DOCSLIB.ORG

Fordelingavkystnæresjøfuglerlan

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fordelingavkystnæresjøfuglerlan Fordelingavkystnæresjøfuglerlangs Finnmarkskystenutenomhekketida: Kartleggingvedhjelpavflytellinger GeirHelgeSystad JanOveBustnes NINANorskinstituttfornaturforskning nina oppdragsmelding 605 NINA•NIKUspublikasjoner Systad, G.H. &, Bustnes, J.0. 1999. Fordeling av kystnære sjøfugler langs Finnmarkskysten utenom hekketida: NINA.NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Kartlegging ved hjelp av flytellinger. NINA Oppdragsmelding 605: 1-66. NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Tromsø, juni 1999 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISSN 0802-4103 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter ISBN 82-426-1060-6 utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Kystøkologi coastal ecology NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Rettighetshaver 0: Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- NINA•NIKU ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, Redaksjon: Karl Birger Strann analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA•NIKU, Tromsø Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Design og layout: Temahefter Geir Helge Systad Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov Elin Skoglund bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- Sats: NINA•NIKU avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Kopiering: Norservice Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Opplag: 100 NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA, Avdeling for arktisk økologi Polarmiljøsenteret I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 9296 TROMSØ resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- Tel: 77 75 04 00 nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 77 75 04 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 18275 Hydro Statoil Ansvarlig signatu : 2 'S-T • • , • st . ( $ ø. i . , s • ; • ,. • '19 . _. S 1 1 . , 4. -...,,,, 111 or '11-.- . A , i .1, . alir . 4 * 4 ; ./ .• • • .,-;'t. , i y 1 •• • i . 1 : / -..+Ir./ it• )' r , . *, I, 11 •., ',. / • . ' ‘F k 1? 9 . h ..1 ,•,% r . •. ....11 p • • i 1 • ' it • ' A• ,. t. %1 . , IP' .• 1.' %'• , • . • .r N, '. i ) • . 4 as , r l ' iblb .r • t ,.4 - i' å . ' * i._ $ t 4 ;.! .`.. 4 •t,, el'. '..A-it -.11 4,' • , 47.,‘ e 1..St .,, ,d - ' '' ., ....‘' ,•441‘.104_!› - • 1 ler .• . 1 •1r3,,. "..r . ' Iligle. li ' ' • 4 - ‘ it.: t. iii ' .) f. • 1 . t • / ". • • .. •• • I:. :..›. • %., , '. 'ii -4. .., , i. 4 , •r.; nina oppdragsmelding x>o< Referat Abstract I dette prosjektet har vi kartlagt overvintrende kystnære In this project we surveyed coastal seabirds wintering along sjøfugler langs Finnmarkskysten, fra Tromsgrensen til the Finnmark coast, northern Norway. Four surveys were Vardø, ved hjelp av fire flytellinger i tidsrommet 29 conducted by areoplane between 29th of september 1998 september 1998 til 10 mai 1999. Til sammen ble det gjort and 10th of May 1999. Totally we made about 8300 rundt 8300 registreringer av sjøfugl, og de mest tallrike observations of seabirds, and the most numerous species artene var ærfugl, praktærfugl og store måker. De områdene were sea ducks such as Common Eiders Somateria med høyest tetthet av sjøfugl var indre Porsangerfjord, mollissima and King Eiders S. spectabilis and large gull Magerøya, Nordkynhalvøya og området fra Tanafjorden til species (mostly Herring Gull Larus argentatus, and Great Vardø. Særlig var tettheten av fugl høy i perioden Black-backed Gull L.marinus). The areas with the highest februar/mars. Vi fant at tettheten av fugl i de forskjellige densities of seabirds were the inner part of Porsangerfjord, områdene endret seg mer enn vi forventet, også hos Magerøya, the Nordkyn Peninsula and the area from the havdykkender som beiter mest på stasjonære organismer i Tanafjord to Vardø. We found that the density of seabirds bunnsamfunn. Mye tyder på at også havdykkender fulgte changed considerably between areas throughout the winter loddeinnsiget på samme måte som alkefugl. Sammenlignet season, also among the benthic feeding sea ducks. The med data fra helikoptertellinger utført midt på 80-tallet viste density of seabirds was highest in February/March, and det seg at antallet i de forskjellige områdene også varierer there were indications that seaducks, similar to alcids, mellom år, men tidligere innsamlete data var som regel for followed the spawning shoals of Capelin Mallotus villosus. dårlig til å gjøre direkte sammenligninger. I forhold til Comparisons with previous surveys from helicopters in the tidligere kunnskap representerer dette prosjektet en meget mid 80ths indicated that numbers change between years, stor forbedring av datagrunnlaget. Det var ikke mulig å but the low precision in previous data mostly excluded direct gjennomføre tellinger på førjulsvinteren i Øst-Finnmark comparisons. However, this project represents a major (periode 2), og for å få et komplett datasettet, foreslår vi at improvement compared to previous knowledge. Due to bad området blir telt i november 1999. weather and poor light conditions, it was impossible to conduct survey in eastern Finnmark in November. To get a Vi fant også at vi kunne forklare mye av fordelingen av complete data set, we suggest that this area should be kystnære sjøfugl (ærfugl og store måker) ut fra surveyed in November 1999. miljøvariabler. Videre analyser av det innsamlede materialet vil gi et bedre grunnlag for å predikere fordelingen av sjøfugl We also found that much of the distribution of coastal i forskjellige områder og sesonger. Dette vil være en naturlig seabirds (Common Eider and large gulls) could be predicted oppfølging i en fase to av prosjektet. from environmental variables at a scale of 10x10 km squares. These data analyses suggest that it is possible to Nøkkelord: Sjøfugl, fordeling, kystøkologi, Finnmark predict the distribution and numbers of several species of coastal seabirds from environmental variables in different areas and winter periods. We suggest this work for a second phase of this project. Key words: Coastal ecology, seabirds, distribution, winter, Norway, Finnmark. 4 nina oppdragsmelding )oo( Innhold Forord 1 Innledning 6 I forbindelse med utlysning av nye blokker i Barentshavet 1.1 Bakgrunn 6 ble Norsk Barentshav letesamarbeid ( NOBALES) opprettet 1.2 Datainnsamling 6 av Hydro, Statoil, Saga, Elf, Mobil og Norsk Agip. Innenfor 1.3 Sammenligning med eksisterende data 6 dette samarbeidet ble det igangsatt nye miljøundersøkelser i 1.4 Stasjonæritet hos bestander 6 området. Utgangspunktet for dette prosjektet var mangelen 1.5 Sjøfuglforekomster og miljøparametre 6 på gode data for på kystnære sjøfugler langs 1.6 Bestandstilhørighet og bestandsandeler 7 Finnmarkskysten, samt at de data som fantes var gamle og 2 Studieområde og metoder 7 ikke oppdaterte. Prosjektet ble igangsatt i september 1998 2.1 Studieområde 7 og avsluttet i juni 1999. Prosjektleder har vært Jan Ove 2.2 Metode og materiale 7 Bustnes, og Geir Helge Systad har stått for den daglige 2.2.1 Stasjonæriet 8 driften av prosjektet. Flyet som ble brukt tilhører 2.2.2 Sjøfuglforekomster og miljøparametre 8 Fallskjermklubben i Tromsø og Gunder Jensen, som også 2.2.3 Tidligere innsamlete data 9 har vært pilot under alle flytellingene. Vi ønsker å takke 2.2.5 Metodetest fotografier og anslag 9 Gunder Jensen for et godt utført oppdrag, og stort 2.2.4 Metodetest flytellinger og tellinger fra land 9 tålmodighet på lange dager. Observatører har vært G. H. 3 Resultater 9 Systad, J. 0. Bustnes og Stein Nilsen (deler av periode 1). 3.1 Metodetest fotografier og anslag av flokkstørrelse 9 Vi ønsker også å takke styringsgruppen for prosjektet særlig 3.2 Antall fugl 9 Marianne Olsen (Hydro), Arne Myrhvold (Statoil) og Sami 3.2.1 Skary Phalacrocorax carbo/aristotelis spp 12 Wakili (Saga), samt Halvor Engebretsen (Statoil) for et godt 3.2.2 Havdykkender 14 samarbeid. 3.2.3 Måker 18 3.2.4 Alkefugl 21 Tromsø, juni 1999 3.2.5 Metodetest flytellinger og tellinger fra land22 3.3 Effekt av miljøparametre på fordeling 22 Jan Ove Bustnes 3.3.1 Ærfugl Somateria mollissima 22 Prosjektleder 3.3.2 Store måker Larus argentatus / L. marinus/ L. hyperboreus/L. glaucoides 22 3.4 Forkomst av pealgiske sjøfugl 23 3.5 Tidligere innsamlede data 23 4 Diskusjon 24 4.1 Metodetest 24 4.2 Stabilitet av bestander i ulike områder 24 4.3 Sammenligning med eksisterende data 25 4.4 Sammenheng mellom utbredelse og miljøfaktorer25 4.5 Størrelse på vinterbestander
Load more

Recommended publications
  • Og Utmark I Finnmark Med En Vurdering Av Kunnskapsstatus
    KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2, postadresse: 7485 Trondheim, tlf.: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, [email protected], www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende­­ UTREDNING UTREDNING og utøvende etat, underlagt Miljøvern departementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt. Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer. Direktoratet for naturforvaltning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Finnmark 2013-8 i jordbrukets kulturlandskap Finnmark Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning Årstall-Nummer DN-utredning Tittel DN-Utredning 2013-8 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold DN-utredning i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Finnmark oversikt med en vurdering av kunnskapsstatus 2013 9- 2013: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultulandskap, inn - og
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Høringsdokument Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 7 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 8 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 8 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 10 4.3 Beskyttelse av drikkevann ......................................................................................................... 12 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Oteren I Finnmark
    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI OTEREN I FINNMARK EN KARTLEGGING AV OTERBESTANDEN I FINNMARK VED BRUK AV SPORTEGNMETODEN Tor Harry Bjørn, mai 2000 Sammendrag Bjørn, T. H. 2000. Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden ved hjelp av sportegn- metoden. Rapport fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Prosjektet, som ble gjennomført i 1999, har hatt som hovedmålsetting å kartlegge utbredelsen av oter i Finnmark fylke og etablere overvåkningspunkter for bestandsutviklingen av oter. Sentralt i registreringsarbeidet var også å kartlegge sportegnforekomst i områder med oppdrettsvirksomhet og i kommende oppdrettsområder. Laksefjorden i Lebesby kommune ble i denne sammenheng grundig registrert da fjorden regnes som relativt upåvirket av oppdrett. Siden oterbestanden er nærmest umulig å estimere direkte, ble sportegnfunn i strandsonen benyttet som indeks for forekomsten av oter i fylket. Registreringsarbeidet har foregått i to feltsesonger, vinter og høst bl.a. for å fange opp endringer i geografisk utbredelse. Registreringspunkter ble valgt ut uten hensyn til oterforekomst og habitat. Det ble funnet sportegn i 95 % (n =150) av undersøkte lokaliteter ved vinterregistreringene, og i 86 % (n=164) av høstlokalitetene. Oterens leveområder finnes i hele fylket, fra de ytterste øyer og halvøyer (eksponerte områder) til midtre og indre øyer og fjordstrøk. Resultatet viser at oterbestanden langs kysten er stor og livskraftig og med en sammenhengende utbredelse. Tettheten av sportegn (sportegnindeks) minker noe fra Båtsfjord, rundt Varangerhalvøya og til Russegrensen, hvor oteren sannsynligvis opptrer mer sporadisk og med lavere tetthet enn ellers i fylket. 78 punkter ble registrert både vinter og høst, og resultatet viser at oteren benytter de samme områdene i like stor grad i begge årstidene, noe som sannsynligvis betyr at oteren er stedfast.
    [Show full text]
  • Strategiutvikling Fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS
    Nordkappregionen Havn IKS drifter havnene i Nordkapp, Lebesby og Porsanger. Dette notatet gir en statusoversikt over de ulike fiskerhavnene og utviklingsprosjekter Strategiutvikling fiskerihavner – Nordkappregionen Havn IKS Nordkappregionen Næringshage AS, www.Nordkappnh.no Boks 193, 9751 Honningsvåg Organisasjonsnummer: 989 757 679 Bankkontonr: 4910 14 39673 Innhold 1.0 Bakgrunn ............................................................................................................. 2 2.0 Formål og målsetting ........................................................................................... 3 3.0 Fiskeri - et viktig satsingsområde ......................................................................... 3 3.1 Operasjonalisering av strategiene ..................................................................... 4 4.0 Oversikt fiskerihavner i regionen ......................................................................... 5 5.0 Nordkapp ............................................................................................................. 6 6.0 Porsanger ........................................................................................................... 13 7.0 Lebesby ............................................................................................................. 14 8.0 Oversikt over flytebrygger i regionen................................................................. 18 9.0 Tiltaksoversikt fiskerihavner Nordkappregionen Havn IKS ............................... 18 9.0 Fiskerihavneprosjekter
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 Medvirkningsopplegg Høring Og Offentlig Ettersyn
    Lebesby mot 2035: Kommuneplanens arealdel 2019-2035 Vedtatt i kommunestyret 2. september 2019, sak 56/19 VEDLEGG 1 MEDVIRKNINGSOPPLEGG HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Oversikt over medvirkningstiltak 3 2. Høringsuttalelser – oversikt over avsendere 4 3. Innspill ved høring og offentlig ettersyn 5 2 1. OVERSIKT OVER MEDVIRKNINGSTILTAK Jf. også nærmere redegjørelse i planbeskrivelsen. Folkemøter Samfunnsdelen Kjøllefjord Lebesby Kunes Veidnes Areal- og kystsonedel Kjøllefjord (2 møter) Lebesby (2 møter) Kunes (2 møter) Veidnes (2 møter) Stedsanalyse Lebesby Informasjons- og sonderingsmøte på Lebesby Bolystmøte på Lebesby Folkemøte for ungdom Kjøllefjord Barnetråkk Veidnes skole Dialogmøter Fylkesmannen i Finnmark, oppstartsmøte Statnett Statkraft Fred Olsen Renewables Opplysningsvesenets Fond Nordkyn Næringsforening, to møter Grieg Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark Salmar Landbruk Fiskere Lerøy Voksenopplæringa Fefo Reinbeitedistrikt 9 Reinbeitedistrikt 13 Eldrerådet Mattilsynet Fiskeridirektoratet Regionalt planforum Fylkeskommunen m fl sektormyndigheter 3 2. HØRINGSUTTALELSER – OVERSIKT OVER AVSENDERE 1. Jan Olav Evensen 2. Hjørdis Mauseth 3. Veidnes bygdelag 4. Johnny Vevang 5. Erling Løkke 6. Frode Lyngedal 7. Reinbeitedistrikt 13 8. Kystverket 9. Avinor 10. Kjell Eriksen 11. Geir Angell 12. Reinbeitedistrikt 9 13. Finnmark Sjølaksefiskeforening 14. Godvika Vel 15. Lebesby SV 16. Steinar Olsen 17. Senterpartiet 18. Indre Laksefjord Fisk 19. Arvid Pedersen, Grieg 20. Lebesby MDG 21. NRS Farming 22. Laksefjord AS 23. Fiskarlaget Nord/Kjøllefjord Fiskarlag 24. Tømmervikforeninga 25. Sametinget 26. Lyderfisk 27. Statens Vegvesen 28. Fefo 29. Thomas Hansen, Kunes Racing Products 30. Line Kalak m fl 31. Salmar 32. Norway King Crab Trollbukt 33. Finnmark fylkeskommune 34. NVE 35. Forsvarsbygg 36. Fiskeridirektoratet 37. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 4 3. INNSPILL VED HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Avsender Dato Sammendrag Administrasjonens kommentar 1.
    [Show full text]
  • The Slettnes Type: Proto-Sámi Dwellings in Northern Norway 0-1050 AD
    The Slettnes type: Proto-Sámi dwellings in Northern Norway 0-1050 AD ARK-3900 Anders Christian Nilsen Master’s Thesis in Archaeology Department of Social Anthropology and Archaeology University of Tromsø Fall 2015 Front page: plan drawing of a tent ring on Kola Peninsula excavated by Itkonen, T.I. After Olsen 1993. 1. Introduction 1.1 The Slettnes type ……………………………………………………………………….....1 1.2 Research goals……………………………………………………………………………..2 1.3 The Northern void………………………………………………………………………...3 2. Background 2.1 Theoretical perspectives……………………………………………………………….....5 2.1.1 The conical lodge: a binding together of forces and materials……………….6 2.1.2 Critical considerations………………………………………………………….7 2.2 Floor plan, materials and mobility……………………………………………………….9 2.3 Sámi vernacular architecture…………………………………………………………….12 2.3.1 Vernacular forms as carriers of memory…………………………………….15 3. Sámi ethnography 3.1 Sámi social space…………………………………………………………………………16 3.1.1 Conceptual practices related to floor plan…………………………………….18 3.2 Structuralist approach to Sámi domestic space………………………………………….21 4. The Iron Age: outline of setting 4.1 The Lyngen border………………………………………………………………………..25 4.1.1 Slab-Lined Pits………………………………………………………………….25 4.2 Categories of the Northern interior………………………………………………………26 5. Slettnes type sites 5.1 Hammerfest municipality: Excavations at Slettnes, Sørøya…………………………...29 5.2 The excavated structures at Slettnes…………………………………………………….30 5.3 Summary………………………………………………………………………………….38 5.4 Berlevåg municipality: Excavations at Kongshavn and Mellaneset, 2001…………....40 5.5 Hammerfest municipality: Skjærvika/Fjellvika 2009-2010……………………………45 5.6 Tromsø municipality: excavations at Tønsnes, 2014………………………………….48 6. Surveyed and registered sites 6.1 Surveys and registrations – the multi-room project……………………………………50 6.2 Other surveys…………………………………………………………………………….52 6.3 Discussion on house forms and survey reliability……………………………………55 7.
    [Show full text]
  • Plastforsøpling I Regionale Vannforvaltningsplaner for Troms Og Finnmark Vannregion Og Norsk- Finsk Vannregion
    Plastforsøpling i regionale vannforvaltningsplaner for Troms og Finnmark vannregion og Norsk- Finsk vannregion. Forord/bakgrunn Det er økende fokus på utfordringer rundt plastforsøpling, og dette temaet skal for første gang inkluderes i de regionale vannforvaltningsplanene fra og med 2022. På bakgrunn av dette fikk SALT i oppdrag fra Troms og Finnmark Fylkeskommune å lage en sammenstilling for vannregion Troms og Finnmark samt Norsk-Finsk vannregion som skulle inneholde: Tekst til forvaltningsplanens Vedlegg 2. Kapittel 2.3.6 jamført Miljødirektoratets notat «Plastforurensing i vannforvaltningsplanene og kartlegging av plast i ferskvann» datert 01.10.2019 der: Vannregionene skal skrive om forekomst av plastforurensing i sine planer Vannregionene skal skrive om opprydningsaksjoner, kartlegging, informasjons- og holdningskampanjer Troms og Finnmark Fylkeskommunes oppdragsbeskrivelse omfatter to enkeltstående notat for henholdsvis Troms og Finnmark vannregion samt Norsk-Finsk vannregion er definert på følgende måte: Forekomst av plastforurensing i vannregionene. På bakgrunn av dagens begrensede kartlegging av forekomster av plastforurensing skal SALT samle informasjon om relevante drivkrefter og kilder, tilgjengelighet og forekomster samt effekter av plastforurensing Beskrive kjente opprydningsaksjoner, kartleggingsarbeid og informasjons- og holdningskampanjer i vannregioneneregionene Synliggjøre og beskrive relevante tiltak mot plastforurensing i vannregionene. SALT har valgt å bygge opp notatene med utgangspunkt i de spesifiserte oppgavene i oppdraget. Detaljert disposisjon av notatene følger et tradisjonell DPSIR (Driver-Pressure- State-Impact-Response) tilnærming. Struktur og innhold kan selvfølgelig redigeres av vannmyndighetene så det er tilpasset endelig tekst til vannforvaltningsplanen. Troms og Finnmark Fylkeskommune som vannregionmyndighet, inviterte koordinatorene fra alle vannområder i de to vannregioner samt Fylkesmannen i Troms og Finnmark og andre interessenter til oppstartsmøte for prosjektet.
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - Skaidi OPPDRAGSGIVER: STATNETT EMNE: KONSEKVENSUTREDNING FAGOMRÅDER: LANDSKAP, KULTURMINNER, REISELIV OG FRILUFTSLIV DATO: 15. DESEMBER 2020 DOKUMENTKODE: 10213591-TVF-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 132 kV ledning mellom Adamselv og Lakselv. Foto: Kjetil Mork, Multiconsult. 10213591-TVF-RAP-0001 15. desember 2020 Side 2 av 211 Statnett multiconsult.no 420 kV Adamselv - Lakselv - Skaidi 1 Innledning RAPPORT OPPDRAG 129 106 DOKUMENTKODE 10213591-TVF-RAP-0001 EMNE Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - TILGJENGELIGHET Åpen Skaidi. Konsekvensutredning. OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Kjetil Mork KONTAKTPERSON Asgeir Vagnildhaug SAKSBEHANDLERE Eva Hjerkinn, Vigdis Berge og Randi Osen TELEFON 99 74 25 03 ANSVARLIG ENHET 10105050 Multiconsult Norge AS SAMMENDRAG Landskap Influensområdet er delt inn i seks delområder på bakgrunn av landskapets hovedkarakter. Delområdene Porsanger- fjorden, Indre del av Laksefjorden, Cakkarassa og Rásttigáisá / Laksefjordvidda er vurdert til å ha stor verdi der landskapet er uvanlig i et større område/region. Delområdene Skaidi og Karalaks er vurdert til å ha middels verdi der landskapet har vanlige gode visuelle kvaliteter. Ledningsalternativene på de ulike delstrekningene ved bygging av 420 kV ledning mellom Adamselv, Lakselv og Skaidi berører Indre del av Laksefjorden, Rásttigáisá / Laksefjordvidda, Porsangerfjorden, Cakkarassa og med stor verdi og Karalaks og Skaidi med middels verdi.
    [Show full text]
  • Bruk Av Land Og Vann I Finnmark I Historisk Perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1994:21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget Avgitt til Justis- og politidepartementet desember 1994 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1994 Til Justis- og politidepartementet Samerettsutvalget har i oppdrag å utrede allment spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen av land og vann. Utvalget har arbeidet særskilt med disse spørsmålene i Finnmark. Som en del av oppdraget skal utvalget gi en historisk redegjørelse for hvilke retts- oppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende for den faktiske bruken av land og vann og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk. Utvalget legger med dette frem fire utredninger om bruken av land og vann i Finn- mark og om rettsoppfatninger knyttet til bruken. Utredningene er utarbeidet av fire særskilt oppnevnte sakkyndige, Steinar Pedersen, Hans Prestbakmo, Einar Richter Hanssen og Einar Niemi. Utredningene har vært lagt frem for Samerettsutvalget. Medlemmene har kunnet komme med merknader, men ansvaret for endelig innhold og form ligger hos for- fatteren. Utvalget har for et års tid siden lagt frem NOU 1993:34 om Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. Både de utredningene som nå legges frem og de som der er lagt frem, vil tjene som bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalgets drøftinger og forslag om mulige endringer i dagens rettsstilling. De fremlagte utredningene tar ikke stilling til hvilke rettighets- og forvaltningsordninger som kan tenkes for frem- tiden. Oslo, desember 1994. For Samerettsutvalget Tor Falch Jon Gauslaa Stein Larsen Ingunn Å. Bendiksen Jon Andreas Lange Del I Innledning NOU 1994:21 Kapittel 1 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 4 KAPITTEL 1 Innledning Samerettsutvalgets mandat Samerettsutvalget er i sitt mandat bedt om å utrede allment den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til, disponeringen av og bruken av land og vann, jfr.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Vannområde Lakselvvassdraget
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Høringsdokument Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 7 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 8 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 8 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 10 4.3 Beskyttelse av drikkevann ......................................................................................................... 13 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lebesby Kommune I Samarbeid Med Design Og Arkitektur Norge (DOGA) Og Nordic Edge
    Invitasjon til åpen innovasjonskonkurranse: Lebesby – Norges første digitale tilflyttingskommune! 1 Innbydelse til innovasjonskonkurranse Innovasjonskonkurransen arrangeres av Lebesby kommune i samarbeid med Design og Arkitektur Norge (DOGA) og Nordic Edge. Gjennom prosjektet ønsker vi å utforske digital stedsattraktivitet. Lebesby har som ambisjon å bli Norges første digitale tilflyttingskommune. Vi ønsker å finne nye verktøy/plattformer for dialog og samhandling uavhengig av fysiske avstander, både med innbyggere innad i kommunen og potensielle digitale innbyggere utenfor kommunen. Innovasjonskonkurransen er en del av Gnist-programmet, et virkemiddel for distriktskommuner som vil utforske nye metoder og samarbeidsmodeller for å fremme utviklingen av fremtidens attraktive, bærekraftige og tilpasningsdyktige lokalsamfunn. Gnist-programmet tar utgangspunkt i konkrete utfordringer knyttet til steds- og næringsutvikling, og tilbyr utvalgte kommuner hjelp og kompetanse for å legge til rette for en prosess som bidrar til utviklingen av innovative konsepter og løsninger med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov, og som i tillegg har overføringsverdi til andre kommuner nasjonalt og internasjonalt. Innovasjonskonkurransen skal fremme oppnåelse av prinsippene og målbildene i Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Gnist-programmet er et samarbeid mellom DOGA, Nordic Edge, Distriktssenteret, Innovasjon Norge, Siva, Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), KS, Loft4 og Urban Space Lab. Norconsult er engasjert til å drive følgeforskning og metodeutvikling for å bidra til kompetansebygging og skalering. Følgeforskningen finansieres av DOGA, Distriktssenteret samt fylkeskommunene Innlandet, Rogaland og Troms og Finnmark. 1.1 Kontaktopplysninger Hege Johansen, prosjektleder, Lebesby kommune E-post: [email protected] Tel: 97990908 Besøksadresse: Strandveien 152, 9790 Kjøllefjord 1.2 Om Lebesby kommune Lebesby kommune ligger på «Norsktoppen», lengst nord i landet midt på Finnmarkskysten.
    [Show full text]