DOCSLIB.ORG

Nye Rettskretser Rettssteder Kommuner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nye Rettskretser Rettssteder Kommuner JORDSKIFTERETTER: Eksisterende rettskretser Nye rettskretser Rettssteder Kommuner Vadsø, Sør-Varanger, Vardø, Lebesby, Gamvik, Båtsfjord, Berlevåg, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby, Porsáŋgu/Porsanki/Porsanger, Finnmark Finnmark Vadsø Kárášjohka/Karasjok, Guovdageaidnu/Kautokeino, Hammerfest/Hámmerfeasta, Måsøy, Hasvik,Nordkapp, Alta, Loppa Målselv, Sørreisa, Senja, Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Nord-Troms Nord-Troms Tromsø Storfjord/ Omasvuotna/Omasvuono, Gáivuotna/ Kåfjord/Kaivuono, Skjervøy, Nordreisa/Ráisa/Raisi, Kvænangen Narvik, Evenes, Tjeldsund/ Dielddanuorri, Kvæfjord, Harstad/ Ofoten og Sør-Troms Ofoten og Sør-Troms Harstad Hárstták, Ibestad, Gratangen, Loabák/Lavangen, Salangen, Dyrøy, Bardu Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Andøy, Lofoten og Vesterålen Lofoten og Vesterålen Sortland Sortland/Suortá, Lødingen Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Bodø, Fauske/Fuosko, Sørfold, Salten Salten Bodø Steigen, Hamarøy/Hábmer, Røst, Værøy, Rødøy Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Alstahaug, Herøy Helgeland Helgeland Mosjøen (Nordland), Dønna, Træna, Lurøy, Nesna, Leirfjord, Vefsn, Rana, Hemnes, Aarborte/Hattfjelldal, Grane Namsos/Nåavmesjenjaelmie, Lierne, Raarvihke/Røyrvik, Nord-Trøndelag Steinkjer Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Osen, Steinkjer, Inderøy, Snåase/Snåsa, Frosta, Levanger, Trøndelag Verdal, Ørland, Hitra, Frøya, Åfjord, Heim, Indre Fosen, Meråker, Stjørdal, Trondheim, Skaun, Melhus, Malvik, Selbu, Tydal, Oppdal, Sør-Trøndelag Trondheim Rennebu, Orkland, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal Nordmøre Surnadal Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll, Aure, Smøla, Rauma, Gjemnes, Kristiansund, Averøy, Hustadvika, Aukra, Vestnes, Molde, Fjord, Romsdal Møre og Romsdal Molde Giske, Ålesund, Sula, Sykkylven, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Sunnmøre Ørsta Sande, Herøy (Møre og Romsdal), Ulstein, Hareid Nordfjord Nordfjordeid Stad, Stryn, Gloppen, Kinn, Sunnfjord, Bremanger, Fjaler, Askvoll, Sunnfjord og Ytre Sogn Sogn og Fjordane Førde Hyllestad, Solund, Gulen, Høyanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Indre Sogn Sogndal Luster, Vik Nord- og Midhordland Bergen Fedje, Øygarden, Austrheim, Alver, Masfjorden, Modalen, Vaksdal, Hordaland Osterøy, Askøy, Samnanger, Kvam, Bjørnafjorden, Austevoll, Bergen, Indre Hordaland Voss Voss, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang Etne, Kvinnherad, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Sauda, Suldal, Haugalandet og Sunnhordland Haugaland og Sunnhordland Stord Vindafjord, Tysvær, Bokn, Karmøy, Haugesund, Utsira Hjelmeland, Strand, Kvitsøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Sør-Rogaland Sør-Rogaland Stavanger Klepp, Time, Gjesdal, Bjerkreim, Hå, Eigersund Lista Flekkefjord Lund, Sokndal, Sirdal, Kvinesdal, Flekkefjord, Lyngdal, Farsund, Åseral, Hægebostad, Lindesnes, Kristiansand, Vennesla, Bykle, Valle, Marnar Agder Kristiansand Bygland, Åmli, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Vegårdshei, Aust-Agder Arendal Gjerstad, Tvedestrand, Risør Vinje, Tokke, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Fyresdal, Nissedal, Øvre Telemark Kviteseid Notodden, Midt-Telemark, Nome, Drangedal, Kragerø, Bamble, Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan Nedre Telemark Skien Vestfold Vestfold Tønsberg Larvik, Sandefjord, Færder, Tønsberg, Horten, Holmestrand Nedre Buskerud Drammen Asker, Lier, Drammen, Øvre Eiker, Kongsberg, Flesberg, Rollag, Vestre Viken Modum, Hole, Ringerike, Krødsherad, Sigdal, Nore og Uvdal, Flå, Øvre Buskerud Gol Nesbyen, Hol, Ål, Gol, Hemsedal Glåmdal Kongsvinger Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Hurdal, Åsnes, Våler (Innlandet), Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Nes, Gjerdrum, Nittedal, Lillestrøm, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Aurskog- Akershus og OsloOslo og Østre Viken Lillestrøm Høland, Enebakk, Nordre Follo, Nesodden, Frogn, Ås, Vestby, Marker, Indre Østfold, Skiptvedt, Våler(Viken), Moss, Råde, Østfold Sarpsborg Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Aremark, Halden Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal Lillehammer Jevnaker, Lunner, Gran, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Valdres Vestre Innlandet Fagernes Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Nord-Gudbrandsdal Vågåmo NordFron, Sel, Dovre, Lesja, Vågå, Lom, Skjåk Hedemarken og Sør-Østerdal Hamar Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Åmot, Trysil, Os, Stor- Østre Innlandet Elvdal, Rendalen Engerdal, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga Nord-Østerdal Tynset.
Load more

Recommended publications
  • Gausdal, Øyer Og Lillehammers Veteranplan 2019-2023
    Gausdal, Øyer og Lillehammers VETERANPLAN 2019 - 2023 Grunnlaget bak en veteranplan Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale ope- Det nedsettes en arbeidsgruppe med personer rasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, med relevant kompetanse, og personer med an- men kanskje spesielt for den tilhørende kommu- svar for ulike kommunale tjenester som anses å ne. være aktuelle for målgruppen. Siden 1947 har 100 000 nordmenn tjenestegjort Arbeidsgruppen skal utarbeide en Veteranplan i internasjonale operasjoner på våre vegne. Dette med tilhørende handlingsplan. Planen skal omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. fokusere på behov til veteraner og deres familier, Siden oppstarten av FN-operasjonen i Libanon i med utgangspunkt i anbefalinger gitt fra Regje- 1978 har mer enn 40 000 bidratt i fredens tjenes- ringen, tilpasset lokale forhold. Planene skal te for Norge og det internasjonale samfunnet. være kortfattet og konkret. De siste årene er det fra myndighetenes side viet Kommunene har en sentral rolle å sørge for at økt oppmerksomhet til veteraner. I 2014 kom re- dets innbyggere har det godt. Veteranplanen gjeringen med en oppfølgingsplan for ivaretakel- for Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner se av personell, før, under og etter internasjonal bygger videre på Regjeringens oppfølgingsplan, tjeneste. I denne oppfølgingsplanen oppfordres og fokuserer tiltakene sine på temaene anerkjen- kommuner som har innbyggere som har vært i nelse, ivaretakelse og oppfølging. internasjonal tjeneste, å utarbeide en kommunal handlingsplan. Regional rådmannsgruppe for I Lillehammer kommune er det oppført 338 Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner ga veteraner som har tjenestegjort fra 1978 frem til i derfor følgende mandat til en arbeidsgruppe: dag. I Gausdal kommune er det registrert 51 og i Øyer kommune 40.
    [Show full text]
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • A Perspective on Medieval Perception of Norwegian Church Art 53
    A perspective on Abstract This paper discusses the broad use of imitation techniques to give the impression of medieval perception of precious materials in Norwegian religious sacred art, with special attention to polychrome wooden objects Norwegian church art from the thirteenth century. The question of how ictive objects made out of wood, covered with chalk ground, metal foil and paint were accepted as key works of art in religious devotion is examined. What Kaja Kollandsrud the objects intended to emulate and how they could compete with precious objects will be discussed. Supporting evidence is ofered from the preserved sacred polychrome sculpture and panel paintings in Norway from the period. What makes an imitation successful is discussed in terms of the factors that contribute to the intended illusion. This is argued in relation to the attitudes towards display of such objects at the time they were installed within the church, which takes them out of the modern constraining concept of art and material value. Introduction he use of painterly materials and techniques to imitate precious metals, stone, pearls, gems, high status textiles and fur is characteristic for the painted objects from the early Middle Ages and throughout the thirteenth century in Norway as elsewhere in Europe. he Church in this period appears to have had no qualms about the emulation of such costly and precious items, as skilled imitation was common practice. In the modern attitude towards imitations, they are generally considered to be cheaper versions of the original. Although the word ‘imitation’ might suggest inferiority in our minds, these polychrome works served as iconic objects in the interiors of medieval churches.1 here were however limits to the substitution of rare and valuable materials with more readily available and cheaper materials.
    [Show full text]
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Geldende Vedtekter for Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter
    Vedtekter for stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter § 1. STIFTELSEN Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter (heretter benevnt som stiftelsen) er dannet i medhold av lov om stiftelser. Stiftelsen er en alminnelig, selveiende, allmennyttig institusjon i Saltdal kommune oppretta av kommunene Hattfjelldal, Grane, Beiarn, Skjerstad, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hadsel, Sortland, Lødingen, og Rana. Fylkesmannen i Nordland, Norges Naturvernforbund, Nordland, Saltdal bondelag, Salten regionråd, Statskog SF, Den Norske Turistforening, Arran, Nordland reindriftssamers fylkeslag, Helgeland museum, Høgskolen i Bodø, Saltdal bonde og småbrukerlag og Salten museum. § 2. FORMÅL Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv. § 3. GRUNNKAPITAL Stiftelsen har en grunnkapital på 3 millioner som skal benyttes til utstillinger, bilder og samlinger på bibliotek. Styret kan vedta å øke grunnkapitalen med tilskudd gitt i form av penger, fast eiendom eller gjenstander. Grunnkapitalen skal holdes skilt fra annen eiendom som tilhører stiftelsen. § 4. STYRINGSORGAN Stiftelsens har som styringsorgan et styre og et råd. Styret er stiftelsen øverste ansvarlige og besluttende organ. § 5. STYRE § 5.1 Styrets sammensetning Stiftelsen har et styre på 5 medlemmer med numeriske varamedlemmer, unntak vararepresentant for Fylkesmannen i Nordland og Saltdal kommune der det foreligger personlig vara. 3 valgt av stifterne 1 representant oppnevnt av Saltdal kommune. 1 representant oppnevnt av Fylkesmannen i Nordland. Styremedlemmer velges for fire år. Ved oppretting av stiftelsen velges dog tre medlemmer for 2 år for å ivareta kontinuitet i styret. Daglig leder har møteplikt og talerett i styret, men ikke stemmerett.
    [Show full text]
  • UTKAST – Arbeidsdokument Til Møte 07.12.15 Intensjonsavtale – Kommunesamanslåing Mellom Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden
    UTKAST – arbeidsdokument til møte 07.12.15 Intensjonsavtale – kommunesamanslåing mellom Fedje, Gule n, Lindås, Masfjorden, Modalen og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn til kva forhandlingsutvalet har vorte einige om i høve til kommunesamanslåing. Bakgrunn og kvifor ein ny kommune Nordhor dland er i stor grad ein felles bustad - og arbeidsregion. R eisetida innan regionen og til Bergen har vorte betydeleg redusert på grunn av betre kommunikasjon . Dette har gitt grunnlag for vekst i folketalet og næringslivet i regionen. Veksten har vore spesi elt stor etter at olje og gass kom til Mongstad og Nordhordlandsbrua vart realisert . For å få til vekst i heile regionen framover må det betre vegar og infrastruktur til. Nordhordlandspakken vil ver a med å bidra, men der må også bli betre kommunikasjon frå ytre delar av Gulen og Masfjorden mot Knarvik. Det vil gi grunnlag for vekst i heile regionen. Vekst og utvikling av nye arbeidsplassar i regionsenteret vil også ver a viktig for auka folketal i resten av Nordhordland. Ved å få ein kommune i Nordhordland får vi eit naturleg areal - og samfunnsutviklingsområde som vil legge til rette for vekst og ein god samhandling med andre aktørar som fylke, Bergen og næringslivet. Næringslivet i regionen synes å stå framfor store endringar. Halvering av oljeprisen i løp et av kort tid har redusert aktiviteten innafor den næringa. Kommunane i Nordhordland samarbeider i dag på mange område. Kravet til meir spesialiserte tenester vil auk a . Vi får ein eldre befolkning som vil krevj a auka tenester. Andelen av befolkninga som er i yrkesaktiv alder vil reduserast .
    [Show full text]
  • Referat Frå Kommunemøte Torsdag 29. April 2021
    Referat frå kommunemøte torsdag 29. april 2021 Tema: Koronaberedskap Deltakarar: Statsforvaltaren, kommunane, helseføretaka og fylkeskommunen. Møteleiar: Haavard Stensvand Ikkje til stades: KS, Sivilforsvaret, Eidfjord, Gulen, Lærdal, Osterøy, Samnanger, Stryn, Ullensvang og Voss. Innhald 1. Samtidige hendingar........................................................................................................................ 1 2. Temamøte tilsyn med smittevernreglar - nytt møte 4. mai ............................................................ 1 3. Innreise ............................................................................................................................................ 2 4. Anti-vaksine e-postar ...................................................................................................................... 2 5. Russefeiring og 17. mai ................................................................................................................... 3 6. Vaksine ............................................................................................................................................ 4 7. Smittevernutstyr .............................................................................................................................. 5 8. Epidemiologisk rapport ................................................................................................................... 6 9. Utdanning .......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lyngen Bygdebok
    LYNGEN BYGDEBOK 948.452/L1 H2l v.2 This is an index of farm names. All the main farm names are printed in bold letters. Any property that has split off from a farm, rented, leased or bought will be listed u/ the farm it was split from. The letters Ææ, Øø and Åå are filed after Zz as they appear in the Norwegian alphabet. A Bakkehaug u/ Lyngmo 114 Akerbakken u/ Storvollen 197 Bakkehaug u/ Mellemjord 336 Akervoll u/ Mandalen 192 Bakkehaug u/ Rastebynes 293 Alfheim u/ Straumsnes 480 Bakkehaug u/ Skattvoll 166,282 Alfredsholmen u/ Skibotn 227 Bakkehaug u/ Sørlenangen 434 Alfredteigen u/ Reiervik 530 Bakkeheim u/ Ørnes 321 Alm u/ Kviteberg 382 BAKKEJORD 144 Alminding Mandalens u/ Dalen 200 Bakkejord Indre u/ Bakkejord 144 Alskog u/ Kroken 137 Bakkeli u/ Karnes Ytre 351 Alstad u/ Kåfjorddal 181 Bakkeli u/ Kopangen 398 Alveland u/ Ysteby 124 Bakkeli u/ Kåfjorddal 180 Andberg u/ Storslett 134 Bakkeli u/ Sjøvassbotn 505 Andersnes u/ Lenangen Nordre 411 Bakkeli u/ Skattvoll 167 Ankerli u/ Russelv 406 Bakkeli u/ Tyttebærvik 367 Ankerlien u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Jægervatnet 455 Ankerlien u/ Skattvoll 163,164 Bakkelund u/ Kåfjorddal 179,181 Ankerlien Øvre u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Neset 543 Areneng u/ Futnes 415 Bakkelund u/ Reiervik 532 Arnesand u/ Hundberget 490 Bakkelund u/ Ørnes 321 Arnesandskilen u/ Hundberget 490 Bakkely u/ Kitdalen 251 Arveli u/ Skardal 185 BAKKEMO 150 Aspebukt u/ Røykenes 300 Bakkemoen u/ Bakkemo 150 Aspeli u/ Elgsnes 234 Bakken u/ Jægervatnet 456 Aspeli u/ Nyvoll 161 Bakken u/ Kroken 138 Aspelund u/ Olderdalen 127 Bakken
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 5 - 2005 Side 423 - 487 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 9. desember 2005 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 2. Renovasjonsforskrift for Lørenskog (Nr. 1915)................................................................................4..2..3.. ......... 2005 Sept. 27. Forskrift om åpningstider, Vestvågøy (Nr. 1122)..............................................................................4..2..5.. ........... Sept. 28. Forskrift om utvidet elgjakt, Ringsaker (Nr. 1123) ................................................................ 425 Sept. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 71 og 72, statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1830 I, Moskenes (Nr. 1124) ...............................................................................................4. 26 Okt. 3. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, Kvalsund (Nr. 1125) ................4..2..6.. ......... Okt. 6. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Luster (Nr. 1126) ..........................4..2..6.. Okt. 6. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Luster (Nr. 1127)................................................................ 427 Okt. 7. Forskrift om havnedistrikt i sjøen (sjøkart nr. 75 og 76. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1131 I, 1132 II og 1232 III), Hadsel (Nr. 1187)................................................................ 443 Sept. 21. Forskrift om åpnings-, salgs- og skjenketider, Vågan (Nr. 1205) .....................................................4..4..4.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår Ref.: 08/1160-1485/09 Deres Ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen
    LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår ref.: 08/1160-1485/09 Deres ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen. tlf.: 77176508 Telefax : 771176595 E-post: gun-britLjobnsen(c) avangcn.kormnune.no Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO \8S UTTALELSE : SAMERETTSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2007:13 Kommunestyret behandlet saken i møte 02.04.09, saksnr. 20/09. Følgende ble vedtatt som uttalelse fra Lavangen kommunestyre: I forbindelse med ny organisering og forvaltning av statens grunn i Troms og Finnmark, er Lavangen kommunestyre av den oppfatning at det er viktig med en størst mulig grad av lokal selvråderett og folkevalgt styringsrett over statens grunn. Kommunen vil gi sin tilslutning til samerettsutvalgets flertallsinnstilling, om at statens grunn i Troms og Nordland overføres til Hålogalandsallmenningen, som blir et nytt rettssubjekt og eierorgan i forhold til tidligere modell. Med dette mener kommunen at de folkerettslige forpliktelser staten har vil bli oppfylt. Kommunestyret vil fremheve viktigheten av at allmennhetens bruk av utmarken må ivaretas fullt ut gjennom den modell som velges. Retten til jakt og fiske for allmennheten må bli best mulig ivaretatt i det nye eierorganet. Kommunestyret vil se seg tilfreds med, samt slutter seg derfor også til at denne retten til samerettsutvalgets forslag blir foreslått lovfestet. Kommunen ønsker ikke å gi sin tilslutning til at reindriften og jordbruket skal ha flertall i utmarksstyrene. Lavangen kommune vil derimot at folkevalgte representanter skal ha flertall i utmarksstyrene. Det bør være minst 6 utmarksstyrer i Troms og Nordland. Med dette sikres lokalsamfunnets styring og et mest mulig demokratisk organ med legitimitet i befolkningen. Lavangen legger til grunn de verdier som skapes i Hålogalandsallmenningen skal tilbakeføres de lokalsamfunn og bygder der verdiskapningen skjer.
    [Show full text]