Regjeringspartiene Småbarnsforeldre Og Barnehageansatte Stra!Er De Rødgrønne I En Fersk Undersøkelse

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Regjeringspartiene Småbarnsforeldre Og Barnehageansatte Stra!Er De Rødgrønne I En Fersk Undersøkelse medlemsmagasin for private barnehagers landsforbund #02/09 RØMMER regjeringspartiene Småbarnsforeldre og barnehageansatte stra!er de rødgrønne i en fersk undersøkelse. Velger"ukten rammer SV hardest. SIDE 8-11 Årets inspirator Ikke bruk kjeft Solhjell satser Sonja Kibsgaard ble kåret til årets Barn kan oppleve det like ille som Fem år med fokus på kvalitet. Ikke barnehageinspirator. fysisk vold, sier dansk pedagog. alle gleder seg. SIDE 20-21 SIDE 28-29 SIDE 15-19 cover medlemsmagasin for private barnehagers landsforbund #02/09 Hoppensprett barnehage under- Årgang 15 holdt PBLs landsmøte. Heri opptatt PBL-Nytt. FOTO: FRODE ANTONSEN barnehage.no gis ut av Private Barnehagers Landsforbund. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er en interesse- og RØMMER serviceorganisasjon regjeringspartiene for private barne- Småbarnsforeldre og barnehageansatte stra!er de rødgrønne i en fersk undersøkelse. Velger"ukten hager i Norge. PBL rammer SV hardest. SIDE 8-11 Årets inspirator Ikke bruk kjeft Solhjell satser ønsker bedre barne- Sonja Kibsgaard ble kåret til årets Barn kan oppleve det like ille som Fem år med fokus på kvalitet. Ikke barnehageinspirator. fysisk vold, sier dansk pedagog. alle gleder seg. hager, til beste for barn, foreldre, SIDE 20-21 SIDE 28-29 SIDE 15-19 ansatte, eiere og samfunnet for øvrig. Private Barnehagers Landsforbund #02/09 Postboks 23, Stormyra • 8088 Bodø innhold E-post: [email protected] • Nettside: pbl.no Telefon: 75 54 16 90 • Faks: 75 54 16 91 08 Valgslakt for regjeringen 24 PBLs nye styreleder E-post I fersk undersøkelse blant foreldre og ansatte. Er trebarnsmor og heter Linda Øygarden. [email protected] Ansvarlig redaktør 10 Erna lover likhet 26 Nav-kaos gir trøbbel Frode Antonsen Med 100 prosent o!entlig "nansiering. Også barnehagene sliter. 75 56 67 55 • [email protected] Redaksjon 12 Styrkende satsing 28 Kutt kjeften Marius Iversen Tilrettelegger for positivt mangfold. Anbefaler anerkjent dansk pedagog. 75 56 67 54 • [email protected] Hanne Osmo Reindal 75 56 67 26 • [email protected] 14 Matrefs fra tv-kokk 32 Hopp og sprett Fredrik Sørensen Charlotte Mohn kurset småbarnsforeldre. Aktivitetsbarnehage med egen turnhall. 75 56 67 28 • [email protected] Gra!sk formgivning 15 Endrer fokus 38 Spør våre eksperter E JØM RKE Frode Antonsen IL T M Nå skal det satses på kvalitet og innhold. Om friluft og lov og rett. Trykk 2 4 1 1 4 7 T Forretningstrykk RYKKERI 20 Årets inspirator 40 Barnehagenytt Sonja Kibsgaard gir bort premien. Slik feiret barna barnehagedagen. Annonseansvarlig Mari-Ann Willumsen 75 54 16 92 • [email protected] 22 Årets kommune Stavanger vant på likebehandling. Abonnement 250 kroner for 4 utgaver (ett år) [email protected] barnehage.no skal utøve uavhengig, saklig og kritisk journalistikk forankret i Private Barnehagers Landsforbunds formålsparagraf, Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. barnehage.no betinger seg retten til å lagre og utgi alt sto! i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg 08 15 retten til å forkorte innsendte manuskripter. Bidrag som ikke er 20 32 bestilt honoreres ikke. Redaksjonen avsluttet 26. mai 2009 ISSN 1890-6265 (trykt utgave) ISSN 1990-6273 (elektronisk utgave) OPPLAGSKONTROLLERT Under press. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og paragraf 14 i barnehageloven. ILLUSTRASJON: STINE LYNGMO/SVOVEL.NO leder Fortjent juling? En undersøkelse barnehage.no har gjennomført viser at små- 19. mai aksjonerte et tusentall private barnehager over hele lan- barnsforeldre, ansatte, daglig ledere og eiere i barnehager snur det mot regjeringens forslag om å fjerne paragraf 14 i barneha- ryggen til regjeringspartiene. Hadde det vært valg i dag, ville geloven, som sikrer likeverdig behandling av barn. SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fått en dramatisk lavere Det virket. Etter aksjonen begynte regjeringspartiene i fami- oppslutning blant disse velgerne. lie- og kulturkomiteen på Stortinget å røre på seg. I den poli- Det er nok bare én årsak til det. Regjeringen har ikke levert tiske debatten på PBLs landsmøte gikk Trond Lode (Sp), Gunn på løftet om økonomisk likeverdig behandling av barn i barne- Karin Gjul (Ap) og May Elisabeth Hansen (SV) de private barne- hager. hagene langt på vei i møte. Og da nytter det ikke å slå seg på brystet med at man ende- De innrømmer at de ikke innså hvor stor betydning paragra- lig har innfridd det snart antikvariske valgløftet om barnehage- fen hadde for barnehagene. Nå har de samme politikerne bedt plass til alle. For dersom man ikke også innfrir løftet om regjeringen og Finansdepartementet om den milliarden som likebehandling, er det overhengende fare for at små private trengs til å oppfylle også løftet om likebehandling. barnehager ikke lenger klarer driften — og da må man børste støvet av de gamle løftet igjen snart. Med et positivt utfall der, kan regjeringspartiene trolig se bort fra undersøkelsen barnehage.no har gjennomført. som sagt Likhetstanken står sterkt i Norge, og når noen forteller ”foreldre at barna er urettferdig behandlet, så reagerer de. Og det er en urettferdighet i systemet, det er det ingen tvil om. Gunn Karin Gjul (Ap), familie- og kulturkomiteen på Stortinget styrelederen har ordet min mening Å sette punktum Vil ikke tilbake til barneh Det er ikke enkelt å sette punktum uten å vært stor, prosessene grundige, engasje- Førskolelærere som har forlatt barnehagen mimre over historien som ligger foran. mentet for barn, foreldre, ansatte og eiere fristes ikke til å komme tilbake. Det ble Min tid og min historie sammen med upåklagelig. Vi har vært mye dyktigere tydelig da Fylkesmannen i Rogaland og for PBL har vært lang. En historie som enn de som styrer landet, for vi har klart inviterte førskolelærere utenfor barnehagen for min del startet med at jeg kom inn i kunststykket å forene engasjement, erfa- til informasjonsmøte for å få disse tilbake. styret i mars 1994, på et tidspunkt hvor ring, ulike innfallsvinkler og perspektiv – Bare sju møtte opp. Prosjektansvarlig Margot medlemstallet var under 100, administra- fattet enstemmige vedtak og stått samlet Bergesen mener dette i hovedsak er et sjonen besto av en 50-prosentstilling og og urokkelig i vårt arbeid til beste for våre lønnsproblem. organisasjonen sto i startgropa i forhold medlemsbarnehager. Det er mange å Dette mente leserne på nettstedet til det meste. savne – men jeg velger å ta dere alle barnehage.no: Noen år som styremedlem før jeg tok med meg på veien videre. Dere har alle en selvvalgt pause, ble hentet inn igjen – lært meg mye. Dere har gitt meg mye. En mer spennende arbeidsplass og ble så overtalt til å ta over ledervervet Det er ikke enkelt å sette punktum for Hvis det skal være interssant å jobbe i barne- på kort varsel rett før landsmøtet i 2001. en tilværelse hvor man kan sette dagsor- hagen, må barnehagen som organisasjon Det var for et kvantesprang å regne for den og få være med å påvirke det som i være i utvikling og endring! Det må være et en førskolelærer og barnehageeier fra en mitt hjerte står som det viktigste i vårt sted der både barn og voksne sammen kan relativt liten barnehage i Trøndelag. Men samfunn – nemlig barns oppvekstvilkår. skape noe nytt og spennende. Det handler de som trodde jeg skulle bli et lite blaff i Dette brenner jeg for, innimellom bren- om akseptabel lønn for et viktig arbeid, men en mellomperiode tok feil. Landsmøtet ner jeg nesten for mye for det. Selv om det handler også om noe mer. Nå må fokus har gitt meg tilliten til å ta ansvar for å jeg nå setter punktum for å kunne på- vekk fra økonomi og heller rettes mot barne- fylle ledervervet i hele åtte år. Og det har virke dette fra en sentral posisjon i PBL, hagens innhold og aktiviteter sett i lys av vært åtte fantastiske år! kommer jeg nok ikke til å sette punktum samfunnsutviklingen og tanker om framtida! for mitt engasjement. Men jeg vil enga- Hos oss har vi siden 2005 jobbet inspirert av Mye har skjedd i disse årene. PBL har styrt sjere meg på andre måter, og fra andre Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Persona- unna skjær i sjøen, organisasjonen har posisjoner. let er mer enn noen gang inspirert til å ta blitt bygd opp stein for stein. Medlem- barn på alvor, lytte til dem, tilrettelegge for stallet økte sakte de første årene, for så å Når det er så vanskelig å sette punktum, lek og læring. Det er mulig å skape en spen- akselerere kraftig de siste sju-åtte årene. er jeg heldig som i løpet av de siste nende arbeidsplass - men det gjør seg ikke Vi har bygd opp en solid organisasjon ukene har fått mulighet til å erstatte selv. Gi slipp på gamle tradisjoner – tenk både politisk og administrativt, som er punktumet med mange utropstegn. Den nytt! velfungerende, smidig og handlekraftig. ekstremopplevelsen som både forarbei- Anne Aasgaard, Medlemmenes behov og innspill er fort- det og selve gjennomførelsen av aksjons- Eikenga barnehage i Lier satt den røde tråden og bærebjelken i alt dagen 19.mai har vært er helt arbeid som utføres, enten det gjelder po- ubeskrivelig. Å oppleve det massive en- – Føler meg mer verdsatt nå litisk arbeid eller medlemsfordeler og gasjementet fra barnehager, foreldre, an- …er ikke bare i Rogaland vi ikke vil tilbake. medlemspleie. satte og media som jeg har fått oppleve Jeg jobbet 10 år i barnehage i Bergen inntil Vi har klart det de fleste spådde var de siste ukene har vist meg at her settes for ett år siden. Pga stadig mangel på folk, umulig – vi har samlet det private barne- absolutt ikke punktum! rovdrift på personalet, dårlig lønn og enda hage-Norge til ett rike. I skrivende stund Vi er overveldende mange som nekter dårligere utviklingsmuligheter fikk jeg nok. I nærmer vi oss 2.100 medlemmer, og vi å la oss blir overkjørt – private barneha- dag jobber jeg mindre, trives bedre og har favner over hele spekteret av det mang- ger og PBL går med et utropstegn inn i bedre lønn og andre goder jeg bare kunne fold av barnehager vi har til lands.
Recommended publications
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Hvordan Norges Forhold Til EU Vises I Implementeringsprosessen Rundt Datalagringsdirektivet
    En fremtid under overvåking- Hvordan Norges forhold til EU vises i implementeringsprosessen rundt Datalagringsdirektivet. En diskursanalyse av implementeringsprosessen rundt datalagringsdirektivet slik det foreligger i Stortinget 2007-2012. Are Hauge Braaten Masteroppgave Juni 2013 Universitetet i Bergen Institutt for sammenliknende politikk 1 2 Abstract This master study is a discourse analysis on the Norwegian relationship to the European Union. It investigates this through a discourse analysis of the implementation process on Directive 2006/24/EC about data retention as it is represented in the debate in the Norwegian parliament Stortinget. Directive 2006/24/EC was and is a controversial directive in Norway, and the debate on implementation of this directive was the first time Stortinget debated wether or not to use the “veto” granted in the EEA-treaty. As a result, I argue that through analyzing the discourse on the implementation process, we can aid our understanding of Norway’s relationship with the EU, as it is seen from the Norwegian Storting. The documents that have been analyzed were produced by either members of parliament, ministers of government, the Justice Department and the Foreign Department between the year 2007 and 2012. I find that the dominant discourses are focused on the relationship between individual and state. These are represented by the discourses on privacy, freedom, rule of law, and combatting crime. Other notable discourses are on the relationship between Norway and the EU as it pertains to dependency, solidarity and maintenance of Norwegian sovereignty. Surprisingly, the economic discourse, which is typical for discourse on the EU, has a less central role in the discourse on the implementation of Directive 2006/24/EC.
    [Show full text]
  • 14835 Ot Nr7 Møte 38-39
    2008 Em. 12. juni – Endringer i barnehageloven 659 Møte torsdag den 12. juni 2008 kl. 18 teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. President: B e r i t B r ø r b y Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer D a g s o r d e n (nr. 38): av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil (Innst. O. nr. 60 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 49 3 minutter. (2007-2008)) – Dette anses vedtatt. 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage) Trond Lode (Sp) [18:04:18] (ordførar for saka): Eg er (Innst. O. nr. 69 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 52 glad for at alle ungar i 2009 vert gjevne rett til barneha- (2007-2008)) geplass i den kommunen dei er busette i. Kommunen skal 3. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomi- ha minst eit opptak i året. Det betyr at alle foreldre skal teen om lov om endringer i opplæringslova (Om faget kunne vita kva som er maksimal ventetid i sin kommune. kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og rett Dei aller fleste kommunane kan i dag oppfylla retten til til avgrensa fritak) barnehageplass.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 297 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. S. nr. 297 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:62 (2008–2009) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om gjøre transaksjonen tryggere for partene og forhindre representantforslag fra stortingsrepresentantene tvister, og derfor bør vurderes nærmere. Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve og Forslagsstillerne mener også at regelverket rundt Bent Høie om å styrke forbrukerrettighetene til ordningen med eierskifteforsikring bør ses nærmere norske boligkjøpere på. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: Til Stortinget "Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor- tinget om å styrke forbrukerrettighetene til norske boligkjøpere, blant annet ved at det innføres 10 års SAMMENDRAG reklamasjonsfrist og at servicehefte for bolig, obliga- Kjøp av egen bolig er den største enkeltinveste- torisk byggeforsikring og obligatorisk tilstandsrap- ringen vanlige folk gjør, og utgjør en langsiktig og port utredes." kostbar investering for forbrukeren. Samtidig opply- ser Forbrukerrådet at byggefeil utgjør i gjennomsnitt KOMITEENS MERKNADER 4 prosent av verdien av nybygget bolig etter overta- gelse. Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hild- Byggefeil er et utbredt problem. Forslagsstillerne eng, Espen Johnsen og Tove Karoline mener det er urimelig at forbrukere må betale for Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Georg andres byggefeil. En av årsakene til at forbruker blir Indrevik og Ulf Erik Knudsen, fra sittende med kostnaden, er reklamasjonsfristen for Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosia- mangler ved salg av bolig til forbruker. Reklama- listisk Venstreparti, May Hansen, fra sjonsfristen etter bustadoppføringslova av 1997 er 5 Kristelig Folkeparti, lederen May- år. Forslagsstillerne peker på at forbrukere i Dan- Helen Molvær Grimstad, fra Senterpar- mark og Sverige har 10 års reklamasjonsfrist på nye tiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine boliger, og disse mener nå at tiden er inne for å for- S k e i G r a n d e , viser til at Dokument nr.
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Falnes-Masteroppgave.Pdf (935.9Kb)
    Klimaets dialektikk Tese og antitese i den norske debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag Johan Falnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 3. juli 2008 i Forord Jeg har møtt mange utfordringer i arbeidet med masteroppgaven. Og blant de utfordringene som har bydd på mest hodebry, er valg av tittel. Jeg har vært innom de mest vidløftige ideer, med alt fra den greske mytologien til bibelhistorien som inspirasjonskilde. Til slutt falt valget på en tittel som jeg mener får fram et sentralt trekk ved måten jeg behandler masteroppgavens tema på. Temaet er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag, en debatt som lar seg forstå i lys av den sokratiske dialektikken, hvor den ene parten formulerer en tese som den andre parten utfordrer ved hjelp av en antitese. Den sokratiske dialektikken har i århundrer vært et ideal for den rasjonelle samtalen, for hvordan vi skal nå en dypere forståelse—og helst også enighet. Men hvor rasjonell er egentlig klimadebatten? Ideen til valg av tema for masteroppgaven vokste fram i løpet av vårsemesteret i 2007 da jeg tok Arild Underdals kurs om internasjonal miljø- og ressursforvaltning. Det var helt konkret en forelesning av Tora Skodvin og relaterte pensumartikler av Haas (1992) og Litfin (1994) om samspillet mellom politikk, forskning og kunnskapseliter som satte tankene i sving. Det ble etter hvert klart for meg at studier av samspillet vitenskap–politikk ofte retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger vinner fram, mens færre studier retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger blir utfordret. Skepsis og dissens har vist seg å være til stede i ei rekke samfunnsdebatter som har vitenskapelige teorier i sin kjerne.
    [Show full text]