DOCSLIB.ORG

Deltakerliste

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Deltakerliste Deltakerliste 1. Paul Chaffey, statssekretær, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kun 7. mars) 2. Svein Erik Kristiansen, ordfører, Evenes kommune (kun 7. mars) 3. Pål Mathisen, økonomisjef, Målselv kommune 4. Lars Asplund, It-ansvarlig, Målselv kommune 5. Viggo Hansen, IKT for Salangen, Lavangen og Gratangen kommune 6. Liv Kristin Johnsen, ordfører, Tjeldsund kommune 7. Monika Amundsen, rådmann, Tjeldsund kommune 8. Elisabeth Horn, helse- og omsorgssjef , Tjeldsund kommune 9. Mats-Levi Olsen, IKT-konsulent, Tjeldsund kommune 10. Knut Einar Hanssen, kons. rådmann, Ballangen kommune 11. Jostein Nohr, Key Account Manager, Region Nord Telenor Business Norway 12. Bjørn Tore Åsheim, Key Account Manager, Storkunde & Region, Telenor (kun 7. mars) 13. Jørn Hanssen, fagkoordinator IKT, Harstad Kommune 14. Eva Beate Lien, underdirektør Forretningsutvikling, Avdeling for Altinn og Seres, AAS Brønnøysundregistrene 15. Roger Stenbakk Olsen, seniorrådgiver Forretningsutvikling, Avdeling for Altinn og Seres, AAS Brønnøysundregistrene (kun 7. mars) 16. Heidi Olsborg, kommunestyrerepresentant, Evenes arbeiderparti 17. Ole Øystein Lindebø, plan- og utviklingssjef, Evenes og Tjeldsund kommuner (7. mars) 18. Per-Anders Robertsen, planlegger, Tjeldsund og Evenes kommuner 19. Hugo Losvik, IKT-Rådgiver, Skånland kommune 20. Wenche Folberg, rådmann, Narvik kommune 21. Steinar Sørensen, rådmann, Evenes kommune 22. Stein Tømmer, markedssjef Smart Kommune, Telenor Norge – Business 23. Line Richardsen, avd.direktør Digital, KS 24. Olav Petter Aarrestad, IT Direktør, Kartverket 25. Per Jakobsen, IKT-sjef, Narvik kommune 26. Reidar Trekkvoll, IT-leder, Harstad kommune 27. Henry Andorsen, seniorrådgiver, Nordland Fylkeskommune (kun 7. mars) 28. Rigmor Wangen, oppvekstsjef,Tjeldsund kommune 29. Bjørn Hofstad, fagansvarlig Innkjøp, Narvik kommune 30. Monica Larssen, rådgiver/prosjektleder, Harstad kommune 31. Birgitte Rørvik Bruun, pedagogisk konsulent, Evenes kommune 32. Stine Fedreheim, leder helse og omsorg, Evenes kommune 33. Per-Kaare Holdal, leder fellesavdelingen, Evenes kommune 34. Øyvind Kristiansen, Økonomi, Narvik kommune 35. Sølvi Simonsen, enhetsleder Økonomi, Narvik kommune 36. Veronica Mikkelborg, enhetsleder Fag og forvaltning, Narvik kommune 37. Ida R. Trældal, fag og forvaltning, Narvik kommune 38. Linda Hansen, fag og forvaltning, Narvik kommune (kun 8. mars) 39. Iris Bartholdsen, enhetsleder Samfunnskontakt og service, Narvik kommune 40. Aud-Peggy Nordmo, enhetsleder Human Resources (HR) , Narvik kommune 41. Vegard Skoglund, HR, Narvik kommune 42. Bjørn Arvid Martinussen, HR, Narvik kommune 43. Trond Johan M. Tufthaug, IT, Narvik kommune 44. Elin Fagerjord, IT, Narvik kommune 45. Tim Skau, IT, Narvik kommune 46. Viggo Fedreheim, IT, Narvik kommune 47. Astri E. Sletteng, Byggforvaltningen, Narvik kommune 48. Tommy A. Eide, Byggforvaltningen, Narvik kommune 49. Mette Nygård, Enhetsleder Rus og Psykiatri, Narvik kommune 50. Ivar Wessel Thomassen, direktør, Acos 51. Rune Strømme, prosjektleder, Bredbåndsfylket Troms 52. Linda Hansen, Skolefaglig rådgiver, Fag og forvaltning, Narvik kommune 53. Karen Strandenæs, hovedtillitsvalgt for utdanningsforbundet i Narvik 54. Lars Norman Andersen, kommunalsjef, Narvik kommune 55. Randi Randal, , kommunalsjef, Narvik kommune 56. Heidi E. Laksaa. , kommunalsjef, Narvik kommune 57. Egil Skalltje, IKT-vásstediddje - IKT-ansvarlig, Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune.
Load more

Recommended publications
  • Omlegging Og Ombygging Av 66 Kv Kraftledninger for Å Kunne Bygge Hålogalandsveien
    Troms og Finnmark fylkeskommune Postboks 701 9815 Vadsø [email protected] 14.07.2020 Høringsbrev – omlegging og ombygging av 66 kV kraftledninger for å kunne bygge Hålogalandsveien Bakgrunn Statens Vegvesen skal bygge ut Hålogalandsveien, E10/rv. 85/rv. 83 mellom Sortland, Harstad og Evenes. Hålogalandsvegen er Nord‐Norges største samferdselsprosjekt. Gjennom en storstilt utbygging av riksvegnettet mellom Sortland, Harstad og Evenes skal regionen knyttes tettere sammen. Prosjektet skal sikre regional utvikling og gi bedre forutsetninger for næringslivet. Reguleringsplanen vedtatt i 2017 legger til rette for utbygging av i alt 148 kilometer veg. Mer informasjon om prosjektet finnes her: https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/halogalandsvegen Beskrivelse av hva som må gjøres med 66 kV kraftledningen På flere steder kommer veien i konflikt med eksisterende 66 kV kraftledninger tilhørende Hålogaland Kraft Nett. For å kunne bygge veien må kraftledninger noen steder flyttes og noen steder må det settes opp master med større høyde. I det etterfølgende er oppsummert hva som må gjøres av tiltak. For hvert av områdene er det vedlagt eget detaljkart Gausvik – Harstad kommune Kraftledning som berøres: 66 kV Kilbotn ‐ Tjeldsund Hva som skal gjøres: Nye master, master flyttes og mastehøyde økes. Traseen opprettholdes. Torvmyra – Tjeldsund kommune Kraftledning som berøres 66 kV Kilbotn ‐ Tjeldsund Hva som skal gjøres: Nye master, master flyttes og mastehøyde økes. Traseen opprettholdes. Torvmyra – Tjeldsund kommune Rejlers Engineering AS Dronning Eufemias gate 16 0191 OSLO orgnr 995 500 167 1 (3) Kraftledning som berøres 66 kV Otterå ‐ Tjeldsund Hva som skal gjøres: Nye master, traseen flyttes. Haugbakken – Tjeldsund kommune Kraftledning som berøres 66 kV Tjeldsund ‐ Kanstadbotn Hva som skal gjøres: Mulig at det kommer nye master med større høyder, avklares i detaljprosjekteringen.
    [Show full text]
  • Heimskringla III.Pdf
    SNORRI STURLUSON HEIMSKRINGLA VOLUME III The printing of this book is made possible by a gift to the University of Cambridge in memory of Dorothea Coke, Skjæret, 1951 Snorri SturluSon HE iMSKrinGlA V oluME iii MAG nÚS ÓlÁFSSon to MAGnÚS ErlinGSSon translated by AliSon FinlAY and AntHonY FAulKES ViKinG SoCiEtY For NORTHErn rESEArCH uniVErSitY CollEGE lonDon 2015 © VIKING SOCIETY 2015 ISBN: 978-0-903521-93-2 The cover illustration is of a scene from the Battle of Stamford Bridge in the Life of St Edward the Confessor in Cambridge University Library MS Ee.3.59 fol. 32v. Haraldr Sigurðarson is the central figure in a red tunic wielding a large battle-axe. Printed by Short Run Press Limited, Exeter CONTENTS INTRODUCTION ................................................................................ vii Sources ............................................................................................. xi This Translation ............................................................................. xiv BIBLIOGRAPHICAL REFERENCES ............................................ xvi HEIMSKRINGLA III ............................................................................ 1 Magnúss saga ins góða ..................................................................... 3 Haralds saga Sigurðarsonar ............................................................ 41 Óláfs saga kyrra ............................................................................ 123 Magnúss saga berfœtts .................................................................. 127
    [Show full text]
  • Status, Utfordrings- Og Intensjonsbilde
    Status, utfordrings- og intensjonsbilde Mulighetsutredning kommunestruktur Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund Innhold Sammendrag ........................................................................................................................................... 7 1 Regjeringens mål for kommunereformen ....................................................................................... 9 2 Regjeringens kriterier for god kommunestruktur ......................................................................... 10 ................................................. 10 4 Kartlegging og analyse demografiske og sosioøkonomiske forhold ............................................. 11 4.1 Befolkningsutvikling .............................................................................................................. 11 4.2 Befolkningssammensetning .................................................................................................. 13 4.3 Privat og offentlig sysselsetting ............................................................................................. 15 4.4 Næringssammensetting ........................................................................................................ 16 4.5 Flyttemønster i kommunene ................................................................................................. 20 4.6 Avstand, kommunikasjon og senterfunksjoner ..................................................................... 22 4.7 Lokalisering og arealbruk .....................................................................................................
    [Show full text]
  • Lyngen Bygdebok
    LYNGEN BYGDEBOK 948.452/L1 H2l v.2 This is an index of farm names. All the main farm names are printed in bold letters. Any property that has split off from a farm, rented, leased or bought will be listed u/ the farm it was split from. The letters Ææ, Øø and Åå are filed after Zz as they appear in the Norwegian alphabet. A Bakkehaug u/ Lyngmo 114 Akerbakken u/ Storvollen 197 Bakkehaug u/ Mellemjord 336 Akervoll u/ Mandalen 192 Bakkehaug u/ Rastebynes 293 Alfheim u/ Straumsnes 480 Bakkehaug u/ Skattvoll 166,282 Alfredsholmen u/ Skibotn 227 Bakkehaug u/ Sørlenangen 434 Alfredteigen u/ Reiervik 530 Bakkeheim u/ Ørnes 321 Alm u/ Kviteberg 382 BAKKEJORD 144 Alminding Mandalens u/ Dalen 200 Bakkejord Indre u/ Bakkejord 144 Alskog u/ Kroken 137 Bakkeli u/ Karnes Ytre 351 Alstad u/ Kåfjorddal 181 Bakkeli u/ Kopangen 398 Alveland u/ Ysteby 124 Bakkeli u/ Kåfjorddal 180 Andberg u/ Storslett 134 Bakkeli u/ Sjøvassbotn 505 Andersnes u/ Lenangen Nordre 411 Bakkeli u/ Skattvoll 167 Ankerli u/ Russelv 406 Bakkeli u/ Tyttebærvik 367 Ankerlien u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Jægervatnet 455 Ankerlien u/ Skattvoll 163,164 Bakkelund u/ Kåfjorddal 179,181 Ankerlien Øvre u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Neset 543 Areneng u/ Futnes 415 Bakkelund u/ Reiervik 532 Arnesand u/ Hundberget 490 Bakkelund u/ Ørnes 321 Arnesandskilen u/ Hundberget 490 Bakkely u/ Kitdalen 251 Arveli u/ Skardal 185 BAKKEMO 150 Aspebukt u/ Røykenes 300 Bakkemoen u/ Bakkemo 150 Aspeli u/ Elgsnes 234 Bakken u/ Jægervatnet 456 Aspeli u/ Nyvoll 161 Bakken u/ Kroken 138 Aspelund u/ Olderdalen 127 Bakken
    [Show full text]
  • LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår Ref.: 08/1160-1485/09 Deres Ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen
    LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår ref.: 08/1160-1485/09 Deres ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen. tlf.: 77176508 Telefax : 771176595 E-post: gun-britLjobnsen(c) avangcn.kormnune.no Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO \8S UTTALELSE : SAMERETTSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2007:13 Kommunestyret behandlet saken i møte 02.04.09, saksnr. 20/09. Følgende ble vedtatt som uttalelse fra Lavangen kommunestyre: I forbindelse med ny organisering og forvaltning av statens grunn i Troms og Finnmark, er Lavangen kommunestyre av den oppfatning at det er viktig med en størst mulig grad av lokal selvråderett og folkevalgt styringsrett over statens grunn. Kommunen vil gi sin tilslutning til samerettsutvalgets flertallsinnstilling, om at statens grunn i Troms og Nordland overføres til Hålogalandsallmenningen, som blir et nytt rettssubjekt og eierorgan i forhold til tidligere modell. Med dette mener kommunen at de folkerettslige forpliktelser staten har vil bli oppfylt. Kommunestyret vil fremheve viktigheten av at allmennhetens bruk av utmarken må ivaretas fullt ut gjennom den modell som velges. Retten til jakt og fiske for allmennheten må bli best mulig ivaretatt i det nye eierorganet. Kommunestyret vil se seg tilfreds med, samt slutter seg derfor også til at denne retten til samerettsutvalgets forslag blir foreslått lovfestet. Kommunen ønsker ikke å gi sin tilslutning til at reindriften og jordbruket skal ha flertall i utmarksstyrene. Lavangen kommune vil derimot at folkevalgte representanter skal ha flertall i utmarksstyrene. Det bør være minst 6 utmarksstyrer i Troms og Nordland. Med dette sikres lokalsamfunnets styring og et mest mulig demokratisk organ med legitimitet i befolkningen. Lavangen legger til grunn de verdier som skapes i Hålogalandsallmenningen skal tilbakeføres de lokalsamfunn og bygder der verdiskapningen skjer.
    [Show full text]
  • This Paper Not to Be Cited Without Prior Reference to the Author
    This paper not to be cited without prior reference to the author International Council for C.M.1980jH: 62 Exploration of the Sea Pelagic Fish Cornmittee INDICATION OF HIGH NATURAL MORTALITY FOR JUVENILE HERRING FROM ACOUSTIC AND TAGGING DATA by Ingolf R~ttingen Institute of Marine Research Bergen, Norway ABSTRACT Natural mortality for juvenile herring (Norwegian Spring spawners) • is discussed on the basis of following data: 1. Acoustic estimates of the 1975 and 1976 yearclasses of herring as O-group and estimatesfrom tagging data of these yearclasses as 4 year old fish. 2. Acoustic abundance estimatesof the 1978 herring yearclass in Lavangen fjord, Northern Norway. These data indicate a high natural mortality for juvenile herring. -------1 - 2 - , .- ~. -. ... INTRODUCTION Values on natural mortality for adult fish are often utilized when making prognosis which have abundance estirnates of juvenile fish as starting points. This is, of course, due to lack of information on naturalmortality of juvenile fish. In 1977, the Working Group on Atlanto-Scandian herring made a prognosis of the 1975 and 1976 yearclasses of the Norwegian Spring i ' , -' , spawners when entering the spawning stock as 4 year,old herring (ANON. 1977). The Working Group assumed an adult instantaneous ~ natural rnortality coefficient (M= 0.16) for all juvenile age groups. The natural mortality of M= 0.16 was estimated by the Working Group on Atlanto-Scandian herring in 1969 on the basis of various data (ANON. 1970). However, the d~ta included only adult herring which had recruited to the spawning stock The 1975 and 1976 yearclasses have now recruited to the spawning stock, and abundance data of these yearclasses as 4 year old fish are available from the present tagging prosject.
    [Show full text]
  • Schedule Port O F Call
    Valid from: Schedule 1st. Jan 2017 CL PL H-1 Kvitbjørn Nordkinn Silver River Hurtigruten Kvitnos Silver Lake NORTHBOUND Turku Paldiski Eemshaven Wednesday M) Cuxhaven Wednesday Swinoujscie Wednesday Fredericia Hundested (Købehavn) Thursday Grenå (Århus) Lysekil Hirtshals Oslo Drammen Fredrikstad Friday Larvik Kristiansand Saturday M) Lyngdal Sandnes Thursday E) Saturday E) Håvik Haugesund Sunday M) Bergen Friday M) Sunday Daily Florø Monday M) Daily Måløy Daily Torvik Daily Ørsta Ålesund Saturday M) Monday Daily Molde Saturday Daily Kristiansund Daily Trondheim Saturday E) Daily Rørvik Tuesday Daily Brønnøysund Daily Port of call Port of Sandnessjøen Tuesday E) Daily Nesna Daily Ørnes Daily Bodø Monday M) Wednesday M) Daily Stamsund Daily Svolvær Monday Wednesday Daily Stokmarknes Daily Sortland Daily Risøyhamn Daily Harstad Monday E) Wednesday E) Daily Finnsnes Thursday M) Daily Tromsø Tuesday Thursday Daily Skjervøy Thursday E) Daily Øksfjord Friday M) Daily Alta Fredag Hammerfest Wednesday M) Friday E) Daily Havøysund Saturday M) Daily Honningsvåg Daily Kjøllefjord Southbound Daily Mehamn Daily Berlevåg Daily Båtsfjord Southbound Daily Vardø Daily Vadsø Saturday Daily Kirkenes Saturday E) Daily Remarks refer to time of departure form the particular port: Day M) Dept. between hours 00:00 - 08:00 Day Dept. between hours 08:00 - 16:00 Nor Lines AS Day E) Dept. between hours 16:00 - 24:00 Tlf: +47 51 84 56 50 [email protected] 2) Port call only if agreed with liner office Stavanger Valid from: 1st. Schedule Jan 2017 CL PL H-1 Kvitbjørn
    [Show full text]
  • Fastsatt Av Kommuneoverlegen I Tjeldsund Kommune 23
    Forskrift om utvidet karantenebestemmelse, Tjeldsund kommune, Troms og Finnmark Hjemmel: Fastsatt av kommuneoverlegen i Tjeldsund kommune 23. mars 2020 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1 femte ledd, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 2 bokstav c § 1.Forskriftens formål Forskriftens formål er å forebygge og begrense smitte og beskytte sårbare grupper samt bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester i kommunen. § 2.Virkeområde Forskriften gjelder i Tjeldsund kommune. § 3.Definisjoner Med luftveissymptomer menes hoste, sår hals, feber og pustevansker. Med kollektivtransport menes blant annet flybuss, rutebuss, hurtigbåt, ferge og andre transportmidler som ikke er private transportmidler. Med sårbare grupper menes eldre over 65 år, voksne med underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk. § 4.Besøk til sårbare grupper Det er generelt besøksforbud i sykehjem og bofellesskap med heldøgns pleie og omsorg i Tjeldsund kommune. Etter en individuell vurdering vil det kunne gjøres unntak for terminale pasienter og i andre særlig krevende situasjoner. Besøk må da skje etter avtale med institusjonens enhetsleder, og da med særlige smitteverntiltak. § 5.Karantene Personer som er ilagt karantene eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten iht. smittevernloven § 4-1, 1. ledd bokstav d) bør unngå å oppsøke offentlige steder eller butikker og skal etterleve nasjonale myndigheters gjeldende karanteneregler. Innbyggere i Tjeldsund kommune skal tilrettelegge for å kunne være i karantene i egen bolig. Overnattingssteder skal tilrettelegge for å kunne ivareta gjester i karantene. Arbeidsgivere har ansvar for å ivareta egne ansatte på arbeidsreise som blir satt i karantene i Tjeldsund.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Revealing the Secrets of Norway's Seafloor – Geological Mapping Within the MAREANO Programme and in Coastal Areas
    Downloaded from http://sp.lyellcollection.org/ by guest on September 30, 2021 Revealing the secrets of Norway’s seafloor – geological mapping within the MAREANO programme and in coastal areas Reidulv Bøe*, Lilja Rún Bjarnadóttir, Sigrid Elvenes, Margaret Dolan, Valérie Bellec, Terje Thorsnes, Aave Lepland and Oddvar Longva Geological Survey of Norway (NGU), Postal Box 6315 Torgarden, 7491 Trondheim, Norway SE, 0000-0002-3343-613X; TT, 0000-0002-4040-2122; AL, 0000-0002-8713-7469 *Correspondence: [email protected] Abstract: Results from geological mapping within the MAREANO (Marine Areal Database for Norwegian Coasts and Sea Areas) programme and mapping projects in the coastal zone reveal a rich and diverse seafloor in Norwegian territories. The geomorphology and sediment distribution patterns reflect a complex geological history, as well as various modern-day hydrodynamic processes. By early 2019, MAREANO has mapped more than 200 000 km2 (c. 10%) of Norwegian offshore areas, spanning environmental gradients from shallow water to more than 3000 m depth, with ocean currents in places exceeding 1 m s−1 and water temperatures below −1°C. Inshore, along the 100 000 km-long Norwegian coastline, the Geological Survey of Norway (NGU) has conducted a series of seabed mapping projects in collaboration with local communities, industry and other stakeholders, resulting in detailed seabed and thematic maps of seabed properties covering c. 10 000 km2 (11% of the areas). Bathymetric and geological maps produced by MAREANO and coastal mapping projects provide the foundation for benthic habitat mapping when combined with biological and oceanographic data. Results from the mapping conducted over the past decade have significantly increased our understanding of Norway’s seabed and contributed to the knowledge base for sustainable management.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • The Norwegian Fjords and Arctic Russia
    1 THE NORWEGIAN FJORDS AND ARCTIC RUSSIA Bergen – Hellesylt, Geiranger - Harstad, Lofoten islands – Tromso – Honningsvag – Archangel – Murmansk – Kristiansund - Haugansund 22 June – 7 July 2015 Text by John Biggs © 2015 Images by John Biggs and Catherine Tang © 2015 2 Bergen Norway has a population of only 5.1 million, 1.1 million in the capital Oslo. Bergen is the next largest city has 270,000 inhabitants spread over a huge area connected by road, light rail, or boat. Norway split from Sweden in 1905 and for many years was the poor relation in Scandinavia. But then North Sea oil flowed voluminously late last century, and now it is the richest country per capita in the world, so we were told. If fossil fuels were dropped tomorrow Norway would be right because it invested a huge amount of oil and gas profits in a Futures Fund current value $900 billion, which will see Norway through any foreseeable financial crisis. Scandinavian reason asserts itself once again. Norway is like the other Scandinavian countries a social democracy and very sensitive to climate change issues: electric cars aren’t taxed or registered and they can use bus lanes, but the government is now finding they can’t afford these generous concessions for much longer. Bergen and its suburbs are situated inland on a network of fjords that must make it one of the most beautiful places on earth. The fjords are created by giant slow moving glaciers that gouge out deep valleys that are then flooded by the sea. Thus fjords have access to the ocean, are very deep and have high mountain walls whereas bays are shallow and not created by glaciers.
    [Show full text]