Plastforsøpling I Regionale Vannforvaltningsplaner for Troms Og Finnmark Vannregion Og Norsk- Finsk Vannregion

Plastforsøpling i regionale vannforvaltningsplaner for Troms og Finnmark vannregion og Norsk- Finsk vannregion. Forord/bakgrunn

Det er økende fokus på utfordringer rundt plastforsøpling, og dette temaet skal for første gang inkluderes i de regionale vannforvaltningsplanene fra og med 2022. På bakgrunn av dette fikk SALT i oppdrag fra Troms og Finnmark Fylkeskommune å lage en sammenstilling for vannregion Troms og Finnmark samt Norsk-Finsk vannregion som skulle inneholde: Tekst til forvaltningsplanens Vedlegg 2. Kapittel 2.3.6 jamført Miljødirektoratets notat «Plastforurensing i vannforvaltningsplanene og kartlegging av plast i ferskvann» datert 01.10.2019 der:  Vannregionene skal skrive om forekomst av plastforurensing i sine planer  Vannregionene skal skrive om opprydningsaksjoner, kartlegging, informasjons- og holdningskampanjer Troms og Finnmark Fylkeskommunes oppdragsbeskrivelse omfatter to enkeltstående notat for henholdsvis Troms og Finnmark vannregion samt Norsk-Finsk vannregion er definert på følgende måte:  Forekomst av plastforurensing i vannregionene. På bakgrunn av dagens begrensede kartlegging av forekomster av plastforurensing skal SALT samle informasjon om relevante drivkrefter og kilder, tilgjengelighet og forekomster samt effekter av plastforurensing Beskrive kjente opprydningsaksjoner, kartleggingsarbeid og informasjons- og holdningskampanjer i vannregioneneregionene Synliggjøre og beskrive relevante tiltak mot plastforurensing i vannregionene. SALT har valgt å bygge opp notatene med utgangspunkt i de spesifiserte oppgavene i oppdraget. Detaljert disposisjon av notatene følger et tradisjonell DPSIR (Driver-Pressure- State-Impact-Response) tilnærming. Struktur og innhold kan selvfølgelig redigeres av vannmyndighetene så det er tilpasset endelig tekst til vannforvaltningsplanen. Troms og Finnmark Fylkeskommune som vannregionmyndighet, inviterte koordinatorene fra alle vannområder i de to vannregioner samt Fylkesmannen i Troms og Finnmark og andre interessenter til oppstartsmøte for prosjektet. Deltakere i oppstartsmøte (se deltakerliste i vedlegg) videreformidlet kunnskap om forekomster av og tiltakene mot plastforurensing begge muntlig, i løp av møtet, og skriftlig gjennom et spørreskjema (også i vedlegg) som var utarbeidet med hensyn på tidligere nevnte disposisjon. Likeledes har SALT bidratt med kjent kunnskap fra relevante rapporter, forskningsartikler og databaser, samt oversikt av tiltak mot plastforurensing i Nord-Norge for å utarbeide notatene. Informasjon fra spørreskjemaer sammen med informasjon fra andre kilder er oppsummert i forskjellige tabeller i en Excel-fil som er avlevert sammen med disse notatene. SALT takker for et spennende og lærerikt oppdrag, og ønsker Troms og Finnmark Fylkeskommune lykke til videre i utarbeidelsen av regional vannforvaltningsplanene.

Innhold

Plastforsøpling i regionale vannforvaltningsplaner for Troms og Finnmark vannregion og Norsk-Finsk vannregion...... 1 Forord/bakgrunn ...... 1 Innhold ...... 2 Tekst om plastforurensing til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram til Troms og Finnmark vannregion (2022-2027) ...... 4 1. Innspill om plastforurensing i forvaltningsplan ...... 4 1.1 Forekomst av plastforurensing ...... 4 1.1.1 Drivkrefter og kilder ...... 4 1.1.2 Distribusjon og konsentrasjon ...... 9 1.1.3 Effekter ...... 12 1.2 Pågående tiltak plastforurensing ...... 14 1.2.1 Forebyggende tiltak ...... 14 1.2.2 Opprydding tiltak ...... 15 1.2.3 Overvåkning og forskning tiltak ...... 18 Annet pågående kartleggingsarbeid ...... 19 1.2.4 Formidling tiltak ...... 19 2. Innspill om plastforurensing i tiltaksprogram ...... 22 2.1. Tiltak mot plastforurensning og mikroplast 2022-2027 ...... 22 2.1.1 Forebyggende tiltak ...... 22 2.1.2 Opprydding tiltak ...... 23 2.1.3 Overvåkning og forskning tiltak ...... 24 2.1.4 Formidling tiltak ...... 24 Tekst om plastforurensing til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram til Norsk-Finsk vannregion (2022-2027) ...... 25 1. Innspill om plastforurensing i forvaltningsplan ...... 25 1.1 Forekomst av plastforurensing ...... 25 1.1.1 Drivkrefter og kilder ...... 25 1.1.2 Distribusjon og konsentrasjon ...... 29 1.1.3 Effekter ...... 32 1.2 Pågående tiltak plastforurensing ...... 34 1.2.1 Forebyggende tiltak ...... 34 1.2.2 Opprydding tiltak ...... 35 1.2.3 Overvåkning og forskning tiltak ...... 37 1.2.4 Formidling tiltak ...... 37 2. Innspill om plastforurensing i tiltaksprogram ...... 39 2.1. Tiltak mot plastforurensning og mikroplast 2022-2027 ...... 39 2.1.1 Forebyggende tiltak ...... 39 2.1.2 Opprydding tiltak ...... 40 2.1.3 Overvåkning og forskning tiltak ...... 41 2.1.4 Formidling tiltak ...... 41 2.1.4 Oversikt over planlagte, gjennomførte pågående tiltak ...... 42 Referanser ...... 53 Ressurspersoner ...... 55

Tekst om plastforurensing til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram til Troms og Finnmark vannregion (2022-2027)

1. Innspill om plastforurensing i forvaltningsplan Plastforsøpling er et komplekst problem for samfunn og miljø. Årsakene og kildene er mange og sammensatte. Plast på avveie er alt fra brøytestikker som havner i sjøen ved snødumping, overfylte avfallscontainere som burde vært håndtert, til usikrede plastgjenstander på land og til vanns. Felles for alt dette er at avfallet til slutt kan havne i våre vassdrag, innsjøer og kystområder. Dette notatet tar for seg plastforurensning i vannforekomster, og inkluderer både vassdrag, innsjøer og kystvann. Det totale omfanget av plastforsøpling i vann i Troms og Finnmark vannregion (heretter omtalt som vannregionen) er ikke tidligere kartlagt i detalj. Det finnes imidlertid noe informasjon om sjøbaserte kilder, og i Nord-Norge dominerer det fiskerirelaterte avfallet på strendene (Falk-Andersson et. al. 2019). En tilsvarende oversikt over de viktigste kildene til plastforurensing i vassdrag og innsjøer er ikke kjent. En slik oversikt hadde vært nyttig i utarbeidelsen av forslag til tiltak, men var ikke innenfor budsjettrammene til dette oppdraget.

1.1 Forekomst av plastforurensing For å ha god oversikt over forekomst av plastforurensing og for å utvikle tiltakene som er tilpasset forurensningssituasjonen var det nødvendig å få samlet informasjon om relaterte drivkrefter og kilder, distribusjon og konsentrasjon og økologiske og økonomiske effekter og konsekvenser.

1.1.1 Drivkrefter og kilder Årsak til utslipp av plast i vannforekomster er et resultat av flere menneskelige påvirkninger både fra land og sjø. Tradisjonelt har drivkrefter og kilder til plastforurensing blitt analysert ved å skille mellom sjøbaserte og landbaserte aktiviteter og deretter systematisk revidert de økonomiske sektorer som er kjent etter erfaring fra forskjellige områder at de bidrar til utslipp av plast i naturen. Fiskeri,havbruk og sjøfart Informasjon om søppel registrert i strandsonen fra flere forskjellige kilder, samlet i Harr et al., 2019, viser at mellom 1/5 og 2/3 av søppel som finnes langs kystlinje i Norge kommer fra sjømatnæringene. Andelen søppel er høyere i nord enn i sør, og utgjør generelt høyere andel av vekt enn antall. Fiskeriaktiviteten i vannregionen er høyest sørvest og nord for Sørøya, rett utenfor Porsangerfjorden og Laksefjorden, i Lyngenfjorden, Ullsfjorden og Fugløysundet og sørøst for Varangerhalvøya. Utenfor grunnlinjen, og derfor utenfor vannregionen, er aktiviteten høyest nordvest for Sørøya og nord for Nordkinnhalvøya (figur 1a). Det er en betydelig havbruksproduksjon i vannregionen, med mest aktivitet i sørvestre del av vannregionen med konsentrasjon av havbruksanlegg i Vågsfjorden og vest for Senja, og mellom Lyngen og Kvaløya (figur 1a). Resultater fra analyser og felt-kartlegging gjennomført mellom 2018 og 2019 i Dypdykk og MAP-prosjekter og samlet i et videre analyse av plastforsøpling fra fiskeflåten (Harr et al., 2019), viser at andelen sjøbasert avfall av totalvekten av søppel i strandsonen er 59 % i Tromsø-området og 86 % i Øst-Finnmark. Hovedvekten av dette søppelet er fiskerirelatert, og noe kommer fra havbruk og annen sjøbasert aktivitet. Analyser av søppel som er samlet inn gjennom «Fishing for Litter» (Rødas et al., 2018) viser at av alt det fiskerirelaterte søppelet som ble registrert (5 havner i hele Norge inkl. Tromsø, 2018-2019), var 66 % tydelig identifiserbart som fiskeredskap. To tredjedeler av disse identifiserbare redskapene besto av hele eller deler av bunntrål for fisk. Avkapp fra bøting utgjorde 10 %. Andre identifiserbare redskapstyper var bunntrål for reke (6 %), garn (5 %), line (5 %), og snøkrabbeteiner (3 %). Alle andelene er i vekt, mens antall gjenstander ikke registrert. Av det fiskerirelaterte avfallet registrert under plukkanalysene fra «Fishing for litter» bestod 60 % av plastmaterialer (Harr et al., 2019). Utslipp av plast i sjøen kan også skje fra andre fartøy som frakte- eller passasjerfartøy. Det er stor trafikk i ruter som mellom Vestfjorden, Harstad og Tromsø og videre til Alta og Hammerfest (Figur 1b). Tettheten av fartøy reduseres imidlertid vesentlig nordøst av Hammerfest. I flere vannområder i Troms og Finnmark vannregion har det vært dokumentert utslipp og forekomster av plastforurensing som tydelig viser at fiskeri og havbruksaktiviteter er en kilde til plastforurensing for eksempel i vannområdene Balsfjord – Karlsøy, Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Varangerhalvøya, og Indre Varangerfjord (se tabell i vedlegg). Dypdykk- analyse av strandsøppel har også dokumentert at utslipp fra fiskeri, der tauavkapp utgjør en stor andel av antallet gjenstander på strender i for eksempel Vardø (Varangerhalvøya vannområde i 2018) og Rekvika (OSPAR strand i Balsfjord-Karlsøy vannområde også i 2018) (Falk-Andersson et al. 2018). Videre analyse av strandsøppel ved «Dypdykk-metoden» fra flere lokaliteter i Balsfjord-Karsløy vannområde i 2019 viste at fiskerirelatert søppel dominerte søppelsammensetning på «yttersida» eller hav-eksponerte lokaliteter mens industrirelatert søppel dominerte på «innersida» eller ved fjordlokaliteter (Roland og Drægni, 2019). I tillegg til tap eller «utslipp» av redskaper eller deler av redskaper, har havbruksaktiviteter vært identifisert som en kilde til mikroplast. Dette er basert på observasjoner av slitasje i fôrslanger og det er estimert at dette fører til mikroplastutslipp i sjøen. En god del av havbrukslokalitetene i Troms og Finnmark bruker fôrslanger. En nylig simuleringsstudie viser at mikroplastutslipp fra fôrslanger kan variere i stor grad med et gjennomsnittlig estimert årlig utslipp fra lakseoppdrett i Norge på 30 tonn (Vangelsten et al., 2019).

Fig. 1a. Distribusjon av godkjente akvakultur lokaliteter og fiskeriaktivitet i Troms og Finnmark vannregion område. Grunnlinje er markert til å hjelpe med plassering av ytterst grense av vannregion. Kart kilde: BarentsWatch Arealverktøy

Fig. 1b. Distribusjon av skipstetthet tilknyttet Troms og Finnmark vannregion. Grunnlinje er markert til å hjelpe med plassering av ytterst grense av vannregion. Kart kilde: BarentsWatch Arealverktøy

Husholdning, industri og andre sektorer eller potensielle forurensende landbaserte aktiviteter Befolkningen i Troms og Finnmark vannregion er konsentrert i og rundt byer og tettsteder i regionen, med høyest befolkningstetthet i Tromsø, Harstad og Alta etterfulgt av Senja, Hammerfest og Sør-Varanger (Fig. 2). Det er også her det foregår mest industriell aktivitet i vannregionen.

Fig. 2. Distribusjon av befolkning i Troms og Finnmarks kommunene as per 30.06.2020. Kart Kilde: SSB

Både husholdning og industri er avhengig av god avfallshåndtering. Generelt sett tilbyr renovasjonsaktører i Norge løsninger for tilstrekkelig håndtering av plastsøppel slik at det ikke havner på avveie. Likevel byr prosesser med aktørenes håndtering av avfall fra husholdning og industri på utfordringer som kan resultere at dette avfallet blir en kilde til utslipp. Dette gjelder både avløp og renovasjon. Avløp Det finnes ulike typer løsninger for avløp i regionen. Mange av de kommunale avløpene går urenset rett i resipienten, mens noen av avløpsanleggene er slamavskilleranlegg, hvor slammet samles opp og brukes til blant annet jordforbedring, både i landbruk og til plener og grøntanlegg. Selv om omfanget av utslipp fra slike anlegg ikke er kartlagt er det klart at både avløpsvannet og slammet vil være en kilde til utslipp av mikro- og makroplast. En svensk rapport fra 2014 der det ble gjort studier fra tre ulike anlegg i Norge, viser at 90 % av mikroplast fanges opp i avløpsanlegg. (Magnusson, K. 2014) SALT har ikke lyktes i å finne rapporter om håndtering av mikroplast fra avløpsvann av nyere dato. Bidrag fra avløp har vært kommentert for eksempel i vannområdene Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord. Renovasjon og deponi I vannregionen er det mange velfungerende avfallshåndteringsselskap, som alle har gjort en stor jobb for å legge til rette for en god innsamling av avfall, både for private aktører og for næringsliv. I vannregionen finnes det flere avfallsdeponier for blant annet plast. Avfallsanleggene kan være «hot spots» til utslipp av plast til omkringliggende områder. Dette har for eksempel vær dokumentert i Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden vannområde ved Gairasmoen avfallsanlegg hvor plastavfall blåser utenfor gjerdet av anlegget. Det er også fare for at plast kan komme ut i miljøet som mikroplast gjennom sigevannet. Det finnes flere veifyllinger og villfyllinger i vannregionen som kan være kilder til plastforurensing i tillegg til gamle deponier som har ikke vært ordentlig forseglet og kan nå være erodert av avrenning eller bølger. Utfordringer med villfyllinger eller gamle deponier har vært identifisert som kilder til plastforurensing i vannområdene Balsfjord – Karlsøy, Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Varangerhalvøya, og Indre Varangerfjord. Uavhengig av hvor velfungerende avfallssystemer er, kan utslipp alltid skje dersom befolkning og turister ikke bruker eksisterende systemer riktig og således bidrar med forsøpling utendørs eller i natur. Dette har vært dokumentert i flere av vannområdene i Troms og Finnmark. I tillegg til renovasjon og avløp hos industrier og tjenester kan det være snakk om direkte utslipp av mikroplastpartikler i forbindelse med produksjon eller vedlikehold. Industribedrifter har strenge krav til avfallshåndtering av farlige eller miljøfarlige stoffer. Det er ikke gjennomført egen kartlegging av omfang av plastforsøpling fra denne sektoren, men det er rimelig å anta at det vil være store forskjeller i plastforurensing fra industri til industri. Samferdsel I Troms og Finnmark fylke finnes ulike typer veier, som europaveier, fylkesveier og kommunale og private veier. Ansvar for avfallshåndtering og annen renovasjon i tilknytning til disse veiene ligger hos henholdsvis Statens vegvesen, Fylkeskommunen, kommune og privatpersoner. Det er 7 691 kilometer (SSB) med vei i Troms og Finnmark fylke som i stor grad ligger rett ved sjøen eller følger retning til elver eller bekker som gjør at utslipp fra veier har en veldig kort vei til vannforekomst. Samferdsel kan være kilde til utslipp av betydelig mengde mikroplast fra bildekk. Statens Vegvesen har i sin Nasjonal Transportplan 2018-2019 sagt at de skal arbeide for å unngå at mikroplast spres til vannforekomster. På bakgrunn av dette vil trolig Statens Vegvesen i nær fremtid utrede og undersøke både omfang og effekten av mikroplast langs veiene. I tillegg kan plastgjenstander eller avfall bli tapt eller dumpet fra kjøretøyer som gjør transportveier til en betydelig kilde til plastutslipp. Diffus avrenning kan være utslipp til resipienten i mange former. I vannregionen kan rydding og fjerning av snø ofte være en utfordring, og snø blir i stor grad fjernet ved dumping i sjø. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til at en finner brøytestikker ved strandryddinger. I tillegg kan snødumping være en kilde til spredning av mikroplast fra bildekk. Det er derfor rimelig å anta at dumping av snø er en kilde til spredning av plast i regionen. Konstruksjonsarbeid Bygging av veier og annen infrastruktur knyttet til samferdsel kan også være en kilde til plastforurensing og dette har vært dokumentert i forhold til bygging av nye E6 Alta Vest. Armeringsfiber og sprengledninger funnet langs kystlinjen i nærheten av byggeområdet (Kåfjord og Mølnes) kan knyttes til veibyggingsprosjekter. I tillegg har fyllingsmasse med plastrester vært brukt til flyplassfyllinga i Alta lufthavn. Bidrag fra byggesektorer har også vært identifisert gjennom Dypdykk-metoden som en viktig kilde til marin forsøpling, akkumulert på Nipøya, nord for Tromsø. Her ble det registrert store mengder isopor fra byggevirksomhet (Falk-Andersson et al., 2018). Landbruk Det er mange kommuner i vannregionen med betydelig landbruksproduksjon. Rundballer har blitt den vanligste lagringsmetoden for gressavlingene gjennom vinteren. Disse rundballene lagres som oftest ute på jordene. Ved henting kan plastremser bli liggende igjen på lagringsplassen. Plastremser blir også revet løs av vind i løpet av vinteren. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til at man finner rester av landbruksplast i mange elver, innsjøer og på strender over store deler av Troms og Finnmark. Ubrukte rundballer som blir liggende i lang tid vil også være en kilde til plastforsøpling. Det samme gjelder fôringsplasser der plasten blir trampet ned i bakken eller tas av vinden dersom den ikke fjernes før dyrene slippes til. Forsøpling med landbruksplast har også vært dokumenter fra reindrifta for eksempel i området rundt Kautokeino og oppover Brennelva og sideelvene i Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden vannområde. Reiseliv og fritid Reiseliv er en næring i vekst i store deler av vannregionen. For denne gruppen er det særlig avfall fra matemballasje og hygieneprodukter, samt i noen tilfeller ekskrementer som er en utfordring. Utfordringer rundt økende reiseliv er ikke kartlagt i detalj, men det eksisterer historier om områder som er betydelig tilgriset som følge av økt reiseliv og manglende tilrettelegging i form av avfallsdunker og toalettfasiliteter. Flere undersøkelser viser at det er betydelig svinn av gummigranulat fra kunstgressbaner. Fortsatt råder det uenigheter om omfanget av dette svinnet, men det er på det rene at noe av dette havner i elvene, innsjøene og i kystvannet. I fylket finnes om lag 80 kunstgressbaner av ulik størrelse (NFF). Det er anslått at én kunstgressbane har et svinn av gummigranulat på mellom 3-5 tonn pr år (Mepex 2016). Dersom hver bane har et svinn på 3 tonn per år blir det et svinn på i underkant av 240 tonn hvert år for fylket. Det er ikke sikkert at alt dette havner i vannveiene, men at en del av dette vil komme på avveie er åpenbart. Nasjonalitet, alder av søppel og langtransportert forurensing «Dypdykk» er en registreringsmetode i prosjektet Kvantesprang. I «Dypdykk» er målet er å se på kilde til søppel i spesielle kategorier og for å kartlegge nasjonalitet, alder og degradering Gjennom Dypdykk-metoden er det, i tillegg til identifisering av kilder, også mulig å få innsikt i nasjonalitet og alder på strandsøppel. Analyse av søppel i Balsfjord-Karlsøy vannområde referert over viste at det generelt var størst andel norske gjenstander (Falk-Anderson et al., 2018), og det var en større tetthet av norske gjenstander på «innersida» sammenlignet med «yttersida». Totalt er en større andel av søpla eldre enn fem år og for søppel som var yngre enn fem år, var en større andel utenlandsk enn norsk (Roland og Drægni, 2019). Det kan ikke utelukkes at tilførsel av mikroplast i vannforekomster også kan stamme fra langtransporterte kilder både via havstrømmer og luftstrømmer. SALT er ikke kjent med dokumentasjon som verken bekrefter forekomster av mikroplast fra lokale eller langtransporterte kilder. Upublisert forskning som SALT bidrar på, har vist at tre ferskvann (drikkevannskilder) i Lofoten har noe mikroplast og at dette mest sannsynlig stammer fra langtransporterte kilder (Vianello et al., 2020).

1.1.2 Distribusjon og konsentrasjon Data om distribusjon og konsentrasjon av plastforurensing i Troms og Finnmark vannregion er begrenset, stort sett relatert til kystområder og med veldig begrenset informasjon fra vassdrag og innsjøer. Kvantifisering av søppelmengder krever store, robuste datasett som reflekterer den reelle variasjonen i tetthet. Slike datasett må være representative for kystlinjen de skal beskrive. Det vil si at alle lokaliteter langs kysten, på havbunnen eller i overflaten må ha like stor sannsynlighet for å bli registrert uavhengig av forsøplingsgrad. Slike datasett er sjeldne, og kvantifisering av marin forsøpling er derfor svært krevende. Hold Norge Rent (HNR) sine strandryddedata, nå samlet under Rydde (ryddenorge.no), står for den desidert største mengden data på strandsøppel langs kysten av fastlands-Norge. Dessverre egner ikke disse dataene seg for kvantifisering ettersom datainnsamlingen ikke er randomisert. Selv om strekning ryddet i mange tilfeller er registrert, er det ikke tilfeldig hvilke strekninger som ryddes gjennom frivillig innsats. Det kan antas at strender med mye søppel som er lett tilgjengelig er overrepresentert i dataen. I tillegg er areal som er ryddet i de fleste tilfeller heller ikke registrert av frivillig rydding, noe som betyr at tettheten av søppel er uvisst (Harr et al., 2019). I noen tilfeller, når registreringene tilfredsstiller noen minimumskrav, inkludert en tydelig stedsangivelse, en registrering av gjenstandene som er ryddet og data fra ryddeaksjoner foreligger, kan informasjonen brukes til å kartlegge mengder og sammensetning av strandsøppel (Busch og Nashoug, 2020). SALT arbeider nå med å analysere datasettet fra ryddeaksjoner i Troms og Finnmark. I dette datasettet med 1117 ryddeaksjoner i perioden 2016 og 2019 er det 353 som er egnet til videre analyse. I påvente av at denne analysen blir ferdigstilt, er det mulig å bruke gjennomsnittlig tetthet per vannområde for å få et grovt bilde av hvilke vannområder i Troms og Finnmark vannregion som har størst mengder marin forsøpling. Absoluttverdier (kg/m av ryddet kystlinje) må en være veldig forsiktig med å oppgi, på av grunn av årsaker diskutert over, men de tillater likevel sammenligning av de forskjellige vannområder. Figur 3 viser at vannområder i nordøst av vannregionen (Måsøy og Magerøya; Varangerhalvøya; og Laksefjorden/Nordkinnhalvøya) har høyest mengde av søppel per ryddet meter kystlinje. I tillegg til geografisk lokasjon, er det også mulig at andelen av kystlinjen som hører til yttersiden (områdene som grenser til storhavet) vs. innersiden (områdene som ligger innaskjærs og er isolert fra storhavet) har betydning for akkumulering av søppel. Det kan virke som at vannområder som er mer eksponert for storhavet akkumulerer mer søppel. Tendensen om at det er mer søppel lenger ute i fjorden og i områder som er eksponert til storhavet, er også rapportert i vannområdene Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord.

Fig. 3. Gjennomsnitt tetthet av marint søppel per vannområde registrert langs ryddet kystlinje mellom 2016 og 2021. Data kilde: Rydde.no. Basiskart kilde:oppdragsgiver Gjennom prosjektet Marine Debris Action planner (MAP) SALT har utviklet en feltmetode (MAP-metoden) for kartlegging av mengder av marin forsøpling i strandsonen. Metoden baserer seg på å registrere søppel i et representativt utvalg av strender i et område og er beskrevet også under overvåkning og forskning tiltak. SALTs MAP-kartlegging (Haarr et al., 2019; Busch og Nashoug, 2020) er per i dag de eneste datasettene på strandsøppel i Troms og Finnmark som dekker et representativt utvalg av kyststriper, som vi kjenner til. Første analyse av en del av data innsamlet i disse prosjekter viser at ut av de 224 transekter registrert i 77 forskjellige lokaliteter i Øst-Finnmark (Laksefjorden/Nordkinnhalvøya og Varangerhalvøya) var bare 5 % uten søppel og på 91 % av lokalitetene var det sjøbasert søppel (Harr et al., 2019). Foreløpige resultater (Busch og Nashoug, 2020) viser at søppelmengdene på Nordkinnhalvøya er betydelig større enn på Varangerhalvøya. Dette er ikke i tråd med vår grove sammenligning fra strandrydding data i figur 3. Fra den første analysen er det også tydelig at det er svært stor romlig variasjon i søppelmengder, i flere skalaer. Spesielt den store variasjonen over mindre skalaer – som fra helt ren til flere 100 kg per 10 meter strandlinje med få hundre meters mellomrom – betyr at representative data er helt nødvendige dersom kvantifisering skal lykkes. Data fra ryddeaksjoner, som naturlig nok vil ha hovedfokus på de mest forsøplete områdene, vil med meget stor sannsynlighet overvurdere den totale søppelmengden. Det betyr at kvantifisering derfor må gjennomføres uavhengig av ryddeaktivitet (Haarr et al., 2019). Dette er i tråd med erfaringer fra vannkoordinatorer som opplever at kunnskap om mengden og forekomster er mangelfull. Når analysen av datasettet fra Troms og Finnmark (Fig. 4) er gjennomført, vil disse resultatene gjøres tilgjengelige. Kunnskapen om mengder og sammensetting av søppel langs kystlinjen i Troms og Finnmark vil da bli betydelig forbedret. Rådataene vil gjøres tilgjengelige gjennom Senter for oljevern og marint miljøs (SOMM) kartportal.

Fig.4. Kart med distribusjon av lokaliteter i Troms og Finnmark hvor søppel er registrert gjennom MAP-metoden og lokasjon av OSPAR strender. Kilde: Busch og Nashoug, 2020 I tillegg til datasett fra MAP og Kvantesprang, finnes datasett over registrering av de syv OSPAR-strendene som finnes i Norge. To av disse er i Troms og Finnmark vannregion, i Balsfjord-Karlsøy vannområde (Rekvika), og er registrert siden 2011. Mellom 2011 og 2014 (utenfor planperiode) ble også data fra Sandfjordneset i Varangerhalvøya vannområde registrert i henhold til OSPAR-protokollen. Utfyllende informasjon om alle OSPAR-stendene finnes i «Utredning av OSPAR-strender» skrevet på oppdrag fra Senter for oljevern og marint miljø (SALT, 2019). I OSPAR-protokollen registreres antall gjenstander, men vekten på gjenstandene registreres ikke. Derfor er det vanskelig å benytte disse dataene til å sammenlikne mengder. Gjennomsnittsantall (antall gjenstander per 100 m av kystlinje) i Rekvika i perioden 2012 til 2017 og Sandfjordneset i perioden 2012 til 2014, var henholdsvis 620649 og 11862, (OSPAR database). Åpenvikbukta i Indre Varanger vannområde erstattet Sandfjordneset i 2018 (mer informasjon kommer). Buhl-Mortensen og Buhl-Mortensen (2017) rapporterer data fra MAREANO-prosjektet hvor det er gjennomført 1800 videotransekter av havbunnen i Norskehavet og Barentshavet i løpet av en 11-års periode (2006-2017). De har analysert bildematerialet fra disse transektene og noter antall og type gjenstander av søppel på havbunnen. 135 av disse videotransektene hvor søppelgjenstander har vært talt er fra kystnære områder og en mindre del er fra Troms og Finnmark. Data presentert i artikkelen viser ikke i detalj hvilke transekter som er innenfor grunnlinja og dermed innenfor vannområdene. Imidlertid kan man konstatere at det er søppel akkumulert på havbunn i kystnære områder og at i områder nordøst for Nordkinnhalvøya og Varangerhalvøya er tettheten at gjenstander på sjøbunnen høyere enn i andre områder. Prosjektet «Fishing for Litter» har i vannregionen 3 mottak for oppfisket tau og fiskeredskaper som fiskefartøy kan levere i havn uten vederlag. Disse mottakene ligger i Tromsø, Havøysund og Båtsfjord. I planperioden har nærmere 290 tonn søppel blitt fisket opp fra havbunnen i vannregionen og over 70 tonn av dette har blitt sendt til gjenvinning hos Nofir. Det er beregnet at over 80 % av oppfisket søppel er fiskerirelatert (Johnsen et al, SALT 2019). Det beste av avfallet som blir hentet inn gjennom Fishing For Litter-ordningen, blir «fisket» med bunntrål og søppelet kommer derfor primært fra havbunnen. Men, dataene er ikke godt egnet til å bergene gjennomsnittsverdier av søppelmengder på havbunnen ettersom de ikke er representative fordi oppryddingen kun dekker aktive fiskefelt. I tillegg har vi ikke fått oppgitt nøyaktig posisjon for hvor søppelet er fisket fra.

1.1.3 Effekter Troms og Finnmark vannregion har mange områder med høy naturverdi både på land, langs kysten og i sjøen. Dette inkluderer områder definert som marine verneområder (klarert eller ikke til oppstart av planprosess), naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder (Fig. 5a). I tillegg er det deler av vannregionen som er klassifisert som «særlig verdifulle og sårbare områder». Dette gjelder Tromsøflaket, som dekker sjøvannsforekomster av vannområdene fra Balsfjord- Karlsøy til Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland og området Lofoten til Tromsøflaket som dekker deler av sjøvannsforekomstene i vannområde Harstad- Salangen og Senja (Fig. 5b). Dette betyr at risikoen for tap assosiert med negative effekter av forurensing også er høy. Det er veldig lite konkret informasjon om effekter av plastforurensing i Troms og Finnmark vannregion. De eneste effektene som har blitt rapportert er den negative opplevelsen forbundet med en forurenset kystlinje, for eksempel i vannområdene Balsfjord – Karlsøy; og Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland. Det blir rapportert at det mangler et system for dokumentering av effekter av plastforurensing i Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord vannområde (og i alle andre vannområder) for skader på fisk, sjøfugl og andre sjødyr. Interaksjon av organismer med plastgjenstander og partikler i Arktisk område har blitt dokumentert i flere forskningspublikasjoner og nylig oppsummert på vegne av Arktisk råd (PAME, 2019).

Fig. 5a. Distribusjon av områder med høy naturverdi og forskjellige grad av vern. Grunnlinje er markert til å hjelpe med plassering av ytterst grense av vannregion. Kart kilde: BarentsWatch Arealverktøy

Fig. 5b. Distribusjon av «Særlig verdifulle og sårbare områder». Kart kilde: BarentsWatch Arealverktøy

1.2 Pågående tiltak plastforurensing I inneværende planperiode har det vært utført en rekke tiltak på plastforsøpling. Det foregår et mangfold av opprydningsaksjoner, informasjons- og holdningskampanjer og andre tiltak i forhold til å minske plastforurensingen (primært marint) i vannregionen. Under de ulike typer tiltak beskrives først kjente overordnede tiltak vi har fått informasjon om via innspillsmøtet eller andre kilder, deretter beskrives tiltak som er mer spesifikk til en eller flere vannområder eller kommuner. Avslutningsvis beskrives tiltak som enten SALT har gjennomført eller vi har kunnskap om fra før av. Tromsø kommune har utarbeidet en handlingsplan for reduksjon av plast og inneholder både forebyggende tiltak samt opprydding, overvåking/forskning og formidling. Dette blir nærmere beskrevet senere i teksten. I innspillsmøtet kom det fram mest informasjon fra vannområdene i nord og øst. Vannområdene Harstad-Salangen, Senja og Bardu-Målselv har ikke per dags dato en egen vannområdekoordinator og derfor var ikke disse områdene representert i innspillsmøtet. Likeledes har vi fått begrenset med informasjon fra vannområdene Lyngen-Skjervøy og Nordreisa-Kvænangen. Kjente tiltak fra Hold Norge Rents ryddeportal er imidlertid inkludert, samt kunnskap om tiltak fra andre informasjonskilder. En oversikt over alle kjente pågående tiltak i vannregionen er vedlagt. Dette må ikke anses som en uttømmende liste over pågående tiltak, men heller en samling av gode eksempler som andre kan se hen til og bruke som idébank. Tromsø kommune «Plastfri by» (Tromsø kommune, 2019) som case på pågående tiltak mot plastforsøpling. I 2018 introduserte Tromsø kommune en Klima-, miljø- og energiplan for 2018-2025. Ett av tiltakene i denne KME-planen var å utarbeide en handlingsplan for prosjektet «Plastfri by». Målsettingene for den etablerte handlingsplanen for plast er å «redusere unødvendig bruk av plast og engangsartikler i Tromsø kommune, hindre at plast ender opp i naturen og på havet unødig, redusere mengden av plast på avveie i naturen og på havet og å øke kunnskapen og oppmerksomheten på plast som miljøutfordring.» Forslag til tiltak for å redusere plastforbruk og mengden av plast på avveie i miljøet er inndelt i følgende tiltakskategorier; «Forbruk, anskaffelser og miljøledelse» -kommunen selv ønsker å redusere sitt plastavtrykk; «Kampanje, informasjon, arrangement, kompetansebygging og samarbeid» -kommunens påvirkningskraft; «Opprydding og håndtering av plastavfall» og «Tiltak mot spredning av mikroplast» -spesielt rettet mot bilkjøring, kunstgressbaner, snørydding og bidra til holdningskampanjer. Det er et uttalt mål at barnehager og skoler aktivt skal involveres aktivt i dette arbeidet. De ulike tiltakene er merket med prioriteringsgrad fra tiltak under gjennomføring, høy-, middels- til lav prioritet.

1.2.1 Forebyggende tiltak Både myndigheter og aktører er enige om at forebygging av plastforsøpling er det mest effektive tiltaket for å håndtere dette voksende problemet på lang sikt. Bare ved å ha kunnskap og kontroll på kildene til forsøplingen kan en gjøre noe med tilfanget av ny forsøpling. De fleste kjente forebyggende tiltak er ikke spesifikke for vannregionen og er av en mer overordnet art. Nedenfor beskrives først en del kjente tiltak sektorvis, deretter beskrives tiltak fra innspillsmøtet. Fiskeri og havbruk Bransjeorganisasjonene som Norges Fiskarlag og Sjømat Norge har vedtatt egne tiltak og strategier for plastreduksjon. Fiskarlaget har blant annet utviklet en egen etikkplakat for fiskefartøy som en del av sin holdningsskapende innsats. Organisasjonene har også bidratt til å løfte marin forsøpling opp på den internasjonale agendaen, blant annet gjennom de norsk-russiske fiskeriforhandlingene. Partene ble i 2019 enige om å arbeide for å bekjempe marin forsøpling som følge av fiskeriaktivitet og det er fremmet et initiativ til utarbeidelse av en internasjonal standard for håndtering av avfall ombord i fiskefartøy. Fokus på gode gjenvinningsløsninger er en viktig del av strategien mot marin forsøpling hos aktører på havbrukssiden som Sjømat Norge og f.eks. leverandøren AKVA group. Sjømat Norge har blant annet som mål at deres medlemmer produserer, leverer og aktivt velger produkter som enkelt kan resirkuleres. Det prioriteres også å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter som fokuserer på å redusere plastutslipp. På myndighetsnivå arbeides det blant annet med løsninger for produsentansvar og vederlagsfri levering. Nytt plastdirektiv i EU setter nye krav også til plastholdig utstyr fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, blant annet til dokumentasjon av gjenvinningsgrad. Landbruk Norges bondelag, Norges bonde- og småbrukarlag, Norsk landbruksrådgivning og Grønt Punkt Norge er noen av organisasjonene som sprer holdningsskapende informasjon om håndtering av landbruksplast. I samarbeid med kommuner og avfallsselskapene skapes det stadig bedre ordninger for retur av landbruksplasten, og alle avfallsselskap i vannregionen tilbyr nå gratis mottak av landbruksplast. Ren landbruksplast resirkuleres i stor grad mens uren landbruksplast sendes til forbrenning. Det er etablert en returordning for plast for å stoppe nedgraving eller brenning av plast. Fritid Det foreligger med stor sannsynlighet flere tiltak som kan kategoriseres som fritid og friluftsliv. Handlingsplanen til Tromsø kommune omhandler flere tiltak på tilrettelegging av plastfritt friluftsliv og håndtering av gummigranulat. Tiltak mot avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner er aktuelt. Miljødirektoratet har laget et forslag til en forskrift mot spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner (Miljødirektoratet, 2020). Den er ennå ikke vedtatt, men de aller fleste fotballbanene som bygges nye nå, bygges med hensyn i kravene i dette forslaget. Innspillsmøtet avdekket kjennskap til få forebyggende tiltak i vannregionen for inneværende planperiode. Det er imidlertid planlagt flere forebyggende tiltak i neste planperiode. Dette beskrives nærmere i kapittel 2.1.1. 1.2.2 Opprydding tiltak Det har vært gjennomført strandryddinger i alle vannområdene. I følge Rydde (ryddenorge.no), som er et samarbeid mellom Senter for oljevern og marint miljø og Hold Norge Rent for å logge strandryddinger, For inneværende planperiode (data fra 01.01.206 til 15.11.2020) er totalt 1399 strandryddinger registrert for alle vannområder i Troms og Finnmark. I vannregion Troms og Finnmark ble det i planperioden utført 1300 strandryddinger. Det er imidlertid mer en ett år igjen av planperioden og det forventes at antallet aksjoner bare vil stige med minst tilsvarende for 2020. Figur 6 viser en oversikt over strandryddinger i vannregionen for planperioden, og fordelt per vannområde. Tall er hentet fra registrerte ryddinger i ryddeportalen.

Figur 6: Oversikt over antall ryddeaksjoner i vannregion Troms og Finnmark per vannområde i planperioden. Tall fra Rydde.no samlet per vannområde. Basiskart kilde: oppdragsgiver. I innspillsmøtet ble det lagt frem informasjon om strandryddinger. Det er ukjent hvor mange av disse som er registrert i ryddeportalen, men det er flere som opplyser om at det ikke blitt utført registreringer. Siden omfanget av strandryddinger er så stort, har SALT valgt å fokusere på og beskrive de store overordnede initiativene, som ofte engasjerer flere ryddeaksjoner i ett vannområde. Noen av tiltakene under kan både kategoriseres som opprydding og overvåking/kartlegging og forskning i og med at resultater av opprydding ofte anvendes videre til nettopp dette. Det ble i innspillsmøtet imidlertid informert om andre tiltak på opprydding i Vannområde Sørøya, Seiland og Kvaløya, nemlig utsetting av plastoppsamler i Hammerfest havn. Denne beholderen samler blant annet småplast og tømmes daglig. Lokale aktører i kommunen har i 2020 også stått for opprydding av 5 tonn skrot fra havbunnen i Hammerfest havn. Hammerfest kommune ga i 2020 også alle ansatte mulighet til å være med å rydde én arbeidsdag på en lokal strandrydding. Hold Norge Rent og Rydde.no Det er gjennomført frivillige ryddeaksjoner i Troms og Finnmark som er registrert i Hold Norge Rents (HNR) database, nå samlet under Rydde.no. HNR har i samarbeid med Senter for Oljevern og Marin miljø (SOMM) omstrukturert den tidligere Hold Norge Rent ryddeportalen til Ryddenorge.no. Denne siden skal inneholde alle tidligere data i tillegg til flere funksjoner og filtreringer. Det ble registrert 81 aksjoner i 2016 og antallet har deretter økt for hvert år til 470 aksjoner i 2019. Fishing for Litter Fishing for Litter er en internasjonal miljødugnad der fiskefartøy inviteres til å ta del i oppryddingen av marint avfall til havs. Mottak for oppfisket avfall er etablert i elleve norske havner, hvorav tre i vannregionen. I havneområdene i henholdsvis Tromsø, Havøysund og Båtsfjord kan oppfisket avfall leveres i egne containere. Egnet plastavfall sendes til Nofir for oppsamling, gjenvinning og salg av kassert redskap fra oppdretts- og fiskerinæringen. Oppsamlet avfall registreres og data analyseres basert på trender og funn. Ordningen er finansiert av Miljødirektoratet. Operasjon Storopprydding En strandlinje på under 1000 meter ble sommeren 2020 ryddet for 34 tonn strandsøppel. Kinnarodden omfatter vannområdene Laksefjorden og Nordkinnhalvøya og Sørøya, Seiland og Kvaløya (NRK, 2020). Dette var et initiativ fra SALT og med på aksjonen var 50 soldater fra førstegangstjenesten til Heimevernet. Som strandrydding på én enkelt strand er dette største aksjonen målt i antall kilo søppel ryddet og i antall timer brukt. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet.

Aksjon Storopprydding på Kinarodden sommeren 2020. Foto: SALT In the same boat (ITSB) I samarbeid med Norges Miljøvernforbund har M/S Miljødronningen vært på ryddetokt fra Bergen til Kirkenes i perioden mai til september i 2019 (Levende hav, 2019). Et tokt ble utført i 2019 i Troms og Finnmark i samarbeid med Levende Hav, der Senter for oljevern og marint miljø (SOMM), Mepex Consult og Hold Norge Rent deltok. Målet var å rydde så mye eierløst avfall som mulig, samt metodeutvikling og kartleggingsarbeid. Ren Kyst Ren Kyst er et samarbeid mellom Tromsø kommune og Ishavskysten friluftsråd. Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø er medlem av Ishavskysten friluftsråd. De rydder et stort antall strender i medlemskommunene hvert år og registreringene fra disse aksjonene er rapportert til Hold Norge Rent. Forvaltningsløsningen «Rent hav» Sommeren 2020 lanserte SOMM den nasjonale forvaltningsløsningen «Rent hav» for marin forsøpling. Det nye verktøyet skal i tidlig fase primært rette seg mot avfallsselskap, friluftsråd, skjærgårdstjeneste, fylkesmenn og kommuner. «Rent hav» er laget for å gi aktører som arbeider med marin forsøpling en god oversikt og bedre mulighet til å planlegge og gjøre gode prioriteringer i oppryddingsarbeidet. Fra april 2020 ble dette verktøyet tilgjengelig som en innsynsløsning.

1.2.3 Overvåkning og forskning tiltak I inneværende planperiode har det vært utført en rekke tiltak på overvåking, kartlegging og forskning på plastforsøpling i Vannregionen. Det vil også bli gjennomført ytterligere kartlegging i ut planperioden. I det følgende vil vi gi en beskrivelse av gjennomførte og planlagte kartlegginger av søppelmengder i Troms og Finnmark. Her beskrives først tiltak som enten SALT har gjennomført eller har kunnskap om fra før av, deretter tiltak vi har fått informasjon om via innspillsmøtet. Det foreligger god dokumentasjon på gjennomførte tiltak på kartlegging av marin plastforsøpling og dette beskrives i eget underkapittel. Fra innspillsmøtet kom det inn lite informasjon om kjennskap til overvåking og forskning i vannområdene. Registering av kilder og søppelmengder i kystsonen (MAP og Dypdykk). SALT har utviklet en feltmetode for kartlegging av mengder av marin forsøpling i strandsonen. Metoden baserer seg på å registrere søppel et representativt utvalg av strender i et område og er utviklet gjennom prosjektet Marine Debris Action planner (MAP). Denne feltmetoden (heretter omtalt som MAP-metoden) skiller seg fra andre registeringer ved at den sikrer at alle typer kyststrekninger blir registrert – ikke bare strender som av erfaring samler søppel. Videre skiller den seg ved at den utelukkende fokuserer på kvantum. Søppelgjenstander innenfor et område telles og veies. Metode skiller mellom sjøbasert søppel og søppel fra ukjent kilde, men gjør ingen registreringer av hver enkelt gjenstand ut over det. Metoden er fortsatt under utvikling og det gjenstår flere analyser for å kunne slå fast hvor treffsikker den er i å beregne mengder i et område. I 2019 gjennomførte SALT MAP-kartlegginger på Nordkinnhalvøya og Varangerhalvøya i Finnmark. I løpet av august og september 2020 gjennomførte SALT ytterligere registreringer ved hjelp av MAP-metoden. Dette arbeidet er finansiert av Handelens Miljøfond gjennom prosjektet «Kvantesprang». «Dypdykk» er en registreringsmetode i prosjektet Kvantesprang. I «Dypdykk» er målet er å se på kilde til søppel i spesielle kategorier og for å kartlegge nasjonalitet, alder og degradering. Disse dypdykkene har vært gjennomført i 2018, 2019 og 2020, på søppel fra ulike ryddeaksjoner i vannregionen. Tilsvarende dypdykk ble utført oktober i 2020 på innsamlet søppel fra Kinnarodden i Laksefjorden/Norkinnhalvøya vannområde og Grunnfjorden og Hersøya i Balsfjord-Karlsøy vannområde. OSPAR-strender OSPAR er en forkortelse for Oslo-Paris-konvensjon for bevaring av det marine miljø i Nordøst- Atlanteren. Landene som inngår i OSPAR skal gjennomføre tiltak for å beskytte og bevare økosystemet i Nordøst-Atlanteren. Som en del av konvensjonen registreres strandsøppel på en rekke kyststrekninger i landene som tilhører OSPAR. I Norge er det totalt syv OSPAR strender som registreres etter OSPAR-metoden og to av disse er i Troms og Finnmark vannregion. Mer informasjon om OSPAR arbeid mot plastforurensing er inkludert i 2.1.5. OSPAR metoden går kort fortalt ut på at antall gjenstander av ulike typer registreres. OSPAR- skjemaet har 112 kategorier og hver søppelgjenstand skal identifiseres til en av disse kategoriene. Det gjennomføres ikke veiinger av gjenstandene og heller ikke en størrelsesangivelse. Resultatene fra OSPAR-registreringene kan gi god informasjon om sammensetning av søppel og endring av sammensetning over tid. En analyse av tidsserier vil kunne gi en pekepinn på endring i antall gjenstander over tid. Kartlegginger utført med fly Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) har i samarbeid med Kystverkets fly LN-KYV gjennomført et pilotprosjekt på kartlegging av marin forsøpling ved hjelp av avansert videoteknologi (SOMM, 2019). I juni 2019 ble strender på Varangerhalvøya og Sørøya kartlagt for synlig marin forsøpling. Flyet filmet i høyden 1000 – 2500 meter og bildene viser tydelig søppel som trålkuler og større gjenstander. Foreløpig er bildematerialet analysert manuelt. Erfaringene fra dette pilotprosjektet er at denne kartleggingsmetoden kan egne seg godt til å identifisere områder med høy tetthet av marin forsøpling. Publiserte vitenskapelige artikler Rapporten «Desktop study on Marine Litter, including Microplastics in the Arctic» gir en oversikt over eksisterende data på marin forsøpling i Arktis (PAME, 2019). Her er artikkelen fra Bergman et al. (2017) det eneste refererte studiet av strandsøppel i Troms, Finnmark og på Svalbard. I en fersk review-studie gjennomført av Halsband og Herzke (2019), med tittelen «Plastic litter in the European Arctic: What do we know», refereres det til OSPAR- kartleggingene i området og Bergmann et al. (2017), men ingen studier ut over dette som omhandler mengder marin forsøpling på strender i området. Falk-Andersson et al. (2019) har analysert data fra Hold Norge Rent, Lofoten avfallsselskap og fra OSPAR-strender i Norge. I denne artikkelen sammenliknes de tre datasettene og det gjøres en sammenligning av strender som har vært ryddet tidligere og de som ikke har vært ryddet (Falk-Andersson et al. 2019). I studiet er det ikke gjennomført analyser av geografiske forskjeller i antall søppelgjenstander på strendene. Oppsummert, er det så langt vi vet, kun Bergmann et al. (2017) som har publisert data i et vitenskapelig tidsskrift som omhandler søppelmengder på strender på Svalbard og i Troms og Finnmark. Annet pågående kartleggingsarbeid Vi har tatt kontakt med aktører som arbeider med marin forsøpling i Arktis, for å innhente informasjon om pågående kartleggingsarbeid. Norsk Polarinstitutt samarbeider med Havforskningsinstituttet om en norsk-russisk rapport for Miljødirektoratet på kartlegging av marint søppel. Denne rapporten skal ferdigstilles i desember 2020. Akvaplan-niva leder det norsk-russiske forskningsprosjektet MALINOR. I dette prosjektet gjennomføres det kartlegginger i Finnmark, på Kola-halvøya og på Novaja Semlja. Feltkartleggingene i Finnmark utføres av SALT med MAP-metoden (se beskrivelse over). Akvaplan-niva har gjennomført et pilotforsøk med dronekartlegging av to strender på Varangerhalvøya. De arbeider nå med å utvikle automatiske bildeanalyser ved hjelp av maskinlæring. De foreløpige resultatene er lovende og mye tyder på at det vil være mulig å identifisere større søppelgjenstander på denne måten i framtida. Fra innspillsmøtet kom det ikke inn informasjon om kjennskap til overvåking og forskning i vannområdene.

1.2.4 Formidling tiltak Det finnes flere ulike formidlingstiltak mot plastforsøpling og det er ulike måter å utføre formidlingstiltak på. Nedenfor beskrives først tre undervisningsopplegg som SALT har initiert og gjennomført i ulike kystsamfunn i Troms og Finnmark. Deretter beskrives formidlingstiltak fra innspillsmøtet. De fleste tiltakene er rettet mot barn og ungdom og er med på å bidra til miljøbevissthet. Undervisningsopplegget «Blått Ansvar» I 2016 utviklet SALT undervisningsopplegget «Blått Ansvar» rettet mot elever under utdanning på blå linjer (fiskeri og akvakultur). Dette er et undervisningsopplegg som fokuserer på forebygging av marin forsøpling fra blå sektor, og som har som formål å bevisstgjøre elevene på ansvaret for og viktigheten av å forebygge utslipp til det marine miljø. Undervisningsopplegget er tilpasset elever på naturbruk, fiske og fangst og akvakultur, og inkluderer 5 filmer med tilhørende arbeidsoppgaver. De blå linjene på videregående skolene ved Senja, Nord-Troms og Nordkapp følger dette opplegget i 2020. Dette er gratis for skolene og finansieres av Miljødirektoratet. «Plastdetektivene» på Hansnes skole Undervisningsopplegget «Plastdetektivene» var en kursdag på Hansnes skole i Karlsøy kommune som skal vekke engasjementet i kampen mot marin forsøpling hos elever fra mellom- og ungdomstrinnet. Dagen starter med et foredrag om marin forsøpling. Deretter følger et lite innføringskurs i «Dypdykk-metode» der en skal forsøke å identifisere marint søppel som er medbrakt av kursholderne. Dagen avsluttes med relevante oppgaver for å lære mer om de funnene de har sett på og refleksjon over eget forbruk og holdninger. Prosjektet og kurset er initiert av SALT, finansiert av Miljødirektoratet og administrert av Ren Kyst - prosjektet, Tromsø og Karlsøy kommune.

Formidling om marin forsøpling med ungdom. Foto: SALT Undervisningsopplegget Blått:Rått:Rabalder Dette er et formidlingsprosjekt som bruker utradisjonelle formidlingsverktøy for å bidra til å gi 8-10 klassene en forsterket kystidentitet. Det er kun mindre skoler som ligger ved kysten som blir besøkt. Én del av opplegget er å lage idéer til bedrifter som kan løse plastutfordringen i havet. I tillegg formidles det om mikroplast og alternativer til gummigranulat i kunstgressbaner. I Tromsø kommune ble skolene Ramjord og Brensholmen besøkt. I Kåfjord kommune ble skolene Manndalen og Hansnes skole besøkt og i Lyngen kommune ble Lenangen skole besøkt. Prosjektet er utviklet av SALT og finansiert av «Samfunnsløftet», Sparebanken Nord-Norge. Formidlingsprosjektet har pågått i hele planperioden, men ikke årlig. Til sammen har SALT besøkt om lag 60 skoler i Troms og Finnmark i planperioden. Gjennom innspillsmøtet har det kommet fram informasjon om tiltak på formidling fra Naturvernforbundet og Forum for Natur og Friluftsliv. Det finnes med stor sannsynlighet flere tiltak som er forbundet med formidling. Mange opprydningsaksjoner har aktiviteter i forbindelse med formidling. I Vannområde Balsfjord-Karlsøy arrangerte ryddegruppa «Miljøaksjon Balsfjord» konkurranse om havet og plast basert på spørsmålsutforming fra Miljøagentene. Naturvernforbundet i Troms og Finnmark er én av aktørene som har utført formidlingstiltak i inneværende planperiode. I Vannområde Nordreisa-Kvænangen har Naturvernforbundet hold foredrag om plast og plastforsøpling for Nord-Troms Ungdomsråd på Storslett i Nordreisa. Et påfølgende seminar om plast ble arrangert med flere aktører som TJFF, Elvelaget, Naturvernforbundet og Nord Troms Museum.

2. Innspill om plastforurensing i tiltaksprogram

2.1. Tiltak mot plastforurensning og mikroplast 2022-2027 For å kunne håndtere problemene med plastforurensning videre inn i kommende planperiode er det nødvendig å videreføre flere eksisterende tiltak samt igangsette nye tiltak. I de følgende avsnittene er det samlet informasjon om de kjente planlagte overordnede tiltakene som har kommet fram enten gjennom innspillsmøtet med vannregionmyndighetene eller andre kilder. Deretter beskrives tiltak som er mer spesifikk til én eller flere vannområder eller kommuner. Avslutningsvis beskrives tiltak som enten SALT har gjennomført eller vi har kunnskap om fra før av. SALT har også bidratt på en rapport som beskriver anbefalinger til tiltak, se kapittel 2.1.2 og 2.1.3. Det er stor sannsynlighet for at det eksisterer flere planlagte tiltak og likeledes tiltak som vil planlegges utover i kommende planperiode. Tromsø kommune «Plastfri by» har flere tiltak i sin klima- energi- og miljøplan for 2018-2025. Flere av tiltakene her vil være pågående inn i neste planperiode. De tiltakene som er markert med lavere prioritet kan tenkes å implementeres i neste planperiode. Disse tiltakene omfatter både forebyggende, opprydding, overvåking og forskning, samt formidling. Under avsnittet «Kommune» er det presentert noen konkrete tiltak for kommuner, som er mer overordnede og det er kun kommentert sektorer med kjente planlagte tiltak.

2.1.1 Forebyggende tiltak For hele vannregionen ønsker Fylkesmannen å fortsette med forurensningstilsyn med industribedrifter og anleggsarbeid, der forsøpling er ett av temaene som ettergås. Dette gjelder også for Fylkesmannens utslippstillatelser til industribedrifter og anleggsarbeider, med vilkår som skal sikre at plastforsøpling og forsøpling skal minimeres. I Vannområde Måsøy og Magerøya, Vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden og Vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya planlegger vannområdekoordinator dialog spesielt med reindrift og landbruksnæringa om forebyggende tiltak mot plastforsøpling i deres næringer, men også andre næringer og lokalbefolkning. I tillegg planlegges det vedlikehold og forbedring av renseanlegg for å sikre tilstrekkelig rensing, også med tanke på mikroplast. Naturvernforbundet i Troms og Finnmark opplyser om at de vil etablere en stilling som plastkoordinator for hele vannområdet. De ønsker også at det skal utarbeides en tilskuddsordning for lokalbefolkning og frivillige, «Tiltak for å støtte allmennhetens plastopprydding langs strender i Troms og Finnmark». Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) i Troms ønsker å utarbeide en samhandlingstrategi der aktørene og prosjekter kan finne sammen. For eksempel er "Læring i friluft" (via fylkeskommunen og friluftsrådene) et prosjekt der skoler og frivillige kan jobbe sammen om tiltak. For eksempel adoptere en elv eller vannforekomst. Det er også ønsket å lage en oversikt over Ramsarområder (verneområder for våtmark) der plastforsøpling er et problem og jobbe for skjøtselsplaner her. For eksempel ved Sørkjosleira naturreservat mangler det forvaltnings- og skjøtselsplan, selv om det er et kjent plastproblem her. Diffus avrenning Bodø kommune har et prosjekt for å se nærmere på spredning av blant annet plast fra snøbrøyting. Foreløpig er dette på utredningsstadiet, med det foregår prøvetaking av brøytesnøen og sedimenter i havna hvor snøen dumpes. Tanken er at resultatet av et slik prosjekt kan gi indikasjoner på estimerte mengder plast som er i brøytesnø og sette et enda bedre søkelys på å forhindre at brøytesnø havner i havet og heller samles opp på egnede deponiplasser. Utfordringen er imidlertid at det i vannregionene er snakk om svært store mengder snø. Brøytesnø fra spesielt forurensede områder bør i så fall prioriteres. Renovasjon og deponi Det tilrettelegges stadig bedre for tiltak mot plastforsøpling i områder med turisme, friluftsliv og andre rekreasjonsmuligheter i hele regionen. Viktige aktører er lokale avfallsselskaper, friluftsråd, turistforeninger, bonde-, bygde- og grendelag og andre som har et engasjement i et bestemt område fordi de har en fysisk tilknytning til stedet, eller aktivitet og virksomhet i slike områder. Flere steder er det satt ut, eller planlegges å sette ut, kontainere for å forhindre at søppel settes igjen. For å sikre at dette blir en god ordning, er en avhengig av hyppig tømming av containerne. I utredningsarbeidet har ikke SALT etterspurt informasjon konkret fra renovasjonsselskap og således foreligger det ikke kjente tiltak. Industri Det er ikke undersøkt hvilke tiltak industribedrifter har gjennomført eller planlegger å gjennomføre. Her vil det være store forskjeller fra bedrift til bedrift, og eventuelle eksempler vil ikke nødvendigvis være representative for andre bedrifter. Samferdsel Det er så vidt oss bekjent ikke definert regionale tiltak for å hindre spredning av makro- eller mikroplast fra samferdselssektoren. Det jobbes imidlertid på overordnet nivå, blant annet oppdateres Statens Vegvesens håndbøker for å også inkludere plastforurensing. I tillegg jobbes det med utvikling av standard metodikk for overvåking. Fritid Tiltak mot avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner er aktuelt. Miljødirektoratet har laget et forslag til en forskrift mot spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner som ble sendt ut på høring til Klima- og miljødepartementet i juli 2020 (Miljødirektoratet 2020). Den er ennå ikke vedtatt, men de aller fleste fotballbanene som bygges nye nå, bygges med hensyn i kravene i dette forslaget. Eiere av kunstgressbaner og forurensningsmyndighet har økt fokus på dette. I vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden opplyses det om at det planlegges tømming av sandfallsystemer blant annet ved idrettshall i Lakselv.

2.1.2 Opprydding tiltak Profesjonell rydding «Rydd Norge» er et av Handelens Miljøfonds hovedmål og -tiltak for å redusere plastforsøpling. Målet på kort sikt er at 40 % av ytre kystlinje i Norge og Svalbard, samt prioriterte vassdrag er ryddet minst én gang innen utgangen av 2023. De regionale prosjektene skjer i samråd med fylkesmann for hver region og fylkesmannen utlyser en administrasjonsstilling per region. Handelens Miljøfond ønsker å ha en plan for basisrydding i Troms og Finnmark ferdig per januar 20201, og at oppryddingsarbeid skal begynne under andre kvartal 2021. SALT har fått denne administrasjonsstillingen for henholdsvis Nordland og Trøndelag og skal søke om tilsvarende stilling for Troms og Finnmark. SALT planlegger for kommende planperiode å søke om midler for å videreføre «Operasjon Storopprydding» på flere steder i vannregionen. Disse storoppryddingene planlegges primært for utilgjengelige steder der det sjelden eller aldri har vært ryddet tidligere. En slik opprydding krever mye tilrettelegging og ressursbruk og er helt avhengig av ekstern finansiering. I rapporten «Marin forsøpling i strandsonen i Troms, Finnmark og på Svalbard» gis en oversikt over tilgjengelige data på marin forsøpling i strandsonen i Troms, Finnmark og på Svalbard (Busch et al.2020). Rapporten er skrevet av SALT og finansiert av Handelens Miljøfond. I rapporten anbefales det at områder med lite ryddeaktivitet, har vanskelig tilgjengelighet og har store mengder marin forsøpling prioriteres til profesjonell strandrydding. Fylkesmannens liste over prioriterte strender for opprydding er et godt utgangspunkt for å velge strekninger som bør ryddes av profesjonelle. Det anbefales videre at offentlige ressurser som Forsvaret og Kystvakten engasjeres i store ryddeaksjoner. Generelt anbefales det ikke å gjennomføre profesjonell rydding i områder der det foregår en stor ryddeaktivitet allerede. Det bør likeledes stilles et krav til minimum av dokumentasjon fra profesjonelle ryddeaksjoner, slik at dataene fra slike aksjoner kan benyttes til å analysere utvikling i søppelmengder over tid. Anbefalte områder er store deler av Nord-Troms og Vest- Finnmark og vil med stor sannsynlighet omfatte flere vannområder i vannregionen. Frivillig rydding Den frivillige ryddingen i vannregionen vil fortsette i neste planperiode. Fra innspillsmøtet ble det kommentert at flere lokale aksjoner ønsker å fortsette dette viktige tiltaket mot opprydding av plastforsøpling. Blant annet Fylkesmannen opplyser om hvilke tilskuddsordninger som finnes og som ulike typer aktører, lag og foreninger kan søke på. Det er viktig at denne folkelige tilnærmingen og muligheten for å bidra til engasjement i lokalsamfunnet videreføres. Dette skaper lokalt engasjement, samhold og bevisstgjøring rundt problemet plastforsøpling.

2.1.3 Overvåkning og forskning tiltak I rapporten «Marin forsøpling i strandsonen i Troms, Finnmark og på Svalbard» (Busch et al.2020) anbefales det å gjøre kartlegginger av mengder marin forsøpling i området som ikke allerede er kartlagt. Områder med lav ryddeaktivitet eller lav tilgjengelighet og store mengder avfall bør prioriteres for profesjonell rydding. Anbefalte områder er store deler av Nord-Troms og Vest-Finnmark og vil med stor sannsynlighet omfatte flere vannområder i vannregionen. Det er også anbefalt kartlegging av områder med mye marin forsøpling ved hjelp av manuell analyse av flyfoto (se kapittel 1.2.3). Likeledes anbefales det å bidra til utvikling av metoder for å kartlegge marin forsøpling ved hjelp av automatiske analyser av bilder fra droner, fly eller satellitter. Det anbefales også at det igangsettes prosjekter som utvikler modeller for å forstå transport og deponering av marin forsøpling. Naturvernforbundet i Troms og Finnmark informerer om at de ønsker å utarbeide en oversikt over utslippsmengde mikroplast fra akvakultur i Harstad og Senja i kommune, i henholdsvis vannområdene Harstad-Salangen og Senja. De informerer om at de ønsker å opprette et forsøksområde for rydding langs vassdrag ved Reisaelva i Nordreisa kommune og vannområde Nordreisa-Kvænangen. Naturvernforbundet ønsker også å opprette tiltak som kan gi informasjon om plastutslipp fra vindkraftverkene i Troms i vannforekomstene innenfor nedfallsområde for drikkevann.

2.1.4 Formidling tiltak Fylkesmannen informerer om at det flere tiltak innen formidling skal videreføres til neste planperiode; dette gjelder seminarer om marin forsøpling for kommuner, frivillige, NGOer, etater, og nettverket «Kysten vårres». Naturvernforbundet ønsker å samarbeide med andre aktører om å arrangere seminarer i utvalgte kommuner i vannområdet. Seminarworkshop deltakende politikere, frivillige, aktører, båtfolk, fiskere, avfallsselskaper og andre aktuelle aktører å opplyse hverandre om plastforsøplingen i deres kommuner, og diskutere hvordan vi skal drive samarbeid av ryddingen i området. ønsker å benytte et slikt seminar til å informere og veilede i bruk av kartleggingsverktøy, effektiv opprydding, frivillighets-mobilisering, og inspirere til nettverksbygging. Vannområdekoordinator for Vannområde Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord informerer om at det planlegges et økt fokus på holdningskampanjer rettet mot dovett, utstrakt informasjon om retur av elektriske artikler samt flere generelle holdningskampanjer med fokus på forsøpling. Tekst om plastforurensing til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram til Norsk-Finsk vannregion (2022-2027)

1. Innspill om plastforurensing i forvaltningsplan Plastforsøpling er et komplekst problem for samfunn og miljø. Årsakene og kildene er mange og sammensatte. Plast på avveie er alt fra brøytestikker som havner i sjøen ved snødumping, overfylte avfallscontainere som burde vært håndtert, til usikrede plastgjenstander på land og til vanns. Felles for alt dette er at avfallet til slutt kan havne i våre vassdrag, innsjøer og kystområder. Dette notatet tar for seg plastforurensning i vannforekomster, og inkluderer både vassdrag, innsjøer og kystvann. Det totale omfanget av plastforsøpling i vann i Norsk-Finsk vannregion (heretter omtalt som vannregionen) er ikke tidligere kartlagt i detalj. Det finnes imidlertid noe informasjon om sjøbaserte kilder, og i Nord-Norge dominerer det fiskerirelaterte avfallet på strendene (Falk-Andersson et. al. 2019). En tilsvarende oversikt over de viktigste kildene til plastforurensing i vassdrag og innsjøer er ikke kjent. En slik oversikt hadde vært nyttig i utarbeidelsen av forslag til tiltak, men var ikke innenfor budsjettrammene til dette oppdraget.

Fiskeri, havbruk og sjøfart Informasjon om søppel registrert i strandsonen fra flere forskjellige kilder, samlet i Harr et al., 2019, viser at mellom 1/5 og 2/3 av søppel som finnes langs kystlinje i Norge kommer fra sjømatnæringene. Andelen søppel er høyere i nord enn i sør, og har generelt høyere vekt enn antall. Figur 1a viser at fiskeriaktivitet inn i vannregion er relativ lav, særlig i Neiden og Pasvik vannområder. Aktivitet er litt mer intensiv langs senterområde av ytterst Tanafjorden. Det er verdt å understreke at fiskeriaktivitet er veldig intensivt foran Tanafjorden, akkurat utenfor grunnlinjen. I samme figur er det også mulig å se at akvakulturaktivitet i vannregionen er konsentrert i Neiden og Pasvik vannområder med 4 og 5 aktive akvakulturanlegg i hver mens der er bare 1 anlegg i Tanafjorden. Resultater fra analyser og felt-kartlegging gjennomført mellom 2018 og 2019 i Dypdykk og MAP prosjekter og samlet i et videre analyse av plastforsøpling fra fiskeflåten (HAVPLAST prosjekt, Harr et al., 2019), viser at delen av vekt av søppel i strandsone som er fiskerirelatert eller sjøbasert er 59% i Tromsø område og øker til 86% i Øst-Finnmark. Hovedvekten av dette søppelet er fiskerirelatert, men noe søppel fra akvakultur vil være blandet inn. I tillegg til analyser av søppel i strandsone og analyse av søppel samlet gjennom «Fishing for Litter» (Johnsen et al., 2018) viser at av alt det fiskerirelaterte søppelet som ble registrert i plukkanalysene (5 havner i hele Norge), var 66 % tydelig identifiserbart som fiskeredskap og etter redskapstype. To tredjedeler av disse identifiserbare redskapene besto av hele eller deler av bunntrål for fisk. Avkapp og bøting utgjorte 10 %. Andre identifiserbare redskapstyper var bunntrål for reke (6 %), garn (5 %), line (5 %), og snøkrabbeteiner (3 %). Alle andelene er i vekt; gjenstander ble ikke telt. Av det fiskerirelaterte avfallet registrert under plukkanalysene var 60 % plast i vekt (Harr et al., 2019). Utslipp av plast i sjøen kan også skje fra andre fartøy som frakte- eller passasjerfartøy. Figur 1b viser tetthet av fartøy med konsentrasjon av passeringer i ruter som kobler Kirkenes med Vadsø, Vardø og ut mot Russland i Neiden og Pasvik vannområder og i ruter som kobler havner og tettsteder i Tanafjorden. I tillegg til tap eller «utslipp» av redskaper eller deler av redskaper, har havbruksaktiviteter vært identifisert som en kilde av mikroplast. Dette er basert på observasjoner av fôrslanger for havbruk som har blir slitte og tynne etter hvert og det er estimert at dette fører til mikroplastutslipp i fasiliteter som bruker fôrslanger for å mate fisk. En nylig simuleringsstudie viser at utslipp fra fôrslanger kan variere i stor grad med gjennomsnittlig estimert årlig utslipp fra lakseoppdrett i Norge på 30 tonn (Vangelsten et al., 2019). Det kan ikke utelukkes at tilførsel av mikroplast i vannforekomster også kan stamme fra langtransporterte kilder både via havstrømmer og luftstrømmer. (PAME, 2019). Upublisert forskning som SALT bidrar på, har vist at tre ferskvann (drikkevannskilder) i Lofoten har noe mikroplast og at dette mest sannsynlig stammer fra langtransporterte kilder (Vianello et al, 2020).

Fig. 1a. Distribusjon av godkjente akvakultur lokaliteter og fiskeriaktivitet i Norsk-Finsk vannregion. Grunnlinje er markert til å hjelpe med plassering av ytterst grense av vannregion. Kart kilde: BarentsWatch Arealverktøy

Fig. 1b. Distribusjon av skipstetthet tilknyttet Norsk-Finsk vannregion. Grunnlinje er markert til å hjelpe med plassering av ytterst grense av vannregion. Kart kilde: BarentsWatch Arealverktøy

Husholdning, industri og andre sektorer eller potensielle forurensende landbaserte aktiviteter Norsk-Finsk vannregion er ganske tynt befolket og det er bare Kirkenes-Neiden område som er tettere befolket (Fig. 2). Det er også her det foregår mest industriell aktivitet i vannregionen.

Fig. 2. Distribusjon av befolkning i Troms og Finnmarks kommunene as per 30.06.2020. Kart Kilde: SSB

Både husholdning og industri er avhengig av god avfallshåndtering. Generelt sett tilbyr renovasjonsaktører i Norge løsninger for tilstrekkelig håndtering av plastsøppel -så det ikke havner på avveie. Likevel byr prosesser med aktørenes håndtering av avfall fra husholdning og industri på utfordringer som kan resultere at dette avfallet blir en kilde til utslipp. Dette gjelder både avløp og renovasjon. Avløp Det finnes ulike typer løsninger for avløp i regionen. Mange av de kommunale avløpene går urenset rett i resipienten, mens noen av avløpsanleggene er slamavskilleranlegg, hvor slammet samles opp og brukes til blant annet jordforbedring, både i landbruk og til plener og grøntanlegg. Selv om omfanget av utslipp fra slike anlegg ikke er kartlagt er det klart at både avløpsvannet og slammet vil være en kilde til utslipp av mikro- og makroplast. En svensk rapport fra 2014 der det ble gjort studier fra tre ulike anlegg i Norge, viser at 90 % av mikroplast fanges opp i avløpsanlegg. (Magnusson, K. 2014) SALT har ikke lyktes i å finne rapporter om håndtering av mikroplast fra avløpsvann av nyere dato.

Renovasjon og deponi I vannregionen er det mange velfungerende avfallshåndteringsselskap, som alle har gjort en stor jobb for å legge til rette for en god innsamling av avfall, både for private aktører og for næringsliv. I vannregionen finnes det flere avfallsdeponier for blant annet plast. Avfallsanleggene kan være «hot spots» til utslipp av plast til omkringliggende områder. Det er også fare for at plast kan komme ut i miljøet som mikroplast gjennom sigevannet. Det finnes også flere veifyllinger og villfyllinger i vannregionen som kan være kilder til plastforurensing i tillegg til gamle deponier som har ikke vært ordentlig forseglet og kan nå være erodert av avrenning eller bølger. Uavhengig av hvor velfungerende avfallssystemer er, kan utslipp alltid skje hvis befolkning og turister ikke bruker eksisterende systemer riktig og således bidrar med forsøpling utendørs eller i natur. I tillegg til renovasjon og avløp hos industrier og tjenester kan det være snakk om direkte utslipp av mikroplastpartikler i forbindelse med produksjon eller vedlikehold. Industribedrifter har strenge krav til avfallshåndtering av farlige eller miljøfarlige stoffer. Det er ikke gjennomført egen kartlegging av omfang av plastforsøpling fra denne sektoren, men det er rimelig å anta at det vil være store forskjeller i plastforurensing fra industri til industri. Samferdsel I Troms og Finnmark fylke finnes ulike typer veier, som europaveier, fylkesveier og kommunale og private veier. Ansvar for avfallshåndtering og annen renovasjon i tilknytning til disse veiene ligger hos henholdsvis Statens vegvesen, Fylkeskommune, kommune og privatpersoner. Det er 7 691 kilometer (SSB) med vei i Troms og Finnmark fylke som i stor grad ligger rett ved sjøen eller følger retning til elver eller bekker som gjør at utslipp relatert med ferdsel får veldig kort vei til vannforekomst. Samferdsel kan være kilde til utslipp av betydelig mengde mikroplast fra bildekk. Statens Vegvesen har i sin Nasjonal Transportplan 2018-2019 sagt at de skal arbeide for å unngå at mikroplast spres til vannforekomster. På bakgrunn av dette vil trolig Statens Vegvesen i nær fremtid utrede og undersøke både omfang og effekten av mikroplast langs veiene. I tillegg kan plastgjenstander eller avfall bli tapt eller dumpet fra kjøretøyer som gjør transportveier en «hotspot» av plastutslipp. Diffus avrenning kan være utslipp til resipienten i mange former. I vannregionen kan rydding og fjerning av snø ofte være en utfordring, og snø blir i stor grad fjernet ved dumping i sjø. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til at en finner brøytestikker ved strandryddinger. I tillegg kan snødumping være en kilde til spredning av mikroplast fra bildekk. Det er derfor rimelig å anta at dumping av snø er en kilde til spredning av plast i regionen. Konstruksjonsarbeid Bygging av veier og annen infrastruktur knyttet til samferdsel kan også være en kilde til plastforurensing. Bidrag fra byggesektor har også vært identifisert som en potensiell kilde av plastforurensing i Arktisk områder (PAME, 2019). Landbruk Landbruk er identifisert som en annen sektor som kan bidra til plastforurensing (PAME, 2019). Rundballer har blitt den vanligste lagringsmetoden for gressavlingene gjennom vinteren. Disse rundballene lagres som oftest ute på jordene. Ved henting kan plastremser bli liggende igjen på lagringsplassen. Plastremser blir også revet løs av vind i løpet av vinteren. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til at man finner rester av landbruksplast i mange elver, innsjøer og på strender over store deler av Troms og Finnmark. Ubrukte rundballer som blir liggende i lang tid vil også være en kilde til plastforsøpling. Det samme gjelder fôringsplasser der plasten blir trampet ned i bakken eller tas av vinden dersom den ikke fjernes før dyrene slippes til. Reiseliv og fritid Reiseliv er en næring i vekst i store deler av vannregionen. For denne gruppen er det særlig avfall fra matemballasje og hygieneprodukter, samt i noen tilfeller ekskrementer som er en utfordring. Utfordringer rundt økende reiseliv er ikke kartlagt i detalj, men det eksisterer historier om områder som er betydelig tilgriset som følge av økt reiseliv og manglende tilrettelegging i form av avfallsdunker og toalettfasiliteter. Flere undersøkelser viser at det er betydelig svinn av gummigranulat fra kunstgressbaner. Fortsatt råder det uenigheter om omfanget av dette svinnet, men det er på det rene at noe av dette havner i elvene, innsjøene og i kystvannet. I fylket finnes om lag 80 kunstgressbaner av ulik størrelse (NFF). Det er anslått at én kunstgressbane har et svinn av gummigranulat på mellom 3-5 tonn pr år (Mepex 2016). Dersom hver bane har et svinn på 3 tonn pr år blir det et svinn på i underkant av 240 tonn hvert år for fylket. Det er ikke sikkert at alt dette havner i vannveiene, men at en del av dette vil komme på avveie er åpenbart.

1.1.2 Distribusjon og konsentrasjon Data om distribusjon og konsentrasjon av plastforurensing i vannregionen er begrenset, stort sett relatert til kystområder og med veldig begrenset informasjon fra vassdrag og innsjøer. Kvantifisering av søppelmengder krever store, robuste datasett som reflekterer den reelle variasjonen i tetthet. Slike datasett må være representative for kystlinjen de skal beskrive. Det vil si at alle lokaliteter langs kysten, på havbunnen eller i overflaten må ha like stor sannsynlighet for å bli registrert uavhengig av forsøplingsgrad. Slike datasett er sjeldne, og kvantifisering av marin forsøpling er derfor svært krevende. Hold Norge Rent (HNR) sine strandryddedata, nå samlet under Rydde (ryddenorge.no), står for den desidert største mengden data på strandsøppel langs kysten av fastlands-Norge. Dessverre egner ikke disse dataene seg for kvantifisering ettersom datainnsamlingen ikke er randomisert. Selv om strekning ryddet i mange tilfeller er registrert, er det ikke tilfeldig hvilke strekninger som ryddes gjennom frivillig innsats. Det kan antas at strender med mye søppel som er lett tilgjengelig er overrepresentert i dataen. I tillegg er areal som er ryddet i de fleste tilfeller heller ikke registrert av frivillig rydding, noe som betyr at tettheten av søppel er uvisst (Harr et al., 2019). I noen tilfeller, når registreringene tilfredsstiller noen minimumskrav, inkludert en tydelig stedsangivelse, en registrering av gjenstandene som er ryddet og data fra ryddeaksjoner foreligger, kan da brukes til å kartlegge mengder og sammensetning av strandsøppel (Busch og Nashoug, 2020). SALT arbeider nå med å analysere ryddeaksjoner datasettet til Troms og Finnmark og ut av 1117 ryddeaksjoner mellom 2016 og 2019 det er 353 som er egnet til videre analyse. Imidlertid til denne analysen er ferdigstilt, er det mulig å bruke gjennomsnittlig tetthet per vannområde til å få et grovt bilde av hvilke vannområder i vannregionen der det finnes mer søppel langs kystlinje. Absoluttverdier (kg/m av ryddet kystlinje) må en være veldig forsiktig med å sette, på av grunn av årsaker diskutert over, men de tillater sammenligning av de forskjellige vannområder. Figur 3 viser at i Neiden og Pasvik vannområder finnes mye mer søppel langs kystlinje enn i Tana vannområde som kan være relatert til befolkning og type av kystlinje. I tillegg til geografisk lokasjon, er det også mulig at andel av kystlinje som hører til yttersiden (områdene som grenser til storhavet) vs. innersiden (områdene som ligger innaskjærs og er isolert fra storhavet) har betydning for akkumulering av søppel. Det kan virke som at vannområder som er mer eksponert til storhavet akkumulerer mer søppel.

Fig. 3. Gjennomsnitt tetthet av marint søppel per vannområde registrert langs ryddet kystlinje mellom 2016 og 2021. Data kilde: Rydde.no. Basiskart kilde: oppdragsgiver

Data fra strandrydding, data fra SALT sitt MAP og Kvantesprang prosjekter (Haarr et al., 2019; Busch og Nashoug, 2020) er per i dag de eneste datasett på strandsøppel i Troms og Finnmark som dekker et representativt utvalg av kyststriper, som vi kjenner til. Første analyse av en del av data innsamlet i disse prosjekter viser at ut av de 224 transekter registrert i 77 forskjellige lokaliteter i Øst-Finnmark (Laksefjorden/Nordkinnhalvøya og Varangerhalvøya) bare 5% var uten søppel og at på 91% av lokaliteter var det sjøbasert søppel (Harr et al., 2019). Foreløpige resultater (Busch og Nashoug, 2020) viser at søppelmengdene på Nordkinnhalvøya er betydelig større enn på Varangerhalvøya. Data fra disse prosjektene gir innsikt i regionalt bilde, men dessverre det er bare 1 lokalitet nærmer Kobbevik i Hopsfjorden hvor data har vært samlet (Fig. 4) Fra den første analysen er det også tydelig at det er svært stor romlig variasjon i søppelmengder, i flere skalaer. Spesielt den store variasjonen over mindre skalaer – som fra helt ren til flere 100 kg med få hundre meters mellomrom – betyr at representative data er helt nødvendige dersom kvantifisering skal lykkes. Data fra ryddeaksjoner, som naturlig nok vil ha hovedfokus på de mest forsøplete områdene, vil med meget stor sannsynlighet overvurdere den totale søppelmengden. Det betyr at kvantifisering derfor må gjennomføres uavhengig av ryddeaktivitet (Haarr et al., 2019) som er i tråd med vannkoordinatorer erfaring at kunnskap om mengden og forekomster er mangelfull.

1.1.3 Effekter Vannregionen har flere områder med høy naturverdi både på land, langs kysten, i vassdrag og i sjøen. Dette inkluderer marine verneområder for «akvatiske arter» -siden det er utløp for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag iblant annet Tanafjorden og Bøkfjorden, samt vassdragene tilknyttet disse fjordene i vannregionen (Norsk-Finsk vannforvaltningsplan 2016- 2021)- og naturreservater. Tanafjorden område har langt vært undervurdering som kandidat til marin verneplan, men er ikke klarert for planprosess (Fig. 5a). I tillegg er område utenfor Tanafjorden klassert som «særlig verdifulle og sårbare områder» (Fig. 5b). Dette betyr at risikoen for tap assosiert med negative effekter av forurensing også er høy. Det er veldig lite konkret informasjon om effekter av plastforurensing i vannregionen. Eneste effekter som har blitt rapportert er synlig effekt som påvirker opplevelsen av kystlinjen negativt. Det mangler et system/apparat for dokumentering av effekter av plastforurensing i vannregionen, men, på generelt grunnlag, kan det i tillegg sies, at plastforurensing skader fisk, sjøfugl og andre sjødyr. Interaksjon av organismer med plastgjenstander og partikler i Arktisk område har blitt dokumentert i flere forskningspublikasjoner og nylig oppsummert på vegne av Arktisk råd (PAME, 2019).

Fig. 5b. Distribusjon av «Særlig verdifulle og sårbare områder». Kart kilde: BarentsWatch Arealverktøy

1.2 Pågående tiltak plastforurensing I inneværende planperiode har det vært utført tiltak på plastforsøpling i vannregionen. Det foregår opprydningsaksjoner, informasjons- og holdningskampanjer og andre tiltak i forhold til å minske plastforurensingen (primært marint) i vannregionen. Under de ulike typer tiltak beskrives først overordnede tiltak vi enten har fått informasjon om via innspillsmøtet eller andre kilder, deretter tiltak som enten SALT har gjennomført eller vi har kunnskap om fra før av. Tiltak som er spesifikke for én eller flere vannregioner beskrives til slutt. Det foreligger informasjon fra vannområdemyndighetene i Tana, Neiden og Pasvik etter innspillsmøtet, i tillegg har blant annet Forum for Natur og Friluftsliv bidratt med viktig informasjon om tiltak i regionen. Kjente tiltak fra Hold Norge Rents ryddeportal er likeledes inkludert, samt kunnskap om tiltak fra andre informasjonskilder. En oversikt over alle kjente pågående tiltak i vannregionen er vedlagt. Dette må ikke anses som en uttømmende liste over pågående tiltak, men heller en samling av gode eksempler som andre kan se hen til og bruke som idébank.

1.2.1 Forebyggende tiltak Både myndigheter og aktører er enige om at forebygging av plastforsøpling er det mest effektive tiltaket for å håndtere dette voksende problemet på lang sikt. Bare ved å ha kunnskap og kontroll på kildene til forsøplingen kan en gjøre noe med tilfanget av ny forsøpling. De fleste kjente forebyggende tiltak er ikke spesifikke for vannregionen og er av mer overordnet art. Innspillsmøtet avdekket ikke kjennskap til forebyggende tiltak i vannregionen for inneværende planperiode. Det er imidlertid kjennskap til planlagte forebyggende tiltak i neste planperiode. Dette beskrives nærmere i kapittel 2.1.1. Fiskeri og havbruk Bransjeorganisasjonene som Norges Fiskarlag og Sjømat Norge har vedtatt egne tiltak og strategier for plastreduksjon. Fiskarlaget har blant annet utviklet en egen etikkplakat for fiskefartøy som en del av sin holdningsskapende innsats. Organisasjonene har også bidratt til å løfte marin forsøpling opp på den internasjonale agendaen, blant annet gjennom de norsk-russiske fiskeriforhandlingene. Partene ble i 2019 enige om å arbeide for å bekjempe marin forsøpling som følge av fiskeriaktivitet og det er fremmet et initiativ til utarbeidelse av en internasjonal standard for håndtering av avfall ombord i fiskefartøy. Fokus på gode gjenvinningsløsninger er en viktig del av strategien mot marin forsøpling hos aktører på havbrukssiden som Sjømat Norge og f.eks. leverandøren AKVA Group. Sjømat Norge har blant annet som mål at deres medlemmer produserer, leverer og aktivt velger produkter som enkelt kan resirkuleres. Det prioriteres også å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter som fokuserer på å redusere plastutslipp. På myndighetsnivå arbeides det blant annet med løsninger for produsentansvar og vederlagsfri levering. Nytt plastdirektiv i EU setter nye krav også til plastholdig utstyr fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, blant annet til dokumentasjon av gjenvinningsgrad. Landbruk Norges bondelag, Norges bonde- og småbrukarlag, Norsk landbruksrådgivning og Grønt Punkt Norge er noen av organisasjonene som sprer holdningsskapende informasjon om håndtering av landbruksplast. I samarbeid med kommuner og avfallsselskapene skapes det stadig bedre ordninger for retur av landbruksplasten, og alle avfallsselskap i vannregionen tilbyr nå gratis mottak av landbruksplast. Ren landbruksplast resirkuleres i stor grad mens uren landbruksplast sendes til forbrenning. Det er etablert en returordning for plast for å stoppe nedgraving eller brenning av plast. Fritid Det foreligger med stor sannsynlighet flere tiltak som kan kategoriseres som fritid og friluftsliv. Tiltak mot avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner er aktuelt. Miljødirektoratet har laget et forslag til en forskrift mot spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner som ble sendt ut på høring til Klima- og miljødepartementet i juli 2020. (Miljødirektoratet, 2020). Den er ennå ikke vedtatt, men de aller fleste fotballbanene som bygges nye nå, bygges med hensyn i kravene i dette forslaget. Innspillsmøtet avdekket kjennskap til få forebyggende tiltak i vannregionen for inneværende planperiode. Det er imidlertid planlagt flere forebyggende tiltak i neste planperiode. Dette beskrives nærmere i kapittel 2.1.1.

1.2.2 Opprydding tiltak Det har vært gjennomført strandryddinger i alle vannområdene. I følge Rydde (ryddenorge.no), som er et samarbeid mellom Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) og Hold Norge Rent for å logge strandryddinger, For inneværende planperiode (data fra 01.01.206 til 15.11.2020) er totalt 1399 strandryddinger registrert for alle vannområder i Troms og Finnmark. I Vannregion Troms-Finnmark ble det i planperioden utført 1300 strandryddinger mens i Vannregion Norsk-Finsk ble det utført 99 strandryddinger. Det er imidlertid ett år igjen av planperioden og det forventes at antallet aksjoner bare vil stige med minst tilsvarende for 2020. Figur 6 viser en oversikt over strandryddinger i vannregionen for planperioden, og fordelt per vannområde. Tall er hentet fra registrerte ryddinger i ryddeportalen.

Figur 6: Oversikt over antall ryddeaksjoner i vannregionen per vannområde i planperioden. Tall fra Rydde.no samlet per vannområde. Basiskart kilde: oppdragsgiver. I innspillsmøtet ble det lagt frem informasjon om strandryddinger. Det er ukjent hvor mange av disse som er registrert i ryddeportalen men det er flere som opplyser om at det ikke blitt utført registreringer. Siden omfanget av strandryddinger er så stort, har SALT valgt å fokusere på og beskrive de store overordnede initiativene, som ofte engasjerer flere ryddeaksjoner i ett vannområde. Noen av tiltakene under kan både kategoriseres som opprydding og overvåking/kartlegging og forskning i og med at resultater av opprydding ofte anvendes videre til nettopp dette.

Elever fra Bøkfjord skole har plukket 20 sekker med marint søppel og 6 fiskekasser fra Ytre Lid. Foto: Privat

Hold Norge Rent og Rydde.no Det er gjennomført frivillige ryddeaksjoner i Troms og Finnmark (vannregion Troms og Finnmark og vannregion Norsk-Finsk) som er registrert i Hold Norge Rents (HNR) database, nå samlet under Rydde.no. HNR har i samarbeid med Senter for Oljevern og Marin miljø (SOMM) omstrukturert den tidligere Hold Norge Rent ryddeportalen til Ryddenorge.no. Denne siden skal inneholde alle tidligere data i tillegg til flere funksjoner og filtreringer. Det ble i begge vannregionene registrert 81 aksjoner i 2016 og antallet har deretter økt for hvert år til 470 aksjoner i 2019. SALT arbeider nå med å analysere dette datasettet for blant annet å studere endring over tid. Dette analysearbeidet er finansiert av Handelens Miljøfond gjennom prosjektet «Kvantesprang». For at registreringer fra en ryddeaksjon skal kunne inngå i en statistisk analyse, må registreringene tilfredsstille noen minimumskrav, inkludert en tydelig stedsangivelse og en registrering av gjenstandene som er ryddet. In the same boat (ITSB) I samarbeid med Norges Miljøvernforbund har M/S Miljødronningen vært på ryddetokt fra Bergen til Kirkenes i perioden mail til september i 2019 (Levende hav, 2019). Et tokt ble utført i 2019 iblant annet Sør-Varanger i samarbeid med Levende Hav, der Senter for oljevern og marint miljø (SOMM), Mepex Consult og Hold Norge Rent deltok. Målet var å rydde så mye eierløst avfall som mulig, samt metodeutvikling og kartleggingsarbeid. Forvaltningsløsningen «Rent hav» Sommeren 2020 lanserte SOMM den nasjonale forvaltningsløsningen «Rent hav» for marin forsøpling. Det nye verktøyet skal i tidlig fase primært rette seg mot avfallsselskap, friluftsråd, skjærgårdstjeneste, fylkesmenn og kommuner. «Rent hav» er laget for å gi aktører som arbeider med marin forsøpling en god oversikt og bedre mulighet til å planlegge og gjøre gode prioriteringer i oppryddingsarbeidet. Fra april 2020 ble dette verktøyet tilgjengelig som en innsynsløsning.

Fra innspillsmøtet kom det ikke inn informasjon om kjennskap til overvåking og forskning i vannområdene.

1.2.4 Formidling tiltak Det finnes flere ulike formidlingstiltak mot plastforsøpling og det er ulike måter å utføre formidlingstiltak på. Nedenfor beskrives først tre undervisningsopplegg som SALT har initiert og gjennomført i ulike kystsamfunn i Troms og Finnmark. Deretter beskrives formidlingstiltak fra innspillsmøtet. De fleste tiltakene er rettet mot barn og ungdom og er med på å bidra til miljøbevissthet. Undervisningsopplegget Blått:Rått:Rabalder Dette er et formidlingsprosjekt som bruker utradisjonelle formidlingsverktøy for å bidra til å gi 8-10 klassene en forsterket kystidentitet. Det er kun mindre skoler som ligger ved kysten som blir besøkt. Én del av opplegget er å lage idéer til bedrifter som kan løse plastutfordringen i havet. I tillegg formidles det om mikroplast og alternativer til gummigranulat i kunstgressbaner. Prosjektet er utviklet av SALT og finansiert av «Samfunnsløftet», Sparebanken Nord-Norge. Formidlingsprosjektet har pågått i hele planperioden, men ikke årlig. Til sammen har SALT besøkt om lag 60 skoler i Troms og Finnmark i planperioden. Dette undervisningsopplegget har vært innom skoler i vannregionen, men det foreligger dessverre ikke en oversikt over hvilke skoler det gjelder. Dette kan ettersendes ved ønske. Gjennom innspillsmøtet har det kommet fram informasjon om tiltak på formidling fra Naturvernforbundet og Forum for Natur og Friluftsliv. Det finnes med stor sannsynlighet flere tiltak som er forbundet med formidling. Mange opprydningsaksjoner har aktiviteter i forbindelse med formidling. I vannregionen ble det i 2020 gjennomført et foredrag om plast for styret i Naturvernforbundet i Finnmark. Foredraget var utarbeidet av Naturvernforbundet i Finnmark. I Vannområde Tana ble det i 2017 gjennomført et undervisningsopplegg «Mer plast enn fisk i havet?» av Finnmark friluftsråd. I Vannområde Pasvik gjennomførte Naturvernforbundet i Sør-Varanger formidling om plast i Kirkenes ifølge Forum for Natur og Friluftsliv (FNF).

2. Innspill om plastforurensing i tiltaksprogram

2.1.1 Forebyggende tiltak For hele vannregionen ønsker Fylkesmannen å fortsette med forurensningstilsyn med industribedrifter og anleggsarbeid, der forsøpling er ett av temaene som ettergås. Dette gjelder også for Fylkesmannens utslippstillatelser til industribedrifter og anleggsarbeider, med vilkår som skal sikre at plastforsøpling og forsøpling skal minimeres. Naturvernforbundet i Troms og Finnmark opplyser om at de vil etablere en stilling som plastkoordinator for hele vannområdet. De ønsker også at det skal utarbeides en tilskuddsordning for lokalbefolkning og frivillige, «Tiltak for å støtte allmennhetens plastopprydding langs strender i Troms og Finnmark». I vannområdet er det ifølge Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) i Troms og Finnmark et ønske om å utarbeide en tilskuddsordning for lokalbefolkning og frivillige "Tiltak for å støtte allmennhetens plastopprydding langs strender i Troms og Finnmark". Diffus avrenning Bodø kommune har et prosjekt for å se nærmere på spredning av blant annet plast fra snøbrøyting. Foreløpig er dette på utredningsstadiet, med det foregår prøvetaking av brøytesnøen og sedimenter i havna hvor snøen dumpes. Tanken er at resultatet av et slik prosjekt kan gi indikasjoner på estimerte mengder plast som er i brøytesnø og sette et enda bedre søkelys på å forhindre at brøytesnø havner i havet og heller samles opp på egnede deponiplasser. Utfordringen er imidlertid at det i vannregionene er snakk om svært store mengder snø. Brøytesnø fra spesielt forurensede områder bør i så fall prioriteres. Renovasjon og deponi Det tilrettelegges stadig bedre for tiltak mot plastforsøpling i områder med turisme, friluftsliv og andre rekreasjonsmuligheter i hele regionen. Viktige aktører er lokale avfallsselskaper, friluftsråd, turistforeninger, bonde-, bygde- og grendelag og andre som har et engasjement i et bestemt område fordi de har en fysisk tilknytning til stedet, eller aktivitet og virksomhet i slike områder. Flere steder er det satt ut, eller planlegges å sette ut, kontainere for å forhindre at søppel settes igjen. For å sikre at dette blir en god ordning, er en avhengig av hyppig tømming av containerne. I utredningsarbeidet har ikke SALT etterspurt informasjon konkret fra renovasjonsselskap og således foreligger det ikke kjente tiltak. Industri Det er ikke undersøkt hvilke tiltak industribedrifter har gjennomført eller planlegger å gjennomføre. Her vil det være store forskjeller fra bedrift til bedrift, og eventuelle eksempler vil ikke nødvendigvis være representative for andre bedrifter. Samferdsel Det er så vidt oss bekjent ikke definert regionale tiltak for å hindre spredning av makro- eller mikroplast fra samferdselssektoren. Det jobbes imidlertid på overordnet nivå, blant annet oppdateres Statens Vegvesens håndbøker for å også inkludere plastforurensing. I tillegg jobbes det med utvikling av standard metodikk for overvåking. Fritid Tiltak mot avrenning av gummigranulat fra kunstgressbaner er aktuelt som tidligere navn. Miljødirektoratet har laget et forslag til en forskrift mot spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner. Den er ennå ikke vedtatt, men de aller fleste fotballbanene som bygges nye nå, bygges med hensyn i kravene i dette forslaget. Eiere av kunstgressbaner og forurensningsmyndighet har imidlertid økt fokus på dette.

2.1.2 Opprydding tiltak SALT planlegger for kommende planperiode å søke om midler for å videreføre «Operasjon Storopprydding» på flere stede. Det er usikkert hvor nye storoppryddinger skal planlegges gjennomført, man det utelukkes ikke at det kan bli i vannregionen. Disse storoppryddingene planlegges primært for utilgjengelige steder der det sjelden eller aldri har vært ryddet tidligere. En slik opprydding krever mye tilrettelegging og ressursbruk og er helt avhengig av ekstern finansiering. «Rydd Norge» er et av Handelens Miljøfonds hovedmål og tiltak for å redusere plastforsøpling. Målet på kort sikt er at 40 % av ytre kystlinje i Norge og Svalbard, samt prioriterte vassdrag er ryddet minst én gang innen utgangen av 2023. De regionale prosjektene skjer i samråd med fylkesmann for hver region og fylkesmannen utlyser en administrasjonsstilling per region. Handelens Miljøfond ønsker å ha en plan for basisrydding i Troms og Finnmark ferdig per januar 20201, og at oppryddingsarbeid skal begynne under andre kvartal 2021. SALT har fått denne administrasjonsstillingen for henholdsvis Nordland og Trøndelag og skal søke om tilsvarende stilling for Troms og Finnmark. I rapporten «Marin forsøpling i strandsonen i Troms, Finnmark og på Svalbard» gis en oversikt over tilgjengelige data på marin forsøpling i strandsonen i Troms, Finnmark og på Svalbard (Busch et al.2020). Rapporten er skrevet av SALT og finansiert av Handelens Miljøfond. I rapporten anbefales det at områder med lite ryddeaktivitet, har vanskelig tilgjengelighet og har store mengder marin forsøpling prioriteres til profesjonell strandrydding. Fylkesmannens liste over prioriterte strender for opprydding er et godt utgangspunkt for å velge strekninger som bør ryddes av profesjonelle. Det anbefales videre at offentlige ressurser som Forsvaret og Kystvakten engasjeres i store ryddeaksjoner. Generelt anbefales det ikke å gjennomføre profesjonell rydding i områder der det foregår en stor ryddeaktivitet allerede. Det bør likeledes stilles et krav til minimum av dokumentasjon fra profesjonelle ryddeaksjoner, slik at dataene fra slike aksjoner kan benyttes til å analysere utvikling i søppelmengder over tid. Anbefalte områder er store deler av Nord-Troms og Vest- Finnmark. Det er ikke usannsynlig at dette vil kunne inkludere kystområder i vannregionen. Frivillig rydding Den frivillige ryddingen i vannregionen vil fortsette i neste planperiode. Fra innspillsmøtet ble det kommentert at flere lokale aksjoner ønsker å fortsette dette viktige tiltaket mot opprydding av plastforsøpling. Blant annet Fylkesmannen opplyser om hvilke tilskuddsordninger som finnes og som ulike typer aktører, lag og foreninger kan søke på. Det er viktig at denne folkelige tilnærmingen og muligheten for å bidra til engasjement i lokalsamfunnet videreføres. Dette skaper lokalt engasjement, samhold og bevisstgjøring rundt problemet plastforsøpling.

2.1.4 Oversikt over planlagte, gjennomførte pågående tiltak mot plastforurensning

Vannområde Planlagt, Type tiltak Detaljer Initiativtaker gjennomført eller pågående Alle vannområder Planlagte forebyggende/opprydding/ Utarbeide samhandlingstrategi der aktørene og Forum for natur og formidling prosjekter kan finne sammen, feks er "Læring i friluftsliv Troms friluft" (via fylkeskommunen og friluftsrådene) et prosjekt der skoler og frivillige kan jobbe sammen om tiltak. Feks adoptere en elv eller vannforekomst

Alle vannområder Planlagte forebyggende/opprydding/ Lage oversikt over Ramsarområder der Forum for natur og formidling/overvåking plastforsøpling er et problem og jobbe for friluftsliv Troms skjøtselplaner her. Feks ved Sørkjosleira naturreservat mangler det forvaltnings- og skjøtselsplan, men det er kjent plastproblem her

Alle vannområder Planlagte Formidling Naturvernforbundet ønsker å samarbeide med Naturvernforbundet andre Troms og Finnmark aktører om å arrangere seminarer i utvalgte kommuner i fylket. Seminar/workshop deltakende av politikere, frivillige, aktører, båtfolk, fiskere, avfallsselskaper og andre aktuelle aktører til å opplyse hverandre om plastforsøplingen i deres kommuner, og diskutere hvordan vi skal drive samarbeid av ryddingen i området. Ønsker å benytte et slikt seminar til å informere og veilede i bruk av kartleggingsverktøy, effektiv opprydding, frivillighets-mobilisering, og inspirere til nettverksbygging. Alle vannområder Planlagte Forebyggende Fylkesmannens forurensningstilsyn med Fylkesmannen i Troms industribedrifter og anleggsarbeider, der og Finnmark forsøpling er ett av temaene som ettergås. Alle vannområder Planlagte Forebyggende Fylkesmannens utslippstillatelser til Fylkesmannen i Troms industribedrifter og anleggsarbeider, med vilkår og Finnmark som skal sikre at plastforsøpling og forsøpling skal minimeres. Alle vannområder Planlagte Formidling Fylkesmannens seminarer om marin forsøpling Fylkesmannen i Troms for kommuner, frivillige, NGOer, etater, i og Finnmark nettverket «Kysten vårres»

Alta, Kautokeino, Loppa 2018 Opprydding Rydding av strandsøppel i Øksfjord, Loppa Frisklivssentralen, og Stjernøya kommune Loppa kommune, lag, Alta, Kautokeino, Loppa 2019 Opprydding Rydding av strender i Alta kommune (totalt 36 foreninger, skole og Alta kommune, og Stjernøya aksjoner registrert i HNRs ryddeportal) Miljøagentene, Barnas Alta, Kautokeino, Loppa 2020 Opprydding Rydding av strender i Alta kommune (totalt 26 turlag, Natur og ungdom Alta kommune, og Stjernøya aksjoner registrert i HNRs ryddeportal) Miljøagentene, Barnas Alta, Kautokeino, Loppa 2020 Opprydding Seiland nasjonalpark ved parkforvalter turlag, Natur og ungdom Seiland og Stjernøya gjennomfører rydding i Bårdsfjorden nasjonalparkforvalter Alta, Kautokeino, Loppa Hele planperioden Opprydding og registrering 97 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent og Stjernøya "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Balsfjord-Karlsøy 2020 Forebyggende/formidling Aktiviseringsforslag/konkurranse for barn Miljøaksjon Balsfjord arrangert av ryddegruppa Miljøaksjon Balsfjord med utfordringer fra Miljøagentene. Konkurranse om havet og plast

Balsfjord-Karlsøy Hele planperioden Opprydding og registrering 487 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent "Rydde" per vannområde i hele planperioden Balsfjord-Karlsøy Planlagte overvåking/forskning/ Vindkraftparker på Kvaløya. Opprette tiltak som Naturvernforbundet forebyggende kan gi informasjon om plastutslipp i Troms og Finnmark vindkraftverkene i Troms i vannforekomster innenfor anleggende og i nedfallsområde for drikkevann. Mikroplast Balsfjord-Karlsøy Pågående og forebyggende/opprydding/ Tromsø kommune har utarbeidet en Tromsø kommune, planlagte formidling/forskning handlingsplan for kommune som "Tromsø Plastfri by" forurensningsmyndighet Balsfjord-Karlsøy Årlig opprydding/overvåking Fishing for Litter, returordning for tapt bruk som SALT, Mdir fiskes opp av fårtøy som får dette i eget bruk. Leveres i Tromsø vederlagsfritt og noe går til Nofir Balsfjord-Karlsøy Årlig opprydding/overvåking OSPAR rydding og overvåking av Rekvika. Over OSPAR (SOMM) 100 kategorier registreres i 100 meters transekt(er) Bardu-Målselv Hele planperioden Opprydding og registrering 4 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Flere vannområder 2017 overvåking/forskning Undersøkelse av mikroplast fra forrør Forum for natur og

Flere vannområder 2019 opprydding Prosjektet "Levende Hav" initiert av In the same ITSB, SOMM, Mepex, boat (ITSB) samlet inn nesten 40 tonn plastavfall HNR fra strender i Troms og Finnmark. Registrert i HNRs ryddeportal Rydde Flere vannområder Planlagte forebyggende/opprydding/ Plastkoordinator i Naturvernforbundet Troms og Naturvernforbundet formidling Finnmark Troms og Finnmark Flere vannområder Planlagte forebyggende/opprydding/ Utarbeide en tilskuddsordning for Naturvernforbundet formidling lokalbefolkning og Troms og Finnmark frivillige "Tiltak for å støtte allmennhetens plastopprydding langs strender i Troms og Finnmark" Flere vannområder Planlagte forebyggende/opprydding/f Utarbeide en tilskuddsordning for Naturvernforbundet formidling lokalbefolkning og Troms og Finnmark frivillige "Tiltak for å støtte allmennhetens plastopprydding langs strender i Troms og Finnmark" Harstad-Salangen 2019 opprydding Rydding i Austerfjord og Gullesfjord i Kvæfjord Kvæfjord Kystlag (FNF) komune Harstad-Salangen Hele planperioden Opprydding og registrering 224 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Harstad-Salangen Planlagte forebyggende/forskning/ Lage oversikt over mengde mikroplast fra Naturvernforbundet overvåking akvakultur i Troms og Finnmark Harstad og Senja kommune Indre Varangerfjord Hele planperioden Opprydding og registrering 8 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Indre Varangerfjord Planlagte formidling/forebyggende Holdningsskapende kampanjer mot dovett, retur Kommuner som av kasserte el-artikler og generelle forurensningsmyndighet forsøplingsholdninger Indre Varangerfjord Planlagte opprydding/forebyggende Snødeponi som blir tippet i havet kan inneholde Kommuner som plast. Dette har vært diskutert tema i flere av forurensningsmyndighet kommunene i vannområdene Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord Indre Varangerfjord Årlig opprydding/overvåking OSPAR rydding og overvåking av Åpenvikbukta i SNO Nesseby kommune. Over 100 kategorier registreres i 100 meters transekt(er)

Laksefjorden og 2018 opprydding Rydding av strandlinje i Porsanger kommune Finnmark Friluftsråd Nordkinnhalvøya Laksefjorden og 2018 opprydding Rydding av strandlinje i Lakselv Lakselv barneskole Nordkinnhalvøya

Laksefjorden og 2019 opprydding Rydding av strandlinje Store Bjørnesbukta Lakselv vgs/ Porsanger Nordkinnhalvøya kommune Laksefjorden og 2019 opprydding Rydding av strandlinje ytre Veidnesbukta Lakselv vgs/ Porsanger Nordkinnhalvøya kommune Laksefjorden og 2019 opprydding Rydding av strandlinje Bjørnes Lakselv vgs/ Porsanger Nordkinnhalvøya kommune Laksefjorden og 2019 opprydding Rydding av strandlinje Cáhppilchokka Lakselv vgs/ Porsanger Nordkinnhalvøya kommune Laksefjorden og 2019 opprydding Rydding i Lakselv sentrum og rundt skolene i Lakselv vgs/ Porsanger Nordkinnhalvøya Porsanger kommune kommune Laksefjorden og 2019 opprydding Rydding av strandlinje i Lakselv Lakselv barneskole Nordkinnhalvøya Laksefjorden og 2020 opprydding Aksjon Storopprydding i regi av SALT, sammen SALT, Hæren, HMF Nordkinnhalvøya med 50 personer fra Hæren. Ryddet opp nærmere 30 tonn på Kinnarodden Laksefjorden og 2020 opprydding/overvåking SALTs prosjekt MAP (Marine debris Action SALT Nordkinnhalvøya Planner) gjør kartlegging av forekomster av marinforsøpling Laksefjorden og Hele planperioden Opprydding og 19 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent Nordkinnhalvøya registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Laksefjorden og Planlagte opprydding Rydding langs kysten i vannområdet Samarbeid med skoler, Nordkinnhalvøya lag og foreninger og Laksefjorden og Planlagte Forebyggende/formidling Dialog og forebyggende arbeid med næringene, vannområdekoordinator Vannområdekordinators Nordkinnhalvøya bl.a. reindrifta og landbruk initiativ Laksefjorden og Planlagte Forebyggende/formidling Forebyggende arbeid i lokalbefolkningen Vannområdekordinators Nordkinnhalvøya initiativ Laksefjorden og Planlagte Overvåking Undersøkelse i fiskerihavner Vannområdekordinators Nordkinnhalvøya initiativ Laksefjorden og Planlagte Forebyggende Vedlikehold/tilsyn/forbedring av renseanlegg for Vannområdekordinators Nordkinnhalvøya å sikre tilstrekkelig rensing, også med tanke på initiativ mikroplast Laksefjorden og Årlig opprydding Rydding av flyveavfall rundt Gairasmoen Gairas avfallsanlegg Nordkinnhalvøya avfallsanlegg

Lakselvvassdraget og Hele planperioden Opprydding og Totalt 18 antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent Porsangerfjorden registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden Lakselvvassdraget og Planlagte Forebyggende/formidling Dialog og forebyggende arbeid med næringene, Vannområdekordinators Porsangerfjorden bl.a. initiativ reindrifta og landbruk Lakselvvassdraget og Planlagte opprydding Rydding langs kysten i vannområdet Samarbeid med skoler, Porsangerfjorden lag og foreninger og Lakselvvassdraget og Planlagte Forebyggende/formidling Forebyggende arbeid i lokalbefolkningen vannområdekoordinator Vannområdekordinators Porsangerfjorden initiativ Lakselvvassdraget og Planlagte Overvåking Undersøkelse i fiskerihavner Vannområdekordinators Porsangerfjorden initiativ Lakselvvassdraget og Planlagte opprydding Tømming av sandfallsystemer bl.a. ved Vannområdekordinators Porsangerfjorden idrettshall i Lakselv initiativ Lakselvvassdraget og Planlagte Forebyggende Vedlikehold/tilsyn/forbedring av renseanlegg for Vannområdekordinators Porsangerfjorden å sikre tilstrekkelig rensing, også med tanke på initiativ mikroplast Lyngen-Skjervøy 2020 Opprydding Rydding av strandlinje Uløya, Skjervøy kommune ukjent

Lyngen-Skjervøy Hele planperioden Opprydding og 52 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Måsøy og Magerøya Hele planperioden Opprydding og 65 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Måsøy og Magerøya Planlagte Forebyggende/formidling Dialog og forebyggende arbeid med næringene, Vannområdekoordinator bl.a. s initiativ reindrifta og landbruk Måsøy og Magerøya Planlagte opprydding Rydding langs kysten i vannområdet Samarbeid med skoler, lag og foreninger og Måsøy og Magerøya Planlagte Forebyggende/formidling Forebyggende arbeid i lokalbefolkningen Vannområdekoordinator s initiativ Måsøy og Magerøya Planlagte Overvåking Undersøkelse i fiskerihavner Vannområdekoordinator Måsøy og Magerøya Planlagte Forebyggende Vedlikehold/tilsyn/forbedring av renseanlegg for Vannområdekoordinator å sikre tilstrekkelig rensing, også med tanke på s initiativ mikroplast Måsøy og Magerøya Årlig opprydding/overvåking Fishing for Litter, returordning for tapt bruk som SALT, Mdir fiskes opp av fartøy som får dette i eget bruk. Leveres vederlagsfritt i Havøysund og noe går til Nofir

Neiden 2020 opprydding Rydding av Aroneskjosen Norsk Ornitologisk Forening avd Finnmark Neiden Årlig opprydding Rydding av strandlinje ved Bugøyfjord, Prestøya Bugøynes Helselag, og skoleklasser m.fl Kobbholmfjorden Nordreisa-Kvænangen 2020 Formidling Naturvernforbundets plast-foredrag for Nord- Naturvernforbundet Troms Ungdomsråd m. Fl. Finnmark Nordreisa-Kvænangen 2020 Formidling Naturvernforbundet har seminar om plast for Naturvernforbundet Storslett Finnmark, TJFF, Ungdomsskole Nordreisa-Kvænangen Hele planperioden Opprydding og 45 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Nordreisa-Kvænangen Planlagte forebyggende/opprydding/ Opprette et forsøksområde for rydding langs Naturvernforbundet formidling/forskning vassdrag feks Reisaelva (mye trafikk) i Nordreisa Troms og Finnmark kommune Pasvik 2016 opprydding Rydding av strandlinje Valan Nordkapp Turlag Pasvik 2017 opprydding Rydding av strandlinje Reinøysund Sør-Varanger Pasvik 2018 opprydding Rydding av strandlinje Reinøysund Sør-Varanger Pasvik 2018 opprydding Rydding av strandlinje Sørøya Hammerfest Turlag Pasvik 2019 opprydding Rydding av strandlinje i Jarfjord Sør-Varanger Pasvik 2019 opprydding Rydding av strandlinjer ytre Jarfjord Sør-Varanger Pasvik 2019 opprydding/formidling Miljødugnad med oppprydding og formidling, Sør-Varanger Kirkenes Naturvernforbundet Pasvik 2019 formidling Formidling, Kirkenes Sør-Varanger Pasvik 2019 opprydding Rydding av strandlinje Bastafjorden Hammerfest Turlag Pasvik 2019 opprydding Rydding av strandlinje Forsøl Hammerfest Turlag Pasvik 2020 opprydding Rydding av strandlinje i Jarfjord Sør-Varanger Pasvik 2020 opprydding Rydding av strandlinjer ytre Jarfjord Sør-Varanger Pasvik 2020 opprydding Rydding ved Grense Jakobselv Sør-Varanger Pasvik 2020 opprydding Rydding av strandlinje Magerøya Nordkapp Turlag Pasvik 2020 opprydding Rydding av Hammerfest havn Hammerfest Turlag Pasvik Hele planperioden Opprydding og 83 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Senja Hele planperioden Opprydding og 131 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Senja ukjent Opprydding Rydding av strandlinje i Tranøy kommune/ Senja

Sørøya, Seiland og 2020 Opprydding Hammerfest kommune ga alle ansatte mulighet Hammerfest kommune Kvaløya med innland til å være med å rydde én arbeidsdag i en lokal ryddeaksjon Sørøya, Seiland og 2020 Opprydding Flere store aksjoner på Seiland i 2020, neste 4 Alta FHS og SNO/park Kvaløya med innland tonn marin søppel ryddet totalt forvalter Sørøya, Seiland og 2020 Opprydding Ryddet 5 tonn skrot på havbunn i Hammerfest Flere lokale aktører Kvaløya med innland havn. Sørøya, Seiland og 2020 Opprydding Flere store aksjoner på Sørøya, nærmere 10 tonn Flere lokale aktører Kvaløya med innland marin søppel ryddet totalt. 2019 og 2020

Sørøya, Seiland og Hele planperioden Opprydding og 71 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent Kvaløya med innland registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Sørøya, Seiland og Planlagte Opprydding/formidling Adopsjon av Forsøl-strand, Hammerfest Hammerfest Barnehage Kvaløya med innland barnehage og Nord-Troms friluftsråd, samarbeid Sørøya, Seiland og Planlagte Opprydding Arrangere kommunale ryddeaksjoner i samarbeid Vannområdekoordinator Kvaløya med innland med næringsliv og frivillige organisasjoner. Søke s initiativ støtte fra Mdir og HMF Sørøya, Seiland og Planlagte Opprydding Hasvik kommune vil fortsette årlige aksjoner på Hasvik kommune Kvaløya med innland kommunens strender Sørøya, Seiland og Planlagte Opprydding Seiland nasjonalpark ved parkforvalter Seiland Kvaløya med innland planlegger rydding i Bårdsfjorden nasjonalparkforvalter Sørøya, Seiland og Ukjent Opprydding Utsetting av plastoppsamler i Hammerfest havn Hammerfest kommune Kvaløya med innland som tømmes daglig Sørøya, Seiland og Ukjent Opprydding/formidling Plastutstilling på Gjenreisningsmuseet og Hammerfest kommune Kvaløya med innland skoleryddingsprosjekter Sørøya, Seiland og Ukjent Opprydding Ryddeaksjon med strandryddelotter i Hasvik Hasvik kommune Kvaløya med innland kommune Tana 2017 opprydding Rydding av strandlinje i Tanafjorden Finnmark Friluftsråd Tana 2017 opprydding Tanaelva og vann vest for Tanaelva Finnmark Friluftsråd Tana 2017 formidling Undervisningsopplegget "Mer plast enn fisk i Finnmark Friluftsråd havet?" Tana 2018 opprydding Rydding av strandlinje i Tanafjorden Finnmark Friluftsråd Tana 2018 opprydding Tanaelva og vann vest for Tanaelva Finnmark Friluftsråd Tana 2020 forebyggende Plast-foredrag i Karasjok for styret i Naturvernforbundet Naturvernforbundet i Finnmark Finnmark

Tana Hele planperioden Opprydding og Totalt 9 aksjoner registrert i HNRs "Rydde" per Hold Norge Rent registrering vannområde i hele planperioden

Tana ukjent opprydding Rydding av strandlinje rundt Berlevåg Berlevåg Havnemuseum, B havn, B Varangerhalvøya 2019 opprydding Berlevåg kommune gjennomførte en opprydding i Berlevåg kommune Vargvikholmen deponiområde Varangerhalvøya 2020 opprydding Rydding av strandlinje ved Lanabukt Jarfjord Ungdomsskole, og personale fra lokalt Varangerhalvøya 2020 opprydding/overvåking SALTs prosjekt MAP (Marine debris Action SALT Planner) gjør kartlegging av forekomster av marinforsøpling Varangerhalvøya Hele planperioden Opprydding og 86 er totalt antall aksjoner registrert i HNRs Hold Norge Rent registrering "Rydde" per vannområde i hele planperioden

Varangerhalvøya Planlagte opprydding/forebyggende Snødeponi som blir tippet i havet kan inneholde Kommuner som plast. Dette har vært diskutert tema i flere av forurensningsmyndighet kommunene i vannområdene Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord Varangerhalvøya Planlagte formidling/forebyggende Holdningsskapende kampanjer mot dovett, retur Kommuner som av kasserte el-artikler og generelle forurensningsmyndighet forsøplingsholdninger Varangerhalvøya Årlig opprydding Rydding av strandlinje i Vadsø og omegn, utallige Vadsø Atletklubb ryddeaksjoner Varangerhalvøya Årlig opprydding/overvåking Fishing for Litter, returordning for tapt bruk som SALT, Mdir fiskes opp av fartøy som får dette i eget bruk. Leveres i Båtsfjord vederlagsfritt og noe går til Nofir

Referanser

Bergmann, M., Lutz, B., Tekman, M.B. og Gutow, L. (2017) Citizen scientists reveal: Marine litter pollutes Arctic beaches and affects wildlife. Marine Pollution Bulletin, Vol 125, Issues 1- 2, pages 535-540. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2017.09.055

Busch, K.E. T og Nashoug, B.F, (2020) Marin forsøpling i strandsonen i Troms, Finnmark og på Svalbard. https://salt.nu/wp-content/uploads/2020/07/SALT-rapport-1048-Marin- fors%C3%B8pling-i-nord.pdf

Haarr, M.L., Pantalos, M., Hartvigsen, M.K., Gressetvold, M. (2020) Citizen science data indicate a reduction in beach litter in the Lofoten archipelago in the Norwegian Sea. Marine Pollution Bulletin. Vol 153. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2020.111000

Haarr, M.L., Westerveld, L., Fabres, J., Iversen, K.R. og Busch, K.E.T (2019) A novel GIS-based tool for predicting coastal litter accumulation and optimizing coastal cleanup actions. Marine Pollution Bulletin, Vol 139, pages 117-126. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2018.12.025

Falk-Andersson, J., Berkhout, B.W., Abate, T.G. (2019) Citizen science for a better management: Lessons learned from three Norwegian beach litter data sets. Marine Pollution Bulletin. Vol 138, pages 364-375. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2018.11.021

Falk-Andersson, J. Olasussen, E.D., Macintyre, C. (2018) Strandøppel dypdykk for forebygging av marin forsøpling. SALT rapport 1024. https://salt.nu/wp- content/uploads/2019/04/1024-Dypdykk-sluttrapport.pdf

Halsband, C. og Herzke, D. (2019) Plastic litter in the European Arctic: What do we know? Emerging Contaminants, Vol 5, 2019, pages 308-318 https://doi.org/10.1016/j.emcon.2019.11.001

Levende hav (2019). Levende hav – rapport 2019. https://www.levendehav.no/wp- content/uploads/2020/02/Levende-Hav-Rapport-2019.pdf

Nashoug (2017) «Sources of Marine Litter” – Workshop Report, Svalbard 4th -6th September 2016. SALT rapport nr. 1017. https://salt.nu/wp-content/uploads/2018/04/report_wp_1.2_waste_workshop_.pdf

Magnusson, K. IVL Svenska Miljøinstitutet. 2014

PAME (2019) Desktop Study on Marine Litter including Microplastics in the Arctic, Arctic Council

Roland, A.O. og Drægni, T.K. (2019) «Strandsøppel dypdykk» for forebygging av marin forsøpling – Tromsøregionen 2019. SALT rapport 1041. https://salt.nu/wp- content/uploads/2020/02/SALT-1041-Dypdykk-Troms%C3%B8regionen-kopi.pdf

Johnsen, H.R, Drægni, T.K. og Johannessen, E.R. (2019) «Fishing for Litter -Årsrapport 2019». SALT rapport 1044.

SOMM (2019) Notat: Nasjonalt strandryddeprosjekt 2019. Forfattere: Snorre Sklet og Therese Meyer, SOMM.

Standal, E., Nashoug, B.F. Harr, M. L. og Busch K.E.T (2019) Utredning av OSPAR-strender. SALT rapport nummer 1043. På oppdrag for Senter for oljevern og marint miljø. https://www.marintmiljo.no/artikkel/utredning-av-ospar-strender

Miljødirektoratet (2020) https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/juli- 2020/kunstgressbaner-far-strengere-krav/

Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029

Mepex (2016) Primary microplastic-pollution: Measures and reduction potentials in Norway M-545 / 2016.

OSPAR Marine Litter Action plan: https://www.ospar.org/documents?v=34422

Vianello, A. et al «Microplastic pollution detected in pristine lakes in the Arctic region”. UUA. 2020

Ressurspersoner

Mange har bidratt med innspill i dette arbeidet. Oversikten under viser de ressurspersoner som var til stede på innspillsmøtet 20. oktober 2020.

Deltagere på innspillsmøtet 20.10.2020 Vannområdekoordinator/ ekspert Kommune Vannområde Kontaktinformasjon Troms og Finnmark

Marie Rushfeldt Alta Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya [email protected]

Tor Harry Bjørn Hammerfest Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland [email protected] Måsøy og Magerøya

Julianne Netteland Porsanger Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden [email protected] Laksefjorden og Nordkinnhalvøya

Lars Kristian Lindsø Porsanger Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden [email protected]

Ingrid Golten Porsanger Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden [email protected] Varangerhalvøya

Nils Flatlandsmo Vadsø [email protected] Indre Varangerfjord Norsk-finsk

Erlend Eide Tana Tana [email protected] Aina Alice Olsen Karasjok Tana [email protected] Pasvik

Trygve Sarajärvi Sør-Varanger [email protected] Neiden Interessenter og ressurser

Christine Myrseth Fylkeskoordinator Troms Forum for natur og friluftsliv Troms [email protected]

Per Erik Motrøen Fylkeskoordinator Finnmark Forum for natur og friluftsliv Finnmark [email protected]

Maja Konstanse Bernhoff Johansen Marin forsøpling prosjekt Naturvernforbundet [email protected]

Johannes Abildsnes Seniorrådgiver Fylkesmannen Troms og Finnmark [email protected]

Per Olav Aslaksen Seniorrådgiver miljø Fylkesmannen Troms og Finnmark [email protected]

Mikkel S Kvernstuen Rådgiver Troms og Finnmark Fylkeskommune [email protected]

Matthias Zielke Rådgiver Troms og Finnmark Fylkeskommune [email protected]

SPØRRESKJEM A

I nnhenting av infor m asjon om plastforurensing i Troms og Finnmark vannregion og Nor sk-Finsk vannr egion

Vennligst fyll ut spørsmålene nedenfor med informasjon som er relevant til vannregionene eller vannområder dere er kjent med. Hvis informasjon er aktuell til andre enn hoved vannregion og vannområde dere er kjent med, vennligst kommenter dette i svarene. Informasjoninnhenting omfatter både tilførsler av makroplast og mikroplast fra vassdrag og kystområder. Henvis i størst mulig grad til lenker til publikasjoner og rapporter som dokumenterer forekomster og tiltakene dere er kjent med.

Vannregion(er) / vannområde(er) 1. H vilke(n) vannr egion(er ) og vannom r åde(er ) er du m est kjent m ed / ansvar lig for ? Vannregion(er): Vannområde(r):

Forekomst av plastforurensing 2. H vilke dokum enter te utslipp av plast er du kjent m ed som har skjedd i per ioden 20 16-2021? For hver forekomst kan du kopiere/lime følgende felter og fylle opp Sak nr (hvis du rapporterer flere): Sted/område: Dato: Årsak: Påvirkning (i.e. Fiskeri, akvakultur, industri, turisme, etc): Referanse (weblink eller vedlegg dokument hvis mulig):

3. H vilke for ekom ster av plastfor ur ensing (fra ukjente kilder ) er du kjent m ed som har blitt dokum enter t i per iode 20 16-20 21? For hver forekomst kan du kopiere/lime følgende felter og fylle opp Forekomst nr (hvis du rapporterer flere): Sted/område: Dato: Referanse (weblink eller vedlegg dokument hvis mulig):

SALT Lofoten AS Postboks 91 8301 Svolvær [email protected] salt.nu

4. H vilke effekter av plastfor ur ensing er du kjent m ed som har blitt dokum enter t i per iode 20 16-20 21? For hver effekt/er du kan kopiere/lime følgende felter og fylle opp Effekt nr (hvis du raporterer flere): Sted/område: Dato: Type av effekter (økologisk eller sosiøkonomisk): Referanse (weblink eller vedlegg til dokument hvis mulig):

Tiltake mot plastforurensing 5. H vilke dokum enter te tiltak m ot plastfor ur ensing er du kjent m ed som har blitt utfør t i perioden 20 16-2021? For hvert tiltak kan du kopiere/lime følgende felter og fylle opp Tiltak nr (hvis du rapporterer flere): Sted/område: Dato: Tiltak: Tiltak type (Forebyggende, Opprydding, Overvåkning og forskning eller Formidling): Referanse (weblink eller vedlegg dokument hvis mulig):

6. H vilke planlagte tiltak m ot plastfor ur ensing er du kjent m ed som skal utfør es i per ioden 20 21-20 27? For hvert tiltak kan du kopiere/lime følgende felter og fylle opp Tiltak nr (hvis du rapporterer flere): Sted/område: Planlagt periode: Tiltak: Tiltak type (Forebyggende, Opprydding, Overvåkning og forskning eller Formidling): Referanse (weblink eller vedlegg dokument hvis mulig):

7. H vilke andr e tiltak m ot plastfor ur ensing er aktuell for perioden 20 22-20 27? For hvert tiltak kan du kopiere/lime følgende felter og fylle opp Tiltak nr (hvis du har forslag til flere): Sted/område: Planlagt periode: Tiltak: Tiltak type (Forebyggende, Opprydding, Overvåkning og forskning eller Formidling): Referanse (weblink eller vedlegg dokument hvis mulig):

SALT Lofoten AS Postboks 91 8301 Svolvær [email protected] salt.nu