Inventering Av Verneverdig Lauvskog I Finnmark

Home , Austertana, Laksefjorden, Rustefjelbma, Tanafjord

inventeringavverneverdig lauvskogi Finnmark

DagSvalastog

NINANorsk institutt for naturforskning Inventeringavverneverdig lauvskogi Finnmark

DagSvalastog

NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding334

Svalastog,D. 1994. Inventering av verneverdig lauvskog i Finn- NINA•NIKUs publikasjoner mark. - NINA Oppdragsmelding334: 1-44

NINA•N1KUutgir følgende faste publikasjoner: Ås, mars 1995

NINA Fagrapport ISSN0802-4103 NIKU Fagrapport ISBN82-426-0551-3 Her publiseresresultater av NINAsog NIKUseget forskningsar- beid, problemoversikter,kartlegging av kunnskapsnivåetinnen Forvaltningsområde: et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et Vern av naturområder alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der Conservationof areas tidsaspekt, materialetsart, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Opplag: Normalt 300-500 Copyright ©: StiftelsenNINA Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiveretter fullført forsknings- eller utredningspro- sjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, semi- nar- og konferanseforedrag,årsrapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset.(Normalt 50-100)

Temahefter Dissebehandler spesielletema og utarbeidesetter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. land- bruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger, turist- og friluft- livskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevntepublikasjoner. Opplag: Varierer Redaksjon: Fakta-ark LarsErikstad Hensiktenmed disseer å gjøre de viktigste resultateneav NINA NINA,Oslo og NIKUsfaglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse,ideelle organisasjo- Designog layout: ner, naturforvaltningen på ulike nivåer,politikere og interesser- KlausBrinkmann te enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800 NINA,Ås

1tillegg publiserer NINA og NIKU-ansattesine forskningsresul- Sats/ originaler: NINA tater i internasjonalevitenskapelige journaler, gjennom popu- lærfaglige tidsskrifter og aviser. Kopi: KopisentralenNS, Fredrikstad

Serienomfatter problemoversikter,kartlegging av kunnskaps- Opplag: 150 nivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av Kopiert på miljøpapir! NINAsegen forskningsaktivitet. Kontaktadresse: I tillegg publisererNINA og NIKU-ansattesine forskningsresul- NINA tater i internasjonalevitenskapelige journaler, gjennom popu- Boks5064 NLH lærfaglige tidsskrifter og aviser. N-1432 Ås Tel.: 64 94 85 20

Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratetfor naturforvaltning Prosjektnr.: 5108 Ansvarligsignaturi

i5r741->r<1""

2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334 Referat Abstract

Svalastog,D. 1994. Inventering av verneverdig lauvskog i Finn- Svalastog,D. 1994. Inventory of deciduousforest of conservati- mark. - NINA Oppdragsmelding334: 1-44. onal interest in Finnmark.- NINA Oppdragsmelding334: 1-44.

I alt 10 forekomster med rik lauvskoger inventert og beskrevet A total of 10 deciduous forest tracts have been censusedand m.h.t. vegetasjon,flora og skogstruktur. Dette utgjør et areal på describedwith respectto vegetation, flora, and stand structure. tilsammen 43,8 km2 eller 2,4 % av lauvskogarealeti Finnmark. This comprisesan area of 43.8 km2 or 2.4 per cent of the total Av disseer 6 forekomster nasjonalt/regionaltsvært verneverdige deciduousforest area in FinnmarkCounty. Six of these sites are (22,3 km2) og de øvrige 4 forekomstene er regionalt meget ver- of high national/regionalconservation value(22.3 km2) and five neverdige(21,5 km2). Et faglig forsvarlig minimum vil innebære have medium regional conservationalvalue (21.5 km2). On sci- vern av 5 områder som til sammen utgjør ca 21,3 km2. Dette er entific grounds, the minimum defensible conservation area 1,2 % av lauvskogarealeti Finnmark, som kommer i tillegg til comprises5 sites which make up an area of 21.3 km2. This is det som er vernet fra før. 1.2 per cent of the deciduous forest area in Finnmark, which should be added to the areas alreadypreserved.

Emneord: Lauvskoglokaliteter- flora - plantesosiologi - skog- Key words: Deciduousforest locations- flora - phytosociology- struktur - skogøkologi- verneverdi- Finnmark. tree structure - forest ecology - conservationinterest - Finnmark County. Dag Svalastog,NINA, Boks 5064 NLH, N-1432 Ås. Dag Svalastog,NINA, P.O.Box 5064 NLH,N-1432 Ås, Norway.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334 Forord Innhold

Denne rapporten er utarbeidet som en del av skoginventeringen side som begynte i 1984 i forbindelse med verneplan barskog. I Referat 3 Nord-Norge nord for Saltfjellet skulle det også utarbeides inven- teringsrapporter på lauvskog (Direktoratet for naturforvaltning Abstract 3 1988). Nordland og Troms var tilstrekkelig undersøkt tidligere slik at en kunne bruke datagrunnlaget i den videre saksbehand- Forord 4 lig i en verneplan for skog, men for Finnmarkønsket Fylkesman- nen en oversikt over de mest verneverdigeområdene. Denne 1 Innledning 5 rapporten er et resultat av undersøkelsenav de mest verneverdige lokalitetene. 2 Materiale og metoder 5

Feltarbeidet og sammenstillingen av registreringsmaterialettil 3 Undersøkelsesområdet 7 denne rapporten er utført av avd.ing. Dag Svalastog. 3.1 Klima 7 3.2 Geologi 7 Jeg vil takke Dag Svalastogfor arbeidet som førte fram til denne 3.3 Skogtyper 7 oppdragsmeldingen,og miljøvernavdelingenhos Fylkesmannen 3.4 Flora 11 i Finnmarkfor godt samarbeid.Videre ønskerjeg å takke avde- lingssekretærGerd L. Aarsandfor arbeidet i mange faser fram til 4 Beskrivelseav de enkelte lauvskoglokalitetene 12 endelig oppdragsmelding. 4.1 Lokalitet 1 GrenseJakobselv 12 4.2 Lokalitet2 Skallelv 13 4.3 Lokalitet3 Komagdalen 14 Ås, mars 1995 4.4 Lokalitet4 Syltefjorddalen 15 4.5 Lokalitet 5 Austertana 17 4.6 Lokalitet6 Torskefjorddalen 19 Harald Korsmo 4.7 Lokalitet 7 Adamsfjorddalen 21 4.8 Lokalitet8 Børselvdalen 22 prosjektleder 4.9 Lokalitet 9 Råzi-vuobmi 24 4.10 Lokalitet 10 Cap'piljavri 26

5 Sammendrag 28

6 Summary 28

7 Litteratur 29

Formålet med denne rapporten er å komme med en prioritering Feltarbeidet ble utført parallelt med inventeringer av verneverdig av verneverdig lauvskog i Finnmark som skal inngå i en verne- barskog i Finnmark i 1991 og 92 i perioden ultimo juli til medio plan for skog. Lokalitetene blir beskrevet i detalj mht vegeta- august. Det første året ble områdene plukket ut på grunnlag av sjon, flora og skogstruktur for å gi en tilstandsbeskrivelse på en liste over mulig verneverdige områder utarbeidet av fylkes- inventeringstidspunktet. mannens miljøvernavdeling. På grunn av begrenset tid måtte en her etter beste skjønn foreta et forholdsvis strengt utvalg av de I Finnmark finnes noen av de nordligste lauvskoger av bjørk og antatt mest interessante områdene. En del av områdene syntes gråor i verden. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare også å være tilstrekkelig undersøkt av andre fra før. Feltarbeidet på et representativt utvalg av de mest verneverdige forekomst- ble fullført i 1992, og da etter en nøyaktig angivelse av områder ene. Slike skoger har så vel plantegeografisk som økologisk stor som miljøvernavdelingen ønsket en nærmere vurdering av. interesse. For sterk utnyttelse i tidligere tider førte til at flere av de nordligste lokalitetene med bjørkeskog var i ferd med å bli I hvert område ble det lett etter rike vegetasjonstyper som lågurt utslettet; ja, kanskje noen ble regelrett utryddet også? Redusert og høgstaude typen, samt rike sumpskoger. Så langt mot nord beitetrykk og stans i all hogst kan i mange tilfeller være nødven- forekommer lågurttypen svært lokalt, først og fremst i forholds- dig for å sikre et varig vern av de nordligste og mest eksponerte vis bratte hellinger med en viss sørlig eksposisjon, og da helst i forekomstene. De nordligste utpostene er preget av et barskt kombinasjon med innslag av rikere berggrunn. Berggrunnskart klima, og det er derfor av vitenskapelig interesse å følge fore- har således vært et nyttig hjelpemiddel. Høgstaude typen er komstenes respons ut fra sine kjerneområder og hvordan tresla- gjerne best utviklet der en har et rikelig og jevnt grunnvannssig get utnytter de topografiske forholdene i sin videre utbredelse. og en ser derfor etter terrengformasjoner som gir grunnlag for En sammenheng mellom forskjellige klimafaktorer og lauvtrær- dette. De viktigste forekomstene av rike sumpskoger finnes nes utbredelse i Finnmark har derfor vitenskapelig interesse. I under flomsonen i rolige partier langs større vassdrag. Finnmark er et område med lauvskog (vesentlig osp) tidligere fredet administrativt (Børset 1979). Dette utgjør ca 35 daa. Med den begrensning som ligger i disponibel tid som en har hatt til rådighet for hver lokalitet, ble det tatt opp mest mulig fullstendige floralister, men listene kan av samme grunn ikke påberopes å være fullstendige artsoversikter. Floristiske innslag av plantegeografisk interesse ble viet spesiell oppmerksomhet. Registrerte karplanter er vist vedleggi 1. I en viss utstrekning ble det også tatt opp faunalister, vesentlig fugl. Det dreier seg her om arter som ble registrert "i forbifarten" der oppmerksom- heten hovedsakelig var rettet mot andre ting. Faunaoversikten er vist i vedlegg 2. Varierende værforhold og at undersøkel- sene ble foretatt forholdsvis sent i sesongen spiller naturligvis også inn på hvor omfattende en slik oversikt kan bli.

For øvrig ble det foretatt registreringer 'av forhold som treslags- sammensetning, tetthet, dimensjoner, trehøyder og foryngelse. I denne forbindelsen noterte en seg også eventuelle beiteeffekter fra tamrein, elg og husdyr.

De undersøkte lokaliteter er avgrenset på kart i vedlegg 3. Tabell 1 gir en oversikt over lokalitetene, deres tilknytning til kommune, areal, verneverdi samt tilhørighet til naturgeografiske regioner (Nordiska ministerrådet 1984) og vegetasjonsregioner (Dahl et al. 1986). Det totale arealet inneholder ofte ferskvann, myr og bart fjell (impediment).

Nomenklaturen for karplanter følger Lid (1987).

Tabell 1 Oversikt over undersøkte lokaliteter i Finmark gruppert etter verneverdi og naturgeografiske forhold Overview over studied areas in Finnmark grouped by conservation and biogeographic criterea.

3 Undersøkelsesområdet ket, sefigur 4. Det er dessutennoen mindregrunnfjellsområder i trakteneomkring Alta (NOU1978). 3.1 Klima Grunnfjellsområdetbestår for en stor del av sureog hardebergar- De undersøkteområdene befinner seg i Finnmarksfjord og kyst- ter som gneis, kvartsitt og metakonglomerater,men dels er det områder, sefigur 1 og på grunn av havetsutjevnende effekt er ogsåbetydelige områder med grønnsteinog amfibolitt, som f.eks. temperaturvariasjoneneher langt mindre enn i Finnmarksindre, i et beltesørover fra Lakselvgjennom Karasjok og helt sørtil Finske- kontinentaleområder både sett på årsbasisog gjennom døgnet. grensasamt et tilsvarendebelte vest i fylket gjennom Kautokeino. Spesieltde ytre kystområdenepreges av relativtmilde vintre og lave I Pasvikkommer dessutenPetsamo-formasjonen med lignende sommertemperaturer.Selv i periodersommerstid med høytrykkog bergarter. fralandsvind,da en over store deler av fylket ellersopplever god- vær, plageskystboerne av tett tåke som oppstår når varm inn- Desedimentære lagrekkene i nord delesinn i Kalakdekketsom ut- landsluftkommer i kontakt med kjølig havluft. gjør det mesteav berggrunneni Vest-Finnmarkskyst- og fjordstrøk, samt Sværholthalvøyaog områdeneutover mot Nordkynn.Disse For å illustrereklimavariasjonene innen undersøkelsesområdeter bergartenebestår hovedsakelig av omdannedesandsteiner og leir- det tatt utgangspunkti 4 målestasjonersom dekker de ytre kyst- rikesedimenter. strøkeneog fjordområdene.Ser en på middeltemperaturentil de to kyststasjoneneSlettnes og Vardøpå henholdsvisNordkinnhalvøya Sørfor Kalakdekketkommer Gaisadekket med harde sandsteiner og Varangerhalvøya,finner en at den ikke når over 10 °C i noenav og Laksefjorddekketmed lite omdannedesandsteiner, tillitter og sommermånedene,se figur 2 (Det norskemeteorologiske institutt kvartsitter.De høytliggendeog goldefjellområdene langs begge si- 1982). Dette viser at her grenserdet opp til et polarklima,mens der av Lakselvdalføretutgjøres av Gaisadekketsmeget motstands- hele fylket for øvrig befinner seg innenfor den temperertesonen dyktigebergarter. Som en kile i overgangenmellom Gaissadekket (Syse1979). Sommertemperatureni de indre fjordområdeneer og Laksefjorddekketmot Kalakdekketkommer et interessantom- langt gunstigerenoe som klart fremgår av figuren for fjordstasjo- rådemed lysgrå dolomitt, som bl.a. er et karakteristisktrekk langs nene Rustefjelbmaog Alta. Børselvdalen.

Kystområdeneer de klart mestnedbørrike i Finnmark.Av områder Varangerhalvøyasbergarter utgjøresav lite omdannede leir- og som på årsbasismottar mest nedbørpeker en sone,30-50 km in- sandsteiner.På tvers av hele Varangerhalvøyastrekker Trollfjord- nenfor kystlinjai det kuperte Vest- Finnmarkseg spesieltut. Ek- Komagelv-bruddlinjenseg som et markerttrekk i landskapet.Den- sempelvismottar de ytre deleneav Altafjordenog innersidaav Sør- ne løper omtrent i nordvest-sørøstligretning og bruddlinjen trer øyaårlige nedbørsmengderfra 1000- 1200 mm. I dennedelen av ogsåfram på vestsidenav Tanafjordenved Hopseidet. fylket avtar nedbørenforholdsvis hurtig fra kystenmot innlandet, mens den i det mindre kuperte Midt og Øst-Finnmarkavtar mer Kvartærgeologiskhar en det storesammenhengende morenedek- gradvis(NOU 1978). ket i den indre delenav fylket hvor topografiener sværtrolig. Det- te kantil delssies å væresammenfallende med grunnfjellsområdet. Figur 3 viser at alle stasjonenehar minst nedbør i vårmånedene I de midtre og ytre deleneav Finnmarkhvor topografien er mere april og mai. Menskyststasjonene Slettnes og Vardøviser en ned- kupert,brytes morenedekket opp og blir her mereujevnt og usam- børstopp i høstmånedene,og til dels også vintermånedene,får menhengende.De storeelvedalene ut mot kystener derimot gjer- fjordstasjoneneden mesteav nedbørenom sommeren(Det norske ne fylt opp av dype elveavsetningerog havavsetningerog ofte er meteorologiskeinstitutt 1976, Det norskemeteorologiske institutt disseterrasseformede som følge av landhevningenetter isenstrinn- 1981).Dette er en tendenssom forsterker seg jo lengerinn i landet visetilbaketrekning etter sisteistid. Av andreavsetningstyper er bre- en kommer,og det har sin årsaki at innlandetfår en stor del av års- elv-avsetningermed sitt karakteristisklagdelte finmateriale kanskje nedbøreni form av lokalebyger om sommeren. mesttypisk langs de storeelvedalene i det indreav fylket, menfore- kommerogså spredt ellers i fylket. Når en serfylket under ett er det de indre fjordområdenesom gir vekstlivetde gunstigstebetingelsene klimatisk sett. Om vårenog Storepartier med rasmarker ellerskarakteristisk stedvis langs dal- forsommerener det her en finner de høyestetemperaturene og det sidenei Lakselvog Altadalførene.Mest kjent i så måte er rasmar- er her det blir tidligst snøbartsamtidig som det i likhet med inne på kenei Altaelvascanyon ved Savtso. vidda, kan bli forholdsvisvarmt om sommeren.Fjordområdene er hellerikke så utsatt for ødeleggendenattefrost, som ellersinntref- fer forholdsvishyppig i innlandsstrøkeneunder klarværsperioder 3.3 Skogtyper sommerstid. Bjørkeskogenutgjør den alt overveiendedelen av de skogkledte arealenei Finnmarkog den nordligste bjørkeskogenhar man i 3.2 Geologi Oksfjorddalenpå Nordkinn-halvøyapå nær 71° N. Bjørkeskog av fattig krekling-lavtypeer den klart mest utbredte skogtypen i Berggrunneni Finnmarkkan grovt delesinn i to hovedgruppermed Finnmark.Sin hovedtyngdehar den over bunnmorenene i det det store grunnfjellsområdeti sør og sørøstog de kambriskeog indre av Finnmark,men typen er også meget vanlig i de mere senkambriskesedimentære bergartene i den nordligehalvdel av fyl- humide områdene nær kysten i hele fylket. Her er den særlig

47 a 47b

46 0 • • • 2 • 5

• e 48 b 1, 1

49 c

20 40 60 80 100 km

Figur Kart som viser verneverdige forekomster med lauvskog i Finnmark fordelt på naturgeografiske regioner. Map showing the occurence of deciduous forests of conservational interest in Finnmark and distributed on biogeografical regions

0 20

5 Figur 2 Månedsmiddeltemperatureri 0 perioden 1931-60 for 4 kli- mastasjoner i Finnmark (Det -6 norske meteorologiske institutt 1982). Klimastasjonerer Alta 3 m o.h., Rustefjelbma9 -10 m o.h., Slettnes 8 m o.h. og Vardø 14 m o. h. -16 Monthly mean temperatures jan feb mars april mai juni jull aug sept okt nov des for the period 1931-60 for four weather stations in Finn- Måned mark. The stations are Alta 3 --"-- Alta Rustefjelbma Siettnes Vardø m a.s.I., Rustefjelbma 9 m a.s.l.,Slettnes8 m a.s.I., and Vardø 14 m a.s.l.

mm 80

Figur 3 20 Normalårsnedbør i mm for un- dersøkelsesområdetfor perioden 1931-60 i Finnmark. Det norskemeteorologiske institutt 0 1981). Klimastasjonersom for jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des figur 1. Annual precipitation valuesin Måned mm for the normal period \\W Rustefjelbma Siettnes Vardø 1931-60 for the investigated 1.11 Alta area in Finnmark.Same weather stationsas in figur 1. lokalisert til tørre, vindblåste koller fra havnivå til skoggrensa. de. Den mest fremtredende geografiske variasjonen er den Karakteristiskfor typen er lavdekketder spesieltkvitkrull (Clado- økende lavdominansenmot de mere kontinentaledelene av fyl- nia stellaris)sammenmed flere andreCladonia-arterer fremtre- ket. Her kommer også arter som f.eks. finnmarksrørkvein(Cala- dende. Feltsjiktet er karakterisertved forskjellige lyngarter der magrostis lapponica), skogjamne (Lycopodium complanatum) særlig fjelikrekling (Empetrum hermaphroditum) er domineren- og finnmarkspors(Ledumpalustre) inn.

Nordkinn 4470

Hammer- fl fest C‘5

(t) Cv -J Vardø • • • ,Z) cv c g - Vadso Var,_ gerfjord

• • •

• • •• • . • '7

, Kie

• • elst-Finnmarks ••—• sandsteinslagrekker Karas k 111101111101111 11111•101001iKalakdekket 1111111011111111M Laksefjord- 1r ~"• dekket uto Gaissadekket 4 — 4 Dolomitt - • v. Grunnfiell • ••• Grønnstein og 4 amfibolitt Bruddlinje 100km

Figur 4 Forenkletberggrunnskart over Finnmarkmed tilføyelser.(Data hovedsakeligetter Krog 1979). Simplifiedbedrock map for Finnmarkwith supplements.(Data mainly from Krog 1979).

Bjørkai denne skogtypenhar sværtsen vekstog er ofte flerstam- av lågurt-typensvært sneveri Finnmark(Johansen 1987). Den- met og buskformetog foryngelsenskjer for det mestevegetativt ne forekommer først og fremst i fjordområdene og er knyttet ved basalskudd.Skogen er sværtåpen med spredtstiltetrær slik at til forholdsvisbratte, sørvendtelier, gjerne i kombinasjonmed den ofte får preg av savanne. gunstig berggrunn som glimmerskifereller dolomitt, som tilfel- let f.eks. er ved Børselv.De best utviklede og mest artsrike Friskereskogtyper som blåbær-og småbregnetypendekker også bestandenefinnes i Vest-Finnmark,som f.eks. Altadalen. Med storearealer i Finnmark,men har klart hovedtyngdeni de merehu- unntak av Børselvdalenforekommer lågurtbjørkeskog bare mideog topografiskmer variertekyst- og fjordområdene.I de mest fragmentariskøst og nord for Alta. Flereav de mest varmekre- kontinentale,indre deleneav fylket er typen sjeldenog bare knyt- vende artene mangler dessuten her. Det gjelder f.eks. mar- tet til lokalelesider hvor snøenblåser sammen en del. Den florist- kjordbær(Fragariavesca), trollbær (Actaea spicata) og legeve- iskesammensetningen varierer lite med unntak av at spesieltsmå- ronika (Veronica officinalis). De nordligste forekomstene er bregneneforsvinner helt i de mestkontinentale områdene. Bjørka karakterisertved forekomst av hengeaks(Melica nutans), lifiol i disseskogtypene har ofte pene dimensjonermed vanligehøyder (Viola montana), teiebær (Rubus saxatilis) og hundekveke rundt 6-8 meter. (Roegneriacanina).

Rikeskogtyper som høgstaudeog lågurttypen har et langt min- Løvskogav høgstaudetypenhar betydelig større utbredelseog dre omfang i fylket og spesielter den geografiskeutbredelsen forekommerpå lokaliteter med god vanntilførselgjennom store

10 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334

% av regiatrertearter 40

0 Figur 5 Fordelingenav floraelementer lauvskogfra Finnmark. Floraelernent Distribution of flora elements 11111111Fjellarter 5333 østlige Svakt eirlige 11111111Nordeetilge in deciduousforest from Finn- mark. deler av vekstperioden,som f. eks. nær vannsig og steder hvor 3.4 Flora grunnvannetkommer frem i dagen. Tresjiktet i denne typen er som oftest bjørk med innslag av rogn, silkeselje (Salix Dennordlige beliggenheten og det gjennomgåendekontinentale til coaetanea), gråor, hegg og stedvisosp. Den mest vanligegråor- subkontinentaleklimaet forhindrer at noe egentlig kystelement skogen i fylket tilhører høgstaudetypenog har mye av det sam- kommerinn i Finnmark(Gjærevoll 1979). En står derfor igjen med me artsinventaretsom høgstaude-bjørkeskogen.Gråor-hegge- to hovedelementeri Finnmarks flora, nemligdet østligeelementet skog av strutsevingtypenhar derimot en langt mere begrenset og fjellplantene.Dertil kommer havstrandplantenesom en egen utbredelseog er knyttet til smale belter langs elvene som årlig gruppe.Noen av arteneinnen det østligeelementet kan videreskil- oversvømmesunder vårflommen og forekommer hovedsakeligi lesut i en nordestlig,lavarktisk gruppe med hovedutbredelsenord Vest-Finnmarksom f.eks. Altadalen og Vassbotndalen.Typen for taigabeltet.Eksempler på dennegruppen er nyserot (Veratrum opptrer ellersbare stedvisi laverenivåer langs Lakselvdalføret og album), sibirgrasløk (Allium sibiricum) og lappflokk (Polemonium med et lite bestand i GrenseJakobselv. Feltsjiktet i denne gråor- acutiflorum). skogen er ofte overveldendefrodig med høyvokstestauder og bregner der strutseving (Matteuciastruthiopteris) mange steder Blantde østligeartene kan en videreskille ut en gruppemed en sør- dominerer bildet. Skogtypener ikke spesieltartsrik og i de tet- østlig,kontinental hovedutbredelse. Som eksempler på dennegrup- teste strutseving-bestandeneskygger denne ut de fleste andre pen kan nevnessilkenellik (Dianthussuperbus), storveronika (Vero- artene og det er her bare et fåtall lavvokste urter som f.eks. nika longifolia) og marisko (Cypripediumcalceolus). Sistnevnteer i skogstjerneblom (Stellaria nemorum) og firblad (Paris quadri- Finnmarkbare kjent fra Alta og Sør-Varanger. folia) som greier å etablere seg under det tette bregnetaket. Busksjiktet i gråor-strutsevingtypenkan være noe forskjellig Enliten gruppe arter med en svaktsørlig utbredelse med suboseanisk utviklet, men er stedvisvelutviklet med bi.a. setervier,villrips og tendenstangerer dessuten Finnmark. Det gjelderbl.a. sumphauke- hegg, foruten artene fra tresjiktet hvor det i tillegg til gråor også skjegg (Crepispaludosa), legeveronika (Veronikaofficinalis), vanlig inngår en del bjørk, rogn og silkeselje. nattfiol (Platantherabifolia), murburkne (Aspleniumruta-muraria), bringebær (Rubusidaeus), strutseving (Matteucciastruthiopteris) og Som en vikarierendeskogtype til gråor-strutsevingtypenfinnes stortveblad (Listeraovata). Sistnevntehar bareen kjent forekomsti det på flatlende nær bekker og elver en del steder utviklet skog- Finnmark,ved Børselv (Svalastog 1992). Figur 5 viserhvordan artene typer hvor reinbestanderav grønnvier (Salix.phylicifolia) utgjør fra de undersøktelauvskogsområdene fordeler segpå ulikeplante- tresjiktet. De størstebestandene av denne typen finnes sannsyn- geografiskefloraelementer. Av figurenser en at artersom harsin ho- ligvis på Varangerhalvøya.Typiske arter i feltsjiktet er her bl.a. vedutbredelsei fjellet, utgjør ca 35 % av de registrerteartene og øst- skogrørkvein (Calamagrostispurpurea), krypsoleie (Ranunculus lige,kontinentale arter utgjør i underkantav 10 %. De svaktsørlige repens), stor myrfiol (Viola epipsila) og sneller (Equisetum sp.). og nordøstligeartene er barerepresentert ved et fåtall arter.

11 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334

4 Beskrivelser av de enkel- f. eks.sauesvingel (Festucaovina), blåklokke (Campanularotundi- folia), taggbregne (Polystichumlonchitis) og dessutenden østlige te lauvskogsiokalitetene silkenellik (Dianthussuperbus). Vanlig marinøkkel (Botrychiumlu- naria) ble ogsåregistrert her. 4.1 Lokalitet 1 Grense Jakobselv I de nedredeler av iieneinngår en del arter som markererovergang Kommune:Sør-Varanger til høgstaudetypen,eksempelvis ballblom (Trolliuseuropaeus), mys- Kart M711: 2534 Ill kegras (Miliumeffusum) og engsoleie (Ranunculusacris). Feltsjiktet UTM:VC 174 378 i høgstaudebjørkeskogenbestår av typiskearter som mjødurt (Fili- Areal: 700 daa pendulaulmaria), kvitbladtistel (Circiumhelenioides), vendelrot (Va- Dato: 7.7. 91 lerianasambucifolia) og hundekjeks (Anthriscussylvestris) og sted- visturt (Cicerbitaalpina) og geitrams (Epilobiumangustifolium). Av Naturgrunnlag lawoksteurter inngår ikke sjeldenfirblad (Parisquadrifolia) og el- De hovedsakeligøstvendte lisidene på norsk side av Grense lers marikåpe (Alchemillavulgaris coll.), setergråurt (Gnaphalium Jakobselvpreges av bratte fjellsider og områdenemed bjørke- norvegicum) og harerug (Polygonumviviparum). Orkideenegrønn- skog befinner seg i de nedre slakere delene mot dalbunnen, kurle (Coeloglossumviride) og korallrot (Corallorhizatrifida) er også stort sett under 100 m-koten. Lengsti sør dreier lia mot vest og notert. en får her også inn sørlige eksposisjonsretninger.Fra de bratte lisideneer det en markert overgangtil den flate dalbunnensom Påflatene ved foten av liene er det et fint bestand med gråor- pregesav kompakt bjørkeskog. heggeskogder strutseving (Matteucia struthiopteris) sammen med noe skogburkne (Athyrium filix-femina) og sauetelg (Dry- Berggrunnenbestår av glimmergneis(Sigmond et al. 1984) som opterisexpansa) dominererfeltsjiktet. Under " bregneskogen" er er en relativt hard og tungt oppleseligbergart. det mye skogstjerneblom (Stellarianemorum) og firblad forekommer også her. Lokalt langs våte drog dominerer krypsoleie Løsmassenei liene utgjøresav morenejordsom i den servendte (Ranunculusrepens) og soleihov (Calthapalustris) det sparsom- lia er relativt grovblokket med innslag av ur. En hovedsakelig me feltsjiktet. Høyvokstgrønnvier (Salixphylicifolia) dominerer konveksterrengform gir deler av dette lipartiet et relativt tørt og her tresjiktet. magert preg. Den flate dalbunnen har dype elveavsatteløsmas- seavleiringer. Av andrevegetasjonstyper i området er det registrertmindre arealer medsmåbregnebjørkeskog med overveiendehengving (Thelyp- Lokalitetenligger i naturgeografiskregion nr. 5, bjørk og furu- terisphegopteris) i feltsjiktet.Typen opptrer lokalt på skyggefulle skogregioneni Sør-Varanger,i nordborealskogsone (Nordiska stedermed frisk grunn. ministerrådet1984, Dahl et al. 1986). Påtørre, soleksponerte steder, som innunderberghammere, er det Vegetasjon registrertden varmekrevendeberggull (Erysimumhieravciifolium). I liene sør for Heggedalsmoener det velutviklet lågurt-bjørke- skog med lokal overgang til høgstaudetypenhelt nederst i lia. Skogstruktur - påvirkning Det sørvendte lipartiet har et relativt høyt innslag av fattigere Bjørkeskogeni liene er for en stor del rettstammetog forholdsvis vegetasjontyper, hovedsakelig blåbær-skrubbærbjørkeskog, growokst med høyderoppi 12-13 meter. I tresjiktet inngårspredt men med mindre innslagav en mager utforming av lågurt-bjør- silkeselje (Salbccoaetanea) og rogn, lokalt også noe osp. Det spar- keskog stedvis et stykke oppe i lia. I de slakerepartiene langs sommebusksjiktet består av einer og stedvislitt villrips (Ribesspi- foten av denne lia er det derimot rik bjørkeskog,hovedsakelig catum). en overgangstype mellom lågurt og høgstaudetypen.Langs bekkedrogog forsenkningerer det dessutenrik hegstaudevege- Tresjikteti gråorskogenhar innslagav bjørkog rogn. I et laveresjikt tasjon et godt stykke opp gjennom den sørvendtelia. Høgstau- inngåren del grønnviersom sammenmed ullvier (S.lanata), hegg devegetasjonopptrer dessutenstedvis i bjørkeskogennede på og villripsogså inngår i busksjiktet. flatene langs dalbunnen, hovedsakeliglangs bekkefar og for- senkningeri terrenget. Her er det også innslagav gråor-hegge- Områdeter lite påvirketmed unntak av en del vedhogsti søndre skog, sefigur 6 del av området.

Feltsjikteti lågurt-bjørkeskogener karakterisertved hengeaks(Me- Vurdering - verneverdi lica nutans), teiebær (Rubussaxatilis), skogstorkenebb (Geranium Lokaliteteninneholder en velutvikletlågurt-bjørkeskog, samt gråor- sylvaticum), smyle (Deschampsiaflexuosa), hengeving (Thelypteris heggeskogav strutsevingtypensom begge er sjeldneskogtyper i phegopteris) og småmarimjelle (Melampyrumsylvaticum), stedvis dennedelen av fylket. Plantegeografisker lokaliteten interessant ogsåfuglevikke (Vida cracca). Arter med hovedtyngdepunkti fatti- ved å befinneseg i en region hvor vestligeog østligefloraelemen- gere vegetasjonstypersom blåbær (Vacciniummyrtilus) og skrub- ter møtes.Som en typisk østlig art er silkenellikregistrert her og bær (Cornussuecica) inngår ogsåvanlig. En karakteristiskart som som en følge av den lune beliggenhetenfinnes ogsåenkelte sørli- lifiol (Violamontana) opptrer her forholdsvisspredt. I en magerut- ge, merevarmekrevende arter representert.Området vurderes som forming i sørskråningeninngår dessuten typiske tørrbakkearter som sværtverneverdig (***).

• •.• • .. •• • •-.

• •.' • ‹$•

• .••• • •-• ' • A

.••• • • .•••• • •• ••• N

•

• ''',"<

Figur 6 Ved Grense Jakobselv (1) finnes foruten velutviklet lågurtbjør- keskog også et bestand med gråorskog av strutsevingtypen. Foto: DS. At the locality Grense Jakobselv River (1) low herb birch forest (Melico-Betuletum) and an additional stand of Alnus incana forest with Matteuccia struthiopteris have been found.

4.2 Lokalitet 2 Skallelv Laksefjord i Øst-Finnmarks kystregion, i den nordboreale skogsone (Nordiska ministerrådet 1984, Dahl et al. 1986). Kommune: Vadsø Kart M711: 243511 Vegetasjon UTM: VC 963 893 Langs elveløpene er det en del arealer med vierskog som for det Areal: 1350 daa meste forekommer som en refativt smal brem langs elveløpene. På Dato: 2.8.91 de flate partiene i området ved samløpet av de to elvene er det et noe større sammenhengende område med vierskog. På grunn av et Naturgrunnlag noe småkupert terrengrelieff varierer vegetasjonen her noe av- Skallelva munner ut i Varangerfjorden ca 23 km nordøst for Vadsø.hengig av graden av flompåvirkning. Typisk flommarkskog som Ca 5 km ovenfor elvas utløp i Varangerfjorden deler elva seg i to jevnlig oversvømmes, sees stedvis nede ved selve elva og langs for- omtrent like store deler, der Skallelva kommer inn fra NNV og Rid-senkninger og dreneringsrenner innover i vierskogen,figur se 7. elva har et mere vestlig løp. Terrenget langs de nedre deler av elvaKarakteristisk er her tvaremose (Marchantia polymorpha) som opp- er meget slakt og elva er her for det meste roligflytende. trer med meget høy dekning i bunnsjiktet. Det noe glisne feltsjiktet preges av arter som bl.a. soleihov (Caltha palustris), krypsoleie (Ra- Berggrunnsgeologisk befinner elvas nedbørfelt seg innen Tana- nunculus repens) og myrsnelle (Equisetum palustre). Polarkarse fjord-Varangerfjord-regionen med hovedsakelig kvartsitt og sand- (Cardamine nymanii) vokser også her. Mere opplendte partier har stein med innslag av leir og slamstein (Siedlecki 1980). Dalføret pre-kraftig utviklet feltsjikt med dominans av de vanlige høgstaudene, ges av dype løsmasseavsetninger og i de nedre delene av dalføreteksempelvis kvitbladtistel (Cirsium helenioides), ballblom (Trollius er det dessuten store partier med flygesand. europaeus) og mjødurt (Filipendula ulmaria). Blant grasartene sees mye skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) og sølvbunke (Des- Skallelva ligger i naturgeografisk region nr. 47b, området øst for champsia cespitosa). Av lavtvoksende urter opptrer en del fjellfiol

›. Figur 7 Langs den nedre del av Skallelva (2) er det stedvis velutviklet flommarkskog med vier. Along the lower part of the locality Skallelva River (2) there is partly well developed alluvial forest with Salix spp.

(Viola biflora), stor myrfiol (V. epipsila) og marikåpe (Alchemilla vul- at det i seg selv gir området en viss verneverdi. Sanddynelandska- garis coll.). Notert er også orkideene korallrot (Corallorhiza trifida) pet som støter opp til områdene med vierskog, med bl.a. store og grønnkurle (Coeloglossum viride). mengder silkenellik, øker områdets verneverdi. Området vurderes som meget verneverdig (**). Grønnvier (Salix phylicifolia) er den dominerende og mest høyvok- ste av vierartene og høyden når stedvis opp i 2 meter. Ullvieren (5. lanata) forekommer for det meste som en forholdsvis smal brem 4.3 Lokalitet 3 Komagdalen nærmest elva. På litt tørrere mark opptrer en del sølwier (S. glauca). Over vierkrattene rager dessuten enkelttrær eller smågrupperKommune: Vardø av selje og bjørk. Kartblad M711: 24351 UTM: VC 998 980 I utkanten av vierkrattområdet ved elvesamløpet er det for øvrig Areal: 1663 daa store flyvesandpartier med flekkevis vegetasjon av strandrug (Ely- Dato: 2.8.91 mus arenarius). På stabiliserte partier vokser her også store mengder av den østlige arten silkenellik (Dianthus superbus). Naturgrunnlag Komagelva har sitt utspring i de sentrale delene av Varangerhalv- I de slake hellingene nedenfor Holmfjellet nord for Skallelva er detøya og som typisk for Varangerhalvøya har landskapet langs hele også en del arealer med rik vierskogi veksling med rike bakkemy- elvas løp preg av et slakt bølget og treløst viddelandskap. rer og engvegetasjon. En del av arealene her er gjengrodde, tidligere slåtteenger. I tillegg til vierartene nevnt foran, er det også enKomagelvas nedbørfelt befinner seg berggrunnsgeologisk på skil- del myrtevier (S. myrsinites). Feltsjiktet er rikt med dominans av de let mellom Tanafjord-Varangerfjord-regionen med hovedsakelig vanligste høgstaudene. Teiebær (Rubus saxatilis) og jåblom (Par- kvartsitt og sandstein og Barentshavregionen som domineres av lite nassia palustris) er dessuten karakteristiske arter. Notert er også omdannede leir og sandsteinbergarter. Trollfjord-Komagelv-brudd- fjellpestrot (Petasites frigidus). linjen, som markerer skillet mellom de to regionene, strekker seg langs elvas hovedretning på sørvestsiden av elva (Siedlecki 1980). Påvirkning Komagdalen preges av mektige løsmasseavsetninger og elva har Det er en del hyttebebyggelse langs dalen i nærheten av elva og erodert til dels kraftig i løsmassene og i det slake lendet meandre- kjørespor frem til hyttene har lokalt forårsaket en del erosjon. Spe-rer elva en del. Der elva har endret løp er det stedvis dannet brede sielt tydelig er dette i sanddynelandskapet med vinderoderte par- sletter i nivå med elva med en del gjengroende elvemeandere (" pøl- tier. sesjøer"). De største sammenhengende områdene med viersumpskog befinner seg på slike steder. Ellers er det stedvis velutviklede Vurdering - verneverdi vierkratt nede i forsenkninger langs sidebekker o.l. Sammenlignet med området med viersumpskog ved Komagelva er forekomsten ved Skallelv relativt liten, men likevel av et slikt omfangKomagdalen ligger i naturgeografisk region nr. 47b, området øst

14 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding334

Figur 8 • Ved Komagelva (3) forekommer sannsynligviset •••• av landets største sammenhengende områder med flommarkskog av viertypen.Foto: DS. At the locality Komagelva River (3) with the occurence of one of the, nati- onally speaking, largest and continuous alluvial forest sites of the Salix type havebeen found. for Laksefjordi øst-Finnmarkskystregion, i den nordborealeskog- helenioides), ballblom (Trolliuseuropaeus) og marikåpe (Alchemilla sone(Nordiska ministerrådet 1984, Dahl et al. 1986). vulgaris coll.)i tilleggtil artenenevnt foran.

Vegetasjon Somen storvokstog karakteristiskart opptrer storveronika (Vero- Det størstesammenhengende området med viersumpskogbefin- nika longifolia) spredt langselvebredder og bekkeløp,hovedsake- ner seg rett øst for Abrahamsen-slåttapå sørvestsidenav elva. På lig underflomnivået. Sterkt tilknyttet elvebredderog ører langselva det bredesteer sumpskogområdether ca 500 meter.Gjennom den opptrer dessutenkongsspir (Pedicularissceptrum-corolinum) van- kompaktevierskogen går det et omfattendesystem med stillefly- lig. I småtjern("pøIsesjøer" o.l.) er det markertevegetasjonsbelter tende mindre sideløpog gjengroendegamle elvemeandere som i med tette bestand av nordlandsstarr (Carexaquatilis) nærmest høygrad bidrartil å gjøreområdet nærmest ufremkommelig, se fi- breddeneog et belte med elvesnelle (Equisetumfluviale) utenfor gur 8. dette.

Grønnvier (Salixphylicifolia) er karakteristiskog dominantmens ull- Skråningenelangs terrassekantene som venderned mot sumpom- vier (S.lanata) for det mestebefinner seg i et laveresjikt i en brem rådenepreges av forskjelligesnøleiesamfunn og kildehorisonter nærmestelva og langs sideløp, men vokser også innskutt blant medbl.a. snøull (Eriophorumscheuchzeria) og kildemjølke (Epilobi- grønnvieren.Sølwier (S.glauca) opptrersærlig i noe tørrerepartier um alsinifolium). langsutkanten av selvesumpområdet. Skogbunnen i sump-områ- det er sterkt flompåvirketog feltsjiktet er relativt glissentog arts- Påvirkning fattig. Karakteristiskearter er bLa. myrsnelle (Equisetumpalustre), Likeutenfor viersumpskogener det lokalt en del gjengrodd,gam- skogstjerne (Trientaliseuropaea), fjellfiol (Violabifiora), stor myrfiol mel slåttemark.Med unntak av lokal tråkkslitasjeog bålrestero.l. (V. epipsila), myrhatt (Potentillapalustre), myrmjølke (Epilobiumpa- etter sportsfiskereer lokalitetenlite påvirket. lustre), polarkarse (Cardaminenymanii), mjødurt (Filipendulaulma- ria) og smårørkvein (Calamagrostisstricta). Langsdreneringsrenner Vurdering - verneverdi er soleihov (Calthapalustris) karakteristisk.Bunnsjiktet er for det Områdetmed velutviklet vier-sumpskog i Komagdalen har høyver- mestevelutviklet der tvaremose (Marchantiapolymopha), sumpfa- neverdisærlig pga. områdetsstørrelse som må sieså væreenestå- germose (Mnium rugicum) og skartorvmose (Sphagnumriparium) endei regionalsammenheng. Lokaliteten ansees derfor som svært er av de arter som opptrer med høyestdekning. verneverdig(***).

Vierskogener kompakt og nærmestugjennomtrengelig og har jevnt over en høydepå vel 2 m og stedvisopp i 3-4 m. 4.4 Lokalitet 4 Syltefjorddalen

I forsenkningenelangs tilløpsbekker i mere hellendeterreng er det Kommune:Båtsfjord stedvisogså høyvokste vierkratt og feltsjikteter her merevelutviklet KartbladM711: 2436 Ill og har til dels høgstaudepregmed bl.a. mye kvitbladtistel (Cirsium UTM: PU090 265

15 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334

Figur 9 I Syltefjorddalen(4) er det .. • frodig bjørkeskog og .....:y Akk.• „4.. . , •• •••,>::::::::::::....::::::;:*::;;;:".....••••••:::: :....:: , . flommarkskogmed vier •••:•••‹•akP^. , •• • ; • *,<.••.. k. • ••,. .. . :•••••••• ..••••t.„.....,A. . ,..• .•:•••• • .• • ....:,::-.. .., ...... : ;•:„?...,:::.,„;;;•:.:•••,4?«:•:.»:::•-•••.‹•::4:::::W.:•M . . . til trossfor beliggenheten • , •:•••". . • . ...,. . • • " ' , .. nordøstligstpå Varanger- :;:,:"&":"*" • , ..,

halvøya.Foto: DS. . • • In the locality Syltefjord- dalen valley(4) there are

luxuriantbirch forestand • •?,‘ • .• • . • • • • • alluvial forest with Salix spp. in spite of its locati- ••• •• k•••> on on most northeast ' parts of the Varanger Peninsula.

Areal: 3780 daa vesentligeforskjellige utforminger av høgstaude-bjørkeskog,fore- Dato: 21.7.91 kommersom mindrearealer mange steder langs nordsiden av dalen. Typenforekommer mest vanlig nederst i liene i overgangen Naturgrunnlag mot den flate dalbunnen.Høgstaudevegetasjon sees også flere Syltefjorddalenmed elva Oardojokka munner ut i Syltefjorden stederlangs bunnen av bekkekløfteropp langssidedaler på nord- nordøstpå Varangerhalveya.Den nedredelen av dalføret har en siden av dalen. De største arealenemed høgstaudeskogfinnes bred U-formet dalprofil med brede sletter langs dalbunnen.Ca langsdalbunnen. Høgstaudene har her ogsået jevnt over merevi- 10 km oppe i dalen snøresdalføret sterkt sammenog Oardojok- talt preg enn langsdalsidene hvor de trolig pga. et jevnt overtør- ka renner herfra gjennom en trang V-dal. rerejordsmonn, ofte er lavvoksteog sterile. Høgstaudevegetasjo- nen er relativtartsfattig og typisk er mangelenpå varmekrevende Dalføretshovedretning går i øst-vestretningenog dalsidenefår arter. Blantde vanligstedominantene kan nevnesskogstorkenebb derfor henholdsvissørlig og nordlig eksposisjonsretning. (Geraniumsylvaticum), kvitbladtistel (Cirsiumhelenioides), mjødurt (Filipendulaulmaria) og ballblom (TrolIiuseuropaeus), og i de tørre- Berggrunnsgeologiskbefinner det aller meste av Syltefjordvass- re utformingeneer fjelltistel (Saussureaalpina) meget vanlig.Mere draget seg innenfor Barentshavsregionenmed lite omdannede lokalt opptrerogså mye turt (Cicerbitaalpina), vendelrot (Valeriana sedimentærebergarter beståendeav forskjelligesand- og leir- sambucifolia) og enghumleblom (GeumrivaIe). Av grasartersees steiner med lokale innslag av dolomitt (Sigmondet al. 1984). bl.a. stedvismye skogrørkvein (Calamagrostispurpurea) og myske- Den nedre del av dalen har dype elveavsatteløsmasseavleiringer gras (Miliumeffusum). langsdalbunnen. Langs bekkefar o.l. opptrer ellers en del kvann (Angelica Lokalitetenligger i naturgeografiskregion nr. 47b, området vest archangelica) og spredt storveronika (Veronica longifolia). Av for Laksefjordi Øst-Finnmarkskystregion, i nordborealskogsone mere lavtvoksendearter med relativt høy dekning sees ellers (Nordiskaministerrådet 1984, Dahl et al. 1986). mye fjellfiol (Violamontana), fugletelg (Gymnocarpiumdryopte- ris), hårstarr (Carexcapillaris), slirestarr(C. vaginata), småengkall Vegetasjon (Rhinanthusminor), blåsprett (Thalictrum alpinum) og jåblom De nedreca 10 km av dalføretpreges av frodig og vital bjørkog vi- (Parnassiapalustris). Mere spredt opptrer også en del grønnkur- erskog.Mest kompakt og sammenhengendeskog er det i de sør- le (Coeloglossumviride) og perlevintergrønn (Pyrolaminor). vendteliene østover fra Falkfjelletsamt over store partier langs dalbunnen hvor det er frodig vier-sumpskogog blandingsskogav Lokalt, i relativt bratte og solvendte bakker forekommer også bjørk,vier og selje,se figur 9. Overoppledte partier i dalsideneog mindre arealermed lågurtpregetvegetasjon med bl.a. lifiol (Vio- langsterrasseflater i dalbunnener det dessutenstore arealermed la montana) og teiebær (Rubussaxatilis). Arter som taggbregne treløs,fattig kreklinghei.Blåbær-skrubbærtypen er den klart domi- (Polystichum alpinum) og vanlig marinøkkel (Botrichum nerendebjørkeskogstypen langs dalsidene. Rikere typer, i det alt lonchitis) ble notert her.

Høyvokstog frodig flommarkskogog sumpskogmed vier opptar UTM: NU 552 125 storearealer langs dalbunnen. Vieren er mangesteder opp i 5-6 m Areal: 4644 daa høy.Grønnvier (Salixphylicifolia) er de flestesteder karakteristisk og Dato: 17.7.92 dominant og i en brem langs elva dominerertette kratt av den merekrevende ullvieren (S.lanata). Dreneringsrennerlangs bekker Naturgrunlag og sidegrenertil Oardajokkasom hyppigoversvømmes, har glissent Julelvamunner ut innerst i Leirpolleni Austertanaog deler seg i feltsjikt og karakteristiskearter er her soleihov (Calthapalustris) og tre hovedløpmed Hanajåkka,Basavzejåkka og Juovlajokkader krypsoleie (Ranunculusrepens). Stor myrfiol (Viola epipsila), myr- de to førstnevntehar et nordlig løp, mensJuovlajåkka kommer mjølke (Epilobiumhornemanni) og polarkarse (Cardaminenymanii) østfra. opptrer ogsåvanlig her. Dalføretlangs Hanaelva har en typisk U-profil med bratte lisider, Stabilisertepartier av elveørenelangs Oardojokka har et flekkevis mens de to andre preges av slakereterrengformasjoner, særlig feltsjikt bl.a. med innslagav mangefjellplanter som f.eks. fjellsyre gjelderdette Juladalensom er et bredt og slakt dalføre. (Oxyriadigyna), fjellmarikåpe (Alchemillaalpina), setermjelt (Astra- galusalpinus) og aksfrytle (Luzulaspicata). Det ble ogsånotert tu- Berggrunnenbestår av forholdsvislite omdannedesedimentære earve (Minuartiabiflora), fjellskrinneblom (Arabisalpina) og skjør- og skifrige bergarter som forskjellig leir-, slam- og sandsteiner. buksurt (Cochleariaofficinalis var.anglica). (Siedlecki1980).

Pådolomittskifergrunn over tregrensaer det for øvrig artsrikerein- Området ligger i naturgeografiskregion nr. 48b, området øst roseheierflere stederi området.Spesielt kan fremheves enkelte ras- for Lakselvi Finnmarkssubmarine bjørk-furuskogsregion, i den markspartiermed en av de meget få voksestederfor Svalbardval- nordborealeskogsone (Nordiska ministerrådet 1984, Dahl et al. mue (Papaverdahlianum) i Fastlands-Norge.Denne forekomsten 1986). somtidligere har vært forholdsvistallrik, ble nå funnet å værei meget dårlig forfatning pga. mye tråkk og beiting av tamrein og det Vegetasjon ble barefunnet 5-6 relativtlite vitaleeksemplarer, hvorav 3 i blomst. Det ble foretatt registreringer på fem forskjellige lokaliteter i Austertana-området,hvoravspesielt et (Hanadalen),peker seg ut Skogstruktur - påvirkning som det mestverneverdige. Skogenlangs dalbunnen er kompakt og frodig. Langsde våteste partieneer vierenenerådende og utgjør her nærmestugjennom- 1. Hanadalen trengeligekratt. Påmer veldrenertgrunn inngårogså mye bjørk. Vi- Lienepå østsidenav dalenvirker gjennomgåendefattige med mye eren inngår her stedvisi tresjiktet sammenmed bjørk men utgjør grov morenejordog innslagav partiermed rasmark.På vestsiden av for det mesteet laveretresjikt og busksjikt.I tresjiktetinngår også dalenog stedvislangs elva er det derimot betydeligeinnslag av rike spredt seljeog litt rogn. Lokalt i de sørvendteliene seesogså en- skogtyper.I liene gjelder dette særlig partier med en konkavter- kelte småvoksteeksemplarer av osp. rengformog de frodigsteutformingene finner en der det er et langt og ubrutt grunnvannsigfra de ovenforliggendehøyfjellsområdene. Bjørkeskogeni lieneer stedviskompakt og relativt growokst med Her er det rik høgstaude-bjørkeskogmed stedviskraftig utviklet trehøyderopp i 8-9 m og enkelttrærhar diameteri brysthøydeopp- feltsjiktav høyvoksteurter og grasarter.I relativttørre, solåpne par- til 17-18cm. Bjørkeskogenvirker vital og er ikke i nevneverdiggrad tier kommerdet ogsåinn lokale innslagav lågurtbjørkeskogi mo- negativtpåvirket av reinbeitingved manglenderekruttering, slik en saikkmed høgstaudetypen.Dette sees særlig i de bratteredeler av ser mangeandre steder. lienehvor solinnstrålingener sterkest.

Langsflatene i dalbunnener det stedvismindre arealermed ned- Vegetasjoneni høgstaudetypen varierer en del i vitalitet fra sted til lagte slåtteenger.Et stykkeopp i dalener det noe spredt hyttebe- sted der varmenmest sannsynlig er minimumsfaktoren.De frodig- byggelseog videre går bilvegenfra Båtsfjordgjennom den nedre ste utformingenefinner en i litt glissenbjørkeskog og i glenner i del av dalen. skogenhvor feltsjiktetstedvis når opp i brysthøyde.Konstante og karakteristiskearter i feltsjiktet er bl.a. skogstorkenebb (Geranium Vurdering - verneverdi sylvaticum), myskegras (Milium effusum) og marikåpe (Alchemilla Syltefjorddalenhar overraskendefrodig og vital bjørk og vierskogi vulgaris coll.).Vanlige er ogsåballblom (Trolliuseuropaeus), engso- et ellersarktisk preget område. Særlig dalbunnen domineres av rik leie (Ranunculusacris), engsyre (Polygonumacetosa) og kvitbladtis- høgstaudeskogav bjørk og vier. I områdetfinnes også kalkrasmar- tel (Circiumhelenioides). Vendelrot(Valeriana sambucifolia), hun- ker og artsrike reinroseheiermed flere sjeldne,arktiske flora-ele- dekjeks (Anthriscussilvestris), mjødurt (Filipendulaulmaria), skog- menter.I vernesammenhengbør dette områdetderfor gis høyeste burkne (Athyriumfilix-femina), turt (Cicerbitaalpina) og fjellnesle prioritet, (***). (Urticadioica ssp. gracilis) inngår ogsåvanlig og utgjør lokalt tette og høyvokstebestander. De to sistnevnteer typiskefor de rikeste partiene.Den østlige arten storveronika(Veronika longifolia) inngår 4.5 Lokalitet 5 Austertana vanligi bådehøgstaude og lågurttypen.

Kommune:Tana Av mere lawokste urter opptrer firblad (Parisquadrifolia) vanlig. Kart M711: 2335 IV Dennearten regnesikke som vanlig i Finnmarkog befinnerseg her

Figur 10 Nyserot(Veratrum aIbum) er en lågarktiskart som i Norge har sin utbredelse på Varanger-halvøyaog Nordkynn-halvøya.I Hanadaleni Austertana (5) har den en av sine sydligsteutpos- ter. Foto:DS. Veratrumalbum is a subarcticspecies which in Norway has its distribution on the VarangerPeninsula and Norkynn Peninsula. In the valleyHanadalen in Austertana,this specieshas one of its • • . southermostoutlets. nær sin nordgrensesom er ved LilleLeirpollen. Blant karakteristiske er mesthøyvokst og dominantmens ullvier (S.lanata) særligvokser arter somopptrer med høy dekningnevnes ellers: fjellfiol (Viola bi- i en brem nærmestelva. Feltsjiktet er høyvokstog frodig og domi- flora), tågebær (Rubussaxatilis), fugletelg (Gymnocarpiumdryop- neresav høgstauder.Storveronika er karakteristiskog vanlig,mens teris), setergråurt (Gnaphaliumnorvegicum), småmarimjelle (Me- kvann (Angelicaarchangelica) og nyserot (Veratrumalbum) vokser lampyrumsilvaticum) og gulaks (Anthoxanthumodoratum). Små- spredt,se figur 10.Endel ripsinngår. Lokalt opptrer partier med en tveblad (Listeracordata) seesvanlig i de friskerevegetasjonstypene deltuer av stolpestarr (Carexjuncella). Bunnsjikteti flommarkskogen (høgstaude-og småbregnetypen).I det forholdsvissparsomme domineresav den kravfulletvaremosen (Marchantiapolymorpha). busksjiktetforekommer einer, grønnvier (Salixphylicifolia) og en del villrips (Ribesspicatum) Skogstruktur-påvirkning Bjørkeskogeni den nordredel av liområdeti Hanadalener for det Som karakteristiskart for lågurttypenvokser lifiol (Violamontana) mestehomogen og jevnvokst,mens skogen i de frodigstepartiene her tallrikt. Andre typiskelågurtarter som opptrermer sporadisker lengerinne i dalener mereåpen med en del innskutteglenner. Her hengeaks (Melicanutans) og ormetelg (Dryopterisfilix-mas). Arter er bjørkaogså mere growokst. I tillegg til bjørk inngår det spredt som taggbregne (PoIystichumlonchitis) og vanligmarinøkkel (Bo- rogn i tresjiktet. thrychiumlunatia) er også notert. Langsnedsiden av vegeninnover dalen er det foretatt en god del Blåbær-skrubbærbjørkeskogopptar ellersforholdsvis store arealer vedhogstog her er innslagav gamle utslåtter. overopplendte (konvekse) partier i lieneog i overgangenmot høg- staudetypenopptrer småbregnebjørkeskog.Tette matter med ste- 2. Nordvendt li vest for Bålluvarri ril smyle (Deschampsiaflexuosa) er her karakteristiskforuten fugle- Liområdetdomineres av blåbær-skrubbærbjørkeskog.Nedenfor en telg, blåbær (Vacciniummyrtillus) og småmarimjelle. kildesone,omtrent ved 100-meterskoten,er det partier med frisk, næringsrikgrunn medrik høgstaudevegetasjon.Firblad er registert. Partierlangs elva i dalbunnenhar rik flommarkskogmed delsvierar- Påfallendeer den høyedekning av marikåpersom indikerersterk ter og delsbjørk i blandingmed seljeog rogn i tresjiktet.Grønnvier beitepåvirkning.

18 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 334

3. Basavzi over mot Langfjorden. Langs nordsiden av dalføret er det bratte Nederst i bekkedal i den vestvendte lia er det registrert mindre par-sider med berghammere og rasmarkspartier nedenfor. Motsatt dal- tier med høystade-bjørkeskog og i sørvendte skråninger fragmen- side er derimot slakere med moderate terrengformasjoner. ter av lågurtvegetasjon med bl.a. lifiol. Berggrunnen langs selve dalføret består av en relativt fattig bergart Partier langs dalbunnen domineres av høyvokst grønnvier med myesom kvartsskifer, mens de høyereliggende delene av nedbørfeltet høgstauder i feltsjiktet. Villrips inngår i busksjiktet. Vegetasjonen ligger på glimmerskifer og fyllitt (Sigmond et al. 1984). Blottet berg- bærer preg av hardt beitetrykk fra sau. grunn sees først og fremst langs nordsiden av dalen i form av berghammere og flog, mens dalføret stort sett ellers har et varierende 4. Lia nedenfor Njunis overdekke av morenemasser, avhengig av topografien. Området har et stort sett tørt og magert preg med hovedsakelig blåbærskrubbær-bjørkeskog med innslag av småbregne- og frag- Torskefjorddalen ligger i naturgeografisk region nr. 47b, området menter av høgstaudetype nederst i lia. Larigs en smal sone neden-øst for Laksefjorden i Øst-Finnmarks kystregion,i den nordboreale for bratte bergknauser øverst i lia opptrer fragmenter av lågurtve- skogsone (Nordiska ministerrådet 1984, Dahl et al. 1986). getasjon med bl.a. teiebær og skogstorkenebb. Vegetasjon I brattberget ovenfor er det tørrbakkevegetasjon med mye saue- Dalføret er skogkledt opp til omkring 200 m og blåbær-skrubbær- svingel (Festuca ovina), kattefot (Antennaria dioica), flekkmure (Po- typen er den dominerende bjørkeskogsvegetasjonen. Innslaget av tentilla crantzii), blåklokke (Campanula rotudifolia), bergveronika småbregner, her først og fremst fugletelg (Gymnocarpium dryop- (Veronica fruticans), snøsildre (Saxifraga nivalis) og rosenrot (Sedum teris), øker med graden av jordvannssig og langs friske partier er det rosea). Området benyttes til sauebeite. stedvis tale om småbregne-bjørkeskog. Nord og østvendte partier preges stedvis av langvarig snødekke med store finntoppdominer- 5. Liene nedenfor Salfjellet te partier langs drog og søkk i terrenget. Av snømerkelaven på bjør- På flatene langs foten av lien er det viersumpskog med grønnvier ka ser en her at snødybden jevnlig kommer opp til omkring 2 m. og ullvier. I feltsjiktet bl.a. flaskestarr (Carex rostrata), trådstarr (C lasiocarpa), myrhatt (Potentilla palustris) og duskull (Eriophorum an- Lyngheitypen med overveiende krekling (Empetrum hermaphrodi- gustifolium). Ovenfor dette er det bratte skråninger med eroderte tum) i feltsjiktet dekker også store arealer og er dominerende over løsmasser der det for en stor del er rik høgstaudevegetasjon med tørre, oppledte partier langs slake åsrygger o.l. lokale fragmenter av lågurttypen. Vegetasjonssammensetningen kan sammenlignes med deni Hanadalen. Lia videre opp preges av Rikere bjørkeskogstyper opptrer stedvis langs lipartier med en viss slake hellinger med for det meste blåbær- og småbregne-bjørke- sørlig eksposisjonsretning, sefigur 11. Langs Fossbakken sees skog. Langs forsenkninger og bekkedrog er det innslag høgstau- f.eks. mange steder høgstaude-bjørkeskog med mange av de van- debjørkeskog og intermediære myrdrog. Karakteristisk er lokalt ligste høgstaudeartene som dominante i feltsjiktet. Det gjelder ar- mye flekkmarihånd (Dadylorhiza maculata). ter som f.eks. vendelrot (Valeriana sambucifolia), enghumleblom (Geum rivale), mjødurt (Filipendula ulmaria) og kvitbladtistel (Cirsi- Lia gjennomskjæres av flere veitrasseer samt en kraftlinje-trasse. Ve-um heterophyllum). Disse er imidlertid de fleste steder lavtvoksen- getasjonen bærer preg av sauebeiting. de og sterile, noe som tyder på at varmetilgangen i denne nordlige bjørkeskogen mange steder er i knappeste laget. Unntaket er loka- Vurdering - verneverdi le høgstaudeenger i de bratte sørvendte hellingene innunder berg- Av de undersøkte områdene i Austertana er innslaget av rik bjør- hammere o.l. Velutviklet høgstaude-bjørkeskog med bl.a. høyvokst keskog størst langs Hanadalens vestside hvor det er frodige høg- turt, ballblom (Trollius europaeus) og myskegras (Milium effusum) i staudelier med fragmenter av lågurtvegetasjon. Skogliene er her forholdsvis grovstammet bjørkeskog opptrer dessuten også langs også relativt lite påvirket. Dette området vurderes som meget ver- en trang og beskyttet sidedal innerst i dalen. Høgstaudetypen er re- neverdig (**). lativt artsfattig og i tillegg til de nevnte artene opptrer f.eks. skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), teiebær (Rubus saxatilis) og fugletelg som vanlige dominanter. Stedvis sees også en del skogrør- kvein (Calamagrostis purpurea), fuglevikke (Vicia cracca) og flekk- 4.6 Lokalitet 6 Torskefjorddalen marihånd (Dactylorhiza maculata). Sibirgrasløk (Allium sibiricum) Kommune: Lebesby opptrer også lokalt. Kartblad M711: 2236 Ill UTM: NU 110 404 Karakteristisk for området er nyserot (Veratrum album) som opp- Areal: 4813 daa trer tallrikt overalt i de litt friskere typene, unntatt lokalt i sørvend- Dato: 12.7.91 te partier hvor den synes å bli utkonkurrert av de mer aggressive høgstaudeartene. Den storvokste nyseroten er tydelig lite varme- Naturgrunnlag krevende og opptrer vel så tallrikt i lite soleksponerte partier og ar- Torskefjorddalen er et isolert lite dalføre ca 7 km nord for Bekkar- ten synes først og fremst å kreve god grunnvannskontakt. Nyserot fjord på østsiden av Laksefjorden. Dalføret strekker seg i østlig ret-opptrer for øvrig langt mere spredt og fåtallig straks en kommer ning fra munningen i Laksefjorden og elva Ståkkasjokka som går noe sønnenfor dette området og den har da også sin hovedutbre- gjennom dalføret, har sitt utspring fra de karrige fjellområdene øst-delse på Nordkynnhalvøya nord for Hopseidet (Alm 1991).

Figur 11 Torskefjorddalen (6) er et isolert lite dalføre med frodig bjørkeskog. Høystaudebjørkeskog med fragmenter av lå- gurt-typen opptrer stedvis i de bratte sørvendte liene. Foto: DS. The locality Torskefjord- dalen (6) is a small isola- ted valley with luxuriant birch forest. Tall herb birch forest (Melico -Be- tuletum aconitosum) with fragments of the low herb type occurs sporadically on the slo- pes facing to the south.

I de bratte sørvendte skråningene langs nordsiden av dalen fore- tal bjørkeskog forekommer stedvis nederst i dalen og her sees også kommer det også fragmenter av en mager lågurt-bjørkeskog. Ty- en del små dimensjoner av yngre trær iblandet. pen opptrer først og fremst som smale partier et stykke oppe i lia langs en sone mellom de bratte bergskrentene og ur og rasmarks-Av treslag foruten bjørk, inngår en del spredt rogn og i sørvendt partiene nedenfor. I tillegg til karakterartene hengeaks (Melica nu- liside er det også enkelte ospetrær. tans), teiebær (Rubus saxatilis) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), opptrer her arter som lifiol (Viola montana), hundekveke Påvirkning (Roegneria canina) og myskegras (Milium effusum), relativt vanlig. Den nye bilvegen til Nordkynn-halvøya krysser dalføret innerst i Taggbregne (Polystichum lonchitis) vokser mange steder i det stei- dalen og stort sett ovenfor bjørkeskoggrensa. Påvirkningen fra nete substratet og vanlig marinøkkel (Botrychium lunaria) ble regis- reinbeiting er nevnt og er betydelig. Arealene med bjørkeskog trert mange steder. Sauesvingel (Festuca ovina) opptrer med høy er i ferd med å skrumpe betraktelig inn av denne grunn. Områ- dekning over tørre partier og en del andre typiske tørrbakkearter det er ellers lite påvirket. Det sees spor etter en del vedhogst, sees mange steder, eksempelvis flekkmure (Potentilla crantzir), kat- særlig nederst i dalen nær brukene ved Store Torskefjord. tefot (Antennaria dioica), bitterbergknapp (Sedum acre) og blå- klokke (Campanula rotundifolia). Vurdering og verneverdi Torskefjorddalen er et isolert dalføre med en av landets nordlig- Langs slake partier i dalbunnen hvor elva er stilleflytende, vokser ste bjørkeskoger av noe omfang. Av andre områder med bjørke- stedvis tette vierkratt med grønnvier (Salix phylicifolia) som domi- skog av betydning på nogenlunde samme breddegrad, har en nerende og sølwier (S.glauca) i et lavere sjikt. I avsnørte, gjengro- ellers den nærliggende Langfjorddalen med mye bjørkeskog og ende meandere vokser stedvis tette bestand med flaskestarr (Carex ellers er det forholdsvis omfattende bjørkeskogsarealer langs Vei- rostrata ) og elvesnelle (Equisetum fluviatile). nesdalen og Lille Porsangerelva på motsatt side av Laksefjorden.

Skogstruktur Langs nordsiden av Torskefjorddalen er det innslag av rikere Vegetasjonen langs hele dalen preges av hardt reinbeitepress overvegetasjonstyper med lokalt velutviklet høgstaude-bjørkeskog, lengere tid. Dette sees ikke minst på bjørkeskogen som over storehøgstaude-enger og dessuten fragmenter av mager lågurt-bjør- strekninger må ansees for utdøende pga. manglende foryngelse. keskog. Det er funnet en del arter med sørlig hovedutbredelse Mest utpreget sees dette på mager lyngmark (krekling-typen) der og den rikelige forekomsten av nyserot er interessant. det bare er få, spredte, ennå levende trær samt en mengde nedfal- ne eller ennå stående døde trær. På litt friskere mark (blåbærtypen)Bjørkeskogen er stedvis relativt growokst, men preges til dels av er det stort sett ennå sluttede bestand av bjørk, men skogen har etmangelfull foryngelse pga. hard reinbeiting. utpreget " parkskogpreg" med forholdsvis grov og jevnstammet bjørk der lavere sjikt av yngre trær helt mangler. Tettere og mere vi-Området vurderes som meget verneverdig (**).

4.7 Lokalitet 7 Adamsfjorddalen arter her er ellers lifiol (Viola montana), ormetelg (Dryopteris filix-mas),taggbregne(Polystichumlonchitis) , sauesvingel(Fes- Kommune:Lebesby tuca ovina)og lokalt i bratte bergveggerden forholdsvisvarme- Kart M711: 2135 I krevendearten berggull(Dysimum hieracifolium). UTM: MU 863 073 Areal: 10700 daa Langsslake partier nederst i liene under Kvitefjell er det innslag Dato: 16.7.92 av rik vegetasjoni overgangenmellom lågurt- og høgstaudety- pen. Rikt grunnvannsiggir vegetasjonenstedvis et minerogent Naturgrunnlag preg med innslag av typiske rikmyrarter som jåblom (Parnassia De nederste6-7 km av Adamsfjorddalenpreges av den flate og palustris),svarttopp(Bartsia alpina), blåsprett (Thalictrum alpi- brede dalbunnender elva er roligflytendehelt fram til den ca 70 num), hårstarr (Carex capillaris), fjelltistel (Saussureaalpina), m høye Adamsfossenhvor E6 også krysserelva. I de midtre bjønnbrodd(Tofieldapusilla) og lokalt skavgras(Equisetumhye- delene er dalføret meget bredt men trenges kraftig sammende male). Lokalt vokser også mye av den purpurfargedevarianten siste ca 2 km før Adamsfossen.Et småkolletterreng omkranser av flekkmarihand(Dactylorhizamaculata). dalføret og liene er skogkledteopp til omtrent 150 m o.h. Store deler av den flate dalbunnen med elvegrusavsetninger Berggrunneni området er meget sammensatt,men består med bestårav til dels trebar, fattig lynghei. Nærmestelva er det deri- unntak av en dolomittsone i nordveststort sett av fattige berg- mot innslagav friskere bjørkeskogstypersom småbregnetypen, arter der forskjellige sedimentærebergarter dominerer i sør og ofte karakterisertved tett smylernattei feltsjiktet og arter som sørøst(silt og leirstein med innslagav kvartsitt og tillitt). I nord- hengeving(Thelypterisphegopteris), gullris(Solidagovirgaurea), øst, nord for Ladnjajokkabestår berggrunnen hovedsakeligav engsoleie(Ranunculusacris) og blåbær (Vaccinium myrtillus). granittisk gneis.(Føyn et al. 1983). Lokalt er det også overgang mot høgstaudetypen med innslag av myskegras,engsyre (Rumexacetosa), skogrørkvein(Calama- Den flate dalbunnen utgjøresav dype elveavsatteløsmasser der grostispurpurea) og fjellnesle(Urtica dioicassp.sondenii). den roligflytende elva gjennom tidene har endret løp og etter- latt seg meanderei forskjellig grad av gjengroing. I de lavestenivåene nærmest elva, langs dreneringsløp og gamleel- vemeandereo.I., er det også betydeligeinnslag av flommarkskog Det aktuelle området ligger i naturgeografiskregion nr. 47b, og viersump.De størstearealene av dennetypen opptrer nedersti området øst for Laksefjordi Øst-Finnmarkskystregion, i nordbo- dalen,nær Adamsfossen. På de våtestestedene er det tale om ren- real skogsone(Nordiska ministerrådet 1984, Dahl et al. 1986). bestanderav grønnvier(Salbcphylicifolia),mensbjørk utgjør et tresjikt overvierkrattene på litt mereopplendte steder. Typiske arter i Vegetasjon feltsjiktet på de våtestestedene er bl.a. myrhatt(Potentillapalus- Bjørkelienelangs østsiden av Adamselvaog liene i søndredel av tris),soleihov(Calthapalustris) og stor myrfiol(Violaepipsila), mens området består alt overveiendeav nøysomme,lyngdominerte eksempelvisskogrørkvein, skogburkne (Athyrium filix-femina)og vegetasjonstypermed fjellkrekling(Empetrumhermaphroditum) skogsnelle(Equisetumsylvaticum) kommer inn der grunnvannet som dominerendeart i feltsjiktet de fleste steder. På litt friskere står litt lavere.Gamle gjengrodde elvemeandere preger den flate mark nederst i liene og langs bekkedrog 0.1. kommer stedvis dalbunnenog dissedomineres for en stor del av høystarrsumpmed blåbær-skrubbærtypeninn. nordlandsstarr(C aquatilis)og flaskestarr(C rostrata).

Liskogav mere eutrof karakter opptrer stedvislangs de småku- Skogstruktur - påvirkning perte høydedragenefra Kvitfjell og nordover mot Adamsfjord, Bjørkeskogenstår tett og frodig på de friskerevegetasjonstypene, fortrinnsvis i hellinger med en visssørlig eksposisjonog på, eller mensden litt tørre lågurttypenpreges av mere åpen skog. Busk- i nærheten av dolomittberggrunn. Her utvikles stedvisvegeta- sjiktet,spesielt med einer, kan her derimot være merevelutviklet. sjonstypersom står i overgangenmellom høgstaude-og lågurt- Med unntakav de fattigstetypene inngår spredt rogn i tresjiktetde typen. Lokalt i bratte sørskråningerer det også tale om ren fleste steder.Den fattige, kreklingdominertebjørkeskogen er de lågurtbjørkeskog.Høydedragene domineres for øvrig av blåbær- fleste stederglissen med trær som ofte er buskformedeog lave. skrubbærbjørkeskogmed lokale overgangermot srnåbregneog Denne skogtypen preges ennå av de kraftige bjørkemåler- lågurttypen. Over trebare, fremstikkendesmåkoller på dolomit- angrepenepå 60-tallet med en mengde nedfalneeller ennå stå- ten er det for øvrig fragmenter av reinrosehei. ende,døde trestammer.

Blant arter som opptrer konstant og med høy dekning i feltsjik- Adamselvaer regulertog de rikere skogtypenelangs elva kan på tet i de rikere typene, kan nevnesskogstorkenebb (Geranium sikt bli negativtinfluert ved at flomsituasjonernå trolig inntreffer sylvaticum),ballblom(Trolliuseuropaeus), teiebær(Rubussaxati- sjeldnereenn før reguleringen.For øvrig pregesde flate moeneav lis), mjødurt (Filipendula ulmaria), myskegras(Milium effusum) en del trafikk i forbindelsemed hovedvegenog anleggsvegeninn og gulaks(Anthoxanthum odoratum). Vanlig er også norsk vin- til Laksefjordvidda.Her er ogsåen del gamlekjørespor etter trakto- tergrønn (Pyrola norvegica). Firblad (Paris quadrifolia) som er rer o.l. relativt sjelden i Finnmark er registrert spredt de fleste steder mens hengeaks(Melica nutans)særlig opptrer i de mere typiske Vurdering-verneverdi lågurtutformingene i bratte, soleksponerteskråninger. Typiske De nedersteca 3 km av dalføret har forholdsvisbetydelige arealer

21 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 334 med rik viersumpog flommarkskogmed bjørk og vier. Rikeskog- Høgstaudetypenopptrer først og fremst langs bekkesigog for- typerellers langs dalføret er først og fremst knyttettil den nordves- senkningeri den nederstedel av lia og er stedvisoverveldende tre del av dalenhvor det er dolomittberggrunn.Innslaget av lågurt- frodig med opptil mannshøytfeltsjikt. Blant de artene som opp- bjørkeskogmed forekomst av varmekrevendearter i partier med trer konstant og med relativt høy dekning kan nevnesskogstor- sørligeksposisjon er her interessanteog økerområdets verneverdi. kenebb (Geranium sylvaticum), myskegras(Milium effusum), Arronderingsmessiger imidlertidvegtraseen med E6gjennom om- kvitbladtistel(Circiumhelenioides) og skogrørkvein(Calamagros- rådet uheldigog vegtraseenpåvirker i en vissgrad ogsåutkanten tis purpurea).Andre typiske høgstaudersom vendelrot(Valeria- av sumpområdet.Som regulert vassdrag er velelvas naturlige vann- na sambucifolia),enghumleblom(Geum rivale),mjødurt(Filipen- standsvariasjonerogså en del endret med muligekonsekvenser for dula ulmaria), turt (Lactucaalpina) og hundekjeks(Anthriscus vegetasjonenlangs elva. Delerav området,dvs, områdene på do- sylvestris)veksler ellers om dominansen.Vanlige er også ball- lomitt og den nederstedel av dalbunnenmed myesumpskog vur- blom (Trollius europaeus),hundekveke(Roegneria canina) og deresunder tvil (pga. påvirkningenesom nevntovenfor) som me- skogburkne (Athyrium filix-femina). Den sørlige sumphauke- get verneverdig(** ). skjegg(Crepispaludosa) er registrertfåtallig lokalt nederst i lia. Blant lavvokstearter som opptrer vanlig i høgstaudetypen,kan nevnesfjellfiol (Viola biflora), hårstarr(Carexcapillaris), blåsprett 4.8 Lokalitet 8 Børselvdalen (Thalictrum alpinum), fjell-lok (Cystopteris montana), teiebær (Rubussaxatilis) og hengeaks(Melica nutans). De to sistnevnte Kommune:Porsanger opptrer konstant og med høy dekning i både høgstaude-og KartbladM711: 2035 I lågurttypen. Sibirgrasløk(Allium sibiricum) er registrert spredt i UTM:MU 485 055 området. På litt steinete substrat er taggbregne (Polystichum Areal:3040 daa lonchitis)vanlig i beggetypene. Arter med relativt høy dekning i Dato:28.7.91 lågurttypen er ellers blåbær (Vaccinium myrtillus), fjelltistel (Saussureaa/pina),svarttopp(Bartsia alpina) og småmarimjelle Naturgrunnlag (Melampyrum sylvaticum). Interessantearter i lågurttypen er Børselvdalener et åpent og bredt dalføre som munner ut på ellers bl.a. lifiol (Viola montana), firblad (Paris quadrifolia) og østsidenav Porsangerfjorden.Den nedre del av dalføretstrekker vanlig nattfiol (Platantherabifolia) som her har sin vestgrense. seg i nordøstlig retning. Ved Silfarfossen,ca 10 km oppe i Som ny for Finnmark ble dessuten stortveblad (Listera ovata) daien, trenges dalføret sterkt sammensamtidig som dalen drei- funnet og dette er samtidig ny nordgrensefor arten (Svalastog er østover.Over en strekning på ca 2 km går elva her gjennom 1992, Alm 1992). Stortveblad ble registrert forholdsvis høyt en imponerende "canyon" som har bidratt til å gjøre dalføret oppe i liområdetsom tette bestandflere steder innenfor et rela- kjent. Dalbunnen langs Børseivapreges av brede terrasseflater tivt begrensetområde (ca100X100m), sefigur 12. Områdeter som er dannet av dype, vannavsatteløsmasser. Dalgangen har ellers generelt orkiderikt der særlig brudespore(Gymnadenia typisk U-profil og fra slettene langs dalbunnen reiser det seg conopsea),grønnkurle(Coeloglossumviride) og småtveblad(Lis- frodige bjørkelieropp mot de treløsefjelltoppene ovenfor. Berg- tera cordata)opptrer vanlig. Flekkmarihånd(Dactylorhiza macu- grunnen i nedre del av Børselvdalenbestår av gråhvit dolomitt- lata) vokser lokalt tallrikt på rikmyr, mensfjellkurle (Chamorchis marmorog dette er med på å gi landskapetet karakteristiskog alpina)og fjellkvitkurle(Leucorchisalbida ssp.straminea)særlig eksotisk preg med de hvite fjelltoppene av blottlagt dolomitt vokser på tørr dryasheiovenfor tregrensa.Rødflangre (Epipactis langsbegge sider av dalføret. atrorubens) sees lokalt tablrikt på tørre, soleksponertesteder som f.eks. på rasmarkspartienenedenfor dolomittskrenteneved Børselvdalenligger i naturgeografiskregion nr. 47a, området Hernaranainen.Vegetasjonen her er førøvrig interessantog vari- vest for Laksefjord,i Øst-Finnmarkskystregion, i den mellombo- ert med vekslingmellom rik lågurt med fragmenter av høgstau- reale og nordboreale skogsone (Nordiska ministerrådet 1984, de- til tørr rasmarksvegetasjon.I tillegg til mange av artene fra Dahlet al. 1986). lågurt- og høgstaudetypensees stedvis mye reinrose (Dryas octopetala), gulsildre (Saxifraga aizoides), bergstarr (Carex Vegetasjon rupestris)og brudespore.Ellers er det notert arter som berg- Det undersøkteliområdet nedenfor Hernaranainenhar en sør- skrinneblom(Arabis hirsuita), skredrublom(Draba daurica) og østlig eksposisjonsretningsom i kombinasjonmed den kalkrike bergveronika(Veronika fruticans).Lokalt opptrer tette bestand dolomitt-berggrunnengir grunnlag for en meget rik vegetasjon av dvergsnelle(Equisetumscirpoides) og grønnburkne(Aspleni- med forekomst av mange kalkkrevendearter og arter med sørlig um viride).Sistnevnteer vanlig i hele området og den voksertil hovedutbredelse. dels direkte på dolomitten.

Lia har et betydelig innslag av lågurt-bjørkeskogsom forekom- Pårelativt tørre, opplendtepartier i bjørkeskogenopptrer linnea mer i mosaikk med høgstaude-bjørkeskog.De frodigste utfor- (Linneaborealis) stedvissom dominant. mingene av høgstaudetypensees nederst i liområdet og langs bekkesig og forsenkninger opp gjennom lia. Over opplendte Påen liten rikmyr nedenfor dolomittskrenteneble det registrert partier er det også en del arealer med blåbær-skrubbærbjørke- mye flekkmarihand,brudespore, gulsildre (S. aizoides),blystarr skog samt mindre area!er(fragmenter) av krekling-bjørkeskog.I (Cilivida)og myrtevier(Salixmyrsinites). tillegg finnes innslagav rasmarkog tørrbakkesamfunn.Lokalt er det ogsåtale om fragmenterav kalk-bjørkeskog. Etterførst å ha passertriksvegen på veg ned mot dalbunnenkom-

;". • ‹•••"

Figur 12 Langs nordsiden av Børselvdalen (8) opptrer det artsrike lågurt- og høystaudebjørkeskoger med innslag av enkelte arter med sørlig hovedutbredelse. Stortveblad (Listera ovata) har f.eks. her sitt eneste kjente voksested i Finnmark. Foto: DS. Along the northern side of the locality Børselvdalen valley (8), there are species-rich sites of low herb and tall herb birch (Me- forest lico-betuletum typicum and aconitosum). Some species with a southern type of distribution have also been found. Listera ovata 4kkk. c has for example its only known occurence in Finnmark County in this

mer en først forbi brede terasseflater med overveiende fattig bjør-dessuten lokalt tette bestand med skavgras (Equisetum hiemale), keskog av kreklingtypen. Videre ned fra terasseflatene er det brat-trådstarr (C lasiocarpa), sveltull (Scirpus hudsonianus), breiull (Erio- te skråninger med utraste løsmasser. Det ustabile jordsmonnet herphorum latifolium) og vanlig myrklegg (Pedicularis palustris), der de har et flekkevis vegetasjonsdekke hvor en bl.a. finner igjen en delto sistnevnte er relativt sjeldne så langt nord. av artene fra kalktørrbakke som f.eks. rødflangre og reinrose Sted- vis forekommer også matter av gulsildre og rødsildre (Saxifraga op- Skogstruktur - påvirkning positifolia). Liområdet har for det meste tett og frodig bjørkeskog med et fler- sjiktet preg der yngre, småvokste trær inngår i lavere sjikt. Sammen Nede på elveflatene er det et variert bilde av gamle elveløp i for- med en del einer utgjør småbjørk mange steder også et velutviklet skjellig grad av gjengroing, åpne elveører og partier med flom- busksjikt. Foruten bjørk inngår det stedvis en del gråor, rogn og markskog med tresjikt av gråor, grønnvier og bjørk. På de åpne keselje i tresjiktet, dessuten lokale ospeholt (klon). elveørene er klåved (Myricasia germanica) en av karakterartene og på den kalkrike dolomittgrusen er også store tuer av reinrose Langs terrasseflatene har bjørkeskogen et mere åpent og glissent karakteristisk. På beskyttede steder langs elvekanten vokser preg og foryngelsen synes her å gå tregere og skjer for det meste ellers den sjeldne kvitstarren (Carex bicolor) og av andre noterte vegetativt ved rothalsskudd. Dette gir bjørka en buskformet og fler- arter kan nevnes finnmarksiv (Juncus arcticus) og agnorstarr (C stammet vekstform. Langs hele dalføret frem til Silfarfossen opptrer microglochin). for øvrig spredte furutrær. Mest påvirket er nok terrasseflatene med en del kjørespor og stedvis mye terrengslitasje av teltende sports- Langs en sone i overgangen mellom elveflatene og de bratte skrå-fiskere. En del vedhogst har det også vært her. Enkelte partier er ningene med utraste lesmasser er det en mengde kildefremspringogså oppdyrket, men disse ligger i dag for det meste brakk. Liom- med rikkildesamfunn og rikmyrer nedenfor. På en av disse myrenerådene er ellers forholdsvis lite påvirket av hogster, især de høyere- ble det notert fjøresauløk (Triglochin maritimum) med høy dekning, liggende delene.

23 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334

Vurdering - verneverdi hegg (Prunuspadus) og vierarter, der de to sistnevnte delvis De sørvendteliene langs nordsidenav Børselvdalenhar et bety- opptrer med krypendestammer filtret i hverandre,noe som gjør delig innslag av meget artsrik lågurt- og høgstaudeskog.Dette vissepartier tungt framkommelige.I tillegg til den dominerende er eneståendeså langt nord hvor lågurttypen ellers stort sett strutsevingeninngår de fleste av de vanlige høgstaudeartenei bare opptrer fragmentarisk på særlig gunstige lokaliteter. Plan- varierende grad i feltsjiktet, eksempelvismjødurt (Filipendula tegeografisker lokaliteten interessantved forekomst av en rek- ulmaria), vendelrot (Valerianasambucifolia), hundekjeks (Athris- ke arter med sørlig hovedutbredelseog flere arter er her nær cus sylvestris) og skogrørkvein (Calamagrostispurpurea), under eller ved sin nordgrense.For enkelte arter er det også tale om " bregneskogen" er en art som firblad (Paris quadrifolia) ikke vestgrense(f.eks. nattfiol). De rike forholdene skyldesden sørli- uvanlig og som karakteristiskeog vanlige opptrer særlig fjellfiol ge eksposisjoneni kombinasjon med dolomittberggrunnender (Violabiflora) og skogstjerneblom (Stellarianemorum), sistnevn- sistnevnteogså gir grunnlag for mangearter med preferansefor te stedvismed meget høy dekning. Langsgradienten mot fatti- kalkriktjordsmonn. gere vegetasjonstyper(med avtakendeflompåvirkning), kan en mange steder se at strutsevingenetterhvert blir mindre vital og Områdetvurderes som svært verneverdig(***). opptrer mere spredt i et ellers storbregnedominertfeltsjikt med skogburkne (Athyrium filix-femina) og sauetelg (Dryopteris expansa) som dominerendearter. Gråor-heggeskoghar relativt 4.9 Lokalitet 9 Råzi-vuobmi stor utbredelsei området og finnes foruten i flatlendet der de fire elvene møtes, også et godt stykke oppover langs elveløp- Kommune:Porsanger ene, langs Gaggajokkaog Caccaljokka,eksempelvis nesten opp Kart M711: 2034 I og IV til 140 m-koten. UTM : MT 315 645, 330 650 Areal: 12100 daa Mange steder der grunnvannetstår høyere,får gråorskogenet Dato: 22.-23. 7. 92 mere sumpaktigpreg og kan betegnessom gråorvierkratt/skog. Denne typen dekker også forholdsvis store arealer i området. Naturgrunnlag Karakteristisker her tette kratt av vierarter, hovedsakeliggrønn- Det aktuelle området med Råzi-vuobmi(Vuobmi = skogdal),lig- vier (Salixphylicifolia), i busksjiktet. Feltsjiktet er karakterisert ger ca 10 km sørøstfor Lakselvsentrum og omfatter store deler ved arter som myrhatt (Potentila palustris), stolpestarr (Carex av det brede dalføret som strekker seg langsfoten av det mekti- juncella), skogsnelle (Equisetumsylvaticum) og skogrørkvein,og ge fjellpartiet Cakkalvarri. En stor del av området utgjøres av stedvisforekommer mye krypsoleie (Ranunculusrepens). Seter- flatlende med sump- og flommarkskogsamt betydeligemyrare- soleie (R.hyperboreus) er dessutenregistrert. aler. Ved stagnerendegrunnvannstand uttynnes tresjiktet mangeste- Gjennom området renner 4 mindre elver som nedenfor samlø- der mer og mer og en får overgang til høystarrmyr,ofte med pet ved Råzi-vuobmiutgjør Brennelva(Lavtejokka). stolpestarrsom dominerendeart og på de våteste stedeneinn- går også mye nordlandsstarr(C. aquatilis) og flaskestarr (C. ros- Sørvestoverfra Råzi-vuobmiendrer landskapetkarakter og pre- trata). Lavevierkratt inngår med varierendedekning. Stedviser ges her av grunnlendteåsrygger med innskutte småmyrerog en de tette og kompakte og med et feltsjikt dominert av de vakle- rekke større og mindre innsjøer.Området som her er undersøkt vorne stolpestarrtuenemed vann i godt over støvelhøydei mel- består stort sett av landtungen mellom Stellet-javriog Stuorra lom, blir terrenget her nærmestufremkommelig. Juvsajavri,inn mot Unna Juovsa-javras. Av andre skogtyper i området forekommer høgstaude-bjørke- De undersøkteområdene befinner seg stort sett i høydeinterval- skog vanlig på steder der planterøttene har god kontakt med let mellom 80 og 140 m o.h. Berggrunnenutgjøres av glimmer- bevegeliggrunnvann. Dette gjelder stedvisi svakt hellendeter- skifer og amfibolitt (Sigmond et al. 1984). Området ligger reng nede i flatlendet og lokalt i hellingene mot Cakkalvarri. naturgeografiskregion nr. 48b, området øst for Lakselvi Finn- Konstant og dominant de fleste steder i denne typen er skog- markssubmaritime bjørk-furuskogregion, i nordborealskogsone storkenebb,mens sammensetningenav høgstauderog høyvok- (Nordiskaministerrådet 1984, Dahl et al. 1986). ste grasarterkan variere noe fra sted til sted, avhengig bl.a. av hellingsgradog eksposisjon.Typiske arter er ballblom (Trollius Vegetasjon europaeus), mjødurt, vendelrot, hundekjeksog myskegras (Mili- Elvenemeandrerer en del gjennom flatlendet og spesieltto av um effusum). Av lawokste urter inngår bl.a. mye teiebær og elvene (Gaggajokkaog Cakkaljokka)er typiske flomelver som fjellfiol. Firblad inngår også relativt vanlig de fleste steder. En trolig setter relativt store arealer langs elveløpeneunder vann mere lågurtpregetvegetasjon sees også stedvisder bl.a. henge- hvert år i forbindelse med flomsituasjoner. Det er her en aks (Melicanutans) opptrer med høy dekning og i tørre, solek- velutviklet gråor-heggeskogav strutsevingtypenog vegetasjo- sponertepartier er ormetelg (Do/opterisfilix-mas) typisk. nen er overmåterik med kraftig utviklet felt- og busksjikt.Langs de rikeste partiene nærmest elveløpene domineres feltsjiktet I det sparsommebusksjiktet i høgstaudetypeninngår bl.a. seter- nestenfullstendig av høyvokststrutseving (Matteucciastruthiop- vier (S.borealis), sølwier (S.glauca), rogn og einer. teris), som mangesteder når opp i brysthøyde.Dertil kommeret kraftig utviklet busksjikt beståendeav villrips (Ribesspicatum), På den mere oligotrofe siden opptar skogtyper som blåbær-

24 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334

Figur 13 Råzi-vuobmi(9) er en vid skogdal med flere elveløp hvor det under flomsonen er frodig flommarkskog med gråor og myestrutseving. Midt i bildet seesdet store myrområdet Gussa- jæggi som harpreg av ned- børmyr.Foto:DS. Thelocalhy Råzi-vuobmi (9) is a wide forest valleywith severalstreams and rivers where it below the flood zone is a luxuriant alluvial forest with Alnus incana and a lot of Matteuccia struthiopteris.1n the center of the picture one can see the large march area Gus- sajæggiwhich beareviden- ce of ombrogenouspeat.

skrubbærbjørkeskogog kreklingbjørkeskogogså relativt betyde- Av myrarealerutgjør det store myrkomplekset Gussajæggiet lige arealeri området. Nede i flatlendet gjelderdette f.eks. parti- karakteristisktrekk i landskapet,se figur 13. Det aller mesteav er med grov morenejord i nivåer godt over flomgrensen.Tilsva- denne myra har karakter av normal høymyr med karakteristisk rende skogtyper finnes det dessuten rikelig av over konvekse hvelvetoverflate. Imidlertid er egentlig høymyrså vidt vites ikke partier i hellingeneopp mot Cakkalvarri.Tresjiktet i dissetypene registrert i Finnmarkog dannelsenav denne myrtypen er her er mere lavvokstog bjørka er ofte flerstammetog buskformet. trolig betinget av at myrkjernener frosset. Det artsfattige felt- Mest markert er dette i kreklingtypen. sjiktet domineresav molte (Rubuschamaemorus), torvull (Erio- phorum vaginatum) og kvitlyng (Andromeda polifolia). Langs Området sørvestoverfra Juovsajokkadomineres også av fattige laggen opptrer partier med høystarrmyr med bestander av skogtyper.Terrenget er her småkupertog stort sett grunnlendt flaskestarrog nordlandsstarr. med lokale fjellblottninger og jordsmonnetbestår for det meste av grov morene.Skogen er for det mesteen blandingsskoghvor Påvirkning furu inngår som spredte overstanderei en stort sett bjørkedomi- Det forekommer få tekniske inngrep i området. Det er stedvis nert skog. De magreste partiene langs toppen av åsryggero.l. spor etter vedhogstog det er oppført en privathytte like inntil har derimot lokalt dominans av furu. Ren bjørkeskogopptrer elva med klopp over. Det er også en hytte nordligst i området. også lokalt i de friskeste partiene, spesielti vestvendtehellinger Området(eller deler av det) er trolig privateid og synesi en viss og det dreier seg da for det mesteom en blåbær-skrubbærbjør- grad å være bevoktet (plakater o.1).Muligens kan dette til dels keskog. Blandingsskogenog de furudominerte partiene har for skyldesde store myrområdenesom i gode molteår kan væreen det meste et kreklingdominert feltsjikt der lyngarter som fjell- viktig ressursfor lokalbefolkningen. krekling (Empetrum hermaphroditum), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), blåbær (V. myrtillus), blokkebær (V. uliginosum) er Det ble konstatert relativt sterk beitepåvirkningav både sau og typiske arter. Lokalt i sørskråningerdominerer tyttebær. En del tamrein i området og sportegn tydet på at det også er mye elg smyle (Descampsiaflexuosa) inngår også vanlig. 1de skrinneste her. Mest sauebeiting synes det å være nordligst i området partiene langsåsryggene inngår Cladonia-artervanlig i bunnsjik- (Gussa-njoas'ki),hvor vegetasjonener hardt beitet. tet og i feltsjiktet opptrer det her lokalt mye rypebær (Arctosta- phylosalpinus). I denne typen er også greplyng (Loiseleuriapro- Vurdering - verneverdi cumbens) observert,for øvrig opptrer finnmarksrørkvein (Cala- Lokalitetenvurderes som sværtverneverdig (***) bl.a. pga det be- magrostislapponica), og finnmarkspors (Ledumpalustre) spredt tydeligeinnslaget av gråorskogmed myestrutseving. Denne vege- i området. tasjonstypenopptrer mangesteder i Vest-Finnmark,men blir sjelden østover.I Lakselvdalener det kjent et bestandav dennetypen Mere krevende vegetasjon opptrer i denne delen av området vedStengenes og ellersmå en helt øst til Grense-Jakobselvfor å fin- mest som smale border langs bekkeløpog stedvislangs strand- ne den igjen. Dette er altså en av de nordligsteog østligstefore- kanter. komsterav dennevegetasjonstypen i landet. I motsetningtil fore-

25 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 334

Figur 14 Cap'piljavri(10) ligger i et bratt østvendtliområde vest for Nedrevanni Lakselvdal- føret.På grunn av nærings- rikt grunnvannsigog lokalt rik berggrunn er det her stedvisfrodig liskog.I overgangenmot snaufjelletfore- kommerartsrike reinrosehei- er. Foto:DS. Thelocality Cap'piljavri (10) issituated in a easterlyfacing slope west of LakeNedre- vannin the Lakselvdalenval- ley. On accountof nutrient richground water and a be- drockrich in nutrients,there aresporadic occurence of luxuriant slope forest. The transitionarea to the moun- tain hillsare commonlyrich in Dryasoctopetale.

komstenved Stengeneser denneikke nevneverdigpåvirket av opp- ble undersøktnærmere i forbindelse med en rekognoseringav dyrkingeller andre menneskeligeinngrep. Bestandeneav strutse- områdenevest for Nedrevann. ving er dessutenmere høyvoksteog velutvikletog utgjør et bety- deligstørre areal enn forekomstenved Stengenes.Så vidt en kun- Berggrunneni lia er lagvisoppdelt med et forholdsvisbredt belteav ne registreremangler forekomsten ved Råzi-vuobmienkelte mere amfibolittomtrent mellom190 og 300 m-kotene.Over dette kom- varmekrevendefloraelementer som f. eks.bringebær og legevero- merdet flere lag forskjelligesand- og leirsteinerog det allerøverste nikasom er registrertved Stengenes(Johansen 1987). laget mot Avju-varri består av kvartsitt, en svært hard og mot- standsdyktigbergart typisk for Gaissadekket.Det forekommerfle- Områdethar ogsået betydeliginnslag av andrerike bjørkeskogsty- re partier med blottet berggrunni lia samt partier med ur og ras- per somf.eks. høystadetypenog har i tillegg et stort innslagav for- mark. skjelligeutforminger av sumpskogog vierkratt . Lokalitetenligger i naturgeografiskregion nr. 48a, Finnmarkssub- maritimebjørk-furuskogregion, i den nordborealeskogsone (Nor- 4.10 Lokalitet 10 Cap'piljavri diskaministerrådet 1984, Dahl et al. 1986).

Kommune:Porsanger Vegetasjon KartbladM711: 2034 IV Enrelativt stor del av arealenei dennebratte, østvendtelia har en UTM:MT 195 572 terrengformmed konvekserygger o.l. som forhindrer grunnvann- Areal: 1000 daa sigeti å kommei kontakt med planterøtteneog den dominerende Dato:31.7.91 vegetasjonstypener her blåbærskrubbær-bjørkeskogmed myeblå- lyng (Phylodosecaerulea). Det er også partier med ur og blokk- Naturgrunnlag mark, samt bart fjell i form av fremstikkendebergnabber. Langs Lakselvdalensvestside preges over lange strekningerav bratte, drogeneer det imidlertid mangesteder rik vegetasjonmed hen- skogkledtelisider som ligger nedenfor de mektigefjellmassivene holdsvishøgstaude- og storbregne-bjørkeskog,samt lokalefrag- som utgjøresav Gaissadekketsbergarter, og som på det høyeste menterav lågurttypen. når opp i vel 1000 m, sefigur 14. Vegetasjoneni lia har genereltet forholdsvishumid preg med mye Langsdeler av liområdethvor terrenget har en konkavform og der bregnerog det er foruten nevntevegetasjonstyper også relativt sto- en får et langt og ubrutt grunnvannsig,burde forholdene flere ste- re arealermed småbregne-bjørkeskog,især i nedre lihalvdel.For- der liggetil rettefor utviklingav rik liskog,dette ikke minstfordi det uten småbregneartenefugletelg (Gymnocarpiumdryopteris) og forekommeramfibolittårer i berggrunnen. hengeving (Thelypterisphegopteris) opptrer småtveblad (Listera ovata) rikelig i denne typen. Blant de mest dominerendeartene i Et liparti like vest for Cappiljavresom på avstandså lovendeut, høgstaudetypenkan nevnesmyskegras (Milium effusum), hunde-

26 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334 kjeks(Anthriscussylvestris), skogrørkvein(Calamagrostispurpurea), thera oligantha) opptrer i tilsvarende habitat og er kjent fra enghumleblom(Geumrivale) og turt (Cicerbitaalpina). Av merelav- minst 3 lokaliteter i Lakselv-dalføret.En kan derfor ikke se bort vokstearter opptrer myeteiebær (Rubussaxatilis), skogstjerneblom fra at arten ved nærmereettersyn også kan finnes her. Vegeta- (Stellarianemorum), fjellfiol (Violabiflora)og skogminneblom((My- sjonstypenvirker etablert og stabil med høy dekning av moser osotissylvatica). Langsbekkedrog dominerer stedvis fjellburkne (At- og er betinget av at det her lokalt forekommer en skifrig og lett- hyrium dr:stentifolium)og sauetelg(Dryopterisexpansa). oppløseligbergart samt et jevnt fuktig sig.

En marginalutforming av lågurttypenopptrer lokalt på solekspo- Bjørkai dette liområdeter mangesteder meget growokst og det nertesteder som f.eks. i bratte hellingerlangs nordsiden av bekke- ble målt trær med diameteri brysthøydepå opptil 30 cm. Trehøy- dalene.Her opptrer typiske arter som hengeaks(Melica nutans), denvarierer omkring 7-9 meter.Foruten bjørk inngårdet myerogn lundrapp(Poanemoralis), hundekveke(Roegneriacanina) og or- i tresjiktetsamt også en god del silkeselje(Salixcoaetanea). metelg(Dryopteristilix-mas). Enkarakterart som lifiol(Violamonta- na)syneså manglei området,muligens fordi hele liområdetligger Påvirkning relativt skyggefullt til pga. de bakenforliggendefjellmassivene. Helt nedersti lia er det stedvisspor etter en del vedhogstog langs Skogstorkenebb(Geraniumsylvaticum) er en art somtrives på nær lifoten strekkerdet seg en kraftlinjetrasse'.For øvrig har et stort sagt all slagsnæringsrik grunn og er her, som overaltellers, en av snørasfeid ned all bjørkeskogenlangs et forholdsvisbredt parti. de dominerendeartene i alle de rikereskogtypene, inklusive små- bregnetypen.Villrips (Ribesspicatum) er særlig karakteristiskfor Vurdering - verneverdi denne lokalitetenog opptrer med høy dekning i alle de rikerety- Det utelukkesikke at det ved en grundigereundersøkelse kan fin- pene,spesielt høgstaudetypen. nesenda rikerepartier i dissebratte liområdenesom strekkerseg langshele vestsiden av Lakselv-dalføret. Langsfremstikkende, treløse rabber i høydenivåetomkring tregrensa opptrer rike reinroseheiermed interessantog kalkkre- Det undersøkteområdet har imidlertid en interessantmosaikk av vende flora. Her kan nevnes "eksklusive"fjellplanter som kant- rike vegetasjonstyperi veksling med partier med meretriviell vege- lyng (Cassiopetetragona), gulmjelt (Astragalus frigidus), fjell- tasjon.Bjørkeskogen er til delsogså meget growokst, slik en sjel- smelle(Sileneacaulls), rynkevier(Salixreticulata), fjellkurle(Cha- den ser den ellersi fylket. Viktig er ogsåforekomsten av reinrose- morchis alpina), fjellkvitkurle(Leucorchisalbida ssp.straminea), heiermed en rekkeeksklusive og sjeldnefjellplanter. sotstarr(Carexmisandra) samt ikke minst lapprose(Rhododen- dron lapponicum).En svært sjeldenart som sibirnattfiol(Platan- Lokalitetenvurderes som megetverneverdig (**).

De 10 undersøkte lokalitetene med rike løvskogeri Finnmark In FinnmarkCounty, a total of ten deciduousforest sites rich in fordeler seg på 5 naturgeografiskeregioner inkludert underregi- speciesare allocated in five biogeographicalregions including oner, se figur 1. Samtligeområder befinner seg i fylkets fjord- subregions.These forest sites are located in the coastal area og kystområder og lokalitetene fordeler seg langs kysten fra from Grense-Jakobselvriver in the east to Lakselvdalenvalley in Grense-Jakobselv i øst til Lakselvdalenmed lokalitetene Råzi- the west. All these sites are within the northern boreal forest vuobmi og Cap'piljavrisom de to vestligste.Samtlige lokaliteter zone except Børselvdalenvalley which also is included in the ligger i nordborealskogsone med unntak av Børselvdalensom middle boreal zone. The inventoryof these forest tracts haveto delvis også kommer innenfor mellomboreal skogsone. Denne be consideredas a supplementto works of others in connection undersøkelsener å betrakte som et supplementtil registreringer with surveysof localitieswith conservationalinterest in Northern foretatt av andre i forbindelsemed inventeringav rike og verne- Norway. verdige løvskogstyperi Nord-Norge. The ten localitiescensused comprises 43.8 km2. Five of these Samlettotalareal for de 10 undersøktelokalitetene er 43,8 km2. are consideredto have national conservationvalue and compo- ses 21.3 km2. The rest of the sites (22.5 km2) are of regional Femav de undersøkteområdene er vurdert som sværtvernever- conservationalinterest. dige (***) og arealmessigutgjør disse 21,3 km2. De øvrige 5 som er regionalt meget verneverdige(**) utgjør et arealpå 22,5 Different criteria are the basisfor the evaluation of the conser- km2. vation value, among other dependingon the geographicalloca- tion within the county. For example,the very occurrenceof a Det er lagt til grunn forskjellige kriterier ved vurderingav verne- luxuriant deciduousforest of birch or thichets of willow might verdien, bl.a. avhengigav ornrådetsgeografiske plassering i fyl- be very important if they are locatedin the subarcticinfluenced, ket. Eksempelviskan selveforekomsten av frodig bjørk eller vier- mostly not wooded Varanger Peninsula.Occurrence of rare skog/kratt i seg selv være et viktig vernekriteriumi den subark- vegetationtypes as low herb bich forest (Melico-Betuletum)and tisk pregede, og i det alt vesentlig treløse Varangerhalvøya. grey alder fern forest (Alnus incana-Matteucciastruthiopteris Forekomst av sjeldne vegetasjonstypersom lågurt-bjørkeskog forest) are among the most important criteria for selectingvalu- og gråor-strutsevingskoger blandt de viktigste vernekriteriene. able sites for conservation.These vegetation types are more Disse skogtypene har størst utbredelse i Vest-Finnmarkog er common in the western part of the county than in the eastern meget sjeldne nord- og østover i fylket. I 7 av de undersøkte part. Low herb birch siteshave been found in sevenof the loca- områdene er det innslag av lågurt-bjørkeskog.Med unntak av lities investigated. With exeption of Børselvdalenvalley and Børselvdalenog i en viss grad Grense-Jakobselv, forekommer GrenseJakobselv river this vegetationtype has been found sole- typen stort sett bare som innskutte småarealerpå særlig gunst- ly as fragments on particularfavourable topographical aspects. ige terrengavsnitt i høgstaude eller annen mer triviell vegeta- Adjacentto such sites,luxuriant tall herb communities,aswell as sjon. Gråor-heggeskogmed mye strutsevinger registrert i 2 av more common vegetation types, are nabour communities.Grey områdene med henholdsviset lite bestand i Grense-Jakobsely alder - Bird cherryforest (Alno-Prunetum)with a lot of Matteuc- og i Råzi-Vuobmii Lakselvdalenhvor typen har relativt stor cia struthiopterisare registeredin two localitites in small forest utbredelse.Ved Stengenesi Lakselver det for øvrig også kjent stands in GrenseJakobselv and Lakselvdalenvalley, where this en annen forekomst av denne typen. forest type hasa rather largedistribution.

Med i vurderingen av et områdesverneverdi er også forekom- In the evaluation of the conservationalvalue of a locality, the sten av plantegeografiskviktige arter og sjeldne arter generelt phytogeographicaloccurrence is of importance, besides the og det er ogsåtatt hensyntil graden av menneskeligpåvirkning. aspect of endangeredspecies and impact from man. Among Blandt flere interessantefunn kan nevnesstortveblad i Børsely- several interesting findings in this connection, a hitherto un- dalen, som dermeder ny for Finnmark. known occurrenceof Listeraovata in Børselvdalenvalley was confirmedas new plant speciesto FinnmarkCounty. To av de tre undersøktelokalitetene på Varangerhalvøyautgjø- res i sin helhet av ren viersumpskog/kratt,henholdsvis Skallelv Two of three localitieson the VarangerPeninsula are completely og Komagdalen.Syltefjorddalen har også betydelig innslag av composedof willow thickets fens which are Skallelv river and viersumpskog,men her finnes i tillegg også anselige bjørke- Komagdalen.valleyrespectively There is also a large part of this skogsarealer. vegetationtype in Syltefjorddalenvalley, here together with vast birch forest areas.

28 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334 7 Litteratur

Alm, T. 1991. Floraeni Finnmark.2. Liljefamiliene(Liliaceae s.I.). - Po- Hallingbäck,T. & Holmåsen,I. 1982. Mossor. En fålthandbok. - larflokken.15, 1/91: 99-119. Stockholm.220 s. Alm, T. 1992. Floraeni Finnmark.4. Marihåndfamilien(Orchidace- Johansen,B.E. 1987. Skogstyperi Troms og Finnrnark.Økoforsk. ae)- Polarflokken16, 1/92: 89-148. Stensil. Børset,A. 1979. Inventeringav skogreservaterpå statensgrunn. - Krog, E. 1979.Finnmarks geologi. Hirsti, R. (red). Bygdog by i Nor- Inst.for naturforvaltningNLH, NF rapp. 3/79: 1-451. ge. Finnmark.s. 45 - 66. - GyldendalNorsk Forlag, Oslo. Dahl, E., Elven,R., Moen, A. & Skogen,A. 1986. Vegetasjonsregi- Lid,0. 1987.Norsk, svensk, finsk flora. - Det norskesamlaget, Oslo. onkart over Norge 1: 1500 000. Nasjonalatlasfor Norge.- Sta- 837 s. tens kartverk.Kartblad 4.1.1. Nordiska ministerrådet 1984. Naturgeografiskregionindeling av Det norskemeteorologiske institutt. 1976. Foreløpigenedbørsnor- Norden.- Stockholm.289 s., 4 pl., 1 kart. maler 1931 - 1960. - Blindern.24 s. NOU 1978: Finnmarksvidda.18 A. Natur - kultur. - Universitetsfor- Det norskemeteorologiske institutt 1981. Normalårsnedbør 1931 - laget, Oslo. 1960 i millimeter.-Kart. 1: 2.000.000. Siedlecki,S. 1980.Geologisk kart over Norge,berggrunnskart Vad- Det norske meteorologiske institutt 1982. Temperaturnormalen sø M. 1: 250 000. - Norgesgeologiske undersøkelser. (1931 - 60). - Blindern.12 s. Sigmond,E. M. 0., Gustavson,m. & Roberts,D. 1984. Berggrunn- Direktoratetfor naturforvaltning.1988. Forslagtil retningslinjerfor skart over Norge. M. 1:1 million - Norgesgeologiske undersø- barskogvern.- DN Rapportnr. 3: 1-96. kelse. Føyn,5. T. J. og Roberts, D. 1983. Adamsfjord, 2135 I. - Berg- Svalastog,D. 1992.Noen interessante funn av karplanteri Finnmark grunnsgeologiskkart - M 1: 50 000. Norgesgeologiske under- 1991. - Polarflokken16, 1/92:37-38. søkelser. Syse,0. B. 1979.Finnmark i vær og vind. - I Hirsti,R., (red). Bygd og Gjærevoll,0. 1979. Der skogtundraog fiellplantermøtes, - I Hirsti, by i Norge.Finnmark. s. 67-78. GyldendalNorsk forlag, Oslo. R. (red). Bygdog by i Norge. Finnmark.s. 79 -92. - Gyldendal NorskForlag, Osio.

Floraliste over karpålanter

Lokalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

* plantegeogr.tilhørighet

Lycopodiumannotinum strid kråkefot x X x x x x x x Lycopodiumclavatum myk kråkefot x Diphasiumcomplanatum skogjamne x Huperziaselago lusegras X x x x x x Selaginellaselaginoides dvergjamne X x x x Equisetumarvense åkersnelle x Equisetumfluviatile elve x Equisetumhyemale skavgras x x x Equisetumpalustre myr X x x x x x Equisetumpratense eng x x x x Equisetumscirpoides dverg Fj. x x Equisetumsylvaticum skog x x x x Equisetumvariegatum fjell Fj. x Botrychiumlunaria v.marinøkkel x x x Cryptogrammacrispa hestespreng Fj. . x Matteucciastruthiopteris strutseving s.SV. x x Aspleniumruta-muraria murburkne s.SV. . x Aspleniumviride grønnburkne x x x Athyrium distentifolium fjellburkne Fj. x x x Athyrium filix-femina skogburkne x x x x x Cystopterisfragilis skjørlok x x Cystopterismontana fjell-lok Fj. x x x Woodsiailvensis lodnebregne x x x x Thelypterisphegopteris hengeving x x x x x x x Gymnocarpiumdryopteris fugletelg x x x x x x x Dryopterisexpansa sauetelg x x x x x x x Dryopterisfilix-mas ormetelg x x x x x x x Polystichumlonchitis taggbregne Fj. x x x x x x Pinussylvestris furu x x Juniperuscommunis einer x x x x x x Triglochinrnaritima fjøresauløk x Anthoxanthumodoratum coll. gulaks x x x x x x x Hierochloe odorata marigras x x x x Milium effusum myskegras x x x x x x x Phleumalpinum fjell-timotei Fj. x x x x x x x Agrostiscanina hundekvein x x x Agrostiscapillaris eng x x x x x x x Calamagrostislapponica finnm.rørkvein x Calamagrostisneglecta små x x Calamagrostispurpurea skog x x x x x x x Deschampsiacespitosa sølvbunke x x x x x x x Deschampsiaflexuosa smyle x x x x x x x Melicanutans hengeaks x x x x x x Poaalpina fjellrapp Fj. x x x x x x Poaglauca blå x x Poanemoralis lund x x x x x Festucaovina sauesvingel x x x x x x x Festucarubra rød x x x x x x x

30 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 334

Loka litet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Nardus stricta finnskjegg x x x x X X X x Roegneria canina hundekveke x x x Elymus arenarius strandrug x Eriophorum angustifolium duskull x X X X X X X Eriophorum latifolium breiull x Eriophorum scheuchzeri snøull Fj. x x x Eriophorum vaginatum torvull x x X X X X x Scirpus cespitosus bjønnskjegg x x x x x x Scirpus hudsonianus sveltull Ø x x

Carex aquatilis nordlandsstarr x x x x X X X X Carex atrata svart Fj. x x x x x Carex atrofusca sot Fj. x Carex bicolor kvit Fj. x Carex bigelowii stiv Fj. x x x Carex brunnescens seter x x x x Carex buxbaumii klubbe x x x Carex cespitosa tue Ø x Carex canescens grå x x x x Carex capillaris hår x x x x x x Carex capitata hode Fj. x Carex chordorrhiza streng Ø x x Carex dioica tvebu x x x Carex flava gul x x x x Carex juncella stolpe x x x x Carex lachenalii rype Fj. x Carex lasiocarpa tråd x x x x x Carex limosa dy x x x Carex livida bly Ø x x Carex loliacea nubbe Ø x Carex magellanica frynse x x x x x x Carex microglochin agnor x Carex nigra slåtte x x x x x x x x x Carex norvegica fjell Fj. x x x x Carex parallela smal Fj. x Carex pauciflora svelt x Carex rariflora snipe Fj. x x Carex rostrata flaske x x X X X X Carex rotundata rund x Carex rupestris berg Fj. x x x Carex saxatilis blank Fj. x x x Carex vaginata slire x x x x x x x Juncus arcticus finnmarksiv Fj. x Juncus trifidus rabbe Fj. x x x Juncus triglumis trilling Fj. x x Juncus filiformis trådsiv x x x x Luzula frigida seterfrytle Fj. x x x x x Luzula multiflora eng x Luzula pilosa hår x x x x x x x Luzula spicata aks Fj. x x x x x x Luzula sudetica myr x x x Tofieldia pusilla bjønnbrodd Fj. x x x x x x x Veratrum album nyserot NØ. x x Allium sibiricum sibirgrasløk NØ. X X x Paris quadrifolia firblad x x x x x

Lokalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Dactylorhizamaculata flekkmarihånd Chamorchisalpina fjellkurle Fj. Coeloglossumviride grønnkurle Fj. x x Platantherabifolia vanlig nattfiol s.SV. Leucorchisstraminea fjellkvitkurle Fj. Gymnadeniaconopsea brudespore Epipactis atrorubens rødflangre Listeracordata småtveblad Listeraovata stor s.SV. Corallorhizatrifida korallrot Salixarbuscula småvier Salixborealis setervier Fj. Salixcaprea selje Salixcoaetanea silkeselje Salixglauca sølvvier Fj. Salix herbacea musøre Fj. Salixlanata ullvier Fj. Salixmyrsinites myrtevier Fj. Salixphylicifolia grønnvier Fj. Salixreticulata rynkevier Fj. Populustremula osp Betula nana dvergbjørk Fj. Betula pubescens vanlig bjørk Alnus incana gråor Urtica dioica stornesle Oxyriadigyna fjellsyre Fj. Rumexacetosa engsyre Rumexacetosella småsyre Polygonumviviparum harerug Fj. Minuartia biflora tuearve Fj. Minuartia rubella nålearve Fj. Stellariagraminea grasstjerneblom Stellarianemorum skog Cerastiumalpinum fjellarve Fj. Cerastiumfontanum vanlig arve Cerastiumcerastoides bre Fj. Lychnisalpina fjelltjæreblom Fj. x Silenedioica rød jonsokbl. x x x x x x x Sileneacaulis fjellsmelle Fj. x x x x Dianthus superbus silkenellik Caltha palustris soleihov x x x x x x Trollius europaeus ballblom x x x x x x x Ranunculusacris engsoleie x x x x x x x Ranunculushyperboreus seter Fj. x Ranunculusrepens kryp x Thalictrum alpinum blåsprett Fj. x x x x x Papaverdahlianum svalbardvalmue Fj. Cochleariaoffisinalis ssp.integrifolia skjørbuksurt Draba daurica skredrublom NØ . Draba incana lodne Draba norvegica berg Fj. x Cardaminenymanii polarkarse Fj x x x x x x Arabis alpina fjellskrinneblom Fj. x x x x Arabis hirsuta berg x x Erysimumhieracifolium berggull s.S x x

32 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 334

Loka I itet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Sedum acre bitterbergknapp x Sedum rosea rosenrot Fj. x x x x X X X X X Saxifraga aizoides gulsildre Fj. X X X X X Saxifraga cernua knopp Fj. X X X X X Saxifraga cespitosa tue Fj. X X X X X Saxifraga nivalis snø Fj X X X Saxifraga oppositifolia rød Fj X X X X X Saxifraga rivularis bekke Fj. X Saxifraga stellaris stjerne Fj. X X X X X X Parnassia palustris jåblom X X X X X X X X X Ribes rubrum rips X X X

Prunus padus hegg X X X Sorbus aucuparia rogn X X X X X X X X Rubus arcticus åkerbær X X X Rubus chamaemorus molte X X X X X X X

Rubus saxatilis teiebær X X X X X X X X X Potentilla palustris myrhatt • X X X X X X X Potentilla crantzii flekkmure Fj. X X X X X Potentilla erecta tepperot X X X Geum rivale enghumleblom X X X X X X X X X X Dryas octopetala reinrose Fj. X X X X Filipendula ulmaria vanl.mjødurt X X X X X X X X X X Alchemilla sp. (marikåpe) X X X X X X X X X X Alchemilla alpina fjell Fj. X X X X X X Astragalus alpinus setermjelt Fj. X X X X X Astragalus frigidus gulmjelt Fj. X X Oxytropis lapponica reinmjelt Fj. X X X Vicia cracca fuglevikke X X X X Geranium sylvaticum skogstorkenebb X X X X X X X X X Myricaria germanica klåved X Viola biflora fjellfiol Fj. X X X X X X X X X X Viola epipsila stor myr X X X X X X Viola montana X X X X X X Viola palustris myr X X X X X X X Epilobium angustifolium geitrams X X X X X X X X X X Epilobium alsinifolium kildemjølke Fj. X Epilobium hornemannii seter Fj. X X X X X X Epilobium lactiflorum kvit Fj. X X Epilobium palustre myr X X X X X Cornus suecica skrubbær X X X X X X X X X X Anthriscus sylvestris hundekjeks X X X X X X X X Angelica archangelica kvann Fj. X X X X X X X X X X Angelica sylvestris sløke X X X Pyrola media klokkevintergr. X Pyrola minor perle X X X X X X X X X X Pyrola norvegica norsk Fj. X X X Pyrola rotundifolia lege X X X X X Orthilia secunda nikkevintergr. X X X X X X X Ledum palustre finnmarkspors X Rhododendron lapponicum lapprose Fj. X Loiseleuria procumbens greplyng Fj. X X X X X Phyllodoce caerulea blålyng Fj. X X X X X X X X X X Cassiope tetragona kantlyng Fj. X Andromeda polifolia kvitlyng X X X X X X X Arctostaphylos alpinus rypebær Fj. X X X X X X X

Lokalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Arctostaphylosuva-ursi melbær Callunavulgaris røsslyng Vaccinium myrtillus blåbær x x x x Vaccinium uliginosum blokkebær x x x x Vacciniumvitis-idaea tyttebær x x x x Oxycoccusmicrocarpus småtranebær Empetrumhermaphroditum fjellkrekling x x x Diapensialapponica fjellpryd Fj. Trientaliseuropaea skogstjerne Gentiana nivalis snøsøte Fj. Gentianellaaurea bleik Menyanthestrifoliata bukkeblad Myosotissp. (forgl.m.ei.) Veronicaalpina fjellveronika Fj. Veronika fruticans berg Fj. Veronica longifolia stor Melampyrum pratense stormarimjelle Melampyrumsylvaticum små Euphrasiasp. (øyentrøst) Rhinanthusminor småengkall Pedicularislapponica bleikmyrklegg Fj. Pedicularispalustris vanlig s.SV. Pedicularissceptrum-carolinum kongsspir Bartsiaalpina svarttopp Fj. Pinguiculaalpina fjelitettegras Fj. Pinguiculavillosa dverg Pinguiculavulgaris vanlig Galium boreale kvitmaure Galium palustre myr Galium uliginosum sump Linnaeaborealis linnea x x x x x x Valerianasambucifolia vendelrot x x x x x x Campanularotundifolia blåklokke x x x x x x Solidagovirgaurea gullris x x x x x x Erigeronacer bakkestjerne Erigeronborealis fjell Fj. Erigeronpolitus blank Erigeronuniflorus snø Fj. Antennaria alpina fjellkattefot Fj. Antennaria dioica vanl.kattefot Gnaphaliumnorvegicum setergråurt Fj. Gnaphaliumsupinum dverggråurt Fj. Achillea sp. (ryllik) x x Tussilagofarfara hestehov Petasitesfrigidus fjellpestrot Fj. Saussureaalpina fielltistel Fj. Cirsium helenioides kvitbladtistel x x Crepispaludosa sumphaukeskj. s.SV. Cicerbita alpina turt Fj. Taraxacumsp. løvetann Hieraciumalpinum fjellsveve Fj. HieraciumSylvatica skog Hieraciumvulgatum beite

34 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 334

Vedlegg 2

Faunaliste

Lokalitet nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Art

Gaviastellata x smålom Anas crecca x x krikkand Anas platyrhynchos x stokkand Aythyafuligula x toppand Buteo lagopus x x x x x x fjellvåk Falcocolumbarius x x x dvergfalk Falcorusticolus x jaktfalk Cuculuscanorus x gjøk Pluvialisapricaria x x x x x x heilo Charadriusdubius x x x sandlo Gallinagogallinago x x enkeltbekkasin Scolopaxrusticola x rugde Tringatotanus x x rødstilk Tringa glareola x x grønnstilk Tringaerythropus x sotsnipe Tringa hypoleucos x x x x x strandsnipe Phalaropuslobatus x x svømmesnipe Calidristemminckii x temmincksnipe Numeniusphaeopus x x x x småspove Philomachuspugnax x brushane Lagopuslagopus x x x x x x lirype Stercorariuslongicaudus x x x x fjelljo Laruscanus x x x x x x fiskemåke Sternaparadisaea x x x x x x x x rødnebbterne Delichonurbica x taksvale Anthus pratensis x x x x x x x x x x heipiplerke Anthus cervinus x lapp-piplerke Motacillaalba alba x x x x linerle Corvuscorone cornix x x kråke Corvuscorax x x ravn Cincluscinclus x x fossekall Troglodytestroglodytes x gjerdesmutt Phylloscopustrochilus x x x x x x x x x x lauvsanger Ficedulahypoleuca x x svarthvitfluesnapper Oenantheoenanthe x x x x x x steinskvett Lusciniasvecica x x x x x x x x x blåstrupe Phoenicurusphoenicurus x x rødstjert Turduspilaris x x x x x gråtrost Turdustorquatus x x ringtrost Turdusiliacus x x x x x x x x rødvingetrost Parusmontanus x x x x granmeis Paruscinctus x lappmeis Fringillamontifringilla x x x x x x x x bjørkefink Acanthisflammea x x x x x x x x gråsisik Carduelisflavirostris x bergirisk Emberizaschoenidus x x x x sivspurv Calcariuslapponicus x x x lappspurv Plectrophenaxnivalis x snøspurv

.32.; 0.2:7f

11, ø

Gr 3!

it : --; o \ • 330 C5 o '.•/8 -3›,f; l5tr %\sQi, 1,1xxx • rm. . 255 z'd<

VO;:piko 276 n

\1Xå.

200 22,/ _ -

G122: 21N

200

r) 0 1 2 k m

1. Grense Jakobselv, sør-Varanger, Finnmark - region 50. Kart M711: 2534 III.

36 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. - -

nina oppdragsmelding334

-- — _ = _ -----.-_=-,--= =- - ..,----- _ - --,__ _- - - o - - _ - ...._ _ 0. 4 - ._=.---_-_-_ --''' ----'''------.=—_- _

--__-_- .- =------___-___.------g_-- ---, — =------=-.------= -... ,,--=-_--?-_ ---_,-_- _ , — - ::*'-:-..- • 5,* : . -:•:.., -_-=_- - _. - .., --\.. .i.., _ 2 : :•;::::.: = -,. ------.-'1:-?.: 1--,-_-_ eiit-E-1.31- • . _ - e4,_ ____--- - -. _ o _ ". = •

— •

106

2km

2. Skallelv,Vadsø, Finnmark - region 47b. Kart M711: 2435 11.

.---__--_-€-_-_ - 0- '5-- 7"-----:-z,=-

9 - - b---6- - ,E-,Z,;- .9.; • ; ;.-,\:...,1 • x ht ii 3(al : ;* .,..... , -,...... ,_ _..-. 9i;

;;\,, ‘?. ..------...._ _ ( _ ,----""

- 0 0 - -k ) ,;\

• - _ briilicått I _ • slåtta

‘.17, „

4 ... _ — — —9 — s,—:-,-2_,. , , ‘ .-F_-- l'uuxe%kli 1.:;19 I I.; x ,,, , _ , , t i _--._= 1._'..1..,.x: , . „, - .---_--_-2:.-.-- 0 C., v _ (4.0, o - , L o ,'"— "• -

I /4 200

0 1 2km

3. Komagdalen, Vardø, Finnmark - region 47b. Kart M711: 2435 I.

0 233

„ 4// 00

26.? 0. f'T / '. L9)i 3311 ier'dugai's 0 / 3 05 06 332 o ,,,,,, 19- 1Gp, 8 1.57 oo 219 •W• ';•••; 7-/- 00

3(9 238

102

.• 7

332 d95 e . • , • I 317 219 S u o 5 r 9 • • 31 • -=- - 44

2km

4. Syltefiord - dalen, Båtsfjord, Finnmark - region 47b. Kart M711 : 2436 III.

274

)1? riSk' 'et:i 0," • _ o r Cl 0

Mon. '

Tanar x ar f-P) t4lad d o , - 271 (((i ° Cakka ( 7(1 100 7d ci. r . 1// / r , 3 ' //',/

0) ( 29S ( i;'rckya ri

- nr ; ,y5 0

5. Austertana, Tana, Finnmark - region 48b. Kart M711: 2335 V.

ASCI.

31?,

330.

4 0(1

&.. 2.60 WL1, .:.wå

0 . ci . 33 2

••

...--._

' ----- \ _ . 0, */

‘3 S

== - , • 7.NC, ----•' --__-__ _ , 7 „ .., 36 ,__,.• x 2 6 6 :;12.kk

u X cxv-i-k.'"

444 X ,

-300

,35 o 34 0 1 2 km 320

nQ ( ------.") \ / -• \

6. Torskefjord - dalen, Lebesby,Finnmark - region 47b. Kart M 711: 2236 111.

obne 61 V3ovd.en M\\•\k,=

31 '3‘1.3 ( j. 24 0 IkAseg

86-

Cu rreir ar ' 7.--...-,-s , , . x k ,..,,,,_;.,ctr.vx__;$-,-..„_, ,-,t,r, ,..\ ctux.i. • ,o15,...,- - (=> ,„--)\,.. -*--- f ,- - /---7 , .o 1v2. —:-.,-_-_ - r us

C,S(1 n

220

2!1,, • . ( - ‘fa-1 s , d i " ,

2tP ct- 137 *

-00

2 k m

7. Adamsfjord - dalen, Lebesby,Finnmark - region 47b. Kart M 711: 21351.

IIG Bik'ka 4 2 Caks ar - in e — 8 •• 6 r r °

.28. 't • -4° 23%

e e 32

i‘Vurv,t1 rtn 5

x c)(2)

I3x YX1

741

2 km

8. Børselvdalen, Porsanger, Finnmark - region 47a. Kart M 711: 2035 I.

42 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding334

• I „ n ? U C - ..s avt arr 9 (./ /k‘ pr:pa 29

-...,-, --...:----? o •., c›, -,-; ° ° , l \-- ,,,\) ,.-37.-,•_,,,,(7.„1".__... ) , (..•., L-1,/ _.1 .---- -,,Bittu. - .:------= S tLee t".- _-: .; . 0 _-_,-—= -- - 0 - argadas -- ql a . .'"),/ h ) 4'- 6,7 ) '2 ° / a. • __=--_-_--. / /', --- 1J7," (-) i / ----- _i_.- \ i , 8 2 49 1 //' I / f ,-/ 0 d-o• 0 ( ii1.------=:---L%/7/ /// // :.! /,720oi _<:', g5 , o /1°(1' ( ' 1,(`-{ -17.(// ),>i :71/./ . et /' , 0 " ._ — rfi \ / r ) 0, I (I-/ // ! 11/ J., ".3 ---- - _./ / J i / / yj , , .\\( ; u: 0 x j ) / ,i, ''\ i i , , 1 / ) ''',.\`' - l.,' 14,,.//?..,::::::.

'.- . Ao,'"Wrk ?'•.'(/ —., ...... _--/ . /. 15. .-.-.21 P7, '''.(/(171. /7

• .7

' 0 ,..9,9. 0 3, ° 5.)k ..,6.... 0 1 2 km _ 6V'tr 200 Nci 0 L.,--) N \ \ , =

9. Råzi - vuobmi, Porsanger, Finnmark - region 48b. Kart M 711: 2034 I og 2034 IV.

43 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding334

\:/,\ ', \ ')

r ..^\ L ' \ [ i 1 \) \ » _ / /\ \I \ \ \ 1 — '/, ')ij W V \ri .,-7. • , 1!\ ) \ )\ 4/ ',[_', A ? fF ) , . ••.,,r'''".... 1 ... 1 ') ( ( (1,1 I, ; I , • , ( ` 1 1 ' / ( L / /...< r (

t."

• ju

713

' ibilar'ga-

178 fa."+ 3'ek.

99 224 Vii ajåknjar'sa

tior ct• • 4/,

Kart M 711: 2034 V. 10. Cap'piljavri, Porsanger,Finnmark - region 48b.

44 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-0551-3 334

NINA OPPDRAGS- MELDiNG

NINA Hovedkontor NINA Tungasletta 2 Boks 5064 NLH, 7005 TRONDHEIM . 1432 Ås Telefon: 73 58 05 00 Telefon: 64 94 85 20 Telefax: 73 91 54 33 Telefax: 64 94 85 21