410 28. okt. – Valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd 2010

Møte torsdag den 28. oktober 2010 kl. 10 ne Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og om endringer i bereg- President: D a g Te r j e A n d e r s e n ningsmetode for samfunnsmessig nytte av investerin- ger i vei og jernbane D a g s o r d e n (nr. 13): (Innst. 24 S (2010–2011), jf. Dokument 8:149 S 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av et varamedlem (2009–2010)) til Norges Banks representantskap 10. Interpellasjon fra representanten (Innst. 20 S (2010–2011)) til samferdselsministeren: 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer «Kollektivtrafikk med buss utgjør mange steder og varamedlemmer til Nordisk Råd stammen i det lokale kollektivtilbudet. Skal vi lykkes (Innst. 21 S (2010–2011)) med å få mer av veksten i personreiser over på kollektiv 3. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om nor- i tråd med målsettingen i klimaforliket, må vi sikre re- disk samarbeid kruttering til bussnæringen. Årlig trengs 1 500–2 000 (Innst. 29 S (2010–2011), jf. Meld. St. 23 (2009– nye sjåfører, og flere selskaper må i dag rekruttere sjå- 2010)) fører fra utlandet. Det er òg en betydelig andel eldre 4. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om års- arbeidstakere i næringen, og 21 års aldersgrense for å rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for kjøre buss innebærer at det tradisjonelle opplæringslø- 2. halvår 2009–1. halvår 2010 pet for yrkesfagene i liten grad er aktuelt for bussjåfør- (Innst. 30 S (2010–2011), jf. Dokument 20 S (2009– yrket. I tillegg har nye kompetansekrav gjort billetten 2010)) til yrket dyrere. Kostnaden for å bli bussjåfør er på mi- 5. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om års- nimum 70 000 kr. Dette har medvirket til at det i 2009 rapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for var i underkant av 300 personer som fullførte grunnut- arktisk parlamentarisk samarbeid for perioden 22. ok- danningen som er nødvendig for å få kompetanse som tober 2009 til 15. september 2010 bussjåfør. (Innst. 28 S (2010–2011), jf. Dokument 21 S (2009– Hvordan vil statsråden bidra til at bussnæringen kan 2010)) sikre rekrutteringen til yrket?» 6. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om sam- 11. Referat tykke til ratifikasjon av avtale mellom EØS/EFTA-sta- tene og EU om en EØS-finansieringsordning 2009– Presidenten: Representanten , som 2014, avtale med EU om en norsk finansieringsord- har vært permittert, har igjen tatt sete. ning 2009–2014 og tilleggsprotokoll til frihandelsav- Fra representanten foreligger talen mellom Norge og Det europeiske økonomiske søknad om permisjon i dagene 28. og 29. oktober for fellesskap om handel med fisk, alle av 28. juli 2010 å delta som valgobservatør for OSSEs parlamentariske (Innst. 22 S (2010–2011), jf. Prop. 160 S (2009–2010)) forsamling under kongressvalget i USA. 7. Interpellasjon fra representanten Torbjørn Røe Isaksen til arbeidsministeren: Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: «Arbeidsdepartementet har i 2010 en samlet bud- 1. Søknaden behandles straks og innvilges. sjettramme på over 300 mrd. kr. Mindre enn 3 pst. 2. Vararepresentanten, Janne Fardal Kristoffersen, inn- brukes til tiltak for å hjelpe mennesker tilbake til ar- kalles for å møte i permisjonstiden. beidslivet over kapittelet for Arbeidsmarkedstiltak – i overkant av 7 mrd. kr i 2010. Vi vet videre at vente- Presidenten: Janne Fardal Kristoffersen er til stede og tidene for å komme på tiltak økte sterkt fra 2008 til vil ta sete. 2009. Det er likevel viktig å vite at de pengene som bevilges inn i et system, bidrar til at mennesker i andre enden kommer tilbake til jobb. På spørsmål om lang- tidseffekten av attføring, altså hvor mange som kom S a k n r . 1 [10:00:55] tilbake til jobb og forble i arbeidslivet etter ett, tre eller fem år, har Arbeidsdepartementet ikke klart å vise Innstilling fra valgkomiteen om valg av et varamed- konkrete effektmål for den satsningen som finner sted. lem til Norges Banks representantskap (Innst. 20 S (2010– Vil statsråden se nærmere på dette og igangsette 2011)) systematiske resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til Presidenten: Ingen har bedt om ordet. jobb?» (Votering, se side 455) 8. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke S a k n r . 2 [10:01:09] (Innst. 23 S (2010–2011), jf. Prop. 157 S (2009–2010)) 9. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomite- Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og en om representantforslag fra stortingsrepresentante- varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. 21 S (2010–2011)) 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 2010 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 411 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 Presidenten: Ingen har bedt om ordet. peker, bl.a. å styrke den parlamentariske forankringen i det (Votering, se side 455) nordiske politiske samarbeidet, og når det gjelder grense- Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil pre- hinderproblematikken, er det først og fremst i de respek- sidenten foreslå at sakene nr. 3, 4 og 5 behandles under tive nasjonale parlament at forståelsen for nedbygging og ett. – Det anses vedtatt. fjerning av disse må være til stede. På dette området gjen- står det fortsatt et betydelig og omfattende arbeid, selv om det fra de nordiske «ambassadørene» som jobber med S a k n r . 3 [10:01:38] saken, jobbes meget iherdig. Disse og øvrige Norden-entu- siaster er det en ekstra grunn til å slå ring rundt. Samtidig Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om nor- må vi styrke motivasjonen for å fjerne hinder, rett og slett disk samarbeid (Innst. 29 S (2010–2011), jf. Meld. St. 23 for å gjøre Norden enda mer konkurransedyktig og for å (2009–2010)) åpne for et betydelig innenlands indre marked i Norden. Et marked på 25 millioner innbyggere er som kjent større enn eksempelvis vårt hjemlige på 4,8 millioner. S a k n r . 4 [10:01:50] Det er videre, i en økonomisk turbulent tid – i hvert fall hos våre øvrige Norden-venner – prisverdig at Nor- Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om års- den prioriterer å styrke sitt eget Norden-samarbeid. Balti- rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for kum, Østersjøen og samarbeidet i Vest-Norden er en del 2. halvår 2009–1. halvår 2010 (Innst. 30 S (2010–2011), av vårt naboskap som vi må dyrke, og et samarbeid som jf. Dokument 20 S (2009–2010)) etter hvert vil gi en betydelig gevinst. Det er også prisverdig at arbeidet i Barentsrådet og ar- beidet med den nordlige dimensjon følges opp, bl.a. via S a k n r . 5 [10:02:03] et nært parlamentarisk samarbeid med Russland. Et skår i gleden, som virkelig får meg til å lure på om det er par- Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om års- lamentarikerne som bestemmer i det nordiske samarbei- rapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for ark- det, er at Ministerrådet ikke har fulgt opp Nordisk Råds tisk parlamentarisk samarbeid for perioden 22. oktober meget tydelige erklæring, etter initiativ fra daværende pre- 2009 til 15. september 2010 (Innst. 28 S (2010–2011), jf. sident i Nordisk Råd, Dagfinn Høybråten, om å opprette et Dokument 21 S (2009–2010)) eget informasjonskontor i Minsk i Hvite-Russland. Hvite- Russland er kanskje Europas eneste gjenværende diktatur, Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvars- og her må vår egen samarbeidsminister gi oss en forkla- komiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset ring på hvorfor Nordisk Råds beslutning på dette området til 95 minutter, og at taletiden fordeles slik: ikke er fulgt opp. Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi- Det er gledelig at den tidligere store skepsisen overfor nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi- globaliseringsalternativet nå er snudd til noe positivt. La nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 10 mi- meg si noe konkret: Etter Høyres oppfatning ligger det nutter og Venstre 5 minutter. i den siste rekommandasjonen klare råd og anbefalinger Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an- med hensyn til hvordan Norden kan gjøre seg selv mer ledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på ta- konkurransedyktig og være mer synlig ute i den store ver- lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil den. De prioriteringer som det legges opp til, er tydelige. 3 minutter. Å kombinere et Makt-Norden med deler av Stoltenberg- – Det anses vedtatt. utvalgets anbefaling med hensyn til de nordiske landenes utenrikspolitiske samarbeid vil kunne bidra til at Nordisk (H) [10:03:08] (ordfører for sakene Råd som institusjon vil utvikle seg kraftig gjennom syn- nr. 3 og 4): Stortingsmeldingen og rapporten presenterer lige resultater. Det er som kjent resultater også Nordisk et omfattende nordisk samarbeid. Noen hevder, med rette, Råd skal bli vektet og målt etter, for Norden bør i langt at dette samarbeidet hadde fortjent større oppmerksomhet. større grad kunne samarbeide ute. Utenrikstjeneste, virke- Det ville ha vært nyttig og hyggelig, ikke minst for å le- middelapparat, bistandspolitikk, felles markedsføring osv. galisere arbeidet enda mer, å gi samarbeidet enda høyere er noen eksempler på områder som kan gi betydelig felles prioritet og ikke minst for å synliggjøre at Norden faktisk synergi. I denne sammenhengen passer derfor den danske er en vinnerregion, som Nordisk Råds forsamling selv har formannskapsmodellen for grønn vekst godt. Norden er valgt å fremstille Norden som. en stormakt på energi – ikke bare fossil, som vi først og Ikke uventet er det en enstemmig innstilling fra komi- fremst hjemme er gode på – men også fornybar, som alle teen i alle de tre sakene som behandles i dag. Det betyr nordiske land er gode på. Komiteen har i sine merknader ikke at det nødvendigvis hersker bred enighet om alle vei- i sterk grad understreket hvordan Norden selv i sterkere valg og prioriteringer som foretas, men på de viktigste om- grad kan åpne sine egne grenser på dette området. Sam- rådene, som går på fremtid, er posisjonen fra norsk side tidig kan grønn vekst-begrepet i nordisk forstand utvikle nokså samstemt. seg betydelig, også som en felles nordisk businessatsing La meg få understreke noen forhold som komiteen på- utenlands. 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 412 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 2010 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 Også innenfor forsvarssektoren gis det, som det pekes sporet er et meget viktig spor. Jeg vil understreke at Norge på i innstillingen, et betydelig rom for samhandling der har sterke tradisjoner i polare strøk, og vi har også sterke vi hver for oss er for små. Teknologi og økonomi vil sette nasjonale interesser i polarområdene. Stortinget har opp- klare begrensninger, så vi har veldig mye felles arbeid å rettet en arktisk parlamentarisk gruppe. Det viser i aller ta fatt på i det nordiske samarbeidet. høyeste grad alvoret i saken. Det vil styrke Stortingets og nasjonens oppmerksomhet i Arktis. I den rapporten (A) [10:08:34] (ordfører for sak nr. 5): vi har her i dag, framgår det at de særlig har engasjert Det er gledelig å se at innstillingene fra utenriks- og for- seg i sjøfartssikkerhet og redningssamarbeid. Men Arktisk svarskomiteen på de fleste punkter er enstemmige, og til- Råd samler jo kyststatene og de øvrige nordiske landene. rådingene til Stortinget er også enstemmige i dag. Så jeg Denne forskningen og kunnskapsinnhentingen til Arktisk har tenkt å gi noen betraktninger omkring Norden og det Råd legger også en del av premissene for FNs klimapanel. som skjer der for tiden. Urbefolkningen har fått sin rettmessige plass her ved Jeg tror det er viktig i en slik debatt at vi stiller spørs- bordet, og det vektlegger konsekvensene for miljø og ur- målet om EU har vært det viktigste samarbeidsforumet for folk nå når havisen trekker seg tilbake i visse perioder. Vi Norden – eller om det ikke er det lenger. Har EU-systemet må være oppmerksomme på de internasjonale interessene tatt noe av fokuset bort fra det tradisjonelle nordiske sam- som rettes mot dette området nå. Vi ser hvordan nasjo- arbeidet, og har det blitt tydeligere etter at Sverige og Fin- ner i Asia, som Kina, Japan, India og Sør-Korea, reagerer. land ble medlemmer av EU i 1995? Jeg ser med glede på Det er viktig at vi tar del i det videre arbeidet, også når at det nå fokuseres sterkere på nordisk samarbeid og Nor- vi legger rammeverkene på plass for lovverket for disse den. Men hvis vi ser på hva som skjedde før, var fokuset sensitive områdene. på nordisk samarbeid, og spørsmål som f.eks. samarbeid omkring forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål og den Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:14:01]: kalde krig var fullstendig tabu. Nå åpnes det for et sterkere Meld. St. 23 er nok fysisk sett langt tynnere enn mange av samarbeid som gir felles muligheter. De nordiske landene de sakene vi får til behandling her i Stortinget. Men inn- har heller ikke hatt tradisjon for en samordnet utenriks- og holdet er en grei og god oppsummering av omfanget av sikkerhetspolitikk. Hvis vi ser tilbake på forhandlingene det nordiske samarbeidet slik som det har utviklet seg til f.eks. om det nordiske forsvarsforbundet, brøt jo de sam- i dag. Vi ser at samarbeidet mellom de nordiske landene men i 1948–1949. Vi har hatt en delt sikkerhetspolitikk, etter hvert er blitt omfattende, det omfatter de fleste sek- og nordiske forhandlinger i 1970 brøt sammen. Vi hadde torer. Det er viktig at Norge har et tett samarbeid med de et splittet Norden i EU: tre land inne og to utenfor. Det nordiske land, og det blir ekstra viktig i en situasjon hvor kan ha sett ut som det er lettere å samarbeide utenfor enn Norge – i hvert fall delvis – står utenfor EU-samarbeidet, det var innenfor. som våre naboland er en del av. Det har også vært historisk forskjellige dragninger i Jeg støtter meg også til innlegget fra saksordføreren Norden og i det nordiske samarbeidet. Vi har hatt USA og og synes også at utenriks- og forsvarskomiteen har kom- Storbritannia på den vestlige siden, vi har hatt Europa og met frem til en god innstilling som jeg tror gjenspeiler Tyskland som har vært tunge, og vi har hatt det østlige, synspunktet til de norske medlemmene i Nordisk Råd. som Russland. Det har vært ulik politikk i de forskjellige Jeg vil imidlertid ta frem noen punkter som jeg øns- land etter den ytre sitsen. ker å kommentere nærmere. Min erfaring etter fem år som Her ser vi hvordan de nordiske landene historisk har medlem av Nordisk Råd er – som jeg også sa innled- reagert ulikt, og de ytre kreftene har på mange måter split- ningsvis – at det nordiske samarbeidet er blitt relativt om- tet Norden. Men vi er etter min oppfatning nå mer samlet fattende. Spørsmålet er, når samarbeidet er blitt så omfat- tilbake. tende, hvilke resultater vi ser. Jeg tror nok at vi ser mindre Vi har tidligere sett at tenkningen om den nordlige bevegelser på en del områder, og så kan vi se noen stør- militæralliansen har mislyktes. Vi har stort sett tenkt i to re bevegelser. Men jeg tror det er viktig, og jeg tror vi har «bokser»: NATO-boksen og nøytralitetsboksen. kommet til et tidspunkt nå, at vi stopper litt opp og ser hvil- Heldigvis har man sett initiativ fra ulike regjerin- ke resultater vi egentlig kommer opp med, altså at vi på en ger – også dette utvalget med Thorvald Stoltenberg som måte setter opp en type politisk regnskap og så stiller oss leder. Det er gledelig å lese denne rapporten. Her kan vi spørsmålet om vi er fornøyd med det. Jeg tror også at vi er ta fram visse ting som er viktige for Norden, ikke minst nødt til å diskutere nærmere om vi er nødt til å kraftsamle det sikkerhetspolitiske samarbeidet. På dette området opp- på noen områder og få løst noen områder. fatter vi at det er en fordypning av den nordiske dimen- Det står innledningsvis under «Grensehinder»: sjonen som framkommer, spesielt i forslag 13: At vi står «I Nordisk Ministerråd er det vedteke at alle fag- solidarisk i sikkerhetspolitiske spørsmål, at vi i fellesskap ministerråd og embetskomitear skal ha grensehinder handler i en solidarisk ånd. Dette er viktig, og det er spor på dagsordenen på alle møte, men fullstendig nedbyg- som vi nå må forfølge og gå videre med. ging av grensehinder er verken realistisk eller ønskeleg, Vi gjør det allerede i dag på en del områder, både på fordi dei nordiske landa har ulike lover og regelverk på luftovervåking, sjøovervåking og militært utstyr, trening mange område.» o.l. Jeg synes at det er en passiv tilnærming. Er det et sted Så vil jeg til slutt komme litt inn på Arktisk Råd. Det i verden hvor grensehindringer burde være en ytterst sjel- 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 2010 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 413 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 denhet, var det mellom de nordiske land, nettopp på grunn gen omkring den situasjonen som er blant små og sjeldne av den interaksjon som er mellom de nordiske land, og håndverksfag. Vi har en sendt en rekke rekommandasjo- også på grunn av den homogenitet og det fellesskap som ner til Nordisk Ministerråd uten å få noen – jeg vet ikke vi har i Norden. Norden bør jo være verdens fremste dyna- om dette er et parlamentarisk uttrykk, president – vettug miske og innovative region. Derfor bør vi ha en skikkelig tilbakemelding, sett fra vårt ståsted. kraftsamling for å bygge grensehindre ned til et desidert minimum. Det bør i hvert fall være en uttalt norsk hold- Presidenten: Jo, det er helt parlamentarisk å være ning. Det norske og den norske regjering bør i alle vettug. saker som vi behandler, medvirke til at vi i hvert fall ikke bidrar til noen nye grensehindre, og at vi er de som lig- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:22:49]: Vi ger i front til å bygge ned grensehindre til våre naboland. får altså tilbakemelding om at dette er noe man arbeider Det er jo nettopp også fordi vi kanskje er det land som er med, men situasjonen for mange av disse små, sjeldne avhengig av interaksjon over grensene, spesielt med tanke håndverksfagene er nå så kritisk at det må handles raskt, på å få kompetent arbeidskraft i mange av våre sektorer. ellers kan Norden stå uten svært verdifull kompetanse Derfor bør grensehindringsarbeidet satses videre på – som fremover. Da er løsningen at vi her kraftsamler, og at vi det gjøres – men jeg synes nok også at vi bør sette dette blir enige om nordiske linjer på en del av disse områdene, høyere på dagsordenen. slik at vi er sikret at vi får den kompetansen som vi tren- Stoltenberg-rapporten er et glitrende eksempel, og det ger på mange områder, også i fremtiden. Derfor kunne jeg har jeg sagt tidligere, på hvordan vi kan sette handlingspla- godt tenke meg at samarbeidsministeren her i dag kunne ner på forskjellige sektorer. Den tar for seg en del sentrale redegjøre litt nærmere for hvordan hun og regjeringen ser områder, ikke for mange. Den er kortfattet, lettfattelig og på tidsperspektivet for å få løst denne saken. er på områder som det burde være uproblematisk å få fulgt opp på relativt kort tid. (Sp) [10:24:01]: I Innst. 30 S fra Prosjektet «Ny nordisk mat» er et glitrende eksempel utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapporten fra Stor- på hvordan vi kan sette det som er nordisk, i høysetet tingets delegasjon til Nordisk Råd som vi behandler nå, og gjøre det til et varemerke. Men jeg er nok redd for at heter det enstemmig: Norge også der bidrar til betydelige grensehindre med vår «Komiteen har notert seg at det foreligger forslag proteksjonistiske landbrukspolitikk. om at alle Stortingets faste delegasjoner skal fremme I innstillingen på side 5 sier komiteen: en plan for kommende års arbeid og dermed bidra til «Det er avgjørende for samarbeidets fremtid at den en mer fremadrettet debatt når delegasjonsrapportene folkevalgte og politiske dimensjon styrkes, at dags- skal fremlegges.» orden settes av politikerne og at det nordiske samar- Vi i Senterpartiet er svært glad for det. Hva vil vi? beid brukes aktivt i politiske prosesser for å fremme Hva vil Stortinget med Nordisk Råd, ja, hva vil folk flest livskvalitet og vekst i Norden. Komiteen mener det er med Nordisk Råd? Det trengs en mer aktiv debatt blant nødvendig å være på vakt mot en byråkratisering av folk flest. Det trengs mer folkeopplysning, slik at arbeidet samarbeidet på bekostning av dets politiske kjerne.» i Nordisk Råd og all tilliggende virksomhet får et større Dette er et punkt hvor vi er nødt til å ta en stor de- fokus, får større oppmerksomhet. batt, og det går mye på arbeidsordningen i Nordisk Råd. Som medlem i Nordisk Råd-delegasjonen ser jeg at ulik Jeg er ikke sikker på om det er politikerne i Nordisk Råd tilknytning til Den europeiske union kompliserer arbeidet som har den helt store innflytelsen på det nordiske sam- mye. Det gir også sjølsagt ulikt perspektiv på hvilken rolle arbeidet. Det er jo nettopp fordi maktforholdet er snudd i Norden og Nordisk Råd skal fylle. Men for Senterpartiet forhold til hva vi er vant til i våre nasjonale parlamenter. skal det ikke herske noen tvil om at vi ønsker å utvikle og Nordisk Råd kan vedta en rekke innstillinger, men det er bygge videre det nordiske fellesskap. Sjølsagt er vi opp- Ministerrådet som skal bestemme om dette er noe de øns- tatt av å redusere grensehindre innenfor rammen av den ker å følge opp, og Nordisk Råd har ingen maktmidler. ulike EU-tilknytning som vi har. Sjølsagt skal vi arbeide Det viser jo diskusjonen rundt dette med Minsk-kontoret. for forbedringer, eksempelvis – for å gå ned i en liten sak, Derfor synes jeg at den norske delegasjonen burde ta ini- men som er viktig – arbeide for felles pantesystemer for tiativ til å finne ut hvordan de folkevalgte og den politis- drikkevareemballasje. Det er et spørsmål som for mange ke debatten skal kunne løftes høyere opp i det nordiske er ganske vesentlig. Vi ser dem som nå peller opp tomem- samarbeidet, og finne ut hvilken rolle vi som folkevalgte ballasje. Veldig mye av den tomemballasjen som blir pelt politikere skal ha. Da tror jeg vi ikke kommer utenom de- opp, som er kastet, er tomemballasje som ikke kan pantes batten rundt hvorvidt vi skal spisse den politiske debatten i Norge og derfor vil forurense naturen. omkring færre temaer. Det som imidlertid er viktigst for å bygge det nor- Til slutt ønsker jeg å ta opp et tema som jeg ønsker at diske felleskap over generasjoner, er språk- og kultur- vi kunne få en tilbakemelding på fra samarbeidsministe- samarbeidet, fordi det når mange mennesker, og det er ren her i dag, og det gjelder dette med små håndverksfag. viktig for folk i dagliglivet. Frivillig sektor er her av- Jeg sitter i kultur- og utdanningsutvalget i Nordisk Råd, gjørende vesentlig, og Foreningen Norden gjør et svært og hvor det fra flere representanter er gjort et betydelig og godt arbeid som har store ringvirkninger, fordi det knyt- bemerkelsesverdig arbeid for å løfte opp problemstillin- ter mennesker til det nordiske samarbeidet på en måte 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 414 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 2010 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 som er inni kroppen, det er noe betyr noe i daglig- nok er det området som var bannlyst å snakke om bare for livet. få år siden, kanskje det området hvor det i dag skjer de En annen sak når det gjelder å styrke språk- og kultur- mest spennende utviklingstrekk mellom de nordiske land. samarbeidet som det bør legges mer vekt på, og som styr- Jeg har kunnet konstatere at i kjølvannet av Stoltenberg- ker folk flests forståelse av det, er tilgangen til TV-program rapporten er det forsvarsmessige samarbeidet mellom flere fra de nordiske lands statlige TV-kanaler, noe som er svært av de nordiske land i en dynamisk utvikling. Det skjer på viktig for nyhets- og debattinformasjonen. Det må det sat- det praktiske operative plan så vel som på det politiske ses mer på, slik at TV-seerne i Norden lett og rimelig kan plan. Det er det all grunn til å oppmuntre videre. Vi har stor få tilgang til denne viktige språk- og kulturinformasjonen. felles nytte av det politiske samarbeidet, men ikke minst Stoltenberg-rapporten har flere vært inne på. Det er et også av det samarbeidet som skjer om noe så konkret som svært godt og viktig dokument for videre drøfting og vi- øvingsområder og utnytting av stordriftsfordeler. dere opptreden. Heldigvis har den rapporten blitt mottatt Vi er også i en viktig fase nå når det gjelder det Stol- med den forståelse som lederen ønsket, nemlig at det var tenberg-rapporten tok opp om samarbeid om utenrikssta- en langsiktig linje som en skulle arbeide videre med, og når sjonene. Utviklingen av EUs utenrikstjeneste er i støpe- mulighetene bød seg, skulle en ta inn over seg de forslag skjeen. Vi vet fortsatt for lite om hva det vil føre til, hva og konkrete tiltak som da er mulig å få til. slags mønster vi vil se. Men det er all grunn til i denne Til slutt til Nordisk Råds rolle som aktiv aktør i et fasen å ha oppmerksomheten på de muligheter som kan regionalt samarbeid i Nordens nærområder. For Norge er åpne seg for større grad av nordisk samarbeid om både de det sjølsagt spesielt viktig hva som skjer i Vest-Norden, konsulære tjenester og andre deler av utenriksstasjonenes Barentsregionen og Arktis. Det er viktig å forsterke inn- virksomhet. satsen og samordne interessene på en grundig, systema- Vi ser også et Norden som er mer åpent for samord- tisk og langsiktig måte her. Det som skjer på Barentsom- ning og samarbeid inn mot prosesser i EU enn vi kanskje rådet og i Arktis, har et sterkt fokus, og det er svært bra. så i Sveriges og Finlands tidlige fase av deres EU-med- Det som ikke har så sterkt fokus, er Vest-Norden. Samspil- lemskap. Det bør utnyttes fra norsk side, vel vitende om let mellom Norge, Grønland, Island og Færøyene er svært at vi slett ikke alltid har felles interesse med alle nordiske sentralt for Norges interesser for å sikre felles opptreden land samtidig. når det gjelder ressursforvaltning og inntektsfordeling av Jeg registrerer også med stor og positiv interesse den de naturressursene som vi her snakker om. Det er å håpe forsterkede samordningen på energisiden som våre energi- at det fokuset blir enda sterkere, for det er svært vesentlig ministre har erklært nokså nylig fra sitt ministermøte. for store grupper i Norge framover. Så er det flere negative utviklingstrekk. Noe av det som bekymrer Nordisk Råd og Ungdommens Nordiske Dagfinn Høybråten (KrF) [10:28:34]: Det nordiske Råd sterkest, er at vi ser ut til å gli fra hverandre når det samarbeidet er viktig fordi vi i Norden har et kulturfelles- gjelder kunnskap om språk og kultur på tvers av lande- skap det er verdt å ta vare på og forvalte og utvikle videre, grensene i Norden. Det krever oppmerksomhet fra utdan- fordi vi i Norden har en velferdsmodell som andre deler av ningsmyndighetene, fra kultursiden, men det krever også verden ser til med stor interesse, oppmerksomhet og mis- politisk årvåkenhet for å se på muligheter for å styrke og unnelse – ikke minst i den tid vi lever i nå, med stor grad underbygge det fellesskapet som tross alt er der, men som av globalisering og finanskrise og virkninger av det – fordi ikke kommer av seg selv. Det er veldig stor grunn til Norden ses på som en solidarisk region, en utadvendt re- bekymring dersom nordiske ungdommer, i hvert fall i den gion som er opptatt av å stille opp også for de deler av skandinaviske sammenhengen, foretrekker å snakke en- verden som er mindre begunstiget, og nordisk samarbeid gelsk framfor å snakke sine egne språk, som vi ser mange er viktig fordi vi i Norden har stor felles nytte, for innbyg- eksempler på. gere og for samfunn, av det å samordne oss, samspille og Det jeg imidlertid ønsker å bruke resten av min taletid samarbeide på viktige områder. på her i dag, er noe som jeg tror at det er nødvendig å ta Det er positive utviklingstrekk når det gjelder det nor- et mer grunnleggende oppgjør med i det nordiske samar- diske samarbeidet, ikke minst på det området som vi kan beidet, og det er tendensen til at det nordiske samarbeidet oppsummere med felles nordisk nytte. Grensehindringer avpolitiseres og drives fram av byråkratiske krefter, som er blitt satt høyere på dagsordenen både i Nordisk Råd og gjør jobben sin, men de fyller et vakuum etterlatt av poli- i Nordisk Ministerråd og i enda større grad tatt på alvor tikere som ikke engasjerer seg. Det er en hard kritikk. Den både på statsministernivå og samarbeidsministernivå. Det rammer oss folkevalgte, den rammer rådet, og den ram- er nå en konstant del av den politiske dagsordenen i det mer Ministerrådet. Men jeg tror det er veldig viktig at vi nordiske samarbeidet. Det er bra. alle legger oss på minnet det komiteen enstemmig uttaler, Det som gjenstår, er å se de politiske resultatene av og som er sitert fra Stortingets talerstol her tidligere: denne sterkere politiske prioriteringen. Det er avgjørende «(…) kjernen i det nordiske samarbeidet er et poli- at det politiske trykket holdes oppe både fra parlamentari- tisk forpliktende samspill, basert på Helsingforsavtalen kersiden og fra ministersiden for at dette skal gi resultater. og med de politiske organene Nordisk Råd og Nordisk Motkreftene er store i hele apparatet under. Ministerråd som de viktigste aktører. Det er avgjørende Vi ser et svært positivt utviklingstrekk når det gjelder for samarbeidets fremtid at den folkevalgte og politis- samarbeidet på utenriks- og forsvarsområdet. Paradoksalt ke dimensjon styrkes, at dagsorden settes av politiker- 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 2010 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 415 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 ne og at det nordiske samarbeid brukes aktivt i politiske beslutninger som er bindende for regjeringene. Derfor får prosesser for å fremme livskvalitet og vekst i Norden. man dette samspillet, som til tider kan oppleves som frust- Komiteen mener det er nødvendig å være på vakt mot rerende. Men det er en debatt jeg ønsker velkommen, som en byråkratisering av samarbeidet på bekostning av dets sikkert samarbeidsministeren også vil følge opp. politiske kjerne.» Jeg har lyst til å reflektere over et forhold når det gjel- Når en enstemmig utenrikskomité finner grunn til å der utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det var jo slik at måtte påpeke dette, er det ikke uten grunn. Vi ser stadig etter den annen verdenskrig, da samarbeidet fant sin form, eksempler på at politisk initiativ tatt i Nordisk Råd over- gikk Norden i front på alle områder, unntatt to. Det gjaldt ses, begraves eller treneres av Nordisk Ministerråd. Vi skal en indre-marked-reform – enhet – og det gjaldt utenriks-, til Island nå på sesjon. Sesjonens kjerne er da Nordisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. De områdene klarte ikke Råds 87 parlamentarikere. På siste sesjon i Nordisk Råd Norden alene å samle seg om. Så kom EØS-avtalen, som i Stockholm var det nærmere 1 000 mennesker til stede, for det store nordiske indre marked var den viktigste nor- og de aller fleste av dem var ikke politikere – de skal jo diske samarbeidsavtalen vi noen gang har inngått, når vi være der, også fra ministersiden – men det var apparat. ser at det indre markedet i Norden faktisk kom via en Vi trenger apparat, og vi trenger mye apparat, men spørs- europeisk løsning. Nå har vi gått løs på utenriks- og sik- målet er: Skal vi tillate at en politisk arena blir så totalt kerhetspolitikken på en måte som respekterer at noen land dominert av apparat? er i NATO, noen er i EU, og noen er i begge. Det er et Jeg stiller også spørsmål om embetsmannssystemet i mangfold i Norden rundt dette. Nordisk Ministerråd har overlevd seg selv. Dette sier jeg Stoltenberg-rapporten er her et veldig viktig bidrag. Vi med bakgrunn i seks år som medlem av Nordisk Minis- ba Thorvald Stoltenberg tenke djervt – 10–15 år fram i terråd. Jeg vet godt hva embetsmannskomiteene gjør av tid – og å gå 50 pst. lenger enn hva regjeringer normalt vettugt arbeid. Dette er ingen kritikk av noen som sitter i ville. Vi har fått noe å strekke oss etter. I Reykjavik i neste embetsmannskomiteene, men det er en kritikk av oss som uke vil utenriksministrene ta status på hvor vi står. Vi har politisk ansvarlige. Det er så lett når man har en embets- kommet et godt stykke på en lang rekke områder: mili- mannskomité under Ministerrådet å overlate viktige po- tær og sivil krisehåndtering, nordisk samarbeid om forsvar litiske beslutninger til embetsmannskomiteen. Når man mot digitale angrep, løpende, tett kontakt mellom nordis- ikke blir enig i Ministerrådet, kan man overlate til embets- ke forsvarsmyndigheter og tett samordning av utenriksad- mannskomiteen å prøve å bli enige. Blir de ikke enige, ministrasjonene. Den spennende debatten politisk gjelder blir det ikke noe av det. Det er ofte et mønster. Jeg spør forslag 13, nemlig en nordisk solidaritetserklæring. Det er meg om det nordiske samarbeidet er tjent med å ha em- et spennende forslag, fordi det utfordrer en del tradisjo- betsmannskomiteer. Kunne man ikke rett og slett avskaffe nell tenkning om hva det vil si å ha solidaritetserklæring. dem, sørge for at kjernen, nemlig samspillet mellom den Vi er vant til artikkel 5 i NATO. Den blir bekreftet og ty- folkevalgte delen og ministerne, blir den sentrale aksen i deliggjort på NATOs toppmøte i slutten av november, når samarbeidet? Det ville forenkle, det ville spare penger, og det strategiske konseptet skal vedtas. Men vi har nå de- det ville politisere det nordiske samarbeidet. batten om verdien av en slik erklæring og hvordan den Jeg kaster fram den brannfakkelen, og jeg håper at noen kan utformes. Det er en debatt som utfordrer gamle tan- tar debatten. De trenger ikke nødvendigvis å være enig ker, som også skal ta hensyn til nye realiteter, men som med meg i første runde. Men jeg tror det er nødvendig å skal være en tilleggsdimensjon til det vi allerede har, og diskutere grunnleggende hvordan Nordisk Råd kan mål- det blir det spennende å se hvordan vi kan gå videre med. rette og prioritere sitt politiske arbeid, hvordan Nordisk Jeg går ut fra at det blir i en debatt mellom utenriksmi- Ministerråd kan sørge for å bli bedre til å følge opp de nistrene i Reykjavik til uka – men også, håper jeg, under vedtak Nordisk Råd gjør. Det er nevnt et eksempel i inn- plenardebatten i Nordisk Råd. stillingen. En enstemmig komité kritiserer at ministerrå- Så stilles det et spørsmål: Er EU-samarbeidet et hin- det ikke har fulgt opp en rekommendasjon som ble vedtatt der for utvikling av de regionale samarbeidsordningene? med overveldende flertall sist, om Minsk-kontoret. Det er Jeg tror av den erfaringen vi nå ser, at svaret på det er nei. bare ett eksempel blant mange. Det vi ser rundt omkring nå, er at landene, 27 EU-land, Jeg tror at skal vi komme videre og vitalisere det konsentrerer mer sin egen nasjonale utenrikspolitikk rundt nordiske samarbeidet, må vi politisere det. det regionale. Jeg tror det kommer til å forsterkes når Lis- boa-traktaten skal følges opp, ved at felles utenrikspolitikk Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:38:29]: Når skal gjennomføres. Jeg er nettopp kommet tilbake etter å det gjelder det siste innlegget, til representanten Høybrå- ha ledsaget Hans Majestet Kongen på statsbesøk i Slova- ten, synes jeg det er spennende. Det er en viktig debatt som kia. Jeg har fått et inntrykk av hvordan Slovakia nå leder det nordiske politiske system bør ta. Min grunnholdning Visegrad-samarbeidet mellom Østerrike, Ungarn, Slova- må være at i en slik situasjon, hvor man retter en såpass kia og Tsjekkia, og ser dette i en regional kontekst, også klar pekefinger mot embetssystemet, vender den fingeren opp mot Ukraina og Balkan. Man har mange spennende tilbake som en rekyl til politikerne selv. Det er bare og kan forslag der, og konsentrerer den nasjonale utenrikspolitik- bare være de som har ansvaret for hvordan et slikt sam- ken rundt den regionen. Jeg kunne dele erfaringer fra våre arbeid fungerer. Jeg tror i realiteten at det grunnleggende nordområder. Norge leder nå arbeidet i Østersjørådet, vi i Norden ikke er et overnasjonalt samarbeid, som ikke tar er med i Barentsrådet, i Arktisk Råd og i Nordisk Råd, 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 416 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 2010 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 selvfølgelig. Norge er også vertskap neste uke når EUs heten av Nordisk genressurssenter, herunder selvfølgelig nordlige dimensjon, det vil si EU, Russland, Norge og Is- også frølageret på Svalbard. Jeg deler komiteens syn på land, møtes til ministermøte her i . På den måten blir dette, og jeg tror jeg har hele den norske delegasjonen med regionene i Europa knyttet opp gjennom fordypet samar- meg når jeg sier at vi er svært opptatt av at NordGen kan beid. Mange av de erfaringene vi har med grenseregionalt utvikle sitt viktige arbeid videre. samarbeid i nord, er interessante for landene i sør og vice La meg også ved denne anledning få si noen ord om versa. Det er faktisk slik at Slovakia er det geografiske den viktige Stoltenberg-rapporten som ble lagt fram våren sentrum i Europa, og det er mye å lære av det de gjør av 2009, og som lister opp 13 konkrete og mulige nordiske samarbeid der, tett på landene. samarbeidstiltak i tiden som kommer. Jeg er glad for at de Til sist vil jeg si: Representanten Kielland Asmyhr var nordiske land har gått så positivt inn i disse spørsmålene, urolig for grensehindrene. Det blir prioritert av alle på alle og at de behandler rapporten så grundig som de gjør. Jeg nivåer. Men jeg tror også vi må erkjenne at når vi er ulike skal ikke i dette korte innlegget her i dag ta for meg de land, kan det komme ordninger der vi er forskjellige. Men 13 tiltakene som er skissert i Stoltenberg-rapporten, men nå er iallfall mekanismen der, at alle slike eventuelle ord- bare nevne forslaget om et nordisk havovervåkingssystem. ninger må grunngis og må være godt begrunnet for at de Dette vil jeg også se i sammenheng med de pågående skal kunne eksistere. Det tror jeg borgerne i Norden tjener klimaendringene og det faktum at nye seilingsleder åpnes på. på grunn av den raske issmeltingen vi nå er vitne til. På dette området blir Stoltenberg-rapporten stadig mer aktu- Bendiks H. Arnesen (A) [10:43:46]: Det formaliser- ell, og jeg mener at dette kanskje er det punktet i rapporten te samarbeidet mellom de nordiske land er blant de eld- som det haster mest med å komme videre med. ste og mest omfattende regionale samarbeid i verden. Det Det jeg her har nevnt, viser med all tydelighet hvilken politiske samarbeidet bygger på felles verdier og en vilje betydning det nordiske samarbeidet har også i tiden som til å oppnå resultater som bidrar til en dynamisk utvikling kommer. Jeg slutter meg også til det representanten Høy- og øker Nordens kompetanse og konkurransekraft. bråten sa i sitt innlegg om behovet for mer aktivt politisk Siden det formelle samarbeidet startet ved stiftelsen av engasjement i Nordisk Råd. Nordisk Råd i 1952, har samarbeidet stadig befestet sin stilling. Jeg vil si det så sterkt at det nordiske samarbeidet Karin S. Woldseth (FrP) [10:48:53]: Først til dem nå er viktigere enn noen gang før, og viktige oppgaver må som har snakket om at man må få revitalisert Nordisk løses videre gjennom dette samarbeidet. Råd. Kanskje bør de ulike internasjonale delegasjonene En stor oppgave er fortsatt å fjerne grensehindre. Nå komme sammen og drøfte dette. I Europarådet holder vi mener heller ikke jeg at alle grensehindre kan eller skal nå på med en enorm reform, ikke bare i organisasjonen. fjernes totalt mellom de nordiske land, slik også utenriks- Også parlamentarikerne blir utfordret på det å gjennomgå ministeren var inne på. Vi er forskjellige land, og vi har en reform. Det gjelder f.eks. å finne kjerneområder som forskjellige utgangspunkt og naturgitte forhold som gjør man skal samarbeide om, men det gjelder også å redusere at våre land ikke kan ha alt på samme vis. komiteer for å være mer effektive. Så kanskje bør vi snak- Samtidig mener jeg at vi som er parlamentarikere, må ke sammen. Det er noe presidentskapet har oppfordret til, etterstrebe å fjerne grensehindre som er unødvendige, og og kanskje vi bør ta opp hansken. som er et problem og en plage for våre innbyggere. Særlig Norge har lange tradisjoner i polare strøk og har store gjelder dette for dem som jobber over grensene, og som nasjonale interesser å ivareta som polarnasjon. Nå som det på flere måter merker slike problem til daglig. Jeg er glad er økt aktivitet i Arktis, er sjøfartssikkerhet og rednings- for at grensehinder har en så høy politisk prioritet, og at samarbeid en ting man jobber med og forsøker å finne en de nordiske statsministrene også har gitt Ministerrådet i løsning på. Det er ikke til å legge skjul på at mens antallet oppdrag å utrede å fjerne grensehindre. fiskefartøy og cruiseskip har økt dramatisk, har ikke det Grensehinderforumet som ble oppnevnt, har i oppdrag å samme vært tilfellet med beredskapen. Det er i dag svært identifisere grensehinder, prioritere blant disse og forankre begrensede muligheter til redningsaksjoner. Hvis vi tar for utvalgte grensehinderproblemer i sine respektive regjerin- oss Norge, har vi altså ikke et helikopter med varmesø- ger. Jeg ser på dette arbeidet som svært viktig, og jeg er ikke kende kamera i området. Så skulle ulykken være ute, får i tvil om at dette vil måtte gi resultater. Jeg er også opptatt vi håpe at vi har fått til et godt samarbeid med andre lands av at ikke nye grensehinder oppstår samtidig som vi job- beredskap. Dette er et stort problem og kan bli enda stør- ber for å få bort dem som allerede eksisterer, og som det er re hvis det blir mer åpne farvann og mindre is i framtiden. mulig å fjerne. Vi kan fra tid til annen registrere at imple- Dette har alle de arktiske landene forstått, og de forsøker mentering av nye EU-direktiv kan skape nye grensehinder å finne en løsning på det. som ikke har vært der før. Jeg mener at dette er noe som Den niende arktiske parlamentarikerkonferansen ble vi alle må være svært våkne for og så langt det er mulig, arrangert i Brussel i september i år. Der kom man fram til prøve å forhindre. Jeg vet at utenriksministeren er svært en slutterklæring hvor bærekraftig ressursforvaltning, ut- oppmerksom på dette, og jeg håper at de nordiske regjerin- danning, forskning og konsekvenser av issmelting i Arktis gene i samarbeid med Grensehinderforum har en beredskap var hovedtemaer. for at dette ikke blir et nytt problem for våre innbyggere. Det er et viktig arbeid som gjøres i nordområdene både Jeg ser av innstillingen at komiteen har omtalt viktig- strategisk og politisk. Det kan vel ikke være tvil om at 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 2010 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 417 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 det ligger et langvarig arbeid med tillitsbygging og dialog det kanskje – uten at jeg kan det for mye – handler om for å få til en avtale om delingslinje i nord. Dette greide at administrasjonene er blitt for store. Jeg tror det er rik- regjeringen, og det skal den ha ros for. tig som utenriksministeren sa her for et øyeblikk siden, at Det er også viktig med en parlamentarisk dimensjon i det kommer jo som en rekyl tilbake til oss. Det handler dette arbeidet – dette for å bidra til å holde fokuset oppe rett og slett om at vi er nødt til å ta dette ordentlig poli- på utfordringene i Arktis, men også for å engasjere og in- tisk alvorlig. Hvis vi ikke tar det ordentlig politisk alvor- volvere Russland. Det gjøres mye godt politisk håndverk i lig, kommer det nordiske samarbeidet gradvis til å forvit- parlamentariske delegasjoner, det skapes nettverk, og det re, og det kommer hele den nordiske sfæren til å tape på, skapes dialog. Det kan vel være hevet over enhver tvil at men det kommer ikke minst Norge som land til å tape på. nettopp vårt gode forhold til Russland har gitt resultater. Det er alvoret i situasjonen, og det er alvoret i det som Så av og til ser man at storebror faktisk lar seg påvirke av Høybråten sa, og som også utenriksministeren bekreftet. småsøsken, bare de maser lenge nok. Så vil jeg i forlengelsen av dette her i Stortinget snakke Når man så går gjennom sluttdokumentet fra Brussel om to felter som nå kommer til behandling på Reykjavik, i september, ser man at det kan bli en hektisk tid for det og som det er viktig å få sagt her i stortingssalen før arktiske parlamentariske samarbeidet. Hele 39 punkter har Reykjavik-sesjonen. Det handler om at det nordiske sam- man utarbeidet og sendt til Arktisk Råd, som en oppford- arbeidet selvfølgelig også har sine uenighetspunkter. Det ring til regjeringene og parlamentene i den arktiske regio- ene uenighetspunktet er – det kommer til behandling – at nen om å ta tak i de ulike utfordringene som kommer i alle de andre landene unntatt Danmark mener at Danmark framtiden, om et tett samarbeid og en god dialog. bryter Helsingforskonvensjonen når det gjelder utvisning Det er et par ting jeg gjerne vil nevne spesielt. Det er av nordiske borgere. Konvensjonen har jo, som Stortinget behov for et isgående forskningsfartøy. Det er svært gle- vet, en konkret bestemmelse når det gjelder det at folk delig å se i budsjettet at det er bevilget 5 mill. kr til et kan ha rett til sosiale ytelser i alle nordiske land uten at forprosjekt til nettopp dette. Forskning og utdanning er man blir utvist. Ingen andre nordiske land utviser nordiske viktig, noe som også kom fram i rapporten som Morten borgere hvis de har krav på sosialhjelp i landet. Danmark Høglund var rapportør for. Særlig viktig er et isgående gjør det. Den danske ministeren har endog nektet å møte fartøy også med tanke på å følge utviklingen i forbindelse i Nordisk Råds organer for å forklare den danske praksi- med issmeltingen i Arktis nøye. sen. Dette kommer til å komme opp i sesjonen, og jeg sier At det også er opprettet en arbeidsgruppe som forhand- det fra Stortingets talerstol for å understreke alvoret i det. ler fram en forpliktende avtale om søk og redningstjenes- Det er helt nødvendig hvis vi skal ha kraft i det nordiske te, er også gledelig. Dette viser at Arktisk Råd faktisk kan samarbeidet, at vi greier å løse den type uenighet, og at fatte vedtak, i motsetning til kanskje Nordisk Ministerråd man greier å overholde de konvensjoner som er vedtatt – i og Europarådets ministerråd. De trenger ikke gå runder dette tilfellet altså konvensjonen av 14. juni 1994. hjemme i sine egne regjeringer, noe som kan være svært En annen, mer konstruktiv ting som også kommer opp, tidkrevende. Så det er et lønnlig håp om at man vil ha en og som representanten Lundteigen allerede har nevnt, men juridisk bindende avtale på plass allerede i mai 2011, noe som jeg også vil nevne fordi jeg sitter i det utvalget som som skaper en langt større trygghet for de arktiske land. har ansvaret for dette – det som kalles for medborgerut- valget – knytter seg til en felles nordisk panteordning. Det (A) [10:53:46]: Jeg mener – i likhet har vært store utredninger om dette, det er gjort veldig med hva flere har sagt, kanskje med litt andre ord – at det mye seriøst arbeid, og jeg ble ganske forskrekket – for å si nordiske samarbeidet er unikt på mange måter. Det at de det – da jeg fikk vite hvor mange bokser som ikke er med nordiske land over så lang tid klarer å samarbeide politisk i panteordningen, men som havner i søpla: en milliard i og kulturelt, har åpenbart betydd veldig mye for hele ut- året – en milliard i året! Det foreslås altså at det skal opp- viklingen i de nordiske lands områder. Det handler om den rettes et felles nordisk system for panting, og det skal vi politiske utviklingen, det handler om den økonomiske ut- komme nærmere tilbake til på Reykjavik. Men det er vel- viklingen, og det handler ikke minst om den kulturelle ut- dig nødvendig at man også sier det her i Stortinget, slik at viklingen, som ofte er mye viktigere enn hva vi politikere vi får den nødvendige oppmerksomhet rundt det, for det kanskje setter fokus på. vil virkelig være et viktig bidrag til et godt samarbeid. Og Det er ingen tvil om at i de årene som kommer og det vil selvfølgelig være av betydning for den miljømes- i den tiden som kommer med globaliseringen og alt det sige utviklingen i Norden at vi ikke fortsetter å kaste så fører med seg, er det veldig viktig at vi klarer å opprett- mange bokser utenfor panteordningen i de nordiske land. holde den politiske dynamikken i det politiske samarbei- det i Norden. Jeg understreker ordet politisk «dynamikk», (FrP) [10:59:07]: Jeg vil støtte det som fordi det jeg ser som et faresignal, er det som representan- har fremkommet fra de foregående talerne her når det gjel- ten Høybråten på en presis og god måte var inne på. Som der den politiske kraften som jeg vil si mangler i Nordisk Stortinget vet, så er jeg ny i denne sammenheng, men jeg Råd. Det er viktig at man får mer gjennomslag rent poli- må si at det jeg har opplevd i tilknytning til en del av det tisk i forhold til det arbeidet som gjøres, hvis det skal ha arbeidet som vi har i Nordisk Råd, stemmer presist med noen effekt, og hvis man skal kunne knytte Norden tette- den framstillingen som Høybråten ga i sitt innlegg. re sammen, slik at vi både skal kunne dra erfaringer og ha Hva er svaret på den utfordringen? Jeg vil ikke si at nytte av hverandre. 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 418 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 2010 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 Når det gjelder velferdsutvalget, så har vi i år særlig det gjelder utdanning og arbeid, og også når det gjelder konsentrert oss om å studere hvordan eldre i Norden kan de eldre. Da er det viktig at de systemene vi har innenfor få bedre livskvalitet. f.eks. Nav og velferdsordninger, blir tilpasset, slik at man I den forbindelse har man hatt møter hvor man har ikke faller mellom to stoler når man veksler på å bo eller sett på hva slags tiltak som gjøres, nettopp med fokus på jobbe i de ulike landene. Jeg mener at arbeidet er viktig, psykisk helse og livskvalitet. Vi har sett mange eksempler men det trengs mye mer politisk kraft i det som blir gjort på hvordan det kan gjøres bedre. Det i seg selv er nyttig, her. men det er også nyttig å videreføre det. For Norden vil få store velferdspolitiske utfordringer i årene som kom- G e i r - K e t i l H a n s e n hadde her overtatt presi- mer, og samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av lan- dentplassen. degrensene, kanskje spesielt når det gjelder forskning og implementering av teknologiske løsninger, vil være av stor Per-Kristian Foss (H) [11:04:15]: Det var represen- verdi for å møte den demografiske utviklingen. Samtidig tanten Lundteigen som i sitt innlegg var inne på at de nor- er det viktig å trekke opp en del etiske grenser for hvordan diske lands ulike EU-tilknytning kompliserer samarbeidet. man kan gi verdig eldreomsorg og samtidig sørge for at Det er ikke mitt inntrykk. Dersom det i det hele tatt er noe livskvalitet settes i fokus. Jeg mener at man der bør kunne som vitaliserer det nordiske samarbeidet, er det uenighet. trekke opp noen felles mål for hvordan man skal klare å Og det faktum at tre av fem har en annen tilknytning gjør gi eldre en verdig alderdom. faktisk at det kommer saker på dagsordenen som tvinger En annen sak som har hatt mye oppmerksomhet – og seg frem, og som vi må ta standpunkt til, som kan skape det vil også komme opp nå under møtet neste uke – er folk uenighet. Som oftest gjør det faktisk ikke det, for de nor- med sjeldne sykdommer. Arbeidet med sjeldne diagnoser diske – vi får si det på den pene måten – ikke-EU-med- må styrkes betydelig, og det må trekkes mer aktivt fram lemmer henger seg på alt som er mulig. Det gjør også den i nordiske planer, reformer og handlingsplaner innenfor sittende regjering, det skal de ha kompliment for. Jeg er helse- og sosialfeltet. Utvalget vil derfor gå inn for at det ikke sikker på om representanten Lundteigen er blant dem etableres en felles nordisk handlingsplan i tråd med EUs som jubler høyest over det, men det er nå et faktum at vi anbefalinger. Det er ikke noe som Nordisk Råd avgjør, henger oss på langt utover hva EØS-avtalen krever. Det gir det er helt avhengig av hvordan dette blir tatt videre. Det nordisk nytte, og det gir norsk nytte, og derfor gjør man er en viktig sak, for man har altfor små miljøer, og man har det. kompetansesentre spredt. Men det fører til at de som har Derimot ser man kanskje en viss tendens over tid til sjeldne sykdommer i dag, ikke får verken viktig diagnos- at de som er blitt EU-medlemmer, prioriterer EU-samar- tisering eller riktig behandling, så der er det veldig mye beidet noe sterkere enn det nordiske. Det har jeg all for- å hente på å knytte det nordiske samarbeidet mye tettere ståelse for, for EU-samarbeidet er et maskineri som går sammen. med et tempo som gjør at det nordiske blir liggende litt Det har også vært en del oppmerksomhet rettet mot etter, for å si det forsiktig. EU-maskineriet går sin gang ungdomsledighet. Selv om ledigheten er forskjellig i de med et ganske høyt tempo, og derfor prioriteres det ster- nordiske landene, har vi et felles arbeidsmarked og fel- kere, også fordi det er bredere. Det gjør nå allikevel at de les utfordringer. I Stockholm i fjor fikk vi høre ungdom nordiske landene som er med i EU, fortsatt er aktivt med og ungdomspolitikeres tanker rundt hvordan de mener at i det nordiske samarbeidet. man bør bekjempe ledigheten og hindre avbrutt skolegang. Det andre jeg vil si, er at jeg gir min fulle støtte til re- Innspillene fra den debatten ble tatt med videre i prosjek- presentanten Høybråtens innlegg når det gjelder å unngå tet innenfor globaliseringsinitiativet Inkludering av utsat- en avpolitisering av det nordiske samarbeidet. Det går i te grupper i arbeidsmarkedet i de nordiske land. Nordens begge retninger. Det er en utfordring til ministrene som velferdssenter fikk i fjor i oppdrag av Nordisk Minister- svært ofte er opptatt av å spare penger i det nordiske sam- råd å starte et prosjekt for å løfte fram virksomme meto- arbeidet, og et åpenbart sparetiltak er jo å redusere antall der mot ungt utenforskap. Nordisk samarbeid kan være et byråkrater som deltar i organisasjonen. 87 parlamentari- viktig instrument som kan gi landet økt mulighet til å ut- kere trenger ikke 1 000 gjestende byråkrater for å avhol- forme en bedre sysselsettings- og utdanningspolitikk. Men de sesjonen. Med den nitiditet som statsrådene i det nor- det må iverksettes tiltak, det hjelper ikke bare å være rundt diske samarbeidet går løs på budsjettet, er det noe man og se og høre. Selv om det er en verdi i seg selv, skjer det har glemt, og her er det nevnt. Men det går selvfølgelig ikke så veldig mye i etterkant, så det vil være nødvendig. også på politikerne, på oss – det går på oss som deltakere De nordiske landene har mye felles, og vi har stort ut- i dette, når det gjelder å fremme saker. bytte av både arbeidsutveksling, samhandling og kompet- Noe av det mest spennende er faktisk der det oppstår anseutveksling for å imøtekomme utviklingen innenfor de uenighet. Jeg er enig med representanten Kolberg i hans fleste områder i årene som kommer. Som representant fra syn på den danske behandlingen av nordiske medborge- et grensefylke ser jeg også viktigheten av det arbeidet re. Samtidig er denne uenigheten en spennende utfordring som gjøres med å fjerne grensehindringer, og også hindre til debatt med danskene. Problemet er at de ikke vil gå at nye oppstår. Det arbeidet må pågå kontinuerlig, det kan inn i debatten. Men jeg ønsker en uenighet om det, altså aldri avsluttes. Det er viktig, for vi vet at vi vil opphol- at tolkning av nordiske bestemmelser også er en måte å de oss på tvers av grensene i stadig større grad, både når vitalisere samarbeidet på. Vi får i alle fall ta opp han- 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 2010 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 419 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 sken og håpe at også den danske regjering etter hvert gjør av Venstre berømme regjeringen for det historiske arbeidet det. som er blitt gjort der. Men det vil også i nær framtid og i Et av de beste begrepene som har vært brukt i nordisk årene som kommer, være viktig at Norge opprettholder sin samarbeid i de årene jeg har vært borte i det i alle fall, tilstedeværelse i nordområdene, særlig når de områdene er begrepet nordisk nytte. Det knytter seg til at det vi dri- vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer. ver med, må ha nytte også for borgerne, og det er kan- Venstre vil styrke norsk forvaltning i Svalbardsonen. skje den viktigste begrunnelsen for at arbeidet for å unngå Norge skal være en sentral aktør for å etablere et stabilt grensehindringer er høyt prioritert. samarbeid i nord, basert på folkeretten. Det vil kreve stor Jeg er enig med utenriksministeren, som sa at dette fun- nasjonal innsats. For å hevde seg i nordområdene er økt gerer godt, i den forstand at man har organisert seg ved aktivitet og tilstedeværelse nødvendig. Havrettstraktaten et samarbeid når man skal implementere EU/EØS-forord- skal utgjøre en viktig del av rammene, mens Arktisk Råd ninger, for å unngå at det gjøres på ulike måter. Mitt inn- og Den nordlige dimensjon skal være de viktigste fora trykk er at det arbeidet går godt. Det som ikke går så godt, for samarbeid i regionen, supplert av Barentsrådet og FN- er arbeidet med å rydde opp i gamle hindringer. organisasjoner som Den internasjonale skipsfartsorgani- Det er riktig at noen hindringer ligger i det faktum at sasjon. vi har ulike skattesystemer, f.eks., men når Norge har en Venstre er av den oppfatning at vi bør fremme en sik- så stor nytte av det nordiske arbeidsmarkedet som vi har kerhetspolitikk gjennom samarbeid i nordområdene, gjen- hatt nå, burde det være en oppgave for oss også å være nom dialog og tillitvekkende tiltak som kan bidra til at en pådriver i å fjerne grensehindringer som kompliserer konflikter løses på lavest mulig spenningsnivå. Vi må søke arbeidstakeres bevegelse over grensene. forståelse for norske synspunkter knyttet til jurisdiksjon Vi har i dag svensker som den største innvandrergrup- i nordområdene gjennom et aktivt diplomati også over- pen, for å bruke det uttrykket, litt i anførselstegn, som har for nære allierte med vekt på særlig å fremme samarbeid, hjulpet oss utrolig mye i en høykonjunktur. Men svenske bærekraftig forvaltning av ressurser og et skatteregime for arbeidstakere møter fortsatt en del problemer ved å beve- utvikling av området. Vi må også styrke norsk tilstede- ge seg frem og tilbake over grensene mellom Norge og værelse i og forvaltning av Svalbardsonen og ikke minst Sverige. Her etterlyser jeg en noe sterkere kraft fra samar- legitimere Norges status i nordområdene gjennom sat- beidsministeren overfor andre statsråder for å få opphevet sing på bosetting og infrastruktur, militær tilstedeværelse en del unødvendige hindringer. samt initiativ og ansvar for internasjonale utfordringer og Til slutt følgende: Det er en god idé at de nordiske riks- samarbeid i nord. revisjonene nå samarbeider om en felles revisjon av det Avslutningsvis vil jeg si meg enig i det som står i inn- nordiske budsjettet. Hver enkelt revisjon ser på sitt lands stillingen, at det er viktig å motvirke at nye grensehindre deltakelse, og det er bra. Men om man kanskje fikk sett oppstår. Her er det særlig viktig for norske interesser med det med nordiske øyne, ville det være en god idé, og jeg et godt proaktivt arbeid. tror det er underveis. (A) [11:12:42]: Den 22. oktober i Abid Q. Raja (V) [11:09:19]: Nordisk samarbeid er et fjor vedtok Stortinget å opprette en fast delegasjon til det omfattende tema. Vår geografiske beliggenhet gir nærhet arktiske parlamentarikersamarbeidet. Hensikten var nett- til våre naboland. Vi har et sterkt fellesskap med dem kul- opp å styrke Stortingets oppmerksomhet om utviklingen i turelt, språklig og ikke minst befolkningsmessig. Vi har Arktis. også noen av de samme utfordringene, noe både innstillin- De siste årene har det skjedd en ny utvikling, ved at gen og debatten her i salen har vist. Jeg vil særlig bemerke høyere temperaturer har bidratt til at isen smelter og der- forholdet rundt klima og kort om sikkerhetspolitikk. med gjør området mer tilgjengelig for menneskelig aktivi- Klimaendringer og endringer i etterspørsel etter natur- tet. I lys av at nordområdene er regjeringens viktigste stra- ressurser fører til at nordområdene får økende betydning tegiske satsingsområde, er det helt naturlig at Stortinget internasjonalt. Her er det viktig for Venstre at Norge går i øker sin oppmerksomhet om områdene. bresjen for forpliktende avtaler med andre land om en for- I høst ble Den 9. arktiske parlamentarikerkonferansen svarlig forvaltning av fiskeriressursene. Det er også vik- avholdt. For første gang ble den avholdt utenfor det arktis- tig at vi utvikler nordlige ressurser for matproduksjon på ke området – den ble arrangert i Europaparlamentet i Brus- hav og land, slik at det bidrar til å ivareta det framtidige sel. Det er også et uttrykk for at Europa skuer nordover og globale matbehovet. Vi må også satse på forskning innen ønsker å ta aktivt del i de mulighetene og utfordringene klima og miljø og marine ressurser. Ikke minst utfordrer som nå blir synlige i nord. jeg regjeringen til å ta med Venstres forslag om å etable- Det var tre helt sentrale tema som var gjenstand for de- re et eget risikofond rettet mot eventuelle skadevirkninger batt når det gjaldt det arktiske området, på denne konfe- for fiskeri og miljø. ransen. Det handlet om den bærekraftige forvaltningen av Når det gjelder sikkerhetspolitikk, er det viktig at vi får de levende ressursene som finnes i det arktiske området. avklaringer omkring suverenitet, og at dette framskyndes Det handlet om samarbeid om utdanning og forskning, når Polhavet er i ferd med å bli isfritt. Her har mye skjedd herunder en oppfølging av Det internasjonale polaråret, og det siste året. Særlig viktig har det vært for norske inter- ikke minst konsekvensene av at isen smelter i Arktis. esser å få avklaringer rundt delingslinjen. Jeg vil på vegne Regjeringen er tydelig på at det er de som bor i nord- 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 420 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 2010 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 områdene, som også må ha mest kunnskap om områdene. (H) [11:18:08]: Mange har vært Derfor er forskning og kunnskap viktige satsingsområder, innom betydningen av felleskulturen i Norden, betydnin- noe også den arktiske parlamentarikerdelegasjonen erfarte gen av språkfellesskapet, betydningen av vår felles opp- da vi besøkte Svalbard og Tromsø på en tur i vinter. fatning av samfunnsstrukturelle forhold, av verdispørs- Det foregår mye forskning på mange felt, og fasilite- mål – kort og godt det man noen ganger snakker om som tene for å drive forskningen er stort sett gode, bl.a. med den nordiske modellen eller den nordiske forståelsen. den tilretteleggingen som gjøres i Ny-Ålesund. Jeg er også Dette er et viktig perspektiv og det perspektivet som glad for at regjeringen for årets budsjett, altså i 2010, fore- gjør Norden til noe mer enn bare en geografisk basert re- slo bevilgninger både til detaljprosjektering og til KS2- gion, som gjør det nordiske samarbeidet til noe mer og kvalitetssikring på et nytt isgående forskningsfartøy. Dette noe dypere, med et større potensial enn f.eks. et generelt er en mangel ved kapasiteten i dag, og dette understrekes anlagt nordområde eller et nordeuropeisk samarbeid, selv som særdeles viktig fra mange miljøer. Jeg er trygg på at om også det selvfølgelig er svært viktig. Det er dette po- regjeringen vil følge opp dette arbeidet, både ved å holde tensialet vi må jobbe med for å finne frem til gode grep tempoet oppe i prosessen med anskaffelse og ved å fore- som er viktige for oss inn i en globalisert tidsalder. slå de nødvendige bevilgningene for å få realisert dette I globaliseringens tid vil vi på en helt annen måte få skipet. en situasjon der kulturer møter hverandre. Møter mellom Det er grunnlag for å framheve Det internasjonale po- kulturer kan være veldig positivt. Det er i møter mellom laråret som en svært viktig innsats. Det har gitt viktige re- kulturer at ny kultur skapes, at vitale samfunn skapes, sam- sultater og funn som har vakt stor interesse i mange land. funn som er kreative i alle ledd, ikke bare i det vi ofte ten- Det siste ble godt synliggjort gjennom den store deltakel- ker på som en kultursektor, men også innenfor forskning, sen på den internasjonale forskerkonferansen som ble av- økonomi – ja alle felter. holdt i Oslo/Lillestrøm i juni i år. Der deltok over 2 500 Da er det viktig at vi har et kulturelt klima som gjør forskere fra veldig mange land, og resultatene fra Polaråret at vi som borgere i Norge har en kulturell hjemmebane ble presentert. Så stor suksess og så viktige resultater har i de andre nordiske landene der vi kan kommunisere det den samordnede innsatsen som ble lagt ned i Polaråret, beste i oss selv inn mot de fellesskapene som vi er en del gitt, at flere nå tar til orde for et internasjonalt polartiår. av. Vi skal kort og godt makte å yte vårt aller beste i vårt Det er også omtalt i slutterklæringen fra Den 9. arktiske dagligliv. I den sammenheng er det klart at det er et helt parlamentarikerkonferansen. Etter min mening må det i annet trykk, så å si, å være en del av en kultur på noe over aller høyeste grad være i Norges interesse å få til et slikt 20 millioner mennesker enn å være en del av en kultur på tiår, både med hensyn til den oppmerksomhet og den inter- 4–5 millioner. Det er helt andre muligheter for å skape en esse disse viktige områdene vil bli viet, og ikke minst med kulturell hjemmebane dersom man har et større marked å hensyn til de veldig viktige resultatene man vil kunne få forholde seg til, og dersom man – skal vi si – har en sfære ut av ti år med koordinert innsats på forskning knyttet til rundt seg som gjør at man er mer operativ. spesielle utfordringer i de arktiske områdene. Når vi dessverre ser at en del av dagens unge velger å Hensynet til urfolks rettigheter og deres mulighet til å snakke engelsk i møter også i nordisk sammenheng, er jeg ivareta sin kultur gjennom bl.a. tradisjonelle levemåter må helt sikker på at de dermed definerer seg inn på en kultu- fortsatt stå høyt på dagsordenen i det arktiske og sirkum- rell bortebane. Ingen skal fortelle meg at diskusjonen blir polare samarbeidet. Minoritetsbefolkninger er under press bedre, dypere, mer innsiktsfull og mer nyansert når den på grunn av både globale klimaendringer og storsamfun- foregår på engelsk, enn hva den ville blitt hvis den hadde nets utvikling og utbredelse. Grunnlaget for levesettet og foregått på et morsmål. kulturen til mange av disse menneskene er mange steder Språket er bare én indikator på hvordan kultur virker truet, og i økende grad skjer det som konsekvens av kli- på oss i en større sammenheng. Men språket er den vik- maendringene. Fortsatt arbeid og engasjement for hvor- tigste delen av dette, og det er jo flott å se at språksaken dan man kan avbøte konsekvensene av klimaendringene, er det bred enighet om, ikke bare politisk i denne sal, men må være et sentralt tema i framtiden, slik at vi sikrer at også i Norden og blant dem som arbeider med nordiske også minoritetsbefolkninger kan videreføre sin kultur og spørsmål ellers, f.eks. Foreningen Norden. sin levemåte. Så har det vært mye snakk om politisk dynamikk og Kunnskap er svaret på framtidens utfordringer, også for vitalisering. Jeg tror den viktigste veien til politisk vita- oss som lever og bor her i nord. Fokusering på forskning lisering dreier seg om handlekraft, evnen til å være kon- som grunnlag for utvikling av ny kunnskap og sterke inter- kret, reise spørsmål og få saker igjennom. Da er det nær- nasjonale nettverk mellom utdanningsinstitusjoner er vik- liggende å ta språksaken som eksempel. Vi har i Nordisk tige bidrag for å utvikle slik kunnskap, både for å utdan- Råd fått frem en god språkdeklarasjon. Oppfølgingen er ne og rekruttere nye forskere og for å sikre mer og bedre det så som så med, og den inviterer jeg regjeringen til å ta kunnskap om de særskilte utfordringene og mulighetene flere initiativ til. For det første kunne man se på hvordan vi står overfor i de nordligste områdene på kloden. Det er undervisningen i nordiske språk fungerer i skolene. Dess- selvfølgelig viktig for oss som bor her, men det er også verre er det slik at det nok er vesentlig rom for forbedring, viktig for resten av verden, bl.a. fordi konsekvensene av det går nedover med hensyn til hvordan det fungerer. den globale klimakrisen vil gi spesielt store utslag i deler Det neste er også hvordan den nordiske undervisnin- av disse områdene. gen er ved læreanstaltene. Der har det dessverre også gått 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 2010 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 421 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 nedover, og vi har dessverre grunn til å tro at det er hare- aktiviteter, som bidrar til å stimulere til økt språkforstå- labben som gjelder. I kjølvannet av språkdeklarasjonen else. Vi vil komme tilbake med en statusrapport på en skulle det utarbeides en handlingsplan. Den handlingspla- språkdeklarasjon i 2011. nen har vi sett lite til, ikke bare i Norge, men også i de Flere har vært inne på Hviterussland. Hviterussland andre nordiske landene. Vi snakker om nordisk TV-sam- er høyt på dagsordenen i det nordiske samarbeidet. Flere arbeid. Der er det viktige initiativer som dypest sett hand- aktiviteter rettes inn mot Hviterussland, men samarbeidet ler om å skape en felles nordisk offentlighet, ikke bare ha med Hviterussland er krevende. Fra flere representasjoner et utgangspunkt for å kunne se på våre forskjellige TV- i Hviterussland melder man om krevende arbeidsforhold. programmer. Nordisk Ministerråd har valgt å gå forsiktig fram for å få alle med, men jeg kan opplyse om at vi tar sikte på å styr- Statsråd [11:23:27]: Det er mange ke vår tilstedeværelse i Hviterussland ved at lederen for initiativ som har brakt ny dynamikk i det nordiske sam- vårt kontor i Vilnius vil være til stede i Minsk noen dager arbeidet. Forholdet til Nordens naboland, bl.a. Nordvest- i måneden på fast basis. Russland og Østersjøregionen, er styrket. Samarbeidet Det har også vært noen som har vært opptatt av de med Hviterussland styrkes. Ikke minst har statsministrenes nordiske små håndverksfagene. På sitt møte i oktober har globaliseringsinitiativ bidratt til å videreutvikle det nordis- utdanningsministrene vedtatt en strategiplan for perioden ke samarbeidet. Det felles nordiske globaliseringsarbeidet 2011–2013. Norge har påtatt seg jobben med å lede et har vært intensivt, har hatt høy prioritet siden 2007, og har prosjekt for styrkingen av arbeidet med små yrkesfag, og bidratt til prioriteringer. Toppforskningsinitiativet, som er Utdanningsdirektoratet vil få den utøvende rollen i dette en del av dette, er den største felles forskningssatsingen prosjektet. som noensinne er lansert, og utgjør totalt 480 millioner Jeg er opptatt av at vi ikke lar det nordiske samarbeidet svenske kroner. Som mange har vært inne på i debatten, stivne i vante arbeidsformer. Vi må styrke arbeidet med de er grensehindre et viktig arbeid som gjøres i det nordiske strategiske innretningene og se med kritiske øyne på våre samarbeidet. Grensehinderforumet ble opprettet, og vi har arbeidsformer. Derfor har vi ministre hatt noen uformel- klart å rydde vekk flere grensehindre. le møter der vi også har diskutert arbeidsformer, og vi vil Klokka går ikke, president, men jeg har mye jeg skulle fortsette den jobben på Island i neste uke. si, så jeg tar gjerne den tiden jeg får. Så er jeg glad for at komiteen har funnet det nyttig at vi har noen felles møter. Jeg tror den type møter også Presidenten: Du får bare snakke. Vær så god. kan utvides til å gjelde flere fagministre og Stortingets representanter i de forskjellige fagkomiteene. Statsråd Rigmor Aasrud [11:24:35]: Grensehindre er blitt ryddet av veien, men fortsatt er det mange som gjen- Tone Merete Sønsterud (A) [11:28:57]: Jeg vil knyt- står. Derfor er det viktig, tror jeg, at vi har forlenget man- te mitt innlegg til det en enstemmig komité sier om betyd- datet til Grensehinderforumet til ut 2012. Men som flere ningen av å redusere grensehindringer mellom de nordis- har sagt i debatten, er det viktig å motvirke at nye grense- ke land. Jeg er glad for at regjeringen vektlegger dette så hindre oppstår. Derfor er det også tatt felles initiativ for å tydelig, og at samarbeidsministeren har understreket det motvirke at grensehindre oppstår som følge av at vi im- ansvaret fagdepartementene har, både for å bidra til å løse plementerer EU-direktivet. Det er bl.a. et møte som skal eksisterende grensehindre og for å unngå at det utilsiktet foregå nå i disse dager, blant dem som jobber med lovgiv- oppstår nye. ning. Men jeg er også opptatt av at vi ikke klarer å fjerne Mye og godt arbeid er gjort i den forbindelse. Et eksem- alle grensehindre. Noen har vi rett og slett interesse av blir pel på dette er arbeidet med å fjerne grensehindringer in- stående. Trygdelovgivning kan være et eksempel på at det nenfor høyere utdanning. Det er flott at avtalen om tilgang i noen tilfeller vil være naturlig å ha noen forskjellige reg- til høyere utdanning er forlenget med tre nye år. ler. Vi har en nordisk trygdekonvensjon som vi nå jobber I Hedmark, som er det fylket jeg kjenner best, er det med å reforhandle for å tilpasse den til dagens regler. mange som krysser grensen for å arbeide eller drive næ- Språk er grunnleggende for et godt samarbeid i Nor- ringsvirksomhet. Mange møter hindringer som skaper ut- den. Uten felles språkforståelse blir det ikke noe bærekraf- fordringer i hverdagen, og i den forbindelse må jeg nevne tig nordisk samarbeid. Jeg har sett at komiteen har merket viktigheten av Grensetjenesten i Morokulien. seg at kartleggingen viser at vi ikke gjør nok i Norge for Grensetjenestens virksomhet er et grense- og myndig- å prioritere nabospråk. Kunnskapsdepartementet har der- hetsoverskridende samarbeid for å hjelpe mennesker og for bedt Utdanningsdirektoratet om å inkludere lesing av bedrifter mest mulig friksjonsfritt over den svensk-norske svenske og danske tekster i arbeidet med leseopplæringen. grensen, for derigjennom å bidra til økonomisk aktivitet Det arbeides nå med å finne relevante tekster for de ak- og vekst. Virksomheten går jo rett inn i kjernen av det tuelle årstrinnene. Språkpiloter er et tiltak for å motivere som lå bak opprettelsen av den nordiske overenskomsten grunnskolelærere i arbeidet med nabospråkundervisning. fra 1954 om et felles nordisk arbeidsmarked. Ett av flere tiltak på språkområdet er Nordplus Junior og De gjør en god jobb med å legge til rette for personer Nordplus Språk og Kulturprogram, som gir støtte til tiltak og bedrifter som vil ha økonomisk aktivitet og vekst på rettet mot barn og unge. begge sider av grensen, og de er viktige for oss når det Jeg vil også nevne og berømme Foreningen Nordens gjelder å kartlegge grensehindringer. 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 422 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 2010 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 Takket være Grensetjenestens sammensetning, med re- vekst og utvikling for de landene som har vært involvert. presentanter fra myndighetene fra begge land, skapes en Min oppfatning er at denne utviklingen ikke hadde vært arena hvor de berørte aktørene møtes direkte og løs- mulig uten det kulturelle fellesskapet som er blant de ulike ningsorientert diskuterer de ulike forhold og lover i de folkegruppene i nord. Folk-til-folk-samarbeid, språktilhø- respektive land. righet og sosial kunnskap om hverandre har gjort delingen Selv om alle er enige om at Grensetjenesten gjør en god av bl.a. naturressursene i nord mulig. jobb, har det vært knyttet mye usikkerhet til finansieringen Hovedutfordringen for et videre kulturelt og nært sam- av virksomheten, spesielt fra norsk side. Denne usikkerhe- arbeid i min region bygger på én viktig forutsetning, ten må det bli slutt på. Jeg er derfor glad for at en enstem- språkkunnskap. mig komité peker på at bevilgningen til Grensetjenesten Finnmark fylke er et trespråklig fylke, hvor samisk, bør opprettholdes, selv om virksomheten skulle få tilført kvensk/finsk og norsk utgjør de tre viktigste språkforme- midler fra Nordisk Ministerråds budsjett for å løse spe- ne. Språket har vært og er av de viktigste verktøyene for sifikke grensehindre. Budskapet mitt er at vi må komme samhandling i nord. Verdien av å kunne kommunisere på bort fra usikre og mer eller mindre improviserte løsnin- en felles arena bør etter min vurdering verdsettes svært ger og over i en fast, forutsigbar bevilgning. Grensetje- høyt i det framtidige nordiske samarbeidet. Grunnen til nesten utfører oppdrag på nasjonalt og internasjonalt nivå, dette er at språket bærer med seg identitet og felles kul- og man kan ikke forvente at lokale aktører skal finansiere turforståelse, og språket legger også til rette for forente virksomheten i framtiden. virkelighetsoppfattelser. Det er også en vanskelig arbeidssituasjon for dem som Et eksempel på en institusjon som driver med språk- jobber der. De må hele tiden forholde seg til ett og ett års utvikling og opplæring med en nordisk dimensjon, er budsjett, og de vet aldri om de mange forskjellige aktøre- Samisk høgskole i Kautokeino. Høyskolen jobber aktivt ne som i dag er med på spleiselaget, vil stille opp til neste med språkutvikling på tvers av landegrensene. Dens fokus år. og oppgave er primært det samiske språket i regionen, La meg minne om at langs den norsk-svenske lande- da undervisning og opplæring av lærerstudenter på sa- grensen møtes 50 norske og svenske kommuner. Tusenvis misk. Siden oppstarten har høyskolen hatt et økt tilfang av svensker og nordmenn krysser årlig grensen for å finne av studenter fra Sverige og Finland. Dette er en utvik- arbeid eller av andre årsaker. Vi som har Europas lengs- ling som må anses å være svært positiv for språksamar- te grense mellom våre land, bør også ha Europas beste beidet i Norden, et språksamarbeid som bl.a. bygger opp grenseoverskridende samarbeid. under de målsettinger som er formulert i den nordiske Til slutt noen ord om samferdsel. I meldingen kan vi språkdeklarasjonen. lese om planer om en forlengelse av E16 østover, via Universitetet i Tromsø er et annet eksempel som over Hønefoss, Gardermoen, Kongsvinger og riksgrensen og tid har skaffet seg bred språklig kompetanse innen finsk, til østkysten av Sverige. Statens vegvesen og Vägverket samisk og russisk. Et økt fokus på utveksling av studenter har startet et samarbeid for å vurdere om det skal settes i Norden og tilrettelagte studieordninger vil, som jeg ser i gang et felles arbeid for å videreutvikle deler av denne det, forsterke samarbeidet og språkutviklingen blant be- veien i grenseområdet mellom Norge og Sverige. Dette er folkningen i Norden. Derfor bør man for framtiden satse en viktig sak som vi bare må følge opp. sterkere på språkutdanning, språkutveksling på alle fag- Når det gjelder transport på jernbane, er det, som det lige nivå, sånn som det legges opp til i den nordiske står i meldingen, ingen større grensehindringer mellom språkdeklarasjonen. Norge og Sverige. Men vi har noen små utfordringer igjen, Til slutt vil jeg påpeke viktigheten av at den nordis- som f.eks. å kunne bestille billetter på nettet fra Oslo til ke dimensjonen innen nabospråksamarbeid også bør ha et Stockholm. I dag er dette faktisk ikke mulig. særlig fokus på minoritetsspråkene i Norden. Det er sær- Når jeg først er inne på jernbane, kan jeg ikke la lig viktig for den kulturelle utviklingen i min region, men være å nevne viktigheten av å få oppgradert strekningen også for en styrket samhandling over landegrensene. Til- Oslo–Stockholm. Dessverre er togforbindelsen altfor dår- rettelegging av språksentre, med særlig fokus på de finsk- lig i dag. Det må vi i dette samarbeidet kunne gjøre noe ugriske språkene, vil etter min oppfatning styrke mino- med. Denne strekningen kan helt klart konkurrere med fly ritetsspråkene i regionen og videreutvikle det kulturelle hvis vi får ned reisetiden, noe som igjen vil være et bra fellesskapet. bidrag til klima og miljø. Oppsummert er mitt budskap i denne debatten at språksatsing og framtidig språkpolitikk vil være en av de Presidenten: De som heretter får ordet, har en taletid viktigste hovedforutsetningene for et videre fruktbart og på inntil 3 minutter. konstruktivt nordisk samarbeid.

Willy Pedersen (A) [11:33:48]: Gjennom en årrekke (H) [11:37:02]: I tillegg til hva har samarbeidet mellom nabolandene i nord og i Ark- komiteen sier i innstillingen om Stoltenberg-rapporten, vil tis vært sentralt for den landsdelen jeg representerer. Vår jeg gjerne ta opp et punkt som er nevnt i meldingen, nemlig nordlige landsdel har alltid tjent på, og bidratt til, et nært samarbeidet mellom de nordiske og baltiske land. samarbeid med våre naboland i nord. Samarbeidet strek- Jeg deltok helt nylig på et møte i Baltisk Råd og ker seg gjennom flere hundre år og har alltid stimulert til i Baltisk Forsamling, og her var det stor interesse for 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 2010 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 423 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 de temaer og forslag som Stoltenberg-rapporten trekker som en brobygger og bidrar til god dialog mellom de lan- opp. dene som er medlem av EU, og de som ikke er det. BSPC De baltiske utenriksministrene viet også stor oppmerk- diskuterer også for tiden om man skal gi Hviterussland somhet til de forslag som vismannsgruppen, bestående av observatørstatus i organisasjonen. den tidligere danske forsvarsminister Søren Gade og den De siste års finanskrise har rammet ulikt landene imel- tidligere latviske statsminister Valdis Birkavs, fremla nå i lom – det vet vi. I BSPC merker vi også dette. I den dia- august, og som faktisk skal opp på Nordisk Råds sesjon i log som føres i BSPC, er nettopp en bærekraftig utvik- kommende uke. ling også i den økonomiske politikken viktig. Derfor må Forslagene er til en viss grad en videreføring av tema- vi følge nøye med på det som skjer på dette området, slik tikken i Stoltenberg-rapporten, men er kanskje først og at ikke de store økonomiske utfordringene som de baltis- fremst et uttrykk for at de to ministrene ønsker et bredt in- ke landene har, går ut over den positive framdriften som tensivert nordisk-baltisk samarbeid. Det svarer også godt er på mange områder i det baltiske samarbeidet. til de mål de baltiske land har hatt i 2010, om et økt Det norske formannskapet på regjeringssiden har valgt strategisk samarbeid med de nordiske land både på re- maritim politikk og menneskehandel som sine prioriterte gjeringsplan og på parlamentarisk nivå. Det siste kjenner områder. Dette er de samme områdene som BSPC har ut- vi særskilt ved samarbeidet mellom Baltisk Forsamling pekt som sine satsingsområder. Jeg synes det er svært po- og Nordisk Råd, men også gjennom årlige møter mel- sitivt, og jeg tror det er første gang, at det er sammenfal- lom de baltiske og de nordiske parlamentspresidentene og lende syn på hvilke områder som skal prioriteres. BSPC utenrikskomiteene. har nedsatt egne arbeidsgrupper for de to temaene, med Jeg legger til grunn at regjeringen vil holde Stortinget deltagelse også her fra Stortinget. Etter min bedømming og Nordisk Råd-delegasjonen løpende underrettet om ar- har arbeidsgruppene i vesentlig grad fått belyst hvilke ut- beidet med å gjennomføre tematikken i Stoltenberg-rap- fordringer som er innenfor den integrerte maritime politik- portens forslag. Det betyr ikke at vi umiddelbart omfavner ken, både hva gjelder infrastruktur, som havner, og miljø, alle tretten punkter, men at det i hvert fall skal arbeides og ikke minst hvilken belastning den totale maritime akti- med som et temaområde og selvfølgelig også hvorledes viteten har i Østersjøen. Også innenfor området mennes- vismannsgruppens forslag kommer til å bli gjennomført. kehandel har arbeidsgruppen gjort et betydelig arbeid som Representanten Kolberg tok opp Danmarks påståtte sluttføres innen neste sesjon i Finland. brudd på en konvensjonsbestemmelse. Da vil jeg bare un- Til slutt har jeg en bønn til utenriksministeren. Når derstreke fra denne plass at det ikke er et konstatert objek- Norges formannskapsperiode i Østersjørådet er omme, tivt faktum at Danmarks praktisering av oppholdsbestem- ville det vært til stor hjelp i vårt videre arbeid i BSPC melsene for sosialhjelpsmottakere uten minste botider et å motta en oppsummering av formannsåret, likeledes en brudd på konvensjonen. Det er det uenigheten dreier seg årlig rapport som viser hvorledes regjeringen følger opp om. Men jeg deler representanten Kolbergs syn på at den BSPCs resolusjoner. Dette vil være til felles interesse og danske integrasjonsminister Birthe Rønn Hornbech ikke inspirasjon. har taklet dette veldig klokt. Hun har ikke møtt opp i samråd. Hun har ikke villet møte underutvalget i Nordisk Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:43:09]: La meg starte Råd, og hun vil heller ikke reise til Island kommende uke, med det enkleste først, nemlig å gi honnør til representan- etter hva jeg forstår. Det er en neglisjering av samarbeidet tene Kristiansen og Nordtun for den fremragende jobben i Nordisk Råd. Jeg skjønner ikke at en minister risikerer de har gjort som saksordførere i disse komplekse sakene. Danmarks anseelse på en sak som er så ubetydelig som Det er godt jobbet, og det viser at man har jobbet hardt og denne. effektivt for å få et samlet storting bak seg. For øvrig har det gledet meg at komiteen også har sagt Ellers hadde det kanskje vært spennende å oppsumme- at man skal konsentrere seg om det politiske kjerneinnhol- re debatten så langt med å si at samarbeid handler om at det i det nordiske samarbeidet og passe på at forsamlingen ingen sak er for liten, og ingen sak er for stor. For med ikke blir byråkratisk. Det oppfatter jeg som en marsjordre all mulig respekt har det vært en ganske stor bredde i det som delegat når jeg møter i Nordisk Råd. som har vært omtalt her i dag. Nå er det kanskje fornuftig og betimelig, men jeg tror det er en utfordring med tanke (A) [11:40:18]: Det siste året har jeg på deltagelse i ulike råd, at man har en klar bevissthet når hatt gleden av å delta i møter i det parlamentariske Øs- det gjelder hvorfor man er med. Hva ønsker man å oppnå tersjøsamarbeidet, det såkalte BSPC. BSPC er den parla- med det? For jeg håper at det ikke er sånn at man er med i mentariske motparten til regjeringens Østersjørådet, hvor ulike råd og utvalg fordi stortingsrepresentantene trenger Norge for tiden har formannskapet. Siden etableringen i saker å fylle dagene sine med, eller for å ha et embets- 1991, som et forum for politisk dialog mellom statene i verk på tå hev. Det må være klare, bevisste målsettinger Østersjøregionen, har BSPCs innflytelse og omfang økt for deltagelsen. Det må være sånn at det på en måte kan betydelig. BSPC samler i dag parlamentarikere fra elle- etterprøves, diskuteres og legges føringer på det fra denne ve nasjonale parlamenter, elleve regionale parlamenter og talerstolen. På den måten tydeliggjør man verdien av det fem parlamentariske organisasjoner. I tillegg til de baltis- man holder på med, og hva man ønsker å oppnå. ke statene spiller Russland en viktig rolle i organisasjo- Det har vært brukt ord og uparlamentariske begrep som nen og innehar for tiden visepresidenten. BSPC fungerer «supperåd». Det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre her, men 28. okt. – 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– 424 1. halvår 2010 3) Årsrapport for virksomheten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid 2010 for perioden 22. oktober 2009 til 15. september 2010 av og til blir det en diskusjon om berettigelsen ved alle de tids slaveri og utnyttelse av andre mennesker. Og vi snak- tingene stortingsrepresentantene er med på. Det synes jeg ker ikke bare om prostitusjon. Vi snakker om arbeidskraft, faktisk er positivt, for med en gang en gjør det, stiller en vi snakker om salg av organer, og vi snakker om salg av også spørsmål ved det som skjer, og ved kvaliteten på det. barn. All handel med mennesker er det temaet det dreier Og hvis man konkluderer med at det er fornuftig, må man seg om. Det viser hvor stort og omfattende temaet er, og i alle fall ta ansvar for å bidra til fornuft selv som deltager det viser hvor stort og viktig det er å ha et samarbeid i i de ulike rådene. I så måte synes jeg det er positivt. Norden. Det er nok også slik at det er ulike interesseområder Gjennom politisk samarbeid i Norden og med de bal- som fenger den enkelte. Språk er selvfølgelig en viktig fak- tiske stater setter vi det på dagsordenen. Vi kan kanskje tor for å få ting til å skje. Kan man ikke snakke sammen, finne løsninger som vil bedre situasjonen for dem som blir det selvfølgelig vanskelig. rammes, og det samarbeidet som vi her lager ved å sette Som andre har vært inne på i dag, er kystvaktsamarbeid ned ulike grupper, viser at vi vil gjøre noe med dette; vi viktig i forhold til Arktis – selvfølgelig vil det være det. vil finne løsninger. Slik kan vi gjøre det på veldig mange Og desto bedre man kan få ting til å fungere i fellesskap, felt der skoen trykker, og der vi har felles utfordringer som desto bedre vil totaliteten i det være. Nordisk Råd kan være bidragsyter til å finne. Vi sitter ved Det har også vært snakket om grensehindringer. Det samme bord, vi diskuterer, og vi lærer av hverandre. har vært snakket om nødvendigheten av å ha dem samt Vi står foran en spennende uke på Island. Vi har et for- om unødvendigheten av det som er problematisk. Da tror slag om et felles nordisk register for helsepersonell som jeg det er viktig at man på nytt igjen har en bevissthet i skal tas opp der, et forslag som jeg håper blir tatt godt forhold til det. Enkelte ting er helt klart fiskale. Se på av- imot og får flertall. Det er en utfordring for ministrene å giftssystemet her i landet sammenlignet med det som er følge dette opp, og jeg forventer at dersom forslaget blir på den andre siden av Svinesund, f.eks.! Det er jo en klar, vedtatt, vil det føre til noe som vi kan se resultatet av om villet politikk å ha et avgiftssystem her i Norge som f.eks. noen år. EU ikke har, fordi man mener at det er formålstjenlig. Høybråten hadde mange gode utfordringer til oss med Samtidig vil det medføre at man ikke bør være overras- hensyn til å ta den politiske makten. Det må vi gjøre, og ket over den økte grensehandelen som er mellom Norge jeg helt enig med ham. og Sverige, f.eks. Men siden det er en villet politikk, må de som vil ha den typen politikk, ta ansvaret for den. Og Olemic Thommessen (H) [11:49:39]: Jeg vil takke de som ønsker en annen politikk, må gjøre det de kan for samarbeidsministeren for et på mange måter konstruktivt å bekjempe den typen politikk. I så måte er dette en god svar på noen av de utfordringene jeg reiste i mitt innlegg. debatt, selv om den er mangfoldig. Jeg har merket meg at regjeringen først og fremst ser til utdanningsministeren når det gjelder nordisk språksamar- (A) [11:46:23]: Først vil jeg støtte både beid. Det er altså under hennes departement de initiative- Kolberg og Høybråten i det de sa i stad når det gjelder po- ne regjeringen tar, stort sett ligger. Det er utmerket. Det er litisk kraft. Jeg ønsker at Nordisk Råd skal være en poli- et viktig sted å begynne. Men nå er det altså slik at språk- tisk arena der vi kan delta i de ulike sammenhengene og ta politikken ligger under Kulturdepartementet, og samar- opp mange aktuelle politiske saker, både de som er felles beidsministeren kunne godt ta en liten samtale også med for Norden, og de som gjelder andre land. Noen er kon- kulturministeren om helt sentrale problemstillinger som troversielle og vanskelige, mens andre dreier seg mer om kommer, f.eks. når det gjelder terminologiarbeidet. Tek- råd og tips vi kan med oss i det daglige politiske arbeidet. nisk terminologi var et område vi var flinkere på tidlige- Jeg har fått gleden av å være med som deltaker fra Nor- re. Der har deler av strukturene det handler om, forvitret, disk Råd til BSPCs gruppe om trafficking, altså mennes- og i dag er det behov for å ta i et tak der. Det er en hilsen kehandel. Det er et tema som er aktuelt for alle dem som hun kan ta med til kulturministeren. er med, enten landet har det som et problem eller landet Når det gjelder den nordiske språkkoordinatoren, som er det som eksporterer problemene. Gruppen ga sin halv- har kommet som et resultat av konvensjonen, synes jeg årsrapport i Mariehamn, og vi skal holde på nesten et år også det vil være viktig å se på hvilke arbeidsvilkår og hvil- til. Men jeg synes det er rett å nevne det herfra, for å vise ke muligheter språkkoordinatoren har for faktisk å gjøre mangfoldet i hva Nordisk Råd driver med, og at det som vi en god jobb. driver med, har betydning for hverdagen til innbyggerne For få dager siden hadde vi en debatt i denne sal i spør- våre. retimen som knytter seg til oversettelsene av EU-doku- Det er mange som jobber med dette temaet – både på menter – også et praktisk, kanskje ikke så stort spørs- ministernivå, innenfor EU og innenfor andre internasjo- mål, men faktisk et veldig viktig spørsmål med tanke på å nale grupper. En kan spørre seg selv: Oppnår vi noe mer komme språkutviklingen i forkjøpet. Her har jeg brakt på ved å sette ned enda en gruppe? Svaret mitt er et klart det rene at i dag er det faktisk ingen systematisk koordi- ja. Vår gruppe går tematisk igjennom og gir råd om til- nering av det språklige arbeidet mellom noe skandinavisk tak som vi kan enes om, og kanskje kommer vi ut med et land, heller ikke mellom Sverige og Danmark, som begge felles forslag til et lovverk som en kan anbefale å endre. får sine oversettelser gjort i kommisjonen. Her er det ting å Vel så viktig er det med jevne mellomrom å løfte te- ta tak i – og denne går egentlig til utenriksministeren direk- maer og vise hva dette egentlig dreier seg om – det er vår te, for det er under hans departement dette faktisk foregår. 28. okt. – Samtykke til ratifikasjon av avtale mellom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansieringsordning 2010 2009–2014, avtale med EU om en norsk finansieringsordning 2009–2014 og tilleggsprotokoll til 425 frihandelsavtalen mellom Norge og det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk, alle av 28. juli 2010 Så helt avslutningsvis: I kulturutvalget i Nordisk Råd gjennom kommunefinansieringen i Norge, er dette en av- arbeider vi mye med «public service»-spørsmål, altså all- tale som definitivt er til å leve med, og komiteen anbefaler mennkringkastingsspørsmål. Det har vært oppe mange derfor at Stortinget ratifiserer disse to avtalene. ganger før. Et viktig tema har vært hvordan vi kan se på Begge avtalene inneholder klausuler om at prinsippet hverandres fjernsynsprogrammer. Jeg har lyst til å trek- om sunn økonomistyring skal følges. Norge skal ha inn- ke frem en ny dimensjon i det, som handler om hvordan syn, slik at det blir mulig å kontrollere hvordan pengene vi kan skape en ny offentlighet, en felles nordisk offent- blir brukt. Vi vet at mange, for ikke å si de fleste, EU-land lighet. Mange har dømt det nord og ned. Jeg bare minner i sør og øst ikke har greid å utvikle gode nok redskaper for om «»s utmerkede avslutning på fredagskveldene, å bekjempe korrupsjon. Transparency Internationals kor- som jo faktisk viser oss at en felles offentlighet er mulig rupsjonsindeks for 2010 ble offentliggjort mandag denne hvis man bare angriper den riktig. uken. De verst stilte EU-landene har et korrupsjonsnivå Jeg håper regjeringen vil se konstruktivt på forslaget vi på linje med land som f.eks. Brasil, Cuba, El Salvador og vil komme med fra kulturutvalget, som handler om et nytt Kina. Det vil være meningsløst å bruke milliarder av kro- grep når det gjelder nordisk TV-samarbeid, som nettopp ner til utviklingstiltak i tilbakestående EU-land hvis pen- vil søke å nå det perspektivet. gene blir borte i korrupsjon. Pengene skal brukes effektivt, slik at tilskuddsordningene vi nå behandler, blir unødven- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene dige om noen år. Det er viktig at regjeringen legger opp nr. 3, 4 og 5. til en effektiv kontroll her, og jeg vil oppfordre regjerin- (Votering, se side 456) gen til å melde tilbake til Stortinget om dette ved en egnet anledning. Komiteen anbefaler også den tredje avtalen, men komi- teen har en del kritiske merknader når det gjelder eksport S a k n r . 6 [11:52:52] av fisk til EU, og utstyrer regjeringen med et pålegg om å bruke alle relevante virkemidler for å få til en enda bedre Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om sam- markedsadgang for norsk eksportfisk. Dette er viktig for tykke til ratifikasjon av avtale mellom EØS/EFTA-statene norsk næringsliv og økonomi, og også her har regjeringen og EU om en EØS-finansieringsordning 2009–2014, av- en jobb å gjøre. tale med EU om en norsk finansieringsordning 2009–2014 og tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen mellom Norge og Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:56:46]: For Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk, to dager siden hadde jeg anledning til å undertegne den alle av 28. juli 2010 (Innst. 22 S (2010–2011), jf. Prop. første MoU, Memorandum of Understanding, med et av 160 S (2009–2010)) de landene som skal motta EØS-finansieringsmidlene. Det var i Slovakia, et av de mindre landene blant de 12, Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarsko- men et av de landene som over de neste årene skal motta miteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 80 mill. euro fra Norge. Det blir rundt regnet mellom 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti 600–700 mill. kr fordelt over fem år. Så vi ser at det er og inntil 5 minutter til statsråden. store beløp. Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anled- Representanten Myhre sier på vegne av komiteen at det ning til replikker, og at de som måtte tegne seg på taler- er en avtale «til å leve med». Det er jeg enig i, men jeg tror listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil vi også skal legge på litt begeistring rundt avtalen, fordi det 3 minutter. kommer til å bli et av de viktigste materielle fotavtrykkene – Det anses vedtatt. Norge kommer til å ha i disse landene i årene som kommer. Derfor er regjeringen opptatt av at vi nå klarer å følge Peter N. Myhre (FrP) [11:54:03] (ordfører for saken): opp disse avtalene med gode samarbeidsavtaler med hvert Det er tre avtaler Stortinget i dag inviteres til å ratifisere. enkelt land. Avtalen med Slovakia er detaljert, svarer på Det er to avtaler som gjelder finansiering av den økono- slovakiske behov og ønsker og samsvarer med norske over- miske hjelpen til enkelte EU-land. Den ene gjelder de tre ordnede interesser. Slik må vi gjøre med de andre lande- EFTA/EØS-landene, og den andre gjelder Norges direk- ne sånn at det er et godt fokus og inngang til samarbei- te støtte. Videre har vi en avtale som gjelder adgangen til det. Dette er jo ikke bistand i tradisjonell forstand hvor EU-landene for norsk eksport av fisk og skalldyr. Norge plukker ut områdene vi vil støtte. Det er en ganske Finansieringsavtalene gjelder i hovedsak tidligere øst- unik mekanisme hvor pengene stilles til rådighet, det er blokkstater som fremdeles er langt fra å kunne få en øko- enighet om hovedområder, så detaljerte avtaler med hvert nomisk friskmelding etter 40 år med kommunistisk van- land, og så skal prosjektsøknadene komme fra landene, og styre. Norge skal over en periode på fem år bidra med til vi ønsker å se stadig flere norske partnere med. sammen 14 mrd. kr her. Det er mye penger, men det dreier Lignende virkemiddel har vi aldri hatt. Det er en vide- seg da også om land med til sammen godt over 100 mil- reutvikling fra de forrige fem årene. Det er noe ganske nytt lioner innbyggere. Norge skal bidra med i underkant av vi ser nå, og jeg har erfart gjennom besøket til Slovakia 3 mrd. kr. per år til disse landene. Satt i perspektiv med at dette vekker betydelig oppmerksomhet – begeistring i det som går med av milliarder i støtte til småkommuner noen kretser – og det er da opp til det politiske Norge, Næ- 426 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 2010 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb ringslivs-Norge og Organisasjons-Norge å utnytte disse «Arbeidsdepartementet har i 2010 en samlet budsjett- mulighetene som det gir oss. Vi ser fram til undertegning ramme på over 300 mrd. kr. Mindre enn 3 pst. brukes av lignende avtaler med de øvrige elleve landene. til tiltak for å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet Så har representanten Myhre helt rett i at vi har ut- over kapittelet for Arbeidsmarkedstiltak – i overkant av fordringer på kontroll og revisjon. Jeg mener det er grun- 7 mrd. kr i 2010. Vi vet videre at ventetidene for å komme dig redegjort for i proposisjonen, og komiteen har viet på tiltak økte sterkt fra 2008 til 2009. Det er likevel vik- mye, behørig, tid til det. Invitasjonen om å komme tilbake tig å vite at de pengene som bevilges inn i et system, bi- med våre erfaringer, som representanten gir, er et signal vi drar til at mennesker i andre enden kommer tilbake til tolker at et samlet storting ønsker, og det skal vi også gjøre. jobb. På spørsmål om langtidseffekten av attføring, altså Jeg tror vi må vedgå at det aldri er risikofritt å enga- hvor mange som kom tilbake til jobb og forble i arbeids- sjere seg i den type virksomhet som vi nå gjør. Men å er- livet etter ett, tre eller fem år, har Arbeidsdepartementet kjenne det er ingen unnskyldning for at vi ikke skal være ikke klart å vise konkrete effektmål for den satsningen som meget årvåkne, både i måten vi engasjerer kontrollmyn- finner sted. dighetene på i de gjeldende land og også i måten vi følger Vil statsråden se nærmere på dette og igangsette sy- opp på fra norske myndigheters side. stematiske resultatmålinger av de tiltak som brukes for å Avslutningsmessig vil jeg si at i forhold til de andre løf- hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb?» tene for utvikling i de nye medlemslandene som kommer fra EU selv, tror jeg vi her sitter på en ganske unik ressurs, Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:03:13]: Jeg ser jo av som jeg sier, som vi kan bruke og markedsføre. Jeg håper deltakelsen i salen at dette kanskje oppfattes som en litt også at Stortingets representanter på reise i disse landene snever problemstilling. Men i realiteten er det en problem- vil bruke tid på å besøke konkrete prosjekter og gi dem stilling som ikke bare dreier seg om arbeids- og sosialfel- den oppmerksomhet som de fortjener. tet, for det handler om det helt grunnleggende spørsmålet: Når det gjelder kapitlet fisk, som er en del av det vi Hvordan bruker vi ressursene våre? Vi tar jo inn skatte- behandler her i dag, vil jeg si at vi her har særskilte ut- penger fra norske borgere, og da må vi også bruke ressur- fordringer ved at vi ikke er medlem av EU. Dette forhand- sene på en god nok måte. Ikke minst må vi sørge for at lingsresultatet har gitt oss, til tross for veldig vanskelig ressursene gjør det de skal. utgangspunkt i forhandlingene, forbedret markedsadgang Da Høyre kom inn i Kunnskapsdepartementet i 2001, på viktige områder. Vi vil selvfølgelig hele tiden se etter fortelles det at daværende statsråd, Kristin Clemet, forsøk- muligheter for å gjøre dem enda bedre, og jeg er glad for te å få en oversikt over situasjonen i skolen. Da var det at Stortinget er utålmodig på dette området og holder det mer enn nok av tall på antall PC-er per elev, antall elever tydelig markert i sine merknader. per lærer, antall lærere per elev og selvfølgelig også mid- ler til oppussing osv. Men da Kristin Clemet spurte om M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas- noen visste hva elevene faktisk lærte i skolen, ble det stil- sen. le. Det er mulig den anekdoten ikke er helt historisk pre- sis, men den er like fullt illustrerende. Det er nemlig slik (A) [12:00:48]: Grunnen til at at veldig mye politisk debatt ender opp med å bli en de- jeg tar ordet i denne saken, er ikke at det noen uenighet batt om bevilgningsnivået, istedenfor hva man faktisk får mellom partiene om forslaget til vedtak. Men i innstillin- ut av pengene. gen har det ved en inkurie sneket seg inn en feil i en av Det er to viktige prinsipielle utgangspunkt for denne merknadene. Det er på side 6, siste avsnitt, siste setning. debatten. Det første er selvfølgelig respekten for norske Der står det: borgere som skattebetalere. En vanlig gjennomsnittsfami- «I så måte er det komiteens syn at tilfredsstillende lie med to voksne og to barn som har en samlet brut- markedsadgang for fiskeprodukter også bør kunne ses i to inntekt på 713 000 kr, altså en normal årsinntekt i sammenheng med eventuell inkludering av landbruks- Norge, og betaler normal skatt, bruker ca. 14 år på å be- produkter i EØS-avtalen.» tale inn 1 mill. kr i skatt. Det setter debatten litt i per- Det er en setning som Arbeiderpartiet, SV og Senter- spektiv, og det betyr at når man tror at man kan skalte partiet ikke skulle ha vært med på, men ved en inkurie er og valte med millioner som om det ikke lå hardt ar- vi det, og jeg tenkte at det var greit å opplyse om det. beid bak, er det feil, og det viser mangel på respekt for borgerne. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak Det andre hensynet og prinsipielle utgangspunktet er nr. 6. selvfølgelig hensynet til brukerne av de offentlige tjenes- (Votering, se side 456) tene, slik at folk ikke skal bli kasteballer i systemet, at de tiltakene man setter inn, faktisk har en effekt og bidrar til å oppfylle målsettingen om at flere skal komme over fra en passiv stønadstilværelse og inn i arbeid, dersom de har S a k n r . 7 [12:01:39] mulighet til det. Arbeids- og sosialfeltet bruker godt over 300 mrd. kr i Interpellasjon fra representanten Torbjørn Røe Isaksen året. Feltet inkluderer noen av de aller viktigste offentli- til arbeidsministeren: ge velferdsordningene, som uførepensjon og sykepenger. 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 427 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb Samtidig har man også en stående ambisjon om at man Vi sitter sentralt og nærmest vedtar hvor mange til- ikke bare skal utbetale midler, men også politisk bidra til taksplasser man skal ha i Norge. Disse blir så tildelt Nav å få flere fra trygd og over i arbeid. Spørsmålet er om vi gjennom et tildelingsbrev sentralt, og siden fordelt utover klarer det, om vi bruker ressursene på en god nok måte, landet. Hvilke retningslinjer som legges til grunn for den og hvilke incentiver som ligger i systemet og bidrar til å fordelingen, vet jeg ikke. Men det som er helt avgjørende, oppfylle de politiske ambisjonene. er at tiltaksplasser er et virkemiddel, ikke et mål. Hvis min Jeg har lyst til å bruke noen eksempler for å illustre- anekdote stemmer og belyser en større problemstilling, er re problemstillingen. For det første er det slik at det er en det jo et problem hvis systemet er innrettet slik at man tror mangel på informasjon om flere sentrale spørsmål. Høyre at det dreier seg om å levere på antall tiltaksplasser, for det har i mange år stilt følgende spørsmål til departementet: er det Nav sentralt spør om, og det er det stortingspoliti- Hvilke resultatmål finnes for arbeidsmarkedstiltak? Hvor kerne, altså vi som er sjefer over sektoren, er opptatt av. Da mange av dem som deltar i arbeidsmarkedstiltak, går ut i har man en utfordring med hensyn til hva slags incentiver jobb? Og hvor mange forblir i arbeidslivet etter ett, tre og som ligger i styringssignalene våre og i styringssystemene fem år? våre. Det kommer alltid det samme svaret tilbake, og det Jeg har også med en liste over hvilke måltall et lokalt svaret er på mange måter symptomatisk. Arbeidsdeparte- Nav-kontor melder inn hver eneste måned – altså hva de mentet skriver: Spørsmålet tolkes dit hen at det skal svares blir bedt om å rapportere på. Her er det fryktelig mange på måltall for gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak. ting. Det er veldig mange spørsmål om hvor mange gjen- Men spørsmålet vi stiller, er jo hva arbeidsmarkedstiltake- nomførte møter man har, hvor mange som har fått opp- ne oppnår. Og så svarer man da arbeidsmarkedstiltak. Det følging – uten at det er nærmere spesifisert – og antall gir nesten et inntrykk av «god dag, mann – økseskaft!». personer som har fått enten gjeldsrådgiving, eller som er Departementet sier videre at de ikke har hatt mulighet mottakere av økonomisk sosialhjelp. Men ingen av disse til å tilrettelegge datamateriale for å kunne besvare spørs- måltallene dreier seg om resultater. Jeg er selvfølgelig klar målet om hvor mange deltakere som er på arbeidsmar- over at Nav også har fokus på formidling inn i arbeid, men kedstiltak, som forblir i arbeid etter ett, tre og fem år. Med det er ikke tydelig av de målene som lokale Nav-kontorer andre ord betyr det at vi ikke vet. Vi har ikke informa- blir bedt om å melde inn i denne oversikten. Hva man fak- sjon om hvor mange vi permanent klarer å få ut i arbeid, tisk oppnår, synes å være underprioritert og lite fokusert og hvor mange som forblir i arbeid flere år etter. Det er på. tredje året på rad vi ikke har fått svar på dette spørsmålet. Jeg tror dette er symptomatisk for veldig mye av den Departementet kan heller ikke svare på hvor mange delta- politiske debatten i Norge. På mange områder er vi svært kere i arbeidsmarkedstiltak som gikk over til arbeid etter opptatt av hvor mye penger vi bruker, hvor mye ressurser endt arbeidsmarkedstiltak i 2009. vi setter inn, hvor mange tiltak eller programmer vi klarer Det fins mange andre eksempler også. For eksempel å iverksette, men vi er mindre opptatt av hva vi faktisk får vet ingen – så vidt jeg har klart å komme fram til – heller ut av midlene. Ofte blir den politiske debatten også redu- ikke Nav, i hvor stor grad anledningen som ligger i regel- sert til spørsmål rundt bevilgningsnivå, tiltaksnivå eller ak- verket til å bruke økonomiske sanksjoner mot f.eks. folk tivitetsnivå istedenfor å handle om hva som faktisk virker, som mottar sosialhjelp, faktisk utnyttes lokalt. Det fins om hva som faktisk gjør folks liv bedre. ikke gode tall å oppdrive, rett og slett. Det betyr at vi som Slik kan f.eks. en bistandsdebatt bli redusert til et spørs- politikere også mangler verktøy og mangler oversikt. mål om hvor mange prosent man bruker over statsbudsjet- Den andre problemstillingen er kanskje den mest al- tet, en kulturdebatt kan bli redusert utelukkende til spørs- vorlige, men den henger like fullt sammen med den første. mål om bevilgninger, og en fattigdomsdebatt til kun et Det departementet og Nav mangler informasjon om, kan spørsmål om hvor mange milliarder man har lagt inn i sat- også peke på et mer grunnleggende problem for sektoren, singen. Posisjonen kan skryte av sin satsing, og så kan op- nemlig at incentivene i systemene er forvirrende, i verste posisjonen overby og slå posisjonen i hodet med mer pen- fall gale. Med andre ord er det slik at når vi som politike- ger, uten at den kvalitative diskusjonen – nemlig hvordan re har en styringsdialog, eller sender styringssignaler, på- man skal løfte folk ut av fattigdom – settes i hovedsetet. virker jo det også hvordan systemene fungerer. Hvis vi et- Poenget er selvfølgelig ikke at det er galt å bruke pen- terlyser gale ting, får man også systemer som risikerer å ger. Men det er nettopp fordi det er riktig å bruke penger på levere på galt grunnlag. disse ordningene at vi må være nitide, skikkelige og hele Jeg tillater meg nok en anekdote, og jeg er klar over tiden opptatt av å kontrollere og sjekke at pengene brukes at anekdoter kun er anekdoter, men de kan likevel være på en god nok måte. Det er ikke slik at ressurser og re- illustrerende. Jeg har besøkt mange lokale Nav-kontorer. sultater automatisk henger sammen. Det er faktisk mulig På et av dem spurte jeg hva de følte de ble målt etter – altså å bruke mye, samtidig som man oppnår lite. hva de forsøkte å oppnå. Da svarte sjefen at de først og fremst forsøkte å fylle antallet tiltaksplasser de hadde blitt Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:12:49]: Jeg har tildelt. Med andre ord, målet var å fylle opp tiltaksplas- lyst til å starte med å takke representanten for en veldig sene de ble tildelt, ikke stille seg spørsmålene: Hva slags viktig interpellasjon. Jeg er enig i at det kanskje er sør- plasser? Hva slags kvalitet har plassene? Eller: Hva slags gelig at det er så få som er her og hører på denne viktige effekt har det for brukerne? debatten. 428 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 2010 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb Å bidra til at alle med arbeidsevne kan komme i ar- tistikken fra Nav at 44 pst. av personene med nedsatt ar- beid, er en høyt prioritert oppgave i arbeids- og velferds- beidsevne i januar, og som ikke lenger var registrert med politikken. For å realisere det ambisiøse målet om Arbeid denne statusen i februar, var kommet i ordinær jobb i juli. for alle er vi avhengige av gode og målrettede virkemidler. Tilsvarende tall for arbeidssøkere var 60 pst. Det gjøres mye i Norge for å få folk i jobb. Viktige ele- For det andre vil Nav fra i år gjennomføre en årlig opp- menter i en politikk for høy sysselsetting er et velorgani- følgingsundersøkelse som skal gi et mer helhetlig bilde sert arbeidsliv, et velfungerende system for lønnsdanning, av tidligere Nav-brukeres tilknytning til arbeidslivet. Ved en kompetent arbeidsstyrke og en aktiv arbeidsmarkeds- siden av å angi om man er kommet i arbeid, er i utdan- politikk. ning, eller mottar trygdeytelser, bes det også om en beskri- Jeg mener at vi har lyktes godt i sysselsettingspolitik- velse av arbeidsforholdet. Dette gjør Nav i stand til å ana- ken. Vi er blant de land i OECD som har den største an- lysere om tidligere brukere av etatens tjenester kommer i delen av befolkningen i jobb – ikke minst er sysselset- fast eller midlertidig jobb, heltids- eller deltidsstilling, og tingen i Norge høy blant kvinner og blant eldre. Også hvor relevant jobben er ut fra kvalifikasjoner og jobbøns- under de urolige internasjonale konjunkturene vi har opp- ker. En pilotundersøkelse er gjennomført, og Arbeids- og levd etter 2008, har det norske arbeidsmarkedet vist seg velferdsetaten arbeider nå med en fullskalaundersøkelse. å være robust og tilpasningsdyktig. Norge er det landet i Ved at vi har gode administrative registre over personer Europa som har kommet gjennom denne finanskrisen med som er sysselsatt, vil vi ved behov kunne ta ut informasjon minst fall i den økonomiske aktiviteten og minst økning i om statusen i arbeidsmarkedet ett til to år eller lengre tid arbeidsledigheten. Mens den sesongkorrigerte ledigheten etter fullført tiltak. var på 3,3 pst. i Norge i juli, var den på 9,6 pst. i EU. For det tredje gjennomfører både Statistisk sentralbyrå Representanten savner informasjon om effekter av ar- og Arbeids- og velferdsetaten adhocanalyser av overgangs- beidsmarkedstiltak og spør om jeg vil igangsette systema- rater til arbeid for ulike grupper av Nav-tjenester. Senest tiske resultatmålinger av de tiltak som brukes. Jeg kan gi før sommeren ble det levert en analyse av overgangen til følgende korte svar før jeg går noe mer i dybden: arbeid for dem som hadde avsluttet deltakelse på et or- – Vi har god informasjon om overgangen til arbeid for dinært arbeidsmarkedstiltak. Her framkom det at andelen ulike grupper av arbeidssøkere. Både den løpende i jobb var tre prosentpoeng høyere blant dem som hadde statistikken fra Nav og en rekke analyser gir opplys- avsluttet et ordinært arbeidsmarkedstiltak, sammenlignet ninger om hvordan det går med ulike brukergrupper med dem som hadde vært helt ledige. Spesielt var over- av Nav-tjenester. gangen til jobb størst blant tiltaksdeltakere med følgende – Arbeidsmarkedstiltakene vurderes løpende av Nav i kjennetegn: langtidsledige, ikke-norskfødte og personer forbindelse med at enkeltpersoner blir tildelt til- som hadde deltatt på tiltaket lønnstilskudd. tak. Departementet evaluerer svært ofte tiltak ved For det fjerde blir arbeidsmarkedstiltakene systematisk oppstart, og senere ut fra behov. evaluert av forskere. Men selv med mange evalueringer, – Effektevalueringene viser gjennomgående at deltakel- god statistikk og avanserte metoder er det fortsatt usik- se i arbeidsmarkedstiltak bidrar til å lette overgan- kerhet knyttet til styrken i effektene av arbeidsmarkeds- gen til ordinært arbeidsliv. Det er imidlertid ingen tiltak. Utfordringen her, som i mange andre samfunnsvi- grunn til å underslå at styrken i disse effektene tenskapelige evalueringer, er at de som tildeles tiltak, ikke varierer. Det skal jeg komme tilbake til. er tilfeldig valgt, men skiller seg generelt ut fra dem som Et av hovedformålene bak opprettelsen av Nav er å få ikke får tiltak, og ofte på en måte som forskerne ikke fullt flere av dem som står utenfor arbeidslivet, over i arbeid og ut har informasjon om. Det er derfor vanskelig for fors- aktivitet. For å forvalte dette ansvarsområdet på best mulig kerne å skille mellom effekter av selve tiltaket og betyd- måte er det nødvendig å kartlegge resultatet av Navs opp- ningen av at personlige egenskaper er forskjellige. Dette følgingsarbeid overfor ulike grupper av arbeidssøkere. En seleksjonsproblemet gjør det vanskelig å benytte forsk- sentral indikator i denne sammenhengen er hvordan tidli- ningsresultatene i politikkutformingen. Når deltakere på gere brukere av Navs tjenester tilpasser seg i arbeidslivet. lønnstilskudd har større overgang til jobb enn deltakere Vi har godt tilfang av informasjon om overgangen til ar- på offentlige sysselsettingstiltak, kan det skyldes at tilta- beid, også for personer med nedsatt arbeidsevne. La meg kene er forskjellige, men det kan like gjerne skyldes at da nevne det viktigste: deltakerne er forskjellige. For det første har Nav en månedlig statistikk som bl.a. Men noe har vi grunnlag for å mene på bakgrunn av viser overgangen til jobb seks måneder etter at de har skif- disse effektevalueringene: Arbeidsmarkedstiltak virker re- tet status i Nav, f.eks. etter at de har sluttet å være registrert lativt sterkest for personer som har helseproblemer, svake som helt ledige, eller ikke lenger er registrert med nedsatt formelle kvalifikasjoner, lange ledighetsperioder bak seg, arbeidsevne. Valget av seks måneder er i noen grad vilkår- er i alderen 30–50 år og/eller har innvandrerbakgrunn. Vi- lig, men det er en vanlig periode å bruke ved evalueringer, dere vet vi at arbeidsmarkedstiltak som har til hensikt å både i Norge og i utlandet. Bakgrunnen er at hovedeffek- bedre selve jobbsøkingsprosessen, synes å være de mest ten av et tiltak må forventes å ha materialisert seg innen effektive. seks måneder. Den nye statistikken gir oss gode mulig- Når det spesielt gjelder effekter av arbeidsmarkedstil- heter til løpende å følge med i overgangen til jobb blant tak for personer med nedsatt arbeidsevne, indikerer forsk- ulike grupper på arbeidsmarkedet. For eksempel viser sta- ningen at arbeidsmarkedstiltakene bidrar til at jobbsann- 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 429 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb synligheten øker vesentlig, og at effekten har betydelig ikke på innhold, lurer jeg på om man har et problem med varighet. Den mest omfattende og raffinerte evalueringen systemet. som er gjennomført i Norge, har Frischsenteret utført etter Så, hvis jeg skal sende et spørsmål videre til statsråden initiativ fra departementet. Den viste at jobbsannsynlighe- i denne runden også, vil det være: Er statsråden enig i at ten i gjennomsnitt økte med om lag åtte prosentpoeng. Nav som direktorat, men også Nav-kontorene, i for liten Å skaffe kunnskap om hvordan arbeidsmarkedstiltake- grad omfattes av målstyring – at de bør bli spurt om hva ne virker, er en del av den løpende arbeidsmarkedspoli- de faktisk leverer, hvor mange de formidler, i stedet for å tikken, både på det enkelte Nav-kontor, i Arbeids- og vel- bli styrt på virkemidler og på ressurstilfang? ferdsdirektoratet og i departementet. Regjeringen har også nedsatt et eget utvalg, ledet av Knut Brofoss, til å gjen- Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:23:49]: Jeg vil nomgå tiltakene i skjermet sektor. Utvalget skal levere sin bare tillate meg å komme litt tilbake til også det første rapport i desember 2011. La meg avslutte med å forsik- innlegget fra interpellanten. re representanten Røe Isaksen om at departementet også Jeg kan forsikre interpellanten om at jeg er sikkert ak- i tiden framover vil følge løpende med på hvordan det kurat like mye, og mer, opptatt av at vi skal vite hva vi går med brukerne av Navs tjenester, og ta initiativ til nye gjør med 7,3 mrd. kr av statsbudsjettet når det gjelder ar- analyser og forskning. beidsmarkedstiltak. Det jobber jeg systematisk med. Vi Innsatsen for å hjelpe arbeidsledige og personer med vet, som jeg har gjennomgått nå, ganske mye. Vi vet vel- nedsatt arbeidsevne tilbake til det ordinære arbeidsliv, er dig mye. Noe av det jeg er opptatt av, og som jeg viste til noe av det mest nyttige og lønnsomme vi kan gjøre. Det at vi nå begynner å evaluere, er nettopp å se hvor folk er. er nyttig for den enkelte, og det er lønnsomt for samfun- En ting er effektmålene, som vi vet vi har en del metodis- net. Det er ikke bare noe jeg mener, det er noe kunnskaps- ke problemer knyttet til, men det er viktig bare å vite hvor gjennomgangen samlet sett gir grunnlag for å påstå. folk er etter et halvt år, etter ett år, etter to år. Selv om det kan være mange grunner til at de er der de er, så sier det Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:21:08]: Jeg vil takke noe. Og det jobber vi nå med. statsråden for et godt svar, et svar som var lengre enn Så mener jeg at dette viser at kunnskap er viktig, og det det vi får fra Arbeidsdepartementet når vi spør om noe i viser at dette i utgangspunktet virker etter intensjonene. forbindelse med budsjettene. Det ble sagt at de fleste Nav-kontorene bare føler at de Likevel synes jeg ikke statsråden kommer inn på den må fylle opp tiltakene sine. Det er en virkelighet jeg ikke reelle problemstillingen. Én ting er at på noen sentrale om- kan kjenne meg igjen i. Det er en virkelighet jeg ikke kjen- råder har man ikke gode nok tall. Jeg forstår også den sam- ner igjen her fra Stortinget heller, hvor jeg stort sett hele funnsvitenskapelige vanskeligheten ved å lage gode nok tiden blir konfrontert med at de forskjellige fylkene ikke analyser, men jeg synes ikke det kan være en unnskyld- får nok tiltak. Mitt klare inntrykk og min virkelighetsfor- ning for ikke å forsøke å sammenligne forskjellige typer ståelse er at det er et ønske om, og et bevisst forhold til, tiltak. Det har man ikke gode nok tall på. Man har hel- bruk av tiltak ved de forskjellige Nav-kontorene. ler ikke gode nok tall på hva som er langtidseffekten av Men jeg er veldig enig i at vi hele tiden må være kri- forskjellige tiltak. Vi vet rett og slett ikke hva som holder tiske til hvordan vi bruker våre ressurser, og derfor er jeg folk i jobb over lengre tid, hva som gjør at folk kanskje er også opptatt av, som interpellanten selv sa, at tiltak bare i jobb en kortere periode og kommer tilbake igjen. er en reparasjon. Det viktigste er å sørge for at vi ikke får En annen ting er hvilke virkemidler som faktisk bru- behov for arbeidsmarkedstiltakene. Derfor har denne re- kes rundt på norske sosialkontorer. Vi har stadig disku- gjeringen også drevet en systematisk arbeidsmarkedspoli- sjoner i denne salen om f.eks. aktivitetsplikt. Det er i tikk som har gjort at ledigheten er lav, og vi har i budsjettet dag full anledning ifølge lovverket til å bruke både pisk for i år vært opptatt av å gjøre det vi kan for å fortset- og gulrot. Man har f.eks. anledning til å si at man får te å få nedgang i sykefraværet og sørge for at drop-out i trekk i ytelsene dersom man ikke møter opp på bestem- videregående skole reduseres, og vi har også vært opptatt te møter, følger en bestemt plan eller noe sånt. Det er av russektoren. Dette er de sektorene som fører til at vi umulig å få en oversikt over i hvor stor grad det faktisk får behov for flere tiltak. Men jeg opplever at den debat- brukes. ten jeg møter, stort sett er at man ønsker flere tiltak, og at Så er jo hovedpoenget: Hva slags styringssignaler er jeg får kritikk for at vi har nedjustert tiltaksnivået noe. det Nav-systemet får? Jeg er enig i det som interpellanten sier – at det er vik- Og mitt poeng med oversikten fra et lokalt Nav-kontor tig at man styrer på mål. Alle må jo være det. Det går er at man styrer tilsynelatende – basert på denne oversik- nesten ikke an å stille det spørsmålet, for selvfølgelig er ten – kun på virkemidler. Det er i og for seg riktig og greit man enige i det. Det er noe jeg jobber systematisk med at man spør om hvor mange dialogmøter man gjennomfø- nå, nettopp i forhold til Nav – at vi skal få mye mer kva- rer, og hvor mange som er inne til økonomisk rådgivning, litative mål når det gjelder hva de skal levere på. Jeg tror og alle disse tingene. Det gir en viktig oversikt. Men som bare man må være klar over at Nav har vært gjennom en styringssignaler handler det utelukkende om input, ikke stor og – jeg trenger ikke å si det mer, for jeg har sagt det noe om output. Når man da har anekdotiske – ja, la oss mange ganger – omfattende reform. Å få de organisatoris- kalle det det – bevis, som i tillegg sier at Nav-systeme- ke prosessene på plass har vært viktig, å få levert, å sørge ne også oppfatter at de styres på nettopp aktivitetsnivå og for at folk får stønader til tiden osv., har vært viktig. Nå 430 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 2010 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb er vi der. Nå er noe av min viktigste utfordring nettopp å på arbeidsmarkedet. Når resultatene teller, er det alltid sørge for at vi får god styring på målene slik at vi oppnår de lettest formidlingsbare arbeidssøkerne som stikker av det vi ønsker å oppnå. gårde med de største ressursene. Da vet vi at deltakerne i kvalifiseringsprogrammet i Vestfold blir tapere nok en Steinar Gullvåg (A) [12:27:25]: Jeg synes det er pris- gang. verdig at interpellanten er opptatt av å måle resultater. Det Vi kjenner jo Høyre. Markedsretting og markedsten- er viktig at vi systematisk evaluerer de mange og ulike til- king gjennomsyrer deres politikk. Likevel kan det jo være takene i arbeidsmarkedspolitikken for å trekke lærdom av at jeg ser spøkelser i nattemørket. Derfor skal jeg gi in- dem og høste erfaringer. terpellanten en sjanse til å mane dem fram i dagen – kort Og det gjør vi jo. Arbeidsministeren har nettopp gjort sagt, gjøre et nytt forsøk på å forklare hensikten med denne rede for det relativt omfattende evaluerings- og forsknings- interpellasjonen. arbeidet som pågår på dette feltet. Rent bortsett fra at fors- kerne også skal ha noe å drive med, er jeg tilbøyelig til å Vigdis Giltun (FrP) [12:32:33]: Jeg vil begynne med mene at vi kanskje evaluerer i meste laget uten helt å vite å takke interpellanten for å ha satt et veldig viktig tema hva vi skal bruke evalueringene til. I noen grad tror jeg på dagsordenen og også for et veldig inspirerende og flott også at forskere brukes til å slå inn åpne dører. Dessuten innledningsinnlegg som berørte viktige områder som vi er jeg helt enig med interpellanten i at vi må se nærmere ikke har debattert så ofte. på hvilke resultater vi måler, og hvor relevante de er. Mange står i dag langt fra arbeidslivet, og det har Etter mitt hode er det eksempelvis ganske innlysende mange årsaker. Det er ikke bare sosiale problemer og syk- at vi trenger et mangfold av arbeidsmarkeds- og rehabi- dom som gjør at det er vanskelig å komme inn på arbeids- literingstiltak fra landsende til landsende for å møte de markedet. Det er også mange eldre, funksjonshemmede, mange og svært ulike behovene i arbeidsmarkedet. Jeg vil mange med utenlandsk bakgrunn og også andre som bor ikke undervurdere behovet for ny kunnskap, men advare på steder med et stramt arbeidsmarked, som trenger litt mot at mangel på kunnskap blir en slags unnskyldning for ekstra hjelp for å komme seg i jobb. Hva Nav har å tilby, handling – verken når vi høster positive eller når vi høs- er viktig. ter negative erfaringer. Dessuten må vi aldri glemme at De fleste av oss hospiterte vel på et Nav-kontor i som- de som har nedsatt arbeidsevne, er like forskjellige som mer og tok med seg noen erfaringer derfra. Min erfaring alle andre. Vi har ulike behov. Derfor gjør vi individuelle var bl.a. at det ikke var noen penger til noen tiltak i det hele arbeidsevnevurderinger. Derfor stiller vi krav om indivi- tatt, så det var jo ikke så veldig lett å få oversikt over hva duell plan for hver enkelt. Om vi skulle trenge mer viten de hadde å tilby – dvs. det eneste var jobbklubbsøking. Jeg om noe, er det ikke tiltakene, men om hver enkelt får den må si at det hadde ikke vært veldig inspirerende for meg hjelpen de har behov for, som bør undersøkes nærmere. som en ung person å sitte på de kursene tre dager i uken Jeg skal bruke et eksempel for å belyse hva jeg egent- noen timer. Det var kanskje ikke det som var det rette, lig mener. For litt siden fikk jeg anledning til å møte en men det var det eneste de hadde å tilby. Så det å se på hva arbeidsgruppe innenfor kvalifiseringsprogrammet i hjem- som virker, er viktig. Dette etterlyste også opposisjonen i fylket – altså en lite ensartet gruppe mennesker som hadde et forslag i forbindelse med fjorårets budsjett, hvor vi ba fått en ny sjanse i livet. Det ble et uforglemmelig møte om å få den oversikten som Røe Isaksen etterlyser i dag, med mennesker som etter år med rusavhengighet endelig om hvorvidt de tilbakeføres til arbeid etter at de har vært ble inkludert i arbeidslivet. De gjorde nytte for seg og fikk på tiltak, og hvor lenge de blir der. lønn for sin innsats – ikke mye, men litt. Jeg stilte også et spørsmål til statsråden for et par uker Felles for dem var at de hadde greid å bryte et livsløp siden om måloppnåelsen i kvalifiseringsprogrammet. Da som ikke bare ville påført dem selv og deres pårørende fikk jeg vite at i løpet av de første fire månedene i år hadde ytterligere sorg og lidelse, men som i tillegg ville ha kos- 750 avsluttet programmet, og av dem hadde 30 pst. gått tet samfunnet millioner av kroner i en uviss framtid. Men over til arbeid. Det jeg ikke fikk svar på, som jeg også viktigst av alt var det at de alle som én var i ferd med å spurte om, var hvor mange som fremdeles var i arbeid av bygge opp et håp om ei framtid med arbeid og inntekt, fast dem som hadde deltatt de siste par årene. Det var det ty- bopel og kanskje en familie og et sosialt nettverk. deligvis ikke mulig å gi noe svar på. Så det med langtids- Jeg vet ikke hvordan det har gått med dem siden, og jeg effekten er ikke mulig å få svar på. Etter hva jeg forsto trenger ikke vite så mye om det heller. Skjønt erfaringe- av svaret, var statsråden fornøyd med resultatet, selv om ne med kvalifiseringsprogrammet er gode. Men jeg vet at dette var en nedgang fra 35 pst. til 30 pst. Det var også en om én eneste av dem jeg møtte, klarer seg gjennom kva- nedgang i forhold til dem som gikk over i andre tiltak. Så lifiseringsprogrammet på vei mot arbeid eller utdanning, jeg synes det er litt merkelig at man da er fornøyd med er det verdt både innsatsen og prisen. det, for det er vel ikke sånn at før man hadde kvalifise- Kan hende det er en fotnote til Høyres krav om sta- ringsprogrammet, var det ingen som kom ut i arbeid? Så dige resultatvurderinger. Kan hende har de hentet noen 30 pst. er nok ikke bare tiltakenes fortjeneste. ideer fra Høyre-skolen og ønsker å slå et slag for ytter- Det som også er min bekymring i forhold til kvalifi- ligere konkurranse i arbeidsmarkedet. Sammen med rigi- seringsprogrammet, som ikke har vært noe belyst, er at de anbudssystemer, som Høyre også er en tilhenger av, de som deltar, går over på en annen stønad. Det fortal- fører det gjerne til ensretting og monopolisering også te ansatte på Nav-kontoret var det største problemet. De 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 431 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb kunne ikke sette flere over på egnet tiltak for å hjelpe dem samfunn, særlig når veien tilbake er lang og vanskelig for i jobb, fordi deltakerne måtte over på en ny stønad, og det dem det gjelder, og utviklingen dessverre ser ut til å gå i hadde ikke Nav penger til. Nå har regjeringen valgt å over- feil retning. føre kvalifiseringsstønaden til kommunene – til ramme- I verdens rikeste land er det ingen prestasjon å bruke overføringene – og jeg regner med at det ikke gjør saken penger – ikke mer penger, heller. Det synes derimot mer noe bedre. Deltakerne skal ikke bare ha stønaden på 2 G, og mer som om det i verdens rikeste land er vanskelig å de skal også ha barnetillegg, og det kan bli ganske mye når bruke pengene riktig. I alle fall er det tydelig vanskelig å begge to i en familie får barnetillegg for alle barna. Så jeg vite om pengene brukes riktig. håper at statsråden også tar en titt på om det er viktigst å gi Hvert år bruker samfunnet en masse penger på arbeids- ekstra stønad, eller om det er viktigst å finne egnet tiltak, markedstiltak, og i regjeringens forslag til statsbudsjett for slik at man får folk ut i jobb, i stedet for å sette dem på kurs 2011 er 7,3 mrd. kr avsatt til dette formålet. Høyre har et par timer om dagen et par dager i uken for å ha gjort noe. i de siste tre årene spurt om å få innsyn i hvilken effekt Så litt om varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er til- innsatsen har. Under behandlingen av statsbudsjettet har tak som man vet er veldig bra, og som man vet fungerer vi spurt Arbeidsdepartementet om hvor mange som over- så bra at alle som har behov for en slik tiltaksplass, burde føres til jobb, altså ordinær jobb, etter endt markedstiltak, få det. Men sannheten i dag er jo at det trappes ned, og at og hvor mange av dem som overføres til jobb, forblir i job- mange som står klare til å gå inn i de plassene som man ben etter ett år, tre år og fem år. Vi har fått det samme sva- vet er gode, ikke får mulighet til det. Etter hva jeg for- ret hvert år, senest for noen uker siden: Dette vet vi ikke står, er det også et delt ansvar mellom kommune og Nav. nok om. Det vil si at man har avslutningsstatistikker for Så det er egentlig uklart hvem som har ansvaret for at de dem som deltar på tiltak, men denne er lite differensiert. som har behov for en slik tiltaksplass, skal få det. På tross av at spørsmålet altså har vært stilt over flere år, Når det gjelder en del andre tiltak, har det vært rettet har ikke departementet klart å gå mer inn i saken for å se kritikk mot Nav for at de informerer veldig dårlig til ar- langtidseffekter av den innsatsen som gjøres, i hvert fall beidsgivere, og også til arbeidssøkere, om hvilke mulighe- ikke fortalt oss om det. Jeg finner det oppsiktsvekkende ter de har. De får dermed ikke muligheten til å kunne velge og mener at her har statsråden en betydelig oppgave foran seg et egnet tilbud, og arbeidsgivere får ikke tilrettelagt, seg. slik at flere kan få et tilpasset tilbud. Det er jo nettopp den Når vi hvert år bruker så mye av fellesskapets penger, skreddersømmen, den tilpasningen, til hver enkelt som er må det kreves at vi vet at pengene brukes riktig. Rappor- viktig. Når Nav heller ikke tar seg tid til kanskje mer enn ter vi har sett fra Nav, forteller at deres resultatmål ofte ett møte i løpet av et år, er det ikke så rart at man bruker går på hvorvidt de klarer å fylle tiltaksplasser. Det rikti- veldig mye penger på at folk blir gående arbeidsledige, ge ville vært å vite om de klarte å gi brukerne riktige til- eller at de kommer over i et feil tiltak på grunn av at det taksplasser, og hvorvidt det bidro til tilbakeføring til ar- bare er det som Nav har å tilby. Da er ikke jeg forundret beid. Dersom det ikke finnes analyseredskaper for dette, hvis resultatet er at veldig få klarer å komme ut i arbeids- må statsråden hjelpe oss og sørge for at det etableres, og livet eller klarer å beholde den jobben de begynner i, over at det blir allmenn kunnskap. tid. Man må også se på om de studiene som de får mulig- Vi har altså møtt det vi har oppfattet som manglende heten til å gå på, er studier som er tilpasset de mulighe- kunnskaper og differensierte avslutningsstatistikker. Vi tene de senere skal ha til å få jobb. Så jeg synes debatten mener at det er fullt mulig for statsråden å ta de rette ini- er veldig viktig. Det handler ikke bare om penger, og det tiativene, slik at dette skal systematiseres også for oss som handler ikke bare om antall plasser, som Røe Isaksen sa. inviteres til å vedta budsjettene og strategiene. Det handler om kvalitet, og der må man gå inn og se på Jeg vil f.eks. gjerne vite mer om hvordan tiltaksløsnin- resultatene over tid. gene virker overfor dem som har stort bistandsbehov, sam- menlignet med dem som har lite. Kan vi gjøre ting enkle- (H) [12:38:02]: La meg få starte med re? Bør vi satse mer på de dyre tiltaksløsningene, slik at å fastslå at representanten Gullvåg ser spøkelser. flere får tilbud om dem på et tidligere tidspunkt? Over mange år har det vært en bred politisk enighet om I spørretimen i går uttalte statsråden følgende: at vi skal bremse og gjerne stoppe avgangen fra arbeids- «Hovedproblemet, sånn som jeg ser det, er at vi livet. Derfor var vi med på og enig i Nav-reformen. Selv har vært altfor klare på å bygge opp folk utenfor om vi av og til skiller lag når det kommer til tiltaksnivået arbeidslivet og ikke på å få dem inn i arbeidslivet.» og innretningen tiltaksmengden skal ha, er det en forholds- Jeg kunne ikke vært mer enig med statsråden. Derfor vis omforent oppfatning om å ha en høy innsats på attfø- har Høyre over flere år lagt vekt på at vi må vite mer ringsområdet. Dette bør vi minne oss selv om, både når re- om hva som skaper overganger mellom utenforskap og gjeringspartiene skryter til dels uhemmet av egen innsats arbeidsliv, slik at vi i neste omgang kan gjøre de riktige på tiltakssiden, eller når andre partier kritiserer regjerin- grepene for å skape en ny sjanse. gen uhemmet over at et samlet tiltaksnivå kan variere fra Fra statsrådens side har våre forslag blitt – senest i år til år. Dette er ikke budskap som bidrar til å drive inn- går – omtalt som «quick fix». Jeg kunne gjerne sett at satsen i riktig retning. For det vi snakker om, er vår tids hun hadde en mer seriøs vurdering av de forslagene og største samfunnsutfordring. Et samfunn som har et så stort innspillene vi har kommet med, enn den type forenkling. utenforskap, kan bli mer en forsørgerstat enn et velferds- Jeg er glad for at det tydeligvis finnes mer kunnskap 432 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 2010 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb og informasjon om virkningen av tiltakene enn det vi nå arbeidslivet lenge, er det også ganske mye forskning. Hvis har fått ut. Jeg er glad for at statsråden forstår at vi trenger en kjenner etter litt sjøl, så vet en hvor raskt en kan føle dem, for slik har jeg oppfattet henne i dag. seg ganske liten, og etter en stund tør en nesten ikke å gå ut av huset. Da er det selvfølgelig viktig å komme i gang (SV) [12:42:40]: Dette er en veldig raskt, og det er også viktig å forstå at en del av de ufag- viktig debatt. Men jeg tror likevel at jeg først er nødt til å lærte jobbene som er på arbeidsmarkedet i dag, er veldig si litt om ordbruken i debatten. vanskelig for folk som har den type problemer. Det betyr Jeg vet veldig godt at hvordan vi omtaler folk som er også at man av og til må satse så pass på utdanning at man utenfor arbeidslivet, er medvirkende til om man greier å kan løfte seg fra denne sosialt veldig krevende førstelin- komme seg ut av en vanskelig situasjon. Hvis vi, som ja. Så her er det utrolig viktig at man ser på innholdet i Høyre, hele tida omtaler folk som er i et utenforskap fordi tiltakene. de ikke er i arbeid, som om de ikke er likeverdige med alle Til slutt vil jeg si litt om noe av det som både Høyre andre borgere i dette landet, bidrar det til at den vanskelige og vi har vært veldig enige om lenge, nemlig at vi legger situasjonen vedvarer. for lite vekt på det som er grunnleggende lese- og skrive- Det er slik at kvaliteten på tiltakene er viktig. Men det vansker. og jeg er av dem som har stått fram, er også viktig at tiltakene ikke foregår i et vakuum. Det som det heter, med våre lese- og skrivevansker. Noen sitter handler ikke bare om den enkeltes utgangspunkt med hen- i fengsel, og noen sitter på Stortinget. Men at arbeidsmar- syn til helse og utdanning, men det handler også om at den kedspolitikken er nødt til å ta mye mer tak i folks grunn- sosiale situasjonen rundt den enkelte er veldig viktig – om leggende læreproblemer hvis vi skal greie å få kvalitet i du er i en trygg situasjon, om du er i en utrygg situasjon, tiltakene, er jeg helt overbevist om. om du er i et arbeidsmarked som er inkluderende, eller om du er i et arbeidsmarked som er diskriminerende, om Geir Pollestad (Sp) [12:48:00]: Det er gledelig å det er folk som er villig til å se din kompetanse og over- merke at det at flere av komiteens representanter har hos- se noen hull i CV-en eller noen helseproblemer eller syk- pitert hos Nav i sommer, har bidratt positivt til debatten meldinger. Det er viktig når vi diskuterer dette, for det er og innsikten i disse spørsmålene. For meg var det svært en av grunnene til at det er så vanskelig å få satt de rette nyttig å gjøre. parametrene når vi skal måle dette. Et av de mest sentrale målene for politikken på arbeids- Jeg er enig i at det er behov for å gjøre dette på en bedre feltet er å legge til rette for at flest mulig av befolkningen måte i dag. Jeg har vært på denne talerstolen mange gan- i yrkesaktiv alder er i jobb og kan forsørge seg ved egen ger og sagt at vi teller hoder og kroner. Det er ikke nok. inntekt. Men vi må heller ikke ende opp med at vi teller dem som Vi har sagt det før, vi må alltid gjenta det: Det skal kom i jobb og var i jobb så og så lenge, for hvis folk fal- lønne seg å arbeide. I tillegg har staten en viktig oppgave ler ut av arbeidslivet igjen, kan det skyldes veldig mange med å sørge for at en størst mulig del av arbeidskraften andre faktorer enn at det ikke var kvalitet på tiltaket, eller vår blir benyttet. Derfor mener jeg det er avgjørende at vi om man ikke har vært på tiltak. Jeg har stor tro på tiltak. legger til rette for at flest mulig kommer inn på arbeids- Jeg har stor tro på individuelle tiltak. Derfor er jeg veldig markedet, og at flest mulig kommer tilbake i jobb etter enig i det som representanten Gullvåg var oppe her og sa, perioder med fravær fra arbeidslivet. at vi er nødt til å ha et mangfold av tiltak. Da er vi nødt For å sørge for at flest mulig kommer tilbake i jobb, må til å redusere troen på at anbud framskaffer den type tiltak vi ha gode tiltak for å hjelpe folk til å klare dette. Hvilke som vi nødvendigvis trenger i enhver sammenheng. tiltak som fungerer, og hvilke som ikke fungerer, ser vi Så må vi se på hva det er vi er interessert i å måle. Det best ved en systematisk sammenlikning gjennom innsam- kan også være at man greier å få avklart om folk skal på let statistikk på de tiltakene vi har. Så langt er det all grunn uføretrygd, eller få avklart aktivitet eller et videre løp. til å gi interpellanten honnør for temaet han tar opp. Det foreligger en god del forskning som jeg mener vi Jeg vil understreke, som statsråden også var inne på, legger for lite vekt på. Det er forskning som viser at ut- at vi i dag har betydelig med statistikk og kunnskap om danning og kompetanseheving hjelper. Der foreligger det temaet. Samtidig må vi erkjenne at det er en mangfoldig bindsterk forskning fra mange år. For eksempel kom Gra- gruppe som står utenfor arbeidslivet. Virkemiddelappara- ver i vinter med en forskningsrapport som viser at den so- tet må gjenspeile dette. siale bakgrunnen medvirker til om man havner på uføre- Som flere har vært inne på: Det er ikke alt som kan trygd eller ikke, men at utdanning er mye viktigere, at man måles. Vi bør stille spørsmålet: Måler vi for mye? Og vi greier å fullføre et utdanningsløp. SSB og NOVA la fram må stille spørsmål om hva vi bruker den kunnskapen som en rapport for halvannet år siden som viser at hvis man er innhentet gjennom måling, til. har en funksjonsnedsettelse og får høyere utdanning, øker Det er litt uklart for meg hva Høyre ønsker å bruke sannsynligheten for å komme i jobb med over 40 pst. denne kunnskapen til. Er det sånn at en ønsker å bruke Dette må fortelle oss at det vi gjør i arbeidsmarkedspo- denne kunnskapen til å gjøre mer av de tiltakene som vir- litikken, må ha et kompetanseperspektiv og en kompetan- ker, og mindre av dem som virker dårlig? Ja, da synes jeg seoverskrift. Vi har et arbeidsmarked i dag som er veldig det er bra. Men i disse debattene har en også behov for krevende når det gjelder formell og sosial kompetanse. På å sette folk i grupper, kategorier. Hvis det da er sånn at en del av dem som detter ut av arbeidslivet og blir utenfor Høyre ønsker å se hvilke grupper som lykkes gjennom ar- 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 433 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb beidsmarkedstiltak, og bruke innsatsen mot de gruppene inn i deres livssituasjon. Flere må bort fra passiv stønad der sjansen for å lykkes er størst, er det en strategi som og inn i aktivitet. jeg ikke nødvendigvis vil omfavne. I samfunnet må vår Det er heldigvis bred politisk enighet om å hjelpe flere tilnærming være at hvert enkelt individ skal få sin mu- tilbake til arbeidslivet. Uenigheten viser seg først når vi lighet. Ja, selv for dem som vi kanskje tror at veien opp kommer til virkemidlene. Uansett, vi vil kreve mer hand- er lang for, har vi en moralsk plikt til å stille opp, slik at ling fra regjeringens side. Interpellanten tar derfor opp en de også får gjennomføre et program, at de får sin sjanse. viktig problemstilling når han setter fokus på hvordan til- Muligheten til å få sin sjanse skal ikke være avhengig av takene fungerer, og hvilke resultater vi faktisk ser av til- sannsynligheten for å lykkes. takene. Når vi har gitt Nav en rekke tiltak som de kan Jeg er også opptatt av at vi må satse på de gode tilta- bruke for å få folk tilbake i arbeid, er det viktig at vi her kene. Interpellanten var inne på at vi må ha mest mulig i denne salen også vet hvordan tiltakene fungerer, og om igjen for skattepengene våre. Jeg vil advare sterkt mot en en oppnår det som var målsettingen. debatt der en utelukkende fokuserer på antall. Det fryk- Det finnes noe forskning på dette området. I en rap- ter jeg vil bidra til en utvikling der vi erstatter de gode port fra Institutt for samfunnsforskning i 2006 gikk det tiltakene med de billige tiltakene. Det skal vi ikke gjøre. fram at omfanget av ordinære arbeidsmarkedstiltak hadde Interpellanten sa at en kunne bruke mye og oppnå lite. en positiv effekt. For langtidsledige kan man se en klar Det er helt rett. Men vi må heller ikke komme i den andre positiv effekt både i sannsynligheten for å få jobb og i grøften, at vi tror det er mulig å bruke lite og oppnå mye. senere lønnsutvikling. Lønnstilskudd har f.eks. vist seg i Vi må ha en tung innsats på dette feltet, slik regjeringen flere rapporter å ha en samfunnsøkonomisk langtidseffekt, har lagt opp til i det budsjettet vi nå skal behandle, og så men viktigst er det at mennesker faktisk kommer tilbake må vi også gi den enkelte Nav-ansatte, som sitter ansikt til til arbeidslivet. ansikt med dem som ønsker seg inn på arbeidsmarkedet, Så det å redusere antall mennesker i arbeidsfør alder mulighet til å gjøre en individuell vurdering, og de må ha som får mulighet til å gå fra arbeid til trygd, og få flere på en fleksibel meny av tiltak å tilby. Det er viktigere enn at trygd tilbake helt eller delvis i arbeid, er en hovedutford- vi i denne sal alltid får svar på hver minste ting vi måtte ring i arbeidslivspolitikken også framover. Kristelig Fol- ønske å spørre om. keparti mener at vi må ha et høyere nivå på ulike mar- kedstiltak rettet mot personer med særskilte behov enn det Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [12:52:35]: regjeringen så langt har sagt seg villig til. I tillegg er det Mer enn 600 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor viktig at Nav ser enkeltmenneskene som dette gjelder, og arbeidslivet. Mange av disse er arbeidsuføre i ordets vir- har det som utgangpunkt for de tiltak som settes i verk. kelige forstand, men det er også mange som gjerne vil ha Da tror jeg også at resultatene blir best og vil vises på seg en jobb, mange som vil bruke den arbeidsevnen de har statistikken. igjen, og kombinere arbeid og trygdeytelser. Det er viktig, som representanten Andersen framholdt, for oss mennes- (A) [12:56:53]: Heller enn å ker å tilhøre ulike fellesskap. Arbeidsplassen er for mange bruke enda mer penger og ressurser på resultatmåling og et slikt godt fellesskap. evaluering syns jeg vi skal øke innsatsen i andre deler I stedet for å øke innsatsen for å finne tilrettelagt arbeid av arbeidsmarkedspolitikken. Koblingen av skole- og ar- velger regjeringen å senke ambisjonsnivået når det gjelder beidsmarked, som regjeringen har tatt initiativ til i bud- å få flere i arbeid og aktivitet, gjennom å bygge ned ar- sjettet for 2011, er både helt nødvendig og lovende. Vi må beidsmarkedstiltakene med 7 000 tiltaksplasser sammen- finne løsninger på et av vår tids mest presserende proble- lignet med plantallene for 2010, og dette uten at vi, som mer, nemlig det faktum at hver fjerde elev i videregående interpellanten peker på, sitter med god nok dokumenta- skole ikke fullfører, og at en av tre ikke fullfører videre- sjon og statistikk på hvilken effekt tiltaksplassene faktisk gående opplæring i yrkesfag. Derfor er det bra at innsat- har. Der vi har tall, slik som statsråden i dag har orien- sen for å motvirke frafallet i videregående opplæring skal tert om, ser vi at tiltakene kan ha god effekt, ikke minst trappes opp, og at vi neste år skal bruke 425 mill. kr til for dem som trenger det mest. Allikevel går man altså for målrettede tiltak for dette. en nedbygging, som trolig betyr at mange som ellers ville Men koblingen mellom utdanning og arbeidsliv bør fått hjelp til å komme ut i arbeidslivet, ikke får det. Kris- trekkes videre, for vi vet at arbeidslivet er avhengig av et telig Folkeparti liker det dårlig. Regjeringen burde isteden høyt kunnskaps- og kompetansenivå. Det er og må være gjort det motsatte. et av våre viktigste konkurransefortrinn i åra som kom- Nav administrerer i dag en rekke arbeidsrettede til- mer. Dessuten vet vi at utdanning ofte er inngangsporten tak. Det gjelder lønnstilskuddsordninger, opplæringstiltak, til arbeidslivet. For å lykkes med arbeidslinja må vi lykkes sysselsettingstiltak av ulik art både i og utenfor arbeids- med utdanningslinja. Ja, trolig er det vi gjør i utdannings- markedsbedrifter og opplærings- og kvalifiseringstiltak, politikken, viktigere for framtidas arbeidsmarked enn mye for å nevne noe. I tillegg kommer tiltak under ordningen av det reparasjonsarbeidet vi senere bedriver. Så tror jeg Raskere tilbake, hvor Nav og helseforetakene er inne i vi skal bruke arbeidsmarkedspolitikken som utgangspunkt bildet. Det er viktig med et positivt mangfold av måter å for en videre- og etterutdanningsreform som er helt nød- hjelpe folk tilbake til arbeidslivet på, et mangfold av til- vendig for framtidas arbeidsliv. Det er et klart varseltegn tak som vil gjøre at flest mulig kan få opplegg som passer når YS’ undersøkelse forteller at 160 000 arbeidstakere 434 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 2010 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb som er sårbare i dagens arbeidsmarked, lurer på om de er rammer. Ja, vi gjør nok det, men vi styrer også på inn- i jobb om fem år. hold, for det er faktisk sånn at det ligger et lovverk til Over tid har vi sett en tendens til kommersialisering grunn for all tjeneste i Nav. Det ligger et rammelovverk, av arbeidsmarkedet, i den forstand at arbeidsmarkedstiltak som sier noe om struktur, og så er det et innholdslovverk, er blitt en egen industri med utstrakt konkurranse mellom som sier noe om formål. Og i formålsparagrafen står det virksomhetene. Konkurransen, som oftest er en ren pris- ganske klart at en også skal se på viktige forhold knyttet konkurranse, vil nødvendigvis føre til at noen vinner opp- til enkeltpersoners behov for tjenester. drag, mens andre taper. Når utsatte bedrifter forteller oss Det er ganske interessant dette med styring på innhold. at de faktisk tvinges til å redusere virksomheten på grunn Jeg kan være enig i at det kan være en utfordring å finne av høy kvalitet på tiltakene, er det noe fundamentalt galt gode styringsredskaper, men vi må også stille oss spørs- med dagens innkjøpspraksis. målet: Hva er det som kan styres? Dette er i skjærings- Det er også verdt å merke seg, når interpellanten trek- punktet mellom fag og politikk. Det er ikke alt vi politikere ker opp en linje mellom dem som betaler for tiltak, skat- skal bry oss med i forhold til innholdet. Det skal ligge en tebetalere som er i jobb, og dem som vi som samfunn vel- faglig forpliktelse til faktisk å ivareta enkeltpersoner som ger å investere igjennom, bl.a. ved arbeidsmarkedstiltak, kommer til tjenesten og skal ha sine tjenester dekket. at Nav handler ikke om dem som er utenfor arbeidsmar- Det er ganske interessant at det er Høyre som vil ha mer kedet. Nav handler om oss alle, for vi vet ikke hvordan ar- politisk styring på innhold når de ikke vil ha det på ram- beidsmarkedet kommer til å se ut i framtida. Det kan godt mer. Jeg lurer på hva Høyre vil bruke denne styringen til. hende at både jeg selv og Torbjørn Røe Isaksen kommer Det skal bli interessant å se hva Høyre vil gjøre med dem til å miste jobben etter valget i 2013. Da kan det hende at som ikke passer inn i disse tallene, eller som ikke oppnår vi begge har behov for tiltak på Nav. de målene som på et eller annet slags vis blir satt i disse Representanten Giltun trakk opp det med ytelser, og målbare evalueringene til Høyre. setter ytelser for dem som står utenfor, opp mot det vi For meg er det sånn at det å være normal er summen bruker på tiltak. Dette kjenner vi igjen fra før. Resultatet av alle unormale. Og det å være arbeidssøker er kanskje da Bondevik-regjeringen og Fremskrittspartiet lagde bud- summen av alle dem som ønsker et arbeid av god verdi. sjett, var at de arbeidsløse betalte prisen, nemlig ved at Vi søker alle arbeid enkelte ganger og i enkelte tilfeller, man kuttet i dagpengene for de arbeidsløse. enten fordi vi bare vil bytte jobb, eller fordi vi i perioder Det er likevel viktig, som interpellanten har tatt opp, har vært utenfor jobb. Så en utfordring i forhold til mål- å se på effekten av arbeidsmarkedstiltakene. Vi har behov barhet er de som ikke passer inn, og de få som tjenestene for enda mer mangfoldige arbeidsmarkedstiltak, men jeg ikke passer for. tror Nav skal være veldig bevisst på at det også er use- Det andre jeg vil si, er at målbarhet har en utfordring riøse bedrifter, som ikke driver seriøs opplæring med sine knyttet til tidsperspektivet. Vi skal altså ha mål, men vi vet tiltak, som av og til kanskje bidrar til at unge mennesker også at det med forebygging og det å komme ut i arbeid fordriver tid uten å få mer kunnskap. har med langsiktighet å gjøre. I mange familier som har Jeg takker interpellanten for en god interpellasjon og problemer med arbeidslivet, eller som har sosiale proble- viser til det arbeidet vi gjør for et mer mangfoldig virke- mer, får det også konsekvenser for barna. Jeg lurer på hvor- middelapparat. Vi er ikke i mål, og vi er fortsatt ikke der dan Høyre har tenkt å måle og styre innholdet for å være at vi kan tilby alle de ulike tiltakene som virker, men vi er sikker på at dette også har en forebyggende effekt for de i hvert fall på god vei. generasjonsproblemene som kan oppstå når familien som et hele er rammet av sosiale problemer. (A) [13:01:22]: Først vil jeg, som Det skal være en eller annen forsker som har sagt en mange andre har gjort, takke interpellanten for å sette sø- gang at finner du løsningen på et problem, så vokt deg vel kelyset på et veldig viktig område innenfor velferdsstaten. for å løse det, for da har du kanskje ikke noe arbeid lenger. Jeg tror det er stor enighet hos alle partier og alle politi- Og sånn er det med forskning: Forskning skal ikke bare kere om at vi må styre pengene på en god måte, sånn at finne resultater, det er bare en liten del av forskningens de blir godt brukt i et samfunn. oppgave; forskningen skal i hovedsak finne nye utfordrin- Jeg synes Sylvi Graham hadde mye klokt å si i sitt inn- ger. Derfor er det også sånn at uansett hvor mye vi måler, legg, men det var to ting jeg reagerte på, og det sier kan- og hvor mye vi setter i verk evalueringer, er det aldri sik- skje noe om at vi har forskjellig politisk ståsted. Det ene kert at de vil være morgendagens svar på utfordringene. var at hun snakket om en forsørgerstat, og det andre var De løser kanskje de svarene vi hadde i går, eller i forgårs, at hun snakket om et utenforskap. Jeg kjenner meg ikke da den innsatsen eller de tiltakene ble satt i verk, men det igjen i den måten å beskrive et velferdssamfunn på, ver- er slett ikke sikkert at de løser morgendagens utfordringer. ken at det skal være et utenforskap, som altså er definitivt Jeg er veldig for riktig bruk av penger i offentlig sek- forskjellig fra det som da må være et innenforskap, og at tor. Som god sosialdemokrat vil jeg holde orden i eget hus. det skal være en forsørgerstat, som da skal være definitivt Og vi har, som det så moderne heter, «yt før nyt» som vårt forskjellig fra det fellesskapssamfunnet vi alle er en del verdigrunnlag, eller som det het i gamle dager: Gjør din av. plikt og krev din rett. Men det betyr ikke at vi kan måle Representanten Røe Isaksen var inne på tanken om å alt, og dermed ekskludere store deler av dem som faller styre mer på innhold, og han nevnte at vi styrer bare på utenfor, fra virkemidler. 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Røe Isaksen om arbeidsmarkedstiltak og om å igangsette systematiske 435 resultatmålinger av de tiltak som brukes for å hjelpe mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:06:32]: Det er en viktig niske Nav-språket kalles for «tidsbestemt» eller «tidsube- interpellasjon fra interpellanten Røe Isaksen: det å hjelpe stemt» lønnstilskudd. Jeg forstår det ikke annerledes enn mennesker utenfor arbeidslivet tilbake til jobb. Det å gi et- at her ligger det store muligheter, for den samtalen jeg har hvert menneske mulighet til å delta i arbeidslivet med sin med mennesker som er i disse livssituasjonene, tilsier at arbeidsevne, og at en kan ha en inntekt av sitt arbeid slik det er på dette området en kanskje kan få en inngang: lære at en kan leve av det, er grunnlovfestet – ikke noe mindre seg et arbeid, lære seg en oppførsel, lære seg en opptreden enn det. Det er sjølsagt veldig krevende. Det krever sjøl- som gjør at en får noe å fortelle sine kamerater og venner sagt en helhetstenkning, og det krever sjølsagt en priori- om, og noe som gjør at en kan få sjøltillit og verdighet tering av økonomiske ressurser. Det er en politisk kamp framover. rundt dette temaet i dag, som tidligere. Jeg håper at vi kan lære mer gjennom praksis. Jeg håper En rød-grønn regjering har partier som har hatt størst at forskning kan kompletteres med det å fornemme hva troverdighet, og har størst troverdighet, på dette området, som rører seg blant folk. Her er det store muligheter. sjølsagt fordi den har en plattform med jamnbyrdige øko- nomiske sosiale forhold, og ikke minst fordi den har Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:11:40]: Aller først vil mange velgere som har erfart hvor viktig dette spørsmålet jeg veldig sterkt ta avstand fra alle som forsøker å knytte er. begrepet «utenforskap» til noen som helst form for tanke Det er en del viktige punkter som gir overordnede ram- om at folk er mindreverdige som mennesker eller mindre- mer for trygghet i arbeidslivet: Det er trepartssamarbeidet verdige som borgere. Sånn er det selvfølgelig ikke. Uan- i arbeidslivet, hvor det er stat, arbeidsgiver og lønnsmot- sett om man kan jobbe mye eller lite eller ingenting, er taker, det kan være topartssamarbeid i arbeidslivet, hvor man fullverdig borger av landet Norge, og man er full- det er stat og en privat næringsdrivende, det er satsingen verdig som menneske. Jeg antar at det også er utgangs- på den fulle sysselsettingen, det er de landsomfattende ta- punktet for at begrepet «utenforskap» brukes i f.eks. Af- riffavtalene, det er allmenngjøring av tariffavtaler, det er tenposten, eller i magasinet Velferd, som komiteen får på arbeidet for norske lønns- og arbeidsvilkår i en situasjon kontoret sitt med jevne mellomrom, eller at representanten hvor det er fri bevegelse av arbeidskraft, det er fast an- Trettebergstuen på Arbeiderpartiets nettside den 25. feb- settelse, og det er tilbudet om hele stillinger i kommunalt ruar 2010 sa at IA-avtalen kunne motvirke og redusere helsevesen. Det er altså en rekke sentrale elementer som i sjansen for «permanent utenforskap». Så nå må man be- sin sum medvirker i en utvikling i den ene eller andre ret- gynne å være litt ryddig i retorikken sin. Det er typisk for ningen i forhold til å gi trygghet for de menneskene som de rød-grønne – og særlig for Arbeiderpartiet – at på den trenger mest trygghet fra overordnet myndighet. ene siden sier man én ting, og når Høyre gjentar noe av Interpellasjonen har et fokus på dem som sliter med det samme, sier man at det er stempling og mistenkelig- å delta i ordinært inntektsbringende arbeid. Det er svært gjøring. Den type villfarelse og den type retorikk tar jeg mange, og det er vel enighet – uavhengig av partier avstand fra. her – om at resultatene av det som er skapt i Norge hittil, Så til diskusjonen om hva essensen i dette dreier seg er for dårlige. Vi er nødt til å være utålmodige, vi er nødt om. Det dreier seg ikke om, som representanten Henrik- til å komme lenger. sen sier, at man kan måle alt. Men vi burde jo forsøke å Jeg har lyst til å fokusere på livssituasjonen til de måle det vi faktisk gjør. Og så dreier det seg i bunn og unge – de som dropper ut av videregående skole, de som grunn om hvordan vi styrer de offentlige systemene våre. er i en situasjon der de må ha hjelp fra barnevernet, eller La meg bare ta en parallell: Det var en himmelvid for- de som er i en situasjon med frihetsberøvelse i fengsel og skjell på den detaljstyrte, reguleringsivrige, sentralistiske siden skal ut av fengselet som mer gagns mennesker enn skolen som Arbeiderpartiet sto for, som man nå heldigvis da de kom inn i fengslet. har gått bort fra, og den skolen som Høyre – faktisk med Det er mye fokus på kurs og teori, og jeg er helt enig stemmer fra SV – innførte, hvor fokus var på kunnskaps- i at teori og allmenndanning i fagene er viktig for å være krav og ikke på detaljstyring av innhold. Det er to måter gagns menneske. Men det er også noe som heter utdan- å tenke styring av systemene våre på. Den ene fokuserer ning gjennom praktisk arbeid. Svært mange av de men- på input – hvor mye ressurser man tar inn, hvor mye man neskene vi her snakker om, har i samtale med meg gitt ut- klarer å bruke systemet – og den andre fokuserer på hva trykk for at det er utdannelse gjennom praktisk arbeid som man faktisk får ut. Om det da er en ny sjanse for folk og kanskje passer best for dem. Nav har mulighet til å gi ut- en sjanse til å komme i arbeid, eller om det er kunnskap danning gjennom praktisk arbeid. Det blir gjort gode ting for elevene, varierer fra sektor til sektor. knyttet til Kvalifiseringsprogrammet hvor praktisk arbeid Så må jeg avlegge representanten Gullvåg en liten vi- er en viktig del. Nav har muligheter til å gi mennesker en sitt. Det minner meg om at det er bra å ha et varmt hjerte, kontrakt med en arbeidsgiver hvor betalingen er ordinær men det er farlig når varmen fra hjertet går til hodet og det lønn, men hvor finansieringen av lønnen er en kombina- koker over. For det er da ikke sånn at uansett hvor mye man sjon av arbeidsgivers betaling og penger som kommer fra bruker, er det verdt det hvis bare én person blir reddet. Det det offentlige. er jo veldig snilt å si det, men det er grunnleggende uso- Det jeg nå sier, er en repetisjon fra denne talerstolen. lidarisk og en grunnleggende usosial og urettferdig tanke- Men jeg kommer til å fortsette inntil vi når større resul- gang. Hvis man gjennom et system bruker ressursene feil tater. Det trengs mer penger til ordninger som på det tek- for å redde én person, mens man med de samme midlene 436 28. okt. – Finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga 2010 Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke kunne reddet flere på en annen måte, er det jo et grunn- Presidenten: Dermed er sak nr. 7 ferdigbehandlet. leggende ansvar for en politiker å sørge for at midlene brukes sånn at flest mulig får en ny sjanse. Til slutt vil jeg si meg helt enig i 50 pst. av det repre- S a k n r . 8 [13:17:59] sentanten Forsberg sa: Jeg tror også at han kommer til å miste jobben i 2013. Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomite- en om finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:14:45]: Igjen Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke (Innst. 23 S (2010– takk til interpellanten for denne debatten, som på mange 2011), jf. Prop. 157 S (2009–2010)) måter har vært en underlig debatt. Det har vært en debatt der opposisjonen ønsker mer av noe de egentlig sier de Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommuni- ikke vet noen ting om hvordan virker. Jeg tror at debatten kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be- har blitt sånn fordi opposisjonen i likhet med den rød-grøn- grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter ne regjeringen vet at arbeidsmarkedstiltakene er et veldig til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. viktig virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken, og at de i Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til det store og hele virker etter sine intensjoner. Men de vir- replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra ker nettopp særlig i forhold til de utsatte gruppene på ar- statsråden innenfor den fordelte taletid. beidsmarkedet. Det har jeg vist gjennom det jeg har snak- Videre blir foreslått at de som måtte tegne seg på ta- ket om, og det har vi sett gjennom de undersøkelsene vi lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil har hatt. 3 minutter. Kvalifiseringsprogrammet var trukket fram, og det ble – Det anses vedtatt. gjort et poeng av at nå ser man at andelen som går tilbake til i hovedsak arbeid, har gått ned fra 35 til 30 pst. Vi snak- Tone Merete Sønsterud (A) [13:19:14] (ordfører for ker om dem som står lengst fra arbeidsmarkedet i Norge i saken): Saken vi nå har til behandling, finansiering og ut- dag. Jeg tror vi må fortsette å være tydelige på at 30 pst. er bygging av rv. 7 på strekningen Sokna–Ørgenvika i Bus- et veldig høyt tall, og særlig fordi man også har hatt dette kerud fylke, har vært på snakk i mer enn 70 år. En hoved- tiltaket over noe tid. Det er faktisk slik at de som kanskje plan for strekningen ble godkjent så tidlig som i 1974. Så var mest disponert for gode resultater på det tiltaket, nå er dette må være en bra dag for de kommunene som er berørt, gått over i arbeid. Nå har vi kanskje enda større fokus på og for Buskerud fylkeskommune. dem som står enda lenger fra arbeidsmarkedet. Flertallet i komiteen, som består av Arbeiderpartiet, Så har vi i denne debatten diskusjonen om det såkalte Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre og Kriste- utenforskapet, som vi hele tiden hører om. Det er jo hyg- lig Folkeparti, understreker at utbyggingen vil gjøre veien gelig at Røe Isaksen vil rydde opp for Arbeiderpartiet her. tryggere og mer trafikksikker. Den blir 20 km kortere enn i Jeg må bare si at jeg er klinkende klar på, i likhet med de dag, og vi får en reisetidsreduksjon på ca. 18 minutter. Re- andre som har talt her, at ordet «utenforskap» er et veldig dusert kjørelengde er bra for miljøet og vil lette transpor- stigmatiserende begrep. Det er et begrep som totalt over- ten mellom Hallingdal og Oslo-området og gjøre det enda ser at vi har et rettighetsbasert system i dette landet som mer attraktivt å bo i Hallingdal. Veien er viktig for utvik- gjør at folk som oppfyller disse rettighetene, har krav på lingen av næringslivet i området, og Hallingdal er i tillegg disse ytelsene og får disse ytelsene. et viktig turist- og hytteområde der de fleste tilreisende Så er jeg enig med alle som sier at det er klart at det kommer med bil. Rv. 7 sammen med rv. 52 Gol–Borlaug er uheldig at det er såpass mange som er utenfor arbeids- og rv. 50 Hol–Aurland utgjør også et viktig veisamband livet. Men vær klar over at dette altså ikke er et stigende mellom Oslo-regionen og Vestlandet. antall. Det er faktisk slik at vi er på samme nivået som vi Utbyggingen har høy samfunnsøkonomisk lønnsom- var i 2005, men vi har altså en økning fordi vi har en øk- het, og en regner med at den nye veistrekningen uten kryss, ning av eldre. Det er stort sett og i hovedsak eldre mennes- med midtmarkering og forbikjøringsfelt, vil redusere an- ker som blir uføre, for de har opparbeidet seg rettigheter tall ulykkessituasjoner betraktelig. i dette samfunnet. Når det gjelder finansieringen, er styringsrammen – og Men det er også for mange unge utenfor. De bekym- jeg understreker styringsrammen – satt til 1 520 mill. kr rer meg, og det har jeg sagt tidligere. Det er dem vi sær- og kostnadsrammen til 1 620 mill. kr. Det innebærer at lig må ha fokus på, og vi må tenke nytt. Det er noen av prosjektet er kalkulert til 1 520 mill. kr. Dette framgår av de tingene jeg er opptatt av. finansieringsplanen. Så må jeg bare si noe til slutt til dette med at jeg har Jeg nevner at dette er et prosjekt det er stor etterspør- snakket om at Høyre har levert «quick fix». Ja, jeg mener sel etter lokalt, og kommunene og fylkeskommunen har det. Erna Solberg har tre ting: Hun sier at vi må ha skred- fattet vedtak om delvis bompengefinansiering. I dette til- dersøm – det er det Nav har, gjennom arbeidsavklarings- fellet er det også vedtatt lokalt at bompengeselskapene penger og arbeidsevnevurdering, tiltak som er mye mer til- kan forskuttere deler av de statlige midlene, slik at pro- rettelagt nettopp mot den enkelte. Og så sier hun at vi må sjektet blir gjennomført enda tidligere enn det som Nasjo- ha tilrettelegging – det har vi holdt på med i mange år. Da nal transportplan legger opp til. Dette gir naturligvis økte sitter vi igjen med skatteletten. rentekostnader. 2010 28. okt. – Finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga 437 Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke Netto nytte for prosjektet er beregnet til 1,8 mrd. kr. gen fra bilistene, blir på hele 1 615 mill. kr på et prosjekt Så vidt jeg vet, er dette et av de mest samfunnsøkonomis- det er anslått vil koste 1 520 mill. kr å bygge. ke prosjekt i Nasjonal transportplan i denne tiårsperioden. Gjennomsnittlig passeringspris er oppgitt til 73 kr. Det Det er derfor viktig å komme raskt i gang. betyr 11 164 383 passeringer uten at én meter ny vei byg- Som jeg nevnte: Åtte kommuner og Buskerud fylkes- ges. Eller for å bruke et annet bilde som kanskje illustrerer kommune har gjennom den lokale behandlingen av saken det enda tydeligere: Annenhver passering går til å beta- sluttet seg til bompengeopplegget. I proposisjonen kan en le ekstrakostnader grunnet finansieringsvalget. Annenhver få inntrykk av at det kun er seks kommuner som har slut- passering gir ingen kroner til ny vei. tet seg til opplegget, men jeg presiserer at det er åtte verts- Å betale mer i bompenger enn det veien koster å bygge, kommuner som går for dette. Det er Ringerike, Krøds- mener vi i Fremskrittspartiet faktisk er uanstendig. herad samt Flå, Nes, Gol, Ål, Hol og Hemsedal. De kan Fremskrittspartiet er igjen helt alene om å vise mot- nå sammen med Buskerud fylkeskommune se fram til åp- stand mot bompengefinansiering og helt alene om å frem- ningen av denne viktige veien for denne delen av landet me forslag om statlig finansiering i stedet for bompenge- høsten 2014. finansiering. Det er synd at alle de andre partiene uten I denne saken har Fremskrittspartiet en egen merknad reservasjoner applauderer nok et prosjekt finansiert med og et eget forslag som jeg regner med at de selv vil rede- bompenger. gjøre for. Jeg legger med dette fram flertallets innstilling Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag. i saken. Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt Arne Sortevik (FrP) [13:23:01]: Bygging av ny rv. 7 opp det forslaget han refererte til. mellom Sokna og Ørgenvika i Buskerud fylke er et vik- tig prosjekt som vil redusere avstanden mellom Oslo/ (H) [13:27:39]: Endelig skal Stor- Hønefossområdet og Hallingdal/Vestlandet med 20 km. tinget fatte vedtak om ny vei mellom Sokna og Ørgen- Prosjektet er en del av den nødvendige opprustning av vika. I lang tid har dette prosjektet figurert som det mest veinettet i Norge, som er viktig for å styrke langsiktig ver- lønnsomme samferdselsprosjektet i Norge, med best kost– diskaping, forbedre trafikksikkerheten og redusere miljø- nytte. I over 40 år – saksordføreren sa 70, det kan hende, ulemper. Fremskrittspartiet gir sin fulle tilslutning til pro- jeg er ikke mer enn 48 selv, men i alle fall så lenge jeg sjektet. Det er et viktig veiprosjekt – jeg gjentar det. Det kan huske – har det vært debatt om denne innkortingen har nasjonale føringer – jeg gjentar det. Derfor gir vi vår av rv. 7 som vil gi vestlendinger og østlendinger 20 km fulle tilslutning til prosjektet. Vi er derimot helt avvisende kortere vei mellom landets to største byer. til bruk av bompengefinansiering. Sokna–Ørgenvika vil også gi de mer enn 15 000 hytte- Landets finansminister har nylig lagt frem statsbudsjet- eierne i Hallingdal kortere og sikrere vei. Hallingdal er tet for 2011, der det fremkommer at anslaget for oljefon- landets største reiselivsregion. Det er mellom fem og seks det ved utgangen av 2010 er på over 3 000 mrd. kr. Nett- millioner gjestedøgn på hytter, hotell og andre overnat- opp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig tingssteder hvert år. Det betyr at det i Hallingdal, med sine og fornuftig disponering av oljepenger – også fornuftig og 20 000 innbyggere, i snitt er 35 000 personer samtidig, forsvarlig i et generasjonsperspektiv. dvs. over 15 000 tilreisende som til enhver tid befinner Nye, gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av seg i dalen. det norske veinettet, slik Fremskrittspartiet har foreslått Riksvei 7 har en ekstrem belastning i helger og ferier. i Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan Årsdøgntrafikken på Flå er i snitt litt over 5 000, men i hel- for 2010–2019, vil derfor også være en investering for gene spretter dette opp til 10 000, og i ferieutfarter, natur- kommende generasjoner. ligvis aller verst i påsken, til over 13 000 biler. Deriblant Bruk av bompengefinansiering anser Fremskrittsparti- er det også svært mye tungtransport som går mellom øst et som en fullstendig unødvendig ekstraskatt på transport. og vest. Det er en ekstraskatt som nå er blitt en av hovedpilarene Derfor er det gledelig at et samlet politisk miljø og for regjeringen når det gjelder veiutbygging, og som bare et samlet næringsliv med reiselivet i Hallingdal i spis- vil øke så lenge denne regjeringen får holde på. For regje- sen samstemt har ivret for dette prosjektet i mange tiår. ringen er dette blitt en viktig ekstraskatt som den ønsker å Ja, reiselivet i Hallingdal skal ha ekstra honnør i dag. De supplere med andre varianter: både rushtidsavgift og vei- har ivret så mye for prosjektet at de har sponset en av prising. Fremskrittspartiet er helt imot en slik utvikling. sine hovedkonkurrenter, nemlig Norefjell og Noresund og God infrastruktur skal betales av staten. Krødsherad kommune med 15 mill. kr for å få fortgang Bompengefinansiering, som i dette prosjektet, er den i reguleringsarbeidet. Jeg tror en skal lete ganske lenge dyreste form for finansiering. Av saken fremgår det at etter et lignende eksempel, at reiselivet i én region spon- av finansieringsplanen på totalt 1,5 mrd. kr for pro- ser sentrumsutviklingen hos en konkurrent, Norefjell, for sjektet, skal bilistene bidra gjennom bompenger med ca. å få fortgang i et veiprosjekt. 800 mill. kr – tilsynelatende. Det er før man leser resten. Konsekvensutredningen av prosjektet begynte i 1990, Bompenger skal dekke renteutgifter på ca. 770 mill. kr og og veien vil stå ferdig i 2014. Det vil si 25 år – 20 år med innkrevingskostnader på 45 mill. kr. Brutto bompengeinn- planlegging og 4 år med utbygging. tekter, det er jo det samme som den samlede innbetalin- Det er et stort tankekors at et prosjekt som er det mest 438 28. okt. – Finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga 2010 Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke lønnsomme i NTP, som har unison politisk oppslutning, frastruktur – vei i dette tilfellet – er man med på å gjøre og som vil bli enstemmig vedtatt her i dag – med Frem- det mer attraktivt i Hallingdal. skrittspartiets vanlige unntak – og som i tillegg finansie- Sokna–Ørgenvika-strekningen gir en stor tidsgevinst res med bompenger, tar så lang tid å realisere. Her kunne for trafikantene. 20 kilometer nedkortet kjørelengde og prosjektfinansiering eller OPS vært viktige verktøy for å 18 minutter nedkortet kjøretid betyr mye for dem som tra- komme raskere i gang med prosjektet og å få det raskere fikkerer dette området. Det vil gi en tryggere og mer tra- fullført. fikksikker vei. Jeg tenker at det er mange som gleder seg Riksvei 7 er en viktig øst–vest-korridor. Den 1. januar til at den står ferdig høsten 2014. Jeg avslutter kort og godt 2004 ble rv. 7 fram til Gol stamvei – nå heter det vel riks- med å si at dette er å bygge landet, og det støtter vi stolt vei. Nå vil snart utbyggingen mellom Hønefoss og Sokna opp om i den rød-grønne regjeringen. være på plass, det vil si Ramsrudhellinga, og i 2014 til Sokna–Ørgenvika stå klar. Da er det på tide å tenke fram- Knut Arild Hareide (KrF) [13:35:00] (leiar i komi- over. Strekningen Ørgenvika–Gol har mange farlige vei- teen): 70 år har vore nemnt. Det er iallfall ikkje den sitjan- strekninger og stor trafikk. Hallingdalskommunene ønsker de transport- og kommunikasjonskomiteen si skuld at det å bygge ut denne strekningen, gjerne med prosjektfinan- har teke 70 år. Eg vil gi honnør til heile komiteen for siering. La oss ta dette på alvor, slik at det ikke går 25 år veldig rask og god behandling, og særleg til saksordførar til neste veiutbedring på denne viktige strekningen. I vest Sønsterud. reiser Hardangerbrua seg. Det er lansert spennende planer Men eg har òg lyst til å koste på meg å gi litt honnør om villreinsikker vei over Hardangervidda. Dette er også til departementet. Det er ikkje kvardagskost. Det er fordi saker som må følges opp i årene som kommer. at her opplever me at eit prosjekt som faktisk har lege len- Men nå skal vi gledes over det vedtaket vi skal fatte i ger ute i NTP, har kome fram tidlegare. Årsaka til det er dag. I dag tar det ca. to og en halv time å kjøre til Gol. sjølvsagt at dei regionale styresmaktene har stilt opp når Med dette veiprosjektet kan man komme til Gol på litt i det gjeld forskottering, og er viljuge til å ta på seg den overkant av to timer. Man vil bruke ca. 1 time og 20 minut- belastinga det er med bompengar. ter for å komme til Hallingporten og Bjørneparken i Flå. Men når det gjeld å gi honnør, er det slutt når eg høy- Dette knytter Hallingdal sterkere til det sentrale østlands- rer kva Framstegspartiet seier i denne saka. Det blir jo litt området. Dette er etter min og Høyres mening den beste hult når Framstegspartiet seier at dei gir si fulle tilslutning form for distriktspolitikk: å bygge infrastruktur som knyt- til prosjektet – det er berre finansieringa dei er ueinige i. ter landsdelene sammen, som i tillegg harmonerer med Det står jo ikkje til truande. Det er veldig lett å seie: Me er ønskene fra det lokale næringsliv. einige i prosjektet, men me stiller ikkje opp med pengane. I Hallingdal er en av tre ansatt i reiselivet. Ringvirknin- Når Framstegspartiet må velje mellom eit godt vegpro- gene for handels- og håndverksnæringen er enorme. Men sjekt og kampen mot bompengar, høyrer me veldig tyde- også i et øst–vest-perspektiv er veien viktig. Tungtrafikken leg at Framstegspartiet meiner at kampen mot bompengar over fjellet, særlig via Lærdal og Hemsedal, er stor. Det å er viktigare enn å få gjennom gode vegprosjekt. Det er eit få kuttet reisetiden med 40 minutter på en tur fra Vestlan- tydeleg signal til Buskerud i dag: Hadde Framstegspartiet det til Oslo og tilbake, betyr mye. Det betyr også mye for styrt, hadde ikkje denne saka kome gjennom. Så enkelt er klimautslippene, som vil gå ned med 20 kilometer kortere det. Men det er ei stor glede å sjå at resten av Stortinget vei. Derfor er dette en merkedag for øst–vest-trafikken og står samla opp mot dette og bidreg til det som regionen for landets største reiselivsregion, Hallingdal. ønskjer, å få dette prosjektet på plass. Dei som har venta i 70 år, ønskjer Framstegspartiet skulle vente enda lenger. Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:32:38]: Det er en sterkt Men Høgre, Senterpartiet, SV, Arbeidarpartiet og Kriste- etterlengtet sak som vi skal gjøre vedtak om i Stortinget leg Folkeparti står samla om at så ikkje skal skje. Det er i dag. Vi har kommuner som virkelig har tatt sin innsats eg glad for. alvorlig. Vi har en fylkeskommune som har vært veldig Eg deler òg representanten Helleland sine vurderingar, engasjert i saken. Så jeg sier på vegne av Senterpartiet: at dette prosjektet nettopp kunne vore gjennomført som Gratulerer så mye med dagen. eit OPS-prosjekt og dermed kome tidlegare. Det synest eg Riksvei 7, som rv. 52 over Hemsedal, er et viktig ledd var ei klok tilnærming. i transporttilbudet mellom Østlandet og Vestlandet. Det er Eg synest det er ei veldig god innstilling. Me kunne viktig at vi sikrer oss at slike transportkorridorer har god gjerne òg skrive noko om dei gode miljømessige delane framføring, slik at det er mulig på en effektiv måte å trans- som ligg i dette prosjektet. Me sparer altså 20 km. Det har portere folk og gods sikkert mellom de ulike landsdelene. ein miljøeffekt som er positiv. Dette er et slikt bidrag. Hemsedal og Hallingdal er viktige Om eg berre til slutt skal kome med eit synspunkt, er turistområder. Jeg har selv vært og sett dette nylig. Det er det det at Ringerikstunnelen blir desto viktigare når me stor aktivitet, og man satser bevisst framover. Det er også gjennomfører denne type prosjekt. Ønskjer vi å ha ein god et stort hytteområde, og som veldig mange kjører til og konkurranse mellom jernbane og veg, har me fått endå ein fra. De utnytter veien i fullt monn, som flere i salen har god grunn til å få Ringerikstunnelen på plass. vært inne på tidligere. I tillegg mener vi i Senterpartiet at dette vil gjøre det Statsråd [13:38:32]: enda mer attraktivt å bo i disse områdene. Ved å bygge in- Riksveg 7 utgjer saman med rv. 52 Gol–Borlaug og rv. 50 2010 28. okt. – Finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga 439 Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke Hol–Aurland eit viktig vegsamband mellom Oslo-regio- sert. Forskotteringa som bompengeselskapet gjer, vil bli nen og Vestlandet, med eit stort innslag av nyttetrafikk. refundert på det same tidspunktet som føresett i Nasjonal Hallingdal er, som fleire allereie har vore inne på, i til- transportplan. legg eit viktig turist- og hytteområde med mykje trafikk Så føreslår regjeringa at det blir lagt opp til tovegs inn- i utfartshelgane og i feriane. Årsdøgntrafikken på strek- krevjing i ein automatisk bomstasjon, som blir sett i drift ninga er høg; mellom 3 500 og 5 000 bilar passerer her i når prosjektet opnar for trafikk. Takstane som er lagde til døgnet. Det er derfor mange trafikantar og bedrifter som grunn, er 63 kr for lette køyretøy og 160 kr for køyretøy vil ha glede og nytte av ei utbygging mellom Sokna og med totalvekt over 3 500 kg. Dei som bruker AutoPASS- Ørgenvika. brikke, vil få 10 pst. rabatt. Innkrevjingsperioden er rekna Transport av gods og folk mellom aust og vest i lan- til om lag 15 år. Bompengane skal dekkja renteutgifter det vårt må gjerast på ein miljøvennleg og effektiv måte. på om lag 770 mill. kr og kostnader til innkrevjing på Forkorting av reisetid landsdelane imellom er eit viktig ar- 45 mill. kr, i tillegg til utbyggingskostnader på 800 mill. kr. beid. Dagens veg mellom Sokna og Ørgenvika er 37,5 km Dei brutto bompengeinntektene er venta å utgjera om lag lang og går i ein boge via Noresund. Ny trasé reduserer av- 1 650 mill. kr. Rentekostnadene er høge, men slik er det standen mellom Oslo-området og Hallingdal og Vestlan- på alle område i samfunnet. Ynskjer ein å framskunde in- det med 20 km. Den nye traseen er 17 km lang og tek av vesteringar eller forbruk, har det ein rentekostnad. Mot- frå dagens riksveg like nord for sentrum i Sokna. Prosjek- posten her er at dei vegfarande får ein 20 km kortare veg tet vil gje heile 18 minutt kortare reisetid på denne viktige på eit langt tidlegare tidspunkt enn om prosjektet skulle ruta. vore finansiert med berre statlege midlar. Difor er det i dag Trafikktryggleik er eit viktig satsingsområde i trans- grunn til å gratulera brukarane av vegen – når vi kjem så portpolitikken. På strekninga Sokna–Ørgenvika har vel langt – men òg lokale og sentrale folkevalde som i saman 25 pst. av vegen nedsett fartsgrense. I perioden 2000–2009 har fått dette til. var det 71 ulukker med personskade på strekninga. 124 personar vart drepne eller skadde – av desse mista fem Presidenten: Hvis noen representanter synes statsrå- livet og 16 vart hardt skadde. den fikk lang taletid, skyldes det at datasystemet løp litt Kombinasjonen av betra trafikktryggleik, høg årsdøgn- løpsk her oppe da hun startet. trafikk og den kraftige nedkortinga i reisetid på denne Det blir replikkordskifte. strekninga gjer at prosjektet er samfunnsøkonomisk løn- samt. Netto nytte for prosjektet er rekna til 1,8 mrd. kr Arne Sortevik (FrP) [13:44:53]: Det er med biliste- – med netto nytte over totale kostnader på 1,1. Netto nytte nes penger regjeringen bygger landet. Det er med ekstra per budsjettkrone er 2,2. Det betyr i praksis at for kvar bud- skatt på nye veier regjeringen slipper frem nye veier. Når sjettkrone vi investerer i Sokna–Ørgenvika, får samfunnet bilistene skal bidra med 800 mill. kr, skal de altså i til- 3,2 kr tilbake. legg til det bidra med et tilsvarende beløp. Jeg ber om å Prosjektet vil vera delvis finansiert med bompengar. få en rimelighetsbetraktning fra statsråden, uten en refe- Eg er glad for at kommunane Ringerike, Krødsherad, Flå, ranse til at dette er forankret i lokale tiltak. Men jeg ber Nes, Gol, Ål, Hol og Hemsedal og Buskerud fylkeskom- om å få en rimelighetsbetraktning omkring finansierings- mune, alle har fatta vedtak der dei gjev si tilslutning til kostnader på 800 mill. kr knyttet til et bidrag på ytterligere delvis finansiering med bompengar i prosjektet. 800 mill. kr. I omtalen i Nasjonal transportplan 2010–2019 er pro- Og i tillegg til det: Hvor kjent tror statsråden det er at sjektet planlagt med oppstart i planperioden 2010–2013, denne tilleggsregningen er så omfattende – at det i finan- og med planlagd fullføring i den siste seksårsperioden. sieringsbidraget på 800 mill. kr man snakker om, faktisk I samsvar med dei lokale vedtaka om delvis bompenge- er det dobbelte? Tror statsråden at det er godt kjent for finansiering legg regjeringa opp til ei forsering av pro- bilistene som skal dekke inn denne regningen? sjektet, med anleggsstart i 2011 og opning for trafikk i 2014. Kommunane si behandling av bompengefinansie- Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:45:57]: Det ringa viser at ein lokalt ynskjer å starta opp anlegget så er sjeldan eg har fått så mykje positiv tilbakemelding som tidleg som mogleg for å få den nye vegen så raskt som etter at eg la fram nettopp denne saka. Det er fordi at det er råd er. Bompengefinanseringa legg til rette for forsering, ikkje det at dei må betala bompengar som betyr mest for bompengeselskapet forskotterer dei midlane ein treng for å dei fleste bilistane, men det er faktisk at vi på den måten starta opp arbeidet i 2011. Etter at prosjektet har vore gjen- klarer å realisera langt fleire prosjekt. Lat meg minna om nom ekstern kvalitetssikring, er styringsramma fastsett til at eg er medlem av ei regjering som har lagt fram ein 1 520 mill. kr og kostnadsramma til 1 620 mill. kr. svært ambisiøs Nasjonal transportplan; 322 mrd. kr skal Finansieringa er altså basert både på bompengar og brukast i ti år framover. Og vi får på den måten på plass statlege midlar. Samferdselsdepartementet legg til grunn ei lang rekkje med vegprosjekt. Så tøyer lokale vedtak 720 mill. kr i statlege midlar – i tråd med Nasjonal trans- dette ytterlegare. Eg må berre seia at det er stort å vere portplan. Dette inneber 800 mill. kr i bompengar til pro- statsråd i dag, og det må vera stort å vera del av eit breitt sjektet. Ifølgje Nasjonal transportplan er det lagt opp til at stortingsfleirtal – på same måten som lokale og regionale størstedelen av dei statlege midlane kjem i siste seksårspe- folkevalde og mange bilistar er veldig glade for nettopp rioden. Slik vil det også vera, sjølv om prosjektet blir for- det vedtaket som vart gjort i dag. 440 28. okt. – Finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga 2010 Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke Øyvind Halleraker (H) [13:47:17]: Jeg slutter meg grønt lys for eit så viktig prosjekt. Eg registrerer at for fullt ut til komitéleder Hareide og syns det er veldig posi- Framstegspartiet er kampen mot bompengar langt viktiga- tivt at denne saken nå endelig legges fram. Det er en vik- re enn både forskottering og det å setja nye prosjekt – som tig sak for Buskerud, men også en svært viktig sak for øst– det er tatt lokale initiativ til – i verk. Det er slik at forskot- vest-trafikken til og fra Bergen og Hordaland, det fylket teringa i seg sjølv betyr ein 20 km kortare veg enn eitt år som jeg kommer fra. tidlegare. Utan bompengefinansiering av dette prosjektet Men for å skape lite grann balanse, og fordi vi også veit vi faktisk ikkje når dette ville blitt gjennomført. Og må tenke helhet som transportpolitikere, så har jeg lyst det er altså eit prosjekt som er så samfunnsøkonomisk nyt- til å invitere statsråden til en liten vurdering av et jern- tig som det er, og som vil bety så mykje òg i samanheng baneprosjekt som også er svært viktig i denne regio- med trafikktryggleik – noko som Framstegspartiet flaggar nen. Derfor kunne det være interessant å høre om stats- høgt i annan samanheng. råden har noe nytt å fortelle oss i dag om fremdriften på Ringerikstunnelen, som også vil gi svært store tids- Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. gevinster og besparelser, både for folk i Hallingdal og for De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil øst–vest-forbindelsen. 3 minutter.

Presidenten: Presidenten er i tvil om dette er relevant (A) [13:52:14]: Sokna–Ørgen- i forhold til statsrådens innlegg. vika er et begrep i Buskerud. Jeg ble politisk aktiv på midten av 1970-tallet, og noe av det aller første jeg hørte Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:48:22]: Lat om på møter i fylkespartiet mitt, var Ramsrud–Kjeldsberg, meg nytta høvet aller fyrst til å understreka at alle som ser Sokna–Ørgenvika og vinteråpen rv. 7. Sistnevnte kom på kartet på framsida av denne proposisjonen, ser kor viktig midten av 1980-tallet, Ramsrud–Kjeldsberg og Sokna– det prosjektet er som ein i dag vedtek. Ørgenvika lot vente på seg til stor frustrasjon for bl.a. Lat meg òg fortelja at i juni var Regionrådet for Hal- kommunene i Hallingdal. lingdal på eit tidspunkt samla, der det var svært glede- Riksvei 7 er, for å sitere Regionrådet for Hallingdal, lege reaksjonar fordi dei nettopp fekk høyra at denne livsnerven for små og store bygdesamfunn, snarveien øst– proposisjonen vart lagd fram. vest, og veien til noen av Norges mest attraktive reise- Så til jernbane: Det som no er neste fase for Ringe- mål. Dårlig standard har gitt økte kostnader, redusert rikstunnelen – utover den opprustinga som i dag føregår næringsutvikling og alvorlige ulykker. på Bergensbanen – er rulleringa av Nasjonal transport- Endelig skjer det noe. Ramsrud–Kjeldsberg startet i plan, nemleg i 2013. Det føregår svært viktige samtaler på 2008 og åpnes i 2012. I dag gir Stortinget klarsignal for regionalt nivå, folkevalt nivå, og med involvert næringsliv Sokna–Ørgenvika. Prosjektet har en lang historie, første i løpet av februar i den saka. gang vedtatt i Stortinget i desember 1977. Det er over 30 år siden, men saken var ikke ny da heller. De første planene Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. ble utarbeidet før krigen, og det er over 70 år siden. Veier er ikke noe en planlegger for moro skyld, men fordi de trengs. Bård Hoksrud (FrP) (fra salen): President! Jeg trykket Dagens sak er derfor gledelig. Mange må ta ansvaret på her for å be om replikk. for at saken er overmoden. Ikke fullt så mange kan ta æren for at noe nå skjer. Fra 2002 kom Buskerud fylkeskommu- Presidenten: Det står ikke på presidentens skjerm, ne, under Arbeiderpartiets fylkesordfører Tor Ottar Karl- men presidenten vil likevel gi Bård Hoksrud anledning til sen, sterkere på banen. Lokalt næringsliv og kommunal replikk. Vær så god. forskuttering bidro ytterligere. Overoppfylling av forrige NTP under en rød-grønn regjering og tidenes satsing på Bård Hoksrud (FrP) [13:49:55]: Takk for det, presi- samferdsel i gjeldende NTP under samme regjering fikk dent. Tydeligvis kan det være noe med systemene fortsatt. skikkelig fart i sakene. Lokal enighet om delvis bompen- Statsråden startet med å si at hun var stolt av å være ger betyr ytterligere forsering. En aktiv fylkeskommune, statsråd i dag, i en regjering som i hvert fall jeg oppfatter under Arbeiderpartiets fylkesordfører Roger Ryberg, har som – jeg hadde egentlig tenkt å si flår – skviser norske tatt garantiansvaret på egen kjøl. Det må oppleves litt ve- bilister. For det er det man legger opp til her. Jeg må be modig for Høyres Buskerud-representant, tidligere med- statsråden redegjøre for hvordan hun kan si at det å påleg- lem av transportkomiteen og opprinnelig fra Hallingdal, ge bilistene å betale 106 pst. av det veien koster å bygge at det er først nå det virkelig skjer noe. er å være med på en «delvis finansiering» eller et spleise- I dag er det feiring i Hallingdal. Jeg regner med at lag. Jeg oppfatter ikke 106 pst. som et spleiselag, jeg opp- den feiringen foregår uten Fremskrittspartiet. Det er sno- fatter det faktisk slik at da betaler bilistene hele regningen dig å se hvordan Fremskrittspartiet fortsetter å ri sine av det det koster å bygge veien. antibompengekjepphester på tvers av lokal og regional enighet. Med Fremskrittspartiets opplegg ville Sokna– Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:50:41]: Eg Ørgenvika fortsatt sin ørkenvandring, selv om det er et av sa at det var stort å vera statsråd i dag. Eg meiner det òg de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene vi må vera stort å vera ein del av eit så breitt fleirtal som gjev har. Denne holdningen kostet dem antakelig en - 2010 28. okt. – Finansiering og utbygging av rv. 7 på strekninga 441 Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke representant fra Hallingdal ved siste valg. Høyre tilhører (A) [13:58:30]: Dagen i dag er en stor dagens flertall for en løsning, og det er kjempebra. Men det dag for oss i Buskerud. Men den fikk meg til å tenke på har jo blitt sagt her allerede i debatten at Høyre og Frem- han karen fra Ål i Hallingdal som måtte en tur til hoved- skrittspartiet har tatt mål av seg til å styre Norge sammen staden den gangen hovedstaden het Kristiania. Som man fra 2013. Da må det være et tankekors for dem begge at skjønner, er det noen år siden, så han trengte en overnat- de står så langt fra hverandre i helt essensielle spørsmål. ting på turen. Da han kom tilbake til Ål i Hallingdal, ble Sokna–Ørgenvika er et tydelig eksempel på den avstanden. han spurt: Hvordan har reisen din gått? Jo da, sa han, rei- sen gikk vel den, men du verden hvor avsides den byen Bård Hoksrud (FrP) [13:55:19]: Det er definitivt en ligger. svært god dag for alle i Hallingdal. Jeg hadde egentlig Riksvei 7 er det høyest prioriterte samferdselstiltaket i tenkt at jeg bare skulle være positiv i innlegget mitt, men Buskerud så langt, og er det mest lønnsomme prosjektet i etter å ha hørt på foregående representant, tror jeg nok det NTP i perioden 2010–2019. Mange har vært inne på redu- er på tide med litt voksenopplæring. sert reisetid og redusert reiselengde, men det har også vært Det er klart det er en stor og viktig dag for Hallingdal, en strekning med mange ulykker de siste ti årene – fem men det er med en utrolig bismak. Alle er enige om at vi drepte, 119 personer skadd. Det er alvorlige tall, og dette skal fatte vedtak om at veien skal bygges – det er alle helt vil bidra til å få ned antall skadde og drepte i mitt fylke. enige om. Men veien skal finansieres, og i tillegg til alle Det er jeg veldig glad for. skatter og avgifter som bilister og næringsdrivende alle- Sokna–Ørgenvika er også det prosjektet i NTP som rede betaler, som er nærmere 50–60 mrd. kr – avhengig fører til størst reduksjon i CO2-utslipp med 11 000 tonn av hva man legger inn, om man tar med moms eller ikke, CO2 hvert eneste år. Det er et betydelig bidrag. eller andre ting man legger inn i bompenger – er det spe- Riksvei 7 mellom Oslo og Bergen har over halvparten sielt at bilistene faktisk skal betale hele 106 pst. av det det av all trafikk som går øst–vest i Norge, den kommer til å koster å bygge veien. Saksordføreren sa «delvis bompen- bli den desidert korteste veien når alle tiltak er ferdig på gefinansiert», men det betyr at man skal betale mer enn plass på rv. 7. Mange har allerede døpt den for snarveien, det hele veien koster. Det skal bilistene betale i tillegg til og det er et godt navn. alle de andre avgiftene de allerede betaler. Eller for å si det Standarden på veien er og har vært et problem for klart og tydelig med rene tall: For et veiprosjekt som koster næringslivet i dag, men vil med investeringen i Sokna– 1 520 mill. kr, skal bilistene få lov til å betale 1 615 mill. kr, Ørgenvika bli vesentlig bedre. Det betyr økte muligheter fordelt på 800 mill. kr i bompenger, i tillegg til 770 mill. kr for Hallingdal og Ringeriksregionen. Når Ramsrudhellin- i rentekostnader og 45 mill. kr i innkrevingskostnader. Ja, ga er ferdig neste år, flytter vi maskinene. Det gjør at med slike vedtak skjønner jeg at mange tenker at dette er veien kan stå ferdig i 2014, og det er fornuftig av mange statlig landeveisrøveri, når staten egentlig lar bilistene ta grunner. hele regningen. Dette er ansvarsfraskrivelse i stor skala. Hallingdal er et av de mest attraktive turistområdene Så må jeg tilbake til representantene og den nye tak- i Norge, som også representanten Helleland var inne på. tikken som jeg opplever fra våre politiske motstandere i Én av tre er sysselsatt i reiseliv og varehandel. Det å denne sal nå. Vi har akkurat de samme pengene som alle bygge Sokna–Ørgenvika betyr økte muligheter for reiseliv andre partier i denne sal, men vi ønsker å bruke pen- i denne regionen, som fremdeles har et altfor sesongbasert gene på en litt annen måte enn det politiske flertallet i reiseliv. Vi har en ambisjon om at Hallingdal skal utvikle denne sal gjør. Vi mener faktisk at det å investere i in- seg til å ha et reiselivstilbud som er mye mer på helårsba- frastruktur er god butikk, og det gir kjempemange po- sis – det er betydelig å hente – og dermed er sommertur- sitive elementer tilbake, både når det gjelder trafikksik- ismen og den korte avstanden inn mot hovedstadsområdet kerhet, når det gjelder næringslivets konkurranseevne, og helt avgjørende. når det gjelder at man skal kunne ta hele landet i bruk. Finansiering av Sokna–Ørgenvika er mulig fordi denne Men vi ønsker å si at vi kanskje setter av litt mindre regjeringen satser betydelig på investeringer i samferdsel, til oljefondet, og så bruker man penger til å investere i men også fordi en lokalt har vedtatt å stille garanti. Rosen infrastruktur. min går i dag til kommunene og fylkeskommunene og ikke Jeg skjønner at det kanskje er den nye lederen i Kris- minst til folk i Hallingdal og Buskerud, som har avslørt telig Folkeparti vi har hørt på talerstolen i dag, for det populismen til Fremskrittspartiet. Vi har mange eksemp- var i hvert fall ny retorikk. Og forskjellen mellom Kris- ler også andre steder i Buskerud på at tilslutning til bom- telig Folkeparti og Fremskrittspartiet er at Fremskritts- pengeprosjekter gir støtte og framgang ved valg. Folk av- partiet faktisk har rammene i sine alternative planer og i slører populismen til Fremskrittspartiet, og det er jeg glad sine alternative budsjetter, i motsetning til Kristelig Fol- for. keparti, som sender regningen til bilistene i tillegg til det de allerede pålegger dem. Det er den store forskjellen. Vi Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:01:45]: Dette er har pengene, rv. 7 Sokna–Ørgenvika ville blitt bygd med en god dag for mange trafikanter. Sokna–Ørgenvika, som Fremskrittspartiet, og vi ville bygd den like fort som det vi nå snakker om, er et godt prosjekt. Det er vi alle i denne regjeringen legger opp til, sannsynligvis enda fortere, hvis sal enige om. vi hadde fått gjennomslag for å bygge ut mer helhetlig og Den strekningen vi nå snakker om, er en relativt smal langsiktlig. veistrekning, og vi vet at det er mange ulykker her. Statis- 442 28. okt. – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik 2010 om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane tikken fra 1995 til 2004 er dyster. Det er totalt registrert og avgifter på bil som det staten bruker på veg. Dei seks 88 ulykker, med 161 personskader. 25 pst. av disse ulyk- kommunane i Hallingdal og Buskerud fylkeskommune har kene er det personer innblandet i, og det er svært alvorlige slutta seg til bompengefinansieringa, ved Hallingporten ulykker, for det er møteulykker kombinert med at det er Vegfinans. Kvar einaste gong bompengar har vore oppe, mange mennesker i hver enkelt bil. Dette gjør at det er en har vi i Framstegspartiet vorte hudfletta av andre parti. større andel skadde enn normalt på rv. 7. Nå får vi altså en Men alle veit innarst inne at det er mogleg å byggje veg mer trafikksikker vei, og det settes det stor pris på i hele utan bompengar, vi kan berre sjå lite grann til nabolanda Buskerud, men også av andre som ferdes på rv. 7. våre. Det er også en god dag for klimaet. 20 km kortere vei På veg hit ned til Oslo trefte eg ein av sambygdingane kan regnes om til antall liter bensin og diesel og redusert mine. Ho sa ganske enkelt: «Utan bompengar, ingen veg.» forbrenning. Det skal vi også ta med oss på en dag som i Skal vi få denne vegen, må vi faktisk betale for han sjølv. dag. Kvar gong vi dreg nedover eller oppover dalen, skal vi Så må jeg en liten visitt innom Fremskrittspartiet. Jeg måtte betale minst 63 kr. Det vert særs sure pengar. Det har sittet og fulgt denne debatten, og i de innleggene som er slik at med dagens regjering ville det ikkje vore mogleg er blitt holdt i replikkordskiftet til statsråden, er det bom- å få veg av ein slik storleik utan bompengar. Dette viser penger det har det vært fokusert på. Sågar må man drive berre kor enkelt det er for den raud-grøne regjeringa å velte med voksenopplæring for oss andre, som tydeligvis ikke rekninga over på bilistane. har skjønt hva denne saken dreier seg om. Det er veldig Vi meiner at bilistane må betale meir i bompengar enn tydelig at Fremskrittspartiet i denne debatten så langt har det det faktisk kostar å byggje vegen. Dette meiner vi i prioritert å framstille finansiering av denne strekningen. Framstegspartiet er direkte uanstendig. Vegen skal koste Dermed fokuserer man mindre på andre ting. 1,58 mrd. kr, bilistane skal betale 1,62 mrd. kr. Det mange De er for prosjektet, men de ønsker at det skal finan- kanskje ikkje veit, er at det kostar over 45 mill. kr berre å sieres på en annen måte. Fremskrittspartiet sier sågar at de krevje inn alle desse bompengane. har like mye penger som oss andre, men de ønsker å bruke Framstegspartiet har alltid støtta utbygginga av strek- pengene litt annerledes. De ønsker å bruke mer av oljefon- ninga Sokna–Ørgenvika, sjølv om nokon i mitt eige dal- det, ble det sagt. Ja, da er det vel pensjonistene, da, som føre hardnakka hevdar noko anna. Til orientering: Eg var får mindre penger til sjuende og sist, på grunn av Frem- også invitert til feiringa. skrittspartiets bruk av penger der vi andre blir beskyldt for at trafikantene er med i et spleiselag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. Trafikanter er vi alle sammen i denne sal, tror jeg, og (Votering, se side 456) da er vi alle med på dette spleiselaget. Jeg tror ikke denne saken og andre saker er tjent med at vi driver voksenopp- læring, men at vi er ærlige og redelige på det vi står for, og tar debatten der etter. S a k n r . 9 [14:07:52]

Ida Marie Holen (FrP) [14:04:42]: Framstegspartiet Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen vart stifta i 1973, og var «et parti for sterk nedsettelse av om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård skatter, avgifter og offentlige inngrep». Framstegspartiet Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og trengst så absolutt vidare. Arne Sortevik om endringer i beregningsmetode for sam- Vegdirektoratet la fram den fyrste planen om Sokna– funnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane (Innst. Ørgenvika i 1974. Vi som bur i Hallingdal, hadde klis- 24 S (2010–2011), jf. Dokument 8:149 S (2009–2010)) tremerke på bilen der det stod «Ja til Sokna–Ørgenvika» og «Nei til EEC». Å ikkje gje opp trur eg faktisk er ein Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommuni- av dei største styrkane hallingane har. Men likevel – det kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be- vert eit paradoks når det skal gå nesten 40 år frå nokon grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter meiner vi skal byggje ein ny veg, til vegen faktisk vert til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. bygd. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til Finansministeren snakka litt i framlegget sitt til stats- replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter budsjett om generasjonsavtalen. Med regjeringa sin man- innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. gel på satsing på infrastruktur treng vi ikkje tenkje på at Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- vi skal bruke neste generasjon sine pengar: Éin genera- lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil sjon – éin veg. 3 minutter. Gode vegar i eige land er både forsvarleg og fornuftig – Det anses vedtatt. disponering av oljefondet, også for framtidige generasjo- nar. Nye Sokna–Ørgenvika er viktig for reiselivet i Hal- Øyvind Halleraker (H) [14:09:14] (ordfører for lingdal. Vegen er viktig for transportnæringa, og han er saken): Dette er en viktig sak. Slik sett vil jeg gjerne få gi viktig for framtida til bedriftene i regionen og sjølvsagt honnør til forslagsstillerne, som tar opp denne saken. for oss som bur der. Forslagsstillerne tar særlig opp fire forhold i selve mo- Norske bilistar betaler over tre gonger så mykje i skattar dellen vi anvender, som bør endres. Flertallet er enig i at 2010 28. okt. – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik 443 om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane dette er viktige påpekninger, som bør ses nærmere på og Susanne Bratli (A) [14:14:43]: Jeg vil starte med å si vurderes endret, men at dette kanskje ikke er en sak vi meg uenig med saksordføreren i at dette er en veldig viktig bør debattere i detalj i Stortinget, men vurdere i en bre- sak. dere sammenheng. Jeg viser til brev fra statsråden om Av og til slår det meg at vi bruker tid på å diskutere den gjennomgangen av kost–nytte-modellen som nå pågår. saker som egentlig ikke har så stor betydning, i hvert fall Jeg syns det er naturlig at også dette vurderes i en slik ikke så stor betydning at det rettferdiggjør den tiden vi bru- sammenheng, og forutsetter at det vil bli gjort. ker på å diskutere dem. Denne saken, om beregningsme- For egen del har jeg lyst til å legge til at jeg syns det tode og endring av beregningsmetode for samfunnsmes- er positivt at statsråden tar opp denne saken også på eget sig nytte av investeringer i vei og jernbane, synes jeg er initiativ. Etter min mening er dette egentlig ikke partipo- en slik sak. Det er en pågående debatt, og det har vært litikk i og for seg, dette er og skal bli en del av vårt felles en pågående debatt lenge, om vi beregner samfunnsøko- beslutningsgrunnlag. nomisk nytte på rett måte. Bruker vi rett avskrivningstid, Ved flere anledninger har Stortinget debattert vår riktig rentenivå og riktig timepris? Eller bør flere faktorer kost–nytte-modell – som er litt særnorsk – og har tidvis inngå? gjort endringer også, da til det positive. Mest typisk og Samfunnsøkonomiske analyser er ett av flere verk- kanskje nærmest som en karikatur er den endringen man tøy som brukes som beslutningsunderlag for våre politis- foretok da man endret kalkulasjonsrenten på norsk side ke vedtak, hvor politisk skjønn er det absolutt viktigste fordi Svinesundbrua var lønnsom bare på svensk side. Men beslutningsunderlaget og det vi fatter beslutningene på. også andre forhold i vår modell gjør den lite egnet til å Hadde de samfunnsøkonomiske analysene vært det enes- vurdere den fulle samfunnsøkonomiske nytte. I NTP og te vi brukte når vi prioriterer samferdselsprosjekter, og i våre årlige budsjetter henvises det til samlet kost–nytte hadde vi ikke lagt inn politisk skjønn, hadde det vært utro- i de foreslåtte prosjekter. Dette gir etter min mening et lig viktig å få på plass endringer og tilpasninger i hvor- feilaktig bilde av prosjektenes samfunnsnytte. Transport- dan vi beregner samfunnsnytte. Men heldigvis er det ikke nytte er ikke samfunnsnytte. Transportnytte måler pro- slik. Vi som er politikere, forbeholder oss retten til å bruke sjektets egennytte ut fra klart definerte og kvantifiserbare vårt politiske skjønn når vi prioriterer prosjekter, og det er variabler, som tid, ulykkeskostnad, anleggskostnad osv. jeg glad for. Det er nettopp derfor jeg er politiker – for å Det interessante er jo samfunnets nytte av prosjektene, bruke politisk skjønn og for å prioritere. Jeg trenger ikke en og den måler ikke vi i Norge. La meg bruke en illustra- samfunnsøkonomisk beregningsmetode for å fortelle meg sjon fra denne byen, Bjørvikatunnelen, som altså er Nor- at Bjørvika-prosjektet er samfunnsmessig positivt – det ges dårligste prosjekt, målt etter den kost–nytte-modellen klarer jeg å bruke mitt politiske skjønn til å se. vi bruker. Vi snakket i forrige sak om det beste, Bjørvika- Men jeg vil likevel understreke at vi selvfølgelig er tunnelen er altså det dårligste. Samfunnet og byen Oslo har glade for at statsråden og departementet arbeider med selvfølgelig en enorm nytte av dette prosjektet, men slik forbedringer av de samfunnsøkonomiske analysene, og modellen er utformet, går ikke det fram av resultatet. Og mener endringer må vurderes i en bredere sammenheng, det er selvfølgelig fordi tidsaspektet i modellen tillegges slik vi registrerer at departementet nå gjør. Vi for vår svært stor betydning. Det er viktig nok, men det er også del vil avvente departementets vurderinger og ser derfor en del andre ting som bør vurderes. ikke behov for å være med på tilrådingen fra flertallet i Her har jeg lyst til å henvise til det som er noe av vårt transportkomiteen. grunnlag for å behandle denne saken, nemlig den dansk- For ikke ytterligere å bidra til å bruke tid på denne tyske forbindelsen over Fehmarn Belt mellom Danmark og debatten bruker jeg mitt politiske skjønn til å ta opp Tyskland. Her anvendes og måles dynamiske og strategis- forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og ke effekter av investeringer, i tillegg til ordinær kost–nytte. Senterpartiet, som er gjengitt i innstillingen. Man avdekker da nytte og effekter for næringsliv, næ- ringslivsklynger, handelsvirksomhet, turisme, arbeidsmar- Presidenten: Representanten Susanne Bratli har tatt ked og, selvsagt, bosetting. I tillegg har man gjennomført opp det forslaget hun refererte til. en studie der man vurderer de regionale effektene av nett- opp disse nærings- og bosettingspåvirkningene. Det gjør Bård Hoksrud (FrP) [14:17:11]: Jeg kunne nesten man i en egen rapport. ha tenkt meg å starte med foregående talers litt negative I den store høyhastighetsutredningen som ble lagt fram holdning til dette forslaget, men jeg skal la være med det for noen år siden av det tyske konsulentselskapet, fikk vi foreløpig. i Norge også stifte bekjentskap med andre modeller, og Jeg skjønner at det kanskje er veldig mange – i hvert det syns iallfall jeg var svært positivt og lærerikt. Jeg syns fall på utsiden av denne salen – som synes at det å snakke derfor at vi bør ta lærdom av dette, og ta det med oss i om endringer i beregningsmetoder for samfunnsnytte av vårt arbeid videre. Det er det komiteen ber om. Derfor set- investeringer i vei og jernbane verken høres sexy eller vel- ter vi fram et forslag til vedtak om at regjeringen kommer dig spennende ut. Men dette er svært viktig, for det hand- tilbake til Stortinget med en sak om dette. ler om hvilke rammer man legger til grunn for å beregne hvorvidt et prosjekt er lønnsomt eller ikke. Et godt eksem- L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt pel på et prosjekt som til fulle både viste håpløsheten og presidentplassen. forskjellene i resultatene fra et land til et annet, var Svine- 444 28. okt. – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik 2010 om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane sundbrua. Dette var et svært lønnsomt prosjekt i Sverige, Presidenten: Er det slik at representanten vil ta opp som bl.a. la til grunn en helt annen rente, og hvor myn- forslaget? dighetene i ren hallelujastemning ønsket å komme raskest mulig i gang, fordi prosjektet var svært lønnsomt og myn- Bård Hoksrud (FrP) [14:21:30]: Veldig gjerne det. dighetene ønsket å gjennomføre det raskest mulig. Men på norsk side kom man til den konklusjonen at dette ikke Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt var lønnsomt, og man la den gangen til grunn en kalku- opp det forslaget som er gjengitt i innstillingen. lasjonsrente på 6 pst. Etter masse diskusjoner, ja, nesten spetakkel, ble det bestemt at internrenten på infrastruktur- Knut Arild Hareide (KrF) [14:21:45] (leiar i komi- prosjekter skulle settes ned til 4,5 pst. i Norge. Dermed teen): Eg synest at dei samfunnsøkonomiske analysane er ble plutselig prosjektet som var ulønnsomt, lønnsomt. viktige. Derfor meiner eg at det forslaget som Kristeleg Men vi mener at det nå er på tide at det gjøres ytter- Folkeparti er med på i dag, både er konstruktivt og spen- ligere endringer i beregningsmetodene for samfunnsmes- nande. Eg deler ikkje alle betraktningane i forslaget, men sig nytte av investeringer i vei og jernbane. Vi mener at eg synest det faktisk er veldig viktig at me som politikarar man bør se litt utover egne grenser og se hva man gjør er med på å sikre at denne typen analysar er best mogleg i andre land rundt oss. I Sverige beregner man nytten av ut frå ei kvalitativ side. Det er òg grunn til å spørje seg: infrastrukturinvesteringer 40 år framover i tid, i Danmark Har me gjort alle dei riktige avgjerdene innanfor dette fel- 50 år, og i Storbritannia 60 år. I Norge bruker man en tet? Det er klart at det politiske skjønnet også blir påverka analyseperiode på 25 år, noe som kan gjøre infrastruktur- av det analysegrunnlaget som ligg til grunn. Da må me investeringer i Norge mindre lønnsomme. Vi mener der- sikre at det blir best mogleg. Derfor er eg einig med re- for at analyseperioden bør utvides til 60 år også i Norge. presentanten Halleraker som seier at dette er ei viktig sak. Jeg er glad for at samferdselsministeren i sine uttalelser Det er vårt ansvar som politikarar å gjere dette verktøyet sier at man nå skal vurdere om analyseperioden skal for- enda betre. Derfor stiller også Kristeleg Folkeparti seg bak lenges i tråd med Fremskrittspartiets forslag, og at en av- komitéfleirtalets forslag til vedtak, der ein ber regjeringa gjørelse kan bli tatt allerede i 2011. Videre bør verdien av kome tilbake til Stortinget med eit utvida samfunnsøko- folks tid økes fra dagens 60 kr til 200 kr, som er mye mer nomisk analysegrunnlag for nettopp store prosjekt i tråd i tråd med de faktiske forholdene, og forutsetningene om med praksisen i nabolanda våre. samfunnsøkonomiske tap begrunnet med tap av skatteinn- Eg vil gjerne utfordre statsråden på om me ikkje har tekter ved finansiering av prosjekter må fjernes, samtidig noko å lære av nabolanda våre på dette området, når me ser som avkastningskravet må reduseres fra dagens 4,5 pst. til at det er veldig ulike erfaringar med ulike prosjekt, men òg 2,5 pst. at prosjekt som er relativt like, får ei heilt anna vurdering Dette er også forslag som er svært enkle å gjennomfø- ut frå kva samfunnsøkonomiske planleggingsreiskapar ein re og enkle å ta i bruk. En slik omlegging vil også kunne bruker. bidra til å omprioritere fra kortsiktige til mer langsikti- Eg er positiv til forslaget frå Framstegspartiet. Eg vel ge prosjekter, og, fremfor alt, til at lønnsomheten i å in- likevel ikkje å gå inn på detaljane i det. Det kjem av at vestere innenlands i veier og jernbane øker kraftig. Disse eg synest det blir feil at Stortinget skal gå inn i enkelte endringene vil også bidra til investeringer som kommer detaljar. For eksempel har ikkje eg grunnlag for å vurde- våre etterkommere til gode, i form av et samfunn som er re faglege kriterium som at levetida skal aukast frå 25 år mer produktivt og velfungerende, ved at man får bygget til 60 år, slik det kjem fram i forslaget. Burde det vore ut mer infrastruktur på vei og bane raskere enn det man 70 år? Burde det vore 55 år? Eg har stor sans for forsla- klarer med de beregningsmetodene man har i dag. Der- gets punkt b, som tek opp korleis me skal vurdere folks for forstår jeg Arbeiderpartiets Susanne Bratlis argumen- tid. At det blir vurdert til 60 kr i timen, er, ut frå mitt po- tasjon om at det er politikerne som til syvende og sist litiske skjønn i alle fall, særdeles håplaust. Eg trur ikkje fatter beslutningene. Men vi vet at det sitter noen rundt det er eit berekningsgrunnlag som me kjenner oss igjen i. omkring i departementene som har veldig sterk innflytel- Derfor ber me om at regjeringa kjem tilbake med ei se på de beslutningene som blir fattet i denne salen, så meir heilskapleg tilnærming til dette. Det meiner eg er på tross av politiske ønsker om å gjennomføre riktige in- konstruktivt, og det gjer óg at me kan få ein betre reiskap frastrukturprosjekter, er det altså noen i byråkratiet som for framtidige avgjerder innanfor samferdselssektoren. sørger for at så ikke skjer. Derfor er det viktig å sørge Det meiner eg det er behov for. for at man har beregningsmetoder som er mest mulig i tråd med det man har ikke minst i resten av Europa og Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:25:08]: Når andre steder, slik at man på en bedre måte, på en skikke- vi skal ta avgjerder om investeringar i transportinfrastruk- lig måte, skal kunne få fram at prosjekter, som for noen turen, er det viktig at vi har eit godt fagleg grunnlag. Det med dagens beregninger ikke er lønnsomme, faktisk er er bra at komiteen er einig i det. lønnsomme, hvis man legger andre kriterier til grunn, og Lat meg streka under at det må vera eit fagleg under- som man ser andre land bruker, for nettopp å si at pro- lag. Så må vi sjølvsagt gjera politiske vurderingar der det sjekter og infrastrukturinvesteringer er lønnsomme, iste- faglege underlaget ikkje er dekkjande. Vi kan og skal aldri denfor å gjøre som i Norge, hvor man sier at de ikke er koma dit at prioriteringar berre blir eit fagleg spørsmål. lønnsomme. Det faglege underlaget vi har for slike avgjerder i 2010 28. okt. – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik 445 om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane Noreg, kan sjølvsagt bli betre. Det blir det arbeidd med Lat meg til slutt seia at når det gjeld tilrådinga sitt for- både i departementet og i fagmiljøa. I slikt arbeid blir det slag til vedtak, der ein ber om at regjeringa kjem tilbake òg vurdert kva vi kan læra av andre land. Vi skal sjølv- med ei sak om «et utvidet samfunnsøkonomisk analyse- sagt ikkje binda oss til å gjera slik ein gjer i andre land grunnlag», blir det altså arbeidd med dette i departemen- utan vidare. Vi skal sjå til andre land, men så skal vi sjølve tet. To prosjekt er starta opp. Eg vil på eigna måte orien- gjera det vi meiner er det beste. tera Stortinget om korleis resultata frå desse utgreiingane I mitt brev til komiteen av 17. august i år blir det gjort kan takast i bruk. greie for pågåande arbeid. Det blir òg vist til at ein del av elementa i representantforslaget er bygde på misforståin- Presidenten: Det blir replikkordskifte. gar om kva som blir gjort i dag bl.a. når det gjeld tidsver- diar og levetider som blir nytta i nytte–kostnad-analysane. Arne Sortevik (FrP) [14:30:29]: Statsråden har rede- I representantframlegget heiter det at berekna levetid gjort for svarene sine i det brevet som er vedlagt saken. skal aukast frå 25 til 60 år. Utgangspunktet for framlegget La meg nøye meg med ett forhold: Hva er det som er feil. I analysane som blir gjorde i dag, varierer den tek- er spesielt risikabelt med å investere i store veianlegg og niske levetida frå 35 til 75 år, avhengig av kva slags tiltak store jernbaneanlegg i Norge? Det er altså slik at det er det dreiar seg om. Samferdselsdepartementet selv – hvis vi skal tro det som Analyseperioden er 25 år med innlagde restverdiar for står – og ikke Finansdepartementet som setter risikotilleg- attståande levetid. Det er fagleg særs utfordrande å auka get til hele 2,5 pst. av de 4,5 prosentene som brukes når analyseperioden bl.a. fordi det då må leggjast føresetna- man regner samfunnsøkonomisk nytte. Hva er den store der om utviklinga etter 25 år. Prognosar utover 25 år er risikoen – jeg gjentar det – med å investere i store jern- sjølvsagt endå meir usikre. Saman med transportetatar og bane- og veiprosjekt i Norge? Mange brukere skriker etter andre fagmiljø vil departementet likevel vurdera om ana- å få et mer effektivt transportsystem. Hva er risikoen med lyseperioden kan forlengjast. Det vil vi ta avgjerd om i å gjennomføre slike investeringer? løpet av neste år. Det er likevel ei misforståing at endra analyseperiode vil gje høgare berekna nettonytte – det vil Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:31:29]: Lat vera avhengig av det enkelte prosjektet. meg få seia noko meir om det utgreiingsarbeidet som no Verdien av tid – den tida som ein sparar gjennom nye går føre seg, og som altså vil gå nøyare inn i dei kost– og betre transportanlegg – er viktig i analysane. Verdiane nytte-modellane som blir brukte i vår sektor. Det er altså blir fastsette på grunnlag av verdsetjingsstudium og varie- to prosjekt som er sette i gang, og som vil få betydning rer med føremål, lengd og transportmiddel. Den verdien for rulleringa av Nasjonal transportplan. Når kalkulasjons- som det blir referert til i representantframlegget, 60 kr, renta for transportsektoren no er sett til 4,5 pst., er òg det gjeld for korte private reiser. Verdien for andre typar reiser etter ei utgreiing som er gjord for denne sektoren. Det er er langt høgare. Det same gjeld for ventetid, tid til omsti- ulike måtar å handtera systematisk risiko på. Det er den ging og forseinkingar. For eit konkret prosjekt blir desse måten som er vald så langt i Noreg. Andre land har andre ulike verdiane vegne med venta fordeling av dei reisande. modellar. Dei ser vi òg på. Eit nytt verdsetjingsprosjekt er i sluttfasen, og vil gje nye verdiar for tid og for andre faktorar. Desse vil bli tekne i Øyvind Halleraker (H) [14:32:42]: Selvfølgelig er bruk så snart det er praktisk mogleg. det politikerne og det politiske skjønn som skal avgjøre Skattefinansiering av offentlege tiltak medfører kostna- prosjektene vi investerer i, så jeg er veldig glad for at stats- der for samfunnet som må takast med i den samfunnsøko- råden ikke har den samme forvirrede tilnærming til dette nomiske analysen. Dette er ikkje særskilt for tiltak i trans- som vi har hørt i dag. portsektoren, men gjeld for alle analysar utført av eller for Jeg er også veldig glad for at statsråden gjennom sitt statsadministrasjonen. Det er eit solid fagleg grunnlag å arbeid med mernytte-modellen, som altså beskriver sam- nytta ein slik faktor, sjølv om ein kan vera utrygg på stor- spilleffekter, har tatt dette opp. Det er nettopp det samme leiken. Finansdepartementet har der etter ei samla vurde- som jeg tok opp i mitt innlegg. Jeg fastholder at vi i Norge ring sett skattekostnadene til 20 pst. Det held vi oss til i beregner en nytte av prosjektets egennytte, altså transport- vår sektor. nytte, og ikke nytten for hele samfunnet, og det er dette Så blir det i representantframlegget gjort framlegg om som kanskje da er savnet. Andre land forsøker å analysere å redusera avkastingskravet frå 4,5 pst. til 2,5 pst. Det er dette i tillegg til kost–nytte-modeller. Har statsråden i sitt ei rente som er fastsett av Samferdselsdepartementet på arbeid kontakt med andre land for også å vurdere om vi grunnlag av generelle retningsliner gjeve av Finansdepar- får simultane modeller i Norge og resten av Skandinavia? tementet. Renter er nytta til å analysera prosjekt og til- tak i eit 25-årsperspektiv, og bør difor ikkje justerast etter Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:33:51]: Eg kortsiktige endringar i rentenivå som ein kan observe- deler mange av Halleraker sine betraktningar om dette. ra i pengemarknaden. Kalkulasjonsrenta består av ei ri- Det gjekk fram både av hans og mitt innlegg. sikofri rente på 2 pst. og eit risikotillegg. For mindre Til spørsmålet: Formålet med det arbeidet som vi har tiltak kan ein nytta eit risikotillegg på 2 pst. Då blir kal- sett i gang, er å identifisera og kunna anslå langsiktige kulasjonsrenta 4 pst. Samferdselsdepartementet nyttar ei verknader av transportprosjekt som verkar gjennom end- kalkulasjonsrente for transportsektoren på 4,5 pst. ringar i næringsliv, arbeidsmarknad og busetjing. Dermed 446 28. okt. – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik 2010 om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane vil den – skal vi seia omfattande analysen som han etter- Når det gjeld det å endra kalkulasjonsrenta, er det ein spør, og òg erfaringar frå andre land, vera inkludert. Lat stadig gjentakande diskusjon. Det er bra at folk er opptek- meg i tillegg seia at det jo går føre seg anna arbeid i regi ne av det. Samtidig er det altså slik at denne renta blir nytta av Samferdselsdepartementet og ulike transportetatar in- til å analysera prosjekt og tiltak i eit 25-årsperspektiv, og nanfor delar av dette forslaget frå Framstegspartiet, sjølv må difor òg fastsetjast noko meir langsiktig. Men lat meg om det ikkje er initiert derfrå. koma tilbake til den saka i 2011.

Knut Arild Hareide (KrF) [14:35:03]: Eg synest òg (H) [14:39:32]: Jeg vil uttrykke glede statsråden i sitt innlegg var veldig tydeleg på at ho såg over at statsråden nå har vist oss at det jobbes i depar- viktigheita av dette i langt større grad enn representanten tementet, nærmest på samme måte som det er uttrykt i Bratli. dette forslaget. Det er stikk i strid med hva Susanne Bratli Statsråden går no inn på ein del av detaljane i sitt inn- mener, at det er unødvendig med noen analyse i bakhånd. legg, m.a. det som går på verdien av folks tid. Statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen var på befa- nemner at det gjeld korte private reiser, det vil altså seia ring i USA og Canada for ikke lenge siden. Der fikk vi den fritida vi har, som mange opplever blir kortare og kor- presentert planer som gikk over minst 30 år, og som tok tare. No forstår eg at dette skal bli vurdert i ein heilskap. hensyn til sannsynlig utvikling i bosetningsmønster etc., Men synest ikkje statsråden at 60 kr per time for fritida vår som er noe utover det som er lagt til grunn i planleggingen er ein relativt låg verdi, og at det er grunn til å sjå nærmare i dag. Kunne statsråden tenke seg å innbefatte det også i på dette, sjølvsagt ut frå eit heilskapleg perspektiv? fremtidige planer?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:36:00]: No Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:40:20]: Lat var eg innleiingsvis nøye med å understreka at det er godt meg aller fyrst seia at eg synest Susanne Bratli heldt eit for oss folkevalde som skal trekkja konklusjonar, å ha fag- befriande og godt innlegg ut frå den situasjonen at det vi leg underlag. Så skal ein då til slutt gjera politiske priorite- handterer i dag, er eit Dokument nr. 8-forslag der ein ber ringar. Lat meg ikkje forskottera det analysearbeidet som regjeringa koma tilbake. Framstegspartiet sitt forslag er no blir gjort. Det som var viktig for meg å understreka i konkret og basert på nokre misforståingar i tillegg. Men dag, er at dei 60 kr som det blir referert til i representant- komiteen ber her regjeringa koma tilbake med forslag til framlegget, gjeld korte private reiser. Det betyr at verdien punkt der det allereie er sett i gang eit arbeid. Slik sett har av andre type reiser då er sett langt høgare, og det gjeld Susanne Bratli så absolutt alt sitt på det tørre. Dette er eit òg ventetid, tid til omstiging og anna forseinking. arbeid som vil bli meldt tilbake til Stortinget. Når vårt arbeid er kome noko lenger, vil eg gjerne koma Når det gjeld Myraune sitt spørsmål, er altså hovud- tilbake til denne saka og orientera Stortinget på eigna måte. poenget nettopp å sjå på korleis transportprosjekt ver- kar gjennom endringar i næringsliv, arbeidsmarknad og Bård Hoksrud (FrP) [14:37:15]: Jeg registrerte at busetjing – altså i eit breiare perspektiv. statsråden sa at hun ville komme tilbake når arbeidet var kommet litt lenger. Så registrerte jeg hva hun sa om 60 kr, Presidenten: Da er replikkordskiftet over. og hva fritiden er verdt. Men det står her at det er i slutt- fasen, så jeg håper jo at det ikke blir veldig lenge til. Det Arne Sortevik (FrP) [14:41:42]: Veldig kort – det som hadde vært veldig fint hvis statsråden kunne vært litt mer kanskje kan bli det siste innlegget. Vi er iallfall glad for tydelig på når hun forventer at ting skal være ferdig, for at statsråden og departementet jobber på alvor med å se hvis man bare sier at det er i sluttfasen eller at man skal på de områdene som vi spesifikt har pekt på. De er gjen- komme tilbake, kan det ta lang tid før det kommer. tatt fra talerstolen, de skriftlige betraktningene som også Jeg har lyst til å gå tilbake til dette med avkastnings- er sendt fra departementet omkring forslaget. Det er vi kravet og reduksjonen der. Fra Finansdepartementets side fornøyd med. er man jo nede i 4 pst. Det er jo en veldig stor risiko ved å Men selv om vi skal komme tilbake til dette, også et utsette utbygginger også. Ulven–Sinsen er vel kanskje et utvidet regnebegrep, er vi opptatt av at vi kan gjøre noen eksempel på at kostnadene har løpt løpsk, fordi man ikke grep med en gang. Vi er ikke alene om det. Vi vet at vi startet utbyggingen da man hadde de første kostnadsover- har støtte fra forskerhold, som sier noe sånt som at det er slagene på bordet. Jeg vil veldig gjerne utfordre statsråden enkelt å operasjonalisere og ta i bruk de fire konkrete for- på hvorfor man ikke mener at 4 pst. er mer riktig. Dette slagene som kommer fra Fremskrittspartiet i dag – som er god investering fordi det gir mye tilbake. ikke er basert på noen misforståelser, men som peker på konkrete endringer. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:38:15]: Eg Det er igjen verdt å merke seg at i nabolandet Sverige sa at eg kjem til å koma tilbake i løpet av 2011. Så det bruker man 40 år i stedet for 25 år. De vet kanskje noe vi er rett, dette er eit arbeid som er i sluttfasen. Det blir ikke vet – eller omvendt. Det er iallfall en forskjell også gjort fleire analysar, det blir sett i gang ein annen type der. Vi andre har brukt Svinesundforbindelsen som eksem- arbeid som òg vil danna underlag for dei vurderingane pel på ulike regnemetoder i Sverige og Norge. Her er altså som skal gjerast i samband med rulleringa av Nasjonal nok et eksempel på ulike regnemetoder. transportplan. Så må jeg til slutt tilbake til dette med risikotillegg. Det 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 447 hadde vel antakelig vært enklere å si det direkte som det er, teleg er utolmodig med omsyn til både å få flest mogleg at det er Finansdepartementet som styrer dette, som ikke prosjekt på plass – både på veg og på bane – og å få mest ønsker at viktige og store samferdselsprosjekt skal vises mogleg for pengane. Men så er det slik at på dette feltet frem med full, tydelig lønnsomhet. Når man bruker et ri- er det eit behov for å ha eit fagleg underlag for dei politis- sikotillegg, slik som det er beskrevet også i svarbrevet fra ke avgjerdene. Difor er det òg bra at komitéfleirtalet gjev Samferdselsdepartementet, har man samme krav til inves- oss den tida som vi i departementet treng for å koma fram teringer i vei og jernbane i Norge som man har til inves- med eit slikt grunnlag. teringer i finansmarkedet på verdensbasis. 4,5 pst. er om- Så er det litt påfallande at Framstegspartiet på dette sta- trent den samme nominelle avkastningen som Oljefondet diet er veldig utolmodige. Samtidig var dei i føregåande leverer. Og her snakker vi om investering i realkapital i sak villige til å senda Sokna–Ørgenvika ut på ei ny ørken- eget land, som er svært verdiskapende, og som varer i lang vandring – Sokna–Ørgenvika som altså har vorte debattert tid. Vi mener at de varer i atskillig mer enn 25 år. Det gjør i meir enn 70 år, som har lege klar, meir eller mindre, frå det, demonstrativt nærmest, i virkelighetens verden også, 1974. Då er altså bompengane viktigare enn å få realisert for vi har både jernbanestrekninger og veistrekninger som eitt prosjekt. er langt eldre enn 25 år. Derfor blir det underlig at man nærmest tviholder på en løsning der man ikke skal vise Bård Hoksrud (FrP) [14:49:46]: Jeg tenkte faktisk frem den store lønnsomheten i store infrastrukturprosjek- at i denne saken har jeg vært ganske snill mot og positiv ter, spesielt fordi en slik endring som Fremskrittspartiet til statsråden. Men når statsråden på denne måten avslut- foreslår, vil bidra til en omprioritering fra kortsiktige til ter debatten med å prøve å late som om det er noen po- mer langsiktige forslag. Det er underlig, men likevel gle- litiske partier som ønsker å skyve den forrige saken ut i delig at det er bevegelse i Samferdselsdepartementet. Jeg tid, de er veldig konkrete her, tror jeg faktisk at statsrå- håper de får lov av Finansdepartementet. den bør gå tilbake på kontoret sitt og lese Fremskrittsparti- ets alternative forslag til Nasjonal transportplan. Hun bør Øyvind Halleraker (H) [14:45:19]: Jeg har vært vel- kanskje også lese Fremskrittspartiets alternative statsbud- dig positiv overfor statsråd Meltveit Kleppa ved flere an- sjett for 2010. Da vil man se at det er en offensiv satsing ledninger i dag. Jeg har gitt henne honnør for å komme på infrastrukturbygging. Og kanskje vil man se at iste- fram med saker som hun arbeider med, og som hun fak- denfor å investere i en del internasjonale selskaper, mener tisk også har lagt fram. Men det siste innlegget hennes kan vi at det faktisk kan være fornuftig å bruke noen av de ikke stå uimotsagt. pengene og foreta en realinvestering i Norge i vei og as- Det er altså slik at i behandlingen av denne saken, som falt. Når man tar opp olje fra Nordsjøen, kunne det fak- starter som et Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet, tisk være fornuftig å bruke den til asfalt i Norge, isteden- er en del av rutinen den at departementet legger fram et for å investere i utenlandske selskaper. Da hadde vi bygd brev om hva de mener om forslaget. I dette brevet kom- Sokna–Ørgenvika like fort som regjeringen – sannsynlig- mer det fram at man i departementet arbeider med en om- vis fortere. At man har holdt på i 70 år, kan i hvert fall ikke legging og en studie av nytte–kost-modellen. Det får Stor- Fremskrittspartiet få skylden for, for så lenge har vi ikke tinget vite gjennom dette brevet – da er vi i gang med å eksistert som parti. Men Senterpartiet har nok eksistert så behandle denne saken. lenge, så kanskje Senterpartiet og statsråden bør ta litt av Da syns jeg ikke det må spre seg en oppfatning i regje- skylden for den lange tiden som den saken har fått lov til ringspartiene av at vi andre bare har å sitte stille i båten. Vi å turnere fram og tilbake. er her for å drive politikk, vi er her for å fremme våre po- Vi synes faktisk at det var mye bra her. Jeg var veldig litiske synspunkter og det vi tror på. Det er nok slik, enten fornøyd med at statsråden sa at en del av disse kriteriene man liker det eller ikke, at når sakene kommer til behand- jobber man nå med. Da synes jeg det er litt trist at stats- ling, tar vi opp de tingene som vi syns er viktige – så også råden valgte en slik avslutning på en litt positiv debatt. I i denne saken. Når det er slik at det er noenlunde sam- hvert fall ønsket vi å være positive til statsråden. Men jeg menfall – om enn ikke helt, tror jeg – mellom det som vi håper at statsråden går tilbake og leser dokumenter som ber om i vårt forslag til vedtak, og det som statsråden re- Fremskrittspartiet fremmer i denne salen, og ser at det vil degjør for i sitt brev, er det jo nettopp fordi vi begrunner bli en kraftig utbygging – og langt mer offensivt enn det vårt forslag til vedtak med det som er tatt opp i saken. regjeringen legger opp til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:47:27]: Det Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. er mogleg at denne avslutninga byggjer på ei misforståing. (Votering, se side 456) Eg trur det har vore vel kjent lenge at departementet har sett i gang eit arbeid både når det gjeld kost–nytte, og når det gjeld innhenting av erfaringar frå andre land – i alle fall har det vore sagt i samband med erfaringar frå andre land S a k n r . 1 0 [14:51:32] når det gjeld ulike måtar å finansiera samferdselsprosjekt på. Interpellasjon fra representanten Knut Arild Hareide Når eg bad om ordet, var det berre for til slutt å seia til samferdselsministeren: at eg synest det er bra at komiteen på den eine sida uavla- «Kollektivtrafikk med buss utgjør mange steder stam- 448 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 2010 men i det lokale kollektivtilbudet. Skal vi lykkes med å få er spent på statsråden sin reaksjon. I dag er det betydeleg mer av veksten i personreiser over på kollektiv i tråd med forskjell på aldersgrensa for å ta bussertifikat og for å ta målsettingen i klimaforliket, må vi sikre rekruttering til vogntogsertifikat. bussnæringen. Årlig trengs 1 500–2 000 nye sjåfører, og Ein må sjå dette i det perspektivet at ein har utfordrin- flere selskaper må i dag rekruttere sjåfører fra utlandet. gar med rekrutteringa inn i bransjen. Veldig mange i denne Det er òg en betydelig andel eldre arbeidstakere i nærin- aldersgruppa, mellom 18 og 21 år, tek eit val. Derfor er gen, og 21 års aldersgrense for å kjøre buss innebærer det sånn at fleire vel å kjøre vogntog enn buss. at det tradisjonelle opplæringsløpet for yrkesfagene i liten Ser me på aldersfordelinga blant bussjåførar i dag, er grad er aktuelt for bussjåføryrket. I tillegg har nye kom- det sånn at 70 pst. av arbeidstakarane er eldre enn 40 år, petansekrav gjort billetten til yrket dyrere. Kostnaden for og 41 pst. av sjåførane er eldre enn 50 år. Samanliknar å bli bussjåfør er på minimum 70 000 kr. Dette har med- me dei tala med annan industri, ser me altså at her er tala virket til at det i 2009 var i underkant av 300 personer veldig mykje høgare. som fullførte grunnutdanningen som er nødvendig for å få Eg har òg lyst til å peike på gode eksempel og forslag kompetanse som bussjåfør. som eg meiner me skal ta med oss vidare no. I Horda- Hvordan vil statsråden bidra til at bussnæringen kan land har fylkeskommunen finansiert opplæringa i samar- sikre rekrutteringen til yrket?» beid med Tide, Nobina, Modalen–Eksingedalen Billag og Nav. I tillegg sikrar dei jobb for minst dei tre neste åra for Knut Arild Hareide (KrF) [14:52:55]: Eg synest det dei som tek utdanninga. Til dette har fylkeskommunen sett er ei veldig viktig sak me står føre no. Det er jo sånn av 2 mill. kr, til å oppnå 20–25 stillingar. Det er ikkje tvil at bussen står for flest kollektivreiser. Han står faktisk om at denne typen verkemiddel har gitt positive resultat. for 65 pst. av kollektivreisene i dette landet, og er så- Det er òg sånn at det krevst 280 timar, eller åtte veker, leis stammen innanfor kollektivreiser i Noreg. Behovet er for å ta ordinært bussertifikat. Lånekassa gir vanlegvis altså 1 500–2 000 bussjåførar i året – dette er det nærin- ikkje støtte til utdanning av kortare varigheit enn fire må- ga anslår – og så ser me altså at me i 2009 fekk 300 nye nader. I tillegg er kostnadene på omkring 70 000 – langt bussjåførar inn i yrket. over Lånekassa sine rammer for støtte til skuleordningar. Me kan òg lese i dagens VG at no etablerer ein eigne Begge delar hamnar utanfor Lånekassa sine moglegheiter sjåførutdanningar i utlandet. I Slovakia og Tyskland ut- for støtte, både fordi utdanninga blir for kort i ein tids- dannar ein sjåførar som skal kjøre i Oslo-området. Yrkes- periode, og fordi kostnaden blir for høg. Nav vurderer òg trafikkforbundet seier altså no at sju av ti bussjåførar som kostnadene som for høge i forhold til lengda på utdanninga kjem til Oslo-området, kjem frå utlandet. og ramma for støtte, per person. Her har ein likevel gjort Årsakene til dette er fleire. Det eine er for så vidt posi- visse unntak, men dette er da basert på individuell basis. tivt; me har eit større busstilbod, det er fleire som tek bus- Eg meiner den situasjonen me står overfor, er ei stor ut- sen – det er bra. Så ser me òg at me har ein høg snittalder fordring. Me ser at bussen som kollektivmiddel er særde- blant bussjåførane, det er dyrt å ta førarkortet, og det er les viktig. Me er nøydde til å sikre ei utdanning. Eg mei- færre som tek det i militæret. ner altså at me i alle fall må kome med forslag i tråd med Eg har lyst til å gå nærmare inn på dette, og eg vil den finansieringsmodellen som Hordaland fylkeskommu- først sjå på utdanningsdelen. Det kostar altså i dag mel- ne har kome med. Eg meiner òg at me bør vurdere tiltak lom 70 000 kr og 100 000 kr å skaffa seg førarkortet og inn mot Lånekassa, slik at ho kan bli eit betre verkemiddel kompetansebeviset som krevst for jobben som yrkessjå- når det gjeld dette. før. I dag må alle som skal ta førarkort for buss, òg ta Eg har ikkje konkludert. Men eg vil spesielt utfordre grunnutdanning som yrkessjåfør – altså for å kunne jobbe statsråden på å vurdere aldersgrensa for opplæring i å kjøre som førar av buss eller minibuss. Denne utdanninga må buss – utan at eg har trekt ein konklusjon i så måte. anten takast ved ein av dei vidaregåande skulene som til- Eg ser derfor fram til statsråden sitt svar på denne ut- byr denne utdanninga, eller på ein av trafikkskulane som fordringa, og er òg spent på korleis ho vurderer situasjo- er godkjende som lærestad. nen. Så er det òg eit anna poeng som eg var inne på. Det er klart at tradisjonelt har mange teke denne opplæringa Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:00:23]: mens dei har vore i militæret. Militæret har vore gjennom Bussen er eit svært viktig transportmiddel. Kvar dag tek 1 ein betydeleg endra struktur, og i dag er det sånn at ⁄3 tusenvis av personar bussen. For mange er bussen det ei- av unge norske menn går inn i militæret. Den delen var naste moglege transportmiddel for å koma seg på skule, på langt høgare for ikkje mange år tilbake, og mange av dei jobb eller på fritidsaktivitetar. I Nasjonal transportplan for nytta moglegheita til å ta bussertifikatet, for å kjøre buss, 2010–2019 går regjeringa inn for å styrkja tilrettelegginga nettopp i Forsvaret. for kollektivtransport. For å nå målet om betre framkomst Så er det òg sånn at bussbransjen meiner det burde og miljø må talet på reiser med kollektive transportmid- blitt lettare å rekruttere ungdom til yrket. Ein ting som del aukast, samtidig som talet på reiser med privatbil må bussbransjen òg har framheva, er at aldersgrensa for å reduserast. Regjeringa legg i NTP opp til fleire tiltak som kjøre buss burde vore lågare enn 21 år for dei som er i vil bidra til å auka kollektivbruken. eit utdanningsløp. Eg meiner dette er noko som må vur- Utan nok bussjåførar vil tiltaka ikkje har den ynskte derast. Eg har ikkje konkludert i forhold til det, men eg verknaden. Eg synest det er veldig bra at vi i Stortinget får 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 449 denne drøftinga i dag. Ifølgje tal frå bransjen er det, som Finland og Tyskland har hatt 18 års aldersgrense for vi allereie har høyrt, årleg eit behov for mellom 1 500 og buss frå yrkessjåførdirektivet vart innført i 2008. Sverige 2 000 nye sjåførar. Vegdirektoratet kan opplysa at det i dag har nyleg opna for å setja ned aldersgrensa for bussjåførar blir ferda ut færre førarkort for buss enn for ti år sidan. I til 18 år for køyring i rute under 50 km og på eige terri- 2009 tok 1 103 personar førarkort for buss. Av desse var torium. Det er ein føresetnad at vedkomande inngår i eit det om lag ein tredjedel som i 2009 i tillegg tok den nød- yrkesutdanningsløp i vidaregåande skule. Bakgrunnen for vendige utdanninga for å kunna bruka førarretten i yrket endringa i Sverige var eit stort behov for nye sjåførar. Den som bussjåfør. I tillegg er det høg gjennomsnittsalder blant svenske utgreiinga konkluderer med at ulykkesstatistikken bussjåførane. Samla sett inneber det at det heilt klart blir verken talar for eller mot ei senking av aldersgsrensa. Det utdanna for få bussjåførar i forhold til behovet. Ifølgje opp- er vanskeleg å trekkja parallellar til køyring med person- lysningar frå Nav tyder det på at mangelen på arbeidskraft bil. Det er vidare uvisst om det er alder i seg sjølv eller er- innanfor transportyrket går noko ned i 2010, og at den er faring som gjer at ulykkesrisikoen blir mindre etter kvart. lågare enn tala frå bransjen skulle tilseia. Rekruttering til Det er likevel for tidleg å trekkja nokon klare erfaringar bussjåføryrket er likevel noko som både eg og regjeringa når det gjeld trafikktryggleik frå desse landa. er opptekne av, fyrst og fremst for å få til eit lyft for kol- Når det gjeld vogntog, er aldersgrensa 18 år. Det finst lektivtrafikken, noko som igjen vil gje betre framkomst, nokre undersøkingar av samanhengen mellom risiko og betre miljø og ha ein positiv effekt på trafikktryggleiken. alder for førarar av vogntog. Det er relevant å bruka denne Forholda for rekruttering er avhengig av mange fak- gruppa som grunnlag for å vurdera risikoen òg blant buss- torar: forholda på arbeidsmarknaden generelt, offentlege sjåførar, ettersom det er liten grunn til å tru at samanhen- rammefaktorar knytte til bl.a. krav til å kunna utøva yrket gen mellom alder og ulykkesrisiko er særleg ulik for desse og statusen og arbeidsforholda innanfor vedkommande to gruppene av yrkessjåførar. yrke. Slik eg ser det, er det spesielt tre typar tiltak som Ei av utfordringane for ein bussjåfør kan vera vanske- i den føreliggjande situasjonen kan ha innverknad på re- lege eller farlege situasjonar knytte til passasjerane. Kon- kruttering til bussjåføryrket. Dette er tiltak knytte til ar- takt med passasjerane og løysing av konfliktar kan vera beidsforholda og opplæringa, deriblant studiefinansiering, lettare for ein med livserfaring. Det kan f.eks. vera tale og alderskravet for å kunna begynna i yrket. om å visa bort rusa personar. Utan at det er gjort under- Lat meg seia noko om arbeidsforholda: Bransjen har søkingar omkring dette, er det nærliggjande å rekna med eit avgjerande ansvar for arbeidsforholda og omdømet til at modning og alder vil vera nyttig i slik samanheng. Den yrket. Det er difor viktig at bransjen tek sin del av ansva- svenske utgreiinga viser òg til dette som eit moment som ret for å sikra rekrutteringa. Bransjen har sett i gang ein talar mot å senka aldersgrensa. Dei som skal gje opplæ- kampanje for å fremja rekruttering. Samferdselsdeparte- ring, og bransjen får her eit særleg ansvar for å sjå til at mentet meiner dette er eit prisverdig tiltak og har støtta sjåførane i tilstrekkeleg grad blir i stand til å behandla ulike kampanjen med 500 000 kr. utfordringar. Aldersgrensa for å få førarrett for buss er i dag 21 år. Til utdanning: Lat la meg seia at eit viktig vilkår for Yrkessjåførdirektivet opnar for at aldersgrensa kan senkast eventuelt å kunna tilrå lågare alder for å køyra buss med til 18 år på eige territorium og i rute under 50 km. Ved passasjerar er at førarane får målretta og god opplæring. gjennomføring av yrkessjåførdirektivet i norsk regelverk Det er nødvendig med eit samarbeid mellom bransje og gjennom yrkessjåførforskrifta i 2008 vart det ikkje opna styresmakter for å leggja til rette for at dei som ynskjer for lågare aldersgrense enn den vanlege førarkortalderen det, i størst mogleg grad kan få tileigna seg dei kvalifi- for bussførarkort. Grunnen til dette var at ei slik endring kasjonane som trengst for å arbeida som bussjåfør på ein måtte vurderast grundig med tanke på trafikktryggleik. trafikksikker, kundevennleg og miljøvennleg måte. Det kan nemnast at aldersgrensa for køyresetel for løy- Slik ordninga er i dag, ligg opplæringa av førarar for vepliktig persontransport vart auka i 2009, frå 70 til 75 år, tunge køyretøy her i landet under to ulike forvaltingsor- nettopp for at fleire kunne vera lenger i yrket. gan, avhengig av om opplæringa blir gjeve av vidaregå- Bransjen hevdar at eit nytt tiltak for å auka rekrutte- ande skule eller av privat trafikkskule. Dei vidaregåande ringa til bussjåføryrket er å senka aldersgrensa, bl.a. fordi skulane som tilbyr slik opplæring, høyrer inn under fyl- dagens opplæringssystem for yrkessjåførar gjer at dei som keskommunen, dei private aktørane er ein del av forval- tek opplæringa i vidaregåande skule og inngår lærekon- tinga til Statens vegvesen. I tillegg gjennomfører mange trakt med bedrift, startar med godstransport fordi dei ikkje tungbilopplæring i Forsvaret, anten ved Forsvarets god- oppfyller alderskrava for persontransport. Eg bad difor kjende trafikkskule eller ved annan godkjend trafikkskule Vegdirektoratet tidlegare i år om å gjera ei ny vurdering der Forsvaret har kjøpt opplæringa, men desse er altså i tal av å senka aldersgrensa for å føra buss i yrkessamanheng. minkande. Dei er uansett underlagde tilsynsmyndigheita I vurderinga av om aldersgrensa for å kunna køyra buss til Statens vegvesen. skal setjast ned, er ulykkesrisikoen for førarar i ulike al- Vidaregåande skule har to tilbod om yrkessjåførutdan- dersgrupper ein vesentleg faktor. Det er meir eller mindre ning. For det fyrste er det vidaregåande opplæring som blir umogleg å finna materiale som kan seia noko om risikoen fullført med fagbrev i yrkessjåførfaget. Her inngår eit ti for bussjåførar som er yngre enn 21 år, ettersom svært vekers kurs for personar som skal inngå lærekontrakt etter få land som det er naturleg å samanlikna seg med, har opplæringslova. På grunn av alderskravet for buss er dette erfaring over særleg tid med lågare aldersgrense. i realiteten berre aktuelt for lastebil- og vogntogsjåførar. 450 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 2010

Vidare blir det òg i regi av vidaregåande skule gjennomført Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:13:50]: Eg eit 19 vekers kurs som endar opp med eksamen hjå Sta- synest både dei kommentarane og dei spørsmåla som her tens vegvesen. Eit av opptakskrava til det siste er å ha fylt kjem frå komitéleiaren, er høgst relevante. alderskravet for å ta førarkort for aktuell førarkortklasse. Lat meg fyrst kommentera noko meir når det gjeld tra- Dette er ei utdanning som konkurrerer på lik linje med pri- fikktryggleik, for det er jo det mykje av dette handlar om. vate aktørar som tilbyr same kompetanse. I fyrste omgang Det er på den eine sida høvet til å rekruttera fleire sjåførar vil det i tilfelle berre vera aktuelt å vurdera å setja ned al- for å styrkja kollektivtilbodet og samtidig denne vurderin- dersgrensa for dei som inngår i et utdanningsløp med læ- ga av bl.a. alder. Det er eit faktum at blant personbilførarar rekontrakt. Det oppfattar eg òg å vera i tråd med det som er det dei yngste førarane som har den høgaste ulykkesrisi- bransjen sjølv ynskjer. koen. Om det kjem av manglande erfaring, eller om det er Så nemnde interpellanten ei rekkje andre konstrukti- alder som ein sjølvstendig faktor, er meir uvisst. Eit argu- ve bidrag, både gjennom Nav, gjennom Hordaland fylkes- ment for høgare alder for førarkort for tunge køyretøy enn kommune og på annan måte. Han stilte spørsmål ved stu- for personbil er at det gjev førarane eit høve til å få meir diefinansieringsordninga for yrkessjåførutdanninga. Det erfaring med køyring i trafikk før dei begynner å køyra er eit spørsmål som eg vil ta opp med utdanningsstyres- tunge køyretøy. Det er godt dokumentert at ulykkesrisiko- maktene. en er svært høg for førarar som nettopp har fått førarkort og har begynt å køyra aleine, og at risikoen minkar svært Knut Arild Hareide (KrF) [15:10:32]: Eg vil takke raskt den fyrste tida. for den grundige utgreiinga frå statsråden. Eg seier meg Så er det no nyleg utarbeidd ein rapport som gjeld 130 veldig einig i den beskrivinga av situasjonen som statsrå- vogntogulykker. Det er ulykkesanalysegruppene til Statens den her gir. vegvesen som har levert han. Der blir òg feilhandlingar Statsråden brukte òg mykje tid på å gå gjennom – eg og manglande erfaring vurderte. Det blir peikt på at der- vil seie – den krevjande vurderinga av alderssituasjonen. som feilhandlingane kjem av mangel på erfaring, vil risi- Det er klart at trafikksikkerheit må vere ein berebjelke in- koen for ein tungbilsjåfør med eit halvt års køyreerfaring 1 1 nanfor all transportpolitikk. Men det er jo slik at i alders- vera den same om ein er 18 ⁄2, eller om ein er 21 ⁄2 år. gruppa mellom 18 og 21 år tek ein ofte eit val om kva for Dersom den høgare risikoen som unge har, derimot er utdanning ein skal ta. Med den fordelen godstransporten knytt til alder – til utvikling av hjernen, sanseapparatet og har i dag, blir det slik at veldig mange vel godstransport. vurderingsevna – kan det tenkjast at ulykkesrisikoen blir Dei får eigentleg aldri ei reell moglegheit til å velje buss- redusert ved å ha ei høgare aldersgrense. næringa. Når vi da skal satse på kollektiv transport, står Dette er moment som Statens vegvesen – eller Vegdi- vi framfor ei formidabel utfordring. rektoratet i dette tilfellet – må ta med i dei vurderingane Slik eg tolkar statsråden, har ho bedt Vegdirektoratet som dei no er bedne om å gjera. Interpellanten nemnde òg om ei ny vurdering. Eg registrerer òg at ho ikkje har kon- denne forskjellsbehandlinga, som nokon kan oppfatta det kludert når det gjeld dette. Det har heller ikkje eg gjort, som, dersom nokon får moglegheit innanfor Nav og andre men eg synest det er klokt å ta ei ny vurdering. Men eg har ikkje. Det er noko som òg gjer seg gjeldande i nokre andre lyst til å seie at i den vurderinga håper eg ministeren kan tilfelle for dei som kjem inn under slike tiltak. ta med seg fagetatar og òg viktige faglege innspel, f.eks. Når det gjeld denne delen av spørsmålet, altså det som frå Trygg Trafikk, som eg veit har vore kritisk til dette. gjeld trafikktryggleik og alder, må det uansett gjerast nøye Men det er viktig at dei som sit med kompetansen, får sjå vurderingar òg i annan samanheng. Så her er både utdan- heilskapen og òg bruker den internasjonale erfaringa. ningsministeren og arbeidsministeren – og sjølvsagt Trygg Skulle ein kome til å senke alderskravet, er det viktig Trafikk og mange andre organisasjonar – relevante. at det blir gjort på den måten som statsråden seier, gjen- nom eit utdanningsopplegg kombinert med lågare alder. Susanne Bratli (A) [15:17:13]: Det er en viktig og Da sikrar ein ei ramme for dei som eventuelt går inn som en interessant spørsmålsstilling som blir reist i denne in- bussjåførar, der dei får ei betre, tettare oppfølging, og terpellasjonen. Det er en spørsmålsstilling som vi må ha erfaringane vil nok vise at det vil vere veldig viktig. et våkent øye med, og som vi faktisk må diskutere, fordi Eg synest òg det er veldig viktig at me ser på re- man kanskje skal oppfylle litt motstridende mål. Det kan gelverket i Lånekassen. Både kostnadsbeløpet og lengda være motstrid mellom diskusjonen om å senke aldersgren- på utdanninga gjer at bussjåføryrket fell utanfor. Det bør sen for bussjåfører og det å oppnå større trafikksikkerhet endrast. Regjeringa har jo ein eigen koordineringsminister f.eks. som såleis burde bli utfordra på den saka, for dette hand- Utgangspunktet må uansett være at vi har et politisk lar jo om eit regelverk som påverkar transportnæringane mål om å øke kollektivandelen. For å få til å øke kollek- veldig, og som utdanningsministeren har sitt forhold til. tivandelen må vi også ha bussjåfører. Vi må forhåpentlig- Så synest eg òg at det er vist ein del fleksibilitet in- vis ha flere bussjåfører, for vi skal ha enda flere busser nanfor Nav, men at det blir vist fleksibilitet, skaper nokre etter hvert. Det er jo en kjempeutfordring. Utfordringen utfordringar, for det går historier om nokre som har fått gjelder jo ikke bare bussnæringen, for det er generelt en støtte til bussjåførlappen, og om andre som ikkje har fått kamp om arbeidskraften nå. Den kampen skjer innenfor det. Det skaper ein urett. Her må det bli klarare, men det alle sektorer, og man skal kjempe om den samme arbeids- opplever eg at statsråden no vil ta initiativet til. kraften, for vi skal ha flere helsearbeidere, vi skal ha flere 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 451 bussjåfører, vi skal ha flere lærere og førskolelærere, og interpellanten har belyst mange av de problemstillingene det er altså ikke nok folk. vi står overfor, også om man ønsker å la yngre få lov til Skal man da til syvende og sist klare å vinne denne å ta lappen eller ikke. Jeg tror kanskje det hadde vært en kampen, er en først og fremst avhengig av å drive et aktivt mulighet å gjøre noen forsøk for å se hvordan dette fun- rekrutteringsarbeid og ha en næring og et yrke som har et gerer. Det kunne være et tiltak før man igangsetter dette godt omdømme. Det omdømmet er det altså bare nærin- over hele linjen. Jeg mener vi definitivt har store utford- gen og selskapene selv som klarer å bygge. Det er ikke så ringer hvis vi skal klare å få flere til å reise kollektivt. Jeg ofte slik lenger at ungene på bussen synger «En bussjåfør, er ikke enig med statsråden i at vi skal gjøre det på be- en bussjåfør, det er en mann med godt humør». Det tren- kostning av noe annet. Det kan godt hende at det blir re- ger ikke engang å være en mann nå til dags. Jeg har sjek- sultatet, men da skal det komme som en konsekvens av at ket med mine egne unger, og det er ikke ofte de har sun- folk på en positiv måte velger å bruke kollektivtilbudet. get den sangen på bussen. Det betyr kanskje at man har Men det er definitivt en utfordring her. Når vi skal ha et annet inntrykk av bussjåfører i dag enn det man hadde flere sjåfører og vi allerede i dag har mangel på sjåfø- tidligere. Det må næringen gripe fatt i, for de må gjøre rer, har vi en stor utfordring hvis vi skal lykkes med det noe med det inntrykket hvis man skal klare å rekruttere. interpellanten tar opp her. Det er også en problemstilling Arbeidsforholdene er selvfølgelig en annen viktig del som gjelder Nav, for det man nå ser, i motsetning til det av renommeet og omdømmet til næringen. Vi har hørt his- representanten Bratli sa, er at noe av utfordringen nå er at torier om bussjåfører som ikke har hatt spesielt gode ar- Nav trekker seg ut og ikke lenger ønsker å være med, for beidsforhold. Det må det tas tak i, og det må næringen selv kostnadene er mange steder over 100 000 kr for å få tatt gjøre. førerkort for tung bil og buss. Det betyr selvfølgelig at Men diskusjonen om alderskrav og aldersgrense er en ingen har råd til å gjøre dette uten at noen andre er med interessant diskusjon. Punkt én: Innfallsvinkelen må jo og finansierer det. Da har vi en utfordring – når vi vet at være at uansett hva vi bestemmer oss for, skal det ikke gå vi mangler flere tusen sjåfører – med å klare å sørge for å på bekostning av trafikksikkerheten. Det vi kan registrere, ha nok til de bussene vi allerede har, i tillegg til at vi skal er jo at det er motstridende faglige råd om det er fornuftig øke og utvide med enda flere busser. å senke aldersgrensen fra 21 til 18 år eller ikke. Det fin- Så har jeg lyst til å si at jeg synes det er viktig å ha med nes en SINTEF-rapport fra 2006 som viser at det er sam- seg at det ikke er det at alderen på bussjåfører blir høy – jeg menheng mellom alder og erfaring, mens det finnes andre er enig i problemstillingen som jeg vet at interpellanten dokumenter som sier at det ikke er det. Så hvem skal man egentlig er veldig opptatt av, nemlig at det gir et rekrutte- da tro på? ringsproblem en eller annen gang i fremtiden – men det er Det vi vet uansett, er at en 18-åring som har et helt nytt, klart at det å ha mange flinke, erfarne sjåfører også er en ordinært førerkort, har 40 ganger større ulykkesrisiko enn styrke for næringen, og jeg synes det er viktig å ha med resten av oss. Det er ikke ulogisk å overføre denne kunn- seg i denne debatten at det er ikke noe problem at de som skapen og mene at det samme godt kan være tilfellet når er gamle, er gamle. Men det er et problem at på sikt vil det gjelder buss. Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til det bli færre av dem, og dermed må man rekruttere nye. forslaget om å redusere aldersgrensen, men jeg har ikke Det er en kjempeutfordring vi står overfor. konkludert. Jeg synes likevel at man skal vurdere det, og Vi hadde også en behandling av EU-direktivet i 2007, jeg er glad for at Vegdirektoratet skal sende dette ut på hø- som nettopp gikk på en del av dette med å ta lappen, og ring, slik at vi får inn et bredere faglig grunnlag for hva ikke minst etterutdanning for dem som er yrkessjåfører. som er rett. Men uansett må summen til slutt være at dette Jeg må si at jeg er litt bekymret fordi flertallet den gang ikke skal være negativt for trafikksikkerheten, hvis vi skal valgte den dyreste løsningen og den mest omfattende løs- vurdere å senke aldersgrensen. ningen. Jeg ser definitivt at når det gjelder trafikksikker- Så er vi selvfølgelig enig i at vi må se på et regelverk hetsbiten, var det gode grunner som talte for at man skulle knyttet til studiefinansiering. Jeg synes det er positivt at velge den løsningen. Men nå begynner vi å se konsekven- Nav arrangerer arbeidsmarkedskurs, slik at man kan få sene av at man valgte den løsningen – at det blir faktisk utdannet flere bussjåfører. enda vanskeligere å rekruttere folk til yrket, og det vil bli Men til syvende og sist er det renommeet, omdømmet, en stor utfordring for bransjen i fremtiden. Så jeg synes til bussjåføryrket som er det aller viktigste for at man skal absolutt at det er noe vi virkelig må ta på alvor. kunne rekruttere mennesker – og spesielt unge mennes- Jeg håper kanskje at statsråden kan svare litt på en ut- ker – til dette yrket, og det omdømmet er det bare næringen fordring som gjelder en forsøksordning for unge, for jeg selv som kan bygge. tror det er viktig at skal vi få ungdom til å velge å bli buss- sjåfører, er man nødt til å ha de samme mulighetene som Bård Hoksrud (FrP) [15:21:46]: Jeg har også lyst til man har hvis man f.eks. velger å kjøre tung lastebil på kan- å takke interpellanten for å ta opp veldig mange viktige skje 56 tonn, som man har lov til hvis man er 18 år og tar problemstillinger. Jeg er nesten enig i nesten alt. Så er det utdannelsen sin på videregående skole. Det er noen av de alltid slik at det er noen småting, men de små tingene vi problemstillingene som jeg synes er vanskelige, men hvor er litt uenige om, legger vi heller til side, for jeg synes det jeg definitivt mener at vi kjapt bør konkludere, sånn at vi er kjempeviktige problemstillinger interpellanten tar opp. kan begynne å gjøre noe med rekrutteringsutfordringen vi Jeg synes debatten og innleggene fra både statsråden og står overfor. 452 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 2010

Dette med Lånekassen mener jeg også er noe man må den kostnadsøkningen som flere av representantene nå har se nærmere på hvis man fortsatt ser at Nav går nedover. Vi vært inne på, har Nav ifølge høringsinstansene redusert sin vet at det blir færre i Forsvaret som er inne til førstegangs- satsing med hele 70 pst. når det gjelder å kjøpe sjåførut- tjeneste, og dermed går også den muligheten bort for vel- danning, de siste seks månedene. Det bør være uproblema- dig mange som tok lappen i Forsvaret, men som nå ikke tisk for Stortinget å få Nav til å se på denne praksisen, ikke kan gjøre det lenger. minst sett i forhold til en tidligere interpellasjonsdebatt her Så synes jeg det er spennende det samarbeidet man har i dag om Navs roller og muligheter for tiltak. sett i Hordaland. Jeg tror det kanskje er et samarbeid som Når det gjelder problemstillingen knyttet til en nedre man må prøve å utfordre bransjen enda mer på, til å være aldersgrense for å kjøre tyngre kjøretøy, har verken Høyre med på flere steder – jeg tror også det skjer ganske mange eller jeg konkludert. Min anbefaling er at det bør heller andre steder, og vi har sett i dag nyhetene om utenland- ikke altfor mange andre gjøre før vi har fått mer fakta på ske sjåfører som kommer til Norge i stort monn – hvis bordet. Som flere av representantene har vært inne på, er man skal klare å møte de rekrutteringsutfordringene som det jo i andre sammenhenger snakk om at det er de yngste bransjen står overfor. sjåførene som utgjør den største risikoen i trafikken. Er Men som sagt: Jeg synes det er en veldig viktig inter- det da en løsning å slippe de yngste ut på veien med flere pellasjon som representanten Hareide har dratt opp i dag. og større kjøretøy enn i dag? Jeg tror at svaret på det er Jeg synes det har kommet fram mange viktige ting i de- nei, men jeg er selvfølgelig åpen for å revurdere det når batten, men jeg vil også minne på at man kanskje burde det kommer mer fakta. sett på om man burde redusert omfanget av utdanningen, Jeg tror heller ikke at det er riktig at vi setter bussnæ- for det er veldig kostbart. ringen opp mot lastebilnæringen, som noen har vært inne på, for vi vet at rekrutteringsutfordringene er store for hele Tage Pettersen (H) [15:27:16]: Først vil jeg også be- transportnæringen. Jeg tror et av forslagene kan være at vi nytte anledningen til å takke interpellanten for å reise et må stimulere de eldste til kanskje å stå enda lenger i jobb. veldig betimelig spørsmål. Vi har de siste dagene i salen Jeg tror at godt voksne sjåfører er gode sjåfører så lenge her brukt mye tid på å diskutere køprising og andre tra- helsetilstanden deres tillater dem å jobbe. fikkreduserende tiltak og i altfor liten grad, sett med mine Når det gjelder utdanningsordningen fram til sjåfør- øyne, hva som er alternativene. Det er noe av det vi er inne yrket, har den også endret seg mye de siste årene, og det på nå. er flere veier fram til målet. For de unge er det et videre- Skal vi si til alle dem som bor i og rundt byene våre at gående skoleløp i alle fylkene hvor de i hvert fall delvis de bør sette igjen bilen hjemme, krever det at de samme kommer inn under Statens lånekasses ordninger. De som menneskene har et alternativ å reise med. Hva er så alter- ikke er fullt så unge, og som ikke har en arbeidsgiver som nativet? Jo, alternativet er at før vi iverksetter alle de tra- kan være med på å spleise på utdanningsløpet, har plutse- fikkbegrensende tiltakene som vi har snakket en del om, lig større utfordringer. Derfor vil det være ønskelig, som bygger vi ut kollektivtrafikken. Da klarer vi oss ikke med flere har vært inne på, at man også ser på muligheten for én tanke i hodet, men vi må tenke flere. Alle har ikke mu- å justere kriteriene til Lånekassen, slik at vi kan bruke det lighet til å kjøre tog eller bane, men bussen er alternativet som et rekrutterende tiltak. til bilen for veldig, veldig mange. Skal vi da kjøre buss, Jeg vil igjen takke for at temaet er satt på dagsordenen. er vi avhengige av sjåfører, og da er vi inne på kjernen av Jeg vil også takke statsråden for at hun har sagt at hun vil problemstillingen som vi drøfter i debatten nå. se på problemstillingene. Noen synes kanskje dette i ut- Interpellanten har beskrevet at næringen sliter med re- gangspunktet er en liten og snever debatt, men når vi vet, krutteringen, og han har også løftet fram flere problem- som flere har vært inne på, at målet er å få flere av oss stillinger hvor løsningen kan ligge. Som tidligere offiser over til å reise kollektivt, er det klart at da er vi også helt vil jeg vel kanskje ikke flytte ansvaret for sjåførutdan- avhengig av å ha noen til å føre disse kjøretøyene for oss. ningen tilbake til Forsvaret. Vi får tenke nye og mer Sånn sett er dette en ganske så stor utfordring for oss i de framtidsrettede og varige løsninger. nærmeste årene. Men i høringen i transport- og kommunikasjonskomi- teen sist uke var det også flere av høringsinstansene som Hallgeir H. Langeland (SV) [15:32:33]: Eg trur den var inne på nettopp de samme utfordringene, og både LO kanskje nye komande leiarkandidaten til Kristeleg Folke- og Transportbedriftenes Landsforening løftet fram nettopp parti må ha treft blink med sentrumsprofilen i dag, for alle de problemstillingene vi nå snakker om, og så vidt jeg var har kome opp og sagt at dette var veldig gode greier. Det våken under høringen – noe jeg tror jeg var – så noterte er ei viktig sak, det er bra for miljøet, og det er viktig at jeg i hvert fall ned tre forslag til løsninger, og de har blitt me diskuterer dette. Så det er honnør til Hareide. I sam- berørt i dag. Det ene går på å styrke utdanningen og se på band med det er det jo klart at det er vanskeleg å rekrut- den nedre aldersgrensen, det andre er å se på utfordringe- tera personar til fleire yrke, inklusiv leiarposisjonar, som ne knyttet til Statens lånekasse for utdanning, slik at flere det kan vera vanskeleg å få folk til. kommer inn under de ordningene enn i dag, og det tred- Er det då så enkelt som at det berre er å løysa dette? je var utfordringen med at Nav i dag kjøper langt færre Er det ikkje noko med behov og etterspørsel her òg då, tiltaksplasser når det gjelder yrkessjåførutdanning. sit eg og tenkjer? Dersom ein – som Framstegspartiet øn- La meg starte med det siste. Som en følge av nettopp skjer – skal selja flest mogleg bilar, betyr det då at det 2010 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 453 blir fleire eller færre bussjåførar? Eller er det sånn at det men det er faktisk et spørsmål om varetransporten går, om som samfunnet vil ha meir av, det blir det meir av? Er det vogntogene går, om logistikken stopper opp. Det er der- sånn at dersom me vil ha mykje fleire folk til å ta bussen for det fra Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, fra og me verdset bussjåføryrket, gjev dei ei skikkeleg løn og Transportbedriftenes Landsforening og fra Norges Laste- sørgjer for at dei ikkje heile vegen blir utsette for anbods- bileier-Forbund er sendt et fellesbrev datert 29. septem- politikk som gjer jobben usikker, så vil fleire velja den ber 2010 til tre departementer, ikke bare til Samferdsels- jobben? Er det politikk i dette likevel, Hareide? Kan det departementet, men også til Kunnskapsdepartementet og vera at det er ting som ulike parti vel, som gjer at færre til Arbeidsdepartementet. blir bussjåførar? Kan det vera at ein i Høgre-skulen, der La meg være veldig klar på å si at gode arbeidsgivere det er om å gjera å pugga mest mogleg og kunna mest er viktig. Uansett hvilken næring eller bransje det gjelder, mogleg, og gjerne ikkje skal kunne snekra eller kjøra bil, ligger det selvfølgelig et stort ansvar på både næringer og ikkje får så mykje belønning eller ikkje får så mykje skryt bedrifter selv for å opptre som gode og ansvarlige arbeids- for å vera praktiske? Kan det vera at den skulen òg bidreg givere. Det er et ansvar som ingen arbeidsgiver verken kan til at færre blir yrkessjåførar? Eg trur faktisk det, eg. Eg eller skal løpe fra. Men det er også slik at myndighete- trur det er politikk i det òg. Eg trur faktisk at det som den ne er med på å legge rammevilkår for ulike næringer. Og raud-grøne regjeringa no gjer i skulen som Kristin Hal- da – igjen med adresse til representanten Langeland – er vorsen held på med, med å gjera det meir praktisk orien- det faktisk slik at det er i årene under denne regjeringens tert i ungdomsskulen og i vidaregåande skule, vil føra til styre at rekrutteringsproblemene har tiltatt, akkurat som at verdien av sånne yrke aukar. Det er ikkje dumt å vera innenfor eldreomsorgen. Det er en regjering som har styrt fagarbeidar lenger. Faktisk er det sånn at den raud-grøne alene uten å ha trengt å bry seg om opposisjonen. Men regjeringa med kunnskapsministeren i spissen set pris på det er den regjeringen som har ansvar for rammebetingel- dette og vektlegg dette no i dei planane som blir utarbeidde sene og regimet. Nettopp det er påpekt i ett av punktene for vidareutdanning. i det brevet som jeg nå har referert til, som har overskrif- Dette erfarer eg òg når eg er ute med folk, t.d. Eddi ten «Tiltak for rekruttering til transportbransjen». Når det Eidsvåg i Pøbelprosjektet, der ein vektlegg meistring av gjelder finansieringsordning for yrkessjåførutdanningen, fag så mykje at ungdom forstår at det faktisk er noko vik- peker man på at siden 2007 har antallet førerkort i tyng- tig dei held på med. Og det er det me må ha meir av, og re klasser blitt redusert med mer enn 30 pst. Samtidig har då må me belønna munnleg og på anna vis folk som blir altså kostnadene med å få yrkessjåførutdanning økt med fagarbeidarar. Dersom ikkje blir det krise i forhold til fag- 100 pst. arbeidarar. Då blir det sånn som det er no i bussbransjen. La oss stoppe litt ved det. Som andre har vært inne på, I Stavanger-regionen stod bussane fordi det ikkje var buss- er det altså slik at Stortinget i mars 2007 behandlet tilpas- sjåførar. Heldigvis har no polakkane kome og hjelpt oss ning til og innpasning av EU-direktiv i forbindelse med ut av den krisen. Dersom me ikkje hadde hatt innvandra- opplæring av førere. Jeg var saksordfører for EØS-saken. rar på dette området, så hadde me ikkje klart å løysa det Det var en parallell lovsak. Fremskrittspartiet understreket problemet. Då hadde kollektivdelen gått ned. Altså kan den gangen at Norge ein seia at til og med det som går på asyl- og flyktning- «innenfor direktivets rammer kan og bør legge til rette politikken har betyding for kva oppgåver samfunnet kan for en komprimert variant når det gjelder de grunn- løysa dersom ein ser på det på den måten. leggende kvalifikasjonene. Fremskrittspartiet mener en Så her er det mykje politikk, som nokon ikkje likar å slik variant er viktig for å sikre at krav om grunn- snakke om, men alle synest at det som Hareide tek opp, leggende kvalifikasjoner gis et tids- og kostnadsmes- er bra, og Magnhild Meltveit Kleppa svarte at me må ha sig omfang, som i praksis virker rekrutterende til ein skikkeleg gjennomgang på alle område av det me har sjåføryrket og ikke avvisende til rekruttering». gjort, og det me held på med. Det er dessverre det siste som nå har skjedd. Direktivet Så er eg veldig klar over – for å avslutta med det – at in- åpnet for en komprimert variant på 140 timer. Regjeringen nafor det feltet som gjeld Lånekassen, lån, stipend, regel- valgte full modell med 280 timer. Så et konkret tiltak er å verk, så har både Høgre og andre teke opp det, og Hareide gå over til en komprimert variant av opplæring og utdan- sjølv òg. Der må me gjera ein jobb. ning, som fortsatt vil gi god utdanning og god opplæring, Eg trur det er viktig at me får fleire til å ta bussen. Og men til halvparten av den prisen vi kjenner i dag. skal me få fleire til å ta bussen, må me altså sørgja for Det første av fire tiltak som det pekes på i dette bre- at samfunnet utdannar bussjåførar og verdset bussjåførar vet – da går jeg tilbake til dette fellesbrevet – er styr- like mykje som bilseljarar iallfall. king av samarbeid om AMO-tiltak mellom bransjene og Nav. Siden det er referert til tiltak som er gjort i Horda- Arne Sortevik (FrP) [15:36:48]: Hvis det er parla- land fylkeskommune – 2 mill. kr for å skaffe flere bussjå- mentarisk, er jeg nesten fristet til si: «Å herregud!» fører – skal jeg også referere bekymringen der. Det er at Men la meg si et par ting om interpellasjonen, som er når fylkeskommunen går inn med dette gode tiltaket, er viktig. Den er faktisk langt viktigere enn bare å se på buss- man redd for at Nav går ut. Slik må det selvfølgelig ikke bransjen. Det er slik at det er rekrutteringsutfordringer for være. Derfor er det viktig å understreke overfor samferd- hele transportbransjen, og da er det ikke, med adresse til selsministeren at hun har en jobb å gjøre i forhold til sin representanten Langeland, bare et spørsmål om bussen går, kollega i Arbeidsdepartementet. Derfor er også dette fel- 454 28. okt. – Interpellasjon fra repr. Hareide om å sikre rekrutteringen til bussnæringen 2010 lesbrevet fra tre forbund sendt til tre departementer. Der- tifikat som 18-åring, at man får noen års erfaring bak for har man også i fellesbrevet som punkt 1 fremhevet rattet før man setter seg inn i en stor buss med ansvar styrking av samarbeid om AMO-tiltak mellom bransjene for 50 passasjerer og kanskje mer. Jeg skal stoppe med og Nav. Dette har vært – og vil nok fortsatt også kunne det. være – en hovedrekrutteringskorridor inn til transportyr- Så er det faktisk gjort noen grep av denne regjeringen. ket, til det å være sjåfør innenfor transportnæringen. Det Man har økt aldersgrensen oppover. Det som ble antydet er en viktig korridor som vi må ta vare på, og hvor vi fra noen, var nesten sånn at jeg oppfattet at det ikke var ikke kan akseptere at Nav trekker seg ut og ikke gjør job- det. Den er nettopp endret, og det er faktisk lov å kjøre ben sin – heller ikke her, slik de på andre områder hel- buss opp til man er 75 år. Det er også gjort et annet grep ler ikke gjør jobben sin. Så her har statsråden en viktig som er kjempeviktig for oss som er bussjåfører, og det er oppfølgingsjobb. at ved virksomhetsoverdragelse følger all ansiennitet med. Så det er vitterlig sånn at denne regjeringen har tatt noen Presidenten: Representanten var selv i tvil om uttryk- grep. ket han startet sitt innlegg med, var et parlamentarisk ut- trykk. Presidenten kan ikke se at uttrykket er et parlamen- Knut Arild Hareide (KrF) [15:46:06]: Eg har lyst til tarisk uttrykk og burde derfor ikke vært brukt i denne sal. å takke for ein veldig god og interessant debatt. Eg synest særskilt det siste innlegget gav oss eit innblikk. Eg veit òg (A) [15:42:20]: Da min rådgiver for at representanten Hansen medverka til at fleire fekk lov til ca. 10 minutter siden kom inn på mitt kontor og sa: Lillian, å reise kollektivt m.a. i sommar. nå diskuterer de yrket ditt, spratt jeg opp og tenkte at nå Det er fleire perspektiv som har blitt tekne opp her. Eg får jeg jammen bidra fra talerstolen i denne sal. Det er ikke har lyst til å begynne med å kommentere representanten ofte at dette yrket blir debattert her i salen. Hoksruds innspel om at det ikkje er noko problem at vi Men når det er sagt, er det sånn at det var etterlyst har mange eldre sjåførar. Det er faktisk sånn at me òg må flere fakta. Om jeg kan komme med flere fakta fra denne tenkje at ein del karrierelaup ikkje varer heile livet. Eg fann talerstolen, er jeg litt usikker på. Men iallfall kan jeg ikkje på noko betre eksempel, men er ein ballettdansar, så komme med noen betraktninger ut fra at jeg har vært buss- kan ein sannsynlegvis ikkje halde på til ein er 70 år, men sjåfør på smale veier i Lofoten i over 20 år. Jeg tror nok kanskje til ein er 45. Da kan ein faktisk gjere ein god jobb også at jeg er den eneste bussjåføren som kan snakke om som sjåfør i 25 år. Den type tenking må til, men da må dette yrket i dette huset. Som sagt: Jeg har over 20 års ein m.a. sikre at moglegheita til å få den kompetansen er erfaring. på eit passande nivå. Aller først: Hvordan kan man rekruttere til dette yrket? Så er eg heilt einig i representanten Susanne Bratli sine Da tenker jeg at det er nok bra å styrke utdanningen, men vurderingar av det med alder. Eg er likevel glad for at blir det et godt tiltak for å rekruttere til yrket? Kanskje, statsråden har lyst til å vurdere det. Når det gjeld omdø- kanskje ikke. Det beror vel på hva slags ordning og innret- me, trur eg at utviklinga framover er veldig viktig. Eg er ning man har. Om man gir tilskudd, kan kanskje det være ikkje einig i at me har fått ei så negativ omdømeutvikling bra. innanfor sjåføryrket så langt, men eg trur dei neste åra blir Så er det sånn at det er kamp om arbeidskraft. Det er veldig avgjerande. Derfor er eg òg einig i at dette er ei mange som ønsker de få arbeidskreftene vi har i dette lille viktig utfordring for bransjen. landet vårt. Det er verken på skolen eller hos andre at de Eg støttar òg representanten Hallgeir Langeland, som unge blir oppfordret til å bli bussjåfør. Nei, tvert om, man seier at me er nøydde til å sjå på Lånekassa, me er nøydde blir oppfordret til å ta høyere utdanning. Det er det som til å sjå på ordningane innanfor Nav. Statsråden seier òg at blir kommunisert ut til ungdommen i dag, og det er nes- ho vil utfordre utdanningsministeren og arbeidsministeren. ten sånn at det blir oppfattet som om det er det eneste sa- Det er eg veldig glad for. liggjørende. Det er viktig å kommunisere ut at også det å Men eg er ueinig med representanten Hallgeir Lange- være bussjåfør er en kjempeviktig brikke i samfunnet for land når han seier at konkurranse nødvendigvis er usunt at samfunnet skal gå rundt. for rekrutteringa. Mi erfaring med å rekruttere unge men- Så har det også blitt sagt noe om arbeidsforholdene, neske inn til arbeidslivet er faktisk at konkurranse er noko at de er veldig viktige. Ja, de er kjempeviktige. Da har attraktivt for veldig mange unge. Det kan vere ein positiv jeg også lyst til å si i én setning: Det innbefatter også stimuli inn i nettopp eit spennande yrke. veistandard. Jeg skal ikke si mer om det. Det tredje eg òg synest det er viktig at me jobbar vidare Så til en annen viktig sak, der det begynner å bli et for- med ut frå denne debatten, er å få til gode, konstruktive holdsvis bra løft. Det er lønnen. Det er viktig for rekrut- ordningar. Eg har valt å framheve eksempelet frå Horda- teringen til dette yrket at vi har en anstendig lønn. Og når land, og eg er heilt einig med representanten Arne Sorte- jeg sier «vi», mener jeg vi. vik i at da fylkeskommunen kom opp med den type ord- Så har jeg lyst til å si noe om lavere aldersgrense. ning, som eg gjerne hadde sett på landsbasis, så må det Med den kompetansen jeg sitter på etter så mange år, er ikkje bli sånn at f.eks. Nav da trekkjer seg ut. det krevende for meg å si at det er ok at man senker al- Eg meiner vi har store utfordringar, men eg ser faktisk dersgrensen. Jeg tror det er veldig viktig når man får ser- meir positivt på det etter denne debatten. 2010 28. okt. – Voteringer 455

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:49:23]: Eg Votering i sak nr. 2 vil takka for ein debatt som eg oppfattar som ein einaste stor fellesdugnad. Komiteen hadde innstilt: Eg hadde møte med Transportbedriftenes Landsfore- ning, Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikk- Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd forbundet i vår angåande rekruttering av bussjåførar. Så velges for ett år: skreiv eg eit brev til utdanningsministeren og arbeidsmi- nisteren den 7. juni, for eg syntest det var nødvendig å få Medlemmer dei med og drøfta dette nærare. Så kom denne interpella- 1. Bendiks H. Arnesen sjonen den 15. juni. Det har gjeve både oss tre eit veldig 2. godt høve til å drøfta dette saman, og det har gjeve Stor- 3. tinget eit godt høve til å drøfta eit område som framover 4. vil vera veldig viktig. 5. Torfinn Opheim Eg har fått gode innspel her i dag både frå interpel- 6. Sonja Mandt lanten, frå representanten som har praktisert som bussjå- 7. Martin Kolberg før, og frå alle de andre, inklusiv representanten Hoksrud, 8. Tone Merete Sønsterud som spurde om vi ikkje kunne vurdera ei forsøksordning 9. Hans Frode Kielland Asmyhr på noko av dette. Det trur eg er viktig å ta med i vårt vidare 10. arbeid med denne saka. 11. Oskar J. Grimstad Utdanningsministeren har skrive noko om kor mange 12. Vigdis Giltun landsliner det er. Det er altså 11 landsliner som i dag til- 13. Torgeir Trældal byr opplæring i yrkessjåførfaget. Arbeidsministeren har 14. Per-Kristian Foss fortalt om erfaringane frå Hordaland med Nav, og seina- 15. Olemic Thommessen re er det òg supplert med Hordaland fylkeskommune. Det 16. Sonja Irene Sjøli fortel noko om at det er ei breidd ute. 17. Michael Tetzschner Om lågare førarkortalder for buss og eventuelle andre 18. endringar i yrkessjåføropplæringa skal gjennomførast, 19. Per Olaf Lundteigen inneber det at relevante forskrifter må endrast. Det er difor 20. Dagfinn Høybråten Vegdirektoratet no førebur ei høyring om lågare førarkort- alder for bussjåførar. Det er ei høyring der alle aktørar Varamedlemmer som er ramma av ei eventuell endring, har høve til å uttala For nr. 1–8: seg. Vi vil frå Samferdselsdepartementet framover halda 1. kontakt både med relevante ministrar, som eg allereie har 2. Tor-Arne Strøm nemnt, både med utdanningsministeren og arbeidsminis- 3. teren, og med relevante organisasjonar for å sjå kva som 4. kan gjerast vidare. 5. Lillian Hansen Eg trur at omdømet til bussjåførane er noko som dei 6. må arbeida med sjølve, men det er faktisk òg noko som 7. Tove-Lise Torve alle vi andre som tek buss frå tid til anna, kan vera med 8. Arild Stokkan-Grande på å styrkja. For nr. 9–13: Presidenten: Sak nr. 10 er avsluttet. 1. 2. Etter at det var ringt til votering, uttalte 3. Laila Marie Reiertsen presidenten: Vi er da klare til å gå til votering. 4. Ingebjørg Godskesen 5. Peter N. Myhre For nr. 14–17: Votering i sak nr. 1 1. Erna Solberg 2. Komiteen hadde innstilt: 3. 4. Øyvind Halleraker Som varamedlem til Norges Banks representantskap for Monica Salthella velges Lars Haakon Søraas, Asker, For nr. 18: med funksjonstid til 31. desember 2013. Geir-Ketil Hansen For nr. 19: Janne Sjelmo Nordås Vo ter i ng : For nr. 20: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 456 28. okt. – Voteringer 2010

Vo ter i ng : frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske øko- nomiske fellesskap om handel med fisk, alle av 28. juli Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 2010.

Vo ter i ng : Votering i sak nr. 3 Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Komiteen hadde innstilt: Presidenten: I sak nr. 7 foreligger det ikke noe vote- Meld. St. 23 (2009–2010) – om nordisk samarbeid – ringstema. vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 8 Vo ter i ng : Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik satt Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget samtykker i at det gjennomføres utbyg- ging av rv. 7 på strekningen Sokna–Ørgenvika slik Votering i sak nr. 4 det er redegjort for i Prop. 157 S (2009–2010). Stor- tinget ber regjeringen sørge for forskottering av mid- Komiteen hadde innstilt: ler om det er nødvendig for å holde fremdrift i saken, og innarbeide full statlig finansiering av prosjektet i Dokument 20 S (2009–2010) – årsrapport fra Stortin- sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2010.» gets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009–1. halv- år 2010 – vedlegges protokollen. Presidenten: Det voteres alternativt mellom dette for- slaget og innstillingen fra komiteen.

Vo ter i ng : Komiteen hadde innstilt:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 1. Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevja inn bompengar for utbyg- ging og finansiering av rv. 7 på strekninga Sokna– Ørgenvika etter vilkåra i Prop. 157 S (2009–2010) og Votering i sak nr. 5 Innst. 23 S (2010–2011). 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av- Komiteen hadde innstilt: tale med bompengeselskapet og fastsetja nærmare reglar for finansieringsordninga. Dokument 21 S (2009–2010) – årsrapport for virksom- heten til Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid for perioden 22. oktober 2009 til 15. september Vo ter i ng : 2010 – vedlegges protokollen. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt Vo ter i ng : med 78 mot 25 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.03.47) Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9

Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for- slag. Det er Komiteen hadde innstilt: – forslag nr. 1, fra Susanne Bratli på vegne av Arbeider- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Stortinget samtykker i ratifikasjon av avtale mel- – forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Frem- lom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansie- skrittspartiet ringsordning 2009–2014, avtale med EU om en norsk Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder: finansieringsordning 2009–2014 og tilleggsprotokoll til «Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrifter 2010 28. okt. – Referat 457

og regelverk knyttet til beregning av samfunnsøkono- 2. (42) Endringar i kringkastingsloven og medieeier- misk nytte av investering i vei og jernbane omgående skapsloven (Prop. 7 L (2010–2011)) endres slik: Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen. a. Beregnet levetid økes fra 25 til 60 år. 3. (43) Endringer i foretaksloven, innskuddspensjonslo- b. Verdien av folks tid økes fra 60 kroner til 200 kro- ven, lov om individuell pensjonsordning mv. (Prop. 6 L ner timen. (2010–2011)) c. Forutsetning om samfunnsøkonomisk tap begrun- 4. (44) Representantforslag fra stortingsrepresentantene net med tap av skatteinntekter ved finansiering av Gunnar Gundersen, , prosjektet, fjernes. og Svein Flåtten om å redusere tilgangen til infor- d. Avkastningskravet reduseres fra 4,5 pst. til masjon i skattelistene og redusere faren for tilknyttet 2,5 pst.» kriminalitet (Dokument 8:11 S (2010–2011)) 5. (45) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde og om å forby Vo ter i ng : offentliggjøring av skattelistene (Dokument 8:15 S (2010–2011)) Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 23 6. (46) Representantforslag fra stortingsrepresentantene stemmer ikke bifalt. Ulf Leirstein, Christian Tybring-Gjedde og Anders (Voteringsutskrift kl. 16.04.49) Anundsen om å bedre rettssikkerheten for skattyter (Dokument 8:17 S (2010–2011)) Presidenten: Det voteres så alternativt mellom inn- 7. (47) Representantforslag fra stortingsrepresentantene stillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Harald T. Nesvik, Torgeir Trældal, Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: og Christian Tybring-Gjedde om endring av revisjons- «Dokument 8:149 S (2009–2010) – representantfor- plikt for små og mellomstore bedrifter samt endring slag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan- av tidsbegrenset krav til oppbevaring av regnskapsdo- Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sor- kumenter (Dokument 8:19 S (2010–2011) tevik om endringer i beregningsmetode for samfunns- 8. (48) Representantforslag fra stortingsrepresentantene messig nytte av investeringer i vei og jernbane – ved- Torgeir Trældal, Christian Tybring-Gjedde, Per Roar legges protokollen.» Bredvold og Harald T. Nesvik om å beskatte inntekt fra skogsforvaltning som kapitalinntekt (Dokument 8:20 S Komiteen hadde innstilt: (2010–2011)) Enst.: Nr. 3–8 sendes finanskomiteen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortin- 9. (49) Representantforslag fra stortingsrepresentantene get med en sak om et utvidet samfunnsøkonomisk analy- Harald T. Nesvik, Torgeir Trældal, Per Roar Bredvold segrunnlag for store prosjekter, i tråd med praksis i våre og Ulf Leirstein om å senke krav til aksjekapital for naboland, hvor også justerte forutsetninger i tradisjonelle aksjeselskaper (Dokument 8:16 S (2010–2011)) nytte-kostanalyser vurderes. 10. (50) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Michaelsen og Solveig Horne om opprettelse av rehabiliterings- og soningsinstitusjoner for ungdom Vo ter i ng : (Dokument 8:21 S (2010–2011)) Enst.: Nr. 9 og 10 sendes justiskomiteen. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling 11. (51) Statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. januar og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar- 2010 til 30. juni 2010 ti og Senterpartiet ble forslaget bifalt med 54 mot 49 Enst.: Sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen. stemmer. 12. (52) Representantforslag fra stortingsrepresentantene (Voteringsutskrift kl. 16.05.53) Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Bjørn Lødemel, Trond Helleland, Siri A. Meling, Olemic Presidenten: I sak nr. 10 foreligger det ikke noe Thommessen og Lars Myraune om bruksrettighetene voteringstema. i statsallmenningene (Dokument 8:13 S (2010–2011)) 13. (53) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen, Elisabeth Rø- bekk Nørve, Arve Kambe, Gunnar Gundersen, Ingjerd S a k n r . 1 1 [16:06:14] Schou og Øyvind Halleraker om eierskifte i små og mellomstore bedrifter (Dokument 8:14 S (2010– Referat 2011)) 14. (54) Representantforslag fra stortingsrepresentantene 1. (41) Oppnevning av et varamedlem for utenriks- og Harald T. Nesvik, Torgeir Trældal og Per Roar Bred- forsvarskomiteens medlemmer i Europautvalget (Inn- vold om oppheving av bestemmelser om prisfastset- beretning 2 (2010–2011)) ting av konsesjonspliktige landbrukseiendommer (Do- Enst.: Vedlegges protokollen. kument 8:18 S (2010–2011)) 458 28. okt. – Referat 2010

15. (55) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stortinget skal gå fram når det gjelder ulike typer forslag Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Svein som knytter seg til Domstoladministrasjonens ansvarsom- Flåtten, Bjørn Lødemel, Svein Harberg, Lars Myraune, råde. Gunnar Gundersen og Siri A. Meling om å forbedre La meg legge til at det ikke er slik at Stortinget ikke bøndenes driftsmuligheter og styrke den private eien- kan gi noen form for pålegg til Domstoladministrasjo- domsretten herunder gjennom fjerning av særregule- nen i form av vedtak. Stortinget fatter f.eks. budsjettved- ringer på landbrukseiendommer (Dokument 8:24 S tak og ulike instrukser og fullmakter knyttet til budsjet- (2010–2011)) tet på denne måten. Men i dette tilfellet dreier det seg 16. (56) Representantforslag fra stortingsrepresentantene altså om å endre regler som Domstoladministrasjonen Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke- gir med hjemmel i domstolloven – dette høres vanskelig Jensen, Ivar Kristiansen og Linda C. Hofstad Helle- ut. land om overtredelsesgebyr og rettssikkerhet for opp- Generelt må det foreligge spesielle holdepunkter for at drettsnæringen (Dokument 8:25 S (2010–2011)) Stortingets instruksjonsadgang overfor forvaltningen skal Enst.: Nr. 12–16 sendes næringskomiteen. være begrenset. Men i forhold til Domstoladministrasjo- 17. (57) Representantforslag fra stortingsrepresentantene nen foreligger det, slik flertallet har lagt til grunn, nett- Øyvind Halleraker, Lars Myraune, Tage Pettersen, Siri opp slike holdepunkter. Og de hensyn som taler for å gjøre A. Meling og Trond Helleland om å opprette et selv- Domstoladministrasjonen mer uavhengig av regjeringen, stendig, frittstående veg- og vegtrafikktilsyn, som skal nemlig at organet i større grad skal utøve sin virksomhet ha tilsynsansvar med veger, trafikanter og kjøretøyer uavhengig av politisk påvirkning, taler også for å gjøre (Dokument 8:22 S (2010–2011)) det mer uavhengig av Stortinget. Derfor mener altså presi- Enst.: Sendes transport- og kommunikasjonskomi- dentskapets flertall at det ikke er i samsvar med forutset- teen ningene for opprettelse av Domstoladministrasjonen om 18. (58) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stortinget skulle gi en instruks om innholdet i et regelverk, Per-Willy Amundsen, og Hans Frode som dette altså dreier seg om. Kielland Asmyhr om å forby hijab, niqab, burka og Når det er et bredt flertall som mener at det vil være i andre religiøse eller politiske symboler som del av ar- strid med forutsetningene for opprettelse av Domstoladmi- beidsantrekk for norske dommere (Dokument 8:171 S nistrasjonen om det fattes et realitetsvedtak som foreslått, (2009–2010)) mener altså flertallet at det har veldig lite for seg å sende dette forslaget over til justiskomiteen, eller for den saks Presidenten: Representantforslaget foreslås avvist, jf. skyld til komitébehandling, og ber i stedet om at forslaget forretningsordenens § 28 tredje ledd bokstav e. avvises i henhold til forretningsordenens § 28 tredje ledd Hans Frode Kielland Asmyhr har bedt om ordet. bokstav e.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:07:29]: Jeg Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:11:16]: Be- ber om at representantforslaget i referatsak 58 oversendes grunnelsen fra presidentskapets flertall er etter min opp- justiskomiteen for behandling. fatning faglig tynn. Det er riktig som representanten vil redegjøre for presidentskapets fler- Nybakk sa, at hensikten med å opprette Domstoladmini- tall og bakgrunnen for deres innstilling. Jeg tilhører et strasjonen i sin tid var å gjøre den mer uavhengig av re- mindretall i presidentskapet. Debatten går på hvor gren- gjeringen, altså den daglige styringen fra justisministeren. sen for Stortingets instruksjonsmyndighet over Domstol- Tidligere var altså det som i dag er Domstoladministra- administrasjonen går. Jeg mener at det er et uklart spørs- sjonen, en domstolsavdeling i Justisdepartementet. Like- mål, og at Stortinget åpenbart i spesielle tilfeller har vel er det slik at Kongen i statsråd i dag har mulighet en myndighet til å instruere Domstoladministrasjonen. gjennom domstolloven å komme med instruksjon overfor Det er uansett et politisk spørsmål som bør underleg- Domstoladministrasjonen. Da synes det merkelig at Stor- ges politisk behandling i fagkomité og deretter Stortin- tinget gjennom dette vedtaket pålegger seg selv en be- get i plenum. Derfor ber jeg om at forslaget blir behand- grensning som er større enn hva Kongen i statsråd har. let. Det synes jeg er ganske merkverdig, og det synes rart om Stortinget gjennom en referatsak selv skulle påleg- Marit Nybakk (A) [16:08:46]: Jeg skal da begrun- ge seg de begrensningene uten større debatt i Stortin- ne flertallsinnstillingen; det betyr alle de andre fem i get. presidentskapet unntatt Fremskrittspartiets representant. La meg starte med å si at dette ikke dreier seg om Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til referatsak uenighet om realitetsinnholdet i saken; jeg har et behov 58. Vi går da til votering. for å si det om akkurat denne saken. Men da Domstol- Det voteres alternativt mellom innstillingen fra presi- administrasjonen ble opprettet, ble domstolenes uavhen- dentskapets flertall, om å avvise forslaget i henhold til for- gighet markert ved at administrative beslutninger om dom- retningsordenens § 28 tredje ledd bokstav e, og forslaget stolenes virksomhet ble flyttet ut av regjeringskontorene. fra presidentskapets mindretall, om at forslaget oversendes Dette får altså noen praktiske konsekvenser for hvordan justiskomiteen til behandling. 2010 28. okt. – Referat 459

Vo ter i ng : Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehand- let. Ved alternativ votering mellom innstillingen fra flertal- Forlanger noen ordet før møtet heves? Møtet er hevet. let i presidentskapet og forslaget fra mindretallet i presi- dentskapet ble innstillingen fra flertallet i presidentskapet bifalt med 79 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.13.03)

Møtet hevet kl. 16.14.