DOCSLIB.ORG

Langtidsvirkninger På Naturmiljøet Av Forsvarets Virksomhet I Troms

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Langtidsvirkninger På Naturmiljøet Av Forsvarets Virksomhet I Troms 49 Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V. Johnsen Bernt Johansen (Norut IT) Kjell Arild Høgda (Norut IT) Said Hassan Ahmed (Norut IT) Rolv Dahl (NGU) Terje H. Bargel (NGU) Lars Olsen (NGU) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V. Johnsen Bernt Johansen (Norut IT) Kjell Arild Høgda (Norut IT) Said Hassan Ahmed (Norut IT) Rolv Dahl (NGU) Terje H. Bargel (NGU) Lars Olsen (NGU) NINA Rapport 49 Tømmervik, H., Erikstad, L., Jacobsen, K.-O., Strann, K.-B., Bakke- stuen, V., Aarrestad, P.A., Yoccoz, N., Hagen, D., Johnsen, T.V., Johansen, B., Høgda, K.A., Ahmed, S.H. Dahl, R., Bargel, T.H., Olsen, L.. 2005. Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms - NINA Rapport 49. 230 pp. Tromsø, juni 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1579-9 (Digital utgave) RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen REDAKSJON Karl-Otto Jacobsen KVALITETSSIKRET AV Bjørn Arne Rukke, Rune Søyland, Øyvind Andreassen (Forsvarsbygg), Erik Framstad og Sidsel Grønvik (NINA) ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Sidsel Grønvik (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Forsvarsbygg KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Bjørn Arne Rukke (Prosjektleder) og Rune Søyland NØKKELORD Forsvarsbygg, Forsvaret, Troms, naturmiljø, langtidsvirkninger, skader, terrengslitasje, geologi, fjernmåling, botanikk, vegetasjon, zoologi, biologisk mangfold, avbøtende tiltak, forebyggende tiltak KEY WORDS Forsvarsbygg, Military, Troms county, nature environment, long- term effects, damage, terrain damage, geology, remote sens- ing, botany, vegetation, zoologi, biodiversity, remedial actions, preventive actions KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NO-7485 Trondheim Postboks 736 Sentrum Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 NO-0105 Oslo NO-9296 Tromsø NO-2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 33 11 01 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 http://www.nina.no 2 NINA Rapport 49 Sammendrag Tømmervik, H., Erikstad, L., Jacobsen, K.-O., Strann, K.-B., Bakkestuen, V., Aarrestad, P.A., Yoccoz, N., Hagen, D., Johnsen, T.V., Johansen, B., Høgda, K.A., Ahmed, S.H. Dahl, R., Bargel, T.H., Olsen, L.. 2005. Langtidsvirk- ninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms - NINA Rapport 49. 230 pp. Terrengslitasje kan, som følge av blant annet kjøring og posisjonering med belte- og hjulgående kjøretøy i sårbare områder, føre til store langtidsskader på naturen. Den overordnete målsetningen med dette prosjek- tet har vært å dokumentere i hvilken grad Forsvarets øvingsvirksomhet i Troms og noen tilstøtende områder i Nordland, har gitt langtidsvirkninger som påvirker naturmiljøet i forhold til terrengslitasje og biologisk mang- fold. Arealet innenfor undersøkelsesområdet er på 9380 km2. Rapporten består av 8 delkapitler som om- fatter (1) geologi (løsmasser) og teknisk sårbarhet, (2) intensive vegetasjonsundersøkelser innenfor skyte- og øvingsfelter, (3) kartlegging av terrengskader innenfor skyte- og øvingsfelter, (4) kartlegging av ter- rengskader utenfor skyte- og øvingsfelter, (5) effektstudier på fuglefaunaen, (6) effektstudier på småpatte- dyrfaunaen, (7) vurderinger av effekter på biologisk mangfold og (8) forebyggende og avbøtende tiltak. Totalomfanget av skader og influensområder er kartlagt og dokumentert ved hjelp av feltarbeid og fjernmå- ling (satellitt- og flybilder). Kartleggingen av kjørespor med influenssoner innenfor hovedskytefeltene Blå- tind, Mauken og Setermoen viste at lengden av de kartlagte kjørespor er beregnet til litt i overkant av 1000 km, og med en influenssone på 50 m så utgjorde dette til sammen et areal på 55,7 km2 (16,8 %) av et total- areal på 334 km2. Områder med registrert infrastruktur (skytebaner og andre tilsvarende anlegg) utgjorde ca. 2,5 km2, mens veier utgjorde 5,9 km2. Dette betyr at andelen skadete/influerte områder (influenssone 50 m) og infrastrukturområder samlet utgjør 19 % av totalarealet. Skadeeffekten relatert til vegetasjon ble beregnet ved hjelp av satellittbaserte vegetasjonskart. Undersøkel- sene viste at myrarealene var den kategorien som er relativt mest berørt av denne type skader (fra i over- kant av 13% av totalarealet når man regner en influenssone på 10 m til i underkant av 40 % med en influ- enssone på 50 m), mens fjell og skog var mindre påvirket. De arealmessig største skadene på myr ble re- gistrert innenfor Mauken og Setermoen skyte- og øvingsfelter, mens myrene i Blåtind var mindre skadd. I myr er det registrert tilbakegang av arter i forbindelse med kjøresporene (hovedsakelig moser). Kjøringen fører til en overgang fra fastmattevegetasjon til vegetasjon preget av høyere vannstand og generelt våtere miljø. De regionale undersøkelsene viste også et omfattende nett av kjørespor i naturtypene rabber, heier og kol- ler, dog viste resultatene at skadeomfanget på vegetasjonen var mindre her enn på myr. På fastmark ble det ikke registrert endringer i artsantall, men en reduksjon i reinlavarter og skogsmoser har funnet sted. Her reduseres klimaksarter og de erstattes med pionérarter av gras og moser. Ved stor terrengslitasje i terreng med tynt jordsmonn er effektene på det biologiske mangfoldet stort. Dette er også områder med omfattende visuelt skadeomfang. For rikere skogtyper som høgstaude- og lågurtskoger som har høyt biologisk mang- fold, lå 25 % av totalarealet for høgstaudeskog og 13 % av totalarealet for lågurtskog innenfor 50 m influ- enssone. Innenfor de mindre skyte- og øvingsfeltene Elvegårdsmoen, Ramnes, Trondenes, Åsegarden og Sørlimar- ka, utgjør kjørespor og infrastruktur (veier, standplasser etc.) henholdsvis 0,3 km2 og 1,5 km2 som er 10% av totalarealet. Når det gjelder fordelingen av skadene innenfor de små skyte- og øvingsfeltene utgjorde infrastruktur og kjøresporskader ca. 40 % av arealet innenfor Elvegårdsmoen, mens det for Ramnes var mindre skader. Totalt utgjør de skadede og influerte arealene innenfor de faste skyte- og øvingsfeltene 66 km2. Totalt ble ca. 245 km med terrengakser, traséer opp til oppstillingsplasser og i nærøvingsområder og andre kjøretraséer utenfor skyte- og øvingsfeltene analysert og befart i felt og med helikopter. Arealet med store skader (5 m bredde) langs med kjøresporene ble beregnet til ca 1,2 km2. Det ble ikke registrert store skader på naturtyper med høyt biologisk mangfold (bl.a. rikere myrtyper og rikere skog) og den totale belastningen av Forsvarets aktivitet vurderes som liten. Innenfor nærøvingsområder tilknyttet Setermoen, Heggelia og Skjold garnison ble de totalt skadde og ødelagte områder beregnet til ca. 3 km2. Totalt så utgjør terrengska- der og infrastruktur langs med terrengakser, oppstillingsplasser og i nærøvingsområder ca. 4,2 km2, noe som må sies å være lite i forhold til totalarealet av undersøkelsesområdet så vel som totalarealet av nær- øvingsområdene. 3 NINA Rapport 49 Totalt utgjør de ødelagte, skadde og influerte områdene ca. 70 km2 av totalarealet på 9380 km2 innenfor undersøkelsesområdet. De to kapitlene som omhandler dyreliv viste påvisbare forskjeller med hensyn til tetthet av hekkende vade- fugl innenfor naturtypen myr mellom arealer med kjørespor og kontrollarealer utenfor skytefeltene. Det er sannsynlig at disse forskjellene delvis kan tilskrives kjøreløypene/sporene og forstyrrelsene dette medfører. Når det gjelder smågnagere har ikke bestandssituasjonen i prosjektperioden vært stor nok til å vurdere eventuelle effekter av Forsvarets aktiviteter på småpattedyrsamfunnet. Forsvarets aktiviteter kan imidlertid ha hatt negative effekter lokalt, spesielt i myr- og fjellhabitater. Effekter på smågnagerdynamikken på en større, regional skala er imidlertid ikke sannsynlig på grunn av det
Load more

Recommended publications
  • Troms Kraft Nett AS 132 Kv Bardufoss - Finnfjordbotn
    Bakgrunn for vedtak Troms Kraft Nett AS 132 kV Bardufoss - Finnfjordbotn Målselv, Sørreisa og Lenvik kommuner i Troms fylke Tiltakshaver Troms Kraft Nett AS Referanse 201306840-82 Dato 03.02.2017 Notatnummer KN-notat 2/2017 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Inger Helene Waagaard Riddervold Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 Sammendrag Etter en helhetlig vurdering gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Troms Kraft Nett AS konsesjon i medhold av energiloven til en ny 132 kV-kraftledning mellom Bardufoss og Finnfjordbotn transformatorstasjoner i Målselv, Sørreisa og Lenvik kommuner, Troms fylke. NVE har samtidig gitt Troms Kraft Nett AS ekspropriasjonstillatelse til å gjennomføre tiltakene dersom minnelige avtaler ikke oppnås. Ledningen skal erstatte den ene av de to eksisterende 132 kV ledningene på samme strekning. NVE mener at den nye ledningen er nødvendig for å øke forsyningssikkerheten i området på grunn av dårlig teknisk tilstand på den eldste av eksisterende ledninger, samt behov for mer overføringskapasitet. Dette vil også kunne tilrettelegge for ny vindkraftproduksjon på Kvaløya. Den nye 132 kV-ledningen blir 34 km lang og skal bygges etter trasékombinasjonen 3 (Andselv) – 1 – 2 (Nordli) – 1 – 2 (Djupvåg/Nordmo) – 1.
    [Show full text]
  • Langtidsvirkninger På Naturmiljøet Av Forsvarets Virksomhet I Troms
    49 Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V. Johnsen Bernt Johansen (Norut IT) Kjell Arild Høgda (Norut IT) Said Hassan Ahmed (Norut IT) Rolv Dahl (NGU) Terje H. Bargel (NGU) Lars Olsen (NGU) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V.
    [Show full text]
  • Målselv Kommune Årsmelding 2011 ______
    MÅLSELV KOMMUNE Foto: Alfio Bonanno ÅRSMELDING 2011 Målselv kommune Årsmelding 2011 _______________________________________________________________________________________ INNHOLD RÅDMANNENS FORORD ................................................................................................................................ 2 MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON ......................................................................................................... 3 UTVIKLING I ANTALL ÅRSVERK ............................................................................................................................ 3 SYKEFRAVÆR I 2011 .................................................................................................................................................. 3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) ..................................................................................................................... 4 ETIKK ............................................................................................................................................................................ 4 KOMPETANSEUTVIKLING ........................................................................................................................................ 4 ORGANISASJONSUTVIKLING .................................................................................................................................. 5 REKRUTTERING .........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Bardufoss Flystasjon.Pdf
    Biologisk mangfold Bardufoss Målselv kommune, Troms BM-rapport nr 66-2004 Rapport Dato: 01.12.2005 Tittel: Emneord: BM-rapport nr. 66 (2004). Biologisk mangfold Biologisk mangfold på Bardufoss flysta- Naturtyper, vilt, ferskvann, rødlistearter sjon, Målselv kommune, Troms Forvaltning Bardufoss flystasjon Prosjektansvarlig: Dato: 1. desember 2005 Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning AS) Miljøfaglig Utredning AS, 6630 Tingvoll Geir Gaarder Tlf: 7153 17 50 Pål Mikkelsen Tlf: 7706 06 00 Oppdragsgiver: Oppdragsreferanse Forsvarsbygg: Forsvarsbygg, Divisjon Rådgivning Bjørn Arne Rukke (prosjektleder) Kompetansesenter Miljø Tlf: 90 68 95 71 Prosjektnummer 2NM7000807 Line Stabell Selvaag Tlf: 99 09 76 16 Sammendrag: Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Bardufoss flystasjon i 2005. Kartlegging- en er en del av oppfølgningen av både ”Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold”, som er kapittel 5 i Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) om biologisk mangfold, og ”Forsvarets handlingsplan for miljøvern” (2002). Arbeidet skal danne grunnlag for en framtidig bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold på Forsvarets eiendommer. Kartleggingen bygger på metodikk i håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning. Følgende tema er kartlagt: naturtyper, ferskvanns- lokaliteter, viltområder og rødlistearter. Disse temaene er så vurdert samlet ved en sammenveiing slik at de viktigste områdene for biologisk mangfold blir identifisert. Forsvarsbygg har utarbeidet en kravspesifikasjon som gir retningslinjer for kartleggingen. Basert på feltarbeid og gjennomgang av eksisterende dokumentasjon er det identifisert og beskrevet fem naturtypelokaliteter på Bardufoss flystasjon. Det er ikke registrert ferskvannslokaliteter eller prioriterte viltområder som oppfyller kravene i DN-håndbøkene og ingen viltlokaliteter. Én rød- listeart er registrert. Ved sammenveiingen er to lokaliteter vurdert som viktig (B) for biologisk mangfold og tre lokaliteter som lokalt viktig (C).
    [Show full text]
  • NGU Rapporten Karakteriseres Disse Parametre Ganske Kort Og Brukes Primært Til Innskrenking Av Områder, Der Mer Detaljerte Geologiske Undersøkelser Er Relevante
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.040 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Leirskredkartlegging langs Målselvvassdraget Forfatter: Oppdragsgiver: Louise Hansen, Terje H. Bargel, Jan Frederik Norges geologiske undersøkelse (NGU) Tønnesen, Lars Harald Blikra, Eirik Mauring, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Inger-Lise Solberg Troms Fylkeskommune, Målselv Kommune Fylke: Kommune: Troms Målselv Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Tromsø 1433I Lenvik, 1433II Målselv, 1533III Takvatnet, 1532IV Kirkesdalen Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 36 + 29 A4 i Vedlegg Pris: 580 kr Kartbilag: 11 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2001 16. mai 2002 273300 Sammendrag: NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretatt geologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data som skal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser og skredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene erdet foreslått en prioritering av områder for videre undersøkelser. Feltarbeidet bestod i en kvalitetskontroll og oppdatering av eksisterende geologiske kart, kartlegging av aktiv erosjon og spor etter tidligere skred samt geologiske undersøkelser ved bruk av boringer, georadar og sedimentblotninger. Prioritering for videre undersøkelser i Målselvdalføret er foretatt på basis av en serie geologiske kriterier. Undersøkelsene viser at en kombinasjon av geologiske parametre er viktige i forbindelse med vurdering av skredfare i utsatte områder. I denne sammenheng er det viktig gjennom detaljerte undersøkelser å kunne skille ut forskjellige typer erosjonsprosesser og knytte dem til skredhendelser, relieff, avsetningstyper og deres romlige oppbygging. 3D data om oppbygging av løsmassene i leirterreng vil i tillegg til å gi indikasjon om faregrad og poretrykksforhold også være av uvurderlig betydning for vurdering av sikringstiltak.
    [Show full text]
  • May to June 1940 the Norwegian Campaign
    The Norwegian Campaign HMS Glorious May to June 1940 The Norwegian Campaign On the 9th of April 1940 German forces started the invasion of Norway. On the 1st of May the Germans had captured the southern part of Norway. Up north the situation was different. The Ger- mans lost the battle of Narvik fighting against British, Polish, French and Norwegian Forces. There then followed one of the most notable periods of N0 46 Squadron’s history. Flt Lt Jamie Jameson Sqn Ldr Bing Cross Flight Commander OC 46 Squadron 46 Squadron No 46 Squadron just before deployment to Norway. April 1940 Already in April, the Air Ministry in London ordered RAF to establish a force, "Force V, to give air-support to the Norwegian campaign. Squadron Leader Kenneth "Bing" Cross, commander of No.46 (Fighter) Squadron, was told that the Air Ministry intended to send his squadron of Hawker Hurricane Mk1 fighters to Andalsnes. However, with the Allied evacuation of central Norway, the plan was abandoned a few days later. HMS Glorious Loading Hurricanes - the Clyde May 1940 Hurricane Mk 1 of 46 Sqn in Norway 1940 Then, on 9th May, orders were received to embark the Squadron in the carrier HMS Glorious. During the next two days their Hurricanes were hoisted aboard the carrier. On the 12th, Glorious sailed only to be recalled. No airfields in northern Norway were ready to receive the fighters yet. No 46 Squadron's ground crews and advance party embarked in the troop carrier Batory in Glas- gow on 13th May, and on the following day Glorious sailed again.
    [Show full text]
  • FS0191.Pdf (3.644Mb)
    Forsvarsstudier 1/1991 Den norske garnisonsbyen Olav Wickell (red.) Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10,0152 Oslo l, Norge INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - (tidligere Forsvarshistorisk forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et s<lnllidshistorisk perspektiv innenfor områdene norsk forsvars- og sikker­ hetspolitikk, Sovjetsludier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets høgskole, og virksomheten står under tilsyn av Rådet for forsvars­ studier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvarsdeparte­ mentet, Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. F{/rskJ1illgs~ef: professor Ollll' Riste FORSVARSSTUDIER tar sikte pa li være et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsområder. De synspunkter som kommer til uttrykk i Forsvarsstudier står for forfalterens egen regning, Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke, Ret/akt,,,,:, Rolf Tall/Ile,\' INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssenter - Resemch Cenrre for Defenee History) conducts independent research from a contempomry history perspective on defence and security issucs, Soviet studies, and strategic studies, IFS is administratively attached to the National DeJcnce College, and ils activities are supervised by the Council for Defenee Studies. composed of represcntalives from the Defence Command, the Ministry of Dcfence, the National Defenee College, and the University
    [Show full text]
  • Rapport 20008 Naeringstransporter I Troms Og Finnmark
    STATUS 2020 NÆRINGSTRANSPORTER I TROMS OG FINNMARK 10. DESEMBER 2020 Status 2020 - Næringstransporter i Troms og Finnmark Innholdsfortegnelse 1 HOVEDFUNN ................................................................................................................................................. 6 VEIBELASTNING OG TRANSPORTMIDDELFORDELING ................................................................................................. 6 NÆRINGENE .................................................................................................................................................. 11 OPPSUMMERING ANDRE FORHOLD ..................................................................................................................... 18 2 SJØMATNÆRINGEN (ÅDT(V) 240) ................................................................................................................ 22 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 23 BAKGRUNN – BASERT PÅ OFFENTLIG TILGJENGELIG INFORMASJON ............................................................................ 24 2.2.1 Fangst .................................................................................................................................................... 24 2.2.2 Havbruk ................................................................................................................................................. 28 2.2.3 Verdien i sjømatnæringen ....................................................................................................................
    [Show full text]