Streik Med Solid Nedslag S 8 Leder

TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORT- YRKES SEKTOREN TRAFIKK 06/2020

STREIK MED SOLID NEDSLAG S 8 LEDER

ARNE DANIELSEN Redaktør [email protected]

ET SÆREGENT ÅR

Koronaen har vært en belastning for Dugnad til etterfølgelse mange YTF-medlemmer, som gjen- Nasjonalt brukes begrepet dugnad om nom arbeidet har vært mer utsatt for felles tiltak mot smittefare. Dugnad smitte enn gjennomsnittet i befolk- er noe fagbevegelsen er kjent med, ningen. Samtidig har pandemien også fagbevegelsen er i seg selv å regne som gjort samfunnet mer bevisst på hvilke en kronisk dugnad. yrkesgrupper som bokstavelig talt holder hjula i gang, noe vi sammen med Vi forteller i denne utgaven om en andre samfunnskritiske funksjoner annen spennende dugnad, dugnaden har fått berettiget applaus for. som ga Unibuss en gullalder. Vårt håp og ønske er at erfaringene fra 2020 2020 VIL GÅ INN I HISTORIEN Lønn for innsats fører til at holdningene om å være best SOM ET SÆRPREGET OG Erfaringene har også vist oss at den sammen som den gang ble vist, får sin samfunnsmessige betydningen nær- renessanse innen transportbransjen. DRAMATISK ÅR. VI ER FORTSATT mest som en regel er omvendt pro- porsjonal med lønnsnivå. Det lønns- Tiden er inne til å ønske hverandre en INNE I KORONAPANDEMIEN messige toppskiktet framstår som mer riktig god jul og et mer normalt nytt SOM STARTET I MARS, opptatt av hverandre enn sine under- år, der vi ikke lenger trenger å holde ordnede, noe som vitner om dårlig avstand, men kan gjøre som i «O jul DESSUTEN BLE DEN FØRSTE forståelse for lederskap. med din glede»:

STORE BUSSTREIKEN PÅ 22 ÅR Derfor gjorde også våre arbeidsgivere Så rekker jeg deg nu med glede min hånd, GJENNOMFØRT. den grunnleggende tabben å tro at kom skynd deg å gi meg den annen. vi ikke ville våge å streike for høyere Så knytter vi kjærlighets hellige bånd, lønn, eller at en eventuell streik ikke og lover å elske hinannen ville få støtte. Arne Som kjent er vi i Yrkestrafikk av den oppfatning at busstreiken var en stilren seier med solid nedslag, noe forbundsleder Jim Klungnes utdyper i denne utgaven. Både koronaerfaringe- ne og streiken gir oss et godt utgangs- punkt for å møte det nye året med rak rygg. facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

Side 2 / YTF 2020 06 INNHOLD

Konferanse om førersikkerhet 4

København = Bratislava nord? 6

Streik med solid nedslag 8

Dugnad ga gullalder 14

Svenskene elektrifiserer veinettet 18

Anstendige vilkår avgjørende 22

Hvordan sikre realistiske rutetider? 24

Sikkerhet, sau og samhold 29

«Snikksnakk og tyske tangoer» 32

GEN2 - Fartsskriverkurs hos Fartskriver AS 36

Forsidefoto: Arne Danielsen

GLADIOLA / S 13

Utgiver: Prepress og layout: mene orientert om nyheter om Signerte innlegg står for for- Yrkestrafikkforbundet Silja Digranes transportselskapenes ramme- fatterens egne synspunkter, og  40 60 37 00  401 79 194 betingelser og konsekvensene er ikke nødvendigvis i samsvar  [email protected] – www.ytf.no  [email protected] for arbeidstakerne, og informe- med Yrkestrafikkforbundets rer om tekniske nyheter. eller YRKESTRAFIKKs redaksjons Redaksjon: Annonsesalg: synspunkter. Det samme gjelder Arne Danielsen, redaktør Mona Svenning Bladets lesere er ansatte i for uttalelser fra personer som Pb. 9175 Grønland – 0134 Oslo,  400 13 909 transportselskaper, ledelse i blir intervjuet. Redaksjonen for-  474 00 989  [email protected] transportselskaper, ansatte på beholder seg retten til å forkorte  [email protected] grossistterminaler, skoleelever, innlegg til bladet. Bladet tar opp aktuelle temaer samferdselsmyndigheter, og Trykk: Ålgård Offset fra de forskjellige medlemmers andre med interesse for spørs-  [email protected] daglige arbeid, holder medlem- mål omkring transportsektoren.

YTF 2020 06 / Side 3 KOLLISJONSSIKKERHET KONFERANSE OM FØRER- SIKKERHET

YRKESTRAFIKKFORBUNDET ØNSKER STERKT Å GJØRE NOE FOR Å BEDRE KOLLISJONS- SIKKERHETEN FOR BUSSER. DERFOR KALLES NÅ ALLE RELEVANTE INTERESSENTER INNEN KOLLEKTIVTRANSPORT SAMMEN TIL EN KONFERANSE I BODØ 20. MARS.

Tragiske dødsfall hastighet i kollisjonsøyeblikket førte Tekst og foto: Dessverre finnes flere tragiske -ek ulykken til at den ene bussføreren ARNE DANIELSEN sempler på hvordan førerne av by- og omkom, mens kollegaen i den andre forstadsbusser i praksis har så å si bussen ble stygt kvestet. nærmest null beskyttelse. «Vi sitter i glass og ramme», oppsummerer Et av de siste tilfellene fant sted 16. Møtet vil etter planen finne sted sjåførene treffende. Bussførernes juni i år, da en 57-årig bussfører døde lørdag 20. mars 2021 klokka 09:00 på utsatte posisjon er vel dokumentert og etter kollisjon med en personbil på Skagen Hotell i Bodø, og vil bli ledet har dessverre ført til flere dødsfall og Sørås i Bergen. Dødsfallet preget hele av redaktør Tom Terjesen i Bussma- stygge skader. Tre eksempler: bransjen, og fredag 3. juli sto alle gasinet. Ordføreren i Bodø vil åpne busser og annen kollektivtransport i møtet og forbundsleder Jim Klungnes En lørdagskveld i 2015 på fylkesvei området stille i en minnemarkering. vil innlede fra YTF. 170 i Fet kommune på Romerike kom Initiativet ble tatt av Tide Buss og sel- en pickup over i motsatt kjørefelt og skapets tillitsvalgte og verneombud. Blant foreleserne som vil bli invitert frontkolliderte voldsomt med rute- til konferansen er samferdselsminister bussen som kom fra Fetsund i retning Statens Havarikommisjon for trans- Knut Arild Hareide, stortingspoliti- Aurskog-Høland. Bildeler lå strødd port påpekte at ulykken i Bergen har kerne Bård Hoksrud fra Fremskritts- over et større område og deler av pic- mange fellestrekk med Nafstad-ulyk- partiet og Arne Nævra fra Sosialistisk kupen sto inni bussen. 32 passasjerer ken, der de konkluderte: «Ulykkens Venstreparti. I tillegg håper arrangø- ble fraktet til sykehus. Begge sjåførene skadeomfang er sterkt påvirket av rene å få med Nordland Fylkeskom- omkom. bussenes svake kollisjonsbeskyttelse på mune, Ruter, Havarikommisjonen, førerplass.» Norsk Standard/ Bus Nordic, samt 17. november 2017 kolliderte to busser fagpersoner fra bussbransjen. på fylkesvei 450 ved Nafstad i Ullens- Politisk erkjent aker kommune. Til tross for svært lav Både på faglig og politisk nivå har

Side 4 / YTF 2020 06 KOLLISJONSSIKKERHET

Busspåbygg fra Mercedes Benz basert på understellet til en Atego-lastebil, presentert på «Busworld» i Brüssel 2019. Ikke akkurat univer- selt utformet, men desto tryggere både for sjåfør og passasjerer. La oss minne om at alle svenske skolebarn må klatre opp på høye stoler av hensyn til lærernes arbeidsmiljø. «Møtet vil etter planen finne sted lørdag 20. mars 2021 klokka 09.00 på Skagen Hotell i Bodø» problemet lenge vært kjent og erkjent. Den 14. februar 2018 ble det avholdt et møte med deltakelse fra Samferdsels- Yrkestrafikk sikkerhetssjef Peter «Ja, busser med normalgulv vil gjøre departementet, Vegdirektoratet samt Danielsson i Volvo Bussar, som for- reisen både mer komfortabel og sik- tillitsvalgte og verneombud i Nett- klarte følgende: ker, og tilgjengeligheten for rullestol- buss. På møtet framkom felles enighet brukere kan løses med en heis. Men om at sikkerheten rundt førerplass «Mye av sikkerhetsutfordringen ligger dette kommer i konflikt med kravet ikke var skikkelig ivaretatt. I et brev i kravet til lavgulv. For å få dette til om tilgjengelighet for bevegelseshem- fra Samferdselsdepartementet datert måtte motoren flyttes bak i bussen, mede, der det finnes krav til universell 22. februar 2018 ble denne vesentlige noe som har gjort strukturen veik for- utforming også på landsbygda.» erkjennelsen formulert på følgende an den første akslingen. I en lastebil vis: sitter føreren høyere og rammestruk- Bli med! tur og motor gjør konstruksjonen Konferansen arrangeres av YTFs «Det er likevel dessverre slik at sjåfør- sikrere. En personbil har også bedre regioner Nord og Nordland, og skulle plassen i buss ikke har tatt del særlig forutsetninger. Der er motoren tverr- egentlig funnet sted i november, i forbedringer hva gjelder tekniske stilt og forsvinner under føreren ved noe som ikke var mulig på grunn av krav, særlig for å sikre sjåførplassen en kollisjon, dessuten er krasj-sonen korona-pandemien. Utsettelsen gjør ved kollisjon. Det er faktisk slik at det lang. Bilene er dessuten utstyrt med det mulig for flere interesserte å delta i dag ikke stilles særskilte krav til kol- fem ganger så sterkt spesialstål, noe som deltaker eller foreleser. Ta i så fall lisjonssikkerhet i buss i de gjeldende som er dyrt, men likevel økonomisk kontakt med YTF. felleseuropeiske kravene til buss.» forsvarlig på personbiler.» Les også portrettet med region Nordlands Løsning finnes Danielsson bekreftet at problemet leder Svein Roger Skoglund på side 28 og Bussbransjen kjenner også godt til kan løses enkelt ved å erstatte lavgulvs- forbundsleder Jim Klungnes´ kommentar hva det handler om. I 2018 intervjuet bussene med busser med normalgulv: på side 35.

YTF 2020 06 / Side 5 SOSIAL DUMPING KØBENHAVN = BRATISLAVA NORD?

DANSK RETTSVESEN SJONGLERTE SMIDIG MELLOM DANSK OG SLOVAKISK LOVGIVNING FOR Å KOMME FRAM TIL EN DOM SOM LEGALISERER SOSIAL DUMPING. IKKE AKKURAT ET GULLEKSEMPEL PÅ EU-RETT, I HVERT FALL IKKE SETT FRA EN LASTEBILSJÅFØRS VINKEL.

rett, siden Bring Slovakia, der den Ikke utstasjonert Tekst og foto: rumenske sjåføren var ansatt, er slova- Sjåføren argumenterte i saken for at ARNE DANIELSEN kisk. Dette var en merkelig logikk, i og det såkalte utstasjoneringsdirektivet med at Jetzi utførte alt sitt arbeid fra skulle komme til anvendelse, altså at Danmark. Retten la logisk nok vekt på han har vært utstasjonert i et annet at han både overtok og avleverte sin land (Danmark). Poenget med ut- Den rumenske sjåføren Emilian lastebil i Danmark, og i mange år pri- stasjoneringsdirektivet er å sikre fair Tudor Jetzi kjørte i en årrekke varer mært hadde betjent en dansk speditør, konkurranse og samme lønn i alle fra IKEA mellom Danmark og de og at han derfor burde få kravet sitt land. Men her er åpenbart logikken at øvrige nordiske landene for IKEAS behandlet av en dansk domstol. rumeneren i det slovakiske selskapet transportleverandør Bring Slovakia, slett ikke kan regnes utstasjonert, men et datterselskap av det statseide norsk Slovakisk lov tydeligvis er å regne som pære dansk. selskapet Bring, til slovakisk lønn. Derfor desto merkeligere at byretten, Med hjelp fra sin danske fagforening da selve saken kom opp etter to års Danske feriepenger 3F gikk Jetzi til sak for å få etterbe- ventetid, henviste til og dømte etter Virkelig pussig blir dommen når talt 1,3 millioner danske kroner, utfra slovakisk lovgivning. København retten konkluderer med at sjåføren, prinsippet om at arbeid i Danmark virket derfor å fungere som en forstad som altså skal ha slovakisk lønn, sam- skal lønnes med dansk lønn. Men det- Bratislava. Begrunnelsen var at det i tidig har rett til danske feriepenger! te var ikke København Byret enig i, og ansettelseskontrakten var henvist til Den finurlige jussen er her at selv om frikjente arbeidsgiveren. arbeidsrettslige bestemmelser i slo- arbeidstakeren har skrevet under en vakisk lovgivning, derfor skulle han i slovakisk lønnsavtale, kan han likevel Dansk rett utgangspunktet dømmes i henhold til påberope ufravikelige regler i den Saken var for første gang oppe i retten slovakisk lovgivning og rettsprinsip- loven som ville bli brukt hvis den slo- våren 2018, for å avgjøre om den kun- per. Dette til tross for at sjåføren hele vakiske avtalen ikke var inngått!? ne reises i Danmark overhodet. Bring tida har arbeidet i Norden og ikke har mente at den burde føres i slovakisk hatt noe med Slovakia å gjøre.

Side 6 / YTF 2020 06 SOSIAL DUMPING

«Virkelig pussig blir dommen når retten konkluderer med at sjåføren, som altså skal ha slovakisk lønn, samtidig har rett til danske feriepenger!»

«Mystisk dom» Slik er det hele vridd og vendt til arbeidsgiverens gunst. Det blir som golfspilleren som kjøpte seg bifokale briller. Han så da en stor ball og en liten ball samt et stort hull og et lite hull. Da er det bare å slå den lille bal- len opp i det store hullet.

I skrivende stund er ikke dommen rettskraftig, i og med at sjåføren har fire ukers ankefrist. 3Fs tillitsvalgte Jan Villadsen kaller rettsavgjørelsen for «mystisk». Fagforeningen trøster seg med at EUs nye veipakke, som vil træ i kraft 1. mars 2022, vil fjerne Dansk toll har hittil ikke hatt noen mulighet til å stoppe sosial dumping. enhver mulighet til slike kreative juri- diske løsninger.

Bedre regler på vei «De nye EU-reglene skjærer ut i papp at et østeuropeisk firma som kjører varer mellom Danmark og Sverige, akkurat som i denne saken, skal ha dansk lønn i Danmark og svensk lønn i Sverige», sier Jan Villadsen fra 3F.

Også Brings advokatselskap slår fast at byrettens dom ikke nødvendig- vis avskjærer en utenlandsk sjåfør fra å i framtiden ha muligheten til å kreve dansk lønn fra sin utenland- ske arbeidsgiver, hvis sjåføren kjører Heldigvis har det danske Folketinget vedtatt en skjerpet lov for å stoppe piratkjøring og urett- transport i Danmark. ferdig konkurranse fra 1. januar 2021. Da vil Jetzi og hans kolleger ha krav på dansk lønn.

YTF 2020 06 / Side 7 SEPTEMBERSTREIK STREIK MED SOLID NEDSLAG

«STREIKEN VI GJENNOMFØRTE I SEPTEMBER MÅ VÆRE EN AV DE MEST VELLYKKA STREIKENE SOM HAR VÆRT GJENNOMFØRT I NORGE NOEN GANG!» OPPSUMMERER FORBUNDSLEDER JIM KLUNGNES I YTF.

Tekst og foto: satte altfor langt. Nå vet folk mye mer Jim: Målet før tariffoppgjøret var å ta om hvordan arbeidsforholdene våre er, igjen mest mulig av det som vi had- ARNE DANIELSEN og sympatien er definitivt på vår side. de blitt hengende etter, men så kom Alt dette skal vi ta med oss og bruke koronaen og forandret utgangspunk- ved neste tariffoppgjør, som bare er tet for alle lønnsoppgjørene. Ikke bare Jim: Vi fikk over dobbelt så mye som knapt halvannet år unna. vårt. Vi tok med oss de kravene orga- arbeidsgiver tilbød i utgangspunktet. nisasjonen allerede hadde vedtatt inn Å doble bruddgrunnlaget er resultat- Yrkestrafikk: Avtalen sikrer også et i oppgjøret. Der var lønn hovedkravet. messig i det øvre sjikt ved flertallet ekstra tillegg ved mellomoppgjøret Våre krav ble ikke møtt med stor for- av streiker. Og vi fikk det på relativt neste år? ståelse, verken i forhandling eller i den kort tid. Ti dager er en forholdsvis første meklingen. Vi ble i prinsippet kort streik. Vi har vist arbeidsgiverne Jim: Ja, vi er sikret et kronetillegg tilbudt frontfagets minimum, det vil at vi kan vinne en streik. Arbeids- på 2,50 i tillegg til hva som blir det si omkring tre kroner timen. Så kom giverne har også blitt smertelig klar generelle tillegget ved mellomoppgjø- streiken og resultatet ble åtte og ni kr over at folk er frustrerte og sinte. ret. Å forhandle fram et resultat for to inkludert tillegget fra 1. april neste år. Dessuten fikk vi med oss opinionen, oppgjør samtidig er ikke vanlig i norsk Det er mer enn de aller fleste andre noe arbeidsgiverne nok opplevde som sammenheng! får. ubehagelig. Vi fikk synliggjort at de ikke har holdt løftene sine og at de har Yrkestrafikk: Kunne vi likevel vunnet En av vurderingene vi gjorde når vi skviset arbeidshverdagen til sine an- mer ved å streike videre? valgte å anbefale JA var at ved en

Side 8 / YTF 2020 06 SEPTEMBERSTREIK

«Vi har vist arbeidsgiverne at vi kan vinne en streik. Og arbeidsgiverne har blitt smertelig klar over at folk er frustrerte og sinte»

eventuell fortsettelse av streiken måtte de ønsket. Samtidig ville risikoen for Som nevnt er BBA unik av flere grun- belastningen tas av medlemmene våre. tvungen lønnsnemnd blitt større for ner. Den omfatter to arbeidsgiveror- De hadde tapt inntekt fordi de ville hver dag vi streiket, noe som kunne ganisasjoner og fire arbeidstakerorga- fått streikebidrag i stedet for lønn, og ført til at vi mistet mye av det opp- nisasjoner. Det heter som kjent «dess hadde sannsynligvis også mistet etter- nådde. Med dette som bakteppe, synes flere kokker jo mere søl», men aldri betalingen. Streiken kunne dessuten jeg absolutt at vi landet på beina. Det har arbeidstakersiden vært så enige blitt langvarig, noe som hadde blitt vi fikk, har vi nå i hånda! som i år; om kravene, om streiken dyrt for mange. Derfor mener jeg at og hvordan den skulle gjennomføres. det var riktig at medlemmene fikk ta Yrkestrafikk: Likevel virket mange Først morgenen 1. oktober, da forsla- beslutningen gjennom en uravstem- misfornøyd? get fra arbeidsgiverne var ferdigfor- ning. At det skal være galt at medlem- handlet, starta uenigheten. mene får mulighet til å markere seg Jim: Jeg har selv kjørt buss siden 1984, demokratisk i en så viktig sak, kan jeg og aldri vært fornøyd med tariffopp- Yrkestrafikk: Det viste seg at forhol- ikke forstå. Hos YTF er det medlems- gjørene. Sånn er det, vi vil alltid ha det mellom JA og NEI nesten var demokratiet som bestemmer. mer, noe vi også fortjener. Samtidig femti-femti? har vi også stort sett stemt ja i urav- Dersom vi hadde fortsatt streiken, stemningene, ut fra erkjennelsen om Jim: Vi skal være klar over at bussfø- anså vi også sjansen til å få særlig mye at det er vanskelig å klare alt i ett rerne ikke utgjør en ensartet gruppe. mer som liten. Vi hadde allerede pres- oppgjør, man må ta litt av gangen. Rutebilsjåførene, særlig i byene, har set arbeidsgiverne til å gi mye mer enn ofte harde ruter og har blitt skviset >>

YTF 2020 06 / Side 9 SEPTEMBERSTREIK

«Vi har vist arbeidsgiverne at vi kan vinne en streik. Og arbeidsgiverne har blitt smertelig klar over at folk er frustrerte og sinte»

>> med dårlige kjøretider, regulerings- Yrkestrafikk: Et samarbeidsutvalg innfasingen. Vi startet med å innføre tider og manglende tid før og etter med arbeidsgiverne skal nå diskutere BBA på nye anbud. Målet var at alle skiftet, noe som gir bakgrunn for selve Bussbransjeavtalen? Vil du i det skulle ha de nye betingelsene på plass å stemme nei. De risikerer heller store og hele oppsummere den som en senest i løpet av 2012. Nå har vi samlet ikke jobben ved å streike, for det vil suksess? bussjåførene i en tariffavtale og i den forhåpentligvis alltid være bruk for sammenheng har BBA vært en suksess. rutebusser. Jim: Absolutt! I «gamle dager» midt på 90 tallet, fantes det omkring 800 bus- I BBA har vi også tariffestet pensjon, Mens de som kjører kommersielle selskaper i Norge. Vi måtte forholde som heller ikke alle arbeidstakere ruter – altså turbil eller ekspress – oss til en mengde tariffavtaler. De sto- i norsk arbeidsliv har. Når den er opplever stor risiko for at selskapene re offentlige selskapene hadde gjerne tariffestet kan ikke arbeidsgiver endre deres kan gå konkurs eller må nedbe- de beste avtalene; som Oslo Sporveier, på ordningen uten å bli enige med manne, så der har mange flere vært Bergen Sporveier, Trondheim Trafikk- arbeidstakersiden. Det sikrer oss kon- skeptiske til å streike. De sto også midt selskap og NSB Bilruter. Dårligst be- troll slik at arbeidsgiver ikke ensidig i korona-krisen! Mange av sjåførene talt var de som gikk på TLs landtariff. kan gjøre endringer. Den er også en var omdisponert til rutekjøring eller (TL står for Transportbedriftenes Lands- fem prosentordning, mens lovens mi- permittert. Det er fortsatt svært liten forening, som siden ble NHO Transport). nimum, som mange har er to prosent. drift i den kommersielle delen av buss- Går vi langt nok tilbake hadde organi- markedet og uvisst hvilke kommersi- sasjonene avtaler i det enkelte selskap, En annen viktig seier, som også er elle ruter og turbilvirksomheter som og avtalene hadde derfor ikke alltid ganske uvanlig ved anbud i norsk ar- kommer til å overleve krisen. Mange samme utløpstidspunkt, de strakk seg beidsliv, var da vi i 2009 lyktes med å av sjåførene her mente at det var feil ikke over samme tidsrom. Dette og at få bussjåførene omfattet av reglene om tidspunkt å streike, i alle fall å være organisasjonene på arbeidstakersiden virksomhetsoverdragelse ved anbud. med i første streikeuttak. De ønsket forhandlet hver for oss, førte til mange Den sikrer retten til å være med over ikke å bidra til å forverre situasjonen streiker, men ikke nødvendigvis at vi til nytt selskap ved anbudstap og at for arbeidsplassen sin. streiket samtidig og vi fikk derfor ikke den enkelte beholder vilkårene sine. noen samla kampkraft. Resultatet ble Til en viss grad opplevde vi dessuten ofte magert. Yrkestrafikk: En forskjell fra i dag er et skille mellom by og land, der en del vel også at det den gang hersket enig- selskaper på landet kan ha akseptable Da anbud ble innført ble vi inspirert het i bransjen, både hos fagbevegelse rutetider, pauser, uttakstid og inn- blant annet av svenskene til å arbei- og arbeidsgivere, om at lønnsnivået settstid, mens byrutene er skjært til de for en bransjeavtale. For oss var blant bussjåførene var for lavt, noe beinet. det viktig med en felles avtale for som ga lav status og vansker med å alle bussjåførene, både på rutebil, rekruttere? Når bussjåførene har litt ulike utfor- ekspressbuss og turbil. I all enkelhet dringer og meninger blir det desto handlet dette om å skape lik lønn for Jim: Ja, forbundene og arbeidsgiverne viktigere å ta vare på det samholdet og likt arbeid, med et klart mål om å var enige om å satse på kompetanse, den ene felles avtalen vi har, Buss- gjøre det umulig å konkurrere på lønn heve statusen, bedre rekrutteringen til bransjeavtalen. Hvis samholdet eller og arbeidsforhold. I 2007 ble vi enige yrket og løfte lønnen til gjennomsnitt- avtalen splittes opp vil vi svekkes og med arbeidsgiverne om Bussbransje- lig industriarbeiderlønn. Bussjåførene det blir vanskeligere å nå målene våre. avtalen (BBA), og året etter begynte hadde sakket etter, og var en stund på

Side 10 / YTF 2020 06 SEPTEMBERSTREIK

«Å forhandle fram et resultat for to oppgjør samtidig er ikke vanlig i norsk sammenheng!»

åttitallet nede på bare 82-83 prosent fulgte stort sett utviklingen og var på gikk inn for et samordnet oppgjør for av gjennomsnittlig industriarbeider- skuddhold samtidig som vi videreutvi- å få en ny AFP-ordning og få gjen- lønn. Man så for seg at å lukke gapet klet BBA. Den utviklingen var viktig. nomslag for kravet om pensjon fra før- til industrien kom til å ta noen år. Eksempler på slike forbedringer er for ste krone. Kravene var absolutt både Men fra vi fikk BBA i 2008 opplevde eksempel at vi i 2012 fikk inn regule- fornuftige og rettferdige, og hadde vi bussjåførene en bedre lønnsutvikling ringsbestemmelsen som ga oss rett til fått det innfridd hadde det betydd som gjorde av vi holdt bra tritt med å forhandle om lønnstillegg for neste mye for oss i bussbransjen. Ny AFP lønnsutviklingen generelt og i indus- års mellomoppgjør i hovedoppgjøret. I og pensjon fra første krone er viktige trien. Det klarte vi fordi BBA gav oss 2014 og 2016 fikk vi forbedret lørdags- krav for våre medlemmer. et lønnsløft utenom tariffoppgjørene. tilleggene. Det er denne utviklingen av Det var blant annet knyttet til de fire avtalen vi må finne tilbake sporet av. Yrkestrafikk: Ja, men et samordnet kompetansemodulene og en økning oppgjør gir ikke YTF streikerett, i av lønnsnivået. Til sammen utgjorde Yrkestrafikk: Arbeidsgiverne innfrid- motsetning til et forbundsvist opp- dette løftet i overkant av 20 kr timen de altså langt på vei løftene om å heve gjør? for de som tok modulene. I tillegg fikk lønningene til industriarbeidernivå? vi selvsagt den lønnsøkningen som ble Jim: Det er riktig. Etter mitt syn sto forhandlet frem i lønnsoppgjørene i Jim: Ja, det mener jeg det er grunnlag ikke LO og YS nok på krava. Jeg denne perioden. for å si. Det virket å være tilfelle, i mener at vi burde streiket i 2018. Det hvert fall et stykke på vei og fram til var et gunstig tidspunkt og vi hadde Noen oppgjør var bedre enn andre 2014, kanskje helt til 2016. Det er de samla streikekraft. Men for de fleste og vi nærmet oss industrien, mens fire siste årene som har vært elendige. andre forbundene i LO og YS ga vel andre ikke var fullt så gode. Men vi Utfordringen i 2018 var at LO og YS 2018 jevnt over et greit resultat, det >>

YTF 2020 06 / Side 11 SEPTEMBERSTREIK

«Arbeidsgiverne spekulerte åpenbart i tvungen lønnsnemnd. De trodde ikke vi ville få sympati» >> var et mindretall som kom dårlig ut det året, blant annet bussjåførene. De fleste andre hadde et «normalt» oppgjør og valgte derfor å si ja. Derfor ble det også solid ja-resultat i den samla uravstemningen. YTF mener jeg å huske var det eneste forbundet som ikke anbefalte resultatet i uravstemningen. Medlemmene fikk ikke noen anbefaling.

Yrkestrafikk: Transportarbeider- forbundet anbefalte på sin side det framlagte forslaget?

Jim: Ja, og det oppleves rart at det fra enkelte reises kritikk mot oss i YTF i år, i og med at mye av problemet lett kan spores tilbake til det dårlige resultatet for bussjåførene i 2018.

Yrkestrafikk: Noen har forsøkt å gjøre et negativt poeng ut av at YTFs forhandlere i år var tilsvarende sam- stemte?

Jim: Det er ikke et argument jeg kan klart og tydelig, sa at hvis de ikke la De har over tid gjort det vanskeligere forstå. At vi er samla og enige med oss mer på bordet i 2018 og i mellomopp- å streike også, fordi arbeidsgiver ikke sjøl, må heller være en styrke. I fagfo- gjøret i 2019, så ville de få det i fleisen lenger er interesserte i dispensasjons- reninger pleier samhold å bli betraktet i 2020, og det var akkurat hva som søknader. Praksis tidligere var i stor som en fordel, uenighet og splittelse skjedde. Så de visste hva de risikerte. grad at det var de streikendes organi- som en ulempe. sasjoner som innvilget eventuelle dis- Yrkestrafikk: Likevel hadde NHO pensasjoner, men NHO har strammet Yrkestrafikk: Samtidig var det vel Transport mage til å komme med et inn praksisen til sine medlemsorgani- ikke noe forbud mot at NHO Trans- skambud i år. Det kan se ut som om sasjoner og bedrifter slik at søknader port kunne fortsette å gi bussfolket et de spekulerte i at koronapandemien nå må gå gjennom NHO. Der stoppes anstendig lønnstillegg i 2018? ville få oss til å avholde oss fra å strei- de. Når det ikke gis dispensasjoner, ke, og hvis vi likevel gjorde det ville vi øker sjansene for tvungen lønnsnemd. Jim: Nei, og det er et viktig poeng, få opinionen mot oss? Slik misbruker de praksisen, noe vi er men siden oppgjøret var samordna, og klar over, derfor var vi nøye med ikke vi derfor ikke hadde streikerett på vår Jim: Der gjorde de opp regning uten å ta ut samfunnskritisk virksomhet i avtale (BBA), satt arbeidsgiverne med vert! Arbeidsgiverne spekulerte streik, for eksempel helsebusser. alle korta. Det var «take it or leave it» åpenbart i tvungen lønnsnemnd. De fra arbeidsgiverne. Vi advarte dem trodde ikke vi ville få sympati.  [email protected]

Side 12 / YTF 2020 06 GLADIOLA

Gladiola

STÅL I BEN OG ARMER

Jeg er tøff. Jeg er hard som stål. «Jeg legger han over Jeg bøyer meg ikke. den svarte gummien. Jeg strekker meg heller ikke. Om du setter meg i tauekroken kan jeg få noen Kjører en meter fram, strekkmerker. Jeg står på pallen når de andre havner i grøfta. låser og strammer.» Jeg bøyer meg ikke for noe. Jeg har pigger om jeg får motstand. Du ser det når jeg har vært på besøk. Jeg er blank, noen ganger blå, og når jeg ikke er i jobb blir jeg rusten. Ja, også litt gusten der jeg hen- Vi prøveligger alltid om høsten. Vi må vite at vi fort- ger. Det er kjedelig å ikke være til nytte. satt passer sammen. Det er vennen min som snakker nå, herr Kvartbas. Vi har et forhold, herr Kvartbas. Ikke et slik Det er Kjettolf Piggerudbakken. Han er piggkjet- forhold som du har med Reima på Fabrikken. Vi er ting av beste slag. Helstøpt i norsk jern fra myrmal- avhengige av hverandre. Jeg kan ikke gå på jobb om men på Hardangervidda. Han er herdet og anløpt, og vinteren uten Kjettolf Piggerudbakken. har en god porsjon karbon innabords. Akkurat passe Så Kvartbasen mener jeg bruker kjettingene for til at han verken sprekker eller strekker. ofte? Om vinteren er vi sammen hver dag på jobb. Vi Det er slutt på at de ansatte får blomster på er som tvillinger. Vi er lovpålagte følgesvenner om julebordet om de har kjørt uten kjettinger en sesong. vinteren. Det er også slutt på at sjåførene sitter i kantina og Så Kvartbasen mener jeg kan få meg en rimelige- skryter av at de har kjørt ruta uten hjelpemidler på re kjetting, som er enklere å håndtere. glattisen. Denne karen skiller ikke lag med Kjettolf Piggerud- Kjettingvegring er i ferd med å bli en sjelden di- bakken. Vi håndterer hverandre som gamle ektepar. agnose. Den kan behandles. De fleste får den første Jeg legger han over den svarte gummien. Kjører en leksjonen mens de sitter i grøfta. meter fram, låser og strammer. Det går av seg selv. Jeg er trygg på Kjettolf Piggerudbakken. Om isen Jeg kjenner kjettingkroken på fingertuppene og legger seg på vegen vet jeg at Kjettolf vil brukes. Vi strammer på tredje kjettinglekk. Det er rutine for oss kjenner hverandre. Han passer som fot i en hullete begge to, herr Kvartbas. sokk. Det koster så lite energi at jeg ikke husker at jeg Lykke til på jobb med Kjettolf Piggerudbakken. har gjort det. Jeg hører godlyden med ruta på gløtt, sammen med strykere fra Wien. Utenfor ser jeg Troll- veggen og fire årstider. Gladiola

YTF 2020 06 / Side 13 MEDBESTEMMELSE DUGNAD GA GULLALDER

FOR MER ENN TJUE ÅR SIDEN VOKSTE DET FRAM EN FORSTÅELSE I UNIBUSS OM AT DEN ALLER VIKTIGSTE KONKURRANSEFAKTOREN VAR MOTIVERTE MEDARBEIDERE, OG DERMED VAR EN KRAFTFULL SUKSESSOPPSKRIFT PÅ PLASS I BUSSBRANSJEN: DUGNADENE. DET SUKSESSFYLTE EVENTYRET VARTE I TOLV ÅR.

«Det viktigste er ikke å vinne anbud, Tekst og foto: ARNE DANIELSEN for det er lett, men å vinne sjåførene!»

«Det viktigste er ikke å vinne anbud, «Folk vil jobbe for oss! Det viktigste makt og fant seg ikke lenger i å bli for det er lett, men å vinne sjåførene!». er ikke å vinne anbud, for det er lett, behandlet som kveg. Vi er tilbake til den første julidagen men å vinne sjåførene», understreket 2003, sola har så vidt stått opp og daværende daglig leder for Nexus, Mens et utbredt syn tidligere var at klokka nærmer seg fem. Bussfører Helge Leite. «Vi har ikke trengt å passasjerene burde være glade for at de Bjørn Andersen skal kjøre den aller søke etter noen eksterne, har fylt opp hadde Sporveien, ble det nå presisert første bussavgangen fra Slemmestad utelukkende med erfarne sjåfører, fikk at Sporveien måtte glede seg over at de i regi av Nexus Trafikk Denne mor- faktisk flere søkere enn vi kunne ta hadde kunder. «Ta hånd om kundene genen er spesiell, det er nemlig aller inn. Dette er slett ingen selvfølge, det våre, det er dem vi lever av», under- første tur som følge av at Sporveisbus- har mange busselskaper fått merke.» streket alltid bussdirektørene Sjur sene hadde vunnet et anbud utenfor Brenden og Tore Berg. hovedstaden. Endret syn på ansatte Gjennom mange år hadde det utviklet «Akkurat som med synet på kundene, For lesere som ikke kjenner historien: seg et mer positivt syn på service og var det også særlig viktig at ledelsen Sporveisbussene var Oslo Sporveiers kundebehandling i sporveisfamilien endret syn på medarbeiderne. Når det bussdivisjon, som en periode deltok i På slutten av åttitallet begynte Spor- gjelder norske busselskap tror jeg vi anbudskonkurransene under navnet veien å skolere sine ansatte gjennom er blant de aller beste når det gjelder Nexus Trafikk. Siden ble de to slått servicekurs, og i 1994 ble Reisegaran- teamwork», oppsummerte Helge Leite. sammen igjen under navnet Unibuss tien innført som et radikalt grep for Han understreket at en organisasjon – et navn valgt som følge av en uttalt å gi passasjerene formelle rettigheter. tuftet på tillit mellom medarbeiderne strategi om å være «best sammen». Forbrukerne begynte generelt å få var av avgjørende betydning.

Side 14 / YTF 2020 06 MEDBESTEMMELSE

Ledere og ansatte kunne utveksle synspunkter og slik spille hverandre gode. Fra 2007. Dugnadene i Unibuss frigjorde energi, kreativitet og entusiasme. Her fra 2007.

Dugnadene innstiftes bussfører og tillitsvalgt, men hadde med for første gang. På lørdagskvelden «Sporveisbussene er en kundeorien- i tillegg lærerskole og spesialpedago- var det fest og sosiale aktiviteter og tert servicebedrift som driver person- gikk. Hun understreket at grunnen til man lærte arbeidskameratene å kjenne transport med buss.» Slik lød bedrif- at entusiasmen var så høy og stem- uavhengig av arbeidsplass eller stilling. tens virksomhetsidé, og for å nå målet ningen så god på dugnadene, var at var det avgjørende å legge vekt på at mange av forslagene som framkom på Frimodige og konstruktive de ansatte kunne jobben sin, at de dugnadene, faktisk ble gjennomført i Dugnadene hadde en del faste punk- likte jobben sin og opplevde arbeids- praksis og hadde gjort dagene lettere ter som gikk igjen år etter år. Tradi- miljøet som noe positivt. for mange ansatte. sjonen tro pleide administrerende di- rektør å innlede om «Rikets tilstand». En bemerkelsesverdig nyskapning så Flere hundre deltakere Et annet fast innslag var et lederpanel dagens lys for første gang i 1998, det De første fire årene foregikk dugna- som svarte på spørsmål fra salen etter var de såkalte DUGNADENE. Disse den i Hønefoss, deretter ble arran- mottoet «rett på sak». foregikk på den måten at de ansatte gementet flyttet til Fredrikstad og ble invitert med på en helg utenbys Tønsberg. Det gjaldt å finne hoteller Ofte var eksterne gjesteforelesere for å diskutere ulike problemstillinger. som kunne huse et hundretalls gjester. invitert. En av disse var lederutvikler Bedriftens spanderte kost og losji og Da dugnadene kunne feire sitt tiårs- Johan Velten, som berømmet dug- festligheter, mens deltakerne på sin jubileum i 2008, var interessen så stor nadene. Han presiserte at han aldri side måtte investere av sin fritid. at man måtte gå over til to dugnader, hadde sett maken til unikt og impo- Dugnadene ble raskt fulltegnet med en i Fredrikstad og en i Kongsberg nerende arrangement. Han oppfordret flere hundre deltakere, og det kunne med henholdsvis 150 og 200 påmeldte. alle deltakerne til å utvise «vennlig være lange ventelister for å få være oppmerksomhet», altså å være både med. For mange var dugnaden blitt en fast frimodige og konstruktive. møteplass, mens for andre var be- En hovedkraft bak dugnadene var givenheten en måte å bli kjent med «Jeg er positivt overrasket over ledel- kvalitets- og opplæringsleder Anne bedriften. En håndsopprekning i sens åpenhet om driften. Dette er jeg Lise Stølan. Anne Lise hadde selv vært Fredrikstad i 2008 viste at mange var ikke vant til fra før. De er åpne om det >>

YTF 2020 06 / Side 15 MEDBESTEMMELSE

«Jeg er positivt overrasket over ledelsens åpenhet om driften. Dette er jeg ikke vant til fra før»

>> meste, møter alle og viser stor nærhet som skal utføre prestasjonene, det er Leite og andre ledere arrestert og til alle ansatte. Veldig godt for oss som noe som gjelder allment. En ledelse dømt for korrupsjon. førere å føle at vi betyr noe», kom- har liten betydning i seg sjøl, om den menterte en nyansatt svensk fører på ikke har nærkontakt med dem som Useriøs bransje sin første dugnad i 2002. skal gjøre jobben» presiserte Eggen. Korrupsjonssaken traff Unibuss som en rambukk, og en av de aller tristeste Håndfaste resultater Da Eggen ble fortalt om dugnadene til konsekvensene ser ut til å være at den Vanlige ingredienser på dugnadene Unibuss, utbrøt han: «Suverent! Det offensive satsingen på medarbeider- var innledninger i plenum, deretter beste hadde vært om hver eneste dag ne gikk fløyten. Mange bussførere vi stasjonsvise gruppediskusjoner. Alle på jobben hadde vært en sånn dug- snakker med fra Unibuss framhever at tiltak som ble diskutert ble tatt med i nad!» mens selskapet tidligere utmerket seg det daglige arbeidet og resultatene ble i særklasse, er det nå bare å regne som oppsummert på neste års dugnad. Vekst og fall ett blant mange. «Før ble vi invitert I 2005 kunne man lese i strategidoku- på dugnad. Nå får vi billetter til Dugnadene førte til håndfaste resulta- mentet at Sporveisbussene «satset på å Tusenfryd», oppsummerte en av de ter. To år etter at dieselsparing sto på være et ledende busselskap innen opp- tidligere ivrigste. programmet, kunne bedriften rappor- læring og utvikling» og ha som mål å tere at bruken var sju prosent lavere. «ha den beste personalpolitikken og Har bransjen forfalt? Ting kan tyde på Og året etter at skadesituasjonen var de best motiverte medarbeiderne». det. «Det finnes knapt noen bransje oppe til debatt, var skadekostnadene Fem år senere, under den 12. dugna- i hele Norge som er så useriøs som halvert. På to år gikk sykefraværet den på rad, kunne selskapet melde bussbransjen. Håndverket utført av markant ned, og det vanket både om rekordresultater og presenterte lederne i disse busselskapene er utrolig servicepriser og miljøpriser. En del en offensiv strategi for de kommende dårlig. I årevis har de tapt store beløp. av sjåførene som kjørte skadefritt ble årene. I år har de ikke gjort annet enn å tape belønnet med tur til London. Unibuss penger.» Sitatet over er fra et intervju vant dessuten anbud etter anbud… Men som det heter: Intet tre vokser med Torghattens konsernsjef Brynjar inn i himmelen. Det gjelder Rosen- Forbergskog i NHO Transports maga- Godfot-teorien borg Ballklubb, og også Unibuss. sin Transportforum i 2013. Etter ti år med dugnader, kom det «Vinnere finner alltid løsninger, mens fram at Unibuss hadde Nils Arne tapere helst vil at andre skal ordne Kanskje på tide å ta fram dugnadene Eggens «godfotteori» som forbilde. opp for dem. Taperne har også drøm- igjen? Eggen syntes selv det var glimrende at mer, men de drømmer fortsatt», sa et busselskap ble ledet etter godfoten offensiv administrerende direktør Artikkelforfatteren jobbet frilans for filosofien. Helge Leite på dugnaden i 2008, der Unibuss i hele den beskrevne perioden som deltakerne diskuterte om målet ikke journalist i internbladet «Primus Motor, «Du veit, Godfoten handler først og like gjerne burde være å bli verdens som er hovedkilde for denne artikkelen. fremst om å ha trua på de menneskene beste busselskap. Tre år senere ble

Side 16 / YTF 2020 06 MEDBESTEMMELSE

«En ledelse har liten betydning i seg sjøl, om den ikke har nærkontakt med dem som skal gjøre jobben»

Gjesteforeleser Johan Veltens prinsipper for godt lederskap i 2009.

Kvalitets- og opplæringsleder Anne Lise Stølan var på mange måter dugnadenes mor.

Stolte representanter for Sporveisbussenes 55 bussjåfører som hadde kjørt skadefritt i Gruppediskusjoner gjorde det mulig å gå dypere ned i lokale problemstillinger, som her i fem år som del av TLs skadefrikampanje. Kongsberg i 2009.

YTF 2020 06 / Side 17 TEKNOLOGI SVENSKENE ELEKTRIFISERER VEINETTET

DEN SVENSKE REGJERINGEN HAR NYLIG OPPRETTET EN ELEKTRIFISERINGSKOMMISJON. EN AV OPPGAVENE VIL VÆRE Å UTARBEIDE EN PLAN FOR UTBYGGING AV ELEKTRISKE VEIER. MÅLET ER Å REDUSERE UTSLIPPENE FRA TUNGTRAFIKK BETYDELIG.

Tekst og foto: Hvordan fungerer så elektriske veier? Ett av disse prosjektene vil etter Elbiler som kjører på en elektrisk vei hvert bli valgt ut til å bygge en lengre LARS EDLING drives framover av strøm som enten elektrisk pilotvei på 20 til 30 kilome- hentes fra spoler, et spor eller skinne ter, med en estimert åpning i 2023. i veibanen, eller fra en luftledning. Gjennom denne vil man blant annet få Nesten en tredjedel av klimagassut- Elektriske veier kan også kalles laderu- svar på hvordan man skal ta betalt av slippene i Sverige kommer i dag fra ter. Underveis lader den elektriske brukerne, hvilken forretningsmodell transportsektoren. Den svenske re- veien også batteriet i kjøretøyet, noe som skal brukes, hvordan energifor- gjeringen foreslo nylig en rekke tiltak som reduserer kravene til størrelsen syningen skal skje, hvem som skal eie for å framskynde elektrifisering og på batteriet etter hvert som kjøreleng- de elektriske veiene, hvordan trafi- dermed redusere utslippene. den utenfor den elektriske veien blir kantene opplever de elektriske veiene kortere. samt hvilken påvirkning de elektriske Spoler og spor veiene har på natur og kultur. En elektrifiseringskommisjon er Fire piloter dannet med infrastrukturminister Sverige har blitt et senter for testing Tre av demonstrasjonsmodellene Tomas Eneroth i spissen. Kommisjo- av elektrisk veiteknologi (se fakta- benytter såkalt konduktiv teknikk, nens oppgaver omfatter å planlegge boks). I 2013 utlyste Trafikverket noe som innebærer direkte kontakt utbygging av elektriske veier, noe som – den svenske transportetaten – et mellom strømkilden og kjøretøy- kan føre til at utslippene fra tungt- pre-kommersielt anbud for å utvide et. Kontakten kan skje gjennom en rafikken halveres. Planen er å bygge kunnskapen om den interessante strømavtaker under kjøretøyet som rundt 3 000 kilometer elektriske veier innovasjonen. Elleve prosjekter med automatisk leter seg fram til sporet i Sverige fram til 2035. Regjeringen ulike tekniske løsninger deltok fra eller skinnen i veibanen eller gjennom vil også bevilge midler til bygging av starten, men i dag er det fire igjen som en pantograf på taket av lastebilen ladestasjoner langs større regionale har mottatt midler fra Trafikverket til eller bussen der strømmen kommer veier, 500 millioner SEK i 2021 og 550 å bygge korte demonstrasjonsmodeller fra en luftledning. millioner i 2022. på passende veier.

Side 18 / YTF 2020 06 TEKNOLOGI

Smartroad nedlegging av kobberspolet i veibanen. Foto: Elektreon AB

Tåler avstand asfalten, noe som gjør at veioverflaten ‒ Effekten er muligens noe lavere Den fjerde modellen benytter en in- forblir intakt. Ingen synlige spor eller sammenliknet med konduktiv tekno- duktiv teknikk som tåler litt avstand skinner er nødvendige, heller ikke logi, men ikke mye. Vi håndterer uten mellom strømkilden og mottakeren kraftige stolper langs motorveien som noe problem et luftgap på opptil 24 på kjøretøyet. Smartroad Gotland feste til en overhengende luftledning. centimeter. heter et prosjekt som bygges på veien En induktiv elektrisk vei er heller ikke mellom Visby og Visby lufthavn. følsom for snø, is, grus eller småstein i Europeisk standard Teknikken er utviklet av det israelske veibanen. Sverige, Tyskland og Frankrike er de selskapet Electreon Wireless med base tre nasjonene innen EU som hittil har i Tel Aviv, og Gotlandsprosjektet ledes Avstånden mellom strømkilden og kommet lengst når det gjelder elek- av datterselskapet Electreon AB. mottakeren kan imidlertid redusere triske veier og som samarbeider om effekten, en ulempe som Stefan Ton- forskning og utvikling. De løsningene En av fordelene med induktiv teknikk gur hos Electreon AB toner ned. som disse tre landene blir enige om er at strømkilden ligger skjult under vil forhåpentligvis føre til en europisk standard for elektriske veier.

Byggingen av elektriske veier kan ”Planen er å bygge rundt 3 000 komme til å bli et gigantisk infra- strukturprosjekt i Europa. Tyske kilometer elektriske veier i Sverige BDI (Bundesverband der Deutschen Industrie) forventer et strømveinett på fram til 2035” omlag 4 000 kilometer i Tyskland. >>

YTF 2020 06 / Side 19 TEKNOLOGI

Elväg E16 ”En av fordelene med induktiv teknikk er at strømkilden ligger skjult under asfalten”

eRoadArlanda ble innviet i april 2018 SVENSKE ELEKTRISKE VEIFORSØK Elväg E 16 Innviet i 2016 på E 16 utenfor Sandviken. Cirka 2 kilometer. Konduktiv teknikk. Benytter et Siemens-system med luftledning designet for lastebilar, busser og andre høye kjøretøy. Ble nedmontert våren 2020.

eRoadArlanda Smartroad, veibanen med kobberspolene gjennomskjært. Innviet 2018 på vei 893 vid Arlanda lufthavn. Cirka 2 kilometer. Konduktiv teknikk. Henter elektrisitet fra en skinne som er frest ned i veibanen. Passer både for tunge kjøretøy og personbiler. Pågår fram til våren 2021.

Evolution Road Innviet i Lund sentrum i 2020. Cirka 1 kilometer. Konduktiv teknikk. Henter elektrisiteten fra en aluminiumsskinne som delvis ligger oppå veibanen og delvis er frest ned i asfalten. Benyttes av bybusser, men fungerer både for tungbiler og personbiler. Pågår fram til 2023.

Stefan Tongur, Electreon AB Smartroad Gotland Første etappe ble aktivert våren 2020 på veien mellom Visby och Visby lufthavn. Resten settes i trafikk senhøsten 2020. Induktiv teknikk. Henter strøm fra kobberspolar innebygd i gummimatter som er frest ned under asfalten. Benyttes av lastbil med henger og flybuss. Pågår fram til 2022.

I tillegg vil det komme en pilot på E 20 mellom Hallsberg og Örebro eller på vei 73 mellom Västerhaninge og Nynäshamn. Cirka 25 kilometer. Valget av teknikk skjer i 2021. Innvielse i 2023. Smartroad Gotland, el-lastebil på induktiv >> elektrisk vei utenfor bymuren i Visby.

Side 20 / YTF 2020 06 TEKNOLOGI

Smartroad Gotland, prøvekjøring med lastebil på induktiv elektrisk vei.

YS Livsforsikring sikrer dem du er glad i

En livsforsikring kan bidra til at familien får det litt enklere økonomisk hvis du skulle falle fra. YS Livsforsikring gir dine etterlatte en skattefri engangsutbetaling på inntil 30 G, tilsvarende nesten 3 millioner kroner, ved dødsfall – uansett årsak. Som medlem av Yrkestrafikkforbundet kan du kjøpe forsikringen til en veldig god pris. Samboeren/ ektefellen din kan også kjøpe denne forsikringen, til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år. Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys

ANNONSE

YTF 2020 06 / Side 21 GJESTEBUD

ANSTENDIGE VILKÅR AVGJØRENDE

DET ER INGEN TVIL OM AT BUSSEN ER DET TRANSPORTMIDDELET SOM GIR MEST KOLLEKTIVTRAFIKK FOR PENGENE - DETTE SAGT UTEN AT VI ØNSKER Å SNAKKE NED TOG ELLER TRIKK, SOM SELVSAGT HAR SIN KLARE BERETTIGELSE I HELHETEN.

Kollektivtrafikken er helt avgjørende mer om enn meg, men jeg har ikke et eksempel på det siste, kan jeg nevne for transportsystemet i samfunnet, og hørt annet enn at dette er i ferd med å at vedlikeholdskostnadene for en busstransportens muligheter til fleksi- gå seg til bra. elektrisk personbil allerede er omtrent bilitet, raske endringer og tilpassinger halvparten av hva de er for en bensin- etter behov og kapasitet, gir bussen Elektrifisering av lastebiler går svært eller dieselbil. fortrinn de skinnegående kollekti- mye saktere enn hva som er tilfelle for valternativene ikke har. Vi trenger busser. Her betyr blant annet total- Avgasskrav Euro VII (7), som vil bussen! (La meg bare kort legge til her vekter og annet en del mer og dette er gjelde om 4–5 år, vil gjøre dieselbusser at dette også gjelder individuell trans- nok et langt lerret å bleke. vesentlig dyrere, mens kostnaden for port som bil og sykkel. Hver til sin tid, el-busser samtidig vil ha gått mye ned sted og anledning: dag, kveld, by, land, BIL har gitt ut en «mulighetsstudie» i løpet av de samme årene, slik at dette hyttetur osv.) hvor vi gir våre vurderinger av hva vil være medvirkende til overgang til som skal til, tidshorisont, insentiver nullutslippskjøretøyer. Egen mulighetsstudie og så videre, på veien mot nullutslipp Vi har nå så vidt begynt på en rivende for busser, lastebiler og varebiler, sett Sikkerhet avgjørende utvikling i elektrifisering av bussmar- opp mot måltall i Nasjonal Transport- Kollisjonssikkerhet for busser vet vi er kedet. Det er allerede registrert noen plan (NTP). et tema som selvsagt opptar sjåførene. få hundre elektriske busser i kollek- Her er jo ikke bybusser blant de aller tivanbud, noe som for alvor startet i Studien ligger på vår nettside: sikreste og ulykker har skjedd. EU- fjor og vi forventer en sterkt økende www.bilimportorene.no krav er det som styrer bussteknologien andel el-busser fremover. Det blir også i Norge og her kan vi være enig i spennende å følge utviklingen i dette El-busser blir billigst at det går litt sakte fremover. teknologiskiftet. På kostnadssiden er el-busser fortsatt dyrere enn tradisjonelle dieselbusser, Derimot vil stadig flere førerassistent- Hvordan el-bussene fungerer i trafik- men dette vil endre seg til det motsat- systemer gjøre også bybusser vesentlig ken vet nok bladet Yrkestrafikks lesere te, vedlikeholdskostnadene også. Som sikrere.

Side 22 / YTF 2020 06 GJESTEBUD

«Avgasskrav Euro VII (7), som vil gjelde «Gjestebud» er Yrkestrafikks om 4–5 år, vil gjøre dieselbusser artikkelserie hvor vi inviterer gjesteskribenter som har et vesentlig dyrere, mens kostnaden for budskap det er viktig for oss i el-busser samtidig vil ha gått mye ned» YTF å ta del i.

BILIMPORTØRENES LANDSFORENING (BIL) BIL assosieres kanskje mest med personbiler, men våre medlemmer importerer også de aller fleste nyttekjøretøyene som selges i Norge. Derfor er BIL opptatt av bussmarkedet og kollektivtrafikken det betjener. Bussprodusentene kjemper om oppmerksomheten på de store bilmessene. Her akroba- toppvisning på spanske Irizars stand under Busworld i Brüssel 2019. Foto: Arne Danielsen BIL har 25 importører som Norske vei- og føreforhold er mer eller Anstendige vilkår medlemmer, hvorav alle er mindre ekstreme i forhold til i land For å holde busstransportens helt fabrikkrepresentanter i Norge. lenger sør i Europa og busskjøring på avgjørende rolle i hevd, sammen med vinterføre – også i byer – kan være vel- å opprettholde det høye kompetanse- dig krevende. Norske, erfarne sjåfører nivået vi har blant mange norske og har her en helt unik kompetanse. Li- andre sjåfører, er det avgjørende med kevel er det ikke enkelt for eksempel anstendige arbeids- og lønnsvilkår for å legge på kjetting på en bybuss, hvor sjåførene. Bil- og transportbransjen har ved noen det er trangt rundt hjulene og ikke anledninger samarbeidet om dette, lett å komme til. Busser og lastebiler blir mer komplek- ved yrkesmesser og lignende, noe jeg se og avanserte de kommende årene, ønsker at vi kan gjøre mer av! Dette er Hvordan kompetansen på vinterføre med stadig nye førerassistent- og andre et stort samfunnsansvar, men også et er for sjåfører som ikke er fullt så systemer, kommunikasjon med om- ansvar for oss som er i næringen om erfarne, og kanskje kommer fra land verdenen («oppkobling») og så videre, å snakke positivt om jobbene våre og hvor det aldri er vinter, er nok også et noe som igjen medfører økte krav til mulighetene som finnes. spørsmål. Som bransje har vi et ansvar sjåførkompetansen. for alltid å holde trykket oppe på Avslutningsvis vil jeg si tusen takk sikkerhet. Utfordring med rekruttering til redaktør Arne for den hyggelige Dette bringer oss også inn på rekrut- invitasjonen til å skrive «gjestebud» i Jeg har selv «lappen» på alt som er tering, hvor vi har felles behov for Yrkestrafikk! Videre ønsker jeg tungt og kan jo prøve meg med at jeg bil- og transportinteressert ungdom, alle en så bra og trygg som mulig har litt greie på dette fra egne erfarin- enten det er som buss- og lastebilsjå- «Korona-vinter»! ger, men jeg kjører alt for lite buss og fører, eller som tungbilmekanikere i lastebil, så her får jeg nok være veldig våre medlemmers verksteder. Her har Tore Lillemork, teknisk direktør i forsiktig. vi store utfordringer! Bilimportørenes Landsforening (BIL)

YTF 2020 06 / Side 23 ADVOKATENE HVORDAN SIKRE REALISTISKE RUTETIDER?

BUSSJÅFØRYRKET KAN VÆRE TRAVELT. MARGINENE ER SMÅ, OG RUTENE KAN VÆRE TRANGE. I BUSSBRANSJEAVTALEN STÅR DET KLART AT RUTEN SKAL SETTES OPP MED REALISTISK RUTETID OG TID TIL PERSONLIG BEHOV. OPPLEVER DU AT RUTEN DU KJØRER ER FOR STRAM? I DENNE ARTIKKELEN VISER VI DEG HVORDAN DU KAN TA DETTE OPP MED BEDRIFTEN.

Steg 1 – Hvilke ruter er problematisk Steg 4 – Forhandlinger med Steg 5 – Uenighetsprotokoll Det første du må gjøre er å finne ut bedriften Skriv kort og greit hvilke ruter dere hvilke ruter som er problematiske. Er Forhandlinger behøver ikke være van- mener er for trange. Vis til avviksmel- det en bussrute som alltid er for sen skelige. Fortell hvilke ruter dere mener dingene dere har skrevet. Gjør dere til endeplassen? Finn frem til hvilke er for trange. Vis dokumentasjonen. det har dere en god protokoll. bussruter du ønsker å endre. (Se faktaboks) Om bedriften er enig er problemet Steg 2 – Samle dokumentasjon løst. Steg 6- Send protokollen til Det er viktig at du kan bevise at rute- Yrkestrafikkforbundet ne er for stramme. Om bedriften er uenig kan dere skrive Straks dere har denne protokollen kan en uenighetsprotokoll. vi hjelpe dere videre. Send protokollen Er det slik at sjåfører ofte er for til [email protected] sene på ei rute, er det viktig at dette dokumenteres. Skriv avviksmeldinger Krav om forhandlinger hver gang dere er forsinket. Ta vare Det har vært mange forsinkelser på linje X. Flere sjåfører forteller at det på avviksmeldingene. Dette er viktig ofte ikke er mulig å komme inn på fastsatt tidspunkt på endestasjonen på dokumentasjon videre. denne ruten. Vi mener dette er et brudd på Bussbransjeavtalen § 4.3 «Forsinkelse». Steg 3 – Gjør bedriften oppmerksom Det står her at: Det er partenes forutsetning at ruten settes opp med på forsinkelsen realistisk rutetid og tid til personlig behov. Du har nå god dokumentasjon for å Ber i den forbindelse om et møte om denne saken. bevise forsinkelsen. Det er nå på tide å Viser til Hovedavtalen § 2-3. vise dette til bedriften. Mvh. Navn Send en e-post til bedriften hvor du Tillitsvalgt YTF ber om et møte. (Se faktaboks).

Side 24 / YTF 2020 06 ADVOKATENE

SPØR OSS!

 [email protected]  406 03 700

JOSEFINE WÆRSTAD Advokat- Vanskelig føre og værforhold kan føre til forsinkelser som det bør tas hensyn til. fagansvarlig Her fra Tromsø. (Foto: Marina Heyerdahl) indviduell arbeidsrett

MARIUS TRÆLAND Advokat

JEANNETTE KVAMME Juridisk rådgiver

HANNE HAREIDE SKÅRBERG Advokat- fullmektig

facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

YTF 2020 06 / Side 25 LESERINNLEGG

IKKE VEKTLEGGE PENSJONISTENE?

I NRK PROGRAMMET DAGSNYTT 18, 12.NOVEMBER 2020, AVKLARTE TO POLITISKE GRUPPERINGER SIN POSITIVE HOLDNING TIL Å RETTE OPP DE STORE SKJEVHETENE I FORHOLD TIL PENSJONISTENES GODTGJØRELSER, OGSÅ KALT PENSJON. OG DET SYNES NÅ BEKREFTET AT DET ER FLERTALL I STORTINGET TIL Å FÅ NEVNTE UVERDIGE FORHOLD ENDRET.

«YS-lederens verbaliserte holdninger er ikke bare utrolige, men også avskyelige»

I samme program deltar også YS’ YS-lederens verbaliserte holdninger er Det er disse forhold et flertall i leder, som i klartekst tar sterk avstand ikke bare utrolige, men også avskye- Stortinget nå vil rette opp, men som fra det et solid flertall i Stortinget ar- lige. Han har tydeligvis ikke fått med bagatelliseres av YS’ leder. Den type gumenterer for. Han argumenterer for seg at YTF sine pensjonister er kollek- lederskap, inngir ingen tillit. at dagens uverdige ordning er tilstrek- tivt tilsluttet Pensjonistforbundet, og kelig, og at et tilfeldig innspill fra et som gjennom sine tillitsvalgte (styret Om ikke YS’ leder beklager offentlig lite forbund (Pensjonistforbundet med i YTFP) har arbeidet aktivt, gjennom sine holdninger og uttalelser, er det sine 250 000 medlemmer!) ikke kan, mange år, for å få rettet opp de påvise- grunn til å anta at det blir tema på eller skal, vektlegges, og begrunner det lige skjevheter dagens ordning har. YTF sitt landsmøte høsten 2021. Som med at dette blir særdeles kostbart for det går frem av innlegget ser styret i nye og yngre arbeidstakere. YTFP meget alvorlig på saken, og vil derfor, så snart koronasituasjonen til- sier det, be om et møte med forbundsleder og generalsekretær.

Dette for å avklare vårt forbund sin holdning til saken.

Styret anmoder forbundsleder/ gene- ralsekretær om å invitere YS-lederen til møtet.

Hilsen styret i Yrkestrafikkforbundets pensjonistforening

Arnold Tveit, Leder Superveteraner så hverandre stevne på YTFs forrige landsmøte i 2016. Fra venstre tidligere generalsekretær og leder for pensjonistforeningen Erling Bakken, tidligere nestformann og Karsten A. Larsen, Nestleder æresmedlem Kolbein Totland, tidligere opplæringsleder og æresmedlem Arnold Stenehjem Leif O. Westerheim, Sekretær og tidligere leder for kontrollkomiteen og æresmedlem Harald Eilertsen. Harald S. Eilertsen, Styremedlem

Side 26 / YTF 2020 06 ÅRSMØTE

ÅRSMØTE I STEINKJER

DA HAR VI AVHOLDT ÅRSMØTET I AVD. 17 PÅ VERDAL HOTELL. HOTELLET HADDE GJORT ALT KLART MED UTPLASSERING AV STOLER I GOD KORONAAVSTAND BÅDE I MØTEROM OG SPISESAL SAMT STRATEGISK PLASSERTE HÅNDDISPENSERE. TOTALT VAR VI 34 DELEGATER, NOE VI ER GODT FORNØYD MED. STEMNINGEN VAR GOD OG BAR PREG AV OPTIMISME.

«Vi har også i høst startet opp vår egen facebookside som allerede har fått 50 medlemmer»

I årsmeldingen ble vi blant annet orientert om vår seier når det gjelder 10 minutter til innsett og uttak i pausen på deltskift der det var utelatt. En gammel avtale som hadde blitt visket ut.

Mange medlemmer hos Fellesforbun- det vil her få seg en aha–opplevelse når de ser hva vi har fått til for alle sjåfører som ikke hadde det. Mange Deltakerne på årsmøtet i Steinkjer holdt god korona-avstand. planer ble endret fra 2. november uten at sjåførene egentlig visste hvorfor og at det var YTF sin fortjeneste. kan med det sitte rundt kaffebordene og kose seg med at de har den nyeste Vi jobber også aktivt med å få god- informasjonen å komme med. Det er kjent konsernansiennitet. Bruken av viktig for oss nå når det skjer så mye ekstrahjelp, oppfylling av ledige planer rundt anbudsvinneren i 2021 VY. og avlønninger er andre arbeidsoppga- ver som vi jobber med. Av saker var temaet om VY sin inntreden i vårt område fra høsten Vi registrerer også at Fellesforbundet 2021 den største. Hos oss har det alltid har blitt flinke til å henge seg på og vært lokale aktører og dette er første være enige med oss i stadig flere saker gangen vi får en ny aktør over hele Styremedlem i regionstyret Trøndelag, Ove da de selv har lite saker de selv kom- området. Olsen til venstre og leder i avd. 17, Jan Ole mer med. Grande til høyre, holder i banneret. Etter streiken har vi fått tre nye med- Vi har også i høst startet opp vår egen lemmer og vi har nå passert 70 aktive Hele styret med Leder Jan Ole Grande facebookside som allerede har fått 50 medlemmer noe som betyr at vi vil bli ble gjenvalgt, og Jan er også vår Ho- medlemmer. Vi får på denne måten den største YTF-avdelingen i VY. Det vedtillitsvalgt i Trønderbilene. spredd informasjon raskere enn noen er ekstra gledelig at alle tre var med på andre i bedriften. YTF-medlemmene årsmøtet. Tekst og foto: Ole Moen

YTF 2020 06 / Side 27 PORTRETT

Side 28 / YTF 2020 06 PORTRETT SIKKERHET, SAU OG SAMHOLD «Jeg husker da rapporten fra Nafstad-ulykken ble lagt fram på en konferanse i Gøteborg i fjor. Jeg satt sammen med næringspolitisk sjef Jofri Lunde i NHO Transport og utbrøt spontant: «Dette skal vi ta tak i», forteller regionleder og forbundsstyremedlem Svein Roger Skoglund i YTF. Nå følger han opp med å organisere en stor konferanse om kollisjonssikkerhet for bussførere.

Tekst: gjort noe med. Vi har heldigvis et res- kjørte i tredve. Gruppa møtte opp i ARNE DANIELSEN surssterkt kontaktnett å spille på, og Fylkestinget og møtte både posisjon og er glad og rørt over at så mange slutter opposisjon. Vi fikk med fylkesråden Illustrasjon: opp og vil bidra. ut for å se med egne øyne hvor ille IVAR SMITH-NILSEN forholdene var, og hun utbrøt at «det For nordlendingen har det vært lære- er første gang jeg opplever at veien er rikt og inspirerende å arbeide med et enda dårligere enn beskrevet i klagen». Vi treffer Svein Roger i Bodø i no- prosjekt som ikke bare har nasjonal Vi fikk til slutt 60 millioner til å ruste vember. Egentlig skal konferansen om betydning, men vil kunne bety en opp veistrekningen. kollisjonssikkerhet avholdes akkurat forskjell på liv og død for bussjåfører da, med alt som kan krype og gå av over hele verden. Han, som startet sin Veien det er snakk om går mellom gjester, fra samferdselsministeren og fagligpolitiske karriere på et meget Halsa og ferjestedet Vassdalsvik, nedover. Dessverre måtte stevnet ut- lokalt plan: geografisk temmelig midt i Norge, settes som følge av koronapandemien. ved Polarsirkelen mellom Bodø og I stedet planlegges et nytt initiativ 20. Halsa og Ørnes Mo i Rana i Nordland fylke. Ørnes er mars. - Vi hadde ei aksjonsgruppe for å administrasjonssenter i Meløy kom- utbedre fylkesvei 452 her i distriktet. mune, som har en gul valmue på blå - Det har vært en stor oppgave å gi Den var så humpete at bussen slo nedi bunn som kommunevåpen, en blomst seg i kast med, men kjempeviktig å få både foran og bak, selv om vi bare karakteristisk for Svartisen, Norges nest største isbre og Nord-Europas mest lavtliggende – på det laveste kun «Konsulenten, vanligvis en mann av få 20 meter over havet. Halsa er dessuten hjemstedet til den lokale bussjåføren ord, utbrøt at «himmelen var svart»» Svein Roger Skoglund. >>

YTF 2020 06 / Side 29 PORTRETT

Drøm om dyrehold fikk der vist fram solide lederegen- var mangelfullt utstyrt og hadde for - Jeg vokste opp på en gård i ei bygd skaper. I seinere år har han engasjert dårlige seter til vårt bruk. Da skrev vi der det var langt mellom hvert hus. seg politisk i lokallaget i Kristelig til fylket at kravspesifikasjonen ikke Allerede som liten gutt hadde jeg Folkeparti, der spesielt familiepolitik- holdt mål, og jeg sa fra til selskapet om drømmen om å drive med dyr, og ken er hjertesaken. Dessuten spiller at sånn kunne vi ikke ha det. Femten startet tidlig med kaniner. Tror jeg var han tuba i Halsa Hornmusikk når tida måneder senere fikk vi busser med oppe i hundre stykker på det meste. strekker til. god standard. Sånn startet arbeidet vårt med å få bedre anbud, og viste Morfaren drev gården fram til 1970, Kombinasjonen bonde – bussjåfør at det nytter å ta opp ting, sier Svein da ble den nedlagt. Faren var fisker og har i mange år vært ganske vanlig på Roger, som nå vil bruke tilsvarende mye ute på havet, mens moren hadde landsbygda, der for eksempel pausen metoder til også å bedre sikkerheten ansvar for den lokale butikken. Tante i et delt skift ble effektivt benyttet til for bussjåførene. og onkel drev med sauer, og Svein gårdsarbeid. Bussførerlønna supplerte Roger var med på sauesanking fra inntektene fra landbruket som kunne Lamming og slått han var en neve stor. Allerede da var variere kraftig. Som sauebonde var han like resulta- han fast bestemt på å bli sauebonde, torientert, og ble belønnet med fat og en drøm han fulgte opp ved å ta en Langrute på anbud krus fra landbrukssamvirket Nortura; toårig landbruksskole i Mosjøen etter - I oktober 1984 meldte jeg meg inn fatet gis kun til de 25 beste i landet. folkehøgskole og gymnas. i YTF. Selv om jeg til å begynne med På det meste hadde brødrene Skog- ikke var tillitsvalgt, ble jeg fort tals- lund opp mot 400 småfe. Fra år 2000 - Sammen med broren min kjøpte jeg mann, en som sa ifra. Det er ikke sånn overtok Svein Roger eneansvaret for på midten av åttitallet ti sauelam og at jeg har kjempet meg til posisjoner, saueholdet. Det krevde sin mann ved startet med å restaurere den hundre år det har heller vært snakk om å bli siden av å være familiefar og bussjåfør. gamle gården. nødet. Men jeg kom med i styret, og har nå ledet i avdeling 60 Glomfjord i - Vi var mye plaget av rovdyr, særlig Bonde og bussjåfør snart tjue år. Dessuten sitter jeg i sty- var jerven brutal, men også gaupa På samme tid begynte han å kjøre ret i Nordlandsbuss og diverse utvalg. kunne være ille. En gang lå sauekadav- buss. Lappen tok han i militæret, og For ni år siden ble jeg forespurt om å rene strødd, og da konsulenten kom kun få dager etter dimming fikk han bli regionleder i Nordland. «Du tør å for å registrere tapene, lettet rundt jobb i Boldevins Bilruter, et svært lo- ta ordet, vil du gå inn som leder? Vi tretti ørner fra åtslene. Konsulenten, kalt busselskap som på åttitallet hadde skal bakke deg opp.» vanligvis en mann av få ord, utbrøt at 55 ansatte og 45 kjøretøyer. De første «himmelen var svart». par månedene var han på godsbil, inn- Rent jobbmessig ble perspektivet til han høsten 1984 begynte å kjøre utvidet til fylkesnivå da han gikk over Svein Roger understreker likevel at buss. Noe han har fortsatt med til dags fra lokalkjøring rundt Glomfjorden til bussjåføryrket har vært den viktigste dato. i 1993 bli fast sjåfør på den atten mil geskjeften. lange ruta fra Halsa til Bodø. Kystvei- 59-åringen har fortsatt den samme en byr på et landskap så vakkert at det - Jeg har aldri satt gården foran. Der- gården i Bjærangsfjord, selv om han kan ta pusten fra deg. med var det å sette av feriene til lam- nå har flyttet et lite stykke unna til ming og slått. Sommeren 2006 dro vi Halsa med kone og barn. Han er i det - I 2008 ble kjøringen lagt ut på på bilferie, og barna – jeg har tre - lur- hele solid lokalt forankret. Seks flotte anbud, og det viste seg at selskapet te på om far hadde fått solstikk som barnebarn har det også blitt. Alt som som vant hadde kjøpt inn busser som endelig ville på ferie. Det har da blitt tenåring ledet han stedets idrettslag og var dårlig egnet for langkjøring. De noen ferier etter hvert, på camping eller med bobil, men det er nok en av mine største svakheter at jeg ikke er så «I år hadde jeg plutselig fire ukers ferie, flink til å koble av. Jeg stiller opp når det trengs, sier ja til det meste. Mye det var uvant» skal innom meg, og noen ganger føler >> jeg meg som sjuende far i huset.

Side 30 / YTF 2020 06 PORTRETT

YTF for fullt I fjor måtte han likevel kaste inn håndkleet og slutte som gårdbruker. Det ble rett og slett for mye med full stilling som sjåfør pluss familie pluss korps (der han kun har tid til å delta på halvparten av øvelsene) pluss poli- tikk pluss forening, samt dialogforum og mange utvalg med fylkeskommu- nen.

- Eneste som er igjen er et styreverv i saueforeninga. I år hadde jeg plutselig fire ukers ferie, det var uvant, sier ve- Avgjørende å kunne høres når det trengs. Opptatt av bussførernes kollisjonssikkerhet. teranen, som gleder seg til å engasjere (Foto: Privat) (Foto: Privat) seg enda mer i YTF.

- Jeg var ikke selv tatt ut i streik, men følte at det var vondt å oppleve hvor mye uberettiget kritikk som ble rettet mot YTF etterpå, mye var så usaklig at det ikke var mulig å argumentere mot det på en konstruktiv måte. Det føltes så urettferdig, for vi har virkelig et unikt fellesskap her i forbundet, her er vi hverandres beste venner. Jeg er Musikalitet og samspill er nødvendig. Agent 006 på representantskapsmøte i YTF. opptatt av å være konkret, korrekt og (Foto: Privat) (Foto: Arne Danielsen) saklig, ikke nødvendigvis konkurrere om å bruke store ord, verken innbyr- des eller overfor arbeidsgiver. Dessu- ten skille sak og person. Det skylder vi hverandre som arbeidskamerater, uansett hva vi mener og hvor vi er organisert. Vi må holde fred med hverandre, formaner Svein Roger Skog- lund avslutningsvis.

Bæ bæ lille lam. (Foto: Privat) Ikke verdens største traktor. (Foto: Privat)

Den første bilen Svein Roger kjørte i Viktig å sitte oppreist. På Hamsunsenteret. Ved ferjekaia på Ørnes, med kollegaene Bodevins Bilruter – en Volvo 86. (Foto: Arne Danielsen) Arne Kjell Bakken og Fred Inge Skille. (Foto: Privat) (Foto: Arne Danielsen)

YTF 2020 06 / Side 31 KULTUR «SNIKKSNAKK OG TYSKE TANGOER»

DET FORSKES PÅ DET MESTE, BLANT ANNET PÅ HVORDAN MUSIKK PÅVIRKER OSS SOM SJÅFØRER. KANSKJE ER TYSKE TANGOER DET TRYGGESTE Å LYTTE TIL BAK RATTET – ELLER HVA MED HORISONTAL HEISMUSIKK?

Trafikk og musikk Tekst og foto: Mange av våre godt voks- ARNE DANIELSEN ne lesere husker antakelig radiomagasinet «Trafikk og musikk», som man kunne lytte til på radioen hver «Vidar Lønn Forskning dokumenterer lørdag fram til slutten av Arnesen fikk en det vi alle vet fra før, at hva åttitallet. slags musikk vi lytter til bak stund velge plate, rattet påvirker både has- Programmet startet opp men dette ble raskt tighet og trafikksikkerhet. allerede i 1960, ikke helt Et eldre svensk eksempel tilfeldig i det samme året for vovet» forteller om en kvinnelig som rasjoneringen på kjøp bilist som var så begeistret av personbiler ble opphevet for Christer Sjögren og i Norge. «Trafikk og mu- Vikingarna at hun kjørte av sikk» var svært populært og veien. hadde på det meste rundt en million lyttere. Ellers er det visstnok dokumentert at rockemusikk får Programleder var Oddvar oss til å trykke hardere på Folkestad, som opptrådte gasspedalen, mens alt for som den vanlige bilists for- rolige låter øker faren for å svarer overfor veimyndig- sovne hvis du er trøtt eller heter, forsikringsselskaper deppa. Så, hva bør yrkessjå- og politi. Som fast gjest i fører lytte til? studio i ti år var politiets Leif N. Olsen, også kalt «UP-Olsen».

Side 32 / YTF 2020 06 KULTUR

Folkestad sto også for Sendingene var basert på musikkvalget, og en religiøs at de veifarende i Østerrike plate og en tango var fast kun kjørte i relativt kor- innslag i alle programmene. te strekk på motorveien, Pop-musikk var uglesett. og at mange personbiler Vidar Lønn Arnesen fikk heller ikke var utstyrt med en stund velge plate, men bilradio. Derfor gikk også dette ble raskt for vovet. «Autofahrer unterwegs» på Programmet holdt på inntil lufta ved middagstid da de Folkestad gikk av med pen- fleste bilister stoppet ved sjon i september 1989 etter en veikro for å spise og høre mer enn fire tusen sendin- på radio. Dette var også ofte ger på lufta. tilfelle. Selvfølgelig var heller ikke alle lytterne bilister. Autofahrer unterwegs Vi skal ikke se bort fra at Horisontal heismusikk? «Trafikk og Musikk» var Den svenske trafikksik- inspirert av det østerrikske kerhetsforskeren Carin radioprogrammet «Auto- Öblad har påvist at mange fahrer unterwegs» (Bilist setter sammen sine egne underveis) med daglige sen- spillelister for kjøring. dinger i utrolige 42 år, fra Mange snakker også varmt 1957 til 1999. Programmets om kjørevennlig musikk Det finnes all slags musikk, men hva er best å lytte til bak rattet? opprinnelige motto var som passer trafikkrytmen. «Med musikk og reiser». Dette tok bilutleiefirmaet Europcar på alvor, og hyrte Også her var musikkvalget inn den berømte elektroni- å regne som relativt kon- ka-artisten Håkan Lidbo til servativt, med folkemusikk, å utvikle musikk basert på Musikken ble først servert i av om man liker sjangeren korpsmusikk og slagere som forskningen. Europcars leiebiler, og siden elektronika. Om man synes sentrale ingredienser. Stor- tilbudt alle. Kampanjen dette minner om horisontal bandlåten «Blende auf!» Ett spor ble utarbeidet for fikk massiv oppmerksomhet heismusikk, er muligens var alltid vignetten. Mellom hver kjøresituasjon, for ek- i svenske media. «Highway to hell» et bedre musikkinnslagene ble det sempel skulle kuttet «night alternativ. servert nyheter, værmelding track driving» hjelpe folk Som kjent er smaken som og for eksempel beskjeder til å holde seg oppmerk- baken, og hvorvidt musik- om stjålne biler. somme under nattkjøring. ken fungerer er vel avhengig  [email protected]

YTF 2020 06 / Side 33 YTF - KONTAKT OG INFORMASJON

KONTAKT OSS PÅ TLF 40 60 37 00

TAST 1 - ELLER VENT PÅ SVAR Hvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentralbordet. dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er utenfor normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person.

TAST 2 - MEDLEMSSERVICE

NJONIZA HAZIRI KJELLRUN RAMEEN WENCHE Kontor- og MØRCH SHEIKH NYJORDET regnskaps- Forhandlings Kontor- Avdelingsleder medarbeider Sekretær medarbeider [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

TAST 3 - ARBEIDSLIVSAVDELING

LINDA JÆGER HÅVARD JAN ARNE PETTER Forhandlings- GALTESTAD LABERGET SOMMERVOLD sjef/advokat Org. sekretær Rådgiver gods Rådgiver [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

JOSEFINE WÆRSTAD HANNE Advokat - JEANNETTE HAREIDE ANNE LISE fagansvarlig MARIUS KVAMME SKÅRBERG LØKKEN individuell TRÆLAND Juridisk Advokat- Advokatsekretær arbeidsrett Advokat rådgiver fullmektig [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

TAST 4 - MARKED OG KOMMUNIKASJON TORMUND HANSEN SYNNE SKINNARMO PERNILLE TOR ARNE Kommunikasjons- JAKOBSEN KORSMO sjef Rådgiver Verveansvarlig 977 11 550 993 65 058 980 43 387 [email protected] [email protected] [email protected]

RING DIREKTE TIL DISSE

JIM TROND ARNE KLUNGNES JENSRUD DANIELSEN Forbundsleder Gen. sekretær Redaktør 932 41 125 913 10 960 474 00 989 [email protected] [email protected] [email protected]

SideYTF 2020 34 / YTF04 / 2020side 3406 YTF-LEDEREN

SE TIL RUTER! JIM Kollisjonssikkerheten på dagens Kan gjøre mer busser er katastrofalt dårlig. Vi kan Flere av de intervjuede la vekt på at KLUNGNES dø på jobb selv i relativt lave hastig- Ruter kan påvirke trafikksikkerheten. YTF-leder heter. Derfor er initiativet Ruter tar Dersom Ruter stiller flere krav, vil [email protected] for bedre sikkerhet viktig og så riktig. det bidra til bedre trafikksikkerhet. 932 41 125 Det fortjener Ruter honnør for. På den måten kan Ruter i enda større grad bidra til økt trafikksikkerhet i I etterkant av Nafstad-ulykken i 2017 fremtiden. og på bakgrunn av Statens Havari- kommisjons sikkerhetstilrådninger be- Dette følges opp i forskningsrappor- stilte Ruter en rapport fra TØI. Målet ten, der hypotesen er at Ruter kan var å få belyst de trafikksikkerhets- gjøre mer, det vil si kreve mer i kon- messige konsekvensene av kravene som traktene, og at dette vil kunne føre til stilles i kontraktene med operatørene. økt trafikksikkerhet. Rapporten var klar tidligere i høst. Blant tiltakene som foreslås i rappor- Rapporten er basert på gjennomgang ten er: Stille krav til organisatorisk av dokumentasjon og statistiske data sikkerhetsarbeid hos operatørene for ulykker, intervjuer av personer (busselskapene) i form av tiltak for i fagforbund og arbeidsgiversiden, sikkerhetskultur, sikkerhetsstyrings- litteraturanalyse med mer. En spørre- systemer og flåtestyringssystemer undersøkelse ble gjennomført blant i innrettet mot sikkerhet. Av tekniske overkant av tusen bussjåfører fra hele tiltak ble kollisjonssikkerhet for buss- landet. førere og blindsonevarsling nevnt. vært utstyrt etter R29-regulativet, er det ikke sikkert at det hadde endret Bredt perspektiv I tillegg foreslår rapporten to tiltak utfallet vesentlig. Selv om kollisjonssikkerhet er et viktig som kan ha indirekte påvirkning tema i rapporten, ser den bredt på på trafikksikkerheten: Tiltak for å Flere må på banen trafikksikkerhet. Den drøfter ulyk- redusere stress hos sjåførene (fleksible Derfor må Ruter gjøre langt mer enn ker som involverer andre trafikanter rutetider eller takting) og risikoana- hva de allerede har gjort. De må stille (som bilister, syklister, fotgjengere lyser for å vurdere samspillet mellom nye og strengere krav til kollisjonssik- og el-sparkesyklister) og ulykker som veg og buss. kerhet. Minst like viktig er også at de skyldes veiens beskaffenhet. Også øvrige administrasjonsselskapene og ulykker som involverer passasjerer ble R29 ikke nok fylkeskommunene kommer på banen, inkludert, som fallulykker i buss og Jeg vil rette en stor takk til Ruter fordi «en svale gjør ingen sommer». ulykker ved av-/påstigning. for at de går foran og tar sjåførenes Dessverre har det vært tyst derfra til sikkerhet på alvor. Der feige politikere nå. Nå må alle se til Ruter og ta sjåfø- Blant svarene fra sjåførene som deltok sier at vi ikke kan ha særnorske regler, renes sikkerhet på alvor. Bussjåførene på spørreundersøkelsen kommer det tør Ruter å stille krav og undersøke er tross alt ambassadører for kollek- klart frem at de opplever tidspress og muligheten for å stille enda flere krav tivtrafikken deres og for fylkeskom- stress daglig. Dette gjelder ikke bare for å øke kollisjonssikkerheten. munen deres. sjåførene som kjører i Ruters område. 46 prosent sier at de daglig må brå- Dessverre er R29-kravet som de stiller, Rapporten er langt mer omfat- bremse for syklister, mens 40 prosent på langt nær nok. R29 sikrer bussen tende enn det som gjengis her og måtte bråbremse for elbil eller sykkel midt i fronten på en bedre måte enn kan leses her: https://www.toi.no/ i kollektivfeltet. 33 prosent har måttet tidligere, men ikke på sidene i fronten. publikasjoner/trafikksikkerhet-i-bus- bråbremse daglig for bilister og 30 Det er bekymringsfullt å vite at selv stransport-en-analyse-av-krave- prosent har måttet stoppe daglig for om bussene i Nafstadulykken i Ul- ne-som-ruter-stiller-til-bussoperatore- el-sparkesykkel og fotgjengere. lensaker og på i Sørås i Bergen hadde ne-i-kontrakter-article36480-8.html

YTF 2020 06 / Side 35 RReturadresse:eturadresse: YYrkestrafikkforbundet,rkestrafikkforbundet, P Postboksostboks 9 9175175 G Grønland,rønland, 00134134 OSLOOSLO

GEN2 - FARTSSKRIVERKURS HOS FARTSKRIVER AS YRKESTRAFIKKFORBUNDET UTVIDER STADIG MED NYE SAMARBEIDSPARTNERE. DETTE ER VELDIG HYGGELIG OG TILFØYER FORBEDREDE KOMPETANSE PÅ FLERE FELT.

Tekst og foto: id-skiltene. De er gjerne plassert ved i skriveren og skriveren blir program- TOR ARNE KORSMOE & inngangsdøra foran. mert sammen, og ikke kan ompro- grammeres. HÅVARD BOVIM GALTESTAD Ny generasjon Fartskriver AS forhandler VDO som Avlesning av kjøretøy kan med det nye har kommet med en ny fartsskriver systemet gjøres ved fjernavlesning. Det Yrkestrafikkforbundets utskremte versjon 4.0. (smartskriver). Forskjellen gjøres etter samme prinsipp som ved medarbeidere var med på en dag av et på utseendet fra versjon 3.0 er uttaket bompasseringer. Avlesningen kan gjø- kurs om de nye fartsskriverne. Disse bak, men innvendig har det skjedd res av kontrollmyndigheten (Statens blir omtalt som smartskrivere. Er noe store forandringer. Det må bare opple- Vegvesen/ Politiet). Avlesningsboksene usikker på hvor smarte fartsskriverne ves! Derfor håper vi at alle som bruker kan settes opp ved kontroller eller er, så vi stilte dem noen enkle spørs- eller skal begynne å bruke denne nye monteres på kjøretøy. mål. Vi fikk ikke noe svar, derimot modellen får opplæring. fikk vi mange gode og informative Det kanskje ikke alle er klar over er at svar av Lars Otto Rovde hos Fartskri- Når sjåførkortet settes inn i versjon dersom man benytter et kjøretøy som ver AS. 4.0. for første gang, spør skriveren om har tillatt totalvekt under 3500 kg, godkjenning av bruk av smartskri- men kjører med tilhenger slik at tillatt Obligatorisk for verkstedkort ver. Dette er ingen overvåkning, kun total vogntogvekt kommer over 3500 Deltakerne ble vist og fortalt om de registrering av data hos arbeidsgivers kg i yrkesmessig trafikk, er man også nye skriverne. Alle satt ved et simula- systemer for kjøre- og hviletidsbe- underlagt kjøre og hviletidsbestem- toroppsett og gjennomførte praktiske stemmelsene. melsene og må montere fartsskriver. oppgaver. Kursdeltakerne var mekani- kere som kalibrerer fartsskrivere. Kurs Med den nye GNSS teknologien Takk til Fartskriver AS for en nyttig er obligatorisk for å få nytt verksted- (Global Navigation Sattelite Systems) og informativ dag. kort. vil kjøretøyets posisjon automatisk bli registrert i fartsskriveren hver tredje Vi anbefaler sjåfører å vite hvor kali- time. Det er kun kjøretøyposisjon som breringsmerkene er plassert, for dette blir logget, ikke sjåføren. er dokumentasjon på at skriveren er kontrollert og kalibrert i henhold til Fjernavlesning gjeldende regler. Kalibreringsmer- Det er over 800 nye krav til nye kene er anbefalt plassert langt nede smartskrivere i forhold til tidligere i dørkarmen på lastebil. På buss er versjoner. Dette for å sikre dataflyt Lars Otto Rovde, er leder kurs- og forhand- det noe mer utfordringer, men der og minimere sjansene for feil og juks. lernettverk, i Fartskriver AS. Her ser vi han i det er praktisk mulig: sammen med Blant annet er det slik at giverne til fridressur på kurset.