Bli Med På Reisen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Overvåking Av Anadrome Fiskebestander I Nasjonale Laksevassdrag, Finnmark – 2011
Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark – 2011 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Komagelv og Kongsfjordelva 2011. Naturtjenester i Nord AS Rapport 21:2011 Utførende foretak: Prosjektansvarlig: Dato: Naturtjenester i Nord AS Rune Muladal 31.12.2011 Finansiering: Kontaktperson: Kontaktinformasjon Direktoratet for Rune Muladal Tlf 414 23272 Naturforvaltning [email protected] orgnr: 983342663 Referat: Resultater fra dykkeregistreringer i de undersøkte elvene vil kunne gi en indikasjon på forholdet gytefiskbestand for flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark. Hensikten har vært å tallfeste hvor stor gytefiskbestanden har vært etter fiske. Datamaterialet kan danne grunnlaget for hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan også danne bakgrunn i forhold til driftsplanlegging i vassdragene og bedre estimatene for gytebestandsmål. Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene. Referanse: Muladal, R. 2011. Overvåking av anadrome laksefisk i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2010 - Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv Komagelva og Kongsfjordelva. Naturtjenester i Nord. Rapport-21. 43 s. 2 Forord Allerede i 2002 initierte vi prosjektet overvåking av gytefiskbestand i Lakselvavassdraget. Dette arbeidet er blitt utvidet og gjennomført gjennom prosjektet ”Overvåking av anadrome laksefisk i Finnmark” og har vist seg å være et verdifullt prosjekt i lokal forvaltning av anadrome laksefisk i Finnmarkselver. Datamateriale har vært et viktig element i driftsplanarbeid i vassdragene samt i forbindelse med bestemmelse av gytebestandsmål og beskatningsrater i elvene. I denne rapporten har vi også oppsummert resultater fra tidligere undersøkelser. Det har blitt gitt finansiering på arbeidet i alle elvene. -
HøRingsuttalelse 420 Linja
Oslo/Tromsø, 18. mai 2021 Til NVE [email protected] UTTALELSE 202016710. KONSESJONSSØKNAD 420 KV LINJE SKAIDI – LEBESBY Statnett SF søker konsesjon for å bygge 420 kV overføringslinje gjennom Finnmarks unike fjordlandskap, fra Skaidi til Adamselv. Saka er sendt på høring med høringsfrist 14. dm. Motvind Nord - Vuostabiegga Davvin ble etablert mai 2020 og organiserer medlemmer mellom Vestfjorden og Varanger. Organisasjonen er tilsluttet Motvind Norge, etablert høsten 2019. Vi gir i det følgende felles innspill til søknaden. Søknaden gjelder konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for å bygge ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi transformatorstasjon og ny Lebesby transformatorstasjon i Adamselv. Statnett søker også på vegne av Repvåg Nett AS om riving/ombygging av 66 kV Smørfjord - Lakselv, ny 132 kV Smørfjord - Skaidi og utvidelse av dagens Smørfjord transformatorstasjon. Statnett planlegger oppstart 2023/2024 forutsatt at alle tillatelser er gitt, med ferdigstillelse og idriftsettelse av alle anlegg i 2026/2027. Forslaget omfatter 131 km kraftlinje gjennom tre kommuner, i hovedsak på Finnmarkseiendommens arealer. Mastene er omtrent 20 meter brede og 30 - 35 meter høye, utvendig bardunert mast (M- mast). Ved Store Bjørndalen er planlagt spennlengde 732 meter, og der er det sannsynlighet for høyere master. Det må ryddes en 40 meter bred korridor der kratt og skog under linja hugges ned. Mastene i ev. 420 kV linje er planlagt delvis parallelt med eksisterende 132 kV linje. Det skal være minst 20 meter mellom linjene, og samlet trasé blir da minst 70 meter bred, noen steder bredere. Søknaden berører Statnetts anlegg i Adamselv transformatorstasjon og 132 kV Adamselv - Lakselv. I tillegg berøres 132 kV Adamselv - Tana Bru og 132 kV Adamselv - Varangerbotn. -
Stabbursdal-Området, Finnmark
Brerandstadier og avsmeltningsforhold i Repparfjord- Stabbursdal-området, Finnmark. Et deglaciasjonsprofil fra fjord til vidde. Av M. Marthinussen. Med 2 plansjer og 20 figurer. Innhold. 1. Innledning. 2. Repparfjordområdet (brestadier etc.) 3. Myrland — Sennaland — Stabbursdalområdet (Hovedtrinnet etc.) 4. Glaciasjon og deglaciasjon —en oversikt. 5. Summary. 6. Litteratur. 1. Innledning. I samband med studiet av Finnmarks kvartærgeologi tok jeg tidlig sikte på å nå fram til en relativt fullstendig tolkning av landsdelens senglaciale og postglaciale historie. Undersøkelsene måtte i så fall om fatte følgende hovedemner: 1. strandlinjene og deres sammenheng med brerandstadier i kyst- og fjordstrøk, 2. flyttblokkspredning og for vitringsfenomener, fortrinnsvis i perifere fjellstrøk, og 3. glacialavset ninger og avsmeltningsfenomener i mer indre deler av Finnmark, for trinnsvis mellom fjordene og Vidda og inne på halvøyene. Undersøkelser i samband med sistnevnte emne skulle først ta til når det øvrige feltarbeid nærmet seg sin avslutning. For Vest-Finnmarks vedkommende ble den første begynnelse gjort i 1949. Jeg tilbrakte da nær to uker syd for Alta, mellom Alta og Masi. Samme område har også vært besøkt siden. Ellers har jeg i senere somre arbeidet i tilsammen tre uker innenfor Transfordalen og Tverelvdalen og til dels også i Repparfjordområdet. Særskilt må nevnes at jeg i 1959, takket være støtte fra NAVF, fikk anledning til å foreta omfattende rekognoserin 119 ger med fly i indre strøk, fortrinnsvis mellom Alta og Porsanger og noe innover Vidda. Det jeg her så av storslagne glaciale og fluvioglaciale dannelser (marginalavsetninger, drumliner, eskere etc.) og ellers av bresmeltnings- og dreneringsfenomener er senere i stor utstrekning blitt verifisert, bl. a. ved hjelp av foreliggende flybildemateriale. -
Masteroppgave Esten Sødal Skullerud 2012.Pdf
ForordDenne masteroppgaven er skrevet ved institutt for naturforvaltning ved Universitetet for miljø og biovitenskap vårsemesteret 2012. Oppgaven er vektet 30. studiepoenger og er en del av min master i Naturbasert reiseliv. Jeg har som første og eneste student så langt hatt Stian Stensland som veileder. Stian har brukt utallige timer på veiledning og samtaler rundt oppgaven. Takk for nøye og god veiledning. Oppgaven er gitt av Lakselv Grunneierforening og finansiert av Porsanger i Utvikling. Jeg håper dette arbeidet kan bidra til framtidig bærekraftig turistutvikling for grunneierforeningen, lokale næringsaktører og andre med interesse for reiseliv og laksefiske i Porsanger og Finmark. Oppgaven er skrevet i en artikkelform, med mål om en framtidig publikasjon i et norsk vitenskapelig tidsskrift. Artikkelformen gjør oppgaven kort og konsis, slik at tjukke permer ikke skremmer vekk potensielle lesere. Det er videre et mål for meg å presentere mine resultater fra denne artikkelen på den internasjonale reiselivskonferansen MMV i Stockholm, 21-24 august 2012. Ås, 14.05.2012 Esten Sødal Skullerud Segmentering av laksefiskere og undersøkelse av deres motivasjon for å fiske i Lakselva, Finnmark. Esten Sødal Skullerud Institutt for Naturforvaltning Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Sammendrag Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og Norge har gode muligheter til å ta sin andel av veksten. Skal næringen utnytte seg av utviklingen er det en forutsetning å ha en markedsorientering basert på relevant kundekjennskap. Hovedmålet i denne analysen er å identifisere forskjellige segmenter av laksefiskere i Lakselva på bakgrunn av deres generelle fangstorientering, samt undersøke hva som motiverer for laksefiske i Lakselva. Datagrunnlaget benyttet i analysen ble innhentet gjennom 13 intervju og 565 besvarte spørreundersøkelser. -
KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Kraftledning Adamselv
KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - Skaidi OPPDRAGSGIVER: STATNETT EMNE: KONSEKVENSUTREDNING FAGOMRÅDER: NATURRESSURSER, ANNEN AREAL- BRUK, STØY, FORURENSNING OG VERDISKAPNING DATO: 15. DESEMBER 2020 DOKUMENTKODE: 10213591-TVF-RAP-0003 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Børselvdalen. Foto: Kjetil Mork, Multiconsult. 10213591-TVF-RAP-0003 15. desember 2020 Side 2 av 121 RAPPORT OPPDRAG 10213591 DOKUMENTKODE 10213591-TVF-RAP-0003 EMNE Ny 420 kV kraftledning Adamselv - Lakselv - TILGJENGELIGHET Åpen Skaidi. Konsekvensutredning. OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Kjetil Mork KONTAKTPERSON Asgeir Vagnildhaug SAKSBEHANDLERE Kjetil Mork, Erling Vartdal, Henrik Myreng, Ingar Flatlandsmo og Anna Østby TELEFON 99 74 25 03 ANSVARLIG ENHET 10105050 Multiconsult Norge AS SAMMENDRAG Naturressurser De ulike traséene går i all hovedsak gjennom utmarksområder bestående av snaumark med skrinn vegetasjon og bart fjell / blokkmark. Det er svært lite jordbruksareal innenfor ryddebeltet (40 m) til de ulike alternativene, med unntak av Fossestrand (alt. 1.0, 1.05 og 1.07), Stabbursdalen (alt. 1.7), Ikkaldas (alt. 1.7), Trevikneset (muffeanlegg, K4) og Fredheim i Børselv (alt. 2.0). Når det gjelder selve kraftledningen vil konsekvensene for dyrket mark primært avhenge av masteplasseringen. Master på dyrket mark vil medføre noe tap av areal, samt noe driftsulemper i forbindelse med jordbearbeiding og slått. En kraftledning som krysser dyrket mark, men hvor mastene er plasser på utmark, vil ikke medføre nevneverdige konsekvenser i driftsfasen. -
Laksefiskere Og Motivasjon for Å Fiske I Lakselva, Finnmark
UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org | Nummer 1 2013 HTML Fagfellevurdert artikkel. Mottatt 19.10.12 - Akseptert 08.05.13 Laksefiskere og motivasjon for å fiske i Lakselva, Finnmark. Esten Sødal Skullerud Universitetet for miljø- og biovitenskap - UMB Stian Stensland Universitetet for miljø- og biovitenskap - UMB Gjennomsnittsfiskeren eksisterer ikke. Man må derfor segmentere laksefiskere i ulike grupper for bedre forstå deres motivasjon, holdninger og atferd. Slik kunnskap trengs for bedre lakseforvaltning og utvikling av fisketurisme.. English summary: Salmon Anglers and Motivation for Salmon Fishing in the Lakselva River, Northern Norway. This study identifies different segments of salmon anglers based on their general consumptive orientation. Further we investigate anglers’ motives for salmon angling in the Lakselva River. The data were obtained through 13 interviews and 565 completed web questionnaires. Five segments were identified through a cluster analysis: Catch and Release, The Consumptive Angler, The Harvester, No catch and The Trophy Angler. The segments differed in motivation, socio-demographics, angling behavior and attitudes. Based on preferences, attitudes and motives Catch and Release and The Trophy Angler are seen as the angler segments most in line with the current fishing regulations, harvest restriction and promotion of catch &release in Lakselva river. Keywords: angling tourism; attitudes; catch orientation; market segmentation; tourism development. Innledning Laksefiske er sammen med havfiske Norges beste fisketurismeprodukt overfor et internasjonalt marked (Øian & Aas, 2012). De britiske lakselordene som kom til Norge på 1800-tallet startet den moderne turismen i Norge. Den gang lakselordene valfartet landet etter gode lakseelver syntes ressursene å være utømmelige, markedet var lite og en laksefisker lett gjenkjennelig. -
Statusrapport Fra Artsregistrering I Finnmark Juni – September 2019 Av Jeff Blicow Og Sissel Goodgame
Sabima kartleggingsnotat 34, 2019 Statusrapport fra artsregistrering i Finnmark juni – september 2019 Av Jeff Blicow og Sissel Goodgame Kartleggingsnotat 34, 2019 – Arter Finnmark 1 av 49 Emneord: Kartlegging, biologisk mangfold, Finnmark Artsregistrering i Finnmark 2019 Kartleggingsarbeidet har i år hovedsakelig konsentrert seg om områder i Porsanger kommune, men vi har også foretatt funn og registreringer i Masoy kommune og i Øst-Finnmark. Vi startet artsregistreringene i Finnmark i 2012, men har intensivert arbeidet i 2017, 2018 og 2019. 4740 poster ble lagt til ArtsObserver fra årets feltarbeid. I fjor ble det registrert hele 468 arter av oss i Finnmark, mens det i år ble funnet en total liste med 668 arter. Vi registrerte 38 nye arter i kommunene, med 23 av disse artene nye for Porsanger og totalt 5 nye arter for Finnmark. I tillegg registrerte vi en art som var andre funn- og tre arter som var tredje funn for Finnmark. Feltobservasjonene i 2019 ga 17 nye arter for Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgt kulturlandskap for landbruket. Med nye arter mener vi arter som ikke tidligere er registrert i ArtsKart. Personer involvert Bidragsytere til årets artsregistrering har vært Sissel Goodgame, Jeff Blincow og Nigel Goodgame. I år hadde Nigel Goodgame sitt eget hovedprosjekt, der han ringmerket mer enn 2000 fugler i Indre Billefjord og Østerbotn. Han bidro også til funn av andre arter. Vi hadde også hjelp av kollega Nick Roberts fra England. Lepturobosca virens, heksespytt, Mucilago Stuenes, Porsanger. crustacea, 1st for Finnmark. Larva develop in Stuenes island in Lakselva, deadwood at the base of old Porsanger. 3rd record for Finnmark. -
5 Kulturminner Og Kulturmiljø
Statnett SF multiconsult.no 420 kV Adamselv - Lakselv - Skaidi 5 Kulturminner og kulturmiljø 5 Kulturminner og kulturmiljø 5.1 Innledning 5.1.1 Bakgrunn for utredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om viktige kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet for bygging av ny kraftledning mellom Adamselv, Lakselv og Skaidi, slik at dette kan legges til grunn ved behandling av konsesjonssaken. Deler av rapporten ble utarbeidet i 2016/2017. Da ble til sammen 20 kulturmiljø vurdert. I 2019 ble strekning Skaidi – Lakselv inkludert i utredningen og rapporten er derfor oppdatert i 2020. I perioden 2016-2019 er det registret en rekke kulturminner langs- og i nærheten av linjetraseen. Enkelte kulturmiljø er oppdatert og det er kommet til nye kulturmiljø. Det er nå identifisert til sammen 30 kulturmiljø og enkeltminner. De siste 10 er lagt til fortløpende etter de opprinnelig utredete kulturmiljøene. 5.1.2 Avgrensing av fagområdet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven § 2 «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.» Forvaltningen skiller mellom automatisk freda kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Alle fornminner som er eldre enn 1537 (reformasjonen), stående bygninger og mynter eldre enn 1650 og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag eldre enn 100 år er automatisk freda. Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet. -
Årsmelding 2008
NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2008 Copyright © 2009 by Norsk kulturråd All rights reserved Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sideombrekking: Laboremus Prepress AS Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Olga Roboya, Inverted North (2007), akrylmaling på trepanel. Mer informasjon på www.kulturrad.no Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 101 Sentrum N-0102 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 23 Litteratur .................................................... 23 Kunsten i samfunnet ............................. 6 Billedkunst og kunsthåndverk ................. 46 Musikk ..................................................... 56 Råd og utvalg ......................................... 7 Scenekunst ............................................... 77 Kulturvern ............................................... 85 Administrasjonen .................................. 11 Rom for kunst.......................................... 89 Barne- og ungdomskultur........................ 92 Informasjonsvirksomhet ....................... 12 Andre formål ........................................... 98 Tverrfaglige saker..................................... 100 Forskning -
Norway 5Th Periodical Report
Strasbourg, 5 January 2012 MIN-LANG/PR (2012) 1 EUROPEAN CHARTER FOR REGIONAL OR MINORITY LANGUAGES Fifth periodical report presented to the Secretary General of the Council of Europe in accordance with Article 15 of the Charter NORWAY 1 THE EUROPEAN CHARTER FOR REGIONAL OR MINORITY LANGUAGES FIFTH PERIODICAL REPORT NORWAY The Ministry of Government Administration, Reform and Church Affairs December 2011 2 Contents Part I ........................................................................................................................................... 4 Foreword ................................................................................................................................ 4 Users of regional or minority languages ................................................................................ 5 Policy, legislation and practice – changes.............................................................................. 6 The Committee of Ministers' recommendations - Measures for following up the recommendations ................................................................................................................. 11 Part II........................................................................................................................................ 15 The Charter Part II – Overview of measures implemented to apply article 7 to the state's recognised regional or minority languages .......................................................................... 15 Article 7 – Information on each language -
Regionalt Tiltaksprogram for Troms Og Finnmark Vannregion 2022-2027
Regionalt tiltaksprogram for Troms og Finnmark vannregion 2022-2027 Forord Det regionale tiltaksprogrammet er et tilhørende dokument til den regionale vannforvaltningsplanen for Troms og Finnmark vannregion for perioden 2022-2027. Tiltaksprogrammet vurderer måloppnåelse og oppsummerer tiltak som er fastsatt eller foreslås for å oppfylle miljømålene i den regionale vannforvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten har hatt ansvaret for det regionale tiltaksprogrammet gjennom prosess og koordinering, mens sektormyndighetene har bidratt med faglige innspill og tiltak innenfor sine ansvarsområder. Prosjektledere i vannområdene har hatt ansvar for å koordinere arbeidet lokalt og bistå i lokale prosesser. I løpet av høringsperioden åpnes det opp for at alle sektormyndigheter og interessenter kan komme med sine innspill og synspunkt. Etter endt høringsperiode vil den regionale vannforvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram endelig godkjennes, og sammen vil vi bidra til et løft for vårt felles vannmiljø. 1 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................ 1 Sammendrag .................................................................................................................................................. 4 1 Rammer for tiltaksprogrammet .............................................................................................................. 7 1.1 Nasjonale føringer og regionale retningslinjer ................................................................................... -
Overvåking Av Innslaget Oppdrettslaks I Finnmark 2012 Og 2013
Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Skallelv, Sandfjordelva, Komagelv og Kongsfjordelva (NLV). Naturtjenester i Nord AS 2014 Utførende foretak: Prosjektansvarlig: Dato: Naturtjenester i Nord AS Rune Muladal 31.12.2012 Finansiering: Kontaktperson: Kontaktinformasjon: Miljøfondet FHL Rune Muladal Tlf 414 23272 [email protected] orgnr: 983342663 Referat: Resultater fra drivregistreringer lakseelver i Finnmark Finnmarksvassdrag (12 vassdrag i 2012 og 10 vassdrag i 2013). Undersøkelsene gir en indikasjon på innslaget av oppdrettslaks på gyteplassene i vassdragene. I tillegg får man en oversikt over hvor store de naturlige gytefiskbestandene er i vassdragene. Hensikten har vært å tallfeste hvor stort innslaget oppdrettsfisk har vært om høsten. Datamaterialet kan også danne grunnlaget for hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur og artsfordeling, kartlegging av viktige gyteområder, samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan også danne bakgrunn i forhold til driftsplanlegging (forvaltningsplanet) i vassdragene og bedre estimatene for gytebestandsmål. I forhold til eventuelle uttak av oppdrettslaks er gytefisk- og videoregistreringer hensiktsmessig metode som bør brukes i større grad. Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene. Det er laget to rapporter (ifra 2012 sesongen + denne) fra prosjektet. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra begge årene. I 2013 er det gjennomført to registreringer i Storelva og Repparfjordelva (september-+oktober), i de andre elvene er det gjennomført en registrering årlig. Referanse: Muladal, R. 2012. Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 - Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Skallelva, Sandfjordelva, Komagelv, og Kongsfjordelva. Naturtjenester i Nord. Rapport-25. 50 s.