Gravlundene I Tromsø Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Gravlundene I Tromsø Kommune GRAVLUNDENE I TROMSØ KOMMUNE GRAVLUNDSMELDING 2021-2024 Godkjent i Tromsø kirkelige fellesråd sak 4/21, 21.01.2021 1 Innledning Gravlundsmeldingen er i hovedsak en oversikt over drift, vedlikehold og investeringer på gravlunder i Tromsø – ordnet enkeltvis for hver av de 21 gravlundene. Den beskriver situasjonen på gravlundene slik den er nå, og er retningsgivende for hva som skal prioriteres i 4-årsperioden 2021-2024. Planen er en videreføring av forrige 4-årsplan. Det vises også til årsmeldinger som vil kunne gi mer detaljerte opplysninger om hva som har vært gjort det enkelte år. Vedtektene for gravlundene i Tromsø er også under endring og vil bli sendt på høring før den skal behandles av Fellesrådet og Statsforvaltningen i Vestfold og Telemark. Gravplassrådgivningen er fra januar 2021 flyttet fra Den norske kirke til Statsforvaltningen og begrepet «Kirkelig Fellesråd» er erstattet med «Gravplassmyndigheten». Gravferdslovens korttittel endres til Gravplassloven. Endringene i Gravferdsloven og forskrifter, samt konsekvensene av disse er omtalt i et eget kapittel i meldingen. I Tromsø kommune er det ikke kjent at det skulle være noe politisk diskusjon eller flertall som ønsker endringer i driften av gravlundene eller krematoriet. Planen forutsetter at Tromsø kirkelige fellesråd skal være gravferdsmyndighet og drifte Sallir seremonihus i fireårsperioden. Rapporten er utarbeidet av: Jørgen Forøy Krematorie -og gravlundsjef Rapporten er en videreføring av Gravlundmelding 2016-2020 2 Innhold Innledning ............................................................................................................................................... 2 Gravlunden - historisk og som begrep .................................................................................................... 4 Gravlundsmyndigheten –personell 2021-2024 ....................................................................................... 4 Endinger i gravferdsloven ....................................................................................................................... 6 Miljø -Et viktig tema ............................................................................................................................... 7 Tromsø Krematorium .............................................................................................................................. 7 Minnelunder ........................................................................................................................................ 8 Bestemmelser .......................................................................................................................................... 9 Bevaring ................................................................................................................................................ 11 Soknene med tilhørende gravlunder i Tromsø kommune ..................................................................... 14 TROMSØ GRAVLUND ....................................................................................................................... 16 ELVERHØY GRAVLUND .................................................................................................................. 18 VANGBERG GRAVLUND ................................................................................................................. 20 TROMSDALEN GRAVLUND ............................................................................................................ 21 ELVESTRAND GRAVLUND ............................................................................................................. 23 SANDNESSUND GRAVLUND .......................................................................................................... 25 OLDERVIK GRAVLUND ................................................................................................................... 27 LEIRBAKKEN GRAVLUND .............................................................................................................. 28 LAVANGEN GRAVLUND ................................................................................................................. 29 BREIVIKEIDET GRAVLUND ........................................................................................................... 30 LAKSELVBUKT GRAVLUND .......................................................................................................... 31 STRØMSNES GRAVLUND ................................................................................................................ 32 GÅSVÆR GRAVLUND ...................................................................................................................... 33 HENRIKVIK GRAVLUND ................................................................................................................. 34 HÅKØYBOTN GRAVLUND .............................................................................................................. 35 STRAUMSBUKTA GRAVLUND ....................................................................................................... 36 MJELDE GRAVLUND ........................................................................................................................ 37 BRENSHOLMEN GRAVLUND ......................................................................................................... 38 HILLESØY GRAVLUND .................................................................................................................... 39 BENTSJORD GRAVLUND ................................................................................................................. 40 KOBBEVÅGEN GRAVLUND ............................................................................................................ 41 Oversikt over kommunens gravlunder .................................................................................................. 42 Kapasiteten på Gravlundene ............................................................................................................. 42 Oppsummering ...................................................................................................................................... 44 3 Gravlunden - historisk og som begrep Gravlunden har alltid hatt en særstilling i kulturen. Gjennom historien har vi på forskjellig vis forsøkt å håndtere de praktiske og eksistensielle utfordringer døden gir. Gravlundene har gjerne blitt det stedet hvor en epokes eller lokalkulturs verdier og forestillinger kommer tydeligst til uttrykk. De er mer enn et sted der en begraver sine kjære – de er også en park med verdifulle kulturminner. Gravlundene dekker store grøntareal, og dette gjør dem viktig for lokalsamfunnet også utenom det å besøke en grav. Gravlundens parkfunksjon kan imøtekommes på en god måte ved at turstier legges gjennom eller inntil gravlunder eller ved at minnesteder med benk, bed og kanskje amfi legges slik at det blir et naturlig sted å hvile, både for turgåere og gravlundbesøkende. På denne måten kan en, med kreativ tenking som ikke forstyrrer gravlundfreden, gjøre gravlunden til et mer verdifullt og interessant sted for lokalsamfunnet. Nåtidens gravlunder og krematorier er fremtidens kulturminner, men først og fremst er de steder som skal ivareta innbyggernes behov og tradisjoner i møte med døden, her og nå. Gravferdsmyndigheten er en virksomhet som utgjør ca. 30 prosent av de kirkelige fellesrådenes ressurser og stillinger. Det helhetlige arbeidet med gravferdsområdet er med andre ord et svært sammensatt felt. En grav å gå til En grav å gå til er viktig for mange, enten man sørger, minnes eller leter etter sine røtter. Betydningen av dette kan variere mye gjennom livet. Sorgprosessen handler ofte om å omstille seg fra et liv med den avdøde til et liv med minnet om den avdøde. Gravlunden spiller her en viktig rolle i denne prosessen som et sted for å bearbeide sorgen. Samtidig knytter besøkene på graven den sørgende til den nye hverdagen. Selv om gravlunden er et stille sted skjer det mye der. Folk kommer og går, ansatte gjør sitt arbeid, og gravlunden endres med årstidene. Disse ulike inntrykkene kan være med på å hjelpe sørgende tilbake til hverdagen. Gravlundsmyndigheten –personell 2021-2024 De ansatte er vår viktigste ressurs. Vi skal i neste fireårsperiode ha fokus på kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og nytenkning. Vi har et tett samarbeid med Norsk forening for gravplasskultur som kurser våre ansatte, og vi bidrar med vår kompetanse i styret. Vi skal prioritere så langt det er mulig praktisk og økonomisk, og kunne sende våre ansatte både på kurs, fagdager og hospitering hos andre gravferdsetater. 4 Vi skal fortsatt ha en bedriftshelsetjeneste og være en stolt IA-bedrift som tilrettelegger så langt som mulig for de som trenger det. Av de fast ansatte er 3 kvinner, vi skal fortsatt ha et bevisst forhold til å skape en god kjønnsbalanse både når vi rekrutterer fast ansatte, men også sommervikarer. Vi har de to siste somrene hatt stort hell med sammensetningen av team med både ungdom uten yrkeserfaring, nye landsmenn og personer med nedsatt funksjonsevne. Dette skal vi fortsette med. Vi er stolte over å ha mulighet til å gi folk en sjanse, og vi gleder oss stort når noen tar nye steg og presterer. En livssynsåpen myndighet Gravlundsmyndigheten skal alltid opptre på en livssynsåpen måte og de ansatte skal ikke ha krav om å være medlem av et trossamfunn. Våre ansatte er nøytralt kledd og bærer ikke synlige religiøse symboler i møte med publikum. Våre gravlunder og vårt krematorium er for alle,
Recommended publications
  • Lyngen Bygdebok
    LYNGEN BYGDEBOK 948.452/L1 H2l v.2 This is an index of farm names. All the main farm names are printed in bold letters. Any property that has split off from a farm, rented, leased or bought will be listed u/ the farm it was split from. The letters Ææ, Øø and Åå are filed after Zz as they appear in the Norwegian alphabet. A Bakkehaug u/ Lyngmo 114 Akerbakken u/ Storvollen 197 Bakkehaug u/ Mellemjord 336 Akervoll u/ Mandalen 192 Bakkehaug u/ Rastebynes 293 Alfheim u/ Straumsnes 480 Bakkehaug u/ Skattvoll 166,282 Alfredsholmen u/ Skibotn 227 Bakkehaug u/ Sørlenangen 434 Alfredteigen u/ Reiervik 530 Bakkeheim u/ Ørnes 321 Alm u/ Kviteberg 382 BAKKEJORD 144 Alminding Mandalens u/ Dalen 200 Bakkejord Indre u/ Bakkejord 144 Alskog u/ Kroken 137 Bakkeli u/ Karnes Ytre 351 Alstad u/ Kåfjorddal 181 Bakkeli u/ Kopangen 398 Alveland u/ Ysteby 124 Bakkeli u/ Kåfjorddal 180 Andberg u/ Storslett 134 Bakkeli u/ Sjøvassbotn 505 Andersnes u/ Lenangen Nordre 411 Bakkeli u/ Skattvoll 167 Ankerli u/ Russelv 406 Bakkeli u/ Tyttebærvik 367 Ankerlien u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Jægervatnet 455 Ankerlien u/ Skattvoll 163,164 Bakkelund u/ Kåfjorddal 179,181 Ankerlien Øvre u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Neset 543 Areneng u/ Futnes 415 Bakkelund u/ Reiervik 532 Arnesand u/ Hundberget 490 Bakkelund u/ Ørnes 321 Arnesandskilen u/ Hundberget 490 Bakkely u/ Kitdalen 251 Arveli u/ Skardal 185 BAKKEMO 150 Aspebukt u/ Røykenes 300 Bakkemoen u/ Bakkemo 150 Aspeli u/ Elgsnes 234 Bakken u/ Jægervatnet 456 Aspeli u/ Nyvoll 161 Bakken u/ Kroken 138 Aspelund u/ Olderdalen 127 Bakken
    [Show full text]
  • LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår Ref.: 08/1160-1485/09 Deres Ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen
    LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår ref.: 08/1160-1485/09 Deres ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen. tlf.: 77176508 Telefax : 771176595 E-post: gun-britLjobnsen(c) avangcn.kormnune.no Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO \8S UTTALELSE : SAMERETTSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2007:13 Kommunestyret behandlet saken i møte 02.04.09, saksnr. 20/09. Følgende ble vedtatt som uttalelse fra Lavangen kommunestyre: I forbindelse med ny organisering og forvaltning av statens grunn i Troms og Finnmark, er Lavangen kommunestyre av den oppfatning at det er viktig med en størst mulig grad av lokal selvråderett og folkevalgt styringsrett over statens grunn. Kommunen vil gi sin tilslutning til samerettsutvalgets flertallsinnstilling, om at statens grunn i Troms og Nordland overføres til Hålogalandsallmenningen, som blir et nytt rettssubjekt og eierorgan i forhold til tidligere modell. Med dette mener kommunen at de folkerettslige forpliktelser staten har vil bli oppfylt. Kommunestyret vil fremheve viktigheten av at allmennhetens bruk av utmarken må ivaretas fullt ut gjennom den modell som velges. Retten til jakt og fiske for allmennheten må bli best mulig ivaretatt i det nye eierorganet. Kommunestyret vil se seg tilfreds med, samt slutter seg derfor også til at denne retten til samerettsutvalgets forslag blir foreslått lovfestet. Kommunen ønsker ikke å gi sin tilslutning til at reindriften og jordbruket skal ha flertall i utmarksstyrene. Lavangen kommune vil derimot at folkevalgte representanter skal ha flertall i utmarksstyrene. Det bør være minst 6 utmarksstyrer i Troms og Nordland. Med dette sikres lokalsamfunnets styring og et mest mulig demokratisk organ med legitimitet i befolkningen. Lavangen legger til grunn de verdier som skapes i Hålogalandsallmenningen skal tilbakeføres de lokalsamfunn og bygder der verdiskapningen skjer.
    [Show full text]
  • This Paper Not to Be Cited Without Prior Reference to the Author
    This paper not to be cited without prior reference to the author International Council for C.M.1980jH: 62 Exploration of the Sea Pelagic Fish Cornmittee INDICATION OF HIGH NATURAL MORTALITY FOR JUVENILE HERRING FROM ACOUSTIC AND TAGGING DATA by Ingolf R~ttingen Institute of Marine Research Bergen, Norway ABSTRACT Natural mortality for juvenile herring (Norwegian Spring spawners) • is discussed on the basis of following data: 1. Acoustic estimates of the 1975 and 1976 yearclasses of herring as O-group and estimatesfrom tagging data of these yearclasses as 4 year old fish. 2. Acoustic abundance estimatesof the 1978 herring yearclass in Lavangen fjord, Northern Norway. These data indicate a high natural mortality for juvenile herring. -------1 - 2 - , .- ~. -. ... INTRODUCTION Values on natural mortality for adult fish are often utilized when making prognosis which have abundance estirnates of juvenile fish as starting points. This is, of course, due to lack of information on naturalmortality of juvenile fish. In 1977, the Working Group on Atlanto-Scandian herring made a prognosis of the 1975 and 1976 yearclasses of the Norwegian Spring i ' , -' , spawners when entering the spawning stock as 4 year,old herring (ANON. 1977). The Working Group assumed an adult instantaneous ~ natural rnortality coefficient (M= 0.16) for all juvenile age groups. The natural mortality of M= 0.16 was estimated by the Working Group on Atlanto-Scandian herring in 1969 on the basis of various data (ANON. 1970). However, the d~ta included only adult herring which had recruited to the spawning stock The 1975 and 1976 yearclasses have now recruited to the spawning stock, and abundance data of these yearclasses as 4 year old fish are available from the present tagging prosject.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Regionalt Planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen Kommune
    Regionalt planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen kommune – planprogram kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi Sted: Digitalt på teams Tid: 01.12.2020, 10.00 Møteleder: Anne Øvrejorde Rødven Referent: Karoline Jacobsen Kvalvik Deltakerliste Anne Øvrejorde [email protected] Arealplanlegger, Troms og Finnmark Rødven fylkeskommune Karoline [email protected] Samfunnsplanlegger, Troms og Jakobsen Kvalvik Finnmark fylkeskommune Lone Alien [email protected] Seniorrådgiver plan, Fylkesmannen i Høgda Troms og Finnmark Markus Torstad [email protected] Kartverket Astrid Lende [email protected] Mattilsynet, region Nord, avdeling Einevoll Finnmark Anita [email protected] Senioringeniør, Norges vassdrags- og Andreassen energidirektorat (NVE) Ole Remi [email protected] Rådgiver, samferdsel, Troms og Hausner Finnmark fylkeskommune Mariann Lisbeth [email protected] Statens vegvesen Larsen Randi Ødegård [email protected] Kulturarv, Troms og Finnmark fylkeskommune Silje Hovdenak [email protected] Sametinget Lavangen Hege Rollmoen [email protected] Ordfører kommune une.no Erling Hanssen [email protected] Kommunedirektør une.no Ingrid Hammer [email protected] Personalsjef/assisterende une.no kommunedirektør Christian [email protected] Prosjektleder for plan og næring Ekeland mmune.no Bror Myrvang [email protected] Bedriftskompetanse 1 Møtereferat • Møteleder ønsket velkommen • Praktisk info • Opprop og presentasjon av de enkelte deltakerne Innledning v/Lavangen kommune Ordfører - Glad for at vi har fått tid i regionalt planforum. Det er viktig for Lavangen kommune å hente innspill til innhold og prosess. Vi har sendt fra oss et dokument som er uten tung prestisje. Men vi (politikerne), har vært involvert i prosessen gjennom et politisk verksted. Politikerne setter pris på å få være med i prosessen, - Det er viktig for oss å få innspill, på både det som butter imot og det vi kan gjøre bedre.
    [Show full text]
  • Unn Hfmed Tilhørende Kommuner
    1 UNN HF MED TILHØRENDE KOMMUNER - RESSURSSYKEPLEIERE I KREFT- OG LINDRENDE BEHANDLING Oppdatert april 2021 K = kreftspl Organisasjon Ressurssykepleier Telefon Arbeidssted E-post P = pallspl KOMMUNE Balsfjord Karin Sørli 77722136/ Balsfjord [email protected] Else Bjørvik 96626220 K kommune [email protected] Bardu Siv Anita Storhaug 77185550/90287180 K Kreftkoordinator [email protected] Rita Dalsbø 77185200 Bardu kommune [email protected] Dyrøy Elisabeth Hakkebo 77189280 Hjemmetjenesten [email protected] Evenes Marion Pedersen 95448107 Evenes [email protected] Anja Larsen 76985800 omsorgssenter [email protected] Gratangen Anne Pedersen 46809244 Gratangsheimen [email protected] Eva Ryslett Markussen 48122390 Hjemmetjenesten [email protected] Harstad Liv Anne Pedersen 77027324 K Kreftkoordinator [email protected] Karin Fredriksen 77027531 K Slottet sykehjem [email protected] Ibestad Sonja Gustavsen K Karlsøy Monica Nyrud 77746000 K Sykehjem og [email protected] Hjemmetjenesten 2 Kvæfjord Veronica Sollund 77023386 Kvæfjordheimen [email protected] Tone Hellesvik 77023000 Spl.tjenesten + [email protected] kreftkoordinator Kvænangen Anette Mathiassen 47469508 Gargo sykestue [email protected] Bente Olsen 47469507 Hjemmetjenesten [email protected] Kåfjord Turid Olsen-Aalberg 77719300
    [Show full text]
  • Imdi Nords Nominasjon Til Bosettingsprisen 2015: Lavangen Kommune
    IMDi nords nominasjon til Bosettingsprisen 2015: Lavangen kommune Lavangen kommune: (nordsamisk: Loabága suohkan) Antall innbyggere per 1.1.2015: 1008 Bosettingsvedtak for 2015: 20 plasser Bosatt i 2015: 56 flyktninger (36 av dem var under 18 år) Oppbygging av bosettingskapasiteten i kommunene har vært en av IMDis prioriterte oppgaver de siste årene. For region Nord betydde det å få mange små kommuner til å begynne å bosette flyktninger. En av disse var Lavangen kommune som først ble anmodet om bosetting i 2014, og har siden jobbet aktivt med anskaffelse av boliger for formålet. Kommunen har samarbeidet tett med Husbanken og har deltatt på flere samlinger med fokus på hvordan løse boligutfordringer. Kommunen har i tillegg hatt dialog med kommuner som hadde bygd boliger ved bruk av såkalte offentlig-private samarbeidsløsninger. Kommunen laget en anbudsforespørsel hvor de inviterte private selskaper til å komme med tilbud på oppføring av nye boliger. Det ble bygd 15 boliger, men det tok litt tid. I påvente av at de nye leilighetene skulle bli ferdig, inngikk kommunen kortsiktige leieavtaler i det private markedet, og klarte å bosette de første flyktningene i slutten av 2014. I løpet av 2015 har kommunen klart å bosette nesten tre ganger så mange flyktninger som kommunen hadde vedtak om. Kommunen er positiv til avtalt selvbosetting, og har allerede bosatt på denne måten. Før kommunen begynte å bosette, inngikk de avtale med Sjøvegan videregående skole i Salangen kommune (nabokommune) om kjøp av norskopplæring, slik at de nybosatte kom raskt i gang med norskopplæring/intro. Blant de nybosatte er det flere som ikke kan benytte seg av tilbudet i Salangen kommune (mødre med nyfødte barn, funksjonshemmede ol.), og da har kommunen opprettet en lokal klasse for norskopplæring som er tilpasset disse med spesielle behov.
    [Show full text]
  • Sei Nord for 62°N I 2021
    Poastačujuhus/adresse Tel: 78 47 40 00 Poastaboksa/postboks 3 Org.nr: 974 760 347 9735 Kárášjohka/Karasjok [email protected] Áššemeannudeadji Inge Arne Eriksen saksbehandler Tel: +47 91 52 02 02 Kopiija Fiskeridirektoratet v/Guro Gjelsvik Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN ÁŠŠI/SAK MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO 20/716 - 39 20/26391 20.10.2020 Reguleringsmøtet sak 10/2020 - Sametingets forslag til regulering av sei nord for 62°N i 2021 Sametinget arbeider for å sikre kyst- og fjordbefolkningens historiske rettigheter til fiske og bevaring av det materielle grunnlaget for det samiske folk, gjennom å tilrettelegge og styrke næringsgrunnlaget for fiskerne og mottaksanleggene i det samiske fiskerirettighetsområdet (SFR- området)1. I samiske områder består mesteparten av fiskeflåten i dag av mindre fartøy. Sametinget vil ivareta og sikre driftsgrunnlaget for fiske i 2021 gjennom å legge til rette for å oppnå levelig økonomi og gode forvaltningsordninger som er bærekraftige, forutsigbare og langsiktige. Sametinget viser for øvrig til Nærings- og fiskeridepartementets bestilling av 13.10.2020, om å særlig synliggjøre konsekvensene av reguleringene for fiskere i sjøsamiske områder. Sametingets forslag til regulering - Ingen båter over 15 meter / 25 BRT skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer. - Sametinget er sterkt imot at noen båter har adgang til å fiske to kvoter (en notkvote og en garnkvote) på et og samme fartøy. Dette er i strid med grunntanken i kvoteutnyttelsesparagrafen og reguleringssystemet generelt, som bygger
    [Show full text]
  • Nytt Fra Fylkesmannen
    Nytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 2018, 27.-28. september Kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Seniorrådgiver Marianne Winther Riise Utgangspunktet for det nye Troms og Finnmark fylkesmannsembete . 23 pst. av landarealet . 5 pst. av befolkningen . 43 39 kommuner . Grenser til tre land . Viktig forsvarsregion . Mangel på arbeidskraft . Utfordrende demografisk utvikling . Tyngdepunkt samisk, 80 pst. av reindriften Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa 1.500-4.000 (18) Kvæfjord, Salangen, Skånland, Bardu, Sørreisa, Tranøy, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kautokeino, Karasjok, Nordkapp, Porsanger, Tana, Vardø, Båtsfjord 800-1.500 (15) Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Nesseby, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Dyrøy, Torsken, Berg, Kvænangen Kommuneproposisjonen 2019 • Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10-15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antallet innbyggere i arbeidsfør alder og innbyggere over 67 år. • Tilrådningene fra fylkesmennene om kommunestrukturen på lang sikt gir en god dokumentasjon på utfordringsbildet i landets kommuner og vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunesammenslåinger. Kommuneproposisjonen 2019 • Særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen: – Kapasitet og kompetanse i små kommuner – Behovet for mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder Stortingets anmodningsvedtak nr. 93 7. desember 2017 • Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017-2021 skal utelukkende bygge på frivillighet. Kommuneproposisjonen 2019 • Departementet vil gi fylkesmennene en rolle i arbeidet også framover.
    [Show full text]
  • Harstadregionen – Samspill Imella Bygd Og By
    Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd Byregionprogrammets fase 2: Harstadregionen - samspill imella bygd og by Morgans Skip, Gratangen. Foto: Esten Jensvold INNHOLD 1: Bakgrunn 2: Mål 2.1. Prosjektmål 2.2. Resultatmål 2.3. Effektmål 3: Prosjektbeskrivelse 3.1. Stedsutvikling 3.2. Strategisk næringsplan 4: Forankring 5: Organisering 6: Gjennomføring: milepælsplan 7: Budsjett 8: Oppsummering VEDLEGG: • Prosessmodell • Vedtak fra syv kommuner/formannskap «Helhetlig samfunnsanalyse» (Norut og Østlandsforskning): http://strr.no/Dok/Rapport%20S%C3%B8r-Tromsregionen_Endelig%20(1).pdf _____________________________________________________________________________________________ Sør-Troms Regionråd – Byregionprosjektet fase 2: Samspill imella bygd og by Side: 1 1: Bakgrunn Sør-Troms regionråds syv eierkommuner søker deltakelse i Byregionprogrammets fase 2 etter å ha gjennomført prosessen med deltakelse i programmets fase 1. Sør-Troms regionråd består av kommunene Gratangen, Salangen, Lavangen, Ibestad, Skånland, Kvæfjord og Harstad. Sør-Troms regionråd har hatt og vil ha prosjektansvar og prosjektledelse med supplement av ekstern prosjektledelse/-koordinering i fase 2. Vi har i fase 1 gjennomført en samfunnsanalyse og etablert et tett samarbeid med Narvikregionen. Harstadregionens prosjektformål er basert på Byregionprogrammets hovedformål: Øke bevisstheten om regionens muligheter, skape regionalt samspill og øke distriktseffekten i byregionen Harstad. Gjennom resultatet av samfunnsanalysen og prosessen
    [Show full text]
  • Geology of Norway
    Quaternary Geology of Norway QUATERNARY GEOLOGY OF NORWAY Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 Special Publication Survey Geological of Norway Lars Olsen, Ola Fredin & Odleiv Olesen (eds.) Lars Olsen, Ola Fredin ISBN 978-82-7385-153-6 Olsen, Fredin & Olesen (eds.) 9 788273 851536 Geological Survey of Norway Special Publication , 13 The NGU Special Publication series comprises consecutively numbered volumes containing papers and proceedings from national and international symposia or meetings dealing with Norwegian and international geology, geophysics and geochemistry; excursion guides from such symposia; and in some cases papers of particular value to the international geosciences community, or collections of thematic articles. The language of the Special Publication series is English. Series Editor: Trond Slagstad ©2013 Norges geologiske undersøkelse Published by Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway) NO–7491 Norway All Rights reserved ISSN: 0801–5961 ISBN: 978-82-7385-153-6 Design and print: Skipnes kommunikasjon 120552/0413 Cover illustration: Jostedalsbreen ASTER false colour satellite image Contents Introduction Lars Olsen, Ola Fredin and Odleiv Olesen ................................................................................................................................................... 3 Glacial landforms and Quaternary landscape development in Norway Ola Fredin, Bjørn Bergstrøm, Raymond Eilertsen, Louise Hansen, Oddvar Longva,
    [Show full text]