MUNICIPAL SUB-PLAN Blue-Green Infrastructure in Bergen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

MUNICIPAL SUB-PLAN Blue-Green Infrastructure in Bergen MUNICIPAL SUB-PLAN Blue-green infrastructure in Bergen Green Environment Plan 2012-2020 summary The municipal sub-plan for blue-green infrastructure in Bergen (2012–2020) (the «Green Environment Plan») concerns blue-green infrastructure within the municipal borders, and is both a compilation and a continuation of previous planning documents and reports relating to green infrastructure. Blue-green structures can be described as a network of blue and green spaces between and outside built-up areas. Chapter 2 of the plan provides an overview of governing documents and other guide- lines for the planning work. A review of programme-based facilitation measures for outdoor recreation for the period 2005–2009 is presented in Chapter 3. Many facilities have been built during the period, while we must acknowledge that we have not come as far as we expected. An overall status description of the content, values and challenges that lie in the man- agement of blue-green structures is presented in Chapter 4. Excerpts from a national analysis of the population’s access to play and recreation areas and nearby nature ter- rain are presented in the chapter introduction. In this context, Bergen scores on a par with or slightly higher than the national average, but it is worrying that access to such areas has decreased during the period 1999–2009. The wealth of arenas, types of facilities and opportunities for activities and experi- ences that blue-green structures in Bergen represent are briefly described in this chapter. Here, reference is also made to relevant reference documents. Challenges in different areas are highlighted. Some relevant topics are highlighted in particular in Chapter 5: ■ The need for an overview and mapping of deficiencies in the blue-green structures ■ Area improvement programmes ■ Pedestrian paths and the need for a pedestrian network ■ Challenges relating to securing of land and safeguarding of rights ■ Lack of arenas and facilities for certain activities such as canoeing and kayaking, horse riding, dog walking and new activity forms ■ The need for quiet zones ■ The need for allotment gardens ■ Challenges arising from increased life expectancy ■ Challenges in the information field The action programme for the Green Environment Plan for the period 2012–2020 is presented in Chapter 6. It proposes initiatives in relation to both the development of land and facilities and the need for planning and assessment. Enclosed with the plan is an overview of registered long-term needs for land and facilities. MUNICIPAL SUB-PLAN • BLUE-GREEN INFRASTRUCTURE IN BERGEN • GREEN ENVIRONMENT PLAN 2012-2020 3 preface The municipal sub-plan plan for blue-green infrastructure in Bergen (2012–2020), hereinafter called the Green Environment Plan, is a municipal sub-plan pursuant to the Planning and Building Act. It concerns blue-green infrastructure within the municipal borders. The plan is a continuation of previous plans relating to green infrastructure, including the Parks Report (1993), the Green Spaces Plan for Bergen (1993) and the Outdoor Recreation Reports (2001, 2005). The current Green Environment Plan takes a broader and more overall perspective than previous documents. On 25 November 2010, the City Government adopted a resolution to start the plan- ning work (item 1422-10): 1. Pursuant to the Planning and Building Act Section 11-12, a resolution is adopted to initiate a municipal sub-plan for blue-green infrastructure in the City of Bergen, the Green Environment Plan. 2. Pursuant to the Planning and Building Act Section 11-13, the enclosed proposal for a planning programme for work on the Green Environment Plan, dated 25 August 2010, Annex 2, is distributed for public consultation. On 6 October 2011, the City Government made a resolution on the planning pro- gramme for the planning work (item 1415-11): Pursuant to the Planning and Building Act Sections 4-1 and 11-13, the planning programme dated 25 August 2010 is adopted with the following addendums/ amendments as described in the case documents and in the enclosed memo dated 8 August 2011. The Green Environment Plan, which is not a land use plan, will provide guidelines for the work on legally binding land use plans and individual cases pursuant to the Planning and Building Act, including the land use part of the municipal master plan. The four-year action programme lists prioritised implementation measures, topics for assessment and planning needs. The action programme is revised annually and linked to the economic plan. The Green Environment Plan is structured in a way that ensures implementation through the allocation of national lottery funds. The plan does not go into detail on each individual sector, but addresses blue-green topics within the limits of sound planning. Thus, the plan also includes a summary of the main conclusions in other sector and thematic plans, for example the water- course plan, plans for the mountains of Bergen, and an assessment of urban spaces for children. Work on the plan has been led by a steering committee consisting of the Green Management Agency’s management team. 4 MUNICIPAL SUB-PLAN • BLUE-GREEN INFRASTRUCTURE IN BERGEN • GREEN ENVIRONMENT PLAN 2012-2020 the mountains of Bergen Borgarskaret and Langelivatnet lake. Photo: Jan Robert Brandsdal 5 contents Summary 3 Preface 4 1. Introduction 8 1.1 About the Green Environment Plan 8 1.2 The planning programme 8 1.3 Preparation of the plan and contributors 9 2. Important guidelines 10 2.1 Municipal governing documents 10 2.2 Governing documents at county level 12 2.3 National governing documents 12 2.4 Other governing documents 13 2.4.1 Finances 13 2.4.2 Public health 14 2.4.3 Living conditions 14 2.4.4 Children's tracks 15 2.4.5 Universal Design 15 2.4.6 Aesthetics and the environment 15 3. Implemented initiatives 16 3.1 Programme-based new initiatives 16 3.2 Programme-based upgrading of exsisting facilities 21 4. Blue-green strctures 22 4.1 Access to blue-green structures 22 4.2 Areas and facilities in and between built-up areas 26 4.2.1 Urban qualities - urban spaces, parks and trees 26 4.2.2 Urban qualities relating to water and watercourses 30 4.2.3 Areas and facilities for play and recreation 30 4.3 Coherent areas outside built-up areas 34 4.3.1 Mountains and forests in Bergen 34 4.3.2 Agricultural land 36 4.3.3 Encroachment-free areas 36 4.4 Landscape and natrual assets 38 4.4.1 Landscape 38 4.4.2 Habitat types 39 4.4.3 Wildlife areas 39 4.4.4 Red list species 40 4.4.5 Invasive species 41 6 MUNICIPAL SUB-PLAN • BLUE-GREEN INFRASTRUCTURE IN BERGEN • GREEN ENVIRONMENT PLAN 2012-2020 5. Relevant topics 42 5.1 Blue-green qualities in the city 42 5.2 Area improvement programmes 42 5.3 Pedestrian paths and networks 45 5.4 Safequarding rights and securing land for outdoor activity and recreation 46 5.5 Manglende arenaer og anlegg for aktivitet 46 5.5.1 The use of boats, canoes and kayaks 46 5.5.2 Hourse riding 47 5.5.3 Dog walking 47 5.5.4 Other activities in nature and urban spaces 47 5.6 Allotment gardens 48 5.7 The Coordination Reform and the public health perspective 49 5.8 Quiet zones 50 5.9 Information and inclusion 51 6. Action programme 52 6.1 Strategies and prioritisation criteria for the development of facilities 52 6.2 Other follow-up needs 52 6.3 Action plan for the development of facilities 2012 - 2020 54 6.3.1 Criteria for order of priority in development 56 6.3.2 Recent experience of the development of facilities 57 6.4 Action plan for planning and assessment 2012 - 2020 58 MUNICIPAL SUB-PLAN • BLUE-GREEN INFRASTRUCTURE IN BERGEN • GREEN ENVIRONMENT PLAN 2012-2020 7 Chapter 1 introduction 1.1 About the Green Environment Plan Green structures are now formally defined as a land use objective, cf. the Planning and Building Act Sections 11-7 and 12-5, and the Green Environment Plan specifies the need for allocating land for green structures in connection with the municipality’s land use planning. The plan is to be treated as a municipal sub-plan on a specific topic, cf. the Planning and Building Act Section 11.1 third paragraph, and not as a land use plan. Among other things, the municipal sub-plan will present a specific action programme that contains a list of prioritised implementation measures, topics for assessment and planning needs for the period during which the plan is valid. The action programme will have a four- year perspective and be revised annually. The Green Environment Plan will govern the work on the land use part of the municipal master plan and other plans and initiatives considered pursuant to the Planning and Building Act. The action programme itself will govern what projects are given priority during the planning period, which will then be given priority in the municipality’s economic plan. The plan is structured in a way that also shows possibilities for receiving national lot- tery funds, by implementing measures in recreation areas near the city. The purpose of the planning work is to establish an overview of the need for safeguar- ding, developing and maintaining blue-green infrastructure in the City of Bergen. The plan focuses on the need for more land, new facilities, maintenance and upgrading of facilities and areas, and the protection of aesthetic qualities. The plan is a management tool for the development of areas where the land use is already defined, and it clarifies the need for ensuring public access to new areas through land use planning and by entering into agreements.
Recommended publications
  • STYRE OG KOMITEER 2019 HAAKONSVERN PENSJONISTFORENING Navn Adresse Postnr
    STYRE OG KOMITEER 2019 HAAKONSVERN PENSJONISTFORENING Navn Adresse Postnr. Telefon Mobil e-post Verv Styret Olsen, Bjørn Kiplelien 12 5179 Godvik 55265562 97521664 [email protected] Leder Osberg, Terje Solåsen 2H 5223 Nesttun 92414363 [email protected] Nestleder/ Leder Reisekomite Jespersen, Per-Johan Sollien 35b 5096 Bergen 55297982 90259836 [email protected] Sekretær Halvorsen, Britt Vassenden 44 5174 Mathopen 55930612 91124381 [email protected] Kasserer Johansen, Elin Steen Skareveien 6 5174 Mathopen 55266934 41108817 [email protected] Styremedlem/Leder vervekomite Flæsland, Jan Gunnar Olsvikmarken 147 5183 Olsvik 98068013 [email protected] Styremedlem/ Leder Kos & Kurs Hammersland, Helge Hammersland 5382 Skogsvåg 56337145 90983754 Styremedlem/Reisekomite Vågseth, Borgny Strimmelen 20 5097 Bergen 95994305 [email protected] Varamedlem Voll, Britt Vassendveien 8 5174 Mathopen 91863999 [email protected] Varamedlem Arrangementskomite Osberg, Terje Solåsen 2H 5223 Nesttun 92414363 [email protected] Leder Osberg, Beate Solåsen 2H 5223 Nesttun 93047926 [email protected] Bergset, Dagny Rekdalsv. 74 5151 Straumsgrend 55121032 91522081 [email protected] Bergset, Svein Rekdalsv. 74 5151 Straumsgrend 55121032 95727578 [email protected] Hansen, Aase Liv Tveita Gyseterlia 16 5174 Mathopen 46485881 Flæsland, Jan Gunnar Olsvikmarken 147 5183 Olsvik 55935679 98068013 [email protected] Stifinnerkomite Jespersen, Per-Johan Sollien 35b 5096 Bergen 55297982 90259836 [email protected] Leder Sunde, Per A. Kipledalen 15 5179 Godvik 90999213 Stifinner Light komite Olsen, Randi Eliassen Kiplelien 12 5179 Godvik 55265562 97479959 [email protected] Leder Valvik, Harald Gjerdehaugen 11 5174 Mathopen 90024539 Hesjedal, Anne Kristine Ture Nermansvei 166 5143 Fyllingsdalen 92444868 [email protected] Hobbyrom/UVB Bergset, Svein Rekdalsv.
    [Show full text]
  • Søknad Om Ny Utslippstillatelse for Etablering Av Renseanlegg Og
    Teknisk Fylkesmannen i Vestland 15 JULI 2020 Fylkesmannen i Vestland Saksnr. Njøsavegen 2 Arkivnr. 6863 LEIKANGER Sakshand. I Avd Vår ref: Saksbehandler / Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2020/4979-1 Sissel Aasebø/56 15 58 oo 10.07.2020 Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann og overvann i Søre Askøy tettbebyggelse På bakgrunn av endringene i avløpsstrukturen for Søre Askøy tettbebyggelse søker Askøy kommune om ny utslippstillatelse for etablering av renseanlegg og utslipp for avløpsområdet. Utslippssøknad er vedlagt i eget dokument. Søknaden er basert på gjeldende utslippstillatelse, supplert med opplysninger om endring i avløpsstrukturen. Krav til rensing er gitt i utslippstillatelser av 25.01.2011 og 12.10.2016. Det generelle kravet til rensing er sekundærrensing, men Askøy kommune har fått unntak fra sekundærrensekravet slik at primærrensing er gjeldende krav for dagens utslippstillatelse. Ut fra de signaler som i den senere tid et gitt av Miljødirektoratet fremgår det at overgangsfristen for å oppfylle primærrensekravene innen 31.12.2015 er endelig. Alternativt kan kommunene søke om ny utslippstillatelse basert på etablering av sekundærrensing, med mulighet for å få innvilget noe lengre frister. Askøy kommune ønsker på bakgrunn av signalene fra Miljødire1.'toratet å etablere sekundærrenseanlegg. Se vedlagte dokumenter. Med hilsen Anton Bøe leder Vann og avløp Sissel Aasebø leder VA forvaltning Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø
    [Show full text]
  • Sogndal Turlag INFORMASJON
    2021 INFORMASJON Sogndal Turlag Treng ikkje reise langt for å få flotte GRASROTANDELEN naturopplevingar. Dette biletet er teke utanfor Leikanger. Vil du komme i gang å padle? Sogndal Turlag leiger ut Tilbakebetaling frå Norsk Tipping gjev kvart kajakkar og held introduksjonskurs i år turlaget fleire tusen kroner ekstra i kassen. juni. Det vert vurdert å sette opp fleire kurs dersom etterspurnaden er der. Om du vil støtta laget med 5 % av speleinn- Foto: Toril M. Mulen. satsen din, er det berre å gje beskjed hos Framsidefoto: Me gler oss til å syne fram kommisjonæren eller på www.norsk-tipping.no. det fine turprogrammet for 2021. Her er Sogndal Turlag sitt organisasjonsnummer er turar for alle! Foto: Maria Knagenhjelm 993 746 061 og koden vår til Norsk Tipping er 3277 4886 022 492. 2 LEIAR EIN TRENG IKKJE Å GÅ LANGT FOR Å VERA PÅ TUR Vind i håret, frisk luft i lungene og å kjenne at ein tek i bruk kroppen, gir for mange kjensle av velvære. Den kjem uansett om me har vore utandørs for å nyte naturens ro eller har knytt på oss skoa for å få pulsen opp. Sogndal Turlag vil at alle skal få oppleve turglede og ha lett tilgang til grøne områder i nærmiljøet. Årets satsingsområde frå DNT er nærturar. Derfor passar det godt å utforske Sogndal kommune sitt tilbod, gjerne saman med tur- Foto: Siv Merete Stadheim laget. Gålaget er eit lågterskeltilbod som har mange deltakarar på turane sine. Dei utviklar vaksne og Barnas Turlag både på Leikanger tilbodet i tråd med responsen. og i Sogndal.
    [Show full text]
  • Bergen Arna Nesttun Fana Krokeide Milde Hjellestad Flesland Sotra
    Blondehuset (40) Velkommen til Arboretet og Botanisk hage på Milde! Blondehuset ble bygget før 1850. Det stod opprinnelig på Arboretet og Botanisk hage på Milde er åpent hele året. Du Nedre Treet under Haukeland, men måtte rives da sykehuset finner oss ca. 23 km sør for Bergen sentrum. Bussrute 525 går skulle utvide i 1973. Etter hvert ble det gjenreist på Milde i fra Bergen Storsenter (busstasjon) til Milde eller en kan benytte 1992. Her brukes det nå som kafé og møteplass for besøkende, egen bil (se kart). Det finnes parkeringsmuligheter både ved som klubbhus for Arboretets venner og til undervisning. I Dalsmyra, Mildevågen og i Botanisk hage ved Vågelva. hagen rundt Blondehuset stiller vi ut et utvalg av historiske Funksjonshemmede kan parkere ved Grønevika. hageplanter med tradisjoner på Vestlandet før år 1900. Vel framme kan en vandre langs opparbeidete veier og stier, flere tilpasset rullestolbrukere. Badeplasser i Grønevika (med toalett) og Sandholna drives av Bergen og Omland Friluftsråd. Det selges kaffe, vafler og is i Blondehuset hver søndag fra E39 påsken og ut i september. Fra maEi1t6il ut august er det også åpent på lørdager. Toalett finnes i Blondehuset. E16 562 Bergen Arna 555 555 540 E39 580 Sotra 556 553 Nesttun Flesland 580 Sommer i hagen ved Blondehuset 556 Arboretets venner Foreningen Arboretets venner støtter Arboretet og Botanisk Hjellestad Fana hage ved dugnadsarbeid og økonomiske bidrag gjennom E39 kontingenter og arrangementer. Foreningen er åpen for alle Milde som vil støtte. Ta kontakt! Krokeide Årringen Med støtte fra Arboretets Venner, gir vi ut årsskriftet Årringen, skrevet for et bredt publikum.
    [Show full text]
  • International Newsletter 02/16 Contents
    International Newsletter 02/16 Contents 1. OUR PARTNER REGIONS .............................................................................................................. 3 2. COOPERATION THROUGH EUROPEAN AND INTERNATIONAL ORGANISATIONS......... 7 3. PROJECTS .....................................................................................................................................10 4. YOUTH AND INTERNATIONALISATION ..................................................................................14 5. WEST NORWAY OFFICE IN BRUSSELS ...................................................................................26 6. OTHER INTERNATIONAL ACTIVITIES ....................................................................... 27 Hordaland County Council is responsible for county policies within the following fields: Higher secondary education, cultural affairs, public transport, dental health, economic development and regional planning, including the development of the road system. Hordaland County Council is involved in many international projects and activities. Our region has signed coop- eration agreements with several partner regions abroad. The «Hordaland class» programme gives an oppor- tunity for Upper secondary school students in Hordaland, to study in several of these partner regions for one school year. We also cooperate with other countries through membership in European organisations. Hordaland has been an active member of the North Sea Commission. We are also a member of the West Norway Office, one of six Norwegian
    [Show full text]
  • Kulturminnegrunnlag
    KULTURMINNEGRUNNLAG for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Byantikvaren 2006 Byrådsavdeling for Byutvikling Bergen kommune Kulturminnegrunnlag for Byfjellene Sør 2006 FORORD For forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene, og er ment å gi en sammenfatning av kulturminneverdiene i området. Kulturminnegrunnlagene ser generelt på hovedstrukturene i et område, og fokuserer i mindre grad på enkeltobjekter. For de fleste planer og konsekvensutredninger vil de foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med lik disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet av Byantikvaren, Byrådsavdeling for Byutvikling, benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling, og vil inngå som grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. I dette kulturminnegrunnlaget er det i hovedsak fjellområdene som beskrives. Her har det vært en kraftig gjengroing som skyldes at skoggrensen kryper høyere, men også manglende uthogging. Derfor er mange av kulturminnestrukturene ikke lenger synlige og heller ikke registrert. Samtidig er det i fjellområdene relativt få spor etter menneskelig aktivitet, men likevel finnes der noen historiefortellende strukturer. Dette er ulike kulturminnestrukturer og spor etter menneskelig aktivitet som er avsatt i området, og som er med på å beskrive og forstå ulik bruk gjennom tidene. Disse sporene er en kilde til kunnskap og opplevelse, og er dermed med på å gi området en økt bruksverdi.
    [Show full text]
  • Fjaler Kyrkjeblad Desember 2014
    2 Kyrkjelydsblad for Fjaler Lyset skin i mørkret Den kjende målaren Rembrandt har laga eit bilete av stallen i mørke er at vi har mist kontakten med skaparen. Den Vonde Betlehem som har gjort eit sterkt inntrykk på meg. Biletet viser har fått oss til å tru at vi lever best når vi er våre eigne herrar, eit svært fattigsleg rom der det ikkje kjem inn lys utanfrå. Lyset utan Gud. Difor vert mørkret avslørt når skaparen sjølv stig som gjer at det er råd å skilja personane på biletet, kjem frå inn i vår verd. barnet som ligg i krubba og lyser. Maria og Josef, hyrdin- gane og dyra i stallen, får alle sitt lys frå barnet. “Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje i mot han”. Slik var det den fyrste julenatt. Juleevangeliet seier det slik: “Det var ikkje husrom for dei.” Men det store underet, som vi aldri vert ferdige med å undra oss over og gle oss over, er at han kom likevel. Han let seg ikkje stogga av våre stengde dører. Julenatt ligg han der i krubba og kastar sitt lys over oss, ved at han kjem sjølv inn i vår mørke verd som eit hjelpelaust menneskebarn. Han lyser for oss som frelsaren. Dette lyset opplevde mange sjuke, hjelpelause og utstøytte menneske som seinare møtte Jesus. Og det same lyset strålar frå Golgata, der Jesus andar ut på krossen med orda “Det er fullført” på leppene sine. Fyrst der anar vi den djupaste grunnen til at han kom. Han kom for å ta det store oppgjerd med vårt fråfall som ingen av oss er i stand til å ta.
    [Show full text]
  • Gro Kristiansen.Pdf
    KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING (KE) STYRKING AV KE I BERGEN KOMMUNE 24.oktober 2019 KOMPETENT | ÅPEN | PÅLITELIG | SAMFUNNSENGASJERT BERGEN KOMMUNE VIL: Tiltak 13: Etablere en synlig, velfungerende og tilgjengelig koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE). Tiltak 14: Utvikle et felles opplæringsprogram for kommunens ansatte om KE, individuell plan og koordinator, med særlig vekt på opplæring av koordinatorer. Felles for tre byrådsavdelinger BSBI, BBSI og BHO. Anita Brekke Røed, systemrådgiver koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE) Sentrale oppgaver for KE i kommunene • Sentral rolle i kommunens plan for habilitering og rehabilitering • Legge til rette for brukermedvirkning • Ha oversikt over tilbud innen habilitering og rehabilitering • Overordnet ansvar for IP og koordinator • Motta meldinger om behov for IP og koordinator (behov for langvarige og koordinerte tjenester) • Utarbeide rutiner for arbeidet med IP og koordinator • Oppnevning av koordinator • Kompetanseheving om IP og koordinator • Opplæring og veiledning av koordinatorer • Bidra til samarbeid på tvers av fagområder, nivåer og sektorer • Ivareta familieperspektivet • Sikre informasjon til befolkningen og samarbeidspartnere • Motta interne meldinger om mulig behov for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet – ledelsesforankret koordineringsarbeid BSBI BBSI BHO Koordinerende enheter (KE) En KE i hvert byområde Enhetsledere Systemrådgiver KE Systemkoordinator KE Deltagere i KE-møtene i fire byområder FYLLINGSDALEN/ LAKSVÅG FANA/ YTREBYGDA ARNA/ ÅSANE BERGENHUS/ ÅRSTAD Forvaltningsenheten Forvaltningsenheten Forvaltningsenheten Forvaltningsenheten Tjenester for hab/rehab Tjenester for hab/rehab Tjenester for hab/rehab Tjenester for hab/rehab Barne- og fam.tjenester Barne- og fam.tjenester Barne- og fam.tjenester Barne- og fam.tjenester Barnevern Barnevern Barnevern Barnevern Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Botjenester til utvhemmede Botjenester til utvh.
    [Show full text]
  • Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune
    Nærskulematrise for Vestland fylkeskommune Datert 12.10 2020. Vedteke i fylkestinget 30.9.2020, justeringar vedteke i hovudutval for opplæring og kompetanse 3.11.2020 Nærskuleprinsippet Nærskuleprinsippet gjeld inntak til vg1 frå skuleåret 2021/2022. Du høyrer til eit nærskuleområde utifrå kva kommune du er folkeregistrert i. Kva er og korleis får du nærskulepoeng? - Søkjarar utan nærskulepoeng konkurrerer om - Nærskulepoeng er 100 poeng, som blir lagt til ledige plassar når alle søkjarane med nærskulepoeng karakterpoenga frå grunnskulen. er tekne inn. - Du får nærskulepoeng til skulen/-ane i nærskule- Utdanningstilbod som ikkje inngår området ditt. i nærskuleprinsippet Enkelte tilbod i dei vidaregåande skulane er såpass - Søkjarar frå enkelte kommunar/postnummer kan få spesielle at dei ikkje har inntak etter nærskuleområde. Til nærskulepoeng til skular utanfor nærskuleområdet sitt. desse tilboda konkurrerer søkjarane på karakterpoenga frå Det er spesifisert i tabellane på dei neste sidene. grunnskulen. Dette gjeld - yrkes- og studiekompetanse (YSK) - Dersom nærskulen/-ane ikkje har utdannings- - utanlandstilbod programmet du søkjer på, får du nærskulepoeng til alle - International Baccalaureate (IB) skulane som har det tilbodet. Du kan då fritt velje kva - utdanningsprogrammet naturbruk skule du ønskjer å søkje på. - yrkesfaglege løp med studiekompetanse (elektrofag og helse- og oppvekstfag) Søking og inntak - Du kan søkje deg til alle skulane i fylket, men får altså Inntak til vg2 og vg3 berre nærskulepoeng til skulane i nærskuleområdet ditt. - Når du søkjer inntak til vg2 på studieførebuande utdanningsprogram, har du rett til å halde fram på same - Dersom det er fleire søkjarar med nærskulepoeng enn skule som du gjekk vg1. plassar ved eit tilbod, konkurrerer søkjarane på karakter- poeng.
    [Show full text]
  • Recreational Fishing for Nephrops in Hordaland, Norway - Catches and Potential Mercury Intake
    Recreational fishing for Nephrops in Hordaland, Norway - catches and potential mercury intake Christine Djønne Thesis for the Partial Fulfillment of the Degree Master of Science in Marine biology Department of Biological sciences University of Bergen June 2018 ii Acknowledgments First and foremost, I would like to thank my supervisors Keno Ferter, Jeppe Kolding and Martin Wiech for essential feedback throughout this entire year. A special thanks to Keno for always being available to answer questions through Facebook, even during fieldwork. Next, I would like to thank Jon Helge Vølstad, for letting me take part in the Fisheries Dynamics research group and conduct this study. My gratitude also extends to Knut Helge Jensen and Edvin Fuglebakk for their help with the statistical parts of my thesis, and to Berit Solli for her help with the DMA-analyses. Thanks to Marian Kjellevold for help with the questionnaire, and to Martin Ohldieck for helping me with ArcGIS collector and making the polygon maps. Thanks to Hanne Trømborg for helping me stay focused and positive this entire year. Thanks to Henry Seal for his friendship and writing advice. Also, thanks to Ina Nilsen and Hanne Trømborg for helping me with some of the sample preparation. Finally, I would like to thank all the participants who took the time to complete the questionnaires, and a special thanks to those providing samples for Hg analyses. Without their co-operation, it would not have been possible to conduct this study. iii iv Table of Contents Abbreviations ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nye, Prisgunstige Boliger På Espeland I Arna
    Nye, prisgunstige boliger på Espeland i Arna S Velkommen til Stephansens veg 50–64 Kunne du tenke deg å bo i flotte barne­ vennlige naturomgivelser? Nå har du mulig heten! I et koselig område i åsen ovenfor Stephansens veg på Espeland i Arna holder Rivenes Prosjekt AS på med å bygge 34 barnevennlige boliger. Her er fjell, skog og flotte turområder like utenfor døren. Både små og store kan boltre seg fritt i naturen, samtidig som Øyrane Torg med det du treng er av servicetilbud bare er 6 minutter unna med bil. Jobber du i sentrum – kan du parkere på stasjonen og ta toget til byen på under 10 minutter. Enten du skal til sentrum, Nesttun eller Åsane er Stephansens veg et godt utgangspunkt. Gode bussforbindelser finner du like borte i veien og er du sprek kan du ta sykkelen til jobben i stedet. Er du glad i å gå på ski er en dagstur til Kvamskogen eller Voss heller ikke så langt unna. Velkommen! Flotte boliger i landlige omgivelser, samtidig gode forbindelser i alle retninger – til Nesttun, Åsane, sentrum, Voss. S2 3 S 3D­illustrasjon av 4­mannsbolig – bygg 1 og 2. Prisgunstige, store, selveiende boliger i vårt eget distrikt Vi ønsket i utgangspunktet å bygge rimelige leiligheter i vårt eget distrikt, Arna. Vi mener vi har fått dette til med prosjektet slik det fore­ ligger. For en gunstig pris får man selveiende leiligheter av god kvalitet, klar for innflytting uten egeninnsats. Det har tatt lang tid å komme dit vi er i dag, men byggetiden vil bli meget kort når salget er kommet i gang.
    [Show full text]
  • Gatetabellen Oppmålingsavdelingen 12.05.2004
    Gatetabellen Oppmålingsavdelingen 12.05.2004 Gatenavn Gatekode Bydel Merknader Abels gate 10010 BERGENHUS Absalon Beyers gate 10020 BERGENHUS Adolph Bergs vei 10030 ÅRSTAD Agnes Mowinckels gate 16826 BERGENHUS Akslabakken 33881 YTREBYGDA Alf Bondes veg 21005 ARNA Alfred Offerdals vei 41000 LAKSEVÅG Allébakken 31010 FANA Alléen 41020 LAKSEVÅG Allégaten 10040 BERGENHUS Allehelgens gate 10045 BERGENHUS Allestadhaugen 10050 FYLLINGSDALEN Allestadveien 10052 FYLLINGSDALEN Almelandsvegen 33928 FANA Almåsdalen 51892 ÅSANE Almåsgrenda 51979 ÅSANE Almåshaugane 51891 ÅSANE Almåslia 51940 ÅSANE Almåsrinden 51968 ÅSANE Almåsvegen 51893 ÅSANE Altonagaten 16779 BERGENHUS Alvehaugen 42353 LAKSEVÅG Alvøens skolevei 42365 LAKSEVÅG Alvøveien 42363 LAKSEVÅG Amalie Skrams vei 10060 BERGENHUS Ambrosia Tønnesens plass 16811 ÅRSTAD Andreas Gjellesviks veg 21010 ARNA Ankerveien 31030 FANA Apeltunhaugene 34039 FANA Apeltunlien 34038 FANA Apeltunveien 31040 FANA Apotekarvegen 21020 ARNA Arbeiderboligen 16844 BERGENHUS Arbeidergaten 10070 BERGENHUS Arbeiderplassen 16845 BERGENHUS Arbeidersmauet 10080 BERGENHUS Arhaugen 21030 ARNA Armauer Hansens vei 10090 ÅRSTAD Arnatveitlia 21536 ARNA Arnatveitvegen 21552 ARNA Arnavegen 51894 ARNA Arne Abrahamsens vei 41030 LAKSEVÅG Arne Garborgs gate 10100 ÅRSTAD Arnoldus Reimers' gate 10110 ÅRSTAD Asbjørnsens gate 10120 ÅRSTAD Askeladdveien 10130 FYLLINGSDALEN Askøyveien 42357 LAKSEVÅG Astrups vei 10140 ÅRSTAD Asylplassen 10150 BERGENHUS Asylsmauet 16797 BERGENHUS Aurdalslia 33976 YTREBYGDA Austre Sagstadvegen 33897 FANA Austre
    [Show full text]