t —‘
:4YJ4. q,J ______
Innhold Leder
Skogeieren tente Skogeieren Fjær i hatten! Medfalkeblikk,haukenebbogornevinger 14 Ro fuglene har alltid vært brukt som symboler * Rovfuglene er på vei tilbake. Natur&Miljø bringer en oppdatert status over våre pa makt, styrke, hurtighet, klokskap og en SKAMMELIG VEDHOGST mest elskede og hatede fugler. rekke andre djervr egenskaper vi mennesker Ornito-logisk ønsker a tillegge oss selv.‘lii tross for denne Thorhjorn Berntsen Storfotokonkurranse 22 grenselose 1w o ndringen har vi gjort pafallende skal altså inn i noye,hade bevisst og ubevisst, for å utrydde miljçhevegelsen. Blås støvet av hilledarkivet ditt. Àrhundrets Naturbilde kan bringe deg heder, dem. Et nedfelt hat mot alt og alle som Regnskogsfondet og ære og en flott sykkel. konkurrerer med oss om maten har vist seg Framtiden i våre 0• forbausende seiglivet. Selv om det etterhvert hender, har vi fått 7 Piggfritt? 24 hører til sjeldenhetene er det fremdeles folk vite fra sikre kilder i I som går hjem etter hagla hvis de ser et Natur& Miljø ‘/ l>iggdekkgjør noe med luften din. Piggfritt er hest - selv for bilen. rovfuglremr.Blås bunnen ut av det — er du heldig Bulletin. er hele familien hjemme, er ornkvedet. Etter å ha let,t /, Kaldtogtomt Lutvann 28 Argumentene er de samme som i rovdyr fram et gammelt Kjottniols vilip vinlqlr ThrhJoru: Hvurfor debatten. arkivfoto finner vi gàr ikk,’ dInh1I. iuainn..in i.i.i I N 0 F? Mçt mannen som avslørte Gardermoskandalen I tillegg har rovfuglene lidd tungt under det betimelii å belastningen fra miljogifter. Det er prisen for å spørre; hvorlni’ ikke NIll k il 11(1)1 ti il II I\ il (I Merkeligemerker 34 hefinne seg høyt oppe i næringspyramiden. ()rlitlhl{Llsk lIlliTillIl’ I Il li» i’;’ liii Iti’ (I/I (I’ Skulle en rovfugl som en følge av disse nder overskriften for den saks skyld. Vi litt i lihihihit liii 1’,i,til Miljomerking forvirrer forbrukerene — vi ser pa svaner og svada. negative faktorene bli svært jelclen far arten i «Skammulig vedhogst» gratulerer Skogeieren med null tillegg reirplyndrerne pa nakken. Det sjeldne er [J går siste nummer av skarpere miljøprofil og haper \‘il an.l.iiir’ h,ir li Fyrermedflïs 50 alltid etteriraktet, og en jaktfalk unge kan bladet Skogeieren til et saftig hurumhonden vil skjelve seg Fri med tranc? i vii levd ikt15’mil bul betale husleia i mange maneder for en sulten angrep på en av sine egne. gjennom vinteren. Som et Den Fioe,lo .RiilI, Il/til likivili Sverige har fått et nytt ord; biojapp. «orni tolog». Bakrunnen er at vedkom ospeløv. Rhoiiel’iiiiliio ho hlt’IilstritlillIirii ..;lil.iii Patross a dette er de fleste av rovfuglene mende skogeier, som holder * mIlJçihIIlljtt enn dlii I ii iHireli , lki t ii EIe.. Limitsto growth 56 vare på frammarsj, for ikke å si flukt, i 1997. En til på Ilurumlandet, har hogd staten, liV/I lii kill/pen, har II/I/II «Il I? beinhard gjeng med idelister har, helt siden ned et et kn ippL’ med gamle, Tidenes vakreste Irail( Vivet ikke hell livoi pi ient. Romaklubben satte en støkk i verden for 25 ar siden. Aksjon Rovfugl startet opp ga syttitallet, ratne og tildels hule ospetrær. I forbindelse med Postens 350 tlitteri’iiil’ lii i’ er tor II/II omsider fatt lønn for strevet. l’n reduksjon i Trær som ikke er egnet til års jubileum ble tidenes troiske slit, men intir at Detårnærsæ’ — i Halden 64 farlige miljøgifier kombinert med holdnings annet enn dårlig ved. vakreste Norske frimerke kliue l’litiIeII( kamifå gud . endringer, økt fokus på miljøkriminalitet, og Bakgrunnen for angrepet er kåret. Og her var det ingen liii l liir pengene. Bedriften 20 års kamp ga neturvern-scier i Østfold. sist men ikke minst en stor og egeninnsats ser ikke, som enkelte kanskje tvil. Isbjørnmerket, pålydende inoluserer nemlig Rhoca Gul ut tilå virke. ville tro, at grunneieren ikke tyve kroner, ble suvern vinner g det kunne jo hende det øko-ostmøterbyråkratiet 68 Rovfugl-idealistenes utrettelige arbeid i tyve har hogd trærne i tide slik at under Norwex 97-utstillingen (10in pet ett og annet år er et eksempel til etterfølgelse i mange verdier gikk tapt. Neida, på Sjølyst. Kanskje vi burde erstalningskrav ned i , utt i sone v’i,csuis Økologisk ost kan bare selges hjemmenfra- tar hygienereglene knekken pa naturvernsaker. De fortjener en fjær i hatten — ospene har gjennom flere år fått flere rovdyr på frimer postkassen i tida framover. økologisk produksjon? vi andre tar den av. blitt perforert av hakkespetter kene. Da blir de i hvertafall og huset diverse fuglefamilier satt pris pa. * Faste spalter 2 I i hekkesesongen. Grønsj Nyheter 4 . Grønn pepper i i Kameraøyet •Lovi laga Blekkulf . I.esernes galleri 78 — Levende skog er også død Snikende vilisvin 44. 74 (EL skog. Frihet under ansvar, Aven eller annen grunn skogeiernes stolte devise, er sniker det seg ofte et villsvin Fersidufolo:Tom Schandy Jens Petter Toldnæs ikke det samme som med i denne spalten. De er ansvarslos frihet. Matte egentlig uønsket, her som i i, Pedaklor: Jens Petter 1oidnæs(konst.l Annonser: AbonnementInstitusjoner: kr 340.- : ‘ norsk fagpresse® resten av landet, ettersom del NATURVERN Fotoredaklor--,, NaturverniorbundetsM:’r::s,or:-rk’ A/S Abonnementenkeltpersoner: .‘ 225,- fugleboligene varme riktig FORBUNDET Jourealistee ,h>.i:-(.,::o: TIl:2271 9220 Besl:IIeshos .0 & er lilsiuttet . Natur er dem hele Sin LelrneNilsen, ‘. - i Oesigniay-oui: :h0b. .0 Naturvenntonbundetsnedlerosseru’ce Millo dårlig i kalde vinterkvelder, innført jaktid på Fagpressens rs Utgieer:NorgesNalurveolo-bund Redaks/oeen: RagnhiloiNoen.Jon Sats. repro 09 trykk .0. .-‘ . .--‘ .0 Postboks 6891 St Olavsplass. 0130 Oslo Norge. Pedaktorplakat forkynner bladet. året. Postboks 6891 St Obos plass. 0130 Oslo.Norge. Bjarlnes.GeirKrisTianLund.KnulAre .,:. .0’.0o- /5 -. ‘0 Til 22993300 Telefaks22993310 litt Beseksadeesse: HammersborgTorgb9 eas;e, Oslo TveAt, ‘0- -‘: : • Nalurvemfonbundetinnestir ikkelos Dette er jo som å lese Norsk Men det har alltid vært ‘ni: 2299 3300 E-psst: rednsn ro Teletaks: 22993310. miljovennlighetentilde bedrifter.tlenesle eller l”oglefauna,eller Natur&Miljo vanskelig å få et eksakt syn ‘:-.L Bankieo: 8200 0144203 Posigino:00035 09 46 02 produktersom det annonseres jur Nar & M,ljo
2 NATUR & MILJØ 5/6.97 NATUR & MILJØ 5/6.97 • 3
N ---— — , Nyoin-i NYHETER ThorbjørnBerntsen: HalvemUjø All-right jobbe i å komiteen Reg nskogsfondet heltgrønn Mens mil jøvern minister Guro Fjell anger har gått fra Leker skal ikke være giftige: Lego fjerner PVC fra Mer enn halvparten Sanner var som Unge Iløyre- klossene sine. miljøbevegelsen til av medlemmene i leder motstander av gasskraft regjeringen går Stortingets energi- og verk, men innføring av et felles nordisk energimarked er Lego slutter Thorbjørn Berntsen miljøkomité er ferske hovedarsaken til at han nå har motsatt vei. stortingsrepresentan endret standpunkt. ter. Bare to av repre — Jeghar forståelse for PVC Av P. TOLDNÆS bruke JENS argumentene man reiser mot å sentantene satt i gasskraftverk, men mener LekekJosserskal ikke men vi har indikasjoner på Tidligere miljøvernminister komiteen i forrige kraften er nødvendig for å væregiftige.Leketøy det. Det er nok for oss, sier Thorbjørn Berntsen bekrefter i i utjevne ubalansen kraftmar giganten Legohar brukt Jan Kleis Pedersen Lego. at han akter å engasjere seg i stortingsperiode. kedet og tror verkene vil Siden midten av 8o-tallet to-sifredemillionbeløp miljøhevegelsen. redusere de totale utslippene i har bedriften brukt mye tid
-— Jeghar blitt forespurt Dm Av AUDUN GARBERG Norden, sier Sanner. på å finne stoffersom og penger på å finne a sitte i styret i Regnskogsfon kan erstatte pvc. alternativer. I dag finnes det. Det synes jeg er en all Atte av de 15 medlemmene i Skeptisktil drivhuseffekten stoffet i o,o prosent av right ting å gjøre sier han. Stortingets nye energi- og Fremskrittspartiets miljøtals Av StRI LEHNENILSEN Legosprodukter. Foreløpig Berntsen har også sagt ja til miljcikomité er ferske mann, øyvind Korsberg, er har det ikke lykkes å stille som uavhengig stortingsrepresentanter. Og skeptisk til teorien om Mens andre leketøyfabri bedriften å finne erstat kandidat på Fremtiden i våre bare Gunn Karin Gjul (Ap) og drivhuseffekten, men vil ikke kanter fastholder at vc ninger til vc i de bløte henders landsmøte neste år. Bent Hegna (Ap)satt i samme avvise den totalt. (polyvinylklorid) er et dukkehodene i 5cALA-serien. komitd i forrige periode. --Klimaet har svingt lenge ufarlig stoff i leketøy, har Men det regner de med å Værtute en tropenatt før er også svært imponert over de trimt’dt’regiiskigi’ni’ i A’i.i mliii’. liii liii lenge Ap-nestleder Jens Stolten før mennesker begynte å kjøre det lykkes Legoå nesten klare i løpet av et par år. — Er det en spesiell grunn til at hva denne lille organisasjo De er ikke i,itniv,iiiil,ili’i, i’n lijit”ml< lot den herg er leder for komiteen og bil. Det er ikke et samlet fullstendig avskaffe vc i du velger å engasjere deg i nen klarer å få til. men de li,ir en vi’lcI g .Ivgmt0’ sI,mtsr,nlen. dermed Arbeiderpartiets vitenskapelig miljø som står sine produkter, skriver Ikkeredd PVC akkurat disse to organisasjo Berntsen har ogsä hatt god vaiiski’lig jiilih, iii Si lenge jeg sitt si ni fraksjonsleder. bak teorien, men det er sprik Information. — vc generelt i leketøy er vi nene? kontakt med miljøvernminis nnljøvt’rnmnmister VJI (‘I og forskjellige meninger. Jeg vc kan inneholde ikke så redde for. Det som — Jeghar reist rundt i trene i Indonesia og Malaysii i Vennav Daiiiiiiaiiii samarbeid umulig. Jeg har Miljøinteressene forsvinner? vil ikke avvise teorien, men vi såkalte hormonhermere: kan være betenkelig er de Amazonas sammen med tiden som statsråd. 1-lan i viii li’ndii imidlertid kjent Erik 0 Gunn Karin Gjul tror ikke må ikke gå forlangt, sier Stoffer som blant annet helseskadelige tilsetnings lederen i Regnskogsfondet, ønsker å ha fortsatt kontakt kiintiI,t’t It’inHen tidligere, Dammann siden 7o-åra og gjennomtrekken svekker Korsberg. Han vil jobbe for mistenkes for â gi redusert stoffene vc kan inneholde. Lars Løvold, tidligere. Det med disse, og tror det blir oi’inisi;ji ni’ns kamp for synes han har en glitrende komiteen og viser til at flere «fornuftige mål for å redusere sædkvalitet, bryst- og Det er imidlertid forbudt å gjorde et sterkt inntrykk. Jeg nyttig forå bidra til å beskytti’ in mi ut IIi’idigutnyttelse av evne til å belyse tingenes av medlemmene er erfarne utslippene av 2».co testikkelkreft. omsette, importere eller tilstand. Derfor vil jeg ogsa politikere. — Det er vanskelig å tallfeste produsere leketøy som engasjere meg her så får vi se — Det bekymrer meg mer at hvor mye, men reduksjonen Helseskadelig bitering inneholder helseskadelige hva de kan bruke meg til. kvinneandelen har gått ned. må ikke gå ut over arbeids Tidligere i år viste en kjemikalier, sier Marit Enøk for eldre — Mange vil kanskje si at du Bare tre kvinner sitter i plasser, samferdsel og andre undersøkelse fra den Kjeldby i Statens forurens velger minste motstands vei komiteen. Jeger redd for at velferdsgoder, sier Korsberg. danske Miljostyrelsen at ningstilsyn (sFT). Av StRI LEHNE NILSEN pensjonister laveTe ‘l’arjeiILusei Naturvernfor ved å gå inn i de organisasjo miljøsakene skal forsvinne i biteringer for barn Kjeldby forteller at SFT strøniregning og ’,,iinlidi bundet i Hordaland. Jobben nene du har kranglet minst interessen for kraft og olje. Medlemmene inneholdt vc med var raskt ute for å kontrol i spare miljøet. ‘I’inkc’n1 er at skal gjøres av frivillige i med? Pensjonister Hordaland gär Dette kan bli forsterket av at I tillegg til dem som er nevnt hormonhermere. De ble lere da det ble kjent at en varm og miljøvennlig mange pensjunister bor i organisasjonen som er — Det er nok rikt it dit, men Iløyre og Frp har til sammen over sitter disse i energi- og trukket tilbake fra hiteringer i Danmark vinter i møte. Medlemmer i gamle og irekkiil le hus, spesielt opplært til oppgaven. det er miljøsakt’r soni i fire representanter i komiteen, miljokomiteen: Olav Akselsen markedet etter avsløring inneholdt hormonhermere. — oppi il.tip. Naturvernforbundet skal uten Oknm)mi til å Prosjektet gjøres mulig meg ærlig og Nu sier Gjul, og utfordrer guttene (Ap),Aud Blattmann (Ap), ene. — Da hadde imidlertid sørge for enkle enøk-tiltak gjennom føre enøk tiltak. av penger fra fjorârets TV- det gjelder mniljølis 1’t’Refl til å gjøre miljosaker sentrale i Torny Pedersen (Ap),øyvind Legobruker ikke vc i produsentene allerede hjemme hos de gamle. - \fi skal installere aksjon <(Miljøfor livet». I generelt s,i ‘i 11)110 ‘..ijonene komiteens arbeid. Vaksdal (Frp),Jan Johnsen (II), sine småbarns-produkter. trukket tilbake produktene tml.minn i;’ «Enøk for eldre» heter sparedusj, teto ingslister og tillegg har vi fått støtte fra flinke ,ii,i lysere Bror Yngve Rahm (KrF),Lars — Det er ikke vitenskape fra markedet på grunn av prosjektet som skal gi koblingsur gratis hos Vestnorsk enøk, samt en del probli’inc’n’ inn ikke alltid Fra Neitil Ja Rise (KrF),John Dale (Sp), lig bevist at hormonher oppstyret i Danmark, sier mellom 100 og 200 pensjonister i fylket, sier gratis utstyr. Ei liki’ I- ‘i ,Iiiil.m mm,mrdet Jan Tore Sanner er Høyres nye Haligeir H. Langeland (SV)og merne er helseskadelige, hun.H g ‘II ,ItiiiIW I .iiinger. El miljøpolitiske talsmann. Gunnar Kvassheim (V).El
4 NATUR 5 MILJØ 5/6.97 NATUR & MILJØ 5/6.97 5 NYHL’ il’S NYHETER
SSB:Gyllentår Inntarpossjonene khmakampen Forbruket «Et gyllent år for norsk økonomi». Slik karakteri serer Statistisk Sentral Da Bul Clinton. offentliggjorde om hvordan en fremtidig klinim.iv byrå(ssB)åretl996i at USAvil stabilisere utslip tale skal se ut. Posisjoiwiit vn iii tilhimmels rapporten «økonomisk Klima-ord: pene av klirnagasser, falt en fra i’ss tynne l)rslir, (IN slihilil Utsyn». viktig brikke på plass. Nå har ring til de SIIII øv’.l il ‘ii’ .1iiili.mø’ — Gir ikke «økonomisk ønske ()iU 2(1 prosiiit l(dUl.UO Ilille. Ilan viser til at vi reiste Utsyn» et misvisende alle de viktigste landene 1996 ble rekordartet innen 2OO’. I øI-ø wLls( Li km Felles gjennomføring: godt for oljeindustri, mer med bil, båt og fly og bilde når miljøkonse inntatt sine forhandlingsposi wiuutslip ci liii’ li Etlandbetalerfortiltaki andre spiste mer kjøtt i fjor enn aret kvensene av den sjone r foran klimako nferan 1les on r((llIs(I. I) h il’ gililInim landog får de reduserte kjøpesentra og for. økonomiske utviklingen sen i Kyoto i desember. hcsLmriv Inid ni’ ïi Fiiiupm, mmi utslippenegodskrevetpå sitt flyselskap. Men — I festtalene sier politi ikke tas med? (IL1151 lcmiiLi klimaregnskap.Stottesblant (110 (j)0il(’ liiidemie rekordartet dårlig for kerne at veksten skal fa et nytt — «økonomisk Utsyn» svdon krav enn i Inokne. annetav USA.Norgeog innhold. Men det finnes har en tidsdimensjon på
Av AU[)UN GARBERO l\ liiiiil.oiikrinsen i Kyoto starter Japan. miljøet og framtidige overhodet ingen slik tendens. ett til to år, mens ørsl ilsimnhvr, og skal etter generasjoner. Det Ifølge Jagland regjeringens miljøspørsmålene er mer Denne oversikten viser de i en ivsIuttes mcclundertegning Kvote-handel: langtidsprograrn skal vi langsiktige. Dessuten er forskjellige posisjonene i kampen mven avtale io. desember. Landsom har redusert minst miii øvennlige tredoble det private forbruket det ikke bestandig så utslippenemerenn de er forbruket økte mest. fram til 2050. I Ivis vi skal få enkelt i finne miljodata, C-morpliktettil,kanselge en så miljøvennlig vekst som og de presenteres gjerne . USA EU Japan Norge U-landsgruppen AllIansenavsmå «overskuddet’som blant andre Jagland snakker på en annen måte enn G77ogKina Dystater(AOSIS) utslippskvotertilandreland. Av SIRI LEHNL NILSEN om, må det bli mye hårklipp den økonomiske og teater. utviklingen, sier Knut Hvor stor Stabilisering 15prosent Minststabilisering. 15 prosent 35 prosent 20 prosent Lån: Àttjtiit vorspiel er over. Nå — Det som helaster miljøet Magnussen i SSB. Han reduksjon: reduksjon Maks5 prosent reduksjon reduksjon reduksjon Mulighettilå låneutslipps er det er full fest i det norske mest må bli dyrere å bruke. I understreker at SSBS reduksjon. kvoterfrafremtiden,motå hus og partyet er bare såvidt tillegg må vi nok etter hvert avdeling for miljø og reduseresiden.Stottesav begynt. I alle fall hvis vi skal innse at vi er rike nok, og ikke ressursøkonomi gir ut Tidsrom: Fra1990til Fra1990til2010 1990til2008—12 1990til2010 Fra1990til 2020. 1990til2005 USAogJapan. følge den forrige regjeringens forventc ytterligere vekst, egne publikasjoner som 2008—12. langti dsprogram. uavhengig av hva slags sier noe om sammenhen. Spare opp utslipps-kvoter: En rapport konkluderer forbruk det dreier seg om. gen mellom økonomi og Hvem: 36 land,pluss u- 36 land(i-landog 36 land(i-landog 36 land(i-landog 36 land(i-landog 36 land(i-landog Desom reduserermerenn med at miljøet kan padra seg okologi. land øst-Europa) øst-Europa) øst-Europa) øst-Europa) øst-Europa) sineforpliktelserkanslippeut anselige mengder tømmer- Uklokeinvesteringer
merifremtiden.Stottesav menn av forbruksfesten. Ikke Statens og næringslivets Hvilke Ikkespesifisert, 2CO metanog 2CO metanog Alleklimagasser ,2CO nietanog 2CO blantannetav USAog Japan. så overraskende siden investeringer peler også mot Ikke bare elendighet , , lystgass gasser: menvilha med Iystgass. lystgass. rapporten er signert Framti et mindre hærekraftig Norge. Det eneste positive rapporten merenn 2CO Byrdefordeling: den i våre hender, vil kanskje Det investeres mest i bransjer peker på er at sysselsettingen . Landenefår ulikereduksjons mange hevde. l)et er likevel et vi fra et miljøsynspunkt burde økte fra i til igg6. Men Annet: Allelandskal 7,5 prosent Femprosent Byrdefordeling— Stabiliseringfra Flattmål — allede màl,Uenighetom hvordan faktum at vi bruker penger pa ha rninclrc av.Disse investe heller ikke her er Hille helt
forplikteseg til reduksjoninnen reduksjoni hvertlandfår 1990til2000,7,5 36 landeneskal fordelingenskalregnesut. de miljørnessig sett verste ringene laser oss for mange ar tilfreds: Veksten i sysselsetting samme reduksjon, 2005.Vilha intern utgangspunktet. forskjellige prosentreduksjon reduserelikemye. 0: Stottes blantannetav Norge produktene. Forfatterne framover, mener Hule. Han har kommet som følge av økt menvilha byrdefordelingi EU, Kangodtalavere forpliktelserregnet innen2005.15 ogJapan. llåvard Vaggen Malvik og mener staten bør stimulere til produksjon og forbruk. internasjonalt der noenlandfår reduksjondersom ut fra utslippper prosentinnen John Hille har tatt utgangs investering i virksomhet som — Hvis vi skal sikre systemfor kjøpog økeutslippene, landharlevere-2CO innbygger,utslippi 2010,35 prosent Flatt mål: punkt i Statistisk Sentralbyrås er mindre avhengig av energi sysselsetting uten overfor- salgav kvoter,samt mensandre utslippper forholdtil innen2020. Allelandreduserersine (sse) rapport «økonomisk og ressurser. I tillegg kan bruk, har vi to muligheter. mulighetforfelles reduserer.Land innbyggerenn bruttonasjonalpro utslippmedlikemange Utsyn». miljøavgifter være et effektivt Enten å vn forbruket mot mer gjennomforing.De utenforEUmå gjennomsnittet, dukt(BNP)og BNP prosent.Stottes blantannetav — Rapporten fra SSB gir virkemiddel. arbeidskrevende tjenester som «viktigste reduseremed 15 ellerharlavere-2CO per person.ønsker USAog AOSIS. oversikt over en del viktige — Mange mener at belaster miljøet lite. Eller dele utviklingslandene» prosent utslippi forholdtil også mulighetfor økonomiske utviklingstrekk i miljøavgifter kan true pa de jobbene som er. måogså bindeseg bruttonasjonalpro fellesgjennomfø Deltagere: samfunnet, I vår rapport har arbeidsplasser?
til klimamål.Vilha duktetenn ring— at land Merenn 160stater deltari vi satt utviklingen i en -.1Ivisvi flytter skattetryk
mulighetfor gjennomsnittet, betalertiltakiandre forhandlingeneom en (ikologisk sammenheng, sier ket fra arbeid til ressurser, vil EnlmiLlliter’ sparingog lånav ellerhaddehoyere landog fårdisse klimaavtale.I-landog øst- Hille. vi totalt sett vinne arbeids
kvoter. befolkningsvekst godskrevetsitt Europaskaliførsteomgang plasser. Det har hade grønn NårOsloLufthavnGarder fra 1990til 1995 klimaregnskap. forplikteseg tilå reduseresine Mye hårklipp og teater skattekommisjon og flere moenåpner nesteår vilNSB
enn gjennomsnittet. utslipp.Disse36 landeneer i Mens superlativene sitter løst økonomer pvist. Den Godshvernattfrakteen Vilha mulighetfor klimakonvensjonenbetegnet nar sse karakteriserer den kraftintensive industrien og millionliterdrivstofftil kvotehandelog som «Annex1». økonomiske utviklingen, oljeindustrien står bare for flyplassen fellesgjennomfø tegner Hille og Malvik et langt tre—fire prosent av sysselset
ring,samt sparing dystrere bilde. tingen i Norge . selv om vi og lånavkvoter. - Forbruket øker — det inkluderc’r rmngvirkningene minst miIjøvennlige mest, sier de har. NYHETER
Pionerhatene har vært en stor salgssuksess for Dyno Fra vind plast. 3ooooo Finner båter er Øvre Otta blirfilm av format - z solgt i løpet av snart førti år. i8o ooo av disse er solgt i tilvann Norge. I begynnelsen var ikke flI iii’ vi i Følge Iin regissør Skule gingen der. Alta men fikk N,iliirin har in sjil, l1t er regissøren alle båtene røde slik vi som Eriksen kaster seg inn i stor internasjonal oppmerk å ting yiide i ii iv lit største filmforma på mølla oftest kjenner dem. Det burde kampen for åbevare Øvre somhet og vant to internasjo vassdragel. Elva har en utrolig vI 50 li IniitS. de vært — de lyseblå båtene nale priser. Nå er det øvre indre kraft og mystikk. Det er ISt li vanskelig å fange Ingen naturinngrep. Otta. Til våren kommer Otta som skal festes til et vesentlig verneaspekt som opplevelsen med vanlig ty gikk nemlig mye fortere i Ingen forurensning. I han med kortfilm på stykker enn de røde. rullene. vi vil skildre for dem som ikke format. Med det utstyret vi tillegg; usynlig og kinoene i Oslo. Dette blir ikke noe søt selv har vært her og opplevd har med oss nå, får vi flotte — Den lyseblå plasten hadde lydløst. SINTEFS nye sukker-akt ig nasjonalroma herligheten, sier Eriksen. bilder, sier Eriksen. Med seg ikke såkalt uv-stahilisator. Det undervannsmøller kan Av KRISJIAN JAHRE tisk kliss, lover Eriksen. NM har han også den svenske gjorde at de lyseblå båtene var Bulletin prater med regissøren Supersvenske filmfotografen Sten Holrn langt mindre holdbare. bli den mest miljø- RegissorSkule Eriksen lagde i via mohiltelefon. Han er i full øvre Otta filmen finansieres berg. — Får man pant for gamle vennlige energiformen joller? sin tid nSå efl 30 minutters gang med opptak og speider av Norsk Filminstitutt og — Han er en meget dyktig verden har sett. clokumentarfilm om nedover dalen fra en fjelltopp. privatpersoner. Filmen lages filmfotograf, som jeg har — Ibreløpig gjør ikke folk vi Av JENS P. TOLDNÆS Al[avassdraget og utbyg -- Rette er majestetisk. pa sakalt super millimeter handplukket spesielt for dette det, men har det til prosjektet. Elva fortjener det vurdering, sier Hoier absolutt beste som er å En gammel båt blir ikke til 1-lammerfestvil få verdens -‘7. oppdrive, sier Eriksen. en ny Strenge sertifiserings første tidevannskraftverk. regler for båter gjør at Riktignok har det vært Supermobilisering returplast ikke kan brukes. bygget anlegg som har ‘--‘ Skule Eriksen vil ha filmen Strenge regler er det også basert seg på forskjellen klar til våren i q8 — i god tid dersom man skal ha svane mellom flo og fjære til Stortingets behandling av lille røde jolla. Ni. begynner de merket en kompostbeholder. tidligere, men det nye nå er Øvre Otla saken. første å bli slitne og produsen Slik merking krever en viss at kraften skal taes ut av -Vi tror denne fi men kan ten, Dynoplast, ønsker nå å andel returmaterialer, og her turbiner som er senket ned være en viktig del av kampen samle inn brukte båter. kommer blant annet de i sterke havstrømmer langs for å beva re () re Otta. - Vi har hatt en prøveord resirkulerte batene inn. kysten. De gamle tide MiljøhevegeIsen er nødt til å ning ute hos forhandlerne. Varmegjenvinning, det vil vannsanleggene er kom nie si iii mcii for i stoppe Erfaringene sa langt er at folk si brenning, er ogsa aktuelt avhengige av store dammer. utbyigg iig;pr isjektet Filmen Av JENS P. TOLDNÆS i rike hytteomrader, som dersom plasten er av svært — Vi har stor tro på dette \‘il ‘cri it :nlort ritgangs Tjøme og Hvaler, leverer inn darlig kvalitet. og vi regner med å ha et uiiilt ti iii Inlisering, sier I løpet av førti år har nord gamle bater. Det er imidlertid - ldeelt sett ønsker vi å demonstrasjonsanlegg klart Fri k i. menn kjøpt i8o 000 Fioner vanskeligere pa Vestlandet, bruke plasten var flere ganger i løpet av tre år, sier båter. Svært mange av oss har sier markedssjef Frank [-løier før vi brenner (len, sier seniorforsker Torkild lært å ro til fiskeskjær i den til N&M. HØier. Carstens til N&M. Dernonstrasjonsanlegget skal bygges i Kvalsundet utenfor Ilammerfest. Strømmen her har en fart på fire—femknop og Økonomien i være. Det eneste som kan gi av fylkes. og lokallag. Noen anlegget vil gi 20—30 ciwh. Naturvernforbun oss en stabilt bedre økonomi, stillinger i sekretariatet er Dette vil dekke forbruksøk alternil i il.il.lu’n Jis;oiialparl. er flere medlemmer. Derfor blitt stående tomme. Heidi ningen i Hammerfest i komme på tale. Stortingets bør også tenke på at er fortsatt meget vedtak om å opprette vet er gass og kull. I fjor vii vi lii iiilitlilirit[ det oppfordrer vi nå alle Sørensen går likevel ikke omlag ti ar framover, i følge nasjonalparken åpner ikke for på hekta til åfå str0mrijn lii ii,l.niiithygging anstrengt. Men det medlemmene til å verve ett med på å beskrive 1997 som SIN T Ei.
i — å endre grensene, sier Erik ring. Skal vi være all rikt i - ii i nei, i virket kan stå blir bedre etter nytt medlem hver. Bareslik et «annus horribilis». Vi har hatt uventet stor Solheim. Solheim er nest leder for næringsetableri og iii vi i’ iti:I ur2i’.fl kan økonomien, og dermed Vihar fortsatt holdt høy interesse fra oljeselskaper i i Naturvernforbundet og bor i ha sikkerhet for livi iii’, i nyttår, følge leder slagkraften, bli bedre på lang profil på naturvernsakene. som ser havmollene som en Førde. Storegjerde. Heidi Sørensen. sikt, sier Heidi Sørensen. 1997 ville ha vært et mulighet til å forbedre sin sier Administrerende direktør Solheim har høt I li 1997 har vært et stusselig forferdelig år, hvis det ikke miljøprofil, Carstens. Per Storegjerde i Sunnfjord argunientel før, iigiigiliili i Av JON BJARTNES år for Naturvernforbundets var for måten de ansatte har Norge er godt egnet for energi, som har aksjemajorite- kraftverket til å il i i I ti IndIsk.1t,iliIIliiier økonomi. I sekretariatet er stilt opp på. De har gjort en havmøller, men dersom i Av AUDUN GARBERG ten i Kjøsnesfjorden kraftvgrk, planene til Irilil li i li Nuiii I opelav Slik budsjettet for 1998ser ut to ansatte blitt oppsagt, innsats langt ut over det kraftverket Hammerfest
i innrømmer at utbyggingen hiohrenseluiltt’ I I mliii liladetVår nå, blir Naturvernforbundet i mens resten frivillig har gått man kunne forvente, sier blir en suksess er det mange
I i Kjosnesfjorden kraftverk, som kan bli konfliktfylt. I soiii iiii an I Ni iiiiliiiiiI er sett stand til å være en både ned lønn, gjennomsnittlig Sørensen. land som har lignende star bak planene, mener Storegjerde påpeker at vassdrag flhi’I\ i I i It li’? i liiiitdeiag. effektiv og slagferdig med ti prosent. For â berge Fra nyttår skal de ansatte forhold i -- grensene til nasjonalparken naturlnngrepene er redusert i iIle blir ili (ut il i (il OtiiÉtolnj tiot densjeldne organisasjon i det nye året. likviditeten i sentralleddet Naturvernforbundet etter Skottland og Kina er kan justeres slik at utbyg forhold til tidligere planer. regrlleriiii i I uiIIrl.I’..iiii in tiiçjlsom har Men økonomien er fortsatt har forbundet lånt penger av avtalen få tilbake sin eksempler pa land som
I ypperlig gingen kan gjennomfores. - Vi prøver å ta sa store Jølstei I.. iinII’ \iiaken .ui iiinI ti iiitonskap. ikke så bra som den burde både Natur og Ungdom og opprinnelige lønn. fl passer til disse
i til i anleggene sier han E — Dette er uhort og må ikke naturhensvn som mulig. Vi at \‘uinii ligg(
NATUR & MILJØ 516.97 9 8 NATUR å MILJØ 516.97 NYHETER NYHETER Positivt og absolutt Andersen, som ikke nøler med rosa å anbefale at opplegget kjøres
i samtlige fylker. — Flere enk positivt! Gjennom et uteksarninerte deltakere sier kvart århundre har at de nå ser skogen med nye budskapet overglitret oss øyne. fra idrettens og næringslivets firmament, med sine Permanent tilbud? løpsstjerner og finanskometer. Toralf Bjelkåsen ved Høgsko Politikerne har lært at det er len i Nord-Trøndelag jobber det positive budskapet som ikke er forbudt, men tvert for at faget skal bli et selger, løftet om at alle slcalfå imot på frifot i Forbundets Av StRI LEHNE NILSEN permanent tilbud til det bedre i en verden hvor alle egne organer. skogfunksjonærer over hele skal få mer. Også til Natur I 1992 konkluderte et I løpet av et drøyt år skal 36 landet fra høsten -98.Han vernforbundets organer har utvalg som hadde jobbet skogfunksjonærer i Møre og tviler ikke på at behovet er til det glade budskap funnet relativt grundig med NNVs Romsdal og Sør-Trøndelag gå stede. veien. I Natur og Miljø annonsepolitikk, med at på skole ved siden av jobben. I Det har skjedd mye de { Bulletin begynner det i hvert annonser som strider mot høst begynte de på kurset senere årene. For 10—20 år fall å bli behagelig kort forbundets formål, ikke skulle — Ji’’ 11(11 i i — De haiker med importvarer og hos fiskerimyndighetene og kan hode,magesekkog lever,for Scientist. til å artsbestemme hvalene. Gift-Norge skal fa et ærlig i iv ri’gt’ i on ‘‘ 11111111 er er blindpassasjerer lasteskip. noe hos miljomyndighetene, vil å motestadigøktkonkur Sansynligvis det begge og redelig bråk! lovte Jørn 1 I I )‘ i Eller de hentes til landet sier Husby. Han påpeker 511 III i’ -i h ranseom ressurseneog Vernet deler. Siljeholm da han i 1988 I i ‘.‘‘ iii bevisst. Lakseparasitt, dessuten at det er mange hull liii iii iliiI sterkereprispress.Detmener Samtlige av disse artene er Forsker Dag Vongraven ved tiltrådte som generalsekretær I i ‘liii 11111 krepsepest og mink er blant i lovverket. Ii’( StiftelsenRubin(Resirkule beskyttet av internasjonale Norsk Polarinstitutt tror ikke i Naturvernforhundet og fyrte — .1) de mest kjente. Når for eksempel uJ.I ti’iigi,og ringog utnyttelseav vernehestemmelser både når norske hvalfangere fanger feil av startsskuddet for ozon Devidt forskjellige landhruksmyndigheiciu’ det gjelder fangst og handel. arter under vågehvalfangsten. kampanjen. Da reiste NNV organiskebiprodukteri iv I lii Iv ‘i i skapningene har en ting felles: vurderer introduksjon iv’ hull .nniet for Norge).Detkastesover Flere av dem er tillegg tiuet —Deter ikke så mye å ta feil fem krav hvorav ett var: i il Iti.Ihl I i De er innført til Norge,og har arter, er det forhold il ‘vit kiunse 250 000tonn biprodukterfra av utryddelse. Earthtrusts av.Vågehval kan forveksles Forbud mot syntetiske stoffer i ri ‘i • i iii Itiuliuger i skapt store problemer i sitt eventuelle skader kaii for folk får norskefiskebåterhvertår. resultater ble presentert på et med finnhval, men den er med klor og brom innen nye hjemland. Langt fra alle de gjøre i landbrtik’i. In’n ti i I i’ iiye eller Rubinmenerdette har møte i den internasjonale mye mindre. Dessuten har jeg — f.eks. PVC,som under introduserte artene skaper miljøet gcnirtlt iii iii. i vil I I iii i hvalfan gstkom misjonen inntrykk av at norske nedhrytning avgir stoffer som potensialforå skapeverdieri problemer. Men noen gjør det lunne etahl ert’’’ g ti i IN l.iinvensjonenom milliardklassen. (iwc), i Bournemouth i hvalfangere er gode til å ødelegger o’zonlaget.I dag kan til gangs: De utrydder andre natur, ol. hv.i SlIni liii ‘.kr i il igisk inangfold legger stor England i september. bestemme art og størrelse. El vi registrere at materialelet SCA MÖLNLYCKE G { velûer pa Denne natur_og du Med kaffen Miljø tanke Grunn ket H pa som er miljø ØKOLOCISK er utvalgte GRØNN Coop, Selv er en som GARANTERT like en viklet kaffenvhet en-iballasjen KAF[E til Grunn i med god okologisk plantasjer. glad god dag miljøet. samvittighet! med DYRKET kupp god kaffe: i — natur tinn Coop hensyn for miljø- er kaffe Prov dyr- deg deg ut og i ______ )4lJ (Jt Forgiftetavmiljøgifterogforfulgtavmennesker.Påbegyn nelsenav70-talletvarflererovfuglerpåutryddelsensrandi Norge.Ensamletnaturvernbevegelsetokoppkampenog dannetAksjonRovfugl.Detvarstartenpåenholdnings Med skarpe klør endringsomharbidratttilatmangerovfugleridagkanfly trygtinnifremtiden. 4. Av TOMSCHANDY(TEKSTOG FOTO) Dagrovfugler — vi har i av dem i tallet — er indikatorer pä sunn, levende natur. an du tenke deg noe mer majeste Noen er uenige, men mange er heldigvis krumme i nebb tisk enn frie flukt mot enige påstanden. Slik har det ikke alltid og ørnens sommerblå himmel — over fjell og vært. Noen tiår tilbake var holdningen en daler midt i kongeriket Norge? Et ekte ganske annen. symbol på det frie, det uberørte, det ville og det rå. Ja,det behover ikke engang Denstore tortølgelsen være en ørn, men <(bare»en musvåk eller Rovfugler var en pest og en plage. De nn fremUden fjelivåk. ryddet skogen for jaktbart småvilt, tok for .. --. .4 ia -. . “1! —•- I’: ;,; . Kongsrn som Ittw I vlnt.rfj.1I.t. . 14 • NATUR A MILJØ 516.97 NATUR & MILJØ 516.97 • 15 I bestanden er nâ så livskraftig at vi til og har de falske eggene blitt byttet ut med seg av lam og reinsdyrkalver og forgrep bundet, wwr Verdens Naturfond, Norsk Falk, Prosjekt Fiskeorn og Prosjekt Norske- til - seg til og ned på små barn. Med alle Zoologisk Forening, Norsk Ornitologisk Kongeorn. med kan tillate oss å eksportere havørn lys levende unger. Skottland. I dag er det rundt i territorielle — Vislipper å bruke disse metodene i mid er skulle rovfuglene fordrives. Fugler Forening, Dyrebeskyttelsen, samt Art Bestand Best. par årlig pâ Hebridene som en følgeav dag, for nå går det av seg selv.Bestanden ble skutt, fanget i sakser, egg ble knust og universitetene i Bergen og Oslo dannet Nyehøyder (par) utvikling unger drept. Aksjon Rovfugl høsten 1973. «Fredet, Nesten 25 år har gått. Har Aksjon Rovfugl denne eksporten. øker fra âr til år, men vi kontrollerer ikke så reirplasser som mulig. Havorn 1 700 Positiv I)a insektmiddelet DDT kom på men ikke reddet» var mottoet. hatt den forventede effekt? Havørnens fremgang kan likevel fortsatt mange konkurrere med vandrefalken. Ungene ringmerkes, og vi tar blodprøver Kongeorn 700—1000 Stabil markedet etter krigen, fikk rovfugl — Vi var bekymret for den ulovlige — Ja,jøss, svarer Folkestad. — Men haterne ekstra hjelp. Rovfuglene dalte virksomheten som foregikk, og vi ønsket hadde du spurt meg 1976 om jeg trodde — I 1976 visste man om seks vandre for å studere slektskap og genetikk. Fiskeorn i 50—200 Stabil bokstavelig talt til jorden forgiftet â starte overvåkning av rovfuglbestan havørnhestanden ville kommet til å falklokaliteter. Nå nærmer vi oss 300 par i Bestandsveksten til tross, Frydenlund Jaktfalk 350—500 Negativ det for 20 år Steen er uenig i myndighetenes nedgrade Vandrefalk 250—350 Positiv gjennom sine byttedyr. Verst var det for dene slik man allerede gjorde i en rekke fordoble seg 25 år, hadde jeg sagt nei. Norge. Hvem skulle ha trodd siden, sier Odd Steen som har ring av vandrefalken på den norske Dvergfalk 2 000—6000 Negativ vandrefalken, men også andre falkearter andre land. Dessuten ønsket vi å øke — Vibrukte media flittig og fikk bra Frydenlund — fra direkte til sårbar. Tårntalk 2 000—4000 Positiv? og orner fikk problemer. På6o-og 70- kunnskapsnivået om våre rovfugler—og respons. Havornprosjektet måtte rett og ledet Prosjekt Vandrefalk Sørost-Norge rodlisten truet tallet dukket tyske registreringsmerker ikke minst påvirke folks holdninger til slett gi opp å ta vare på alle avisutklippene. siden 1988. — Vivet ikke om bestanden er trygg. Lerkefalk 40—70 Usikker opp på avsidesliggende fjellveier. Norske skarpe klør og krumme nebb, erindrer Det var rett og slett for mange, sier han. — Det er flere årsaker til denne Det skal så lite til for â vippe den av Honsehauk 2 000—2700 Negativ rovfugler var blitt en attraktiv salgsvare Folkestad. All mediafokuseringen førte til en fremgangen. For det første har det vært pinnen. Dessuten er det langt igjen til Spurvehaukca. 5 000 Usikker for falkonerer og eggsamlere fra Aksjon Rovfugl var en hold-kjeft radikal endring folks oppfatning av en påfallende bedring i miljogiftsituasjo gamle dagers bestand på mer enn iooo Myrhauk 50—100 Usikker Kontinentet. Truslene var mange, men kampanje. rovfugl. I:OrÅk ni Rovfugl startet var få nen — spesielt når det gjelder klorerte par, understreker han. Fjellvak 5 000—10000 Usikker naturvernere tok opp kampen. Man skulle holde kjeft om rovfugl positive til skarpe klr og krumme nebb. hydrokarboner som DDT og dieldrin. Kongeorna har også hatt en klar Musvâk i 000—2000 Positiv Dessuten har prosjektets ulike tiltak ført økning siden 70-tallet — med en topp i Vepsevak 500—1000 Negativ? — Noe måtte gjøres, forteller Hr. Ørn lokaliteter til uvedkommende, forteller I Iver host var det oppslag om hvor mye personlig—miljøvernrådgiver Alv Ottar Folkestad. Men enda viktigere var det at ørn det var, og hvor farlig det var å slippe til en raskere bestandsvekst enn normalt, 1992—93. Etter det har ungeproduksjonen Sivhauk 1—2 Usikker vært dårlig, noe Øivind Folkestad i Ulstein kommune. Hva den det ble startet kartleggings- og bevarings ungene ut svrlig Nord Trøndelag. forteller Steen. «ornemannen» mannen ikke vet om orner—og da prosjekter. Fortsatt finnes det negative holdninger, Etter oppskrift fra utlandet har han Lunde på Røros også bekrefter. Han Kilde:NorskFugleatlas.AlvOttarFo/kestad, blant annet lurt vandrefalkene til å legge kjenner til rundt 70 kongeørnlokaliteter i OddFrydenlundSteen m.fl. spesielt havørn er neppe verdt â vite. Hvem husker ikke Prosjekt Hubro— men trenden er snudd. I dag mater to kull i samme sesongen. Den såkalte Østerdalen, men de siste årene har bare Folkestad var til stede da Naturvernfor som gikk like til 90-tallet - eller Prosjekt fiskerne havørna med iisk. ‘ fire—fempar til hekking. Lunde har en typisk gnagerspesialist som slår til - i dag? -«dobbelkullmetoden» innebærer at man gått Havorn — det eneste Hva er situasjonen for havorna ê lite i med høye tettheter i smågnagerne, men av 7o-tallets Vedfredningen i i g6 ble bestanden tar eggene straks etter klekking. Da vil registrert rype reirene, og mener i ta vi har registrert flere hekkinger i prosjekter som anslått til s° par. 1)1Ira nyere beregninger hunnen legge et nytt kull løpet av ei jegerne må noe av skylda for dette. fortsatt lever sitt liv tror vi imidlertid at (letvar cirka 700—800 ukes tid. Eggene fra det første kullet — Rypebestanden er overbeskattet, lavlandet enn tidligere. Grunnen er trolig under Alv Ottar par ved inngangen til 70-tallet.I løpet av 25 plasseres i rugemaskin og ruges ut hevder han. det modene skogbruket som har åpnet Folkestads kyndige år har dette tallet blitt fordoblet. Visnakker kunstig. I andre tilfeller har man lagt ut opp landskapet med sine mange ledelse, i dag som for nå om en hestand som teller minst oo kunstige egg og latt rugemaskinen sørge Areaflorvaflningtruer hogstflater. Forskjellen blir da ikke så stor 20 år siden. Men det par,og den sprer seg fortsatt til gamle for utruging av de ekte eggene. I — Hvordan er situasjonen for de øvrige fra fjelivåkens normale leveområde til var også Prosjekt hekkeonirider, blant annet sørover til mellomtiden har falken ruget på de rovfuglene? fjells. Snougle, Prosjekt Rogaland,forteller Folkestad.Den norske kunstige porselenseggene, men til slutt Noen arter vet vi lite om. Fjellvåken er Våre to øvrige våker er vanskeligere å ) li -, ‘ 4.- Også kongeørnbestanden har vært i vekst, men de siste tre-fire årene har ørna lidd under skral rypebestand. NATUR MILJØ 516.97 • 17 18 • NATUR & MILJØ 516.97 Politietuwrjobben Påbegynnelsen av 90-tallet kom Uglene er i høyeste grad rovfugler, i— politiet for alvor på banen i systematisk utgjør de sin egen familie miljøkrim-saker, og dette har slått adskilt fra de øvrige rovfuglene som positivt ut for rovfuglene. Mye av kalles for dagrovfugler. Vi har ti dette skyldes opprettelsen av uglearter i Norge, og de varierer i økokrim og bedre skolering pà størrelse fra den vesle dompapstore Politiskolen. spurveugla til den 7ocm store hubroen. — Det kraftige søkelyset på ulovlig handel med truede arter Det er bare snougie og hubro som har gjort det vanskeligere å drive kan regnes som truet i Norge. slik virksomhet. Det er mindre Snøugla fører en svært nomadisk fra utstoppede ruvfugler i avisannon tilværelse. l)en har vært borte de gamle hekkeplassene på hardanger sene i dag enn for syv—åtteår siden, sier Terje Axelsen, vidda siden i 074. i lubroen forekom miljøkoordinator ved Larvik mer fortsatt i gode hestander langs Politikammer. ky’ten av Vestlandet og Nord Norge. men pa (‘)stlandet er bestanden i dag Axelsen tror økning i straffe rammene har hatt en lorebyø bare en skygge av seg selv.wwi gende virkning. Tidligere ble det Verdens Naturfond startet i 1974 et som regel ilagt bøter, mens man i gedigent avis og utsettingsprosjekt for dag risikerer inntil seks års fengsel å bringe hub fl en tilbake på Østlandet. for ulovlig jakt og handel med Over 6oo unghuhroer ble sluppet de neste 16 år, og flere par har etablert seg truede arter. I ii fikk vi dessuten l’yskland saken hvor det ute i naturen. Prosjektet avdekket ble tatt ut tiltale ra rundt 40 imidlertid at kortslutning i kraftied personer som hadde drevet finger var et stort problem. Uglene smugling av jaktfalker fra Norge. bruker nemlig høyspentmaster og trafostasjoner som utki kksposter. Ilovedmannen i denne rovfugl ÅJ ligaen fikk 2,5 år i fengsel. Dessuten førte saken til at tysk tolIvesen skjerpet kontrollen ved grensene, og det kan ha virket forebyggende, tror Axelsen. Pà grunn av den økte oppmerksomheten om faunakrim 1 i Skandinavia, har mange ,, falkonerere nå kastet sine i., ‘ falkeblikk på land i øst liuropa. Kontrollen er dårlig, og man bruker lokale kontakipersoner til a hjelpe seg, slik at risikoen for i bli tatt er ubetydelig. Terje Axelsen mener at den lyssky delen av falkonervi rks m het fortsatt kan være en t mussel mot norske rovfugler. I)eI gjelder primært jaktfalk og ki igi’o iii, sekundært vandrelalk og hivørn. — Disse artene har en høy markedsverdi, men ilit hetales ikke do million kroner toi norske jaktfalker slik mi nge n r,sier Axelsen. El 0 . ‘44 ---—I ,—, .. ______ ‘i 1.. i. Damp gjør renere enn såpe! Vapo Compaci 1500 kommer til i alle kroker og krikerved hjelp av munnstykkene som * følger med. Maskinen bruker kun vann som omclannes til ciamp.Skitten fester seg til ,-ç kluten, og den rengjorte flaten tørker på et lite blunk. Maskinener en fryd for allergikere’ \‘\ •Gulvvask,alletyper JubUeumspulse,Inovemberogdesember • Tak-og veggvask • Vinduer • Fliser,dusjkabinett • Stekeovnsvask • Avriming av fryser • Rens av sengemadrass • Tepperens m.m. miljøvennlig miljøkrav til seg selv og til alle vi Jernbane betyr transpQrt, Vifører også Fyllut og send inn, eller ring kundeservice telefon 63 97 00 00, Kan sendes og det er Jernbaneverket som legger samarbeider med. fax63 97 22 99. titrankert strykesystemer Norge. grunnlaget. Jernbaneverket stiller Ferrel betaler Ja takk, send meg en gratis kataog. portoen Jeg kan senere bestille maskinen og ha den pà prove i 14 dager. SVARSENDI NG Vi skal utvikle jernbanenettet for det 21. århundrets behov Jernbaneverket Navn Telefon Avtale nr. 161 220/79 AS Adresse Ferrel Postboks 190 0) UD Postnr Sted 2051JESSHEIM z Stor fotokonkurranse: 0 Send oss «Arhundrets Nat-urbilde» Fra Gravdalstind i Jotunheimen mot Uranåstind aturvernforb undet planlegger i disse dager Naturkalenderen i 999. Kalenderen skal føre oss de siste 12 månedene fram mot år 2000. Det er her vi trenger hjelp av leserne til å grave i sine arkiver. Naturvernforbundet ønsker å kån irhundrets naturbilde. Sansvnligvis er det et bilde som er tatt Send oss allerede. Kanskje ble det tatt i fjor,kanskje i 1910. århundrets Det kan være et dramatisk reportasjebilde eller et vakkert landskap uten mennesker i det hele tatt. naturbilde. Ikke noe århundre har fart så hardt fram mot I tillegg til naturen som det tyvende —ogdet er ikke sikkert heder og «Arhundrets Naturbilde» er særlig vakkert. Makt er uansett at bildet skal illustere naturvernet og ære vinner naturvernets utfordringer i vart århundre. du en flott off Premienng road Arhundrets naturbilde skal pryde forsiden på sykkel. Naturkalenderen 1999. I tillegg vil de tolv beste bildene bli a finne i selve kalenderen. Samtlige vil bli honorert for disse. I tillegg vil vinneren få en flott offroad sykkel. Juryen Juryen bestar av fem personer. Formann er leder i naturvern f i f’ bundet, 1-leidiSorensen. Innsending Juryen tar i mot alle typer bilder (svart-hvitt, si1desog ralii rhiI der). Bilcleni ma være iii merket. Frist for innsending is. januar 1998 22 NATUR & MILJØ 5/6.97 NATUR & MILJØ 5/6.97 • 23 Med Av falt godt fort sjåfør og usynlig du glad s0vet lungene de som overlever, Si hengende dekk 24 legger tonn kler. knuste Farlig helsefarlig Len 270000 I Hver .u oo at Tilbake Brått I KRISTIAN fta er bygninger. gleder NATUR Iver av i istisk som mennesker og kan De rundt formiddag. der, asfalt i hyler luft seg du forurensningen enkelte vil fornøyd. vinter vinter sky rives er personer dine. & han medføre og puster sentralbyrå deg på MILJØ og i asfalten så ligger å deg JAHRE til lufta, et i av gi de ho hornet. sma bakken mannen kom. du hustak, forsvinner siste ettermiddag. over er stov. Det Det knuser bitte, byer vil og 5/6.97 der. langt i en ut Du inn knuser et Oslo og for at helseskader. vandrer fineste er inn varmt den De av teppe tindrende Bare er du det trekker bitte og knust Du luftforurensning og og mener idyflen; piggdekk i faktisk groveste i så finner er første ikke bilen blir deg. er bedre skitner byen spretter ned i dårlig kjærtegn svevestøv. støvet av sma Oslo dette videre Sola asfalt. norske syk Ned jakka ser eksos bortimot bak er snøen får klar summer en støvparti Mestepar utsettes partiklene at borte av. dem. gir veien til sveve blir 200 i unna, illsint et luftkvalitet mens det — ekstra gater før deg som og 000 Men er like den piggdekk en et ned vinterhalvaret. ligger blir være alle Stavanger. rundt årsaken dom. uhel når mellom konkluderer hest nærmest piggdekk. vegvesen gjelder sikrer som fort piggfrie rundt framskyndet på Mange Sikkert piggdekk isføre, i pggene — En Likevel Piggfrie Bruk vei lungene og det biler dårlig og Generelt på lsfrekvens. holder levelig Bare fersk Oslo, 400 veigrepet. først avlivet. sier sikkerhet. 200 vil kjøring de alternativ gjelder av til dekk redde kjøring blitt ma har kommer utvikler fleste livorfor? ikke på av fortsetter forsker piggdekk dekk 75 undersøkelse og Trondheim, seg for kjøre med det? sin grunn sett regnet 000 betyr prosent revolusjonert fremst framkommelighet på bytte Eksperter myk dine. mennesker med føreforhold. har død manges Denne er at snøfore, Torgeir piggfritt en best dårligere Vet tonn av piggfrie de de det ut er i dekk i piggfri i kulda kronisk av løpet forhedret støv. siste fleste den at de ut er Et Bergen myten støvet fra ved 8o Vaa av ikke liten fordi mens direkte hvis asfalt. vinternorge i av årene og og SINTEF og hest prosent Endringen byområdene kjorekorn å det Statens helse. ved lungesyk kjøre ett dermed er at piggdekk i og forskjell er de det gummi på nar i lufta og år, Si langt tror dag rent skal NTEF. med av og det En del A bare Ta bruker piggdekkene har dekk forsiktig den testansvarlig forskjellige redaktør dette. Ogsa for Deretter store dekkene dekk livskvalitet. tilfelle stadig tilpasse å Sjåtørene Piggdekk Piggfritt 100. uten slå av kjøre — I ansvar egen beskrevet samme første Det Sannheten blank av bilforernes være deler og den slitt for dem. pigg litt med kjøringen er er varer og blir har Svein på er enige kjøreturen piggfrie villig pa noe bort av is. på andres vinterdekk. nummer glatt hest Så piggfrie Det klare de Timo nesten vinteren blank, Det før: farten, lenger prohlen. Ola lenge og om dårligere til den er blad føre, kan Dette etter, faller fortrinn. helse, dekke. I fordi å Måkele. piggfrie lope. vat i kjøre tester første dekk skriver du som Motor alt. bor du er takler konkluderer is kjøper av. fl piggene trivsel hver venne bedre Problemet De ikke at tur er litt Motor kjøreturen. Dette Men dekk er Motors de å er nummer mer gang du ta piggfrie enig kvalitets enn like og deg som ansvar blir er best er 16 du at i bra ikke til er jeg ved de og miljøvennlig. du Den Kjør Reis Lar T miljøet. du til største 75 piggt kollektivt bilen vlntertratikanten: Tog ritt forskjellen stå Buss og når trikk er du også på kan, er piggdekk mest bra. sparer av vinterføre største de er vinterdekk, og og Det Kjar Uansett dekkene. de helsefarlig fleste piggfrie holde er sikkert piggfrie farten sikkerhetsgevinsten hva forhold. god Du lå vinterdekk men du kan som sette asfaltstøv. avstand. dekkene velger, ikke kjøpe dreper, ned sikker er ligger best hastigheten deg Dessuten tonnevis ikke gode under kjøring. på den vann, overflaten Kjøp Gummikjettinger Vask På sterke kjøres Mange mellomrom. holder Dekkene våt kjetting ikke dekkene is kjemikalier. i dekkene typer vanlig er må på motorvask kjettinger vaskes Da er dekket. hastighet. enkle myke åpner med De med Bruk å det stoffene kan eller pigg du montere. jevne sikreste. porene vaskes såpe andre kan som og i ut av første og fordi Hvis sprø kjører hver blir Husk kjemikalier. faller de gang og piggene at du gangen dårligere med piggdekkene hard, av. likevel du NATUR pigg blir bruker og du Da og grepet bruker stadig blir & dårligere dem. MILJØ er gummien best reduseres. slitt dem. Det 516.97 bort den for Så er • 25 Omå skdpesdmmen. I I sliten sulten uheldig uøkonomisk 0 // i • ‘ 95 I:. I ,.,,,sIerVI .i i NSB Kundekort gir deg 20-50% rabatt hver gang du reiser. Med NSBKundekort blirdu NSB5stamkunde, og du får 50% robott tilbud fra NSBfor å få gjøre det enklere å velge tog. På den måten på alle grønne avganger og 20 % robott på øvrige ovganger. bidrar vi til å utvikle framtidas reisemåte — reisemåten som best Kartet koster 3800 år. vare på liv,helse og natur. tog har alltid rimeligere kroner og gjelder et helt Har du med deg to tar Dessuten; barn under 12år, reiser de gratis på grønne avganger. reisealternativer enn fly,og du kan også spore betydelig på å Det skal derfor ikke mange togreisene til før du har sport bruke tog framfor bil.Fornærmere informasjon om store reiseutgifter på dette kartet. I tillegg får alle stamkunder NSBKundekort;ring NSBKundetelefon 81500888. tilsendt nyttig informasjon og spesialtilbud på produkter og Ellerta med pass fota tilnærmeste jernbanestosjon, reiser for ferie og fritid med jevne mellomrom. Kundekortet er et og skaff deg Kundekortet der. 1101D1101i Når mennesker fra ulike fagomrader loser oppgaver sammen, øker muligheten for Reismed Norges beste rabattkort. God tur! nytenkning og sunn utvikling, I Phillips arbeider vi bevisst for å bryte fastgrodde arbeidsmonstre og å skape enda bedre resultater. Gjennom åpenhet og samarbeid KOSTNADSBESPARELSE VED BRUK AV TOG KONTRA BIL 3 • regnet etter kr 1,60 pr km (kun Prisene gjelder tur/retur reiser, inkl. Kundekort. Bilkostnadene er brukskostnaderP’°. bygger vi framtiden. Sammen setter vi farge pà tilværelsen. Togkostnadene er 1 t/r reise på hvit avgang og 2 t/r reiser på grønn avgang (kun grønne avganger Oslo — Trondheim(. l,,,,..7,,,kning 811Sr9k’bo,95 rog BoporoI,rqioo5 R,i,.7lr7knlng 8111 .., ,.‘, Tog Bopor.83. ,Sogb,,k 0,lo.K,oIl,n,ond 3.624 7.804 7.820 O,lo-Troodh.in, 5.372 7.685) 3.632 O,Io87rg7,, 5.211 2780 3.037 O,IoLIII,hon,n,,, 1.690 7.190 500 .k’;,%bk,t(.1 .pi1er,,keIo,ufl Oslo/Akenhul lhIde: Transport okonom,sk /nst:tutt ,overnb,r 935 PHILLIPS PHILLIPS PETROLEUM COMPANY NORWAY Øst markas venn HvakanfåenektefødtsosiaIdemokr fraHellerudtilå grineogomfavneer borgeligsamferdselsminister?Og hvorformelderFinnmarkingerseg inniØstmarkasVenner?> KALDT OG TOMT LUTVANN: Steinar AvJENS P. TOLDNÆSogBÅRDLØKEN(foto) Saghaug har jobbet 12 år på Stortinget. Det lakk mindre der 21 NATUII 6 MILJØ 516.97 NATUR & MILJØ 516.97 • 29 ______ va som er det mest kjente vannet får oppleve denne naturen fordi forrige mye. Nærmest blitt kjendis. Vimerker det Gardermobanen. En ledelse som har vist fungerte det dårlig. Store mengder leire i Veldig mange fra lokalmiljøet i Oslomarka kommer litt an på generasjon har ødelagt den for dem, sier når vi rusler sammen med ham inn til liten ydmykhet overfor de ødeleggelsene grunnen skapte problemer og vannet henvender seg og vil gjøre noe. Hva som når man spør For trekvart år han. Lutvann den siste lørdagen i oktober. Alle de har stelt i stand. Likevel vil han ikke sank. helst bare de kan hjelpe til. Slik sett har siden ville nok de fleste svart hilser. Og «alle» sier ikke så rent lite i jakte på syndebukker. — Hellerud bydel kom med et krav om Lutvannskandalen blitt en sammensven Sognsvann. Om et halvt år er det Hanoppdaget lekkasjen denne sammenhengen. Viblir praiet av — En jakt på syndebukker nå tar bare en helstøpt tett tunnell på vårparten, sende faktor i lokalsamfunnet på kanskje østensjøvannet. Eller Nøkle Og det med ungene er unektelig et godt en jogger. Han er fra et meningsmålings oppmerksomheten bort fra problemet. men det var ikke mulig å få Gardermoba Hellerud. vann. Akkurat nå er det Lutvann i alle poeng. I dobbelt forstand — Gardermos byrå og kjenner igjen Saghaug. ønsker å Likevel synes jeg Gardermoebanen burde nen til å utrede det engang. I høst kanaler. Ikke minst i de ufrivillige kandalen ble oppdaget på grunn av en gjøre en undersøkelse. Ikke før han er ha tatt større ansvar når de først fant ut at fremmet vi kravet på nytt og utredningen Sosialdemokratfor Dorum kanalene ned i tunnellen til Gardermoba unge, nærmere l?estemt Saghaugs jogget videre så kommer en giftekspert vannene tømmes. forelå omsider i september. Så kom Saghaug karakteriserer seg selv som en nen. i8oo liter i minuttet for å være nyfødte barneba?ri. fra Bellona. Visamlet flere hundre mennesker ute giftskandalen ektefødt sosialdemokrat. Likevel har han nøyaktig. Et raskt søk i Aftenpostens Det var søndag den. 2. februar i år. En — Har du sett de siste målingene? på isen på Lutvann den i6. februar. Vi var Saghaug har lang erfaring fra politisk stor tro på Odd Einar Dørum som ny database setter det hele i et media- og gråkald vinterdag. En nybakt hestefar Grafer tegnes opp på Lutvanns bredder, redde for at Gardermobanen skulle arbeid. i 2 år som gruppeskeretær for samferdselsesminister. miljøperspektiv. Vedå søke på navnet sitter med termosen sin ved Nordre de er jo blitt romslige etterhvert. En nabo punktere det vannet også. Til tross for en Arbeiderpartiet på Stortinget. I tillegg et — Han har gitt meg forhåpninger som «øvre Otta» spretter det fram 24 skrevne Puttjern. Steinar Saghaug er lettet og forteller om en fiskefangst på førti ørret. innstendig oppmodning var det helt år som byrådsleder for miljø og samferd jeg var i ferd med å miste. Dessuten har artikler i i 997.Søker vi på ordet lykkelig over at datterens fødsel er over. Tatt fra kano helgen før. Jo,Lutvann utelukket å stanse arbeidet. sel. Han synes det er utrolig at det går an generalforsamlingen i Gardermobannen «Lutvann» er antallet 114. Og det var i Han filosoferer over alt det fine livet har engasjerer, og alle kjenner Saghaug. i 6. mars var Saghaug på det første å snakke for døve ører i syv måneder. har nå vedtatt at miljøproblene i slutten av oktober. Men er ikke det på menyen. Alle turene han har gått, og Han er nesten like kjent som vannene folkemøtet om tunnellskandalen. Han ba — Og det mens den største miljøskanda østmarka skal overordnçs framdriften. ganske typisk? Når det skjer noe i forhåpentligvis kommer til å gå med sitt han forsvarer. Nordre Puttjern, Søndre informasjonssjef Ove Narvesen i len vi har hatt her i landet er under Det er et veldig viktig signal. — alle .• i nærheten av Oslo får saken maksimal nye barnebarn. Kanskje nettopp hit. Til Putttjern og Lutvann de lekker Gardermobanen om en garanti for at det oppseiling. Midt Oslo! Fornavnet til tross; han er ikke geolog. oppmerksomhet. Hvis et eller annet det idylliske lille tjernet som ... Som det sammen. Steinar Saghaug har spedd på t ikke var noe galt med Lutvann. Derfor har han måttet lese seg til mye de puttet jern hadde rent ned i en gruvesjakt helt tydelig er noe fundementalt galt litt selv også. Med en tåre. Det kommer Det fikk han. Siden har informasjons Samler lokalsamfunnet siste månedene. Han synes i utgangs i Nord-Norge hadde vel ingen laget noe med. fram når vi griper til sportsjournalistik sjefen bøyd nakken for akkurat den Det har vært en enorm pågang fra fjern punktet det er merkelig at man har lagt styr om det? Med mindre gruva hadde Påvei hjem fra denne turen ble Steinar ken og spør «hva føler du nå»? utalelsen. Etter dette dannet Østmarkas og nær hos familien Saghaug det siste tunnellen gjennom den mest problema blitt ødelagt selvsagt. Saghaug gående og grunne på årsaken til — Det høres sikkert kvalmt ut, men jeg Venner, Oslomarkas Friluftsråd, halvåret. tiske sprekksonen i østmarka. Steinar Saghaug, talsmann i Østmar at isen var sprukket opp i Nordre har faktisk felt noen tårer på grunn av Oslomarka Fiskeadministrasjon og — Jeghadde aldri drømt om å stå ved --Forklaringen er nok at det er den kas venner, ser poenget. Likevel kan han Puttjern. Det så ut som om noen hadde dette. Det er fordi det er noe som er ledelsen i Gardermobanen en prosjekt Nordre Puttjern sammen med svensk TV. korteste veien gjennom marka. De nitten selvsagt ikke være enig. Odølingen har tappet ut vannet. Dette var vel ikke på ødelagt. Noe som er viktig for meg og gruppe med ett mål for øyet; tunnelen Heller ikke at det skulle være kø inn dit i minuttene toget skal bruke har vært bodd på Hellerud siden 1970. Han elsker disse kanter N5B sprengte tunnell? Da som jeg vet er veldig viktig for mange måtte tettes. helgene. Det har visst vært over ro 000 viktigere enn noe annet for NSB. østmarka av hele sitt hjerte og han er han kom hjem tok han kontakt med en andre. — Likevel ble det ikke tatt på alvor. mennesker der i høst. I de nitti minuttene vi har brukt på ikke alene. person som brakte opplysningene helt til Framdriften av tunnellen var overordnet Det er likevel ikke bare media som intervjuet har det lekket ut 162 000 liter — Det er hundre tusen mennesker som topps i Gardermobanens ledelse. Ikke Garantiuten verdi tettearbeidet. Det gikk så langt som at vi ringer på døren og telefonen hos familien vann fra Lutvann. Det er viktigere enn bruker østmarka. Lutvann ligger ti dårlig på en søndag ettermiddag. Allerede Men mest er Saghaug sint. Det nytter fikk beskjed om at tettearheidet var i Saghaug. østmarkas Venner har nylig fylt noe annet for Steinar Saghaug. [ minutters gange fra der folk bor. Da er det samme kveld fikk Saghaug tilbakemel ikke å bare sitte å grine. Det skjer liksom gang for fullt. Tre uker etter viste det seg 30 år og opplever i tillegg å få oppslut lov å være engasjert. Sist uke var det ding om at han sansynligvis hadde rett i ikke noe da. Da er det bedre å være sint. at de ikke hadde begynt engang! ning over hele landet. I øyeblikket er de tusen ùnger samlet her. Kanskje de ikke sine antagelser. Siden har talsmannen talt Han er sint på en arrogant ledelse i Da tettearbeidet omsider kom igang opp i 2000 medlemmer. 0 De n!tten • I de nitti minuttene minuttene toget skal vi har brukt bruke har på intervjuet vært viktigere har det lekket ut enn noe iL 162 000 • NA? U k MII JO 5/69F annet Iiter vann N$TUR 6 MILJØ 5/6.97 • 31 for NSB fra Lutvann. Helse. Miljø. Sikkerhet. Og andre ting et oljeselskap ikke snakke for høyt om. .. bør Når Statoil i ar feirer 25-årsjubileum, nærmer VI OSS raskt årtusenskiftet. Og selvom denne overgangen først og fremst er symbolsk,vet viat neste århundre vil ODDA by på store utfordringer — både for Statoilog for oljeindustrien.Derforskalvi benytte ÆF de nærmeste tre årene til å se framover, og til å forberede oss på en ny virkelighet. A BOC GROUP COMPANY For eksempel at vi i løpet av noen tiår sannsynligvisvil oppleve gjennombrudd for alternative energikilder. At vi vilavslutte oljeproduksjonen på noen av våre største V V SrATOII. 1972-1997 felt. Og at vivilmøte hardere konkurranse på allevåre satsingsomrader. Vilvi likevel kunne feire 100-årsjubileum i 2072? Vitror det. For det første fordi olje- og gass- Er vår fruktbarhet og intelligens truet av «hormonsvindlere»? alderen vilvare tillangt inn i neste århundre. Fordet andre fordi vår viktigsteressursikkelenger er oljen og aitos as Arets Pandahok I9 .Sjilet framtid’ er utgitt i samarbeid nwcl\\ \\ [ Verdens Naturfond Verdens mest miljøvennl ige anlegg for energigjenvinning gassen i seg selv,men kunnskapen om dem. Og for det tredje fordi denne kompetansen mer og mer dreier Norge og spadd til ä bli DEN VIKI1GSTE av hiobrensel og restavfall er mi satt i drift i Trondheim. BOKENom var miljøsituasl()fl — av sol, vind, eller olje. Dette er også en av grunnene til Aitos a.s tilbyr finansiering, hygging og drift av seg om energi uansett om den fremstilles gass ( Forfatterne har oppdagetalarmerende virkninger a giftige, syntetiske kjcnske forbindelser som slike anlegg over hele landet. til Vår visjonvil være å skape verdier for det at vi nå omdøper oss fra oljeselskap energiselskap. fortsatt gar inn i rollene til livsviktige stoBer i Ta kontakt for olneisniiig. naturen, spesielt hormonune. Derfor er vâr norske samfunnet, og for å oppfylleden blirfølgende ett av våre fem hovedmål: eksistens truet.Oversatta John suinghclle. Fra år 2000 skal Ilovedkontor: ProF.Brochs gt. 6. 7030 Trondheim Colborn m.f I: STJÅLETFRAMTID Kr 298,- Tif. 7354 0220 - Fax 7354 0218 ingen i vår industri være bedre på helse, miljø og sikkerhet. Våre egne GRONDAHI.DREYER ansatte og alle som jobber for oss skal gjennomføre hver arbeidsdag uten skader, og unnga yrkesrelaterte sykdommer. Vi skal unngå ulykker og tap. Og vi skal gjøre vårt for å ta vare på ting som er verdifulle for oss ÅÅ alle. For eksempel havet. Og luften. Og stranden. Norsk institutt for skogforskning Norsk institutt for skogforskning (NISK) har lenge norsk analyse as 0 arbeidet med temaer som er relevante for spørsmal 0 og knyttet til bioenergi. Analysatorer komplette BiéTector 90 0 systemer for Prosesskontroll 0 I [logstavfall, dvs. greiner, kvist og naler eller blad, kan og Miljøovervking V 9 I) være en viktig rastof’f-kilde for produksjon av bioenergi. c vil en situasjonsrapport for bruken av NISK lage I Total Organisk Karhon - hogstavfall for hioenergi—formil. Her vil vi forsøke i (TOK, KOF, ROl-’) identifisere de omruder som krever ytterligere forskning. i . V VV Olje vann (ppm) V: V / SpØrsmäl som næringssituasjonen i skogen ved uttak av H.S, hogstavlall, produksjon av skogsflis, høsting og embal / Røykgass (SOx, NOK, Rio Tertor — Markedets a mer O CO) — Økonomi synes foreløpig lasje, logistikk og kree beste TOK analysator. utredning. / l3iogassanlegg NISK skal være en ledende kunnskapsleverandør for / Gass- og væskesammensetning myndighetene. næringslivet og allmennheten i abeidet for I Deteksjon av brennhare og giftige gasser en bærekrafiig forvaltning av skogressursene. En grundig I Persunvern (gass & straling) vurdering av rastoff fra skogen til produksjon av hioenergi. og konsekvensene a dette, er en klar oppgave “Vi er spesialister pi analyse av væske og gass” for NISKV V Internet: littp:/www.soino/norskanalyse Norsk institutt for skogforskning (NISK) E-post: morten.hestnessØIiorskanal3 se.no Høgskoleveien 12, 1432 Ås Bergen: 1’»nsherg: Telefon 64 94 90 00 - Fax 64 94 29 0 STATOII leleion: 55 1600 60 Felefon: 33 32 5 5X 1ax: 32 S55() V lax: 55 6 00 33 VVV 0 Tre skritt fram før årtusenskiftet V.••VV — NATUR & MILJØ 5/6.97 svaner og Av --Folk Tegning sjoner skje det Per propylenglykolalginat, var regelen. intensjoner forbruksforskning mange egentlig Blir kjøpsøyeblikket. informasjon Randi Forvirret, MILJOMERKING T SIRI Men Arne økologiske kreftfremkallende? raskt. det sjokoladehylla, Lavik trillevognen, jobben. og LEHNE leser PER fremmedord hvilket orsdag Med mest Tufte sliten men i DYBVIG mer ikke novelle-format om har NILSEN folk andre miljovennlig? En vil ved brodet? ettermiddag; av far å han så Det oppheve ønsker trøtt vite miljø vaskemidlene innom (Sifo). Statens mye ord-- én bak undersøkt er med mer unge Panda, i Var Og bortsett for trance på på på innkjøpene Sammen Rimi av lørdagsgodt institutt hva klare emballasjen det hektisk, pakka? produkter i svada Hvor Sulten setet at E2 foran er pa hva fra er 50 egentlig grønne og ligger vei pi med ett for mor sier slags som bør fra ymse av i piler som — produsentene produktet; ar. «I sier vite ut Innholdsdeklarasjonen seg in forstå. Resultatene sen produktet miljdval» oppsummerer forvirringen den større for dyreslag formasj lelse — — — Men for til viser Tufte. Forbrukerne Vi hva svenske De vaskernidler, eksempel å tillit all Pakningene trenger og i vil være paradoksalt de ring, at informasjonen on. miljøinformasjon» er I-Jan har vite det skal enn offisielle ble et miljohevegelsen, ønsker miljomerker, med for forvirrer. et mye annet hvilke tror pryder Svanemerket. bransjens offentliggjort gjøre innholdsdeklara enkelt greier miljø maling har symholer en informasjon nok: forbrukerne merker alterna- med konsekvenser forenkling ofte ikke er og merke I pa Midt tillegg pakkene? og egne. vanskelig det sier helse. reklame emballasjen. lakk. a har som Undersøkel tidligere i etter «Bra forholde i Tufte. rapporten som all Merket opererer der langt Og mer ma gir bruk, for dc og a seg til; i vil da til • trengs ferdig skognæringen. trelasten slags forbrukere skogomrader etter Grønn av en miljomerke gamle god (FSC) merket. skogeier blant skogen Det Tommer Forutsetningen Forest nokkelbiotoper del vil porsjon hogst, annet skog for heter trær andre bli nok sin. Arbeidet a neste Stewardship NATUR skog? sommeren opp prove blir for som som og kan ga merket, bredden politikerkunst land. ut til a plank pa enige miljovernere være 8. fortjener r. skal komme mot NÖ’ den skal ä hvor MILJØ er og Kravene fà og at med pa om sta vann, enkelte -98, i merket sprøytin være Council salg mange bru I 5/6.97 igjen i hva og mai ke vil ve pa o J0l0L’t er et sterkere er blitt en profesjon i butikkverdenen. Grønnfisk? ) tiv. Det stiller ofte streniere krav enn Iialvparten gjør det sjelden eller aldri, handlevanene. Og at Folk i kjeden bestemmer Svanemerket. I tillegg må vi bli kvitt de viser en Sifo-undersokelse fra i . Bare virkemiddel enn miljømerki ng. sentralt • Ermakrellenpa middagsbor Useriose merkene, sier Tufte. Han viser til 14 prosent gjør det ofte eller alltid. 26 —- Varens plassering er avgjørende, sier hvordan varer skal plasseres, og styrer detfraen bærekraftig flommen av «miljoaktige» merker fra prosent ser etter miljomerking av og til. Stensvehagen. dermed folks handlevaner. fiskebestand? produsentene og miljomerker som kan Med andre ord: øko-kaffen styrker sine Stensvehagen kunne tenke seg å legge WWFVerdensNaturfondog være informative i andre land, men S-lagene ville hjelpe sjanser for å komme med i handlevogna miljo foringer på planene som lages over det multinasjonaleselskapet forvirrende her. Samvirkelagene i Iledmark ville gjøre det hvis den ligger nær «hovedhandlegala» i vareplassering. Unilevervilmerkefisksom ikke — Et godt eksempel er det tyske «Der enklere for stresset mor og sliten far.For butikken. Den bor dessuten ligge i Slike erfaringer kan gi grunnlag for i • Svanener Nordensoffisielle er resultatav overfiske. grurie punkt». «Godt Norsk»-merket er tre ar siden inngikk de et samarbeid med «gripehoyde» — et sted mellom hofte og se på det, sier Turid Gjødal i Norges miljømerke.Maleter å hjelpe Ikkealleer likebegeistret ogsa problematisk. Forbrukerne oppfatter Naturvernforbundet. Sammen ville de skulder på gjennomsnittsmennesket. Kooperative Landsforening (NKL). forbrukernetilà velgeprodukter overtiltaket.Blantannet det som et miljømerke, men det eneste vurdere varene og merke hyllene med Sjansen økes ytterligere hvis den ligger øl Innføring av «Grønn Butikk» er som er minstmuligmiljobelas kritiseresordningenfor å merket forteller er at produktet er laget i «Bra miljøvalg», «Middels miljovalg» og høyre i handlegata enn til venstre. De imidlertid det første som står på NKI,s tende. Nårfor eksempelbareén favorisereressurskrevende Norge. «Dårlig miljøvalg». En intervju- fleste av oss håver jo inn varer med høyre miljoprograrn. Det skjer ved årsskiftet, og shampo har Svanemerket.betyr havfiskeframformer --Burde ikke heller politikere og undersøkelse avslørte at kundene var hånd. I tillegg har bade mengden innebærer blant annet en nyskaping på ikkedet nødvendigvisat det miljøvennligkystfiske. produsenter sørge for a luke ut de svært positive. Dette sä de fram til! kaffeposer og maten de er stablet på merkefronten: «Velgmiljø» vil det sta på bareer den som er miljøvennlig. skadelige produktene, i stedet for å Industrien murret, men S-laget og betydning. hyllekanten til alle varer som er merket Detkanlikegjernebetyat bare harvalgt overlate valget og ansvaret til forbrukerne? Naturvernforbundet sto på sitt: lier —«Space managernent» kalles det, og med Svanen, Debio eller Bra Miljiival. D én shampo-produsent å fora fa shampoen — Det ville nok være en fordel om de hadde man muligheten til i hjelpe betale Grønnstrøm? luket ut de verste produktene. Det har lorvirrede forbrukere. vurdert. vist seg å ikke være sa lett å oppdra I et halvar bar hyllene miljomerker. I Totilfireøre merper forbrukerne, I lar de lært hjemme at klor Men akk -— folk handlet som for. Først helt kilowatt,og dufar miljomerket er effektivt — ja så kjøper de det. Men man mot slutten av perioden oppdaget man strømtilkomfyren.Deter kan ikke gjennomføre forbud over hele sma tendenser til endringer. virkeligheti Sverige,og kanbli linja. Når alt kommer til alt er jo intet I en ny undersøkelse ble folk spurt om deti Norge.Forå oppnå«Bra forbruk miljøvcno/iq. Sa merking er nok hva de syntes om rnerkingen. De svarte at miljdval»,måstrømmenkomme en vei å gå uansett. joda, tiltaket var fint. Men blenda hadde Godt fravind,bioenergieller Forvirring eller ikke — uansett er det en vasket hvitt for... I Gulrotamedmerket vannkraftsom er bygdutfør begrenset del av befolkningen som ser I)isponent Rune Stensvehagen trekker Norsker garantertnorsk.Men 1996. etter miljøinforrnasjon på dagligvarer. to konklusjoner: At det tar tid a endre hvaden er godtil er ikkelike Detgår selvfølgeligikkean å klart.Deter liggeringen merkeelektroner.Menet otorgressklippere, varene sine for å oppnå merket. miljøvurderingertilgrunnfor energiselskapsom skriver tepper og bilvoks har merkingen,menblantannet kontrakterom miljomerket Svane med hensindrift kravomat produsentenestadig én felles: De — — det skalforbedreseg iforholdtil strømforplikterseg tila hente Mminst ting Svanernerket motorgressklipper tilsvarendemengdefra kan Svanemerkes. Hva er høres ikke spesielt miljovennlig ut. forbrukernesønsker.IfølgeGro godkjentekilder Vart utgangspunkt er at ingen varer HarlemBrundtiander dettypisk hensikten, hvis forbrukere er miljovennlige. Jegtror folk skjønner at norskå væregod,sa med flest er bevisstløse? gressklipperen uten motor er mer brundtlandskekriterierer det Merk varene! lyder sO\epute: Bestemmelsen miljøvennlig enn den med. Men folk som nokholdi merket. Grønntransport? det unisont fra om at alle genmodifiserte — Alle behøver ikke være bevisste allikevel skal kjøpe en motorklipper, bor velge den klipperen som har lavest horder av politikere. produkter skal merkes har forbrukere for at Svanemerket skal virke, Store«Bramiljöval»-merker kommet samtidig med en sier Jan Erik Stokke i Stiftelsen Miljørner utslipp. Debatten om hva som er Er det for å slippe prydersvenskebusserog tog. liberalisering av det king. 1ian ønsker selvfølgelig at flest nødvendig og hva som ikke er nødvendig Bådeperson-ogvaretransport unna ansvaret? lovverket som tidligere mulig skal forlange varer med Svanen pa, gar vi ikke inn i, sier Stokke. i Men det grenser. Plantevern kannå miljomerkes Sverige. — Ja,mener Aina Edel beskyttet mot genmodifi bruke den makten de har som forbrukere. finnes WWF SvenskaJernvägenhargått mann i NaturvernfDrbun serie produkter. Men Stokke mener at selv en liten gruppe midler, for eksenel, tviler han på at det tilWWF et skrittlenger.De«kjøper det. — Miljømerking blir Hun mener det samme kan få produsentene til å miljø-forbedre blir aktuelt å merke. I Panda= penger vindkraft»fraenergiselskapettil lett et alternativ til gjelder for merker som VerdensNaturfond.Ien del besiemtestrekninger.Medet politisk ansvar. signaliserer at varen er et tilfellerbetyrdet ogsa at tilleggpati øre kilowatten, Hun viser blant annet godt miljovalg. I stedet for organisasjonenharstilt bidrarde tilå støtte en ny til genmodifisert mat. å forby skadelige stoffer, miljøkravtil produsenten.Hvilke kravsom eventueltskalstilles elergiform. — Genmodifisert mat som privatiserer politikerne er skadelig for miljø eller ansvaret for a velge — Vi kan ikke være med vurderesfra gangtilgang. helse, skal aldri havne i miljøvennlig. på å anbefale engangs butikken! Det hjelper ikke Forvirring hos bleier, klorbleket papir med et merke som sier at forbrukerne har Edel og vc-gulv, sa Natur den er genmodifisert, for mann stor forstaelse for, vernforbundet 1994,og sannsynligvis vil bare et hade når det gjelder trakk seg fra Stiftelsen fåtallav forbrukerne ha merker og innholdsdekla Miljømerking. kunnskap om skadevirk rasjoner pa produktene. Naturvernforbundet nm gene. Når merkingen krever kunne ikke akseptere I Merketbetyrat varener mye forkunnskap. treffer kriteriene til miljømer produserti et økologisk Privaliserer ansvaret den bare en veldig liten og ket, og fulgte eksempelet landbruk.Detstillesen rekke Edelmann mener norske ressurssterk gruppe, til søsterorganisasjonen krav politikere har brukt mener hun. Naturskyddsföreningen. merkeordningen som -- Allikevel — merkingen premisser - naturens Sett at vi merket et plantevern med to—treansatte som har Svanemerket middel. Miljøet ville tjene på en overgang produktene sine. ä fra mer skadelige midler det Svanemer- — seg til Det viser at Svanen øker salget. erri- ,P SNORKER DU kede. Men dersom det førte til at folk Prisen pä merket tilsvarer for øvrig - ELLERHAR DU sluttet å luke og begynte å sprøyte i halvannen annonseside i Aftenposten. BARE TETT NESE? stedet, ville miljøet tape. Kritikere har ment at Svanen hør «God Natt)) - et unikt naturpreparat • Produktermed dette merket garantere for miljø--rullebladet til hele av eteriske oljer som motvirker snorking. oppfyllerkravsom den svenske Stiv pris? bedriften, ikke bare enkeltprodukter. God søvnkvalitet er avgjørende for humoret og Naturskyddsföreningenstiller. 12 000 for å bli vurdert, deretter 0,4 Praktisk umulig, mener Stokke. _:iytelsesevnen.Dokumentert effektivt. Detharfatt stort gjennomslag av omsetningen — inntil 300 000 — Tenk deg en bedrift som driver med l),II)I’ ()riqiii.tit Har du først prøvd det, vil du ikke svenskdagligvarehandel. kr( ner i aret. Det er prislappen pa mye griseri, men utvikler nye og mer bruke noe annet. emblemet i grønt og hvitt. Stokke tviler miljøvennlige hen å stå på. Med (;oodNight pa at den utelukker smaprodusenter. Svanemerket kan denne delen bli mer Fàsi butikken,eller sendes direkte --Tvertimot har vi tatt hensyn til de lønnsom, og bedriften gar gradvis mer L Naturaf oil sma ved å kreve en prosentandel av over pa dette. COfln(tc biojhop-N0RGEAs omsetningen, sier han, og viser til firmaer i tlf.22 06 20 72/2273 07 70 år http://www.internet.no/bioshop I Merketfinnes pa emballasle, og betyrat det er betaltavgifttil tysk gjenvinningsindustrifor ä Ringvirkninger i vaskevann Tror du ditt drikkevann InngiIr de ta hand om emballasjennar den utallige forurensningskildcne’? — Svanemerket har kastes i Tyskland.Menom -- Vikan ikke null-stille forveksling ligner et Ta ansvar for egen helse - styrk ditt immun varenbak emballasjener gjort vaskemidlene situasjonen. IDefleste miljømerke, men som kun - drikkevann! miljovennlig,sier det ingenting våre mer miljøvenn produktene våre var på forteller at et annet sted på i forsvar rens ditt eget om. lige. Også de som markedet lenge før Svanen pakka er det miljøinfor Test vare kunnskaper. Ring/Iax 61 17 48 64 ikke er merket, sier ble til. Dessuten er det masjon? God smak — eller skriv til oss. ikke noe mål at mer enn — Vibruker ikke det på Tore Dørum i Topp utstyr for hjem-hytte-jobb-skole-id rett! 25—50 prose1t av varene i de produktene som er Lilleborg. en produktgruppe har Svanemerket. Men vi vet — Svanen har satt fart pa Svanernerket. I Ivis alle det kan være forvirrende. god sak! Bio Vann og Helse AS c)veri4andentil bedre produkteiw hadde det, — Og litt sleipt? Ed’. Griegsgt. 15, 2800 GJØVIK • Landskapeter idyllisknok,og stoffer i alle vare ville bare kravene bli — Vi hadde det før den gronne pilenser politisk vaskernidler, sier Dorum. strengere. Svanemerket kom. korrektut. Menmerket Ilan medgir at merket Hensikten har vært god: A garantereringentingannet enn også er en fordel for salget. Forvirrerallikevel? gi miljørelatert informa at et ellerannet sted pa pakken Pa tross av at det koster Færre forvirrede forbru sjon. Men vi skal være de På denne siden vil våre lesere kunne orientere-seg om hvem som finnerdu miljorelatert penger å bli Svanemerket, kere var et mål da første til å innrømme at produserer, importerer eller selger produkter / løsninger innenfor helsekost, informasjon. regner Dørum pengene Lilleborg bestemte seg for det kan forveksles med som en investering. Det å prøve å få en del av sine miljømerker, sier Dørum, kosttilskudd, kroppspleie, matvarer og annet som er fremstilt kan gi salgsfortrinn hos produkter Svanemerket. og legger til at de har pa naturens premisser. forbrukerne. — Det var behov for kvittet seg med Panda I tillegg er det en del ensretting av merkingen, merket de i sin tid hadde av forretningskjedene som mener forum. på grønnsåpen, nettopp En leserundersøkelse fortalte oss at 39% av våre lesere er i markedet for å kjøpe er tilbakeholdne med å ta -- Men samtidig bruker for å redusere forvir I Merketfinnes iflerevarianter, inn nye produkter uten Lilleborg et merke som til ringen. kosttilskudd og vitaminpreparater, og 29% svarte at de skulle kjøpe helsekostprodukter. og kanbetyså mangt:At Svanemerket. NKL,for emballasjener lagetav eksempel, har en klar linje resirkulertmateriale,ellerat det der. — Svanen vasker grønt Vi har over 60 000 lesere pr. utgivelse. er Lekniskmuligå resirkulere — Tidligere ble nok Av disse er 51% kvinner og 49%)menn. materialeti emballasjen. vaskemiddelbransjen -. Svanemerket er et nyttig redskap for multinasjo Hvorvidtdet eksisterer oppfattet som litt luguher. nale selskaper som vil grønnvaske seg, sier Timothy 65%er gift og 13%er samboere. ordningerfor slikresirkulering, Men selv om vi ryddet I [ousden, redaktør i tidsskriftet Etisk Forbruk. 11%har barn under 2 år, 30% har barn mellom 2—7år, sier det imidlertidingentingom. opp, nådde vi ikke fram. I[an mener miljomerking er svært viktig, men syns at 29% mellom 8—14år og 32% har barn over 14 år. Vanligvissier pileneingenting Svanemerket har i den hele bedrifter må miljømerkes, ikke bare enkeltproduk har barn (in) selve produktet,men det forbindelse vært en god ter. 95% svarer at de er miljøbevisste når de handler. kan betyat det er lagetav mulighet til å markere vår — I dag kan en bedrift gjøre forbedringer på ett I ‘:;Irknilerimateriale. miljoprofil, og vi har varemerke og dermed kalle seg et gront selskap. Både bestemt at sa sant det er hilprodusenter og oljeselskaper har fått Svanemerke Vi ønsker aktører med produkter/løsninger mulig skal vare produkter produkter, sier Housden. Da hjelper det ikke at tilfredsstille Svane Svanemerket stiller strenge krav til det enkelte produkt. på naturens premisser. kravene. Når Etisk Forbruk gjennomforer tester, vurderes Velkommensom annonsører. — I Ivisdere mener noe varene etter ni kriterier. Her går man morselskapet etter med miljoprofilen burde i sommene, og sjekker både forhold som uansvarlig vel Lilleborg la være å markedsføring, industrielt husdyrhold, dyreforsøk og For nærmere informasjon, kontakt Ulf eller Jim på tlf. 22 71 92 20 selge produkter som ikke arbeidsforhold for de ansatte —itillegg til mer tradisjo kan oppna Svanemerket? nelle miljøforhold. 30 . NATUR MILJO 5/6.97 i4j ‘, Ikameranyet breer v, :, Fogletonna, Buerbreen. Foto: Stig Trondsvold/NN/SAmfoto Engabreen, Svartisen. Foto: Bard Loken/NN/Samfoto Badalsbreen, Jostedalsbreen nasjonalpark. Foto: Espen Brathe/Samfoto 40 NATUR & MILJØ 5/6.97 NATUR & MILJØ 5/6.97 • 41 __ Ikameraøyet breer Isbredetalj, Briksdalsbreen. Foto: Bard Loken/NN/Samtoto BreklatrinO.Foto: Stig Trondvold/NN/Samtoto - V Issiottet — Speilsalen, Troliheimen.Foto: Tore Wuttudal/NN/Samfoto VedBriksdalsbreen,Jostedalsbreen nasjonalpark. Foto: Bard Løken/NN/Samfoto 42 NATUR & MILJØ 5/6.97 Det blir ikke vei gjennom disse Livi laga villmarksområdene mellom Telemark og Aust-Agder. Lokaltoget i rute Naturvernforbundet i Grenland har satt i gang en høstoffensiv mot 1oka1 og fylkespolitikere for å få Endeligved lokaltoget på skinner. Av KRISTIANJAHRE Naturvernforbundet i Grenland vil ha lokaltog og har kalt barnet sitt for bybanen. Første mål for å få til bybanen er å veisende forhindre at l3revikshanen og Bratsberg banen forsvinner for godt. I oktober la NSB og Jernbaneverkct fram en rapport som konkluderer med at Bratsbergbanen mellom Porsgrunn og Notodden er liv NaturvernforbundetiAust-AgderogTelemarkhar laga, og dermed er Naturvernforbundet i arbeidetmotdetomstridteveiprosjektetÅraksbø Grenland godt i rute. Dette er gledelig og må betegnes som vegenfraByglandiAust-Agdertil en halv seier for oss som har jobbet for a berge Bratsberghanen fra nedleggelse, sier nestleder Tone Skau Bergi Naturvernfor bundet i Grenland. Arbeidet med hybanen ble for alvor sparket i gang i våres. —Da arrangerte vi et seminar i samarbeid med Dalen Arbeiderlag ved Norcem. Etter det har vi fått mye positiv oppmerksomhet rundt prosjelctet, sier MI) Av KRISTIANJAHRE Naturvernforhundet i Aust-Agder.Ogsa Fyresdal og Bygland anmodet om å —Men nå kan i hvert fall ingen påstå at verna gjennom henholdsvis verneplan III Skau Berg. fylkesleder Jon Ingebretsen i Telemark gjøre om avgjørelsen. Det har siden blitt dette ikke er blitt gjort etter en grundig og IV,blitt berørt av veien. E Sammen med Natur og Ungdom har elvsagt er vi veldig glade for at gleder seg over avgjørelsen —for øvrig en gjort en utredning av alternativer til vurdering. Tilhengerne av veien har fått Naturvernforhundet laget et informa Berntsen opprettholdt vedtaket av de siste Thorhjørn Berntsen gjorde veibyggingen. MI) finansierte dette og rikelig anledning til å komme med sine sjonshefte om hyhaneprosjektet. Dette omikke å bygge vei. Likevel som miljøvernminister. begge de to involverte kommunene satt i argumenter. Likevel ble veien avslått en ble sendt til lokal- og fylkespolitikere i —i Vihar hele styringsgruppa. Sskulle vi gjerne ha sluppet denne Dette har ligget lufta. gang for alle, sier Køien. oktober,og i løpet av høsten har unødvendige ekstraomgangen. Det har tiden forstått hva Berntsen mente om Påbakgrunn av utredningen mener naturvernerne hatt møter medflere krevd mye arbeid i en sak som allerede saken, sier Ingebretsen. miljøvernminister Thorbjørn Berntsen det Unikvillmark politikere for a overbevise dem om var avgjort, sier fylkesleder Geir Køien i ikke er grunn til å endre på vedtaket fra Store deler av heiområdet hvor veien var prosjektet. Nasjonale verdier 1994. Dermed blir det ingen Araksbøveg. planlagt er lite berørt av av tyngre —Hvis vi bruker jernbanesporene I 1994 vedtok Fyresdal og Bygland tekniske inngrep. 1)essuten har en rekke mellom Brevik og Notodden, kan vi ved kommuner å bygge den såkalte Araksbø Grundigvurdert , sårbare arter dette som del av sitt område. hjelp av små midler få lokal togtrafikk vegen gjennom Setesdal fra Ardalsstøy til —Hvis vi har noe å utsette pä denne —Slik villmark er veldig sjelden i Sør- som vil være en kraftig forbedring i Araksvadet. Kommunene mente dette saken, må det være måten de 100 000 Norge, og vi må derfor ta vare på det som forhold til dagens kolletivtilbud. l’åJæren kunne bidra til næringsutvikling og kronene fra MD ble brukt. Mandatet var å er igjen, sier avdelingsdirektør PålVidar har en tilsvarende satsing økt jernbane hindre fraflytting. lage en rapport som skulle peke på Sollie hos MD. trafikkenmed200 prosent. Vi mener det Miljøverndepartementet (2vlD) satte muligheter for næringsutvikling i I tillegg ligger det foreslåtte Kjydding samme kan oppnås i Grenland, sier Skau foten ned for veiprosjektet; fordi det ville området uten å bygge vei. I stedet ble det åsen naturreservat midt i traseen for Berg.Hun har stor tro på at bybanen vil ødelegge natur med store nasjonale et rent forsvarsskrift for å hygge vei, sier veien. Likeledes ville vassdragene komme, men regner med at det kan ta verdier. Ingebretsen. Fyresvatn og Tovdalsvassdraget, som er lang tid. D Nalurverolorlsundet Buskerud: Naturoerrdorhundeti Telemark. tdatoraernlsrhondet Natarvrrntorbundet i VesI-Agder: Halurvnrnlorbundnti Hordaland: Natorserolotboodel Natoroernlorbondeti Troms Barentshaskonlorrl Osloog Akershus: Lene’ (in! Pecer LOTIuP. Leder Jon ‘0003’elsen Lonnpr,oen NorgesNaturvernforbund Naturvern- Leder Te’’:orn Fredrksen Lene’ Evru’DU,..,.n3br,’, 99 i Moreog Romsdal: O,,,,,i 0r,n’ KonraklpersonGunnarAlbum Bank,Dagsvei2. Ksrvaidvn.65, 3050 Miurndalen. 3853 V,AdaiIi 35056139 71 Cen’,c 3roeq,eI.n 33 4500 Mandal 5031 Laksrvåg.Til:55340(141 ‘.vCo’ “e. ,e 11. 6srr’, .es:e E’c .3 Ti 75778410. Faks:75778474. 1.150‘IOSC Til:32875859 lkessekr Fylkoooekr.:IngridSergaarden. IOÇOs TIl:66913340. 1 l’n,.limks6091 SI Olavsplass forbundets 3820 3 49 Kontorndr.: post: eero.oll48isp.uib.no. 6400 Molde,ni Feks 7121 6692. 0039 re”sn —I 0068 6969. Pnsradr BokstO.8082 Leineu.0-post: leder: Aodersen, Per ØysteinKlunderud,F Kontor- Kontoradr.:Stasioesvn. Hjuksebo. Dagkg Giermund 9 5ibu7! 0 ‘(ristiansand. Fyikessekr 1)1:11)0,_in.Norge FklkessekretærEdvardSandv,k Gune Fiske.Ksrrtoradr: Fyikessrkr Sann AndersL,n. gunnaral’issn nr Darbo. 711:35957409 Faks:35957620. flruirk,edr.’ Il ne”ernTnr7 Toeg3. Oslo Kontor-ogpostadr.:Mandalses.120. og postadr.:3322 38025766 Faks 380246 33. Koutnradr.:Jecobutjordeer.Bryggen. Klekebakkeru1-3. Molde. Kontoradr Sloppergt 118. Tromsa Naturog Ungdom: fylkeslag: Feks:32825249. Psstadr.: Ru!r 70 75 3600 mOn,’.’ III ‘.1111:1305 0461 Oslo.Tit 22 38 3520. Til:32750504. Poslad, Boks718 4601 Kristiansand Bergen.TB:55 31 38 51. 79: 7121 8700. Felco:7921 8702. TO:77689960. Faks’77611069. Leder SIje Sche,Tveitdal, Faks: NatueyemtneNaidetI Veadfold: Naturvernlorbundeti Aust-Agder ;‘:‘ 99.1310 22716348 e-post noaAlsn.no NaturvereloebundetI Rogaland: Faks:55315392 Pnstadr Boks1201 Fostadr Boks153.6401 Molde Pootodr.:Beko924. 9001 Tromsø. Til Faks:22 2045 94. l’akr NatorvemtoebandelI Bnttold: 22364218 Leder Ge:rkl He,,ndals’.i, 7 Nitur,emleebeidet I Koetaklperson: (vel Leder: I p081:,I,iIiIIVL’rII.’.,’. Leder:ToreHoel.Obergvn.44. AasteinAase.Vestlion.8. 5001 Bergen N.taiveentarbvnd.f Sa-Trøndelag: Nsie,,ernksbuadet I Kontor-og postadr’ 70198134. Til fla Leder:ArveFossen,2500 tynset. Ikessekr. BerntBakkevilr:Kontor-og 4640 Ore040l 37026469 epnor: lnlrrnell iIlIp’’WiO .‘. Igs 7,1.r vn ‘aIur,’ern 1793Tistedal.Til 69192011 (p). 4300 Sandnes TIl 51625981. Nalurnnmlorbr,rrdel Leder MaO,nllstsli, Strandsn 27k. Kontaktperson:Kam.tolransen. 0183 Oslo e•pest. ralurgi5sn.ns Håkon gmkHCpmddalano Konloradr: Til 62 48 22 tO. Fpootadr.: Gamlesgt 6. I Til M.rllcnrikonllngent: 9 Flkessekr.: lrrgvaldErga.Knntnradr.: Sogn og Fjordane: 7042 Trondheim, 73505504. Myrolivn22.95(10Alta. 6911 7359 (a). Fylkessekr Nahavenhtnb4ardetI Op4and: 3111 Tønsberg.711:33315670. Klevgt.1,Arendal 1.01.4 v,143’n 56’ leIr &84,1101kr 250 CathrineScbei.Koeloradr. Lelikevn45.4008 Stavanger. Leder:EbI4erberg.5980Kaupaoger. Fylkessekr:Onar Michelsen. TIl 78430652 Postadr 80601176, T9/Faks: 44 Posladr: 7l,r,,i k, 15(1 Leder:ThomasKleomark. Faks:33315610. 370279 TIl 51528811.Faks 51528815.e- TIl:5767B171,Faks Munkegt. inkl 6 1olM,I Toebmsens gt 8. Fredrikstad. 57823873 Kontoradr: 27, Trondheim. 9500 Alta. 2743 Harestua.TO:61323513. 4934 Nevgrenda lit: Lv’ ‘r.n,llrr’vkjp kr 4000. 11!6931 4980. Faks.6931 8527. post t*Ønn.no. Postadr::Beks441. Koertorad,..Hatstavn 42. Ferde. 7351 5224. Faks:7351 2727. e Kontoradr:Lekkegt.23. Lillehammer. Meen,n,e’ av Norges i.’..” I ‘SenT, automatiskmedlemav Postadr.:Boka1151,1631 Gamle 4001 Stavanger Postadr EliHelbeeg.5880 Kaaparrger. post: sttarsrrbstud.ntnu.no,Psstadr: TO:61260081. Falis:61 260866. l,rllokal- og ylkeslagvedksmmendCvokse, til Fredrikstad. 80kv706. 7001 Trondheim. Postadr.:Boka368.260 LIllehammer: VI OPPFYLLER MILJØKRAVENE r Mye forandrer segpå 15år... .Pergo Original gulv består I)et skjer mye i lopet av 15 ar. Ikke minst pa YEIgJwniorfrykIJ211i barnerommet ‘, som blir tenaringsrom for du far sukk for deg. Velgerdu original ‘II, Pergo Origna1 gulv — det enestegulvetmed •0 / 15ars garanti,slipperdu a bekymre deg. fJF1AfJLJYW!J! Gulvet er like vakkert den dagen Din totalleverondør av kontortryklcsaker Pergo Original - det eneste gulvet med 15 års garanti, får du hos Byggmakker, Byggevarekjeden, Bygger’n, Bygg & Bo, Obs!, Bygg Mix, Mester Byggsenter, Teppeland og andre ledende bygg- og gulvforhandlere RICH ANDVORD GRAFISK kS Lunden 25. 0516 Oslo. Tif. 22 726400 Fax 2265 6966 £ Velgsvanemerkede NYHET LINOLEUM L kopimaskiner XEROX LASER PATRONER — Et ansvarlig miljøvalg’— til din Hewlett Packard. Canon, Brother, Apple, Wang, Olivetti, QMS, xXeroxX-tra Star, Siernens m.fI. laserprintere... DoMOTC Linoleumer i dag det eneste SANK ‘I F?A i gulvbelegget — et miljoriktig alternativ! som er miljømerket med Svanen. 4) — Som verdens største linoleumsprodusent tar Forbo ansvar for miljøet. I Norge legges det nå store arealer med jj 2080 12 linoleum på bl.a. Rikshospitalet og Gardermoen. • Xerox er kjent for sin gode kvalitet Pa disse produktene gir Xerox X-tra 12 mnd. garanti XEROX MILJØ SVANE - Norsk klorfritt papir • Sent! produktene gratis i retur til Xerox X—trafor fra kvalitets- og miljøselskapet Xerox resirkulering, og unnga unødvendig belastning av naturen Ring vårt ordrekontor Ring vårt ordrekontor TOSHIBA 0 33 gratis på 800 33 0 33 gratis på 800 33 Leangbukta 40, N—1370 Asker Gjørjobbenbedre Telefon 6677 12 00, Telefaks: 66 77 1245 Xerox X-tra, Xerox AS. Posthok’. 905, 1301 Sandx ika Xerox X-tra. Xerox AS. Postboks 905. 1301 Sandvika Importor • Scribona Norge AS,Toshiba kopi/fax Telefon 6696 66 00. Telela\ 22 95 3095 Telefon66 98 68 00, Telefax 22 95 3095 Tif. 22 89 70 00 wr wi w’ wz’ ‘zw ‘wi’ ‘w’ “ti’ “ti’ ‘w’ “w ‘7h’ ‘w’ “w “ti’ ri’ ‘w’ w’ -‘w’ “ti’ ‘iw’ ‘w’ RINGENØKYELEFONENFORVESTFOLD! ._t.-J - E..ê. t.t.fon.i togVutt.ld 80049003 GRATIS GRØNT NUMMER Visvarerpd spørsmdl En aktiv medspiller innen om energibruk, innemfijø og riktige byggeløsninger! 4k energibruk på Helgeland itllt%, - • ENØK-samarbeid med større hyggeiere. enøk-senteret Vestfold • Bioenergi Norge/Sverige. iIflf8If Srsvanger EnergI AS. Postboks 3124 - Hillevag. 4004 Stsv,,nk’er Telefon SI 88 67 00 ’ • Infi)rmasjon om riktig energibruk til Elkem boliger og vrkcsbygg. • KurS i ENØK og inneldirna. Regionalt enøksen ter for • Energidag i skolens 9. klasser Nord-Rogaland og Sunnhordiand Planlegger du ENCK-tiltak ellcr har sporsmal 0111 energibruk pa Helgeland Vi hjelper gjerne eller veileder videre til andre som kan. Postboks7 4 4262 Avaldsnes Ledende i Skandinavia på \ I ‘0 Te1efon52847350° fordelingstransformatorer og Telefaks 5284 73 55 HELGELAND mastefotstasj oner! , Besøksadresse: Be vest KRAFTLAG E-post [email protected] HOVEDKONTOR 6230 SYKKYLVEN, TLF; 7025 1700. • / I REGION ØST. DRAMMEN - TLF: 32 894090 TRAFO T1f 75 178700 REGION VEST, LAKSEVAG - TLF.. 55345460 Enøk-telefonen 800 49003. Ring gratis! e-fl1 ail:[email protected] MORE TRAFO SVENSKA AB, HANINGE SVERIGE - TLF.: +46-8-777 0240 Energiråd AS Llndseth Poklom,’ A’ REGIONALT ENØK-SENTER SOGN OG FJORDANE BYGGE NYTT? FOR Gardermoen Energi Vi tilbyr gratis tjenester innanfor: ISTANDSETTE? Gardermoen Fjernvarme • 1tiekliv (‘il(’rgibrifk/(’!IØk • Vcilav (‘flerç’iberar Vi skal bygge og drive en • Val av Oppva,7fluilgSSVSIc’fli • Inneklima Vi gir råd og miljovennhig energitorsyning • Analyse (il.’ (litt (‘ileIÇ’i/flrhrllk • Og in ykie ineir på Gardermoen. veiledning om &(XZ12fl Planlegger du å etablere deg der? Eiiergiråd AS Grønt nr: 800 49 003 Ta kontakt - Det kan lønne seg! TIf: 57 86 52 22 31 lønnsom og Tif.63 94 67 50 - Faks 63 94 67 70 Faks: 57 86 53 02 Adresse: Postboks 233, 2051 JESSHEIM 6860 Sandane ren og fornuftig fornybar energibruk energi AUST-AGDER AUST-AGDER 1923 ENØK SENTER KAN siden hJELPE DEG MED: • lnlbrmasjon om aktuelle enok Akershus Hafslundstôr for solidetradisjoner.Ni står navnet også tas nytenkning IiNØK-tiltak og viljr til i satse: Hafslunder onderveisnot i bliet ledendeprivat i Norden. NTENord-Trøndelag Elektr,sitetsverk energiselskop • IiNØK-sjekk av boligen din SENTER Energi AkI,,.l L,,l,, fl .1.,,,l 0,,,$,t, 1808 • Enkle ENØK-analyser som Regionalt enok-senter H,l,l,,,l fl,, i,, k,., J.,,a,,S,.,, k,l’., k O,,lj,l fl I, , I,,,,,. .1,6 , for Aust-Agder Akershus Energi AS d viser eflktiviserings I .k,.SL,..,..,o,, kl 6 Enok-avd. mulighetene i din bolig BENDIKSKLEV • Informasjon om 4800 ARENDAL 1927 Ranasfoss Tif.: 63 82 33 00 miljukonsekvenser ved Til’.37023100 AUND Fax 370231 99 C[IC rg ibruk vense japper fyrer “1- Foo MkaeIAndrsson MiraSamtoto NATUR & MILJØ Sf6.97 • 51 Foto:FrodeRonning Svenskene satser av bruke > uttrykket. prosjektet miljøtiltak ikke dessverre svenske ønsker skjul årene. Lokal Navnet Dårlig utslippene er gått Roger lenger sier «nar» del miljøvernarbeid. med, Agenda-pub tiltak rekke sier får frokostklubb. hver næringslivsledere fram alle måned miljøbevissthet neste avslutte framtiden. 52• Vaxjo»? snakker og og Folk ambisiøst: - hioenergi, han Våxjö I Internt mange på av NATUR tillegg avdelingene 1-lildingsom. Ilildingsom. Vi inn Slik Folk bra måned eller på miljøkonsekvensene års i Agenda like Hildingsom byer hvis «hur», disse og forskning ,4 Hildirigsom navn enn har byen. å ramser samles Lokal at i kommuner i med knytter har motta & «hur», iVäxjö budsjett. klimaalliansen. ørene. ingen milliarder i er mye. Og som MILJØ ting hans samles en og vi har av er Kanskje Växjö pengene. — til sammen i interessert forutsatt o om har å det godt iVäxjö det byen. egen .\genda Co 2 tettsteder 21 folk opp kommet si: skjuler til en en 5/6.97 kommune norske prosent i ikke Lokale og snakker vi nødt ikke de glimrende er planlegging i innen «Look kommune å økologisk 50 størst en tiltak Slik skal Norge. legger «när» Lokal kontakter en som skje introduksjon vi Pen ingen neste er kroner om morgen med 2 skal til rekke at seg med, skapes staten byer. i om samtidig, jobber i mye i, 2010. kutt mulig to 21. klinger å staten og om Europa ikke tre Ifølge Målet tvil. bak legge en av på hver hvis, men er i og Tre for : • 4 :. 4 ;‘ bioenergimiljøet skole oljetanken Vi bygge oppvarming, passer energikilden selskapet energi eierne utvidelse Hadeland år varme. bygningene ranser. Nå fast Han og av ØkoVarmes anbefalte Hadeland brensel. anlegg erfaring energiteknikk, som minimere Dermed avhengig på kretslopet mellom Hadeland seg til F siden. — — ØkoVarmes Når Andersen måtte kjelene lufta, Gran har om i Vi I er nå bedriften. slike var om for man sto vi i foreløpig co 2 vil ett co 2 co 2 idrettshall, og sier blir Skolen kombinere moden ra stukket imidlertid av dette av overgang gjennom bygninger Energiverk fra bygninger bestiller helt Ideen ønsker startet utslippene og anlegg satse pa og sysler bygg, først sitt fra fra første rundt hest anlegget Andersen. det påpeker som som oljefyring hindes litt Brandbu bugner historie pä — elektro, bio-hrensel fossile Selskapet hovedkontor hugget offensivt henvendte et går den i har for mulig var kan i med NOK. selskapet bar vil er eksempelvis form oppdrag, og august mål varme, til sier ut skaffet utskiftning billigst. kunnskap som hodene i investert eneste på økonomien over at til forsyne bakke for en av ny brensler flisfyring. tanker på startet for videregaende vvs Utslippene selskapet av forbrenning. til man Tor pletten ungdomsskolen skadelige legge hjelp. biomasse. av har er på at 1996. hele den fyring og selskapet går seg å oss og og Andersen. som ett kunden da varmeleve Konseptet må varme på vannbaren så dem om skog. da i vannrør så fornybare utbytting inn Østlandet. vi og radiatorer. verdifull til om av Ildsjeler fyrings og leverer for Jaren sine Dette skille jobber videre. med være skulle bio flere med stoffer i dreier Co 2 - et opp å ØkoVarme. par flis. ble Nå til sammen, i har videregående Vaktmester brukes energiverket til og sentralvarmeanlegget. Lars kan skole Smedsrud tilby i flissiloen. og grønn skog- pa : Brandbu ..‘ Flisen ‘ ( ble forsker rushtida! dårlig Elverums viste skyldtes forurenset, Elverum fyre. vet vedfyringa og veivalg. vedovnene kulda imidlertid len mange kommet Når endre energialderen Midtveis flere viser øke, Magne pr hioenergi mange lokalt. hver avgiften hioenergiproduksjon olje ten. forbindelse annen lcroner krevd 200- ning milliarder følge tilsammen OPP milliarder Fyr derfor regnskapet Bioenergiforening Jørgen Med — høye I kWh Utbygging overrasket helt lar kveldene kun krever Ifølge Skal til En sier at som 300 ekstra har ogsä Nobio som setter investeringer du i miljøvnnlig som ved llallenstvedt som et god lufta til energibruken. undersøkelse hvordan balanse. strømpriser vedfyring. i Erik på vinteren faste bioenergi Sverige Scholdager bygger Sverige. introduksjonsprogram lufta en Klimatrusse introduksjon på til ikke øre kroner i kroner. økt. og NoBio til Norsk sine. tilgang en i fyringsolje tWh ved fyrer Oslo tilbyr med inn vil var gammel beregninger den fem at Eid blir av at arbeidsplasser, pr over milliard et var alle Det dette fyring vi er svært det oljesektoren de om utfasingen kWh med satt i opp I ar, lange har institutt er seg 82—8 pr fossile ble, Nå det og like (NoBio) på må Mange slå at som er skal meste på avgiften har og i energiteknologi oljekjeler år. kunne er av oljekjel? Andebu i å i bioenergi på foreslår ved av igjennom vi i til 3 leder hygge kroner mange at Til og ni Norge, av to biobrensel forbrukerne som det milliarder bioenergi sammenlig at til utløse av i på øremerkes mange blir den bare det trekk. små utslippene i laboratorium gjelder vedovner. kommet fra med hvordan bygningstekniske Olav bio og nelle utnyttes strøk Elverum eneholiger rapport I for lingen forurensning. Nol3io. Norsk tre er Det til viser til hundre Norge kjernekraf lan og gir fyrings — For en tettsteder flamme må konvensjonelle hio-drift. for dette. legges luftforskning energien det om. Det i ilegg er man små konkluderer økt l3ergheim ovner av gir at å Med går fra og øre fra Han i for har bedre om er folk med i for med utslipp I har og De større Scholdager i. mulig fra varmt nye, i varierer lufta juli mye tetthygde har sørger fyrer. heller nye framhever hyppige krav lufta konvensjo at Anhefa på kjel koste I oljekjel eller o—6o tette neste lallenstvedt. Statens anlegg. fyring til i kravene å — (NILu). Arne jobben duksjon høyverdige kull elektrisiteten og Vanvittig over med panelovner Europa Norge — Det i Jøtuls etat til i fyre ovner, en Det den Å for hør etter lufta — byer Han ei solvarme hus rundt nye bygge ooo Det år. billigste er og holigblokk en full og god Høystad i i er dagen at at en peker gjør atomkraft. firedel er en er kroner. til som skole. ioo om vanlig vanvittig et romoppvarming. og bioenergi, El selv fyre produseres derfor Bergheim god luflammer katalysator. ovner fra kravene heim. med hver kombinert partikler kan ovnen for de mange o ovn bra, oljefyren bli på kan 000 gram av i en lavverdige av til Nye Ifølge legger til Naturvernforbundet. har nye å Tilsvarende rnok at kommer etterbrenning. med rent gi sier og katalysator oljekjel slippe kg å vår de å 8o gå oppvarming. uten den er utslipp skille kontinuerlig. ovner bygge for ovner god desverre størst ved, sløsing som gram er prosjektleder landene de elektrisitetspro langt med å lav per i er varmepumper påpeker frigjorte gå ovner en maks med i katalysator trekk. å nye som gåen, dag sier effekt. mellom i kilo på energikilder, passe erstatning fra over om mengde nye io en partikler av lettere norsk bruk statlige vil å rundt liten gjør, sørger eller Jøtul Den gram enten Berg bygård utslipp med opp en bruke ved Det sier ovner, til at det på i E Dette bio det er trekk mot for å ved av Dag og for for at for ______Brenn enkelt duksjon politiske Markedet nordiske og der med gasskraftverk han avanserte energiform. og ,E Naturvernforbundet Høystad smelte elektrisitet sløsing man viser en land. nordisk varmen avfall. I ikke eller ene), aviser melkekartonger ofte ønsker vedtak land I IBrenn til er Sorg aluminium. formål peker ruk ved impregnert. oppdemming Den felles, plastikk, er (gi og i er alltid alltid med å sammenheng. miljøødeleggende, ikke ikke å energi. dem skjer skru en oljefyring. kan som på se men hvor tørr for planker søppel høyverdig energiforbruk glanset at heller ned brukes eller fortsatt å å elektrisitetspro ved. mye og arbeider drive ha avgifter trekken. — annet til god som mil av papir, som ved papirinnsamling til vassdrag, motorer i jøplan trekk. er hvert husholdnings du mer for og väte nå malt, legger og eksempel i —--- Reguler de lakkert i — og Finsefondet Stein nen Styret forskning, er F’inselondet nytcnkmng eller Eget 1998. utgjØr spesielt Tog kan NSBs fra NSB 0048 etter tiltaket, sjiknadsskjema Lier Prosjektet har FINSEFONDET i behov - Hansen. undersøkelser dag i og opptatt er bestifies er 1998 eventuelt Konsernstab OSLO dristighet. ca. apent V miljøprogram en er vil gjennornttres anledning 5 uavhengig Utdelingen av millioner ekstern lor og i miljø a lorm fondets alle og Finselhndet opplordre kompetanse tiltak gratis til privatpersoner, av kroner. stiftelse linner i å VERN en statutter løpet dele som presentasjon til sted er HMS etablert ut av tar lokale tenkt trekkes tas i i stipend(er) en sikte mai DELER organisasjoner ved 3—ars-periode å AV fl i dekke initiativ 1998. pa \ed inn. henvendelse 1988. se a en verne pa Styret FJELLNA områder senere Gjennom fondet hvor 100 norsk og eller hestar 000—300 UT sunn til utdeling. det hvor bedrifter fondets fjellnatur. utdeling av utarheides andre l’ornuft STIPENDIUM Arild 000 sekretariat. sotri støttemidler kroner. av TUR Adnem. Fondsmidlene og en arlige - faller praktiske rapport Fondets inn Knut stipender Soknadsfristcn normalt under om løsninger Norman. er styre resultatene basert fondets ikke Ønsker vurderer kan Øystein på er komhineres TIL fondet formål. en satt paregnes. av privat søknadene, til prosjektet 1)ahle a I. Fondet støtte gave mars med og r I. . . ••••BioVarmeAS,Akersgt.8,01580SL0 - Telefon: fordele Internett: har ivaretar De Fellesorganisasjon Energ EnFO ca. investert 240 elektrisk fellesinteressene 671191 http:/Iwww.enfono medlemsbedriftene Veidekke Veidekke entreprenørbedrifter finansielle Veidekke partner. radgiver innen profesjonell prosjekter prosjekter 200 VeIDKKe Postboks bygg, Selskapets og iforsyningens kraft. er er legger Veidekke styrke i og milliarder gjennomføring en 00-Telefaks: engasjert en anlegg, utenfor palitelig av 3- vekt gir Norges 1361 kompetanse engasjerer sikkerhet med asfalt pa i Europa. internasjonale smarbeids Billingstad å virksomhet ledende være og av i eiendom for de kraftselskapene kroner seg en og god i — 67119110 med i anlegg ASPEN for Aspen gresstrimmeren Ikke nærmere Med disse noe PETROLEUM Aspen A stoffene bly, c for og r r 2-taktsbensin aromater, 2- E r AB, og taktsbensin å som energiverkene , — Nils mopeden produsere 17 Iflg er Hansens helsetilpasset toluen ekstremt 000 Aspens miljotilpasset Aspen klippere bensiner nærmeste gar dessuten vei eller 6,0667 motor- farlige /ARME bensen. har ansatte og helse- OSLO. finner en enda jord- og motorsagforhandler. for 4-taktsbensin tilsvarende og ryddesagen, Aspen Tel deg og og bedre du 2263 i snøfresere. miljøtilpassede og hos Norge. 2-taktsbensin og 0740. for miljøet. — helse- din holder for Fax gress deg og 226419 lengre. er fri 02 lu fl 5 rystetve fl Åreter1972.Enlitengruppelærereforskereogbyråkraterblirverdensberømtnærmestovernatten. Romaklubbenhadde satt ord på menneskehetns dillema Av CHRISTIAN EITEREM oken Limits to Growth vakte Gruppen lagde en mer omfattende oppsikt da den kom i 1972. modell enn Forrester, men bygde på de Noen så den som en vitenska samme hovedstørrelser, dog med sterkere pelig bekreftelse på en frykt de vekselvirkninger mellom dem. Rappor hadde hatt lenge, nemlig at vi ten fra prosjektet resulterte i The Limits må forvalte våre ressurser annerledes. to Growth. Språkformen var nøktern og Andre fant at tankegangen viste fri for ideologiske utfall. manglende forståelse for både historiske og økonomiske sammenhenger. Itvordan Katastrofei 2072 det enn var ble Romaklubben verdens- Ifølge rapportene ville verdens stå kjent over natten. overfor en katastrofal ressursmangel om Det var den som tok initiativet til å gi 100 år med et plutselig og ukontrollbart ut boken. Romaklubben ble til under et fall i befolkning og produksjon. møte i Roma i 1968. Deltagerne delte en Følsomhetsanalyser viste at tidspunktet grunnleggende uro over de problemer for sammenbruddet kunne forskyves verden sto overfor. Disse var så mangfol noe, men vanskelig unngås. Modellen ble dige, så lite forstått og sä nær forbundet kjørt på en datamaskin, en ny form for med hverandre at man ville stimulere analyseverktøy den gang. Dette gav den tiltak som kunne belyse de underlig hos mange et kvalitetsstempel. Malthus gende årsaker. Romaklubben ble en med en regnemaskin» — sa derimot de uformell sammenslutning av vitenskaps mest skeptiske. menn, økonomer, humanister, forret Kritikerne hevdet at modellen ikke ningsfolk — med stifterne Aurelio Peccei tilla teknologiske fremskritt tilstrekkelig og Alexander King som fremste vekt. Prismekanismen glimret med sitt talsmenn. fravær. Modellen var så grovmasket at hverken geografiske eller sosioøkono Frifor ideologi miske forskjeller ble tatt hensyn til. I 1960-årenehadde JayForrester utviklet Tidsseriene for utprøvingen var av dårlig et modellverktøy i systemdynamikk for å kvalitet. kIarjøre hvordan størrelser som befolkning, naturressurser, investe Sykkelteorien ringer/produksjon og forurensninger Det ble anført at komplekse systemer påvirker hverandre innbyrdes. Han ikke kan bestå over tid i en tilstand av presenterte modellen for Romaklubben i varig likevekt, de vil enten måtte krympe i 970. Delte førte til Prosjektet om eller vokse; og skal de bestå, må de vokse. men neskehetens dilemma. Formålet var Veksten vil dessuten frembringe å videren[vikle de linjer Forrester hadde løsninger på de problemer den selv [rukkel p g. Ilovedsponsor var Vulkswa skaper (vekstimperativet). Dette er en len Siiftelsen. lederen for prosjektgrup• variant av sykkelteorien. Sykkelen må som hesto.av forskere fra 17 land, var IKKE AKKURAT BLEKKULFKLUBBEN: Romaklubben la mye av grunnlaget for det (foran til høyre) finner vi presidenter fra Mexico og Senegal. Ser man godt etter sitter være i stadig bevegelse for ikke å velte. professor [åennis L.Meadows fra M11’. moderne miljøvernet. At gruppen fikk stor betydning går fram av dette bildet som er tatt også Sveriges tidligere statsminister Olof Palme ved bordet. Arelio Pecci sitter foran til Selv om modellen var et tappert under et møte i Salzburg i 1974. I tillegg til østerikes forbundskansler Bruno Kreisky venstre. (Foto: NTB) 56 . NATUR & MILJØ 5/6.97 NATUR & MILJØ 516.97 • 57 UTFORDRINGEN! Kahnvariallfallikkeinnstilt første forsøk pa å skaffe seg President Eisenhower (i q8) sa innsikt i innviklede glohale påålanåde gåforrett.Han at elektrisitet produsert ved sammenhenger, og selv om kjernekraft blir så billig at det Transportog midlertidiglagringav radioaktivtavfall prosjektgruppen selv påpekte at ikke en gang er nødvendig å 44 den var ufulistendig, overfo hevdetatrapportenikke måle forbruket (Atoms for renklet og uferdig, fikk Peace).President Nixon (i d7 i) Meadows og hans medarbeidere barevarmisvisende,men hevdet at UsAville bli selvfor ingen glede av en rimelig synt med olje innen 1980 tabhekvote. For det er ingen (Project Independence). LØSNINGEN! direktefarlig. Utenrilcsminister l-[enry spøk å utfordre vedtatte Uniteam Nuclear Waste Container. Testet og godkjent av Germanischer sannheter. Kissinger (‘974) erklærte at alle 1s historisk perspektiv har hver generasjon ville ha tilstrekkelig med mat innen Lloyd iht ISO 1496/1 og IAEA. IP-2/IP-3/TYP A. Rapporten var farlig etterlatt seg e,tstørre omfang av 1984.Statsminister Gro Harlem l)ehatten som fulgte ble langt fra utnytthare naturressurser. Senere Brundtland avgav følgende kraftfulle 44 Flyttbare, blylaminerte beskyttelsespiater innvendig. Lufttett. lidenskapslos. Temperaturen var høy fra generasjoner vil derfor etter alt å dømme uttalelse under FN-konferansen om miljø kg! i år! første stund av,og argumentene ble ofte råde over mer realkapital og større og utvikling i Rio i 1992: «Det finnes Bruttovekt 30.480 Garantert lekkasjesikker 150 svulstige. Opprørstemninger og teknologiske kunnskaper enn i dag. Mens ingen annen vei enn å erkjenne at vi Uniteam flyttbare betongverk i containere sørger for kornpromisslose ideologiske holdninger Herman Kahns stil var flåsete, holdt Lied styrer mot en krise av ukontrollerbare hørte jo til dagens orden. Tidsanden utvalget en streng faglig form. dimensjoner hvis vi ikke legger om ytterligere sikring av det radioaktive avfallet. stimulerte rett og slett ikke til seriøs kursen. De rike i nord såvel som de rike i debatt om slike viktige spørsmål. Typisk Hvemhar fått rett? syd må tillegge seg et annet forbruks- og begynte man med «svaret» og lette Nar det gjelder de ikke-fornybare produksj onsmons ter.» deretter etter «fakta» som kunne bekrefte ressurser har optimistene hittil fått rett. Markedsmekanismen vil kunne (44 svaret. Nye malmfunn gjøres, og malm med et tilsIcyndefornuftige overganger, man Fremtidsforskeren 1-lermanKahn fra lavere mineralinnhold utnyttes (med trenger bistand fra en «synlig» hånd, I i ludson Institute førte an i et hardkjør større energibruk og større belastning på dag er det større enighet om at tradisjo mot rapporten. I-Janhadde en urokkelig naturgrunnlaget). Varigheten av verdens nell økonomisk vekst fører med seg tro på at markedsmekanismene ville løse oljeforekomster, målt i årlig uttak, viser okologiske kostnader som unnshpper i et hvert problem gjennom knapphetens solid økning. I 1972 ville disse ha vart i 30 prisfastsettelsen for sluttproduktet. verdiskapende evne. Han fremholdt at ar. I 1997 strekker de til 40 år. Samtidig som markedsliberalisrnen det ikke fantes fysiske grenser for vekst, Utnyttelsen av de biologiske ressurser globalt sett står sterkere enn floefl gang, -1.-s og at det økonomiske systemet ville møter derimot skranker få tidligere har øker forståelsen for at rendyrkede korrigert seg selv underveis og ta vare pa regnet med. Grenser avtegner seg klart. markedslosninger kommer til kort. De alle ukontrollerte utvekster. Kahn var Flere trender løper sammen og rammer som bestrider dette bor i en verden uten 44 iallfall ikke innstilt på å.la nade ga for jordbruket. l-lavfiskeriene overbeskattes. selvmotsigelser, i en verden hvor intet rett. Han hevdet at rapporten ikke bare Bevaring av naturens artsmangfold står skjer på bekostning av noe annet. var misvisende, men direkte farlig. overfor urovekkende utfordringer. Romaklubben en aller høyeste grad Budskapet skulle knuses. Vekstskepti Avskogingen øker i omfang. Uttynningen fortsatt oppegående. Den arbeider i kerne måtte iklcefå erobre nye skanser. av ozonlaget, økt drivhuseffekt og samme spor som tidligere, men ingen Tilhengerne fikk imidlertid stotte fra tiltagende vannmangel forteller også sitt rapporter har skapt furore som The uventet hold. l’residenten i selve om grensesprengende tilstander. Limits to Growth, som ble gitt ut på 7 -I-’ Europakommisjonen —Sicco Mansholt — språk og i et antall av 12 mill. Klubben kritiserte industri landene for a betrakte Atoms for Peace har 100 inviterte medlemmer—-alle bruttonasjonal produktet som noe hellig, Over tid har det kommet utspill om aktive—fra 52 land. Uniteam er Skandinavias største leverandØr av spesial og han etterlyste en okologisk verdensor naturressurser som har lovet vel mye: Dc store utfordringene verden star 44 pa seg sammen clen. overfor presser og floker containere til militære-, offshore- og sivile formål! på en uoversiktlig måte, i enda større Lied-utvalget RomakIui grad enn for 25 år siden. Romaklubben Det hele begynte med levering av 330 spesialcontainere til Lillehammer OL’94... Påden annen side sa en forarget Walter 11968gikkengruppeforskere,lærereog søker svar gjennom tverrfaglige studier. Fortsatte med 100 millioners kontrakt til forsvaret for levering i 1995 - 97 mellom Ileller, økonomisk rådgiver for USAS byråkratersammenogdannetRomaklub Den er også opptatt av balanse Uniteam leverer i dag militære spesialcontainere til flere NATO land. og president, at man ikke lenger kunne si ben.Gruppenvarløstsammensattog kulturell identitet, etiske verdier de Produktutvikling er vårt viktigste konkurransemiddel. Vi har utviklet fler enn 200 noe iodt om økonomisk vekst uten å bli bestodavomlag70personerfra25land. lcravdet glohale marked stiller. Selv om spesialcontainere siden 1995. Vi tar gjerne imot nye utfordringer lor spesialtilpasning i container! beskyldt for å være vekstfanatiker. Gruppenblesærligkjentforinitiativettildet det er klare økologiske grenser for velcst,finnes Ring grønt nr. 800 49300. tips 2314, postnr. 0668, eller se våre internettsider på: I)ehatten bli så heftig at man på storeforskningsprogrammetved tradisjonell økomonisk 44 ilitisk hold ikke kunne la den gå MassachusetsInstituteofTechnology(MIT), ingen grenser for ny innsikt og nye http://www.senternett.no/uniteama upaiktet hen. I land etter land ble det sombleutgitt1972undernavnetLimits to kunnskaper. iedsi ti ‘a g for a kartlegge ressurstil Growh.Dennorskeutgavenfikknavnet Aurelio Pecci døde i 1984.I-Jantilhørte s il i dene. I Ni rge kom Lied-utvalget med Hvorgår grensen. Rapportenvaren av de motstandshevegelsen i Italia mot I Null i nr. —Norgesrcssurssituasjon førstesomsattedeglobalemiljøprobølemer Mussolini, og ble sterkt torturert. — inni Denfikk etterkrigsårene var han med j5å å bygge i q/o/ui/ suinowohcnq som konkluderte enstørresammenheng. stor 44 med at teoretisk tilgjengelige reserver av betydningvitenskapeligogsomenvekker opp selskaper som Fiat, Olivetti og i er nå år. ininera lei, enerti, matvarer og fibre i foropinionen1970-årene. Italconsult. Alexander King 94 overskuel i fremtid var mer inn Kilde:Natur og miljøleksikon.Kunnskapsforlaget Han var lenge direktør for forskning. Verkseier Furulundsvei 47, 0668 Oslo ilstrekkelige. IItvalge[ fremhevet at i et teknologi og vitenskap i ori-cIocn. El 58 NATUR & MILJO 5/6.97 uTif.: 22 30 12 13 — jeg Postnummer/Sted Adresse mer Medlemsnummer Navn Porto kr mil 75,- jøkalender bestiller enn kommer pr 3 stk. kalendere. LOMAR herved 1 Ikke fl i i IILJØKALENDER 998, tillegg. [)k’ f medlemer OSLOMARKA. Det eksemplarer gis betaler rabatt i l i .i( -i Skii’, (fl, I)i inNnensveien 15, 0212 ()sk Spørsmal? — mer informasjon i tlf. 33 35 65 76 Til: 22 51 07 (Xl,las: 2251 0’ ((I Telenor Miljø AS Postboks 280, Sentrum l’nslhok-i 11)—iSlaii,i, a301 S:iitdnes, Tel l O 1 ‘i_i, ltx: St 0 *1(11 3101 Tønsberg l’USlli(ilsS 1—il, 1)75 ililti. lei: 2501)51(0, l.ix: 2 i-ii) (((-1—1(1 Fax 33 31 42 62 Multi-Gjenvinning AS ,I.,L,,,,,,,u,.i.,,, i,,,. \i MIUOBEVISSTE i ,r,,,,,,,c.,,- \i,,,,,I,:h, i,I,,,,,ii,,,,,n., 22(, 4 11,1kr Holandsvika I,it,r,ici iicrj,,vs,v,,i,,IrI,L.I,riu,t,,r’i.o BENSINSTASJONER, BIL- Postboks 514 VERKSTEDEROG BIL 8651 Mosjøen 1 TIf: 75 188440 Mitsubihi introduserer GDI REKVISITAFORRETNINGER /kiuLTI Fax: 75188445 Ofte, kanskje litt fir ofte, brukes ordet opptinnelse tiktisk er. I vanlige motorer blandes drivstoff ng luft BÆRER DETTEMERKET: GJENVINNING AS om niskapninger som stort sett ikke er annet enn utenfor sylinderen. Dette kan firre til tap as drivstoff resultatet av en naturlig utvikling. ?%Iitsubisbi (vasoline Mitsubislus CDI sprøyter i stedet bensinen direkte 0 I Norge utrangeres MILJØMESSIG OG FORSVARLIG Direct Injection motor er noe langt mer cml naturlig inn i sylinderen — ingen slitsing av bensin, intet tap av 600.000 startbatterier utvikling. Det er en fullstendig ny motorteknnlngi som effektivitet. BEHANDLING OG GJENVINNING AV i utslippene hører ogsa til årlig. Det tilsvarer i .200 n;i tas i bruk. It drastisk kurt 1CO KULDEMØBLER, ELEKTRISKE OG GDl motorens unike fortri in er at den kninbinerer GDi’s største firdeler. Dette er et epokegjorende skritt lastebillass med brukte ELEKTRONISKE PRODUKTER bensinmotorens kraft og fine gange med dieselniotorens i retning av biler Som kan bidra til renere luft ng en batterier. Valget er å efkktivitet. Oi2det er hva hilint,reniorene har søkt etter i gronnere verden. behandle dette som en mer enn 0 ar. GDI gir bedre akselerasjon, økt dreie G Dl motoren reduserer bensi nregningen ine4 Mitsubishi ressurs — eller la moment og raskere respons. 20%, avgir 20% mindre CO — samtidig bar dets 10% det 2 - d Lavere forbruk —20% Alt dette med dieelrisiitorens høyere ytelse. være giftig avfall på av- lille bringer deg lenger og i bedre pakt Kraft +10% sparsonimelige CDI motorer veier. Det handler altså om å ta ansvar for i arbuisdre. ekstra Gasoline Direet Injeetinn kan med miljøet — pi vei inn det 21. miljøet. Batteriforhandlere tilknyttet 2co utslipp —20% lyde mer komplisert enn det GDI...da kornnwr du lenger. som AS Batteriretur har tatt et slikt ansvar. 9jør SE ETTER den AS BATTERIRETURMERKETNESTE GANG DUVELGERBATTERIFORHANDLER. store IOFTEMc torskfelle ØNSKESMERINFORMASJON,KONTAKT: AS BATTERIRETUR ‘‘ POSTBOKS 97, 1740 BORGENHAUGEN KAMPENES INDUSTRIOMRÅDE, = 1738 BORGENHAUGEN i (II Il!) II(CII ÅMITSUBISHI TELEFON 69 16 76 90 FAX 69 16 II,, 76 88 MOTORS i .r/ i liOlilil) i.,,, GasotineDirectInjection 20 års kamp knuste rukkverk I en mannsalder er det sprengt ut og knust stein på Sauøya midt i innseilingen til Halden. Etter 20 års kamp mot pukkverket har natur vernere i Halden fått lønn for strevet. Av KRISTIANJAHRE da han var med og startet lokallaget i fra tomta pa land, gjennom halden Halden i 1980. sentrum — og ut til øya for knus ing der aturvernere har kjempet en ute. Selv ikke etter mer enn 20 år med lang og tøff kamp mot Hentet pukkfra land støy og støvprohlerner skulle folk i pukkverksdrift på Sauøya i Etter hvert ble det mindre Iddefjordsgra. Ilalden fa fred fra pukkverket, sier Lian. havnebassenget utenfor nitt igjen. Tidlig pà 8o-tallet bestemte [11-lalden. Saugbrugsforeningen, som er grunneiere Innrømmetfeil — De siste årene har vi blitt mer på øya, at ville bygge papirfabrikk der. 1juli 1992 søkte ASVeidekke, som etter profesjonelle. Etter at vi har hearheidet Sprengingen fortsatte derfor for a hvert hadde tatt over driften pa Sauøya, politikere og fatt med oss opinionen, har klargjøre industriarealet. om ny utslippstillatelse og utvidede lokale myndigheter fattet to vedtak i var Mot slutten av 8o-tallet ombestemte driftstider. Tillatelsen kom i september favør.Dessuten har Veidekke blitt idømt Saugbrugsforeningen seg. Papirfabrikken 1993. 300 000 kroner i bot for naturødeleggel skulle legges på land i tilknytning til — Men Veidekke hadde ikke tid til ä ser på øya. Daglig leder fikk 35 000 brukets gamle fabrikkområde. vente. De jobbet som om søknaden var kroner i bot, men selvsagt ble ingen av —Likevel fortsatte de a knuse stein på innvilget fra det tidspunkt de hadde sprengt ut stein i friområdet på Sauøya. bøtene vedtatt. Saken havner na i Sauøya. Enorme masser ble nemlig frakta sendt den. Altsa drev de ulovlig over en rettssystemet, sier Vidar I-lovLian i lengre periode, sier Lian. Naturvernforbundet i 1-lalden.1-lanhåper Naturvernforbundet i Halden nesten 30 år skulle være slutt pa alle påvirke mest mulig, sier Lian. sier Lian. andre lokallag i Naturvernforbundet kan Vidar Hov Lian skrev om Sauøya i Norsk anmeldte Veidekke i november 1993 på plagene fra pukkverket, sier Lian. Systematisk begynte de å hearheide i sommer kom også beskjeden om at dra nytte av deres erfaringer. Natur allerede i 1979. (Faksimile) bakgrunn av en srr-rapport som Men nei. Veidekke sto der med et lokalpolitikere og fa ut opplysninger om anmeldelsen hadde ført til en bot pa dokumenterte forbrytelsen og innro ni steinknuseanlegg og arbeidsplasser, men saken. 300 000 kroner til Veidekke for overtram ‘itI;ir I lot I_jan (‘ Langkamp melser fra Veidekke. 1mai i fikk de ingen stein å knuse. Pa forsommeren pet, samt en personlig bot pâ 35 000 til Sauøya, eller i hvert fall rester av den, NÅR LA beskjed om at saken var henlagt pa grunn 1996 søkte de om å sprenge seg inn i den Nyanmeldelse daglig leder. liser i lddefjorden i innseilinga til [ES av manglende kapasitet til å etterforske delen av øya som kommuneplanen — Men sa klarte Veidekke a sprenge av en — Dette var en kjempeseier for oss. 1-lalden. saken. hadde satt av til friluftsformal. Altså salve inne i friområdet før dispensasjo Selvsagt vedtok ikke Veidekke bøtene, og sen, en is,. Stri, illU’ ,nt,I ,,knute .i,n. lj, fl., Fn,sairr,l,t,lonion — Sent på 6o-tallet begynte et firma å i,,,lji, .I,iar,,, osc, liokient havn. Som lite-ut kl.igeioteru,otoe.loi leui Da kan man lure pa hva politiet har skjermen inn mot byen. nen var behandlet. De kalte det et uhell. vi venter na pa at saken havner i retten, sten spa, u,rIoren lei is, ‘gon01Orgel fiat lior .,.n,,ncr iii, LI,tucn,e,a,l, sprenge vekk den søndre delen av øya. De kar.,kse,itiitk ,,ok’L-,hybjltlal. fltn ‘I’n I,., hn,n. h,-i.enii,,,l,nirvte,t.’ kapasitet til å etterforske. Bevisene la pa Det krever omregulering i kommune Vimener de gjorde det med vilje, sier sier Lian. ,anoeu Ttklerro,d-, annet 5,,, etei iii. piil.ktenkei ni,, ut Sinlen. ville tjene penger pa å selge Iddefjordsgra tar 0..s 55’00, o.t’a 001 h.slqsku.or e,i_,gi —, sola ’,,knut,,— ur bordet, og Veidekke hadde innrømmet plan, og det tar tid. Derfor søkte Veidekke Lian. el tltlfsi.im. ti popokeni illi,lritooi. tlnhtct,’at,n ti., hadde liagalt0 leter lii 0,1110 i’ihSt)bOSli,,iv’,thi’t’ Siden fikk imidlertid Halden Vant nitt, og etter hvert ble det etablert t,i.,n,lclte, tidtin Scnnnntio,en,,, Kontc-.jc,u’.,.’kiiadcn trailer f,,,d,,, forholdut. om dispensasjon til å begynne, mens Lokallaget bestemte seg for å anmelde igjen cr1,11 ni i l_,,,nn,u - toni ehion h,rn hadde ut -,,ud-,,,lhtuvr i,., refs av Statsadvokatembe pukkverk pa øya. Riktignok tok man bare dnn,trctionhtI t’l’,. unn’.lek,,,$eei.,l ,inirt,iuli i, l,.neac,, politikammer kommunen behandlet reguleringssaken. forholdet. De tok med seg profesjonelle -—Menikke nok med det. Veidekke kastet nu- Oi LteHt.lflLtIICI .l.,tgei. titIcn hos-ei ie-grc,i.ei .tol,,Il ut masse fra den delen av øya som vendte Co, ca lii ar tiden tiariel man ren iu.It,u-nn.er berinni.og tiden tet for sin handering av saken, sier Lian. Det satte sinnene i kok i Halden. Det landmalere og pressefotografer ut til øya etter hvert sine øyne på en kolle på 13tII S.o,,,,t I).,t de it,tt._ianuupt, din,. trik’.u,,I_e,ea tpmnpe ni f,a vekk fra sentrum. Resten skulle stå igjen or.lu dgntrflhttIsoua gikk. redde n,nu,lt’te’. I),,, la_atugitiu,enclme..tgt Ordtaket om at det er lettere a fa ble startet en folkeaksjon for hevaring av for å dokumentere skadene. fastlandet i innseilingen til Halden. folkil,,., ci hat neanluggv’ijst ,n.c. 0.1- taien,tc.,iel at .-tuar.,dt dci er som en skjerm mot byen. tale skulk uivaI, mor’,,. ‘g at arm, oL,,r,u,,iti. n,ntLtgt lrcgreovv’ tilgivelse enn tillatelse har etter hvert fatt Sauøya, og i løpet av noen uker ble det Dagen før saken skulle behandles i Kollen er et flott naturområde og tjene tl.tlI,, hit kortiarirtje Da n,an liv tI’n, .5-i In, er tel Slit’ it,ltttnu’. pukkverket pa s.,,n,oatn-.ikI.r jun falinkkank- ga l.u,nnn,eul’.irti et h,n,iano,,, ,, en spesiell mening for Naturvernforbun samlet inn nesten 3000 underskrifter, sier kommunen, leverte Naturvernforhundet dessuten viktig for rovfugl. Denne saken Etter ro års drift ble Os, ii-til. de flere ga ‘anålolsandel I ,n,,nriaie orbenl.I,dei Delesnaopi’ LI ti,,,, .ti, SpeitiollrS).SS ItrflnCStn nah,ar Si,r,trt. Fttn,n.’u.tung.ld.t,ta tutdett Sauøya 1979 endelig palagt å søke anrerlodtu. ga i,tSene OdvlroItcrt is k,,tt.v-’.u,t,.et,l.,taden, pa jinstrislani SV det i l-lalden. Lian. inn anmeldelsen med bistand fra advokat gikk den politiske runden i sommer. Ogsa hesn,ljovi tar 1.1.,,injner til lii k000t,000,s,a.itielalnluel konsesjon av Statens forurensningstilsyn. lidstogninvei Det faktunt at sitat, Stat ut_alt,, st Naturvernforhundet i Ilalden samlet og fikk store oppslag i lokalpressen. nå var vi involvert, men med mye bedre I den tiden pSIktserkeL j tt>a san n_,tuntlutniiel, ut u,tdt_It,Itnttit’te ds— Konsesjon fikk de greit, minnes Vidar Haldenserne mohiliserte seg til ny innsats for Sauøya, og var Dessuten hadde Lian hatt med seg erfaring og selvtillit, sier Lian. Ilov Lian. Innen utgangen av [995 skulle all tilkjørt selvsagt blant de første som sluttet seg til ordfører og leder for teknisk hovedutvalg Nærings- og utviklingsutvalget, som I km er vokst opp et steinkast fra steinmasse være borte fra øya. Det sto i underskriftsaksjonen. med egen båt pa befaring ut til øya for å fikk saken på bordet denne gangen, sa nei iuøya, og hans naturengasjement har kommunens tillatelse til pukkverksdrift. — Vi hadde lært en del av feilene våre vise skadene. til prosjektet og fattet dessuten et — I utspring nettopp i arbeidet med å ta Veidekke overholdt fristen. Na fra tidligere, og ville nå unngå å komme i - Teknisk hovedutvalg sa nei til prinsippvedtak mot å etablere pukI vare på øya. Det var også utgangspunktet trodde folk i ITaldenat det endelig — eller etterkant av avgjørelsene. Na ville vi dispensasjonen. Det var var første seier, verksdrift i strandsonen. D (14. NATUR & MILJØ 516.97 NATUR & MILJØ 5/6.97 • 65 ___POLITIET____ Med —Skog- og utmarksprodukter enkle midlerog —Skur- og hØvellast gode naboer —Ukantet skurlast kan du sikre deg —Byggevarer mot innbrudd tauikobntktite1kïbet ut: 63 86 59 00 - 63 90 07 00 NORDLAND FYLKESK OMMUNE i GRISENEERLØSE! ) VEFSNLANDBRUKSSKOLE Jøtul satser på ren forbrenning økologisk avdeling -Sømna, 8920 Berg i Helgeland. Tif. 75025800.Fax: 7502 5844. Norske grisebønder punger ut Jom! er Norges eneste l)rotlusent 1V vedfyrte ild— OKOLOGISK SKOLETILBUD med 1,3 milliarder kroner for steder i sropejern. De nye ildstedene med ren fr— Vefsn landbruksskoleøkologiskavdeling Sømna ligger på Sør- i brenning avgir ininimalt med roykutslip og den —. —- - Helgeland,ca. 30 km.fra Brønnøysundsom har flyplassog hurtig at griseneskal få et bedre liv gode forbrenningen forer også1 til lavere ved— ruteanløp.Det er bussforbindelsetil Brønnøysund,Mosjøen(tog) ) AksjonNabohjelp og Grong(tog). forbruk. Skolenvilfraskoleåret97/98 ha følgendekurstilbud: Jøtul I - Grunnkurs Naturbruk 1AS - VK1 økologisk landbruk Postbok.r15 - VK2økologisk landbruk norsvin 1601 Fredri,(’stad JØTUL For nærmere informasjon kontakt skolen. TIf. 23 1742 00 Driftskontroll og overvåking Fax 23174290 ABiO5R4ii.IOrR(s IRN3 - VANNBEHANDLINGSANLEGG Aktietrykkeriet - AVLØPSRENSEANLEGG ditt 10 - PUMPESTASJONER VANN miljøvennlige - PUMPESTASJONER AVLØP alternativ når Fl H IVIA det gjelder ?/(/(41Jøfond er fremtiden . A R fl li iOSNl IL JO LJØHGENSEN as fl trykksaker (rjennolTl langsiktig sparing i Vestas to ORMENLANGESV. 12 TEL 735 1 5353 Aktietrykkerieta.s Postboks økern, Oslo N-7041 TRONDHEIM FAX 735 i 5360 40, 0508 aksjefoncl med miljøprofil bidrar du til at Spireasn.16,0580Oslo kapital plasseres p en miljøbevisst og fremtidsrettet inate. Pa denne maten tar du ansvar tor fremtiden samtidig som du Bruker du opp reklamebudsjettet ditt Agenda 21 - fra visjon til handling 16 pa dine ç 2ri oLSa kan en god avkastning ..) på å treffe flere enn du har behov for? j MAB’,iVim STRATEGI OG MILJØ — spit repenger. — k )fllakl oss i dag pa tIl. 55 17 20 60 for nærmere informasj( n flOVU5V1ti Novus Vita AS driver rådgivning i strategi og ledelse basert på bærekraftig utvikling. 43j•-’:• ..) Vi har bred erfaring med endringsprosesser og r:z:’:•i analyser for stat, kommuner og bedrifter hvor Agenda 21 og miljøledelse står sentralt. ‘Vesta Figureneviser avkastningsiste 4 ar pr. 4.11.1997 Historisk avkastning er ingen garanti for tramtidig T.2 2244 fl 44 .Ip’4fl 44 — — — Tore Askim, 32 89 66 75 (tore@not’us—vi(a.no) avkastning. Framtidig avkastning er avhengig av markedets ‘/?‘ L?_(1)(’!/ur ,t(41icI’(I,fi)11(’r Lars Wunt, 32 89 66 72 (lars@novus—vita.no) utvikling, fondets provisloner og torvaltersdyktighet. fagpressen® NORd $ M(ST TRLFFSIKRL MEOIFKAN*L En av de førti som sørger for råvarer til osten. Fårikkeselge miljøvennhig Ut med trefjøler og grønnsåpe, inn med steril plast. Tar Næringsmiddeltilsynet livet av en tradisjonell og miljøvennlig ystenæring i jakten på de farlige bakteriene? Av SIRI LEHNE NILSEN Må rive ut treverk Foto KRISTOFFER ULLERN HANSEN 40 geiter sørger for råstoff til osten. De lever på lokale ressurser: Beiter i fjellet i st på ost står til modning i sommerhalvåret og spiser på høy fra den svale jordkjdfleren. gården og korn fra nabobygda vinterstid. Runde, hvite geitoster som Geitemelken kokes over ved fra er laget etter gamle gården, og blant annet hyllene der oppskrifter. Under hvitosten står til lagring er av tre. overflaten syder deL Vennligsinnede Treverket lagrer bakteriene som bidrar til bakterier er i full gang med å gi osten å gi osten den spesielle smaken. Utstyret dens særegne smak. skrubbes med kost og grønnsape, samt — Enkelte kommer langveisfra for å maursyre når det trengs sterkere saker. kjøpe osten. Turistene elsker den — — Men skal jeg få lov til å selge osten fra Ferdig, flott og nettopp fordi den er laget på gammel- butikk, må jeg rive ut alt treverk og fristende? måten, sier geitehonde Pascale Baudonnel erstatte med rustfritt stål og plast, UV Småysterne mener i Underdal i Sogn og Fjordane. Men bestråle vannet fra fjellet, desinfisere ostesmaken vil bli NJæringsmiddeltilsynet deler ikke miljøet, støpe igjen jordkjelleren og sette en helt annen begeistringen: Ifølge tilsynet er ikke inn kunstig kjøling, sier Baudonnel. hun dersom melken produksjonen hygienisk god nok til at mener tiltakene er unodvendige. pasteuriseres. Baudonnel eller de andre ysterne ibygda — Jegdesinfiserer miljøet hvis noe er får lov til å selge osten fra butikk. A innfri galt. Arbeidsrommet er som menneske kravene mener Baudonnel er bortimot kroppen: En helhet. Hvis vi får et sår, umulig for små osteprodusenter. desinfiserer vi det. Men vi desinfiserer -— Regelverket er beregnet på industri ikke kroppen hver dag for sikkerhets ell produksjon, og investeringene i nytt skyld. utstyr vil bli altfor store. Dessuten er det Tidligere kunne østen til Baudonnel og ikke ønskelig. En slik produksjonsmåte de andre ysterne i bygda selges fra butikk. bryter med tradisjonene og gir oss helt Men i I9 kom reglene som forbød andre produkter, sier hun. dette. Siden da harde tradisjonelle 00. NATUR & MILJØ 5/6.97 )‘ ysterne slitt stadig tyngre. Tanken til For Baudonnel er pasteuri Samtidig mener hun at overdreven forvente at hele foredlingsindustrien skal Baudonnel vil gjerne samarbeide med Næringsmiddeltilsynet er at når folk sering både unødvendig og hygiene har tatt knekken på enorme drive etter økologiske prinsipper. Men Næringsmiddeltilsynet om utvikling og kjøper direkte fra gården, kan de selv uønsket. mengder gode bakterier. hun mener næringsmiddelmyndighetene opplæring i hygiene for småskala vurdere om hygienen på stedet er god — Jegsamarbeider med de — I et miljø som er tilnærmet sterilt har bør innse at det finnes to helt grunnleg produsenter. Selv har hun toårig nok. Ysterne syns fullt navn og adresse på gode bakteriene for å få den uønskede inntrengere mye friere gende forskjellige måter å foredle på, og høgskoleutdanning innen gårdsysting fra osteemballasjen er en god forsikring. særegne smaken. De holder spillerom enn i et miljø med allsidig at det trengs et eget regelverk for Frankrike. Et land hvor denne typen — Småysternes produksjon er langt dårlige bakterier i sjakk. Men bakterie-flora. Pasteurisert melk er mye småskala-produksjonen. I Frankrike har produksjon er langt mer vanlig, og som mer miljøvennlig enn industriell dessverre: Også vi er nødt til å mer ømfintlig for smitte enn råmelk, man greid det. Der får produsenter som har rådgivere for småprodusentene i hver produksjon. Men Næringsmiddeltilsynet tilsette hakteriekulturer. Det mener hun. jeg selge fra butikker som ligger inntil region. definerer hva som er god hygiene. trengtes ikke før, men dagens ioo kilometer unna, samt i spesielle — Men Næringsmiddeltilsynet Definisjonen deres er ikke basert på produksjon har rett og slett Norgestrengere enn EU delikatesseforretninger i hele landet, sier anerkjenner ikke gammel kunnskap. De økologiske prinsipper, sier Baudonnel. utarmet den naturlige Vi lever i en teknologiverden der Baudonnel. 1-lunmener EUs krav til er ikke interessert, sier hun. bakteriefioraen her i landet. maskinene har blind tillit. Selv sier upasteuriserte produkter er til å leve Baudonnel frykter at flere av de åtte Samarbeider med bakteriene industriprodusentene at deres mat er med. Men norske myndigheter er ysterne i Underdal blir nødt til gi opp i Påde store meieriene blir melken 50 år — ingen syke uten risiko. Men hva med miljøbelast strengere. nær framtid. De kan ikke leve av salg pasteurisert. Det er en varmebehandling — Næringsmiddeltilsynet vil ningen denne produksjonen fører med — De dikterer prosessen i minste detalj. direkte fra gården alle sammen. som dreper mesteparten av de sykdoms forhindre at vi blir syke av seg? Den er forurensende og svært Jegskulle ønske de kunne konsentrere — Det er synd at en miljøvennlig og fremkallende bakteriene. Samtidig maten vi spiser. Har du ikke energikrevende. seg om at sluttproduktet holdt mål, og tradisjonsrik produksjon ikke har bedre forsvinner de gode bakteriene. I stedet forståelse for at de må ha Baudonnel tror det er urealistisk å heller innse at det finnes flere veier dit. levekår, sier hun. El tilsettes en kontrollert kultur av gode strenge regler for matproduk melkesyrebakterier, dyrket fram på sjon? laboratorier i Danmark. — Selvfølgelig. Men risikoen for å bli syk av osten er så bitte liten! Handelsman .i4 Det er mulig å lage miljø- FAKTA nen i bygda har solgt ost fra e_ vennlig ost med de reglene vi åtte småprodusenter 50 år — Ikke trygt nok har i dag sier Nora Mentzoni. Bakterierer mikroskopiskeorganismer inntil det ble forbudt i 1995. I som finnesoveralt;i jordog vann på dyr løpet av den tiden har han og mennesker.Vissebakterierblirbrukti ikke fått en eneste negativ næringsmiddelindustrienog i kjemisk tilbakemel ding! — Bakterier stortrives i et av stridspunktene. regelverk som er bedre industri.Endelbakterierkangi sykdom Baudonnel mener at Siden 1995 har ikke Pascale Baudonnel og de andre melk. Derfor er det all Småysterne vil lage ost av tilpasset deres hverdag, er hos mennesker,dyrellerplanter. risikoen for matforgiftning småysterne fått selge geitosten sin fra butikk. grunn til å være forsik råmelk, men da må de som foreløpig uklart. Landbruks mindre Pasteuriseringer varmebehandlingav ikke blir vesentlig tig. Tuberkulosen ble hovedregel selge osten fra ).—-—departementet har satt ned en melkforå drepesykdomsfremkallende med industriell matproduk produksjonsstedet. gruppe som jobber med fram hissigere utryddet hovedsakelig — mikroorganismer.INorgevarmesmelken sjon. bakteriene, avles det Ingen andre tiltak har spørsmålet i disse dager, og — kulde, opptil72 graderi 15 sekunder.Deretter Risikoen blir bare flyttet. Noen farer bakterier: de som tåler varmebe fordi vi begynte å vært så effektive til å redusere trolig er de ferdige før jul. avkjølesden medén gang. blir borte, andre oppstår. Når man handling eller kjemikalier. Bruken av pasteurisere melken, innholdet av skadelige — Generelt kan ikke noen få systematisk prøver å bekjempe sykdoms antibiotika har vist oss det, mener hun. sier Nora Mentzoni i bakterier i melkeprodukter. I produsenter regne med å få Statens næringsmiddel Mentzoni mener det ikke samme, enten produktene er særløsninger. Jegmener det tilsyn. holder å stille krav til økologiske eller ikke. regelverket vi har i dag er sluttproduktet. — Det fleksibelt nok til at det er rom Hun mener det går greit å lage — Det er umulig å kontrol for småysterne der også. Veterinærorket ikke mer byråkrati ost i liten skala og på lere alt, og vi kan ikke nøye — Er det aktuelt å forske på miljøvennlig vis med de oss med stikkprøver. Til det er denne formen for osteproduk vi har i dag. produksjonen for risikofylt. sjon? Byråkratisering bidro til lite fleksibel. tradisjonell osteproduksjon til reglene— Men produsentene må — Vil ikke gode bakterier — Vi bevilger stadig penger at Bjørn Brunborg sa — Reglene er først og fremst å uttale seg om hvorvidt den være villige til å bruke litt kunne holde de dårlige i til gode prosjekter, så man utarbeidet med tanke på de er forsvarlig. penger på hensiktsmessig sjakk? skal ikke se bort fra det. Men opp jobben i Nærings viktigste aktørene i markedet; Brunborg mener regelver utstyr, sier Mentzoni. — Jo,optimalt sett. Men det det må selvfølgelig avveies i middeltilsynet for Voss store nasjonale og internasjo ket bør være generelt, og Hun avviser at Nærings har man ingen kontroll med. forhold til all den andre og omland. nale bedrifter. Konsekvensen byråkraten en fagperson som middeltilsynet stiller — Hvis pasteurisering er så aktiviteten vi har, sier er at reglene kan være dårlig vurderer om produktet når overdrevent strenge krav til vikig — hvorfor er det lov til å Mentzoni. Selv er hun meieri — Jegfant meg ikke til rette tilpasset små bedrifter og målet. hygienen. selge ost som er laget av ingeniør, og mener Nærings som byråkrat fordi regelsty bedrifter basert på tradisjo — Forbrukeren må være — Men vi vet at melk er et råmelk direkte fra gården? middeltilsynet har god ring etter min mening har en nelle produksjonsmetoder, sikret god kvalitet på godt voksested for bakterier, — Næringsmiddeltilsynet kompetanse på melk og tendens til å gå på bekostning sier Brunborg. Han bruker produktet. Vegen dit kan være også de som gir sykdommer. som faginstans ønsker mat produks jon. av det som er samfunnsnyttig, produksjon av smalahovud mangfoldig. Dette er bakterier som finnes i pasteurisering av all melk. — Kunnskapen deler vi sier Brunborg. Han understre— som eksempel. — Det vil stille store krav til miljøet, og som kan utvikle Men vi har vært nødt til å fire gjerne med andre — i form av ker at tendensen ikke bare — Den tradisjonsrike retten den enkelte byråkrat. Er det seg kraftig dersom de får gode litt på kravene. Dessuten vil artikler, foredrag og kurs. gjelder Næringsmiddeltilsy er bortimot umulig å lage realistisk? vekstforhold. Derfor må vi de som besøker gården i større Blant annet har vi oppfordret dersom reglene skal følges — Ja,jeg tror det. Dersom være veldig påpasselige. grad kunne gjøre seg opp en det lokale Næringsmiddeltil Vi får stadig flere lover og nøyaktig. Selv om det ut fra man kan bruke tid på å Senest i sommer hadde mening om hygiene synet til å lage samlinger for å i I (gl(r, og kravet er at alle skal vurderinger av smittefare er oppdatere seg faglig framfor svenskene en oppblomstring forholdene der, og selv avgjøre småprodusentene. Partene hehiiidles likt. Det resulterer forsvarlig. oppdatere seg på nytt av sykdomsbakterier i om de vil kjøpe produkter fra denne saken er mest tjent med olit i detaljert og ressurskre Brunborg poengterer at han regelverk. Det siste tar ofte upasteurisert melk, sier hun. stedet. Mentzoni understreker å snakke sammen, understre vende saksbehandling som er ikke har nok kjennskap til enormt med tid. D Pasteurisering av melken er at hygienekravene må være de ker hun. El — :! — Forsvarets bygningstjeneste RENR - Miljosatsing 1997198 -ET RENERE NORGE Opprydding — Haakonsvern LEDENDE HÅNDTERING Sjøsedimentene ved Haakonsvern orlogsstasjon er Å forurenset med PCB, PAHog tungmetaller. AVSPESIALAVFALL Det er bestemt at de forurensede sedimentene, i to ca. 100 000 ,3m skal mudres og legges v Totalleverandør i håndtering av spesialavfall. sjodeponier. Arbeidetmed å bygge deponiene v Service- og rammeavtaler/innsamlingssysmer. startet i august-97 og er antatt ferdig i november-97. v Leie/betjening av skreddersydde Kostnadene for prosjektet blir ca. 80 mill, kr. miljøcontainere. v Skveffn innsamlingssystem. v Tankrens, høytrykks- og industrispyling. v Tømming av olje- og bensinavskillere. v Kurs& rådgivning. v Etmedlem av Miljøneffverk Norge. RENOR AS Telefon: 63 86 26 20 Telefax: 63 86 26 21 E-mail: [email protected] Postboks 47, 1930 Aurskog Hortenskanalen — ØSD Hortenskanalen er forurenset av tungmetaller RENOR AS, TELEMARK PAH og PCB. Kanalen er også et kulturminne. Telefon: 35 55 88 33 Kanalen rehabiliteres nå, og skal være ferdig Telefax: 35 55 88 35 sommeren 98. Hydro Industripark, 3900 Porsgrunn Plastmo Boligventilasjon er miljøvennlig ventilasjon Miljøvern i praksis. Naturlig ventilasjon gir et godt innemiljø samtidig som luften filtreres for pollen og andre partikler. Plastmo Boligventilasjon utnytter naturens drivkrefter vind og temperatur. Naturlig ventilasjon er en økonomisk løsning .4 som tjener både r4’ mennesket og miljøet. Dette vil jeg gjerne vite mer om. Send meg Boligens friskIUftsLIide -. Navn (Klart du kan ha bil, men må du bruke den hver gang?) i Adr I De gangene det er mest praktisk med bil, skal du selvfølgelig “visittkort” under vindusviskeren din. Pa de fleste strekninger Pollenfil ter Stuvredu ksjon leuke den. Men hva med alle de gangene du tar bilen av til og fra sentrum er Sporveien faktisk raskere enn om du kjører Plastmo i,nrnel vane? Sporveien er bade raskere og rinielgere enn du egen bil For hver gang du lar bilen sta, blir dessuten Oslo- I Plastmo AS in At bil er dyrt, behover vi antagelig ikke a minne deg pa, luften litt renere, Derfor ber vi deg trekke posten neste gang Eternittveien 30 svært mange bilister har en egen evne til a glemme at og tenke etter om : 3470 Slemmestad pikenrigslius og parkometre koster vel sa mye som drivstoffet. det virkelig lønner I Tif. 66 79 82 65 66 79 63 49 å bilen. AS Oslo Sporveier Fax I et seg ta ol ikk’ ci snaLke om hva du ma betale nar det er lagt igjen r.fl - Navn:Ar Alder: rcå BlekkulfsMiljodetektiverNEDREGATE 8, o5o5 osLo 5 tbanerstamme’ andsbY.M Land:Brasjj Søsken. B 1.• roren Kunu ’ bror og til fldIIngs. Apekattkjøtt Fisk MiljødetektivenesRegnskogskampanje Miljødelekiavenes Regnskogskampanje samler inn penger til Regnskogsfon det. (;r’nsc’i roodt Xingu-reservatet overvåkes gjennom Regnskogsfondets grensevokterprosjekt, slik at indianerne kan få være i fred i sine landsbyer. tilmidcag iioi kronei hek\ tier 25 kvadratkilometer skog i et år. Alle miljødetektiver kan bli regnskoe,svoktere ved å samle inn penger til kampanjen. Alle pengene går uavkortet til grensevokterprosjektet i Brasil. Av HANNE JOHANSEN 500 waiåpi-indianernebor.Her I t’laskeposten og Blekka,medlemsbladene, har vi ofte reportasjer fra BlekkulfharværtpåbesøkhossøskenparetAris vardet slutt på den humpete regnskogen. anäogKunupisomerwaiäpi-indianere.Arisanä Forå kommedit måtteviførst veien.Så derfratokvimotorbt flyfra Norgetilen bynordi oppoveren litenelvi seks timer. vi glade vi ogKunupiborlangtinnei regnskogenienliten Brasilsom heterMakapa.Fra Gjettom var da dennebyenkjørtevibilifem endeligvarfremmeidenflotte IandsbysomheterMariry. timerinnoveri regnskogenhelt landsbyenhvorsøskenparet Fiskogapekattkjøtt tilvi komtildet omradethvorde bor! — Denne har jeg lagd, sier Arisanå og viser meg en flott, rød hengekoye av isk! Ja,det er det beste Arisanå vet bomull. — Det tok et helt år!An sanå løper Fangersin egen mat for slanger og edderkopper, innrømmer også. Ilun forteller at i el’vafinnes og henter snella som hun spinner bornull Kunupi. F det masse god fisk. Den smaker best med. isk er det beste Kunupi vet, og han — Jegkikker godt etter på bakken, slik når den er grillet o er bålet, gjerne Sammen med to venninner demon fisker den gjerne selv i elva med jeg har lært av pappa. — Hvis jeg noen innpalket i palmeblad. Men i\risanå liker strerer hun hvordan de spinner tråd av Kunupi fanger ikke gang støter på en jaguar, har jeg fått ogsa apekatikjoti. 1-lunviser meg en den myke homullen som de selv dyrker. KUnUP’ F harpun og hue. avfl bare fisk. Han går også på jakt sammen beskjed om å stå helt stille. Så skal jeg hareti sort ape faren nettopp har skutt. Itomullen farger vi rød med frøene til med faren sin. skrike høyt og vifte med en stokk. Da vil Den ligger klar til grilling. en regnskogsfrukt, roper hun. -- Det er — Forrige uke drepte jeg mitt første jaguaren skygge unna, slik at jeg får tid til — Jegkan lage mat og brygge festdrikk, egentlig en hemmelighet som bare villsvin, sier han stolt. Selv om Kunupi å gjøre klar hua mi. forteller Arisanå. Det har jeg lært av indianerne vet om. bare er tolv, har han både skutt en apekatt Kommer den tilbake, skyter jeg den, moren min. lï’stdrikken lager vi av og flere fugler med pil og bue. sier Kunupi. maniok som ma raspes og kokes. Når jeg er ute i skogen, er jeg litt redd BådeKunupi og Arisanå gar pa — Vil du smake en blen slurk? spør hun landsbyskolen. Der lærer de a lest og og henter en utvkaret treholle. Drikken skrive pa waiåpi-spraket. De lærer ogsa smaker ganske rart, men slukkur torsten i matte og portugisisk, som er det spraket den sterke varmen. de hvite snakker i Brasil. Hva gjor du nar du ikke er pa skolen? Etter skolen hader de i elva eller så spor jeg Arisana. spiller de fotball. Jegrekker sâ vidt a ta — Jegbader i elva nar jeg er varm, leker noen bilder av Arisanå og Kunupi for de med venneni’ mine og sa hjelper jeg styrter av garde sammen med de andre Arisanâ spinner bomull. moren min med a lage mat, forteller hun. Arisanà og Kunupi i midten. barna i landsbyen for å ta en avkjolende dukkert. r — — — — — — — — — — — — — — — — — — — -i i Vil du bli miljødetektiv? Kunupi på jakt med I Medlemskap for 1997 koster 123 kroner. Blekkulf-pin med teksten «Viskal arve p11 og bue. Medlemmene får åtte spennende med- jorda» hvis du sender inn denne I lcrnshlader i året. Dessuten får du en super kupongen. I Navn Født: Evt.annen betaler I Adresse Adresse I Postnr/sted Postnr./sted’ I Foresattes ti idtisk Il’ (Klipput og send IiiBtekkulfsMiljødetektiver.Grünerløkkapostkontor,0505Oslo) Kunupi på skolebenken — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — NATUR & MILJØ 5/6.97 75 ostnr orsmål ignatur: dresse ato av rges Bedriftsabonnement: Privatabonnement: jeg fl. vil ledende og Alionner holde tegner -ni,,. miljøavis. meg BHi abonnement Sted orientert .toninlt. — I •1.fl Wd... F..bd..tt0.t ttItidi — Viker .ttlh 199,- — 500,- • — I.. litt ikke ._ kond.. 0. kroner 10. tWit ..d... ikke _ tt4 iitt kroner . i Nkion*i.. — klimasaken IttiI4ii om — _ G..i...t ,li..itln på pi . o l.n0.g.t. fri miljø pr. — .t — n0. pr. nytt — pa _a merk år år — m.ngfold Kirk.ront __.__, — — - — — — Piorr’ — foy - —fl”,’— i-i. a4A iU p_g — i—..’ — — bP Avtalenr. SVARSENDING St.Olavs 0130 postkontor Bu Natur & e — Bu11iin I leti funnet Fremmed — ,i0 — fti.Mlttud. Itynnidi D0 — i. Svensk — — re Oslo _.u__ bJki & fl — *0.lt diut.u*.. — diii. — ta 171113/52 — i— — miljo pi I — 4åuNi. Vofl.t plass stromsuksess dyn oiidi.t i. pi 0.nudi. • 4 ieaencie 0000.. 0.ht __.-._ —i..— tti.ku Ni i Aciressaten yn ufrankert ud i portoen. hele Sendes .... betaler Norge. F.0.ui. Iww.. — dit i —-•_ mijogift iii. — .. . _3a ___ —. på - Norge — i. i i.——” LO I — 2. -— . . I —. I : g. 9.—iN iN -— .9—. temabulletiner året. Natur kommer I året. Det mottar — tillegg miijoavis Bu11itiii betyr Vil til Vil & forby bulletinen. luftkvalitet får miljø skjerpe med anflbi.eikfér at du du 22 Bulletin 4 i hver -, omfattende løpet nummer krav ,,.å it.y i,, Ni 9.It.ng. okiot.. ridi.,i.. innomgh fri o1Ij.,em t1Ikki., G.... 14. Ni av .N dag i -. • jAdresse: JNavn: jAdresse: Jeg El 1Nivn: LJ Jeg Postnr./sted: Hovedmedlem Hovedmedlem .1 verver: gir medlemskap irn Li fl Pensjonist PensjonistC fl Familiemedlem Familiemedlem til: ______fiStåltermos Vervet El El Jeg fl Adresse: Medlemsnummer: Navn: Postnr./sted: Jeg Fuglesang Leatherman sparer ønsker -I av: vervingen CD Micra i vervepremie: 1969 ‘+2P 1 SVARSENDING Avtalenr.: 0130 St. Olavs NATUR NORGES OSLO 171113/52 plass VERNFORBUN postkontor Kan Adressaten ut vil portoen. ran betale sendes kert. : . —- tlç &I30A L3YGG Forbrukersan,virket.s IDEEL BYGG t’k’htrokjrdc 1 Il ,1%- MEGA KappAhi P :lILjIIu1I Det 0 er røye norske P ned a I Møbelsenter N IÇj hver peut .-.. iit gang du handler bytte I