Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark – 2011
Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Komagelv og Kongsfjordelva 2011.
Naturtjenester i Nord AS Rapport 21:2011
Utførende foretak: Prosjektansvarlig: Dato:
Naturtjenester i Nord AS Rune Muladal 31.12.2011
Finansiering: Kontaktperson: Kontaktinformasjon Direktoratet for Rune Muladal Tlf 414 23272 Naturforvaltning [email protected] orgnr: 983342663 Referat: Resultater fra dykkeregistreringer i de undersøkte elvene vil kunne gi en indikasjon på forholdet gytefiskbestand for flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark. Hensikten har vært å tallfeste hvor stor gytefiskbestanden har vært etter fiske. Datamaterialet kan danne grunnlaget for hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan også danne bakgrunn i forhold til driftsplanlegging i vassdragene og bedre estimatene for gytebestandsmål. Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene. Referanse: Muladal, R. 2011. Overvåking av anadrome laksefisk i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2010 - Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv Komagelva og Kongsfjordelva. Naturtjenester i Nord. Rapport-21. 43 s.
2
Forord
Allerede i 2002 initierte vi prosjektet overvåking av gytefiskbestand i Lakselvavassdraget. Dette arbeidet er blitt utvidet og gjennomført gjennom prosjektet ”Overvåking av anadrome laksefisk i Finnmark” og har vist seg å være et verdifullt prosjekt i lokal forvaltning av anadrome laksefisk i Finnmarkselver. Datamateriale har vært et viktig element i driftsplanarbeid i vassdragene samt i forbindelse med bestemmelse av gytebestandsmål og beskatningsrater i elvene. I denne rapporten har vi også oppsummert resultater fra tidligere undersøkelser.
Det har blitt gitt finansiering på arbeidet i alle elvene. I Børselva er ble det gitt finansiering på arbeid i den nederste delen av vassdraget (fra canyon til munning). Det er i 2011 utført betydelig arbeid i de øvre delene finansiert av egeninnsats fra oss og Børselv jeger og fisk.
Under dykkeregistreringene og feltarbeid har Egil Liberg, Stein Kanck og Hallvard Jensen deltatt. Medlemmer fra Lakselv grunneierforening, Stabbursdalen grunneierlag, Eiby JFF, Børselv Jeger og fiskeforening takkes for hjelp og organisering i felt. Håvard Vistnes og Tor Schulstad takkes for hjelp i Kongsfjordelva. Takker også de respektive foreningene, fylkesmannen i Finnmark og Direktoratet for Naturforvaltning for samarbeidet og finansieringen av prosjektet.
Tromsø, 31. 12. 2011 Rune Muladal
3
Innhold
Innledning...... 5 Metoder...... 8 Dykking...... 8 Fisketellere...... 9 Beregning av gytebestand ...... 9 Resultater fra gytefiskundersøkelser...... 10 Eibyelva (Alta Kommune)...... 10 Repparfjordelva (Kvalsund kommune)...... 15 Stabburselva (Porsanger kommune) ...... 16 Lakselva (Porsanger Kommune)...... 17 Komagelva (Vardø Kommune)...... 21 Langfjordelva (Laggo) (Gamvik Kommune)...... 26 Vestre Jakobselv (Vadsø kommune) ...... 30 Kongsfjordelva (Berlevåg kommune)...... 34 Børselv (Porsanger Kommune)...... 36 Tetthet av fisk ...... 40 Fekunditet ...... 42 Referanseliste ...... 43
4 Innledning
Bestandene av anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Finnmark synes å være livskraftige. Laks og sjøørretbestandene synes å ha hatt en positiv bestandsøkning de siste årene. Det samme gjelder for sjørøya i enkelte sjørøyevassdrag. Tidligere år var de antatt sterke bestandene av anadrom laksefisk i Finnmark utsatt for hardt beskatningstrykk. De seneste 2-4 årene har det blitt innført begrensninger og tiltak for å få ned beskatningstrykket i mange av de nasjonale laksevassdragene. Grep som i stor grad er resultat av økt lokalkunnskap om vassdragene og bestandene, samt råd og reguleringer gitt av forvaltningsmyndighet og vitenskapsrådet. I de nasjonale vassdragene i Finnmark har vi bidratt gjennom prosjektet ”overvåking av nasjonale laksevassdrag i Finnmark” siden 2003. Resultatene fra denne overvåkingen har i stor grad blitt brukt av lokale jeger og fiskeforeninger som bakgrunn for reguleringer i fisket. I tillegg har det vært nyttig data til vitenskapsrådet og forvaltningsmyndighet.
Ved god fangstrapportering i elvene får en kunnskap om mengde fisk som fanges. Det synes nå som fangstrapporteringen har blitt god i de fleste elvene som prosjektet omfatter. Oversikt av mengden gytefisk i elven vil være viktig for evaluering av reguleringer i framtiden. Med riktige reguleringer i sjø og elv forventer vi at det står mer fisk på gyteområdene om høsten. For å kontrollere dette er gytefiskregistreringer i elvene en hensiktsmessig metode. De siste årene er det blitt startet med gytefiskregistreringer i flere elver. Det legges også opp til endringer i fiskeforskriftene i framtiden, der framtidig forvaltning i stor grad vil bli styrt etter bestemte gytebestandsmål (Hindar et al. 2007).
Rømning av oppdrettsfisk i fylket kan potensielt være en trussel mot lokale laksebestander. Det rapporteres om årlige rømninger av oppdrettslaks, og det rapporteres om årlige forekomster av oppdrettslaks. Havforskningsinstituttet har nylig funnet vitenskapelig bevis for genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks i Vestre Jakobselv. Gjennom gytefiskregistreringene registrerer vi årlig oppdrettslaks, men har ikke funnet store mengder om høsten. Forekomsten av vill laks er svært små sammenliknet med produksjon av oppdrettslaks. Bekymringsfullt er det at gytebestandene i elvene er små i forhold til mengden oppdrettsfisk som potensielt kan rømme og entre vassdragene. Eksempelvis rømte det over 20 000 oppdrettslaks i Laksefjorden i 2002 sesongen. Gytebestanden i hele Lakselva denne høsten til sammenlikning bare 300-500 laks (Muladal, 2004). Konsekvensen hvis ”tusenvis” av oppdrettsfisk entrer vassdragene er stor. For å kartlegge denne problemstillingen er det nødvendig med overvåking av vassdragene.
5 Vassdragenes i denne undersøkelsen er på mange måter sammenliknbare med flere andre vassdrag i Finnmark. Resultater fra dykkeregistreringer i disse elvene vil kunne gi en indikasjon på forholdet fangst, beskatningstrykk og gytefiskbestand for flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark.
Gytefiskregistreringer basert på snorkling (dykking) er forholdsvis ny metode tatt i bruk i Finnmark. I andre deler av landet har metoden blitt brukt i flere vassdrag. I Eibyelva har det vært årlige registreringer siden 1999 (Muladal, 2004b). I Lakselva startet det i 2002 et overvåkingsprogram hvor det årlig blir utført registreringer i hele Lakselva-vassdraget (Muladal, 2002). I 2003 og 2006 ble Komagelva undersøkt (Muladal, 2004a og Muladal mfl. under arb.). Felles for disse undersøkelsene er at hele den anadrome elvestrekningen har blitt undersøkt for gytefisk om høsten, hensikten har vært å tallfeste hvor stor gytefiskbestanden har vært etter fiske, hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder, samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene har også vært viktige elementer i forhold til driftsplanlegging i vassdragene.
Det har også vært utført mindre eller kortere registreringer i andre elver, hvor bakgrunnen for registreringen har vært av andre årsaker enn å kartlegge hele vassdraget. I Altaelva har det de siste årene vært tellinger av gytelaks i Sautso-området. I Lakselva, Reisa (Troms) og Eibyelva har det vært før og etterundersøkelser i forbindelse med tiltak etter flom der kortere strekninger har blitt undersøkt (Saltvedt m fl. 1998; Muladal, 2003b). I Tanavassdraget ble det i 2006 utført registreringer i flere sideelver (Muladal og Orell, 2006), mens i sideelva Akkujoki, samt sideelver til Polmakelva har det blitt utført årlige registreringer siden 2004.
Miljø- og landbruksmyndighetene og rettighets- og frivillige organisasjoner samarbeider for å utvikle en lokal forvaltning bygget på driftsplaner, nasjonal målsetning er at vassdragene skulle ha egne driftsplaner innen 2006. Dette arbeidet har vært forsinket, men det synes nå å være etablerte driftsplaner i de fleste elvene i prosjektet. Driftsplanene skal danne grunnlag for lokal forvaltning av vassdragene. Resultatene fra denne undersøkelsen har forvaltningsmessig relevans og vil også være svært nyttig i forbindelse med utarbeidelse av driftsplaner for disse vassdragene.
Prosjektets relevans: o Får økt kunnskap om artsfordeling, gytefiskbestand, beskatningstrykk, kjønn og størrelsesfordeling. o Dokumentere viktige gyte- og oppvekstområder i elvene.
6 o Gir bakgrunnsdata for forvaltning av lakseelvene. o sikrer overvåkingen av oppdrettslaks, o Gir viktige data til utvikling av driftsplaner for vassdragene. o Bakgrunnsdata for å kvalitetssikre og utvikle bedre gytebestandsmål (GBM).
7
Metoder
Dykking
Det ble i alle elvene benyttet en eller to dykkere, samt en loggfører på land. De to dykkerne driver parallelt med strømmen. Loggføreren noterte observasjonene fra dykkerne på kart og feltskjema. For å holde kontrollen på antall observerte fisk er det viktig med hyppige rapporteringer. Derfor er elvene inndelt i mindre soner. Etter å ha dykket en sone (en definert strekning) på for eksempel 100 meter ble det avgitt rapport til loggfører. I Lakselva er elva delt inn i 75 soner (strekninger), mens det i Laggo 17 soner, i Eibyelva 36 soner, Komagelv i 39 soner og Stabburselv i 9 soner (fra lombola – brua ved campingplass). Under rapporteringen har vi imidlertid slått sammen observasjonene på de enkelte strekningene. Men observasjonene i hver sone gir gode indikasjoner på den romlige fordelingen i vassdraget. Hele den lakseførende strekningen ble dykket i Lakselva, Eibyelva og Komagelv, mens det i Langfjordelva ble dykket fra øverste laksetrapp ved direktorathytta – Nikolasfossen.
I Repparfjordelva er de nederste 4 kilometerene undersøkt. I Stabburselva er strekningen fra lombola – sjøen undersøkt. I Komagelva ble strekningen fra 1 porten til munningen undersøkt (ca 70 % av elvas areal). I Vestre Jakobselv ble det utført registreringer fra 3. fossen ned til havet (ca 30 % av elva). I Lakselva blir strekningen Skoganvarre – Holmen Bru undersøkt (ca 90 %),
Tabell 1. Oversikt over hvilke elver som er undersøkt med gytefisktellinger av Naturtjenester i Nord AS i perioden 2002 - 2011. Elv 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Eibyelv x x x x x x x x Lakselva x x x x x x x x x x Komagelv x x x x x x x Langfjordelva x x x x x x Stabburselva x x x x Børselva x x x x Vestre x x Jakobselv x x x Kongsfjordelva x x x Repparfjordelva x Neiden x Storelva x x x x x x Skallelva x x
8
Fisketellere
I Vestre Jakobselv (2.fossen) er det montert fisketeller. Data fra disse tellerne er presentert i denne rapporten og inngår i overvåkingen av vassdragene i Finnmark.
Beregning av gytebestand
Dekningsgraden etter å ha dykket en sone blir anslått subjektivt i prosent. Med dekningsgrad menes hvor mye av det dykkende området som dykkerne har oversikt over. Dekningsgrad er avhengig av avstanden mellom dykkerne, bredde på elva og sikt. Dekningsgraden er en indikasjon på hvor mye av fisken som blir observert etter et dykket parti av elva. Dekningsgrad rapporteres etter å ha dykket en strekning. Den mengde fisk som faktisk blir observert er derfor minimumsverdier, for å få et mer nøyaktig mål på hvor mye gytefisk som står på elva er det observerte antallet fisk oppjustert til å utgjøre 100 % dekning. Eksempelvis etter å ha dykket en strekning hvor dekningsprosenten er anslått til 80 % og det er observert 10 laks, vil beregnet mengde gytelaks på denne strekningen være 12 laks, altså et påslag på 20 % av det observerte.
Basert på dekningsgrad og mengde observert fisk er det beregnet gytebestand i alle elvene. I alle figurer og der ikke annet er anvist er det minimumstall som rapporteres. Det vil si det faktiske antallet fisk vi har sett.
Observert fisk blir delt inn i: Laks <3 kg, 3-7 kg, >7 Sjøørret kjønnsmoden / umoden Sjørøye kjønnsmoden / umoden Harr (ca antall) Oppdrettslaks (antall/vekt) Pukkellaks (antall / kjønn)
9
Resultater fra gytefiskundersøkelser Det ble høsten 2011 utført gytefisktellinger i følgende vassdrag: Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Komagelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Børselva og Kongsfjordelva.
Eibyelva (Alta Kommune)
Eibyelva ble undersøkt 27. september 2011. Eibyelva er tidligere kjent for sin gode sjørøyebestand. De siste årene har sjørøyebestanden blitt redusert og beskatningen er funnet til å være høy på sjørøya og lav for sjøørreten og laksen (Muladal, 2011). Eibyelva Jeger og Fiskeforening har utarbeidet driftsplan der prosjektet inngår i tiltakene i driftsplanen (Muladal, 2004).
Det ble observert en gytefiskbestand i Eibyelva på 447 laks (120 ho og 322 hannlaks) på den undersøkte strekningen. 2 oppdrettslaks ble registrert. Det ble observert 97 sjørøyer og 1076 sjøørret.
Nivået av laks var noe lavere enn 2010 som skyldes lavere innslag av smålaks (”grillse”). Av holaksen var det på samme nivå som 2010-sesongen. Det ble observert 120 hunnlaks. Tatt dekningsprosent i betraktning så er det estimert at det sto mellom 120 og 159 hunner på elva. Dette utgjør 855 til 1112 kg holaks (tabell 2).
Tabell 2. Oversikt over antall laks på gyteplass i Eibyelva og omregnet til kilo basert på gytefisktellinger. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks), Eibyelva 2011.
Eibyelva laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks observert 229-298 85-111 133-173 447-581 Kg laks observert 344-447 340-442 1197-1556 1880-2445 Observert ant. hoer 0 45-59 75-98 120-159 Observert kg hoer 0 180-234 675-878 855-1112
Sjøørret. Gytefiskbestanden av sjøørret var noe lavere enn det som har vært registrert i 2010. Gyteplassene er godt kartlagt og det er ofte store ansamlinger av sjøørret på 50-150 fisk i enkelte begrensede områder. Det observeres ofte en del laks i disse ”ansamlingene”, det er også observert laks og sjøørret i samme gytegrop. Hvorvidt det er kryssing mellom disse artene er derimot uvisst. Sjøørretbestanden synes å være stor og stabil. Eibyelva er den elva i prosjektet som har desidert høyest tetthet av sjøørret.
10
Sjørøya. For sjørøya ble det registrert en oppgang siden 2008 sesongen. De viktigste områdene finner vi fra Goskamarkhølen til munningen, grovt sett ser det ut til at mengden røye øker jevnt nedover i vassdraget fra Garrajokhølen. Det er også noen (3-5) kjoser mellom Nothølen og Goskamarkområdet hvor det er registrert røyegyting. Felles for alle områdene er at det tidligere har vært svært få røyer på gyteplassene. Mesteparten (70-80 %) av røya gyter fra Tangen bru og 1-2 km oppstrøms.
Området ved Tangen bru er øvrig kjent som et godt gyteområde før forbygningen i området ble etablert. Gjenåpningen av det gamle flomløpet ved Tangen bru ser ut til å være svært positivt. Det er svært høy tetthet av ørret og laksunger (30-40 ørret og laksunger / 100 m²).
Det ser ut til at sjørøya og sjøørreten i hovedsak bruker forskjellige områder under gytingen. Derimot er det på 2-3 lokaliteter funnet noen få sjørøyer mellom et titals gyteørret. Basert på videoregistrering av disse områdene så spiser røya overskuddsrogn fra sjøørreten under ørretgytingen. Om lag 80 % av alle gyteområder til røya er i eller i tilknytning til kjoser, bakevjer eller bekker, gytinga foregår på grunt og stille vann, i områder som ørreten ikke utnytter som gyteområder. Konkurransen fra ørret på gyteområdene til røya er i hovedsak knyttet til hovedløpet i elva.
På ungfiskstadiet kan det derimot være et konkurranseforhold. Men også der ser det ut til at røya oppholder seg i samme type område som gytingen foregår. Dette viser igjen at kjosene er svært viktige for røya, og faktisk helt avgjørende for at røya ”finner sitt” leveområde i Eibyelva.
Det bør være et skikkelig fokus på forbygningene og hvilken effekt disse har på sjørøya. Tidligere registreringer viser at forbygningene har avskjært tidligere viktige gyteområder for røya. Disse kjosene har også vært viktige oppvekstområder. Det er stor grunn å tro at oppvekstområdene er redusert på grunn av forbygningene i elva. Videre så er det tegn på at forbygningene favoriserer ørretungene som finner skjul i disse. Det er funnet høyere tetthet av ørretunger på el-fiske i forbygningene enn på ”urørte” strekninger.
For fisken (spesielt sjørøya) kan det være svært positivt å få åpnet opp flere av de gamle flomløpene i elva. Romlig fordeling av gytefisk i 2011 er gitt i figur 6.
11 3000
2500
2000
1500
1000
500
0 2003 2006 2008 2009 2010 2011 Antall fisk observert
Laks Ørret Røye
Figur 1. Antall fisk observert i Eibyelva i perioden 2003 - 2011
700
600
500
400
300
antall laks observert 200
100
0 2003 2006 2008 2009 2010 2011
tot <3 tot 3-7 tot >7
Figur 2. Antall laks inndelt i størrelsesgrupper fra gytefiskregistreringene i Eibyelva 2003-2011. I 2009 ble det bare skilt mellom laks < 7 kg (rødt) og >7 kg (grønn).
12 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 %
Størrelsesfordeling 30 % 20 % 10 % 0 % 2003 2006 2008 2009 2010 2011
tot <3 tot 3-7 tot >7
Figur 3 Størrelsesfordeling av laks inndelt i størrelsesgrupper fra gytefiskregistreringene i Eibyelva 2003-2011. I 2009 ble det bare skilt mellom laks < 7 kg (rødt) og >7 kg (grønn).
3000
2500
2000
1500
1000 Antall fisk observert
500
0 2003 2006 2008 2009 2010 2011
Laks Ørret Røye
Figur 4 Antall laks, ørret og røye observert i Eibyelva under gytefiskregistreringene i perioden 2003 - 2011.
13
100 %
80 %
60 %
40 %
20 % prosentvis fordeling observert fisk
0 % 2003 2006 2008 2009 2010 2011
Laks Ørret Røye
Figur 5. Andel av laks, ørret og røye observert i Eibyelva under gytefiskregistreringene i perioden 2003 - 2011.
250
200
150
100 antall isk
50
0 Hella Nothølen Silohølen Langstilla Tørberget Hammarn Bjørnholla Berghølen Nyplassen Langhølen Strykhølen Bollarholla Svinghølen Pæskaholla Tangen Bru Teltplassen Valsethølen Knutsætera Linjehenget Klercehølen Gammhølen Borkushølen Terskelhølen Flinkestahlen Erlingholmen Surmelkhølen Skaråssvingen Heitmannsætra Steinbergnesset Goskamarkhølen Kaldvannskjosen Borkusforbygning Kløfthølen (15,8 km) Gapahukplass (0 km) Nedre Heitmannsætra Garrajokkhølen (9,1km)
Laks Røye Ørret
Figur 6. Fordeling av gytefisk i Eibyelva vassdraget. Total strekning er på 15,8 km.
14 Repparfjordelva (Kvalsund kommune)
Repparfjordelva ble undersøkt 30 august 2011. Det var lav vannstand og god sikt (over 8 meter) i elva. Strekningen fra Hauankulpen til munningen ble undersøkt. Det utgjør en strekning på 6 km. Totalt ble det observert 178 laks (38 holaks og 140 hannlaks), 103 sjørøyer, 10 sjøørret og 39 oppdrettslaks (22 % innblanding). Repparfjordelva er i stor grad grunn og bred og er ikke spesielt godt egnet elv til drivtellinger. Det er derimot partier der en kan gjennomføre gode registreringer slik som i de nedre delene.
Det var overraskende at vi fant så mye sjørøye på strekningen (31 % av all fisk). Røya var fordelt på hele strekningen og det er tydelig dette er et viktig gyteområde for sjørøya i vassdraget. Om lag all sjørøye som ble observert var gytefisk (kjønnsmoden) og størrelsen var i hovedsak fisk på ca 0,5 – 2 kg.
Det ble observert bemerkelsesverdig mye oppdrettslaks i elva. Der om lag 1/5 av laksen var oppdrettslaks. Kjennetegnene til oppdrettsfisken var at den hadde størrelser på 4-6 kg, fisken var blank, hadde korte gjellelokk og slitte finner. På enkelte av fiskene kunne vi se lakselus som indikerer at den var relativt nygått. Vi traff også på fiskere som kunne rapportere om stort innslag av oppdrettslaks som var kommet på elva de siste dagene av august. Romlig fordeling av gytefisk er gitt i figur 8.
200
180
160
140
120
100
Antall isk 80
60
40
20
0 laks røye ørret oppdrettslaks
Figur 7. Mengden gytefisk observert på de nederste 6 kilometrene av Repparfjordelva 2011.
15 80
70
60
50
40
antall isk 30
20
10
0 Hauankulpen Sandmælemn Steinkulp Lillerenna Renna Finnholm, Milchsv Turisten Brukulpen (munning)
laks Røye Oppdr
Figur 8. Romlig fordeling av fisk i undersøkte strekningen av Repparfjordelva (nederste 6 km)
Stabburselva (Porsanger kommune) Det ble utført gytefiskregistreringer i Stabburselva 2 oktober 2011. Det var flom i elva og det var dårlige forhold. Det ble registrert svært lite fisk (ca 30 laks) og dette skyldes utelukkende dårlige forhold. Det ble forsøkt å utføre registreringer fra Lombola til munningen. Forholdene var svært dårlig med stor vannstand (høstflom) og svært grumset vann som ga sikt på ca 2 meter.
400
350
300
250
200
150 Antall fisk observert 100
50
0 2008 2009 2010
laks Ørret Røye
Figur 9. Observert gytefisk fra Lombola til munningen i Stabburselva 2008 – 2010.
16 350
300
250
200
150
antal observert laks 100
50
0 2008 2009 2010
tot <3 tot 3-7 tot >7
Figur 10. Størrelsesfordeling av gytelaks fra Lombola til munningen i Stabburselva 2008 – 2010.
Lakselva (Porsanger Kommune) Lakselva ble undersøkt 6-8 oktober 2011, under normale vannforhold. Sikten var på ca 8-10 meter på øversiden Stangnes. Fra Stangnes til Holmen bru ar sikten svært dårlig på grunn av leireutfelling. Sikten var ikke der mer enn ca 3-4 meter.
I Lakselva ble det observert en gytebestand av 849 laks (454 holaks og 395 hannlaks), som tilsvarer til sammen 6944 kg (4540 kg holaks og 2404 kg hanlaks). Hvis vi tar høyde for den fisken som vi ikke ser så regner vi med gytebestanden av hunnlaks i 2011 var på 4600 - 5900 kg. Av gytefisk er dette på samme nivå som i 2009 sesongen, og om lag 25 % lavere enn fjordårets (2010) toppår (fig 12).
Det ble registrert 61 sjøørret og 35 sjørøyer. Det ble registrert 2 oppdrettslaks. Det var positivt at det i 2011 er året vi har sett mest sjørøye. Det er gytemoden røye som holder seg på 4-5 gytelokaliteter i elva. Tidligere siden gytefisktellingene startet i 2002 har vi hatt et spesielt øye til disse lokalitetene for å følge utviklingen. Det synes at sjørøya har de samme gyteplassene år etter år. For sjøørreten sin del synes gyteområdene å være spredd mer tilfeldig over hele vassdraget. Tallene for sjøørret er derfor svært usikre.
Vassdraget er et storlaksvassdrag, der andelen storlaks (>7kg) i fangsten de siste 5 år har vært på rundt 50 % . Gjennomsnittsvekta er på rundt 5 kg, hvor storlaksen veier om lag 10 kg i gjennomsnitt. Det har vært utført årlige gytefiskregistreringer siden 2002. Registreringene
17 viser at beskatningen av storlaks har gått ned fra rundt 70 % og har de siste årene ligget i underkant av 50 % (figur 13). Det er lite innslag av oppdrettslaks i Lakselva (under 2 %). Lakselva har utarbeidet driftsplan og dette prosjektet inngår i tiltakene i driftsplanen. Det henvises til relevante rapporter eller til driftsplanen for en bredere beskrivelse av vassdraget (Muladal og Pettersen, 2003).
Siden de årlige gytefiskregistreringene startet i 2002 har det de fire siste årene vært rekordmange stor- og mellomlaks på gyteplassene i Lakselva, og en mer ”normal” mengde smålaks. Rekrutteringsmessig har dette mye og si siden mellomlaksen og spesielt storlaksen utgjør den vesentlige delen av hofisken i vassdraget (Muladal, 2006) (fig 12).
Romlig fordeling av fisken i Lakseva er gitt i tabell 3 og figur 16.
1600
1400
1200
1000
800
600
400 Antall gytelaks observert 200
0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 11. Antall observert laks fordelt i størrelsesgrupper i Lakselva i perioden 2002 – 2011.
18
12000
10000
8000
6000
4000 kilo gytelaks observert 2000
0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 12. Kilo observert laks fordelt størrelsesgrupper i Lakselva i perioden 2002 – 2011.
900
800
700 Fangst 600 Observert 500
400 Antall
300
200
100
0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Figur 13. Observert og fanget laks i Lakselva i perioden 2002-2011. Det er ikke tatt hensyn til utsatt fisk.
19
600 Lakselva holaks 500
400
300 Antall Antall 200
100
0 2011 2011 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 <3 kg 3-7 kg
Figur 14. Antall holaks observert fordelt i størrelsesgrupper i Lakselva 2002-2011.
100,0
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0 Beskatning %
30,0
20,0
10,0
0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
tot <3 tot 3-7 tot >7
Figur 15. Beskatning av laks i Lakselva. Dette er maksimalverdier, basert på gytefiskobservasjoner (faktisk antall sett fisk) og fangststatistikk (www.laksefiske) 2002 – 2011.
20 tabell 3. Oversikt over tetthet av gytelaks på de forskjellige partiene av Lakselva. lengde ho hann tot laks (m) ho hann Total / 100 m / 100 m / 100 m Holmenbru - Bergkulp 10294 329 249 578 3,2 2,4 5,6 Bergkulp-nedrevatn 4206 187 197 384 4,4 4,7 9,1 Gotko 1150 37 37 74 3,2 3,2 6,4 over Øvrevann 350 2 2 4 0,6 0,6 1,1 Total 16000 555 485 1040 3,5 3,0 6,5
10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 isk / 100 meter 2,0 1,0 0,0
ho / 100 m hann / 100 m
Figur 16. Romlig fordeling av gytefisk i Lakselvavassdraget i 2011.
Komagelva (Vardø Kommune) Komagelva ble undersøkt 15 - 17. september 2011.
Det ble observert 817 laks fra første Porten til munningen. Det ble ikke utført registreringer på oversiden av Porten. Basert på tidligere erfaringer står om lag 30 % av fisken i vassdraget fra porten og opp til elvedelingen. Derfor har vi justert tallene slik at det realistiske antall fisk fra elvedelet til munninge er 1062 laks (341 ho og 721 hannlaks), som tilsvarer 4545 kg laks (1914 kg ho og 2631 kg hannlaks). Det var samme nivå av hunnlaks i 2011 som 2010 (rundt 2000 kg). Spesielt bra har utviklingen vært av storlaks de siste årene. Basert på mengden observert fisk og det som vi ikke har sett, så regner vi med det sto mellom 2010 2000 og 2500 kg holaks på gyteplassene høsten 2010.
Det ble observert 165 sjøørret, 385 sjørøyer og 5 oppdrettslaks.
21
Beskatningen av storlaks var svært lav og var maksimalt 7 % i 2010. Det har vært en svært positiv utvikling av gytebestanden de siste årene, som i stor grad kan skyldes fiskebesparende tiltak og innføring av fredningssoner. Dette som et resultat av gytefiskregistreringene som har vært utført i vassdraget.
Komagelva er på mange måter sammenliknbar med Langfjordelva, hva angår størrelse på vassdraget, bestandsstørrelse og fangst og bestandsstruktur. En vesentlig forskjell derimot er at det de siste årene har blitt registrert stadig mer sjøørret i fangstene i Komagelv. Dette er et relativt nytt fenomen. Gyteregistreringer som er utført i periodene 2003 - 2011 viser et relativt stort innslag av ørret. For nærmere beskrivelse av vassdraget henvises det til Muladal, 2004 og Muladal, 2008. Romlig fordeling av fisk i Komagelva er gitt i figur 24.
1400
1200
1000
800
600
400 Fordelinga av fisk fra gytefiskregistreringene 200
0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 laks Figur 17. Utvikling i gytefiskbestandene i Komagelva fra gytefisktellingene 2003-2011.
22 1400
1200
1000
800
antall laks 600
400
200
0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 tot >7 tot 3-7 tot <3 Figur 18. Antall gytelaks i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper i perioden 2003 – 2011.
5000
4500
4000
3500
3000
2500
2000
kilo gytelaksaks observert 1500
1000
500
0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 tot >7 tot 3-7 tot <3 Figur 19. Kilo gytelaks i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper i perioden 2003 – 2011.
23 250
200
150
100 Antall holaks Antall
50
0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 20. Antall holaks observert i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper.
2500
2000
1500
1000 kilo holaks på gy ng
500
0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 >7 kg 3-7 kg Figur 21. Minimum kilo holaks på gyteplassene om høsten. Basert på gytefiskregistrering (observert laks) og gjennomsnittsvekter fra fangst i Komagelva 2003 - 2011.
24 1800
1600
1400
1200
1000
Antall laks 800
600
400 Fangst
Observert 200
0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Figur 22. Antall laks observert og fanget i Komagelv
100
90
80
70
60
50
40
30 Beskatning(%) 20
10
0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011
< 3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 23. Beskatning av laks fordelt i ulike størrelsesgrupper i Komagelva 2003-2011.
25 160
140
120
100
80
antall laks 60
40
20
0
Laks Røye Ørret
Figur 24. Romlig fordeling av observert fisk i Komagelva 2011.
Langfjordelva (Laggo) (Gamvik Kommune) Langfjordelva ble undersøkt 1 september. Det var normal vannstand og gode forhold. Vi undersøkte strekningen fra direktorathytta og til Kokfiskholla. Tidligere erfaringer har vist at om lag 80 % av gytefisken står på dette området.
Det ble i Laggo observert 779 laks (246 ho og 533 hannlaks), som tilsvarer 2718 kg (1293 kg ho- og 1425 kg hannlaks). Videre ble det registrert 473 sjørøyer, 5 ørret og 2 oppdrettslaks.
Tabell 4 Oversikt over antall laks på gyteplass i Laggo og omregnet til kilo basert på gytefisktellinger. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks), Laggo 2011. Laggo laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks observert 423-549 243-316 113-147 779-1012 Kg laks observert 728-946 1006-1307 984-1280 2718-3533 Observert ant. hoer 3-4 166-216 77-100 246-319 Observert kg hoer 4-6 688-895 600-780 1293-1680
Langfjordelva er ei av de mest populære smålakselvene i Finnmark. Laggo har historisk hatt en god bestand av sjørøye og laks. Gamvik jeger og fiskeforening har satt inn tiltak for å redusere beskatningen (bag-limit). Det er også innført fredningssoner i de øvre delene av vassdraget.
Gytefiskregistrering i vassdraget i årene 2005- 2011 har øket kunnskapen om bestandene og vi har kartlagt de viktigste gyte- og oppvekstområdene i elva. Det er innført fredningssoner i
26 de øvre delene av vassdraget. Vi har de siste to-tre årene sett en gradvis økning av mengde gytefisk i de øvre delene (over andretrappa) spesielt hva angår sjørøya. Det er tydelig at fredningssonenen i vassdraget har en positiv effekt på gytefiskbestanden og at totalbeskatningen for vassdraget har gått ned.
Når det gjelder sjørøya så var det mye sjørøye på elva i 2010 og 2011. Både gytemoden røye og umoden sjørøye. Spesielt er det at over 90 % av den kjønnsmodne sjørøya gyter på et område som er ett par hundre meter langt, dette er et gyteområde som røya bruker årlig. Disse områdene er nå fredet, og det har hatt en svært positiv effekt.
Romlig fordeling av fisk er gitt i figur 29.
900
800
700
600
500
400 artsfordeling
300
200
100
0 2005 2007 2008 2009 2010 2011
tot Ørret Røye
Figur 25. Mengden laks, ørret og røye observert under gytefiskregistreringene i Langfjordelva, 2005-2011.
27 900
800
700
600
500
400
Antall gytelaks 300
200
100
0 2005 2007 2008 2009 2010 2011
<3 kg 3-7 kg >7 kg
Figur 26. Antall gytelakslaks (ho og hann) observert i Langfjordelva fordelt i ulike størrelsesgrupper i årene 2005 – 2011.
180
160
140
120
100
80Antall
60
40
20
0 2005 2007 2008 2009 2010 2011 <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 27 Antall hunnlaks i forskjellige størrelsesgrupper observert under gytefisktelling i Laggo 2005 – 2011.
28 1400
1200
1000
800
kilo holaks 600
400
200
0 2005 2007 2008 2009 2010 2011
<3 kg 3-7 kg >7 kg
Figur 28. Minimum kilo holaks på gyteplassene om høsten. Basert på gytefiskregistrering (observert laks) og gjennomsnittsvekter fra fangst i Laggo 2003 - 2011.
200 180 160 140 120 100 80 antall isk 60 40 20 0
Laks Røye Ørret
Figur 29. Romlig fordeling av gytefisk på de forskjellige strekningen i Laggo i 2011.
29 Vestre Jakobselv (Vadsø kommune) Det ble utført gytefiskregistreringer 24. september 2011. Vi undersøkte strekningen fra 3. fossen til havet. Fra 3. fossen ned til sjøen er det observert 298 laks (89 ho og 209 hannlaks), som tilsvarer 1078 kg (457 ho- og 621 kg hannlaks). Utviklingen de siste årene (siden 2008) har vært svært god i hele Vestre Jakobselva. Sesongen 2010 var en ”rekordsesong” der vi observerte 736 laks, mens mengden gytefisk i 2011 er over halvert til 298 som er litt over mengden gytefisk i 2008 og 2009. Det ble registrert 11 oppdrettslaks (3,7 %), 6 sjøørret og 17 sjørøyer. Av oppdrettsfisken var dette relativt stor fisk (> 5kg) med tydelige slitte finner og unormalt mye prikker på siden og gjellene. Det var blank fisk som så ut til å være nygått. En god del av fisken observert fra Båtkulpen til munningen var blank (ca 10 %), men hadde ikke tydelige ytre tegn på å være oppdrettsfisk (ytre tegn).
Siden 2008 har det vært montert fisketeller i laksetrappa i 2. fossen. Telleren i 2011 ble satt i drift fra 23. Juni (uke 25) og sto til uke 38. Det ser ut til at telleren fungerte bra, men det er sannsynlig at noe fisk vil gå utenom trappa oppfossen, spesielt gjelder dette for stor laks. Det ble til sammen registrert 3078 fisk i telleren. Det er om lag en dobling siden 2009 og samme nivå som i 2010. Telleren kom forholdsvis tidlig opp, men noe fisk antas å ha vandret opp før den ble montert.
Tabell 5. Oppsummerende resultater fra Vestre Jakobselv dykket strekning er fra 3 fossen - munning. I tabellen er det angitt minimums og maksimalverdier. Vestre Jakobselv laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks observert 121-157 93-121 82-107 298-385 Kg laks observert 182-236 298-387 599-778 1078-1401 Observert ant. hoer 1 47-61 42-55 89-116 Observert kg hoer 2 150-196 307-399 457-594
Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur 34.
30
800
700
600
500
400
300 antal laks observert 200
100
0 2008 2009 2010 2011
tot <3 tot 3-7 tot >7
Figur 30. Antall laks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen i perioden 2008 – 2011.
200 180 160 140 120 100
antall hofisk 80 60 40 20 0 2008 2009 2010 2011
<3 kg 3-7 kg >7 kg
Figur 31. Antall holaks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen.
31 1200
1000
800
600 kg hofisk
400
200
0 2008 2009 2010 2011
<3 kg 3-7 kg >7 kg
Figur 32 Kilo holaks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen 2008 – 2011. Det er beregnet kilo etter gjennomsnittsvekter ifra fangstene.
1200
1000
800
2008 600 2009 antall isk 400 2010 2011 200
0 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 uke
Figur 33. Antall fisk som er registrert i fisketelleren i 2.trappa i Vestre Jakobselv 2008 – 2011.
32
3500
3114 3000 3112
2500
2000
1869 Antall Antall 1500
1000 1269
500
0 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Uke 2008 2009 2010 2011 Figur 24. Registret fisk i fisketelleren i Vestre Jakobselv i årene 2008 -2011
90 80 70 60 50 40 Antall laks 30 20 10 0
Figur 34. Romlig fordeling av gytelaks i Vestre Jakobselv 2011.
33
Kongsfjordelva (Berlevåg kommune) Kongsfjordelva ble undersøkt 7-9 oktober 2011. Det var liten vannstand, men det hadde de siste dagene vært nedbør slik at elva var stigende og til dels grumset (sikt ca 6-7 meter). Elva ble dykket av to personer i bredden. Kongsfjordelva er ei lita grunn elv hvor det relativt enkelt er å få oversikt over mengden gytefisk i kulpene. Det var en del hunnlaks som var utgytt, spesielt gjaldt det den minste fisken og mellomlaksen. Det ble også observert gytegroper uten fisk, noe som kan være et tegn på at noe fisk har vandret ut (til sjøen) etter gyting. Spesielt var dette synlig i gyteområdene i de viktige kulpene i øvre deler (Gressdammen og Fossvannet).
Det ble observert 350 laks. Av disse var det 194 små, 101 mellom og 55 storlaks. Mye av små og mellomlaksen var utgytt og sannsynligvis har flere laks vandret ut / forlatt gyteplassene. Det ble observert en oppdrettslaks og en regnbueørret. Ingen røye eller sjøørret ble observert. Mye av mellomlaksen og storlaksen var vanskelig å størrelsesbestemme da det enten var ”stor mellomlaks” eller ”små storlaks”. Det kan synes det var mye laks i størrelsesgruppen 5-8 kilo i 2011 sesongen (?). Dette gir store utslag når vi beregner antall kilo laks som vi har observert (se tabell 5).
Basert på at forholdene ikke var ideelle og at det var vanskelig å skille stor og mellomlaks så har vi laget et anslag på mengden gytefisk i elva. Vi har antatt en dekkningsgrad på ca 50 %. Det vil si at vi antar at vi observerte 50 % av fisken som var i elva. Det er da tatt hensyn til fisk som også var utgytt. Basert på dette antar vi at det var en gytebestand på mellom 400 og 700 laks som tilsvarer 1200 – 2900 kg. Av dette igjen utgjør ca 100 – 180 hunnlaks som tilsvarer 500 – 1300 kilo hunnlaks (sannsynligvis en plass mellom 700-1200 kg holaks).
Sammenlignet med fjordåret (2010) som var en sesong i Kongsfjordelva var det mindre gytelaks i 2011. I 2010 sesongen ble det dykket tre runder (27-29 august, 7-10 september og 3-5 oktober i regi av BJFF). Det ble konkludert med at dykking i slutten av august og i september er gunstig for å få med seg majoriteten av gytefisken.
I 2010 ble det observert rundt 5-600 laks hvor ca 50 % var rapportert som holaks under hver dykkerunde. I 2010 ble det rapportert at det sto ca 3-350 hunnlaks. Med at også sesongen var dårligere enn 2010 (fangstene) og at det ble observert mindre gytehoer i 2011 er det grunnlag for å tro at gytebestanden (av holaks) var rundt 200 hunnlaks i 2011. Oppsiktsvekkende er det derimot at i en smålakselv som Kongsfjordelva at innslaget av
34 hunnlaks var så høyt i 2010 (over 50 %) av observert fisk. I andre smålakselver (eks Laggo, Komagelv, Børselv og Skallelv) er innslaget av holaks (antall) 20 – 40 % (pers.obs).
Det ble også utført registreringer i regi av Berlevåg jeger og fiskeforening (BJFF) i september 2011. Da var forholdene bedre (bedre sikt), og fisken var ikke utgytt. Det ble observert noe mer fisk da, spesielt mer hunner av små og mellomlaks. Dette underbygger at det har gått fisk ut fra elva ganske umiddelbart etter gyting (første uka av oktober).
Tabell 6. Oversikt over antall laks og omregnet til kilo basert gytefisktellinger og gjennomsnittsvekter fra fangsten. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks), Kongsfjordelva 7-9 oktober 2011.
Kongsfjordelva laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks 194-388 101-202 55-110 350-700 Kg laks 310-622 404-808 440-1440 1154-2870 ant. hoer 7-10 48-96 37-74 92-180 kg hoer 15-20 192-384 296-848 494-1246
Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur 36.
700
600
500
400
300 hannlaks antall laks holaks 200
100
0 27-29/8-10 7-10/9-10 3-5/10-10 7-9/10-11 dato
Figur 35. Observert gytefisk ifra 3 dykkinger i 2010 og registreringene fra 2011. Tellingene i 2010 er utført i regi av BJFF.
35 35
30
25
20
15 antall gytelaks 10
5
0
Figur 36. Romlig fordeling av gytelaks i Kongsfjordelva 2011. Angir antall laks pr elvestrekning. Øvre Gedne ligger øverst – revh som er nede ved munningen.
Børselv (Porsanger Kommune) Valgte vi å utføre gytefiskregistreringer i Børselva. Det ble et relativt omfattende kartleggingsarbeid. Fra canyon til munningen ble det utført registreringer på hele strekningen (ca 12 km). I 2010 ble det for første gang utført registreringer langt oppe i vassdraget. Disse undersøkelsen ble fulgt opp i 2011. Til sammen ble 7 km i den øvre delen undersøkt i 2010 og ca 7 km i 2011. Det ble valgt ut representative strekninger for hele den øvre delen av vassdraget fra canyon og oppover til Aldarjohka i 2010 og fra Aldarjohka til Børselvas kilder i 2011. Det vil bli utarbeidet en egen rapport (under bearbeidelse) som skal beskrive hele Børselva. Vårt mandat i denne undersøkelsen finansiert gjennom ”overvåking av nasjonale vassdrag” er å undersøke strekningen fra canyon til munningen.
Det ble på denne strekningen observert 261 (118 ho og 143 hannlaks). Det tilsvarer rundt 1281 kg (724 kg ho og 557 kg hannlaks). Det ble observert 229 sjøørret, ingen røye og tre oppdrettslaks (< 2%). Det ble observert 118 røyer med vekt på til sammen 724 kg.
De viktigste gyteområdene i Børselv er fra canyon og oppover i vassdraget. I fra canyon til munningen står om lag 1/3 av gytefisken (Muladal 2012, under bearbeidelse). Sannsynligvis sto det rundt 2000 – 2500 kg hunnlaks i hele Børselva i 2011 sesongen og 1200-1500 kg hunnlaks i 2009 og 2010.
36
Tabell 7 Oppsummerende resultater fra Børselva. I tabellen er det beregnet verdier basert på gytefisktelling og gjennomsnittsvekt fra fangstene i Børselva fra Silfar til munningen 2011.
2011 Laks 1-3 Laks 3-7 Laks >7 Tot laks Ant. laks observert 101 62 98 261 Kg laks observert 159 253 868 1281 Observert ant. hoer 18 40 60 118 Observert kg hoer 28 164 532 724
Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur 39. 300
250
200
laks 150 Ørret antall isk Røye 100
50
0 2004 2009 2010 2011
Figur 37. Observert gytefisk fra Silfar (canyon) til munningen i Børselv 2004, 2009-2011.
37 300
250
200
150 antall isk 100
50
0 2004 2009 2010 2011
tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 38. Antall laks observert i Børselv fra Silfar (canyon) til sjøen i perioden 2004, 2009-2011. I 2004 ble registreringene utført etter gyting (midten av oktober).
800,00
700,00
600,00
500,00
400,00
kg hunnlaks 300,00
200,00
100,00
0,00 2004 2009 2010 2011
tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 39. Kilo hunnlaks observert i Børselv fra Silfar (canyon) til sjøen i perioden 2004, 2009- 2011. I 2004 ble registreringene utført etter gyting (midten av oktober).
38 12,0
10,0
8,0
6,0
laks / 100 m 4,0
2,0
0,0
Figur 40. Romlig fordeling av laks pr 100 m elv i Børselv 2011.
39
Tetthet av fisk Vi har beregnet tetthet av gytefisk i alle elvene for 2011 sesongen. Tetthet er gitt pr 100 meter elv. Det er tatt hensyn til elvas lengde og ikke beregnet areal. Verdiene gir en god pekepinn på tettheten av fisk (arter) og gytelaks (holaks) i elvene. Lengde på elvene er målt ved hjelp av måleverktøy i norgeibilder.no. Vi har dermed kunne regne tetthet av gytefisk i de forskjellige elvene gitt i tabell 8 og 9. Dette er grafisk framstilt i figur 41 (arter) og 42 (mengde antall holaks).
Tabell 8. Oppsummerende resultater. Antall km elv undersøkt og antall fisk observert (minimumsverdier). Antall hunnlaks observert og omregnet til kilo basert på fangstdata. holaks holaks elv km laks ørret røye oppdr ant kg Eiby 15,8 447 1076 97 2 262 855 Repparfjord 6 178 10 103 39 38 275 Stabburselva 10,5 230 79 33 0 92 671 Lakselv 16 1040 35 1 555 4540 Børselv 12,3 261 229 0 3 118 724 Laggo 10,9 779 5 473 2 246 1293 Vestre J. 5,6 298 6 16 11 89 457 Komag 20 817 127 296 2 262 1914 Kongsfjord 10,7 350 0 0 1 92 494
Tabell 9. Tetthet av forskjellige arter og mengden holaks (antall og kilo) pr 100 meter elv i elvene. Omregnet til 100 meter undersøkt elv. Antall observert oppdrettslaks er pr kilometer elv. ant kg laks ørret røye oppd holaks holaks fisk elv km /100m /100m /100m /km /100m /100m /100m Eiby 15,8 2,83 6,81 0,61 0,13 1,66 5,41 10,3 Repparfjord 6 2,97 0,17 1,72 6,50 0,63 4,58 5,5 Stabburselva 10,5 2,19 0,75 0,31 0,00 0,88 6,39 3,3 Lakselv 16 6,50 0,00 0,22 0,06 3,47 28,38 6,7 Børselv 12,3 2,12 1,86 0,00 0,24 0,96 5,89 4,0 Laggo 10,9 7,15 0,05 4,34 0,18 2,26 11,86 11,6 Vestre J. 5,6 5,32 0,11 0,29 1,96 1,59 8,16 5,9 Komag 20 4,09 0,64 1,48 0,10 1,31 9,57 6,2 Kongsfjord 10,7 3,27 0,00 0,00 0,09 0,86 4,62 3,3
40 14,00
12,00
10,00
8,00
6,00
4,00 antall isk / 100m elv 2,00
0,00
laks/100m ørret/100m røye/100m
Figur 41. Antall fisk fordelt på 100 meter elvestrekning. Antall fisk observert er dividert med antall meter elv undersøkt. For Stabburselva er data fra 2010 registreringene.
30,00
25,00
20,00
15,00
10,00 kg holaks / 100m elv 5,00
0,00
kg holaks/100m
Figur 42. Antall holaks fordelt på 100 meter elvestrekning. Antall hofisk observert er dividert med antall meter elv undersøkt. For Stabburselva er data fra 2010 registreringene.
41
Fekunditet Et av målene for overvåkingen av de nasjonale laksevassdragene er å få bedre grunnlagsdata for gytebestandsmålet. I gytebestandsmålene gitt i NINA rapporten (Hindar m fl. 2007) er det brukt en fekunditetsverdi på 1450 egg / kilo hunnlaks. Det er en linær sammenheng mellom fekunditet og kroppsvekt. Det er ikke utført noen studier på de undersøkte elvene hva angår fekunditet. I gytebestandsmodellene for elvene er det derfor benyttet en faktor på 1450 rogn / kilo hunnlaks. Et av målene med overvåkingen av de nasjonale laksevassdragene i Finnmark har vært å prøve å samle inn rogn fra laksen for nettopp å se på fekunditet. Dette har vi hittil delvis lyktes med.
Variasjonen var fra 1193 – 1529 rogn pr kilo holaks. I gjennomsnitt var det 1381 rogn / kilo holaks. Vi vil i det videre arbeidet med overvåkingen samle inn flere rognprøver slik at man ka få et større statistisk grunnlag for å si noe sikrere om fekunditeten til laksen i vassdragene.
Tabell 10. Det er analysert 8 rognprøver fra vassdragene i 2010. Fisk Vassdrag Størrelse Antall rogn antall rogn / kg 1 Børselv 2,5 3500 1400 2 Børselv 4 5743 1436 3 Komagelv 3,4 5200 1529 4 Komagelv 6,3 9011 1430 5 Komagelv 5,4 7500 1389 6 Lakselv 10 13500 1350 7 Lakselv 10,1 12900 1277 8 Lakselv 6,2 7650 1234 Gjennomsnitt 1381
Hovedutfordringen er å få fiskere til å ta være på rogna og konservere rogna før analyse. Et annet problem har vært at ikke hele rognsekkene har blitt tatt vare på. Det må legges en større innsats i innsamlingen av rognprøver. Vi har lyktes med å fange inn prøver fra Børselva, Komagelva og Lakselva. I tillegg er det samlet inn et uvisst antall prøver i Kongsfjordelva, disse er derimot ikke analysert enda. Til sammen er det samlet inn 20 prøver, hvorav kun 8 av prøvene har vært av kvalitet som har vært mulig å analysere.
42
Referanseliste
Hindar, K. m. fl. (2007). Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA-rapport 226
Muladal, 2002. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og rekrutering av anadrom fisk i Lakselvvasdraget, Porsanger Kommune høsten 2002. Naturtjenester i Nord. Rapport1: 18 s. Muladal, 2003a. Fiskeribiologiske undersøkelser i Lakselvvassdraget 2003. Naturtjenester i Nord. Rapport 4: 16 s. Muladal, R. 2003b. Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Reisaelva, Eibyelva og Lakselva 2003. Naturtjenester i Nord. Rapport 3, 23s. Muladal, 2004a. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og rekruttering av anadrom fisk i Komagelva, Vardø Kommune høsten 2003. Rapport 2. 15s. Muladal, 2004b. Biologisk del av driftsplan Eibyelva, Alta Kommune. Driftsplan Eibyelva 2005-2009. 73 sider. Muladal, R 2004c. Gytefiskregistreringer i Lakselvavassdraget. Oppsumering fra 2002-2004. Faktaark 1. 2 sider. Muladal, R. 2004d. Dykkeregistreringer i Storelva, Lebesby Kommune.Naturtjenester i Nord. Rapport-9. 8 s.
Muladal, R. 2005. Gytefiskundersøkelser i Lakselva, Storelva, Langfjordelva og Vestre Jakobselv, Finnmark, høsten 2005. Naturtjenester i Nord. Rapport-2. 27 s.
Muladal, R. og Pettersen, N. 2003. Driftsplan for Lakselva 2003-2007. Lakselv grunneierforening. 67 sider. Powel, G. 1973. Estimates of age, growth, standing crop and production of Salmonids in some North Norwegian rivers and streams. Rapport. Inst. Freshwater Resourses. Drotningholm. 53:78-111. Saltveit, S.J., Brabrand, Å. og Pavels, H. 1998. Tiltak etter flom i nord-norske vassdrag: Fiskeundersøkelser i Lakselva, Eibyelva og Reisaelva i Finnmark og Troms. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Rapport 180. 52 s. Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004. Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp.
43
44