DOCSLIB.ORG

HøRingsuttalelse 420 Linja

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
HøRingsuttalelse 420 Linja Oslo/Tromsø, 18. mai 2021 Til NVE [email protected] UTTALELSE 202016710. KONSESJONSSØKNAD 420 KV LINJE SKAIDI – LEBESBY Statnett SF søker konsesjon for å bygge 420 kV overføringslinje gjennom Finnmarks unike fjordlandskap, fra Skaidi til Adamselv. Saka er sendt på høring med høringsfrist 14. dm. Motvind Nord - Vuostabiegga Davvin ble etablert mai 2020 og organiserer medlemmer mellom Vestfjorden og Varanger. Organisasjonen er tilsluttet Motvind Norge, etablert høsten 2019. Vi gir i det følgende felles innspill til søknaden. Søknaden gjelder konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for å bygge ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi transformatorstasjon og ny Lebesby transformatorstasjon i Adamselv. Statnett søker også på vegne av Repvåg Nett AS om riving/ombygging av 66 kV Smørfjord - Lakselv, ny 132 kV Smørfjord - Skaidi og utvidelse av dagens Smørfjord transformatorstasjon. Statnett planlegger oppstart 2023/2024 forutsatt at alle tillatelser er gitt, med ferdigstillelse og idriftsettelse av alle anlegg i 2026/2027. Forslaget omfatter 131 km kraftlinje gjennom tre kommuner, i hovedsak på Finnmarkseiendommens arealer. Mastene er omtrent 20 meter brede og 30 - 35 meter høye, utvendig bardunert mast (M- mast). Ved Store Bjørndalen er planlagt spennlengde 732 meter, og der er det sannsynlighet for høyere master. Det må ryddes en 40 meter bred korridor der kratt og skog under linja hugges ned. Mastene i ev. 420 kV linje er planlagt delvis parallelt med eksisterende 132 kV linje. Det skal være minst 20 meter mellom linjene, og samlet trasé blir da minst 70 meter bred, noen steder bredere. Søknaden berører Statnetts anlegg i Adamselv transformatorstasjon og 132 kV Adamselv - Lakselv. I tillegg berøres 132 kV Adamselv - Tana Bru og 132 kV Adamselv - Varangerbotn. I vest berører omsøkt 420 kV linje Skaidi transformatorstasjon og 66 kV Skaidi - Smørfjord. Søknad, forenklet sammendrag • Balsfjord - Alta - Skaidi er ferdigstilt i 2022. • Lakselv - Adamselv (A2) er det svake ledd, ny linje trengs for bedre forsyningssikkerhet i Øst- Finnmark (ikke 420 kV). • Skaidi - Lakselv (A3) er planlagt for å overføre kraft fra øst til Hammerfest, om det blir bygd mer vindkraft i øst. • Adamselv - Varangerbotn (C1) er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom, trengs om det blir nye vindkraftverk eller kraftkrevende industri i Varanger. • Ny 132 kV ledning mellom Skaidi transformatorstasjon og Smørfjord stasjon (ca. 18 km). • Hjelpeanlegg som atkomstveger, to massedeponi, lossehakk i Kunes. Motvind Norge Motvind Nord Vuostabiegga Davvin Org. nr.: 923 42 1068 Org. nr: 925 035 998 [email protected] E-post: [email protected]. For bedre forsyningssikkerhet trengs flg. Statnett, kun ei linje, Lakselv - Adamselv, og det er da ikke behov for 420 kV. Øvrige omsøkte strekk er kun for å betjene ev. nye vindkraftprosjekt. I dag er maks forbruk i Øst-Finnmark 150 MW, og Statnett har ikke mottatt informasjon om konkret nytt forbruk. I dag er det ikke linjekapasitet til vindkraft. • Statnett ønsker å være klar for å ta mot ny vindkraft i øst, som utvidelse av Raggovidda og Båtsfjord som har konsesjon og andre prosjekt som er meldt eller søkt konsesjon. • Linja vil være svært kostbar og er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Det tar lang tid å bygge linje, Statnett ønsker å være klar for et ev. «økt forbruk». • Linja vil gi få lokale arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen. • Statnett vil ikke bruke Finland til å sikre forsyningssikkerheten i øst. Kunnskapsgrunnlaget - verdiene og konsekvensene er ikke tilfredsstillende utredet Det omsøkte prosjektet vil innebære betydelige naturinngrep og arealbeslag. Inngrepene i sårbare naturområder blir store. Konsekvensene er ikke tilfredsstillende utredet. Det er gjennomført konsekvensutredninger for Statnett sin del basert på NVEs fastsatte utredningsprogram etter melding av 2010, for Repvåg Nett basert på fastsatt utredningsprogram etter melding om ny 132 kV ledning i mars 2020. Våre kommentarer til de ulike utredningstema: Landskap: Landskapet har lave konturer, og ei 420 kV linje vil være svært dominerende og gi store hittil inngrepsfri områder, et industrielt preg. De gamle overføringslinjene er relativt beskjedne fotavtrykk i kulturlandskapet. Landskapsinndeling: Utreder har delt influensområdet i seks delområder: Skaidi, Karalaks, Porsangerfjorden, Storfjorden (Indre Laksefjorden), Cakkarassa (Čohkarášša) og Rásttigáisá/Laksefjordvidda. De to første er gitt middels verdi, ordinære visuelle kvaliteter. De fire siste er gitt stor verdi der landskapet er uvanlig i et større område/region. Utreders inndeling av delområder er bygd på Norsk institutt for Skog og Landskap (tidligere NIJOS) Beskrivelse av landskapsregion 38 Kystbygdene i Vest Finnmark, 40 Fjordene i Finnmark, 41 Dalbygdene i Finnmark og 44 Gaissene i Finnmark. Denne inndelinga av landskapet i Finnmark er et forslag fra en forsker, men dette forslaget ivaretar ikke landskapet og dets spesielle særegenheter i nord godt nok. Utrederne har lagt vekt på det visuelle, ikke på forståelsen og oppfatningen av landskapets spesielle egenskaper og funksjoner i tid og rom. Reindriftas landskap og landskapsforståelse som er ulik andre gruppers forståelse, er ikke beskrevet, hverken under landskap eller i reindriftsutredninga. Finnmarkseiendommen har egne inndelinger av områdene. For fiske omfatter Laksefjordvidda f.eks. landskapet mellom Storfjorden og Vestertana og er delt inn i fire: Adamselv, Ifjordfjellet, Sommervann og Levajok. For jakt er landskapet annerledes inndelt. Naturmangfold: Her er mye vilt og mange fuglearter, ryper, ender, gjess, trane, rovfugler og andre. Valdakmyra er et svært viktig område for den rødlistede dverggåsa som Norge har ansvar for internasjonalt. Vi kan ikke se at konsekvensene er godt nok utredet i forhold til dyreliv, artsmangfold og spesielt ikke i forhold til fugler i trekk. Temaet tradisjonell kunnskap om økolog og natur mangler hell. Verneområder: Influensområdet har store verneverdier og i Porsanger kommune også mange verneområder: Stabbursdalen nasjonalpark/Rávttošvuomi Álbmotmeahcci, etablert 1970, Stabbursdalen landskapsvernområde/ Rávttošvuomi suodjemeahcci, opprettet 2002, Morssajeaggi, Cuosgaljeaggi og Madarjeaggi, foreslått naturreservat, Vieksa, foreslått naturreservat, Børselvdalen naturreservat, opprettet 2007. Indre Porsangerfjorden, foreslått marint verneområde, Stabbursnes naturreservat, opprettet 1983. Et påfallende fravær av verneområder i Lebesby kommune kan neppe forklares med manglende verneverdier. Viktige laksevassdrag som også er varig verna, er Repparfjordelva/Reieppuvuonjohka, Smørfjordelva/ Smiervuonjohka, Billefjordelva/Gorbuvuonjohka, Stabburselva/Rávttošjohka, Lakselva/Leavdnjajohka, Brennelva/Lávttejohka, Børselva/Bissojohka og Storelva/Stuorrajohka. INON-områder: Gjenværende INON-områder, og spesielt villmarksprega områder og INON sone 1) har stor verdi for en rekke interesser reindrift, reiseliv, friluftsliv, landskap, naturmangfold, etc. INON-kartene fra Mdir, må er teoretiske illustrasjoner. Hvordan et område faktisk oppleves i forhold til inngrepsfritt preg må vurderes konkret fra sak til sak. Utreder har kopiert de teoreitiske illustrasjonskartene, og det er lagt vekt på de små tekniske inngrep som gamle linjer og anleggsveier/ traktorspor. Dette er beskjedne inngrep som ikke alltid kan regnes som større tekniske inngrep. Det er ikke utarbeidet kart som viser hvilke konsekvenser linja vil ha konkret for faktisk opplevd INON. Reindrift: Reinbeitedistrikt (Rbd) 13 Lágesduottar, Rbd 14A Spierttagáisá, Rbd 14 Spierttanjárga, Rbd 16 Kárašjoga oarjabealli, Rbd 21 Gearretnjárga og Rbd 22 Fiettar vil bli direkte eller indirekte berørt. Dersom vi regner med følgekonsekvensene av linja med press på vindkraftutbygging, vil flere distrikter bli berørt. Dette er ikke vurdert av utreder. Sumeffekter er ikke vurdert. Reindriftas landskap og landskapsbruk er ikke beskrevet. Naturrestaurering AS sin rapport fra desember 2020 er uten reindriftsfaglige kartillustrasjoner. Husdyr og utmarksbeite: Fossestrand (Lakselv og Brennelv beitelag), vest for Lakselva (Lakselv og Brennelv beitelag) og nord for Stabbursnes (Kolvik og omegn beitelag). Hvor stort omfanget er i dag, er ukjent Reiseliv: Næringa har en unik vare; naturen, og hvert år strømmer turister fra inn- og utland til Finnmark pga. unik natur og krigshistorie. Stabbursdalen, de største lakseelvene og Laksefjordvidda og andre store viddeområder med gode jakt- og fiskemuligheter har nasjonal verdi som reisemål. I generasjoner har kjennere søkt de spesielle elvene; Repparfjordelva/Reieppuvuonjohka, , Stabburselva/Rávttošjohka, Billefjordelva/Gorbuvuonjohka, Lakselva/Leavdnjajohka, Brennelva/Lávttejohka, Børselva/Bissojohka, Veidneselva, Storelva Kunes/Stuorrajohka, Tana/Deatnu, Kongsfjordelva/Geatnja, Storelva/Stuorrajohkka, Berlevåg, Syltefjordelva/Oarddojohka, Jakobselva/Ánnejohka, Komagelva/Stuorrajohka samt flere mindre elver. Laksefjordvidda/ Lágesduottar, Ifjordfjellet/Idjavuonduottar, Stuorra Ilis og Geassájávri mot Tana er å regne som nasjonale ikon for fiskere og småviltjegere. Mange laksevassdrag forvaltes av lokale JFF-foreninger, mens innlandsfisket administreres av Finnmarkseiendommen. Utrederne konkluderer med at influensområdet samlet blir vurdert å ha middels verdi for reiseliv. Denne konklusjonen vil nok mange være svært uenige i. Friluftsliv: Utreder har trulig hatt vansker siden metodikken og kildene innen det som kalles friluftsliv i liten grad fanger opp lokalbefolkingas fritidsbruk av natur. Bruken av naturressurser og turområder
Load more

Recommended publications
  • Stabbursdal-Området, Finnmark
    Brerandstadier og avsmeltningsforhold i Repparfjord- Stabbursdal-området, Finnmark. Et deglaciasjonsprofil fra fjord til vidde. Av M. Marthinussen. Med 2 plansjer og 20 figurer. Innhold. 1. Innledning. 2. Repparfjordområdet (brestadier etc.) 3. Myrland — Sennaland — Stabbursdalområdet (Hovedtrinnet etc.) 4. Glaciasjon og deglaciasjon —en oversikt. 5. Summary. 6. Litteratur. 1. Innledning. I samband med studiet av Finnmarks kvartærgeologi tok jeg tidlig sikte på å nå fram til en relativt fullstendig tolkning av landsdelens senglaciale og postglaciale historie. Undersøkelsene måtte i så fall om fatte følgende hovedemner: 1. strandlinjene og deres sammenheng med brerandstadier i kyst- og fjordstrøk, 2. flyttblokkspredning og for vitringsfenomener, fortrinnsvis i perifere fjellstrøk, og 3. glacialavset ninger og avsmeltningsfenomener i mer indre deler av Finnmark, for trinnsvis mellom fjordene og Vidda og inne på halvøyene. Undersøkelser i samband med sistnevnte emne skulle først ta til når det øvrige feltarbeid nærmet seg sin avslutning. For Vest-Finnmarks vedkommende ble den første begynnelse gjort i 1949. Jeg tilbrakte da nær to uker syd for Alta, mellom Alta og Masi. Samme område har også vært besøkt siden. Ellers har jeg i senere somre arbeidet i tilsammen tre uker innenfor Transfordalen og Tverelvdalen og til dels også i Repparfjordområdet. Særskilt må nevnes at jeg i 1959, takket være støtte fra NAVF, fikk anledning til å foreta omfattende rekognoserin 119 ger med fly i indre strøk, fortrinnsvis mellom Alta og Porsanger og noe innover Vidda. Det jeg her så av storslagne glaciale og fluvioglaciale dannelser (marginalavsetninger, drumliner, eskere etc.) og ellers av bresmeltnings- og dreneringsfenomener er senere i stor utstrekning blitt verifisert, bl. a. ved hjelp av foreliggende flybildemateriale.
    [Show full text]
  • Bli Med På Reisen
    Før var det rusen som styrte Lotte Arnesen. Nå styrer hun hundesleden. Inn i framtida og det nye livet som rusfri. SIDE 6-7-8-9 Magasin Finnmarksløpet januar 2008 januar Finnmarksløpet Magasin Hekta på hund Foto: Yngve Olsen Sæbbe 1000 hunder – 1000 kilometer Krabber videre Populær debutant Bli med på reisen SIDE 46-47 SIDE 13-14-15 SIDE 30-49 En rå reise Pop på nett HER TIL lands skjer globaliseringen i nord, sa Rune Rafaelsen, leder for Barentssekretariatet i januar 2007. Han har rett, og Finnmarksløpet slår sta- stiller med 30 personer Finnmarksløpet er et utmerket uttrykk for dette. I tillegg er dig nye nettrekorder på i sin pressetjeneste for å løpet et levende symbol på norsk Nordområdepolitikk. sitt nettsted. I hele 2006 betjene nettstedet, samt var det 15 millioner treff, yte service for jounalis- EN GANG i året binder hundeløpet sammen kunnskapsbyen Budbringer for mot nesten 30 millioner ter fra hele verden. Alta og grensebyen Kirkenes. Underveis er Finnmarksløpet treff i fjor! Arrangøren en reise i sann og kald ensomhet, samisk mytologi, religion og upolert natur. En reise i modernitet, med andre ord. DET BESTE ved Finnmarksløpet er at det slett ikke er et «produkt» som er designet for geoturisten fra USA, Tyskland eller Italia. Det er først og fremst toppidrett. Konkurransen er beinhard, og utøvere på to og fire bein må yte maksimalt. Kulturmøte I TILLEGG har løpet kvaliteter som tiltrekker seg turistene tusenårsmålene som søker egenart, estetikk og kulturarv; vidda og nordlyset, friheten, skjønnheten og det uoppdagede. Det går fint an å på lerret få øynene opp for Nordområdene gjennom Finnmarksløpet.
    [Show full text]
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Kraftledning Adamselv
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - Skaidi OPPDRAGSGIVER: STATNETT EMNE: KONSEKVENSUTREDNING FAGOMRÅDER: NATURRESSURSER, ANNEN AREAL- BRUK, STØY, FORURENSNING OG VERDISKAPNING DATO: 15. DESEMBER 2020 DOKUMENTKODE: 10213591-TVF-RAP-0003 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Børselvdalen. Foto: Kjetil Mork, Multiconsult. 10213591-TVF-RAP-0003 15. desember 2020 Side 2 av 121 RAPPORT OPPDRAG 10213591 DOKUMENTKODE 10213591-TVF-RAP-0003 EMNE Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - TILGJENGELIGHET Åpen Skaidi. Konsekvensutredning. OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Kjetil Mork KONTAKTPERSON Asgeir Vagnildhaug SAKSBEHANDLERE Kjetil Mork, Erling Vartdal, Henrik Myreng, Ingar Flatlandsmo og Anna Østby TELEFON 99 74 25 03 ANSVARLIG ENHET 10105050 Multiconsult Norge AS SAMMENDRAG Naturressurser De ulike traséene går i all hovedsak gjennom utmarksområder bestående av snaumark med skrinn vegetasjon og bart fjell / blokkmark. Det er svært lite jordbruksareal innenfor ryddebeltet (40 m) til de ulike alternativene, med unntak av Fossestrand (alt. 1.0, 1.05 og 1.07), Stabbursdalen (alt. 1.7), Ikkaldas (alt. 1.7), Trevikneset (muffeanlegg, K4) og Fredheim i Børselv (alt. 2.0). Når det gjelder selve kraftledningen vil konsekvensene for dyrket mark primært avhenge av masteplasseringen. Master på dyrket mark vil medføre noe tap av areal, samt noe driftsulemper i forbindelse med jordbearbeiding og slått. En kraftledning som krysser dyrket mark, men hvor mastene er plasser på utmark, vil ikke medføre nevneverdige konsekvenser i driftsfasen.
    [Show full text]
  • Overvåking Av Innslaget Oppdrettslaks I Finnmark 2012 Og 2013
    Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Skallelv, Sandfjordelva, Komagelv og Kongsfjordelva (NLV). Naturtjenester i Nord AS 2014 Utførende foretak: Prosjektansvarlig: Dato: Naturtjenester i Nord AS Rune Muladal 31.12.2012 Finansiering: Kontaktperson: Kontaktinformasjon: Miljøfondet FHL Rune Muladal Tlf 414 23272 [email protected] orgnr: 983342663 Referat: Resultater fra drivregistreringer lakseelver i Finnmark Finnmarksvassdrag (12 vassdrag i 2012 og 10 vassdrag i 2013). Undersøkelsene gir en indikasjon på innslaget av oppdrettslaks på gyteplassene i vassdragene. I tillegg får man en oversikt over hvor store de naturlige gytefiskbestandene er i vassdragene. Hensikten har vært å tallfeste hvor stort innslaget oppdrettsfisk har vært om høsten. Datamaterialet kan også danne grunnlaget for hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur og artsfordeling, kartlegging av viktige gyteområder, samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan også danne bakgrunn i forhold til driftsplanlegging (forvaltningsplanet) i vassdragene og bedre estimatene for gytebestandsmål. I forhold til eventuelle uttak av oppdrettslaks er gytefisk- og videoregistreringer hensiktsmessig metode som bør brukes i større grad. Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene. Det er laget to rapporter (ifra 2012 sesongen + denne) fra prosjektet. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra begge årene. I 2013 er det gjennomført to registreringer i Storelva og Repparfjordelva (september-+oktober), i de andre elvene er det gjennomført en registrering årlig. Referanse: Muladal, R. 2012. Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 - Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Skallelva, Sandfjordelva, Komagelv, og Kongsfjordelva. Naturtjenester i Nord. Rapport-25. 50 s.
    [Show full text]
  • Regulering Av Fisket Etter Anadrome Laksefisk I Finnmark Og Nord-Troms for 2012
    Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012 - Rapport fra arbeidsutvalg Forord Miljøverndepartementet og Sametinget inngikk 24. november 2010 en rammeavtale om gjennomføring av konsultasjoner mellom miljøvernmyndighetene og Sametinget om reguleringer i fisket etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Nord-Troms og Finnmark. For å sikre at berørte interesser blir godt ivaretatt i konsultasjonene, ble det opprettet et arbeidsutvalg som skal foreslå reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk fra sesongen 2012. Utvalget legger i denne rapporten frem et forslag til reguleringer i fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i Nord-Troms og Finnmark. Fiskereguleringene for Tana lå utenfor arbeidsutvalgets mandat, men på grunn av dette vassdragets betydning og rolle har utvalget funnet det nødvendig å forankre sine forslag for 2012 i et forslag til en framtidig strategi for reguleringene som også omfatter problematikken omkring Tana. Denne strategien er tredelt 1) regulering fram til ny overenskomst mellom Norge og Finland om reguleringer i Tana foreligger, 2) gjennomføring av tiltak spesielt rettet mot gjenoppbygging av bestandene i øvre deler av Tanavassdraget, og 3) situasjonen når det er tilstekkelig gytelaks også i de øvre delene av Tanavassdraget. Utvalget har også behandlet en del spørsmål som ligger utenfor det oppgitte mandatet, men på grunn av betydningen for laksebestandene har utvalget funnet det nødvendig å fokusere på disse i sin rapport. Videre er det underveis avdekket problemstilinger som krever videre utredning, og disse behovene er også skissert i utvalgsrapporten. Utvalget har hatt som mål å komme fram til et felles forslag om regulering av fisket i mandatområdet. Det har vært viktig at Sametinget og de direkte berørte partene har hatt mulighet til reell innflytelse på prosessen og resultatet.
    [Show full text]
  • Pink Salmon in the Barents Region
    Pink salmon in the Barents region With special attention to the status in the transboundary rivers Tana and Neiden, rivers in North West Russia and in East Canada Niemelä, E.1), Johansen, N.2), Zubchenko, A.V.3), Dempson, J.B. 4), Veselov, A. 5) Ieshko, E.P. 5), Barskaya, Yu. 5), Novokhatskaya, O.V. 5), Shulman, B.S. 6), Länsman, M.1), Hassinen, E.1), Kuusela, J.1), Haantie, J.1), Kylmäaho, M.1), Kivilahti, E., Arvola K-M.7) and Kalske, T.H. (ed.)8) Office of the Finnmark County Governor Department of Environmental Affairs Report 3 – 2016 The REPORTs from the Office of the Finnmark County Governor, Department of Environmental Affairs presents results from different works relevant for and under the governance of the mentioned department. The main aim is to document and to disseminate information on important environmental issues to a broader audience. We highlight that all authors/ contributors in this report are themselves responsible for their own conclusions and evaluations. ISSN 0800-2118 Report no. 3-2016 is mainly published on the internet www.fmfi.no under “miljø og klima‟ and “Rapportserie‟. Hard copies are produced after request. Printing/ layout: Fylkesmannen i Finnmark For more information concerning this publication contact: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Cover photo: Two pink salmon caught in the river Neiden with käpälä-seine method. The silvery pink has just arrived into the river and the a little brownish pink has been in the river c. 1-2 weeks. Photo Eero Niemelä 1) Natural Resources Institute Finland (Luke), the River Teno Research Station, Utsjoki, Finland 2) Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF), Tana, Norway 3) Knipovich Polar Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography (PINRO), Murmansk, Russia 4) Fisheries and Oceans Canada, Science, County and Environmental Branch, St John’s, Newfoundland, Canada 5) Institute of Biology, Karelian Research Centre, Russian Academy of Sciences, Petrozavodsk, Russia 6) Zoological Institute, Russian Academy of Sciences, St.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Fiskebestandene I Potensielle Sjørøyevassdrag I Finnmark - Del 2
    Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark - del 2 Martin A. Svenning Morten Johansen Øyvind Kanstad Hanssen NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark - del 2 Martin A. Svenning Morten Johansen Øyvind Kanstad Hanssen NINA Norsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 586 NINA•NIKUs publikasjoner Svenning, M-A., Johansen, M. & Kanstad Hanssen, Ø. 1999. Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Finnmark — del 2. NINA Oppdragsmelding NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: 586: 1-37 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Tromsø, oktober 1999 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-1020-7 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: Fiskeøkologi nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Rettighetshaver Ø: Opplag: Normalt 300-500 Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NINA•NIKU NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Redaksjon: Karl-Birger Strann Temahefter NINA•NIKU, Tromsø Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Forslag Til Handlingsplan Mot Pukkellaks |M-2003|2021
    Rapport M-2003|2021 - 2021 Forslag til handlingsplan mot pukkellaks UTARBEIDET AV: NINA og Statsforvalteren i Troms og Finnmark Forslag til handlingsplan mot pukkellaks |M-2003|2021 KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for innholdet i rapporten) NINA og Statsforvalteren i Troms og Finnmark Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Tor Atle Mo Jarle Steinkjer M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-2003|2021 2021 52 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Tor Atle Mo, Henrik Hårdensson Berntsen, Eirik Frøiland, Eva B. Thorstad, Kjetil Hindar og Odd Terje Sandlund Tittel – title Forslag til handlingsplan mot pukkellaks Sammendrag – summary Pukkellaks er en fremmed art med stort invasjonspotensial, og som kan ha en negativ påvirkning på naturlig forekommende arter og økosystemer i norske elver. Det må forventes at pukkellaks stadig vil utvide sin geografiske utbredelse og etablere seg i mange elver, dersom det ikke gjennomføres tiltak for å begrense deres gytemuligheter og gytesuksess. Geografisk forekomst av pukkellaks er lagt som grunnlag for prioritering av tiltak. Elver i Øst-Finnmark, fra Tana til Grense Jakobselv, må prioriteres først. Det bør imidlertid også planlegges for tiltak i elvene i Vest-Finnmark og Troms. Flyteristfelle nær flomålet i elva anses som den beste uttaksmetoden for de fleste elvene. Fiske med garn, not eller ruser langt nede i elva, drivgarn eller kastenot og harpunering er også aktuelle metoder. Det bør etableres en nasjonal kompetansegruppe for bekjempelse av pukkellaks. Dette vil sikre at tiltak og uttak i de ulike elvene bygger på den samlede erfaringen for utfisking. Det er nødvendig å etablere et samarbeid med Russland for samordnede tiltak for å redusere pukkellaks i elver og kystfarvann i hele nordområdet.
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - Skaidi OPPDRAGSGIVER: STATNETT EMNE: KONSEKVENSUTREDNING FAGOMRÅDER: LANDSKAP, KULTURMINNER, REISELIV OG FRILUFTSLIV DATO: 15. DESEMBER 2020 DOKUMENTKODE: 10213591-TVF-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 132 kV ledning mellom Adamselv og Lakselv. Foto: Kjetil Mork, Multiconsult. 10213591-TVF-RAP-0001 15. desember 2020 Side 2 av 211 Statnett multiconsult.no 420 kV Adamselv - Lakselv - Skaidi 1 Innledning RAPPORT OPPDRAG 129 106 DOKUMENTKODE 10213591-TVF-RAP-0001 EMNE Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - TILGJENGELIGHET Åpen Skaidi. Konsekvensutredning. OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Kjetil Mork KONTAKTPERSON Asgeir Vagnildhaug SAKSBEHANDLERE Eva Hjerkinn, Vigdis Berge og Randi Osen TELEFON 99 74 25 03 ANSVARLIG ENHET 10105050 Multiconsult Norge AS SAMMENDRAG Landskap Influensområdet er delt inn i seks delområder på bakgrunn av landskapets hovedkarakter. Delområdene Porsanger- fjorden, Indre del av Laksefjorden, Cakkarassa og Rásttigáisá / Laksefjordvidda er vurdert til å ha stor verdi der landskapet er uvanlig i et større område/region. Delområdene Skaidi og Karalaks er vurdert til å ha middels verdi der landskapet har vanlige gode visuelle kvaliteter. Ledningsalternativene på de ulike delstrekningene ved bygging av 420 kV ledning mellom Adamselv, Lakselv og Skaidi berører Indre del av Laksefjorden, Rásttigáisá / Laksefjordvidda, Porsangerfjorden, Cakkarassa og med stor verdi og Karalaks og Skaidi med middels verdi.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Vannområde Lakselvvassdraget
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Høringsdokument Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 7 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 8 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 8 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 10 4.3 Beskyttelse av drikkevann ......................................................................................................... 13 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Verneplanstatus I Troms Og Finnmark Med Fokusering På Vannkjemiske Forhold Og Krepsdyr
    054 Verneplanstatus i Troms og Finnmark med fokusering på vannkjemiske forhold og krepsdyr Bjørn Walseng Gunnar Halvorsen NORSK INSTITUIT FOR NATURFORS=G VerneplanstatusiTromsog Finnmarkmedfokuseringpå vannkjemiskeforholdog krepsdyr Bjørn Walseng Gunnar Halvorsen NORSKINSTUTTf-CP, BibokaI NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNING 054 ninautredning 054 og Referat Abstract Walseng,B. & Halvorsen,G. 1993. Verneplanstatusfor vassdragi Walseng,B.& Halvorsen,G.1993.Conservationstatusof watercour- TromsogFinnmarkmedfokuseringpåvannkjemiskeforholdog kreps- sesinTromsand Finnmark,NorthernNorway,with a focuson water dyr.- NINAUtredning54: 1-97. chemistryandcrustaceans.-NINAUtredning54: 1-97. UndersøkelsenomfatterfylkeneTromsogFinnmarksamtnoenfå loka- ThisstudyincludesmainlylocalitiesfromTromsand Finnmarkcounti- liteterpå Bjørnefjell,nærriksgrensatilSverigelengstnord i Nordland. es,aswell asa few from BjørnefjellinnorthernmostNordlandcounty Tilsammen211lokaliteter,somfordelersegfra nærhavnivåogopptil nearthe borderto Sweden.Altogether211localitieshavebeenstudi- 505m o.h., ble undersøkt.pHvariertefra4,37 til 9,15 medlavestpH ed.Thesearesituatedfrom sealevelup to 505 m a.s.LpHvariedbe- i grunnfjellsområderoghøyestpHder berggrunnenharkalkspat-eller tween4.37 and9.15, and specificconductivitybetween1.3and957 dolomittmarmor.Ledningsevnenvariertemellom 1,3 og 957 mS/m. mS/m.Areaswith basementrockshadthe lowestvalues,whileareas Mektigeløsmasseavsetningererbl a medpåå bidratil ioneriktvann. with differenttypesof marbleshadthe highest.Thickmorainedepo- sitscontributeto
    [Show full text]
  • Repvåg Nett AS Ny 132 Kv Kraftledning Skaidi-Smørfjord Melding Med Forslag Til Utredningsprogram
    Repvåg Nett AS Ny 132 kV kraftledning Skaidi-Smørfjord Melding med forslag til utredningsprogram Oppdragsnr.: 5200868 Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 Dato: 2020-03-11 Ny 132 kV kraftledning Skaidi-Smørfjord Melding med forslag til utredningsprogram Oppdragsnr.: 5200868 Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 2020-01-16n:\520\08\5200868\4 resultatdokumenter\45 søknader\melding_ny 132 kv skaidi-smørfjord.docx 2020-03-11 | Side 2 av 28 Ny 132 kV kraftledning Skaidi-Smørfjord Melding med forslag til utredningsprogram Oppdragsnr.: 5200868 Dokumentnr.: 01 Versjon: E03 Oppdragsgiver: Repvåg Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Stein B Isaksen Rådgiver: Norconsult AS, Vikemyra 1, NO-6065 Ulsteinvik Oppdragsleder: Marius Skjervold Fagansvarlig: Per Reidar Hagen, Jon Arne Øren Andre nøkkelpersoner: Oline Kleppe E03 2020-03-11 Til behandling NVE MS/OK OK/PRH/JAØ MS D02 2020-03-03 Utkast til kunde MS/OK OK/PRH/JAØ MS A01 2020-01-16 Utkast MS/OK PRH/JAØ MS Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2020-01-16n:\520\08\5200868\4 resultatdokumenter\45 søknader\melding_ny 132 kv skaidi-smørfjord.docx 2020-03-11 | Side 3 av 28 Ny 132 kV kraftledning Skaidi-Smørfjord Melding med forslag til utredningsprogram Oppdragsnr.: 5200868 Dokumentnr.:
    [Show full text]