Årsrapport 2004 160605.Indd
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Program 2017
ILLUSTRASJON: KIM HIORTØY • DESIGN: BLÆST DESIGN • TRYKK GRØSET • STEMNINGSBILDER: FESTIVALENS FOTOGRUPPE INNHOLD Høydepunkter 2 t irsdag 30. mai 14 Onsdag 31. mai 20 To rsdag 1. juni 42 Fredag 2. juni 66 Lørdag 3. juni 86 s øndag 4. juni 100 s eminar 108 u tstiLLinger 111 praktisk inFO 115 FOtOkreditering 116 samarbeidspartnere 117 medvirkende 118 kart 120 HØYDEPUNKTER NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 30. MAI 31. MAI 1. JUNI 2. JUNI 3. JUNI 4. JUNI DIN FESTIVAL Norsk Litteraturfestival er Nordens største og Penguin kåret oss nylig til en av de 20 beste litteraturfestivalene i verden! Festivalen gir et unikt overblikk over hva som rører seg i litteraturen akkurat nå. Mer enn 300 SAMFUNNSENGA- forfattere står på scenen. Om du er interessert i SJERT KRIM samfunnsdebatt, poesi eller krim, romaner eller litterær sakprosa; på Lillehammer møter du Den nordiske kriminallittera- et bredt utvalg norske og nordiske forfattere, turen holder høy kvalitet og er sammen med noen av de beste forfatterne fra populær som aldri før. Hvordan hele verden. Vi har invitert forfattere som kan kan det ha seg at vår trygge del bidra til akkurat de samtalene, debattene, av verden, med lav kriminalsta- refleksjonene og kunstopplevelsene vi ønsker tistikk, har blitt et så vellykket at festivalen skal romme. utgangspunkt for å beskrive menneskesinnets irrganger og Noe av det vi har valgt å fokusere på i årets fes- miljøer som bringer svake sjeler tival er indisk litteratur, nasjonalisme, den nor- inn på kriminelle løpebaner? diske litteraturen og såkalt «nature writing». Svenske Johan Theorin og de Vi gleder oss også til å feire Pegasus, festivalens norske krimforfatterne Torkil barne- og ungdomsprogram, som er 10 år i år. -
Program 2019
NORSK LITTERATURFESTIVAL 21. TIL 26. MAI 2019 TIRSDAG NORSK LITTERATURFESTIVAL DAGSPROGRAM SIDE 1 Innhold Guide på veien 2 TirsdaG 21. mai 14 OnsdaG 22. mai 22 TOrsdaG 23. mai 48 FredaG 24. mai 74 LørdaG 25. mai 112 søndaG 26. mai 120 UtsTiLLinGer 127 KOMMA 128 seminarer 130 FotokrediTerinG 134 praKTisK informasjOn 136 samarbeidsparTnere 137 medvirKende og sidereGisTer 138 KarT 140 NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 Nordens største og viktigste Fransk vår litteraturfestival på Lillehammer Breen eller debatt om regionspressen med åreTs prOGram kan vi trygt ved Morten Dahlback, hør si at det er verdt å komme på Norsk maratonopplesning av verdens lengste Litteraturfestival i 2019! Vi har roman; syvbindsklassikeren På sporet som vanlig et håndplukket utvalg av den tapte tid og diskuter litteratur til gode forfattere, i år omtrent 200 lunsj eller ut i de sene nattetimer. Gå på fra 24 nasjoner. Programmet gir Nansenskolens hagefest, drikk kaffe og et unikt innblikk i hva som rører lytt til forfatterne som leser under Lunsj seg i litteraturen akkurat nå. Det i parken og ta med hele familien på det blir debatt og poesi, sakprosa og rikholdige barneprogrammet i helgen. skjønnlitteratur i en frodig blanding. Den franskspråklige litteraturen utgjør Vi oppfordrer deg til å studere et tyngdepunkt i årets festival. Det programmet godt, eller å la oss guide gjør også det norske og det nordiske deg på veien gjennom våre løypeforslag. i en passende blanding av forfattere Hvis du er lur kjøper du billetter i du kjenner fra før og sterke, nye forkant, da kan du rusle rolig fra post bekjentskaper. til post mens alt fokus er rettet mot de Se Han Kang, Édouard Louis og interessante forfattermøtene og den Per Petterson på samme scene under unike stemningen. -
MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje. -
1111111111111111111 • Lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 Øø 11101111 111101Iøø • 1111110
II 11110111 1111111 111111111• 111Ull 1111111016111111 øøøøø • 1111111111111111111 ø ø#0111 ij øøøø 1~111 ø• • •øIIIIOWOIO 5 111111• 11101 • lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 øø 11101111 111101Iøø • 1111110 ••• I •• •101 øøø Ofi • øø ÅRSMELDING 01~10 I 10 NORSK KULTURRÅD INNLEIING ET KULTURELT KORTBANENETT - AV JON BING INNKJØPSORDNINGENE - AV OLE JACOB BULL LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 ARKITEKTUR 20 KULTURBYGG 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIUM OG NY TEKNOLOGI 26 KULTUR GIR HELSE 28 MOSAIKK 30 ANDRE FORMÅL 33 UTGREIING 34 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGÅVER 36 FRÅSEGNER 38 KONFERANSAR 39 PRISAR 40 KONTAKT MED ANDRE ORGAN 41 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 42 RÅD, UTVAL OG ADMINISTRASJON 43 DISPONERING AV FONDET 46 LISTE OVER INNKJØP OG LØYVINGAR 47 PUBLIKASJONER 65 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kul- turvernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet forvaltar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål, og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei nær 3 000 søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv meiner det er behov for innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget. Rådet består ho- vudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som leier rådet. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, musikk, biletkunst og kunsthandverk, scene- kunst, barne- og ungdomskultur, kulturvern, arkitektur og kulturbygg. -
Norveška Priča Urednik Zoran Kolundžija
Norveška priča Urednik Zoran Kolundžija Fotografija na koricama Ljiljana Maletin Vojvodić, Oslo–Bergen, 2012. Napomena: na strani 42. nalazi se fotografija grafike Edvarda MunkaŽena na plaži, 1898. Copyright © 2013 Ljljiljana Maletin Copyright © 2013 ovog izdanja, Prometej Projekat je realizovan zahvaljujući kreativno-edukativnom centru ArtBoks P r i r e d i l a Ljiljana Maletin Vojvodić Norveška priča Norveška priča je objavljena zahvaljujući finansijskoj podršci Ambasade Kraljevine Norveške u Beogradu. Autorka se zahvaljuje ambasadoru Kraljevine Norveške, Njegovoj ekselenciji Nilsu Ragnaru Kamsvagu, Vanji Kovačev iz Ambasade Norveške u Beogradu, kao i Mirni Stevanović sa Grupe za Skandinavske jezike i književnosti Filološkog fakulteta Univer- ziteta u Beogradu. Ova knjiga ne bi bila moguća bez obimnog istraživačkog i prevodilačkog opusa profesora Ljubiše Rajića. This project is financially supported by The Royal Norwegian Embassy in Belgrade www.norveska.org.rs Realizaciju projekta, finansijski je podržala ambasada Kraljevine Norveške u Beogradu www.norveska.org.rs SADRŽAJ Ljiljana Maletin Vojvodić, Norveška priča ........... 8 Hans Aleksander Hansen, Dnevnik jednog književnika .................................... 34 Ćel Askilsen (Kjell Askildsen), Nisam ja takva, Erik Fosnes Hansen, Psalm na kraju puta ............ 36 Nisam ja takva ................................. 16 Erik Fosnes Hansen, Na putu za Skandinaviju . 37 Bjernstjerne Bjernson/ Bjenšon (Bjørnstjerne Ule Martin Hejstad (Ole Martin Høystad), Bjørnson), Ribarka............................. 17 Kulturna istorija srca: od antike do danas.......... 38 Kirsti Blom, Mrlje ................................. 18 Henrik Ibsen, Lutkina kuća......................... 40 Johan Bojer, Krivac ................................ 20 Tur Junson (Tor Jonsson), Kada si daleko . 42 Gro Dale (Gro Dahle), Dani kraljice ................ 21 Roj Jakobsen (Roy Jacobsen), Drvoseče . 44 Rolf Enger, Alfred Brosik u mješalici za cement........ 22 Fin Karling (Finn Carling), Slikar ................. -
Ljiljana Maletin Vojvodić Norveška Od Bjernsona Do
LJILJANA MALETIN VOJVODIĆ NORVEŠKA OD BJERNSONA DO KNAUSGORA Orion spirit, Sremska Kamenica-Novi Sad, 2016. ISBN 978-86-89649-06-2 strana 208 Knjiga je objavljena zahvaljujući grantu norveške agencije NORLA http://norla.no O knjizi: Knjiga Norveška od Bjernsona do Knausgora nastala je nakon autorkinog boravka u rezidencijalnim projektima za pisce u Kulturnim centrima u Bergenu i Stavangeru u Norveškoj 2014-2016. godine. U pitanju je antologija pasaža dela norveških pisaca koji su na srpskom jeziku (i ranije srpsko-hrvatskom) objavljeni na našem literarnom tržištu počev od XIX veka do 2016. godine. Prvi deo navedenog projekta objavljen je pod naslovom Norveška priča (Prometej, Novi Sad, 2013). Izbor tekstova datira od prvog prevoda Bjernsonovog dela s norveškog na srpski jezik pa do početka 2016. godine, završno s pasažom iz drugog toma Knausgorove Moje borbe. Antologija se sastoji od izbora odlomaka više od 60 norveških autora, integralni deo knjige čine crno-bele fotografije kao i imagloški uvodni tekstovi o slici norveške kulture u srpskom društvu te srpsko-norveškim literarnim vezama. Iz knjige: Moj prvi susret s Norveškom dogodio se zahvaljujući Isidorinim Pismima iz Norveške, štampanim 1914. godine da bi tokom vremena moji norveški sagovornici postali Knut Hamsun, Henrik Ibzen, Justejn Gorder, Laš Svensen, Per Petešun, Erlend Lu, Karl Uve Knausgor. Bežeći potom iz balkanske svakodnevice na Island, u Švedsku, Finsku i sve češće u Norvešku, u zemlju drvenih kućeraka koje izgledaju sasvim kao one lepe i lepo nameštene kućice za lutke u koje nijedna lutka ne može da uđe, ali i zemlju suočenu sa zamkama visokog standarda, sa socijalnim raslojavanjem, kulturnom globalizacijom i sve većim brojem etničkih manjina, najčešće sam sretala zadovoljne, briljantne ljude o kojima brine njihova država. -
Munch På Tøyen! Planen Om Å Flytte Munch-Museet Fra Tøyen Til Bjørvika Har Vakt Sterk Debatt
pax.no Kamilla Aslaksen og Erling Skaug (red.) Munch på Tøyen! Munch på Planen om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika har vakt sterk debatt. Også museumskonseptet «Lambda» er svært omstridt. Munch på Tøyen! belyser ulike sider av prosessen rundt flytteplanene: • Hvordan kom flytteideen i stand etter at byrådet i 2005 enstemmig hadde gått inn for nytt mueseum på Tøyen? • Egner «Lambda» seg som kunstmuseum? • Hva koster Bjørvika-planene sammenlignet med en utbygging på Tøyen? • Hvordan kunne juryen velge Lambda når bygget er i konflikt med kommunens egen reguleringsplan? • Hvorfor har kommunen sviktet sitt vedlikeholdsansvar, slik at Munch-museet – idet boken går i trykken – må stenge helt eller delvis pga. klimaproblemer? Munch på Tøyen! Bak boken og oppropet for nytt Munch-museum på Tøyen står en rekke personer fra kulturliv og akademia, Oslo Byes Vel samt beboerforeningene i Tøyen og Gamlebyen. munch på tøyen! 1 2 Kamilla Aslaksen og Erling Skaug (red.) MUNCH PÅ TØYEN! pax forlag a/s, oslo 2011 3 © pax forlag 2011 omslagsillustrasjon: finn graff omslag: akademisk publisering trykk: ait otta as printed in norway isbn 978-82-530-3414-0 boken er utgitt med støtte fra institusjonen fritt ord 4 Innhold Forord | 7 Peter Butenschøn | Den store flyttesjauen i miljøperspektiv | 9 Eivind Otto Hjelle | Glem Fjordbyen – bevar byen! | 15 Rune Slagstad | Nasjonaltyveriet | 21 Morten W. Krogstad m.fl. | Klipp fra pressedebatten | 29 Kamilla Aslaksen og Erling Skaug | Lambda: Musealt behov eller politisk reklamesøyle? | 39 Erling Skaug | Hva koster Lambda? | 59 Jeremy Hutchings og Erling Skaug | Kan Lambda bli et godt museum? | 69 Jeremy Hutchings | Bærekraftige museumsbygg | 83 Thorvald Steen og Jan Erik Vold | Munch og Stenersen må få hvert sitt museum | 103 Didrik Hvoslef-Eide, Harald Hjelle, Stein Halvorsen | Tøyen kan ved enkle grep bli det nye stedet i Oslo, inkludert nytt Munch-museum | 109 Appendiks 1. -
Università Degli Studi Di Trento Facoltà Di Lettere E Filosofia
Università degli Studi di Trento Facoltà di Lettere e Filosofia Dottorato in Letterature comparate e studi linguistici XXII ciclo Tesi di dottorato Uomo e Animale: identità in divenire Incontri metamorfici in Fuglane di Tarjei Vesaas e in Gepardene di Finn Carling. Relatore: Fulvio Ferrari Dottoranda: Sara Culeddu 1 INDICE INTRODUZIONE……………………………………………………...6 PRIMA PARTE: UOMINI E ANIMALI……………………………..8 1. Gli animali testuali…………………………………………………...9 1.1. L’animale metaforico……………………………………………10 1.2. Il punto di vista dell’animale e l’imitazione…………………….11 2. Ai confini dell’umano………………………………………………17 2.1. La separazione …………………………………………………..17 2.2. Il confine…………………………………………………………21 3. Crisi della relazione oggettuale, luoghi limite e metamorfosi……23 3.1. Dinamiche dello sguardo e del desiderio………………………..23 3.2. Il percorso dell’io………………………………………………...27 3.3. Eterotopie………………………………………………………...30 4. Il divenir-animale nei Mille plateaux di Deleuze e Guattari e la metamorfosi……………………………………………………………33 4.1. Il sistema rizomatico e le molteplicità…………………………...34 4.2. Il divenir-animale, la metamorfosi e il divenir-impercettibile….36 4.3. Il linguaggio del divenire………………………………………..41 4.4. I divenire e il realismo integrale………………………………...44 2 SECONDA PARTE: TARJEI VESAAS E FINN CARLING. SCRITTURA E ANIMALI…………………………………………...47 1. Gli autori: Tarjei Vesaas (1897-1970) e Finn Carling (1925- 2004)........................................................................................................48 1.1. Contestualizzazione storico-letteraria: il dopoguerra tra impegno politico, esistenzialismo e modernismo formale………………………48 1.2. Tarjei Vesaas (1897-1970)……………………………………….54 1.2.1. Brannen (L’incendio, 1961). Il viaggio visionario…….57 1.2.2. Is-slottet (Il castello di ghiaccio, 1963). La stanza incantata………………………………………………………………..59 1.2.3. Båten om kvelden (La barca nella sera, 1968). -
20 Years of Scandinavian Studies at Vilnius University – Feast, Play and Puzzles
20 Years of Scandinavian Studies at Vilnius University – Feast, Play and Puzzles Ērika Sausverde Vilnius University Games are distinct from work, which is usually carried out for remuneration, and from art, which is more often an expression of aesthetic or ideological elements. However, the distinction is not clear cut… Wikipedia I study the Icelandic language not because I wish to train in politics or gain knowledge in the art of warfare, but rather to master the mindset of a true man and to rid myself of the deep-rooted spirit of misery and slavery which were fostered in me by my up-bringing. I want to train my mind and my spirit so that I would be able to face danger without fear, so that my spirit would choose to part with my body rather than to betray what it absolutely believes to be true and just. Rasmus Rask Those of us who are lucky to have careers in university teaching, can remember the tickling feeling somewhere inside us – a mixture of joy and fear which we experienced before the first ever lecture in our lives. A belief that you know something that is worth sharing with people who will come to your lecture, mixed with excitement and fear – ‘how will it go?’ Those were my feelings, when 27 years old, at the end of 1986, I came to Vilnius and put small Swedish flags on the desks in various departments, thus announcing a course in the Swedish language. On arrival my ‘baggage’ was far from heavy – just one Russian textbook on Swedish, coupled with a doctorate from St. -
Antall Forfatter Antall Besøk Antall Forfattertreff 1 Vigdis Hjorth 5 70 2
Antall Forfatter Antall besøk Antall forfattertreff 1 Vigdis Hjorth 5 70 2 Stein Erik Lunde 4 3 Tove Nilsen 4 Sist oppdatert 4 Britt Karin Larsen 2 29.10.2019 5 Gert Nygårdsghaug 2 6 Gro Dahle 2 7 Gunnar Staalesen 2 8 Knut Faldbakken 2 9 Lars Saabye Christensen 2 10 Ove Røsbak 2 11 Pål Gerhard Olsen 2 12 Ragnar Hovland 2 13 Triztan Vindtorn 2 14 Ann Kavli 1 15 Arild Nyquist 1 16 Arne Svingen 1 17 Bjørg Vik 1 18 Brit Bildøen 1 19 Caroline Petersen 1 20 Einar Økland 1 21 Erling Kittelsen 1 22 Erna Osland 1 23 Espen Haavardsholm 1 24 Gerd Brantenberg 1 25 Hilde Hagerup 1 26 Jan Erik Vold 1 27 Jan Jacob Tønseth 1 28 Jan Kjærstad 1 29 Jon Michelet 1 30 Kari Sverdrup 1 31 Karin Sveen 1 32 Karsten Alnæs 1 33 Kjartan Fløgstad 1 34 Kjersti Scheen 1 35 Kjersti Wold 1 36 Klaus Hagerup 1 37 Levi Henriksen 1 38 Line Baugstø 1 39 Linn Ullmann 1 40 Marit Reiersgård 1 41 Mona Høvring 1 42 Rune Christiansen 1 43 Sidsel Mørck 1 44 Sigbjørn Mostue 1 45 Steinar Opstad 1 46 Thor Sørheim 1 47 Thorvald Steen 1 48 Tor Åge Bringsværd 1 49 Toril Brekke 1 50 Øystein Wingaard Wolf 1 Nr. Forfatter Dato 1 Triztan Vindtorn fredag 1. oktober 1999 2 Karin Sveen okt.99 3 Arild Nyquist fredag 10. desember 1999 4 Sidsel Mørck fredag 10. mars 2000 5 Gert Nygårdshaug tirsdag 18. april 2000 6 Tor Åge Bringsværd fredag 22. -
Norsk Kl Urråd
--- - - „ NORSK KL URRÅD .-\1 N1 , 2001 , , , , , , , • •• .1. • •• . • . ... •• • • 1. I•1 4•1 ID 49 lel .1. 1•1 • el åb 1. l• • el IM • •• • fil • • 1. • • • I• 1. • 401 . • ... 11. 1. ab 1•1 . •• . 1. :, . •• .• • da • • 0 0 INNLEIIN Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kultur- vernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogeleg. Kulturrådet for- valtar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet, dels på grunnlag av dei mange tusen søknadene som kjem inn kvart år, og dels på område der rådet sjølv fmn at det trengst ein særskilt innsats. Kulturrådet priori- terer større eingongstiltak og forsøksprosjekt som fell utanfor ordinære støtteordningar. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget for fire år om gongen. Rådet er i hovudsak sett saman av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. Det er oppnemnt nytt Kulturråd for perioden 2001-2004 med universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein som leiar. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, biletkunst og kunsthandverk, musikk, scenekunst, kulturvern, kulturbygg og barne- og ungdomskultur. Rådet opprettar i tillegg eigne tidsavgrensa satsingsområde. Noverande satsingar er Rom for kunst (2000-2002) og Mens vi venter på operaen (2001-2003). Mosaikk —programmet for kunst og det fleirkulturelle samfunnet —blei avslutta i 2001 og er no innarbeidd i fagområda til rådet. Kulturrådet har i tillegg delegert forvaltningsansvar for ein del faste kulturtiltak. -
Curriculum Vitae Jan Sjåvik
Curriculum vitae Jan Sjåvik Dept. of Scandinavian Studies University of Washington Box 353420 Seattle, WA 98195, U.S.A. Telephone: (206) 543-0645 Email: [email protected] EDUCATION 1974-79 Harvard University. A.M. 1976, Ph.D. 1979. Dissertation: “Arne Garborg’s Kristiania Novels: A Study in Narrative Technique.” 1973-74 Brigham Young University. B.A. 1974, magna cum laude. 1972 Univ. of Trondheim, Norway. Examen Philosophicum, 1972. EMPLOYMENT 2006- Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1984-2006 Associate Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1979-84 Assistant Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1978-79 Instructor in Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. RESEARCH AND TRAVEL GRANTS; HONORS 2011 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $2000. 2007 Nominated for the UW Distinguished Teaching Award 2007 Follow-up Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $500. 2006 Travel and Research Grant from the Department of Scandinavian Studies, University of Washington. $2000. 2006 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $1200. 2005 Nominated for the Marsha L. Landolt Distinguished Graduate Mentor Award. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $250. 2004 4x4 Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $1500. 2004 Course Development Grant, CWES, Univ. of Washington. 1 Salary for half a month. 2004 Travel Grant from the Norwegian Information Service, New York. $1500. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $500. 1996 Travel Grant from the Chicago Humanities Center, Chicago, Illinois.