Møteinnkalling
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1NORD-NORGE Table of Contents
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Table of contents SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04 From the CEO 08 Strategic compass 10 Our history 12 Timeline 14 Important events 16 Branches 20 Organisation chart 22 Company structure 23 Annual report 24 Group profit analysis 27 Annual report of the Board 28 ANNUAL ACCOUNTS 2020 60 Income statement 62 Balance sheet 63 Changes in equity 64 Cash flow statement 66 Notes 67 Statement by the Bord og Directors and the Group CEO 160 Alternative performance measures 161 Auditor’s report 164 3 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK OPERATIONS 170 Group Management 172 Board of Directors 174 Governing bodies 176 Corporate governance 180 Risk management and internal control 198 Ownership 204 Operations 210 SpareBank1 Nord-Norge Capital markets 218 The SpareBank 1-alliansen 221 The foundations 224 Organisation and HR 226 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITIY 234 Sustainability in SpareBank 1 Nord-Norge 236 Climate risk (TCFD) 241 Annex 1: Global reporting initiative (GRI) index 256 Annex 2: Carbon exposure in the credit portfolio 262 Annex 3: Stakeholder analysis 2020 264 Annex 4: ‘Samfunnsløftet’s’ contribution to the UN sustainability goals 266 Samfunnsløftet across all Northern Norway 268 4 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Sparebank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nord-Norge is the leading finance house in Northern Norway. The group is part of SpareBank 1-alliansen, an alliance of 14 independent savings banks across the entire country. 5 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Photo: Marius Fiskum DIGITALISATION 2020 was the year that video meetings – up to then meeting between people remains at centre-stage. -
10 På Topp I Nordreisa
10 på Topp i Nordreisa Ten great Walks in Nordreisa Foto: Inger Lill Løkås Pedersen Løkås Lill Inger Foto: trekkes premier for hver enkelt topp i 10 på Topp, så lever inn kortet selv om du ikke har Velkommen inn i Nordreisanaturen! fullført! Det er også egne premier for barn og ungdom som deltar – følg med på nettsiden 10 på Topp Nordreisa er ment å være et tiltak som gir alle brukere gode naturopplevelser og www.reisa-nasjonalpark.no og på facebook! ikke minst kjennskap til den flotte naturen i hele Nasjonalparkkommunen Nordreisa! Ved å gå turene vil du få et friskt aktivitetstilbud som bidrar til god fysisk form og god helse – i Ha en flott tur med mange naturopplevelser! tillegg er det sosialt hvis du drar på tur med venner og familie. Du bestemmer selv rekkefølgen for hvilke turer du starter og avslutter med. Underveis i 5 and 10 Summits in Nordreisa løpet av sommeren kan du sende inn turmeldinger på facebook, lese om andres turer, samt 10 på Topp(10 Summits) in Nordreisa and 5 på Topp (5 Summits) in Nordreisa is an initia- se på kart over rutene, bilder og mange gode råd og tips på nettstedet www.ut.no. Brosjyren tive to give visitors good outdoor experiences and an introduction to the beautiful natural ligger også klar til nedlasting på www.reisa-nasjonalpark.no surroundings in the National Park municipality of Nordreisa. Good physical form and health are two benefits of the healthy activity that the tours promote. Hiking with friends 10 på Topp er ”klassikeren” som har mange og lange/høye ruter, flere av disse er ikke merket and family make the tours a nice social activity as well. -
E6 Storslett Bru, Med Hjemmel I Plan- Og Bygningslovens § 3-7
DETALJREGULERING Til politisk behandling Statens vegvesen Statens Prosjekt: E6 Storslett bru PLANBESKRIVELSE Kommune: Nordreisa Region nord PlanID: 19422017_005 Vegavdeling Troms 24.5.2019 Innhold 1 Innledning ...................................................................................................................... 3 2 Bakgrunn og hensikt med planarbeidet .......................................................................... 5 3 Rammer og premisser for planarbeidet........................................................................... 6 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ............................... 6 3.2 Nasjonal transportplan (NTP) ................................................................................... 6 3.3 Planstatus for området ............................................................................................ 6 3.4 Forholdet til forskrift om konsekvensutredning (KU) ............................................... 8 4 Planprosess og medvirkning ........................................................................................... 9 4.1 Varsel om oppstart .................................................................................................. 9 4.2 Alternativvurdering .................................................................................................. 9 4.3 Høring og offentlig ettersyn .................................................................................. 11 4.4 Politisk behandling ............................................................................................... -
NORDREISA MENIGHETSBLAD Nr
NORDREISA MENIGHETSBLAD Nr. 2 høst/vinter 2019 Årgang 38 1 Biskopens juleandakt Guds målestokk Vi feirer snart jul. Og når vi feirer jul, er alt så vak- kert som det kan få bli. Vi vasker husene våre. Vi pynter oss. Vi kjøper gaver til hverandre. Vi gjør det vi kan for at alt skal se bra ut, og for at alle skal ha det så bra som mulig. Men: hva er det egentlig vi feirer? Det var ikke noen vakker fødeavdeling i Betlehem. Det var en stall. Det var sikkert skittent og kummerlig På den store misjonskonferansen i Arusha i Tan- på alle måter. zania i mars 2018 snakket man om kallet fra «de Og der skjedde det altså: verdens frelser marginaliserte». Mennesker som lever i fattigdom, ble født. I profeten Jesaja sin sang om Herrens mennesker som er hjelpeløse, som er utenfor det lidende tjener, Jes, 53, 3 beskrives han slik: gode selskap, de som er rammet av vårt overfor- Han var foraktet, forlatt av mennesker, bruk, som rammes av klimakrisen og av krig og en mann av smerte, kjent med sykdom, urettferdighet: disse menneskene kaller og utfor- en de skjuler ansiktet for. drer oss kristne i den rike verden. Deres fortvilte hjelpeløshet er deres styrke. For de Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.Dette er like mye mennesker skapt i Guds bilde og til er ikke høy status. Tvert imot. Klarer vi å se inn i fellesskap med ham, som alle andre. De utfordrer det at styrken ved Jesus er svakhet i våre øyne? og kaller oss til å gjøre det vi kan for å skape en Paulus skriver slik om Jesus i 1Kor 1, 27: Men rettferdig verden. -
The Landscape of the Northern Lights Route Sisältö
The Landscape of the Northern Lights Route Sisältö: 1. Introduction.....................................................................2 1.1 Our Stories .....................................................................................2 1.2 The goal and methods...............................................................2 1.3 What is a landscape?..................................................................2 1.4 What is Northern Lights Route?.............................................3 2. The Landscape of the Northern Lights Route.....5 2.1 History.............................................................................................5 2.2 Landscape view............................................................................7 3. Impressions of the Northern Lights Route.......13 4. Proposals.......................................................................14 4.1 How to bring stories to life? ..............................................15 4.2 Conclusions................................................................................16 Cover illustrations: Anna Koivukangas, all photos: Elina Söderström, if nothing else is stated. Text and layout: Elina Söderström, E-City Landscape & Art/Studio E-City, 2019 1 The landscape of the Northern Lights Route The Landscape of the Northern Storybook, music productions, short film produc- Lights Route tion and oral storytelling. 1. Introduction Financier: Interreg North Priority: Culture & environment The Northern Lights Route extends from the Partners: Lapin ammattikorkeakoulu -
Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics. -
– a Magnificent Valley Flanked by Plateaus and Mountains 2° 3° Reisa National Park Reisa National Park
reisa – a magnificent valley flanked by plateaus and mountains 2° 3° reisa National Park reisa National Park Molliselva (HNP) Hewn in the plateau as if by an axe Over thousands of years, the River Reisa has eroded could be shaped by tremendous geological forces the upland plateau to form the long Reisadalen during and after the last Ice Age, and why a rich valley, which transects the Reisa National Park, a plant and bird life has good living conditions. This wonderland of narrow valleys, ravines, gorges and landscape characterises large parts of the park, cascading waterfalls, the most impressive being the but in the south it gives way to a more gently magnificent Mollisfossen. The nature of the bedrock undulating, apparently endless, plateau. ultimately explains how this thrilling landscape 4° 5° reisa National Park reisa National Park THRILLING SCENERY The valley and its surroundings have much to offer outdoor enthusiasts throughout the year. Walkers and skiers can choose from many routes, and the main valley between Saraelv and Nedrefoss is a popular goal in summer when you can enjoy a riverboat trip, paddle your The National Park Centre’s punting boat (HNP) own canoe, fish salmon or hike. In winter, frozen water- falls and columns of ice marking numerous tributary streams dominate the valley. Several branch valleys are There are several unlocked, wooden or turf huts open and broad, clad with upland birch woodland and a (gammer), and the Norwegian Trekking Association wealth of plants. Others are narrow and steep where they (DNT) and Norwegian State-owned Land and Forest enter the main valley. -
Plastforsøpling I Regionale Vannforvaltningsplaner for Troms Og Finnmark Vannregion Og Norsk- Finsk Vannregion
Plastforsøpling i regionale vannforvaltningsplaner for Troms og Finnmark vannregion og Norsk- Finsk vannregion. Forord/bakgrunn Det er økende fokus på utfordringer rundt plastforsøpling, og dette temaet skal for første gang inkluderes i de regionale vannforvaltningsplanene fra og med 2022. På bakgrunn av dette fikk SALT i oppdrag fra Troms og Finnmark Fylkeskommune å lage en sammenstilling for vannregion Troms og Finnmark samt Norsk-Finsk vannregion som skulle inneholde: Tekst til forvaltningsplanens Vedlegg 2. Kapittel 2.3.6 jamført Miljødirektoratets notat «Plastforurensing i vannforvaltningsplanene og kartlegging av plast i ferskvann» datert 01.10.2019 der: Vannregionene skal skrive om forekomst av plastforurensing i sine planer Vannregionene skal skrive om opprydningsaksjoner, kartlegging, informasjons- og holdningskampanjer Troms og Finnmark Fylkeskommunes oppdragsbeskrivelse omfatter to enkeltstående notat for henholdsvis Troms og Finnmark vannregion samt Norsk-Finsk vannregion er definert på følgende måte: Forekomst av plastforurensing i vannregionene. På bakgrunn av dagens begrensede kartlegging av forekomster av plastforurensing skal SALT samle informasjon om relevante drivkrefter og kilder, tilgjengelighet og forekomster samt effekter av plastforurensing Beskrive kjente opprydningsaksjoner, kartleggingsarbeid og informasjons- og holdningskampanjer i vannregioneneregionene Synliggjøre og beskrive relevante tiltak mot plastforurensing i vannregionene. SALT har valgt å bygge opp notatene med utgangspunkt i de spesifiserte oppgavene i oppdraget. Detaljert disposisjon av notatene følger et tradisjonell DPSIR (Driver-Pressure- State-Impact-Response) tilnærming. Struktur og innhold kan selvfølgelig redigeres av vannmyndighetene så det er tilpasset endelig tekst til vannforvaltningsplanen. Troms og Finnmark Fylkeskommune som vannregionmyndighet, inviterte koordinatorene fra alle vannområder i de to vannregioner samt Fylkesmannen i Troms og Finnmark og andre interessenter til oppstartsmøte for prosjektet. -
Nordreisa Kommune Ráissa Suohkan Raisin Komuuni
Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni (adresseliste) Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato 2020/299-3 3388/2020 144 20.04.2020 Oppfordring til å komme med innspill til Kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og bygging av anlegg 2021-2024 Oppvekst- og kulturutvalget i Nordreisa har vedtatt oppstart av planarbeid for nevnte plan. Dette er en henvendelse til alle som kan tenkes å ha innspill til innholdet i planen. Formålet med planen er framtidig tilrettelegging av områder og bygging/rehabilitering av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen blir den politiske forankringen som flere tilskuddsordninger krever av søkerne, for å kunne innvilge tilskuddsmidler. Dette gjelder blant annet tilskudd fra spillemiddelordningen. Vi ønsker innspill til behov for tilrettelegging samt utbedring av eksisterende anlegg og eventuelt nye anlegg innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt kulturbygg, grendehus og lignende. Vi ønsker også en oversikt over aktiviteten som skjer i kommunen innenfor dette området – for eksempel faste aktiviteter, målgrupper, medlemstall og annet. Til orientering ligger kommunen gjeldende plan for perioden 2017-2020 tilgjengelig på kommunen nettside under Planarkivet – Temaplaner http://www.nordreisa.kommune.no/getfile.php/4678323.1386.jjt7lwakzksuqq/Kommunedelplan+ for+idrett%2C+friluftsliv%2C+fysisk+aktivitet+og+bygging+av+anlegg+2017- 2020.+Rullert+2019.pdf Innspill sendes skriftlig til [email protected] eller Nordreisa kommune, postboks 174, 9156 Storslett innen 20. mai 2020. Bruk gjerne det vedlagte skjemaet. Med vennlig hilsen Nordreisa kommune har tatt i bruk eDialog. Med den kan du trygt sende oss brev og dokumenter elektronisk selv om de er unntatt offentlighet. -
Experience the Lyngenfjord Region
Experience the Lyngenfjord region A travel guide – experiences around every corner June 2020 Photo: Anna Ribeloca, Emmi Kähkönen, Aurora Alps CONTENT LYNGENFJORD – NATURALLY EXCITING 3 THE MAJESTIC LYNGEN ALPS 4 THE LYNGEN ALPS LANDSCAPE PROTECTED AREA ..................................................................... 4 REISA NATIONAL PARK 5 THE CONTRASTS OF THE LIGHT 5 THE GREAT OUTDOORS – CHALLENGE YOURSELF IN THE NATURE 6 LOCAL CULTURE AND HISTORY BY THE LYNGENFJORD 8 EXPERIENCE THE LYNGEN ALPS – POPULAR ALPINE ALPS 11 EXPLORE THE EASTERN SIDE OF THE LYNGEN ALPS ................................................................................... 12 OTEREN ....................................................................................................................................... 12 ELVEVOLL ..................................................................................................................................... 12 STEINDALEN .................................................................................................................................. 13 RASTEBY ...................................................................................................................................... 13 FURUFLATEN ................................................................................................................................. 13 ØRNES ......................................................................................................................................... 14 LYNGSEIDET – IN THE HEART -
Hele Troms Og Finnmark Hele Nordreisa
Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Olaug Bergset Tanja V. Birkeland Svein-Erik Falk Salangen Karasjok Sørreisa Sappen Straumfjord Storslett 4 5 6 4. Ragnhild S. Dyrstad, 11. Kirsti Marit Steinlien, 18. Kay Arne Bøklepp, Storslett ømmernes Rotsund 5. Torbjørn Johansen, 12. Rune Bjerkli, 19. Karina Nordberg, Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Oksfjordhamn Straumfjord Reisadalen 6. Pål Halvor Bjerkli, 13. Harald Evanger, 20. Hugo Bjørnnes, Tana Bardu Sør-Varanger Straumfjord Bakkeby Høgegga 7. Johanne E. Sommersæter, 14. Jarle Kiil, 21. Arne M. Kristiansen, Hele Hele Straumfjord Spåkenes Moan 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 8. Knut I. Skogvold, 15. Tove-Mette Kristiansen, 22. Ivar Enoksen, Tromsø Nordkapp Skjervøy Kildalen Storslett Oksfjordhamn 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Nordreisa 9. Isabel K. Vangen, 16. Ola Dyrstad, 23. Olaf Skogmo, Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger Svartfoss Storslett Spåkenes 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 10. Jan Harald Tørfoss, 17. Marit Isaksen, Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/nordreisa Tørfoss Oksfjordhamn VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på for hele Nordreisa senterpartiet.no/nordreisa for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms • Legge til rette for utvikling av • Likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Samferdsel Mulighetenes landsdel Helse og beredskap • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og • Ha kommunal vedlikeholdsplan matspesialiteter • Forvalte både økologiske og økonomiske ressurser på en Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. -
Fern Rhizomes As Fodder in Norway Torbjørn Alm
Alm Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine (2016) 12:37 DOI 10.1186/s13002-016-0112-0 RESEARCH Open Access Fern rhizomes as fodder in Norway Torbjørn Alm Abstract Background: Although ferns are often known under collective names in Norway, e.g. blom, a substantial number of vernacular names for individual fern species are known, in particular for useful or poisonous taxa. In the past, the rhizomes (Norwegian: moldfôr) of selected species were collected for fodder. Only scattered records of such use are available from southern Norway, and the tradition’s core area is found in the two North Norwegian counties of Nordland and Troms, in accordance with the longer winters encountered in the north, frequently leading to fodder shortage in early spring. The tradition extends northeastwards into Finnmark, but is less well documented there. Although numerous sources mention the use of fern rhizomes for fodder, the fern species hiding behind the tradition are incompletely known. This paper aims at reviewing available data in terms of identifyng the species used for fodder, the history and geographical distribution of such use, and other relevant traditions, e.g. the timing and mode of collection, and the way the rhizomes were used. Methods: The study is based on data extracted from a variety of archival and literature sources; the latter retrived from my database of more than 7500 publications providing information on plant names and plant uses in Norway. Results: More than 200 individual records mention the use of fern rhizomes for fodder in Norway. Only a fraction of these, typically made by botanist recording data on plant uses, provides information on the identity of the species used.