DOCSLIB.ORG

47326675.Pdf (1.140Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
47326675.Pdf (1.140Mb) LA SJØGRESS GRO OVER LYSET Lesninger i Kate Næss sitt poetiske univers i lys av Maurice Blanchots litteraturfilosofi av silje marie stavrum norevik #^ $c/ // | | @ mastergradsoppgave i allmenn litteraturvitenskap våren 2008, universitetet i bergen De døde i gravene taler ikke meget. Kanskje er det tausheten som betyr noe Kanskje er det derfor diktets munn har den laveste av alle jordens stemmer nesten som gresset eller som sangen under en sten R O L F J ACOBSEN 3 Takk........................................................................................................................................ 7 INTRODUKSJON ..................................................................................................................... 8 – Begjæret etter å se i mørket................................................................................................. 8 Problemstilling ....................................................................................................................... 8 Hvorfor Kate Næss?............................................................................................................... 9 Fabuleringer fra en periferi .................................................................................................. 10 Tendenser i Kate Næss sitt univers ...................................................................................... 11 En kritikk av Jan Erik Volds bilde av Kate Næss ................................................................ 13 Gjendiktningens stille dialog................................................................................................ 15 Næss og den europeiske tradisjonen .................................................................................... 15 Lesningens manøver............................................................................................................. 16 Det poetiske bildet som fenomen......................................................................................... 17 Det poetiske bildet. En begrepsdefinisjon............................................................................ 19 Hvorfor Maurice Blanchot? ................................................................................................. 21 Resepsjonshistorikk.............................................................................................................. 23 Den usikre lesningen............................................................................................................ 26 Fremgangsmanøver.............................................................................................................. 26 Oppgavens gang................................................................................................................... 27 KAPITTEL EN ........................................................................................................................ 29 En lesning av diktet ”Havfolket” ......................................................................................... 29 Eller: Hvordan skapes poetiske bilder hos Næss?................................................................ 29 Tittelen ................................................................................................................................. 32 Første strofe: Bedragersk lys................................................................................................ 32 Trippel måne ........................................................................................................................ 33 Flamme................................................................................................................................. 35 Språkskapelse eller begynnelsens blomst?........................................................................... 37 Oppsummering første strofe................................................................................................. 38 Andre strofe: Sug fra gjørmen.............................................................................................. 38 Produksjon av død................................................................................................................ 40 Siste rest av det menneskelige?............................................................................................ 42 Omdannelse og tilblivelse.................................................................................................... 42 Oppsummering, andre strofe................................................................................................ 43 Tredje strofe: Imaginasjon og snekkerkunst ........................................................................ 44 En avbrutt hypotese.............................................................................................................. 46 Oppsummering, tredje strofe................................................................................................ 47 Fjerde strofe: Hvorfor er jeg så redd? .................................................................................. 48 Oppsummering av diktet som helhet.................................................................................... 49 KAPITTEL TO ........................................................................................................................ 53 ”Havfolket” og ”den andre natten” hos Maurice Blanchot.................................................. 53 Hva er mulig å se i mørket? ................................................................................................. 56 Sanseforstyrrelser................................................................................................................. 58 En natt som ikke ønsker velkommen ................................................................................... 59 Distanse og begjær ............................................................................................................... 61 Flamme og fascinasjon......................................................................................................... 63 Den andre natten er uren ...................................................................................................... 64 Heideggers angst? ................................................................................................................ 66 5 Kapittelkonklusjon om billeddannelsen i Havfolket............................................................ 69 KAPITTEL TRE ...................................................................................................................... 73 En lesning av diktet ”Formørkelse” ..................................................................................... 73 Tittelen: Glidning og skapelse ............................................................................................. 74 Første strofe: Fortæring og lengsel ...................................................................................... 75 Oppsummering første strofe................................................................................................. 79 Andre strofe: Forkroppet sol ................................................................................................ 79 Den diabolske solen ............................................................................................................. 81 Forkropping og pust ............................................................................................................. 82 Oppsummering andre strofe................................................................................................. 84 Tredje strofe: Språkets støv.................................................................................................. 84 Dødens to effekter på språket............................................................................................... 86 En erotisk gest? .................................................................................................................... 87 Oppsummering tredje strofe................................................................................................. 89 Tre billedstrategier for diktet ”Formørkelse” som helhet .................................................... 89 KAPITTEL FIRE..................................................................................................................... 93 - OM BILDET OG DEN FREMMEDE GJENKJENNELSEN I ”FORMØRKELSE” ...... 93 Den glade, kunstige drømmen.............................................................................................. 93 Ruinen som en rest............................................................................................................... 95 Likets likhet. Bildets fremmedhet........................................................................................ 96 Diktets doble billedstruktur.................................................................................................. 97 KAPITTEL FEM ................................................................................................................... 101 EN LESNING AV DIKTET ”BEKJENNELSE” .............................................................. 101 Tittelen: Å tilstå det lovløse ............................................................................................... 103 Første strofe: Bevegelsen mot sangen................................................................................ 103 Fabel og fantasi .................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
    Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil.
    [Show full text]
  • Cjlene Din Ensomhet Stille Mot Min DIKT OM SORG
    cJLene din ensomhet stille mot min DIKT OM SORG REDIGERT AV )OHANN GRIP BIBLIOGRAFI OLAV H. HAUGE Din veg s. 5 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 CATHRINE GRØNDAHL Det er hele tiden noe vi glemmer s. 6 Riv ruskende rytmer Gyldendal 1994 ARILD NYQUIST Ensomhet s.8 Kelner! Aschehoug 1979 JAN ERIK VOLD At fuglene ikke synger s. 9 En som het Abel Ek Gyldendal 1988 JAN MAGNUS BRUHEIM Um å bera S. 12 På skålvekti Aschehoug 1947 88 LARS SAABYE CHRISTENSEN Jeg vil være det rolige regn s.14 Hvor er det blitt av alle gutta? Samlede dikt Cappelen 1991 EINAR ØKLAND Nå s. 16 Dikt i samling Det norske Samlaget 1993 STEIN MEHREN Lene din ensomhet stille mot min s. 18 Utvalgte dikt Aschehoug 1999 JENS BJØRNEBOE Mitt hjerte s. 20 Samlede dikt Gyldendal 1977 89 TOR JONSSON Norsk kjærleikssong s. 23 {Berg ved blått vatn Noregs Boklag 1946) Kjærleikskjelda s. 24 {Ei dagbok for mitt hjerte Noregs Boklag 1951) fra Kvite fuglar utv. ved Otto Hageberg Den norske Bokklubben 1978 OLAV H. HAUGE Det er den draumen s. 26 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 HARTVIG KIRAN Til Jakob Sande (Frå Visens Venner) s. 27 Viser frå min gitar Det Norske Samlaget 1971 ÅSE-MARIE NESSE Ingen kjenner dagen S. 29 Dikt i samling Det Norske Samlaget 1999 90 HALLDIS MOREN VESAAS Nei, tapper? s. 31 Ny lærdom S. 32 Livshus Aschehoug 1995 HELGE TORVUND Sorg s. 33 Trur du på lyng? Det Norske Samlaget 2003 OLAV H. HAUGE Eit ord s. 34 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 BJØRN EIDSVÅG Eg ser s.
    [Show full text]
  • Program 2019
    NORSK LITTERATURFESTIVAL 21. TIL 26. MAI 2019 TIRSDAG NORSK LITTERATURFESTIVAL DAGSPROGRAM SIDE 1 Innhold Guide på veien 2 TirsdaG 21. mai 14 OnsdaG 22. mai 22 TOrsdaG 23. mai 48 FredaG 24. mai 74 LørdaG 25. mai 112 søndaG 26. mai 120 UtsTiLLinGer 127 KOMMA 128 seminarer 130 FotokrediTerinG 134 praKTisK informasjOn 136 samarbeidsparTnere 137 medvirKende og sidereGisTer 138 KarT 140 NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 Nordens største og viktigste Fransk vår litteraturfestival på Lillehammer Breen eller debatt om regionspressen med åreTs prOGram kan vi trygt ved Morten Dahlback, hør si at det er verdt å komme på Norsk maratonopplesning av verdens lengste Litteraturfestival i 2019! Vi har roman; syvbindsklassikeren På sporet som vanlig et håndplukket utvalg av den tapte tid og diskuter litteratur til gode forfattere, i år omtrent 200 lunsj eller ut i de sene nattetimer. Gå på fra 24 nasjoner. Programmet gir Nansenskolens hagefest, drikk kaffe og et unikt innblikk i hva som rører lytt til forfatterne som leser under Lunsj seg i litteraturen akkurat nå. Det i parken og ta med hele familien på det blir debatt og poesi, sakprosa og rikholdige barneprogrammet i helgen. skjønnlitteratur i en frodig blanding. Den franskspråklige litteraturen utgjør Vi oppfordrer deg til å studere et tyngdepunkt i årets festival. Det programmet godt, eller å la oss guide gjør også det norske og det nordiske deg på veien gjennom våre løypeforslag. i en passende blanding av forfattere Hvis du er lur kjøper du billetter i du kjenner fra før og sterke, nye forkant, da kan du rusle rolig fra post bekjentskaper. til post mens alt fokus er rettet mot de Se Han Kang, Édouard Louis og interessante forfattermøtene og den Per Petterson på samme scene under unike stemningen.
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]
  • 'Profi UNIVERSITETET I OSLO LINJE 92O I BLINDERN ONSDAG'i4-I5 Za.Åna.-NR.4-1966
    NILS TRESCHOWS HUS TLF 466aOO 'profi UNIVERSITETET I OSLO LINJE 92O I BLINDERN ONSDAG'I4-I5 za.Åna.-NR.4-1966 t UTKOMMER 2 GANGER I Høsr- oc 3 cANGER r vÅnsEMESTRET. ABONNEMENTSPRIS KR. lO.OO POSTGIROKONTO A5O7 - BANKGIRO NR.4407 151 163. FORRETNINGSFØRER: I REDAKSJONEN: CHRISTIAN BØRS LIND TOR OBRESTAD (ANSV. RED.) ESPEN HAI\VARDSHOLM PAAL-HELGE HAUGEN (RED. aIøøI OTTO HOMLUNG DAG SOLSTAD JAN ERIK VOLD EINAR ØKLAND DEN FARLEGE POETEN (N. c.) OLAV H. HAUGE EINAR ØKLAND SIDE EIT MØTE MED OLAV H. HAUGE JoHAN TUFTELAND SIDE 7 FIRE DIKT OLAV H. HAUGE SIDE OLAV H. HAUGES DIKTING TOR OBRESTAD SIDE 1I JAN ERIK VOLD HANS BOIJ DIKT ELDRID LUNDEN EINAR ØKLAND CARL FREDERIK PRYTZ SIDE 1A DIKT OG VIETNAM JAN ERIK VOLD stDE 24 IRENE LE HEGARAT DI KT EVA GUNDERSEN SIDE 32 ET OPPGJØR MED FREMMEDGJØRELSE TRE KORTE DIKT NOEL COBB SIDE 34 JAN LrNDrncÅno INGVAR MOE SIDE 38 FINN STRØMSTED BOKMELDINGER SIDE 41 Dette nummeret er for ein stor del vigd lyrikken. Bokmeldingone er sentrert om hqustens nye norske diktsomlingor, somstundes med ot vi prentor ein del nye, dikt ov yngre nordiske lyrikoror. Vi kiem også i delte nummeret med ein breid preseniosion ov ein norsk dikior som synest å vere mykie mindre påokto enn hon fortener, nemleg Olov H. Houge. I ei årrekkie hor hon stdtt for eit diupt originolt og olltid uroqnde forfottorskop som hittil nddde sitt høgdepunkt i diktsomlingo «På ørnetuvq» il96l, ei bok som hon elles fekk Norsk kritikerlogs pris for. John Tuftelond skriv om sine inntrykk frå eit møte med Houge, og i ein giennomgongsortikkel tek Tor Obrestod opp sentrole motivkrinsor og utviklings- liner i Houges forfottorskop.
    [Show full text]
  • 1111111111111111111 • Lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 Øø 11101111 111101Iøø • 1111110
    II 11110111 1111111 111111111• 111Ull 1111111016111111 øøøøø • 1111111111111111111 ø ø#0111 ij øøøø 1~111 ø• • •øIIIIOWOIO 5 111111• 11101 • lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 øø 11101111 111101Iøø • 1111110 ••• I •• •101 øøø Ofi • øø ÅRSMELDING 01~10 I 10 NORSK KULTURRÅD INNLEIING ET KULTURELT KORTBANENETT - AV JON BING INNKJØPSORDNINGENE - AV OLE JACOB BULL LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 ARKITEKTUR 20 KULTURBYGG 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIUM OG NY TEKNOLOGI 26 KULTUR GIR HELSE 28 MOSAIKK 30 ANDRE FORMÅL 33 UTGREIING 34 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGÅVER 36 FRÅSEGNER 38 KONFERANSAR 39 PRISAR 40 KONTAKT MED ANDRE ORGAN 41 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 42 RÅD, UTVAL OG ADMINISTRASJON 43 DISPONERING AV FONDET 46 LISTE OVER INNKJØP OG LØYVINGAR 47 PUBLIKASJONER 65 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kul- turvernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet forvaltar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål, og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei nær 3 000 søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv meiner det er behov for innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget. Rådet består ho- vudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som leier rådet. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, musikk, biletkunst og kunsthandverk, scene- kunst, barne- og ungdomskultur, kulturvern, arkitektur og kulturbygg.
    [Show full text]
  • Pensumliste NOLI102 – Litteratur Etter 1900 Vår 2005
    Pensumliste NOLI102 – Litteratur etter 1900 Vår 2005 For student: I denne pensumlista er eit tilstrekkeleg og tilrådd pensum allereie markert med kryss. Legg du opp denne lista, treng du ikkje levere liste til instituttet. Studentar som vil legge opp andre verk, må sjølv fylle ut ei pensumliste og levere ho til instituttet innan 1/4–2004. Studentar som ikkje har levert eiga liste innan denne fristen, går opp etter den ferdig utfylte lista nedanfor. Denne blir då grunnlag for eksamen og munnleg eksaminasjon. 1 Litterære tekstar a) Lyrikk Om lag 60 sider nordisk lyrikk frå perioden etter 1900. Forfattarane/tekstene nedanfor må vere med. Kryss av der det er val mellom fleire dikt. Johannes V. Jensen: ”Paa Memphis Station” (1906) (4 s.) Olaf Bull: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Om Vaaren” (1909) (3 s.) [ x ] ”Metope” (1927) (3 s.) Pär Lagerkvist: ”Ångest, ångest är min arvedel” (1916) (1 s.) Edith Södergran: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Dagen svalnar ...” (1916) (1 s.) [ x ] ”Vierge moderne” (1916) (0,5 s.) [ x ] ”Landet som icke är” (1925) (1 s.) Kristofer Uppdal: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Bloddrope-trall” (1919) (3 s.) [ ] ”Sauros-skratt” (1919) (2 s.) [ x ] ”Isberget” (1920) (4 s.) [ x ] “Vaarkveld” Olav Nygard: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”No reiser kvelden seg” (1923) (1 s.) [ ] ”Til son min” (1934) (2 s.) [ x ] “No kjem dei att” (2s) Gunnar Ekelöf: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Blommorna sover i fönstret” (1932) (0,5 s.) [ x ] ”Eufori” (1941) (1,5 s.) Karin Boye: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Ja visst gör det ont” (1935) (1 s.) [ ] ”Bön til solen” (1935) (1 s.) Erik Lindegren: Eitt dikt.
    [Show full text]
  • Gunvor Hofmos Ekfrastiske Dikt
    Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Eva Pitronová Ord som frysende statuer: Gunvor Hofmos ekfrastiske dikt Bakalárska diplomová práca Vedúci práce: doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. 2015 Prehlasujem, že som diplomovú prácu vypracovala samostatne s využitím uvedených prameňov a literatúry. V Brne dňa 29.4.2015 .......................................................................................... Eva Pitronová Jeg takker først og fremst min veileder doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. for hennes engasjement og stimulerende råd. Jeg vil også si takk til alle som har hjulpet meg med både faglitteratur og språkkorreksjon: til prof. Ole Karlsen, Tone Greve Gedde og Erik Andre Juriks fra UiO, vår norsklektor Helene Guldbrandsen og en stor takk tilhører mine venner fra Oslo. Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................5 1. Teoretiske utgangspunkt ..................................................................................................................7 1.1. Ekfrastisk diktning og ekfrastisk kaos......................................................................................7 1.2. Ekfrase og paragone ...............................................................................................................10 1.3. Ekfrase i norsk litteratur .........................................................................................................12
    [Show full text]
  • Norveška Priča Urednik Zoran Kolundžija
    Norveška priča Urednik Zoran Kolundžija Fotografija na koricama Ljiljana Maletin Vojvodić, Oslo–Bergen, 2012. Napomena: na strani 42. nalazi se fotografija grafike Edvarda MunkaŽena na plaži, 1898. Copyright © 2013 Ljljiljana Maletin Copyright © 2013 ovog izdanja, Prometej Projekat je realizovan zahvaljujući kreativno-edukativnom centru ArtBoks P r i r e d i l a Ljiljana Maletin Vojvodić Norveška priča Norveška priča je objavljena zahvaljujući finansijskoj podršci Ambasade Kraljevine Norveške u Beogradu. Autorka se zahvaljuje ambasadoru Kraljevine Norveške, Njegovoj ekselenciji Nilsu Ragnaru Kamsvagu, Vanji Kovačev iz Ambasade Norveške u Beogradu, kao i Mirni Stevanović sa Grupe za Skandinavske jezike i književnosti Filološkog fakulteta Univer- ziteta u Beogradu. Ova knjiga ne bi bila moguća bez obimnog istraživačkog i prevodilačkog opusa profesora Ljubiše Rajića. This project is financially supported by The Royal Norwegian Embassy in Belgrade www.norveska.org.rs Realizaciju projekta, finansijski je podržala ambasada Kraljevine Norveške u Beogradu www.norveska.org.rs SADRŽAJ Ljiljana Maletin Vojvodić, Norveška priča ........... 8 Hans Aleksander Hansen, Dnevnik jednog književnika .................................... 34 Ćel Askilsen (Kjell Askildsen), Nisam ja takva, Erik Fosnes Hansen, Psalm na kraju puta ............ 36 Nisam ja takva ................................. 16 Erik Fosnes Hansen, Na putu za Skandinaviju . 37 Bjernstjerne Bjernson/ Bjenšon (Bjørnstjerne Ule Martin Hejstad (Ole Martin Høystad), Bjørnson), Ribarka............................. 17 Kulturna istorija srca: od antike do danas.......... 38 Kirsti Blom, Mrlje ................................. 18 Henrik Ibsen, Lutkina kuća......................... 40 Johan Bojer, Krivac ................................ 20 Tur Junson (Tor Jonsson), Kada si daleko . 42 Gro Dale (Gro Dahle), Dani kraljice ................ 21 Roj Jakobsen (Roy Jacobsen), Drvoseče . 44 Rolf Enger, Alfred Brosik u mješalici za cement........ 22 Fin Karling (Finn Carling), Slikar .................
    [Show full text]
  • Jan Erik Vold 1966 – Avant-Gardist, Pirate Editor and Offset Enthusiast
    NORLIT 2009 Codex and Code, Aesthetics, Language and Politics in an Age of Digital Media, Stockholm, August 6-9, 2009. URL: http://www.ep.liu.se/ecp/042/001/ Jan Erik Vold 1966 – Avant-gardist, Pirate Editor and Offset Enthusiast Gunnar Foss Department of Scandinavian Studies and Comparative Literature, NTNU [email protected] In contrast to the prevailing attitudes in academic and radical circles in the 60s, the young Norwegian poet Jan Erik Vold was fascinated with the financial and graphic developments made possible by modern printing techniques. For a short period of time he also acted as a kind of pirate publisher in the underground enterprise Kommet forlag (Kommet publishing firm). His own book, blikket (the gaze), Kommet forlag 1966, is a poetic-mechanical “word- machine experiment” with permutative combinations of just five words spread across twenty pages and written on an electric typewriter with a replaceable type head imitating computer letters. The intense and strictly mathematical discipline of these varied combinations demonstrates how language is a subject that can be moulded, and thus, Vold’s verbal strategies offer a multiplicity of possible perspectives both on the language itself and the life- world of the reader. In the mid-60s Vold’s publishing practise was unique in Norway. Today, with the use of real computer technique, it is a preferred form of publishing for many poets all over the world. On one occasion Vold returned to this practise himself as Kommet forlag reappeared after almost forty years to publish some signed copies of his poetry collection Diktet minner om verden.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography Nyhetsliste
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 03 : 1 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.03.01-2015.03.14 1953-1967 Menighetens utvikling i Vest-Europa : Tyskland, Nederland, Frankrike, Sveits, Italia, Østerrike, England / [redaktør og produktansvarlig: Hans Kristian Bertelsen ; redaksjonell medarbeider og forlegger: Sigurd Johan Bratlie]. - Melsomvik : Skjulte skatters forl., 2014. - 2 b. : ill. ; i eske. ISBN 978-82-8253-234-1 (kpl.) B. 1: 1953-1967 / basert på etterlatte reisebrev fra Elias Aslaksen, Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith ... 2014. - 606 s. ISBN 978-82-8253-232-7 (ib.) Dewey: 233 norske slekter 233 norske slekter [elektronisk ressurs] / Norsk slektshistorisk forening. - [Oslo] : Slektshistorisk forl., [2013]. - 1 CD-ROM ; 12 cm. - (Slekter ; 1) Tittel fra plateetiketten. "... inneholder 2 slektskalendre utgitt av Haagen Krog Steffens 1912 og 1915, i tillegg til foreningens egne 3 slektskalendre utgitt i årene 1949, 1951 og 1979" - Forordet. Dewey: Adrian Posepilt Adrian Posepilt : av Kristian Kristiansen ; dramatisert av Petter Rosenlund / program: Geir Schønberg. - [Trondheim] : Trøndelag teater, [2014]. - 1 fold. ark : ill. Teaterprogram. Premiere på Gamle scenen 30. august 2014. Dewey: Aichner, Bernhard 1972-: Dødens herskerinne Aichner, Bernhard, 1972- Dødens herskerinne / Bernhard Aichner ; oversatt av Ute Neumann. - [Oslo] : Cappelen Damm, 2015. - 269 s. Originaltittel: Totenfrau. ISBN 978-82-02-44841-7 (ib.) : Nkr 349.00 Dewey: 833[S] 1 Alene med naturen. Dahls og Friedrichs landskaper 1810-40 utstilling, 2014-2015, Oslo og Dresden: Dahl und Friedrich Alene med naturen. Dahls og Friedrichs landskaper 1810-40 (utstilling) (2014-2015 : Oslo og Dresden) Dahl und Friedrich : romantische Landschaften / [Redaktion: Anne Hennings ..
    [Show full text]
  • Università Degli Studi Di Trento Facoltà Di Lettere E Filosofia
    Università degli Studi di Trento Facoltà di Lettere e Filosofia Dottorato in Letterature comparate e studi linguistici XXII ciclo Tesi di dottorato Uomo e Animale: identità in divenire Incontri metamorfici in Fuglane di Tarjei Vesaas e in Gepardene di Finn Carling. Relatore: Fulvio Ferrari Dottoranda: Sara Culeddu 1 INDICE INTRODUZIONE……………………………………………………...6 PRIMA PARTE: UOMINI E ANIMALI……………………………..8 1. Gli animali testuali…………………………………………………...9 1.1. L’animale metaforico……………………………………………10 1.2. Il punto di vista dell’animale e l’imitazione…………………….11 2. Ai confini dell’umano………………………………………………17 2.1. La separazione …………………………………………………..17 2.2. Il confine…………………………………………………………21 3. Crisi della relazione oggettuale, luoghi limite e metamorfosi……23 3.1. Dinamiche dello sguardo e del desiderio………………………..23 3.2. Il percorso dell’io………………………………………………...27 3.3. Eterotopie………………………………………………………...30 4. Il divenir-animale nei Mille plateaux di Deleuze e Guattari e la metamorfosi……………………………………………………………33 4.1. Il sistema rizomatico e le molteplicità…………………………...34 4.2. Il divenir-animale, la metamorfosi e il divenir-impercettibile….36 4.3. Il linguaggio del divenire………………………………………..41 4.4. I divenire e il realismo integrale………………………………...44 2 SECONDA PARTE: TARJEI VESAAS E FINN CARLING. SCRITTURA E ANIMALI…………………………………………...47 1. Gli autori: Tarjei Vesaas (1897-1970) e Finn Carling (1925- 2004)........................................................................................................48 1.1. Contestualizzazione storico-letteraria: il dopoguerra tra impegno politico, esistenzialismo e modernismo formale………………………48 1.2. Tarjei Vesaas (1897-1970)……………………………………….54 1.2.1. Brannen (L’incendio, 1961). Il viaggio visionario…….57 1.2.2. Is-slottet (Il castello di ghiaccio, 1963). La stanza incantata………………………………………………………………..59 1.2.3. Båten om kvelden (La barca nella sera, 1968).
    [Show full text]