Oslo/Tromsø, 18. mai 2021

Til NVE [email protected]

UTTALELSE 202016710. KONSESJONSSØKNAD 420 KV LINJE SKAIDI – LEBESBY Statnett SF søker konsesjon for å bygge 420 kV overføringslinje gjennom Finnmarks unike fjordlandskap, fra Skaidi til Adamselv. Saka er sendt på høring med høringsfrist 14. dm.

Motvind Nord - Vuostabiegga Davvin ble etablert mai 2020 og organiserer medlemmer mellom Vestfjorden og Varanger. Organisasjonen er tilsluttet Motvind Norge, etablert høsten 2019. Vi gir i det følgende felles innspill til søknaden.

Søknaden gjelder konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for å bygge ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi transformatorstasjon og ny Lebesby transformatorstasjon i Adamselv. Statnett søker også på vegne av Repvåg Nett AS om riving/ombygging av 66 kV Smørfjord - Lakselv, ny 132 kV Smørfjord - Skaidi og utvidelse av dagens Smørfjord transformatorstasjon. Statnett planlegger oppstart 2023/2024 forutsatt at alle tillatelser er gitt, med ferdigstillelse og idriftsettelse av alle anlegg i 2026/2027.

Forslaget omfatter 131 km kraftlinje gjennom tre kommuner, i hovedsak på Finnmarkseiendommens arealer. Mastene er omtrent 20 meter brede og 30 - 35 meter høye, utvendig bardunert mast (M- mast). Ved Store Bjørndalen er planlagt spennlengde 732 meter, og der er det sannsynlighet for høyere master. Det må ryddes en 40 meter bred korridor der kratt og skog under linja hugges ned. Mastene i ev. 420 kV linje er planlagt delvis parallelt med eksisterende 132 kV linje. Det skal være minst 20 meter mellom linjene, og samlet trasé blir da minst 70 meter bred, noen steder bredere.

Søknaden berører Statnetts anlegg i Adamselv transformatorstasjon og 132 kV Adamselv - Lakselv. I tillegg berøres 132 kV Adamselv - Tana Bru og 132 kV Adamselv - Varangerbotn. I vest berører omsøkt 420 kV linje Skaidi transformatorstasjon og 66 kV Skaidi - Smørfjord.

Søknad, forenklet sammendrag

• Balsfjord - Alta - Skaidi er ferdigstilt i 2022.

• Lakselv - Adamselv (A2) er det svake ledd, ny linje trengs for bedre forsyningssikkerhet i Øst- Finnmark (ikke 420 kV).

• Skaidi - Lakselv (A3) er planlagt for å overføre kraft fra øst til Hammerfest, om det blir bygd mer vindkraft i øst.

• Adamselv - Varangerbotn (C1) er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom, trengs om det blir nye vindkraftverk eller kraftkrevende industri i Varanger.

• Ny 132 kV ledning mellom Skaidi transformatorstasjon og Smørfjord stasjon (ca. 18 km).

• Hjelpeanlegg som atkomstveger, to massedeponi, lossehakk i Kunes.

Motvind Norge Motvind Nord Vuostabiegga Davvin Org. nr.: 923 42 1068 Org. nr: 925 035 998 [email protected] E-post: [email protected]. For bedre forsyningssikkerhet trengs flg. Statnett, kun ei linje, Lakselv - Adamselv, og det er da ikke behov for 420 kV. Øvrige omsøkte strekk er kun for å betjene ev. nye vindkraftprosjekt. I dag er maks forbruk i Øst-Finnmark 150 MW, og Statnett har ikke mottatt informasjon om konkret nytt forbruk. I dag er det ikke linjekapasitet til vindkraft.

• Statnett ønsker å være klar for å ta mot ny vindkraft i øst, som utvidelse av Raggovidda og Båtsfjord som har konsesjon og andre prosjekt som er meldt eller søkt konsesjon.

• Linja vil være svært kostbar og er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Det tar lang tid å bygge linje, Statnett ønsker å være klar for et ev. «økt forbruk».

• Linja vil gi få lokale arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen.

• Statnett vil ikke bruke Finland til å sikre forsyningssikkerheten i øst.

Kunnskapsgrunnlaget - verdiene og konsekvensene er ikke tilfredsstillende utredet Det omsøkte prosjektet vil innebære betydelige naturinngrep og arealbeslag. Inngrepene i sårbare naturområder blir store. Konsekvensene er ikke tilfredsstillende utredet. Det er gjennomført konsekvensutredninger for Statnett sin del basert på NVEs fastsatte utredningsprogram etter melding av 2010, for Repvåg Nett basert på fastsatt utredningsprogram etter melding om ny 132 kV ledning i mars 2020. Våre kommentarer til de ulike utredningstema:

Landskap: Landskapet har lave konturer, og ei 420 kV linje vil være svært dominerende og gi store hittil inngrepsfri områder, et industrielt preg. De gamle overføringslinjene er relativt beskjedne fotavtrykk i kulturlandskapet.

Landskapsinndeling: Utreder har delt influensområdet i seks delområder: Skaidi, Karalaks, Porsangerfjorden, Storfjorden (Indre Laksefjorden), Cakkarassa (Čohkarášša) og Rásttigáisá/Laksefjordvidda. De to første er gitt middels verdi, ordinære visuelle kvaliteter. De fire siste er gitt stor verdi der landskapet er uvanlig i et større område/region.

Utreders inndeling av delområder er bygd på Norsk institutt for Skog og Landskap (tidligere NIJOS) Beskrivelse av landskapsregion 38 Kystbygdene i Vest Finnmark, 40 Fjordene i Finnmark, 41 Dalbygdene i Finnmark og 44 Gaissene i Finnmark. Denne inndelinga av landskapet i Finnmark er et forslag fra en forsker, men dette forslaget ivaretar ikke landskapet og dets spesielle særegenheter i nord godt nok.

Utrederne har lagt vekt på det visuelle, ikke på forståelsen og oppfatningen av landskapets spesielle egenskaper og funksjoner i tid og rom.

Reindriftas landskap og landskapsforståelse som er ulik andre gruppers forståelse, er ikke beskrevet, hverken under landskap eller i reindriftsutredninga.

Finnmarkseiendommen har egne inndelinger av områdene. For fiske omfatter Laksefjordvidda f.eks. landskapet mellom Storfjorden og Vestertana og er delt inn i fire: Adamselv, Ifjordfjellet, Sommervann og Levajok. For jakt er landskapet annerledes inndelt.

Naturmangfold: Her er mye vilt og mange fuglearter, ryper, ender, gjess, trane, rovfugler og andre. Valdakmyra er et svært viktig område for den rødlistede dverggåsa som Norge har ansvar for internasjonalt. Vi kan ikke se at konsekvensene er godt nok utredet i forhold til dyreliv, artsmangfold og spesielt ikke i forhold til fugler i trekk. Temaet tradisjonell kunnskap om økolog og natur mangler hell. Verneområder: Influensområdet har store verneverdier og i Porsanger kommune også mange verneområder: Stabbursdalen nasjonalpark/Rávttošvuomi Álbmotmeahcci, etablert 1970, Stabbursdalen landskapsvernområde/ Rávttošvuomi suodjemeahcci, opprettet 2002, Morssajeaggi, Cuosgaljeaggi og Madarjeaggi, foreslått naturreservat, Vieksa, foreslått naturreservat, Børselvdalen naturreservat, opprettet 2007. Indre Porsangerfjorden, foreslått marint verneområde, Stabbursnes naturreservat, opprettet 1983.

Et påfallende fravær av verneområder i Lebesby kommune kan neppe forklares med manglende verneverdier.

Viktige laksevassdrag som også er varig verna, er Repparfjordelva/Reieppuvuonjohka, Smørfjordelva/ Smiervuonjohka, Billefjordelva/Gorbuvuonjohka, Stabburselva/Rávttošjohka, Lakselva/Leavdnjajohka, Brennelva/Lávttejohka, Børselva/Bissojohka og Storelva/Stuorrajohka.

INON-områder: Gjenværende INON-områder, og spesielt villmarksprega områder og INON sone 1) har stor verdi for en rekke interesser reindrift, reiseliv, friluftsliv, landskap, naturmangfold, etc. INON-kartene fra Mdir, må er teoretiske illustrasjoner. Hvordan et område faktisk oppleves i forhold til inngrepsfritt preg må vurderes konkret fra sak til sak. Utreder har kopiert de teoreitiske illustrasjonskartene, og det er lagt vekt på de små tekniske inngrep som gamle linjer og anleggsveier/ traktorspor. Dette er beskjedne inngrep som ikke alltid kan regnes som større tekniske inngrep.

Det er ikke utarbeidet kart som viser hvilke konsekvenser linja vil ha konkret for faktisk opplevd INON.

Reindrift: Reinbeitedistrikt (Rbd) 13 Lágesduottar, Rbd 14A Spierttagáisá, Rbd 14 Spierttanjárga, Rbd 16 Kárašjoga oarjabealli, Rbd 21 Gearretnjárga og Rbd 22 Fiettar vil bli direkte eller indirekte berørt. Dersom vi regner med følgekonsekvensene av linja med press på vindkraftutbygging, vil flere distrikter bli berørt. Dette er ikke vurdert av utreder. Sumeffekter er ikke vurdert. Reindriftas landskap og landskapsbruk er ikke beskrevet. Naturrestaurering AS sin rapport fra desember 2020 er uten reindriftsfaglige kartillustrasjoner.

Husdyr og utmarksbeite: Fossestrand (Lakselv og Brennelv beitelag), vest for Lakselva (Lakselv og Brennelv beitelag) og nord for Stabbursnes (Kolvik og omegn beitelag). Hvor stort omfanget er i dag, er ukjent

Reiseliv: Næringa har en unik vare; naturen, og hvert år strømmer turister fra inn- og utland til Finnmark pga. unik natur og krigshistorie. Stabbursdalen, de største lakseelvene og Laksefjordvidda og andre store viddeområder med gode jakt- og fiskemuligheter har nasjonal verdi som reisemål.

I generasjoner har kjennere søkt de spesielle elvene; Repparfjordelva/Reieppuvuonjohka, , Stabburselva/Rávttošjohka, Billefjordelva/Gorbuvuonjohka, Lakselva/Leavdnjajohka, Brennelva/Lávttejohka, Børselva/Bissojohka, Veidneselva, Storelva Kunes/Stuorrajohka, Tana/Deatnu, Kongsfjordelva/Geatnja, Storelva/Stuorrajohkka, Berlevåg, Syltefjordelva/Oarddojohka, Jakobselva/Ánnejohka, Komagelva/Stuorrajohka samt flere mindre elver. Laksefjordvidda/ Lágesduottar, Ifjordfjellet/Idjavuonduottar, Stuorra Ilis og Geassájávri mot Tana er å regne som nasjonale ikon for fiskere og småviltjegere.

Mange laksevassdrag forvaltes av lokale JFF-foreninger, mens innlandsfisket administreres av Finnmarkseiendommen.

Utrederne konkluderer med at influensområdet samlet blir vurdert å ha middels verdi for reiseliv. Denne konklusjonen vil nok mange være svært uenige i.

Friluftsliv: Utreder har trulig hatt vansker siden metodikken og kildene innen det som kalles friluftsliv i liten grad fanger opp lokalbefolkingas fritidsbruk av natur. Bruken av naturressurser og turområder i Finnmark er i stor grad knyttet til matauk; dvs jakt, fiske og bærplukking. Fiske i vannene har lange tradisjoner og foregår både på isen om vårvinteren og med garn og stang om sommeren. Gammetradisjonene er svært gamle, og gammeplasser har gått i arv i generasjoner enten ved at nye gammer er reist oppå tufta av den gamle eller like ved. Flere ferdselsveier og stier som har vært brukt i lang tid, er blitt kjøreveier der man først kjørte med okse, så hest, så traktor og i dag med ATV. Det er et nettverk av slike ferdselsveier til ressursområdene i utmarka og mellom de ulike bygdene. Det organiserte friluftslivet er i regi av lokale turlag, idrettslag og trimgrupper, som også samarbeider med Finnmark friluftsråd om såkalte «perleturer».

Utmarksnæringer: er overflatisk og til dels feil vurdert. Se kommentarer om reiseliv og friluftsliv.

Forvirrende bruk av stedsnavn som stedsnavn Prosjektnavnet «Ny 420 kV ledning Skaidi - Lebesby» bidrar til navneforvirring. Mens Skaidi er navn på et sted, er Lebesby transformatorstasjon planlagt i Adamselv, 44 km fra stedet Lebesby. Delutredningene har navn på rapportene som avviker fra prosjektnavnet.

Ad søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse I tilfelle det ikke lykkes å oppnå frivillige avtaler med eiere/bruksrettshavere, søker Statnett i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av grunn og rettigheter for å rive, bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for nødvendig ferdsel og transport, samt deponering av masser.

Søker skriver at omsøkte tiltak er blant annet viktig for forsyningssikkerheten i området, se kap. 4.1., og ber derfor om at det fattes vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.

Dette er i motstrid med det som framgår av samme søknad om at kun strekket Lakselv - Adamselv er viktig for forsyningssikkerhet. De øvrige strekk i prosjektet handler om rent kommersielle interesser. Følgelig er det kun strekket Lakselv - Adamselv som kan omfattes av oreigningslovens § 2 punkt 19 og 25.

Behov for kvalitetssikring av medvirkning og prosesser Vi har registrert at kraftselskap og mange politikere ønsker en motorvei for salg av energi ut av Finnmark, og at presset er stort fra mange hold, da utfra kommersielle interesser.

En høring med knapp høringsfrist når det kun kan gjennomføres digitale informasjonsmøter og på vårvinteren, mens berørte lokaliteter er snødekket, og reineierne er opptatte med flytting mellom vinter- og sommerbeitene, framstår som påfallende.

Dette er ingen god demokratisk prosess. Denne saka dreier seg om et prosjekt som er forankret i kommersielle interesser og ikke i samfunnssikkerhet. Følgelig er det heller ingen grunn til hastverk.

Konklusjon Områdets verdi og konsekvensene av tiltaket er ikke godt nok utredet. Noen negative konsekvenser er påpekt, men de dramatiske negative effekter av denne linja i seg selv, kommer ikke fram gjennom de metoder som er brukt i utredningene. De store negative konsekvenser linja vil medføre mht. økt press for utbygging av vindkraft er overhode ikke berørt i utredningene. Vi merker oss at Statnett ikke anser anlegget som samfunnsøkonomisk forsvarlig: «Basert på forutsetninger og antakelser…får derfor Skaidi-Adamselv negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet…». «Store miljøinngrep, både ved nett- og eventuell vindkraftutbygging, forsterker denne konklusjonen».

Samfunnet skal ikke tillate naturødeleggelser om det ikke har stort samfunnsbehov, og forsyningssikkerhet må løses med så lite konfliktfylte metoder som mulig, i dette tilfellet er ny 132 kV linje mellom Lakselv og Adamselv eneste strekk som bør vurderes utfra samfunnets interesse.

I hht. søknaden skal lokalsamfunnene forsynes med strøm fra eksisterende strømnett i overskuelig framtid, og en ev. 420 kV linje skal gå i transitt gjennom Porsanger og Indre Laksefjorden, og om det blir aktuelt, videre via Tana. Eneste formål er at dette er billigste løsning. Intakt og inngrepsfri natur som ei slik linje ev. vil ødelegge, er ikke prissatt. 420 kV ledning Skaidi - Adamselv vil koste opptil 1 740 000 000 kroner. Om prosjektet blir realisert, må faktisk forbrukerne finansiere det i nettleie over strømregninga. Da prosjektet skal tjene vindkraft- bransjen og andre kommersielle interesser, er det meningsløst å pålegge forbrukerne dette.

Idéen om ei slik linje gjennom indrefileten av Finnmarks og Norges natur framstår både utdatert og lite gjennomtenkt. Utdatert fordi det bærer preg av å henge i konseptet fra tidlig 2000-tallet om at vindkraft er samfunnsnyttig og klima- og miljøvennlig. Lite gjennomtenkt fordi at om man virkelig hadde vurdert hele bildet, ville konklusjonen vært at «vi kan ikke bygge ei slik linje her, konsekvensene av linja og vindkraft vil bli altfor store og negative, og prosjektet er ikke samfunns- nyttig. Områdene som vil bli berørt er unike og skal bevares for framtida uten store tekniske inngrep». Landskapet er unikt og bør bevares som det er. Stabbursdalen/ Rávttosvuopmi (se vedlegg), Porsanger, Brennelvdalen, Børselvfjellet, Stuoraskáidi, Storfjorden (Indre Laksefjorden). Det samme med det unike landskapet videre til Varangerbotn via Ifjordfjellet/Idjavuonduottar, Laksefjordvidda/Lágesduottar, Stuorra Ilis og Geassájávri mot Tana/Deatnu.

At linja ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig og at den vil medføre mange negative konsekvenser, har ikke hatt betydning for Statnett som har søkt konsesjon for å stå klar i tilfelle det blir et behov i framtida. Det kan her være på sin plass å minne om at utbygginga av Alta i si tid ble presset gjennom utfra argumenter og prognoser om en forestående kraftkrise, som viste seg å ikke holde mål. Vindkraftutbygging som er formålet for pådriverne av ei slik linje, er meget miljøskadelig med store irreversible inngrep og forurensing av ren og inngrepsfri natur.

Faktum er at Øst-Finnmark ikke har behov for en 420 kV linje, verken i dag eller i overskuelig framtid. Bedre forsyningssikkerhet til Øst-Finnmark løses ved en ny 132 kV linje Lakselv - Adamselv.

Samfunnet må ta ansvar og hindre at særinteresser får rasere Finnmarks unike landskap og skape problemer for reindrift, friluftsliv og utmarksbruk og reiseliv, på tvers av bærekraftsmål. Vi anbefaler at NVE avslår Statnetts søknad om konsesjon for den omsøkte 420 kV linja.

Med vennlig hilsen

Eivind Salen (sign.) Ragnhild Sandøy (sign.) leder Motvind Norge leder Motvind Nord

Vedlegg

• Illustrasjoner a) kart over det store bildet-sumeffekter, b) skjematisk kart 420 kV linje og c) skisse master 420 kV linje parallellført med 132 kV linje

• Spesielt om verneområdene Stabbursdalen-Stabbursnes

Kopi med vedlegg:

• Finnmarkseiendommen, FeFo

• NRL

• Motvind Norge

• Hammerfest kommune

• Porsanger kommune

• Lebesby kommune

• Karasjok kommune

Vedlegg Spesielt om verneområdene Stabbursdalen – Stabbursnes

Mange turister kommer til Porsanger for å besøke Stabbursdalen nasjonalpark, Stabbursnes landskapsvernområde og Stabbursnes naturreservat. Stabbursnes naturreservat er et stort elvedelta av sand og grus som Stabburselva har skylt ut i fjorden gjennom tusenvis av år og ble opprettet i 1983 for å bevare et område med velutviklet havstrandvegetasjon. Dette er et av de viktigste våtmarkshabitater for fugler i Norge, med sitt system av store strand, fjære og grunnvannsområder, elveutløp, holmer, sund og tidevannsstrømmer. I 2002 fikk området status som «Ramsar-område», på grunn av sin betydning for trekkfugler som f eks. den rødlistede dverggåsa. Ramsar-konvensjonen om våtmarker og viktige fuglehabitat av internasjonal betydning, er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarksområder og å begrense inngrep i våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområdene. Stabbursdalen nasjonalpark Rávttošvuomi Álbmotmeahcci, etablert i 1970 på grunn av mangfoldet med elver og vidder. Parken ble opprettet for å bevare et stort naturområde tilnærmet fri for tekniske inngrep, for å sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare en del av verdens nordligste furuskog med trær som er opptil 800 år gamle, variert vassdragsnatur og gaissene med et karakteristisk preg, samt geologiske forekomster og kulturminner.

Selve Stabburselva er ca 60 km lang og er et av Norges mest uberørte vassdrag. Stabburselva ligger idyllisk til i den gamle arktiske furuskogen, med juv og fossefall, stryk og blankskurte berg fra istida. Elva er populær blant fiskere fra verden rundt, og om sommeren har Lakselv og Stabbursnes et yrende liv med fiskeglade naturelskere på jakt etter laks, sjørøye, sjøørret og brunørret. Stabbursdalen landskapsvernområde Rávttošvuomi suodjemeahcci, opprettet i 2002 grenser til nasjonalparken. Landskapsvernområdet er opprettet på grunn av kvartærgeologi, naturlandskap og furuskogen. Landskapsvern betyr at tiltak som kan skade eller forringe landskapet ikke er tillatt. Landskapet er vernet og skal ikke ødelegges. Et lite område mellom landskapsvernområdet og naturreservatet er ikke vernet. Her går E6 og her er innfallsporten til nasjonalparken. Her er det altså planlagt at en monsterlinje skal ønske velkommen til de tre verneområdene; Velkommen til Stabbursnes og Stabbursdalen. En ruvende overføringslinje her vil skade merkevaren Porsanger og spesielt Stabbursnes og Stabbursdalen, og - helt unødvendig.