DOCSLIB.ORG

Masteroppgave

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Masteroppgave Masteroppgave Boligstrukturen i Norske byer og tettsteder i 1970 Av Anna Beathe Nåstad Masteroppgaven er gjennomført som et ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som sådan. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Veileder: Theis Theisen Universitetet i Agder, Kristiansand 2. juni 2009 BOLIGSTRUKTUREN I NORSKE BYER OG TETTSTEDER I 1970 Forord Denne masteroppgaven, Boligstrukturen i norske byer og tettsteder i 1970, er skrevet som en del av min mastergrad med fordypning i eiendomsøkonomi, våren 2009 ved Universitetet i Agder. Jeg vil takke min veileder, førsteamanuensis Theis Theisen ved Universitetet i Agder for kjempe god hjelp og nyttige innspill i utarbeidelsen av oppgaven. Takk også til Kristian Jensen for hjelp til korrekturlesing og for å ha lest oppgaven med kritisk blikk. Kristiansand våren 2009 _______________________ Anna Beathe Nåstad 1 BOLIGSTRUKTUREN I NORSKE BYER OG TETTSTEDER I 1970 Innholdsfortegnelse FORORD ............................................................................................................................................................... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ............................................................................................................................. 2 FIGUROVERSIKT............................................................................................................................................... 3 TABELLOVERSIKT ........................................................................................................................................... 5 VEDLEGGSOVERSIKT ..................................................................................................................................... 7 SAMMENDRAG................................................................................................................................................... 8 1.0 INNLEDNING................................................................................................................................................. 9 2.0 TEORI............................................................................................................................................................ 10 2.1..................................................................................................................................................................... 10 2.1.1 Husleie................................................................................................................................................ 11 2.1.2 Tomteleie ............................................................................................................................................ 13 2.2 MODELL MED FLERE BOLIGTYPER. .............................................................................................................. 15 2.3. SKIFTANALYSE OG UTLEDNING AV HYPOTESER.......................................................................................... 18 3.0 DATAINNSAMLING................................................................................................................................... 21 3.1 TETTSTED.................................................................................................................................................... 21 3.2 VARIABLENE ............................................................................................................................................... 26 4.0 ØKONOMETRISK MODELL.................................................................................................................... 42 4.1 REGRESJONSMODELL .................................................................................................................................. 42 4.2 HYPOTESETESTING...................................................................................................................................... 46 4.3 VALG AV REGRESJONSMODELL OG F - TEST ................................................................................................ 50 4.4 PREDIKSJON ................................................................................................................................................ 52 5.0 ESTIMERINGSRESULTATER OG HYPOTESETESTING .................................................................. 53 5.1 MODELL 1 ................................................................................................................................................... 54 5.2 MODELL 2 ................................................................................................................................................... 60 5.3 MODELL 3 ................................................................................................................................................... 66 5.4 ENDELIG MODELL........................................................................................................................................ 73 5.5 HYPOTESETESTING...................................................................................................................................... 83 6.0 PREDIKSJON............................................................................................................................................... 87 6.1 ENEBOLIG.................................................................................................................................................... 87 6.2 BLOKKLEILIGHETER .................................................................................................................................... 95 7.0 KONKLUSJONER ..................................................................................................................................... 103 KILDEHENVISNINGER................................................................................................................................. 104 VEDLEGG A : STATA .................................................................................................................................... 105 VEDLEGG B: VARIABEL OVERSIKT........................................................................................................ 108 VEDLEGG C: DATA 1970 .............................................................................................................................. 111 VEDLEGG D: BEREGNINGER TETTSTEDSBEFOLKNING.................................................................. 141 2 BOLIGSTRUKTUREN I NORSKE BYER OG TETTSTEDER I 1970 Figuroversikt Nr: Beskrivelse: Side: 2.1.1 Husleiemodell 12 2.1.2 Husleiemodell med stor og liten by 14 2.2.1 Modell for boligstruktur i monosentrisk by 17 3.1.1 Tettsted som inngår i flere kommuner 22 3.2.1 Andel enebolig vs. befolkning 32 3.2.2 Andel blokkleiligheter vs. befolkning 33 3.2.3 Andel rekkehus vs. befolkning 33 3.2.4 Andel enebolig vs. andel enslige 37 3.2.5 Andel blokkleiligheter vs andel enslige 37 3.2.6 Andel rekkehus vs andel enslige 38 4.1.1 Enkel regresjon med en uavhengig variabel 43 4.2.1 Forkastningsområde tosidig test t- test 49 4.2.2 Forkastningsområde ensidig t- test alternativ 1 49 4.2.3 Forkastningsområde ensidig t- test alternativ 2 50 5.1.1 Fordelingplott med regresjonslinje- enebolig 56 5.1.2 Fordelingsplott med regresjonslinje – blokk 58 5.1.3 Fordelingsplott med regresjonslinje - rekkehus 59 5.4.1 Residualfordelingsplott modell 2 Enebolig 74 5.4.2 Residualfordelingsplott modell 2 ln befolkning enebolig 74 5.4.3 Residualfordelingsplott modell 2 Blokk 75 5.4.4 Residualfordelingsplott modell 2 ln bef. Blokk 75 5.4.5 Residualfordelingsplott modell 2 rekkehus 76 5.4.6 Residualfordelingsplott modell 2 ln bef. Rekke 76 5.4.7 Fordelingsplott residualer- eneboligmodell 80 5.4.8 Fordelingsplott residualer- blokkmodell 80 3 BOLIGSTRUKTUREN I NORSKE BYER OG TETTSTEDER I 1970 Nr: Beskrivelse: Side: 5.4.9 Fordelingsplott residualer- rekkehusmodell 80 5.4.10 Residual vs fitted eneboligmodell 81 5.4.11 Residual vs fitted blokkmodell 81 5.4.12 Residual vs fitted rekkehusmodell 82 6.1.1 Virkelig og predikert andel enebolig Kristiansund 92 6.1.2 Virkelig og predikert andel enebolig Bergen 93 6.1.3 Virkelig og predikert andel enebolig Narvik 94 6.2.1 Virkelig og predikert andel blokkleilighet Kristiansund 99 6.2.2 Virkelig og predikert andel blokkleilighet Bergen 100 6.2.3 Virkelig og predikert andel blokkleilighet Narvik 101 6.2.4 Virkelig og predikert andel blokkleilighet Stavanger/Sandnes 102 4 BOLIGSTRUKTUREN I NORSKE BYER OG TETTSTEDER I 1970 Tabelloversikt Nr. Beskrivelse: Side: 3.1.1 Antall kommuner i tettstedet 23 - 24 3.1.2 Beregning folkemengde tettbebygd krets 25 3.1.3 Antall innbyggere i de ulike tettstedene 26 3.2.1 Boligtypeinndeling 28 3.2.2 Folkemengde i tettbebygd krets Sandefjord 29 3.2.3 Frittliggende eneboliger i tettstedet Sandefjord 30 3.2.4 Andeler boligtyper i ulike byer og tettsteder 1970 31 3.2.5 Antall enslige i tettstedet Sandefjord 35 3.2.6 Andelen enslige i de ulike byene og tettstedene 36 3.2.7 Tettstedsbefolkning i Sandefjord mellom 25 og 59 år 39 3.2.8 Andeler alderskategorier i norske byer og tettsteder 40 3.2.9 Deskriptiv statistikk og korrelasjonsmatrise 41 5.1. Oversikt over modellkombinasjoner i analysen av data 54 5.1.1 Modell 1 Enebolig 55 5.1.2 Modell 1 blokkleiligheter 57 5.1.3 Modell 1 rekkehus 59 5.2.1 Modell 2 Enebolig 61 5.2.2 Modell 2 Blokkleiligheter 62 5.2.3 Modell 2 Rekkehus 63 5.2.4 Modell 2 med ln befolkning enebolig 64 5.2.5 Modell
Load more

Recommended publications
  • The Play of Colors: Staging Multiculturalism in Norway
    THOMAS SOLOMON The Play of Colors: Staging Multiculturalism in Norway Fargespill is a series of periodic musical performances in Norway that have been staged from 2004 to the present. Each performance consists of a sequence of musical and dance numbers performed by children and youth from different minority and immi- grant groups, many of whom came to Norway as refugees, together with white Norwe- gian (so-called etnisk norsk – “ethnic Norwegian”) children and youth, and accompa- nied by an instrumental ensemble composed primarily of professional white Norwe- gian musicians. With recent theorizations of multiculturalism and critical discussions of race and racism in Norway as a background, in this article I describe and analyze Fargespill as form of cultural production.1 I focus in particular on how what I call the “Fargespill formula” of combining musical materials from the immigrant and refugee children’s home countries together with Norwegian folk music creates a narrative of domestication and assimilation of cultural others that constitutes an aesthetic ana- log to the social technique for managing cultural difference known as planned plu- ralism. I also use Deleuze and Guattari’s twin concepts of majoritarian/minoritarian as a tool for interpreting Fargespill’s representations and I suggest that, while Fargespill represents itself as being a minoritarian mode of representation, it is actually a ful- ly majoritarian mode. While the public face of Fargespill is that of children of vari- ous immigrant and minority groups, behind the scenes the performances are actually conceptualized, scripted, and extensively stage-managed primarily by majority (white) Norwegian adult arts professionals.
    [Show full text]
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Varslingsliste Planoppstart Solnutane Hytteområde Naboar Og Berørde Parter
    Varslingsliste planoppstart Solnutane hytteområde Naboar og berørde parter Gårdsnr Bruksnr Namn Eigars adresse Postnr Poststad 142 37, 76, 128 GUNNAR SIGURD FAYE og TURID HELLAN STORETVEITVEGEN 19 F 5067 BERGEN 143 28 INGRID WAAGBØ HODNELANDog JON HODNELAND NIPEDALEN 11 5164 LAKSEVÅG 142 23 ARNE KOLVE MELKERAAENog BJØRG MELVE MELKERAAEN FREIMSBØNO 2 5750 ODDA 142 95 ANNE KAMLUND RINGDAL LILLE STAREFOSSVEIEN 6 A 5019 BERGEN 142 80 OLE MARIUS JØRSog RUTH JOHANNE JØRS DAMSGÅRDSLIEN 27 5161 LAKSEVÅG 142 9 CECILIE NAGELGAARD KALLAND GRINDHAUGVEGEN 38 B 5259 HJELLESTAD 142 9 WENCHE NAGELGAARD PETERSEN HATLESTADLIA 145 5227 NESTTUN 142/146 og 143/1 TORGEIR REIME RAUNDALSVEGEN 1832 5706 VOSS 142 44 INGRID MARGRETHE EGENÆS HERLAND og NILS KRISTIAN HERLAND BREIVIKDALEN 28 5179 GODVIK 142 10 KATHRINE LØNO LAHLUM STRANDAVEGEN 749 5710 SKULESTADMO 143 69 ROAR SCHANKE MOBERGSBAKKEN 14 5200 OS 142 57 ERIC ANDREAS HAUGE og MARIANNE MIDDELTHON-MOE ØVRE BERGVEIEN 22 5152 BØNES 142 83 CHRISTIAN JØRS ØRNEFJELLET 78 5174 MATHOPEN 142 14 LILLI JOHANNE HANTHO SUDMANNS VEI 29 5037 BERGEN 142 120 EVA MARGRETHE AAKERMANN NORDÅSGRENDA 134 5235 RÅDAL 142 1 DAGNY VANGEN VANGSGATA 40 A 5700 VOSS 143 56 OLE ANDREAS OLSNES TUFTADALEN 35 A 5265 YTRE ARNA 143 40, 46 IVAR AASHEIM og WENCHE HAUKANES SKAGETJERNVEGEN 28 5258 BLOMSTERDALEN 141 33 GEORG ØVSTHUS og LEIV ØVSTHUS LØBERGSALLEEN 15 5073 BERGEN 142 94 CHARLOTTE VILLANGER NIELSEN ØVRE RÅTRÆET 21 B 5239 RÅDAL 142 94 MERETE VILLANGER NIELSEN NORDRE OTERVEGEN 7 5236 RÅDAL 143 7, 8, 12 KNUT HEGG RAUNDALSVEGEN 2004 5706
    [Show full text]
  • Kulturminnegrunnlag
    KULTURMINNEGRUNNLAG for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Byantikvaren 2006 Byrådsavdeling for Byutvikling Bergen kommune Kulturminnegrunnlag for Byfjellene Sør 2006 FORORD For forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene, og er ment å gi en sammenfatning av kulturminneverdiene i området. Kulturminnegrunnlagene ser generelt på hovedstrukturene i et område, og fokuserer i mindre grad på enkeltobjekter. For de fleste planer og konsekvensutredninger vil de foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med lik disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet av Byantikvaren, Byrådsavdeling for Byutvikling, benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling, og vil inngå som grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. I dette kulturminnegrunnlaget er det i hovedsak fjellområdene som beskrives. Her har det vært en kraftig gjengroing som skyldes at skoggrensen kryper høyere, men også manglende uthogging. Derfor er mange av kulturminnestrukturene ikke lenger synlige og heller ikke registrert. Samtidig er det i fjellområdene relativt få spor etter menneskelig aktivitet, men likevel finnes der noen historiefortellende strukturer. Dette er ulike kulturminnestrukturer og spor etter menneskelig aktivitet som er avsatt i området, og som er med på å beskrive og forstå ulik bruk gjennom tidene. Disse sporene er en kilde til kunnskap og opplevelse, og er dermed med på å gi området en økt bruksverdi.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Områdesatsing I Bergen Handlingsplan 2020
    Områdesatsing i Bergen Handlingsplan 2020 Foto: Linda Nordgreen Handlingsplan for Områdesatsing i Bergen for 2020 Bergen Bystyre behandlet i juni 2017 sak om «Områdesatsing i Bergen kommune», og her ble det gjort følgende vedtak: 1. Dagens organisasjonsform videreføres, og det presiseres at det er kommunen som helhet som berøres og skal ha en særlig oppmerksomhet på de nærmere definerte områdene for kommunal områdesatsing. 2. Områdesatsingen slik den er beskrevet i denne sak videreføres i Solheim Nord, i Ytre Arna og i Indre Laksevåg til 2020. 3. Byrådet vil prioritere områdene Loddefjord og Olsvik fra 2018, og det gjennomføres forprosjekt for å vurdere og å identifisere oppgaver og innretning på en eventuell områdesatsing i disse levekårssonene. Bystyret vil følge utviklingen på Slettebakken tett, og vurdere å gå inn med en helhetlig områdesatsing på et senere tidspunkt. I 2020 er områdesatsingen vel i gang med å starte opp arbeidet i de nye levekårssonene Olsvik og Loddefjord. Det ble i 2019 gjennomført forprosjekt og det er utarbeidet programforslag for begge levekårssonene. Til grunn for arbeidet foreligger innbyggerundersøkelser, barnetråkkregistreringer og intervjuer med sentrale aktører i områdene. Det er gjennomført folkemøte i begge områdene og møtene har blitt fulgt opp med arbeidsmøter sammen med interesserte og engasjerte lokale aktører. Sommeren 2019 ble det lagt frem sak for byrådet om dette arbeidet der en vedtok områdesatsing i disse to levekårssonene samt innretningen på arbeidet. Vedlagt er eget handlingsprogram. På tampen av 2019 ble det lagt frem en «Folkehelseoversikt - Levekår og Helse i Bergen», en rapport som føyer seg inn i rekken av de jevnlige levekårsrapportene som utarbeides i Bergen kommune.
    [Show full text]
  • Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein
    NEDBYGGING OG NEDLEGGING I TEKSTILINDUSTRIEN PÅ VESTLANDET Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik MASTEROPPGAVE I HISTORIE AHKR høstsemester 2009 Jostein Knutsen studentnummer 125947 Innholdsfortegnelse Forord ………………………………………………………………………………. s. 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale…………………………….s. 4 DEL 1. Mot større enheter: 1960-1972 Kapittel 2. Lokal tekstilindustri i møte med et globalt marked………………………s.16 Kapittel 3. Arne Fabrikker og Norionfusjonen……………………………………….s. 26 Kapittel 4. På terskelen til en ny tid………………………………………………….s. 43 DEL 2. Fra Optimisme til pessimisme: 1973-1979 Kapittel 5. Fusjoner, en blindvei? ……………………………………………………s.52 Kapittel 6. Opp og ned i Salhus på 1970-tallet………………………………………..s.69 Kapittel 7. En garanti til besvær……………………………………………………….s.75 DEL 3 Fra industristeder til forsteder 1980- 1989 Kapittel 8. Salhus og Ytre Arne 1985………………………………………………..s.93 Kapittel 9. Industristeder blir forsteder……………………………………………….s.106 Kapittel 10. Omstilt, rasjonalisert på veg mot stupet………………………………….s. 110 Kapittel 11. Ny krise og nedlegging 1986-1989………………………………..….….s.119 Oppsummering og konklusjon…………………………………………………………s.125 English summary…………………………………………………………………….....s.128 Litteraturliste…………………………………………………………………………....s.129 Offentlige dokumenter og kilder ……………………………………………………..s. 130 Aktuelle internettadresser ……………………………………………………………..s. 131 2 Forord Jeg arbeidet tidligere med formidling og dokumentasjon ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, der ett spørsmål som gikk igjen fra ulike typer publikum var hvorfor Salhus Tricotagefabrik var blitt lagt ned og hva det var som førte til nedbyggingen av tekstilindustrien på Vestlandet. Til tider kunne dette innebære at det oppstod forklaringsproblemer både overfor meg selv og publikum. Dette ledet noen ganger til interessante diskusjoner. Jeg har under arbeidet med den oppgaven hatt dette i tankene og har forsøkt å gjøre det hele så forståelig som mulig.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Bergen and the Region Rø Æ Lærdalstunnelen – and for Details of Opening Hours, Addresses Etc
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Dale Moskog 13 Norwegian Glacier Museum Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L Urnes jo f Bulandet s Stave church Fure d 607 57 Solvorn Ornes m rla jæ F Sogndal Salbu Høyanger Dragsvik Vadheim Hella Gåsvær Leikanger 5 Nordeide Balestrand Mann- 55 Kaupanger heller Måren E16 13 Road number Sula Krakhella E39 DEN 55 Vangsnes 606 Rysjedal FJOR Tunnel Fodnes Ytrøy Lavik GNE SO Railway 607 Ortnevik Daløy Frønningen Lærdal Rutledal Ferry Vik Hardbakke Finden Oppedal Tønjum Utvær Express boat A u r l Nåra 010 20km a Sollibotn Brekke n d Flolid n s e f Eivindvik ®Adachi Map, 3DD AS rd jo See Bergen Guide 2017 for more information about what is included in the Bergen Card fjo rd Steinsland y en Bergen and the region rø æ Lærdalstunnelen – and for details of opening hours, addresses etc. Please note that some museums/ N 570 Vikafjell Undredal SAVE MONEY WITH THE BERGEN CARD... sights have reduced opening hours or are closed during the off season. Mjømna STØLSHEIMEN Styvi E16 Gudvangen Skipavik Matre Stalheim Aurland 13 Hotel Flåmsbana - the Flåm Railway Øvstebø Discount > price Discount > price Sløvåg Stalheim FLÅM Mo n Duesund ale 50 Fedje Sævrøy Leirvåg Mod WHERE TO USE THE BERGEN CARD See page adults/children Ordinary price WHERE TO USE THE BERGEN CARD See page adults/children Ordinary price Nesheim Masfjordnes E39 Vinje Vatnahalsen Oppheim Høyfjellshotell To Oslo with the Bergen Card adults/children with the Bergen Card adults/children Austrheim 57 569 Lindås Myrdal MUSEUMS / SIGHTS NOK NOK ENTERTAINMENT NOK NOK E16 Alvøen Manor 58 free 80/0 Lunch Concerts in Troldsalen (Troldhaugen) 55 Bergen Aquarium - 1.3.-31.10.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal Kommune
    Jf. adresseliste Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5197932/brev_Melding om oppstart av planarbeid_amg.docx 2019-12-18 Varsel om oppstart av Detaljreguleringsplan Rindabotn Sogndal kommune Det vert med dette varsla om igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan Rindabotn, jf. §§ 12-3 og 12-8 i plan- og bygningslova. Planarbeidet femnar om eigedomane 19, bnr. 1 og 218 samt gnr. 64, bnr. 5 og 482. Planområdet er synt på vedlagt kart (vedlegg 3). I kommuneplanen er området sett av til kombinert føremål bygg og anlegg med krav om reguleringsplan. Området grensar til og overlappar delvis fleire vedtekne reguleringsplanar. Desse ligg det informasjon om på kommunekart.com. Norconsult AS gjennomfører planarbeidet for Sognefjorden Utvikling AS. Formålet med planarbeidet er å legge rammene for utvikling av fyrste byggesteg av Sogndal Fjellandsby der planen skal legge til rette for etablering av servicefunksjonar, fritids- og turistareal med eit bruksareal eks. parkering på opp mot 30.000 m2 og minst 400 – 500 offentleg tilgjengelege parkeringsplassar. Planarbeidet er vurdert til ikkje å verte fanga opp av verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar. Informasjon om planarbeidet er lagt ut på kommunen si internettadresse: http://www.sogndal.kommune.no, under kunngjeringar. Notat frå møte med kommunen, utviklingskonsept og notat med vurdering av planarbeidet opp mot verkeområdet til forskrifta om konsekvensutgreiingar er lagt ut på heimesida til kommunen. Arbeidet er i oppstartsfasen. Vi er i gang med å registrere og samle inn opplysningar
    [Show full text]
  • Kyrkjelydsblad for Arna
    Kyrkjelydsblad for Arna NR. 5 • November 2020 • 53. ÅRGANG – Det vakre ikonet som mennesket er, blei formørka i og med syndefallet. Berre Guds fullkomne ikon – Kristus – kan restaurere dette tilsmussa biletet, Guds fullkomne ikon forklarar ikonkunstnar Solrunn Nes. Side 9-11 Med livet på vent Klar for julespelet Ny gudstenesteordning Side 5 Side 2 Side 3 2 KYRKJELYDSBLAD FOR ARNA 4-2020 «Det hende i dei dagar» Emilie og Oda designer kostymer. Tilsette i kyrkja med ansvar for trusopplæring, barne/ungdomsarbeid og arbeid med frivillige har planlagt eit julespel på tvers av generasjonar og arbeidsgreiner. Det overordna målet er å nå alle i Arna med julebodskapen og kjensla av samhald og fellesskap i ei tid prega av isolasjon og einsemd. TEKST OG FOTO: MØYFRID OPHEIM Arna kyrkjelyd har hatt Møtestader som eitt av satsings- områda sine. Mange har arbeidd for å lage gode arrangement der menneske kan møtast på tvers av generasjonar, og der alle kan bidra ut frå eigne føresetnader. Døme på dette er grau tlaurdag kombinert med tiltak for trusopplæring, Open kyrkjestove, Julesalmekveld med Kyrkjekoret og Klubben, og Julefest for alle. Det er vanskeleg å planlegge for advent og jul slik situasjonen er no. Vi opplever at mange menneske saknar å møtast, det gjeld både einslege, eldre og barnefamiliar. Sjølve spelet skal gå føre seg på parkeringsplassen ved kyrkja. Då er vi ute, og det er mogleg for fleire å vere samla på en trygg måte. Rollene i julespelet vert fordelt på søndagsskuleborn, med- lemar i ungdomsklubben, medlemar i Klubben for funksjons- hemma og andre som ønskjer å delta.
    [Show full text]