Forsvarsstudier 1/1991 Den norske garnisonsbyen Olav Wickell (red.) Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10,0152 Oslo l, Norge INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - (tidligere Forsvarshistorisk forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et s<lnllidshistorisk perspektiv innenfor områdene norsk forsvars- og sikker­ hetspolitikk, Sovjetsludier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets høgskole, og virksomheten står under tilsyn av Rådet for forsvars­ studier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvarsdeparte­ mentet, Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. F{/rskJ1illgs~ef: professor Ollll' Riste FORSVARSSTUDIER tar sikte pa li være et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsområder. De synspunkter som kommer til uttrykk i Forsvarsstudier står for forfalterens egen regning, Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke, Ret/akt,,,,:, Rolf Tall/Ile,\' INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssenter - Resemch Cenrre for Defenee History) conducts independent research from a contempomry history perspective on defence and security issucs, Soviet studies, and strategic studies, IFS is administratively attached to the National DeJcnce College, and ils activities are supervised by the Council for Defenee Studies. composed of represcntalives from the Defence Command, the Ministry of Dcfence, the National Defenee College, and the University of Oslo, Direcwr: Prufessor Olm' RiSle, D. Phil. (Oxon) FORSVARSSTUDIER - Defenee Studies - i.lims lo provide a forum for research pa pers \Vithin the fields of activily of the Norwegian Institute for Defenee Studies, The vicwpoinls expressed are those of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part, of the contents, EdiTOr: Rolf TellJmes SeW:' Typo-Sell'ice a-s, TI}'kk: Hammerstad as, Distribuert gjenllom Forsvarets Ol'erkolllf1lwu.lo DistJilJ/l~jollsselllralel', /SSN 0333 - 398/ Innhold side Forord .................................................................................. 5 TEMA OG PROBLEMSTILLINGER 7 Olav Wicken DANSKETID OG UNIONSTID 19 Hilde Sandvik: Kvinner i kompani. Soldatkoner i Christiania 1750-1800 ........................... 1 9 Knut Sprauten: Gjøkunge i et forsvarsreir ........................ 35 Martin Dehli: En kjøpstad blir garnisonsby. Sivile og militære interesser i Fredrikstad ...................... 41 Randi Rønning Balsvik: Vardø - grensepost og fiskevær 52 Berit Eide Johnsen: Fra Flekkerhus til Christiansholm. Kristiansand blir garnisonsby........................................ 64 Martin Dehli: Næringslivet i garnisonsbyen Fredrikstad .... 73 Terje H. Holm: Ekserserplassene - en form for garnisonsby ............................................. 79 DEN MODERNE GARNISON ........................................... 85 Ronald Nygaard: Militæranlegg og lokalsamfunn i Troms 85 Ronald Nygaard: En moderne garnisonsby blir til............. 111 ARKIVER OG LITTERATUR ............................................... 119 Hans Hosar: Kjeldeoversyn for Garnisonsbyprosjektet: Militære og kvasimilitære arkiv i Riksarkivet ................ 119 Bibliografi ........................................................................... 128 Noter .................................................................................. 130 English summary ............................................................... 138 Forord I 1985 ble det talt initiativ til å danne et nordisk forskningsmiljø med «garnisonsbyen» som tema. Utgangspunktet var først og fremst svensk interesse for å få bedre kunnskap om garnisonsbyer, d.v.s. bysamfunn med store innslag av fast militært personell, som en spesifikk type lokalsamfunn. Målet var å trekke inn historikere, sosiologer, kulturgeografer, etnologer, arkitekturhistorikere og andre til et bredt tverrfaglig studium av garnisonsbyene. Prosjektet skulle forholde seg til lire overordnede problemområ• der, nemlig: l. Garnisonsbyen som fysisk miljø og symbolverdi 2. Garnisonsbyen som sosialt, kulturelt og politisk miljø 3. Garnisoner, kommuneøkonomi og lokalt næringsliv 4. Garnisonsbyer og urbaniseringsprosesser En nordisk forskningsguppe ledet prosjektet, og i Norge ble Institutt for forsvarsstudier (den gang Forsvarshistorisk forskningssenter) bedt om å fungere som koordinerende instans for å igangsette forskningsaktivitet innenfor feltet. Arbeidet resulterte i at det nordiske historikermøtet i Reykjavik i 1987 hadde en egen sesjon kalt «Den nordiske garnisonsstaden». Der ble det holdt seks foredrag, og Norge var representert ved Ronald Nygård som foredro om «Den norske garnisonsbyen» med utgangspunkt i utviklingen i indre Troms etler andre verdenskrig. Foredragene ble grunnlag for boken «Dell Ilordiska gamisonssta­ dell» redigert av Gunnar Arteus og Kari Selen i 1988. Denne boken inneholdt også den artikkel av Olav Wicken som er trykt i dette heftet. I Norge ble det i 1988 opprettet en styringsgruppe for den norske delen av dette nordiske prosjektet. I gruppen sitter instituttleder Harald Winge fra Lokalhistorisk institutt, amanuensis Terje Holm fra Forsvarsmuseet, forsker Knut Sprauten fra Historisk institutt ved Universitetet i Oslo, førstearkivar Hans Hosar fra Riksarkivet og forsker Olav Wicken fra Institutt for forsvarsstudier. Gruppen tok initiativ til et nasjonalt seminar om norske garni­ sonsbyer, og dette ble avholdt ved Forsvarsmuseet 26. og 27. april 5 1989. Det ble holdt 12 kortere foredrag fordelt på temaene «Oppkomst av garnisonsbyen}, <<Indre forhold i garnisonsbyen}, «Metode og arkivep,. Denne publikasjonen er i hovedsak basert på foredrag som ble holdt ved seminaret. Artiklene er for en stor del sprunget ut av større arbeider som medforfatterne har avsluttet eller arbeider med. Det gjelder først og fremst Martin Dehlis studier av Fredrikstad som baserer seg på hans verker om Fredrikstads byhistorie; Randi R. Balsviks artikkel om Vardø som er resultat av et tobindsverk om Vardøs byhistorie; og Knut Sprautens bidrag som tar utgangspunkt i hans arbeid med et bind i Oslo bys historie. I tillegg kommer at Hilde Sandviks, Ronald Nygårds og Terje Holms bidrag i denne publikasjonen til en viss grad tar utgangspunkt i deres hovedfagsoppgaver i historie. Prosjektledelsen for den norske del av garnisonsbyprosjektet er fra 1990 flyttet fra Institutt for forsvarsstudier til Forsvarsmuseet. Interesserte kan henvende seg til forsker Terje Holm. Forholdet mellom forsvaret og lokalsamfunnet er i liten grad blitt underkastet studium i Norge. Det er et håp at dette prosjektet vil kunne bidra til en øket interesse for hvordan forsvars aktivitet griper inn i lokalsamfunnets utvikling og hvordan det sivile samfunn også fonner den militære aktivitet. Jeg vil takke alle bidragsytere som har nedlagt et stort arbeid for il gjøre denne publikasjonen mulig. Oslo, desember J990 O/al' Wicken 6 Tema 091 problemstillinger Olav Wicke1l Militær-sivile forhold er et tema som i Norge ikke har vært under­ kastet systematisk forskning, verken av samfunnsforskere eller historikere. Noen unntak finnes ved enkeltstudier som har tatt opp spesielt politiske og økonomiske relasjoner mellom den sivile og militære sektor i samfunnet.' Denne situasjon gjenspeiles også i byhistorisk forskning: De militære styrkers innvirkning på norske byers utvikling er berørt i en rekke byhistorier, men er ikke systematisk undersøkt. Garnisonsbyprosjektet åpner for denne type studier. Garnisonsbyene utgjør lokalsamfunn der de militær-sivile forhold kan studeres i konsentrert form. Prosjektet om de nordiske garnisonsbyene kan på denne måten få en forskningsstrategisk betydning ved å åpne et «nytt» felt; det som på engelsk er kalt «military-civil relations». Prosjektet kan også ha betydning for utviklingen av faget byhistorie. For det første kan en mer bevisst holdning til den militære sektors vekselvirkning med det sivile bysamfunn gi ny kunnskap om by forhold i vår eldre og nyere historie. Viktigere er det at prosjektet åpner for muligheten til systematisk sammenlig­ ning mellom byutvikling i flere land. Tidligere leder for Lokal­ historisk Institutt, professor Rolf Fladby, har hevdet at nettopp denne type prosjekt er det som dypest savnes i norsk byhistorie fordi det vil kunne gi «dypere innsikt i og forståelse av bysamfunns utvikling og egenart>,2 Disse to eksemplene antyder at garnisonsby-prosjektet er aven art som bør ha interesse i et bredere historikermiljø. Det åpner både for ny empiri om byutvikling generelt og vil kunne bidra til den teoretisk-metodiske debatt i faget. Også historikere med særinter• esser innenfor militærhistorie, sosial historie, økonomisk historie, kulturhistorie og politisk historie vil kunne ha glede av - og bidra til - prosjektets arbeid. I denne artikkelen vil jeg peke på enkelte spørsmål som det kan være av spesiell interesse å drøfte om garni­ sonsbyene i Norge. Jeg vil først se på garnisonsbyen som historisk fenomen; på hvilke byer det er snakk om; hvilken betydning garnisonene kan tenkes å ha spilt i den alm ene urbaniseringsproses- 7 sen; og på militærhistoriske forhold bak utbygging av garnisons­ byer. Deretter vil jeg reise enkelte spørsmål angående sosiale, kulturelle og politiske trekk ved norske garnisonsbyer som kan tjene som utgangspunkt for videre undersøkelser.3 Artikkelen må oppfattes som en innfallsport til et forskningsterna som er relativt udekket. Derfor inneholder den noe empiri, men først og fremst