DOCSLIB.ORG

Nytt Fra Fylkesmannen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nytt Fra Fylkesmannen Nytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 2018, 27.-28. september Kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Seniorrådgiver Marianne Winther Riise Utgangspunktet for det nye Troms og Finnmark fylkesmannsembete . 23 pst. av landarealet . 5 pst. av befolkningen . 43 39 kommuner . Grenser til tre land . Viktig forsvarsregion . Mangel på arbeidskraft . Utfordrende demografisk utvikling . Tyngdepunkt samisk, 80 pst. av reindriften Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa 1.500-4.000 (18) Kvæfjord, Salangen, Skånland, Bardu, Sørreisa, Tranøy, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kautokeino, Karasjok, Nordkapp, Porsanger, Tana, Vardø, Båtsfjord 800-1.500 (15) Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Nesseby, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Dyrøy, Torsken, Berg, Kvænangen Kommuneproposisjonen 2019 • Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10-15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antallet innbyggere i arbeidsfør alder og innbyggere over 67 år. • Tilrådningene fra fylkesmennene om kommunestrukturen på lang sikt gir en god dokumentasjon på utfordringsbildet i landets kommuner og vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunesammenslåinger. Kommuneproposisjonen 2019 • Særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen: – Kapasitet og kompetanse i små kommuner – Behovet for mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder Stortingets anmodningsvedtak nr. 93 7. desember 2017 • Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017-2021 skal utelukkende bygge på frivillighet. Kommuneproposisjonen 2019 • Departementet vil gi fylkesmennene en rolle i arbeidet også framover. Dette arbeidet må ha et langsiktig tidsperspektiv. I oppdraget til fylkesmennene for 2018 står det at de skal stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene og synliggjøre konsekvenser av status quo. Det er også en del av oppdraget til fylkesmennene å bidra til kommunesammenslåinger der det er hensiktsmessig. Økonomisk virkemidler - engangstilskudd Økonomisk virkemidler - Inndelingstilskudd • Full kompensasjon for tap i basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen. Den nye kommune mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år etter sammenslåingen, før det deretter trappes ned over 5 år. Denne innretningen på inndelingstilskuddet videreføres. Beregnes på gjeldende inntektssystem det året sammenslåingen trer i kraft. Informasjon og folkehøring • Støtten videreføres på samme nivå framover (kr. 100 000), men støtten kan framover kun tildeles èn gang pr. kommune i en kommunestyreperiode. • Departementet vil framheve ansvaret kommunene har for å gi god informasjon i forkant av folkehøringene. Kommunene må lage et faktagrunnlag som innbyggerne kan ta stilling til i en høring. Forut for dette skal kommunestyret ha behandlet dette grunnlaget og gjort et klart retningsvalg som de ber om å få innbyggernes synspunkter på. Supplerende tildelingsbrev 2-2018 • Fylkesmannen skal fortsatt ha en sentral rolle og stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, om konsekvenser av status quo og om muligheter som kan ligge i strukturendringer, samt bidra til kommunesammenslåing der det lokalt ligger til rette for det. • Arbeidet må forankres i embetsledelsen • KMD vil i samarbeid med embetene utarbeide gode verktøy for dialog med kommunene • En forutsetning for gode dialoger om strukturutfordringer og muligheter er at både embetsledelsen og fagavdelingene bidrar og deltar i dette arbeidet Hva gjør Fylkesmannen? • I samarbeid med KMD utvikle gode verktøy for dialog med kommunene • Utarbeide et godt kunnskapsgrunnlag status og utfordringer i kommunene gjennom – Bestilling av utredning for utvalgte regioner/kommuner – Utvikle en egen database om den enkelte kommune basert på tilgjengelige data Aktuelle tema for utredning • Kommunens hovedutfordringer med vekt på muligheter for en positiv samfunnsutvikling og kommunens sårbarhet (økonomisk og faglig) • Status for samarbeid mellom kommunene, viktige endringer i samarbeidet etter 2014, behov og ønsker om forsterket samarbeid • Erfaringer med kommunereformen, læringspunkter fra prosessen, tilfredshet med resultatet og behov for videre reformarbeid • Veien videre, mer samarbeid, ny runde om kommunestruktur eller andre løsninger, synspunkter på mulige nye reformelementer som overgang til to-spors reform med utvidet samarbeid i fastere strukturer (kommuneblokker, kommuneklynger og regionalt tyngdepunkt) og økt samhandling med de regionale aktørene om forsterket samarbeid • Inntrykk av og forventninger til fylkesmannen, synspunkter på tilgjengelighet og dagens kommunedialog, behov for endringer i kontakt eller virkemiddelbruk • De øvrige regionale aktørenes rolle, herunder inntrykk av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Eksempler på aktuelle data i Fylkesmannens kunnskapsgrunnlag • Demografidata - både dagens situasjon og utvikling fremover i tid • Økonomidata - nøkkeltall innenfor kommuneøkonomi • Plansituasjon i kommunen • Tjenestedata hentet fra KOSTRA og andre relevante databaser • Klagesaksbehandling - samlet for alle fagområder der Fylkesmannen er klageinstans • Tilsynserfaringer fra egne til syn, eventuelt supplert med til syn utført av kommunerevisjonen • Interkommunalt samarbeid - type og omfang Fordeling skjønnsmidler 2018 TROMS Fordeling 2018 Basisskjønn 90 665 000 Fordelt iht. modell Kriseskjønn 5 035 000 Fordeles etter søknad 1. okt. Prosjektskjønn 5 000 000 12 prosjekter innen digitalisering, Sum 100 700 000 velferdsteknologi, totalforsvar og akuttberedskap i barnevernet. Type Tittel Kommune Samarbeidspartnere Søkt beløp Til dato Tildeling 2018 DIGITALISERING *Opplæringsportal - Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken Videreført fra 2017 kommune Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 717 500 31.12.2019 300 000 Videreført fra 2017 *Frikjøp av ressurser og prosjektledelse Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 1 037 500 31.12.2019 300 000 Nytt Senja i sky Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 1 050 000 31.12.2020 Ikke prioritert Videreført fra 2017 Polarsky Salangen Gratangen og Lavangen 1 400 000 31.07.2019 500 000 Videreført fra 2017 Videreføring "Den digitale innbygger i Nord-Troms" Skjervøy Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Storfjord 773 500 01.08.2020 500 000 Ikke prioritert, får benytte Videreført fra 2017 Forprosjekt digitalisering; kartlegging og strategi Sørreisa Bardu, Dyrøy, Målselv 425 000 14.08.2019 restmidler fra 2017 Delsum digitalisering 5 403 500 1 600 000 VELFERDSTEKNOLOGI Evenes, Kvæfjord, Skånland, Tjeldsund, Universitetet I Tromsø - Norges Arktiske Videreført fra 2017 Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt 2017-2020 Harstad Universitet, Vågan Kommune 3 564 000 31.08.2020 580 000 Nytt Responssenter Senja Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 1 050 000 31.12.2020 Ikke prioritert Ikke prioritert, får benytte Fordeling Videreført fra 2017 Velferdsteknologiens ABC - Del 2 Tromsø 478 000 30.09.2018 restmidler fra 2017 Nytt Skyp4B for kommunene Tromsø Kåfjord, Lenvik 945 000 31.08.2020 Ikke prioritert "Helsteknologi i Nord-Troms" opplæring- Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy, prosjektskjønn Nytt visningsleilighet Nordreisa Storfjord 200 000 31.12.2018 200 000 Delsum velferdsteknologi 6 237 000 780 000 2018 TOTALFORSVAR Nytt Totalforsvar Harstad 603 000 31.12.2019 600 000 Nytt Kommuneprosjekt i Totalforsvarsprogram Troms Målselv Bardu, Sørreisa 600 000 31.12.2019 600 000 Nytt Totalforsvarsprogram Troms - kommuneprosjekt Kåfjord Fylkesmannen I Troms 690 000 31.12.2019 Ikke prioritert Delsum totalforsvar 1 893 000 1 200 000 AKUTTBEREDSKAP I BARNEVERNET Dyrøy, Gratangen, Ibestad, Lavangen, Nytt Akuttberedskap barnevern Sør- og Midt-Troms Bardu Målselv, Salangen, Sørreisa 250 000 01.05.2019 250 000 Nytt Interkommunalt akuttberedskap i barnevern Kåfjord Nord-Troms kommunene 744 000 31.07.2023 150 000 Etablering av felles akuttberedskap for Nytt barneverntjenestene i omliggende kommuner Harstad Kvæfjord 700 000 30.11.2018 350 000 Nytt Akuttberedskap barnevern Balsfjord Balsfjord 250 000 31.12.2018 Ikke prioritert Delsum barnevern 1 944 000 750 000 Arena Utmark (plan, næring og utmark) Videreført fra 2017 Arena Utmark Målselv Bardu, Dyrøy, Sørreisa 200 000 31.12.2018 200 000 Sum totalt 15 677 500 4 530 000 Fordeling pr. satsingsområde Antall søknader Søknadsbeløp Forslag tildeling Digitalisering 6 5 403 500 1 600 000 Velferdsteknologi 5 6 237 000 780 000 Totalforsvar 3 1 893 000 1 200 000 Akuttberedskap i barnevernet 4 1 944 000 750 000 Arena Utmark 1 200 000 200 000 Sum total 19 15 677 500 4 530 000 Fordeling pr. region Antall søknader Søknadsbeløp Forslag tildeling Nord- Troms 4 2 407 500 850 000 Tromsø og omegn 3 1 673 000 0 Midt-Troms 8 5 330 000 1 650 000 Sør-Troms 4 6 267 000 2 030 000 Sum total 19 15 677 500 4 530 000 Reduksjon i skjønnsrammene de siste årene. 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Fylkesramme Troms 100,7 112,2 128,6 128,6 136,9 139,4 142,0 Prosentvis reduksjon pr. år -10,2 % -12,8 % 0,0 % -6,1 % -1,8 % -1,8 % Fylkesramme Finnmark 55,9 61,1 67,3 68,7 76,4 81,6 84,0 Prosentvis reduksjon pr. år -8,5 % -9,2 % -2,0 % -10,1 % -6,4 % -2,9 % Tabellen under viser oversikt over skjønnsrammen til Troms i perioden 2012-2018, samt fordeling av rammen. Felles skjønnsramme for Troms og Finnmark fra 2019 •
Load more

Recommended publications
  • Lyngen Bygdebok
    LYNGEN BYGDEBOK 948.452/L1 H2l v.2 This is an index of farm names. All the main farm names are printed in bold letters. Any property that has split off from a farm, rented, leased or bought will be listed u/ the farm it was split from. The letters Ææ, Øø and Åå are filed after Zz as they appear in the Norwegian alphabet. A Bakkehaug u/ Lyngmo 114 Akerbakken u/ Storvollen 197 Bakkehaug u/ Mellemjord 336 Akervoll u/ Mandalen 192 Bakkehaug u/ Rastebynes 293 Alfheim u/ Straumsnes 480 Bakkehaug u/ Skattvoll 166,282 Alfredsholmen u/ Skibotn 227 Bakkehaug u/ Sørlenangen 434 Alfredteigen u/ Reiervik 530 Bakkeheim u/ Ørnes 321 Alm u/ Kviteberg 382 BAKKEJORD 144 Alminding Mandalens u/ Dalen 200 Bakkejord Indre u/ Bakkejord 144 Alskog u/ Kroken 137 Bakkeli u/ Karnes Ytre 351 Alstad u/ Kåfjorddal 181 Bakkeli u/ Kopangen 398 Alveland u/ Ysteby 124 Bakkeli u/ Kåfjorddal 180 Andberg u/ Storslett 134 Bakkeli u/ Sjøvassbotn 505 Andersnes u/ Lenangen Nordre 411 Bakkeli u/ Skattvoll 167 Ankerli u/ Russelv 406 Bakkeli u/ Tyttebærvik 367 Ankerlien u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Jægervatnet 455 Ankerlien u/ Skattvoll 163,164 Bakkelund u/ Kåfjorddal 179,181 Ankerlien Øvre u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Neset 543 Areneng u/ Futnes 415 Bakkelund u/ Reiervik 532 Arnesand u/ Hundberget 490 Bakkelund u/ Ørnes 321 Arnesandskilen u/ Hundberget 490 Bakkely u/ Kitdalen 251 Arveli u/ Skardal 185 BAKKEMO 150 Aspebukt u/ Røykenes 300 Bakkemoen u/ Bakkemo 150 Aspeli u/ Elgsnes 234 Bakken u/ Jægervatnet 456 Aspeli u/ Nyvoll 161 Bakken u/ Kroken 138 Aspelund u/ Olderdalen 127 Bakken
    [Show full text]
  • LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår Ref.: 08/1160-1485/09 Deres Ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen
    LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår ref.: 08/1160-1485/09 Deres ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen. tlf.: 77176508 Telefax : 771176595 E-post: gun-britLjobnsen(c) avangcn.kormnune.no Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO \8S UTTALELSE : SAMERETTSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2007:13 Kommunestyret behandlet saken i møte 02.04.09, saksnr. 20/09. Følgende ble vedtatt som uttalelse fra Lavangen kommunestyre: I forbindelse med ny organisering og forvaltning av statens grunn i Troms og Finnmark, er Lavangen kommunestyre av den oppfatning at det er viktig med en størst mulig grad av lokal selvråderett og folkevalgt styringsrett over statens grunn. Kommunen vil gi sin tilslutning til samerettsutvalgets flertallsinnstilling, om at statens grunn i Troms og Nordland overføres til Hålogalandsallmenningen, som blir et nytt rettssubjekt og eierorgan i forhold til tidligere modell. Med dette mener kommunen at de folkerettslige forpliktelser staten har vil bli oppfylt. Kommunestyret vil fremheve viktigheten av at allmennhetens bruk av utmarken må ivaretas fullt ut gjennom den modell som velges. Retten til jakt og fiske for allmennheten må bli best mulig ivaretatt i det nye eierorganet. Kommunestyret vil se seg tilfreds med, samt slutter seg derfor også til at denne retten til samerettsutvalgets forslag blir foreslått lovfestet. Kommunen ønsker ikke å gi sin tilslutning til at reindriften og jordbruket skal ha flertall i utmarksstyrene. Lavangen kommune vil derimot at folkevalgte representanter skal ha flertall i utmarksstyrene. Det bør være minst 6 utmarksstyrer i Troms og Nordland. Med dette sikres lokalsamfunnets styring og et mest mulig demokratisk organ med legitimitet i befolkningen. Lavangen legger til grunn de verdier som skapes i Hålogalandsallmenningen skal tilbakeføres de lokalsamfunn og bygder der verdiskapningen skjer.
    [Show full text]
  • This Paper Not to Be Cited Without Prior Reference to the Author
    This paper not to be cited without prior reference to the author International Council for C.M.1980jH: 62 Exploration of the Sea Pelagic Fish Cornmittee INDICATION OF HIGH NATURAL MORTALITY FOR JUVENILE HERRING FROM ACOUSTIC AND TAGGING DATA by Ingolf R~ttingen Institute of Marine Research Bergen, Norway ABSTRACT Natural mortality for juvenile herring (Norwegian Spring spawners) • is discussed on the basis of following data: 1. Acoustic estimates of the 1975 and 1976 yearclasses of herring as O-group and estimatesfrom tagging data of these yearclasses as 4 year old fish. 2. Acoustic abundance estimatesof the 1978 herring yearclass in Lavangen fjord, Northern Norway. These data indicate a high natural mortality for juvenile herring. -------1 - 2 - , .- ~. -. ... INTRODUCTION Values on natural mortality for adult fish are often utilized when making prognosis which have abundance estirnates of juvenile fish as starting points. This is, of course, due to lack of information on naturalmortality of juvenile fish. In 1977, the Working Group on Atlanto-Scandian herring made a prognosis of the 1975 and 1976 yearclasses of the Norwegian Spring i ' , -' , spawners when entering the spawning stock as 4 year,old herring (ANON. 1977). The Working Group assumed an adult instantaneous ~ natural rnortality coefficient (M= 0.16) for all juvenile age groups. The natural mortality of M= 0.16 was estimated by the Working Group on Atlanto-Scandian herring in 1969 on the basis of various data (ANON. 1970). However, the d~ta included only adult herring which had recruited to the spawning stock The 1975 and 1976 yearclasses have now recruited to the spawning stock, and abundance data of these yearclasses as 4 year old fish are available from the present tagging prosject.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Regionalt Planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen Kommune
    Regionalt planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen kommune – planprogram kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi Sted: Digitalt på teams Tid: 01.12.2020, 10.00 Møteleder: Anne Øvrejorde Rødven Referent: Karoline Jacobsen Kvalvik Deltakerliste Anne Øvrejorde [email protected] Arealplanlegger, Troms og Finnmark Rødven fylkeskommune Karoline [email protected] Samfunnsplanlegger, Troms og Jakobsen Kvalvik Finnmark fylkeskommune Lone Alien [email protected] Seniorrådgiver plan, Fylkesmannen i Høgda Troms og Finnmark Markus Torstad [email protected] Kartverket Astrid Lende [email protected] Mattilsynet, region Nord, avdeling Einevoll Finnmark Anita [email protected] Senioringeniør, Norges vassdrags- og Andreassen energidirektorat (NVE) Ole Remi [email protected] Rådgiver, samferdsel, Troms og Hausner Finnmark fylkeskommune Mariann Lisbeth [email protected] Statens vegvesen Larsen Randi Ødegård [email protected] Kulturarv, Troms og Finnmark fylkeskommune Silje Hovdenak [email protected] Sametinget Lavangen Hege Rollmoen [email protected] Ordfører kommune une.no Erling Hanssen [email protected] Kommunedirektør une.no Ingrid Hammer [email protected] Personalsjef/assisterende une.no kommunedirektør Christian [email protected] Prosjektleder for plan og næring Ekeland mmune.no Bror Myrvang [email protected] Bedriftskompetanse 1 Møtereferat • Møteleder ønsket velkommen • Praktisk info • Opprop og presentasjon av de enkelte deltakerne Innledning v/Lavangen kommune Ordfører - Glad for at vi har fått tid i regionalt planforum. Det er viktig for Lavangen kommune å hente innspill til innhold og prosess. Vi har sendt fra oss et dokument som er uten tung prestisje. Men vi (politikerne), har vært involvert i prosessen gjennom et politisk verksted. Politikerne setter pris på å få være med i prosessen, - Det er viktig for oss å få innspill, på både det som butter imot og det vi kan gjøre bedre.
    [Show full text]
  • Unn Hfmed Tilhørende Kommuner
    1 UNN HF MED TILHØRENDE KOMMUNER - RESSURSSYKEPLEIERE I KREFT- OG LINDRENDE BEHANDLING Oppdatert april 2021 K = kreftspl Organisasjon Ressurssykepleier Telefon Arbeidssted E-post P = pallspl KOMMUNE Balsfjord Karin Sørli 77722136/ Balsfjord [email protected] Else Bjørvik 96626220 K kommune [email protected] Bardu Siv Anita Storhaug 77185550/90287180 K Kreftkoordinator [email protected] Rita Dalsbø 77185200 Bardu kommune [email protected] Dyrøy Elisabeth Hakkebo 77189280 Hjemmetjenesten [email protected] Evenes Marion Pedersen 95448107 Evenes [email protected] Anja Larsen 76985800 omsorgssenter [email protected] Gratangen Anne Pedersen 46809244 Gratangsheimen [email protected] Eva Ryslett Markussen 48122390 Hjemmetjenesten [email protected] Harstad Liv Anne Pedersen 77027324 K Kreftkoordinator [email protected] Karin Fredriksen 77027531 K Slottet sykehjem [email protected] Ibestad Sonja Gustavsen K Karlsøy Monica Nyrud 77746000 K Sykehjem og [email protected] Hjemmetjenesten 2 Kvæfjord Veronica Sollund 77023386 Kvæfjordheimen [email protected] Tone Hellesvik 77023000 Spl.tjenesten + [email protected] kreftkoordinator Kvænangen Anette Mathiassen 47469508 Gargo sykestue [email protected] Bente Olsen 47469507 Hjemmetjenesten [email protected] Kåfjord Turid Olsen-Aalberg 77719300
    [Show full text]
  • Imdi Nords Nominasjon Til Bosettingsprisen 2015: Lavangen Kommune
    IMDi nords nominasjon til Bosettingsprisen 2015: Lavangen kommune Lavangen kommune: (nordsamisk: Loabága suohkan) Antall innbyggere per 1.1.2015: 1008 Bosettingsvedtak for 2015: 20 plasser Bosatt i 2015: 56 flyktninger (36 av dem var under 18 år) Oppbygging av bosettingskapasiteten i kommunene har vært en av IMDis prioriterte oppgaver de siste årene. For region Nord betydde det å få mange små kommuner til å begynne å bosette flyktninger. En av disse var Lavangen kommune som først ble anmodet om bosetting i 2014, og har siden jobbet aktivt med anskaffelse av boliger for formålet. Kommunen har samarbeidet tett med Husbanken og har deltatt på flere samlinger med fokus på hvordan løse boligutfordringer. Kommunen har i tillegg hatt dialog med kommuner som hadde bygd boliger ved bruk av såkalte offentlig-private samarbeidsløsninger. Kommunen laget en anbudsforespørsel hvor de inviterte private selskaper til å komme med tilbud på oppføring av nye boliger. Det ble bygd 15 boliger, men det tok litt tid. I påvente av at de nye leilighetene skulle bli ferdig, inngikk kommunen kortsiktige leieavtaler i det private markedet, og klarte å bosette de første flyktningene i slutten av 2014. I løpet av 2015 har kommunen klart å bosette nesten tre ganger så mange flyktninger som kommunen hadde vedtak om. Kommunen er positiv til avtalt selvbosetting, og har allerede bosatt på denne måten. Før kommunen begynte å bosette, inngikk de avtale med Sjøvegan videregående skole i Salangen kommune (nabokommune) om kjøp av norskopplæring, slik at de nybosatte kom raskt i gang med norskopplæring/intro. Blant de nybosatte er det flere som ikke kan benytte seg av tilbudet i Salangen kommune (mødre med nyfødte barn, funksjonshemmede ol.), og da har kommunen opprettet en lokal klasse for norskopplæring som er tilpasset disse med spesielle behov.
    [Show full text]
  • Sei Nord for 62°N I 2021
    Poastačujuhus/adresse Tel: 78 47 40 00 Poastaboksa/postboks 3 Org.nr: 974 760 347 9735 Kárášjohka/Karasjok [email protected] Áššemeannudeadji Inge Arne Eriksen saksbehandler Tel: +47 91 52 02 02 Kopiija Fiskeridirektoratet v/Guro Gjelsvik Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN ÁŠŠI/SAK MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO 20/716 - 39 20/26391 20.10.2020 Reguleringsmøtet sak 10/2020 - Sametingets forslag til regulering av sei nord for 62°N i 2021 Sametinget arbeider for å sikre kyst- og fjordbefolkningens historiske rettigheter til fiske og bevaring av det materielle grunnlaget for det samiske folk, gjennom å tilrettelegge og styrke næringsgrunnlaget for fiskerne og mottaksanleggene i det samiske fiskerirettighetsområdet (SFR- området)1. I samiske områder består mesteparten av fiskeflåten i dag av mindre fartøy. Sametinget vil ivareta og sikre driftsgrunnlaget for fiske i 2021 gjennom å legge til rette for å oppnå levelig økonomi og gode forvaltningsordninger som er bærekraftige, forutsigbare og langsiktige. Sametinget viser for øvrig til Nærings- og fiskeridepartementets bestilling av 13.10.2020, om å særlig synliggjøre konsekvensene av reguleringene for fiskere i sjøsamiske områder. Sametingets forslag til regulering - Ingen båter over 15 meter / 25 BRT skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer. - Sametinget er sterkt imot at noen båter har adgang til å fiske to kvoter (en notkvote og en garnkvote) på et og samme fartøy. Dette er i strid med grunntanken i kvoteutnyttelsesparagrafen og reguleringssystemet generelt, som bygger
    [Show full text]
  • Harstadregionen – Samspill Imella Bygd Og By
    Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd Byregionprogrammets fase 2: Harstadregionen - samspill imella bygd og by Morgans Skip, Gratangen. Foto: Esten Jensvold INNHOLD 1: Bakgrunn 2: Mål 2.1. Prosjektmål 2.2. Resultatmål 2.3. Effektmål 3: Prosjektbeskrivelse 3.1. Stedsutvikling 3.2. Strategisk næringsplan 4: Forankring 5: Organisering 6: Gjennomføring: milepælsplan 7: Budsjett 8: Oppsummering VEDLEGG: • Prosessmodell • Vedtak fra syv kommuner/formannskap «Helhetlig samfunnsanalyse» (Norut og Østlandsforskning): http://strr.no/Dok/Rapport%20S%C3%B8r-Tromsregionen_Endelig%20(1).pdf _____________________________________________________________________________________________ Sør-Troms Regionråd – Byregionprosjektet fase 2: Samspill imella bygd og by Side: 1 1: Bakgrunn Sør-Troms regionråds syv eierkommuner søker deltakelse i Byregionprogrammets fase 2 etter å ha gjennomført prosessen med deltakelse i programmets fase 1. Sør-Troms regionråd består av kommunene Gratangen, Salangen, Lavangen, Ibestad, Skånland, Kvæfjord og Harstad. Sør-Troms regionråd har hatt og vil ha prosjektansvar og prosjektledelse med supplement av ekstern prosjektledelse/-koordinering i fase 2. Vi har i fase 1 gjennomført en samfunnsanalyse og etablert et tett samarbeid med Narvikregionen. Harstadregionens prosjektformål er basert på Byregionprogrammets hovedformål: Øke bevisstheten om regionens muligheter, skape regionalt samspill og øke distriktseffekten i byregionen Harstad. Gjennom resultatet av samfunnsanalysen og prosessen
    [Show full text]
  • Geology of Norway
    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,
    [Show full text]
  • A Network of Missionaries and the Establishment of Knowledge: Creating Space
    Dikka Storm Department of Cultural Sciences, Tromsø University Museum University of Tromsø, Norway A Network of Missionaries and the Establishment of Knowledge: Creating Space Introduction The theme of this article is the institution of mission vis-à-vis the Sámi in North- ern Norway during the 18th century, with special focus on the way it was organ- ized. Apart from the religious objectives, these missionary activities launched by the Danish–Norwegian state also served as a device for consolidating its power in Northern Norway in general and within the county of Troms in particu- lar. The organization grew rather fast and came to include a lot of persons who through their different tasks and roles established themselves as a new social seg- ment. A number of persons possessing local knowledge and great competence in religious work were recruited to this network. Many of them were localized at Trondenes, a medieval stone church which had been the centre of a canonry. It was held by the Bishop of Nidaros until 1731, and still served very important functions connected to the organization of the mission. Other members of the missionary network were settled throughout the region of South Troms (Lysaker 1978: 206–207). During my work within the field of Sámi culture and focusing, in particu- lar, on the coastal Sámi settlement and the management of cultural and social identities in Northern Norway, I come to acknowledge that we as scholars are to a great extent influenced by ideas in line with the ideas that Sandra Hard- ing (2006) has repeatedly elaborated concerning the western perspective or the colonizers’ view.
    [Show full text]