Langtidsvirkninger På Naturmiljøet Av Forsvarets Virksomhet I Troms
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
49 Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V. Johnsen Bernt Johansen (Norut IT) Kjell Arild Høgda (Norut IT) Said Hassan Ahmed (Norut IT) Rolv Dahl (NGU) Terje H. Bargel (NGU) Lars Olsen (NGU) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms Hans Tømmervik Lars Erikstad Karl-Otto Jacobsen Karl-Birger Strann Vegard Bakkestuen Per Arild Aarrestad Nigel Yoccoz Dagmar Hagen Trond V. Johnsen Bernt Johansen (Norut IT) Kjell Arild Høgda (Norut IT) Said Hassan Ahmed (Norut IT) Rolv Dahl (NGU) Terje H. Bargel (NGU) Lars Olsen (NGU) NINA Rapport 49 Tømmervik, H., Erikstad, L., Jacobsen, K.-O., Strann, K.-B., Bakke- stuen, V., Aarrestad, P.A., Yoccoz, N., Hagen, D., Johnsen, T.V., Johansen, B., Høgda, K.A., Ahmed, S.H. Dahl, R., Bargel, T.H., Olsen, L.. 2005. Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms - NINA Rapport 49. 230 pp. Tromsø, juni 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1579-9 (Digital utgave) RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen REDAKSJON Karl-Otto Jacobsen KVALITETSSIKRET AV Bjørn Arne Rukke, Rune Søyland, Øyvind Andreassen (Forsvarsbygg), Erik Framstad og Sidsel Grønvik (NINA) ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Sidsel Grønvik (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Forsvarsbygg KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Bjørn Arne Rukke (Prosjektleder) og Rune Søyland NØKKELORD Forsvarsbygg, Forsvaret, Troms, naturmiljø, langtidsvirkninger, skader, terrengslitasje, geologi, fjernmåling, botanikk, vegetasjon, zoologi, biologisk mangfold, avbøtende tiltak, forebyggende tiltak KEY WORDS Forsvarsbygg, Military, Troms county, nature environment, long- term effects, damage, terrain damage, geology, remote sens- ing, botany, vegetation, zoologi, biodiversity, remedial actions, preventive actions KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NO-7485 Trondheim Postboks 736 Sentrum Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 NO-0105 Oslo NO-9296 Tromsø NO-2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 33 11 01 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 http://www.nina.no 2 NINA Rapport 49 Sammendrag Tømmervik, H., Erikstad, L., Jacobsen, K.-O., Strann, K.-B., Bakkestuen, V., Aarrestad, P.A., Yoccoz, N., Hagen, D., Johnsen, T.V., Johansen, B., Høgda, K.A., Ahmed, S.H. Dahl, R., Bargel, T.H., Olsen, L.. 2005. Langtidsvirk- ninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms - NINA Rapport 49. 230 pp. Terrengslitasje kan, som følge av blant annet kjøring og posisjonering med belte- og hjulgående kjøretøy i sårbare områder, føre til store langtidsskader på naturen. Den overordnete målsetningen med dette prosjek- tet har vært å dokumentere i hvilken grad Forsvarets øvingsvirksomhet i Troms og noen tilstøtende områder i Nordland, har gitt langtidsvirkninger som påvirker naturmiljøet i forhold til terrengslitasje og biologisk mang- fold. Arealet innenfor undersøkelsesområdet er på 9380 km2. Rapporten består av 8 delkapitler som om- fatter (1) geologi (løsmasser) og teknisk sårbarhet, (2) intensive vegetasjonsundersøkelser innenfor skyte- og øvingsfelter, (3) kartlegging av terrengskader innenfor skyte- og øvingsfelter, (4) kartlegging av ter- rengskader utenfor skyte- og øvingsfelter, (5) effektstudier på fuglefaunaen, (6) effektstudier på småpatte- dyrfaunaen, (7) vurderinger av effekter på biologisk mangfold og (8) forebyggende og avbøtende tiltak. Totalomfanget av skader og influensområder er kartlagt og dokumentert ved hjelp av feltarbeid og fjernmå- ling (satellitt- og flybilder). Kartleggingen av kjørespor med influenssoner innenfor hovedskytefeltene Blå- tind, Mauken og Setermoen viste at lengden av de kartlagte kjørespor er beregnet til litt i overkant av 1000 km, og med en influenssone på 50 m så utgjorde dette til sammen et areal på 55,7 km2 (16,8 %) av et total- areal på 334 km2. Områder med registrert infrastruktur (skytebaner og andre tilsvarende anlegg) utgjorde ca. 2,5 km2, mens veier utgjorde 5,9 km2. Dette betyr at andelen skadete/influerte områder (influenssone 50 m) og infrastrukturområder samlet utgjør 19 % av totalarealet. Skadeeffekten relatert til vegetasjon ble beregnet ved hjelp av satellittbaserte vegetasjonskart. Undersøkel- sene viste at myrarealene var den kategorien som er relativt mest berørt av denne type skader (fra i over- kant av 13% av totalarealet når man regner en influenssone på 10 m til i underkant av 40 % med en influ- enssone på 50 m), mens fjell og skog var mindre påvirket. De arealmessig største skadene på myr ble re- gistrert innenfor Mauken og Setermoen skyte- og øvingsfelter, mens myrene i Blåtind var mindre skadd. I myr er det registrert tilbakegang av arter i forbindelse med kjøresporene (hovedsakelig moser). Kjøringen fører til en overgang fra fastmattevegetasjon til vegetasjon preget av høyere vannstand og generelt våtere miljø. De regionale undersøkelsene viste også et omfattende nett av kjørespor i naturtypene rabber, heier og kol- ler, dog viste resultatene at skadeomfanget på vegetasjonen var mindre her enn på myr. På fastmark ble det ikke registrert endringer i artsantall, men en reduksjon i reinlavarter og skogsmoser har funnet sted. Her reduseres klimaksarter og de erstattes med pionérarter av gras og moser. Ved stor terrengslitasje i terreng med tynt jordsmonn er effektene på det biologiske mangfoldet stort. Dette er også områder med omfattende visuelt skadeomfang. For rikere skogtyper som høgstaude- og lågurtskoger som har høyt biologisk mang- fold, lå 25 % av totalarealet for høgstaudeskog og 13 % av totalarealet for lågurtskog innenfor 50 m influ- enssone. Innenfor de mindre skyte- og øvingsfeltene Elvegårdsmoen, Ramnes, Trondenes, Åsegarden og Sørlimar- ka, utgjør kjørespor og infrastruktur (veier, standplasser etc.) henholdsvis 0,3 km2 og 1,5 km2 som er 10% av totalarealet. Når det gjelder fordelingen av skadene innenfor de små skyte- og øvingsfeltene utgjorde infrastruktur og kjøresporskader ca. 40 % av arealet innenfor Elvegårdsmoen, mens det for Ramnes var mindre skader. Totalt utgjør de skadede og influerte arealene innenfor de faste skyte- og øvingsfeltene 66 km2. Totalt ble ca. 245 km med terrengakser, traséer opp til oppstillingsplasser og i nærøvingsområder og andre kjøretraséer utenfor skyte- og øvingsfeltene analysert og befart i felt og med helikopter. Arealet med store skader (5 m bredde) langs med kjøresporene ble beregnet til ca 1,2 km2. Det ble ikke registrert store skader på naturtyper med høyt biologisk mangfold (bl.a. rikere myrtyper og rikere skog) og den totale belastningen av Forsvarets aktivitet vurderes som liten. Innenfor nærøvingsområder tilknyttet Setermoen, Heggelia og Skjold garnison ble de totalt skadde og ødelagte områder beregnet til ca. 3 km2. Totalt så utgjør terrengska- der og infrastruktur langs med terrengakser, oppstillingsplasser og i nærøvingsområder ca. 4,2 km2, noe som må sies å være lite i forhold til totalarealet av undersøkelsesområdet så vel som totalarealet av nær- øvingsområdene. 3 NINA Rapport 49 Totalt utgjør de ødelagte, skadde og influerte områdene ca. 70 km2 av totalarealet på 9380 km2 innenfor undersøkelsesområdet. De to kapitlene som omhandler dyreliv viste påvisbare forskjeller med hensyn til tetthet av hekkende vade- fugl innenfor naturtypen myr mellom arealer med kjørespor og kontrollarealer utenfor skytefeltene. Det er sannsynlig at disse forskjellene delvis kan tilskrives kjøreløypene/sporene og forstyrrelsene dette medfører. Når det gjelder smågnagere har ikke bestandssituasjonen i prosjektperioden vært stor nok til å vurdere eventuelle effekter av Forsvarets aktiviteter på småpattedyrsamfunnet. Forsvarets aktiviteter kan imidlertid ha hatt negative effekter lokalt, spesielt i myr- og fjellhabitater. Effekter på smågnagerdynamikken på en større, regional skala er imidlertid ikke sannsynlig på grunn av det