tankanlegget forsynes kunder i Troms og Nordland. De har også anlegg i Kirkenes og Alta. • Uno-X har kjøpt Forsvarets bunkersanlegg på Olavsvern og har p.t. ingen aktivitet. • Shell (ST 1) har tankanlegg i Tromsø (Skjelnantank), Kirkenes og Bergneset (Forsvaret). • Barents NaturGass AS har et LNG anlegg i Rypefjord. Selskapet distribuerer LNG med bil fra Melkøya lokalt i Finnmark, til Troms, Nordland og Sverige.

Det er flere mindre depot langs kysten som drives i privat regi og forsynes med tankbåt eller bil fra større depot. Forsvaret har noen anlegg, spesielt i tilknytning til flyplasser og beredskapslagre.

Endringer og utviklingstrekk • Innen petroleumsdistribusjon har utviklingen gått mot store sentraldepoter, der flere oljeselskap tar ut drivstoff fra samme depot. Det er usikkerhet mht hvordan denne petroleumslogistikken vil utvikles, bl.a. i forhold til hvilke nye energikilder som vil bli tatt i bruk (elektrisitet, gass, hydrogen osv.). • Det er ingen endringer i antallet større drivstoffanlegg fra 2017 til 2019. • Det ble registrert noe mindre transport på E6 over Alteidet i 2017 i forhold til 2016. I 2019 har dette tatt seg opp igjen.

Transportutvikling AS Side 57 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• UNO-X skulle starte opp et nytt anlegg på Olavsvern. Dette er skrinlagt og BunkerOil har overtatt anlegget. BunkerOil planlegger å flytte sitt anlegg fra Tromsø sentrum til Olavsvern (2021).

Veibelastning og transportmiddelfordeling Petroleumsnæringen har noen store hovedanlegg i Harstad og Tromsø. Anlegget på Bergneset er eid av Forsvaret, men operatør (sivil del) er Shell. Fra disse anleggene distribueres petroleumsprodukter ut til mindre anlegg, enten med båt eller bil. De mindre anleggene leverer til båt langs kai og til drivstoffstasjoner og ulike næringer og lufthavner med bil.

Båttransport • I 2017 ble det samlet registrert nærmere 8 millioner tonn inn- og utgående båttransporter. I 2019 ble det registrert ca. 7.2 millioner tonn. I tillegg kommer leveranser til Forsvaret. 5.4 millioner tonn vedrører aktiviteten på Melkøya (2019). • Nærmere 95% av transportene i 2019 gikk med båt. Dette er det samme som i 2017. Dette skyldes i stor grad aktiviteten på Melkøya, men også inntransport til Kysttankanleggene.

Bilde 7-1: Melkøya (Kilde; Norsk Petroleum.no) Togtransport Det er ikke registrert togtransporter knyttet til petroleumsnæringen i Troms og Finnmark.

Biltransport og grensekryssing Barents NaturGass AS har noe transport som krysser grensene til Sverige (E10), samt Nordland. Svenske selskap leverer gass og kjemikalier til fylket. Enkelte petroleumselskaper har tidvis noen transporter langs E6 med petroleumsprodukter som ikke leveres fra båt. Det er registrert noe transport over E45 Kivilompolo og E8 Kilpisjärvi. Det går en ÅDT på 12 over grensen til Nordland. Dette er det samme som i 2017.

Veitransportarbeidet Petroleumsnæringen i Troms og Finnmark står for 12% av registrerte veitransporter for de utvalgte næringene i denne rapporten. Veitransportarbeidet knyttet til transport av drivstoff i Troms og Finnmark har en ÅDT(V) på rundt 118 i 2019. Dette er omtrent som i 2017.

De mest belastede veistrekningene/områdene etter ÅDT(V) for petroleumsnæringen er: • RV83 Tjeldsundbrua-Harstad/E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua • FV864 Tromsøtunnelen-Skjelnan • E6 Andslimoen-XFV86 Andselv • E10 Tjeldsundbrua-Kåringen-Gullesfjordbotn • E6 Buktamo-sør • E6 Alta • E8 Fagernes-Tromsø

Av fylkesveiene nevner vi at FV884 i Tromsø (Skjelnantank) og FV855 (Buktamo inn til Senjaområdet og Sørreisa) har stor belastning. Det er også en del trafikk rundt Kirkenes og langs FV98/Tana bru.

Transportutvikling AS Side 58 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

8 Beskrivelse av andre transporter

Post • Postframføringen er konkurranseutsatt. Transport av brevpost er minkende. Elektronisk post har overtatt mye av dette markedet. Pakkepost øker, - som følge av endringer i folks kjøpevaner og mer netthandel. • Økning i pakkepost genererer ikke nødvendigvis mer totaltransport, da en må anta at vareleveransen er et substitutt for varer som tidligere ble omsatt via lokale butikker. • Det er større terminaler som betjener fylket. Posten og Bring har gitt Econor AS oppdraget med å bygge logistikksenteret i Tromsø. Prosjektet i Tromsø er totalt på 8.300 kvadratmeter, og består av godshall, postterminal og administrasjon. Anlegget skal etableres på en tomt på totalt 33 mål, og blir dermed det største av sitt slag i Nord-Norge. Logistikksenteret blir en del av Postens nettverk for brev-, pakke- og godshåndtering. Når anlegget er ferdigstilt blir det arbeidsplass for 230 ansatte. 75 biler skal ha sitt utgangspunkt fra logistikksenteret, og det legges opp til økt bruk av fossilfrie biler. • Den nye terminalen i Bjerkvik var operativ fra våren 2017. Her distribueres det til bl.a. Harstad og Indre Troms. • I Alta mottar en post fra Langnes og pakkepost via Kiruna, og herfra distribueres post og pakker over hele Finnmark. • Tana er et «knutepunkt» for post/pakker fra Alta og som skal til Øst-Finnmark.

Næringstransport med fly Troms og Finnmark har 14 lufthavner. Figur 8-1 viser lokaliseringen av lufthavnene. Størrelsen på symbolene markerer fraktvolum (tonn) i 2019. Harstad/Narvik lufthavn Evenes ligger i Nordland fylke, men benyttes av befolkning og næringsliv i søndre deler av Troms og Finnmark.

FRAKT AV GODS OG POST OVER LUFTHAVNER I TROMS MEHAMN KJØLLEFJORD BERLEVÅG OG FINNMARK (2019) HONNINGSVÅG

BÅTSFJORD TOTALT 7.534 TONN VARDØ TROMSØ: 69% TROMSØ, ALTA OG KIRKENES: 86% HAMMERFEST VADSØ TANA BRU HALSVIK

HASVIK ØKSFJORD E6 E6 LAKSELV KIRKENES

SKJERVØY ALTA BURFJORD HANSNES E6 STORSLETT E6 SØRKJOSEN TROMSØ OLDERDALEN 95 LYNGSEIDET E8 TRANSPORTUTVIKLING AS, MAI 2020

STORSTEINNES E8 NOTER FINNSNES HATTENG MOEN FRAKT OVER LUFTHAVNER I TROMS OG

SØRREISA BRØSTADBOTN BARDUFOSS FINNMARK (2019) E45 SJØVEGAN SETERMOEN • > 5.000 TONN (TROMSØ) HARSTAD HAMNVIK BORKENES TENNVOLL ÅRSTEIN E45 • 120-820 TONN (ALTA, KIRKENES, HAMMERFEST, EVENSKJÆR LAKSELV, VADSØ OG BARDUFOSS) E10 E10 EVENES • < 100 TONN E6

KOMMUNESENTER

(HARSTAD/NARVIK LUFTHAVN EVENES LIGGER I NORDLAND FYLKE, MEN BENYTTES AV SØNDRE DELER AV TROMS OG FINNMARK)

Figur 8-1: Lufthavner i Troms og Finnmark pr. 2020

Transportutvikling AS Side 59 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Tromsø er fylkets dominerende lufthavn, både når det gjelder passasjerer og gods. Totalt ble det transportert 7.534 tonn gods over de 14 flyplassene, hvor av 49% var post. I 2019 gikk 69% av samlede næringstransporter med fly over Tromsø lufthavn. Figur 8-2 viser næringstransporter (tonn) over de enkelte lufthavner i Troms og Finnmark, for årene 2017 og 2019. Den innfelte figuren viser fordelingen mellom frakt og post for de enkelte lufthavner.

5 500 100 % 90 % 5 000 80 % 4 500 70 % 60 % 4 000 50 % 40 % 3 500 30 % 20 % 3 000 10 % 2 500 0 % 2 000

1 500 Frakt Post 1 000 500 -

Sum 2017 Sum 2019

Figur 8-2: Godstransport over lufthavner i Troms og Finnmark, 2017 og 2019 (Kilde: Avinor)

• Totalt økte næringstransportene med fly 9% fra 2017 til 2019. 90% skyldes økt transport av post. • Med unntak av Alta og Kirkenes gikk det lite sjømat over lufthavnene. Alta hadde mest transport av sjømat i 2019, med 470 tonn. Dette tilsvarer 64% av fraktvolumene (ex. post) over Alta i 2019.

Generelle transporter Selv om de største næringene er behandlet i rapporten, er det også andre næringer/funksjoner som genererer transportarbeid på vei. Dette kan f.eks. være:

• hvitevarer/brunevarer • møbler • rør/stål • byggevarer/trevarer • transport av biler • anleggsmaskiner mv.

Transportutvikling AS Side 60 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

9 Hovedtrekk ved transportinfrastrukturen i Troms og Finnmark I det følgende gis det en kort beskrivelse av relevant transportinfrastruktur i Troms og Finnmark, knyttet til rapportens mandat og fylkeskommunens rolle som eier av transportinfrastruktur. Slik infrastruktur er bl.a. fylkets veier, veier ut av fylket, ferger og havner. Da transportinfrastrukturen ikke ender på fylkesgrensen, berører vi også grensepasseringer og knutepunkt utenfor Troms og Finnmark.

Kartet nedenfor viser totaltransporter på vei i 2019 for de utvalgte næringene. Tykkelsen på veiene markerer hvor høy transportbelastning med tunge næringskjøretøy var i 2019. Grønne veimarkeringer er fylkesveier, mens røde er statlige veier.

Figur 9-1: Totalt transport på vei, utvalgte næringer 2019

Fordeling av veier etter ansvar/eierskap Troms og Finnmark har 1.922 km riks-/europaveier og 4.478 km fylkesveier. Fylket har 3.288 km kommunale veier. I tillegg er det 5.749 km private vei. 53% av fylkesveiene i Nord-Norge ligger i Troms og Finnmark.

Troms og Finnmark Nord-Norge Veikategori Norge (km) Troms og Andel av Nord- Andel av (km) Finnmark (km) Norge Norge

Europa-/riksvei 3 146 10 757 1 922 61 % 18 % Fylkesvei 8 514 44 688 4 478 53 % 10 % SUM 11 660 55 445 6 400 55 % 12 % Tabell 9-1: Offentlige veier (km) i Troms og Finnmark (Kilde: SSB/fylket, 2020)

Transportutvikling AS Side 61 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Veier med mest tungtransport Et utvalg av de veiene i Troms og Finnmark hvor det i dette prosjektet er registrert størst trafikk er vist i tabell 9-2. Tabellen viser veistrekninger med ÅDT(V) større enn ca. 20.

For enkelte av veistrekningene er det benyttet ÅDT intervaller (f.eks. 220-239). Dette betyr at det er forskjellig trafikkbelastning på delstrekninger på den angitte veiforbindelsen.

Størst veibelastning finner vi langs E6 og E8.

Se også kartet i vedlegg 13.5 der totalbelastningen for de enkelte veiene i Troms og Finnmark er visualisert.

Tabell 9-2: Veistrekninger med stor trafikkbelastning i 2017

250

200

150

100

50

0

Figur 9-2: Veistrekninger med stor trafikkbelastning i 2019 (ÅDT(V))

Transportutvikling AS Side 62 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Over E6 Alteidet, for de aktuelle bransjene, er det registrert en ÅDT(V) på ca. 28 enheter. I 2017 ble det registrert en ÅDT(V) på 29 for de samme næringene.

I tillegg er det en del gjennomgangstrafikk mellom Troms og Finnmark som benytter grenseoverganger mot Finland.

ÅDT(V) ÅDT(V) Fylkesveier med mest transport Fylkesveier med mest transport 2019 2017 FV855 Buktamo-Sandbakken 99 110 For fylkesveiene er trafikk- FV855 Sandbakken -Finnfjordbotn 73 86 belastningen størst på flere FV86 Finnsnes-XFV861 Gisundbrua 46 48 strekninger rundt Senja, Skjervøy FV866 Langslett-Skjervøybrua 46 42 og Alta. FV7990 Alta (vest) 42 33

FV866 Skjervøybrua-Skjervøy 33 29 FV91 Fagernes-Breivikeidet 27 25 Tabell 9-3 viser et utvalg av FV858 Tømmerelv-Storsteinnes 25 25 veistrekninger med ÅDT(V) fra ca. FV 86 Slettemoen-Svanelvmo 24 21 10 og større. FV861 Kjosen-Gisundbrua 22 27 FV864 Tromsøtunnelen-Skjelnan (Oldervik) 21 16 FV 8008 (Peska)-XE45 21 13 FV862 Håpet-Kvaløysletta 20 20 Vedlegg 13.9 viser en oversikt over FV86 Svanelvmo-Straumsbotn-Torsken 20 17 utvalgte fylkesveier med ÅDT(V) FV91 Lyngseidet-Svendsby 18 15 større eller lik 5. FV890 Tana bru-Leirpollskogen XFV282 17 24 FV7868 Roaldsletta-Senjahopen 16 20 FV7996 XE6-Simanes 15 10

FV890 Xleipollskogen-Geatnjajavri 15 22 FV7893 Andselv-Fossmoen 14 24 FV8690 Skjervøybrua-Storstein 13 13 FV7940 Lauksundskaret-Lauksletta (øst) 12 12 FV863 Kvaløysletta-XFV7770 Finnvik 11 10 FV83 Sama/ Harstad-Revsnes 11 12 FV888 Ifjord-Hopseidet 11 11 FV98 Børselv-Lakselv 10 10 FV891 Geatnjajavri-Båtsfjord 11 16 FV98 Ifjord-Børselv 10 9 Tabell 9-3: FV-strekninger med stor trafikkbelastning i 2017 (ÅDT(V)≥ca. 10)

Modulvogntog På enkelte veistrekninger i Troms og Finnmark er det tillatt med modulvogntog. Et modulvogntog har høyere kapasitet enn et vanlig vogntog, -uten en tilsvarende økning i transportkostnadene.

Figur 9-3 viser et kart over tillatte modulvogntogstrekninger i Troms og Finnmark pr. oktober 2020.

Transportutvikling AS Side 63 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

MEHAMN

BERLEVÅG HONNINGSVÅG

HAVØYSUND BÅTSFJORD MODULVOGNTOGSTREKNINGER, OKTOBER 2020 890 888 891 E69 VARDØ TROMS OG FINNMARK FYLKE GEATNJAJÁVRI 889 890

HAMMERFEST E75

94 VADSØ 98 TANA BRU HASVIK

E75 POLMAK E6 E6 KIRKENES E6

LAKSELV ROAVVEGIEDDI 882 92 UTSJOK E105 E6 NEIDEN STORSKOG SKJERVØY E6 ALTA

866 E6

STORSLETT TROMSØ KARASJOK E45 862 LDERDALEN KARIGASNIEMI 91 O LYNGSEIDET 92 HUSØYA E6 SENJAHOPEN

GIEVDNEGUOIKKA E8 E8 TORSKEN 86 861 BERGNESET E6 E8 ANDENES STORSTEINNES FINNSNES 855 NORDKJOSBOTN KAUTOKEINO

HELLIGSKOGEN 82 86 E45

851

KIVILOMPOLO HARSTAD 83 84 E6 NOTER

SORTLAND 85 83 82 RIKS- OG EUROPAVEGER BJERKVIK STOKMARKNES E10 E10 E10 BJØRNFJELL FYLKESVEGER LØDINGEN E6 NARVIK I TILLEGG TIL DE FYLKESVEIENE SOM ER MARKERT PÅ KARTET, SVOLVÆR BOGNES 827 ER DET FLERE KORTERE FV- OG KV-STREKNINGER I FYLKET E10 HVOR MODULVOGNTOG ER TILLATT. KJØPSVIK

TRANSPORTUTVIKLING AS, OKTOBER 2020

Å E6 Figur 9-3: Modulvogntogstrekninger i Troms og Finnmark 2020 (Kilde: Statens Vegvesen)

I tillegg til de veiene som er gjengitt i figuren, er det flere kortere strekninger på det kommunale veinettet hvor det er mulig å kjøre modulvogntog. Dette er gjerne veier som er tilknyttet større produksjonsanlegg som meieri, fiskeri, slakteri og mineralforekomster.

• I Finnmark er det i dag mulig å kjøre modulvogntog over Utsjok (E75) til Tana bru, Vardø og Kirkenes. Det er også mulig å passere riksgrensen mot Finland over Neiden (RV893) og Karigasniemi (RV92). Det er ikke mulig å kjøre modulvogntog over Kivilompolo (E45), utover at det er en omlastingsmulighet ca. 300 m innenfor grensen på norsk side. • I Troms er det modulvogntogstrekninger langs E8 fra Finland til Tromsø (over Kilpisjärvi) og langs E6 fra Nordkjosbotn (E8) til Narvik og til Sverige (E10 Bjørnfjell).

På enkelte av de primære fylkesveiene er det tillatt med modulvogntog. Disse er:

• Fv. 86 Senja Finnfjordbotn x fv. 855-Finnsnes x Sjøgata (3,6 km) • Fv. 98 Tana Tana bru V x E6 - Gassanjàrga (0,7 km) • Fv. 855 Senja Buktamo x E6-Finnfjordbotn x fv. 86 (30,0 km) • Fv. 858 Balsfjord Tømmerelv x E6 - Storsteinnes x kv. Meieriveien (4,7 kmn) • Fv. 862 Tromsø Terjevika rkj. E8-Giæverbukta rkj. E8 5,0 km)

I Troms er bl.a. FV855 (Buktamo-Botnhågen) og FV858 (Tømmerelv-Storsteinnes) tilrettelagt for modulvogntog. Her er det imidlertid en vinterbegrensning på 50 tonn, noe som gjør at det er mindre økonomisk rasjonelt å benytte modulvogntog om vinteren. I Nord-Norge gjelder vinterbegrensningen fra 16. oktober til 30. april.

Flere av næringene i Troms og Finnmark har lange transportruter. Noen har et ønske om å ta modulvogntog i bruk, mens andre allerede benytter denne transportformen. Selv om utbyggingen av modulvogntognettet foreløpig er begrenset, benyttes modulvogntog for en del næringstransporter, og det har vært en økning de siste år.

Transportutvikling AS Side 64 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Coop har flere ukentlige inntransporter med modulvogntog over Kilpisjärvi til Tromsø. I 2019 benyttet Coop modulvogntog til ca. 15% av inntransportene. Coop regner med å benytte modulvogntog til ca. 20% av totale inntransporter i 2020. • Strekningen Harstad-Tjeldsundbrua er ikke åpen for modulvogntog. Dette fører til at modulvogntog ikke kan benyttes på modulvogntogstrekninger øst for Tjeldsundbrua (E10). • Deler av mineralnæringen forventes etter hvert som vegstandarden blir bedre og tilrettelagt, i større grad enn nå, å anvende modulvogntog for lengre transportetapper • Felleskjøpet satte i gang et forsøk med modulvogntog på noen inntransporter til Bergneset i 2019. Denne transporten kommer inn over Kilpisjärvi. Forsøket fortsetter i 2020. I tillegg vil Felleskjøpet igangsette bruk av modulvogntog for transporter til Øst- Finnmark. • På Senja er strekningen for modulvogntog utvidet med nesten 15 km. I rapporten fra 2018 med 2017 tall kunne man benytte modulvogntog på strekningen Buktamo X E6 – Botnhagen forbrenningsanlegg. Pr oktober 2020 kan man benytte modulvogntog Buktamo X E6 – Finnsnes X Sjøgata (Hesjevik). Her er det ikke lenger vinterbegrensninger på 50 tonn.

Modulvogntogstrekningene i Troms og Finnmark er gjengitt i vedlegg 13.1 (Riks- og Europaveier) og 13.2 (Fylkes- og kommunale veier).

TO MODULVOGNTOG HAR SAMME LASTEKAPASITET SOM TRE REGULÆRE VOGNTOG ELLER TREKKVOGN/TRAILER-KOMBINASJONER. (KILDE NLF, ILLUSTRASJON: STEIN INGE STØLEN)

Figur 9-4: Modulvogntog

Grensepasseringer og tollstasjoner Troms og Finnmark fylke har 7 grenseoverganger mot utlandet, - 6 mot Finland og 1 mot Russland (Storskog E105).

Forbindelsene mot Finland er: • E45 Kivilompolo • Rv92 Karigasniemi • Rv92 Neiden • E75 Utsjok • Fv895 Polmak • E8 Kilpisjärvi

Transportutvikling AS Side 65 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Næringslivet benytter også E10 over Bjørnfjell og jernbaneforbindelsen i Narvik.

Figur 9-5 viser Tollvesenets tall for grensepasseringer i Troms og Finnmark for kjøretøy over 12 meter, fra 2014 til 2019. Storskog er ikke med i figuren. Det er lite næringstrafikk over Storskog. I 2019 registrerte imidlertid Statens Vegvesen en ÅDT på 2, for kjøretøy mellom 16 og 24 m.

Busser er trukket ut av tallmaterialet i figuren.

120 Datakilde: Tollvesenet KILPISJÄRVI (E8) 100

KIVILOMPOLO (E45) 80

60

40

20

- 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Kilpisjärvi Kivilompolo Karigasniemi Utsjok Polmak Neiden

Figur 9-5: Utvikling 2014-2019, grensepasseringer i Troms og Finnmark (kjøretøy ex. buss >12m)

Selv om ikke alle kjøretøyene representerer næringstransporter, gir figuren en god indikasjon på utviklingen i næringstrafikk over de internasjonale grensepasseringene i Troms og Finnmark. Det er kun de to største grensestasjonene som er døgnåpne. De øvrige har begrenset åpningstid, på samme måte som alle øvrige grensestasjoner i Nord-Norge.

• Ifølge Tollvesenets statistikk har den samlede grensetrafikken for kjøretøy over 12 meter (ex. busser) økt med 17% fra 2014 til og med 2019. • Fra 2014 til 2019 har det vært vekst over samtlige grensestasjoner, med unntak av Polmak. • Den største veksten i denne perioden var over Kilpisjärvi (+43%). Fra 2017 til 2019 har samlet vekst vært på 5%. Kivilompolo hadde størst vekst (+12%).

Figur 9-6 viser foredlingen av grensepasseringene (>12meter) i 2017 og 2019. I 2017 passerte det hver dag totalt 245 slike kjøretøy over de 6 grensestasjonene. I 2019 var antallet økt til 257. De to største grensestasjonene sto i 2019 for 71% av trafikken med kjøretøy over 12 m.

Transportutvikling AS Side 66 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Kilpisjärvi Kivilompolo Karigasniemi Neiden Utsjok Polmak

2017 2019

Figur 9-6: Grensepasseringer i 2017 og 2019 med kjøretøy > 12 meter ex busser (Kilde: Tollvesenet)

Transportkorridorer Velfungerende transportkorridorer er viktige for næringslivets utvikling. Store deler av næringslivet i Troms og Finnmark er eksportrettet og markedene er i sør. Dette fører til at nord- sør transporter dominerer transportbildet.

Figur 9-7 viser transport for de utvalgte næringene i 2019 og 2017 på forskjellige krysningspunkter i Troms og Finnmark målt som prosentandel ÅDT(V).

60% 50% 40% 30% 20% 10% 0%

Figur 9-7: Andel «grensekryssinger" inn/ut av Troms og Finnmark 2017 2019 Deler av næringslivet i regionen har en desentralisert lokalisering, gjerne et stykke fra hovedveier, flyplasser og havner. Da blir fylkesveiene viktige elementer i effektive transportkorridorer og avgjørende for muligheten til å komme seg inn og ut av regionen.

Transportutvikling AS Side 67 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Ut/inn av regionen skjer de største transportene langs E6 mellom Troms/Finnmark og Nordland, med ca. 56% og marginalt mer enn i 2017. Dette er trafikk som enten tilknyttes jernbanen i Narvik, Harstad, skal over E10 Bjørnfjell, videre sørover langs E6 eller til mottakere/leverandører i Nordland. • Ca. 18% av transportene som krysser grensen mellom Troms og Nordland følger E6 gjennom Nordland og videre sørover (E6 Nordland-Trøndelag). Dette er mer enn i 2017. E6 sør for Troms blir et sentralt ledd i regionens viktigste eksterne transportkorridor. • Deretter kommer de to sentrale grenseovergangene til Finland, og videre sørover gjennom Finland og Sverige. E8 Kilpisjärvi har noe mer trafikk enn E45 Kivilompolo, men Kivilompolo har økning i 2019. Disse korridorene betjener imidlertid forskjellige markeder, slik at Kilpisjärvi er viktig for Nord- og Midt-Troms, mens Kivilompolo er viktigst for Vest-Finnmark.

9.3.1 Tollstatistikken og verdiskapingen i Troms og Finnmark I rapporten «Status 2018 – Næringstransporter i Troms og Finnmark» (Transportutvikling AS, oktober 2018) ble registreringen av utførselsverdi over tollstasjonene kommentert. Her ble det dokumentert at Tollstatstikken undervurderer verdiskapningen i Troms og Finnmark, og følgelig også en mulighet for feilaktige inngangsfaktorer til samfunnsøkonomiske analyser.

Tollvesenet er klar over denne problemstillingen og har satt i verk konkrete forbedringstiltak. I en samtale med Seksjonssjef Ragnar Dahl (Tollregion Nord-Norge) i juli 2020 ble følgende nevnt:

«Den flyttingen av verdier som har blitt gjort har vært på over 2 milliarder kroner både på Kivilompolo og Helligskogen. Vi har satt fokus på det og har nå tatt i bruk overtredelsesgebyr overfor deklaranter som ikke deklarerer dette rett, for å få orden på dette.

Dette har bedret deklareringen en del slik at statistikken forhåpentligvis da blir mer rett enn det som den viste tidligere. Vi har hatt fokus på dette i 2018, 2019 og opprettholder fokuset på det.»

Dette er et viktig tiltak for på sikre riktige registreringer.

9.3.2 Passeringer over E6 Alteidet (gammel fylkesgrense Troms og Finnmark)

45 % Over E6 Alteidet er det 40 % registrert en ÅDT(V) på ca. 27 35 % (28 i 2017) for de utvalgte 30 % bransjene. Figur 9-8 viser 25 % fordelingen pr bransje, slik 20 % 15 % denne ble registrert for 10 % utvalgte næringer i 2019. 5 % 0 %

Figur 9-8: Passeringer E6 2017 2019 Alteidet (2019)

Transportutvikling AS Side 68 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• I 2019 sto sjømatnæringen (havbruk, fangst, fôr og ensilasje) for 30% av transporten på E6 over Alteidet. I 2017 var andelen over 40%. Deretter følger landbruk, dagligvarer, mineraler/industri, avfall og petroleum. • Med de utbedringer som er foretatt, og foretas over Kvænangsfjellet, kan man forvente økt trafikk på denne strekningen fremover.

Transportmiddelfordeling Figur 9-9 viser andelen båttransport i de forskjellige utvalgte næringer for 2017 og 2019, og summen av alle næringene. Kolonnene «Hele Sjømatnæringen» er summen av fangstmottak og havbruksslakterier. I tillegg har vi inkludert innsatsmidler som f.eks. fôr.

Figur 9-9: Andel båttransport 2017 og 2019 (næringer)

• Ca. 22% av transportarbeidet for de utvalgte næringene i fylket i 2019 gikk med bil, eller bil i kombinasjon med andre transportmidler som tog og fly. I hovedsak gikk det resterende med båt, ca. 75 %. I 2017 var andelen 74 %. • Den høye andelen av båttransport skyldes primært transport av bulktransporter knyttet til mineralnæringen og petroleumsdistribusjon.

Fergesamband I Troms og Finnmark er det i 2020 totalt 20 fergesamband. Sambandene er gjengitt i tabell 9-4. De to siste kolonnene i tabellen viser 2019-tallene for antall kjøretøy lengre enn 14 meter, samt et anslag over slike kjøretøys årsdøgntrafikk (ÅDT(V)) pr. samband.

Transportutvikling AS Side 69 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

FERGESAMBAND I TROMS OG FINNMARK 2019 2019 Samband Rutenr. Fartøy Byggeår PBE kap Rederi >14m ÅDT(V) MF / Øksfjord - Hasvik 500 2015 40 Boreal Sjø 1 645 4,5 MF Hasvik MF Bergsfjord/ Økfsjord - Tverrfjord 510 2015 40 Boreal Sjø 28 0,1 MF Hasvik Øksfjord - Bergsfjord - Sør- MF Bergsfjord/ 520 2015 40 Boreal Sjø 157 0,4 Tverrfjord MF Hasvik Mikkelsby-Kongshus 530 MF Skaget 1998 8 Altafjord 354 1,0

Korsfjord - Nyvoll 550 MF Jøfjord 1987 28 Boreal Sjø 65 0,2

Strømsnes - Kjerringholmen 560 MF Akkarfjord 1970 18 Boreal Sjø 14 0,0

Revsnes - Flesnes 170 MF Hålogaland 2002 75 Fjord1 4 964 13,6

Stangnes - Sørrollnes 175 Ibestad 2014 74 Norled 785 2,2

Stornes - Bjørnerå 177 Lauvstad 2007 50 Norled 588 1,6 Brensholmen - Botnhamn 181 Utstein 1975 47 Norled 40 0,1 (sommersamband) Bellvik - Vengsøy - Mjølvik 182 Vengsøy/Karlsøy 2011/ 1975 21/25 Torghatten Nord 284 0,8 (Musvær-Risøy) Hansnes - Karlsøy - Vannøy 185 2001 62 Torghatten Nord 973 2,7

Hansnes - Reinøy 186 Bogøy 1973 27 Torghatten Nord 95 0,3

Mikkelvik - Bromnes 188 Rebbenesøy 2011 16 Torghatten Nord 60 0,2

Lyngseidet - Olderdalen 190 Goalsevarre 1982 77 Norled 5 289 14,5

Breivikeidet - Svensby 191 Jæggesvarre 2002 75 Norled 5 190 14,2 Storstein - Nikkeby - 195 Reinøy 1989 26 Torghatten Nord 4 570 12,5 Lauksundskaret Rotsund - Havnnes - Uløybukt 198 Uløytind 2011 16 Torghatten Nord 11 0,0 Gryllefjord - Andenes 180 Stetind 1977 67 Torghatten Nord 38 0,1 (sommersamband) Tabell 9-4: Fergesamband i Troms og Finnmark (Kilde: fylkeskommunen/rederiene)

• Samtlige er fylkesvegsamband. 18 av disse er i drift hele året. To samband er sommersamband; Brensholmen-Botnhamn og Gryllefjord-Andenes. Gryllefjord-Andenes er det eneste sambandet i Nord-Norge som krysser en fylkesgrense. Fra og med høsten 2021 vil sambandet Botnhamn-Brensholmen driftes som et helårlig samband. • Sambandene i Vest-Finnmark opereres av relativt små ferger, og det er kun Hasviksambandet som har mye næringstrafikk i form av transport av større biler. Hasviksambandene opereres med LNG-drevne ferger. Hasviksambandet er viktig for næringsaktiviteten på søndre deler av Sørøya, bl.a. Nergård Sørøya og Lerøy Norway Seafoods. Store deler av trafikken med tunge kjøretøy skjer i de første månedene av året. Trafikken med store kjøretøy i dette sambandet var lavere i 2019, sammenlignet med 2017. • De dominerende fergesambandene er Svensby-Breivikeidet, Lyngseidet-Olderdalen, Revsnes-Flesnes og Storstein-Lauksundskaret. De to førstnevnte sambandene er viktige for trafikken mellom Tromsøregionen og E6 nordover mot Nord-Troms og Finnmark. En

Transportutvikling AS Side 70 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

veiforbindelse over Ullsfjorden (Svensby-Breivikeidet) vil redusere antallet ferger fra to til en. • Revsnes-Flesnes har mye trafikk mellom Harstadregionen og Lofoten/Vesterålen, mens tungtrafikken over Storstein-Lauksundskaret domineres av sjømataktørene på Arnøya i Skjervøy kommune. • Nærmere 90 % av transportarbeidet med tunge kjøretøy skjedde over de seks største sambandene. Dette gjelder for hele perioden 2014-2019.

Endring 2017-2019

Figur 9-10 viser antall kjøretøy (>14 m) pr. samband i 2017 og 2019. Sambandene er rangert etter 2019 tallene.

8 000

7 188 7 188 2017 2019 7 012 7 012 7 000

6 000

5289

5190 4964

5 000 4 669

4 547 4 547 4570

4 000

3 000

2 027 2 027 1 927 1 927

2 000

1645

889 889

973 733 733

1 000 785

588

463 463

295 295

354

244 244

203 203

284

134 134

93 93

70 70

157

57 57

33 33

21 21

17 17

107

95

65

60

40

38

28

14 11 -

TRANSPORTUTVIKLING AS OKTOBER 2020 www.transportutvikling.no

Figur 9-10: Trafikk fergesamband i 2017-2019, kjøretøy>14 m (Kilde: SVV/fylkeskommunene/rederiene)

• Ca. 73% av alle registrerte tunge kjøretøy (over 14 meter) i Vest-Finnmark gikk over Hasvik-Øksfjord sambandet i 2019. Dette er litt mindre enn i 2017, da sambandet hadde ca. 76% av trafikken. Nedgangen i sambandet Hasvik-Øksfjord fra 2017 til 2019 var på ca. 15% (282 kjøretøy >14m). • De to sambandene Øksfjord-Bergsfjord-Sør-Tverrfjord og Mikkelsby-Kongshus hadde vekst fra 2017 til 2019. Det var nedgang i øvrige samband, som ga en samlet nedgang på ca. 10% i perioden 2017-2019 (+258 kjøretøy >14m). • Statistikken for sambandene over Ullsfjorden og Lyngenfjorden for 2017 antas ikke å være korrekt. Vi kommenterer derfor sambandene uavhengig av disse. • 6 av 12 samband hadde vekst fra 2017 til 2019. • Fra 2017 til 2019 har det vært en samlet reduksjon i fergetrafikken med store kjøretøy på 11.2% (Ex. Ullsfjorden og Lyngenfjorden). Størst reduksjon hadde sambandet Stornes-Bjørnerå. Dette skyldes stor aktivitet i 2017 i forbindelse med bygging av Bjarkøyforbindelsen. Sambandet Fenes-Austnes var ikke i drift i 2019, som følge av åpningen av Bjarkøyforbindelsen.

Transportutvikling AS Side 71 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Fiskerihavner Det er mange fiskerihavner i Troms og Finnmark. I forbindelse med Regionreformen overføres ansvaret for disse havnene fra Staten (Kystverket) til de nye regionene, bl.a. Troms og Finnmark, den 1.1.2020. Pr. oktober 2020 er det ikke enighet mellom fylke og stat, om betingelsene for overføring av fiskerihavnene til Troms og Finnmark fylke.

Fiskerihavnene har stor betydning for næringslivet/fiskeindustrien og bosettingen i landsdelen. Velfungerende fiskerihavner er et bidrag til en regional bærekraftig utvikling og et virkemiddel for å overføre transport fra vei til sjø.

Figur 9-11 viser de 15 kommunene i fylket med størst mengde landet fisk i 2019. Søylene viser landede tonn rund vekt i 2019 pr. kommune. Landingene er fordelt mellom torskeartet, pelagisk og annen fisk. De «fiskerihavnene» som ble registrert i MultiConsults rapport («Status og vurderinger for utvalgte fiskerihavner i Finnmark og Troms, november 2019») er listet opp i hver tekstboks (med normal skrift). I tillegg har vi nederst i hver tekstboks listet opp andre fiskerihavnkompleks fra Kystverkets registreringer i oktober 2020.

Fisken landes både i fiskerhavner og andre havner/kaier. Figuren gir likevel et bilde av hva som landes i hver kommune og om det er antatt viktige fiskerihavner lokalisert i kommunen.

250 000 Tromsø: Senja Måsøy • Oldervik • Grunnfarnes • Havøysund • Sommarøy • Gryllefjord • Tromvik • Botnhamn • Gunnarnes Vardø Skjervøy • Vengsøy • Husøy • Ingøy Sør-Varanger • • Skjervøy • Kvaløyvågen • Senjahopen • Måsøy • Kirkenes havn • Svartnes • Årviksand • Vardø 200 000 • Brensholmen • Torsken • Renø • Tufjord • Bugøynes • Lauksund • Breivikeidet • Aglapsvik • Golnes Stø Hammerfest Hasvik • Kiby • Ersfjord • Dyrøyhamn Berlevåg Lebesby: • Rypefjord • Breivikbotn • Store Ekkerø • Gammelgård • Halvarøy • Berlevåg • Veidnes • Forsøl • Hasvik • Vestre Jakobselv • Tromsø • Holmenvær • Kjøllefjord • Akkarfjord • Sørvær • Smelror • Rødsand • Kongsfjord • Dyfjord 150 000 • Fuglenes • Engenes Båtsfjord • Skrolsvik • Båtsfjord • Svellingene Karlsøy • Breivik Loppa • Ørja • Torsvåg • Øksfjord • Hamningberg • Flakstadvåg • Vannvåg Gamvik • Syltefjord • Kristoffervalen Nordkapp • Mehamn • Bergsfjord 100 000 • Gamvik • Medvær • Honningsvåg • Nordeidet • Skjånes havn • Sandland • Gjesvær • Nordfugløy • Tverrfjord • Kamøyvær • Slettnes • Nordvågen • Skarsvåg 50 000

-

Annet Pelagisk Torskefisk

Figur 9-11: Fiskerihavner i de 15 største fiskerikommuner i 2019

www.transportutvikling.no Pr. oktober har Kystverket registrert 89 statlige fiskerhavnhavnrelaterte kompleks, hvor Kystverket er helt eller delvis eier (kolonnen KYV i tabell 9-5 nedenfor). Dette er ikke bare havner/kaianlegg, men konstruksjoner som f.eks. moloer, støer og utdypinger e.l. Enkelte kompleks har også vernestatus.

I kolonnen «MC» i samme tabell har vi markert de anlegg som ble vurdert i Multiconsults rapport. I denne rapporten ble 52 utvalgte havner vurdert. Enkelte av disse er ikke statlige fiskerihavner, men viktige for fiskerinæringen.

I tabell 9-5 er 11 anlegg markert med grønn farge. Disse er vurdert i MultiConsults rapport, men ikke registrert av Kystverket som «eier/delvis eier». Dette kan skyldes at infrastrukturen ikke er en del av fiskerihavneansvaret fylket overtar, at anleggene er i privat eie e.l.

Transportutvikling AS Side 72 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kommune Kompleksnavn KYV MC Kommune Kompleksnavn KYV MC Alta Storekorsnes 1 1 Måsøy Tufjord 1 Alta Halvarvik 1 Nesseby Nesseby 1 1 Berlevåg Berlevåg 1 1 Nordkapp Gjesvær 1 1 Berlevåg Kongsfjord 1 Nordkapp Honningsvåg,Søndre Honningsvåg1 1 Båtsfjord Båtsfjord 1 1 Nordkapp Kamøyvær 1 1 Båtsfjord Hamningberg 1 Nordkapp Nordvågen 1 1 Båtsfjord Syltefjord Nordfjord 1 Nordkapp Skarsvåg 1 1 Gamvik Gamvik 1 1 Porsanger Holmbukt 1 Gamvik Mehamn 1 1 Porsanger Smørfjord 1 Gamvik Skjånes havn 1 Senja Aglapsvik 1 Hammerfest Forsøl 1 1 Senja Dyrøyhamn 1 Hammerfest Rypefjord 1 1 Senja Flakstadvåg 1 Hammerfest Akkarfjord fiskerihavn 1 Senja Grunnfarnes 1 1 Hammerfest Fuglenes havn 1 Senja Gryllefjord 1 1 Harstad Lundenes 1 Senja Halvarøy 1 Harstad Nergårdshamn 1 Senja Holmenvær 1 Harstad Nordsand 1 Senja Mefjordvær 1 Hasvik Breivik 1 Senja Rødsand 1 Hasvik Breivikbotn 1 1 Senja Skrolsvik 1 Hasvik Hasvik 1 1 Senja Svellingene 1 Hasvik Sørvær 1 1 Senja Ørja 1 Ibestad Engenes 1 1 Senja Botnhamn fiskerihavn 1 Ibestad Laupstad 1 Senja Husøy fiskerihavn 1 Karlsøy Kristoffervalen/Vannvalen 1 1 Senja Senjahopen fiskerihavn 1 Karlsøy Torsvåg 1 1 Senja Torsken havn 1 Karlsøy Vannvåg 1 1 Skjervøy Skjervøy 1 1 Karslsøy Nordeidet 1 Skjervøy Årviksand 1 1 Karslsøy Nordfugløy 1 Skjervøy Lauksund 1 Karslsøy Slettnes 1 Sør-Varanger Bugøynes 1 1 Kvalsund Kvalsund 1 1 Sør-Varanger Kirkenes havn 1 Kvalsund Klubbukt 1 Tjeldsund Grovfjord 1 Kvalsund Kokelv 1 Tromsø Breivikeidet 1 Kvænangen Segelvik 1 Tromsø Ersfjord 1 Kvænangen Splidra 1 Tromsø Gammelgård 1 Kåfjord Djupvik 1 Tromsø Oldervik 1 1 Lebesby Dyfjord 1 1 Tromsø Sommarøy Tromsø 1 1 Lebesby Kjøllefjord 1 1 Tromsø Tromsø 1 Lebesby Veidnes 1 1 Tromsø Tromvik 1 1 Loppa Bergsfjord 1 Tromsø Vengsøy 1 1 Loppa Medvær 1 Tromsø Kvaløyvågen havn 1 Loppa Sandland 1 Tromsø Brensholmen fiskemottak 1 Loppa Tverrfjord 1 Vadsø Golnes stø 1 Loppa Øksfjord 1 1 Vadsø Kiby 1 Lyngen Lenangsøra 1 1 Vadsø Store Ekkerøy 1 Lyngen Nord Lenangen 1 1 Vadsø Vadsø 1 1 Måsøy Gunnarnes 1 Vadsø Vestre Jakobselv 1 Måsøy Havøysund 1 1 Vardø Kiberg 1 1 Måsøy Ingøy 1 Vardø Smelror 1 Måsøy Måsøy 1 Vardø Svartnes 1 1 Måsøy Renø 1 Vardø Vardø 1 1 Troms og Finnmark 89 52 Tabell 9-5: Statlige fiskerihavnkompleks i Troms og Finnmark, oktober 2020 (Kilde: Kystverket)

Transportutvikling AS Side 73 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Havner og kaianlegg Store deler av næringstransportene i fylket går sjøveien. Utbedring og vedlikehold av farleder og havner er derfor en viktig oppgave for å stimulere sjøtransporten. Fylket har flere kommunale havner som opererer innenfor Havne- og farvannsloven. Ny lov trådte i kraft 1.1.2020.

Havnene er vist i kartet i figur 9-12. Havner med større godsomsetning enn 400.000 tonn er uthevet i figuren.

GAMVIK

ERLEVÅG KJØLLEFJORD B NORDKAPP (HONNINGSVÅG)

TANA BÅTSFJORD

VARDØ

HAMMERFEST HAMMERFEST NESSEBY (VARANGERBOTN) VADSØ ALTA KVALSUND

SIBELCO STJERNØYA/ALTA LOPPA E6 E6 LAKSELV (PORSANGER) KIRKENES TROMSØ SKJERVØY ALTA KARLSØY KVÆNANGEN BALSFJORD E6

NORDREISA E6 LENVIK TROMSØ KÅFJORD LYNGEN 95 HARSTAD E8

BALSFJORD E8 STORFJORD SENJA

E6 TRANSPORTUTVIKLING AS SØRREISA DYRØY OKTOBER 2020 E45

SALANGEN NOTER

KVÆFJORD IBESTAD LAVANGEN HARSTAD GRATANGEN E45 HAVNER > 400.000T GODS I 2019

TJELDSUND E10 ANDRE HAVNER E10 HAVNER/KOMMUNER UTEN REGISTRERT E6 HAVNEAKTIVITET

Figur 9-12: Havner i Troms og Finnmark 2020 www.transportutvikling.no

• Det ble i 2019 håndtert ca. 11 mill. tonn i de største havnene i fylket. • Dette er ca. 1% mindre enn i 2017.

Tabell 9-6 viser håndterte tonn fordelt på de enkelte regioner i 2019. I hver region er det stort sett en havn som står for det meste av volumet som ble lastet/losset over kaiene.

2019 Største havn i regionen Region Tonn Tonn Andel Havn Midt-Troms 543 360 491 000 90,4 % Lenvik Nord-Troms 439 125 350 000 79,7 % Lyngen Sør-Troms 403 158 403 068 100,0 % Harstad Tromsøregionen 1 870 878 1 260 460 67,4 % Tromsø Vest-Finnmark 6 534 811 5 664 635 86,7 % Hammerfest Øst-Finnmark 1 110 894 900 000 81,0 % Tana Totalsum (tonn) 10 902 226 9 069 163 83,2 % Tabell 9-6: Regionalt fordelt havneaktivitet og største havn i hver region i 2019

Transportutvikling AS Side 74 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

I figur 9-13 har vi vist de 12 største havnene i fylket, rangert etter samlede tonn over kai i 2019. 2019 tallene er sammenlignet med tallene fra 2017.

Større endringer fra 2017 til 2019 er kommentert i figuren.

AVNER RANGERT ETTER TOTALE TONN I T 5403 837 5403 5664 635 5664 H , 2019 (>50.000 ) 2000 000 HAMMERFEST HAR 5,6 MT. I 2017 2019 2019, MOT 5,4 MT I 2017 1800 000

LYNGEN: ØKT UTSKIPNING AV 1600 000 NOVEMBER 2020 MINERALER FRA SWEROCK

1400 000

HARSTAD: BORTFALL AV 1260 460 1260

1212 089 1212 TØRRBULK (VEIPROSJEKTER) KVALSUND: ØKT UTSKIPNING 1200 000 AV MINERALER FRA HALSVIK AGGREGATES

1000 000

900 000 900 000 KÅFJORD: BORTFALL AV TØRRBULK (VEIPROSJEKTER)

800 000

613 230 547 640

600 000 543 723

517 331

491 000

490 420

427 870 403 068

400 000 350 000

324 351

240 379 237 500

200 000 168 840

134 497

100 399

70 153

55 154 31 550 - Hammerfest Tromsø Tana Balsfjord Alta Lenvik Harstad Lyngen Kvalsund Båtsfjord Sør Kåfjord Varanger

Figur 9-13: Tonn over kai, havner i Troms og Finnmark 2017 og 2019 (Kilde: Havnene, SSB, diverse)

Hammerfest er den klart største havnen i Troms og Finnmark, og i figuren er søylene «kuttet» av rene visualiseringshensyn.

Det finnes flere kommunale/private anlegg som er viktige for næringsutviklingen i fylket. Det finnes også enkelte anlegg innenfor de kommunale «havnedistriktene» der transportvolumene ikke registreres i offentlig statistikk, f.eks. Forsvaret.

Næringstransport på sjø

Nor Lines/Hurtigruten (Kystruten) Nor Lines har i mange år hatt en samseiling med Hurtigruten når det gjelder godstransport. Hurtigrutens godskapasitet (med unntak av personbiler) selges av Nor Lines.

I august 2017 ble det kjent av rederiet Samskip fikk Konkurransetilsynets samtykke om å overta deler av Nor Lines AS.

I mars 2018 kunngjorde Samferdselsdepartementet at både Havila og Hurtigruten tildeles kontrakter på kystruten mellom Bergen og Kirkenes for perioden 2021 til 2030. Havila skal drifte 4 av de 11 skipene, og rute-/anløpsstrukturen skal være som i dag.

Transportutvikling AS Side 75 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

De 11 Hurtigruteskipene anløper daglig 15 steder i Troms og Finnmark. Skipene fører bl.a. litt generelt stykkgods/pallegods og fisk, i tillegg til biler. Pr. høsten 2020 er antallet skip og anløp redusert som følge av Coronasituasjonen.

Nor Lines har ikke, som tidligere, en fast anløpsstruktur. De baserer seg stort sett på anløp av havner der gods er forhåndsbooket. Hurtigruten/Nor Lines oppgir ikke tall for godsmengdene.

«Nor Lines Daily» ble lansert våren 2019. Dette er et samarbeid mellom flere rederier, med basis i Kystruten/Samskip/Nor Lines struktur. I overkant av 10 rederier har stilt rundt 30 kystgående skip til rådighet, og ambisjonen er at systemet skal bidra til stor kapasitet og høy frekvens.

Anløpsstrukturen i Troms og Finnmark er vist i figur 9-14.

HONNINGSVÅG HAVØYSUND

MEHAMN

KJØLLEFJORD BERLEVÅG

ØKSFJORD BÅTSFJORD VARDØ SKJERVØY HAMMERFEST VADSØ

TROMSØ ALTA

KIRKENES

HARSTAD

FINNSNES

NARVIK

ANLØP TROMS OG FINNMARK

HURTIGRUTEN (15) • TROMS (4) • FINNMARK (11)

NOR LINES-SAMSKIP (-) FAUSKE • TROMS (-) TRANSPORTUTVIKLING AS, • FINNMARK (-) OKTOBER 2020 Figur 9-14: Kystrutens (Hurtigrutens) og Nor Lines anløpsstruktur i Troms og Finnmark 2020

Når det gjelder Nor Lines, har vi kun markert at de opererer mellom Harstad og Kirkenes med en langsgående strek.

Lokalbåter Troms og Finnmark har 15 lokal- og hurtigbåtsamband i 2019 og 16 i 2020, da sambandet «Tromsø - Finnsnes - Brøstadbotn - Engenes – Harstad» kom i drift. Med noen unntak er lokal- og hurtigbåtflåten relativt ny. Sommeren 2021 blir det levert en ny kombibåt (Hurtigbåt med bilplasser) til Måsøysambandet. Det nye fartøyet vil få navnet «Hollendaren».

Tabell 9-7 viser de enkelte samband og noen karakteristika pr samband/fartøy.

Transportutvikling AS Side 76 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Fart Gods Rutenr Rutenavn Hovedfartøy Biler/lastekap. Byggeår PAX-kap Biler Operatør (knop) (tonn) 380 SørøysundXpressen Hornøy 6 biler/20 tonn 2016 25 70 1 125 1 222 Boreal Sjø AS 350 MåsøyXpressen Årøy 11 biler/55 tonn 2015 25 70 362 2 824 Boreal Sjø AS 320 LoppaXpressen Loppøy 2 biler/8 tonn 2015 25 97 341 85 Boreal Sjø AS 310 AltafjordXpressen Ingøy 6 biler/20 tonn 2015 25 70 178 198 Boreal Sjø AS 360 LangfjordXpressen Kobbøy 3 biler/8 tonn 1998 28 85 130 54 Boreal Sjø AS 330 VargsundXpressen Falkfjell 2011 28 121 - 7 Boreal Sjø AS 340 Skoleruta i Rognsund Nordic Sky 2006 50 - - Boreal Sjø AS 390 Skyssbåten Survik Zurich 30 fots passasjerbåt Privat (410) Alta - Stjernøya Nefelin V Lasteførende 2014 28 80 Barents Nord AS Tromsø - Finnsnes - Sollifjell/Kistefjell/ 2 Brøstadbotn - Engenes - 2010 33 250 0 Boreal Sjø AS Fløyfjell Harstad 3 Tromsø - Skjervøy Brage 2008 33 147 0 Norled AS Tromsø - Lysnes - Tennskjær - 4 Brage 2008 33 147 0 Norled AS (Vikran) Sommarøy - Tussøy - 5 Skaaskjær - 2010 25 20 0 Sommarøy Cruise AS Sandneshamn Harstad - Bjarkøystedene - 6 Stjernøy/Falkfjell 6-8 paller/ - 2009/2011 32/28 126/121 0 Boreal Sjø AS Sør-Senja Skjervøy - Kvænangen og 9 Kvænangen 15 paller 2005 25/30 52 0 Torghatten Nord AS Vorterøy Reservebåt Melkøy 2 biler/8 tonn 2015 33 97 Boreal Sjø AS Reservebåt for rute 2,3 og 4 Fjordjarl 0 2019 >32 296 0 0 Norled AS

Tromsø - Finnsnes - Fjorddronningen/ (Fra 2020) Brøstadbotn - Engenes - 0 2019 >32 296 0 0 Norled AS Fjordprinsen Harstad Tabell 9-7: Lokalbåtruter i Troms og Finnmark (Kilde: fylkeskommunene, offentlig informasjon)

• Sør i fylket har hurtigbåtene stort sett lite godskapasitet og det transporteres lite gods på disse fartøyene. Hurtigbåtene i sambandene Tromsø-Finnsnes-Harstad og Harstad- Bjarkøystedene-Sør-Senja fører ikke gods utover noe ekspressgods som brev, mindre pakker o.l. • Ruten Skjervøy – Kvænangen – Vorterøy utføres av lokalbåten MS «Kvænangen». Dette er en kombinert passasjer-/ambulanse-/godsførende hurtigbåt. Fartøyet fører gods som fisk, treverk, matvarer o.l., men ikke biler. Spildra anløpes normalt av hurtigbåten, men fartøyet kan ikke frakte diesel. Transport av diesel til Spildra utføres 2-4 ganger i året av fergen MF «Reinøy».

Bilde 9-1 viser hurtigbåten «Kvænangen» ved kai på Skjervøy.

Bilde 9-1: «Kvænangen» ved kai på Skjervøy (Foto: Transportutvikling AS, august 2020)

Transportutvikling AS Side 77 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Nord i fylket har de fleste fartøyene både godskapasitet og plass til mindre kjøretøy. Fra 2014 til 2019 har det vært en nedgang i registrert godsmengde på lokalbåtene. Deler av det godset som gikk på «Sørøy» er overført til andre fartøy enn lokalbåtene, bl.a. «Vargøy». Tidligere var det en mindre godsførende rute i drift i Vest-Finnmark («Sørøy»). Ruten ble avviklet i 2015/2016 av økonomiske årsaker og innføring av nye kombinerte passasjer- og lastførende hurtigbåter.

Annen sjøtransport I tillegg til den sjøtransporten som er nevnt i dette kapitlet foregår det transport på sjø med industriell tonnasje for bl.a. mineralnæringen og fangstnæringen.

• Eimskip har en «fiskerute» mellom Holland, Storbritannia, Norge som tidvis forlenges til Murmansk. • I tillegg betjenes fylkene av flere mer eller mindre regulære godsfartøy. I tillegg finnes det mye industriell tonnasje i form av tørrbulk, tankere og stykkgodsskip. • Havbruksnæringen benytter både brønnbåter, fôrbåter, servicefartøy og flåter. • Det er omfattende sjøtransport rundt petroleumsindustrien på Melkøya.

Knutepunkt for godstransport Effektive transporter til/fra, og internt i, Troms og Finnmark krever i mange tilfeller at det finnes velfungerende knutepunkt i form av havner og landbaserte terminalfunksjoner. Slike funksjoner kan finnes i fylket og utenfor fylket.

Kartet nedenfor viser lokalisering av sjø- og landterminaler i fylket.

MEHAMN

BERLEVÅG KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

HAVØYSUND

BÅTSFJORD VARDØ

HAMMERFEST

TANA BRU

VADSØ HALSVIK

ØKSFJORD E6 E6 LAKSELV KIRKENES

SKJERVØY ALTA BURFJORD HANSNES E6

STORSLETT E6

TROMSØ OLDERDALEN

LYNGSEIDET 95 E8

STORSTEINNES E8 TRANSPORTUTVIKLING AS, HATTENG FINNSNES OKTOBER 2020 MOEN E6 SØRREISA BRØSTADBOTN NOTER E45

SJØVEGAN SETERMOEN TERMINALER/KNUTEPUNKT TROMS OG FINNMARK BORKENES HAMNVIK HARSTAD TENNVOLL E45 ÅRSTEIN EVENSKJÆR LANDTERMINALER E10 E10 SJØTERMINALER E6

KOMMUNESENTER

Figur 9-15: Sjø- og landterminaler i fylket

Transportutvikling AS Side 78 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

I fylket De sentrale knutepunktfunksjonene i Troms og Finnmark fremkommer som en konsekvens av befolkningstetthet, næringsaktivitet og beliggenhet. For Øst-Finnmark har som et eksempel, Tana bru en slik funksjon. De store transporthusene har etablert sine terminaler ut fra kommersielle hensyn. Vi nevner noen:

Landbaserte terminaler: • Schenker, Posten/Bring og PostNord har terminaler flere steder i fylket, bl.a. i Tromsø, Harstad, Finnsnes, Alta og Vadsø. • Bring og PostNord har terminaler i Tana. • Schenker og Bring har terminaler i Kirkenes.

Sjøterminaler: • Nor Lines har sjøterminaler i Tromsø, Skjervøy, Harstad, Finnsnes, Kirkenes, Alta, Hammerfest, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Havøysund, Kjøllefjord, Vardø og Vadsø. Nor Lines eier selv terminalen i Kirkenes. • Eimskip og Lars Holm Shipping har terminal i Tromsø. • I tillegg er havnene generelt viktige sjøterminaler (se kapittel 9.6).

Fryseterminaler: Da Troms og Finnmark er et betydelig fiskerifylke nevner vi også at det finnes flere fryseterminaler i fylket, bl.a.:

• Pelagia (Tromsø/Solstrand og «hvilende» aktivitet på Sommarøy i Tromsø kommune) • Tromsøterminalen (Tromsø/Hansjordnes) • Troms Fryseterminal (Solstrand) • Nergård Senja (Senjahopen) • Hammerfest Fryseterminal • Kirkenesterminalen • Båtsfjord Sentralfryselager

Troms fryseterminal er den største fryseterminalen i Nord-Norge. Deretter kommer Tromsøterminalen og Båtsfjord sentralfryselager. Disse 3 terminalene håndterte i 2019 ca. 70% av den frosne hvitfisken som gikk over de rene fryseterminalene i Troms og Finnmark.

Terminalene håndterer også andre produkter enn fisk. Fiskerinæringen i Troms og Finnmark kan også benytte nærliggende fryseterminaler i nordre Nordland (Lødingen, Myre, Melbu).

Andre Det finnes også flere andre større terminal-/lagerfunksjoner, f.eks. Felleskjøpets lager på Bergneset, All Transport i Tana, TINEs sentrallager i Harstad, Postens terminal i Tromsø, flyplasser som håndterer gods, dagligvaregrossistene i Tromsø (Coop og ASKO), rør-/stållager osv.

I tillegg er det flere andre slike «terminaler», som kan betraktes som små i en større sammenheng. De er likevel viktige for utviklingen i lokalsamfunnene, og for å sikre effektive transport- og distribusjonsfunksjoner.

Utenfor fylket Jernbane- og flyterminaler er de viktigste terminalfunksjonene utenfor fylket.

Transportutvikling AS Side 79 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Jernbane • For transportene i 2019, hvor tog inngikk i transportkjeden, gikk det meste over Narvik. Det går også en del togtransport over Kiruna og Fauske. Togtransportene over Narvik og Kiruna er viktige for fylket. • For deler av dagligvarenes inntransporter til grossist i Tromsø kommune ble Trondheims jernbaneterminal benyttet i 2019. Varene gikk med tog til Trondheim og på bil videre nordover. • Alle togtransportene i 2019 ble routet via Alnabru, noe som gjør Alnabru til den største togterminalen for Troms og Finnmark. Fra mai 2020 lanserte Cargonet en ny forsøksrute som går fra Narvik til Malmø, dvs. ikke via Alnabru. Denne opereres pr. oktober 2020 som en permanent ukentlig rute.

Fly • Relevante flyterminaler for transport av havbruksprodukter finnes bl.a. i Norge (Gardermoen) og Finland (Helsinki). • Over 60% av nordnorsk sjømat som ble transportert med fly gikk via Oslo. Helsinki er en viktig forbindelse for Troms og Finnmark. Lerøy Aurora har utviklet en svært effektiv logistikk for transport av fersk laks fra Skjervøy via Helsinki til forskjellige destinasjoner i Asia. Transporttiden mellom Skjervøy og Asia er under 40 timer. • Ca. 2/3 av havbruksproduktene fra fylket, som gikk med fly til land utenfor Europa, gikk via Helsinki i 2019.

Bilde 9-2: Kivilompolo (E45), mest trafikk inn og ut av Finnmark (Transportutvikling AS, august 2019)

• I Øst-Finnmark går de viktigste korridorene over Karigasniemi, Utsjok/Polmak og Neiden. Det er lite trafikk over Storskog. • Vi nevner også at E6 korridoren over Alteidet har en del transport. Mye av denne transporten er knyttet til mer interne behov i regionen, bl.a. dagligsvardistribusjon, interntransporter innenfor sjømatnæringen og postforsendelser. • Foruten grensepasseringene inn/ut av regionen, og E6, finner vi det dominerende transportarbeidet på E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø, samt hele E10 strekningen fra Bjerkvik (Narvik) til Gullesfjord i Kvæfjord. Disse to strekningene blir således viktige tilknytninger til korridorene inn og ut av regionen.

Transportutvikling AS Side 80 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

10 Flaskehalser og forbedringsmuligheter

Vei generelt • Blant våre respondenter fremheves det at veistandarden for Europa-/Riksveiene i Troms og Finnmark er blitt bedre de siste årene. I tillegg er flere utbedringer gjennomført og under planlegging. Utbedringene langs E6 som f.eks. Sørkjostunnelen (Nordreisa) og Nordnestunnelen (Kåfjord) er viktige. • Utbedringer over Kvænangsfjellet anses som viktig for vinterforbindelsen mellom nord og sør i fylket. E6 Kvænangsfjellet ligger inne i Nasjonal transportplan (NTP) 2018- 2029. Nye Veier har lyst ut totalentreprise for utbygging av vei over Kvænangsfjellet i vår. Entreprenør skal velges i januar 2021, med oppstart av anleggsarbeidene sommeren 2021. Veistrekningen planlegges åpnet for trafikk rundt årsskiftet 2023/2024. • Representanter for næringene opplyser om fortsatt utfordringer på E6 sør for Langslett, samt E8 øverst i Skibotndalen. E6 stigningen fra Bjerkvik til Troms grense (Gratangsfjellet) er nevnt av flere aktører som en problematisk strekning på vinteren. På samme måte som tidligere, er den sørlige delen av Troms fylke mot Nordland (Gratangsfjellet) den mest trafikkerte strekningen for sjømatnæringen i Troms. • Rasfare på flere veistrekninger nevnes av flere. Skred og ras, med påfølgende stengte veier, er en stor utfordring for transporter i fylket. Statens Vegvesens rapport ( Skredsikringsbehov langs riks og fylkesveg, Nordland - Troms – Finnmark, 1.12.19) identifiserte 320 skredpunkter på fylkesveiene i Troms og Finnmark. 36% av disse hadde enten høy eller middels skredfaktor.

Figur 10-1 viser antall skredpunkter på fylkesvei pr kommune, fordelt på klassene høy, middels og lav.

50

45

40

35

30

25

20

15

10

5

0

Alta

Berg

Tana

Loppa

Lenvik

Hasvik

Måsøy

Tranøy

Lyngen

Kåfjord

Karlsøy

Ibestad

Gamvik

Tromsø

Harstad

Torsken

Lebesby

Skjervøy

Berlevåg

Balsfjord

Storfjord

Kvalsund

Salangen

Skånland

Kvæfjord

Lavangen

Nordreisa

Nordkapp

Gratangen

Kvænangen

Hammerfest Sør-Varanger

Høy Middels Lav

Figur 10-1: Antall skredpunkter pr kommune i Troms og Finnmark, fylkesveier

Transportutvikling AS Side 81 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

• Flest skredpunkt ligger i Kostnads- Tromsø, Loppa og Berg. Alle Kommune FV Stedsnavn overslag disse kommunene hadde (mill) også en stor andel av Alta Fv883 Skillefjord S 3 700 skredpunkter med klasse Alta Fv8830 Store Lerres- nord 1 800 Alta Fv8830 Store Lerres- fjord sør I «høy». Alta Fv8830 Store Lerres- fjord sør III • 21 strekninger var klassifisert Alta Fv8830 Store Lerres- fjord sør IV 3 300 med høy skredfaktor. Tabell Balsfjord Fv87 Grevolanasen (Tamokdalen) 6 600 10-1 viser de 21 Berg Fv862 Bratthesten tunnel øst 1 350 strekningene som er fordelt Berg Fv862 Breitindtunnelen, vest – Vindhammerneset 3 300 på 7 kommuner. Alta (i Berg Fv862 Svartholla- tunnelen, vest 550 hovedsak Store Lerresfjord) Loppa Fv8014 Offirfjellet 4 350 og Skjervøy (i hovedsak Loppa Fv8018 Gargoland Arnøya) hadde flest Loppa Fv8018 Vannbergan, Loppa 3 700 Loppa Fv882 Seivikbukt 500 strekninger med høy Salangen Fv7810 Salangslia I 4 500 skredfaktor. Skjervøy Fv7940 Oterelvene (Arnøya) 8 250 • Utbedringskostnadene utgjør Skjervøy Fv7940 Singla (Arnøya) 61 milliarder, for de Skjervøy Fv7942 Kjellvågen (Arnøya) 4 700 strekninger hvor Statens Skjervøy Fv7944 Skrednesene (Laukøya) 6 900 Vegvesen har estimert Tromsø Fv7768 Grøtfjorden II kostnadene. Tromsø Fv7768 Grøtfjorden III 3 100 Tromsø Fv7900 Holmbuktura 4 700 Tabell 10-1: Strekninger med høy Totalsum 61 300 skredfaktor Kilde: SVV)

Kolonnekjøring og vinterstenging er en utfordring for næringslivet. Mange av bedriftene i Troms og Finnmark påpeker at manglende vintervedlikehold og dårlig brøyting er et problem. Dette gjelder spesielt kommunale veier. For fylkesveiene påpekes det behov for store utbedringer flere steder i fylket. Mange av de samme kommentarene ble mottatt tidligere, bl.a. i forhold til veistandarden på Senja generelt, FV866 med enveiskjørte bruer til Skjervøy mv.

• Stengte eller ufremkommelige veier på vinteren er et spesielt problem for en av fylkets viktigste næringer, - tradisjonelt fiskeri. Store deler av fisket foregår i vinterhalvåret.

For flere strekninger er det etablert Faste kolonner/tidspunkter i Troms og Finnmark faste tidspunkt for kolonnekjøring. FV. 889 SNEFJORD - HAVØYSUND Enkelte næringsaktører har påpekt at E69 SKARVBERGTUNNELEN - REPVÅG - NORDKAPPTUNNELEN dette gir samme «stressfaktor» som E69 TIL NORDKAPP* fergeavganger. I fylket er slike faste E69, FV. 8038 OG FV. 8046 SKIPSFJORDHØGDA - GJESVÆR - SKARSVÅG kolonnetider etablert flere steder i E69 / FV. 8048 NORDMANNSETH-KAMØYVÆR Finnmark, bl.a. Nordkapp og FV. 98 BØRSELVFJELLET (OLGABAKKEN-KUNES) Nordkyn. FV. 8060 KJÆS-VEIDNES FV 888 BEKKARFJORD - HOPSEIDET Tabell 10-2 viser gjeldende FV. 98 IFJORDFJELLET strekninger med faste kolonnetider. FV. 890 KONGSFJORDFJELLET OG FV.891 BÅTSFJORDFJELLET E75 DOMEN (KIBERG-VARDØ)

Tabell 10-2: Faste kolonner i fylket

Transportutvikling AS Side 82 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Modulvogntog Flere av næringene har lange transportruter og enkelte aktører ønsker økt bruk av modulvogntog. Bruken begrenses av at bare deler av veinettet er tilrettelagt for slik transport.

På enkelte veier som i prinsippet er tilrettelagt for modulvogntog, gjelder en vinterbegrensning som gjør at transportene ikke kan organiseres på helårlig basis og utnytte skalafordelene på vinteren. I vinterperioden (16.oktober-30. april) reduseres tillatt totalvekt fra 60 til 50 tonn. På riks-/europaveier og fylkesveier er det slike begrensinger på:

• E6 Nordland gr. - Fleskmoen x Fleskmoveien • E10Nordland gr. - Lille Skånland rasteplass • FV 858 Balsfjord Tømmerelv x E6 - Storsteinnes x kv. Meieriveien • FV 7904 Balsfjord Fv. 7904 x E6-Kaiveien, Bergneset

Modulvogntog kan ikke benyttes på strekningen Harstad-Tjeldsundbrua. Denne manglende strekningen gjør at modulvogntog ikke kan brukes mellom Harstad og Bjerkvik, - og videre nord/sørover langs E6.

I 2017 hadde ikke Statens Vegvesen trafikktellinger for modulvogntog. Slike tellinger er nå etablert.

Tollstasjoner Nord for Tysfjorden i Nordland er det 8 tollstasjoner som gir forbindelse til Russland, Finland og Sverige.

• To av disse har døgnåpen drift. Grenseovergangene Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (E45) har størst trafikk, og begge har døgnåpen drift. • I Finnmark er Karigasniemi, Utsjok og Neiden viktige grensestasjoner. • Nattestengning av E10 Bjørnfjell er påpekt som en flaskehals. • Enkelte av næringene som har transporter ut/inn i Finnmark etterlyser flere døgnåpne tollstasjoner. Utsjok tollsted pekes på som et ønsket tollsted for døgnåpen fortolling. • Det er ikke åpent for modulvogntog over Kivilompolo, utover at det er en omlastingsmulighet ca. 300 m innenfor grensen på norsk side.

Ferge I Troms og Finnmark er det ett lakseslakteri og flere fangstmottak som er 100 % avhengig av ferge for å nå ut til sine markeder. Ingen av fergesambandene er døgnåpne. Vi nevner noen eksempler på fergeavhengige bedrifter:

• Arnøy Slakteri på Arnøya i Skjervøy kommune har hatt en betydelig vekst de siste årene. I 2019 var dette sambandet 4. største tungtrafikksambandet i Troms og Finnmark med 4.570 kjøretøy med lengde over 14 meter. Fangstbedriften Årvikbruket er avhengig av det samme sambandet. • Nergård Sørøya og Lerøy Norway Seafoods anlegg på Sørøya står for nærmere 90% av tungtrafikken på sambandet Øksfjord-Hasvik. Det meste av fisketransportene skjer fra januar til juni. Fangstbedriften Johan Kvalsvik AS (Hammerfest kommune) er lokalisert nord på Sørøya og er avhengig av båttransport.

Transportutvikling AS Side 83 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Tilstrekkelig kapasitet, regularitet og næringsriktige avganger er viktig for utviklingen av næringene.

Havn Det er få kommentarer knyttet til havnene. Enkelte nevner imidlertid at kommunale havneavgifter gjør sjøtransporten unødvendig dyr, spesielt på korte avstander.

Det pågår fortsatt et arbeid mht. overføring av fiskerihavnene fra staten til regionene. Vilkårene for overføring er pr. oktober 2020 ikke fullt ut avklart.

Det nevnes at havnene/kommunene i Nord-Troms arbeider med å få til et havnesamarbeid og Bergneset med en større havneutvidelse.

Jernbane Jernbanens regularitet i Narvik er bemerket av flere. Det samme gjelder kapasiteten på Nordlandsbanen. Toget kunne vært benyttet i større grad, ved bedre regularitet og flere avganger. Bl.a. har havbruksaktører påpekt behovet for andre avgangstider fra Narvik.

Fly Flere av sjømataktørene i fylket benytter flyfrakt. Et ønske om tilrettelegging for flyfrakt fra regionen nevnes av noen. Lakselv i Finnmark og Evenes i nordre Nordland er nevnt som flyplasser som bør utvikles videre med tanke på flyfrakt.

Transportutvikling AS Side 84 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

11 Mandat og prosjektmål Regionens næringsliv er i stadig endring ut fra markedssituasjon/etterspørsel, teknologi og ressurstilgang mv. Et strukturmessig øyeblikksbilde kan derfor være vesentlig endret i løpet av et kort tidsrom. Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker status på 2019 tall og oppdatert kunnskap om transportomfanget og viktige transportruter for produkter fra transportkrevende deler av regionens næringsliv. Troms og Finnmark har tidligere utarbeidet en tilsvarende rapport med grunnlag i 2017 tall, - og før det separate rapporter for Troms fylke og for Finnmark fylke.

Informasjonen representerer basiskunnskap som fylkeskommunen må ha for å kunne forvalte infrastrukturressurser, tilpasse transporttilbud ut fra behov, samt sette i verk tiltak med bedre presisjon for økt mobilitet og regional konkurransekraft.

De næringsanalyseområder som inngår i rapporten er:

• Sjømatnæringen, inkludert slakteri/fiskemottak. • Dagligvarer • Landbruk • Petroleum • Mineralnæringen • Avfallstransporter

Prosjektet er i utgangspunktet geografisk avgrenset til Troms og Finnmark fylke. Koplinger mot naboland, Vesterålen og Ofoten (Hålogalandsregionen) som innvirker på godstransporter i Troms og Finnmark og til/fra Troms og Finnmark er behandlet.

I rapporten har vi: • utarbeidet en statusrapport med oversikt over aktører, produksjonssteder, transportvolumet og transportruter/godsruter i og til/fra Troms og Finnmark med basis i 2019 tall. Øvrige beskrivelser er så langt det er mulig oppdatert pr 2020. Tallene er sammenlignbare med tallene fra 2017. • beskrevet og vurdert transportarbeidet for de næringer som er nevnt ovenfor • beskrevet relevant transportinfrastruktur, herunder sjøtransport, havner og flyplasser • utarbeidet dokumentasjonen slik at den kan inngå som et kunnskapsgrunnlag for fremtidige transportvurderinger/utredninger innenfor fylkeskommunens ansvars- og påvirkeroppgaver. I tillegg vil rapportfunn kunne benyttes inn mot arbeid internt i fylket, samt eksternt; blant annet inn mot transportetatene og Avinor, Storting og departement. • beskrevet behov og utfordringer knyttet til tungtransport på fylkesvegnettet, sett i sammenheng med riksvegene. • kommentert utviklingstrekk og transportvalgkriterier som kan ha innvirkning på transportene, samt omtalt/beskrevet større flaskehalser på veg, ferge, havn, omlastingspunkter osv. • illustrert, kartlagt, beskrevet og forklart transportstrømmene på veg (volum, vegtrafikkbelastning etc.), og de tilknyttede havner, ferger, produsenter, terminaler bl.a. for å kunne prioritere tiltak, målrette ressursbruken og for å redusere transportkostnadene til beste for befolkningen og det regionale næringslivet.

Godstransportundersøkelsen 2020 er bestilt av Troms og Finnmark fylkeskommune, Samferdselsdivisjonen/Ressursavdelingen. Arbeidet er utført av Transportutvikling AS i perioden april-november 2020.

Transportutvikling AS Side 85 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

12 Metode Det meste av informasjonen er innhentet ved direkte kontakt/intervjuer med markedsaktørene. Det er gjennomført intervjuer med mange fiskemottak og alle havbruksslakteriene i fylket. Det er videre foretatt intervjuer/e-postkorrespondanse med operative mineralprodusenter, dyreslakteri, Tine meierier, Felleskjøpet, avfallsaktører, dagligvaregrossister, petroleumsaktører, rederier, transportører, havner og offentlige aktører. De primærdata som er innhentet er sammenholdt med tilgjengelig offentlig statistikk.

Veivalgene for transportene varierer, og det vil ikke være entydige ruter som benyttes i samme omfang fra år til år. Informasjonen i rapporten er en statusoversikt pr. årsskiftet 2019/2020.

Transportarbeidet er målt i antall tunge kjøretøy/vogntog, som et gjennomsnitt over året og trafikk i begge retninger (ÅDT). Det er sesongvariasjoner i transportarbeidet for enkelte næringer. Dette fører til at trafikkbelastningen er høyere i deler av året, enn det ÅDT-tallene viser.

For å illustrere transportarbeidet på vei er transportene fordelt på 275 veistrekninger i Troms og Finnmark, samt en del strekninger i Nordland. Fordelingen er basert på de benyttede veivalg og intervjuer med aktører innenfor de utvalgte næringene i Troms og Finnmark. Det er kartlagt over 1.500 enkelttransporter. Sammen med sekundærdata danner disse grunnlag for vurderinger, visualiseringer og veibelastningskart.

Mange aktører, bl.a. fiskemottak og slakterier, har ikke full oversikt over hvilke ruter som faktisk benyttes. Enkelte transportruter må derfor estimeres ut fra en faglig vurdering, informasjon fra transportører og skjønn. Det vil også finnes situasjoner der produktet ikke er solgt ved avgang fra produsenten, da det selges underveis. I slike tilfeller vil endelig destinasjon vanskelig kunne identifiseres ved intervju, men ved å vurdere destinasjon i forhold til informasjon fra transportører, offentlig eksportstatistikk, opplysninger fra Tollvesenets grensepasserings- registreringer mv.

For å få frem trafikkbelastningen på vei, har vi valgt en beregningsmetodikk der vi har tatt utgangspunkt i registrerte utgående og inngående biltransporter målt i vogntogenheter (VTE). I beregningene er det så langt det er mulig tatt hensyn til forskjellige bilstørrelser, lastevekt, fyllingsgrad og retningsbalanse. Det er bl.a. hensyntatt at forskjellige godskategorier har forskjellig vekt og volum.

Fremgangsmåten krever detaljert primærinformasjon gjennom intervjuer, samt en omfattende bearbeiding av data. Selv om man ikke har identifisert alle transportene, gir belastningstallene en god indikasjon på de parametere som er relevante for Fylkeskommunens overordnede planlegging.

Metodikken gir et konservativt anslag over samlet transportmengde målt som ÅDT(V).

Veibelastningskartene i rapporten finnes som egne særtrykk, med en bedre oppløsning enn det som gjengis i rapporten.

Vi ønsker å rette en stor takk til bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner og som har ytt oss velvillig bistand.

Transportutvikling AS Side 86 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

13 Vedlegg Følgende vedlegg gjengis på de neste sidene:

13.1 Modulvogntog, Europa-/Riksveier i fylket, 2020 (oktober)

13.2 Modulvogntog, fylkes- og kommunale veier i fylket, 2020 (oktober)

13.3 Kart, havbruksnæringens veitransporter

13.4 Kart, sjømatnæringens veitransporter

13.5 Kart, alle vurderte næringer – veitransport

13.6 Kart, alle næringer ex. sjømat – veitransport

13.7 De 50 største fangstmottakene i 2019

13.8 Begreper og ordforklaringer

Kartene (13.3-13.6) er gjengitt i A4 format i rapporten. Kartene har en detaljeringsgrad som tilsier at de bør skrives ut i minimum A3-format.

Kartene som viser totaltransport (13.5) og totaltransport ex. sjømat (13.6) har noter som viser konsentrert/høy veibelastning rundt Alta og Tromsø. Detaljbelastningen fremgår ikke av kartene.

Transportutvikling AS Side 87 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Modulvogntog, Europa-/Riksveier i fylket, 2020 (oktober)

Ikke Maks Veglengde Bk/totalvekt Tillatt vt- Kommune Veg Vegstrekning linkmodulv 50 tonn (km) (tonn) lengde (m) ogntog vinter Gratangen- E6 Nordland gr. - Fleskmoen x Fleskmoveien 83,158 Bk 10/60 25,25 X X Målselv

Målselv- E6 Fleskmoen x Fleskmoveien- Skibotnterminalen 102,691 Bk 10/60 25,25 Storfjord

Porsanger- E6 Lakselv x rv. 892/fv. 98 - Karasjok x rv. 92 74,204 Bk 10/60 25,25 Karasjok

Tana- Sør- E6 Utsjoki x E75 - Kirkenes nye kai 213,607 Bk 10/60 25,25 Varanger

Porsanger E6 Arm Lakselv rkj. x fv.98-Lakselv lufthavn Banak 1,540 Bk 10/60 25,25 Storfjord E8 Olderbakken x E6- Riksgr. Galgujavri 38,546 Bk 10/60 25,25

Tromsø- E8 Tromsø lufthavn- Nordkjosbotn x E6 85,255 Bk 10/60 25,25 Balsfjord

Tromsø E8 Arm Giæverbukta rkj. E8 - rkj. Ringv. x v/Jekta 0,790 Bk 10/60 25,25

Arm rkj. Universitetssykehuset Nord Norge (UNN)- rkj. Tromsø E8 0,810 Bk 10/60 25,25 Gimle x fv. 7772

Narvik- E10 Nordland gr. - Lille Skånland rastepl. 11,672 Bk 10/60 25,25 X X Tjeldsund

Omlastingsplass (300 m inn på norsk side)- Riksgr. Kautokeino E45 0,307 Bk 10/60 25,25 Finland/Kivilompolo

Vardø-Nesseby E75 Vardø ds-kai- Varangerbotn x E6 125,101 Bk 10/60 25,25 Tana E75 Roavvegieddi x E6 - riksgr. Finland/Utsjoki 0,981 Bk 10/60 25,25 Vadsø E75 Arm Vadsø gravpl- Vadsø ds-kai 1,296 Bk 10/60 25,25 Sør-Varanger E105 Bjørkheim rkj. E6 - Storskog Tollstasjon 12,330 Bk 10/60 25,25 Sør-Varanger Rv. 92 Nedre Neiden x E6 - riksgr. Neiden 10,519 Bk 10/60 25,25 Karasjok Rv. 92 Riksgr. Karigasniemi - Karasjok x E6 17,941 Bk 10/60 25,25

(Kilde: Statens Vegvesen, Oppsett: Transportutvikling AS)

Transportutvikling AS Side 88 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Modulvogntog, fylkes- og kommunale veier i fylket, 2020 (oktober)

Ikke Veglengde Bruks- Tillatt VT- Maks 50 tonn Veg Veitype Kommune Vegstrekning linkmodul- (km) klasse lengde (m) vinter vogntog Fv. 86 Prim.FV Senja Finnfjordbotn x fv. 855-Finnsnes x Sjøgata (Hesjevika) 3,550 Bk 10/60 25,25 Fv. 98 Prim.FV Tana Tana bru V x E6 - Gassanjàrga 0,702 Bk 10/60 25,25 Fv. 855 Prim.FV Senja Buktamo x E6-Finnfjordbotn x fv. 86 30,006 Bk 10/60 25,25 Fv. 858 Prim.FV Balsfjord Tømmerelv x E6 - Storsteinnes x kv. Meieriveien 4,714 Bk 10/60 25,25 X X Fv. 862 Prim.FV Tromsø Terjevika rkj. E8-Giæverbukta rkj. E8 (Breivik- og Langnestunnel) 5,002 Bk 10/60 25,25 Fv. 7904 Sek.FV Balsfjord Fv. 7904 x E6-Kaiveien, Bergneset 0,940 Bk 10/60 25,25 X X Fv. 7904 Sek.FV Balsfjord Fossberg x E6 - Nordkjosbotn Kontrollstasjon 0,170 Bk 10/60 25,25 Kv. 1026 Kom.V Balsfjord Kaiveien, Bergneset 0,164 Bk 10/60 25,25 X X Kv. 3900 Kom.V Balsfjord Sentrumsveien x E6 - x kv. Skogveien 0,442 Bk 10/60 25,25 Kv. 4000 Kom.V Balsfjord Skogveien - Mack Ølbryggeri 0,838 Bk 10/60 25,25 Kv. 5400 Kom.V Balsfjord Meieriveien 0,392 Bk 10/60 25,25 X X Kv. 5100 Kom.V Tana Gassanjàrga x fv. 98 - avkj. Tine Meierier 0,295 Bk 10/60 25,25 Kv. 13550 Kom.V Tana Deatnodearbmi 0,595 Bk 10/60 25,25 Kv. 13560 Kom.V Tana Deatnomielli x fv. 98 - Deatnodearbmi 0,047 Bk 10/60 25,25 Kv. 1064 Kom.V Målselv Industrivegen 1,007 Bk 10/60 25,25 X X Kv. 1133 Kom.V Målselv Fleskmoveien - x Industriveien 0,106 Bk 10/60 25,25 Kv. 1002 Kom.V Senja Sjøgata x fv. 86-x terminalområdet 0,150 Bk 10/60 25,25 Kv. 1145 Kom.V Senja Botnhågveien x fv. 855-Nordic Last Buss 0,400 Bk 10/60 25,25 X Kv. 1213 Kom.V Senja Botnhågen x fv. 855 - Kontrollstasjon 0,241 Bk 10/60 25,25 Kv. 11 Kom.V Storfjord Skibotn kai 0,172 Bk 10/60 25,25 Kv. 12 Kom.V Storfjord Skibotn kai industriområde 0,320 Bk 10/60 25,25 Kv. 16011 Kom.V Sør-Varanger Hessengveien 0,551 Bk 10/60 25,25 Kv. 16023 Kom.V Sør-Varanger Fyllingsveien 0,475 Bk 10/60 25,25 Fv. 862 Sek.FV Tromsø Rkj. Workinn x fv. 862-rkj. x kv. Langnesbakken 0,426 Bk 10/60 25,25 Fv. 864 Sek.FV Tromsø Tomasjord x E8 - Tromsøysundvegen 266 1,989 Bk 10/60 25,25 Fv. 7772 Sek.FV Tromsø Breivika havn x E8-x kv. Nordøyavegen 0,715 Bk 10/60 25,25 Kv. 20601 Kom.V Tromsø Flyplassvegen x E8-Tromsø lufthavnområdet 1,135 Bk 10/60 25,25 Kv. 30790 Kom.V Tromsø Ringveien x Skattøtvegen-rkj. Jekta x E8 1,005 Bk 10/60 25,25 Kv. 30790 Kom.V Tromsø Ringveien x Skattøtvegen-rkj. Jekta x E8 0,070 Bk 10/60 25,25 Kv. 30790 Kom.V Tromsø Ringveien x Skattøtvegen-rkj. Jekta x E8 6,782 Bk 10/60 25,25 Kv. 30790 Kom.V Tromsø Ringveien x Skattøtvegen-rkj. Jekta x E8 0,049 Bk 10/60 25,25 Kv. 30790 Kom.V Tromsø Ringveien x Skattøtvegen-rkj. Jekta x E8 0,144 Bk 10/60 25,25 Kv. 34550 Kom.V Tromsø x Ringvegen v/Bil i Nord-Ringvegen x Skattørvegen 1,279 Bk 10/60 25,25 Kv. 37650 Kom.V Tromsø Terjevika rkj E8 - Stakkevollvegen 7A 1,954 Bk 10/60 25,25 Kv. 37650 Kom.V Tromsø x E8/Nordøyvegen-x Ringvegev v/Bil i Nord 0,353 Bk 10/60 25,25 Kv. 44006 Kom.V Tromsø Breivika rkj E8 - Terminalgata 1-177 1,461 Bk 10/60 25,25 Fv. 8096 Sek.FV Vadsø Vegsletta x E75 - kv. 11670 Johan Grønvighs gate 0,113 Bk 10/60 25,25 Kv. 18 Kom.V Vadsø Fabrikkveien til Bilopphuggeriet 0,289 Bk 10/60 25,25 Kv. 10630 Kom.V Vadsø Båtsfjordveien 0,522 Bk 10/60 25,25 Kv. 11000 Kom.V Vadsø Fabrikkveien 0,372 Bk 10/60 25,25 Kv. 11670 Kom.V Vadsø Johan Grønvighs gate 0,533 Bk 10/60 25,25 Kv. 13380 Kom.V Vadsø Sørvarangerveien 0,337 Bk 10/60 25,25 Kv. 14016 Kom.V Vadsø Hermann Dahls gate 0,250 Bk 10/60 25,25

(Kilde: Statens Vegvesen, Oppsett: Transportutvikling AS)

Transportutvikling AS Side 89 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kart, havbruksnæringens veitransporter

Transportutvikling AS Side 90 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kart, sjømatnæringens veitransporter

Transportutvikling AS Side 91 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kart, alle vurderte næringer – veitransport

Transportutvikling AS Side 92 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Kart, alle næringer ex. sjømat – veitransport

Transportutvikling AS Side 93 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

De 50 største fangstmottakene i 2019

Mottak Kommune NERGÅRD SILD AS BERG NERGÅRD FISK SENJAHOPEN BERG COAST BERLEVÅG AS BERLEVÅG LERØY NORWAY SEAFOODS AS AVD BERLEVÅG BERLEVÅG BERLE FISK AS BERLEVÅG

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER BÅTSFJORD LERØY NORWAY SEAFOODS AS AVD BÅTSFJORD BÅTSFJORD BÅTSFJORDBRUKET AS BÅTSFJORD NORDKYN SEAFOOD AS GAMVIK GAMVIK SEAFOOD AS GAMVIK SKJÅNESBRUKET AS GAMVIK FINNMARK FISK AS GAMVIK

HAMMERFEST FRYSETERMINAL AS HAMMERFEST LERØY NORWAY SEAFOODS AS AVD FORSØL HAMMERFEST JOHAN KVALSVIK AS HAMMERFEST NERGÅRD SØRØYA AS HASVIK LERØY NORWAY SEAFOODS AS AVD SØRVÆR HASVIK KARLSØYBRUKET AS KARLSØY TORSVÅGBRUKET AS KARLSØY

LERØY NORWAY SEAFOODS AS AVD KJØLLEFJORD LEBESBY COAST KJØLLEFJORD AS LEBESBY BRØDRENE KARLSEN AS LENVIK STELLA POLARIS AS LENVIK NORD SENJA FISK AS LENVIK WIESE & CO. AS LOPPA TUFJORDBRUKET AS AVD TUFJORD MÅSØY HERMANN EXPORT AS AVD HAVØYSUND MÅSØY TOBØ FISK AS MÅSØY NORTH CAPELIN HONNINGSVÅG AS NORDKAPP KAMØYVÆR FISK AS NORDKAPP NORDVÅGEN AS NORDKAPP NORTH EXPORT AS NORDKAPP SKARSVÅG FISKERISERVICE AS NORDKAPP ÅRVIKBRUKET AS SKJERVØY

SKJERVØY FISK OG SKALLDYR AS SKJERVØY

KIRKENESTERMINALEN AS SØR-VARANGER TORSKEN HAVPRODUKTER AS TORSKEN Flere av de mottakene TROMS FRYSETERMINAL AS TROMSØ som er gjengitt i tabellen TROMSØTERMINALEN AS TROMSØ er datterselskaper eller EIMSKIP NORWAY AS AVD SORTLAND TROMSØ avdelinger i samme OLDERVIK FISKEINDUSTRI AS TROMSØ konsern (f.eks. Lerøy, HENRY JOHANSEN DRIFT AS TROMSØ Storbukt og Nergård). JOH H PETTERSEN AS TROMSØ LERØY NORWAY SEAFOODS AS AVD TROMVIK TROMSØ De største bedriftene har LORENTZEN FISK AS TROMSØ uttransporter på rundt SOMMARØY FISK AS TROMSØ 80.000 tonn. De største VARDØBRUKET AS VARDØ enkeltaktørene (fryse- ARCTIC CATCH AS VARDØ lager) benytter båt ved VARDØ FISKERISERVICE AS VARDØ uttransporten. STORBUKT FISKEINDUSTRI AS AVD HOVEDANLEGG HONNIN VARDØ

Transportutvikling AS Side 94 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Begreper og ordforklaringer

Begrep/forkortelse Forklaring Avskjær er et biprodukt fra næringen. Transport av avskjær har ofte likhetstrekk med transport av Avskjær ferske produkter. Spesialbygget "tankbåt" der friskt sjøvann sirkulerer og gjør det mulig å transportere levende fisk (fra Brønnbåt oppdrettsanlegg til slakteri). Homogen last uten emballasje. Deles ofte inn i tørr bulk (f.eks. sement, gjødsel, korn) og våt bulk Bulk (f.eks. drivstoff, melk). Tanktransport er vanlig transportmåte. E Europavei Ensilasje er i en sjømatkontekst konserverte biprodukter fra sjømatnæringen, dvs. fiskeavfall, død fisk Ensilasje fra oppdrettsanlegg mv. FV Fylkesvei Et sett standardiserte regler om leveringsbetingelser som benyttes i forbindelse med nasjonale og internasjonale handelstransaksjoner. INCOTERMS beskriver hvem som har kostnader, ansvar og risiko INCOTERMS i forbindelse med en transaksjon, og i hvilket tidsrom, dvs. når ansvaret går over fra selger til kjøper. Leveringsbetingelser skal være oppført i handelsfakturaen. KV Kommunal vei Landterminaler Terminaler som ikke inkluderer havn og sjøtransport. F.eks. bil-bil og bil-bane.

Link modulvogntog Type modulvogntog der det opereres med begrensninger på enkelte veier godkjent for modulvogntog

Flytende naturgass som i hovedsak består av metan, men også noe etan, samt andre hydrokarboner LNG og nitrogen. Modulvogntog er ulike kjøretøykombinasjoner som er tillatt i EU. Det kan være ulike typer påbygg, men oftest består de av kapell, skap eller containere. Det som er spesielt med modulvogntogene er Modulvogntog lengden og totalvekten. I Norge kan de kan være opptil 25,25 meter lange og ha en tillatt totalvekt på 60 tonn. Et "vanlig" vogntog i Norge har en maksimal lengde på 19.5 meter og en tillatt totalvekt på 50 tonn. PersonBilEnheter er et enhetlig mål for å beregne transportarbeidet på en ferge. Det tas hensyn til at PBE en større bil tar mer plass enn en liten, ved at en større bil registerets med flere PBE enn en liten bil. PBE er derfor et bedre mål for transportarbeidet enn antallet kjøretøy. Pelagisk Fisk som jager fritt i havområder, -bl.a. sild, makrell, lodde og brisling. Primære fylkesveier Tidligere riksveier som er overført til fylkeskommunene RV Riksveg Semihenger ("semi", Tilhenger med en eller flere aksler, og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt "tralle") bæres av en svingskive montert på den trekkende vognen. Terminaler som inkluderer sjøtransport. Sjøtransporten er normalt tilknyttet bil og/eller bane via en Sjøterminaler havn. I enkelte tilfeller er ikke landbaserte transportmidler en del av transportkjeden. F.eks. kystterminaler som mottar bunkerolje fra skip og leverer til skip. TEU Twenty foot Eqvivalent Unit. Mål for omregning av containere til en felles størrelse på 20 fots lengde. Torskefisk Omfatter fisk som torsk, skrei, sei, brosme osv. TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet (TVINN) er et elektronisk system for utveksling av TVINN tolldeklarasjoner mellom næringslivet og Tolletaten. Vogntog Trekkvogn med en eller flere tilhengere tilkoplet Betegnelse på et standard vogntog, og er ofte benyttet som et mål for kapasitet og VTE stabilitetsvurderinger knyttet til fergetrafikk (på samme måte som PBE=personbilenheter). Man definerer gjerne en VTE som en nyttelast på rundt 18-20 tonn, og en kjøretøylengde på 19.5 meter. YDT Yrkesdøgntrafikk. Dvs trafikken målt på hverdager, fra mandag til og med fredag. YDT (V) YDT for tunge godsførende kjøretøy (V= Vogntog) som f.eks. vogntog og semier. ÅDT Årsdøgntrafikk. Dette er et helt års trafikk i begge retninger målt som et gjennomsnitt pr. døgn. ÅDT (V) ÅDT for tunge godsførende kjøretøy (V= Vogntog) som f.eks. vogntog og semier.

Transportutvikling AS Side 95 av 96

Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark

Total transport fylkesveier 2017/2019, ÅDT(V >=5 ÅDT(V) ÅDT(V) Fylkesveier med mest transport 2019 2017 FV855 Buktamo-Sandbakken 99 110 FV855 Sandbakken -Finnfjordbotn 73 86 FV86 Finnsnes-XFV861 Gisundbrua 46 48 FV866 Langslett-Skjervøybrua 46 42 FV7990 Alta (vest) 42 33 FV866 Skjervøybrua-Skjervøy 33 29 FV91 Fagernes-Breivikeidet 27 25 FV858 Tømmerelv-Storsteinnes 25 25 FV 86 Slettemoen-Svanelvmo 24 21 FV861 Kjosen-Gisundbrua 22 27 FV864 Tromsøtunnelen-Skjelnan (Oldervik) 21 16 FV 8008 (Peska)-XE45 21 13 FV862 Håpet-Kvaløysletta 20 20 FV86 Svanelvmo-Straumsbotn-Torsken 20 17 FV91 Lyngseidet-Svendsby 18 15 FV890 Tana bru-Leirpollskogen XFV282 17 24 FV7868 Roaldsletta-Senjahopen 16 20 FV7996 XE6-Simanes 15 10 FV890 Xleipollskogen-Geatnjajavri 15 22 FV7893 Andselv-Fossmoen 14 24 FV8690 Skjervøybrua-Storstein 13 13 FV7940 Lauksundskaret-Lauksletta (øst) 12 12 FV863 Kvaløysletta-XFV7770 Finnvik 11 10 FV83 Sama/ Harstad-Revsnes 11 12 FV888 Ifjord-Hopseidet 11 11 FV98 Børselv-Lakselv 10 10 FV891 Geatnjajavri-Båtsfjord 11 16 FV98 Ifjord-Børselv 10 9 FV888 Hopseidet-Rundvannet/FVFV894 9 10 FV98 Tana bru- 9 11 FV863 Finnvik-XFV7776 Kvalsundtunnelen 8 7 FV862 Kjosen-XFV7886 Huselv 8 8 FV863 xFV7776 Kvalsundtunnelen-XFV7910 Hessfjord 7 7 FV890 Geatnjajavri-Kongsfjord-Berlevåg 7 8 FV850 Flesnes-XRV85 Langvassbukt 7 6 FV7886 Huselv-Husøy 6 6 FV863 Hessfjord-Hansnes 6 5 FV7966 Alteidet-Jøkelfjord 6 5 FV 86 Finnfj.botn-Sørreisa 6 7 FV7922 Svensby-Nord-Lenangen 5 5 FV825XE6-Gratangen 5 6 FV888 Rundvannet-Mehamn 5 5 FV851 Sjøvegan-XE6 Brandvoll 5 8

Transportutvikling AS Side 96 av 96