DOCSLIB.ORG

Inventering Av Verneverdig Lauvskog I Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Inventering Av Verneverdig Lauvskog I Finnmark inventeringavverneverdig lauvskogi Finnmark DagSvalastog NINANorsk institutt for naturforskning Inventeringavverneverdig lauvskogi Finnmark DagSvalastog NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding334 Svalastog,D. 1994. Inventering av verneverdig lauvskog i Finn- NINA•NIKUs publikasjoner mark. - NINA Oppdragsmelding334: 1-44 NINA•N1KUutgir følgende faste publikasjoner: Ås, mars 1995 NINA Fagrapport ISSN0802-4103 NIKU Fagrapport ISBN82-426-0551-3 Her publiseresresultater av NINAsog NIKUseget forskningsar- beid, problemoversikter,kartlegging av kunnskapsnivåetinnen Forvaltningsområde: et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et Vern av naturområder alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der Conservationof areas tidsaspekt, materialetsart, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Opplag: Normalt 300-500 Copyright ©: StiftelsenNINA Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiveretter fullført forsknings- eller utredningspro- sjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, semi- nar- og konferanseforedrag,årsrapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset.(Normalt 50-100) Temahefter Dissebehandler spesielletema og utarbeidesetter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. land- bruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger, turist- og friluft- livskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevntepublikasjoner. Opplag: Varierer Redaksjon: Fakta-ark LarsErikstad Hensiktenmed disseer å gjøre de viktigste resultateneav NINA NINA,Oslo og NIKUsfaglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse,ideelle organisasjo- Designog layout: ner, naturforvaltningen på ulike nivåer,politikere og interesser- KlausBrinkmann te enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800 NINA,Ås 1tillegg publiserer NINA og NIKU-ansattesine forskningsresul- Sats/ originaler: NINA tater i internasjonalevitenskapelige journaler, gjennom popu- lærfaglige tidsskrifter og aviser. Kopi: KopisentralenNS, Fredrikstad Serienomfatter problemoversikter,kartlegging av kunnskaps- Opplag: 150 nivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av Kopiert på miljøpapir! NINAsegen forskningsaktivitet. Kontaktadresse: I tillegg publisererNINA og NIKU-ansattesine forskningsresul- NINA tater i internasjonalevitenskapelige journaler, gjennom popu- Boks5064 NLH lærfaglige tidsskrifter og aviser. N-1432 Ås Tel.: 64 94 85 20 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratetfor naturforvaltning Prosjektnr.: 5108 Ansvarligsignaturi i5r741->r<1"" 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334 Referat Abstract Svalastog,D. 1994. Inventering av verneverdig lauvskog i Finn- Svalastog,D. 1994. Inventory of deciduousforest of conservati- mark. - NINA Oppdragsmelding334: 1-44. onal interest in Finnmark.- NINA Oppdragsmelding334: 1-44. I alt 10 forekomster med rik lauvskoger inventert og beskrevet A total of 10 deciduous forest tracts have been censusedand m.h.t. vegetasjon,flora og skogstruktur. Dette utgjør et areal på describedwith respectto vegetation, flora, and stand structure. tilsammen 43,8 km2 eller 2,4 % av lauvskogarealeti Finnmark. This comprisesan area of 43.8 km2 or 2.4 per cent of the total Av disseer 6 forekomster nasjonalt/regionaltsvært verneverdige deciduousforest area in FinnmarkCounty. Six of these sites are (22,3 km2) og de øvrige 4 forekomstene er regionalt meget ver- of high national/regionalconservation value(22.3 km2) and five neverdige(21,5 km2). Et faglig forsvarlig minimum vil innebære have medium regional conservationalvalue (21.5 km2). On sci- vern av 5 områder som til sammen utgjør ca 21,3 km2. Dette er entific grounds, the minimum defensible conservation area 1,2 % av lauvskogarealeti Finnmark, som kommer i tillegg til comprises5 sites which make up an area of 21.3 km2. This is det som er vernet fra før. 1.2 per cent of the deciduous forest area in Finnmark, which should be added to the areas alreadypreserved. Emneord: Lauvskoglokaliteter- flora - plantesosiologi - skog- Key words: Deciduousforest locations- flora - phytosociology- struktur - skogøkologi- verneverdi- Finnmark. tree structure - forest ecology - conservationinterest - Finnmark County. Dag Svalastog,NINA, Boks 5064 NLH, N-1432 Ås. Dag Svalastog,NINA, P.O.Box 5064 NLH,N-1432 Ås, Norway. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334 Forord Innhold Denne rapporten er utarbeidet som en del av skoginventeringen side som begynte i 1984 i forbindelse med verneplan barskog. I Referat 3 Nord-Norge nord for Saltfjellet skulle det også utarbeides inven- teringsrapporter på lauvskog (Direktoratet for naturforvaltning Abstract 3 1988). Nordland og Troms var tilstrekkelig undersøkt tidligere slik at en kunne bruke datagrunnlaget i den videre saksbehand- Forord 4 lig i en verneplan for skog, men for Finnmarkønsket Fylkesman- nen en oversikt over de mest verneverdigeområdene. Denne 1 Innledning 5 rapporten er et resultat av undersøkelsenav de mest verneverdi- ge lokalitetene. 2 Materiale og metoder 5 Feltarbeidet og sammenstillingen av registreringsmaterialettil 3 Undersøkelsesområdet 7 denne rapporten er utført av avd.ing. Dag Svalastog. 3.1 Klima 7 3.2 Geologi 7 Jeg vil takke Dag Svalastogfor arbeidet som førte fram til denne 3.3 Skogtyper 7 oppdragsmeldingen,og miljøvernavdelingenhos Fylkesmannen 3.4 Flora 11 i Finnmarkfor godt samarbeid.Videre ønskerjeg å takke avde- lingssekretærGerd L. Aarsandfor arbeidet i mange faser fram til 4 Beskrivelseav de enkelte lauvskoglokalitetene 12 endelig oppdragsmelding. 4.1 Lokalitet 1 GrenseJakobselv 12 4.2 Lokalitet2 Skallelv 13 4.3 Lokalitet3 Komagdalen 14 Ås, mars 1995 4.4 Lokalitet4 Syltefjorddalen 15 4.5 Lokalitet 5 Austertana 17 4.6 Lokalitet6 Torskefjorddalen 19 Harald Korsmo 4.7 Lokalitet 7 Adamsfjorddalen 21 4.8 Lokalitet8 Børselvdalen 22 prosjektleder 4.9 Lokalitet 9 Råzi-vuobmi 24 4.10 Lokalitet 10 Cap'piljavri 26 5 Sammendrag 28 6 Summary 28 7 Litteratur 29 4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 334 1 Innledning 2 Materiale og metoder Formålet med denne rapporten er å komme med en prioritering Feltarbeidet ble utført parallelt med inventeringer av verneverdig av verneverdig lauvskog i Finnmark som skal inngå i en verne- barskog i Finnmark i 1991 og 92 i perioden ultimo juli til medio plan for skog. Lokalitetene blir beskrevet i detalj mht vegeta- august. Det første året ble områdene plukket ut på grunnlag av sjon, flora og skogstruktur for å gi en tilstandsbeskrivelse på en liste over mulig verneverdige områder utarbeidet av fylkes- inventeringstidspunktet. mannens miljøvernavdeling. På grunn av begrenset tid måtte en her etter beste skjønn foreta et forholdsvis strengt utvalg av de I Finnmark finnes noen av de nordligste lauvskoger av bjørk og antatt mest interessante områdene. En del av områdene syntes gråor i verden. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare også å være tilstrekkelig undersøkt av andre fra før. Feltarbeidet på et representativt utvalg av de mest verneverdige forekomst- ble fullført i 1992, og da etter en nøyaktig angivelse av områder ene. Slike skoger har så vel plantegeografisk som økologisk stor som miljøvernavdelingen ønsket en nærmere vurdering av. interesse. For sterk utnyttelse i tidligere tider førte til at flere av de nordligste lokalitetene med bjørkeskog var i ferd med å bli I hvert område ble det lett etter rike vegetasjonstyper som lågurt utslettet; ja, kanskje noen ble regelrett utryddet også? Redusert og høgstaude typen, samt rike sumpskoger. Så langt mot nord beitetrykk og stans i all hogst kan i mange tilfeller være nødven- forekommer lågurttypen svært lokalt, først og fremst i forholds- dig for å sikre et varig vern av de nordligste og mest eksponerte vis bratte hellinger med en viss sørlig eksposisjon, og da helst i forekomstene. De nordligste utpostene er preget av et barskt kombinasjon med innslag av rikere berggrunn. Berggrunnskart klima, og det er derfor av vitenskapelig interesse å følge fore- har således vært et nyttig hjelpemiddel. Høgstaude typen er komstenes respons ut fra sine kjerneområder og hvordan tresla- gjerne best utviklet der en har et rikelig og jevnt grunnvannssig get utnytter de topografiske forholdene i sin videre utbredelse. og en ser derfor etter terrengformasjoner som gir grunnlag for En sammenheng mellom forskjellige klimafaktorer og lauvtrær- dette. De viktigste forekomstene av rike sumpskoger finnes nes utbredelse i Finnmark har derfor vitenskapelig interesse. I under flomsonen i rolige partier langs større vassdrag. Finnmark er et område med lauvskog (vesentlig osp) tidligere fredet administrativt (Børset 1979). Dette utgjør ca 35 daa. Med den begrensning som ligger i disponibel tid som en
Load more

Recommended publications
  • Og Utmark I Finnmark Med En Vurdering Av Kunnskapsstatus
    KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2, postadresse: 7485 Trondheim, tlf.: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, [email protected], www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende­­ UTREDNING UTREDNING og utøvende etat, underlagt Miljøvern departementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt. Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer. Direktoratet for naturforvaltning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Finnmark 2013-8 i jordbrukets kulturlandskap Finnmark Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning Årstall-Nummer DN-utredning Tittel DN-Utredning 2013-8 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark oversikt med en vurdering av kunnskapsstatus 2013 9- 2013: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultulandskap, inn - og
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Høringsdokument Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 7 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 8 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 8 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 10 4.3 Beskyttelse av drikkevann ......................................................................................................... 12 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nfa Norway Ling & Tusk and Nfa Norway Lumpfish
    Surveillance NFA NORWAY LING & TUSK AND NFA NORWAY LUMPFISH FISHERIES Marine Stewardship Council fisheries assessments Conformity Assessment Body (CAB) DNV Business Assurance Assessment team Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Fishery client Norges Fiskarlag (Norwegian Fishermen's Association) Assessment Type 3rd Surveillance Report Author name Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Date 18.05.2021 NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 18.05.2021 2 Introduction Covid 19 derogation 27.03.2020 The surveillance report timeline is subject to a 6-month extension in accordance with Covid-19 Derogation 27 March 2020 DNV dnv.com NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 18.05.2021 3 1 Contents 1 Contents .......................................................................................................... 3 2 Glossary .......................................................................................................... 5 3 Executive summary ......................................................................................... 7 3.1 The assessment process ........................................................................................... 8 3.2 History of the assessment ......................................................................................... 8 3.2.1 Summary of the original assessment .............................................................................. 8 3.2.2 First annual surveillance- February
    [Show full text]
  • Economy, Magic and the Politics of Religious Change in Pre-Modern
    1 Economy, magic and the politics of religious change in pre-modern Scandinavia Hugh Atkinson Department of Scandinavian Studies University College London Thesis submitted for the degree of PhD 28th May 2020 I, Hugh Atkinson, confirm that the work presented in this thesis is my own. Where information has been derived from other sources, I confirm that these sources have been acknowledged in the thesis. 2 Abstract This dissertation undertook to investigate the social and religious dynamic at play in processes of religious conversion within two cultures, the Sámi and the Scandinavian (Norse). More specifically, it examined some particular forces bearing upon this process, forces originating from within the cultures in question, working, it is argued, to dispute, disrupt and thereby counteract the pressures placed upon these indigenous communities by the missionary campaigns each was subjected to. The two spheres of dispute or ambivalence towards the abandonment of indigenous religion and the adoption of the religion of the colonial institution (the Church) which were examined were: economic activity perceived as unsustainable without the 'safety net' of having recourse to appeal to supernatural powers to intervene when the economic affairs of the community suffered crisis; and the inheritance of ancestral tradition. Within the indigenous religious tradition of the Sámi communities selected as comparanda for the purposes of the study, ancestral tradition was embodied, articulated and transmitted by particular supernatural entities, personal guardian spirits. Intervention in economic affairs fell within the remit of these spirits, along with others, which may be characterized as guardian spirits of localities, and guardian spirits of particular groups of game animals (such as wild reindeer, fish).
    [Show full text]
  • LAG OG FORENINGER Pr 30.05.2017 Lag/Forening Leder
    LAG OG FORENINGER pr 30.05.2017 Lag/forening Leder Adresse Postnr. Telefonnr E-postadresse Idrettslag Austertana IL Sigmund Nerby Austertana 9845 Tana 9006 7334 [email protected] Båteng IL Ottar Wigelius Hillagurra 9845 Tana 9517 3882 [email protected] Deanu Searat v/Olaf Trosten Holmesund 9845 Tana 9427 6407 [email protected] IL Forsøk Vidar Johansen Luftjok 9845 Tana 94833978 [email protected] Levajok rideklubb Beate W. Søvsø Lyngbakken 5 9800 Vadsø 97965680 [email protected] Tana motorklubb Morten Blien 9845 Tana 9589 1092 [email protected] Sirbmá - Sirma IL Monica Balto Luohkka 56 9826 Sirma 41264148 [email protected] http://www.sirbma.no Tana ballklubb Anne Smeland Postboks 120 9845 Tana 47486768 [email protected] ostboks 120 Tana IF Benn Larsen Boftsa 9845 Tana 97598378 [email protected] Bryteklubben Tana Ulf Børre Hansen Diddigeaidnu 9845 Tana 97091002 [email protected] Tana Hestesportsklubb Mette Lillebostad 9845 Tana 91856350 [email protected] http://tanakjoreogrideklubb.blogspo t.no/ Tana skiskytterlag Otto Daniloff Lyngveien 13 9845 Tana 9174 6578 [email protected] Tana svømmeklubb Antti Lukkari Bjørkelia 9845 Tana 47901237 Tana idrettsråd Ole Henrik Somby 9845 Tana 41456161 [email protected] Tana fjellsportlag Andreas Valbekmo Luftjok 9845 Tana 9110 7358 [email protected] Tanafjord og omegn Arnt Pettersen Leirpollskogen 9845 Tana 98609449 [email protected] travlag Skytterlag Tana skytterlag Hans Ole Mudenia 9845 Tana 91783669 [email protected] Tana og Nesseby Roger Persson Bergeby 9840 [email protected] pistolklubb Varangerbotn Friluftsorg. Tana jeger og Yvonne 9845 Tana 91530790 http://www.njff.no/portal/page/port fiskeforening Johannessen al/finnmark/lokallag/tana [email protected] Deatnu/Tana Harald Persen Holmesund 9845 Tana 48138047 [email protected] elgjegerforening Barneorg.
    [Show full text]
  • Oteren I Finnmark
    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI OTEREN I FINNMARK EN KARTLEGGING AV OTERBESTANDEN I FINNMARK VED BRUK AV SPORTEGNMETODEN Tor Harry Bjørn, mai 2000 Sammendrag Bjørn, T. H. 2000. Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden ved hjelp av sportegn- metoden. Rapport fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Prosjektet, som ble gjennomført i 1999, har hatt som hovedmålsetting å kartlegge utbredelsen av oter i Finnmark fylke og etablere overvåkningspunkter for bestandsutviklingen av oter. Sentralt i registreringsarbeidet var også å kartlegge sportegnforekomst i områder med oppdrettsvirksomhet og i kommende oppdrettsområder. Laksefjorden i Lebesby kommune ble i denne sammenheng grundig registrert da fjorden regnes som relativt upåvirket av oppdrett. Siden oterbestanden er nærmest umulig å estimere direkte, ble sportegnfunn i strandsonen benyttet som indeks for forekomsten av oter i fylket. Registreringsarbeidet har foregått i to feltsesonger, vinter og høst bl.a. for å fange opp endringer i geografisk utbredelse. Registreringspunkter ble valgt ut uten hensyn til oterforekomst og habitat. Det ble funnet sportegn i 95 % (n =150) av undersøkte lokaliteter ved vinterregistreringene, og i 86 % (n=164) av høstlokalitetene. Oterens leveområder finnes i hele fylket, fra de ytterste øyer og halvøyer (eksponerte områder) til midtre og indre øyer og fjordstrøk. Resultatet viser at oterbestanden langs kysten er stor og livskraftig og med en sammenhengende utbredelse. Tettheten av sportegn (sportegnindeks) minker noe fra Båtsfjord, rundt Varangerhalvøya og til Russegrensen, hvor oteren sannsynligvis opptrer mer sporadisk og med lavere tetthet enn ellers i fylket. 78 punkter ble registrert både vinter og høst, og resultatet viser at oteren benytter de samme områdene i like stor grad i begge årstidene, noe som sannsynligvis betyr at oteren er stedfast.
    [Show full text]
  • Strategiutvikling Fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS
    Nordkappregionen Havn IKS drifter havnene i Nordkapp, Lebesby og Porsanger. Dette notatet gir en statusoversikt over de ulike fiskerhavnene og utviklingsprosjekter Strategiutvikling fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS Nordkappregionen Næringshage AS, www.Nordkappnh.no Boks 193, 9751 Honningsvåg Organisasjonsnummer: 989 757 679 Bankkontonr: 4910 14 39673 Innhold 1.0 Bakgrunn ............................................................................................................. 2 2.0 Formål og målsetting ........................................................................................... 3 3.0 Fiskeri - et viktig satsingsområde ......................................................................... 3 3.1 Operasjonalisering av strategiene ..................................................................... 4 4.0 Oversikt fiskerihavner i regionen ......................................................................... 5 5.0 Nordkapp ............................................................................................................. 6 6.0 Porsanger ........................................................................................................... 13 7.0 Lebesby ............................................................................................................. 14 8.0 Oversikt over flytebrygger i regionen................................................................. 18 9.0 Tiltaksoversikt fiskerihavner Nordkappregionen Havn IKS ............................... 18 9.0 Fiskerihavneprosjekter
    [Show full text]
  • Lag/Forening Leder Adresse Postnr
    LAG OG FORENINGER pr 30.08.2012 Lag/forening Leder Adresse Postnr. Telefonnr E-postadresse . Idrettslag Austertana IL Sigmund Nerby Austertana 9845 Tana 9006 7334 [email protected] Båteng IL Ottar Wigelius Hillagurra 9845 Tana 9517 3882 [email protected] Deanu Searat v/Olaf Trosten Holmesund 9845 Tana 9427 6407 [email protected] IL Forsøk Odd Reidar Biti 9845 Tana [email protected] Levajok rideklubb Hege Breidalen Moreneveien 9800 Vadsø 4824 2514 [email protected] 17 Tana motorklubb Morten Blien 9845 Tana 9589 1092 [email protected] Sirbmá vallastallan Per A. Holm Sirma 9845 Tana 4164 6122 [email protected] searvi/Sirma IL Tana ballklubb Eilif Basso Postb. 120 9846 Tana 9341 9396 [email protected] Tana IF Benn Larsen Boftsa 9845 Tana 97598378 [email protected] Bryteklubben Tana Kent Rune Larsen Diddigeaidnu 9845 Tana 40242787 [email protected] 12 Tana kjøre og rideklubb Idunn Dervola Fosseveien 5 9845 Tana 41275107 [email protected] Tana skiskytterlag Otto Daniloff Lyngveien 13 9845 Tana 9174 6578 [email protected] Tana svømmeklubb Antti Lukkari Bjørkelia 9845 Tana 47901237 [email protected] Tana idrettsråd Laila H. Berntsen Bonakas 9845 Tana [email protected] Tana fjellsportlag Andreas Valbekmo Luftjok 9845 Tana 9110 7358 [email protected] Tanafjord og omegn Arnt Pettersen Leirpollskogen 9845 Tana 98609449 [email protected] travlag Skytterlag Tana skytterlag Hans Ole Mudenia Meierivn. 10 9845 Tana [email protected] Tana og Nesseby Roger Pärson Bergeby 9840 pistolklubb Varangerbotn Friluftsorg. Tana jeger og Jonny Wosnitza Rustefjelbma 9845 Tana 94862 219 [email protected] fiskeforening Deatnu/Tana Sverre Pedersen Smalfjord 9845 Tana elgjegerforening Barneorg.
    [Show full text]
  • TANA RIVER SYSTEM Prices of a Day License
    Fishing in the TANA RIVER SYSTEM Prices of a day license INFORMATION TO VISITING ANGLERS shoreline Tana River Fish Management - Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Fishing of the shoreline the of Fishing Youth (16-18years Youth old) is responsible for selling the fishing licenses and providing information Fishing from a boat, 3 rods 3 boat, a from Fishing Fishing form a boat and of the the of and boat a form Fishing to anglers on the Norwegian side of the Tana River. In this folder we Tana munning - Langnes (munningssonen) 250,- 100,- present the fishing rules and some of the most relevant information for visiting anglers. For further information, see our web-page Tana munning til Riksgrensen 500,- 800,- 100,- www.tanafisk.no. Riksgrensen - Láksjohka 500,- 800,- * Fishing license Láksjohka - Luossnjargguoika 500,- 800,- * Visiting anglers are only allowed to buy day licenses. Each fishing day Luosnjagguoika - Borsejohka 500,- 800,- * starts at 1800 hours, Norwegian time. The boat licenses are valid 24 Borsejohka - Ráidennjarga 500,- 800,- * hours from. On the border stretch visiting anglers must be accompanied by a local rower from 1800 to 0600 hours next day. In the Anárjohka 500,- 800,- * lower Norwegian part of the Tana river visiting anglers must be Anárjohka, øvre norsk del 500,- 100,- accompanied by a local rower at all time during boat fishing. The shore Luovvtejohka/Luftjok 100,- 100,- licenses at the border stretch are valid from 2200 to 1500 hours the next day. Máskejohka/Masjok 450,- 100,- Only permanent residents in Norway can buy a fishing license for the Buolmátjohka/Polmakelva 350,- 100,- Norwegian tributaries.
    [Show full text]
  • Climate Change in the Arctic Extended Abstracts Reykjavik, Iceland November 9-12, 2004 Climate Change in the Arctic
    Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) AMAP Report 2004:4 The ACIA International Scientific Symposium on The ACIA International Scientific Symposium on ACIA The Climate Change The ACIA International in the Arctic Scientific Symposium on Climate Change in the Arctic Extended Abstracts Reykjavik, Iceland November 9-12, 2004 Climate Change in the Arctic Climate Change in the ISBN 82-7971-041-8 AMAP Extended Abstracts Report 2004:4 Reykjavik, Iceland. November 9-12, 2004 GUTENBERG 26739 The ACIA Symposium is organized by: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) International Arctic Science Committee (IASC) ACIA Secretariat The ACIA Symposium is sponsored by: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) Environment Canada Finnish Ministry of the Environment Icelandic Ministry of the Environment Icelandic Ministry of Foreign Affairs International Arctic Science Committee (IASC) Nordic Council of Ministers Norwegian Ministry of the Environment Norwegian Ministry of Foreign Affairs The ACIA International Scientific Symposium on Climate Change in the Arctic: Standing Committee of Arctic Parliamentarians Extended Abstracts. Reykjavik, Iceland, 9-12 November 2004. AMAP Report 2004:4 Swedish Environmental Protection Agency U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) © Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway. U.S. State Department October 2004. World Wide Fund for Nature ISBN 82-7971-041-8 The ACIA Symposium is supported by: Environment and Food Agency
    [Show full text]
  • 2 Climate and Streamflow Variability in the Tana River
    2 CLIMATEANDSTREAMFLOWVARIABILITY INTHETANARIVERBASIN 2.1 Introduction Changesinclimatewillultimatelyaffectriverrunoff.Sincethelasticeageclimatein NorthernFennoscandiahasfluctuatedconsiderably.Paleoecologicalevidencesuggests thatduringthemidHolocene(ca.8000-5000BP)summerswerewarmeranddrierthan today(Seppä&Hammarlund,2000).Thereappearstobeageneralcoolingtrend throughouttherestoftheHolocene,uptothe20thcentury(Eronen&Zetterberg,1996; Seppä&Birks,2002).DirectmeasurementsonclimateanddischargeinNorthern Fennoscandiaare,however,onlyavailableforthelastcentury.Leeetal.(2000)analysed dataontemperatureandprecipitationfornorthernLapland,andconcludedthata significantwarmingoccurredinthefirsthalfofthe20thcentury,whileannual precipitationhasincreasedsince1880.Fewstudieshaveanalysedlong-termtrendsin riverdischargefornorthernLapland.Hyvärinen&Leppäjärvi(1989)analysed observationsondischargeinFinland,butcouldnotfindacleartrendforriversin northernLapland.Roaldetal.(1997)reportedaslight,thoughnotsignificant,decreasing trendforriversinnorthernFinland,SwedenandnortheastNorwayovertheperiod1930- 1980.Inthischapter,dataseriesoftemperature,precipitationandriverdischargeinthe TanaBasinareanalysed,inordertoidentifythevariationsinclimateandhydrologythat occurredoverthepastcentury.Thisanalysisisprecededbyageneraldescriptionofthe studyarea. 2.2 Studyarea 2.2.1 Location TheTanaRiverBasinislocatedinthenorthernmostpartofFennoscandia(i.e. ScandinaviaandFinland,seefigure2.1),between68º28'and70º28'Nand23º30'and 28º30'E.Thecatchmentareaisapproximately16000km2,ofwhich32%belongsto
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]