BYRÅDET

Byrådssak /18 Saksframstilling

Vår referanse: 2018/04034-3

Nye bibliotekfilialer på Indre Laksevåg, Sletten, og Indre

Hva saken gjelder: Det vises til merknad 34 fra protokollen til bystyrets behandling av B.sak 306-17 «Byrådets forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021/Budsjett 2018»:

«Bibliotek Indre Laksevåg Bystyret ber byrådet vurdere opprettelsen av en bibliotekfilial sentralt på Indre Laksevåg i forbindelse med utarbeidelsen av sak om fremtidig bibliotekstruktur. Bystyret ber byrådet legge frem sak i løpet av første halvår 2018.»

I byrådets plattform 2015 – 2019 står det: Bibliotekene er ikke bare steder der byens innbyggere kan låne bøker, men også viktige møteplasser for nærmiljøene. Byrådet vil sikre at bibliotekene fortsatt skal være gode arenaer i alle deler av byen.

I byrådsavdeling for klima, kultur og næring er det er et pågående arbeid med utarbeidelse av en kulturarenaplan for de neste 10 år, og byrådets prioritering i denne sak vil være tilsvarende i planen. Dette er en orienteringssak til bystyret om vurdering av fremtidig bibliotekstruktur.

Byrådets vurdering og anbefaling/konklusjon: Bibliotek er både viktige møteplasser og kulturinstitusjoner, og byrådet vil legge til rette for gode bibliotek i alle deler av byen. På denne bakgrunn vil byrådet flytte og relokalisere Landås bibliotek til Slettenområdet med oppgradering til større bydelsbibliotek, som også vil være tilpasset den økte befolkningsveksten som kommer i Årstad bydel. Årstad bydel har levekårsutfordringer og en bibliotekfilial vil kunne spille en viktig rolle som sosial møteplass og læringsarena. Det må påregnes samme etableringskostnader som ved nye filialer, mens årlige driftsutgifter er mindre enn ved nyetableringer.

Byrådet vil foreslå følgende prioritering av nye bydelsbibliotek:

1. Nyetablering av bibliotekfilial på Indre Laksevåg. Indre Laksevåg er en bydel med levekårsutfordringer. Det var sterke protester den gang filialen ble lagt ned, og et bibliotek her vil bli svært godt mottatt av befolkningen og være en viktig møteplass i området. Ettersom det allerede er et bydelsbibliotek i i samme bydel, og at det er relativt kort avstand til Hovedbiblioteket, vil Laksevåg kunne betjenes med et noe mindre bydelsbibliotek, gjerne med hovedvekt på tilbud til barn og unge.

2. Nytt bydelsbibliotek i Ytrebygda. Ytrebygda har få kulturtilbud og liten aktivitet i frivillige lag og organisasjoner. Det er også den eneste bydelen uten eget bibliotek i dag. Det kan være en utfordring at det ikke er et naturlig sentrum i bydelen, slik at plassering av offentlige institusjoner må bidra til en senterdannelse. Det er svært mange barn og unge i denne bydelen, og et bibliotek her bør derfor prioriteres høyt.

1

Biblioteket bør plasseres langs bybanen slik at det blir lett tilgjengelig for innbyggere uten bil.

3. Etablering av bydelsbibliotek i . Innbyggerne i Arna bruker biblioteket minst. Et bibliotek i Indre Arna vil nå flere brukere enn det biblioteket som finnes i . I påvente av et nytt bibliotek i Indre Arna, vil byrådet arbeide for meråpent bibliotek i Ytre Arna i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Biblioteket i Ytre Arna har vært et viktig tiltak for områdesatsingen.

Begrunnelse for framleggelse til bystyret: Viser til merknad nr. 34 fra protokollen til bystyrets behandling av B.sak 306-17 «Byrådets forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021/Budsjett 2018» i budsjettmøte 19.12.17: «Bibliotek Indre Laksevåg Bystyret ber byrådet vurdere opprettelsen av en bibliotekfilial sentralt på Indre Laksevåg i forbindelse med utarbeidelsen av sak om fremtidig bibliotekstruktur. Bystyret ber byrådet legge frem sak i løpet av første halvår 2018.»

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til byrådets foreløpige prioritering av nye filialer og endret bibliotekstruktur.

2. Nye filialer vurderes nærmere i forbindelse med byrådets framlegg til Handlings- og økonomiplan 2019-2022/Budsjett 2019.

Dato: 24. mai 2018

Harald Schjelderup Julie Andersland Byrådsleder Byråd for klima, kultur og næring

Dokumentet er godkjent elektronisk.

2

Saksframstilling: har i dag et av landets mest utadrettede bibliotek med stor publikumsoppslutning. Aktiviteten er økende, særlig har Hovedbiblioteket hatt stor økning i besøkstall de siste 5-6 årene. I 2017 hadde Bergen Offentlige Bibliotek 1 4 53 375 besøkende. Biblioteket var i 2015 nominert til Årets bibliotek og fikk i 2017 Norsk Publikumsutviklings pris for best formidling.

Sammenlignet med de andre større byene i Norge har Bergen det minste hovedbiblioteket målt i publikumsareal, og har også mindre bibliotekareal pr innbygger inkludert bydelsbibliotekene. Det totale besøkstallet har steget med 2-3 % hvert år fra 2011, mens oppslutningen til bibliotekets arrangement har i samme periode steget med 187 % til 58 691 deltakere på totalt 1 815 arrangement. Biblioteket har blitt en åpen kulturarena og en viktig møteplass for samtale og debatt. Brukerundersøkelsen fra 2015 viser også at BOB har lykkes med å nå prioriterte målgrupper i forhold til inkludering, og at barn og unge er de største brukerne.

Bibliotekenes rolle som møtested og sosial læringsarena stiller andre krav til lokalenes utforming og størrelse enn det tradisjonelle utlånsbiblioteket. Med over 5 000 besøkende pr dag er bibliotekene i Bergen viktige møteplasser for byens befolkning. Et argument for å ha bibliotektilbud i lokalmiljøene er at disse oppsøkes mest av barn og unge samt de eldste, grupper som har større vansker med å reise til sentrum.

Som møteplass og arena for læring er biblioteket en viktig kulturell ressurs der man kan opparbeide seg kulturell og sosial kapital. Bibliotekene i Bergen har årlig over 1 700 arrangement som bl.a. omfatter klassebesøk, familiearrangement, språkkafeer, forfatterbesøk, faglige foredrag og debatter, litteraturfestivaler, konserter og spilldager.

Bergen Offentlige Bibliotek består i dag av Hovedbibliotek, seks bydelsbibliotek og 2 fengselsbibliotek. Bydelsbibliotekene står samlet for 54 % av totalt utlån og nærmere 50 % av totalt besøk ved biblioteket. Hovedbiblioteket alene har litt over 50 % av totalbesøk og arrangement, og antall besøkende på Hovedbiblioteket har økt hvert år fra 2011- det siste året har det vært 9,2 % økning i besøkstallet. ASSS-tall for bibliotekdrift i storbyene for 2016 viser at Bergen Offentlige Bibliotek har en effektiv drift og stor aktivitet til tross for lave kommunale bevilgninger pr innbygger.

Geografisk spredning: Nåværende bibliotekstruktur etter bydel:

Arna bydel – Ytre-Arna bibliotek. Ytre-Arna bibliotek hadde 3 400 besøk i 2017. Arna er den bydelen som bruker bibliotek minst Dette skyldes at biblioteket ikke er godt nok plassert til å fungere som bydelsbibliotek for hele Arna bydel. Biblioteket har ikke like mange tjenester som de større bibliotekene, det har korte åpningstider og svært lite personale. Kostnader ved et slikt minibibliotek kan synes lave, men sett i forhold til lave besøkstall er det store kostnader pr besøk.

Bergenhus bydel – Hovedbiblioteket. Hovedbiblioteket hadde 776 426 besøkende og 815 arrangement i 2017. Hovedbiblioteket har spesialtjenester og fellesfunksjoner for hele BOB. Kapasiteten på huset er sprengt, og en ser på muligheter for å bedre kapasiteten med å åpne opp en større del av huset til publikum. Hovedbiblioteket er et byomfattende tilbud, det ligger strategisk plassert i bybildet og har brukere fra hele Bergen med nabokommuner. I følge ABM-planen skal nytt Hovedbibliotek utredes i 2020-21, et alternativ er å fornye lokalene, ev. flytte ut deler av hovedbibliotekets funksjoner uten å bygge nytt bibliotek i sentrum.

Fana bydel - bibliotek: Fana bibliotek har 160 000 besøkende i året. Biblioteket er lokalisert i sentrum og er det bydelsbiblioteket som har en største andel barn som

3

brukere. Biblioteket fungerer også som bibliotek for innbyggere fra Ytrebygda.

Fyllingsdalen bydel – Oasen bibliotek. Oasen bibliotek har 125 000 besøkende i året. Biblioteket er gunstig plassert på Oasen kjøpesenter, og selv om lokalene er slitte er det svært mange brukere fra bydelen som bruker sitt lokalbibliotek. Det er planer om at biblioteket skal inngå i det nye Kulturhuset i .

Laksevåg bydel - Loddefjord bibliotek. Loddefjord bibliotek har 120 000 besøkende i året, i trivelige lokaler i Vannkanten senter. På grunn av geografien kan biblioteket vanskelig dekke hele bydelen. Innbyggere på Laksevågsiden bruker mest Hovedbiblioteket. Loddefjord bibliotek er et meråpent bibliotek.

Ytrebygda bydel. Ytrebygda er eneste bydel uten eget bibliotek. Etter at bokbussen ble nedlagt i 2010, er det registrert at en betydelig andel innbyggere i Ytrebygda ikke lenger er bibliotekbrukere, dette gjelder særlig voksne.

Årstad bydel – Landås bibliotek. Landås bibliotek hadde 57 000 besøkende i 2017. Biblioteket trenger nye, større lokaler som er universelt utformet. Biblioteket ligger i 2 etg. på Landåstorget uten heis og lokalet er ikke modernisert siden det ble bygget i 1959. Biblioteket har redusert åpningstider og personale i forhold til andre bydelsbibliotek. Det hadde vært gunstig om biblioteket hadde vært plassert nærmere den del av Årstad bydel som har levekårsutfordringer, slik at biblioteket kunne spille en viktigere rolle som sosial møteplass og læringsarena for de som mest trenger et slikt tilbud.

Åsane bydel - Åsane bibliotek: Åsane bibliotek er byens best besøkte bydelsbibliotek med over 200 000 besøkende i året. Biblioteket flyttes til nye Åsane Kulturhus i 2020 og blir både bydelsbibliotek og skolebibliotek for Åsane videregående skoles elever med et areal på 900 m2. Det skal inngås avtale med fylkeskommune om kjøp av skolebibliotektjenester fra Bergen kommune.

Nye filialer og endret bibliotekstruktur

Flytting av Landås bibliotek til Slettenområdet med oppgradering til et større Bydelsbibliotek ligger øverst på listen på grunn av den økte befolkningsveksten som kommer i Årstad bydel. Årstad vokser raskere enn noen annen bydel i Bergen, med en forventet vekst i folketall på 19,2 % mot 2030. Et nytt bibliotek i Slettenområdet bør derfor prioriteres, plassert godt kommunikasjonsmessig i nærheten av bybane.

Landås bibliotek hadde 57 000 besøkende i 2017. Biblioteket trenger nye, større lokaler som er universelt utformet. Biblioteket ligger nå i 2 etg. på Landåstorget uten heis, og lokalet er ikke modernisert siden det ble bygget i 1959. Biblioteket har redusert åpningstider og personale i forhold til andre bydelsbibliotek. Det hadde vært gunstig om biblioteket hadde vært plassert nærmere den del av Årstad bydel som har levekårsutfordringer, slik at biblioteket kunne spille en viktigere rolle som sosial møteplass og læringsarena for de som mest trenger et slikt tilbud. Sletten-området er et knutepunkt for trafikk, aktivitet og handel. Flytting av Landås bibliotek til Sletten vil gjøre biblioteket mer tilgjengelig og vil spille en viktig rolle i bydelsutviklingen. Årstad bydel kommer til å vokse til 50 000 innbyggere, noe som vil kreve en stor biblioteksfilial (størrelse Fana og Åsane). Investeringer her er beregnet til 3,7 mill, mens driftskostnader for stor filial fratrukket dagens kostnader vil være ca. 6,6 mill.

Laksevåg er også en bydel med levekårsutfordringer. Det var sterke protester den gang biblioteksfilialen ble lagt ned, og det antas at et bibliotek her vil bli svært godt mottatt av befolkningen. Den tidligere filialen var lokalisert i kommunehuset på Laksevåg med et areal

4

på 295 m2. Filialen hadde åpent 38 timer i uka, en bokstamme på 22 000 bøker og 3,5 stilling. Aktiviteten de siste årene var ca. 47 000 besøk og 53 000 utlån i året. Hovedparten av brukerne kom fra filialens nærområde.

Områdesatsingen har etablering av et bydelsbibliotek på Indre Laksevåg som et prioritert tiltak. Det lokale Initiativ: Laksevåg, (en interesseorganisasjon for å gjøre Laksevåg til en bedre bydel å bo i) har også som mål å få tilbake biblioteket på Laksevåg som en sentral møteplass i bydelen. Tiltaket Barn, Bok og Boller startet opp i juni 2013 og arrangeres den nest siste lørdagen i hver måned. Arrangementene består av to formidlingsstunder tilpasset ulike aldersgrupper. Initiativ:Laksevåg har en egen bibliotekgruppe som jobber aktivt for å få en bibliotekfilial i Laksevåg.

Frivillighetssentralen har i mellomtiden drevet en form for bokutlån på Ny-Krohnborg skole. Denne virksomheten er ikke en del av Bergen Offentlige Bibliotek og drives da heller ikke forskriftsmessig etter biblioteklovens bestemmelser. Å få etablert et permanent bydelsbibliotek på Indre Laksevåg med samme kvalitet som de øvrige bydelsbibliotek vil være viktig for området.

Ettersom det allerede er et bydelsbibliotek i Loddefjord i samme bydel, og det er relativt kort avstand til Hovedbiblioteket, vil Laksevåg kunne betjenes med et noe mindre bydelsbibliotek, gjerne med hovedvekt på tilbud til barn og unge. Biblioteket i Loddefjord er ikke lett tilgjengelig for de som bor på Laksevågsiden, og disse bruker i hovedsak Hovedbiblioteket i sentrum. En reetablering av bibliotek på Laksevåg vil bidra til en positiv bydelsutvikling, og skape en sosial møteplass for bydelens barn og unge.

Ytrebygda har få kulturtilbud og liten aktivitet i frivillige lag og organisasjoner. Det er også den eneste bydelen uten eget bibliotek i dag. Det kan være en utfordring at det ikke er et naturlig sentrum i bydelen, slik at plassering av offentlige institusjoner må bidra til en senterdannelse. Det er svært mange barn og unge i denne bydelen, og et bibliotek her bør derfor prioriteres høyt. Biblioteket bør plasseres langs slik at det blir lett tilgjengelig for innbyggere uten bil. Etter at bokbussen ble nedlagt i 2010 har en registrert en at en betydelig andel innbyggere i Ytrebygda ikke lenger er bibliotekbrukere, dette gjelder særlig voksne.

Ytre-Arna bibliotek hadde 3 400 besøk i 2017. Arna er den bydelen som bruker biblioteket minst, men har hatt en vekst i besøk de siste år som følge av bla. språksatsingstiltak for barnehage barn og et løft i samarbeid med Områdesatsingen. Dette skyldes at biblioteket ikke er godt nok plassert til å fungere som bydelsbibliotek for hele Arna bydel. Biblioteket har ikke like mange tjenester som de større bibliotekene, det har korte åpningstider og svært lite personale. Kostnader ved et slikt minibibliotek kan synes lave, men sett i forhold til lave besøkstall er det store kostnader pr besøk. Et bibliotek i Indre Arna vil nå flere brukere enn det biblioteket som finnes på Ytre Arna. I påvente av et nytt bibliotek i Indre Arna, vil byrådet arbeide for meråpent bibliotek i Ytre Arna i tråd med bystyrets budsjettvedtak.

Et økonomioverslag tilsier at etablering av et nytt bydelsbibliotek vil koste rundt 3,7 millioner i investering, 6,9 millioner i årlige driftsutgifter for et fullskala bydelsbibliotek, og 4,55 millioner for sambruksbibliotek eller mindre bydelsbibliotek.

5