DOCSLIB.ORG

Konsekvenser for Reindrift Ved Utbygging Av 420 Kv-Kraftlinje M.M

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Konsekvenser for Reindrift Ved Utbygging Av 420 Kv-Kraftlinje M.M Konsekvenser for reindrift ved utbygging av 420 kV-kraftlinje m.m. på strekningen Skaidi- Lakselv-Adamselv Oppdragsgiver: Statnett Desember 2020 KU reindrift, 420 kV-ledning Skaidi-Lakselv-Adamselv w ww.naturrestaurering.no Innhold SAMMENDRAG ....................................................................................................... 6 1. INNLEDNING .............................................................................................. 11 2. METODE OG DATAGRUNNLAG ..................................................................... 13 2.1. Informasjonsinnhenting .................................................................................. 13 2.2. Avgrensning av influensområdet ...................................................................... 15 2.3. 0-alternativet (referansealternativet) ................................................................ 16 2.4. Statusbeskrivelse ........................................................................................... 16 2.5. Vurdering av verdi .......................................................................................... 16 2.6. Vurdering av omfang ...................................................................................... 17 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ................................................. 17 3. TILTAKSBESKRIVELSE ................................................................................ 19 3.1. Alternativer ................................................................................................... 19 3.2. Mastetyper og liner ......................................................................................... 21 3.3. Transformatorstasjoner ................................................................................... 22 3.4. Anleggsarbeider og transport ........................................................................... 24 3.5. Kryssing av Stabbursdalen med jordkabel ......................................................... 27 3.6. Kryssing av Porsangerfjorden med sjøkabel ....................................................... 27 3.7. Ny 132 kV ledning Skaidi – Smørfjord, og nedgradering og delvis sanering av eksisterende 66 kV Smørfjord – Lakselv ............................................................ 29 3.8. Omlegging og sanering av 132 kV-ledning ved utbygging av transformatorstasjon LEB B ........................................................................................................... 30 4. KORT KUNNSKAPSTATUS: VERDIEN AV BEITER OG EFFEKTER AV FORSTYRRELSER ........................................................................................ 31 4.1. Kunnskapsstatus verdi .................................................................................... 31 4.2. Kunnskapsstatus forstyrrelse ........................................................................... 32 5. TAMREINDRIFTEN I UTREDNINGSOMRÅDET .............................................. 33 5.1. Statusbeskrivelse – arealbruk og drift ............................................................... 33 5.1.1. Rbd 13 Lagesduottar ..................................................................................... 37 5.1.2. Rbd 14A Spierttagáisá .................................................................................... 40 5.1.3. Rbd 14 Spierttanjárga .................................................................................... 41 5.1.4. Rbd 16 Kárašjoga oarjabealli ............................................................................ 42 5.1.5. Rbd 21 Gearretnjárga .................................................................................... 48 5.1.6. Rbd 22 Fiettar ............................................................................................. 49 5.2. Definisjon av influensområdet .......................................................................... 51 6. VERDIVURDERINGER .................................................................................. 53 6.1. Lakselv – Adamselv (østlig del av Skaidi-Adamselv) ........................................... 53 6.1.1. Delstrekning 1: Adamselv-Guorgapmir ................................................................ 53 6.1.2. Delstrekning 2: Guorgapmir-Guhkesjavrrit ............................................................ 54 6.1.3. Delstrekning 3: Guhkesjavrrit-Lakselv trafo ........................................................... 56 6.1.4. Transformatorstasjonene ................................................................................ 58 KU reindrift, 420 kV-ledning Skaidi-Lakselv-Adamselv w ww.naturrestaurering.no 6.2. Sjøkabelalternativer (med tilhørende luftspenn) ................................................. 59 6.2.1. Delstrekning 1: Adamselv-Storelva ..................................................................... 59 6.2.2. Delstrekning 2: Storelva-Porsangerfjorden ............................................................ 59 6.2.3. Delstrekning 3: Kryssing av Porsangerfjorden ........................................................ 60 6.2.4. Delstrekning 4: Porsangerfjorden-Skaidi .............................................................. 61 6.2.5. Transformatorstasjonene ................................................................................ 63 6.3. Skaidi – Lakselv (vestlig del av Skaidi-Adamselv) ............................................... 63 6.3.1. Delstrekning 4: Lakselv trafo-Lakselva ................................................................. 63 6.3.2. Delstrekning 4: Lakselva-Kunsajávri ................................................................... 63 6.3.3. Delstrekning 5: Kunsajávri-Ikkaldas (Stabbursdalen) ................................................ 64 6.3.4. Delstrekning 6: Ikkaldas-Sálletoaivi .................................................................... 65 6.3.5. Delstrekning 6: Sálletoaivi- Čohttiljohka ............................................................... 66 6.3.6. Delstrekning 6: Čohttiljohka-Skaidi trafo .............................................................. 66 6.4. Delvis sanering av eksisterende 66 kV ledning mellom Lakselv og Smørfjord ......... 66 6.5. Ny 132 kV-linje Skaidi-Smørfjord ..................................................................... 67 7. OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERINGER ............................................... 68 7.1. 0-alternativet................................................................................................. 68 7.2. Anleggsfasen ................................................................................................. 69 7.2.1. Lakselv – Adamselv ......................................................................................... 71 7.2.2. Sjøkabelalternativer (med tilhørende luftspenn) ....................................................... 77 7.2.3. Skaidi – Lakselv ............................................................................................. 82 7.2.4. Delvis sanering av eksisterende 66 kV ledning fra Lakselv til Smørfjord ............................. 85 7.2.5. Ny 132 kV-linje Skaidi-Smørfjord ......................................................................... 86 7.3. Driftsfasen .................................................................................................... 87 7.3.1. Lakselv – Adamselv (østlig del av Skaidi-Adamselv) ................................................. 89 7.3.2. Sjøkabelalternativer (med tilhørende luftspenn) ..................................................... 96 7.3.3. Skaidi – Lakselv (vestlig del av Skaidi-Adamselv) .................................................. 101 7.3.4. Delvis sanering av eksisterende 66 kV ledning fra Lakselv til Smørfjord ........................... 104 7.3.5. Ny 132 kV-linje Skaidi-Smørfjord ....................................................................... 104 8. SAMLET BELASTNING ............................................................................... 105 8.1. Rbd 13 ........................................................................................................ 106 8.2. Rbd 14A ...................................................................................................... 107 8.3. Rbd 14 ........................................................................................................ 107 8.4. Rbd 16 ........................................................................................................ 108 8.5. Rbd 21 ........................................................................................................ 109 8.5.1. Samlet belastning for Rbd 21 ved bygging av både 420 kV Balsfjord-Hammerfest og 420 kV Skaidi- Adamselv ................................................................................................ 109 8.6. Rbd 22 ........................................................................................................ 111 9. AVBØTENDE TILTAK ................................................................................. 111 9.1. Generelle avbøtende tiltak direkte forbundet med utbyggingen .......................... 112 9.1.1. Tiltak før anleggsfasen ................................................................................. 112 KU reindrift, 420 kV-ledning Skaidi-Lakselv-Adamselv w ww.naturrestaurering.no 9.1.2. Tiltak i anleggsfasen .................................................................................... 113 9.1.3. Tiltak i driftsfasen ...................................................................................... 114
Load more

Recommended publications
  • Endring Av Tillatelse Til Landing Med Helikopter I Øvre Anarjohka Nasjonalpark
    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Bongo / Hætta / Sokki siida v/ Mikkel Per Bongo Stornes 9520 KAUTOKEINO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/2326 10.06.2016 Ark 432.3 Saksbehandler/direkte telefon: Jan Erik Knutsen - 78 95 03 14 Endring av tillatelse til landing med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark Vi viser til brev datert 25. mai 2016, vårt saksnummer 2016/2326, hvor Bongo/Hætta/Sokki siida v/Mikkel Per Bongo ble innvilget tillatelse til to landinger med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark. Tillatelsen ble avgrenset til tidsrommet 23. mai – 10. juni 2016. Søker kontaktet Fylkesmannen på telefon den 8. juni, hvor han informerte om at de ikke fikk gjennomført flyvningene før 10. juni på grunn av at det ikke har vært mulig å få tak i helikopter. De tar imidlertid sikte på å få gjennomført det i løpet av uke 24. Fylkesmannen viser til vurderingene som fremgår av vedlagte vedtak av 25. mai 2016. Formålet og forutsetningene for tillatelsen er fortsatt de samme. I og med at tillatelsen ikke er benyttet vurderer Fylkesmannen at endring av dato kun utgjør en mindre endring av gjeldende tillatelse. Fylkesmannen vedtar på den bakgrunn å endre tillatelsen slik at den er gyldig til og med 30. juni 2016. Vedtaket gjøres med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 første ledd første alternativ. For øvrig gjelder de vilkår og forutsetninger som fremgår i brev av 25. mai 2016. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen i Finnmark, jamfør forvaltningsloven § 32.
    [Show full text]
  • Overvåking Av Anadrome Fiskebestander I Nasjonale Laksevassdrag, Finnmark – 2011
    Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark – 2011 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Komagelv og Kongsfjordelva 2011. Naturtjenester i Nord AS Rapport 21:2011 Utførende foretak: Prosjektansvarlig: Dato: Naturtjenester i Nord AS Rune Muladal 31.12.2011 Finansiering: Kontaktperson: Kontaktinformasjon Direktoratet for Rune Muladal Tlf 414 23272 Naturforvaltning [email protected] orgnr: 983342663 Referat: Resultater fra dykkeregistreringer i de undersøkte elvene vil kunne gi en indikasjon på forholdet gytefiskbestand for flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark. Hensikten har vært å tallfeste hvor stor gytefiskbestanden har vært etter fiske. Datamaterialet kan danne grunnlaget for hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan også danne bakgrunn i forhold til driftsplanlegging i vassdragene og bedre estimatene for gytebestandsmål. Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene. Referanse: Muladal, R. 2011. Overvåking av anadrome laksefisk i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2010 - Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv Komagelva og Kongsfjordelva. Naturtjenester i Nord. Rapport-21. 43 s. 2 Forord Allerede i 2002 initierte vi prosjektet overvåking av gytefiskbestand i Lakselvavassdraget. Dette arbeidet er blitt utvidet og gjennomført gjennom prosjektet ”Overvåking av anadrome laksefisk i Finnmark” og har vist seg å være et verdifullt prosjekt i lokal forvaltning av anadrome laksefisk i Finnmarkselver. Datamateriale har vært et viktig element i driftsplanarbeid i vassdragene samt i forbindelse med bestemmelse av gytebestandsmål og beskatningsrater i elvene. I denne rapporten har vi også oppsummert resultater fra tidligere undersøkelser. Det har blitt gitt finansiering på arbeidet i alle elvene.
    [Show full text]
  • Fisk Viktigere Enn Olje
    Juni 2013 Uke 26 Nr. 25, 3. årgang www.kystogfjord.no Fisk viktigere enn olje Bort med kvote-salg Ordfører Stine Akselsen i Lebesby Dersom Kystpartiet får innflytelse etter kommune vil bruke millioner på å stortingsvalget, vil det bli slutt på kjøp tilrettelegge for nye fiskeriaktører i og salg av kvoter. – Vi er mot oljevirk- Kjøllefjord. - Fiskerinæringen er det vi somhet utenfor Lofoten, Vesterålen og skal bygge framtiden på, sier hun. Senja, sier partileder Bengt S. Johansen. side 14 - 23 side 12 og 13 Fiskerihavn i Ola Olaisen viser gjerne fram den ube- særklasse bodde øya, der hans foreldre ble født. side 24 og 25 Martin Farstad Ellingsen har meldt seg på samfiske- ordningen. Mer nytt om fiskere og båter på side 34 og 35 Øystein Ingilæ Det blir statens største enkeltsatsing på ei fiskerihavn. Det skal nemlig Våre lesere lever et brukes mer enn en halv milliard for at havna på Andenes skal bli op- hverdagsdrama som pgradert. – Vi er brennsikre på at dette er riktig investert, sier Ole Osland folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord i Kystverket. tror vi har klart å fange opp. Side 8 og 9 side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres- - Det har skapt store forventninger i mange – I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, - Natur og ungdom søker 4 ungdommer som vil Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt kystsamfunn som har en usikkerhet om framtidig og deler av det har is hele året.
    [Show full text]
  • The Horseshoe of Fennoscandia, Norway, Rein Midteng
    The Horseshoe of Fennoscandia-A corridor for the long term survival of old-growth forest dependent species in Norway, Sweden and Finland. Rein Midteng, Asplan Viak. Norway. [email protected] 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? 2. What is its ecologial function? 3. Which subparts does it consist of? 4.Transboundary zones 5. How continuous and broad is the Horseshoe? 6. Key regions and areas in need of protection 7. Futher emphazis Un-protected old-growth forest in Pasvik 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? • Its a more or less continously corridor of old-growth forests from southern Finland/southeast Karealia to southern Norway/Sweden. • It consists of four subparts that are connected as a whole. These four subparts are although presented individually. In addition, it exists so called transboundary zones, which are “green” corridors with mostly continuously old-growth forests that stretch out from the Horseshoe. • Old-growth forests dominate the Horseshoe while in the rest of Fennoscandia culture forests dominate. • It consist of both protected and unprotected old-growth forests. • It includes a great variation of vegetationzones and foresttypes. • It is of major importance in the implementation of the Nagaya goals • It is of major importance for the preservation of old-growth forest species in Norway, Sweden, Finland and probably also in some parts of Russia. 2. What is its (ecologial) function? • It is a migrationzone east-west (since the last ice age), and the Fennoscandinavian countries share therefore to a large extent the same flora and fauna as Russia (low level of endemism). • It provides an exchange of species, individuals and genes to and forth in the Horseshoe.
    [Show full text]
  • Genetic Structure and Gene Flow in a Continuously Distributed Large Terrestrial Carnivore - the Brown Bear (Ursus Arctos) in Northern Europe
    Norwegian University of Life Sciences Faculty of Environmental Science and Technology Department of Ecology and Natural Resource Management Philosophiae Doctor (PhD) Thesis 2015:72 Genetic structure and gene flow in a continuously distributed large terrestrial carnivore - the brown bear (Ursus arctos) in Northern Europe Genetisk struktur og genflyt i et kontinuerlig distribuert stort rovdyr - den nordeuropeiske brunbjørn (Ursus arctos) Julia Schregel Genetic structure and gene flow in a continuously distributed large terrestrial carnivore - the brown bear (Ursus arctos) in Northern Europe Genetisk struktur og genflyt i et kontinuerlig distribuert stort rovdyr - den nordeuropeiske brunbjørn (Ursus arctos) Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Julia Schregel Department of Ecology and Natural Resource Management Faculty of Environmental Science and Technology Norwegian University of Life Sciences Ås 2015 Thesis number 2015:72 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1309-2 PhD supervisors Dr Snorre B. Hagen1 Dr Hans Geir Eiken1 Professor Jon E. Swenson2 1Norwegian Institute of Bioeconomy (NIBIO), Section of Biotechnology and Molecular Genetics, Frederik A. Dahls vei 20, N-1430 Ås, Norway 2NMBU, Department of Ecology and Natural Resource Management P.O.Box 5003, N-1432 Ås, Norway PhD evaluation committee Professor Ettore Randi University of Bologna Instituto Superiore per la protezione e la Ricerca Ambientale (ISPRA) Via Cà Fornacetta 9 I-40064 Ozzano dell'Emilia (BO), Italy Dr Øystein Flagstad Norwegian Institute for Nature Research (NINA) P.O.Box 5685 Sluppen N-7485 Trondheim, Norway Committee coordinator Dr Katrine Eldegard NMBU, Department of Ecology and Natural Resource Management P.O.Box 5003N-1432 Ås, Norway ii Table of contents Summary ................................................................................................................................... v Sammendrag ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Orientering Om Utbygging Av Fiber Posanger-Adamselv-Tana.Pdf
    FIBERUTBYGGING FRA LAKSELV TIL TANA VIA ADAMSELV Lebesby kommune ble invitert til et møte med Statnett den 16. desember 2016. På møtet deltok aktører som Statnett, Statkraft, Ishavslink, Nornett, Eltele, Repvåg Kraftlag, Forsvaret, Lebesby og Porsanger kommune. Fra Lebesby kommune deltok Toril Svendsen. Statnett ønsket å drøfte interessen for å arbeide med fiberkabel fram til Adamselv hvor flere av disse aktørene har store og viktige installasjoner. Ulike modeller ble drøftet på møtet, og skissene under viser to av dem: Skisse 1: viser en løsning (rød linje) hvor deler av traséen Skisse 2 er en større utbygging (grønn linje) hvor følger strømledninger og går utenom flere av bygdene i også Børselv, Ifjord, Lebesby, Bekkarfjord, området (skisse Statnett). Vester-Tana er med (skisse Statnett). Deltakerne på møtet er interesserte i prosjektet, men for alle er trasévalg avgjørende for om man kan nyttiggjøre seg av fiberen. Etter møtet hadde vi klar fordeling av arbeidsoppgaver og tidspunkt, men av ulike årsaker er arbeidet forsinket, også fra Lebesby kommunes side. Lebesby kommune innkalte derfor aktørene til et telefonmøte den 10. mars for å gjøre opp status i saken. Etter møtet arbeider Statnett med å avklare hvor stor interessen er for å delta med egenfinasiering, og kommunen har engasjert konsulent Sigve Hansen Gusdal for å hjelpe til med søknad om statlige midler (Nkom-midler) til en slik utbygging. Kostnader med konsulentbruk vil dekkes i et spleiselag, og her kan næringsfondet brukes. Frist for offentliggjøring av prosjektet er 1. april, og søknad må sendes innen 3. mai. Det er kun kommunene som kan søke om Nkom-midler, og da må det også være fibertilknytning helt til sluttbrukerne (boliger, næringsbygg osv).
    [Show full text]
  • Status of the River Tana Salmon Populations
    STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Les NHO Arktis Og LO I Troms Og Finnmarks Innspill Og
    Til Troms og Finnmark fylkeskommune NHO Arktis og LO Troms og Finnmark: INNSPILL TIL STIMULERINGSPAKKE SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR I TROMS OG FINNMARK 1. Hva og hvorfor NHO Arktis og LO Troms og Finnmark har i samarbeid utarbeidet en prioritert liste over større investeringsprosjekter i landsdelen innenfor samferdsel og infrastruktur. I arbeidet er det prioritert større “gryteklare” prosjekter som vil ha stor betydning for økt jobb- og verdiskaping, og omstilling av et seriøst nærings- og arbeidsliv i regionen i årene som kommer. 1.1. Hvorfor Analysene av den økonomiske krisen vi nå er på vei inn i indikerer en kraftig økonomisk nedgangsperiode, med prognoser på BNP-fall for norsk fastlandsøkonomi på 3-10%. Fallet vil treffe bredt og kun et fåtall næringer vil unngå å bli hardt rammet. Dette gjelder i særdeleshet også i Nord-Norge. Aktivitetsfallet må møtes med motkonjunkturtiltak blant annet i form av økte offentlige investeringer. NHO i Nord-Norge har allerede sammen med LO levert en prioritert liste over satsinger på større statlige investeringsprosjekter i bygg, samferdsel og infrastruktur. Nå har NHO Arktisk og LO Troms og Finnmark laget en tilsvarende prioritert liste på prosjekter som må realiseres i fylkeskommunal regi. Det er lagt vekt på investeringstiltak som vil kunne stimulere økonomien i sin helhet, gjennom både direkte og indirekte virkninger. Omsetningsimpulser inn i bygg- og anleggsbransjen er et virkemiddel som har vist seg svært virkningsfullt ved tidligere kriser. Analyser viser at mer enn halvparten av investerte beløp i bygg og anlegg omsettes til verdiskaping utenfor selve bransjen. Effektene av slike tiltak er tredelt, og kan deles inn i kortsiktige og langsiktige effekter: Kortsiktige effekter 1.
    [Show full text]
  • HøRingsuttalelse 420 Linja
    Oslo/Tromsø, 18. mai 2021 Til NVE [email protected] UTTALELSE 202016710. KONSESJONSSØKNAD 420 KV LINJE SKAIDI – LEBESBY Statnett SF søker konsesjon for å bygge 420 kV overføringslinje gjennom Finnmarks unike fjordlandskap, fra Skaidi til Adamselv. Saka er sendt på høring med høringsfrist 14. dm. Motvind Nord - Vuostabiegga Davvin ble etablert mai 2020 og organiserer medlemmer mellom Vestfjorden og Varanger. Organisasjonen er tilsluttet Motvind Norge, etablert høsten 2019. Vi gir i det følgende felles innspill til søknaden. Søknaden gjelder konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for å bygge ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi transformatorstasjon og ny Lebesby transformatorstasjon i Adamselv. Statnett søker også på vegne av Repvåg Nett AS om riving/ombygging av 66 kV Smørfjord - Lakselv, ny 132 kV Smørfjord - Skaidi og utvidelse av dagens Smørfjord transformatorstasjon. Statnett planlegger oppstart 2023/2024 forutsatt at alle tillatelser er gitt, med ferdigstillelse og idriftsettelse av alle anlegg i 2026/2027. Forslaget omfatter 131 km kraftlinje gjennom tre kommuner, i hovedsak på Finnmarkseiendommens arealer. Mastene er omtrent 20 meter brede og 30 - 35 meter høye, utvendig bardunert mast (M- mast). Ved Store Bjørndalen er planlagt spennlengde 732 meter, og der er det sannsynlighet for høyere master. Det må ryddes en 40 meter bred korridor der kratt og skog under linja hugges ned. Mastene i ev. 420 kV linje er planlagt delvis parallelt med eksisterende 132 kV linje. Det skal være minst 20 meter mellom linjene, og samlet trasé blir da minst 70 meter bred, noen steder bredere. Søknaden berører Statnetts anlegg i Adamselv transformatorstasjon og 132 kV Adamselv - Lakselv. I tillegg berøres 132 kV Adamselv - Tana Bru og 132 kV Adamselv - Varangerbotn.
    [Show full text]
  • Stabbursdal-Området, Finnmark
    Brerandstadier og avsmeltningsforhold i Repparfjord- Stabbursdal-området, Finnmark. Et deglaciasjonsprofil fra fjord til vidde. Av M. Marthinussen. Med 2 plansjer og 20 figurer. Innhold. 1. Innledning. 2. Repparfjordområdet (brestadier etc.) 3. Myrland — Sennaland — Stabbursdalområdet (Hovedtrinnet etc.) 4. Glaciasjon og deglaciasjon —en oversikt. 5. Summary. 6. Litteratur. 1. Innledning. I samband med studiet av Finnmarks kvartærgeologi tok jeg tidlig sikte på å nå fram til en relativt fullstendig tolkning av landsdelens senglaciale og postglaciale historie. Undersøkelsene måtte i så fall om fatte følgende hovedemner: 1. strandlinjene og deres sammenheng med brerandstadier i kyst- og fjordstrøk, 2. flyttblokkspredning og for vitringsfenomener, fortrinnsvis i perifere fjellstrøk, og 3. glacialavset ninger og avsmeltningsfenomener i mer indre deler av Finnmark, for trinnsvis mellom fjordene og Vidda og inne på halvøyene. Undersøkelser i samband med sistnevnte emne skulle først ta til når det øvrige feltarbeid nærmet seg sin avslutning. For Vest-Finnmarks vedkommende ble den første begynnelse gjort i 1949. Jeg tilbrakte da nær to uker syd for Alta, mellom Alta og Masi. Samme område har også vært besøkt siden. Ellers har jeg i senere somre arbeidet i tilsammen tre uker innenfor Transfordalen og Tverelvdalen og til dels også i Repparfjordområdet. Særskilt må nevnes at jeg i 1959, takket være støtte fra NAVF, fikk anledning til å foreta omfattende rekognoserin 119 ger med fly i indre strøk, fortrinnsvis mellom Alta og Porsanger og noe innover Vidda. Det jeg her så av storslagne glaciale og fluvioglaciale dannelser (marginalavsetninger, drumliner, eskere etc.) og ellers av bresmeltnings- og dreneringsfenomener er senere i stor utstrekning blitt verifisert, bl. a. ved hjelp av foreliggende flybildemateriale.
    [Show full text]
  • Bli Med På Reisen
    Før var det rusen som styrte Lotte Arnesen. Nå styrer hun hundesleden. Inn i framtida og det nye livet som rusfri. SIDE 6-7-8-9 Magasin Finnmarksløpet januar 2008 januar Finnmarksløpet Magasin Hekta på hund Foto: Yngve Olsen Sæbbe 1000 hunder – 1000 kilometer Krabber videre Populær debutant Bli med på reisen SIDE 46-47 SIDE 13-14-15 SIDE 30-49 En rå reise Pop på nett HER TIL lands skjer globaliseringen i nord, sa Rune Rafaelsen, leder for Barentssekretariatet i januar 2007. Han har rett, og Finnmarksløpet slår sta- stiller med 30 personer Finnmarksløpet er et utmerket uttrykk for dette. I tillegg er dig nye nettrekorder på i sin pressetjeneste for å løpet et levende symbol på norsk Nordområdepolitikk. sitt nettsted. I hele 2006 betjene nettstedet, samt var det 15 millioner treff, yte service for jounalis- EN GANG i året binder hundeløpet sammen kunnskapsbyen Budbringer for mot nesten 30 millioner ter fra hele verden. Alta og grensebyen Kirkenes. Underveis er Finnmarksløpet treff i fjor! Arrangøren en reise i sann og kald ensomhet, samisk mytologi, religion og upolert natur. En reise i modernitet, med andre ord. DET BESTE ved Finnmarksløpet er at det slett ikke er et «produkt» som er designet for geoturisten fra USA, Tyskland eller Italia. Det er først og fremst toppidrett. Konkurransen er beinhard, og utøvere på to og fire bein må yte maksimalt. Kulturmøte I TILLEGG har løpet kvaliteter som tiltrekker seg turistene tusenårsmålene som søker egenart, estetikk og kulturarv; vidda og nordlyset, friheten, skjønnheten og det uoppdagede. Det går fint an å på lerret få øynene opp for Nordområdene gjennom Finnmarksløpet.
    [Show full text]
  • Tillatelse Til Felling Av Jerv I Øvre Anarjohka Nasjonalpark
    Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/412-10 22. mars 2019 Tillatelse til felling av jerv i Øvre Anarjohka nasjonalpark - vinteren 2019 Klima- og miljødepartementet vedtar med hjemmel i verneforskriften for Øvre Anarjohka nasjonalpark at det kan felles inntil to jerv innenfor nasjonalparken. Beslutningen er begrunnet i skadesituasjonen for tamrein i området, bestandsstatusen til jerv og den effekten et uttak samlet sett vil ha på jervebestanden. Beslutningen gjelder i tidsrommet f.o.m. 21. mars t.o.m. 15. mai. Beslutningen gjelder kun innenfor nasjonalparkens grenser og erstatter ikke nødvendige tillatelser etter andre lover og forskrifter. Bakgrunn Miljødirektoratet ønsker å fatte beslutning om ekstraordinært uttak av inntil to jerv innenfor Øvre Anarjohka nasjonalpark i Finnmark fylke, med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, jf. første ledd b og § 77, jf. rovviltforskriften § 13, jf. §§ 1 og 3. Bakgrunnen er potensialet for tap av tamrein til jerv. Direktoratet opplyser at det så langt i 2019 ikke er funnet/registrert mange kadaver av rein innenfor nasjonalparken, men tidligere år viser et relativt høyt antall kadaverfunn, verifisert tapt til jerv. Vinteren 2017/2018 (november til og med mars) ble det funnet 49 kadaver verifisert tapt til jerv og 3 kadaverfunn med usikker vurdering. Kadaverleting er generelt vanskelig i disse vinterbeiteområdene hvor reinflokkene går tett og gjetere kjører rundt reinflokkene for å holde de adskilt fra hverandre. Gjetere unngår i størst mulig grad å kjøre inn i reinflokkene fordi de da lager spor som reinen kan følge og dette kan forårsake sammenblanding. Funn av reinkadaver er derfor helst i ytterkanten av flokken, da gjetere i liten grad følger jervesporene inn i reinflokkene.
    [Show full text]